VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE. Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN

Transkript

1 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agd REGIONALAVDELINGEN strategsk handlngsplan for bblotek vdegående skole Vest-Agd

2 D N N LA LA GA GA D N D RO RO N LA U A U ST G DE -A G DE R SIRDAL R RO DE GA G LA -A GA ST SIRDAL -A RO U R SIRDAL ÅSERAL R å Agd. tsprsen lng ge, vllghetsprsen re, og unge, sstpend tsprsen lng unstne, d, ge, vllghetsprsen ekslngsstpend øprsen re, og unge, sstpend, utformng. sstpend unstne, en, mljøprsen d, ekslngsstpend vsell øprsenutformng. sstpend, utformng. en, mljøprsen vsell utformng. A SIRDAL ST å Agd. A DE lt fyrmuseum U G useum A -A lt fyrmuseum ST useum D Vest-Agd fylke det sydlgste fylket Norge. Vest-Agd detlte, det fylke relatvt sydlgstedekk fylketfylke etnorge. areal sydlgste fylket Norge. Vest-Agd det fylke det Vest-Agd relatvt kvadratklomet. Kystlnjen relatvt lte,lte, detdet dekk et areal sydlgste fylket Norge. dekk et areal strekkkystlnjen seg fra Åna Sraseg fra Åna Sra kvadratklomet. strekk Vest-Agd fylke det relatvt lte, det tl kvadratklomet. Kystlnjen (grensen Rogaland), sydlgste fylket Norge. (grensen Rogaland), tl grensen Aust-Agd dekk et areal Vest-Agd det sydlgste fylket Norge. strekkgrensen seg frafylke Åna Sra Aust-Agd og relatvt lte, det Kystlnjen (grensen Rogaland), tl og hele 709 klomet. 15 kvadratklomet. relatvt lte, det dekk et areal hele 709 klomet. dekk areal strekk seg fra Åna grensenet Aust-Agd og Sra kommun. Bort prosent fylkets kvadratklomet. Kystlnjen strekk seg fra Åna Sra 15 kommun. kvadratklomet. Kystlnjen hele 709 klomet. (grensen Rogaland), tl Aust-Agd befolknng bor kyst-kommunene. Bor t 90 prosent (grensen Rogaland), tl grensen strekk seg Åna Sra t nasjonale 15fra kommun. grensen Aust-Agd og befolknng bor kyst , Innbyggtallet var , (grensen Rogaland), tl og t fylkets hele 709 klomet. 15 Bor 90 prosent hele 709 klomet. rgeland2008.no. nale kommunene. Innbygg grensen Aust-Agd og tallet 2029 en øknng Bort 2031 fra året før. fylkets befolknng bor prosent kystkommun. 90 fylkets 15 kommun no. varbor ved utgangen år 2007 hele 709 klomet. kommunene. Innbygg tallet befolknng kyst-kommunene. Bor t 90 prosent t nasjonale 15 kommun. om lag var ved utgangen år 2007 fylkets befolknng kystinnbyggtallet var bor , Bor t 90 om lag 168prosent 000. rgeland2008.no. nale kommunene. Innbygg tallet Vest-Agd ledes poltsk en øknng 2031 fra før. fylkets befolknng boråret kyst2008.no. var ved utgangen år fylkestngsvalget 2007 kommunene. Innbygg tallet fylkestnget, gjennom Vest-Agd ledeshvt poltsk om lag ungdom var ved utgangen år 2007 fjde år. Fylkesordføren, fylkestnget, Vest-Agd ledes poltsk fylkestnget, gjennom m om lag s. fylkestnget, gjennom øvste poltske led n. fylkestngsvalget hv t fjde Fylkesordføren, Vest-Agd ledes år. poltsk fylkestngsvalget hv år. Fylkesordføren, t fjde fylkestnget, øvste hvt poltske led fylkestnget, gjennom fylkestngsvalget Vest-Agd ledesled poltsk fylkestnget, øvste poltske ungdom Fylkesordføren, n. Vest-Agd en betydelg arbedsgv fjde år. fylkestnget, Vest-Agd ledes poltsk fylkestnget, gjennom n. m s med rundt 1470 ansatte. s fylkestnget, gjennom øvste poltske led n. fylkestngsvalget hv t fjdeår.hovedvest-agd enfylkesordføren, betydelg fylkestngsvalget hv tsamlet fjde år.enfylkesordføren, dleggelse fylkestnget, øvste poltske led admnstrasjon samlet Fylkeshuset lgg lgg hovedadmnstrasjon Fylkeshuset Vest-Agd betydelg e arbedsgv med rundt 1600poltske ansatte. fylkestnget, øvste led arbedsgv med rundt 1600 ansatte. n. nde skole. Krstansand. Admnstratv led fylkesrådmannen. Vest-Agd hovedadmnstrasjon en betydelg arbedsgv s ole. n. s hovedadmnstrasjon samlet samlet med rundt 1470 ansatte. s Fylkeshuset lgg Krstansand. Admnstratv Fylkeshuset lgg Krstansand. Admnstratv Vest-Agd en betydelg dleggelse sene forstket fylkesrådmannen. hovedadmnstrasjon samletår gtt Fylkeshuset lgg Vest-Agd enet1600 betydelg led led fylkesrådmannen. e arbedsgv med rundt ansatte. arbedsgv med utvklng. rundt led 1600 ansatte. ansvar for regonal nde skole. Krstansand. Admnstratv fylkesrådmannen. s hovedadmnstrasjon ole. s gtt samlet samlet sene et forstket hovedadmnstrasjon sene år gtt et år forstket ansvaret for de vdegående skolene, fylkesve, Fylkeshuset lgg Krstansand. Admnstratv Fylkeshuset lgg Krstansand. Admnstratv ansvar for regonal utvklng. ansvar for regonal kollektvtrafkk og tannhelsetjenesten tllegg tl betydelge utvklng. sene år gtt et forstket fylkesrådmannen. y led led fylkesrådmannen. ansvaret for de vdegående skolene, fylkesve, ansvaret for de vdegående skolene, fylkesve, oppg nnenfor kultur, samfdsel, ansvar for regonal utvklng. tl tllegg tl andal. kollektvtrafkk og tannhelsetjenesten kollektvtrafkk ognærngsutvklng, tannhelsetjenesten tllegg nnenfor sene gtt et forstket mv. nnenfor sene år gttfylkesve, et år forstket samfunnsplanleggng, ansvaret for oppg de vdegående skolene, betydelge nærngsutvklng, betydelge oppg nærngsutvklng, ansvar for regonal utvklng. ansvar for regonal utvklng. mv. For en m detaljt presentasjon mangfoldet kultur, samfdsel, samfunnsplanleggng, mv. kollektvtrafkk tannhelsetjenesten tllegg tl betydelge kultur,ogsamfdsel, samfunnsplanleggng, y ansvaret for de vdegående skolene, fylkesve, ansvaret for de vdegående skolene, fylkesve, For en en m m detalj tvår presentasjon mangfoldet For en m detalj t presentasjon mangfoldet For detaljt kultur, mangfoldet anbefales et besøk presentasjon hjemmesde: oppg nnenfor andal. kollektvtrafkk og hjemmesde: tannhelsetjenesten kollektvtrafkk ognærngsutvklng, tannhelsetjenesten samfdsel, tllegg tl tllegg tl anbefales etbesøk besøk vår anbefales et besøk vår hjemmesde: anbefales et vår hjemmesde: samfunnsplanleggng, mv. eksgruve betydelge oppgoppg nnenfor nnenfor nærngsutvklng, betydelge nærngsutvklng, en m detaljt presentasjon mangfoldet kultur, samfdsel, samfunnsplanleggng, mv. mmune. kultur, samfdsel, samfunnsplanleggng, mv. dal kommune. For For en m detalj presentasjon mangfoldet For en m detalj t presentasjon mangfoldet anbefales et besøk tvår hjemmesde: anbefales et besøketbesøk vår hjemmesde: anbefales vår hjemmesde: eksgruve mmune. dal kommune. ÅSERAL KVINESDAL ÅSERAL HÆGEBOSTAD KVINESDAL ÅSERAL HÆGEBOSTAD AUDNEDAL KVINESDAL FLEKKEFJORD VENNESLA AUDNEDAL HÆGEBOSTAD KVINESDAL FLEKKEFJORD SONGDALEN HÆGEBOSTAD AUDNEDAL FLEKKEFJORD FARSUND FARSUND VENNESLA MARNARDAL VENNESLASONGDALEN AUDNEDAL KRISTIANSAND LYNGDAL FLEKKEFJORD LINDESNES VENNESLA SØGNE MARNARDAL LYNGDAL SONGDALEN KRISTIANSAND FARSUND MANDALLINDESNES MARNARDAL SONGDALEN LYNGDAL KRISTIANSAND SØGNE LINDESNES FARSUND LYNGDAL MANDAL SØGNE MARNARDAL MANDALLINDESNES SØGNE MANDAL KRISTIANSAND VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agd REGIONALAVDELINGEN strategsk handlngsplan for bblotek vdegående skole Vest-Agd

3 Arkvsak-dok. 11/06620 Arkvkode Saksbehandl Solfrd G. Mjåland Behandlet Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for kultur og utdannng /12 2 Fylkesutvalget /12 3 Fylkestnget /12 SAKSPROTOKOLL Strategsk handlngsplan for bblotek vdegående skole Vest-Agd Fylkestnget behandlet saken møte sak 85/12 Votng Fylkesutvalgets nnstllng ble enstemmg vedtatt. Vedtak 1. Fylkestnget vedtar Strategsk handlngsplan for bblotek vdegående skole Vest-Agd Økonomske tltak behandles og prortes arbedet med ns årsbudsjett og økonomplan.

4 INNHOLD Tangen vgs Krstansand Katedralskole Gmle Vennesla vgs 1 Innlednng Grunnlags- og styrngsdokument Regonale førng Planprosess Gjennomførng planen Mål og satsngråd 9 Del 1 Skolebblotekets rammefaktor 10 2 Status Beskrvelse Utfordrng Strateg Tltak 13 3 Skolebblotekarens kompetanse Beskrvelse Utfordrng Strateg Tltak 15 Del 2 Skolebblotekets nnhold 16 4 Skolebbloteket lærngsarena Beskrvelse Utfordrng Strateg Tltak 18 6 Skolebblotekets rolle utvklng elevenes lesekompetanse Beskrvelse Utfordrng Strateg Tltak 22 7 Skolebblotekets rolle utvklng elevenes nformasjonskompetanse Beskrvelse Utfordrng Strateg Tltak 24 8 Ovskt ov tltak planen 25 Vedlegg 1 28 Opptrappngsplan for bemannng skolebblotekene Vest-Agd Vedlegg 2 29 Skolebblotekets tjenest funn fra kartleggngen høsten 2011 Refans 30 5 Skolebbloteket møteplass Beskrvelse Utfordrng Strateg Tltak 20 7

5 1 Innlednng Skolebbloteket formdl nformasjon og tank gjørende for å kunne funge dagens nformasjons- og kunnskapsbaste samfunn (UNESCO, 2002). Bblotekene kke autonome nsttusjon, men en del enten en nsttusjon ell en kommune, og befnn seg dmed også et spennngsfelt mellom bblotekpoltkk og bblotekfag den ene sden og det poltske og faglge vdgrunnlaget tl sne ee den andre. (Audunson, ref. Bblotekreform 2014 del 2, 2006, s. 35). Bblotekene vdegående skole (hett kalt skolebblotek) en ntegrt del utdannngssektoren, men skal drves profesjonelle bblotek. Bblotekenes samfunnsoppdrag å være tlgjengelg for alle, uhengg sosale, geografske og økonomske skllelnj. Samtdg skal skolebbloteket støtte og fremme de utdannngsmål nedfelt skolens målsettng og læreplan. Denne planen omfatt bblotek de offentlg ede vdegående skolene Vest-Agd. Planen pek skolebblotekenes vktge funksjon åra fram 2020, vs hvlke utfordrng de står ovfor, og fokus aktuelle strateg og tltak for å møte dsse. 1.1 Grunnlags- og styrngsdokument I Opplærngslova 9-2 (1998), slås det fast at elevene skal ha tlgang tl skolebblotek. I forskrft tl opplærngslova (2006), dette utdypet ved å s følgende om tlgangen: Skolen skal ha skolebblotek med mndre tlgangen tl skolebblotek skra gjennom samarbed med andre bblotek. Bblotek kkje lgg skolen sne lokale, skal ve tlgjengeleg for elevane skoletda, slk at bbloteket kan brukast aktvt opplærnga skolen. Bbloteket skal ve særsklt tlrettelagt for skolen. Det stlles ngen lovmessge kr tl kvaltet, kompetanse ell nnhold bblotektlbudet vdegående skole, slk det gjøres for høye utdannng. Skolebbloteket den enkelte skoles ansvar. Skolens nnhold styres gjeldende læreplan, dmed også styrende for skolebbloteket. I 2006 kom Kunnskapsløftet (Utdannngsdrektoratet, 2006), en læreplan krev at lesekompetanse og dgtal kompetanse skal være en del alle fag, hund evnen tl å tenke frtt, kreatvt og krtsk. Det legges stor vekt undsøkende arbedsmåt d elevene egenhånd og samarbed med medelev, skal arbede selvstendg med lærestoffet. Skolebbloteket kun nevnt spesfkt norskfaget, noe kan gjøre det m krevende å synlggjøre funksjonen bbloteket lærngsarena alle fag. UNESCOs skolebblotekmanfest (UNESCO, 2002) defn skolebblotekets oppg og mål og press at det må være en ntegrt del skolens vrkhet. Skolebbloteket skal g hjelp tl å søke nformasjon ulke med, noe gjør det mulg for skolesamfunnet å utvkle en krtsk tenkemåte. Skolebblotekene skal også organse aktvtet fremm lesekompetanse, samt kulturell og sosal bevssthet. Stortngsmeldng nr. 23. (Kultur- og kyrkjedepartementet, 2009), hett kalt Bblotekmeldnga, og Bblotekreform 2014 (ABM-utvklng, 2006) nasjonale dokument gr førng for skolebblotekets nnhold, både grunnskole og vdegående skole. Slk oppsummes skolebblotekene og dets funksjon Bblotekmeldnga: Skulebbloteka står e særstllng bblotek grunn s nære tlknytng tl skulen egarnsttusjon, og ford læreplanane styrngsdokumentet. Skulebbloteket en del den pedagogske vksemda og skal medvke tl å realse vdar, lærngsmål og nnsatråde skulen. Samstundes skulebblotek et bblotek med kr tl profesjonell behandlng matale, formdlng og samarbed med andre offentlege bblotek. Slk for unvstets- og høgskulebbloteka krev dette et aktvt og systematsk samarbed mellom bblotekar, admnstrasjon og undvsnngspsonale. (Kultur- og kyrkjedepartementet, 2009, s. 48) I 2003 kom tltaksplanen G rom for lesng! Strateg for stmulng leselyst og lesefdghet (Utdannngs- og forsknngsdepartementet, 2003). Den pekte at skolebbloteket både en vktg kunnskaps- og kulturarena, d leseog nformasjonskompetanse, samt leseglede og opplevelse står sentralt Regonale førng I Regonplan Agd 2020 (Aust-Agd og Vest- Agd, 2010) hovedmålet å utvkle en stk og samlet landsdel attraktv for bosettng og nærngsutvklng. I kapttelet for utdannng fokuses det å bygge en lærngskultur skal g økt lærelyst, trvsel og sosal trygghet skal forebygge frafall og bedre skolesultatene. Regonplanen undstrek også vktgheten et rkt kulturlv med et mangfold ulke arrangement blant annet nnenfor lttatur. På dsse områdene vl skolebbloteket kunne splle en vktg rolle. Forslag tl Strategsk plan for vdegående opplærng Vest-Agd (Vest-Agd 2012) (hett kalt Opplærngsplanen) vært ute hørng og forventes å være fdg løpet V pekt strateg hørngsutkastet hvor v men at skolebbloteket kan bdra tl økt måloppnåelse. I jun 2011 ble Strategsk handlngsplan for folkebblotek Vest-Agd (Vest-Agd, 2011) behandlet fylkestnget. Denne planen gjeld lten grad skolebblotekene, men den defn lkevel mål omfatt en samlet bblotektjeneste. Et tltakene at det skal utarbedes en plan for bblotek vdegående skol. I fylkestngets vedtak folkebblotekplanen står det blant annet at det skal utvkles en egen bblotekplan for de vdegående skolene Vest-Agd, slk det framgår planen. Kompetanse nformasjonssøk, kldebruk og kldekrtkk et vktg punkt en slk plan. 1.3 Planprosess Arbedet med den forelggende planen startet med en kartleggng alle skolebblotekene høsten Planarbedet vært organst en ntn arbedsgruppe, og en styrngsgruppe bestående led kommunalseksjonen og fylkesbbloteksjefen. En refansegruppe bestående representant for rektor, lære, elev, skolebblotekar, fylkesbbloteket, utdannngsdelngen, Aust-Agd bblotek og kulturformdlng, Unvstetsbbloteket Agd og skolebblotekutdannnga ved Unvstetet Agd, bstått. Det ble gjennomført to møt, henholdsvs aprl og ma I tllegg v hatt en arbedsgruppe bestående fem skolebblotekar fått planen tdlge fas og gtt sne nnspll. 1.4 Gjennomførng planen Strategsk handlngsplan for bblotek vdegående skole Vest-Agd nngår ns styrngsdokument for arbed utdannngssektoren og fylkesbbloteket. Tltak prortes nnenfor det ordnære arbedet med årsbudsjett og økonomplan. 1.5 Mål og satsngråd Hovedmål: Skolebblotekene skal g lkevdge tjenest høy kvaltet tl alle elev og ansatte ved de vdegående skolene Vest-Agd. Delmål: Skolebblotekene skal: være et pedagogsk vktøy styrk lærngsarbedet. bdra tl å g elevene lese- og nformasjonskompetanse sett dem stand tl å funge best mulg dagens samfunn. være en faglg, sosal og kulturell møteplass skolen. 8 9

6 Del 1 Skolebblotekets rammefaktor 2 Status We hope that lbrares wll always exst as places for learns to fnd nformaton, resources, svces, and nstructon. But formats, technologes, learnng needs, and our schools are evolvng. And so are students themselves. Our entre nformaton and communcaton landscapes he shfted - and ths shft wll only contnue (Valenza & Johnston, 2009). Nøkkeltall for skolebblotekene Vest-Agd pr Skolebblotek 10 skol med 14 delng. Et skolebblotekene samlokalst med folkebbloteket Farsund. Elev 6500 elev Psonalressurs bblotekene 12,9 årsvk 21 ansatte Av dsse : 8 ansatte bblotekfaglg utdannng 4 ansatte lærutdannng og tlleggsutdannng nnen skolebblotek 4 ansatte lærutdannng 5 ansatte mkantl ell annen utdannng Åpnngstd Alle skolebblotekene åpne elevens skoletd. 9 delng betjent hele åpnngstden. 5 delng 15 ell færre tm betjent åpnngstd p uke. Regnskap 2011 (2009 parentes) 190 kr (155 kr) sntt p elev Vest- Agd* 165 kr (163 kr) sntt p elev Norge. Utlån vgs-bblotek Vest- Agd 2011 (2009 parentes): (45 893) nkludt grats læremdl 7,04 (6,75) p elev 15,44 p elev nkludt grats læremdl Utlån vgs- bblotek Norge 2011 (2009 parentes): 5,6 (6,17) p elev Norge 2.1 Beskrvelse Dette kapttelet tar utgangspunkt en kartleggng skolebblotekene Vest-Agd, foretatt fylkesbbloteket høsten 2011, samt bblotekstatstkk leves tl Nasjonalbbloteket hvt år. Skolene ansvar for skolebblotekvrkheten, samt å legge tl rette for at alle ansatte skal få nødvendg kompetanseutvklng. Fylkesbbloteket ansvar for bblotekfaglg rådgvnng, oppdatng og oppfølgng de ansatte skolebblotekene, eventuelt samråd med utdannngsdelngen. I vår kartleggng spurte v konkret om hvlke tjenest skolebbloteket tlbød utov ordnært utlån. Fjnlån, lttaturformdlng, brukopplærng og utlån lærebøk var de tjenestene var mest utbredt, men også nettpublsng, opplærng nformasjonskompetanse og vktgheten å være en omsorgspson kom høyt opp lsta. Ut fra kartleggngens spørsmål om hvlke oppg lgg tl skolebblotekarstllngen fremkom det at hovedoppgene består admnstrasjon og organsng skolebbloteket, bok- og medevalg, lttaturformdlng og stmulng leselyst. De fleste også ansvar for utlån lærebøk. Det få gr uttrykk for at skolebbloteket blr benyttet undvsnngen, og få bblotekansatte deltar pedagogske team ell samarbed med lærne om å bruke bbloteket en lærngsarena. De oppgr dette jobb alle både lær og bblotekar. Velfungende skolebblotek hengg at rammebetngelsene gode nok tl at de ansatte et handlngsrom. De vktgste rammebetngelsene psonalressurs, kompetanse, økonom, lokal og nfrastruktur. D skolebblotekene skal kunne utvkles tl å oppfylle stt potensal og funge en vktg støttespll lærngsarbedet, det behov for økt bemannng. Psonalressurs skolebblotekene ujevnt fordelt. De største skolene m enn et årsvk, mens den mnste bblotekressursen 0,2 årsvk. Fra 2009 det vært en øknng psonalressurs undkant 10 % de største skolene. Det kke vært noen øknng de mnste skolene d utfordrngene størst. Anbefalt grunnbemannng for skolebblotekene Skol med: nntl 150 elev Bblotekar 50 % stllng mellom elev Bblotekar 100 % stllng fle enn 500 elev Bblotekar 200 % stllng De bblotekansatte ulk utdannngsbakgrunn, og den grunn noe forskjellg behov for ett- og vdeutdannng. De ansattes kompetanse omtales speselt kapttel 3 planen. Et modne skolebblotek bør kunne tlby en vart medesamlng tlpasset skolens fagkrets. Ulke med m kostnadskrevende enn rene boksamlng, noe budsjettene må ta høyde for. Regnskapstall fra skolebblotekene vs at budsjettene gjennomsntt økt fra 2009 tl Det mdltd store varasjon mellom de enkelte skolene, både når det gjeld hvor mye ressurs brukes tl skolebblotekformål og hva budsjettene skal dekke. Ordnært utlån (ekskl. grats læremdl) skolebblotekene Vest-Agd økte svakt fra 2009 tl Fra og med statstkken for 2011 rapportes utlån knyttet tl ordnngen med grats læremdl tllegg tl ordnært utlån. For mange skolebblotek står dette for halvparten alt utlån og krev mye ressurs. *Tall for 2009 omfatt kke Flekkefjord og tall for 2011 omfatt kke Søgne For å nå planens målsettng må grunnbemannngen økes

7 Samlet utlån for skolebblotekene fordelt medetype (2011-tall) Bøk (fag og skjønn) AV-med (DVD, lydbøk m.m) Annet (PC, medeutstyr m.m) Læremddelordnngen Fra 2008 alle folkebblotekene og Unvstetsbbloteket Agd hatt en felles transportordnng for matale sendes mellom bblotek. Målet at de totale medessursene regonens bblotek skal utnyttes optmalt. Sett et utvklngspspektv god nfrastruktur stor betydnng, noe bakgrunnen for at skolebblotekene vdegående skole ble omfattet ordnngen fra Kartleggngen vs at de ansatte fornøyd med skolebblotekenes plassng skolen, men at størrelsen lokalene kke alltd tlfredsstll behovet. I tllegg nnrednngen mange sted lte funksjonell og fleksbel. Kr tl gode skolebbloteklokal at de lgg sentralt skolen og tlgjengelg for alle. Det må være plass nok tl en relevant samlng med, arbedsplass, frtd og koblng, samt kommunkasjon og møt. I følge kartleggngen skolebblotekene åpne hele undvsnngstden, tl tross for at de ubetjent store del tden. Det behov for større stllngsressurs for å øke bemannet åpnngstd. For å kunne jobbe effektvt og funge velede det gjørende at skolebblotekarene dgtalt kompetente og tlgang tl oppdatt utstyr og programvare. I Opplærngsplanen slås det fast at skolee samarbed med skoleledelsen legg tl rette for og stll kr tl de ansattes arbed med dgtale vktøy (Vest-Agd, 2012, s. 9). I Vest-Agd benyttes bbloteksystemet Mkromarc. Dette skolebblotekarenes vktgste arbedsvktøy. Kartleggngen vs at mange bblotekene bruk eldre vsjon bbloteksystemet, og at kke all relevant funksjonaltet tatt bruk. 2.2 Utfordrng Bldet tegnes skolebblotekarene selv ganske varende, både når det gjeld oppg lgg tl skolebbloteket og hvlke tjenest tlbys. Dette vl selvsagt vare ut fra stllng, elevmasse og skolens egenart. Det bør lkevel fnnes fellesnevne. Elevene lovfestet rett tl et bblotek egnet for bruk undvsnngen og bør ha de samme tlbudene uansett hvlken skole de velg å gå. En de vktgste faktorene for tjenestetlbudet synes å være stllngsstørrelse. Skolebblotekarene uttrykk frustrasjon ov å stå mellom kret om å rekke det nødvendge, og samtdg kunne tlby nye bblotektjenest tlpasset læreplanen og en modne skole. I Møreforskngs rapport om skolebblotek Norge fremkomm det at bemannng og åpnngstd de vktgste årsakene tl at lærne sjelden benytt skolebbloteket undvsnngen. I Vest-Agd det kun skolebblotek ved skol med m enn 250 elev bemannet hele skoledagen. De bblotekteknske oppgene de samme, uhengg skolens størrelse. Ansatte små stllng må bruke uforholdsmessg mye tden sn tl drftsoppg, og kan dmed kke ta en aktv rolle støttespll lærngsarbedet. Bbloteket ved Tangen vgs. Skolebblotekene hold åpent hele skoledagen. Ved fle skolene det mdltd kke anlednng tl å låne med seg matale når skolebbloteket ubemannet. Kartleggngen vs at kke alle skolebblotekene lokal tlrettelagt for lærngsarbed. For å skre at bbloteket får tlstrekkelg areal og blr nnredet en fleksbel og formålstjenlg måte, det behov for at skolebblotekansatte nvolves forbndelse med planleggng nye skolebygg og ombyggng eksstende. Tlgjengelghet krev vurdng om skolebblotekene tlfredsstll krene tl unvsell utformng. I den grad de kke gjør det, bør det vurdes om det fnnes altnatve måt å nnrede og/ell utvde lokalene. 2.3 Strateg Skolebblotekene Vest-Agd skal tlby de samme basstjenestene. Rammebetngelsene for skolebblotekene skal bedres slk at de kan funge pedagogske vktøy lærngsarbedet. Skolebblotekarene skal ha tlgang tl hensktsmessge og oppdatte arbedsvktøy. Bbloteklokalene skal tlrettelegges for fremtdsrettet bruk. 2.4 Tltak Utarbede en felles, veledende stllngsbeskrvelse defn skolebblotekarenes oppg. Dette må sees sammenheng med kompetansekr ved nye ansettels. Øke bemannngen tråd med opptrappngsplanen (se vedlegg 1) Etable selvbetjent utlån skol med ubemannet åpnngstd. Skre skolebblotekarene oppdatte og relevante dgtale vktøy. Kartlegge behov for tltak knyttet tl unvsell utformng og funksjonell nnrednng de ulke bblotekenes lokal. Foto: Tna Øyna 12 13

8 3 Skolebblotekarens kompetanse Beng a lbraran today means beng more than an archvst, more than a research, more than an educator t means beng a guardan of the embattled values of knowledge, publc space and sng that anmate your professon (Klen, 2003). 3.1 Beskrvelse Skolebblotekarene utgjør en vktg faglg ressurs for den pedagogske vrkheten skolen. Gjennom Kunnskapsløftets forventnng tl skolene kompetansebehovet skolebblotekene økt. Det fnnes ngen formelle kr knyttet tl skolebblotekfunksjonen. Ansvaret for å fornye og utvde de ansattes faglge og pedagogske kompetanse lgg hos den enkelte skoleled, henhold tl opplærngslovens Fylkesbbloteket ansvar for å stlle sn faglge kompetanse tl dspossjon, nte prosjekt og samarbed, samt legge forholdende tl rette for kompetansehevng. Fra ma 2011 fylkesbbloteket hatt en rådgv 50 % stllng med ansvar for bblotekfaglg oppfølgng vdegående skole. Fylkesbblotekene Agd de sste årene gjennomført fle prosjekt hvor skolebblotek vdegående skole deltatt. Prosjekt e-bbagd og Bbloskopet hatt ovordnet mål å styrke kvalteten bblotekenes tjenest tl publkum, og g de ansatte en trygg plattform for aktv markedsførng bblotekenes tlbud. Skolebblotekarene et fagforum med fokus nettvksbyggng og delng kunnskap og kompetanse. Selv om ntegrng den enkelte arbedsplass gjørende for både trvsel og samarbed, kontakt med eget fagmljø også stor betydnng. Et stkt og velfungende fagforum bdrar tl dette og skolene må legge tl rette for at bblotekaren kan delta. Tl tross for at skolebblotekene ofte små, bblotekarene stort ansvar. Admnstrasjon og drft bbloteket omfatt en rekke bblotekfaglge oppg budsjettng, samlngsutvklng, brukvelednng og lttaturformdlng. Bblotekaren må ha god dgtal kompetanse for å bdra tl at elevene når målene Kunnskapsløftet. Baadshaug (2002) hevd at både lærnes og skolebblotekarenes roll forandr seg grunn en massv øknng tlgang tl nformasjon. For enkle å samarbede med lærne om undvsnng, og for å lære elev og lære å orente seg nformasjonsmengden, det nødvendg med noe pedagogsk kompetanse. På samme måte vl en velednng bruk skolebblotek rettet lære g dem en forståelse for skolebblotekets betydnng og kompetanse. Slk kan vden samarbed bedre synlggjøres. Skolebblotekene skal være arena for kunnskap og opplevelse, noe fordr at skolebblotekaren evne tl å formdle. Dette forutsett kompetanse de fagområd man skal formdle nnenfor, men også kompetanse formdlng. 3.2 Utfordrng Kartleggngen vs at få får tlbud om kompetansehevng fra skolens sde. Samtdg ble det gtt uttrykk for at de stort sett møt velvlje når de spør om å få delta aktuelle kurs. Mange opplev manglende ntesse fra skoleledelsen og uttrykk et ønske om å bl stlt kr tl, lk lnje med de andre pedagogsk ansatte. Fylkesbbloteket stadg m fokus kompetansehevng tlpasset skolebblotekarene vdegående skole. Små stllngsbrøk og lte bruk vkar blr oppgtt de vktgste årsakene tl at skolebblotekarene kke prort å delta. 3.3 Strateg Skolebblotekarens kompetanse skal samsvare med gjeldende læreplanvk. Vektlegge delngskultur og benytte egnede arena for dette. Fagforumet skal styrkes. 3.4 Tltak Gjennomføre kartleggng skolebblotekarenes kompetansebehov og tlby relevant kompetanseutvklng med speselt fokus skolebblotek. Utarbede en kompetanseplan for skolebblotekene vdegående skole. Utrede mulgheten for å etable et hosptngsprogram for skolebblotekarene. Utforme kr tl kompetanse ved ansettelse nye skolebblotekar. Dette må sees sammenheng med utarbedng en felles, veledende stllngsbeskrvelse. Tre blde bblotekar sørlandske lærstevne Foto: Glenn Ivar Tønnessen, Søgne fotosvce I kartleggngen komm det frem at fle bblotekar ønsk å hospte for å kunne trekke veksl hvandres kompetanse og prakss. En kartleggng kompetansen hos folkebblotekene den henskt å sette gang en hosptngsordnng gangsatt. I den grad det relevant kan skolebblotekene delta. M hensktsmessg vl det være å starte en lgnende prosess skolebblotekene, gjne samarbed med andre fylk

9 Del 2 Skolebblotekets nnhold 4 Skolebbloteket lærngsarena Vdegående opplærng et mangfold opplærngsarena å splle (Vest-Agd, 2012, s. 8). 4.1 Beskrvelse Skolebbloteket en fle lærngsarena skolen. De vdegående skolene Vest-Agd utnytt kke denne lærngsarenaen optmalt, og med bedre tlretteleggng kan skolebbloteket større grad bdra tl at elevene når sne lærngsmål. I dette kapttelet vs v tl styrngsdokument og lærngsteoretke belys betydnngen skolebbloteket lærngsarena. Kunnskapsløftet legg opp tl en bred forståelse lærng hvor det Å lære å være en kontnulg prosess hvor v stadg får økt nnskt om oss selv og den vrkelgheten v lev (Halvorsen, 1993, s.115). De grunnleggende fdghetene kke et mål seg selv, men redskap for lærng alle fag, arbedslvet og samfunnslvet. Synet hvordan lærng oppstår de sste tårene gått en sosokulturell forståelse, og hvordan man tlegn seg kunnskap blr stadg vktge. Lærng skj først og fremst gjennom samhandlng med andre, og Kunnskapsløftet legg dfor vekt undsøkende arbedsmetod. I tråd med regjngens satsng NY GIV, fokuses det Opplærngsplanen strateg for bedre gjennomførng vdegående opplærng. Et Grunnleggende fdghet Kunnskapsløftet 1. Muntlge fdghet 2. Å kunne utrykke seg skrftlg. 3. Å kunne lese 4. Å kunne regne 5. Dgtale fdghet tltakene å styrke elevenes grunnleggende fdghet ved å tlpasse fellesfagene tl yrkesretnngene slk at elevene opplev fagene relevante. Skolebblotekaren fokus å møte hv enkelt elev dennes premss. Tlpasset opplærng gjennomgående læreplanen og kjennetegnes ved varasjon bruk lesestoff, arbedsmåt og læremdl, samt varasjon organsng og ntenstet opplærngen. Et skolebblotek med vart samlng kan gjøre det enkle å drve tlpasset og tvrfaglg opplærng. Elevene s skolebbloteket et annledes rom, en gråsone mellom klas og utom. Bblotekrommet forandres kontnulg ved at det foregår ulke aktvtet og at ulke mennesk tlbrng td d. De ulke strukturene klas og skolebblotek skap dynamske mulghet for både undvsnngsrelatte og frtdsrelatte handlng (Rafste, 2001). Lmbg (ref. Hoel, Rafste & Sætre, 2008) utvklet en taksonom s noe om hvlke ulke nvå et skolebblotek kan funge, d skolebblotek leste nvå kun et laglokale. På høyeste nvå Bbloteket lærngsarena (fra Krstansand Katedralskole Gmle). skolebblotekaren fullt ntegrt det pedagogske psonalet og deltar utvklngsarbed. For å kunne nå høyeste nvå planarbed gjørende. Skolebbloteket må være en del lokale plan systemnvå og skoleledelsen må ha en klar vsjon om å ntegre skolebbloteket undvsnngen. En strateg Opplærngsplanen at Det tlrettelegges kollektve arena alle skol for utvklng og delng pedagogsk prakss styrk lærngsmljøet og lærngsutbyttet for elevene (Vest-Agd, 2012, s. 22). Skolebblotekarene med sn spesfkke kompetanse, hør hjemme slke arena, og bør være en del pedagogske team. Samarbed mellom skolens ansatte en nøkkel tl utvklng skolebbloteket en god lærngsarena for elevene. V valgt å fokuse tre områd hvor skolebbloteket kan splle en vktg rolle lærngsarena: Skolebbloteket møteplass Skolebblotekets rolle utvklng elevenes lesekompetanse Skolebblotekets rolle utvklng elevenes nformasjonskompetanse 4.2 Utfordrng En strategene Opplærngsplanen (Vest-Agd, 2012, s. 8) Kunnskap om og praktsk bruk alle skolens opplærngsarena. Kartleggngen vs at det kun ett skolebblotek stor grad samarbed med lære om å bruke skolebbloteket lærngsarena. Fle uttrykk frustrasjon ov å være lte synlge skolelandskapet, og støtt opp und Rafstes (2001) funn vs at lærne kke oppfatt skolebblotek en undvsnngsarena, men m en parallell sosal nsttusjon. Dgtale lærngsplattform dag en ntegrt del undvsnngen. I de vdegående skolene Vest-Agd It s learnng bltt brukt lærngsplattform ov td og mye nformasjonsflyten og samhandlngen mellom elev og lære foregår h. Utfordrngen at skolebblotekene svært varende grad tl stede denne arenaen og at det lte systematkk dette arbedet. Mange bblotekarene stor grad ansvar for å forme skolebbloteket alene. Å utvkle tjenest Foto: Ingeborg Smseth, Gevr Kommunkasjon 16 17

10 solasjon fra resten skolesamfunnet lte fruktbart og gjør det vanskelg å synlggjøre hva skolebbloteket kan bdra med skolens lærngsarbed. Det få skolebblotek Vest-Agd en plan for sn vrkhet, og enda færre nkludt skolens plan og/ell planarbed. Små stllngsressurs før ofte tl en nedprortng planarbed, men slkt arbed vktg for å synlggjøre et felt, selv om planene kke alltd blr realst fullt ut. Plan også et vktg redskap for refleksjon rundt prakss og utvklng. Å drve utvklngsarbed skolebblotekene krevende fle årsak. At budsjettene kke tar høyde for prosjektarbed en årsakene. Hvt år lyses det ut nasjonale mdl tl større, nyskapende utvklngsprosjekt bbloteksektoren. Skolebblotekene kan mdltd bare søke om slke mdl d de nngår et samarbed med fylkesell folkebblotek. I tllegg det vanskelg for mndre prosjekt å nå helt opp konkurransen om nasjonale utvklngsmdl. 4.3 Strateg Øke kompetansen hos lede og lære om hvordan skolebbloteket kan bdra lærngsarbedet for å nå målene Kunnskapsløftet. Bedre samarbedet mellom skoleledelse, lære og bblotekar om å bruke skolebbloteket lærngsarena. Bedre tlretteleggngen for lærngsarbed skolebblotekene. Aktv bruk planarbed vktøy for utvklng skolebblotek. Stmule tl utvklngsprosjekt skolebblotekene. 4.4 Tltak Utarbede en veled for bruk skolebblotek rettet skoleledelse og lære. Inklude skolebblotekarene fora d skolens pedagogske vrkhet dskutes. Øke aktvteten dgtale lærngsplattform. Utarbede plan bygg skolenes og ns satsngråd, samt gjeldende læreplan. Planene skal ntegres skolens øvrge planvk. Vdeføre prosjektstøtteordnngen for bblotekutvklng Vest-Agd. Bdra med velednng forbndelse med prosjektutvklng. 5 Skolebbloteket møteplass An mportant qualty of the school lbrary s ts potental for nclusveness (Mnstry of Educaton & Natonal Lbrary of New Zealand, 2002, s. 12). 5.1 Beskrvelse Et målene Opplærngsplanen at mangfold skal brukes en postv ressurs. Kunnskapsløftet fokus å stmule elevene des psonlge utvklng og denttet, samt øke des sosale kompetanse. Lærngsmljøet skal være nkludende med sosale fellesskap gr rom for samarbed, dalog og menngsbrytnng. Mye denne aktvteten foregår klas ell andre arena styrt læren, men skolebbloteket mulgheten tl å splle en vktg rolle. I vår kartleggng svar mange at skolebbloteket fung en vktg sosal arena. Å være en tydelg voksenpson elevene kan snakke med blr ansett en vktg del arbedet. Bblotekrommet anses for å være et offentlg, porøst rom d alle tlgang og kan omgås tvs tlhørghet. Skolebbloteket blr brukt tl varte aktvtet å gjøre leks og skolearbed, møte venn, surfe nett, fnne lesestoff og lese (Rafste, 2001). De fleste dsse aktvtetene kke organste, og oppstår spontant, noe kjennetegn for lntensve møteplass (Audunson, 2007). Multtaskng møteplassen (fra skolebbloteket ved Vennesla vgs). Foto: Anne Erfjord 18 19

11 Lntensve møteplass utsett oss for andre nntrykk enn v vanlgvs oppsøk, setnng tl høyntensve ut fra prmære ntess og vd. Skolebbloteket kan tlby begge del. Det mdltd de lntensve møteplassene mest utfordrende å skape dagens samfunn, og slke vktge for å bygge sosal kaptal. Skolebblotekene bør tlby tjenest og kulturelle arrangement går tvs fag, klass og faglge forutsetnng, samt kulturelle og sosale skll. Dette vl styrke møteplassfunksjonen og gjøre elev, ledelse og lære m fortrolg med bbloteket opplevelsesrom. Utstllng, forfattbesøk, muskkarrangement, debatt og bokprat kan være aktuelle aktvtet. Alle skol en kontaktpson for den statlge satsngen Den kulturelle skolesekken (Kultur- og kyrkjedepartementet, 2003) og det kan være hensktsmessg med et samarbed om arrangement. I Bblotekmeldnga oppfordres det tl å prøve ut dataspll bblotekene. Dataspll en medeform og et kulturuttrykk, og sn naturlge plass bbloteket. Tlbud om dataspll kan være med å gjøre bbloteket attraktvt for nye grupp og kan funge en supplende opplærngsmetode. Spll et sosalt medum kan g gode felles kulturopplevels tvs skolens naturlge skllelnj. 5.3 Strateg Skolebblotekaren skal nkludes bedre skolens arbed med det psykososale mljøet. Skolebbloteket skal bdra tl skolens psykososale arbed ved å tlby en lntensv møteplass. Skolebbloteket skal større grad brukes arena for kulturformdlng, gjne samarbed med Den kulturelle skolesekken. 5.4 Tltak Arbede aktvt ovfor skolene for å få skolebblotekarene m nkludt arbedet med det psykososale mljøet. Øke mengden kulturelle aktvtet og arrangement reg skolebbloteket. Utvkle tette samarbed med skolens kontaktpson for Den kulturelle skolesekken. Utprøvng dataspll skolebbloteket. 6 Skolebblotekets rolle utvklng elevenes lesekompetanse Skolebbloteket både en kunnskapsarena d ulke typ nformasjon tlgjengelg og en kulturarena d leseglede og opplevelse står sentralt (Utdannngs- og forsknngsdepartementet, 2003). 6.1 Beskrvelse Bblotekmeldnga defn det en bassoppge at skolebblotekene skal tlby utlån lttatur, stmule tl leselyst og formdle lttatur. Lesekompetanse en grunnleggende fdghet Kunnskapsløftet og nnebær at elevene kan forstå, bruke, reflekte ov og engasje seg skrevne tekst for å kunne nå sne mål, for å utvkle sne kunnskap og evn, og for å delta samfunnet (PISA, 2009). Dgtal teknolog gjort lesng tl en dynamsk, mobl og ntaktv prosess tllegg tl tekst også består bld, lyd, flm, grafkk og anmasjon. Lesng bltt en mangfoldg og sammensatt prosess, sett store kr tl kombnatorsk kompetanse. Lesefdghet kke noe utvkles en gang for alle, men en kontnulg prosess må vdeutvkles for å møte stadg nye utfordrng. I en analyse sst utførte Psa-test (Kjærnsle & Roe, 2009) kom det frem at frtdslesng, defnt lesng for fornøyelsens skyld, kan ha stor betydnng for lesekompetansen. At skolebbloteket en trygg møteplass kan ha betydnng for elevens leseutvklng. Elevene behov for en plass frhet fra andres styrng og tolknng når de skal utvkle leseevne og leselyst, et sted hvor de kan være m anonyme og bakgrunnen enn klasmet. 5.2 Utfordrng I vår kartleggng uttrykkes det at skolebblotekets bdrag tl lærngsmljøet lte ankjent og at det behov for at skolebblotekarene blr nkludt skolens mljøskapende arbed. For de elevene fall utenfor sosale nettvk kan bbloteket funge en trygg hn varetar sd ved trvsel og samvær skolen ells lett ovs. Skolebblotekaren må mdltd være sn rolle bevsst for skape et nkludende bblotekrom og unngå at noen elevgrupp sett normen for hva skolebbloteket brukes tl. Kartleggngen vs at det få bblotekar prort å lage arrangement, tl tross for at de men det vktg. Hvs skolebbloteket skal funge en arrangementsarena skolen må det være bred enghet skolen om at dette skal være et satsngråde, og settes ressurs og td tl samarbed. Leselyst gr lesekompetanse (fra skolebbloteket ved Vennesla vgs) Foto: Anne Erfjord

12 Et tltakene Opplærngsplanen at norskundvsnngen for mnortetsspråklge styrkes. Skolebblotekets rolle består blant annet å g tlgang tl et lkevdg tlbud tl alle bruke. Det at man kan låne alt man ønsk å lese et vktg bdrag tl utvklng lesentesse og leseopplevelse hos bruke begrenset tlgang. For å tlfredsstlle ulke lesbehov må både fag- og skjønnlttære samlng være dffenst med hensyn tl faglg nvå, nnhold, språk, medeform og lesbarhet. 7 Skolebblotekets rolle utvklng elevenes nformasjonskompetanse Eleven og lærlngens dgtale kompetanse fremm lærng og deltakelse samfunnslvet (Vest-Agd, 2012, s. 9). Lke vktg en bred samlng formdlngen den, og det å skape rom for samtale med elev og mellom elev om menng og nnhold tekst de les. Formdlng omfatt både faglg kunnskap, og evne tl å framføre den en slk måte at tlhøren fatt ntesse ell får leselyst. 6.2 Utfordrng Elev vdegående skole ofte kommet langt utvklng lesekompetanse, men test vs at mange lgg langt bak det forventet for å klare seg dagens samfunn. For å møte ulke behov det stor betydnng at skolebbloteket en oppdatt samlng med varasjon og bredde, både nnhold og medetyp. Skolebbloteket bør ha et særsklt fokus å tlby tlpassede tekst tl lesesvake elev og elev med mnortetsspråklg bakgrunn. Kassng og fjnlån sentrale vrkemdl for å kunne tlby oppdatte samlng. På grunn små psonalressurs mange bblotek kke prortt kassngsarbed. Dårlg økonom vært medvrkende tl at skolebblotekene lten grad benyttet fjnlån. Nå det etablt en nfrastruktur gjør at nesten alt matale norske bblotek kan lånes nn skolebblotek, elev og lære uten kostnad for skolene. Utfordrngen å mplemente nye rutn og lære opp brukne tl å utnytte mulghetene. Lære større grad styrt mål arbedsstuasjonen enn skolebblotekar. Dette kan bremse leselyst da vasjon heng sammen med at elevene selv får velge hva de skal lese. Skolebbloteket kan stlle sn lttaturkunnskap tl rådghet for lære ønsk å undbygge mål læreplanen, men dette forutsett bedre samarbed og kunnskap om hva skolebbloteket kan tlby. God formdlng krev kunnskap om lttatur og lesestrateg, samt evne tl å formdle. I tllegg bør Bbloteketar Lne Bg ved Krstansand Katedralskole Gmle. man kjenne tl elevenes nvå, ntesse, vasjon og engasjement, noe krev dalog med lærne forkant. Formdlng et felt stadg utvklng, og det vl være behov for jevnlg kompetanseutvklng. 6.3 Strateg Skolebblotekenes samlng skal være aktuelle og omfatte alle relevante medeform. Fjnlån skal tlbys et supplement tl egen samlng. Formdlng og lesestmulng skal nngå skolebblotekenes basstjenest. 6.4 Tltak Bstå med kassng ledd en aktv samlngsutvklng. Grupp ell enkeltpson behov for det, skal tlbys tlpasset lttatur. Tlrettelegge for at skolebblotekene skal tlby nasjonale lånekort. Gjennomføre formdlngsaktvtet, alene ell samarbed med andre bblotek. Foto: Ingeborg Smseth, Gevr Kommunkasjon 7.1 Beskrvelse Dagens nformasjonssamfunn forutsett en dgtalt kompetent befolknng med gode lesefdghet. Tlgang nformasjon tlnærmet uendelg, og det gjørende at elevene lær å nnhente og vurde nformasjon for selv å gjøre seg opp en menng om ulke tema samfunnet. Dgtal kompetanse en grunnleggende fdghet Kunnskapsløftet og omfatt å ta bruk programvare, søke, lokalse, omforme og kontrolle nformasjon fra ulke dgtale kld, mens den krtske og kreatve evnen også fordr evnen tl evalung, kldekrtkk, fortolknng og analyse dgtale sjangr og medeform (Utdannngs- og forsknngsdepartementet, 2004, s. 48). Dgtal kompetanse nært knyttet tl nformasjonskompetanse forstås evnen tl å søke og lokalse nformasjon, vurde nformasjon krtsk forhold tl relevans og ltelghet, og ta den bruk egen kunnskapsutvklng (Hoel, Rafste, & Sætre, 2008, s.120). Informasjonskompetanse Vektleggngen dgtal kompetanse Kunnskapsløftet tls at opplærng nformasjonskompetanse bør være en skolebblotekets vktgste oppg. Bblotekarene dette fagfeltet en del sn utdannng, men det en utfordrng å øke skolens bevssthet om hva bblotekene kan bdra med. Et kompetansemålene at elevene skal bruke bblotekets sentrale databas og andre faglge kld, både tradsjonelle og elektronske, egne arbed. I vår kartleggng svar de fleste skolebblotekarene at de gjennomfør brukopplærng for alle ell del elevmassen ved skolestart. Slk brukopplærng består ofte en kort presentasjon skolebbloteket og tjenestene, samt en ntroduksjon tl kldekrtkk og søkng nett. Noen bblotek tlbyr egen undvsnng nformasjonskompetanse og enkelte samarbed med faglær om undvsnng tlknytnng tl faget. Vsdom Innskt Forståelse Kunnskap Informasjon Data Fgur hentet fra et foredrag Ellen Hjortsæt, Oslo høsten Lærng 22 23

13 8 Ovskt ov tltak planen Kapttel 2 Rammebetngels Tltak Ansvar Pode Utarbede en felles, veledende stllngsbeskrvelse defn skolebblotekarenes oppg. Dette må sees sammenheng med kompetansekr ved nye ansettels kapttel 3, kulepunkt 4. Øke bemannngen tråd med opptrappngsplanen (se vedlegg 1). Fylkesbbloteket nt. Utdannngsdelngen. Psonaldelngen. Skolene. Fylkesbbloteket nt Etable selvbetjent utlån skol med ubemannet åpnngstd. Skolene Illustrasjonsfoto (fra bbloteket Kvadraturen skolesent). Foto: Åse Haugland Skre skolebblotekarene oppdatte og relevante dgtale vktøy. Kartlegge behov for tltak knyttet tl unvsell utformng og funksjonell nnrednng de ulke bblotekenes lokal. Skolene Fylkesbbloteket nt. Skolene Utfordrng Når lære forvent selvstendg søkng ett og bearbedng nformasjon, undvurd de ofte utfordrngene elevene møt. For mange elev dre nformasjonskompetanse seg om å lete ett fakta, fnne det rette svaret og leve oppgen. De forvent at nformasjon skal være lett tlgjengelg, uten vde tanke for at den skal vurdes og bearbedes tl bruk egen lærng. I kronkken Sjå opp for dgtal Matteus-effekt (Krumsvk, 2012) problemats professor pedagogkk Krumsvk dette. De dgtale skllelnjene flytt seg fra å være knyttet kun tl teknologtlgang tl at det bruksmønstrene v fnn de store forskjellene, mellom de bruk dgtale med kun tl undholdnng og de bruk dem allsdg. Han pek at skolen en vktg rolle for at elev skal utvkle gode dgtale lærngsstrateg for å forhndre dgtale kløft. Noen bblotek tlbyr egen undvsnng nformasjonskompetanse, men lærngseffekten slke enkeltstående kurs kke optmal. Informasjonskompetanse og fag står et dalektsk forhold tl hvandre. Best lærngseffekt får man når temaet nngår en faglg sammenheng, d elevene må bruke det de lær tlknytnng tl konkrete, faglge oppg. H skolebblotekene mye å bdra med, et samarbed med faglære. Den første utfordrngen lgg å etable samarbed. 7.3 Strateg Bblotekene skal utvkles en ressurs for skolen arbedet med nformasjonskompetanse. 7.4 Tltak Etable samarbed mellom skolebbloteket og annet pedagogsk psonale om undvsnng nformasjonskompetanse. Kapttel 3 Skolebblotekarens kompetanse Tltak Ansvar Pode Gjennomføre kartleggng skolebblotekarenes kompetansebehov og tlby relevant kompetanseutvklng med speselt fokus skolebblotek. Utarbede en kompetanseplan for skolebblotekene vdegående skole. Utrede mulgheten for å etable et hosptngsprogram for skolebblotekarene. Utforme kr tl kompetanse ved ansettelse nye skolebblotekar. Dette må sees sammenheng med utarbedng en felles, veledende stllngsbeskrvelse kapttel 2, kulepunkt 1. Fylkesbbloteket Fylkesbbloteket Fylkesbbloteket Fylkesbbloteket nt. Utdannngsdelngen

14 Kapttel 4 Skolebbloteket lærngsarena Tltak Ansvar Pode Utarbede en veled for bruk skolebblotek rettet skoleledelse og lære. Inklude skolebblotekarene fora d skolens pedagogske vrkhet dskutes. Øke aktvteten dgtale lærngsplattform. Fylkesbbloteket Skolene Skolene nt. Fylkesbbloteket Kapttel 6 Skolebblotekets rolle utvklng elevenes lesekompetanse Tltak Ansvar Pode Bstå med kassng ledd en aktv samlngsutvklng. Fylkesbbloteket Grupp ell enkeltpson behov for det, skal tlbys tlpasset lttatur. Tlrettelegge for at skolebblotekene skal tlby nasjonale lånekort. Skolene Fylkesbbloteket nt. Skolene Utarbede plan bygg skolenes og ns satsngråd, samt gjeldende læreplan. Planene skal ntegres skolens øvrge planvk. Skolene nt. Fylkesbbloteket Gjennomføre formdlngsaktvtet, alene ell samarbed med andre bblotek. Skolene Vdeføre prosjektstøtteordnngen for bblotekutvklng Vest-Agd. Fylkesbbloteket Kapttel 7 - Skolebblotekets rolle utvklng elevenes nformasjonskompetanse Bdra med velednng forbndelse med prosjektutvklng. Fylkesbbloteket Kapttel 5 Skolebbloteket møteplass Tltak Ansvar Pode Etable samarbed mellom skolebbloteket og annet pedagogsk psonale om undvsnng nformasjonskompetanse. Skolene Tltak Ansvar Pode Arbede aktvt ovfor skolene for å få skolebblotekarene m nkludt arbedet med det psykososale mljøet. Fylkesbbloteket nt Øke mengden kulturelle aktvtet og arrangement reg skolebbloteket. Utvkle tette samarbed med skolens kontaktpson for Den kulturelle skolesekken. Skolene Skolene Utprøvng dataspll skolebbloteket. Skolene

15 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Opptrappngsplan for bemannng skolebblotekene Vest-Agd Skolebblotekets tjenest funn fra kartleggngen høsten 2011 For å nå planens målsettng må grunnbemannngen økes. Anbefalt grunnbemannng for skolebblotekene Skol med: nntl 150 elev Bblotekar 50 % stllng mellom elev Bblotekar 100 % stllng fle enn 500 elev Bblotekar 200 % stllng I vår kartleggng spurte v konkret om hvlke tjenest skolebbloteket tlbød utov ordnært utlån. Fjnlån, lttaturformdlng, brukopplærng og utlån lærebøk var de tjenestene var 14 mest utbredt, men også nettpublsng, opplærng nformasjonskompetanse og vktgheten å være en omsorgspson kom høyt opp lsta. Skole Elev Årsvk Anbefalt bemannng Økt ressurs År Kostnad Byremo % 50 % 30 % ,- KKG % 200 % 0 % Kvadraturen % 200 % 50 % ,- 8 6 Lst Elt Sundt % 100 % 0 % 4 Lst Flekkefjord % 100 % 0 % 2 Lst Kvnesdal % 100 % 40 % ,- Lst Lsta % 50 % 20 % ,- Lst Lyngdal % 50 % 20 % ,- Mandal % 200 % 50 % ,- Srdal % 50 % 25 % ,- Søgne % 100 % 75 % ,- Tangen % 200 % 50 % ,- Vennesla % 100 % 0 % Vågsbygd % 200 % 100 % ,- Sum økte ressurs: 460 % ,- 0 Fjnlån Informasjonskompetanse Lttaturformdlng Utlån lærebøk Kopng/utskrft Arrangement Brukopplærng Velednng Klassebesøk Omsorgspson Månedens bok Utstllng Innkjøp for undvsnngspsonell Kontaktpson for DKS Publsng tl nett Admnstr dgtale lærngsressurs Tdsskrftssrkulng 28 29

16 Refans ABM- utvklng (2006). Bblotekreform Hentet fra Audunson, R. A. (2007). Bblotek gr sosal kaptal. Hentet fra Aust- Agd fylkemune. (2012). Enkelt, nært og grats: strategsk plan for bblotekutvklng Aust- Agd Hentet fra strategsk%20plan%20for%20web.pdf Baadshaug, M. B. (2002). Skolebbloteket - et aktvt lærngssent. Se 3, Utrednngsse for Forsknngs- og kompetansenettvk for IT utdannng. Hentet fra Barstad, J., Audunson, R., Hjortsæt, E., & Østle, B. (2006). Skulebblotek Norge Kartleggng skulebblotek grunnskule og vdaregåande opplærng. Arbedsrapport 204. Møreforskng. Hentet fra Erstad, O. (2010). Dgtal kompetanse skolen. Oslo: Unvstetsforlaget. Hoel, T., Rafste, E.T, & Sætre, T. P. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysnng: fagbok om skolebblotek. Oslo: Bbloteksentralen. Halvorsen, K. (1993). Barn møt framtda. Hentet fra nb_dgbok_ Klen, N. (2003). Why Beng a Lbraran s a Radcal Choce. Tale holdt The Jont Amcan Lbrary Assocaton/ Canadan Lbrary Assocaton Confence 2003, Toronto. Hentet fra Krumsvk, R. J. (2012, Aprl 11). Sjå opp for dgtal Matteus- effekt., Bgens tdende. Hentet fra Kultur- og kyrkjedepartementet. (2009). Bblotek - kunnskapsallmennng, møtestad og kulturarena e dgtal td. St.meld. nr. 23 ( ). Oslo: Kultur- og Kyrkjedepartementet. Hentet fra Kultur- og kyrkjedepartementet. (2003). Den kulturelle skulesekken. St.meld. nr. 38 ( ). Oslo: Kulturog Kyrkjedepartementet. Hentet fra Kunnskapsdepartementet. (2012). Ny gv: Tltak for bedre gjennomførng vdegående opplærng. Hentet fra opplarng/nyhetvdegaende- --redaksjonelle-art/ny-gv-tltak-for-bedre-gjennomforng- -.html?d= Lmbg, L. (2003). Skolbblotekets pedagogske roll - en kunnskapsövskt. Stockholm: Skolvket. Mangen, A. (u.d.). Lesentet Stang. Hentet fra Lesng nett: Lesesentet/B%C3%B8k%20og%20heft/pdf_utg/UIS_Lesng_p%C3%A5_skjm_web.pdf Mnstry of Educaton & Natonal Lbrary of New Zealand. (2002). The school lbrary and learnng n the nformaton landscape: gudelnes for New Zealand schools. Wellngton: Learnng Meda. Hentet fra school- lbrary- and-learnng- n- the- nfolandscape.doc Opplærngslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vdaregåande opplærnga (opplærngslova) Hentet fra wft/wftldles?doc=/app/grats/www/docroot/all/nl html&emne=opplæringslov*&& Opplærngslova. (2006). Forskrft tl opplærngslova. Hentet fra PISA. (2009). Lesng PISA. Hentet fra Kjærnsle, M. & Roe, A. (2009). På rett spor - Norske elevs kompetanse lesng, matematkk og naturfag Psa Hentet fra Rafste, E. T. (2001). Et sted å lære ell et sted å være? En case- stude elevs bruk og opplevelse skolebbloteket. Oslo: Unpub forlag. UNESCO. (2002). UNESCOs skolebblotekmanfest. Hentet fra Utdannngs- og forsknngsdepartementet. (2003). G rom for lesng - Strateg for stmulng leselyst og lesefdghet Oslo:Utdannngs- og forsknngsdepartmentet. Hentet fra no/nb/dokumentarkv/regjngen-bondevk-ii/ufd/rapport-og-plan/rapport/2003/g-rom-for-lesng. html?d= Utdannngs- og forsknngsdepartmentet. (2004). Kultur for lærng. St.meld.nr.30 ( ). Oslo: Kunnskapsog forsknngsdepartmentet. Hentet fra STM DDDPDFS.pdf Utdannngsdrektoratet. (2006). Læreplanvket for Kunnskapsløftet grunnskolen og vdegående opplærng (kunnskapsløftet). Oslo: Utdannngsdrektoratet. Hentet fra Valenza, J., & Johnson, D. (2009). Thngs that keep us up at nght. The School lbrary journal. Hentet fra Vest-Agd. (2012). Hørngsutkast: Strategsk plan for vdegående opplærng Vest-Agd Krstansand: Vest- Agd Fylkeskommune. Hentet fra Vest- Agd Fylkeskommune. (2011). Strategsk handlngsplan for folkebblotek Vest- Agd Krstansand: Vest-Agd. Hentet fra