Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway"

Transkript

1 Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger

2 Rapporter I denne seren publseres statstske analyser, metode- og modellbeskrvelser de enkelte forsknngs- og statstkkområder. Også resultater av ulke enkeltundersøkelser publseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Statstsk sentralbyrå, august 2009 Ved bruk av materale denne publkasjonen skal Statstsk sentralbyrå oppgs som klde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronsk versjon ISSN Emne: 07.02/ Trykk: Statstsk sentralbyrå Standardtegn tabeller Symbol Tall kan kke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpg Tall kan kke offentlggjøres : Null - Mndre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mndre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpg tall * Brudd den loddrette seren Brudd den vannrette seren Desmaltegn,

3 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Forord Samtdg med at SSBs ntervjuundersøkelse om nordmenns kultur- og medebruk for 2008 ble gjennomført, ble det også gjennomført en undersøkelse blant personer med nnvandrerbakgrunn alderen 9-59 år om samme emne. I denne rapporten blr resultatene av undersøkelsen lagt m for første gang. Formålet med rapporten er å g et overblkk over hva dsse tallene vser om nnvandrere både når det gjelder kultur- og medebruk, og egenaktvtet på dette feltet. Innvandrerutvalget er delt to: De med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka, Latn- Amerka og og nnvandrere, USA, Australa. Tall dsse to gruppene sammenlgnes med tall for befolknngen. I alle tre utvalgene gs det tall for aldersgruppen 9-59 år. I kapttel 1 blr datagrunnlaget for rapporten beskrevet. Der blr det også lagt m noen av rapportens hovedresultater. I kapttel 2 blr språkbruk hjemmet, språkopplærng og språkforståelse beskrevet. I kapttel 3 blr bruken av ulke meder totalt beskrevet, bruken av de enkelte medetlbudene, tlgang tl meder og nteressen for medebruk. Kapttel 4 er vet tl bruk av ulke kulturtlbud totalt, bruk av de enkelte kulturtlbudene, nteresse for kulturtlbud, mangel på kulturtlbud, egen kulturaktvtet og kulturbruk utlandet. Prosjektstøtte: Kultur- og krkedepartementet Statstsk sentralbyrå 3

4 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Rapporter 2009/29 Innhold Forord Datagrunnlag og hovedresultater Datagrunnlag Hovedresultater Språkbruk, opplærng og språkforståelse Språkbruk og språkopplærng Språkforståelse Medebruk Bruk av ulke meder totalt Bruken av de enkelte medetlbudene Tlgang tl meder Interesse for medebruk Kulturbruk Bruk av ulke kulturtlbud totalt Bruk av de enkelte kulturtlbudene Interesse for kulturtlbud Mangel på kulturtlbud Egen kulturaktvtet Kulturbruk utlandet Referanser Tabellregster Statstsk sentralbyrå

5 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn 1. Datagrunnlag og hovedresultater 1.1. Datagrunnlag I 2008 gjennomførte Statstsk sentralbyrå sn sjette ntervjuundersøkelse sden 1991 om kultur- og medebruk blant befolknngen generelt alderen 9-79 år. Samtdg ønsket Kulturdepartementet også en undersøkelse blant personer med nnvandrerbakgrunn om deres kultur- og medebruk. Det ble trukket to tlleggsutvalg tl den ordnære undersøkelsen. Det ene var blant nnvandrere og personer født med to utenlandsfødte foreldre Asa, Afrka, Latn-Amerka, og Oseana New Zealand. Det andre, som var et mndre utvalg, ble trukket blant nnvandrere, USA, Australa og New Zealand 1. Denne fordelngen avvker noe det tdlgere skllet vestlg/kke-vestlg. Nye EU-land som Polen, Bulgara og Romana, er nå med gruppen som tdlgere ble kalt vestlg. I utvalget blant befolknngen generelt er det også med nnvandrere som en del av befolknngen. I dette utvalget er de så få at de kke kan brukes som et eget utvalg for å g gode tall om deres kultur- og medebruk. De er kke tatt med utvalget blant dem som har nnvandrerbakgrunn denne rapporten. Innvandrng og nnvandrere Innvandrere består av personer med bakgrunn 214 ulke land og selvstyrte regoner. De har kommet ht som flyktnnger, som arbedsnnvandrere, for å ta utdannng eller gjennom famlerelasjoner tl noen. 1. januar 2009 var det personer bosatt som enten har nnvandret selv eller er født med nnvandrerforeldre. Tl samme utgjør dsse gruppene 10,6 prosent av befolknngen. Om lag personer har bakgrunn. Av dsse er det land. Det er personer med bakgrunn Asa, med bakgrunn Afrka og med bakgrunn Sør- og Mellom-Amerka. I tllegg er det personer med bakgrunn Nord-Amerka og Oseana. Innvandrere er personer som en eller annen gang har nnvandret tl. Norskfødte med nnvandrerforeldre er født, men har to foreldre som er nnvandrere. Landbakgrunn er for nnvandrere deres eget fødeland. For norskfødte er dette foreldres eventuelle utenlandske fødeland. Samtdg med hovedundersøkelsen ble det gjennomført ntervju med dsse to gruppene blant personer alderen 9-59 år. 59 år ble valgt som høyeste alderstrnn ford det er få nnvandrere over denne alderen. I utvalget nngår nnvandrere som har mnst tre års botd. Spørreskjemaet tl nnvandrerbefolknngen er kke oversatt tl andre språk. V må derfor forvente at det hovedsak er de som behersker norsk som deltok undersøkelsen. Dette opplegget er valgt ford en vktg del av undersøkelsen har vært å se hvlken grad nnvandrere bruker norskspråklge meder. Det kreves en vss td og kunnskap før man kan gjøre seg nytte av dsse tlbudene. Tabell 1.1 vser hvlke land personene som deltok undersøkelsen er kommet. I dette nettoutvalget deltok det ngen Oseana, nkludert New Zealand. Dsse er derfor kke tatt med benevnelsen av landgruppene rapporten. Tabell 1.2 vser bruttoutvalg, fall og nettoutvalg blant de to nnvandrergruppene fordelt på kjønn, alder og landsdel. Tallene for dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere vser at det er lten skjevhet når det gjelder kjønn og landsdel, ved at den prosentvse fordelngen for dsse varablene er nokså lk brutto- 1 I denne gruppen ble personer født med utenlandskfødte foreldre utelatt, ford det er svært få slke personer som bor. Statstsk sentralbyrå 5

6 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Rapporter 2009/29 utvalget og nettoutvalget. Når det gjelder alder er de to laveste aldersgruppene noe overrepresenter nettoutvalget og de to høyeste aldersgruppene noe overrepresentert. Tabell 1.1. Sammensetnngen av nettoutvalget de to utvalgene etter land., Nord-Amerka,, Asa, Afrka, Sør-Amerka Australa Norden: : Asa ellers forts.: Afrka forts.: Danmark Hvterussland Kasakhstan Sudan Grønland Kroata Kna Sør-Afrka Fnland Moldova Sør-Korea Tanzana Færøyene Russland Krgsstan Togo Island Ukrana Malaysa Tunsa Sverge Bosna-Hercegovna Nepal Uganda Makedona Pakstan Zamba Serba Thaland ellers/nord- Amerka/Australa: Vetnam Mdtøsten/Tyrka: Afrka: Latn-Amerka: Belga Tyrka Algere Cuba Bulgara Irak Angola Den domnkanske rep. Estland Iran Burund Guatemala Frankrke Israel Ertrea Mexco Hellas Jordan Etopa Ncaragua Irland Lbanon Djbout El Salvador Itala Det palestnske området Gamba Argentna Nederland Syra Ghana Bolva Polen Kapp Verde Brasl Portugal Asa ellers: Kenya Chle Romana Afghanstan Kongo Colomba Ltauen Aserbajdsjan Lbera Ecuador Spana Bangladesh Madagaskar Peru Storbrtanna Sr Lanka Marokko Venezuela Tyskland Flppnene Maurtus Ungarn Tawan Ngera Østerrke Hongkong Rwanda Tsjekka Inda Serra Leone Canada Indonesa Somala USA Japan Australa Tallene for nnvandrerne med flere vser også bare lten skjevhet nettoutvalget etter landsdel. Det er også mndre skjevhet aldersfordelngen enn det andre utvalget. Dermot er det en skjevhet kjønnsfordelngen, ved at kvnner er bltt noe overrepresentert nettoutvalget forhold tl bruttoutvalget, mens menn er bltt noe underrepresentert. Tabell 1.2. Bruttoutvalget, fallet og nettoutvalget blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa, Afrka og Latn-Amerka, og blant Innvandrere, USA, Australa, etter kjønn, alder og landsdel. Prosent Asa, Afrka, Latn-Amerka, Innvandrere, USA, Australa Bruttoutvalg Frafall Nettoutvalg Bruttoutvalg Frafall Nettoutvalg I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kjønn: Menn... 49,9 49,5 50,6 48,4 53,1 45,2 Kvnner... 50,1 50,5 49,4 51,6 46,9 54,8 Alder: 9-15 år... 12,3 8,2 17,8 4,6 2,0 6, år... 16,6 14,2 20,0 4,4 3,4 5, år... 45,7 48,9 41,2 44,8 44,9 44, år... 25,4 28,7 21,0 46,2 49,7 43,8 Landsdel: Oslo/Akershus... 46,3 46,6 46,6 36,3 37,4 35,6 Hedmark/Oppland... 3,9 3,6 4,4 6,3 7,5 5,5 Østlandet ellers... 19,9 21,4 17,9 16,4 15,0 17,4 Agder/Rogaland... 13,3 13,1 13,6 14,8 17,0 13,2 Vestlandet... 8,9 8,7 9,2 12,6 8,8 15,1 Trøndelag... 4,3 4,0 4,6 6,3 8,2 5,2 Nord-... 3,4 3,1 3,8 7,4 6,1 8,2 Antall personer Statstsk sentralbyrå

7 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn På grunnlag av antall personer på brutto- og nettoutvalg tabell 1.2 kan v regne ut at svarprosenten for dem med nnvandrerbakgrunn Asa, Afrka, Latn-Amerka og, var på 42,5 prosent. Blant nnvandrere, USA, Canada og Australa var svarprosenten på 59,8 prosent. Blant dem Asa/Afrka med flere var 19 prosent av fallet personer som kke deltok på grunn av språkproblemer. Blant mennene var det 14 prosent og blant kvnnene var det 24 prosent. Av bruttoutvalget var det 11 prosent som kke deltok på grunn av språkproblemer, 8 prosent blant menn og 14 prosent blant kvnnene. Dersom v fjernet de med språkproblemer fallsgruppen, ford det kke var ntensjonen å få med dem som kke behersket norsk, vlle v få en svarprosent på 53,5 prosent. Blant nnvandrere, USA, Canada og Australa var det alt bare én person som hadde fall på grunn av språkproblemer. Av nettoutvalget blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa, Afrka, Latn- Amerka, var 671, det vl s 81 prosent, nnvandrere. 154, det vl s 19 prosent, var norskfødte med foreldre som hadde nnvandret dsse landene. Selv om det var et krav at de som deltok undersøkelsen skulle ha bodd mnst tre år, var det noen som trengte hjelp for å svare på spørsmålene. Tabell 1.3 vser at de med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere trengte noe mer hjelp enn nnvandrerne med flere. Blant dem med bakgrunn Asa/Afrka med flere var det en større andel som trengte hjelp blant dem som selv var nnvandrere enn de norskfødte med foreldre dsse landene. For alle gruppene var det mnst 80 prosent som kke trengte noen hjelp tl å svare på spørsmålene. Tabell 1.3. Andel som måtte få språklg hjelp løpet av ntervjuet, etter nnvandrerbakgrunn. Alder 9-59 år Prosent Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Innvandrere Asa, Afrka, Latn- Am., Norskfødte med nnvandrerbakgrunn Asa, Afrka, Intervjuer Andre Begge deler Ingen hjelp Antall svar Alle undersøkelsene Statstsk sentralbyrå gjennomfører om befolknngens kulturog medebruk, gjennomføres fre peroder av året; mars, jun, september og desember. Dette blr gjort for å få data som fanger opp endrnger forskjellge sesonger av året og på den måten g et blde av kultur- og medebruk som er gjennomsnttlg for året som helhet. Intervjuene blr også fordelt på alle dager uka. Både hverdager, lørdager og søndager skal være med datagrunnlaget. Intervjung blant nnvandrebefolknngen er gjennomført etter samme prnspp. I alle utvalgene som brukes denne rapporten er dsse dataene vektet slk at alle de fre månedene og alle de sju ukedagene skal telle lkt. Vektng forhold tl sammensettngen av nnvandrergruppen Både nettoutvalget blant befolknngen, blant nnvandrere med flere og de med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere er vektet forhold tl bruttoutvalget blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere etter kjønn, alder, utdannng og bosted. Dette medfører at utvalget for nnvandrerne med flere og utvalget for befolknngen har de karakterstka det vede utvalget som de med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere har. Dette er gjort for å elmnere at forskjellene mellom gruppene skyldes at de er ulkt fordelt på bakgrunnsvarable, for eksempel at de bor forskjellge steder, har ulk utdannng, kjønn eller er sammensatt forskjellge aldersmessg. Alle dsse varablene har betydnng for både medebruk og kulturbruk. Forskjellen v fnner Statstsk sentralbyrå 7

8 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Rapporter 2009/29 tabellene skal derfor lten grad skyldes forskjeller kjønn, alder, utdannng og bosted mellom de gruppene v ser på, men ha andre forklarnger. Tabell 1.4 vser forskjellen medebruk blant befolknngen og nnvandrere med flere når v bruker den vekten som tar hensyn tl sammensetnngen av utvalget blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere og når v kke gjør det. De uvektede dataene er uansett vektet forhold tl skjevheter mellom bruttoutvalget og nettoutvalget med hensyn på kjønn, alder, utdannng og sentraltet (bostedets nærhet forhold tl landsdelssenter). Tabellen vser at det har lten betydnng for svarfordelngen blant befolknngen om v vekter eller kke vekter dataene forhold tl fordelngen blant dem Asa/Afrka med flere. Blant nnvandrere med flere ser v at særlg når det gjelder avslesng og lesng av tegnesereblad, er det avvk mellom de uvektede og de vektede dataene. Dette skyldes nok første rekke, slk v ser tabell 1.3, at gjennomsnttsalderen er mye høyere utvalget blant dem som er nnvandrere med flere enn blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Dette har mye å s både for avslesng og lesng av tegnesereblad. Tabell 1.4. Andel som har brukt ulke massemeder en gjennomsnttsdag, etter landgruppe, uvektet og vektet forhold tl sammensetnngen av utvalget blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Alder 9-59 år Prosent Innvandrere, USA, Australa Uvektet Vektet Uvektet Vektet Fjernsyn Internett Papravs Hjemme-PC Rado Plater/kassett/CD/MP3/lydfler Bøker Tdsskrft Ukeblad VHS/DVD/harddskopptaker Tegnesereblad Antall svar Tabell 1.5 vser at det heller kke når det gjelder kulturbruk er store forskjeller blant befolknngen om v vekter eller kke vekter dataene forhold tl utvalget Asa/Afrka med flere. Blant nnvandrere med flere ser v at det er avvk mellom de uvektede og de vektede dataene, særlg for besøk på drettsarrangement, folkebblotek og teater/muskal/revy. Her har nok aldersfordelngen en betydnng, men også utdannng. Tabell 1.5. Andel som har brukt ulke kulturtlbud sste 12 måneder, etter landgruppe, uvektet og vektet forhold tl sammensetnngen av utvalget blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Alder 9-59 år Prosent Innvandrere, USA, Australa Uvektet Vektet Uvektet Vektet Kno Idrettsarrangement Folkebblotek Museum Teater/muskal/revy Kunstutstllng Konsert Ballett-/danseforestllng Opera/operette Kulturfestval Tros-/lvssynsmøte Antall svar Det er de vektede tallene slk de mgår tabell 1.4 og 1.5 som brukes vdere rapporten. 8 Statstsk sentralbyrå

9 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn I noen tabeller rapporten brukes alle tre gruppene for sammenlgnng. I andre tabeller brukes kke gruppen, Nord-Amerka, Australa, ford tallmateralet er for lte. I teksten blr de to nnvandregruppene de fleste tlfellene benevnt henholdsvs nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere og nnvandrere med flere. Hovedutvalget blant nordmenn blr benevnt:. I noen få tabeller er personene med nnvandrerbakgrunn delt nn mndre landområder. Det samme gjelder for noen få enkeltland, der antall deltakere undersøkelsen var så mange at det statstsk var mulg å gjeng svarene Hovedresultater I tallene rapporten er nettoutvalget blant befolknngen og blant nnvandrere, USA, Canada og Australa vektet forhold tl bruttoutvalget blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka, Latn-Amerka og, etter kjønn, alder, utdannng og bosted. Dette er gjort for å elmnere forskjellene mellom gruppene når det gjelder dsse bakgrunnsvarablene, som har mye å s både for folks medebruk og kulturbruk (se sde 7). Kapttel 2 om språkbruk, opplærng og språkforståelse vser at omtrent halvparten av dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere og nnvandrere med flere snakker mest norsk hjemme sammenlgnet med andre språk. Også blant norskfødte med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere er det omtrent halvparten som snakker mest norsk hjemme. Norskopplærng er mest utbredt blant dem som kommer Asa/Afrka med flere. Når det gjelder språkforståelse syns de aller fleste begge landgrupper at nyhetene rado og TV er lett å oppfatte. De fleste syns også norske avser er lett å lese. Et stort flertall syns også at det er lett å snakke med nordmenn på gata. Kapttel 3 om medebruk vser at fjernsyn og Internett er de medene som har høyest brukerandel en gjennomsnttsdag alle tre landgruppene, det vl s både blant befolknngen, blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere og nnvandrere med flere alderen 9-59 år. De Asa/Afrka med flere er den gruppen som mnst grad bruker rado og papravser. I det hele tatt er det færre brukere av trykte meder blant dem Asa/Afrka med flere enn de andre gruppene. De bruker også mnst td på dsse medene. Andelen som ser på fjernsyn er høy blant både menn og kvnner alle landgrupper. Dette er det medet både menn og kvnner bruker mest td på. Det er en lav andel papravslesere og radolyttere både blant menn og kvnner blant dem Asa/Afrka med flere. Kvnner Asa/Afrka med flere bruker speselt lten td på radolyttng. Barn og unge med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere bruker mye td tl fjernsyn og Internett sammenlgnet med samme aldersgrupper blant befolknngen. Mens de eldste er blant dem som størst grad ser på TV blant befolknngen, er det lavest andel TV-seere blant de eldste blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. I alle aldersgrupper er det lavere andel papravslesere blant dem Asa/Afrka med flere enn blant befolknngen. Andelen som bruker de ulke medene øker stort sett med økende utdannng både blant dem Asa/Afrka med flere og blant befolknngen. Den forskjellen v fnner medebruken mellom de to landgruppene totalt, vskes lkevel kke ut om v bare ser på dem med høy utdannng. V fnner stort sett klare forskjeller også der. Medebruken øker også med økt husholdnngsnnekt begge landgruppene. Bosted har lten betydnng for medebruken. Det brukes mest td tl boklesng storbyer både blant befolknngen og blant dem med nnvandrerbakgrunn. Statstsk sentralbyrå 9

10 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Rapporter 2009/29 Det er nokså sammenfallende medebruk mellom befolknngen og nnvandrere nordske land. Blant enkeltland med mange nnvandrere, er andelen som bruker avs og rado særlg lav blant rakere. De Vetnam og Pakstan bruker Internett mest. Det er klare lkheter medebruken blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerbakgrunn. Det er bare en lten forskjell medebruk mellom famlennvandrere og flyktnnger. Botd har lten betydnng for nnvandreres bruk av ulke meder. Det er lten forskjell medebruken om man mest snakker norsk eller stt opprnnelge/foreldres morsmål hjemmet. Dermot er det en klar postv sammenheng mellom medebruk og å synes det er svært lett å oppfatte nyheter på norsk rado og TV. Det samme gjelder dersom man syns det er svært lett å lese norske avser. Ser v på hvordan de ulke medene brukes, fnner v at det er lte lesng av dstrkts- og lokalavser blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Nær 60 prosent av dem Asa/Afrka med flere leser kke papravs løpet av dagen. Lkevel er det norske papravser som blr mest lest. Det abonneres hovedsakelg på norske avser. Det er også først og fremst norske blad som blr lest, når de med nnvandrerbakgrunn leser ukeblad og tegnesereblad. Av bøker er det romaner/noveller som helst blr lest alle landgruppene. Kvnner leser mest romaner uansett landbakgrunn. I alle gruppene leser nær 50 prosent bøker med norsk som orgnalspråk. Flertallet alle gruppene leser helst boka på norsk. Det er en større andel som har avsabonnement blant befolknngen enn de andre landgruppene. Fre at t med nnvandrerbakgrunn kan se TV-sendnger hjemlandet. Innvandrergruppene ser mndre på NRK og TV2 enn befolknngen. Menn ser mest på andre kanaler enn de vanlge norske kanalene. Det er de med nnvandrerbakgrunn som har bodd lenge som ser mest på NRK. Alle tre landgruppene ser mest nyheter på TV. Når det gjelder radolyttng, er det befolknngen som helst hører på NRK. Internett brukes nokså lkt alle tre gruppene. Nyheter på Internett opprnnelseslandet benyttes betydelg grad både blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere og blant nnvandrere med flere. I valget mellom de ulke medene er det mest nteresse for å bruke Internett blant alle tre landgruppene. Kapttel 4 om kulturbruk vser at flest har vært på kno alle tre gruppene. De Asa/Afrka med flere har vært flest ganger på bblotek og tros-/lvssynsmøter. Aktve blant befolknngen går 12 ganger på drettsarrangement per år, mens aktve Asa/Afrka med flere går 17 ganger på tros-/ eller lvssynsmøte. Barn og unge er mest kulturaktve både blant befolknngen og blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Flest brukere er det blant dem med høyest husholdnngsnntekt begge landgrupper. Det er lkevel forskjeller andelen som bruker kulturtlbud mellom gruppene også blant dem med høy nntekt. Det er klarere sammenheng mellom utdannng og kulturbruk blant befolknngen enn blant dem Asa/Afrka med flere. Størst forskjell kulturbruken mellom de to gruppene fnner v blant dem med høy utdannng. Det er også klarest sammenheng mellom bosted og andelen som bruker kulturtlbud blant befolknngen. Når v ser på nnvandrere oppdelt etter verdensdeler, fnner v at kulturbruken jevnt over noe lavere blant dem Asa og Afrka enn dem andre deler av verden. 10 Statstsk sentralbyrå

11 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Blant noen enkeltland med mange nnvandrere, er det de med bakgrunn Bosna-Hercegovna som har brukt flest kulturtlbud. Spltter v de med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere norskfødte og de som er født det opprnnelge hjemlandet, ser v at de norskfødte med nnvandrerbakgrunn noe større grad er kulturbrukere enn nnvandrerne. Det er dermot ngen klar forskjell kulturbruken mellom famlennvandrere og flyktnnger. Botd har heller ngen sammenheng med andelen som bruker kulturtlbudene. Når v ser på dem som aldr har benyttet de ulke kulturtlbudene, fnner v at andelen er størst blant dem Asa/Afrka med flere. I knosalen ser flest krm og acton både blant befolknngen og dem Asa/Afrka med flere. ser lkevel mest norsk flm. På drettsbanen ser alle landgruppene mest på fotball. Det er betydelg låneaktvtet på bbloteket blant alle tre gruppene. Både befolknngen og de Asa/Afrka med flere går mest på folkemuseer og kunstmuseer når de går på museum. De Asa/Afrka med flere går mer på muskaler og barneteater enn befolknngen gjør når de går på teater/ muskal/revy. På kunstutstllnger er det mest malerutstllnger for begge grupper. Når de går på konserter, går de Asa/Afrka med flere større grad på konserter med folke-/ etnsk muskk enn befolknngen. De Asa/Afrka med flere går også mer enn andre på festvaler med folkemuskk når de går på kulturfestvaler. Selv om det er ulke kulturnteresser de tre landgruppene, er det kvnner som har størst nteresse for teater, opera og ballett alle landgruppene. På spørsmål om det er noen kulturturtlbud de vlle brukt oftere om de hadde det nærheten av hjemstedet, er det kke noe enkelt tlbud som særlg skller seg ut. De fleste kan kke peke på noe bestemt kulturtlbud, eller de er fornøyd med det tlbudet de har på hjemstedet. Når det gjelder egen kulturaktvtet, er det mndre egenaktvtet blant dem Asa/Afrka med flere enn de andre landgruppene. Dette gjelder både muskk- og drettaktvteter. Det store flertall har vært utlandet sste år alle landgruppene. Blant alle tre grupper har flest vært på utstllnger når de har vært utlandet. Kvnner ser mer på sceneforestllnger enn menn, mens menn ser mer på drettsarrangement også når de er utlandet. Statstsk sentralbyrå 11

12 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Rapporter 2009/29 2. Språkbruk, opplærng og språkforståelse 2.1. Språkbruk og språkopplærng Nær halvparten snakker mest norsk hjemme I undersøkelsen ble ntervjuobjektene spurt om hvlket språk de snakker mest hjemme; norsk, et av foreldrenes morsmål, eller et annet språk. Blant dem som har nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere, er det et knapt flertall som mest snakker foreldrenes morsmål hjemme (tabell 2.1). Blant nnvandrere med flere er det et knapt flertall som snakker norsk hjemme. I begge grupper er det altså grovt regnet omtrent halvparten som snakker mest norsk og halvparten som snakker mest foreldrenes morsmål hjemmet. Andelen som snakker mest norsk er høyest blant kvnner som er nnvandrere med flere. Andelen som snakker mest foreldres morsmål er høyest blant menn med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Kun et lte mndretall snakket mest et annet språk enn norsk eller foreldres morsmål hjemme. Tabell 2.1. Hvlket språk som snakkes mest hjemme, etter landgruppe og kjønn. Alder 9-59 år Prosent Asa, Afrka, Alle Menn Kvnner Innvandrere, USA, Australa Innvandrerbak grunn Asa, Afrka, Latn- Am., Innvandrere, USA, Australa Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Norsk Foreldres morsmål Annet språk Ubesvart Antall svar I tabell 2.2 er de med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere delt opp en gruppe nnvandrere dsse landene og en gruppe med personer som er født med foreldre dsse landene. Tallene vser at det er en større andel som snakker mest norsk hjemme blant de norskfødte enn blant dem som har nnvandret. Forskjellen er lkevel kke svært stor: Blant nnvandrerne er det fre av t som snakker mest norsk hjemme, blant de norskfødte er det fem av t. Tabell 2.2. Hvlket språk som snakkes mest hjemme, etter landgruppe og kjønn. Alder 9-59 år Prosent Innvandrere Asa, Afrka, Latn-Amerka., Norskfødte med nnvandrerbakgrunn Asa, Afrka, Latn- Amerka., Norsk Foreldres morsmål Annet språk Ubesvart Antall svar Norskopplærng mest utbredt blant dem som kommer Asa/Afrka med flere Tabell 2.3 vser at en atskllg større del av dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere har gjennomgått opplærng norsk enn nnvandrere med flere. Andelen er 77 prosent mot 41 prosent. De som størst grad har hatt opplærng er kvnner Asa/Afrka med flere, med 79 prosent. De som mnst grad har hatt opplærng er kvnner med flere, med 37 prosent. Andelen som har hatt språkopplærng norsk er altså dobbelt så høy blant kvnner Asa/Afrka med flere som blant kvnner med flere. Blant de sstnevnte nnvandrerne er mange som er andre skandnavske land og ellers land som er nært språklg slektskap med norsk. Det er derfor kanskje kke så stort behov for betydelg norskopplærng. 12 Statstsk sentralbyrå

13 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Tabell 2.3. Gjennomgått opplærng norsk 1, etter landgruppe og kjønn. Alder 9-59 år Prosent Asa, Afrka, Alle Menn Kvnner Innvandrere, USA, Australa Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Ja Ne Ubesvart Antall svar Bare de som er født utenfor. Blant dem som har hatt opplærng norsk er det dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere som har hatt lengst opplærng (tabell 2.4). I denne gruppen er det 43 prosent som har hatt norskopplærng 500 tmer eller mer. Blant nnvandrere med flere er andelen 13 prosent. Forskjellen mellom menn og kvnner de to gruppene er kke så stor. Det er lkevel blant mannlge nnvandrere med flere at andelen med mnst 500 tmer norskopplærng er lavest. Den er høyest blant kvnner med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Dsse tallene er basert på et lte utvalg, og må dermed tolkes med forsktghet. Tabell 2.4. Antall tmer norskundervsnng 1, etter landgruppe og kjønn. Alder 9-59 år Prosent Asa, Afrka, Alle Menn Kvnner Innvandrere, USA, Australa Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa tmer tmer tmer eller mer Antall svar Bare de som er født utenfor og som har svart ja på spørsmål om at de har gjennomgått opplærng på norsk Språkforståelse Før v skal se på hvordan nnvandrerbefolknngen bruker medene, skal v se på hva de svarte på noen generelle spørsmål om bruk av meder og om stt forhold tl det norske språk. De aller fleste syns nyhetene rado og TV er lett å oppfatte Et spørsmål drede seg om hvor vanskelg man syntes det var å oppfatte nyheter på norsk rado og TV (tabell 2.5). De alle fleste syntes at det var svært lett eller ganske lett å oppfatte nyhetene. Dette gjelder personer begge landgrupper. Mens overkant av 40 prosent blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere syntes det var svært lett, var det over 70 prosent som syntes det blant nnvandrerne med flere. Blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere var det omtrent hver tende som syntes dette var ganske vanskelg. Blant nnvandrerne med flere var det et svært lte mndretall som hadde denne oppfatnngen. Ikke noen av gruppene var det mange personer som syntes det var svært vanskelg å oppfatte nyhetene. Statstsk sentralbyrå 13

14 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Rapporter 2009/29 Tabell 2.5. Hvor vanskelg det er å oppfatte nyheter på norsk rado og TV, etter landgruppe og kjønn. Alder 9-59 år Prosent Asa, Afrka, Alle Menn Kvnner Innvandrere, USA, Australa Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Svært lett Ganske lett Ganske vanskelg Svært vanskelg Ubesvart Antall svar Det er ngen store forskjeller mellom menn og kvnner synet på dette spørsmålet. Blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere var det en noe større andel kvnner enn menn som syntes det var ganske vanskelg å oppfatte nyhetene, og tlsvarende færre som syntes det var svært lett. Blant nnvandrerne med flere er forskjellen mellom menn og kvnner så lten at det kke er grunnlag å s at det er en reell forskjell, tallgrunnlaget tatt betraktnng. Norske avser er lett å lese Synet på å lese norske avser er nokså parallelt tl å oppfatte nyheter rado og TV: Blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere er det 42 prosent som syns det er svært lett og 46 prosent som syns det er ganske lett (tabell 2.6). Igjen er det 10 prosent som syns det er ganske vanskelg. Blant nnvandrere med flere det 72 prosent som syns det er svært lett å lese norske avser. 24 prosent syns det er ganske lett. Heller kke blant dem er det noen store forskjeller mellom kjønn. Blant både menn og kvnner denne gruppen er det en større andel som syns det er svært lett å lese norske avser enn det er blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Alt alt gr svarene et klart nntrykk av at den helt domnerende delen av de landgruppene som er representert undersøkelsen takler norske eter- og avsmeder bra. Tabell 2.6. Hvor vanskelg er det å lese norske avser, etter landgruppe og kjønn. Alder 9-59 år Prosent Asa, Afrka, Alle Menn Kvnner Innvandrere, USA, Australa Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Svært lett Ganske lett Ganske vanskelg Svært vanskelg Ubesvart Antall svar Lett også å snakke med nordmenn på gata Tabell 2.7 stadfester at de fleste begge landgrupper har nokså små problemer med å forstå nordmenn og det norske språk, når de har bodd her mnst tre år. Det overveende flertall blant menn og kvnner syns det er svært lett eller ganske lett å snakke med nordmenn på gata. Det er lkevel forskjeller. Mens hele 83 prosent av kvnner som har nnvandret med flere syns det er svært lett å snakke med nordmenn på gata, gjelder det 42 prosent av kvnner blant dem som har nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. 14 Statstsk sentralbyrå

15 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Tabell 2.7 Hvor vanskelg det er å snakke med nordmenn på gata, etter landgruppe og kjønn. Alder 9-59 år Prosent Asa, Afrka, Alle Menn Kvnner Innvandrere, USA, Australa Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Svært lett Ganske lett Ganske vanskelg Svært vanskelg Ubesvart Antall svar Statstsk sentralbyrå 15

16 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Rapporter 2009/29 3. Medebruk 3.1. Bruk av ulke meder totalt Tabell 3.1 vser andelen som har brukt ulke massemeder en gjennomsnttsdag 2008 blant befolknngen alderen 9-59 år, blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere og blant nnvandrere med flere. Fjernsyn og Internett har høyest brukerandel alle tre gruppene I alle tre landgruppene er det bruk av fjernsyn og Internett som er de medene flest bruker en gjennomsnttsdag. Andelen som ser fjernsyn er noe lavere blant nnvandregruppene enn blant befolknngen. Internett blr noe større grad brukt blant nnvandrere med flere og befolknngen enn blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Et stort flertall bruker også hjemme-pc løpet av en dag og andelen er lke stor alle tre gruppene. Tabell 3.1. Andel som har brukt ulke massemeder en gjennomsnttsdag, etter landgruppe. Alder 9-59 år Prosent Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Fjernsyn Internett Papravs Hjemme-PC Rado Plater/kassett/CD/MP3/lydfler Bøker Tdsskrft Ukeblad VHS/DVD/harddskopptaker Tegnesereblad Antall svar De Asa/Afrka med flere bruker mnst grad rado og papravser Andelen som leser papravser per dag er betydelg lavere blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere enn blant både befolknngen og nnvandrere med flere. Blant de to sste gruppene er andelen nokså dentsk, overkant av 60 prosent. Blant dem Asa/Afrka med flere er andelen overkant av 40 prosent. Levekårsundersøkelsen blant nnvandrere 2005/2006 vser også at andelen avslesere er lavere nnvandrerbefolknngen enn blant befolknngen (Blom 2008). Lgnende forhold gjelder radolyttng. Mens andelen radolyttere en gjennomsnttsdag er på henholdsvs 50 og 46 prosent blant befolknngen og nnvandrere med flere, er andelen på 25 prosent blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Færre brukere av trykte meder blant dem Asa/Afrka med flere I tllegg tl avslesng lgger de med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere også lavest når det gjelder de andre trykte medene slk som boklesng, lesng av tdsskrfter, ukeblad og tegnesereblad. Det er nnvandrerne med flere som har høyest brukerandel av de tre gruppene både når det gjelder bøker, tdsskrft og tegnesereblad. Andelen som leser ukeblad er nokså lk mellom befolknngen og nnvandrere med flere. For de resterende medene tabellen er brukerandelen nokså lk alle tre grupper. Mellom 60 og 65 prosent bruker hjemme-pc, rundt 45 prosent bruker ulke lydavspllngssystemer, og rundt 15 prosent bruker blde/flm avspllngssystemer slk som VHS, DVD og harddskopptaker. 16 Statstsk sentralbyrå

17 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Totalt sett kan man s at nnvandrerne med flere lgger tettere opptl den generelle norske befolknngen når det gjelder andelen medebrukere enn det de med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere gjør. Dette gjelder speselt trykte meder. Alle bruker mest td på fjernsynsseng Gjennomsnttlg td brukt tl ulke meder en gjennomsnttsdag er en annen dmensjon ved medebruken. Tabell 3.2 vser den fordelngen de ulke gruppene totalt. Fjernsyn er det medet som alle tre gruppene bruker mest td på en gjennomsnttsdag, nkludert hverdager og helgedager. og de Asa/Afrka med flere bruker omtrent to tmer og et kvarter, mens de med flere bruker en tme og tre kvarter. Tabell 3.2. Td brukt tl ulke massemeder en gjennomsnttsdag, etter landgruppe. Alder 9-59 år Mnutter Asa, Innvandrere Afrka,, USA, Australa Fjernsyn Internett Papravs Hjemme-PC Rado Plater/kassett/CD/MP3/lydfler Bøker Tdsskrft Ukeblad VHS/DVD/harddskopptaker Tegnesereblad Antall svar Mye td tl Internett Alle tre gruppene bruker også godt over en tme på Internett. Innvandrere med flere bruker mest td, befolknngen bruker mnst td. Et tlsvarende forhold gjelder bruken av hjemme-pc. Mens den gjennomsnttlge tden per dag brukt på radolyttng er en tme og et kvarter blant befolknngen, bruker de med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere bare en halv tme. Den tden nnvandrere med flere bruker på radolyttng lgger omtrent mdt mellom de to andre gruppene. bruker også mest td på avslesng, 22 mnutter, fulgt av nnvandrere med flere med 18 mnutter og de med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere med 13 mnutter. De med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere og befolknngen bruker omtrent lke mye td på lydavspllngssystemer blde-/flmavspllngssystemer og bøker. Innvandrere med flere bruker noe mer td enn de to andre gruppene på alle dsse medegruppene. De med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere bruker mnst td tl trykte meder Td brukt tl trykte meder en gjennomsnttsdag totalt sett vser at befolknngen bruker 43 mnutter, nnvandrere med flere bruker 44 mnutter og de Asa/Afrka med flere bruker 32 mnutter. Tabell 3.3 vser td brukt tl ulke massemeder blant dem som bruker medene en gjennomsnttsdag. Den gr et noe annet blde av td brukt tl ulke meder enn tabellen over. Den vser at de med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere er de som ser mest på fjernsyn en gjennomsnttsdag de dagene de ser på fjernsyn. Det er også de som bruker mest td på boklesng når de først leser bøker. De bruker også mest td på Internett når de er brukere av dette medet. Statstsk sentralbyrå 17

18 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Rapporter 2009/29 Tabell 3.3. Td brukt tl ulke massemeder blant brukerne en gjennomsnttsdag, etter landgruppe. Alder 9-59 år Mnutter Asa, Innvandrere Afrka,, USA, Australa Fjernsyn Internett Papravs Hjemme-PC Rado Plater/kassett/CD/MP3/lydfler Bøker Tdsskrft Ukeblad VHS/DVD/harddskopptaker Tegnesereblad Innvandrere med flere er de som bruker mest td per dag på lydavspllngssystemer og blde-/flmavspllngssystemer når de bruker slke meder. er den av de tre gruppene som bruker mest td tl radolyttng når de er radolyttere. Alle tre gruppene bruker lke mye td på avslesng når de først leser avs Verd å merke seg er at alle tre gruppene bruker omtrent lke mye td på papravslesng når de bruker td på den typen aktvteter. Det er derfor andelen som leser papravs per dag er lavere blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere forhold tl de to andre gruppene, slk tabell 3.1 vser. Når de først leser papravser, er tdsbruken omtrent lke stor alle tre grupper. Andelen TV-seere er høy blant både menn og kvnner alle landgrupper Både blant menn og kvnner alle de tre landgruppene er det en stor majortet som ser på fjernsyn løpet av en dag (tabell 3.4). Høyest andel fnner v blant både menn og kvnner blant befolknngen. Lavest andel har menn med flere og kvnner Asa/Afrka med flere. Andelen som bruker Internett en gjennomsnttsdag er også høy blant både menn og kvnner alle gruppene. Blant menn er andelen rundt 80 prosent alle gruppene. Blant kvnner er andelen lavest blant dem Asa/Afrka med flere og høyest blant dem med flere. Lav andel papravslesere både blant menn og kvnner blant dem Asa/Afrka med flere Andelen som leser papravser per dag lgger overkant av 60 prosent blant både menn og kvnner blant befolknngen og blant nnvandrere med flere. Blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere er andelen papravslesere omtrent 20 prosentpoeng lavere både blant menn og kvnner. Andelen som bruker hjemme-pc en gjennomsnttsdag er også overkant av 60 prosent de fleste gruppene, uavhengg av kjønn. Unntaket er kvnner Asa/Afrka med flere, hvor andelen er 55 prosent. 18 Statstsk sentralbyrå

19 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Tabell 3.4. Andel som bruker ulke meder en gjennomsnttsdag, etter landgruppe og kjønn. Alder 9-59 år Prosent Menn Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Kvnner Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Fjernsyn Internett Papravs Hjemme-PC Rado Plater/kassett/CD/MP3/lydfler Bøker Tdsskrft Ukeblad VHS/DVD/harddskopptaker Tegnesereblad Antall svar Lav andel radolyttere blant kvnner Asa/Afrka med flere Radolytterandelen er betydelg lavere blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere enn de andre to gruppene. Dette gjelder både menn og kvnner, men særlg grad kvnnene. Godt under halvparten av dsse kvnnene hører på rado en gjennomsnttsdag forhold tl kvnner de andre to gruppene. Lyttng på lydavspllngssystemer er dermot nokså jevnt fordelt mellom menn og kvnner alle de tre gruppene. Andelen som leser bøker har tradsjonelt vært høyere blant kvnner enn blant menn (Vaage, 2009). Dette gjenspeles tl dels dsse dataene, både for befolknngen og blant dem som har nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Blant nnvandrere med flere fnner v dermot kke denne fordelngen. Her er det større lkhet mellom menn og kvnner. Det er vktg å merke seg at det er et lte utvalg personer denne gruppen, og det fører tl at dsse resultatene er noe uskre. Det er også tradsjon for at kvnner større grad enn menn leser ukeblad. Dette gjelder tydelgvs alle tre gruppene. Tdsskrft-, tegneserebladlesng og bruk av VHS/DVD/harddskopptaker har vært typske aktvteter for menn mer enn for kvnner. V fnner dette ganske tydelg gjen for befolknngen og blant nnvandrere med flere. Blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere er kke denne forskjellen mellom kjønn så tydelg. I alle grupper bruker både menn og kvnner mest td tl TV-seng Uansett gruppe og kjønn er det fjernsynsseng alle bruker mest td på en gjennomsnttsdag. Mest td bruker menn Asa/Afrka med flere, mnst td bruker menn med flere. Både blant menn og kvnner er det nnvandrere som bruker mnst td tl slke aktvteter. Forskjellen mellom menn og kvnner er størst blant dem Asa/Afrka med flere. He bruker menn en halv tme mer per dag på fjernsynsseng enn det kvnnene gjør. Blant befolknngen er forskjellen på 6 mnutter. Internett er også et medum som alle gruppene bruker mye td på. I alle gruppene bruker menn mer td enn kvnner. Forskjellen er mer enn en halv tme mellom menn og kvnner blant dem som har nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Det er også stor forskjell mellom kjønnene blant befolknngen. Bruk av Internett og hjemme-pc henger en vss grad sammen. Tallene vser at det også her er menn som bruker mest td, både blant befolknngen og blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Blant nnvandrere med flere er det kvnnene som bruker mest td på hjemme-pc. Statstsk sentralbyrå 19

20 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Rapporter 2009/29 Tabell 3.5. Td brukt tl ulke meder en gjennomsnttsdag, etter landgruppe og kjønn. Alder 9-59 år Mnutter Menn Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Kvnner Asa, Afrka, Innvandrere, USA, Australa Fjernsyn Internett Papravs Hjemme-PC Rado Plater/kassett/CD/MP3/lydfler Bøker Tdsskrft Ukeblad VHS/DVD/harddskopptaker Tegnesereblad Antall svar Kvnner Asa/Afrka med flere bruker lten td på radolyttng Det er tydelg at menn bruker mer td tl radolyttng enn kvnner. Det gjelder alle tre gruppene. Det er den mannlge befolknngen som bruker mest td tl radolyttng en gjennomsnttsdag, mens kvnner Asa/Afrka med flere bruker mnst td. De bruker under en tredel av det den kvnnelge befolknngen bruker på radolyttng. Blant befolknngen og blant dem med nnvandrerbakgrunn Afrka/Asa med flere er det menn som bruker mest td per dag på lydavspllngssystemer, men forskjellen er kke så stor. Det ser dermot ut tl at det er stor forskjell mellom kjønnene blant nnvandrere med flere, men med den forskjell at det er kvnnene som er de mest vrge. Både for boklesng og ukebladlesng er det en vss tendens tl at kvnner gjennomsnttlg bruker mer td enn menn, både blant befolknngen og de Asa/Afrka med flere. Dette gjelder kke for dem med flere. Her bruker menn og kvnner lke mye td. Både blant befolknngen og blant nnvandrere med flere er det slk at menn bruker noe mer td enn kvnner på VHS/DVD/harddskopptaker. Dette ser kke ut tl å gjelde for dem Asa/Afrka med flere. De eldste har lavest TV-seerandel blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere Tabell 3.6 vser at medebruk varerer med alder både for befolknngen og blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Andelen som ser på fjernsyn en gjennomsnttsdag har tradsjonelt vært høy blant barn og godt voksne, men noe lavere blant de andre aldersgruppene, særlg de unge. Tallene for befolknngen bekrefter denne tendensen. Slk er det kke for dem Asa/Afrka med flere. Blant dem er andelen på høyde med befolknngen når det gjelder barn og unge. Deretter synker den. Andelen er lavest blant de eldste. Andelen som bruker Internett per dag er nokså lk blant befolknngen og de Asa/Afrka med flere blant barn og unge. Mens andelen holder seg på noenlunde samme nvå blant aldersgruppen år og år blant befolknngen, synker den tydelg med alderen blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Andelen som bruker hjemme-pc har dermot noenlunde samme aldersprofl begge grupper: Øknng barn tl unge, deretter synker andelen med alderen. 20 Statstsk sentralbyrå

21 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Tabell 3.6. Andel som bruker ulke meder en gjennomsnttsdag, etter landgruppe og alder. Alder 9-59 år Prosent 9-15 år år år år Asa, Afrka, Latn- Am., Asa, Afrka, Latn- Am., Asa, Afrka, Latn- Am., Asa, Afrka, Latn- Am., Fjernsyn Internett Papravs Hjemme-PC Rado Plater/kassett/CD/MP3/lydfler Bøker Tdsskrft Ukeblad VHS/DVD/harddskopptaker Tegnesereblad Antall svar Lavere andel papravslesere alle aldersgrupper Andelen som leser papravs øker med alderen begge landgrupper. I alle aldersgrupper er den lkevel på et atskllg lavere nvå blant dem Asa/Afrka med flere enn blant befolknngen. Noe av samme tendensen har v for radolyttng. Andelen som lytter på plater/kassetter/cd og så vdere øker barn tl ungdom, for så å synke med økende alder. Dette gjelder begge grupper. Andelen som bruker VHS/DVD/harddskopptaker har samme aldersprofl. Andelen som leser bøker har nokså lk aldersprofl begge grupper: Relatvt høy andel blant barn, men lav andel blant de unge. Barna er de vrgste bokleserne begge grupper. Mens andelen som leser tdskrft og ukeblad øker ungdom tl voksne blant befolknngen, er den mer stabl over alderen blant dem med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere. Det er naturlg nok barn som størst grad leser tegnesereblad begge befolknngsgrupper. Andel er høyest blant befolknngen. Mye td tl TV og Internett blant barn og unge med nnvandrerbakgrunn Barn og unge med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere bruker følge tabell 3.7 mer td per dag enn befolknngen samme aldersgrupper på fjernsynsseng, hjemme-pc og Internett. Selv om utvalget er forholdsvs lte, er forskjellene så store at det med stor sannsynlghet er en reel forskjell. Blant de voksne er det befolknngen som bruker mest td tl fjernsynsseng. I aldersgruppen år bruker de med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere noe mer td på hjemme-pc og Internett enn befolknngen. I alle aldersgrupper bruker befolknngen mer td på lesng av papravser enn dem Afrka/Asa med flere. For begge gruppene øker tden tl avslesng med alderen. De samme tendensene gjelder stort sett også for radolyttng. Blant barn og unge er det de med nnvandrerbakgrunn som bruker mest td per dag på lydavspllngssystemer. Barn med nnvandrerbakgrunn bruker mnst lke mye td på boklesng som befolknngen samme aldersgruppe. Og begge grupper er det de unge som bruker mnst td tl boklesng. Det er stort sett nokså små forskjeller mellom de to landgruppene, når det gjelder td brukt på VHS/DVD/harddskopptaker, tdsskrft, ukeblad og tegnesereblad en gjennomsnttsdag forhold tl aldersgruppene. Statstsk sentralbyrå 21

22 Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Rapporter 2009/29 Tabell 3.7. Td brukt tl ulke meder en gjennomsnttsdag, etter landgruppe og alder. Alder 9-59 år Mnutter 9-15 år år år år Asa, Afrka, Latn- Am., Asa, Afrka, Latn- Am., Asa, Afrka, Latn- Am., grunn Asa, Innvandrerbak Afrka, Latn- Am., Fjernsyn Internett Papravs Hjemme-PC Rado Plater/kassett/CD/MP3/lydfler Bøker Tdsskrft Ukeblad VHS/DVD/harddskopptaker Tegnesereblad Antall svar Økt medebruk med økt nntekt begge gruppene Tabell 3.8 vser hvlken grad husholdnngsnntekt har sammenheng med medebruk de to landgruppene. I begge gruppene er det slk at andelen som bruker både fjernsyn, Internett, papravs, hjemme-pc, rado og bøker en gjennomsnttsdag øker med økende husholdnngsnntekt. Blant dem som har enn husholdnngsnntekt på kr eller mer er det lkevel ganske klare forskjeller bruken av papravs, rado og bøker slk at de med nnvandrerbakgrunn har lavere brukerandel. Et høyt nntektsnvå elmnerer derfor kke forskjellene. Tabell 3.8. Andel som har brukt ulke meder en gjennomsnttsdag, etter landgruppe og husholdnngsnntekt. Alder 9-59 år Prosent Under kr kr kr eller mer Asa, Afrka, bakgrunn Innvandrer- Asa, Afrka, Asa, Afrka, Fjernsyn Internett Papravs Hjemme-PC Rado Plater/kassett/CD/MP3/lydfler Bøker Tdsskrft Ukeblad VHS/DVD/harddskopptaker Tegnesereblad Antall svar Dsse trekkene fnner v nokså tydelg gjen tden som brukes tl de ulke medene forhold tl husholdnngsnntekt (tabell 3.8). Dette er særlg tydelg tden tl radolyttng: Blant dem som har en husholdnngsnntekt på kr eller mer, bruker de med nnvandrerbakgrunn Asa/Afrka med flere under halvparten av den tden som befolknngen gjør. Også tden brukt tl papravslesng er lavere denne gruppen. Ellers er det tydelg at det blant dem med nnvandrerbakgrunn er særlg stor aktvtet på Internett blant dem som lgger mdtskktet nntektsmessg. 22 Statstsk sentralbyrå

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Kulturinteressen øker, også på landet

Kulturinteressen øker, også på landet Kulturinteressen øker, også på landet Både kulturtilbudet og andelen innbyggere som går på arrangementer på små steder rundt om i landet, såkalte spredtbygde strøk, har økt i de siste 17 åra. Men begge

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mai 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai 2017. Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk april 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april 2017. Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

Notater 2003. Bjørn Mathisen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2001 J/J. Seksjon for Arbeidsmarkedsstatistikk Emnegruppe: 0601

Notater 2003. Bjørn Mathisen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2001 J/J. Seksjon for Arbeidsmarkedsstatistikk Emnegruppe: 0601 Notater 2003 m o u 1 Bjørn Mathsen Flyktnnger og arbedsmarkedet 4. kvartal 2001 E J/J Seksjon for Arbedsmarkedsstatstkk Emnegruppe: 0601 Sammendrag I underkant av 3000 flere flyktnnger* var jobb ved utgangen

Detaljer

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991 "k Overvåkng hjortevlt - ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem '. NORSK NSTTUTT FOR NATURFORSKN1NG Overvåkng hjortevlt- ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statstkk og økonom, våren 7 Oblgatorsk oppgave Løsnngsforslag Oppgave Anta at forbruket av ntrogen norsk landbruk årene 987 99 var følgende målt tonn: 987: 9 87 988: 8 989: 8 99: 8 99: 79 99: 87 99: 9

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON130 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 15.0.015 Sensur kunngjøres senest: 0.07.015 Td for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars 2017. Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). v76 DNLFNAA: Dnlf-medlem, 0 = aldri medlem Dnlf, 1 = medlem Dnlf, 2 = tidligere medlem 0 0 252 0.9 1

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000 6. Ÿ Det er store forskjeller i lokalvalgdeltakelse mellom ulike nasjonalitetsgrupper i Norge (tabell 6.1). Ÿ n øker med lengre botid. n er høyere blant ikkevestlige innvandrere med mer enn ti års botid

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund Oppgave 3, SØK400 våren 00, v/d. Lnd En bonde bonde dyrker poteter. Hvs det blr mldvær, blr avlngen 0. Hvs det blr frost, blr avlngen. Naboen bonde, som vl være tsatt for samme vær, dyrker også poteter,

Detaljer

Museum. Akershus flest besøker et museum i løpet av året.

Museum. Akershus flest besøker et museum i løpet av året. Norsk kulturbarometer 2008 43 prosent går på i løpet av et år. Menn og kvinner går i nesten like stor grad på museer. Størst besøksandel blant de yngste. Høy utdanning og sbesøk henger sammen. Bare 3 prosent

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON13 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 11.8.16 Sensur kunngjøres senest: 6.8.16 Td for eksamen: kl. 9: 1: Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Tynn svart strek - elv MERKNADER TIL KART OG TABELLER

Tynn svart strek - elv MERKNADER TIL KART OG TABELLER MERKNADER TIL KART OG TABELLER seren "Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser" legger Statstsk Sentralbyrå fram de vktgste resultater fra Folketellngen 1960 for hver enkelt kommune. I tllegg har

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk august 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 555 personer i august 2015. Av disse var 189 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer Adaptvt lokalsøk for boolske optmerngsproblemer Lars Magnus Hvattum Høgskolen Molde Lars.M.Hvattum@hmolde.no Arne Løkketangen Høgskolen Molde Arne.Lokketangen@hmolde.no Fred Glover Leeds School of Busness,

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

7. Kultur- og mediebruk samlet

7. Kultur- og mediebruk samlet 7. 7.1. Mediebruk blant kulturbrukere og omvendt Etter å ha sett på kulturbruk og mediebruk hver for seg skal vi her se på om det er mulig å spore noen sammenheng mellom bruk av kulturtilbudene og medievaner.

Detaljer

Kultur- og mediebruk i forandring. Sammendrag. Sammendrag

Kultur- og mediebruk i forandring. Sammendrag. Sammendrag Kultur- og mediebruk i forandring Lett å få tak i bøker og å gå på kino En forutsetning for å bruke kulturtilbud er at det fins slike tilbud i rimelig nærhet av der man bor. Idrettsplasser er det tilbudet

Detaljer

områdene av landet enn i spredtbygde områder. Vi finner også at det er i Oslo/ Akershus flest besøker et museum i løpet av året.

områdene av landet enn i spredtbygde områder. Vi finner også at det er i Oslo/ Akershus flest besøker et museum i løpet av året. Norsk kulturbarometer 2004 Museum 42 prosent går på museum i løpet av et år. Menn og kvinner går i nesten like stor grad på museer. Størst besøksandel blant de yngste. Høy utdanning og museumsbesøk henger

Detaljer

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme, Løsnngssksse tl eksamen TFY11 Elektromagnetsme, høst 003 (med forbehold om fel) Oppgave 1 a) Ved elektrostatsk lkevekt har v E = 0 nne metall. Ellers bruker v Gauss lov med gaussflate konsentrsk om lederkulen.

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008

Noen hovedresultater. Norsk mediebarometer 2008 Noen hovedresultater Sju av ti på Internett i løpet av en dag 71 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2008. Dette var en økning fra 66 prosent i 2007. Tiden

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2 Repetsjon 4 (16.09.06) Regler for oksdasjonstall 1. Oksdasjonstall for alle fre element er 0 (O, N, C 60 ). Oksdasjonstall for enkle monoatomske on er lk ladnngen tl onet (Na + : +1, Cl - : -1, Mg + :

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer