INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET"

Transkript

1 C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard for seg selv og sn famle, hund tlfredsstllende mat, klær og bolg, samt tl fortløpende å få sn levemåte forbedret. Det bred enghet ov hele poltske spektrum om at fattgdomsbekjempelse bør tllegges Deltakelse stor betydnng. arbedslvet Dmot uengheten svært relevant stor om hvordan ndkator te på best hvorvdt bør skje, nnvandres enten ntegrng handl vellykket om den nasjonale ell kke. ell Deltakelse den globale vktg fattgdommen. seg selv, Formålet for selvhjulpenhet te notatet og lvskvaltet, kke å vurde men også ford vrknngen prestasjonen ulke tltak arbedslvet mot fattgdom, ndk men bare hvorvdt å dskute hva går bra vanlgvs på områd menes språk, utdannelse begrepet fattgdom. og lkestllng. Jeg konklud Vår samfunnsmodell at mest bast brukte fattgdomsdefnsjonene på alle jobb. Dette lte notatet vl dfor hensktsmessge, belyse noen og sd at nnvandrnes grunn tl å tro at deltakelse globale fattgdomsproblemet arbedsmarke. større og at norske fattgdomsproblemet mndre enn hva vanlgvs hevdes. Notatet vs at vanskelg å s noe genelt om nnvandre. Stuasjonen var mellom Fattgdom ulke nnvandrgrupp, poltsk problem ett landbakgrunn, nnvandrngsårsak, botd m.m. I 979 uttalte Odvar Nordl at man for første gang Norges hstore kunne s at fattgdom og sosal Men nød var den utryd grad man Norge. skal I 2000 konklude, rettet han dmot kke oppmkheten grunnlag for å s mot at stuasjonen nnvandrne for fattge dårlg ntegrt barn Norge, arbedslvet. og 2007 uttalte 62 prosent han en fjnsynsdokumentar dem, mot nesten 70 at prosent var en skam befolknngen at regjngen totalt, var sysselsatt II gjorde så Samtdg lte for å bekjempe fnnes fattgdomsproblemet. noen grupp Nordls uttalels dårlge antagelg ntegrt arbedsmarke ganske representatve enn for ønskelg: både poltke For eksempel og befolknngen nnvandre for øvrg: fra På Afrka slutten en 970-tallet deltakelse trodde på 45 prosent. de fleste Flyktnng at store langt og hele le kke deltakelse fantes noe vesentlg enn gjennomsnttet. fattgdomsproblem Norge, mens oppfatnngen tre tår sene den stkk motsatte. Hva skjedd på dsse tre tårene? Man kan At neppe en del hevde nnvandre at funnet le sted deltakelse en dramatsk må forvrng sees lys stuasjonen fle faktor, for de hvor dårlgst de stlte vktgste antagelg norske samfunnet. nnvandrngsgrunn, Tvt mot tls et de m omfattende tradsjonelt norske syn levekårsundsøkelsene på lkestllng og hvorvdt dsse kvnn årene bør være at praktsk hjemme talt alle ell kke, også de kort dårlgst botd stlte Norge ( fått en følgende betydelg bedre ntroduksjonsordnng) matell levestandard og at mndre poden. utdannede Hvs v s og på mndre nntekt produktve solt, arbede hell ngen genelt grunn tl å le tro at fattgdomsproblemet deltakelse. Dette notatet len seg stor grad på arbed tdlge utført Statstsk sentralbyrå, og Det en takk og endret henvsnng seg, snare dt dfor forståelsen på sn plass. hva fattgdom Det gjøres nnebær. også oppmk Levekår få på år at forekomm tdlge kke noen vlle bltt små betraktet forskjell fattgslge, tallmatalet blr nå te betraktet notatet, nettopp og at tallene. Det dfor kke ført alltd stemm tl en markant helt opptrappng ovens. Det den komm poltske dskursen, at defnsjon, hvor ulke hvlket regjng år tallene synes å konkurre hentet nn og andre hvandre forhold var å vse noe hvem mellom tar forskjellge problematkken arbed. mest Dette alvorlg. Tltredelsesklærngene mdltd lten betydnng for tl de ovordnede fre sste regjngene nvået v legg eksempl oss på på h. en slk opptrappng. I tltredelsesklærngen tl regjngen Bondevk I, var kke problematkken nevnt annet enn at man skulle arbede for Kort en m om rettfdg nnvandrngsstuasjonen fordelng mellom fattg Norge og rk vdenssamfunnet. I tltredelsesklærngen tl Det regjngen var ved nngangen I var tl 200 fattgdom 459 bare 000 trukket nnvandre frem forbndelse Norge, og 93 bstand, 000 norskfødte og kke nnvandrforeldre. et problem Norge. (Dette Totalt var utgjør en smule te ovraskende,4 prosent sden befolknngen. Jens 257 på 000 Arbedpartets kommet fra europeske landsmøte land, hadde 000 uttalt fra asatske forlengelsen og Nordls fra afrkanske utspll om de land. fattge barna at arbedbevegelsen hadde brukt 20. århundre tl å skaffe den åpne fattgdommen, og De at man sste nå årene måtte gå nnvandrngen sammen om å skaffe vært høye den skjulte.) enn tdlge. Regjngen Innvandrngen Bondevk II 2009 sa at den var på skulle pson, bekjempe mot fattgdomsproblemene utvandrng. Norge, Det mens den nest regjngen høyeste nnvandrngen II gkk leng noen snne. 58 sn prosent tltredelsesklærng: nnvandrne Det 2009 skal kke kom være fra EU-land. fattgdom I vdens ovkant rkeste 6 land. 000 Regjngen kom fra Afrka vl ell legge fram en helhetlg plan for å skaffe fattgdom Norge. Spørsmålet akkurat hva Asa. Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva fattgdom? du defn fattg. Du kan få antall fattge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du

2 Av dem fått opphold Norge de sste tårene, kom omtrent én fre ett flukt, én fre for arbed og én fre for å gjenforenes famle. Nesten én seks kom for å etable famle, resten for utdannng ell andre grunn. C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 Den største nnvandrgruppen komm fra Polen, ettfulgt Pakstan, Svge og Irak. Nesten 60 prosent nnvandrne bodd Norge mndre enn 0 år. Det også en gruppe betydelg yngre enn befolknngen for øvrg. 2 Innvandrnes deltakelse arbedslvet Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard for seg selv og sn famle, hund tlfredsstllende mat, klær og bolg, samt tl fortløpende å få sn levemåte forbedret. Det bred enghet ov hele poltske spektrum om at fattgdomsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dmot uengheten stor om hvordan te best bør skje, enten handl om den nasjonale ell den globale fattgdommen. Formålet te notatet kke å vurde vrknngen ulke tltak mot fattgdom, men bare å dskute hva vanlgvs menes begrepet fattgdom. Jeg konklud at de mest brukte fattgdomsdefnsjonene lte hensktsmessge, og at grunn tl å tro at globale fattgdomsproblemet større og at norske fattgdomsproblemet mndre enn hva vanlgvs hevdes. Fattgdom poltsk problem I 979 uttalte Odvar Nordl at man for første gang Norges hstore kunne s at fattgdom og sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han dmot oppmkheten mot stuasjonen for fattge barn Norge, og 2007 uttalte han en fjnsynsdokumentar at var en skam at regjngen II gjorde så lte for å bekjempe fattgdomsproblemet. Nordls uttalels antagelg ganske representatve for både poltke og befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trodde oppfatnngen tre tår sene den stkk motsatte. Hva skjedd på dsse tre tårene? Man kan neppe hevde at funnet sted en dramatsk forvrng stuasjonen for de dårlgst stlte at praktsk talt alle også de dårlgst stlte fått en betydelg bedre matell levestandard Det endret seg, snare forståelsen hva fattgdom nnebær. Levekår få år tdlge kke vlle bltt betraktet fattgslge, blr nå betraktet nettopp. Det ført tl en markant opptrappng den poltske dskursen, hvor ulke regjng synes å konkurre hvandre å vse hvem tar problematkken mest alvorlg. Tltredelsesklærngene tl de fre sste regjngene eksempl på en slk opptrappng. I tltredelsesklærngen tl regjngen Bondevk I, var kke problematkken nevnt annet enn at man skulle arbede for en m rettfdg fordelng mellom fattg og rk vdenssamfunnet. I tltredelsesklærngen tl regjngen I var fattgdom bare trukket frem forbndelse bstand, og kke et problem Norge. (Dette var en smule ovraskende sden Jens på Arbedpartets landsmøte 2000 hadde uttalt forlengelsen Nordls utspll om de fattge barna at arbedbevegelsen hadde brukt 20. århundre tl å skaffe den åpne fattgdommen, og at man nå måtte gå sammen om å skaffe den skjulte.) Regjngen Bondevk II sa at den skulle bekjempe fattgdomsproblemene Norge, mens regjngen II gkk leng sn tltredelsesklærng: Det skal kke være fattgdom vdens rkeste land. Regjngen vl legge fram en helhetlg plan for å skaffe fattgdom Norge. Spørsmålet akkurat hva Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva fattgdom? Sysselsettngen den norske majortetsbefolknngen nesten gullstandarden ntnasjonalt. V en veldg høy sysselsettng, og speselt norske kvnn deltar ofte du defn fattg. Du kan få antall fattge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du 2

3 arbedslvet. Tall fra fjde kvartal 2009 vs at 69,7 prosent befolknngen deltar arbedslvet. 3 C v t a - n o t a t Innvandrne gjennomsnttlg noe le deltakelse, på 6,7 prosent. H nr.7 / 2008 en forbedrng de sste årene, opp fra 57 prosent 2005 (men ned fra 64 prosent 2008, pga. fnanskrsen). Fremgangen delvs sammenheng at de sste årene kommet mange arbedsnnvandre, men også andre nnvandrgrupp bedret sn yrkesdeltakelse de sene årene. 4 Hvs man skal tro at tdlge trend fortsett, vl langsktge bl være at andelen sysselsatte nnvandre øk, slk v s fguren. Innvandrne står for en veldg stor andel de nye sysselsatte Norge. I 2008 økte antallet sysselsatte Norge Innvandre sto for vl s nesten 70 prosent Artkkel FNs denne ntnasjonale øknngen. konvensjon I 2009 falt om antall økonomske, sysselsatte sosale totalt og kulturelle 28 rettghet 000, men antall sysselsatte fastslår retten nnvandre for enhv økte tl å ha lkevel en tlfredsstllende levestandard for seg selv og sn famle, hund tlfredsstllende mat, klær og bolg, samt tl fortløpende å få sn levemåte forbedret. Det bred store enghet forskjell ov hele mellom poltske ulke spektrum grupp om nnvandre. at fattgdomsbekjempelse Mens nnvandre bør tllegges fra våre naboland stor betydnng. og Nord-Amka Dmot uengheten lgg høye stor om enn hvordan befolknngen te best bør for skje, øvrg, enten deltakelsen handl blant asatske om den nasjonale og afrkanske ell den nnvandre globale fattgdommen. henholdsvs Formålet 54 og 45 te prosent. notatet 5 Også kke nnad å vurde dsse gruppene vrknngen ulke klare tltak forskjell: mot fattgdom, Innvandre men bare fra å dskute Afghanstan hva vanlgvs 46 prosent, menes Flppnene 60 prosent begrepet og fattgdom. Inda 64 prosent Jeg konklud sysselsatte. at de mest brukte fattgdomsdefnsjonene lte hensktsmessge, og at grunn tl å tro at globale fattgdomsproblemet større og at Arbedsledghet norske fattgdomsproblemet mndre enn hva vanlgvs hevdes. Norge hadde, p februar 200, l arbedsledghet: 2,5 prosent. Arbedsledgheten blant nnvandrne Fattgdom m poltsk enn problem tre gang høye 7,9 prosent (hvlket betyr ledge). Arbedsledgheten I 979 uttalte Odvar blant Nordl nnvandrne at man for første l gang ntnasjonalt Norges hstore sett, kunne men s høy at fattgdom sammenlknet og sosal den nød norske var utryd majortetsbefolknngens Norge. I 2000 rettet han ledghet. dmot Den oppmkheten også steget mot en stuasjonen del de sste for årene, fattge fra 4,7 barn prosent Norge, og 2008, 2007 og uttalte den han vl trolg en fjnsynsdokumentar forbl på et nokså at høyt var nvå en skam en stund at regjngen tl. Størst øknngen blant II gjorde østeuropeske så lte for å bekjempe arbedsnnvandre fattgdomsproblemet. (hvor Nordls mange uttalels kom for å antagelg jobbe den ganske representatve for både poltke og befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trodde konjunkturutsatte byggenærngen), mens mange andre nnvandrgrupp gjør relatvt bedre dårlge td, noe v komm tlbake tl. 6 Ledgheten klart høyest gruppen oppfatnngen tre tår sene den stkk motsatte. Hva skjedd på dsse tre tårene? Man kan afrkanske nnvandre, hvor den nesten 4 prosent. Av fguren und s v at ov td neppe hevde at funnet sted en dramatsk forvrng stuasjonen for de dårlgst stlte lkevel norske samfunnet. vært Tvt en mot genell tls de trend omfattende mot le norske levekårsundsøkelsene arbedsledghet blant dsse nnvandrne. årene Ledghetsnvået at praktsk talt alle følg også kurvene de dårlgst tl befolknngen stlte fått ells, en betydelg men på bedre et høye matell nvå. levestandard Det endret seg, snare forståelsen hva fattgdom nnebær. Levekår få år tdlge kke vlle bltt betraktet fattgslge, blr nå betraktet nettopp. Det ført tl en markant opptrappng den poltske dskursen, hvor ulke regjng synes å konkurre hvandre å vse hvem tar problematkken mest alvorlg. Tltredelsesklærngene tl de fre sste regjngene eksempl på en slk opptrappng. I tltredelsesklærngen tl regjngen Bondevk I, var kke problematkken nevnt annet enn at man skulle arbede for en m rettfdg fordelng mellom fattg og rk vdenssamfunnet. I tltredelsesklærngen tl regjngen I var fattgdom bare trukket frem forbndelse bstand, og kke et problem Norge. (Dette var en smule ovraskende sden Jens på Arbedpartets landsmøte 2000 hadde uttalt forlengelsen Nordls utspll om de fattge barna at arbedbevegelsen hadde brukt 20. århundre tl å skaffe den åpne fattgdommen, og at man nå måtte gå sammen om å skaffe den skjulte.) Regjngen Bondevk II sa at den skulle bekjempe fattgdomsproblemene Norge, mens regjngen II gkk leng sn tltredelsesklærng: Det skal kke være fattgdom vdens rkeste land. Regjngen vl legge fram en helhetlg plan for å skaffe fattgdom Norge. Spørsmålet akkurat hva Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva fattgdom? du defn fattg. Du kan få antall fattge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du 3

4 Lønn Innvandrne tjen gjennomsnttlg ltt mndre enn majortetsbefolknngen. Forskjellen mdltd C v tkke a -stor. n o 7 tsammenlkn a t man nnvandre nordmenn nr.7 samme / 2008 utdannngsnvå og lke lang arbedsfarng, de stort sett samme lønn. Faktsk en stude vst at nnvandre l utdannng noe høye lønn enn nordmenn l utdannng, når farngen den samme. 8 Vurdt ov td, s v at nnvandre fra OECD-land (og d hovedsak arbedsnnvandre) tjen omtrent samme majortetsbefolknngen fra første stund, mens nnvandre fra resten HVA vden ER tjen FATTIGDOM? mndre starten, tar nnpå tden men uten helt å ta gjen majorteten. 9 Fguren und vs at nnvandrne genelt, og speselt mennene, Artkkel får FNs sn ntnasjonale nntekt hovedsak konvensjon fra om arbed, økonomske, men at sosale nnslaget og kulturelle barnetrygd rettghet og andre sosale fastslår ordnng retten for enhv utbredt tl å ha noen tlfredsstllende grupp nnvandre levestandard og speselt for seg blant selv kvnnene. og sn famle, hund tlfredsstllende mat, klær og bolg, samt tl fortløpende å få sn levemåte forbedret. Det bred enghet ov hele poltske spektrum om at fattgdomsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dmot uengheten stor om hvordan te best bør skje, enten handl om den nasjonale ell den globale fattgdommen. Formålet te notatet kke å vurde vrknngen ulke tltak mot fattgdom, men bare å dskute hva vanlgvs menes begrepet fattgdom. Jeg konklud at de mest brukte fattgdomsdefnsjonene lte hensktsmessge, og at grunn tl å tro at globale fattgdomsproblemet større og at norske fattgdomsproblemet mndre enn hva vanlgvs hevdes. Fattgdom poltsk problem I 979 uttalte Odvar Nordl at man for første gang Norges hstore kunne s at fattgdom og sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han dmot oppmkheten mot stuasjonen for fattge barn Norge, og 2007 uttalte han en fjnsynsdokumentar at var en skam at regjngen II gjorde så lte for å bekjempe fattgdomsproblemet. Nordls uttalels antagelg ganske representatve for både poltke og befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trodde oppfatnngen tre tår sene den stkk motsatte. Hva skjedd på dsse tre tårene? Man kan neppe hevde at funnet sted en dramatsk forvrng stuasjonen for de dårlgst stlte at praktsk talt alle også de dårlgst stlte fått en betydelg bedre matell levestandard Det endret seg, snare forståelsen hva fattgdom nnebær. Levekår få år tdlge kke vlle bltt betraktet fattgslge, blr nå betraktet nettopp. Det ført tl en markant opptrappng den poltske dskursen, hvor ulke regjng synes å konkurre hvandre å vse hvem tar problematkken mest alvorlg. Tltredelsesklærngene tl de fre sste regjngene eksempl på en slk opptrappng. I tltredelsesklærngen tl regjngen Bondevk I, var kke problematkken nevnt annet enn at man skulle arbede for en m rettfdg fordelng mellom fattg og rk vdenssamfunnet. I tltredelsesklærngen tl Nærng regjngen I var fattgdom bare trukket frem forbndelse bstand, og kke Sysselsettngsstrukturen et problem Norge. (Dette var blant en smule nnvandrne ovraskende nokså sden Jens lk den man fnn på Arbedpartets befolknngen genelt. landsmøte Hotell hadde og restaurantnærngen uttalt forlengelsen og Nordls rengjørng utspll om de de tydelgste fattge barna unntakene, at hvor nnvandrne arbedbevegelsen ovrepresentt. hadde brukt århundre tl å skaffe den åpne fattgdommen, og at man nå måtte gå sammen om å skaffe den skjulte.) Regjngen Bondevk II sa at den Innvandre skulle bekjempe utgjør fattgdomsproblemene 0 prosent sysselsettngen Norge, mens prvat regjngen sektor, omtrent II gkk samme leng de gjør sn tltredelsesklærng: befolknngen totalt Det sett. skal Offentlg kke være sektor fattgdom lgg en vdens del bak, rkeste land. 7,4 Regjngen prosent staten vl og 7,3 legge prosent fram en kommunal helhetlg plan og for fylkeskommunal å skaffe fattgdom sektor. Norge. Den Spørsmålet le andelen akkurat offentlg hva sektor komm Regjngen delvs lovet at krene å skaffe. tl utdannng Kort sagt: Hva ofte fattgdom? høye h, men også rmelg å anta at andelen bør kunne økes betydelg. du defn fattg. Du kan få antall fattge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du 4

5 Innvandrne jobb, befolknngen for øvrg, oftest nnen nærngsgruppen offentlg forvaltnng og annen tjenesteytng : 33 prosent nnvandrne arbedslvet, mot 37 prosent befolknngen helhet, jobb h. Innvandrne undrepresentt også de fleste andre C vnærng. t a -Unntakene, o t a td nnvandrne m enn margnalt ovrepresentt nr.7 / og 2008 en andel høye enn befolknngen for øvrg, nærngs- og nytelsesmddelndustren, varehandel, hotell- og restaurantvrkhet, forretnngsmessg tjenesteytng og eendomsdrft, formdlng utlee og arbedskraft og rengjørngsvrkhet. S man på yrke, nnvandrne undrepresentt ledyrk og høyskoleyrk, mens de ovrepresentt håndvke, opatør, sjåfør og kategoren andre yrk. I alle andre yrkesgrupp nnvandrnes HVA ER og majortetsbefolknngens FATTIGDOM? andel omtrent lke. 2 Innvandrne Artkkel FNs også ntnasjonale hyppge konvensjon skape om sne økonomske, egne arbedsplass. sosale og kulturelle Innvandrbefolknngen rettghet ede fastslår 2006 retten 8 prosent for enhv alle tl å prvatede ha en tlfredsstllende foretak. 3 levestandard for seg selv og sn famle, hund tlfredsstllende mat, klær og bolg, samt tl fortløpende å få sn levemåte forbedret. Sammenlknng Det bred enghet ov andre hele land poltske spektrum om at fattgdomsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dmot uengheten stor om hvordan te best bør skje, enten handl om den nasjonale ell den globale fattgdommen. Formålet te notatet kke å vurde vrknngen ulke tltak mot fattgdom, men bare å dskute hva vanlgvs menes Sysselsettngsrate, menn (5-64) fra Sysselsettngsrate, kvnn (5-64), fra begrepet fattgdom. Jeg konklud at de mest brukte fattgdomsdefnsjonene lte land utenfor OECD, land utenfor OECD, hensktsmessge, og at grunn tl å tro at globale fattgdomsproblemet større og at 90 norske fattgdomsproblemet mndre enn hva 70 vanlgvs hevdes Fattgdom 60 poltsk problem 50 I uttalte Odvar Nordl at man for første gang Norges 40 hstore kunne s at fattgdom og sosal nød 40 var utryd Norge. I 2000 rettet han dmot oppmkheten 30 mot stuasjonen for fattge barn 30 Norge, og 2007 uttalte han en fjnsynsdokumentar at var en skam at regjngen 0 II gjorde så lte for å bekjempe fattgdomsproblemet. 0 Nordls uttalels antagelg ganske 0 representatve for både poltke og befolknngen 0 for øvrg: På slutten 970-tallet trodde oppfatnngen tre tår sene den stkk motsatte. Hva skjedd på dsse tre tårene? Man kan neppe hevde at funnet sted en dramatsk forvrng stuasjonen for de dårlgst stlte at praktsk talt alle også de dårlgst stlte fått en betydelg bedre matell levestandard V s fgurene ov at nnvandrnes deltakelse arbedslvet forholdsvs god sammenlgnet Det endret seg, andre snare land. forståelsen Innvandrmenn hva fattgdom fra land nnebær. utenfor OECD Levekår en få år nokså gjennomsnttlg tdlge kke vlle deltakelse bltt betraktet målt mot fattgslge, andre land, blr nå mens betraktet kvnnene nettopp Norge. ofte Det enn ført noe annet tl en markant land studen opptrappng arbed. den poltske 4 Hadde dskursen, v sett på hvor alle ulke nnvandre, regjng synes også dem å konkurre fra OECDland, vlle hvandre deltakelsen å vse vært hvem enda høye. tar problematkken mest alvorlg. Tltredelsesklærngene tl de fre sste regjngene eksempl på en slk opptrappng. I tltredelsesklærngen tl regjngen Bondevk I, var kke problematkken nevnt I fguren annet tl enn venstre at man s skulle v arbede totalbl. for De en m rettfdg fordelng mellom fattg og rk vdenssamfunnet. oransje kolonnene I tltredelsesklærngen vs at forskjellen tl regjngen I var fattgdom bare trukket frem mellom forbndelse nnvandre bstand, og og kke resten et problem Norge. (Dette var en smule ovraskende befolknngen sden Jens mndre på Norge Arbedpartets enn våre landsmøte 2000 hadde uttalt forlengelsen Nordls utspll om de fattge barna at naboland og OECD-snttet, samtdg arbedbevegelsen hadde brukt 20. århundre tl å skaffe den åpne fattgdommen, og den noe større enn Østrke, at man nå måtte gå sammen om å skaffe den skjulte.) Regjngen Bondevk II sa at den Frankrke og Svets. I Nedland skulle bekjempe fattgdomsproblemene Norge, mens regjngen II gkk leng sn tltredelsesklærng: Det skal kke være fattgdom dffansen, vdens rkeste v land. s, Regjngen 5 prosentpoeng, vl legge fram en helhetlg plan for å skaffe fattgdom mens Norge. den Spørsmålet 4 Svge akkurat og hva Danmark. I Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva fattgdom? Norge forskjellen bare 8 prosentpoeng. 5 Når v vet at Norge også du defn fattg. Du kan få antall fattge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du 5

6 høy genell deltakelse, må te ses å være postve tall. V s at nnvandre tl USA høy sysselsettng. Det samme tlfelle Canada. Det dfor C vofte tbltt a pekt - n på o at t ausa t og Canada får tl en høye sysselsettng blant nnvandrne nr.7 / 2008 enn Norge og andre europeske land gjør. Det rktg, og gode grunn tl å se nøye på arbe nordamkanske myndghet og, kke mnst, frvllge organsasjon gjør for å ntegre nnvandre. 6 Men samtdg vktg å ta høyde for forskjellene mellom den amkanske og den norske nnvandrngspoltkken. Vebjørn Aalandsld Statstsk sentralbyrå sett på Canada. Han vs at en langt større andel nnvandrne tl Canada arbedsnnvandre, og at nnvandrne gjennomsnttlg høye utdannelse enn nnvandre tl Norge. I HVA tllegg ER dsse FATTIGDOM? landene den fordel at nnvandrne stort sett kjenn språket før de komm. 7 Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet D fastslår retten m for enhv forståelg tl å ha at en sysselsettngen tlfredsstllende levestandard en god del for høye seg selv enn og blant sn famle, nnvandre Norge, hund sden, tlfredsstllende v skal mat, se, klær arbedsnnvandre og bolg, samt tl fortløpende tl Norge å også få sn levemåte høy deltakelse, forbedret. mens flyktnng Det bred og enghet asylsøke, ov hele v poltske tar mot spektrum en relatvt om at høye fattgdomsbekjempelse andel enn Canada bør tllegges og USA, stor le betydnng. deltakelse. Dmot Med uengheten tanke på stor dsse om hvordan forskjellene te best bakgrunn bør skje, og enten forutsetnng handl vs dffansen om den nasjonale tl Canada ell den (78 globale mot fattgdommen. 67 prosent Formålet alden te år) notatet kanskje kke vel å så vurde mye at vrknngen ulke tltak mot fattgdom, men bare å dskute hva vanlgvs menes ntegrngen Norge går nokså bra. Samtdg llustr Canadas gode resultat at økt begrepet fattgdom. Jeg konklud at de mest brukte fattgdomsdefnsjonene lte arbedsnnvandrng, også fra land utenfor EU, kan være forenlg god ntegrng. hensktsmessge, og at grunn tl å tro at globale fattgdomsproblemet større og at norske fattgdomsproblemet mndre enn hva vanlgvs hevdes. Fattgdom poltsk problem I 979 uttalte Odvar Nordl at man for første gang Norges hstore kunne s at fattgdom og sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han dmot oppmkheten mot stuasjonen for fattge barn Norge, og 2007 uttalte han en fjnsynsdokumentar at var en skam at regjngen II gjorde så lte for å bekjempe fattgdomsproblemet. Nordls uttalels antagelg ganske representatve for både poltke og befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trodde oppfatnngen tre tår sene den stkk motsatte. Hva skjedd på dsse tre tårene? Man kan neppe hevde at funnet sted en dramatsk forvrng stuasjonen for de dårlgst stlte at praktsk talt alle også de dårlgst stlte fått en betydelg bedre matell levestandard Det endret seg, snare forståelsen hva fattgdom nnebær. Levekår få år Andre tdlge genasjon kke vlle bltt betraktet fattgslge, blr nå betraktet nettopp. Det ført Innvandrnes tl en markant opptrappng ettkomme den poltske fortsatt dskursen, lten og hvor ung ulke gruppe, regjng og synes dfor å konkurre for tdlg å trekke hvandre konklusjon å vse om hvem des deltakelse tar problematkken arbedslvet. mest Som alvorlg. v Tltredelsesklærngene s tabellene ov, m tl de fre sste regjngene eksempl på en slk opptrappng. I tltredelsesklærngen tl enn 90 prosent ettkommne ov 6 år und 30 år, og m enn 40 prosent mellom regjngen Bondevk I, var kke problematkken nevnt annet enn at man skulle arbede for 6 og 9 år. De også all hovedsak fra Asa. 8 en m rettfdg fordelng mellom fattg og rk vdenssamfunnet. I tltredelsesklærngen tl Av regjngen tallene forelgg I var tl fattgdom nå, fnn bare v trukket at norskfødte frem forbndelse barn nnvandre bstand, og alden kke et problem Norge. (Dette var en smule ovraskende sden Jens på Arbedpartets en sysselsettng på 65 prosent n prosentpoeng høye enn nnvandre samme landsmøte 2000 hadde uttalt forlengelsen Nordls utspll om de fattge barna at aldgruppe og fem prosentpoeng le enn majortetsbefolknngen samme ald. H bør arbedbevegelsen hadde brukt 20. århundre tl å skaffe den åpne fattgdommen, og mdltd notes at norskfødte nnvandrforeldre deltar noe ofte høye at man nå måtte gå sammen om å skaffe den skjulte.) Regjngen Bondevk II sa at den utdannng skulle bekjempe enn befolknngen fattgdomsproblemene totalt. For Norge, aldsgruppen mens regjngen år forskjellene II gkk leng omtrent de samme. sn tltredelsesklærng: Det skal kke være fattgdom vdens rkeste land. Regjngen vl legge fram en helhetlg plan for å skaffe fattgdom Norge. Spørsmålet akkurat hva Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva fattgdom? du defn fattg. Du kan få antall fattge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du 6

7 C v t a - n o t a t Afrka en sysselsettng på 76 prosent, fra Asa 7 prosent og Øst-Europa utenfor EU 82 Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet prosent. Dette rktgnok en fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard for seg selv og sn famle, hund tlfredsstllende mat, klær og bolg, samt tl fortløpende gruppe å få sn levemåte på forbedret. bare 3700 Det bred enghet ov hele poltske spektrum om at fattgdomsbekjempelse mennesk. 9 bør tllegges stor betydnng. Dmot uengheten stor om hvordan te best bør skje, enten handl Dette ndk altså at om den nasjonale ell den globale fattgdommen. Formålet te notatet kke å vurde vrknngen ulke tltak mot fattgdom, men bare å dskute hva nnvandrnes vanlgvs ettkomme menes begrepet fattgdom. Jeg konklud at de mest brukte fattgdomsdefnsjonene betydelg høye deltakelse lte enn hensktsmessge, og at grunn tl å tro at globale fattgdomsproblemet sne foreldre, slk v større skulle og forvente at norske fattgdomsproblemet mndre enn hva vanlgvs da hevdes. gjennomsnttlg færre utfordrng dårlg Fattgdom poltsk problem språkbehskelse, manglende I 979 uttalte Odvar Nordl at man for første gang Norges hstore utdannelse kunne s og at fattgdom l produktvtet. og sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han dmot oppmkheten Igjen mot bør stuasjonen for mdltd fattge barn Norge, og 2007 uttalte han en fjnsynsdokumentar at undstrekes var en skam at te at regjngen en ung og II gjorde så lte for å bekjempe fattgdomsproblemet. lten Nordls gruppe. uttalels antagelg ganske representatve for både poltke og befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trodde de fleste at store og hele kke fantes noe vesentlg fattgdomsproblem Norskfødte Norge, mens nnvandrforeldre på dsse lgg tre tårene? nærme Man nvået kan tl oppfatnngen tre tår sene den stkk motsatte. Hva skjedd neppe hevde at funnet sted en dramatsk forvrng sne stuasjonen jevnaldrende for de dårlgst norske stlte enn norske samfunnet. Tvt mot tls de omfattende norske levekårsundsøkelsene jevnaldrende nnvandre. dsse årene Det at praktsk talt alle også de dårlgst stlte fått en betydelg også bedre langt matell større levestandard lkhet på kvnn poden. Hvs v s på nntekt solt, hell ngen grunn og tl menn å tro at andre fattgdomsproblemet genasjon. Noen stud ndk mdltd at forskjellene, både tl majortetsbefolknngen og forskjellen mellom kvnn og menn, øk noe ett Det fylte 25 endret år. 20 seg, Dette snare vl bl gjørende forståelsen for hva hvor fattgdom godt nnebær. ntegrngen Levekår går: Komm få år de kvnnelge tdlge kke ettkommne vlle bltt betraktet tlbake fattgslge, jobb ett at blr de nå betraktet fått barn? nettopp. Det ført tl en markant opptrappng den poltske dskursen, hvor ulke regjng synes å konkurre Alt alt hvandre s v at å vse ettkommnes hvem tar problematkken deltakelse arbedslvet mest alvorlg. Tltredelsesklærngene god, ntnasjonalt sett ntegrngen tl de fre sste regjngene kvnnene speselt eksempl god. på 2 Den slk vktgste opptrappng. årsaken I tltredelsesklærngen forskjellene tl fortsatt fnnes, regjngen forskjell Bondevk I, utdannngsnvå. var kke problematkken S v på nevnt pson annet på samme enn at man utdannngsnvå, skulle arbede s for v at en m rettfdg fordelng mellom fattg og rk vdenssamfunnet. I tltredelsesklærngen tl forskjellene mellom mnortetene og majorteten lten. Det komm særlg at deltakelsen regjngen I var fattgdom bare trukket frem forbndelse bstand, og kke l gruppen kun oblgatorsk utdannng, hvor nnvandrnes ettkomme noe et problem Norge. (Dette var en smule ovraskende sden Jens på Arbedpartets hyppge representt. 22 landsmøte 2000 hadde uttalt forlengelsen Nordls utspll om de fattge barna at arbedbevegelsen hadde brukt 20. århundre tl å skaffe den åpne fattgdommen, og at man nå måtte gå sammen om å skaffe den skjulte.) Regjngen Bondevk II sa at den Hva bestemm arbedsdeltakelsen? skulle bekjempe fattgdomsproblemene Norge, mens regjngen II gkk leng sn tltredelsesklærng: Det skal kke være fattgdom vdens rkeste land. Regjngen vl Arbedsdeltakelsen legge fram en helhetlg plan hengg for å skaffe nnvandrngsgrunn fattgdom Norge. Spørsmålet akkurat hva Norge Regjngen et land lovet, å skaffe. relatvt Kort tl andre sagt: Hva land, fattgdom? tatt mot en stor andel nnvandre på humantært grunnlag. 23 Færre kommet for å arbede, og fle flyktnng, asylsøke og Å defne på famlegjenforenng, fattgdom enn en del andre land. Norge også få komm du defn fattg. Du kan få antall fattge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du 7 I gruppen barn nnvandre, d ettkommne ov 30 år, deltakelsen høye enn befolknngen helhet. nr.7 Hele / prosent, mot 72,5 prosent befolknngen helhet, sysselsatt. H også sysselsettngen svært høy alle grupp: Barn nnvandre fra

8 spesalst ell ett utvelgelse. Det stor betydnng for nnvandrnes arbedsdeltakelse: Den vktgste forklarngen på nnvandrnes arbedsdeltakelse hvlken grunn de hatt tl å komme. 24 C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 V så ov at nordmenn gjennomsnttlg en sysselsettng på 72 prosent. Arbedsnnvandre høye deltakelse: 8 prosent (8 prosent blant menn, og ntessant nok 84 blant kvnn). Den største nnvandrngsgruppen de sste tårene famlennvandrne. H en betydelg le andel sysselsatt, nemlg 57 prosent. 65 prosent famlennvandrede menn, og 53 prosent kvnnene, arbed. HVA H ER altså FATTIGDOM? nokså store kjønnsforskjell, noe v også s tallene for deltakelsen tl gfte: Menn gft seg nn en famle en norskfødt nnvandrforeldre, Artkkel FNs ntnasjonale en sysselsettngsandel konvensjon om økonomske, på 8 prosent, sosale mens og kulturelle en kvnne rettghet etabl famle fastslår retten en for norskfødt enhv tl mann å ha en tlfredsstllende nnvandrforeldre levestandard kun for seg en selv andel og sn på famle, 38 prosent. Gft hund kvnnene tlfredsstllende seg dmot mat, klær og menn bolg, uten samt tl nnvandrbakgrunn, fortløpende å få sn levemåte andelen forbedret. 67 prosent. Kvnnenes Det bred sysselsettng enghet ov hele bedres poltske spektrum botd, men om at fattgdomsbekjempelse lke fullt klare forskjell bør tllegges mellom nnvandr- stor betydnng. og majortetsbefolknngen Dmot uengheten stor h. om 25 hvordan te best bør skje, enten handl om den nasjonale ell den globale fattgdommen. Formålet te notatet kke å vurde Blant vrknngen de ulke kommet tltak mot tl fattgdom, lan men flyktnng, bare å dskute andelen hva sysselsatte vanlgvs menes 55 prosent langt le begrepet enn fattgdom. majortetsbefolknngen Jeg konklud og at de andre mest brukte nnvandrgrupp. fattgdomsdefnsjonene Forskjellene lte blant flyktnngene hensktsmessge, også at store. Flyktnng grunn tl å tro fra at Chle globale en fattgdomsproblemet sysselsettng på 75 større prosent, og at mens ale norske fattgdomsproblemet flyktnngbakgrunn mndre 36 enn prosent. hva 26 En vanlgvs del hevdes. forklarngen på forskjellene gruppenes forskjellge botd. Fattgdom poltsk problem For I 979 å oppsumme: uttalte Odvar Nordl Forskjellen at man mellom for første nnvandrnes gang Norges og hstore majortetsbefolknngens kunne s at fattgdom og deltakelse sosal nød arbedslvet var utryd hovedsakelg Norge. I 2000 et rettet resultat han dmot den oppmkheten høye andelen nnvandre mot stuasjonen for fattge kommet for barn å etable Norge, og ell 2007 gjenforenes uttalte han en fjnsynsdokumentar famle ell på grunn at var flukt. en Dsse skam at gruppene regjngen, mange vl II gjorde mene så forståelge lte å bekjempe grunn, fattgdomsproblemet. le arbedsdeltakelse Nordls uttalels enn andre grupp. antagelg 27 ganske representatve for både poltke og befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trodde Bl fleste at endret store seg og noe hele de kke sene fantes årene, noe vesentlg sden fattgdomsproblem v fått en nokså Norge, mens omfattende arbedsnnvandrng oppfatnngen tre tår fra sene europeske den stkk land. motsatte. Av de 48 Hva 000 menneskene skjedd på dsse tre nnvandret tårene? Man tl kan Norge neppe 2008, hevde kom 23 at 200, funnet vl s nesten sted en halvparten, dramatsk forvrng for å arbede. stuasjonen Resten for kom de dårlgst følge stlte flukt (4300), utdannng (400) ell for å gjenforenes ell etable famle (6 800). 28 Det var, at praktsk talt alle også de dårlgst stlte fått en betydelg bedre matell levestandard veldg få unntak, europee kom arbedsnnvandre. Omtrent n 0 dem kom for å arbede, kom fra Europa. Det betyr at nær sagt samtlge komm fra land utenfor Europa, utgangspunktet komm andre grunn enn for å arbede. Det selvsagt Det nnvrknng endret seg, på arbedsdeltakelsen. snare forståelsen hva fattgdom nnebær. Levekår få år tdlge kke vlle bltt betraktet fattgslge, blr nå betraktet nettopp. Det ført Arbedsdeltakelsen hengg botd tl en markant opptrappng den poltske dskursen, hvor ulke regjng synes å konkurre Innvandrnes hvandre deltakelse å vse hvem arbedslvet tar problematkken hengg mest alvorlg. hvor lenge Tltredelsesklærngene de bodd Norge. Jo leng tl de fre de sste regjngene bodd h, jo høye eksempl på gjennomsnttlg en slk opptrappng. sysselsettngen. I tltredelsesklærngen Det betyr at tl hvs v fjnet regjngen de senest Bondevk ankomne I, var kke fra problematkken statstkkene, nevnt vlle nnvandrnes annet enn at man ntegrng skulle arbede fremstå for bedre en m enn rettfdg den gjør fordelng nå. mellom fattg og rk vdenssamfunnet. I tltredelsesklærngen tl regjngen I var fattgdom bare trukket frem forbndelse bstand, og kke Mens et problem de nnvandrne Norge. (Dette var en smule vært ovraskende Norge und sden ett år, Jens en deltakelse på Arbedpartets på 50 prosent, landsmøte den oppe hadde prosent uttalt ett 3-4 forlengelsen år, hvorett Nordls den utspll så stabls om de fattge seg. barna Dette at mønstet mndre arbedbevegelsen tydelg for nnvandre hadde brukt fra EU-land 20. århundre ( tl å skaffe høy sysselsettng den åpne fattgdommen, allede første og året), men at man for nå dem måtte fra gå Øst-Europa sammen om utenfor å skaffe EU går den deltakelsen skjulte.) Regjngen opp fra 38 Bondevk prosent II sa første at den året tl ov skulle 60 bekjempe prosent ett fattgdomsproblemene 4-5 år. Innvandre Norge, fra Asa mens går regjngen fra 22 prosent II første gkk leng året, tl 39 prosent sn tltredelsesklærng: andre og Det ov skal 60 kke prosent være fattgdom syvende vdens året rkeste Norge. land. Afrkanske Regjngen nnvandre vl går legge fra fram 9 tl en 35 helhetlg prosent plan de første for å skaffe årene, fattgdom men stabls Norge. seg Spørsmålet rundt 50 prosent akkurat ett hva 4-5 år. 29 Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva fattgdom? du defn fattg. Du kan få antall fattge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du 8

9 Arbedsnnvandre altså genelt høy arbedsdeltakelse uansett hvor lenge de bodd C v t a - n o t a t Norge, mens flyktnng nr.7 / 2008 og famlennvandrede l deltakelse de første årene. Det komm delvs at de må gjennom et oblgatorsk ntroduksjonsprogram for å lære norsk språk og samfunnslv å kjenne, men nok også et moment at genelt Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet vanskelge for dsse gruppene å fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard for seg selv og sn famle, hund tlfredsstllende mat, klær og bolg, samt tl fortløpende komme å få sn nn levemåte arbedsmarke. forbedret. 30 Som Det v bred s enghet fguren, ov øk hele mdltd poltske deltakelsen spektrum om svært at fattgdomsbekjempelse mye de første to-tre bør årene, tllegges og den fortsett stor betydnng. også Dmot å øke uengheten botden ett stor om te. hvordan Det te samme best s bør v skje, enten neste fgur, handl også vs om den nasjonale genell bedrng ell den deltakelsen globale fattgdommen. de sene Formålet årene. te notatet kke å vurde vrknngen ulke tltak mot fattgdom, men bare å dskute hva vanlgvs menes begrepet fattgdom. Jeg konklud at de mest brukte fattgdomsdefnsjonene lte hensktsmessge, og at grunn tl å tro at globale fattgdomsproblemet større og at norske fattgdomsproblemet mndre enn hva vanlgvs hevdes. Fattgdom poltsk problem I 979 uttalte Odvar Nordl at man for første gang Norges hstore kunne s at fattgdom og sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han dmot oppmkheten mot stuasjonen for fattge barn Norge, og 2007 uttalte han en fjnsynsdokumentar at var en skam at regjngen II gjorde så lte for å bekjempe fattgdomsproblemet. Nordls uttalels antagelg ganske representatve for både poltke og befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trodde oppfatnngen tre tår sene den stkk motsatte. Hva skjedd på dsse tre tårene? Man kan neppe hevde at funnet sted en dramatsk forvrng stuasjonen for de dårlgst stlte at praktsk talt alle også de dårlgst stlte fått en betydelg bedre matell levestandard Genelt forvret seg trenden sste tårene. at 2 deltakelsen øk botd noe svake Norge enn andre land, men te hovedsakelg forklart at stor forskjell på hvlke grupp bodd Det h kort endret og lenge: seg, De snare forståelsen lang botd, hva fattgdom gjne nnebær. asylsøke Levekår og flyktnng få år ( le tdlge arbedsdeltakelse), kke vlle bltt betraktet mens fattgslge, de blr nå betraktet kommet nettopp sene. Det td, ofte ført arbedsnnvandre tl en markant opptrappng ( høye den poltske arbedsdeltakelse). dskursen, hvor 3 ulke regjng synes å konkurre hvandre å vse hvem tar problematkken mest alvorlg. Tltredelsesklærngene tl de fre sste regjngene eksempl på en slk opptrappng. I tltredelsesklærngen tl regjngen 90 Arbedsdeltakelsen hengg kjønn Bondevk I, var kke problematkken nevnt annet enn at man skulle arbede for 80 Kjønn svært stor betydnng for en 70 m rettfdg fordelng mellom fattg og rk arbedsdeltakelsen. vdenssamfunnet. På I tltredelsesklærngen fguren und s tl v at regjngen 60 I var fattgdom bare trukket kvnnene frem alle forbndelse grupp bstand, le og deltakelse kke enn et 50 problem Norge. (Dette var en smule ovraskende sden Jens på Arbedpartets menn. 32 landsmøte hadde uttalt forlengelsen Nordls utspll om de fattge barna at arbedbevegelsen 30 hadde brukt 20. århundre tl å skaffe den åpne fattgdommen, og at 20 man Det delvs sammenheng nnvandrngsgrunnen. 60 prosent nnvandrkvnnene nå måtte gå sammen om å skaffe den skjulte.) Regjngen Bondevk II sa at den 0 skulle 0 bekjempe fattgdomsproblemene Norge, mens regjngen II gkk leng kommet sden 990 kommet på sn tltredelsesklærng: Det skal kke være fattgdom vdens rkeste land. Regjngen vl famleetablng ell -gjenforenng (tlsvarende legge fram en helhetlg plan for å skaffe fattgdom Norge. Spørsmålet akkurat hva tall for menn 30 prosent). Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva fattgdom? Menn Det også sammenheng v gjne kall m tradsjonelle vd, for eksempel Svaret på spørsmålet om Kvnn hvor mange fattge fnnes, heng helt og fullt hvordan du defn fattg. Du kan få antall fattge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du 9

10 llustrt ved at nnvandrkvnn redus sn yrkesdeltakelse mye m enn nnfødte kvnn når de får barn. 33 Blant nnvandrne også nokså vanlg, og alle fall langt vanlge enn majortetsbefolknngen, at kvnnen redus sn arbedsdeltakelse m enn mannen C v ett t aat -de n obltt t agft. t Denne forskjellen mndre for nnvandrnes ettkomme, nr.7 / 2008 men forskjellen tl dem uten nnvandrngsbakgrunn fortsatt betydelg. 34 Både nnvandrne og des ettkomme altså en m tradsjonell famlestruktur. Forskjellen mellom modne og tradsjonelle vd blr ekstra stor ford norske kvnn veldg stor utstreknng deltar arbedslvet. Men v s også at kvnnene fra de landene de fleste arbedsnnvandrne komm fra, EU-landene Øst-Europa, høy deltakelse også blant kvnnene, tl tross for at HVA kvnnenes ER deltakelse FATTIGDOM? regel noe le enn mennenes des opprnnelsesland. Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet Også fastslår h retten for tegn enhv tl at tl å ha går en fremov, tlfredsstllende hvs levestandard man de for fleste seg selv Norge og sn men famle, at større lkhet hund kvnn tlfredsstllende og menns mat, valg klær og fremskrtt. bolg, samt Ta tl fortløpende eksempel å få tallene sn levemåte for hvor forbedret. mange de førstegangsfødende Det bred enghet ov kvnnene hele poltske spektrum tlbake om arbed at fattgdomsbekjempelse to år ett fødselen. bør H tllegges gjen nnvandrne stor betydnng. dårlgst Dmot (de uengheten komm stor mnst om hvordan grad raskt te tlbake best bør arbed), skje, enten des ettkomme handl en om del den bedre, nasjonale og de ell uten den nnvandrbakgrunn globale fattgdommen. best. Formålet Men nnvandrne te notatet kke fødte å vurde 2006, vrknngen ulke tltak mot fattgdom, men bare å dskute hva vanlgvs menes på samme nvå ettkommne var 200, mens ettkommne på nvået begrepet fattgdom. Jeg konklud at de mest brukte fattgdomsdefnsjonene lte kvnn uten nnvandrbakgrunn var på hensktsmessge, og at grunn tl å tro at globale fattgdomsproblemet større og at En annen norske trend fattgdomsproblemet at kjønnsforskjellene mndre enn blr hva stadg mndre vanlgvs jo hevdes. leng nnvandrne vært lan. Mens nnvandrmenn jobb nesten dobbelt så ofte kvnnene de første årene, forsvnn Fattgdom forskjellene poltsk problem tden. Ett 5 år Norge nnvandrmenn en deltakelse på I 979 uttalte Odvar Nordl at man for første gang Norges hstore kunne s at fattgdom og sosal 64 prosent, nnvandrkvnn 60 prosent. Blant dem komm fra Afrka, begge nød var utryd Norge. I 2000 rettet han dmot oppmkheten mot stuasjonen for fattge kjønn en deltakelse på 52 prosent. 36 barn Norge, og 2007 uttalte han en fjnsynsdokumentar at var en skam at regjngen Det bør gjen II påpekes gjorde så at lte nnvandrkvnn for å bekjempe fattgdomsproblemet. fra land utenfor OECD Nordls uttalels bedre ntegrt antagelg Norge ganske representatve for både poltke og befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trodde enn de all fleste andre sted. 37 Arbedsdeltakelsen oppfatnngen tre tår sene hengg den stkk konjunkturene motsatte. Hva skjedd på dsse tre tårene? Man kan Innvandres neppe hevde at deltakelse funnet arbedslvet sted en dramatsk tend forvrng tl å stuasjonen øke m for enn de dårlgst gjennomsnttet stlte oppgangspod og tl å falle stke nedgangstd, og nnvandrnes at praktsk talt alle også de dårlgst stlte fått en betydelg bedre matell levestandard arbedsmarkedsdeltakelse således m hengg konjunkturene enn majortetsbefolknngens sysselsettng. Når sysselsettngen majortetsbefolknngen endres ett prosentpoeng, ple nnvandrnes sysselsettng å endres to ell tre prosentpoeng. Det endret 38 seg, snare forståelsen hva fattgdom nnebær. Levekår få år tdlge kke vlle bltt betraktet fattgslge, blr nå betraktet nettopp. Det ført Årene frem tl 2008 var preget en stk oppgangspode for den norske økonomen og tl en markant opptrappng den poltske dskursen, hvor ulke regjng synes å konkurre norske hvandre arbedsmarke, å vse hvem tar og problematkken alle tolknng mest alvorlg. ntegrngen Tltredelsesklærngene arbedslvet må nødvendgvs tl de fre sste ta regjngene høyde for at eksempl tallene kanskje på en slk unormalt opptrappng. gode I tltredelsesklærngen denne poden. Sden tl 2008 regjngen arbedsledgheten Bondevk I, økt. var kke problematkken nevnt annet enn at man skulle arbede for en m rettfdg fordelng mellom fattg og rk vdenssamfunnet. I tltredelsesklærngen tl Et regjngen ntessant poeng I var for fattgdom øvrg at bare fnanskrsen trukket frem forbndelse gjort nnvandrnes bstand, deltakelse og kke relatvt bedre. et problem Innvandrnes Norge. (Dette ledghetstall var en smule steg, ovraskende unntak sden for nnvandre Jens fra Øst-Europa, på Arbedpartets sakte enn landsmøte majortetsbefolknngens, 2000 hadde uttalt forlengelsen hvt fall Nordls den utspll første om de fattge poden barna at dårlge konjunkturstuasjon. arbedbevegelsen hadde Grunnen brukt at 20. nnvandrne århundre tl utenom å skaffe østeuropee den åpne fattgdommen, undrepresentte og at utsatte man nå nærng måtte gå sammen ndustr om å og skaffe bygge- den og skjulte.) anleggsvrkhet, Regjngen Bondevk og d II sa også at den stkest representt skulle bekjempe nærng fattgdomsproblemene mndre utsatt Norge, for mens konjunktursvngnng. regjngen 39 II gkk leng sn tltredelsesklærng: Det skal kke være fattgdom vdens rkeste land. Regjngen vl legge fram en helhetlg plan for å skaffe fattgdom Norge. Spørsmålet akkurat hva Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva fattgdom? du defn fattg. Du kan få antall fattge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du 0

11 C v t a - n o t a t Arbedsdeltakelsen hengg kompetansen og produktvteten Norge lan fguren færrest stllng uten kr tl utdannng. Det nr.7 gjør / at 2008 blr ltt vanskelge for dem le kompetanse å komme nn arbedslvet. Det kreves høy produktvtet for å gjøre seg fortjent tl høye norske lønnng. OECD pek dfor på å få lt kvalfst arbedskraft nn arbedslvet største problemet nnvandrnes deltakelse Norge. 40 Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, Innvandrne sosale, og kan kulturelle v anta, rettghet ofte enn fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende nnfødte levestandard l kompetanse. for seg selv Ov og sn 30 famle, prosent hund tlfredsstllende mat, klær og bolg, samt tl fortløpende å få sn levemåte forbedret. dem, og ov 40 prosent dem komm Det bred enghet ov hele poltske spektrum om at fattgdomsbekjempelse bør tllegges fra land utenfor OECD, kun utdannelse på stor betydnng. Dmot uengheten stor om hvordan te best bør skje, enten handl le nvå. 4 Tl sammenlknng gjeld te om den nasjonale ell den globale fattgdommen. Formålet te notatet kke å vurde 20 vrknngen prosent ulke majortetsbefolknngen. tltak mot fattgdom, men Som bare v å dskute så fguren hva ov, vanlgvs vlle forskjellene menes mellom nnvandrne begrepet fattgdom. og befolknngen Jeg konklud for øvrg at bltt de mest betydelg brukte redust fattgdomsdefnsjonene hvs nnvandrne lte hadde samme hensktsmessge, kompetanse og at resten grunn tl befolknngen. å tro at globale fattgdomsproblemet større og at norske fattgdomsproblemet mndre enn hva vanlgvs hevdes. I de fleste OECD-land slk at forskjellene mellom nnvandrne og resten befolknngen Fattgdom mndre poltsk for problem dem l utdannelse enn dem høye utdannelse. Norge, I 979 sammen uttalte Odvar Nedland, Nordl at man et for unntak. første Innvandre gang Norges hstore l kunne kompetanse s at fattgdom relatvt og sosal dårlg ntegrt nød var utryd arbedslvet, Norge. mens I 2000 nnvandre rettet han dmot høye oppmkheten kompetanse mot stuasjonen relatvt godt for fattge ntegrt (bare barn Norge, Svets og fle 2007 nnvandre uttalte han en høykompetanseyrk). fjnsynsdokumentar at Det var gjeld en skam nnvandre at regjngen fra både nnenfor og II utenfor gjorde så OECD, lte for å men bekjempe effekten fattgdomsproblemet. størst for de Nordls komm uttalels fra antagelg land utenfor OECD. ganske 42 representatve for både poltke og befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trodde På oppfatnngen denne bakgrunn tre tår sene konklud den OECD: stkk motsatte. Hva skjedd på dsse tre tårene? Man kan neppe hevde at funnet sted en dramatsk forvrng stuasjonen for de dårlgst stlte Ths suggest that Norway has a challenge n ntegratng low-qualfed mmgrants nto the labour market and ndeed, the employment rates for low-qualfed foregn-born men are at praktsk talt alle også de dårlgst stlte fått en betydelg bedre matell levestandard low n Norway than for all oth countres n the comparson group wth the excepton of poden. Belgum Hvs and v s Sweden. på nntekt 43 solt, hell ngen grunn tl å tro at fattgdomsproblemet Det kan også være vdt å sammenlkne ett befolknngens utdannngsnvå, sden v kan anta Det at nnvandrne endret seg, snare ltt le forståelsen kompetanse hva og fattgdom produktvtet nnebær. enn Levekår gjennomsnttet. få år De majortetsbefolknngen tdlge kke vlle bltt betraktet grunnskole fattgslge, høyest blr nå betraktet fullførte nettopp utdannng. en Det sysselsettng ført tl en markant opptrappng den poltske dskursen, hvor ulke regjng synes å konkurre på 46 prosent, mens vdegående gr en sysselsettng på 74 prosent og lang hvandre å vse hvem tar problematkken mest alvorlg. Tltredelsesklærngene unvstetsutdannng gr 90 prosent. Det betyr altså at en gruppe regnes for dårlg tl de fre sste regjngene eksempl på en slk opptrappng. I tltredelsesklærngen tl ntegrt afrkanne en sysselsettng om lag på nvå den nordmenn regjngen Bondevk I, var kke problematkken nevnt annet enn at man skulle arbede for kun en grunnskoleutdannng m rettfdg fordelng mellom. 44 Samtdg fattg og rk bør vdenssamfunnet. undstrekes I at tltredelsesklærngen den norske befolknngen, tl også regjngen dem le kompetanse, I var fattgdom bare relatvt trukket ofte frem deltakende forbndelse arbedslvet. bstand, og kke et problem Norge. (Dette var en smule ovraskende sden Jens på Arbedpartets Innvandre tend for øvrg tl å ha ltt dårlge jobb enn de egentlg kvalfst for. landsmøte 2000 hadde uttalt forlengelsen Nordls utspll om de fattge barna at Det arbedbevegelsen gjør også majortetsbefolknngen, hadde brukt 20. men århundre tendensen tl å skaffe enda den klare åpne fattgdommen, for mnorteten. og De genelt at man nå høye måtte utdannng gå sammen enn om å skaffe kreves den skjulte.) yrket. Dette Regjngen gjeld Bondevk uansett II om sa man at den kort ell skulle lang bekjempe utdannng, fattgdomsproblemene og gjeld speselt Norge, for kke-vestlge mens regjngen nnvandre. 45 II gkk leng sn tltredelsesklærng: Det skal kke være fattgdom vdens rkeste land. Regjngen vl Konklusjon legge fram en helhetlg plan for å skaffe fattgdom Norge. Spørsmålet akkurat hva Norsk Regjngen nnvandrng lovet å preget skaffe. Kort den sagt: poltkken Hva fattgdom? v valgt: V sluppet nn relatvt få arbedsnnvandre og relatvt mange flyktnng, asylsøke og famlegjenforente. Det før Å defne at fattgdom arbedsdeltakelsen bltt le enn den kunne vært: Økt arbedsnnvandrng du defn fattg. Du kan få antall fattge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du

12 også fra landene utenfor EØS vlle antagelg bedret arbedsdeltakelsen blant nnvandrne fra dsse landene. C v t a - n o t a t V så ov at Aalandsld SSB vste at Canadas arbedsmarkedsntegrng var nr.7 bedre / 2008 enn Norges først og fremst ford en annen type nnvandre komm: Det komm arbedsnnvandre snare enn flyktnng og asylsøke. Slk blr arbedsdeltakelsen nærmest selvfølgelg høye. Aalandsld fremhev mdltd også et ntessant sdepoeng: Når deltakelsen blant arbedsnnvandre høy, gr postve rngvrknng også for andre nnvandre, dem kommet flyktnng, famlegjenforente og asylsøke, både tanke på å utgjøre gode nettvk for å fnne arbed, men også tanke på hvordan en nnvandrgruppe HVA ER oppfattes FATTIGDOM? samfunnet. 46 Det kan altså være gode grunn tl å slppe nn alske arbedsnnvandre tllegg tl de flyktnngene og asylsøkne Artkkel FNs v allede ntnasjonale tar mot. konvensjon 47 om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard for seg selv og sn famle, Det hund norske tlfredsstllende arbedsmarke mat, klær og kjennetegnet bolg, samt tl fortløpende sammenpresset å få sn levemåte lønnsstruktur. forbedret. Høye lønnng Det bred enghet nokså ov le, hele le lønnng poltske spektrum relatvt om høye. at fattgdomsbekjempelse Relatt tl te, fnnes bør tllegges svært få lproduktve stor betydnng. arbedsplass Dmot uengheten Norge. stor om Samtdg hvordan gjør te gode best bør velfdsordnng skje, enten handl relatvt attraktvt om den nasjonale å falle ut ell den arbedslvet. globale fattgdommen. Dsse faktorene Formålet bdrar tl at te én notatet gruppe blant kke nnvandrne å vurde vrknngen ulke tltak mot fattgdom, men bare å dskute hva vanlgvs menes skll seg ut, og nnvandrne lest kompetanse. De, motsetnng tl begrepet fattgdom. Jeg konklud at de mest brukte fattgdomsdefnsjonene lte nnvandrne genelt, mndre grad enn andre land deltakende arbedslvet. 48 hensktsmessge, og at grunn tl å tro at globale fattgdomsproblemet større og at Lkevel norske nnvandrnes fattgdomsproblemet deltakelse mndre på enn arbedsmarke hva vanlgvs hovedsakelg hevdes. en suksesshstore, sammenlknet andre land. Hvor godt ntegrngen på te områ går, var ett hvlken Fattgdom pode, gruppe poltsk og problem statstkk v s på. Genelt kan man lkevel s at ntegrngen I 979 uttalte Odvar Nordl at man for første gang Norges hstore kunne s at fattgdom og sosal nok går bedre enn man ofte får nntrykk, den går bedre enn før og den går bedre ov td. nød var utryd Norge. I 2000 rettet han dmot oppmkheten mot stuasjonen for fattge Det barn llustr Norge, og samtdg 2007 uttalte et genelt han en trekk fjnsynsdokumentar ved ntegrngen: at Integrngen var en skam at hengg regjngen td. Det går bedre II gjorde så tden, lte for men å bekjempe nykomme fattgdomsproblemet. vl alltd trekke snttet Nordls ned. uttalels Skal man antagelg bedømme ganske representatve for både poltke og befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trodde hvor vellykket ntegrngen og nnvandrngen, må man dfor først og fremst se på dem vært h en stund. oppfatnngen tre tår sene den stkk motsatte. Hva skjedd på dsse tre tårene? Man kan neppe hevde at funnet sted en dramatsk forvrng stuasjonen for de dårlgst stlte Forfatt: praktsk Rådgv talt alle også Cvta, de dårlgst Marus stlte Dokshem. fått en betydelg bedre matell levestandard Not Det endret seg, snare forståelsen hva fattgdom nnebær. Levekår få år tdlge Se Cvta-notat kke vlle numm bltt , betraktet Torkel fattgslge, Brekke, for m blr om nå betraktet arbedsdeltakelsens nettopp betydnng. Det for ntegrng. ført 2 tl Statstsk en markant sentralbyrå, opptrappng Innvandrng den og nnvandre, poltske dskursen, 200, hvor ulke regjng synes å konkurre 3 OECD hvandre mål sysselsettngen å vse hvem på en tar ltt problematkken annet måte, og mest får da alvorlg. at mens Tltredelsesklærngene norske menn og kvnn en sysselsettng tl de fre sste på henholdsvs regjngene 75 og eksempl 69 prosent, på nnvandrne en slk opptrappng. 68 og 57 I prosent. 4 tltredelsesklærngen tl Statstsk sentralbyrå, «Svak sysselsettngsvekst blant nnvandre,» ssb.no, 2009, regjngen Bondevk I, var kke problematkken nevnt annet enn at man skulle arbede for 5 en Statstsk m rettfdg sentralbyrå, fordelng Andelen mellom sysselsatte fattg gkk og ned rk alle vdenssamfunnet. grupp, 200, I tltredelsesklærngen tl 6 regjngen Statstsk sentralbyrå, «Størst I var øknng fattgdom blant menn bare fra trukket EU-land frem øst,» forbndelse ssb.no, 200, bstand, og kke et problem Norge. (Dette en smule ovraskende sden Jens på Arbedpartets 7 landsmøte OECD, Labour 2000 Market hadde Integraton uttalt n Norway, forlengelsen (2009: OECD). Nordls utspll om de fattge barna at 8 arbedbevegelsen Taryn Ann Galloway, Re-Examnng hadde brukt the Earnngs 20. århundre Assmlaton tl å skaffe of Immgrants, den åpne Dscusson fattgdommen, Paps No. 570 og (Oslo: Statstsk sentralbyrå, 2008). Dette gjeld for dem arbed, men andelen arbed le. 9 at man nå måtte gå sammen om å skaffe den skjulte.) Regjngen Bondevk II sa at den P Longva og O Raaum, «Earnngs Assmlaton of Immgrants n Norway,» Department of Economcs Memorandum, skulle bekjempe fattgdomsproblemene H kan mdltd mye ha skjedd Norge, sden mens 90-tallet, regjngen denne studen tar II for gkk seg. leng 0 Statstsk sn tltredelsesklærng: sentralbyrå, «Svak Det sysselsettngsvekst skal kke være blant fattgdom nnvandre,» vdens ssb.no, rkeste 2009, land. Regjngen vl legge fram en helhetlg plan for å skaffe fattgdom Norge. Spørsmålet akkurat hva Regjngen Bjørn Olsen, Innvandre lovet å ansatt skaffe. staten: Kort Hvorfor sagt: Hva le andel fattgdom? enn prvat sektor?, Rapport 8 (Oslo: Statstsk sentralbyrå, 2009). 2 Ibd. du defn fattg. Du kan få antall fattge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du 2

13 3 Statstsk sentralbyrå, «Mange nnvandrarar etabl egne føretak,» ssb.no, 2006, C v t a - n o t a t 4 OECD, Labour Market Integraton n Norway, (2009: OECD). Mk at andelen vk noe fra tall andre nr.7 / sted 2008 notatet. Dette skyldes OECDs defnsjon. 5 Krstan Rose Tronstad, «Innvandrne og deltakng på arbedmarke Norge,» Statstsk sentralbyrå, , 6 Gd Helskog, Innvandrnes supmakt. Hva Norge kan lære USAs suksess. (Oslo: Kagge Forlag, 2008). 7 Vebjørn Aalandsld, A Comparson of the Labour Market Integraton of Immgrants and Refugees n Canada and Norway, Rapport 3 (Oslo: Statstsk sentralbyrå, 2009). 8 Bjørn Olsen, Unge nnvandrbakgrunn arbed og utdannng, Rapport 9 (Oslo: Statstsk sentralbyrå, 200). 9 Artkkel Statstsk sentralbyrå, FNs ntnasjonale «Svak sysselsettngsvekst konvensjon blant om økonomske, nnvandre,» sosale ssb.no, 2009, og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard for seg selv og sn famle, 20 hund Bjørn Olsen, tlfredsstllende «Arbed,» Innvandrng mat, klær og og nnvandre bolg, samt 2008 tl fortløpende (Oslo: Statstsk å få sentralbyrå, sn levemåte 2008). forbedret. 2 Det Krstan bred Rose enghet Tronstad, ov «Innvandrne hele poltske og deltakng spektrum på arbedmarke om at fattgdomsbekjempelse Norge,» Statstsk sentralbyrå, bør tllegges , 22 stor betydnng. Dmot uengheten stor om hvordan te best bør skje, enten handl Bjørn Olsen, Unge nnvandrbakgrunn arbed og utdannng, Rapport 9 (Oslo: Statstsk sentralbyrå, 200). om den nasjonale ell den globale fattgdommen. Formålet te notatet kke å vurde 23 vrknngen Krstan Rose Tronstad, ulke tltak Innvandrne mot fattgdom, og deltakng men bare på arbedmarke å dskute hva Norge, vanlgvs Statstsk menes sentralbyrå, 2009 йил begrepet 7-08, fattgdom. Jeg konklud at de mest brukte fattgdomsdefnsjonene lte 24 hensktsmessge, OECD, Labour Market og Integraton grunn n Norway, tl å tro (2009: at OECD). globale fattgdomsproblemet større og at 25 Vebjørn norske Aalandsld fattgdomsproblemet og Krstan Rose Tronstad, mndre enn Famlennvandrng, hva vanlgvs kjønn hevdes. og sysselsettng, Rapport 23 (Oslo: Statstsk sentralbyrå, 200). 26 Bjørn Olsen, Flyktnng og arbedsmarke 4. kvartal 2008, Rapport 2 (Oslo: Statstsk sentralbyrå, 200). 27 Fattgdom poltsk problem I OECD, 979 uttalte Labour Odvar Market Nordl Integraton at man n Norway, for første (2009: gang OECD). 28 Statstsk sentrabyrå, Rekordhøy arbeds- og famlennvandrng, Norges 2009, hstore kunne s at fattgdom og sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han dmot oppmkheten mot stuasjonen for fattge 29 barn Statstsk Norge, sentralbyrå, og 2007 Innvandre uttalte han en sysselsatte fjnsynsdokumentar ett botd og at landbakgrunn, var en skam at regjngen II gjorde så lte for å bekjempe fattgdomsproblemet. Nordls uttalels antagelg 30 Statstsk sentralbyrå, «Svak sysselsettngsvekst blant nnvandre,» ssb.no, 2009, ganske representatve for både poltke og befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trodde Erfarngene fra ntroduksjonsprogrammet lkevel postve, se 3 oppfatnngen OECD, Labour tre Market tår sene Integraton den n Norway, stkk motsatte. (2009: OECD). Hva skjedd på dsse tre tårene? Man kan 32 neppe Krstan hevde Rose Tronstad, at «Innvandrne funnet sted en og deltakng dramatsk på forvrng arbedmarke stuasjonen Norge,» Statstsk for de dårlgst sentralbyrå, stlte , norske samfunnet. Tvt mot tls de omfattende norske levekårsundsøkelsene dsse årene 33 at OECD, praktsk Labour talt alle Market også Integraton de dårlgst n Norway, stlte (2009: OECD). fått en betydelg bedre matell levestandard 34 Bjørn Olsen, Unge nnvandrbakgrunn arbed og utdannng, Rapport 9 (Oslo: Statstsk sentralbyrå, 200). 35 forvret Ibd. seg de sste tårene Bjørn Olsen, Tabell 4b Sysselsatte nnvandre ett botd og vdensregon. (200). 37 Det OECD, Labour endret Market seg, Integraton snare n Norway, forståelsen (2009: OECD). hva fattgdom nnebær. Levekår få år 38 tdlge Ibd. kke vlle bltt betraktet fattgslge, blr nå betraktet nettopp. Det ført 39 tl Ands en markant Ekeland, opptrappng Helge Næshem, den Dag poltske Rønnngen dskursen, and Chrstoff hvor ulke Bge, regjng Hvordan påvrkes synes å nnvandrne konkurre omslaget arbedsmarke?, Notat 6 (Oslo: Statstsk sentralbyrå, 2009). Statstsk sentralbyrå, «Svak hvandre å vse hvem tar problematkken mest alvorlg. Tltredelsesklærngene sysselsettngsvekst blant nnvandre,» ssb.no, 2009, 40 tl Krstan de fre Rose sste Tronstad, regjngene «Innvandrne eksempl og deltakng på en på slk arbedmarke opptrappng. I Norge,» tltredelsesklærngen Statstsk sentralbyrå, tl , regjngen Bondevk I, var kke problematkken nevnt annet enn at man skulle arbede for 4 en Upp m secondary rettfdg educaton. fordelng mellom OECD, Labour fattg og Market rk vdenssamfunnet. Integraton n Norway, (2009: I tltredelsesklærngen OECD). tl 42 regjngen OECD, Labour Market Integraton I var fattgdom n Norway, bare (2009: trukket OECD). frem forbndelse bstand, og kke 43 et Ibd. problem Sde 30. Norge. (Dette var en smule ovraskende sden Jens på Arbedpartets 44 landsmøte Tallene for nordmenns 2000 hadde utdannng uttalt og forlengelsen sysselsettng fra Nordls 200. Statstsk utspll om sentralbyrå, de fattge «Pson barna at 6-74 år, ett sysselsettng, høyeste fullførte utdannng, bosted, fylke, kommune og bydel,» ssb.no, 200, arbedbevegelsen hadde brukt 20. århundre tl å skaffe den åpne fattgdommen, og Man bør mdltd ta hensyn tl at aldsammensetnngen at man nå måtte gå blant sammen nordmenn om å skaffe kun grunnskole den skjulte.) skll Regjngen seg en del fra Bondevk aldsammensetnngen II sa at den nnvandrbefolknngen. skulle bekjempe fattgdomsproblemene Norge, mens regjngen II gkk leng 45 Ole sn tltredelsesklærng: Vllund, Rktg yrke ett Det utdannng? skal kke En regstbast være fattgdom undsøkelse vdens om rkeste kompetanse land. Regjngen og arbedsoppg vl hos legge ansatte fram en nnvandrbakgrunn, helhetlg plan for å Rapport skaffe 37 fattgdom (Oslo: Statstsk Norge. sentralbyrå, Spørsmålet 2008). akkurat hva 46 Regjngen Vebjørn Aalandsld, lovet A Comparson å skaffe. of Kort the Labour sagt: Hva Market Integraton fattgdom? of Immgrants and Refugees n Canada and Norway, Rapport 3 (Oslo: Statstsk sentralbyrå, 2009). Sammendrag på ssb.no. 47 Dette for øvrg også belyst mn artkkel Samtden 2-200, også publst Cvta-notat Å OECD, defne Labour fattgdom Market Integraton n Norway, (2009: OECD). du defn fattg. Du kan få antall fattge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du 3

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

C i v i t a - n o t a t

C i v i t a - n o t a t HVA ER FATTIGDOM? HVA GÅR SKATTEKRONENE TIL? Artikkel i FNs intnasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettighet fastslår retten for enhv til å ha en tilfredsstillende levestandard for

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Undersøkelser av solingsvaner

Undersøkelser av solingsvaner Undsøkels solngsvan Innlednng MMI har p oppdrag fra Statens strlevn Kreftforgen gjomført en større spørreundsøkelse for kartlegge n norske befolknngens forhold tl solng solbeskyttelse. De undsøkelsen supplt

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

C i v i t a - n o t a t

C i v i t a - n o t a t Artkkel FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, herunr tlfredsstll m, klær bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret.

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

Sentralisering, byvekst og avfolking av distrikjørgen Carling tene

Sentralisering, byvekst og avfolking av distrikjørgen Carling tene nnenlandsk flyttemønster 1977-1998: Grå og grønne bølger Sentralserng, byvekst og avfolkng av dstrkjørgen Carlng tene er spørsmål som har stått sentralt samfunnsdebatten en årrekke. De sste tårene "grå"

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april) HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1 ECON 213 EKSAMEN 26 VÅR SENSORVEILEDNING Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å vee lke mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet nn mellom , Oppgave 1 I en by med 1 stemmeberettgete nnbyggere

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

ekommune 2012 lokal digital agenda

ekommune 2012 lokal digital agenda KS ekommune 2012 lokal dgtal agenda 2008 Kommunelaget AS, Oslo Redaksjon KS: Harald Kjensl, May-Brtt Nordl, Lne Rchardsen, Camlla Bredde Pettsen Sven Erk Wlthl Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Gruppen AS

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi Hva er afas? Afas er en språkforstyrrelse som følge av skade hjernen. Afas kommer som oftest som et resultat av hjerneslag. Hvert år rammes en betydelg andel av Norges befolknng av hjerneslag. Mange av

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statstkk og økonom, våren 7 Oblgatorsk oppgave Løsnngsforslag Oppgave Anta at forbruket av ntrogen norsk landbruk årene 987 99 var følgende målt tonn: 987: 9 87 988: 8 989: 8 99: 8 99: 79 99: 87 99: 9

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe.

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave I et tlfeldg utvalg på normalvektge personer, og overvektge personer, måles konsentrasjonen av 2 ulke protener blodet.

Detaljer

Flytthit i. Fjellregionen. Historier om tilflytting og tilflyttingsarbeid i sju kommuner INFORMASJON

Flytthit i. Fjellregionen. Historier om tilflytting og tilflyttingsarbeid i sju kommuner INFORMASJON Flyttht INFORMASJON Fjellregonen Hstor om tlflyttng tlflyttngsarbed sju kommun 13 456 78 91 11 Vtskapsordnngen. S 6 INNHOLD s 4 Flyttht 1 11 «I dsse Flyttht-td», s v. Men hva betyr nå t? Sn noen? S 18

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6.

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6. forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst ECON 2915 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Solow-modellen. Fredag 6.september, 2013 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Fgure 4.1: Relatonshp

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i "Ko M I"?-//E Fylkesmannen Hedmark Tl kommunene Hedmark v/rådmann Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet 5. februar 2016 Strategsk plan 2016-2020 for NAV Hedmark Innlednng: Etter ntatv fra NAV Hedmark besluttet

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

SIF4012 og MNFFY103 høst 2002: Sammendrag uke 44 (Alonso&Finn )

SIF4012 og MNFFY103 høst 2002: Sammendrag uke 44 (Alonso&Finn ) SIF402 og MNFFY03 høst 2002: Sammendrag uke 44 (Alonso&Fnn 26.4-26.6) Magnetsme To effekter når et materale påvrkes av et ytre magnetfelt B:. nnrettng av permanente atomære (evt. molekylære) magnetske

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON130 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 15.0.015 Sensur kunngjøres senest: 0.07.015 Td for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund Oppgave 3, SØK400 våren 00, v/d. Lnd En bonde bonde dyrker poteter. Hvs det blr mldvær, blr avlngen 0. Hvs det blr frost, blr avlngen. Naboen bonde, som vl være tsatt for samme vær, dyrker også poteter,

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

Notater 2003. Bjørn Mathisen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2001 J/J. Seksjon for Arbeidsmarkedsstatistikk Emnegruppe: 0601

Notater 2003. Bjørn Mathisen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2001 J/J. Seksjon for Arbeidsmarkedsstatistikk Emnegruppe: 0601 Notater 2003 m o u 1 Bjørn Mathsen Flyktnnger og arbedsmarkedet 4. kvartal 2001 E J/J Seksjon for Arbedsmarkedsstatstkk Emnegruppe: 0601 Sammendrag I underkant av 3000 flere flyktnnger* var jobb ved utgangen

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

Forelesning 17 torsdag den 16. oktober

Forelesning 17 torsdag den 16. oktober Forelesnng 17 torsdag den 16. oktober 4.12 Orden modulo et prmtall Defnsjon 4.12.1. La p være et prmtall. La x være et heltall slk at det kke er sant at x 0 Et naturlg tall t er ordenen tl a modulo p dersom

Detaljer

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f). Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Hvlke problemer? Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton) på -tallet. Har ngen tng med programmerng å gøre. Dynamsk er et ord som kan aldr brukes negatvt. Skal v

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2 Repetsjon 4 (16.09.06) Regler for oksdasjonstall 1. Oksdasjonstall for alle fre element er 0 (O, N, C 60 ). Oksdasjonstall for enkle monoatomske on er lk ladnngen tl onet (Na + : +1, Cl - : -1, Mg + :

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i INFORMASJONSHEFTE Kart gjødslng kalkng bast jordprøv Sellttngng() kjemske kjemske fysske fysske analys analys kombnt kombnt gafske gafske nmasjonssystem nmasjonssystem (GIS) (GIS) grunnmur grunnmur.. H

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

Balanserte søketrær. AVL-trær. AVL-trær. AVL-trær høyde AVL AVL. AVL-trær (Adelson-Velskii og Landis, 1962) Splay-trær (Sleator og Tarjan, 1985)

Balanserte søketrær. AVL-trær. AVL-trær. AVL-trær høyde AVL AVL. AVL-trær (Adelson-Velskii og Landis, 1962) Splay-trær (Sleator og Tarjan, 1985) alanserte søketrær VL-trær Et bnært tre er et VL-tre hvs ølgende holder: VL-trær delson-velsk og Lands, 96 play-trær leator og Tarjan, 98. orskjellen høyde mellom det høyre og det venstre deltreet er maksmalt,

Detaljer

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen.

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave a) De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Medan og kvartler for

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton på -tallet. Programmerng betydnngen planlegge, ta beslutnnger. (Har kke noe med kode eller å skrve kode å gøre. Dynamsk for

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt

Detaljer