C i v i t a - n o t a t

Transkript

1 Artkkel FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, herunr tlfredsstll m, klær bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret. Det er bred ghet over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dermot er ughet stor hvordan te best bør skje, t handler n nasjonale eller n globale ftgdm. Formålet te notet er kke å vurre vrknng ulke tltak mot ftgd, m bare å dskutere hva vanlgvs mes begrepet ftgd. Jeg konklurer mest brukte ftgdsfnsjone er lte hsktsmessge, er grunn tl å tro globale ftgdsproblemet er større norske ftgdsproblemet er mndre n hva vanlgvs hevs. STORBRITANNIA ETTER VALGET: En lberalkonservv æra emnng? Ftgd poltsk problem I 979 uttalte Odvar Nordl man første gang Norges hstore kunne s ftgd sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg ganske represtve bå poltkere befolknng øvrg: På slutt 970-tallet trod fleste store hele kke fantes noe vestlg ftgdsproblem Norge, ms oppfnng tre tår sere er n stkk motste. Hva har skjedd på dsse tre tåre? Man kan Det neppe brtske hev parlamtsvalget har funnet ma sted år førte dramsk tl et regjerngsskfte verrng stuasjon Storbrtanna etter dårlgst trett stlte år Labour-regjerng, norske samfunnet. først Tvert unr mot Tony tlser Blar ft sn unr norske Gordon levekårsunrsøkelse Brown. D nye stsmnster, dsse åre ler praktsk talt alle konservve så dårlgst partet stlte (Conservves) har fått betylg Dd Cameron, bedre merell styrer nå lan koalsjonsregjerng peron. Hvs v ser på nntekt lberalmokre solert, heller (Lberal ng Democrs) grunn tl å tro res ftgdsproblemet ler, Nck Clegg. har Regjerng verret seg har gått sste tåre. gang 2 et ft remprram. Ett rå speselt verdt å merke seg er lovslaget åpner folkestemmng drng lans valgordnng. En slk rem Det kan har føre dret tl betylge seg, er snarere drnger ståels poltske hva landskapet ftgd nnebærer. Storbrtanna. Levekår få år tdlgere kke vlle bltt betraktet ftgslge, blr nå betraktet nettopp. Det har ført De tl konservves markant opptrappng valgseer var n høy poltske grad vtet, dskurs, speselt hvor ulke etter regjernger n svært synes upopulære å konkurrere Gordon Brown tok over stsmnster Samtdg er klar sammhg mell hverandre å vse hvem tar problemkk mest alvorlg. Tltrelseserklærnge konservves valgseer n nåvær «høyrebølg» Europa. Lkevel gre kke tl fre sste regjernge er eksempler på slk opptrappng. I tltrelseserklærng tl konservve å skre valgskre mange vtet. Ing parter skret rt flertall, regjerng Bonvk I, var kke problemkk nevnt annet n man skulle arbe resultet ble n første koalsjonsregjerng Storbrtanna på 65 år. mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl Tross regjerng manges Stoltberg profeter I var et ftgd kortlevd samarbed, bare trukket har frem n bnlse lberalkonservve bstand, regjerng kke så langt mponert. et problem M Norge. er (Dette fremles var mange smule overrask skjær sjø: sn Dne Js måns Stoltberg landsmøter på Arberpartets kan kke nternt landsmøte mshag 2000 mot regjerngssamarbe uttalt lgels begge Nordls parter; utspll kunngjørng ftge barna regjerngs stramme spareplan arberbevegels påfølg brukt strekebølge 20. århundre allere tl å skaffe er varslet n åpne fagnge; ftgdm, et mulg gjopplvet man nå måtte Labour gå unr samm ny å ler; skaffe samt n vrange skjulte.) Lorr Regjerng Ladyer Bonvk Overhuset, II sa n kan stkke kjepper skulle bekjempe hjule ftgdsprobleme koalsjonsregjerng. Norge, Greer Cameron ms regjerng Clegg Stoltberg å overkme II gkk dsse lger hndre, rmot, sn tltrelseserklærng: kan mye grunnlaget Det skal være kke lagt være ftgd lberalkonservv verns rkeste epoke land. brtsk Regjerng poltkk. vl legge fram helhetlg plan å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet er akkur hva er No Regjerng kjappe fakta har lovet å skaffe. brtske Kort valget: sagt: Hva er ftgd? 6. ma 200 gkk krng 45 mlloner brter tl valgurne, å velge 650 represtanter tl Å fnere Unrhuset ftgd ny regjerng. Svaret D på nye spørsmålet regjerng hvor er mange koalsjonsregjerng ftge fnnes, bestå hger helt fullt konservve hvordan partet lberalmokre. De konservves ler Dd Cameron er Storbrtannas nye du fnerer ftg. Du kan få antall ftge ned mot null eller opp mot 00 prost hvs du stsmnster, ms lberalmokres ler Nck Clegg er vsestsmnster. bare fnerer ftgd tlstrekkelg snevert eller vdt. Ing vl ta tl or no dsse

2 D brtske regjerng består 2 stsrår 7 øvrge mnstre junormnstre (tlsvar stssekretærer Norge). No kjte nn er: Wllam Hague (C) utrksmnster, Kneth Clarke (C) justsmnster, Vnce Cable (LD) nærngsmnster, Ian Duncan Smth (C) arbeds- velferdsmnster Chrs Huhne (LD) erg- klmamnster. Artkkel Valgresult: FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, herunr tlfredsstll m, klær bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret. Det er bred ghet,9 over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dermot er 36, ughet stor Conservves 23 hvordan te best bør skje, t handler n nasjonale eller n globale ftgdm. Labour Formålet te notet er kke å vurre vrknng ulke tltak mot ftgd, m bare å dskutere hva vanlgvs mes begrepet ftgd. 29 Lberal Democrs Jeg konklurer mest brukte ftgdsfnsjone er lte hsktsmessge, er grunn tl å tro Andre globale ftgdsproblemet er større norske ftgdsproblemet er mndre n hva vanlgvs hevs. Ftgd poltsk problem. I 979 Introduksjon uttalte Odvar Nordl man første gang Norges hstore kunne s ftgd sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge Årets barn parlamtsvalg Norge, 2007 Storbrtanna uttalte han var fjernsynsdokumtar på mange måter hstorsk. var Interess skam rundt regjerng valget 6. ma var Stoltberg skyhøy, II gjor partes så lte valgkamp å bekjempe var bå ftgdsproblemet. dyrere lgre Nordls n ved uttalelser tdlgere er valg. antagelg Det var kant ganske bred represtve ghet blant bå kmtorer, poltkere poltkere befolknng aktvster øvrg: På slutt te 970-tallet vlle bl trod mest spn fleste valget på store flere tår. hele Valgkamp kke fantes nneholdt noe vestlg så ftgdsproblem første drektesdte Norge, TV-bte ms mell oppfnng partlerne tre tår sere Storbrtanna er n stkk nosnne. motste. Vre Hva har skjedd partlernes på dsse tre ektefeller tåre? aldr Man før kan splt så fremtr rolle valgkamp, noe tyr på øk personfserng brtsk neppe hev har funnet sted dramsk verrng stuasjon dårlgst stlte poltkk. For første gang på mange år var hvermans nteressert poltkk, var klar norske samfunnet. Tvert mot tlser ft norske levekårsunrsøkelse dsse åre oppfnng valget represterte vktg poltsk korsve Storbrtanna. For første gang ble bokhandlerne praktsk talt utsolgt alle så dårlgst ulke partprramme, stlte har fått betylg valgltakels, bedre merell har sunket jevnt sn peron. 980-tallet, Hvs v så ser på første nntekt gang solert, på er lge heller øknng ng fra grunn rge tl å valg. tro ftgdsproblemet har verret seg sste tåre. 2 Mngsmålnge måne før valgkamp pekt mot skker seer konservve Det har partet, dret seg, er snarere var vtet ståels et valgskred hva lk ftgd Labour nnebærer Levekår Labour få år nå regjert tdlgere Storbrtanna kke vlle bltt betraktet trett år, partet ftgslge, vrket blr stadg nå betraktet mer regjerngstrett nettopp. vsjonsftg, Det har ført speselt etter tl markant n opptrappng ukarsmske n autortære poltske dskurs, Gordon hvor Brown, ulke regjernger tdlgere fnansmnster, synes å konkurrere tok over partlervervet hverandre å vse stsmnsterpost hvem tar problemkk etter Tony Blar mest alvorlg Tltrelseserklærnge Mange vtet n nye stsmnster tl fre sste regjernge vlle skrve ut er nyvalg eksempler ms på han slk nå opptrappng. nøt sne hvetebrødsdager I tltrelseserklærng stsmnster tl høst regjerng 2007, Bonvk m Brown I, var kke valgte problemkk å vte. Året nevnt etter annet var n n verste man økonske skulle arbe krs Storbrtanna mer rettferdg på flere lng tår et mell faktum, ftg Brown rk vernssamfunnet. regjerng befant I tltrelseserklærng seg snart tlsynel bunnløs regjerng spral Stoltberg upopulartet, I var ftgd tabber, splttelser bare trukket frem oppsgelser, bnlse llustrert ved bstand, et sv kke nerlag lokalvalget problem mer Norge. (Dette var smule overrask sn Js Stoltberg på Arberpartets landsmøte 2000 uttalt lgels Nordls utspll ftge barna 200 arberbevegels var mulghetes år brukt oppossjon, 20. århundre tl konservve å skaffe n partet, åpne ftgdm, ler Dd Cameron spss, sn rge parlamtsvalg kvesset klørne berelse tl valgkamp var man nå måtte gå samm å skaffe n skjulte.) Regjerng Bonvk II sa n skråskre på å vnne. Mngsmålnge vste samme én måned før valget lå konservve skulle bekjempe ftgdsprobleme Norge, ms regjerng Stoltberg II gkk lger hele 0 prostpog an Labour, noe vlle skret et flertall Unrhuset. Det andre ( sn tltrelseserklærng: Det skal kke være ftgd verns rkeste land. Regjerng vl mndre) oppossjonspartet, lberalmokre, så opplevd kraftg oppsvng på mngsmålnge, legge fram helhetlg speselt plan etter å skaffe ler ftgd Nck Clegg Norge. mponerte Spørsmålet nasjon er akkur n første hva er tre partlerbte. Regjerng har lovet å skaffe. Kort sagt: Hva er ftgd? I Å n fnere sste nnspurt ftgd valgkamp tapte konservve terrg, lå an tl å bl et såkalt «hung Svaret parlamt» på spørsmålet - hvor ng hvor mange parte ftge har et fnnes, rt flertall. hger De sste helt mngsmålnge fullt hvordan fkk rett, du resultet fnerer var ftg. skuff Du kan få Dd antall ftge Cameron ned mot null konservve eller opp mot partet, 00 prost hvs du sset høyt bare fnerer ftgd tlstrekkelg snevert eller vdt. Ing vl ta tl or no dsse 2

3 på å danne r konservv flertallsregjerng etter trett år oppossjon. Resultet var skuff så lberalmokre. Nck Cleggs sterkt øk populartet unr valgkamp ble kke dannet tl mander, tvert ; partet mstet fem sne parlamtsreprestanter. De konservve fkk tl slutt 307 mander 36,% stemme 2, manglet kun 9 mander å skre et flertall Unrhuset. Gordon Brown Labour skret 29% stemme 258 mande, Artkkel FNs overrask nternasjonale høy konvsjon oppslutnng hold økonske, tl regjerngs sosale upopulartet kulturelle rettgheter tdlgere le mngsmålnger. fastslår rett Lberalmokre hver tl å ha tlfredsstll dte på 23% stemme seg selv 57 represtanter, sn famle, befant herunr seg tlfredsstll vppepossjon m, første klær gang bolg, sn samt 974. tl tløp 3 å få sn levemåte bedret. Det er bred ghet over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dermot er ughet stor hvordan te best bør skje, t handler n nasjonale eller n globale ftgdm. Formålet te notet er kke å vurre 2. vrknng Analyse ulke n nye tltak regjerng mot ftgd, m bare å dskutere hva vanlgvs mes begrepet ftgd. Jeg konklurer mest brukte ftgdsfnsjone er lte En hsktsmessge, koalsjon er født er grunn tl å tro globale ftgdsproblemet er større norske ftgdsproblemet er mndre n hva vanlgvs hevs. Etter handlnger bå Labour konservve, fkk Nck Clegg støtte fra stt part tl å gå nn Ftgd et koalsjonssamarbed poltsk problem konservve. Det hstorske valget har produsert hstorsk regjerng: I 979 uttalte Storbrtanna Odvar Nordl har man fått sn første første gang koalsjonsregjerng Norges hstore kunne sn s ftgd andre vernskrg, sosal lberalmokre stter regjerng første gang på 65 år, ny lberalkonservv poltkk nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge kan være emnng Storbrtanna. barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg Med et mangl flertall bå Labour konservve, var lberalmokre etter ganske valget represtve plutselg befant bå seg poltkere vppepossjon. befolknng Selv Labour øvrg: gjor På slutt bedre 970-tallet n vtet trod ( gre fleste å hol på mange store valgkretse hele kke fantes noe var vestlg gjør ftgdsproblem konservve Norge, ms vlle skre et rt oppfnng flertall), k tre tår sere fremles er n på stkk andreplass motste. Hva etter har skjedd konservve. på dsse tre Et tåre? regjerngssamarbed Man kan mell neppe hev valgets to «tapere» har funnet vlle sted nok ha dramsk vært vanskelg verrng å selge stuasjon tl velgerne, samtdg dårlgst stlte vlle betydd norske samfunnet. ny regjerngspero Tvert mot tlser ft n upopulære norske Brown levekårsunrsøkelse stsmnster. dsse I tllegg åre talte mandlng praktsk talt alle så et lberalkonservvt dårlgst stlte samarbed: har fått betylg En regjerng bedre bestå merell konservve peron. lberalmokre Hvs v ser på vlle nntekt ha et solert, rt flertall, heller ms ng Labour-lberalmokrsk grunn tl å tro ftgdsproblemet regjerng måtte har skret verret ytterlgere seg støtte sste tåre. fra mndre 2 parter uhgge parlamtarkere å oppnå et flertall. Der Det lberalmokre har dret seg, snarere vlle kme ståels tl makt, hva var ftgd res este nnebærer. reelle alternv Levekår r få år å gå tl sgs tdlgere kke vlle mange bltt betraktet partet, speselt ftgslge, på vstrefløy, blr nå betraktet tdlgere nettopp. ansett Det har ført fn (ulkhete tl markant mell opptrappng to parte n poltske vl bl talt dskurs, et hvor sere ulke sntt.) regjernger Det synes Clegg å konkurrere Cameron kmer hverandre meget godt å vse overs hvem personlg tar problemkk ( har så veldg mest alvorlg. lk bakgrunn), Tltrelseserklærnge samtdg Clegg aldr la tl skjul fre på sste han regjernge kke kunne er dra eksempler Brown, på gjor slk opptrappng. nok lettere I tltrelseserklærng ham å nngå et samarbed tl regjerng Cameron. Bonvk Det er I, klart var kke personlge problemkk trbutter nevnt overskst annet n kke man ale skulle er nok arbe å basere et regjerngssamarbed på. M er heller kke tl å kme fra go personlge hol mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl mell to partlerne sannsynlgvs gjor betylg lettere å møtes et regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke regjerngssamarbed. For landsmøte konservve 2000 var valgresultet uttalt lgels sagt svært Nordls skuff. utspll Flere ftge barna konservve partet, arberbevegels speselt på partets høyrefløy, brukt skulle 20. århundre helst sett tl å skaffe Cameron n åpne gått ftgdm, nn å danne mndretallsregjerng man nå måtte gå samm konservve å skaffe ale. n M skjulte.) slk Regjerng mndretallsregjerng Bonvk II vlle sa sannsynlgvs n kke skulle holdt bekjempe veldg lge, ftgdsprobleme partet vlle hvert Norge, fall kke ms kunnet regjerng samle nok Stoltberg støtte II sne gkk remplaner lger fra sn oppossjon. tltrelseserklærng: Der Det skal var kke bltt være skrevet ftgd ut nyvalg, verns vlle rkeste slett land. kke Regjerng være skkert vl konservve legge fram skret helhetlg et flertall, plan etter å skaffe kort ftgd sannsynlgvs Norge. ufruktbar Spørsmålet regjerngspero, er akkur hva er vlle ha Regjerng gtt nntrykk har lovet Dd å skaffe. Cameron Kort partet sagt: Hva er handlngslame ftgd? ute stand tl å ta grep presser oppger. De konservve vlle så møtt sterk motstand fra et mulg revtalsert Labour-part Å fnere ftgd unr ny ler, kanskje tl allert Labour-lberalmokrsk oppossjon. Svaret på spørsmålet Resultet kunne hvor bltt mange falt. ftge fnnes, hger helt fullt hvordan du fnerer ftg. Du kan få antall ftge ned mot null eller opp mot 00 prost hvs du Et bare regjerngssamarbed fnerer ftgd tlstrekkelg lberalmokre snevert eller vdt. vlle Ing være vl nøkkel ta tl or tl no nødvdge dsse flertallet 3

4 Unrhuset regjerngsmakt. Ved å skre et samarbed lberalmokre, har Cameron redusert oppossjon. Ved å annektere store ler poltske strum, kan Cameron søke å skyve Labour lger mot vstre. I et sere sntt vl jeg kme tlbake tl hvordan koalsjonssamarbe kan skre Camerons drøm et mornsert konservvt part skyvnng poltske landskapet Storbrtanna. Artkkel FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, Poltsk herunr prram tlfredsstll m, klær bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret. Det er bred ghet over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges De stor to betydnng. parte har Dermot lagt frem er ughet et ft stor regjerngsprram, hvordan te best bestå bør skje, t god handler blandng begge n parters nasjonale poltkk. eller Regjerng n globale ftgdm. har allere, Formålet løpet sne te første notet 00 dager kke ved å vurre roret, gått gang vrknng et kke ulke mndre tltak mot n ftgd, mponer m remprram bare å dskutere hva fner vanlgvs slettng mes sts orme budsjettunrskudd, begrepet ftgd. rem Jeg konklurer velferdssystemet, mest fnansnærng, brukte ftgdsfnsjone helsesektor, skolesystemet er lte poltet, hsktsmessge, tllegg tl poltsk rem er grunn tl mulg å tro drng globale lans ftgdsproblemet valgordnng. er større norske ftgdsproblemet er mndre n hva vanlgvs hevs. Begge parte har samtdg måttet g opp flere sne valgkampssaker å tekkes n andre skre Ftgd koalsjonssamarbe. poltsk problem Blant annet har lberalmokre måttet se langt etter mye ler I 979 uttalte partprrammet Odvar Nordl man reflekterer første synet gang tl Norges n fløy hstore partet kunne s står ftgd Labour nærmest, sosal eksempel slaget eg vllaskt velstå bolgeere et ønske å slå nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge harre ned på skteflyktnnger, eller såkalte «non-ds». Nck Clegg k så et barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng kontroverselt slag unr valgkamp å g amnest tl alle Storbrtannas rundt én mllon Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg llegale nnvandrere, noe ble møtt sterk motstand bå Labour konservve. Forslaget ganske represtve dte følgelg paprkurv bå poltkere unr koalsjonshandlnge. befolknng øvrg: På slutt 970-tallet trod fleste store hele kke fantes noe vestlg ftgdsproblem Norge, ms De oppfnng konservve, tre på tår sn sere s, er har n måttet stkk motste. legge lokk Hva på har sne skjedd planer på dsse å kutte tre tåre? arveskt. Man kan I tllegg har neppe måttet hev fre kraftg har funnet på no sted sne dramsk mest EU-skeptske verrng stuasjon slag å tekkes dårlgst EU-tlhger stlte lberalmokre, norske samfunnet. Tvert nklurt mot plan tlser ft tlbakeførng norske levekårsunrsøkelse beslutnngsmyndghet, dsse da særlg åre på nærngs- praktsk talt arbedråne, alle så dårlgst fra EU stlte tlbake har tl Storbrtanna. fått betylg bedre merell peron. Hvs v ser på nntekt solert, er heller ng grunn tl å tro ftgdsproblemet har Lberalmokre verret seg sste har tåre. hstorsk 2 vært olsk nærmere Labour n konservve, m to koalsjonspartnerne es lberale verder déer personlg frhet, stralserng begrsnng Det har dret stlg seg, styrng. er snarere Parte ståels es mange hva ftgd saker, fra nnebærer. mljøspørsmål Levekår tl poltrem, få år kke tdlgere mnst kke er vlle to bltt partnerne betraktet ge ftgslge, vktghet blr nå betraktet å kutte lans nettopp orme. stsgjeld. Det har ført Noe tl første markant koalsjonsregjerng opptrappng n utrettet poltske etter dskurs, valget, hvor var å ulke vrake regjernger Labours synes kontroverselle å konkurrere ID-kortprosjekt, hverandre å begrse å vse hvem myndghetes tar problemkk bruk lagrng mest personopplysnnger alvorlg. Tltrelseserklærnge DNA-da. Bå tl konservve fre sste regjernge lberalmokre eksempler på vært slk opptrappng. sterke motstanre I tltrelseserklærng Labours slag tl å nnføre regjerng oblgorske Bonvk ID-kort, I, var kke problemkk vlle nneholdt nevnt blant annet annet DNA-nmasjon n man skulle fngertrykk, arbe samtlge Storbrtannas nnbyggere. Vre har regjerng planer å fjerne rundt halvpart mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl krng 3000 unødvdge ofte rt lterlge lover Labour gjn 3 år ntroduserte regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke stlle ut behandlng Parlamtet. (For eksempel er budt å selge grå ekorn ( motsetnng tl rø) Storbrtanna. Labour ntroduserte så et betrygg, m strgt tt overflødg, landsmøte bud 2000 mot onerng uttalt lgels bber Nordls på brtsk utspll jord). ftge barna arberbevegels brukt 20. århundre tl å skaffe n åpne ftgdm, D man konservve nå måtte gå fnansmnster samm å George skaffe Osborne n skjulte.) har fått Regjerng gjnslag Bonvk stt II parts sa n ønske umdlbare skulle bekjempe kraftge ftgdsprobleme kutt å redusere Norge, sts ms orme regjerng budsjettunrskudd Stoltberg II gkk ( lger er på rundt 50 sn tltrelseserklærng: mllarr). Alle partemter, Det skal kke unntt være ftgd svarspartemtet verns rkeste land. skolepartemtet, Regjerng vl må kutte legge sne fram årlge helhetlg budsjetter plan å 25 skaffe prost. ftgd Bstann Norge. Spørsmålet stlge helseveset er akkur hva NHS blr er så spart Regjerng kutt. har Regjerngs lovet å skaffe. spareplan Kort sagt: (Spdng Hva er Revew), ftgd? vl bl lagt frem n 20. oktober. Da vl fnansmnster Osborne kunngjøre hvordan lans budsjettunrskudd skal slettes løpet bare fem Å fnere år. ftgd Svaret på spørsmålet hvor mange ftge fnnes, hger helt fullt hvordan D du fnerer brtske stralbank ftg. Du kan har få antall gått ut ftge støttet ned mot koalsjons null eller opp kraftge mot 00 kutt, prost 4 selv hvs n du samtdg har bare pekt fnerer på far ftgd tlstrekkelg såkalt «double-dp»-resesjon snevert eller vdt. Ing Storbrtanna vl ta tl or 5 no ny verrng dsse n 4

5 økonske stuasjon r lgre td tl n hter seg nn gj. Regjerng har så fått tlslutnng tl sn økonske poltkk fra noe uvtet hold. D tdlgere stsmnster Tony Blar skrver sn nylg utgtte selvbraf: «If governmts don't tackle fcts, the bll s footed by taxpayers, who fear th bg fcts mean bg taxes, both of whch reduce confnce, nvestmt and purchasng power.» 6 Artkkel FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter Vre fastslår ble rett fleste hver sparetltake tl å ha tlfredsstll var lagt frem regjerngs krsebudsjett seg selv sn jun, famle, unntak herunr msøknng, tlfredsstll tt vel m, mot klær brte, bolg, samt anså tl tløp kutte å få sn nødvdge levemåte frem bedret. brutale. 7 I tllegg Det er tl bred tdlgere ghet over nevnte hele kutte poltske stsbudsjettet, spektrum vl ms ftgdsbekjempelse øke fra 7,5 tl bør 20 prost tllegges fra. januar stor betydnng. 20, kaptalskt Dermot er ughet vl øke fra stor 8 tl 28 hvordan prost te best bør skje, kbnert t nntekt handler kaptal over n 37 nasjonale 400, eller vl n bl globale nnført ftgdm. lønns- ansettelsesfrys Formålet ved te alle notet offtlge er kke arbedsplasser. å vurre Innsparnger vrknng ved ulke tltak fleste mot partemte ftgd, bare vl bety å dskutere tap flere hva tus vanlgvs arbedsplasser. mes De første, anste begrepet ved ftgd. sts Jeg eget konklurer reklamebyrå, mest brukte nå skal ftgdsfnsjone nedlegges, har allere lte fått permtterngsbrevet hsktsmessge, postkass. er grunn tl å tro globale ftgdsproblemet er større norske ftgdsproblemet er mndre n hva vanlgvs hevs. Regjerng har høy grad lykkes å legge skylda kutte nnstrammnge på Labour Gordon Ftgd Brown, mann poltsk problem gjn 3 år fnansmnster retter stsmnster st ved roret I 979 da uttalte fnanskrs Odvar traff. Nordl Selv man fnanskrs første gang var Norges global hstore krse, kunne var s kke ftgd tl å kme sosal bort fra Storbrtanna var dårlgere rustet tl å takle krs etter Browns styrng lans økon. Blant nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge kmtorer Norge høstet Brown anerkjnelse sne tltak fnanskrss første fase, da barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng n tdlgere fnansmnster var ansett å være på hjemmebane. Også Storbrtanna nøt Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg Brown støtte kortere pero, særlg etter G20-toppmøtet London hvor Brown fremsto hovedarktekt ganske represtve bak ft bå poltkere nternasjonale befolknng tltak å takle øvrg: krs. På slutt 970-tallet trod fleste store hele kke fantes noe vestlg ftgdsproblem Norge, ms M oppfnng etter tre tår stsgjeln sere er n økte, stkk arbedsledghet motste. Hva har skjedd steg, på dsse stadg tre tåre? flere sorte Man kan hull stsbudsjette neppe hev ble har kket, funnet sted ble Brown dramsk rette verrng krtsert stuasjon å kke ha «tettet dårlgst taket stlte før regnet k». norske Det samfunnet. ble hev Tvert Brown mot tlser årevs ft kanalsert norske skyhøye levekårsunrsøkelse summer nn velferdsst dsse åre tl å plee praktsk sne talt kjernevelgere, alle så dårlgst m stlte stadg har fått flere betylg velferdsgor. bedre merell Selv oppgangsåre før fnanskrs peron. Hvs lånte v ser Brown på nntekt store summer, solert, er samtdg heller ng han grunn skrøt tl hemnngsløst å tro ftgdsproblemet Labour har skaffet verret seg n økonske sste tåre. 2 berg--dalbane-trn «bo and bust», oppgangs- nedgangsperor. Resultet var brtsk stsgjeld lk Hellas', noe måtte gjøres. Atter gang Det har har konservve dret seg, er arvet snarere vanstyrt ståels sømt hva ftgd økon nnebærer. etter Labour. Levekår Margaret Thchers få år gjger tdlgere kke på vlle 970-tallet, bltt betraktet Labours ftgslge, James Callaghan, blr nå betraktet måtte, nettopp før n. såkalte Det har «Wnter ført of Dscontt», tl markant søke opptrappng Internasjonale n poltske pgefon dskurs, hvor krselån ulke regjernger å lappe synes på å brst konkurrere brtsk økon hverandre nflasjonsre å vse hvem på over tar problemkk 26 prost. mest alvorlg. Tltrelseserklærnge tl fre sste regjernge er eksempler på slk opptrappng. I tltrelseserklærng tl Selv regjerng koalsjonspartnerne Bonvk I, var kke nå problemkk kan skyl på n nevnt rge annet regjerng n man skulle smertefulle arbe tltake er på ve, er lkevel n nye regjerng får n vanskelge lte populære mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl jobb å ryd opp. Og selv velgerne nnser grep må tas, spørs hvor lge er regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke vllge tl å akseptere velferdskutt økte skter når begynner å presse på lmebok. Med kun uker gj før regjerngs spareplan blr lagt frem, er tylg oppslutnng har budsjettkutte landsmøte 2000 synker jo uttalt nærmere lgels 20. oktober v Nordls kmer. utspll I n sste ftge mngsmålng barna utført Populus arberbevegels s The Tmes brukt september, århundre tl kmer å skaffe n frem åpne ftgdm, et flertall nå frykter regjerng man nå måtte vl kme gå samm tl å kutte å raskt skaffe n kraftg. skjulte.) 8 Regjerng Bonvk II sa n skulle bekjempe ftgdsprobleme Norge, ms regjerng Stoltberg II gkk lger Man sn kan tltrelseserklærng: eløpg bare spekulere Det skal hva kke alje være ftgd spareplan verns vl være, rkeste m land. Regjerng kan selvsagt vl være tlfelle legge fram regjerngs helhetlg eløpge plan å kunngjørnger skaffe ftgd dverse Norge. lekkasjer Spørsmålet kutte er akkur hva er vte er er Regjerng l streg har lovet å skaffe. å skre oppslutnng Kort sagt: Hva kutte er ftgd? på lgre skt. Det vl s, ntroduksjon mndre drastske kutt nnstrammnger n folk nå frykter etter pero på nest fem måner Å fnere ftgd dagsprofeter fra bå a, kmtorer oppossjon, kan bdra tl lettelse Svaret på aksept spørsmålet blant folk hvor mange kanskje ftge kke blr truffet fnnes, lke hger hardt helt spareplan fullt hvordan vtet. Selv du fnerer regjerng ftg. står Du over kan få orme antall ftge summer ned mot null må eller kuttes opp fra mot stsbudsjette 00 prost hvs du neste fem åre, bare fnerer trger ftgd kke bety tlstrekkelg vold snevert reduksjon eller vdt. fra Ing dags vl ta totale tl or pgebruk. no The dsse Guardans 5

6 Smon Jkns har regnet ut, r fnansmnster Osborne går nn å kutte så mye han httl har fremholdt, vl n totale reelle stlge pgebruk kun bl redusert fra 664 tl 640 mllarr, eller tl samme nvå HVA ER 9 Dr Tm Morgan fra bank Tullett Prebon har anslått FATTIGDOM? sts reelle pgebruk kun vl bl redusert tl 2006/07-nvå. 0 Artkkel FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, Fremtdsutskter herunr tlfredsstll parte m, klær koalsjonssamarbe bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret. Det er bred ghet over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges Koalsjonsregjerng stor betydnng. Dermot har, er etter ughet tre måner, stor allere hvordan motbevst te best mange bør skje, kmtorers t handler profeter et n kortvarg nasjonale samarbed. eller n globale Speselt ftgdm. konservve Formålet partet te stsmnster notet kke Dd å vurre Cameron ser vrknng samarbe ulke ut tltak å betale mot ftgd, seg. Partet m har bare økt å sn dskutere oppslutnng hva vanlgvs 6 prostpog mes fra valget, begrepet lgger nå ftgd. på 42 prost. Jeg konklurer Cameron har bltt godt mest tt brukte mot ftgdsfnsjone sne utlandske kollegaer, er lte blant annet hsktsmessge, på G8-toppmøtet Canada er grunn tl på å tro EU-toppmøtet globale mer, ftgdsproblemet hans personlge større oppslutnng hjemme norske Storbrtanna ftgdsproblemet er høy. er Nck mndre Clegg n hva lberalmokre, vanlgvs hevs. rmot, har kke sett lke postve mngsmålnger sn tret koalsjon konservve. En mngsmålng utført Ftgd YouGov poltsk Sunday problem Tmes vser lberalmokres oppslutnng nå lgger på 2 prost, I 979 uttalte halvpart Odvar Nordl oppslutnng man ved første valget gang Norges leste hstore sn kunne høst s ftgd Støtt sosal tl Nck Clegg er nå ne 8 prost, noe står skarp kontrast tl rng på 72 prost han fkk nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge etter n første TV-bt valgkamp. barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar 2 var skam regjerng Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg Samtdg kan lberalmokre trøste seg flertallet velgerne (43% mot 28%) mer var ganske rktg represtve partet å danne bå poltkere koalsjonsregjerng befolknng konservve øvrg: På slutt frem 970-tallet Labour. 3 trod Det er så fleste vktg å huske på store oppslutnng hele kke fantes lberalmokre, noe vestlg ftgdsproblem selv n Norge, sste tds ms nedgang n oppfnng mte, aldr tre tår har sere vært høyere. n stkk Gjn motste. 940-, Hva har 50- skjedd 60-tallet på dsse tre lå tåre? lberale Man kan partet, lberalmokres neppe hev har gjger, funnet sted stablt dramsk på unr verrng 0 prost. 4 stuasjon Det var kke før dårlgst på 980-tallet stlte lberalmokre norske samfunnet. Tvert k opp mot tlser tosfre ft tall, gjn norske 990-tallet levekårsunrsøkelse ved valget dsse 200 åre lå på mell praktsk 6 talt alle 8 prost. så 5 dårlgst Der stlte har fått lberalmokre betylg bedre god merell grunn tl å juble over oppslutnng peron. Hvs på v 23 ser prost på nntekt ved solert, årets valg. er heller ng grunn tl å tro ftgdsproblemet har verret seg sste tåre. 2 Før man går så langt tl å spå begynnels på slutt lberalmokre result koalsjonssamarbe Det har dret seg, er snarere konservve, ståels må man hva så ftgd huske nnebærer. på partets Levekår velgerbase få nå år stort sett tdlgere jevnt kke lt vlle bltt mell betraktet strum-vstre ftgslge, strum-høyre. blr nå betraktet Trass nettopp tradsjonelt. Det nærere har ført hold tl tl Labour, markant har lberalmokre opptrappng n poltske sste dskurs, åre, speselt hvor ulke unr regjernger Nck Cleggs synes lerskap, å konkurrere tt kke ubetylg hverandre vdng å vse hvem mot strum-høyre, tar problemkk ls mest svar alvorlg. på Labours Tltrelseserklærnge stadge styrkng n stlge tl fre styrng sste regjernge stadg er eksempler større på nvarng slk opptrappng. prvlvets I tltrelseserklærng fred gjn økt tl bruk overvåknng regjerng Bonvk ntroduksjon I, var kke problemkk ID-kort. nevnt annet n man skulle arbe mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl Selv man har kunnet spore øk dstanserng tl Labour unr Nck Clegg, har han regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke oppossjon kunnet appellere tl velgere fra bå strum-vstre strum-høyre, støtte t Labour eller konservve parlamtet etter passet partet. Der partet skulle landsmøte regjerng, 2000 måtte uttalt ta et valg lgels mell å samarbe Nordls utspll Labour, ftge barna samtdg skuffe sne strum-høyre arberbevegels velgere, eller brukt å gå regjerng 20. århundre tl konservve å skaffe n åpne rskere ftgdm, å mste sne vstreorterte man nå tlhgere. måtte gå samm Dette blr reflektert å skaffe mngsmålnger, n skjulte.) Regjerng vser Bonvk selv II sa fre n t partets skulle bekjempe velgere kke ftgdsprobleme støtter koalsjonssamarbe Norge, ms regjerng konservve, Stoltberg har II gkk Clegg lger fremles flertallet sn tltrelseserklærng: velgerne seks Det skal t kke rygg. være Alternvet ftgd tl verns å ta et rkeste valg vlle land. betydd Regjerng partet vl kunne hol legge fram på sn helhetlg høye oppslutnng, plan å skaffe m ftgd vlle samtdg Norge. Spørsmålet ført er tsettelse akkur hva lberalmokres Regjerng har rolle lovet å skaffe. et oppossjonspart. Kort sagt: Hva er ftgd? Alt Å fnere alt har ftgd koalsjonsregjerng httl mponert fleste et godt samarbed vdtrekk Svaret på spørsmålet poltsk agda, hvor samtdg mange ftge nyter fnnes, bred hger støtte helt sn poltkk fullt hvordan blant velgerne. I følge du fnerer Ipsos ftg. Mor-unrsøkelse Du kan få antall ftge regjerngs ned mot populartet null eller opp etter mot dager prost ved hvs makt, du er n lberalkonservve bare fnerer ftgd regjerng tlstrekkelg n mest snevert populære eller vdt. sn Ing 979, vl ta tl kun or no unntak dsse Tony Blars 6

7 regjerng En YouGov-unrsøkelse sa The Sun konklurer majortet spurte mer bå Dd Cameron (55% mot 35%) Nck Clegg (44% mot 39%) har gjort god jobb hholdsvs stsmnster vsestsmnster første hundre dage regjerng. I tllegg mer et betylg flertall (43% mot 26%) koalsjonsregjerng gjør bedre jobb n Labour-regjerng gjor, et flertall er postve tl flestepart regjerngs nye slag sn Artkkel k tl makt FNs ( nternasjonale unntak konvsjon msøknng, økonske, to tredjeler sosale er kulturelle mot). 7 rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, herunr tlfredsstll m, klær bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret. Hva Det kan er bred gå galt? ghet over hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dermot er ughet stor hvordan te best bør skje, t handler Trass n nolun nasjonale harmonske eller n globale hvetebrødsdager ftgdm. Formålet Cameron Clegg, te notet er er mange kke å skjær vurre sjø vrknng lberalkonservve ulke tltak mot ftgd, samarbe. m bare Begge å dskutere parter hva har høyrøste vanlgvs mes motstanre mot samarbe begrepet ftgd. nnad sne Jeg rekker, konklurer selv dsse hovedsak mest brukte er strert ftgdsfnsjone n mørkeblå er fløy lte konservve hsktsmessge, partet n rø er grunn fløy tl å hos tro lberalmokre. globale ftgdsproblemet Motstanrne er større fremles relvt spltte norske ftgdsproblemet uorganserte, m etter er mndre lang n merfere hva vanlgvs kan problemer hevs. oppstå bare få uker, unr partes landsmøter. I skrv stund har lberalmokre nettopp åpnet stt landsmøte, Ftgd så langt poltsk har problem nterne opprøre mange vtet glmret stt frær. Nå gjstår I 979 uttalte Odvar se Nordl Cameron man vl få et første lke knrkefrtt gang Norges landsmøtet hstore kunne et par s uker. ftgd sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge Fremleggng regjerngs spareplan mot slutt oktober kan by på nye utdrnger. barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng Samtdg trger kke budsjettkutte bety lere oppslutnng regjerngsparte. En stude Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg utgtt ma år B Broadbt Adran Paul fra Goldman Sachs, vser kke er no sammhg ganske represtve mell akselerert bå poltkere økonsk nnstrammng befolknng øvrg: regjerngs På slutt populartet. 970-tallet Stud trod tar seg fleste 64 etterkrgstdsregjernger store hele kke fra fantes flere land, noe vestlg har konklurt ftgdsproblem nnstrammnger Norge, ms faktsk trte oppfnng tl å tre øke tår regjerngs sere er n støtte stkk ved motste. neste Hva valg. har Broadbt skjedd på dsse Paul tre tåre? peker på Man kan tre regjernge neppe hev har har ført funnet n harste sted dramsk budsjettunrskuddsreduksjon verrng stuasjon Irland dårlgst 987, stlte Canada 994 norske samfunnet. Sverge 994 Tvert mot alle tlser ble gjvalgt. ft 8 En hard norske økonsk levekårsunrsøkelse poltkk krsetr dsse trger åre r kke praktsk være sbetyn talt alle så dårlgst nerlag stlte valg. har fått betylg bedre merell peron. Hvs v ser på nntekt solert, er heller ng grunn tl å tro ftgdsproblemet har Samtdg verret kan seg fagnge, sste tåre. 2 har gått samm ft strekebølge tl høst, skape problemer regjerng. Første strekedag er bltt lagt tl 20. oktober, samme dag regjerngs Det har spareplan dret seg, blr er snarere lagt fram. ståels Fagorganserte hva ftgd anste nnebærer. offtlg sektor Levekår er bltt bedt få år å bere tdlgere kke seg vlle på ttuser bltt betraktet permtternger ftgslge, kraftge blr nå betraktet kutt nettopp fleste partemters. Det har budsjetter, ført tl har markant kke tkt opptrappng å g seg ut n kamp. poltske dskurs, hvor ulke regjernger synes å konkurrere hverandre å vse hvem tar problemkk mest alvorlg. Tltrelseserklærnge Ellers tl fre kan sste regjerngssamarbe regjernge er eksempler bl truet på et gjopplvet slk opptrappng. Labour I tltrelseserklærng allere nå haler tl nnpå konservve regjerng Bonvk på mngsmålnge. I, var kke problemkk Labour lgger nevnt nå på annet 38% (opp n hele man n skulle prostpog arbe sn valget), sammlgnet konservve på 42%. mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. 9 Vre kan Labours valg ny ler g I tltrelseserklærng tl partet vre oppsvng. En unrsøkelse utført n konservve grasrotnettsn regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke ConservveHe, vser mange frykter Labourler kan frste lberalmokre mer n får konservve, vl være meget stablser, kke ølegg, landsmøte koalsjon Gtt uttalt nterne lgels proteste mot Nordls koalsjonssamarbe utspll ftge fra barna høyrefløy konservve arberbevegels partet, er lte brukt sannsynlg 20. århundre Cameron tl å skaffe vl ha mulghet n åpne tl å ftgdm, tlby lberalmokre flere man drops, nå måtte da 60% gå samm partets lemmer å skaffe n mer skjulte.) partler Regjerng allere Bonvk har gtt II etter sa n mye koalsjonspartner. skulle bekjempe ftgdsprobleme 20 Norge, ms regjerng Stoltberg II gkk lger sn tltrelseserklærng: Det skal kke være ftgd verns rkeste land. Regjerng vl På legge n fram ann helhetlg s kan plan ta td å skaffe et kraftg ftgd redusert Norge. Labour-part Spørsmålet å stable er akkur seg på hva ba er gj. Sn Regjerng valgnerlaget har lovet har å skaffe. partet tlsynel Kort sagt: Hva stagnert ftgd? ntrovert slkkng sår, mangl ståelse hva gkk galt «New Labour»-prosjektet tl Tony Blar. Gordon Brown Å fnere ftgd skjøvet partets fokus, vekk fra strum mot sne tradsjonelle kjernevelgere, ms Svaret han på lot spørsmålet mer more hvor mange tlhgerne ftge fnnes, flyt hger velgerne helt gradvs fullt le hvordan partet. Mange mer du fnerer Dd ftg. Mlband, Du kan fra få antall Blars ftge gamle ned høyrefløy mot null eller partet, opp mot er Labours 00 prost este hvs du sjanse tl å returnere bare fnerer tl ftgd rød gullalr tlstrekkelg Storbrtanna. snevert eller Merkverdg vdt. Ing er vl ta tl da or så no Dd dsse Mlband har 7

8 beveget seg tylg retnng mot vstre kamp lervervet. Hans bror, Ed, ann fortt tl å ta over ler, har uttalt grunn tl Labour tapte valget var svktet sne kjernevelgere, kke fokusert lte på å fange opp strumsvelgerne sørget Tony Blars valgskred Samtlge lerkandder har falt tlbake på 980-tallets slagord «slemme Toryer», «Tory kutt» «beskytt offtlge tjester». Det kan se ut Labour Artkkel kmer FNs tl nternasjonale å bevege seg konvsjon tlbake mot økonske, klasssk vstreortert sosale kulturelle sosalmokr rettgheter uansett hvem fastslår n rett nye ler hver blr. tl Dette å ha kan tlfredsstll gjøre mer traktvt lberalmokre seg selv sn å famle, hol seg på lag herunr et tlfredsstll mornsert konservvt m, klær part, bolg, slk samt tl tløp to parte å kan få sn gjøre levemåte rt bord bedret. strum Labour Det er bred ler. ghet D over store hele vnner poltske kan kme spektrum tl å bl Dd ftgdsbekjempelse Cameron. bør tllegges stor betydnng. Dermot er ughet stor hvordan te best bør skje, t handler Samtdg n nasjonale kan koalsjonsregjerng eller n globale ftgdm. møte motstand Formålet fra noe uvtet te hold: notet Lorne er kke å vurre ladye Overhuset. vrknng Selv ulke tltak Overhuset mot ftgd, kke har m myndghet bare å dskutere tl å kaste hva lovslag, vanlgvs kan mes blokkere eller trere begrepet sake ftgd. såpass Jeg lge konklurer kan skape betylge mest brukte problemer ftgdsfnsjone regjerng. er D lte såkalte Salsburykonvsjon hsktsmessge, har er tradsjonelt grunn tl å skret tro Overhuset globale ftgdsproblemet kke stemte mot lovslag er større var l norske regjer ftgdsproblemet parts valgmanfest. er mndre Mange n hva Overhuset vanlgvs føler nå, hevs. etter uklare valgresultet resulter koalsjonssamarbe, kke er bun Salsburykonvsjon. Dette kan Ftgd føre lberalmokrer poltsk problem Overhuset blokkerer sparetltak er uge, eller konservve I 979 uttalte lorne Odvar Nordl er krtske man tl første valgrem gang Norges stemmer hstore mot slaget kunne s ftgd folkestemnng sosal slk rem. Labour-lorne kan vtelg bytte sjans tl å stemme mot meste nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge regjerngs lovslag. De nedstemte slage må da tlbake tl tegnebor, slk trerng barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng kan potselt føre tl betylg svekkelse regjerngs handlngsr. Regjerngs slag Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg rem Overhuset, vl nnebære mange stt lorne vl mste ttle sne, vl ganske nok heller represtve kke vrke mln bå poltkere på lemme befolknng parlamtets øvrg: På slutt øvre kammer. 970-tallet Overhuset trod kan fleste kme tl å by regjerng store hele på kke mer fantes hobry noe n vestlg n ftgdsproblem vtet. Norge, ms oppfnng tre tår sere er n stkk motste. Hva har skjedd på dsse tre tåre? Man kan neppe hev har funnet sted dramsk verrng stuasjon dårlgst stlte norske samfunnet. Tvert mot tlser ft norske levekårsunrsøkelse dsse åre Iolsk praktsk talt tlnærmng alle så dårlgst stlte har fått betylg bedre merell peron. Hvs v ser på nntekt solert, er heller ng grunn tl å tro ftgdsproblemet har Lberalmokre verret seg sste ble tåre dannet to parte Lberal Party Socal Democrc Party, n sste utbrytergruppe fra Labour. Lberalmokre s gjgere har tradsjonelt stått Det nærmere har dret sn «onkel» seg, er snarere Labour ståels n konservve. hva ftgd Lkevel nnebærer. har Levekår skjedd tlnærmng få år mell tdlgere kke to vlle regjerngsparte bltt betraktet sste ftgslge, åre. blr Nck nå Clegg betraktet er nok nettopp n mest. høyrevdte Det har ført ler lberalmokre tl markant opptrappng nosnne n har poltske ht, partets dskurs, høyrefløy hvor ulke er bltt regjernger styrket synes result å konkurrere te. hverandre å vse hvem tar problemkk mest alvorlg. Tltrelseserklærnge Dd tl fre Cameron sste regjernge har, på sn er s, eksempler gått hardt på tl verks slk opptrappng. etter han I tltrelseserklærng ble valgt partler tl 2005, søker regjerng å Bonvk mornsere I, var partet kke problemkk dstansere nevnt noe annet fra n stt man tradsjonelle skulle arbe konservve «thcherske» ståsted. Camerons vsjon er et prressvt nklur konservvt part mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl more strumsvelgere kan ntfsere seg, resultet er et part er nærmere regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke norske Høyre n tdlgere. S Cameron sa sn første tale partler sember 2005: landsmøte We 2000 he to change uttalt n lgels orr people Nordls to trust utspll us... At the ftge heart barna of wh I arberbevegels beleve are two smple brukt prncples: 20. århundre trustng tl å people skaffe and n sharng åpne responsblty. ftgdm, man nå måtte I beleve gå th samm f you trust å skaffe people n and skjulte.) gve them Regjerng more power Bonvk and control II sa n skulle bekjempe over ther ftgdsprobleme lves, they bece stronger, Norge, ms and socety regjerng beces Stoltberg stronger II gkk too. lger I sn tltrelseserklærng: beleve profoundly Det th skal we're kke være all n ftgd ths tether... verns There rkeste s such land. a Regjerng thng as vl legge fram socety, helhetlg t's plan just not å skaffe the same ftgd thng as Norge. the Spørsmålet ste... In ths er akkur morn, hva er Regjerng cpassone har lovet å skaffe. Conservve Kort sagt: Party, Hva everyone er ftgd? s nvted. 22 De Å fnere har stått ftgd Cameron nær, blant annet hans tdlgere lærer ved Oxd Unversty, Professor Vernon Svaret på Bdanor, spørsmålet har pekt hvor på mange Cameron ftge kke fnnes, føler hger seg ktabel helt fullt ste hvordan olske sjablonger du fnerer ftg. har heller Du kan søkt få etter antall å ftge danne ned sn mot eg null m eller opp lberalkonservsme, mot 00 prost hvs ved du å e aspekter bare fnerer fra hans ftgd bl tlstrekkelg Margaret Thchers snevert eller poltkk vdt. Ing hans vl ta eg, tl or mer pragmske no dsse urbane 8

9 sosallberale konservsme. Cameron dstanserte seg markant fra Labour-regjerngs styrng lans økon, samfunn velferdsst, ntroduserte stt konsept store samfunn motpol tl Labours store stadg styrke st. Vre har hovedfokuset dret seg fra nnvandrngsbegrsnng, EU-motstand kaptalstsk lassez-fare, Artkkel FNs tl å nternasjonale nklure konvsjon tylgere mljøprofl, økonske, mer sosale famlevnlg kulturelle poltkk rettgheter et mer prressvt fastslår rett syn på velferdspoltkk. hver tl å ha tlfredsstll Selv partet tylg har flyttet seg seg selv nærmere sn famle, strum poltske herunr spekteret, tlfredsstll har høyrefløy m, klær bolg, partet samt httl tl vært tløp relvt å sterk. få sn De levemåte har vært bedret. høyrøste kjølvannet Det er bred ghet koalsjonsdannels over hele poltske krtsert spektrum n nnflytelse ftgdsbekjempelse lberalmokre bør tllegges har fått regjerngssamarbe. stor betydnng. Dermot Mange er ughet på høyrefløy stor hvordan frykter te koalsjonssamarbe best bør skje, t er handler l «cameronsk» n nasjonale konsprasjon eller n globale å ftgdm. splese seg Formålet permant te notet lberalmokre kke å vurre å margnalsere vrknng høyrefløy ulke tltak mot ftgd, konservve m bare partet. å dskutere hva vanlgvs mes begrepet ftgd. Jeg konklurer mest brukte ftgdsfnsjone er lte Selv hsktsmessge, mørkeblå konservve grunn parlamtarkerne tl å tro globale gerelt ftgdsproblemet sett er mot koalsjonssamarbe er større helst norske skulle ftgdsproblemet sett Cameron er le mndre r n konservv hva vanlgvs regjerng hevs. mndretall, har manglet et tylg lerskap tylg streg. Høyrefløy er øyeblkket splttet, består tre skjellge Ftgd «klubber». poltsk Mange problem lemme er godt oppe åra mange vl sannsynlgvs psjonere I 979 uttalte seg Odvar etter Nordl nne parlamtsperon. man første gang Camerons Norges hstore anstrgelser kunne s ftgd å unngå nnasjon sosal tradsjonelle toryer tl ledge sete ved årets valg heller rekruttere kvnner, etnske nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmerkhet mot stuasjon ftge mnorteter gerelt sosallberalt orterte parlamtarkere, har så betylg redusert barn Norge, 2007 uttalte han fjernsynsdokumtar var skam regjerng antallet «old school» toryer. De mørkeblås nnflytelse er r begrset, partets elte - Stoltberg II gjor så lte å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalelser er antagelg «bk» - ler kke res dagsprofeter koalsjonssamarbe. Lkevel er Cameron sktg ganske represtve å dstansere bå seg poltkere mye fra høyrefløy, befolknng da et øvrg: opprør På slutt vl kunne 970-tallet true regjerngs trod stabltet. fleste store hele kke fantes noe vestlg ftgdsproblem Norge, ms oppfnng tre tår sere er n stkk motste. Hva har skjedd på dsse tre tåre? Man kan Vl neppe være hev mulg har Cameron funnet sted å bevege dramsk seg mot verrng strum stuasjon samtdg hol dårlgst på høyrefløy? stlte Sannsynlgvs norske samfunnet. vl Tvert, mot speselt tlser sn ft mørkeblå velgere norske levekårsunrsøkelse mangler et troverdg alternv. dsse åre Parte UK praktsk Inpnce talt alle Party så (UKIP) dårlgst Brtsh stlte Nonal har fått Party betylg (BNP) bedre er stort merell sett særnteresseparter ut peron. særlg Hvs oppslutnng v ser på annet nntekt n solert, fra mmgrasjonsmotstanre heller ng grunn tl å tro protestvelgere. ftgdsproblemet Samtdg vl har et verret mest seg strale sste argumte tåre. 2 oppmyknng partets mage poltkk være vanskelg å kme bort fra selv mest hardbarke høyreveterane: Ønsket skyvnng poltske Det landskapet, har dret seg, er bevegelse snarere ståels mot strum hva ftgd over på Labours nnebærer. terrtorum Levekår slk få år Tony Blar tdlgere gjor kke motst vlle bltt ve betraktet ved valget ftgslge, 997 vl blr skre nå betraktet konservve nettopp høyere. Det oppslutnng har ført mulgs tl markant tst opptrappng regjerngsmakt n ved poltske km dskurs, valg. hvor Der ulke te regjernger utsetter synes et å samarbed konkurrere lberalmokre, hverandre å vse er hvem mange strale tar problemkk poltkere mest konservve alvorlg. Tltrelseserklærnge partet mer te er tl prs fre sste er regjernge verdt å betale. er eksempler på slk opptrappng. I tltrelseserklærng tl regjerng Bonvk I, var kke problemkk nevnt annet n man skulle arbe Om har skjedd olsk poltsk tlnærmng mell to regjerngsparte sste mer rettferdg lng mell ftg rk vernssamfunnet. I tltrelseserklærng tl fem åre, vl slk tlnærmng sannsynlgvs bl da tylgere unr regjerngssamarbe. regjerng Stoltberg I var ftgd bare trukket frem bnlse bstand, kke Poltkk tl begge parte har allere bltt påvrket n andres, regjerng fremstår nokså samlet. Nck Clegg har eksempel nnrømmet han allere før valget dret mng når landsmøte budsjettkutte 2000 bur uttalt gjnføres. lgels Lberalmokre Nordls utspll ftge hele tn barna argumtert å vte arberbevegels ett tl to år, ms brukt konservve 20. århundre mte tl å man skaffe måtte n begynne åpne ftgdm, arbe å kutte stsgjelda man nå måtte umdlbart. gå samm Nå har å skaffe altså kmet n skjulte.) Regjerng dag Clegg Bonvk var g II sa n Cameron. Samtdg skulle bekjempe har konservve ftgdsprobleme nnsett nødvdghet Norge, ms regjerng størst Stoltberg mulg grad II å gkk verne lger lere nntektsgruppe sn tltrelseserklærng: fra budsjettkutte. Det skal kke Da være krsebudsjettet ftgd ble verns lagt fram rkeste jun land. ble Regjerng n nedre grs vl legge nntektsskt fram helhetlg hevet såpass plan å skaffe ftgd lest Norge. betalte Spørsmålet arbedstagerne er akkur Storbrtanna hva er nå slpper Regjerng å betale har nntektsskt. lovet å skaffe. Kort sagt: Hva er ftgd? Vre Å fnere har Nck ftgd Clegg gått ut s The Tmes svart velferdskutte vl bl lagt frem regjerngs Svaret på spørsmålet spareplan oktober, hvor mange noe ftge er fnnes, klar holdnngsdrng hger helt fullt fra valgkamp hvordan da han snarere du fnerer tok tl ftg. or Du kan øknng få antall ftge dverse ned stønar. mot null Nå eller er opp ton mot 00 ann: prost «Welfare hvs du needs to bece bare fnerer an gne ftgd of moblty, tlstrekkelg changng snevert people's eller vdt. lves Ing the vl ta better, tl or rher no than a dsse gant cheque 9