UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?"

Transkript

1 HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær bolg, samt tl fortløpen å få sn levemåte forbedret. UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan v gjøre med n? Det bred enghet ov hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dmot uengheten stor hvordan te best bør skje, enten handl n nasjonale ell n globale ftgdmen. Formålet med te notet kke å vurre vrknngen ulke tltak mot ftgd, men bare å dskute hva vanlgvs menes med begrepet ftgd. Jeg konklur med mest brukte ftgdsfnsjonene lte hensktsmessge, grunn tl å tro globale ftgdsproblemet større norske ftgdsproblemet mndre enn hva vanlgvs hevs. Ftgd poltsk problem I 979 uttalte Odvar Nordl for første gang Norges hstore kunne s ftgd sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmkheten mot stuasjonen for ftge barn Norge, 2007 uttalte han en fjnsynsdokumentar var en skam regjngen INNLEDNING Stoltenbg II gjor så lte for å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalels antagelg Det ganske nå representve ov for uføretryg bå poltke h lan, befolknngen antallet for øvrg: stg På stadg. slutten Mange 970-tallet trod m fleste selvsagt uføre store go hele grunn, kke fantes kan noe kke vesentlg forventes ftgdsproblem å gjøre noen nnss Norge, mens arbedslvet. oppfnngen Men tre tår sene ssvre n enkelte stkk motste. trekk Hva tyr skjedd fle dsse enn tre tårene? må Man kan neppe uføretryg, hev. funnet sted en dramsk forvrng stuasjonen for dårlgst stlte norske samfunnet. Tvt mot tls ften norske levekårsunrsøkelsene dsse årene Dette notet vl ta for seg utvklngen antallet uføre, foreslå noen løsnng for å få ned praktsk antallet talt mottake alle så uførestønad. dårlgst stlte En slk reduksjon fått en betylg vl bedre nødvendg mell r levestandard v ønsk pon. å bevare Hvs v velfdssten s nntekt solt, slk n fung hell dag. ngen For grunn tl skal å tro ftgdsproblemet mulg, v hengg forvret seg sste tårene. faktsk 2 kan jobbe, gjør. Bare slk kan v skre treng bstand fra fellesskapet, får - tlstrekkelg utstreknng, uten n stgmsng Det endret følg seg, når snare for ge forståelsen snk seg hva unna. ftgd I tllegg nnebær. selvsagt Levekår vktg få år for tdlge bå kke n enkeltes vlle bltt betraktet velfd ftgslge, go samfunn blr nå flest betraktet mulg nettopp selvhjulpne.. Det ført Mange med hvandre forslag å presentt, vse hvem ge tar problemkken tltak gjennført, mest alvorlg. for å reduse Tltrelsesklærngene antallet uføre. tl fre De sste fleste regjngene vært lte vellykke. eksempl I te en slk notet opptrappng. foreslår v I tltrelsesklærngen noen nye løsnng: tl Økt regjngen aksept for Bonvk le lønnng, I, var kke grarng problemkken utbetalngene nevnt med ett annet sykdstype, enn skulle samt å arbe for reduse en m rettfdg ell fjne forlng skten mell le ftg lønnng. rk V vnssamfunnet. present så en I tltrelsesklærngen rekke andre tl forslag for å gjøre ordnngen m levedyktg. regjngen Stoltenbg I var ftgd bare trukket frem forbnlse med bstand, kke Det et problem nokså Norge. stor enghet (Dette var to en prnspp smule ovrasken n norske sn velfdssten: Jens Stoltenbg At skal Arbpartets lønne seg landsmøte å jobbe ( 2000 had kan uttalt jobbe, forlengelsen skal jobbe), Nordls utspll go ftge grunn barna kke kan jobbe, arbbevegelsen skal skres et vdg had lvsopphold. brukt 20. Dsse århundre ønskene tl å skaffe kollr n mdltd åpne ftgdmen, med hvandre. nå måtte Øk gå sammen utbetalngene, å skaffe blr samtdg n skjulte.) m traktvt Regjngen for fle Bonvk å gå II ut sa n uførepensjon. skulle bekjempe Dfor ftgdsproblemene ugunstg Norge, økonske mens ncentvene regjngen Stoltenbg tl gjør II gkk leng lønn sn tltrelsesklærng: seg å gå trygd fremfor Det skal å arbe. kke Dette ftgd notet vns forsøk rkeste å rette land. te, Regjngen vl samtdg legge fram en helhetlg tar hensyn plan for tl å skaffe stønane ftgd bør Norge. tlstrekkelg Spørsmålet høye tl akkur hva mottakne Regjngen får et lovet vdg å skaffe. lv. Kort sagt: Hva ftgd? Å fne ftgd Svaret spørsmålet hvor ge ftge fnnes, heng helt fullt hvordan du fn ftg. Du kan få antall ftge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du bare fn ftgd tlstrekkelg snevt ell vdt. Ingen vl ta tl or for noen dsse

2 PROBLEMET Fguren tl venstre, tt fra Uførepensjonsutvalgets rapport Ny uførestønad ny alrspensjon tl uføre, NOU 2007:4, vs utvklngen antallet anlen HVA ER mottake FATTIGDOM? uføreytels sn 980. V s vært noe nær en eksplosjon antallet, Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon fra ca. 60 økonske, sosale tl kulturelle 2006, r rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen nne grafen levestandard stopp. Sn for seg 2006 selv antallet sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær bolg, mottake samt tl økt fortløpen med nye 9 å få 000 sn mennesk, levemåte forbedret. slk Det bred enghet ov hele poltske spektrum tallet 2009 ov ftgdsbekjempelse Selv toppen bør tllegges stor betydnng. Dmot uengheten stor en økonsk hvordan te oppgangspo best bør skje, enten n handl v n nasjonale ell n globale ftgdmen. så slutten Formålet 2008, med k te altså notet tl ov 6000 nye mottake uførestønad året. 2 kke å vurre Had v vrknngen ulke tltak mot ftgd, men bare å dskute hva vanlgvs menes med gått enda leng tlbake, for eksempel tl 967, begrepet ftgd. Jeg konklur med had kontrasten mest brukte vært ftgdsfnsjonene ennå større. Den gang lte hensktsmessge, grunn tl å var tro trent globale 00 ftgdsproblemet 000 uførepensjonst. større 3 norske ftgdsproblemet mndre enn hva vanlgvs hevs. V s så anlen mottake, prosent Ftgd poltsk problem alle yrkesaktv alr, økt kraftg: Fra 6 I 979 uttalte Odvar Nordl for første prosent gang 980 Norges tl hstore prosent kunne s ftgd sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmkheten mot stuasjonen for ftge Dette barn Norge, et stort antall, 2007 bå uttalte seg han selv en fjnsynsdokumentar sammenlgnet med lanne var en rundt skam oss. regjngen Dmed Stoltenbg II gjor så et så stadg lte for øken å bekjempe problem ftgdsproblemet. for n norske velfdssten. Nordls uttalels Ikke bare antagelg betyr ganske representve fle fle for kke bå ltar poltke n dugnan befolknngen velfdssten for øvrg: På, slutten så 970-tallet en trod drekte kostnad seg selv: I 2006 var utgftene tl uføreordnngen 48 mllarr kron. fleste store hele kke fantes noe vesentlg ftgdsproblem Norge, mens Dette en øknng 74 prosent sn 980, fortst øk utgftene med fle mllarr oppfnngen hvt tre år. tår 4 For sene sammenlknngens n stkk motste. skyld kan Hva nevne skjedd te dsse beløpet tre tårene? ltt Man kan høye neppe hev enn hva hvt funnet år tar sted nn en blrelte dramsk forvrng gft. 5 Legg stuasjonen tl n for tapte dårlgst stlte vdskapnngen, norske samfunnet. synes Tvt mot klart tls økonske ften norske kostnane levekårsunrsøkelsene meget store. dsse årene praktsk talt alle så dårlgst stlte fått en betylg bedre mell levestandard De pon. psonlge Hvs kostnngene v s nntekt solt, blant m naktvtet, hell ngen ftgd grunn tl å utenforskap tro ftgdsproblemet så forvret store. seg Speselt sste bekymrngsfullt tårene. 2 så måte utvklngen blant yngste. Antallet uføre unr 30 år økt med m enn 30 prosent bare sn tusenårsskftet fra 8000 tl Det Også endret en seg, annen snare utst gruppe, forståelsen nnvandre, hva ftgd stg antallet nnebær. uføre. Levekår 7 H kan v få år nok tdlge så kke forvente vlle bltt en stke betraktet øknng ftgslge, årene fremov, blr nå betraktet ett nettopp nnvandrne. blr Det eldre ført tl en får markant lengre fartstd opptrappng arbedslvet. n poltske dskursen, hvor ulke regjng synes å konkurre med hvandre å vse hvem tar problemkken mest alvorlg. Tltrelsesklærngene Fremskrvnng vs antallet forventes å øke kraftg så fremov, run tl fre sste regjngene eksempl en slk opptrappng. I tltrelsesklærngen tl før år Denne øknngen lte heldg, sn velfdssten sktenntektene regjngen Bonvk samtdg I, var må kke ta problemkken seg stadg fle nevnt eldre, med økte annet kostnar enn skulle arbe for helsevesenet, en m rettfdg et forlng stort antall mell mottake ftg rk arbedsledghetspeng, vnssamfunnet. I tltrelsesklærngen sosalhjelp tl andre regjngen ytels. Stoltenbg I var ftgd bare trukket frem forbnlse med bstand, kke et problem Norge. (Dette var en smule ovrasken sn Jens Stoltenbg Arbpartets I landsmøte 2006 gkk had årsvk uttalt tapt forlengelsen produksjonen Nordls var utspll tjenest ftge grunn barna arbedsledghet arbbevegelsen nedst had arbedsevne. brukt 20. århundre Det betyr tl å 8,8 skaffe prosent n åpne ftgdmen, yrkesaktv alr kke nå arbe. måtte gå 8 I sammen tllegg bruk å v skaffe én fem n kron skjulte.) v faktsk Regjngen produs, Bonvk sosale II sa n kontantovførng. skulle bekjempe ftgdsproblemene Norge, mens regjngen Stoltenbg II gkk leng sn tltrelsesklærng: Det skal kke ftgd vns rkeste land. Regjngen vl Det legge synes fram klart en helhetlg nne plan utvklngen for å skaffe kke kan ftgd fortsette, Norge. uten en Spørsmålet betylg, ell akkur end hva umulg, Regjngen kostnad for lovet sktebetalne å skaffe. Kort /ell sagt: Hva oljefon. ftgd? Det hell kke gunstg for psonene gjelr så ge går naktve kke får brukt sne evn. HVA Å fne KAN GJØRES? ftgd Det Svaret store antallet spørsmålet uføretryg, hvor ge enda ftge m n fnnes, kraftge heng øknngen, helt fullt ge hvordan måt du fn ovrasken. ftg. Du V kan få antall sste tårene ftge ned fått mot bedre null helse, ell et opp lette mot 00 arbedslv prosent for hvs du ge, bare fn v ftgd ht svært tlstrekkelg go tr snevt økonsk ell vdt. sett, Ingen med vl l ta arbedsledghet tl or for noen høy dsse 2

3 lønnsvekst. Sannsynlgvs v så fått bedre arbedsmljø bedre tlretteleggng for f.eks. funksjonshemme. Anlen s tlfreds med jobben sn lgg stablt rundt 90 prosent. Lkevel s v altså antallet fall utenfor arbedslvet stadg øk. Det to en halv go grunn tl fle dårlge grunn. En vktg grunn selvsagt bltt fle eldre befolknngen. En HVA annen ER FATTIGDOM? fle sykdstlstanr gr rett tl uførestønad. Og ge vl se postvt v en velfdsst enn så lenge Artkkel økonsk FNs ntnasjonale stand tl å konvensjon ta seg stadg økonske, fle. sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, Men medaljen ssvre så en baks. Når sten råd tl å ta seg fle, hunr tlfredsstllen m, klær bolg, samt tl fortløpen å få sn levemåte forbedret. skapes ncentv tl fle, så kanskje kke treng, benytt seg velfdsordnngene. Det bred enghet ov Det kan hele poltske holdnngene spektrum tl å ftgdsbekjempelse tryg endres, ell bør tllegges synet stor betydnng. sykd Dmot endr seg. uengheten Økonske stor nctament hvordan te så best vktge: bør skje, Hvs enten lønn handl seg n å gå nasjonale trygd ell fremfor n å globale arbe, ftgdmen. vl ge velge Formålet førstnevnte med te altnv, notet ell kke velge å vurre å forbl vrknngen tryg selv ulke tltak mot blr ftgd, frsk. Enlg men kan bare å dskute legene hva vanlgvs andre portvakt menes med for begrepet enkelt ftgd. gr ut stønad. Jeg konklur med mest brukte ftgdsfnsjonene lte hensktsmessge, grunn tl å tro globale ftgdsproblemet større De sste norske årene ftgdsproblemet gjort ge forsøk mndre enn å begrense hva vanlgvs øknngen hevs. antallet uføretryg, selv hovedtrekkene uførestønadssystemet stort sett uendre sn Ftgd 60-tallet. Man poltsk forsøkt problem med nnstrammng medsnske krene, endrng I ytelsene 979 uttalte tltak for å få uførepensjonst tlbake arbed. De fleste s ut tl å ha ht lten vrknng. 9 Odvar Nordl for første gang Norges hstore kunne s ftgd sosal Det så gjort noen endrng sste årene, opprettelsen nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmkheten mot stuasjonen for ftge NAV nnførng tdsbegrenset uførestønad, ennå for tdlg å s noe vrknngen barn Norge,. Fnnes 2007 uttalte fle han tltak en fjnsynsdokumentar kan vurre? La oss se var legens, en skam n uføre regjngen Stoltenbg byråkrets II gjor rolle, før så lte v går for ov å bekjempe økonske ftgdsproblemet. sne ved Nordls uføreordnngen. uttalels antagelg ganske representve for bå poltke befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trod Den fleste uføre, legen store byråkret hele kke fantes noe vesentlg ftgdsproblem Norge, mens I oppfnngen prnsppet tre tår legen sene byråkret, n stkk motste. vl s NAV, Hva skjedd skal bestemme dsse hvorvdt tre tårene? Man kan får neppe uførestønad hev ell kke. funnet Uførestønan sted en dramsk et medsnsk forvrng nngangsvlkår, stuasjonen for noe dårlgst stlte betyr norske samfunnet. må ha Tvt ften mot tls helseproblem, ften norske dsse levekårsunrsøkelsene problemene redus dsse årene arbedsevnen, praktsk talt alle før så får støtte. dårlgst Det stlte betyr én fått måte en å betylg reduse bedre antallet mell mottake levestandard, pon. å skre Hvs dsse v s nsttusjonene nntekt solt, kke slpp gjenn hell ngen m grunn tl eventuelt å tro ftgdsproblemet kke bur få stønad. forvret Man seg kan sste skjpe tårene. krtene 2 se krtene faktsk blr fulgt. Vre kan skjpe kontrollen kke msbruk. Det endret seg, snare forståelsen hva ftgd nnebær. Levekår få år Samtdg tdlge kke vlle vanskelg bltt betraktet for dsse portvaktene ftgslge, å blr fasts nå betraktet med skkhet nettopp hvorvdt. noen Det bør ført få stønad ell kke. Det, for eksempel, vanskelg å obsve hvor alvorlge en l psykske lls. Prve forskrngsselskap løs tl te ved å grare utbetalngene, med hvandre slk å vse hvem med obsvbare tar problemkken lls får mest full utbetalng, alvorlg. Tltrelsesklærngene med vanskelge tl fre sste konstbare regjngene sykdm eksempl noe en le. slk opptrappng. Dette kunne I tltrelsesklærngen et mulg tltak tl så regjngen for n Bonvk offentlge I, stønan. var kke problemkken nevnt med annet enn skulle arbe for en m rettfdg forlng mell ftg rk vnssamfunnet. I tltrelsesklærngen tl En regjngen menngsmålng Stoltenbg vst I var oss ftgd nesten bare 20 trukket prosent frem befolknngen forbnlse med kjenn bstand, noen kke mottar et problem uføretrygd Norge. uten (Dette å var en bettget smule ovrasken tl. I samme sn unrsøkelse Jens Stoltenbg km Arbpartets så landsmøte frem 2000 ov had halvparten uttalt 54 forlengelsen prosent men Nordls utspll for lett å skaffe ftge seg barna sykemeldng, arbbevegelsen uføretrygd, had sosalhjelp brukt ell 20. århundre annen form tl å for skaffe støtte fra n åpne offentlge. ftgdmen, 0 Det såles nå måtte folkelg gå støtte sammen for en vss å skaffe skjpelse. n skjulte.) Regjngen Bonvk II sa n skulle bekjempe ftgdsproblemene Norge, mens regjngen Stoltenbg II gkk leng Det sn tltrelsesklærng: kmet fle forslag Det tl hvordan skal kke kan ftgd bedre byråkret vns rkeste land. psonlge Regjngen vl ansvaret. Sand-utvalget foreslo uførheten skulle revurres hvt fj år, legge fram en helhetlg plan for å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet akkur hva stønan kunne trekkes tlbake r n kke leng var nødvendg. Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva ftgd? Uførepensjonsutvalget, fremla NOU 2007:4, anbefal et skfte fra fokus begrensnngene følg sykdmen tl mulghetene fnnes tl tross for sykdmen. Å fne ftgd Man ønsk rfor en utv vurrng arbeds- nntektsevnen. Svaret spørsmålet hvor ge ftge fnnes, heng helt fullt hvordan En du svært fn vktg ftg. l Du arbe kan få antall med å ftge reduse ned antall mot null uføre ell lgg opp mot fle 00 år foran prosent selve hvs du uførepensjonngen bare fn ftgd td. tlstrekkelg Legene må snevt g god ell oppfølgng vdt. Ingen med vl fokus ta tl or fortst noen arbed. dsse 3

4 Sykelønnsreglene må forbedres sykefræret reduses, arbedsgvne må legge tl rette for flest mulg skal kunne fortsette å arbe. Kanskje te sste kan oppnås ved å g bedrftene ncentv tl å ansette uføre. I følge Stens helseunrsøkelse betegn 52 prosent nlge 42 prosent kvnnelge langtdstrygmottake sn egen helse svært god ell god. 2 Det synes rfor klart antallet mottake HVA kan reduses ER FATTIGDOM? en god l ved et m tlrettelagt arbedslv, økt objektvtet fra legene økt oppfølgng. Det bare forsvnnen få (unr Artkkel 5 prosent) FNs ntnasjonale uførestønadsmottakne konvensjon går økonske, ut arbed gjen, sosale ndk kulturelle så rettghet fnnes fastslår et retten vsst forbedrngspotensal. for enhv tl å ha en 3 tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær bolg, samt tl fortløpen å få sn levemåte forbedret. Man må så legge et betylg ansvar mottakne selv. Holdnngene tl sykd helse Det bred endret enghet seg ov sene hele årene, poltske slk spektrum fle tdlge ftgdsbekjempelse vlle ansett seg bør tllegges arbedsdyktge stor betydnng. nå Dmot fall utenfor. uengheten Slke endrng stor hvordan kan revses. te best Men bør ofte skje, trengs enten handl tltak n nasjonale garant ell n psonlge globale ftgdmen. kostnane Formålet gevnstene med te samsvar notet med kke hva å v vurre ans vrknngen rettfdg. ulke tltak V skal mot rfor ftgd, så men se bare å økonske dskute hva ncentvene. vanlgvs menes med begrepet ftgd. Jeg konklur med mest brukte ftgdsfnsjonene lte Incentv hensktsmessge, grunn tl å tro globale ftgdsproblemet større For m norske med ftgdsproblemet store helseproblem mndre økonske enn hva vrknngene vanlgvs hevs. lten betydnng for blr uføre: De ntet valg. I prnsppet skal alle får uførestønad nne Ftgd gruppen, sn poltsk problem et kr stkt nedst helse for å få nnvlget stønad. Det I 979 mdltd uttalte Odvar vanskelg Nordl å fastslå for skkt første hvorvdt gang Norges en søk hstore faktsk kunne syk s nok ftgd ell sosal kke. nød var Dmed utryd oppstår Norge. et vsst I 2000 spll, rettet han noe rmot l oppmkheten tl så økonske mot stuasjonen for ftge betraktnng barn Norge, betydnng 2007 uttalte for han en fjnsynsdokumentar blr ufør. 4 var en skam regjngen Stoltenbg II gjor så lte for å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalels antagelg Et ganske elt representve trygsystem vlle for bå poltke slk alle befolknngen fortjente offentlg for øvrg: støtte, På slutten fkk 970-tallet trod dsse fkk et tlskudd st m stand tl å leve et mest mulg normalt lv samtdg fleste store hele kke fantes noe vesentlg ftgdsproblem Norge, mens alle had mulgheten tl, arbe ste. Dessvre tyr høye stadg oppfnngen øken tre antallet tår sene uføretryg n stkk motste. fle enn Hva bare skjedd må dsse tre, tårene? Man kan uføre. neppe I hev tllegg kan mene funnet sted beløpet en dramsk uføretryg forvrng får, stuasjonen for lt (gjennsnttlg for dårlgst stlte kpensasjonsgrad norske samfunnet. Tvt mot tls prosent ften tdlge lønn, norske med levekårsunrsøkelsene noe høye dsse årene kpensasjonsgrad praktsk talt alle så for med dårlgst lest stlte nntekt). fått en betylg bedre mell levestandard pon. Hvs v s nntekt solt, hell ngen grunn tl å tro ftgdsproblemet Det forvret må seg slk sste tårene. lønn 2 seg å arbe fremfor å tryg helst så mye m lønnt alle kan jobbe, velg å jobbe. Dette vktg for velfdsstens bærekraft, Det men endret så seg, rent moralsk. snare Dessvre forståelsen hva lkevel ftgd kke nnebær. alltd tlfelle Levekår få år faktsk tdlge lønn kke vlle seg bltt å arbe betraktet fremfor ftgslge, å gå stønad. blr nå betraktet nettopp. Det ført med hvandre å vse hvem tar problemkken mest alvorlg. Tltrelsesklærngene tl fre sste regjngene eksempl en slk opptrappng. I tltrelsesklærngen tl regjngen Bonvk I, var kke problemkken nevnt med annet enn skulle arbe for en m rettfdg forlng mell ftg rk vnssamfunnet. I tltrelsesklærngen tl regjngen Stoltenbg I var ftgd bare trukket frem forbnlse med bstand, kke et problem Norge. (Dette var en smule ovrasken sn Jens Stoltenbg Arbpartets landsmøte 2000 had uttalt forlengelsen Nordls utspll ftge barna arbbevegelsen had brukt 20. århundre tl å skaffe n åpne ftgdmen, nå måtte gå sammen å skaffe n skjulte.) Regjngen Bonvk II sa n skulle bekjempe ftgdsproblemene Norge, mens regjngen Stoltenbg II gkk leng sn tltrelsesklærng: Det skal kke ftgd vns rkeste land. Regjngen vl legge fram en helhetlg plan for å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet akkur hva Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva ftgd? Å fne ftgd Svaret spørsmålet hvor ge ftge fnnes, heng helt fullt hvordan du fn ftg. Du kan få antall ftge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du bare fn ftgd tlstrekkelg snevt ell vdt. Ingen vl ta tl or for noen dsse 4

5 HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær bolg, samt tl fortløpen å få sn levemåte forbedret. Det bred enghet ov hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges stor betydnng. Dmot uengheten stor hvordan te best bør skje, enten handl n nasjonale ell n globale ftgdmen. Formålet med te notet kke å vurre vrknngen ulke tltak mot ftgd, men bare å dskute hva vanlgvs menes med begrepet ftgd. Jeg konklur med mest brukte ftgdsfnsjonene lte hensktsmessge, grunn tl å tro globale ftgdsproblemet større norske ftgdsproblemet mndre enn hva vanlgvs hevs. Ftgd poltsk problem I 979 uttalte Odvar Nordl for første gang Norges hstore kunne s ftgd sosal nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmkheten mot stuasjonen for ftge barn Norge, 2007 uttalte han en fjnsynsdokumentar var en skam regjngen Stoltenbg II gjor så lte for å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalels antagelg ganske representve for bå poltke befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trod fleste store hele kke fantes noe vesentlg ftgdsproblem Norge, mens oppfnngen tre tår sene n stkk motste. Hva skjedd dsse tre tårene? Man kan neppe hev funnet sted en dramsk forvrng stuasjonen for dårlgst stlte norske samfunnet. Tvt mot tls ften norske levekårsunrsøkelsene dsse årene praktsk talt alle så dårlgst stlte fått en betylg bedre mell levestandard pon. Hvs v s nntekt solt, hell ngen grunn tl å tro ftgdsproblemet forvret seg sste tårene. 2 Det endret seg, snare forståelsen hva ftgd nnebær. Levekår få år tdlge kke vlle bltt betraktet ftgslge, blr nå betraktet nettopp. Det ført med hvandre å vse hvem tar problemkken mest alvorlg. Tltrelsesklærngene tl fre sste regjngene eksempl en slk opptrappng. I tltrelsesklærngen tl V regjngen s h (fgur Bonvk 9.) I, var med kke le problemkken nntekt nevnt barn får med en annet uførepensjon enn skulle nokså arbe for lk, en ell m end rettfdg høye, forlng enn mell arbedsnntekten. ftg rk Også vnssamfunnet. for lnntektsarbe I tltrelsesklærngen uten barn tl regjngen kpensasjonsgran Stoltenbg I var relvt ftgd høy. En bare trukket tdlge frem tjente forbnlse med kron bstand, kke arbedslvet, et problem Norge. kke (Dette barn, var stt en smule ett ovrasken skt gjen med sn trent Jens 4 Stoltenbg 5 kron r Arbpartets han landsmøte ste for 2000 å arbe had uttalt blr mottak forlengelsen tdsbegrenset Nordls uførestønad. utspll Har ftge han barna så to barn, arbbevegelsen vl han motta m had enn brukt han vlle 20. århundre fått arbedslvet. tl å skaffe Dmed n vl åpne ftgdmen, lønne seg å tryg nå måtte fremfor gå sammen å arbe. å skaffe n skjulte.) Regjngen Bonvk II sa n skulle bekjempe ftgdsproblemene Norge, mens regjngen Stoltenbg II gkk leng De mottar uføreytels kan tllegg tl stønan ha en årlg arbedsnntekt G, sn tltrelsesklærng: Det skal kke ftgd vns rkeste land. Regjngen vl kron, uten ytelsen kortes. Dette før tl ncentvene blr enda legge fram en helhetlg plan for å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet akkur hva vre, sn kpensasjonsgran øk. Bast tall fra 2006, da grunnbeløpet var 62 Regjngen 000, vs begnngene lovet å skaffe. (fgur Kort 9.2) sagt: selv Hva med ftgd? lønn helt opp en kpensasjonsgrad 90 prosent. Det betyr ett skt stt gjen med 9 0 kron Å fne uføretryg. ftgd H bør mdltd nevnes relvt få benytt seg nne Svaret mulgheten spørsmålet tl å tjene hvor ltt ge ved sn ftge, fnnes, så heng vd helt fullt faktsk hvordan bruk du fn ftg. Du restarbedsevne. kan få antall ftge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du bare fn ftgd tlstrekkelg snevt ell vdt. Ingen vl ta tl or for noen dsse 5

6 Uførepensjonsutvalget oppsumm lkevel slk: Begnngene vs samspllet mell reglene folketrygn, skteglene reglene for ulke tlleggsytels kan føre tl enkelte grupp får en svært høy kpensasjonsgrad når går ov en uføreytelse, enkelte tlfell ov 00 prosent. Det betyr høye dsponbel nntekt stønadsmottak enn yrkesaktv, dag kke alltd tlstrekkelg grad lønn seg å arbe. 5 HVA ER FATTIGDOM? Hva kan så gjøre for større grad skal lønne seg å arbe fremfor å uførepensjones? Artkkel FNs ntnasjonale Det bllgste altnvet konvensjon selvsagt økonske, å kutte sosale ned stønane, kulturelle rettghet noe v vet fastslår redus retten antallet for enhv mottake. tl å ha 6 en Det tlfredsstllen mdltd lte levestandard ønskelg å for kutte seg mye, selv da et sn stort famle, antall hunr mottake tlfredsstllen sykdm m, klær skank bolg, samt tl fortløpen gjør kke å få sn noe levemåte valg forbedret. kan Det kke bred jobbe, enghet ov rfor hele hengge poltske ytelsene. spektrum V vl hell ftgdsbekjempelse kke hev bør tllegges uføreytelsene stor betydnng. genelt Dmot for uengheten høye, hvt stor fall kke hvordan for n te gruppen best bør r skje, ncentvene enten handl skjevest, n nasjonale ltlønte. ell Tvt n globale mot vlle ftgdmen. nok vært Formålet gunstg å med heve te ytelsene notet tl m kke å vurre vrkelg vrknngen trengte ulke m. tltak mot ftgd, men bare å dskute hva vanlgvs menes med begrepet ftgd. Jeg konklur med mest brukte ftgdsfnsjonene lte Det hensktsmessge, mdltd to andre tltak grunn kan tl å benytte tro seg globale for ftgdsproblemet å gjøre økonske større effektene norske ftgdsproblemet å arbe m gunstge: mndre Man enn kan hva gjøre vanlgvs m akseptabelt hevs. med le lønnng, kan sktlegge le lønnng mndre. De Ftgd blr uføretryg poltsk problem gjennsnttlg le samlet arbedsnntekt enn andre. 7 Nesten I 979 uttalte to tre Odvar nye Nordl uførepensjonst for første en gang samlet Norges nntekt hstore kunne le s enn ftgd sosal medanen nød var utryd for samlet Norge. nntekt I 2000 for alle rettet pson. han rmot 8 Det oppmkheten så større rekruttng mot stuasjonen tl for ftge uførepensjon barn Norge, fra lnntektsyrk 2007 uttalte han enn en fra fjnsynsdokumentar andre yrk. var en skam regjngen Stoltenbg II gjor så lte for å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalels antagelg Samtdg ganske representve vet v lønnsstrukturen for bå poltke Norge befolknngen ganske sammenpresset. for øvrg: På De slutten høye 970-tallet trod lønnngene fleste forholdsvs store le, hele kke leste fantes noe lønnsnvåene vesentlg ftgdsproblem meget høye, ntnasjonalt Norge, mens sett. oppfnngen Det n tre tår forl sene produktv n stkk arbedskraft motste. Hva bllg, men skjedd samtdg dsse gjør tre tårene? Man kan produktvtetskrene neppe hev tl funnet lest sted lønne en dramsk blr relvt forvrng høye. 9 Det stuasjonen betyr, med for andre dårlgst ord, stlte norske kreves samfunnet. mye Tvt ltlønte: mot tls Hvs ften kke en norske produksjon levekårsunrsøkelsene tlsvar dsse årene tjen, vl arbedsgvne kke se seg tjent med å ansette m. Dfor v svært få praktsk talt alle så dårlgst stlte fått en betylg bedre mell levestandard lproduktvtetsjobb Norge. Å bruke relvt dyr arbedskraft tl slkt lønn seg kke. pon. Hvs v s nntekt solt, hell ngen grunn tl å tro ftgdsproblemet Det forvret ge seg forl sste tårene. ved 2 ltlønte tjen relvt mye. Men samtdg kan te en l forklarngen så ge blr uføre: Det kreves mye lest lønte. Det Det kan endret g økt seg, utstøtnng snare forståelsen mnst produktve hva ftgd - for eksempel nnebær. nye nnvandre, Levekår få år funksjonshemme tdlge kke vlle bltt ell betraktet ftgslge, en ell annen blr grunn nå betraktet må jobbe nettopp ltt sakte. ell Det ltt ført annles tl en markant - ford opptrappng kke lønnme n poltske for dskursen, arbedsgvne. hvor ulke 20 Det regjng kan så synes bety å konkurre krene med hvandre stlles å vse tl hvem mnst produktve tar problemkken urealstsk mest høye, alvorlg. med Tltrelsesklærngene stress helseeffekt tl fre sste regjngene kan medføre. eksempl Dmed en en økt slk aksept opptrappng. for lproduktve I tltrelsesklærngen tl arbedsplass regjngen Bonvk én mulg I, var løsnng kke problemkken for å få ned antall nevnt uføretryg. med annet enn For Norge skulle skal arbe bl for et en enda m bedre rettfdg land forlng å bo, må mell v nklure ftg så rk vnssamfunnet. mndre produktve mennesk I tltrelsesklærngen tl arbedslvet. regjngen Stoltenbg I var ftgd bare trukket frem forbnlse med bstand, kke et problem Norge. (Dette var en smule ovrasken sn Jens Stoltenbg Arbpartets V så ov en grunnene tl for noen grupp lønn seg å tryg fremfor landsmøte å arbe, 2000 had sktesystemet. uttalt forlengelsen S tryg Nordls betal utspll le folketrygdgft, ftge barna arbbevegelsen får et særfradrag had for uførhet, brukt samt 20. århundre gjelr tl å en skaffe sktebegnngsregel n åpne ftgdmen, gjør nå måtte skal kme gå sammen sktefrtt å ut skaffe ved mnstepensjon. n skjulte.) 2 Regjngen Tl sammen Bonvk gjør te II sa n sktegnngen skulle bekjempe ved ftgdsproblemene trygd en god l le Norge, enn mens n regjngen får ved Stoltenbg å arbe. II gkk leng sn tltrelsesklærng: Det skal kke ftgd vns rkeste land. Regjngen vl Pensjonngsfn legge fram helhetlg blant plan for pson å skaffe med ftgd le nntekt Norge. farngsmessg Spørsmålet akkur m føl hva for Regjngen endrng lovet økonske å skaffe. ncentvene Kort sagt: enn Hva for pson ftgd? med høye lønn. 22 En måte å bedre ncentvene tl å arbe, rfor å gjøre skten arbed lke l Å fne skten ftgd trygd bør end vurre å fjne skten le nntekt helt, Svaret kanskje spørsmålet tl med g negv hvor ge skt, dvs. ftge peng fnnes, utbetalt heng fra offentlge helt fullt r hvordan tjen unr en vss sum. du fn ftg. Du kan få antall ftge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du bare fn ftgd tlstrekkelg snevt ell vdt. Ingen vl ta tl or for noen dsse 6

7 Slke tltak dyre, men kan forventes å gjøre stor forskjell for m med le lønnng, samt hndre fortst stk øknng antallet mottake uførestønad. Det vl kunne ha samme vrknng en reduksjon ytelsene v vet vrk men uten n uønske effekt faktsk treng trygn, får n redust. AVSLUTNING Det stadg øken antall nordmenn HVA yrkesaktv ER FATTIGDOM? alr kke ltar arbedslvet et stort voksen problem bå for n norske velfdssten for enkeltpsonene Artkkel FNs ntnasjonale ramm. Mye konvensjon gjort for å bøte økonske, problemet, sosale uten kulturelle v sett rettghet store fastslår forbedrngene retten enhv tl å håpet ha en. tlfredsstllen I te notet levestandard v hntet for tl fle seg selv løsnng: sn famle, Noen hunr tlfredsstllen httl bltt sett m, klær poltsk bolg, ell samt økonsk tl fortløpen umulge å få - sn for levemåte eksempel forbedret. økt aksept Det bred for le enghet lønnng, ov hele samt le poltske skt spektrum le nntekt ftgdsbekjempelse grarng bør tllegges utbetalngene - noen m allmenn enghet - en større nnss må stor betydnng. Dmot uengheten stor hvordan te best bør skje, enten handl settes nn tdlg sykdsforløpet, arbedsgve arbedstake må ta et utv ansvar. n nasjonale ell n globale ftgdmen. Formålet med te notet kke å vurre vrknngen ulke tltak mot ftgd, men bare å dskute hva vanlgvs menes med Notet begrepet ftgd. mdltd kke Jeg konklur gått alj med hvordan mest te brukte praktsk ftgdsfnsjonene skal gjøres, ell end lte hensktsmessge, faktsk mulg å endre grunn ncentvene tl å tro antallet globale uførepensjonte ftgdsproblemet tlstrekkelg større grad norske ved slke ftgdsproblemet tltak. V håp lkevel mndre v enn anty hva en vanlgvs retnng hevs. kbn ønsket skal lønne seg å arbe med ønsket uførepensjonte skal ha nok tl Ftgd et vdg lvsopphold. poltsk Hvorvdt problem hvordan tltakene lykkes, må oppdages gjenn prøveprosjekt I 979 uttalte Odvar sentralst Nordl ekspmentng. for første gang Norges Målet hstore må kunne velfdssten s ftgd sosal bdrar nød var tl utryd folk Norge. mulghet I 2000 tl å rettet lta han arbedslvet rmot oppmkheten kke v s oss mot fornøyd stuasjonen med å for ftge ryd barn Norge, unna mndre 2007 uttalte produktve. han en fjnsynsdokumentar var en skam regjngen Stoltenbg II gjor så lte for å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalels antagelg ganske representve for bå poltke befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trod Forft: fleste store hele kke fantes noe vesentlg ftgdsproblem Norge, mens Notet oppfnngen skrevet tre tår sene Marus Dokshem, n stkk rådgv motste. Hva Cvta. skjedd dsse tre tårene? Man kan E-post: neppe hev funnet sted en dramsk forvrng stuasjonen for dårlgst stlte norske samfunnet. Tvt mot tls ften norske levekårsunrsøkelsene dsse årene praktsk talt alle så dårlgst stlte fått en betylg bedre mell levestandard pon. Hvs v s nntekt solt, hell ngen grunn tl å tro ftgdsproblemet forvret seg sste tårene. 2 Det endret seg, snare forståelsen hva ftgd nnebær. Levekår få år tdlge kke vlle bltt betraktet ftgslge, blr nå betraktet nettopp. Det ført med hvandre å vse hvem tar problemkken mest alvorlg. Tltrelsesklærngene tl fre sste regjngene eksempl en slk opptrappng. I tltrelsesklærngen tl regjngen Bonvk I, var kke problemkken nevnt med annet enn skulle arbe for en m rettfdg forlng mell ftg rk vnssamfunnet. I tltrelsesklærngen tl regjngen Stoltenbg I var ftgd bare trukket frem forbnlse med bstand, kke et problem Norge. (Dette var en smule ovrasken sn Jens Stoltenbg Arbpartets landsmøte 2000 had uttalt forlengelsen Nordls utspll ftge barna arbbevegelsen had brukt 20. århundre tl å skaffe n åpne ftgdmen, nå måtte gå sammen å skaffe n skjulte.) Regjngen Bonvk II sa n skulle bekjempe ftgdsproblemene Norge, mens regjngen Stoltenbg II gkk leng sn tltrelsesklærng: Det skal kke ftgd vns rkeste land. Regjngen vl legge fram en helhetlg plan for å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet akkur hva Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva ftgd? Å fne ftgd Svaret spørsmålet hvor ge ftge fnnes, heng helt fullt hvordan du fn ftg. Du kan få antall ftge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du bare fn ftgd tlstrekkelg snevt ell vdt. Ingen vl ta tl or for noen dsse 7

8 Not NAV, «Mottake uføreytels, ett kjønn alr. Pr *). Antall.,» NAV.no, 2009, (funnet 07 30, 2009) Uførepensjonsutvalget, Ny uførestønad ny alrspensjon tl uføre, NOU:4/2007 (2007). 2 Også te høye tallet kanskje ltt msvsen, da vært år km tl ca nye mottake. Mange går mdltd ov tl alrspensjon ell dør. HVA ER FATTIGDOM? 3 Uførepensjonsutvalget, «Ny uførestønad ny alrspensjon tl uføre,» NOU:4/2007 (2007). 4 Artkkel Ibd. FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet 5 fastslår Vlle retten Vnje, Hva for går enhv sktekronene tl å ha tl?, en Not tlfredsstllen 0/2008 (Cvta, levestandard 2008). for seg selv sn famle, 6 hunr NAV, Mottake tlfredsstllen uføreytels, m, ett klær kjønn bolg, alr. samt Pr tl fortløpen *). å Antall., få sn NAv.no, levemåte 2009, forbedret cms Det bred (accessed enghet 2009 ov 30-07). hele poltske spektrum ftgdsbekjempelse bør tllegges 7 stor Grete betydnng. Dahl Sandra Dmot Len, Uførepensjon uengheten stor sosalhjelp/ hvordan ntroduksjonsstønad te best blant bør skje, nnvandre, enten 24, Ststsk handl sentralbyrå n nasjonale (Ststsk sentralbyrå, ell n globale 2006). ftgdmen. Formålet med te notet kke å vurre 8 vrknngen Ing Chrne Kann ulke tltak Torbjørn mot Årethun, ftgd, men tapte bare årsvk, å dskute Arbed hva velfd 4 vanlgvs (Arbeds- menes velfdsdrektoret, med 2007). begrepet ftgd. Jeg konklur med mest brukte ftgdsfnsjonene lte 9 Innstrammng medsnske krene fungte, reduste antallet uføretryg noe starten 90-tallet. hensktsmessge, grunn tl å tro globale ftgdsproblemet større 0 Kjell Thpson, «MMI-unrsøkelse: For lett å skaffe seg offentlg støtte,» Horsont, 200: 4-7. norske ftgdsproblemet mndre enn hva vanlgvs hevs. Uførepensjonsutvalget, «Ny uførestønad ny alrspensjon tl uføre,» NOU:4/2007 (2007). 2 G Rse, «Fra sykeseng tl arbed,» Horsont, 200: Ftgd poltsk problem 3 Uførepensjonsutvalget, Ny uførestønad ny alrspensjon tl uføre, NOU:4/2007 (2007). I 979 uttalte Odvar Nordl for første gang Norges hstore kunne s ftgd sosal 4 Ibd. S 3. nød var utryd Norge. I 2000 rettet han rmot oppmkheten mot stuasjonen for ftge 5 Ibd. S 58. barn Norge, 2007 uttalte han en fjnsynsdokumentar var en skam regjngen 6 Chrstan N. Brnch, The effect of benefts on dsablty uptake, Dscusson Pap (Stststsk sentralbyrå, 2009). Stoltenbg II gjor så lte for å bekjempe ftgdsproblemet. Nordls uttalels antagelg 7 Grete Dahl, Inntekt nntektsulkhet før uførepensjonng, 6, Ststsk sentralbyrå (Ststsk sentralbyrå, 2007). ganske representve for bå poltke befolknngen for øvrg: På slutten 970-tallet trod 8 Grete Dahl, Uførepensjonsts bakgrunn, 6 (Ststsk sentralbyrå, 2005). fleste store hele kke fantes noe vesentlg ftgdsproblem Norge, mens 9 Ol Magnussen, «Arbedslnjen - retorkk ell realtet?,» Horsont, 200: oppfnngen tre tår sene n stkk motste. Hva skjedd dsse tre tårene? Man kan 20 Uførepensjonsutvalget, Ny uførestønad ny alrspensjon tl uføre, NOU:4/2007 (2007). neppe hev funnet sted en dramsk forvrng stuasjonen for dårlgst stlte 2 Tor Hsoug, «Dlemma skte- trygpoltkken,» Horsont, 200: 06-. norske samfunnet. Tvt mot tls ften norske levekårsunrsøkelsene dsse årene 22 Uførepensjonsutvalget, Ny uførestønad ny alrspensjon tl uføre, NOU:4/2007 (2007). praktsk talt alle så dårlgst stlte fått en betylg bedre mell levestandard pon. Hvs v s nntekt solt, hell ngen grunn tl å tro ftgdsproblemet forvret seg sste tårene. 2 Det endret seg, snare forståelsen hva ftgd nnebær. Levekår få år tdlge kke vlle bltt betraktet ftgslge, blr nå betraktet nettopp. Det ført med hvandre å vse hvem tar problemkken mest alvorlg. Tltrelsesklærngene tl fre sste regjngene eksempl en slk opptrappng. I tltrelsesklærngen tl regjngen Bonvk I, var kke problemkken nevnt med annet enn skulle arbe for en m rettfdg forlng mell ftg rk vnssamfunnet. I tltrelsesklærngen tl regjngen Stoltenbg I var ftgd bare trukket frem forbnlse med bstand, kke et problem Norge. (Dette var en smule ovrasken sn Jens Stoltenbg Arbpartets landsmøte 2000 had uttalt forlengelsen Nordls utspll ftge barna arbbevegelsen had brukt 20. århundre tl å skaffe n åpne ftgdmen, nå måtte gå sammen å skaffe n skjulte.) Regjngen Bonvk II sa n skulle bekjempe ftgdsproblemene Norge, mens regjngen Stoltenbg II gkk leng sn tltrelsesklærng: Det skal kke ftgd vns rkeste land. Regjngen vl legge fram en helhetlg plan for å skaffe ftgd Norge. Spørsmålet akkur hva Regjngen lovet å skaffe. Kort sagt: Hva ftgd? Å fne ftgd Svaret spørsmålet hvor ge ftge fnnes, heng helt fullt hvordan du fn ftg. Du kan få antall ftge ned mot null ell opp mot 00 prosent hvs du bare fn ftgd tlstrekkelg snevt ell vdt. Ingen vl ta tl or for noen dsse 8

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

C i v i t a - n o t a t

C i v i t a - n o t a t Artkkel FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, herunr tlfredsstll m, klær bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret.

Detaljer

C i v i t a - n o t a t

C i v i t a - n o t a t HVA ER FATTIGDOM? HVA GÅR SKATTEKRONENE TIL? Artikkel i FNs intnasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettighet fastslår retten for enhv til å ha en tilfredsstillende levestandard for

Detaljer

Undersøkelser av solingsvaner

Undersøkelser av solingsvaner Undsøkels solngsvan Innlednng MMI har p oppdrag fra Statens strlevn Kreftforgen gjomført en større spørreundsøkelse for kartlegge n norske befolknngens forhold tl solng solbeskyttelse. De undsøkelsen supplt

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

ekommune 2012 lokal digital agenda

ekommune 2012 lokal digital agenda KS ekommune 2012 lokal dgtal agenda 2008 Kommunelaget AS, Oslo Redaksjon KS: Harald Kjensl, May-Brtt Nordl, Lne Rchardsen, Camlla Bredde Pettsen Sven Erk Wlthl Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Gruppen AS

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Flytthit i. Fjellregionen. Historier om tilflytting og tilflyttingsarbeid i sju kommuner INFORMASJON

Flytthit i. Fjellregionen. Historier om tilflytting og tilflyttingsarbeid i sju kommuner INFORMASJON Flyttht INFORMASJON Fjellregonen Hstor om tlflyttng tlflyttngsarbed sju kommun 13 456 78 91 11 Vtskapsordnngen. S 6 INNHOLD s 4 Flyttht 1 11 «I dsse Flyttht-td», s v. Men hva betyr nå t? Sn noen? S 18

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Ekofisk 2/4 C-16. Hendelse- og årsaksanalyse Avvik. Barrieresvikt. Rammeavtale. Første gang ØMV brønnhode utstyr ble valgt for installasjon offshore

Ekofisk 2/4 C-16. Hendelse- og årsaksanalyse Avvik. Barrieresvikt. Rammeavtale. Første gang ØMV brønnhode utstyr ble valgt for installasjon offshore Ekofsk 2/4 C-16 Hendelse- årsaksanalyse Avvk 1989 prekvalfst prekvalfst 1989 1989 Rammetale Rammetale ved ved ordre ordre ST-9-250288 ST-9-250288 nngått nngått 1989 1989 Første gang hode utstyr valgt nstallasjon

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i INFORMASJONSHEFTE Kart gjødslng kalkng bast jordprøv Sellttngng() kjemske kjemske fysske fysske analys analys kombnt kombnt gafske gafske nmasjonssystem nmasjonssystem (GIS) (GIS) grunnmur grunnmur.. H

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i "Ko M I"?-//E Fylkesmannen Hedmark Tl kommunene Hedmark v/rådmann Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet 5. februar 2016 Strategsk plan 2016-2020 for NAV Hedmark Innlednng: Etter ntatv fra NAV Hedmark besluttet

Detaljer

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om INE 01111110 -Fra frort tl frell RRR 10 3 5 er ly'emiet lov24.6.2011nr 30 om belse-omsolgstjeneste medmer5 6-2 nr l lov2.7.1999 nr 61 om spesalsthelsetjeneste medmerjï 2- I e. nnleggelse sykehus* samarbed

Detaljer

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6.

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6. forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst ECON 2915 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Solow-modellen. Fredag 6.september, 2013 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Fgure 4.1: Relatonshp

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

NOR 473 Transocean Searcher, 08.01.2004 Helikopter halekrok hekter i helidekknett ved avgang

NOR 473 Transocean Searcher, 08.01.2004 Helikopter halekrok hekter i helidekknett ved avgang Vedlegg 2 1 Transocean Search, 08.01.2004 Helkopt halekrok hekt heldekknett ved gang 12.12.98 7.8.2003 undtegn undtegn kontrakt kontrakt Lufttransport Lufttransport ansvarlg ansvarlg d d daglge daglge

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Ein jamvektsmodell for pensjonsreformen. Eilert Husabø

Ein jamvektsmodell for pensjonsreformen. Eilert Husabø En jamvektsmodell for pensjonsreformen Elert Husabø Bergen, August 2008 Innhald Takk Samandrag v v 1 Bakgrunn for pensjonsreformen 1 2 Pensjonssystema 5 2.1 Dagens pensjonssystem.......................

Detaljer

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref.

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref. 27 Okt 2011 19:52 Arctc nternet 22171941 Sde: 1 Torkldsen, Tennae & co. Advokatfrma AS Asker og Bærum tngrett Postboks 578 1302 SANDVKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlg advokat: Lage Sverdnp-Thygcson Vår

Detaljer

Rent vann - rene rør - ren energi - en ren kundeavis. Anodisk oksidasjon ALL IN ONE. Din totalleverandør av ENØK og Legionella-løsninger!

Rent vann - rene rør - ren energi - en ren kundeavis. Anodisk oksidasjon ALL IN ONE. Din totalleverandør av ENØK og Legionella-løsninger! Rent vann - rene rør - ren eng - en ren kundes Anodsk oksdasjon Klordoksd UV-anlegg Kobb/Sølv Kjemsk rens ALL IN ONE Dn totallevandør ENØK Legonella-løsnng! Velkommen tl Snart tyve år har gått sden v startet

Detaljer

Kommentar, side 16 17

Kommentar, side 16 17 Standpunkt IKKE LA DEG LURE: Har norsk jasde vrkelg gtt opp? GRUNNLOVSDEBATTEN: Avgr makt fel grunnlag NYTT GRATIS VETT-HEFTE: V treng kke EØS selge fsken vr SUVERENITETEN TIL HAVS Gruppng -parlamentet

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

I~o: - 28.02.05. l.a:.r:tall oppgaver: - ,10. -- - i From: O - Skrtve- og tegnesaker. Kalkulator uten tekstminne

I~o: - 28.02.05. l.a:.r:tall oppgaver: - ,10. -- - i From: O - Skrtve- og tegnesaker. Kalkulator uten tekstminne Byggskader G høgsklen sl Emne: Emnekde: Faglge veledere: ru:pe{r): jeksaensppgaven f1:n" sder (nkl g rehablterng LV 207 B Hans J Berge bestar av: frsden): 4 Tllatte hjelpemdler: : 280205 la:r:tall ppgaver:,10

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

Faktorer som påvirker sikker helikoptertransport (Statoil)

Faktorer som påvirker sikker helikoptertransport (Statoil) Vedlegg 1 1 Faktor som påvrk skk helkopt (Statol) Hendelse- årsaksanalyse Offshore Offshore nnretnng nnretnng rgg rgg hengge hengge helkopt helkopt psonell psonell & last last P P gr gr samtykke samtykke

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

IKT og grunnopplæringen 2008 2012. lokal digital agenda i skolen

IKT og grunnopplæringen 2008 2012. lokal digital agenda i skolen IKT grunnopplærng 2008 20 lokal dgtal agda skol 2008 Kommunelaget AS, Oslo Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Grupp AS Trykk nnbndng: 07 Grupp AS, 2008 ISBN: 978-82-446-78-4 Matalet dne publkasjon omfattet

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810 o'.'.,_'h' 000 o.~...,.. _~-o'.'o'...._... Coo." YRKESMED s NS K/YRKESHYG len s K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELTE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LERA SYVERT THORUD HD 716/770810 ARBEDSFO RS KNN G

Detaljer

FjellsikringsPosten 2015

FjellsikringsPosten 2015 FjellskrngsPosten 2015 Sponsor: Sponsor: Sponsorene har bdratt med nnhol posene Sponsorene har bdratt med nnhol posene samt annonsng. Sponsorene samt annonsng. har bdratt med nnhol posene Inntektene går

Detaljer

Eksempel på poengbergegning fra grunnskolen til Vg1

Eksempel på poengbergegning fra grunnskolen til Vg1 Eksempel på poengbergegnng fra grunnskolen tl Vg1 Etter skrv: "Førng av vtnemål og kompetansebevs for grunnskolen Kunnskapsløftet" av 09.01.2015. Sde 5 Elever som kke får standpunktkarakter på grunn av

Detaljer

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare?

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare? Eksperter Team Landsby 27, gruppe 3 Sten En mangelvare Prosjektrapport, Eksperter Team Landsby 27, Gruppe 3 Sten- en mangelvare FRA STEIN TIL STØV Hege Merete Aukrust Lene Krstne Johansen Stne Lberg Sannes

Detaljer

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1 Detaljregulerng for Sole Skog område B 1, B, B7, L1, F1 1, F1 og T1 Planbeskrvelse Oppdragsgver Såner Invest AS Rapporttype Planbeskrvelse Forslagsstller 1 Detaljregulerng Sole Skog: område B 1, B, B7,

Detaljer

Styrets. Styret. Styrets beretning

Styrets. Styret. Styrets beretning Årsrapport 2013 Styret s vrkhet ledes styret samsvar aksjelov, vedtekte galsamlngs vedtak. Styret består 5 lemm 1 obsvør. 1 styrelem obsvør velges blant anste. Obsvør varalem styrelem valgt de anste.

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

OD 09 f O R V I D e R e G Å e N D e temahefte Internasjonal Uke: OD-dagen: om årets prosjekt hva OD dreier seg om om du ønsker det!

OD 09 f O R V I D e R e G Å e N D e temahefte Internasjonal Uke: OD-dagen: om årets prosjekt hva OD dreier seg om om du ønsker det! OD 09 temahefte f OR VIDe R e GÅe NDe Internasjonal Uke: 19. 28. oktober 2009 OD-dagen: 29. oktober 2009 1 Lær om årets prosjekt 2 Forstå hva OD dreer seg om 3 Jobb om du ønsker det! Innhold ansvarlig

Detaljer

Veronica Peréz - Arbeidspsykologisk inst.

Veronica Peréz - Arbeidspsykologisk inst. 1976. HO - 674 ARBEDS- OG HELSEFORHOLD BLANT KVNNELGE RENSERANSATTE. Veronca Peréz - Arbedspsykologsk nst. Kar,Marelelle -, Arbedspsykologsk nst. Ebba ~geland - Yrkeshygensk nst. Teknsk assstanse: Trond

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner BRUKERMANUAL UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Orgnale Instruksjoner R INDEX GENERELT...3 Introduksjon...4 Advarsler...4 Forholdsregler...5 Tltenkt bruk...6 OVERSIKT OVER DELER...9

Detaljer

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme, Løsnngssksse tl eksamen TFY11 Elektromagnetsme, høst 003 (med forbehold om fel) Oppgave 1 a) Ved elektrostatsk lkevekt har v E = 0 nne metall. Ellers bruker v Gauss lov med gaussflate konsentrsk om lederkulen.

Detaljer

Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning: Observatør: John Kjell Reiten. Vik,Styreleder: VIRKSOMHETENS ART VIRKSOMHETENS. Øran på Åndalsnes.

Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning: Observatør: John Kjell Reiten. Vik,Styreleder: VIRKSOMHETENS ART VIRKSOMHETENS. Øran på Åndalsnes. Årsrapport 214 Admnstrerende drektør har ordet oppnådde tlfredsstllende resultater 214, konsernets resultat før skatt ble på 24,2 mll. kr, tlsvarende tall 213 var 27,7 mll. kr. Det har år kke vært nødvendg

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer