C i v i t a - n o t a t

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "C i v i t a - n o t a t"

Transkript

1 HVA ER FATTIGDOM? HVA GÅR SKATTEKRONENE TIL? Artikkel i FNs intnasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettighet fastslår retten for enhv til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, hund tilfredsstillende m, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret. Det bred enighet ov hele det politiske spektrum om ftigdomsbekjempelse bør tillegges stor betydning. Dimot uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handl om den nasjonale ell den globale ftigdommen. Formålet med dette notet ikke å vurde virkningen av ulike tiltak mot ftigdom, men bare å diskute hva som vanligvis menes med Sammendrag Den hensiktsmessige, offentlige velfden og det i Norge grunn omftende. til å tro det De globale samlede ftigdomsproblemet offentlige utgiftene nærm større og seg i det norske mrd kr. ftigdomsproblemet og legg beslag på 5,6 mindre prosent enn hva av Fastlands-Norges som vanligvis hevdes. BNP. Den jevne sktebetal har liten ovsikt ov hva skten går til. Dette notet present en ovsikt ov fordelingen av offentlige Ftigdom bevilgning som politisk i 2007, problem og illustr hvor mye av folks inntekt som går til ulike områd. Dette vises for gjennomsnittsinntekten til en heltidsarbeidende, samt for runde inntektsnivå I 979 uttalte Odvar Nordli man for første gang i Norges historie kunne si ftigdom og sosial mellom og nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han dimot oppmksomheten mot situasjonen for ftige Offentlige barn i Norge, inntekt og i 2007 uttalte han i en fjnsynsdokumentar det var en skam regjingen Skten Stoltenbg fra enkeltpson II gjorde så lite utgjør for å bekjempe kun en mindre ftigdomsproblemet. andel av de offentlige Nordlis inntekt. uttalels Inklusive antagelig alle inntekt ganske representive fra petroleum for utgjorde både politike de offentlige og befolkningen inntekt i 2007 for øvrig:.27 På mrd. slutten. av Skt 970-tallet på inntekt trodde og de formue fleste utenom det i det petroleumsproduksjon, store og hele ikke fantes dvs. noe skt vesentlig på enkeltindivid ftigdomsproblem og bedrift, i Norge, utgjorde mens av dette oppfningen 293 mrd. tre tiår sene 23 prosent. den stikk motste. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan neppe hevde det har funnet sted en dramisk forvring av situasjonen for de dårligst stilte i det Den norske største samfunnet. inntektskilden Tvt imot beskning tilsi de omftende og avkastning norske fra levekårsundsøkelsene petroleum, som ga ov i 300 disse mrd. årene. praktisk Andre talt større alle inntektskild også dårligst stilte trygde- har og pensjonspremi fått betydelig bedre med 206 miell mrd. levestandard, i mvdiavgiften pioden. Hvis vi med s på 89 inntekt mrd. isolt, kr, utbytte det og hell rent ingen fra offentlig grunn til eide å tro formuesobjekt ftigdomsproblemet med 64 har mrd. forvret seg og de bilrelte siste tiårene. avgift 2 med 46 mrd.. Figur gir ovsikt ov hovedinntektskild for det offentlige. Det som har endret seg, snare forståelsen av hva ftigdom innebær. Levekår som få år Figur. Totale offentlige inntekt. 2007, mrd. kr. tidlige ikke ville blitt betraktet som ftigslige, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjing synes å konkurre med hvandre i å vise hvem som tar problemikken mest alvorlig. Tiltredelsesklæringene regjingen Bondevik I, var ikke problemikken nevnt med annet enn man skulle arbeide for en m rettfdig fordeling mellom ftig og rik i vdenssamfunnet. I tiltredelsesklæringen til regjingen Stoltenbg I var ftigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som et problem i Norge. (Dette var en smule ovraskende siden Jens Stoltenbg på Arbeidpartiets arbeidbevegelsen hadde brukt det 20. århundre til å avskaffe den åpne ftigdommen, og man nå måtte gå sammen om å avskaffe den skjulte.) Regjingen Bondevik II sa den skulle bekjempe ftigdomsproblemene i Norge, mens regjingen Stoltenbg II gikk leng i sin tiltredelsesklæring: Det skal ikke være ftigdom i vdens rikeste land. Regjingen vil legge fram en helhetlig plan for å avskaffe ftigdom i Norge. Spørsmålet akkur hva det Regjingen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva ftigdom? Kilde: SSB Å define ftigdom Offentlige Svaret på spørsmålet utgift om hvor mange ftige som finnes, avheng helt og fullt av hvordan De totale utgiftene i offentlig forvaltning (som omft både stlig og kommunale utgift) utgjorde du defin ftig. Du kan få antall ftige ned mot null ell opp mot 00 prosent hvis du 875 mrd. i Offentlig konsum (summen av vare- og tjenesteproduksjon i sten og i

2 kommunene) utgjør om lag halvparten av de totale offentlige utgift, mens den andre halvparten består av ovføring til privpson. De store trygde- og pensjonsytelsene i folketrygden medfør det stlige konsumet utgjør om lag en tredjedel av de totale stlige utgiftene. Kommunene har mindre ovføring til privpson, så det kommunale konsumet utgjør om lag 80 prosent av de totale kommunale utgiftene. HVA ER FATTIGDOM? En ovsikt ov de offentlige hovedutgiftsområd gitt i figur 2. En m detaljt ovsikt gitt i tabell. Artikkel i FNs intnasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettighet Figur fastslår 2. retten Offentlig for forvaltnings enhv til å ha utgift en tilfredsstillende i Hovedområd, levestandard for mrd. seg. selv og sin familie, hund tilfredsstillende m, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret. Det bred enighet ov hele det politiske spektrum om ftigdomsbekjempelse bør tillegges stor betydning. Dimot uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handl om den nasjonale ell den globale ftigdommen. Formålet med dette notet ikke å vurde virkningen av ulike tiltak mot ftigdom, men bare å diskute hva som vanligvis menes med hensiktsmessige, og det grunn til å tro det globale ftigdomsproblemet større og det norske ftigdomsproblemet mindre enn hva som vanligvis hevdes. Ftigdom som politisk problem I 979 uttalte Odvar Nordli man for første gang i Norges historie kunne si ftigdom og sosial nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han dimot oppmksomheten mot situasjonen for ftige Stoltenbg II gjorde så lite for å bekjempe ftigdomsproblemet. Nordlis uttalels antagelig ganske representive for både politike og befolkningen for øvrig: På slutten av 970-tallet trodde de fleste det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig ftigdomsproblem i Norge, mens oppfningen tre tiår sene den stikk motste. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan Kilde: neppe SSB hevde det har funnet sted en dramisk forvring av situasjonen for de dårligst stilte i det norske samfunnet. Tvt imot tilsi de omftende norske levekårsundsøkelsene i disse årene Høye praktisk inntekt talt alle betal også de klart dårligst m stilte skt har enn fått lave en betydelig inntekt bedre miell levestandard i Det pioden. norske Hvis sktesystemet vi s på inntekt progressivt, isolt, det med hell ingen ingen grunn til å tro ftigdomsproblemet har ell forvret lav prosentvis seg de siste skt tiårene. på lave 2 inntekt og høye skteprosent for høye inntekt. Det gjør en med Det som høy har inntekt endret betal seg, andelsmessig snare forståelsen klart m av i hva ftigdom innebær. Levekår som få år skt tidlige enn ikke en med ville blitt lav inntekt. betraktet En som som ftigslige, tjen million blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført, til en markant tjen 0 opptrapping gang så av mye den som politiske en som diskursen, tjen hvor ulike regjing synes å konkurre med hvandre, i men å vise hun hvem betal som 26 tar gang problemikken så mye i mest alvorlig. Tiltredelsesklæringene skt. regjingen Bondevik I, var ikke problemikken nevnt med annet enn man skulle arbeide for Hva en m skten rettfdig går fordeling til mellom ftig og rik i vdenssamfunnet. I tiltredelsesklæringen til Sktesystemet regjingen Stoltenbg op I ikke var ftigdom med øremking bare trukket av de frem i forbindelse med bistand, og ikke som enkelte et problem skteinnbetaling i Norge. (Dette var til konkrete en smule utgiftsformål. ovraskende siden Jens Stoltenbg på Arbeidpartiets Hvis landsmøte man forutsett i 2000 hadde skten uttalt fra i forlengelsen den enkelte av Nordlis utspill om de ftige barna pson arbeidbevegelsen fordeles jevnt hadde på de brukt offentlige det 20. utgiftene, århundre går til å avskaffe den åpne ftigdommen, og det man likevel nå an måtte å illustre gå sammen hvor stor om å andel avskaffe av den den skjulte.) Regjingen Bondevik II sa den enkeltes sktegning som går til utvalgte offentlige skulle bekjempe ftigdomsproblemene i Norge, mens regjingen Stoltenbg II gikk leng utgiftsområd. i sin tiltredelsesklæring: Det skal ikke være ftigdom i vdens rikeste land. Regjingen vil Fordeles legge fram den en direkte helhetlig sktegningen plan for å avskaffe til en ftigdom sktebetal i Norge. andelsmessig Spørsmålet likt på akkur de offentlige hva det utgiftene, Regjingen går har 40 lovet prosent å avskaffe. til folketrygdens Kort sagt: sosiale Hva sikkhetsordning, ftigdom? hvorav 5,3 prosent går til ovføring til syke og uføre og 2,9 prosent til dagens aldspensjonist. Vide går 7,4 prosent Å define til helsevesenet, ftigdom 3,7 prosent til utdanning, 4,9 prosent til samfdsel, 4 prosent til forsvaret, Svaret på 3,8 spørsmålet prosent til om byråkri hvor mange og tjenest, ftige som 2,3 finnes, prosent avheng til u-hjelp, helt,6 og prosent fullt av til hvordan jordbruket, litt ov du defin prosent ftig. til kultur, Du kan prosent få antall til politiet, ftige ned 0,6 mot prosent null ell til støtte opp av mot religiøs 00 prosent aktivitet hvis og du 0,5 prosent til bare miljøvn. defin ftigdom tilstrekkelig snevt ell vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse 2

3 Med andre ord går det 5 gang m til å betale for folk sykemeldte og uføre enn det brukes på politi ell kultur. Det brukes 23 gang m på utdanning enn på miljøvn. Det brukes om lag,7 gang m på forsvar enn på u-hjelp. Det brukes 3,6 gang m på helsevesenet enn på samfdsel. HVA ER FATTIGDOM? Gjennomsnittsinntekten for alle heltidsanste i 2007 var [i] Denne psonen betalte 2.29 i inntektsskt. [ii] Fordeles inntektsskten andelsmessig i tråd med de offentlige utgiftsfordelingene Artikkel i FNs intnasjonale som presentt konvensjon i tabell om, angir økonomiske, det den sosiale gjennomsnittlige og kulturelle heltidsarbeiden rettighet betalte fastslår retten for enhv til folketrygdens til å ha en tilfredsstillende sosiale sikkhetsordning, levestandard for hvorav seg selv 7.33 og sin familie, gikk til ovføring til syke og uføre, til dagens aldspensjonist, til støtte og hund tilfredsstillende m, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret. ovføring til barnefamili og til sosialstøtte og omsorgstjenest. Vide gikk Det bred enighet til helsevesenet, ov hele det 5.43 politiske spektrum til utdanning, om ftigdomsbekjempelse til forsvaret, bør tillegges til stor byråkri betydning. og tjenest, Dimot uenigheten til stor u-hjelp, om hvordan.774 dette best til jordbruket, bør skje, enten.3 det handl til politiet,.07 om den nasjonale til kultur, ell 662 den globale til ftigdommen. religiøs aktivitet Formålet og 536 med dette til miljøvn. notet En ikke detaljt å vurde ovsikt virkningen ov av sktefordelingen ulike tiltak mot ftigdom, på de enkelte men bare utgiftsområd å diskute hva gitt som i tabell vanligvis 2. menes med Tabell hensiktsmessige, 2 innehold og en tilsvarende det grunn ovsikt til å tro for runde det globale inntekt ftigdomsproblemet fra til million større. og det norske ftigdomsproblemet mindre enn hva som vanligvis hevdes. Det offentlige har større inntekt fra trygdeavgift og andre avgift slik som mvdiavgift, bilavgift Ftigdom og som lokale politisk eiendomsskt problemenn den har fra skt på inntekt. Sktegningen fra inntektsskten I 979 uttalte Odvar som Nordli h presentt man for første utgjør gang dfor i Norges kun en liten historie andel kunne av den si totale ftigdom kostnaden og sosial den enkelte har for hvt utgiftsområde. Den samlede regning for den enkelte dfor større enn nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han dimot oppmksomheten mot situasjonen for ftige sluttregningen alene indik, men fordelingen av offentlige utgift den samme. Stoltenbg II gjorde så lite for å bekjempe ftigdomsproblemet. Nordlis uttalels antagelig ganske representive for både politike og befolkningen for øvrig: På slutten av 970-tallet trodde de fleste det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig ftigdomsproblem i Norge, mens oppfningen tre tiår sene den stikk motste. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan neppe hevde det har funnet sted en dramisk forvring av situasjonen for de dårligst stilte i det norske samfunnet. Tvt imot tilsi de omftende norske levekårsundsøkelsene i disse årene praktisk talt alle også de dårligst stilte har fått en betydelig bedre miell levestandard i pioden. Hvis vi s på inntekt isolt, det hell ingen grunn til å tro ftigdomsproblemet har forvret seg de siste tiårene. 2 Det som har endret seg, snare forståelsen av hva ftigdom innebær. Levekår som få år tidlige ikke ville blitt betraktet som ftigslige, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjing synes å konkurre med hvandre i å vise hvem som tar problemikken mest alvorlig. Tiltredelsesklæringene regjingen Bondevik I, var ikke problemikken nevnt med annet enn man skulle arbeide for en m rettfdig fordeling mellom ftig og rik i vdenssamfunnet. I tiltredelsesklæringen til regjingen Stoltenbg I var ftigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som et problem i Norge. (Dette var en smule ovraskende siden Jens Stoltenbg på Arbeidpartiets arbeidbevegelsen hadde brukt det 20. århundre til å avskaffe den åpne ftigdommen, og man nå måtte gå sammen om å avskaffe den skjulte.) Regjingen Bondevik II sa den skulle bekjempe ftigdomsproblemene i Norge, mens regjingen Stoltenbg II gikk leng i sin tiltredelsesklæring: Det skal ikke være ftigdom i vdens rikeste land. Regjingen vil legge fram en helhetlig plan for å avskaffe ftigdom i Norge. Spørsmålet akkur hva det Regjingen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva ftigdom? Å define ftigdom Svaret på spørsmålet om hvor mange ftige som finnes, avheng helt og fullt av hvordan du defin ftig. Du kan få antall ftige ned mot null ell opp mot 00 prosent hvis du 3

4 Tabell. Offentlig forvaltning. Totale utgift i 2007 [iii] Mill. kr Prosent av totale utgift TOTALE OFFENTLIGE UTGIFTER % Sosial beskyttelse/folketrygd, Totalt ,03 % Sykdom og uførhet ,26 % Alddom ,94 % Barn og familie HVA ER FATTIGDOM? ,65 % Sosialstøtte ells 2 39,42 % Sosiale omsorgstjenest ells 0 4,6 % Artikkel i FNs intnasjonale Arbeidsledighet konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle 0,66 % rettighet fastslår retten for Ettlte enhv til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv 0,66 og % sin familie, Boligstøtte ,27 % hund tilfredsstillende m, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret. Helse, Totalt ,44 % Det bred enighet Helseinstitusjon ov hele det politiske spektrum om ftigdomsbekjempelse ,32 % bør tillegges stor betydning. Dimot Helsetjenest uenigheten utenfor helseinstitusjon stor om hvordan dette best 34 bør 46skje, enten 3,90 % det handl Medisinske produkt, appar og utstyr 3 07,50 % om den nasjonale Offentlige ell den helseformål globale ells ftigdommen. Formålet med dette 4 35 notet 0,49 % ikke å vurde virkningen av ulike Helsepleie tiltak mot ells ftigdom, men bare å diskute hva som 98vanligvis 0,4 menes % med FoU Helsepleie 753 0,09 % Utdanning, Totalt ,74 % hensiktsmessige, og Grunnskol det og førskol grunn til å tro det globale ftigdomsproblemet ,90 % større og det norske ftigdomsproblemet Univsitet og høgskol mindre enn hva som vanligvis hevdes ,3 % Videgående skol ,93 % Utdanning uavhengig av nivå ,94 % Ftigdom som Utdanning politisk ells problem ,34 % Tjenest tilknyttet utdanning ,25 % I 979 uttalte Odvar Nordli man for første gang i Norges historie kunne si ftigdom og sosial Alminnelig offentlig tjenesteyting, Totalt ,59 % nød var utryddet i Utøvende Norge. og I offentlig 2000 tjenesteyting rettet han dimot oppmksomheten mot situasjonen 3,76 % for ftige Offentlige gjeldstransaksjon ,32 % Intnasjonal økonomisk bistand ,30 % Stoltenbg II gjorde Genell så lite tjenesteyting for å bekjempe ftigdomsproblemet. Nordlis 6 45 uttalels 0,74 % antagelig ganske representive Grunnforskning både politike og befolkningen for øvrig: 2 På 245 slutten 0,26 av % 970-tallet trodde FoU Alminnelig tjenesteyting 56 0,8 % de fleste det i det Næringsøkonomiske store og hele formål, ikke Totalt fantes noe vesentlig ftigdomsproblem ,58 i Norge, % mens oppfningen tre tiår Transport sene den stikk motste. Hva har skjedd 42 på 88 disse tre 4,90 tiårene? % Man kan Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 3 820,58 % neppe hevde det har funnet sted en dramisk forvring av situasjonen for de dårligst stilte i det Gen. økonomiske og handelsmessige- og arbeidsmarkedsformål 9 478,08 % norske samfunnet. FOU Tvt Gen. imot næringsøkonomiske tilsi de formål omftende norske levekårsundsøkelsene ,34 % i disse årene praktisk talt alle Næringsøkonomiske også de dårligst formål ells stilte har fått en betydelig bedre 943 miell 0,22 % levestandard i Andre næring 882 0,22 % pioden. Hvis vi s Brensel på og inntekt engi isolt, det hell ingen grunn til å 485 tro ftigdomsproblemet 0,7 % har forvret seg de siste Post og tiårene. telekommunikasjon ,06 % Forsvar, Totalt % Militært forsvar ,73 % Det som har endret Utenlandsk seg, militær snare bistand forståelsen av hva ftigdom innebær. 254 Levekår 0,4 % som få år tidlige ikke ville blitt Sivilforsvar betraktet som ftigslige, blir nå betraktet nettopp 546 som 0,06 det. % Det har ført Fritid, kultur og religion, Totalt ,6 % til en markant opptrapping Kulturelle tjenest av den politiske diskursen, hvor ulike regjing synes 0,95 % å konkurre med hvandre i å Fritid vise og hvem sport som tar problemikken mest alvorlig. 5 Tiltredelsesklæringene 543 0,63 % Religiøse og andre fellesskapsaktivitet ,59 % Fritid, kultur og religion ells ,39 % regjingen Bondevik Kringkasting I, var og ikke forlagsvirksomhet problemikken nevnt med annet enn 295 man 0,03 skulle % arbeide for en m rettfdig fordeling Offentlig orden mellom og trygghet, ftig Totalt og rik i vdenssamfunnet I tiltredelsesklæringen,96 % til Politi ,99 % regjingen Stoltenbg Brannvesen I var ftigdom bare trukket frem i forbindelse 3 059med bistand, 0,35 % og ikke som et problem i Norge. Fengselsvesen (Dette var en smule ovraskende siden Jens Stoltenbg ,30 på % Arbeidpartiets Domstolene ,27 % Politi, rettsvesen mv. ells 475 0,05 % arbeidbevegelsen Bolig hadde og Nærmiljø, brukt Totalt det 20. århundre til å avskaffe den åpne ftigdommen, 0,57 % og man nå måtte gå Boligformål sammen om å avskaffe den skjulte.) Regjingen Bondevik 0,30 % II sa den Utbyggingsformål 60 0,3 % skulle bekjempe ftigdomsproblemene Vannforsyning i Norge, mens regjingen 093 Stoltenbg 0,2 II % gikk leng i sin tiltredelsesklæring: Miljøvn, Totalt Det skal ikke være ftigdom i vdens rikeste 4 76 land. 0,48 Regjingen % vil Miljøvn ells 503 0,7 % legge fram en helhetlig plan for å avskaffe ftigdom i Norge. Spørsmålet akkur hva det Avløp og spillvann 89 0,4 % Regjingen har lovet Landskapsvn å avskaffe. og biologisk Kort mangfold sagt: Hva ftigdom? 837 0,0 % Forurensningsbekjempelse 657 0,08 % FoU Miljøvn 499 0,06 % Å define ftigdom Kilde: SSB Svaret på spørsmålet om hvor mange ftige som finnes, avheng helt og fullt av hvordan du defin ftig. Du kan få antall ftige ned mot null ell opp mot 00 prosent hvis du 4

5 Tabell 2: Skt for gjennomsnittlig heltidsanste og for runde inntektsnivå, fordelt på SSBs hovedutgiftsområd for offentlig forvaltning 2007 Inntekt i 2007, kr Gjennomsnitt heltidsinnt Skt i 2007, kr Skt i prosent av inntekt 28,6 % 5,4 % 2,7 % 26,4 % 28,7 % 32,0 % 34, % 35,8 % 37,3 % 38,5 % 39,4 % s Andel HVA av total ER skt som FATTIGDOM? går til respektive enkeltområd Sosial beskyttelse, Totalt Sykdom og uførhet Artikkel Alddom i FNs intnasjonale 4 konvensjon om 64 økonomiske, sosiale og 478kulturelle rettighet Barn og familie fastslår Sosialstøtte retten for enhv til å ha 59 en tilfredsstillende levestandard for seg selv 3554 og sin familie, hund Sosiale omsorgstjenest tilfredsstillende m, klær 302 og bolig, 78 samt 503 til 98 fortløpende å få sin levemåte 2909 forbedret Arbeidsledighet Det bred enighet ov hele det politiske spektrum om ftigdomsbekjempelse bør tillegges Ettlte stor Boligstøtte betydning. Dimot uenigheten 300 stor 4 om 6 hvordan 2 dette 307 best 427bør skje, 546 enten 670 det 798handl Helse, Totalt om den nasjonale ell den globale ftigdommen. Formålet med dette notet ikke å vurde Helseinstitusjon virkningen Helsetjenest utenfor av ulike helseinstitusjon tiltak mot ftigdom, men bare 694 å 3 diskute hva som 7 vanligvis menes 66 med begrepet Medisinske produkt, ftigdom. appar og Jeg utstyr konklud 683 med de mest 87 brukte 723 ftigdomsdefinisjonene lite Offentlige helseformål ells hensiktsmessige, Helsepleie ells og det grunn 54 til å 2tro 59 det globale ftigdomsproblemet større 409 og det FoU Helsepleie norske ftigdomsproblemet 97mindre 3 enn 37hva som 68 vanligvis hevdes Utdanning, Totalt Grunnskol og førskol Ftigdom Univsitet og høgskol som politisk problem Videgående skol I Utdanning 979 uttalte uavhengig Odvar av nivå Nordli man 059for første 45 gang 409 i Norges historie 507kunne 929 si ftigdom 2 87 og 3 268sosial 3 78 nød Utdanning var ells utryddet i Norge. I rettet han 52 dimot 47 oppmksomheten mot 694 situasjonen for 75 ftige 337 Tjenest tilknyttet utdanning Alminnelig offentlig tjenesteyting, Totalt Stoltenbg Utøvende og offentlig II gjorde tjenesteyting så lite for å bekjempe 577 ftigdomsproblemet Nordlis 7 69uttalels antagelig Offentlige gjeldstransaksjon ganske representive for både politike og befolkningen for øvrig: På slutten av 970-tallet trodde Intnasjonal økonomisk bistand de Genell fleste tjenesteyting det i det store og hele 828 ikke fantes noe vesentlig ftigdomsproblem i Norge, mens oppfningen Grunnforskning tre tiår sene den 288 stikk 39motste. Hva 203 har 295 skjedd 40på disse 525 tre 644 tiårene? 767 Man 889kan 02 FoU Alminnelig tjenesteyting neppe Næringsøkonomiske hevde formål, det har Totaltfunnet sted en 38 dramisk forvring av 3 situasjonen for de dårligst stilte 738 i 33 det 84 norske Transport samfunnet. Tvt imot tilsi de 753 omftende norske levekårsundsøkelsene i disse årene Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Gen. praktisk øk, handeltalt og arbeidsmarkedsformål alle også de dårligst 27 stilte 66 har 470 fått 858 en betydelig bedre 2 27 miell 2 79 levestandard i pioden. FOU Gen. næringsøkonomiske Hvis vi s formål på inntekt isolt, det 46 hell ingen 267 grunn 388 til 539å tro 690 ftigdomsproblemet har 329 Næringsøkonomiske formål ells forvret seg de siste tiårene. 2 Andre næring Brensel og engi Post og telekommunikasjon Det som har endret seg, snare forståelsen av hva ftigdom innebær. Levekår som få år Forsvar, Totalt tidlige Militært forsvar ikke ville blitt betraktet 4 som 88 ftigslige, blir nå betraktet nettopp 7 630som det. Det 40 har ført til Utenlandsk markant militær bistand opptrapping av den 6politiske 22 diskursen, 62 4hvor 65 ulike regjing synes 360 å 428 konkurre Sivilforsvar med Fritid, kultur hvandre og religion, i å Totalt vise hvem som 2 928tar problemikken mest alvorlig Tiltredelsesklæringene til Kulturelle de fire tjenest siste regjingene eksempl 07 47på en 44slik opptrapping I tiltredelsesklæringen til Fritid og sport regjingen Religiøse og andre Bondevik fellesskapsaktivitet I, var ikke problemikken nevnt 467 med 678 annet 942 enn 206man 478 skulle 760 arbeide 2 042for en Fritid, m kultur og rettfdig religion ells fordeling mellom 442ftig 60og rik 7i vdenssamfunnet I tiltredelsesklæringen til 552 Kringkasting og forlagsvirksomhet regjingen Stoltenbg I var ftigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som Offentlig orden og trygghet, Totalt et Politi problem i Norge. (Dette var en 3 smule 52 ovraskende siden 39Jens 583Stoltenbg på Arbeidpartiets Brannvesen Fengselsvesen arbeidbevegelsen Domstolene hadde brukt 307 det århundre 9 til 27å avskaffe 35 den 437 åpne 560 ftigdommen, og 079 Politi, man rettsvesen nå måtte mv. ells gå sammen om 6 å avskaffe 8 den 24 skjulte.) 43 Regjingen Bondevik 36 II sa 62 den Bolig og Nærmiljø, Totalt skulle Boligformål bekjempe ftigdomsproblemene 34 47i Norge, 32 mens 240 regjingen Stoltenbg II gikk 906 leng i Utbyggingsformål sin tiltredelsesklæring: Det skal 49 ikke 20 være 58 ftigdom 05 i vdens rikeste 27land. 333Regjingen vil 523 Vannforsyning legge Miljøvn, fram Totalten helhetlig plan for å 536 avskaffe 73 ftigdom i Norge. 549 Spørsmålet akkur hva det Regjingen Miljøvn ells har lovet å avskaffe. 93 Kort sagt: 26 Hva 75 ftigdom? Avløp og spillvann Landskapsvn og biologisk mangfold Å Forurensningsbekjempelse define ftigdom FoU Miljøvn Svaret på spørsmålet om hvor mange ftige som finnes, avheng helt og fullt av hvordan Kilde: SSB, Skteeten og Civita du defin ftig. Du kan få antall ftige ned mot null ell opp mot 00 prosent hvis du 5

6 [i] Kilde: NOU 2008: 0 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2007 [ii] Skteetens sktebegningsprogram for 2007: Enkel2007_ htm. Det i sktebegningene lagt til grunn minstefradrag på lønnsinntekt og ingen gjelds, formues- ell familieforhold som har sktekonsekvens. [iii] Enkelte mindre undgrupp utelt. Det gjør hovedgruppene kan utgjøre et annet beløp enn de oppgitte undgruppene. HVA ER FATTIGDOM? Artikkel i FNs intnasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettighet fastslår retten for enhv til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, Notet hund tilfredsstillende forftet av Villeman m, klær Vinje, og samfunnsøkonom bolig, samt til fortløpende i Civita. å få sin levemåte forbedret. Det bred enighet ov hele det politiske spektrum om ftigdomsbekjempelse bør tillegges stor betydning. Dimot uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handl om den nasjonale ell den globale ftigdommen. Formålet med dette notet ikke å vurde virkningen av ulike tiltak mot ftigdom, men bare å diskute hva som vanligvis menes med hensiktsmessige, og det grunn til å tro det globale ftigdomsproblemet større og det norske ftigdomsproblemet mindre enn hva som vanligvis hevdes. Ftigdom som politisk problem I 979 uttalte Odvar Nordli man for første gang i Norges historie kunne si ftigdom og sosial nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han dimot oppmksomheten mot situasjonen for ftige Stoltenbg II gjorde så lite for å bekjempe ftigdomsproblemet. Nordlis uttalels antagelig ganske representive for både politike og befolkningen for øvrig: På slutten av 970-tallet trodde de fleste det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig ftigdomsproblem i Norge, mens oppfningen tre tiår sene den stikk motste. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan neppe hevde det har funnet sted en dramisk forvring av situasjonen for de dårligst stilte i det norske samfunnet. Tvt imot tilsi de omftende norske levekårsundsøkelsene i disse årene praktisk talt alle også de dårligst stilte har fått en betydelig bedre miell levestandard i pioden. Hvis vi s på inntekt isolt, det hell ingen grunn til å tro ftigdomsproblemet har forvret seg de siste tiårene. 2 Det som har endret seg, snare forståelsen av hva ftigdom innebær. Levekår som få år tidlige ikke ville blitt betraktet som ftigslige, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjing synes å konkurre med hvandre i å vise hvem som tar problemikken mest alvorlig. Tiltredelsesklæringene regjingen Bondevik I, var ikke problemikken nevnt med annet enn man skulle arbeide for en m rettfdig fordeling mellom ftig og rik i vdenssamfunnet. I tiltredelsesklæringen til regjingen Stoltenbg I var ftigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som et problem i Norge. (Dette var en smule ovraskende siden Jens Stoltenbg på Arbeidpartiets arbeidbevegelsen hadde brukt det 20. århundre til å avskaffe den åpne ftigdommen, og man nå måtte gå sammen om å avskaffe den skjulte.) Regjingen Bondevik II sa den skulle bekjempe ftigdomsproblemene i Norge, mens regjingen Stoltenbg II gikk leng i sin tiltredelsesklæring: Det skal ikke være ftigdom i vdens rikeste land. Regjingen vil legge fram en helhetlig plan for å avskaffe ftigdom i Norge. Spørsmålet akkur hva det Regjingen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva ftigdom? Å define ftigdom Svaret på spørsmålet om hvor mange ftige som finnes, avheng helt og fullt av hvordan du defin ftig. Du kan få antall ftige ned mot null ell opp mot 00 prosent hvis du 6

Nr. 56/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 113/2002. av 23. januar 2002

Nr. 56/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 113/2002. av 23. januar 2002 Nr. 56/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 113/2002 2004/EØS/56/27 av 23. januar 2002 om endring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til de reviderte

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

C i v i t a - n o t a t

C i v i t a - n o t a t nr.7 / 2008 KAPITALISMEN ETTER FINANSKRISEN Artikkel i FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale kulturelle rettigheter fastslår retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser

sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser Innledning uke 34 Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer og tjenester. Dettekurset handler om offentlig sektor. Produksjon av offentlige goder Konsum

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Offentlig konsum en komparativ analyse av Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia

Offentlig konsum en komparativ analyse av Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia Ole Magnus Jakobsen en komparativ analyse av,, og, og bruker noe mer penger enn på offentlig konsum per innbygger. har hatt den sterkeste veksten i perioden 1994-26. Prioriteringen av ulike formål er relativt

Detaljer

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor

Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no 20. april 2007 Vi skal studere: Offentlig sektor som del av økonomien: produksjon, fordeling og forbruk av økonomiske goder Dette

Detaljer

Notater. Erling Joar Fløttum. Konsumgrupperinger i offisiell statistikk. 1999/59 Notater 1999

Notater. Erling Joar Fløttum. Konsumgrupperinger i offisiell statistikk. 1999/59 Notater 1999 1999/59 Notater 1999 Erling Joar Fløttum Notater Konsumgrupperinger i offisiell statistikk Avdeling for samordning og utvikling/seksjon for statistiske metoder og standarder Forord Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Econ 1220 24 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Hilde Bojer 25. oktober 2007 Kritikk av velferdismen Kritikk av velferdismen John Rawls (USA) Amartya Sen (India) Forskjellige oppfatninger av det gode

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Hvordan følges strategien opp regionalt

Hvordan følges strategien opp regionalt Hvordan følges strategien opp regionalt Om vi bor, hvordan vi bor og hvor vi bor, er faktorer som har betydning for velferd og levekår. Bolig er for en liten gruppe mennesker en kritisk mangelvare, men

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Econ1220 Høsten 2007 Innledning

Econ1220 Høsten 2007 Innledning Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,

Detaljer

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse FHF Havbruk: Samling 13.-14. oktober 2015, Scandic Hotell Gardermoen Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Bull-Berg, SINTEF Teknologi og samfunn Teknologi

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode Kompetansem

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Econ1220 Høsten 2006 Innledning

Econ1220 Høsten 2006 Innledning Econ1220 Høsten 2006 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 1430-1530, Rom ES 1116 22 august 2006 Velferd og økonomisk politikk? = Public Economics = Offentlig økonomikk = Offentlig

Detaljer

Skatteetaten. Skatt nord Gerd Lockertsen

Skatteetaten. Skatt nord Gerd Lockertsen Skatteetaten Skatt nord Gerd Lockertsen Hvorfor betaler vi skatt Du betaler skatt til staten Du mottar goder Staten betaler for goder 2 Skattesystemet i Norge Vi velger Stortinget stortingsvalg hvert 4.

Detaljer

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Sosiale tjenester Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Nav Ivaretar statlige oppgaver: Arbeidsmarkedsloven «Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeid og velferd. Statssekretær Christl Kvam (H) Hammerfest 25 april Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeid og velferd. Statssekretær Christl Kvam (H) Hammerfest 25 april Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Arbeid og velferd Statssekretær Christl Kvam (H) Hammerfest 25 april 2017 Flyktninger Lavere oljepris 2 Petroleumsvirksomhet skaper enorme verdier 14,4 % av BNP i 2016,

Detaljer

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra

Detaljer

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling Econ 1220 7 november Rettferdighet og inntektsfordeling Hilde Bojer 7. november 2006 Konsumentsuverenitet Effektivitet, velferd er definert ut fra konsumentenes egne preferanser Markedet sikrer ikke alltid

Detaljer

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.1 NAVs oppgaver Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkeds-, trygde- og pensjonspolitikken. Etaten skal forvalte arbeidsmarkedsloven,

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Innledning

Econ1220 Høsten 2011 Innledning Econ1220 Høsten 2011 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 23 august 2011 Innhold Om kurset Hva er offentlig sektor? Noen viktige begrep

Detaljer

Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser. Analyser for Norsk olje og gass

Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser. Analyser for Norsk olje og gass Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser Analyser for Norsk olje og gass Innhold - Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser Introduksjon Verdiskaping (BNP) per næring i et historisk perspektiv

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

LITT OM FORMUESKATTEN

LITT OM FORMUESKATTEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/12 LITT OM FORMUESKATTEN 1. Gjelder personers formue og ikke bedriftenes 2. Mye eller lite? 3. Fordeling av skattebyrden 4. Synkende

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN Årstimetallet i faget: 76 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode Kompetansemål

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Endringer i pensjonsskattereglene

Endringer i pensjonsskattereglene 1 Endringer i pensjonsskattereglene Bakgrunn for forslag til skatteendringer Pensjonsreformen trer i kraft fra 211 Dette krever endringer i pensjonsskattereglene 2 Store utfordringer knyttet til en aldrende

Detaljer

Samfunnsregnskap for TINE. Juli 2017

Samfunnsregnskap for TINE. Juli 2017 Samfunnsregnskap for TINE Juli 2017 Kort om oppdraget Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra TINE SA laget et samfunnsregnskap av selskapets virksomhet i 2016. I samfunnsregnskapet beregnes TINEs

Detaljer

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD Tromsøstatistikk Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD 1. Sysselsetting 2008-2015... 2 2. Sysselsatte etter næring, prosentvis fordeling 2015... 5 3. Sysselsatte etter næring 2008-2015...

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

St.prp. nr. 8 ( )

St.prp. nr. 8 ( ) St.prp. nr. 8 (2001-2002) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Afghanistan Tilråding fra Utenriksdepartementet av 12. oktober 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kap 191, 195 Kapittel 1 St.prp.

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar

Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar 22.1.2016 Perspektivmeldingen - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Menon publikasjon nr. 21 Av Gjermund Grimsby, Leo A. Grünfeld og Guro Ekrann Mai/Juni 2012 1. Kort om datamaterialet og metode Statistikken som presenteres

Detaljer

Et forsvar for velferdsstaten

Et forsvar for velferdsstaten Et forsvar for velferdsstaten Hilde Bojer Morgenbladet 11 august 2005 1 Innledning Det vi kaller velferdsstaten (i en noe snever forstand) omfatter grovt sett utdanning, helsevesen, sosialforsikring og

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester.

Innledning. Offentlig sektor i Norge. teori. sektors produksjon av varer og tjenester. I dag: Innledning uke 35 Innledning Offentlig sektor i Norge Noen byggesteiner fraenkel mikroøkonomisk teori Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer

Detaljer

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk Erik Fjærli og Aud Walseth 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk I dette kapittelet gir vi en framstilling av hovedtrekkene ved skatter og overføringer i Norge, sett i internasjonalt

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert nasjonalbudsjett 25 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Fortsatt sterk vekst i norsk økonomi Veksten klart over trendveksten i både 24 og 25 Økt optimisme i næringslivet BNP for Fastlands-Norge

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Planen sendes

Detaljer

FoU og innovasjon i norsk næringsliv

FoU og innovasjon i norsk næringsliv FoU og innovasjon i norsk næringsliv Frank Foyn, frf@ssb.no Indikatorrapportens lanseringsseminar 19.10.2016 1 19.10.2016. Næringslivet og FoU Målet for næringslivet er lønnsomhet/avkastning, ikke FoU

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Endret skattlegging av pensjonister Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Høringsnotat Finansdepartementet 3. mars Høringsfrist 3. mai endret skattebegrensningsregel for pensjonister økt

Detaljer

1. Bilbransjens samfunnsregnskap

1. Bilbransjens samfunnsregnskap 1. Bilbransjens samfunnsregnskap Det er ingen tvil om at bil- og veitrafikk har en meget sentral plass i samfunnsdebatten og i folks bevissthet. Mye av debatten om bil og veitrafikk har imidlertid et negativt

Detaljer

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune

Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune 21.09.2017 Fellesmøte fylkeskommunale råd Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune Bakgrunn Fylkesmannen og fylkeskommunen prioriterte folkehelse som oppgave i oppstarten av forsøket med enhetsfylke

Detaljer

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet 1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene

Detaljer

1 Bilbransjens samfunnsregnskap

1 Bilbransjens samfunnsregnskap 1 Bilbransjens samfunnsregnskap Det er ingen tvil om at bil- og veitrafikk har en meget sentral plass i samfunnsdebatten og i folks bevissthet. Mye av debatten om bil og veitrafikk har imidlertid et negativt

Detaljer

Økonomisk status blant selskapene på Haugalandet i 2015 og 2016

Økonomisk status blant selskapene på Haugalandet i 2015 og 2016 Økonomisk status blant selskapene på Haugalandet i 2015 og 2016 Oktober 2017 1 Innledning I denne rapporten er det gjort en analyse av 1 740 aksjeselskaper med omsetning over 1 mill. kroner i kommunene

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Demografikostnader Sigdal kommune ( )

Demografikostnader Sigdal kommune ( ) Demografikostnader Sigdal kommune (2016-2020) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Finansdepartementets tallfesting av Norges nasjonalformue

Finansdepartementets tallfesting av Norges nasjonalformue s tallfesting av Norges nasjonalformue Underdirektør Kyrre Stensnes Oslo, 31. mars 2014 1 Netto nasjonalformue per innbygger Fra Perspektivmeldingen 2013 Finanskapital Realkapital 11 % Petroleumsformue

Detaljer

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel av befolkning med helserelatert trygdeytelse

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Personforsikringer. Å bli ufør er en strek i regninga

Personforsikringer. Å bli ufør er en strek i regninga Personforsikringer Å bli ufør er en strek i regninga LOfavør personforsikringer brosjyre A5.indd 1 15.09.11 10.31 Økonomisk trygghet når det virkelig gjelder Mange kan få seg en ubehagelig overraskelse

Detaljer

Forskningsrådet og EU -

Forskningsrådet og EU - Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 2 Utviklingen i utgifter og øremerkede tilskudd Fylkeskommunene

Detaljer

Inntekter og utgifter etter art

Inntekter og utgifter etter art Inntekter og utgifter etter art I dette vedlegget defineres tabelloppsettet for inntekter og utgifter som benyttes i kapittel 2, 3 og 4 i denne publikasjonen. Det gis også en beskrivelse av innholdet i

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

Statistikk. Folkemengde Antall Saker i i prosent Fylke saker prosent 01.01.2014

Statistikk. Folkemengde Antall Saker i i prosent Fylke saker prosent 01.01.2014 Tabell 2.3 Geografisk fordeling av saker opprettet i 2014 Folkemengde Antall Saker i i prosent Fylke saker prosent 01.01.2014 Østfold... 136 5,2 5,6 Akershus... 274 10,4 11,3 Oslo... 531 20,2 12,4 Hedmark...

Detaljer

Forskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene?

Forskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene? Espen Solberg Forskningsleder/NIFU Forskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene? Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 24. september 2015 Hovedpunkter FoU- og innovasjonsstatistikk

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer