U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?"

Transkript

1 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng av luksusforbruk ndustrlandene, men å hndre øknng energforbruket tl verdens mllarder av fattge mennesker Uansett fnansell og teknologsk støtte fra land, vl dette kreve at ulandenes egne myndgheter sørger for høye sluttbrukerprsene på fossl energ Artkkelen dskuterer om et slkt scenaro er realstsk Beregnnger vser at for å nå målet om å begrense oppvarmngen tl 2 ºC vl vktge ndustrland måtte dekke kostnader på rundt 4 5 prosent av BNP, dersom ulandene kke selv skal bære kostnadene ved sne utslppskutt Innlednng Klmakonvensjonen bekrefter en nternasjonal enghet om å stablsere konsentrasjonen av klmagasser atmosfæren på et nvå som forhndrer farlge endrnger av jordens klmasystem 1 EU og Norge har tolket dette dt hen at man må sørge for at gjennomsnttstemperaturen kke øker med mer enn 2 ºC forhold tl førndustrell td, og dette målet er utgangspunktet for norske possjoner forhandlngene om en ny klmaavtale 2 Nå er det uskkert hvor lav konsentrasjonen av klmagasser da må være Men jeg tar denne artkkelen utgangspunkt at man kan nå tograders målet dersom konsentrasjonen stablseres på rundt ppm Konsentrasjonen førndustrell td var rundt 280 ppm, mens den dag er på rundt 385 ppm 3 Denne artkkelen presenterer talleksempler som sksserer hva det vl koste ulke land og regoner å delta et nternasjonalt samarbed for så omfattende kutt globale utslpp 2050 at man kan nå målet om å begrense den globale oppvarmngen tl to grader over førndustrelt nvå Slke talleksempler kan fort g nntrykk av at det er relatvt enkelt og ukomplsert å redusere de globale utslppene av et omfang som gjør togradersmålet mulg Det er derfor vktg nnlednngsvs å pressere at det kan være en svært vanskelg oppgave å realsere noe slkt Det er for eksempel en omfattende forsknngsltteratur som vser hvor vanskelg det er å bygge den typen avtaler det her er snakk om 4 I første del av denne artkkelen vl jeg derfor presentere tall som vser hvor store utslppskutt som må tl ulandene om man vesentlg grad skal bremse veksten konsentrasjonen av atmosfæren Dermed gs også et nntrykk av hvor vanskelg det er å få tlstrekkelg mange land tl å godta en slk nternasjonal avtale Bjart Holtsmark er forsker ved Gruppe for klma og mljøøkonom 2gradersmålet krever at det settes verk effektve tltak for å begrense utslppene over hele kloden, også den domnerende gruppen av land der utslppene per nnbygger er på 520 prosent av norsk nvå Slke omfattende utslppskutt krever at det verksettes en poltkk som vesentlg grad øker sluttbrukerprsene på energ, også meget fattge land Når v vet hvor vanskelg det er å få gjenomslag for økte energprser et rkt land som Norge, vrker det rmelg å anta at det kan bl enda vanskelgere gjennomføre en slk poltkk land der energbruken hovedsak bare går tl å dekke helt lvsnødvendge behov for en gjennomgående fattg befolknng, eller tl ndustr som gr dsse menneskene arbedsplasser Det er bltt argumentert at det hele kan løses ved at rke land som Norge fnanserer fangst og lagrng av, vannkraft, solkraft og andre prosjekter uland, og på den måten vl kunne få gjennomført store globale utslppskutt uten at fattge mennesker ulandene blr berørt Slke prosjekter kan komme tl å splle en vktg rolle, og her kan fnanserng fra Norge og andre rke land komme nn Men selv et femsfret antall slke prosjekter blr fort bare som en dråpe havet forhold tl de utslppskuttene som er nødvendg for å nå 2gradersmålet Fnanserng av prosjektbaserte tltak for utbyggng av alternatv energ vl dessuten nnebære at man subsderer, og dermed stmulerer, energforbruk u landene Slke prosjekter kommer bare begrenset grad nn som erstatnng for fosslbasert energforsynng fangst og lagrng vl kunne anvendes på en del av de stasjonære energkldene (kull og gasskraftverk, sementfabrkker med mer) Hvor stor andel vet man ennå kke, blant annet ford geologsk lagrng av foreløpg er et relatvt lte utforsket område (se IPCC, 2005) Her kan det komme negatve overraskelser Den raskt voksende transportvrksomheten og prvatblsmen ulandene vl dessuten ennå mange tår, kanskje hele århundret, for en stor del trolg være basert på fossl olje 42

2 Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Fgur 1 Per capta utslpp fra fossle brensler, hstorsk, busnessasusualbanen (grå kurver) samt baner med store utslppskutt (mørkere kurver) Tonn /capt Tonn CO 15,0 Fgur 2 Verdens befolknngsutvklng Mddelalternatvet FNs fremskrvnnger Mllarder persone Mllarder 7 12,5 6 10,0 7,5 Industrland Andre uland 5,0 2 Kna 2,5 1 Industrland Uland 0, Klde: Marland et al (2007) for hstorske utslpp og BAUbane basert på IPCCs A1MESSAGEscenaro Klde: Unted Natons (2004, 2006) Skal man begrense klmagassutslppene globalt, kommer man kke utenom at det mest sentrale vrkemddelet blr nnførng av avgfter, eller eventuelt omsettelge kvoter, for å få en sterk øknng av sluttbrukerprsene på fossle brensler, også ulandene Det er kun gjennom denne typen vrkemddelbruk at man kan oppnå store utslppsreduksjoner tl akseptable kostnader Men det er et åpent spørsmål om det er poltsk mulg og nteresse for å øke sluttbrukerprsene på fossl energ uland så kraftg Hvor poltsk krevende det er å nnføre og øke avgfter på drvstoff har v også nylg fått llustrert gjennom debatten USA Både presdentkanddatene Hllary Clnton og John McCan har annonsert at de som presdenter vlle føre en langt mer aktv klmapoltkk USA enn George W Bush har stått for Hvor krevende det kan bl å omsette slke løfter tl praktsk poltkk fkk v et blde av da begge dsse presdentkanddatene nylg støttet et forslag om å senke drvstoffavgftene deler av året for å begrense konjunkturnedgangen Når det gjelder klmagassutslppene fra ndustrlandene, er det en tendens tl å overvurdere betydnngen av dsse Redusert lukusforbruk ndustrlandene vl kke være tlstrekkelg for å løse klmaproblemet Skal man redusere globale utslpp av klmagasser et omfang som gjør det mulg å nå 2gradersmålet, må man gjennomføre store utslppkutt som berører både fattge og rke både ndustrland og uland I artkkelen llustreres det poenget ved å vse vrknngen av at bare ndustrlandene reduserer sne utslpp Sste del av artkkelen legger tlsde den pessmstske dskusjonen om mulghetene for å få stand en klmaavtale Jeg tar utgangspunkt en kvotehandelsavtale for 2050 og gr noen talleksempler som llustrerer hvordan man kan trekke uland nn en slk avtale Avtalen nnebærer at utslppene kuttes med 50 prosent fra dag tl 2050, noe som nnebærer en reduksjon på om lag 70 prosent forhold tl busnessasusual 2050 Utslppsscenarer hvor store kutt er mulg, ønskelg og nødvendg? Det er grunn tl å tro at det 21 århundret vl bl preget av sterk økonomsk vekst ulandene Også FNs klmapanel IPCC legger tl grunn en slk vekst, se IPCC (2000) Dette vl trolg g et økende behov for energ Fossle brensler vl domnere mange tår blant annet ford dagens nfrastruktur er basert på fossl energ, og denne nfrastrukturen tar td å skfte ut Befolknngsveksten vl fortsatt være betydelg mange år Mens det dag er om lag 6,6 mllarder mennesker på jorden, vl dette tallet mest sannsynlg passere 9 mllarder før 2050, se fgur 2 FNs mddelalternatv fremskrvnngene fra 2004 anslår at verdens folketall vl nå en topp på rundt 9,5 mllarder mennesker rundt 2075 Alt alt tlser dsse utvklngstrekkene at det vl være sterke drvkrefter retnng av raskt økende klmagassutslpp gjennom århundret Som det fremgår av fgur 1, er det dag stor forskjell på utslppene av per hode rke og fattge land Dette reflekterer den lave energbruken de fattge landene Det er derfor all grunn tl å regne med at energbruken ulandene vl øke raskt I og med at fossle brensler, 43

3 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Fgur 3 Utslpp av busnessasusualbanen og to alternatve baner Gt Fgur 4 Atmosfærens konsentrasjon av busnessasusualbanen og to alternatve baner ppm Utslpp med busnessasusual konsentrasjon med busnessasusual Bare ndustrlandene kutter utslppene Bare ndustrlandene kutter utslppene 400 Alle land kutter utslppene Alle land kutter utslppene kke mnst kull, er konkurransedyktge alternatver, bør man kke bl overrasket om dsse landenes utslpp vl øke raskt tårene som kommer Fgur 1 vser per capta utslpp ndustrland og uland både for et busnessasusual scenaro (de øverste kurvene), og for scenarer der det legges t grunn at utslppene kuttes kraftg både ndustrland og uland (de nederste kurvene) Når det gjelder utslppsutvklngen det busnessasusualscenaret som er lagt tl grunn dette notatet, baserer den seg på IPCCs A1scenaro med IIASAs modell MESSAGE, se IPCC (2000) 5 I ndustrlandene faller per captautslppene gjennom århundret Det skyldes både en antatt sterk grad av energeffektvserng og overgang tl fornybare energklder etter hvert som dsse alternatvene takt med en forventet teknologsk utvklng større grad blr konkurransedyktge Et slkt scenaro kan vrke relatvt sannsynlg lys av den øknngen prsen på særlg olje og gass man må forvente etter hvert som ulandenes etterspørsel etter energ fortsetter å øke raskt Som det fremgår av fgur 1, vokser per captautslppene busnessasusual scenaret for ulandene raskt gjennom det meste av århundret IPCC legger tl grunn at på tross av at også ulandene tar bruk fornybare energklder sterk grad, er energbehovet så stort at også bruken av fossl energ øker raskt De globale utslppene som følger av per capta utslppene og befolknngsveksten henholdsvs fgur 1 og 2, er vst fgur 3 Tlsvarende vser fgur 4 hvordan konsentrasjonen utvkler seg gjennom århundret I fgur 3 og 4 vser den øverste kurven busnessasusual 44 mens den nest øverste hva som blr konsekvensene av at ndustrlandene kutter per capta utslppene slk det er angtt fgur 1 Den nederste kurven fgur 3 og 4 vser konsekvensene av at både landene og ulandene kutter per capta utslppene slk som vst fgur 1 I busnessasusual når man 2100 en konsentrasjon på 800 ppm, nesten det tredobbelte av førndustrelt nvå Et så høyt konsentrasjonsnvå for vl g en temperaturøknng på om lag 4,6 grader over førndustrelt nvå, dersom man legger tl grunn IPCCs sste anslag for sammenhengen mellom konsentrasjon og oppvarmng Man kan kke vte hvor store utslppskutt som er nødvendge for å være skre på at den globale oppvarmngen kke blr på mer enn 2 ºC Men dersom man stablserer konsentrasjonen på 450 ppm eller lavere er det mulg at to graders målet kan nås Skal dette målet nås, må man foreta omfattende utslppskutt både uland og ndustrlandene Av fgur 1 fremgår det også ulandene må utslppsveksten per capta temmelg raskt stoppes og snus tl en nedgang tl tross for det meget lave nvået dsse utslppene per hode befnner seg på utgangspunktet Nøkkelen tl å nå 2graders målet lgger altså på mange måter ulandene Her bor det dag vel 5 mllarder mennesker, et tall som vl vokse tl omkrng 8 mllarder nnen 2050, se fgur 2 For å tydelggjøre hvor begrenset rolle ndustrlandenes utslpp vl splle, har jeg også sett på konsekvensen av at det bare er ndustrlandene som gjennomfører de utslppskuttene som er beskrevet fgur 1, mens u landenes utslpp blr som busnessasusual Da får v

4 Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Tabell 1 Utslpp, BNP og befolknng 2004 og 2050 ved busnessasusual t /cap BNP/cap Befolknng t /cap BNP/cap Befolknng t 1000 US$ Mlloner tonnes 1000 US$ Mllon Afrka 1, ,66 14, Kna 3, ,19 21, Inda 1, ,56 12, Øvrge Asa 2, ,80 15, LatnAmerka 2, ,19 29,1 769 NordAmerka 20, ,26 96,2 445 Europa og OECDAsa 9, ,75 56,1 815 Norge 9, ,23 73,7 6 Verden 4, ,72 24, globale utslpp og konsentrasjon som vst med den mdterste kurven henholdsvs fgur 3 og 4 V ser altså at om ndustrlandene umddelbart setter verk tltak og løpet av århundret praktsk talt elmnerer egne utslpp, reduseres konsentrasjonen av 2100 med om lag 70 ppm, noe som anslagsvs demper temperaturøknngen med knapt 0,4 ºC, fra 4,6 ºC tl 4,2 ºC Klmaproblemet handler altså lten grad om luksusforbruk ndustrlandene Det handler det hele tatt kke bare om rke lands energforbruk Tvert mot lgger løsnngen på klmaproblemet først og fremst hva som skjer med fattge menneskers energforbruk, ford det er så veldg mye flere av dem Hva koster store utslppskutt? Det pågår en faglg dskusjon om mulghetene for å få tl en omfattende nternasjonal klmaavtale Denne dskusjonen tar ofte utgangspunkt de store problemene man har hatt og har med å få frem et nternasjonalt avtaleverk Kyotoavtalen er det man har å vse tl så langt, og den vl bety helt bagatellmessge utslppsreduksjoner Om man nå de nærmeste årene lykkes med å få frem en avtale som omfatter langt større deler av verdens utslpp og som har større utslppskutt, er det et åpent spørsmål om avtalen tl syvende og sst vl bl fulgt opp, kke mnst av ulandene Som v så forrge avsntt, lgger nøkkelen tl omfattende globale utslppsreduksjoner ulandene og kke så sterk grad USA og andre ndustrland som mange later tl å tro At det kommer en ny presdent USA fra 2009, vl altså neppe bety det umddelbart gjennombrudd arbedet for en ny klmaavtale I dette avsnttet legger jeg lkevel tl grunn at man etter hvert får på plass en omfattende global klmaavtale og presenterer derfor noen grove anslag på hva en slk avtale vl koste ulke grupper av land for ulke byrdefordelngsregler Jeg begrenser meg her tl å se på året 2050 Alle kostnader er årlge kostnader Det gs et øyeblkksblde av en stuasjon av 2050 Man kan tenke seg en klmaavtale som årene frem mot 2050 gradvs blr strammere Etter 2050 må den ytterlgere strammes tl slk at kostnadene stger enda mer Utgangspunktet er det busnessasusualscenaret som er skssert foregående avsntt, som altså gr en global nntektsutvklng og utslppsutvklng samsvar med IPCCs A1scenaro I dette scenaret vokser utslppene fra dagens nvå på knapt 30 Gt (utenom utslpp fra avskogng) tl et nvå 2050 på 61,7 Gt For å begrense oppvarmngen tl 2 ºC, bør utslppene nær halveres forhold tl dagens nvå nnen 2050 Jeg tar derfor utgangspunkt at det etableres en nternasjonal klmaavtale som begrenser de globale utslppene 2050 tl 17 Gt I forhold tl busnessasusualnvået er dette en reduksjon på 72 prosent 2050 I BAU er per capta utslppene 2050 på 6,7 tonn V skal altså redusere dsse tl 1,9 tonn per capta Det presenteres tre ulke regneeksempler Eneste forskjell mellom regneksemplene går på hvordan de nasjonale kvotene er fordelt I regneeksempel 1 er kvotene proporsjonale med folketallet I regneeksempel 2 får ulandene så store kvoter at de kke får noen netto kostnader Det vl altså s at u landenes nntekter fra kvotesalg kompenserer for deres kostnader med å foreta utslppsreduksjoner For at dette skal være mulg, må ndustrlandene få negatve kvoter I regneeksempel 3 legges det tl grunn at ndustrlandene skal være klmanøytrale Det vl s at de får en kvote på null utslpp Regneeksempel 1 nasjonal kvote etter folketall I regneeksempel 1 har hvert land/regon fått en nasjonal utslppskvote 2050 som står forhold tl befolknngen Per capta utslppene 2050 skal ned 1,9 tonn per hode Altså får hvert land dette eksemplet en kvote som er lk 1,9 tonn multplsert med folketallet

5 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Tabell 2 Regneeksempel 1 Utslppene 2050 reduseres tl 17,3 Gt Nasjonal kvote BAU Smulerte utslpp Eksport av kvoter Utslppsreduksjon Kostnad utslppsreduksjon Mllarder NOK Netto utgft kvotekjøp Nettokostnad Mrd NOK BNP Afrka ,4 Kna ,9 Inda ,6 Øvrge Asa ,1 LatnAmerka ,5 NordAmerka ,0 Andre land ,2 Norge ,2 Verden ,8 Fgur 5 Årlg nettokostnad av en klmaavtale for 2050 tre regneeksempler Det er lagt tl grunn at utslppene Kna 2050 nærmer seg europesk nvå (8,2 tonn per capta) Knas per capta utslpp 2050 lgger altså over globalt gjennomsntt, og Kna får en kvote som lgger på 23 prosent av deres BAUutslpp Indas per capta utslpp 2050 lgger godt under globalt gjennomsntt slk at Indas kvote blr mer romslg forhold tl BAUutslppene Med de oppgtte forutsetnnger vl en slk avtale totalt ha en kostnad på 1,8 prosent av global nntekt (BNP) Det paradoksale her er at det kke er landene som får de største kostnadene hvs v måler prosent av BNP Kna vl oppleve den største kostnaden, på 2,9 prosent av BNP Men LatnAmerka og øvrge Asa henger kke langt etter, se tabell 2 Det henger sammen med at dsse regonene har utvklet svært karbonntensve økonomer Når det gjelder ndustrlandene, forutsetter 46 Norge Europa og OECDAsa USA og Canada LatnAmerka Øvrge uland Asa Inda Kna Afrka Totalkostnad prosent av BNP Eksempel 1: Kvoter proporsjonale med folketall Eksempel 2: Ulandene verken taper eller vnner Eksempel 3: Industrlandene er klmanøytrale dermot IPCC sn A1bane at de fortsetter å ha en god økonomsk vekst gjennom århundret samtdg som utslppene faller I regneeksempel 1 er det lagt tl grunn at Norge får en kvote på 11 mens BAUutslppene er på 60 For Norge blr det dette tlfellet kostnadseffektvt å redusere utslppene med 43 og mportere utslppsrettgheter for 6 Norge får en årlg kostnad tl utslppsreduksjoner på 24 mllarder kroner I tllegg kommer en utgft tl mport av utslppsrettgheter på 6 mllarder kroner Total norsk kostnad blr med dsse forutsetnngene på 30 mllarder, det vl s 1,2 prosent av BNP, se fgur 5 og tabell 2 Alle kostnadstall er her årlge tall Dette er altså kostnader som påløper 2050 Men det er naturlgvs kke bare 2050 man skal redusere utslppene De kostnadene v ser her gr altså et øyeblkksblde av en tenkt stuasjon 2050 I årene både før og etter 2050 vl det påløpe tlsvarende kostnader, avhengg av hvordan avtaleverket utvkles over td Kostnadene prosent av BNP er relatvt lave her, hvert fall for Norge Men her må man huske på at man snakker om en rendyrket kostnadseffektv klmapoltkk, der alle utslppsreduksjoner drves frem ved at det legges en lk prs på alle sektorer Det vl medføre at kun bllge tltak, som for eksempel nedleggelse av ulønnsom ndustr, blr gjennomført mens alle dyre tltak droppes Dersom man stedet vderefører dagens klmapoltkk preget av lav grad av kostnadseffektvtet, vl både land og uland stå overfor langt høyere kostnader dersom en avtale av dsse dmensjoner skal gjennomføres Regneeksempel 2 ulandene verken taper eller vnner Av tabell 2 fremgår det at Kna og resten av ulandene Asa utenom Inda samt landene LatnAmerka får relatvt betydelge kostnader av den avtalen som er skssert regneeksempel 1 Det vl altså s en avtale der nasjonale kvoter settes forhold tl landenes folketall Paradoksalt nok kan en slk avtale bl vanskelg for de

6 Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Tabell 3 Regneeksempel 2 Utslppene 2050 reduseres tl 17,3 Gt Ulandene har så store kvoter at de verken taper eller vnner på klmaavtalen* Nasjonal kvote BAU Eksport av kvoter Utgft kvotekjøp Mllarder NOK Nettokostnad BNP Afrka ,0 Kna ,0 Inda ,0 Øvrge Asa ,0 LatnAmerka ,0 NordAmerka ,2 Andre land ,0 Norge ,6 Verden ,8 Tabell 4 Regneeksempel 3 Utslppene 2050 reduseres tl 17 Gt Industrlandene er karbonnøytrale* Nasjonal kvote BAU Eksport av kvoter Netto utgft kvotekjøp Mllarder NOK Nettokostnad BNP Afrka ,5 Kna ,8 Inda ,4 Øvrge Asa ,8 LatnAmerka ,5 NordAmerka ,3 Andre land ,8 Norge ,6 Verden ,8 nevnte ulandene å akseptere, da kostnadene er relatvt høye I regneeksempel 2 har jeg derfor justert kvotene tl ulandene tl et nvå som er så romslge at de verken taper eller vnner på avtalen I dette eksemplet får da u landene en kvote som utgjør 64 prosent av deres BAUutslpp 2050 Samtdg får ndustrlandene negatve kvoter på 77 prosent av deres BAUutslpp Konseptet negatve kvoter kan kreve en forklarng Anta for eksempel at et land har utslpp BAU på 200 mlloner tonn Anta så at dette landet har fått en negatv kvote på 77 prosent av BAUutslppene, eller på 154 mllon er tonn Anta vdere at dette landet reduserer utslppene tl 100 mlloner tonn For at landet skal nnfr sn forplktelse, må det da kjøpe tl sammen 254 mlloner utslppstllatelser (hver utslppstllatelse legtmerer ett tonn ) 100 mlloner av dsse utslppstllatelsene går tl å dekke opp for utslppene Kostnadene prosent av BNP er presentert fgur 5 Se også tabell 3 Kostnaden for NordAmerka har nå økt tl 5,2 prosent av BNP og kostnaden for de andre landene er på 4,0 prosent Den norske kostnaden er nå på 3,6 prosent av BNP Regneeksempel 3 landene er karbonnøytrale Forutsetnngen regneeksempel 2, der landene har negatve kvoter, kan høres ekstrem ut I den norske klmadebatten har det vært mer fokus på karbonnøytraltet Det betyr at landene kke tldeles kvoter det vl s en kvote på null Dette er studert regneeksempel 3 I et slkt regme må ndustrlandene kjøpe alle kvotene de trenger, men de har kke en negatv beholdnng med kvoter utgangspunktet, slk som regneeksempel 2 Total utslppsreduksjon er den samme som regneeksempel 1 og 2, og dermed blr kvoteprsen og fordelngen av utslppsreduksjoner mellom land også den samme Kanskje ltt overraskende vl Norges kostnad prosent av BNP en slk avtale være lavere enn kostnaden tl Kna ( prosent av Knas BNP) Det henger sammen med det antatt høye utslppsntensteten knessk økonom Det nteressante her er altså at karbonnøytraltet kke nødvendgvs er veldg attraktvt for ulandene De får da raskt kostnader som er på nvå med ndustrlandenes kostnader, når v måler prosent av BNP 47

7 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Konklusjon I denne artkkelen har jeg først skssert noen sannsynlge/mulge utvklngstrekk for global befolknngsutvklng og utslppsutvklng gjennom det 21 århundre De presenterte scenarene vser at selv med moderat vekst per capta utslpp ulandene, vl den totale globale utslppsveksten kunne bl sterk Utslppene fra ndustrlandene vl bety stadg mndre og følgelg vl utslppsreduksjoner ndustrlandene g forholdsvs små klmagevnster Dette llustrerer hvor krevende det kan bl å få tl en effektv nternasjonal klmaavtale Skal en slk klmaavtale nnebære at man begrenser oppvarmngen tl 2 ºC, vl det knapt være rom for økte per capta utslpp gruppen av utvklngsland sett under ett Som det fremgår av fgur 3 og 4, vl en utslppsbane som begrenser oppvarmngen tl 2 ºC trolg nnebære utslppsreduksjoner 2050 på rundt 70 prosent forhold tl BAU Regneeksempel 1, 2 og 3 tar derfor utgangspunkt en global avtale der totalt tllatte utslpp er på 28 prosent av BAUutslppene Med de forutsetnnger som er gjort om kostnadsforhold krever dette en karbonprs på rundt 1100 kroner per tonn En avtale der alle land får en kvote etter folketall vl kke nødvendgvs være så gunstg for ulandene at de vl akseptere en slk avtale Speselt for Kna kan en slk avtaleform slå uheldg ut, ettersom Kna allerede er ferd med å passere globalt gjennomsntt for per capta utslpp Dersom ulandene skal gå null, det vl s at de verken skal vnne eller tape på å være med en avtale, må landene få negatve kvoter NordAmerka får da en kostnad på over 5 prosent av BNP og Norge får en kostnad på 3,6 prosent av BNP Dersom ulandene kke skal påføres noen kostnader av å være med på en klmaavtale, vl man altså lett påføre ndustrlandene betydelge kostnader, selv dersom full kostnadseffektvtet er lagt tl grunn Et avtalekonsept som nkluderer negatve kvoter er dessuten kke særlg salgbart Konklusjonen er altså at en ambsøs nternasjonal klmaavtale med nødvendghet også må nnebære store kostnader for ulandene V så også på en avtale der landene er karbonnøytrale, slk det har vært lovet at Norge skal bl allerede 2030 Det nnebærer prakss en relatvt jevn fordelng av kostnader mellom land målt prosent av BNP At ndustrland er karbonnøytrale gr altså kke nødvendgvs en avtale som er attraktv for ulandene Konklusjonen er at det er vanskelg å bygge et avtaleverk som kan sørge for at man når to graders målet I ulandene vl man måtte mplementere betydelge avgfter (eller på andre måter sørge for økte prser) på sluttforbruk av fossl energ Selv rke land er en slk poltkk vanskelg å få mplementert Det kan også vse seg svært vanskelg å gjennomføre ulandene 48 Appendx Nærmere omtale av beregnngene Sammenhengen mellom utslpp og konsentrasjon av I første del av denne artkkelen ble det presentert beregnnger av sammenhengen mellom globale utslpp og konsentrasjonen atmosfæren Det er her lagt tl grunn en sammenheng som er som følger: C t = (1 d t ) C t1 + be t d t = d 0 (C t1 g) a der C t og E t er henholdsvs beholdnng av og utslpp tl atmosfæren av karbon på tdspunkt t, mens a, b, d 0 og g er parametre som er gtt følgende verder: a = 1,1, b = 0,7, d 0 = 3,0, g = 250 Denne modellen gr et blde av sammenhengen mellom utslpp og konsentrasjon som fungerer rmelg for ulke utslppscenarer for det 21 århundre, men egner seg kke for å scenarer som går flere århundrer fremover Modellen benyttet regneeksempel 1, 2 og 3 I regneeksemplene 1, 2 og 3 er det benyttet en enkel kalbrert modell der hvert enkelt land har en lneær margnal kostnadskurve for utslppsreduksjoner som starter orgo Dsse er kalbrert tl en forutsetnng om at for alle land vl en utslppsreduksjon på 72 prosent forutsetter en margnalkostnad på 1100 kr/tonn Det er altså kke tatt hensyn tl at det kan være større potensal for rmelge utslppsreduksjoner uland enn land Vdere antas det at det er et perfekt fungerende nternasjonalt kvotemarked slk at margnalkostnaden alle land er lk kvoteprsen, og alle land nnfrr nøyaktg sne forplktelser avtalene som dskuteres Det er meget uskkert hvor høy prs på karbon som vl være nødvendg dersom man skal få utslppene på global bass ned 17 Gt 2050 IPCC (2007b) gr en pekepnn om hvor stor denne uskkerheten er For et scenaro der man styrer mot 550 ppm ekvvalenter 2100 antyder IPCC en prs 2050 på mellom 30 og 155 US$/t Det scenaret som presenteres denne artkkelen er mer ambsøst og skal helt ned om lag 430 ppm 2100 Det kan derfor være lurt å legge seg på et noe høyere prsnvå 2050 Jeg har derfor valgt å legge tl grunn at vårt scenaro vl kreve en prs 2050 på 183 US$ per tonn Jeg benytter beregnngene hele tden en vekslngskurs på 6 kroner/ dollar, slk at v her snakker om en prs på 1100 kroner per tonn Utslppene tl et land, E, bestemmes ved følgende relasjon: E = E 0 b p der E 0 er utslppene tl land ved BAU, p er kvoteprsen og b er en landspesfkk parameter Parametrene b er

8 Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? kalbrert tl en forutsetnng om at 72 prosent utslppsreduksjon forhold tl BAU 2050 krever en prs på 183 US$ per tonn Med den lneære strukturen modellen bestemmes kvoteprsen ved følgende relasjon: p = E 0 b Q der Q er kvoten tl land Referanser Barrett, S, (2003): Envronment & Statecraft The Strategy of Envronmental TreatyMakng, Oxford Unversty Press, New York IPCC (2000): Specal Report on Emssons Scenaros, Workng Group III, Intergovernmental Panel on Clmate Change (IPCC), Cambrdge Unversty Press, Cambrdge, 595 pp Noter 1 [ ] dangerous anthropogenc nterference wth the clmate system Se klmakonvensjonens artkkel 2 2 Tol (2007) går gjennom prosessen bak EU s beslutnng om å sette et tograders mål, og vser at det for eksempel på ngen måte lgger en kostnadsnytte vurderng bak denne målfastsettelsen 3 I denne artkkelen fokuserer jeg på Men konsentrasjonen av metan og andre drvhusgasser har også økt og øker på grunn av økonomsk aktvtet Enkelte frykter at den samlede konstentrasjonen av de ulke drvhusgassene allerede er så høy at man selv uten vdere øknng på skt vl få en temperaturøknng på mnst 2 ºC Det er nemlg betydelge treghetsmekansmer slk at dagens temperaturøknng på 0,8 ºC kke representerer en langsktg lkevekt gtt dagens konsentrasjon av klmagasser 4 Se Barrett (2003) for en ntroduksjon tl denne ltteraturen 5 A1 legger tl grunn en noe høyere befolknngsvekst enn den som fremkommer mddelalternatvet FNs sste fremskrvnnger Jeg har derfor lagt tl grunn per captautslppene IPCCs A1bane SRESscenarene, se IPCC (2000), og multplsert dsse med befolknngstallene FNs sste befolknngsfremskrvnnger Jeg opererer mdlertd med noe mer dssagregerte tall enn IPCC ved at jeg har sklt ut Afrka, Kna og Inda som egne regoner, mens dsse nngår større aggregater SRES IPCC (2005): IPCC Specal Report on Carbon Doxde Capture and Storage Prepared by Workng Group III of the Intergovernmental Panel on Clmate Change [Metz, B, O Davdson, H C de Connck, M Loos, and L A Meyer (eds)], Cambrdge Unversty Press, Cambrdge, Unted Kngdom and New York, NY, USA IPCC (2007a): The Physcal Scence Bass Contrbuton of Workng Group I to the Fourth Assessment Report of the Internatonal Governmental Panel on Clmate Change Cambrdge Unversty Press, Cambrdge, UK and New York, USA IPCC (2007b): Mtgaton Contrbuton of Workng Group III to the Fourth Assessment Report of the Internatonal Governmental Panel on Clmate Change Cambrdge Unversty Press, Cambrdge, UK and New York, USA Marland, G, B Andres, T Boden (2007): Global Emssons from FosslFuel Burnng, Cement Manufacture, and Gas Flarng: Webpage of Carbon Doxde Informaton Analyss Center, Tennessee, USA Tol, RSJ (2007): Europe s Long Term Clmate Target: A Crtcal Evaluaton, Energy Polcy, 35 (1), Unted Natons (2004): World Populaton to 2300 Unted Natons, New York Unted Natons (2006): Unted Natons Populaton Prospects The 2006 Revson, ( unpp/) 49

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april) HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene

Detaljer

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater* Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer Adaptvt lokalsøk for boolske optmerngsproblemer Lars Magnus Hvattum Høgskolen Molde Lars.M.Hvattum@hmolde.no Arne Løkketangen Høgskolen Molde Arne.Lokketangen@hmolde.no Fred Glover Leeds School of Busness,

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Kina i en Post- Kyotoavtale

Kina i en Post- Kyotoavtale Masteroppgave for mastergradsstudet samfunnsøkonom Kna en Post- Kyotoavtale -valget mellom deltakelse, den grønne utvklngsmekansmen eller stå utenfor. Slje Cathrne Syvertsen August 26 Økonomsk Insttutt

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Løsning til seminar 3

Løsning til seminar 3 Løsnng tl semnar 3 Oppgave ) Investerngsfunksjonen Investerngene påvrkes hovesaklg av renta og av aktvtetsnvået økonomen. Når renta går opp øker kostnaen ve å fnansere nvesternger. V kan s at et lr relatvt

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrivelse

Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrivelse Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrvelse 2021 nn: > Vedtatt kommunestyret 20. jun 2011 Planbeskrvelse kommuneplan Gjesdal 2009-2021 6 UTBYGGNGSMØNSTER - LANGSKTGE PERSPEKTVER 1.3 Bolgbehov langsktg perspektv

Detaljer

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f). Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim OM OVERBEITINGSPROBLEMET av Anders Skonhoft Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge Unverstet N-7491 Trondhem og Anne Borge Johannesen Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

Sentralisering, byvekst og avfolking av distrikjørgen Carling tene

Sentralisering, byvekst og avfolking av distrikjørgen Carling tene nnenlandsk flyttemønster 1977-1998: Grå og grønne bølger Sentralserng, byvekst og avfolkng av dstrkjørgen Carlng tene er spørsmål som har stått sentralt samfunnsdebatten en årrekke. De sste tårene "grå"

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016 Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1 ECON 213 EKSAMEN 26 VÅR SENSORVEILEDNING Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å vee lke mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet nn mellom , Oppgave 1 I en by med 1 stemmeberettgete nnbyggere

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statstkk og økonom, våren 7 Oblgatorsk oppgave Løsnngsforslag Oppgave Anta at forbruket av ntrogen norsk landbruk årene 987 99 var følgende målt tonn: 987: 9 87 988: 8 989: 8 99: 8 99: 79 99: 87 99: 9

Detaljer

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse) Fyskk / ermodynamkk Våren 2001 5. ermokjem 5.1. ermokjem I termokjemen ser v på de energendrnger som fnner sted kjemske reaksjoner. Hver reaktant og hvert produkt som nngår en kjemsk reaksjon kan beskrves

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002 Samfunnsøkonom andre avdelng, mkroøkonom, Dderk Lund, 8. mars 00 Markeder under uskkerhet Uskkerhet vktg mange (de fleste? markeder Uskkerhet omkrng framtdge prser og leverngsskkerhet (f.eks. om leverandør

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter - 1 - Arbedsmljøundersøkelse blant Vtales konsulenter Gjennomført mars 2016 - 2 - Innholdsfortegnelse Forsden 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Jobbtlfredshet 4 Kompetanse og opplærng 5 Samarbed

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

Tillegg nr 1 til Grunnprospekt datert 27. mai 2015 i henhold til EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004

Tillegg nr 1 til Grunnprospekt datert 27. mai 2015 i henhold til EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004 Tllegg nr 1 l Grunnprospek daer 27. ma 2015 henhold l EU's Kommsjonsforordnng nr 809/2004 Tlreelegger Oslo, 25. jun 2015 Uarbede samarbed med DNB Markes 1 av 7 Ord med sor forboksav som benyes llegg l

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tlstrekkelg antall bønder er en forutsetnng for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strateg for økt matproduksjon Gjemnes kommune Mål Vsjon Hovedmål Strateg Bruke

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS Bondeungdomsaget BUL HOVUDLAGET RESULTAT Inntekter: Rekneskap 214 Budsjett 214 Rekneskap 213 Framlegg budsjett 215 Medlemskontngent 243 425 23 244 85 23 Andre egne nntekter 2 66 25 129 25 15 Momskompensasjon

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen EIGERSUND KOMMUNE Sentraladmnstrasjonen Poltsk sekretarat Faste medlemmer av kultur- og oppvekstutvalget Vår ref.: 11/4408/11/12/ FE-033 Saksbehandler: Målfrd Espeland E-post: maarrd.espeland@egersund.kommune.no

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen.

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen. . PROTOKOLL FRA ORDNÆR GENERALFORSAMLNG Q-FREE ASA Generalforsamlngen ble avholdt den 9. ma 2008 1(1. 16.00 selsl(apets lol(aler Thong Owesens gate 35 C, 7044 Trondhem. Generalforsamlngen ble åpnet av

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

NYE SEGMENTER PÅ OSLO BØRS

NYE SEGMENTER PÅ OSLO BØRS Deres ref: Vår ref: 266756 Dato: 30.10.2003 NYE SEGMENTER PÅ OSLO BØRS 1. Innlednng Oslo Børs har den senere td arbedet med en ny modell for segmenterng av de børsnoterte selskapene. Bakgrunnen for dette

Detaljer

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Staten, v/ Forsvarsdepartementet, v/ Forsvarsbygg Skfte eendom Postboks 405 Sentrum, 0103 Oslo 0105Oslo Org.nr: 975 950 662 heretter Og Kjøper: kalt selger Rssa kommune Rådhusveen

Detaljer