SNF-rapport nr. 23/05

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SNF-rapport nr. 23/05"

Transkript

1 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2005 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterlgere eksemplarfremstllng uten avtale og strd med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatnngsansvar.

2 ISBN Trykket versjon ISBN Elektronsk versjon ISSN

3 FORORD Denne rapporten er skrevet for Samfunns- og nærngslvsforsknng AS (SNF), og bygger all hovedsak på undertegnedes masteroppgave ved Insttutt for økonom, Unverstetet Bergen. Jeg takker Kjell Vaage og Espen Bratberg for verdfull velednng gjennom arbedet. Margt Auestad

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapttel 1: Innlednng Bakgrunn Problemformulerng Oppgavens vdere oppbygnng... 4 Kapttel 2: Teoretsk bakgrunn og tdlgere studer Sykelønnsordnngen Sykefraværet Sykefravær og arbedsledghet Sammensetnngshypotesen Dsplnerngshypotesen Helsemessg forklarng Sykefravær et økonomsk perspektv Den neoklassske modellen for arbedstlbud Effektvtetslønnsteor Sykefravær og forskrng: Asymmetrsk nformasjon Tdlgere norske studer Tdlgere nternasjonale studer Kapttel 3: Emprsk spesfkasjon Paneldata Lneære paneldatamodeller Lneær fast effekt modell Lneær tlfeldg effekt modell Dskrete paneldatamodeller Fast effekt logtmodell... 24

6 3.3.2 Tlfeldg effekt probtmodell Fast versus tlfeldg effekt modeller Hausmantest Mer praktske krterer Kapttel 4: Databeskrvelse Datamateralet Varabler og deskrptv statstkk Avhengge varabler Forklarngsvarabler Kapttel 5: Regresjonsresultater Fast eller tlfeldg effekt? Resultater fra estmerng med fast effekt logtmodellen Tolknng av resultater Resultater fra estmerng med lneær fast effekt modell Tolknng av resultater Kapttel 6: Oppsummerng Ltteraturlste Appendks 1: Estmerng av fast effekt logt- og tlfeldg effekt probtmodeller Appendks 2: Regresjonsresultater fra tlfeldg effekt modeller Appendks 3: Utregnng av margnaleffekter... 68

7 Kapttel 1: Innlednng 1.1 Bakgrunn Etter en nedgang første halvdel av 1990 tallet har det vært en betydelg vekst sykefraværet fra 1994 tl Tall fra Rkstrygdeverket (RTV) vser at antall erstattede sykedager per sysselsatt har steget fra 8,1 dager 1994 tl 14 dager Folketrygdens årlge utgfter tl sykepenger har samme perode økt fra 10,4 tl 29,1 mllarder kroner. Det synes å være en prosyklsk sammenheng mellom sykefravær og arbedsledghet. I Norge er denne sammenhengen analysert av blant andre Askldsen et al. (2005), Dyrstad og Ose (2002) og Nordberg og Røed (2003). Utvklngen sykefraværet over konjunkturforløpet må ses sammenheng med flere og sammensatte årsaksfaktorer. To konkurrerende hypoteser, tllegg tl en ren helsemessg forklarng, er sammensetnngs- og dsplnerngseffekter. Kjernen sammensetnngshypotesen er at det samlede sykefraværet oppgangskonjunkturer er stgende ford personer med antatt dårlgere helse lettere får nnpass arbedsmarkedet når etterspørselen etter arbedskraft er høy. Dsplnerngshypotesen fokuserer på at terskelen for å ta ut sykmeldng heves nedgangskonjunkturer på grunn av frykt for ledggang og større avhengghet av nåværende arbedsplass når arbedsledgheten er stgende. Fgur 1.1 vser utvklngen antall erstattede sykepengedager per sysselsatt forhold tl arbedsledghetsraten for peroden 1990 tl Nyere tall fra Statstsk sentralbyrå (SSB) vser mdlertd en reduksjon sykefraværet fra 4. kvartal 2003 tl 4. kvartal 2004, og en ytterlgere reduksjon for 1. kvartal En av årsakene tl fallet sykefraværet kan tenkes å være avtalen om nkluderende arbedslv (IA avtalen) som ble nngått mellom regjerngen og partene arbedslvet En annen mulg forklarng er de nye sykmeldngsreglene som ble nnført 1. jul Dsse nneholder krav om tlretteleggng på arbedsplassen, og trusler om sanksjoner dersom kravene kke etterfølges. Sden analyseperoden denne studen strekker seg fra 1992 tl 2000, har v kke mulghet tl å analysere effektene av IA avtalen og julreformen. 1

8 16 7 Sykepengedager Arbedsledghet Sykepengedager per sysselsatt Arbedsledghet prosent År Fgur 1.1 Sykepengedager betalt av folketrygden per sysselsatt arbedstaker og arbedsledghet (AKU) målt prosent av arbedsstyrken Klde: RTV og SSB. Fallet sysselsettngen under lavkonjunkturen på begynnelsen av tallet førte tl en betydelg øknng arbedsledgheten. I den samme peroden vser fgur 1.1 en reduksjon antall erstattede sykepengedager. Øknngen sysselsettngen fra mdten av tallet, sammen med avtakende arbedsledghet, ble fulgt av en betydelg vekst sykefraværet. Fra 1998 har mdlertd både sykefraværet og arbedsledgheten vært stgende. Den prosyklske sammenhengen ser med dette ut tl å være brutt. En av årsakene tl at sykefraværet har fortsatt å stge tl tross for økende arbedsledghet kan være de mange omstllngsprosessene som har funnet sted arbedslvet de seneste årene. Effekten av omstllng på sykefravær er mdlertd kke entydg. For eksempel fnner Hemstrøm et al. (2003) at uro for omstllng på arbedsplassen har betydnng for det høye sykefraværet blant kommunalt ansatte Sverge, mens Guttormsen et al. (2002) konkluderer med at omstllng kan g redusert sykefravær på grunn av nærværspress og uskkerhet for fremtdg arbedsstuasjon. 2

9 1.2 Problemformulerng Dsplnerngshypotesen fokuserer på at det totale sykefraværet over konjunktursyklene påvrkes av atferden tl hver enkelt arbedstaker, og av deres ndvduelle bakgrunnskarakterstka. Ettersom betngelsene på arbedsmarkedet endres, påvrkes kostnadene ved å være borte fra jobb. Det antas at dsse ndvduelle kostnadene er lavere høykonjunkturer. Med andre ord er en mulg forklarng på den observerte sammenhengen mellom arbedsledghet og sykefravær redusert frykt for ledghet og redusert avhengghet av nåværende arbedsplass peroder med avtakende arbedsledghet. Samtdg er det en utbredt antakelse at ansatte offentlg sektor kan handle mer uavhengg av arbedsmarkedet enn ansatte prvat sektor. Det vl en slk sammenheng være nteressant å undersøke hvordan effekten av arbedsledgheten på sykefraværet henholdsvs offentlg og prvat sektor påvrkes når betngelsene på arbedsmarkedet endres. Spørsmål som ønskes belyst denne studen er: 1. Hvlken rolle spller arbedsledgheten for utvklngen av sykefraværet? Er effekten av ledgheten forskjellg prvat sammenlgnet med offentlg sektor? 2. Hvlken effekt har sektortlhørghet, samt andre ndvd- og bedrftskarakterstka på sykefraværet? Datamateralet som lgger tl grunn for denne studen er et fem prosents tlfeldg utvalg av ndvder den norske populasjonen som deltar arbedsstyrken. Tdsaksen strekker seg fra 1992 tl Det som hovedsak skller denne studen fra lgnende norske arbeder er den unke mulgheten tl å bruke koblede ndvd- og bedrftsdata. I tllegg tl de tradsjonelle ndvdkarakterstkkene, har v mulghet tl å undersøke effekter av ulke bedrftsvarabler. Dsse er konstruert ved å regne ut gjennomsnttsverder for ndvdene som jobber de respektve bedrftene. Dette gjør oss stand tl å kunne forklare sykefraværet både på grunnlag av kjennetegn ved ndvdene og kjennetegn ved bedrftene ndvdene jobber. Ved å konstruere nteraksjoner mellom ndvd- og bedrftsvarabler, kan v utnytte denne fordelen ytterlgere. 3

10 1.3 Oppgavens vdere oppbygnng Kapttel 2 omhandler studens teoretske bakgrunn samt tdlgere norske og utenlandske studer. I kapttel 3 presenteres analyseopplegget og de økonometrske modellene som benyttes regresjonsanalysen. En presentasjon av datamaterale, varabler og deskrptv statstkk er gtt kapttel 4. I kapttel 5 presenters og dskuteres regresjonsresultater. Avsluttende konklusjoner er samlet kapttel 6. 4

11 Kapttel 2: Teoretsk bakgrunn og tdlgere studer 2.1 Sykelønnsordnngen Henskten med folketrygdens stønadsordnnger er all hovedsak å skre økonomsk trygghet ved nntektstap som følge av sykdom og uførhet. Å bruke en del av de tlgjengelge økonomske ressursene tl nntektsskrng ved sykdom og uførhet er et kjennetegn ved alle ndustrland, men måten de offentlge forskrngsordnngene er organsert på varerer mellom landene. I et europesk perspektv har Norge et svært sjenerøst sykelønnsregelverk, men forskjellene mellom norske arbedstakeres rettgheter og rettghetene tl arbedstakere andre land Europa er kke så store som regelverket skulle tls. Mens v Norge har en felles offentlg sykelønnsordnng som gr lk deknngsgrad tl alle med nntektsgvende arbed, er prvate forskrngsordnnger form av avtaler mellom arbedstakere og arbedsgvere mer utbredt andre europeske land. 2 I Norge ble det allerede 1909 nnført en statlg sykeforskrng som gav både sykelønn og deknng av medsnsk behandlng for ndustrarbedere med lav lønn. Denne ordnngen hadde et svært begrenset omfang, men var lkefullt en vktg mlepæl, sden ansvaret for arbedstakernes nntektsskkerhet ble erkjent av poltske myndgheter. En sykepengeordnng som omfattet alle arbedstakere ble mdlertd kke nnført før Avtaler mellom arbedstakerere og arbedsgvere, forhandlet frem av fagforennger og forbund, gav ulke arbedstakergruppernger ulke rettgheter med alt fra null tl tre karensdager og lønnskompensasjon på 50 tl 100 %. Da sykelønnsordnngen slk v kjenner den dag ble nnført 1978, var den svært gunstg for landets lønnstakere sden den gav full lønnskompensasjon uten karensdager. Det speselle med den norske reformen var at den omfattet alle lønnstakere uavhengg av stllng, lønn, organsasjonsmedlemskap eller bedrftstlknytnng, og at kompensasjonsnvået var lkt for alle. 2 Se for eksempel Blksvær et al. (2002) for en overskt over sykelønnsordnnger utvalgte europeske land samt USA. 5

12 For å ha rett tl sykepenger fra folketrygden må en ha nntekt på mnst halvparten av folketrygdens grunnbeløp. 3 Arbedsgver betaler sykelønn de første 16 fraværsdagene. Arbedsgverperoden ble utvdet fra 14 tl 16 dager Sykelønnsordnngen slk v kjenner den dag gr 100 % lønnskompensasjon opp tl seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Mange arbedstakere har mdlertd avtaler med arbedsgver om full lønn under sykdom uavhengg av om de tjener over denne grensen eller kke. For eksempel gjelder dette alle ansatte offentlg sektor. 1. jul 2004 ble det nnført nye regler ved sykemeldng. Endrngene folketrygdloven er en oppfølgng av IA avtalen, hvor formålet er en reduksjon det samlede sykefraværet på 20 % nnen utgangen av De nye reglene fokuserer på arbedsmulgheter og aktvtet, og formålet er å få de sykmeldte så raskt som mulg tlbake jobb. Arbedstaker har rett tl å bruke egenmeldng nntl tre dager. Denne retten kan benyttes nntl fre ganger løpet av en 12 måneders perode. Ansatte bedrfter som har IA avtale har rett tl å bruke egenmeldng nntl åtte dager. Ordnngen kan benyttes 24 dager løpet av 12 måneder. Ved fravær utover egenmeldng kreves sykmeldngsattest fra lege. Ved nnførngen av de nye reglene ble den tradsjonelle sykmeldngsattesten erstattet av attesten Medsnsk vurderng av arbedsmulgheter ved sykdom. Arbedsgver må nnen åtte uker utarbede en konkret oppfølgngsplan etter arbedsmljøloven sammen med den sykmeldte arbedstaker. Så langt det er mulg skal arbedsgver legge tl rette for og gjennomføre tltak som kan hjelpe den sykmeldte tlbake jobb. Hvs den sykmeldte kke er arbedsrelatert aktvtet nnen åtte uker, kreves en utvdet legeerklærng som dokumenterer at det er tungtveende medsnske grunner som hndrer aktvtet. Innen 12 uker skal trygdeetaten etterspørre oppfølgngsplanen. Dersom denne kke kan fremvses har trygdeetaten hjemmel det nye lovverket tl å legge arbedsgver en tvangsmulkt. Dersom det er tungtveende medsnske årsaker tl det, kan sykepenger ytes nntl 52 uker. Etter dette kan rehablterngs- og attførngspenger være aktuelle ytelser. Ved varg nedsatt arbedsevne på 50 % eller mer kan arbedstaker ha rett tl uførepensjon. 3 Grunnbeløpet tlsvarer per 1. ma 2005 kroner

13 2.2 Sykefraværet Utvklngen sykefraværet må ses lys av flere og sammensatte årsaksfaktorer. En av dsse er endrnger på arbedsmarkedet form av endrnger arbedsledgheten, som er hovedfokus denne studen og som v kommer tlbake tl påfølgende avsntt. Andre faktorer som antas å påvrke sykefraværet er omstllngsprosesser og endrnger arbedsmljø, demografske årsaker som endrng alderssammensetnngen befolknngen og blant de sysselsatte, endrnger normer og holdnnger som sykdomsoppfatnng og holdnnger tl trygd, endrnger lover og regelverk som nnstrammnger sykelønnsordnngen, og admnstratve forhold som legers sykmeldngsprakss (NOU 2000:27). Den mest åpenbare forklarngen på sykefravær er mdlertd å fnne den enkeltes helsetlstand. Befolknngens helsetlstand kan blant annet måles ved å se på utvklngen forventet levealder, ndvdenes egne vurdernger av helsetlstand og forekomst av ulke sykdommer. I følge tall fra SSB har forventet levealder har økt fra 74,4 tl 77,5 år for menn, og fra 80,4 tl 82,3 år for kvnner, fra første halvdel av 1990 tallet og frem tl Andelen med langvarg sykdom som opplever den som svært eller ganske hemmende hverdagen gått ned fra 36 % 1995, tl 32 % 1998 og 30 % Mens forekomsten av for eksempel kreftsykdommer har vært økende, er forekomsten av hjerte-karsykdommer betydelg redusert. Generelt kan v s at utvklngen folks helsetlstand har vært stabl med tendenser tl bedrng de sste årene. Selv om sykdom er den mest opplagte forklarngen på sykefraværet, fnnes det kke belegg for å hevde at forverrng av helsetlstanden solert sett kan forklare den øknngen sykefraværet v har sett fra mdten av tallet og frem tl Sykefravær og arbedsledghet Det presenteres dette avsnttet mulge hypoteser som kan forklare den observerte sammenhengen mellom sykefravær og arbedsledghet. Som fgur 1.1 antyder, synes det å være slk at sykefraværet går opp når arbedsledgheten går ned, og tlsvarende at sykefraværet reduseres når arbedsledgheten tltar. Hvordan kan denne trenden forklares? 7

14 2.3.1 Sammensetnngshypotesen I følge den såkalte sammensetnngshypotesen vl personer med antatt dårlgere helse lettere komme nn på arbedsmarkedet oppgangstder når etterspørselen etter arbedskraft er høy og arbedsledgheten er lav. En slk endrng av arbedsstyrkens sammensetnng vl følge denne hypotesen føre tl et større samlet sykefravær oppgangskonjunkturer. Tlsvarende vl personer med antatt dårlgere helse lettere bl skjøvet ut av arbedsmarkedet nedgangstder, og således bdra tl en reduksjon det samlede fraværet Dsplnerngshypotesen Dsplnerngshypotesen fokuserer på at arbedsledgheten vrker dsplnerende på arbedsstyrken gjennom frykt for ledggang og større avhengghet av nåværende arbedsplass. Terskelen for å ta ut sykmeldng heves når arbedsledgheten er høy, og sykefraværet reduseres. Denne mekansmen kan tenkes å slå nn uten at det er konkrete planer om nedbemannng på arbedsplassen. Det kan være tlstrekkelg at den økende arbedsledgheten skaper en vss uskkerhet om bedrftens fremtdsplaner og at de ansatte ønsker å redusere sannsynlgheten for oppsgelse. På samme måte vl sykefraværet være høyere peroder med lav arbedsledghet ford arbedstakerne da er mndre engstelge for å mste jobben. Rskoen for å mste jobben oppleves som mndre når arbedsledgheten er på ve nedover. En annen varant av denne dsplnerngsmekansmen er at ansatte føler et større ansvar når bedrften har problemer. Hypotesen om dsplnerngseffekter er utgangspunktet for den vdere analysen denne studen, og belyses vdere avsntt Helsemessg forklarng En tredje mulg forklarng på den observerte sammenhengen mellom sykefravær og arbedsledghet er en ren helsemessg effekt. Kjernen denne tlnærmngen er at økt produksjonsnvå oppgangskonjunkturer kan føre tl økt arbedsbelastnng for de ansatte form av større krav, høyere tempo og økt stressnvå, som gjen øker rskoen for 8

15 belastnngsskader og andre helseproblemer. Tlsvarende vl redusert produksjonsnvå nedgangskonjunkturer føre tl redusert sykefravær på grunn av lavere arbedsbelastnng. 2.4 Sykefravær et økonomsk perspektv I dette avsnttet presenteres økonomske forklarnger på sykefravær. I en økonomsk analyse av atferd tas det utgangspunkt at enkeltndvdene fatter beslutnnger under gtte ytre forhold. I sykefraværssammenheng betyr dette at v antar at det fnnes et element av vurderng ndvdenes valg om å gå på jobb eller kke, selv om v antar at helsetlstanden som lgger tl grunn for sykefraværet er eksogent bestemt. Omfanget av den ndvduelle vurderngen vl selvsagt varere alt etter hvor dårlg helsetlstanden er. V kan tenke oss to ytterpunkter form av ren skoft og en helsetlstand så dårlg at ndvdet vl være borte fra jobb uansett størrelsen av det økonomske tapet ved fravær. Det som vl være nteressant forhold tl økonomsk teor vl være ren skoft og tlfeller som befnner seg gråsoner mellom skoft og alvorlg sykdom Den neoklassske modellen for arbedstlbud V begynner dskusjonen av økonomske forklarnger på sykefraværet med en presentasjon av den neoklassske modellen for arbedstlbud. 4 Elementær økonomsk teor for arbedstlbud bygger på en forutsetnng om at det enkelte ndvd opptrer rasjonelt og nyttemaksmerende. Det antas den enkleste modellen at ndvdet har preferanser for konsum og frtd. Kostnaden ved å ta ut en tme frtd er den tapte arbedsfortjenesten. Økt arbedstd reduserer ndvdets frtd, men gr høyere nntekt og rom for høyere konsum. Indvdets optmale tlpasnng fnnes der den margnale nytten av frtd og den margnale nytten av konsum er lke. En lønnsøknng vl ha en tosdg effekt denne modellen. På den ene sden vl en lønnsøknng kunne føre tl en reduksjon ndvdets arbedstlbud. Dette på grunnlag av at frtd betraktes som et gode, og at en del av nntektsøknngen derfor benyttes tl å kjøpe seg mer frtd. På den andre sden kan en øknng lønnen føre tl en øknng arbedstlbudet ford høyere tmelønn 4 Slke modeller presenteres også for eksempel Allen (1981), Bratberg og Rsa (2000) og Dyrstad og Ose (2002). 9

16 fører tl en øknng den margnale avkastnngen av arbedsnnsatsen. Den samlede effekten av en endrng lønnssatsen er dermed ubestemt. Indvdets tlpasnng slk den er beskrevet tl nå, vl kun gjelde en stuasjon med fr tlpasnng uten økonomsk kompensasjon der det heller kke er sanksjoner forbundet med å være borte fra jobb. Hvs v tllegg antar at ndvdet står frtt tl å velge antall arbedstmer, kan ndvdet reparere et gtt msforhold mellom avtalte og ønskede arbedstmer ved å være borte fra jobb og oppg sykdom som årsak. Innførng av sykelønn en slk stuasjon vl føre tl en totalt sett lavere nnsats av arbedstmer sden alternatvkostnaden ved fravær er bltt lavere. Problemet med denne modellen er at full deknngsgrad slk v har Norge vl føre tl at ngen ndvder vl jobbe. Det nntektstapet fraværet medfører blr fullt ut kompensert av sykelønnen, og kostnaden ved å ta ut frtd er lk null. Tlpasnngen hvor ndvdet på margnen er ndfferent mellom å arbede mer eller ta ut mer frtd vl da være et punkt hvor antallet arbedstmer er lk null. Selv om v gjør modellen mer realstsk ved å ta hensyn tl at det fnnes en øvre grense på antall årlge egenmeldngsdager, kan den lkevel kke forklare hvorfor alle ndvdene kke bruker opp sn kvote. En utvdelse av modellen som gjør den mer realstsk og som gjør det mulg å forklare at alle kke bruker opp sn kvote, er å nnføre en ulempe ved sykefravær som kke er drkete knyttet tl tap av arbedsnntekt. En slk ulempe kan representeres ved en straffefunksjon. Utgangspunktet er en nyttefunksjon som ser at et ndvds nytte avhenger av konsum (x) og frtd (L), samt budsjettrestrksjonen [ h ( 1 k) A] P( A, U ) x = 0 W (2.1) A er antall sykefraværstmer, W er reallønnsraten, h er standard antall arbedstmer (normalarbedstd) og k er deknngsgraden ved sykefravær. Det er full nntektskompensasjon ved sykefravær dersom k=1, mens k=0 representerer en stuasjon uten sykelønn. Straffefunksjonen, P, avhenger av ndvdets sykefravær (A) og den aggregerte arbedsledghetsraten (U). Det antas at straffefunksjonen er konveks og stgende A, slk at både P A og 2 2 P A er postve. Vdere antas det at P ( 0, U ) = 0. 10

17 Når v nkluderer en slk straffefunksjon modellen er det for å ta hensyn tl at fravær er kostbart for bedrftene. I den sykelønnsordnngen v har Norge er det som kjent slk at det er arbedsgver som må betale sykelønn de første 16 fraværsdagene. Bedrftene kan redusere fraværet, og dermed kostnadene, ved å skape forventnng om reduserte bonuser, frynsegoder og karreremulgheter for ansatte med høyt sykefravær. Økt sannsynlghet for å mste jobben ved eventuelle nnskrenknnger bedrften er en annen vktg faktor. Straff form av redusert nntekt avhenger på denne måten av betngelsene på arbedsmarkedet ved at den potenselle straffen er høyere når arbedsledgheten er høy. Dermed har v at P U > 0 og 2 P A U > 0. En standard tdsrestrksjon ser at den totale tden ndvdene har tl rådghet deles mellom arbed og frtd. Gtt budsjettbetngelsen (2.1) og denne standard tdsrestrksjonen, gr maksmerng av nytten en førsteordensbetngelse som ser at den margnale substtusjonsraten mellom frtd og konsum er lk prsen på frtd, som er den samme som prsen på sykefravær. Basert på denne førsteordensbetngelsen kan v s at et ndvds sykefravær avhenger av lønn, deknngsgrad, arbedsledghet og arbedstd. Det vl s at (, k, U h) A = A W, (2.2) En øknng lønnen vl som beskrevet ovenfor ha en tosdg effekt på sykefraværet sden nntektseffekten og substtusjonseffekten trekker motsatt retnng av hverandre. Effekten av deknngsgraden og den aggregerte arbedsledghetsraten antas å være entydg henholdsvs postv og negatv, det vl s A k > 0 og A U < 0. Når det gjelder normalarbedstdens effekt på sykefraværet vl denne være postv så lenge den margnale nytten av frtd kke reduseres når konsumet går opp. Dsse resultatene er alle avhengge av antakelsen om at frtd (sykefravær) og konsum er normale goder. Sammenhengen mellom arbedsledghet og sykefravær står sentralt denne studen. Hvs v tar utgangspunkt modellen ovenfor, avhenger denne sammenhengen av straffefunksjonen. I det følgende antar v at straffefunksjonen er konveks arbedsledghetsraten, noe som betyr at en øknng arbedsledghetsraten gr høyere straff når arbedsledgheten er høy sammenlgnet med et lavere nvå på arbedsledgheten. Intutvt begrunner v dette med at ansatte som har 11

18 høyt sykefravær har høyere sannsynlghet for oppsgelse enn de med lavt fravær, og med at sannsynlgheten for å mste jobben stger med arbedsledghetsraten. Det er vanskelgere å skaffe seg ny jobb et arbedsmarked preget av høy ledghet, og derfor er det rmelg at straffen er høyere når nvået på arbedsledgheten er høyt Effektvtetslønnsteor Sykefraværet kan også forklares på bakgrunn av effektvtetslønnsteor. 5 Som kjent fra forrge avsntt representerer sykefravær en kostnad for bedrftene. Arbedsgver kan skre høyere nnsats og lavere fravær ved å tlby de ansatte gode lønns- og arbedsbetngelser. Dette vl gjøre tapet ved å mste jobben større. Det er vanskelgere å fnne ny jobb når arbedsledgheten er høy, og mulgheten for å bl arbedsledg vl vrke mer truende enn den vlle gjort en stuasjon med lavere arbedsledghet. Teor for effektvtetslønner tar utgangspunkt at bedrftene kke er stand tl å overvåke de ansatte og deres nnsats tl enhver td. Det bedrftene gjør, er å foreta stkkprøver, for så å s opp de som sluntrer unna. De ansatte bedrften har postve preferanser for lønn og negatve preferanser for nnsats. Den enkelte veer sn arbedsnnsats opp mot sannsynlgheten for å bl tatt for unnasluntrng og dermed oppsagt. Som nevnt tas det også hensyn tl sannsynlgheten for å få ny jobb ved en eventuell oppsgelse, slk at nnsatsen vl være høyere når arbedsledgheten er høy. Arbedsledgheten har på denne måten en dsplnerende effekt på arbedsstokken. En hovedtanke bak effektvtetslønnsteoren er at det kan lønne seg for arbedsgver å by opp lønnen for å skre full nnsats. Sykefravær kan denne sammenhengen betraktes som redusert nnsats. Dersom arbedstaker betaler en lønn som lgger over markedslønn, gs arbedstakerne et nsentv tl å yte full nnsats. Andre fordeler for bedrften kan være redusert gjennomtrekk av ansatte bedrften, samt at bedrften oppleves som attraktv og dermed tltrekker seg de best kvalfserte arbedstakerne. 5 Se for eksempel Shapro og Stgltz (1984). 12

19 2.4.3 Sykefravær og forskrng: Asymmetrsk nformasjon I et forskrngsperspektv 6 kan v s at sykelønnsordnngen forskrer arbedstakerne og bedrftene Norge mot nntektsbortfall ved sykdom. Arbedstakerne er forskret av bedrften ved kortere fravær, og av folketrygden ved lengre fravær. Ved lange fravær kan v s at bedrftene er forskret av folketrygden sden folketrygden overtar utbetalngen av sykelønn. I økonomsk teor defneres asymmetrsk nformasjon som tlfeller hvor kjøper og selger kke har perfekt og dentsk nformasjon om kvalteten på et produkt. I forbndelse med nntektsskrng ved sykdom kan v tenke oss at personlg helse er en slk faktor som det er vanskelg for forskrngstaker og forskrngskollektvet å ha samme nformasjon om. Et potenselt problem som kan oppstå på grunn av asymmetrsk nformasjon mellom forskrngstakerne og forskrngsselgerne går under navnet atferdsrsko. 7 Det fnnes to ulke typer atferdsrsko. Den ene oppstår ford en forskrngstaker gjennom å være tlknyttet en forskrngsordnng har mulghet tl å påvrke sannsynlgheten for at et forskrngstlfelle skal nntreffe uten at forskrngskollektvet kan observere forebyggngsaktvteten. Hvor relevant denne typen atferdsrsko er for ndvdene kan dskuteres. Når det gjelder bedrftenes rolle kan det mdlertd tenkes at dsse kan ha reduserte nsentver tl å forebygge fravær utover arbedsgverperoden sden ansvaret for forskrng ut over de først 16 fraværsdagene er tllagt folketrygden. En annen type atferdsrsko oppstår ford arbedstaker krever nntektskompensasjon tlfeller der det kke er opplagt, og heller kke fullt ut observerbart, om et forskrngstlfelle faktsk forelgger eller kke. Enkelte ldelser, som muskel- og skjelettplager og nakkeslengsplager, kan være speselt vanskelge for forskrngskollektvet avgjøre om kvalfserer tl for eksempel uføretrygd eller kke. Generelt sett så vl det alltd være slk at den enkelte sykmeldte, og eventuelt vedkommendes lege, har bedre kjennskap tl nødvendgheten og omfanget av et meldt sykefravær enn det arbedsgver og folketrygden har. Ulke former for egenandeler vl kunne forebygge slke atferdsproblemer som er omtalt ovenfor. I Norge ekssterer kke egenandeler for majorteten av lønnsmotakerne. Selv om folketrygden bare dekker nntekt opp tl seks ganger grunnbeløpet, betaler offentlge 6 Se for eksempel Askldsen et al. (2004) eller Bratberg og Rsa (2000). 7 På engelsk benyttes uttrykket moral hazard. 13

20 vrksomheter og mange prvate bedrfter full sykelønn også over dette nvået. Emprsk ser v at sykefraværet er høyere Norge enn for eksempel Sverge og Tyskland, som har nnslag av egenandeler sne sykelønnsordnnger. 2.5 Tdlgere norske studer Mastekaasa og Olsen (1996) undersøker fraværsmønstre blant ansatte staten. Datamateralet består av ndvder av dsse er ansatt NSB, mens resten er fordelt på 112 statlge kontorer. Utgangspunktet for analysen er om, og eventuelt hvlken grad, kjønnsforskjeller sykefravær kan tlbakeføres tl at kvnner og menn har ulke stllnger ved forskjellge kontorer. Resultatene bekrefter at kvnner har betydelg høyere sykefravær enn menn, og at dette også gjelder ved sammenlgnng av kvnner og menn samme stllng ved samme kontor. Det kommer også frem at sammensetnngen av kvnner og menn har sammenheng med fraværet, og at det er nnen yrker med jevn fordelng av kvnner og menn at en fnner det laveste fraværet. Fraværet er høyere både typsk kvnne- og mannsdomnerte yrker, og resultatet er særlg entydg for kvnner. Askldsen, Bratberg og Nlsen (2000) bruker sykmeldngsdata fra Norge når de undersøker om det er dsplnerng eller arbedsstyrkens sammensetnng som best forklarer langtdsfraværet. Dette gjøres ved å sammenlgne et år med høy arbedsledghet (1992) med et år da ledgheten var avtakende (1995). Sykefraværet var noe høyere 1995 enn Resultatene av studen gr ngen støtte tl hypotesen om at konjunkturvarasjoner sykefraværet kan forklares av sammensetnngseffekter, eller av såkalte margnale arbedstakere som kommer nn på arbedsmarkedet oppgangskonjunkturer. Snarere vser analysen at det er de såkalte stable arbedstakerne som deltar arbedsstyrken begge perodene som endrer atferd og øker sykefraværet. Dyrstad og Ose (2002) søker å dentfsere sammensetnngs- og dsplnerngseffekter emprsk ved å undersøke om endrnger arbedsledgheten vrker forskjellg på sykefraværet peroder med høy ledghet sammenlgnet med peroder med lav ledghet. I tllegg tl dette undersøker Dyrstad og Ose mulge kke-lneære effekter av endrnger sykelønnsordnngen. Ved bruk av den såkalte Smooth Transton Regresson modellen analyseres sykefraværet blant ndustrarbedere Norge peroden 1971 tl Resultatene gr støtte tl 14

21 dsplnerngshypotesen når det gjelder langtdsfraværet, men dette er noe mer uskkert når det gjelder korttdsfraværet. Verken dsplnerngs- eller sammensetnngseffekter synes å være tlstedeværende for kvnners korttdsfravær, mens det for mennene er så små effekter av arbedsledgheten at det kke er mulg å avgjøre om endrngene skyldes dsplnerng eller sammensetnng. Når det gjelder effektene av endrnger sykelønnsordnngen tolkes resultatene som at endrngene 1974, 1978 og 1984 først og fremst påvrker korttdsfraværet, og at det er dsplnerngseffekter som domnerer også denne sammenhengen. Nordberg og Røed (2003) bruker norske data fra Frschsenterets database når de evaluerer hvordan det økonomske mljøet påvrker sykefraværet. Det fokuseres speselt på utformngen av trygdeordnngene og endrnger konjunkturtlstandene. Nordberg og Røed undersøker hvlke faktorer som påvrker overgangen fra å være sykmeld tl enten å komme tlbake jobb eller gå over mer varge trygdeordnnger som rehablterng og uføretrygd. De fnner for det første at det er færre som kommer tlbake arbed og flere som blr sykmeldt på nytt oppgangskonjunkturer. For det andre konkluderes det med at sannsynlgheten for å komme tlbake arbed øker ved utgangen av den peroden man har rett tl full sykelønn, det vl s etter ett års fravær. Ose (2004) fokuserer på sammenhengen mellom sykefravær og arbedsmljø, og benytter data fra 326 norske prvate ndustrbedrfter. Når det gjelder arbedsmljø sklles det mellom omgvelser, fyssk og psykososalt arbedsmljø. Psykososalt arbedsmljø kan være vanskelg å måle, særlg på bedrftsnvå, sden det skal reflektere generelle forhold ved bedrften. Blant annet tlltsforhold mellom ansatte og nærmeste overordnede og mulghet tl å påvrke egne arbedsoppgaver er brukt som ndkatorer på det psykososale arbedsmljøet. I tllegg tl arbedsmljøndkatorene er antall ansatte, lønn, kommunevs arbedsledghet, overtdsarbed og omstllngsndkatorene flyttng, produksjonsendrng og permtternger benyttet regresjonene. Resultatene av analysen vser at støynvå og grad av ulykker og nestenulykker har særlg sterk effekt på langtdsfraværet. Effektene av arbedsmljø på korttdsfraværet er særlg drevet av støynvå og fyssk belastnng. Når det gjelder de økonomske varablene, ser det ut som at dsse er av sterkere betydnng for korttdsfraværet enn for langtdsfraværet. Et av hovedproblemene med å analysere arbedsmljø og fravær på bedrftsnvå, er at en vss andel av de ansatte kan være eksponert for vsse negatve arbedsmljøfaktorer og andre kke. 15

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002 Samfunnsøkonom andre avdelng, mkroøkonom, Dderk Lund, 8. mars 00 Markeder under uskkerhet Uskkerhet vktg mange (de fleste? markeder Uskkerhet omkrng framtdge prser og leverngsskkerhet (f.eks. om leverandør

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITESKAP 0/04 Indvduell skrftlg eksamen MAS 40- Statstkk Trsdag 9. oktober 0 kl. 0.00-.00 Hjelpemdler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 9 sder nkludert forsden Sensurfrst: 30. oktober

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april) HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f). Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON130 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 15.0.015 Sensur kunngjøres senest: 0.07.015 Td for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statstkk og økonom, våren 7 Oblgatorsk oppgave Løsnngsforslag Oppgave Anta at forbruket av ntrogen norsk landbruk årene 987 99 var følgende målt tonn: 987: 9 87 988: 8 989: 8 99: 8 99: 79 99: 87 99: 9

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder 007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

X ijk = µ+α i +β j +γ ij +ǫ ijk ; k = 1,2; j = 1,2,3; i = 1,2,3; i=1 γ ij = 3. i=1 α i = 3. j=1 β j = 3. j=1 γ ij = 0.

X ijk = µ+α i +β j +γ ij +ǫ ijk ; k = 1,2; j = 1,2,3; i = 1,2,3; i=1 γ ij = 3. i=1 α i = 3. j=1 β j = 3. j=1 γ ij = 0. UNIVERSITETET I OSLO Det matematsk-naturvtenskapelge fakultet Eksamen : Eksamensdag: 7. jun 2013. Td for eksamen: 14.30 18.30. Oppgavesettet er på 8 sder. Vedlegg: Tllatte hjelpemdler: STK2120 LØSNINGSFORSLAG

Detaljer

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657 Masteroppgave statstkk GAMLSS-modeller blforskrng Hallvard Røyrane-Løtvedt Kanddatnr. 160657 UNIVERSITETET I BERGEN MATEMATISK INSTITUTT Veleder: Hans Julus Skaug 1. Jun 2012 1 GAMLSS-modeller blforskrng

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON13 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 11.8.16 Sensur kunngjøres senest: 6.8.16 Td for eksamen: kl. 9: 1: Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen.

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave a) De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Medan og kvartler for

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Utvalgsseleksjon og manglende data: Noen metodemessige utfordringer

Utvalgsseleksjon og manglende data: Noen metodemessige utfordringer ARBEIDSNOTAT 48/2006 Bjarne Strøm Utvalgsseleksjon og manglende data: Noen metodemessge utfordrnger NIFU STEP Studer av nnovasjon, forsknng og utdannng Wergelandsveen 7, 0167 Oslo Arbedsnotat 48/2006 ISSN

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Løsnnger lle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Hypotesetestng testng av enkelthypoteser Oppgave 1.* Når v tester enkelthypoteser ved hjelp

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

Hvordan får man data og modell til å passe sammen?

Hvordan får man data og modell til å passe sammen? Hvordan får man data og modell tl å passe sammen? Ekstremverd-analyse Målet er å estmere T-års-ekstremen (flommen). T-års-ekstremen er slk at etter T år vl det forventnng være én overskrdelse av T-års-ekstremen.

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 8

Løsningsforslag ST2301 Øving 8 Løsnngsforslag ST301 Øvng 8 Kapttel 4 Exercse 1 For tre alleler, fnn et sett med genfrekvenser for to populasjoner, som gr flere heterozygoter enn forventa utfra Hardy-Wenberg-andeler for mnst én av de

Detaljer

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater* Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Audun Langørgen Alternative metoder for beregning av kostnadsnøkler for utgiftsutjevning mellom kommuner

Audun Langørgen Alternative metoder for beregning av kostnadsnøkler for utgiftsutjevning mellom kommuner Rapporter 23/2011 Audun Langørgen Alternatve metoder for beregnng av kostnadsnøkler for utgftsutjevnng mellom kommuner Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter I denne seren publseres

Detaljer

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter - 1 - Arbedsmljøundersøkelse blant Vtales konsulenter Gjennomført mars 2016 - 2 - Innholdsfortegnelse Forsden 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Jobbtlfredshet 4 Kompetanse og opplærng 5 Samarbed

Detaljer

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse) Fyskk / ermodynamkk Våren 2001 5. ermokjem 5.1. ermokjem I termokjemen ser v på de energendrnger som fnner sted kjemske reaksjoner. Hver reaktant og hvert produkt som nngår en kjemsk reaksjon kan beskrves

Detaljer

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen 2006/2 Rapporter Reports Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter Reports I denne seren publseres statstske

Detaljer

Subsidiering av Forskning og Utvikling

Subsidiering av Forskning og Utvikling Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008 Forord I Forord Valget av tema for

Detaljer

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen.

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen. . PROTOKOLL FRA ORDNÆR GENERALFORSAMLNG Q-FREE ASA Generalforsamlngen ble avholdt den 9. ma 2008 1(1. 16.00 selsl(apets lol(aler Thong Owesens gate 35 C, 7044 Trondhem. Generalforsamlngen ble åpnet av

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6.

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6. forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst ECON 2915 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Solow-modellen. Fredag 6.september, 2013 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Fgure 4.1: Relatonshp

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

Det norske tannpleiemarkedet

Det norske tannpleiemarkedet Masteroppgaven for mastergraden samfunnsøkonom Det norske tannpleemarkedet Omregulerngsforlag ved nnførng av Managed health care -planer Enrque Jménez Rodríguez 05.05.2006 Department of Economcs Unversty

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU Påvrket Scence -saken etterspørselen etter fersk laks EU av Anders Wesener Mastergradsoppgave Samfunnsøkonom (30 stp) Insttutt for økonom Norges Fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Desember 2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2007/7 Raorter Reorts Bente alvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Smulerng av usoldnngenes elektrstetsforbruk Dokumentason og anvendelser av mkrosmulerngsmodellen SE Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt

Detaljer

SNF RAPPORT NR. 33/02. Næringspolitikk på like vilkår? Noen prinsipielle betraktninger. av Nils-Henrik M. von der Fehr

SNF RAPPORT NR. 33/02. Næringspolitikk på like vilkår? Noen prinsipielle betraktninger. av Nils-Henrik M. von der Fehr SNF RAPPORT NR. 33/02 Nærngspoltkk på lke vlkår? Noen prnspelle betraktnnger av Nls-Henrk M. von der Fehr SNF prosjekt nr. 1070 Internasjonalserng og økonomsk poltkk Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd,,

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 NA Dok. 5 Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Dokument kategor: Krav Fagområde: Kalbrerngslaboratorer Dette dokumentet er en oversettelse av EA-4/0 European Cooperaton for Accrédtaton of

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet. FORELESNING I ERMOYNMIKK ONSG 29.03.00 ema for forelesnngen var arnot-sykel (arnot-maskn) og entropbegrepet. En arnot-maskn produserer arbed ved at varme overføres fra et sted med en øy temperatur ( )

Detaljer