Dårligere enn svenskene?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dårligere enn svenskene?"

Transkript

1 Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng." Krugman (1992, s. 9). Pål Boug og Børn E. Naug Nasonalregnskapstall antyder at norsk ndustr de sste årene har hatt langt svakere produktvtetsvekst enn ndustren hos våre handelspartnere. Slke sammenlgnnger er mdlertd svært uskre, det datagrunnlag og beregnngsmetoder kan varere mellom nasonalregnskapene for ulke land. Dessuten kan samletall for ndustren g et skevt blde, ford Norge har en annen ndustrstruktur enn handelspartnerne. I denne artkkelen sammenlgnes produktvtetsutvklngen norsk og svensk ndustr for peroden , basert på et dsaggregert datamaterale etter en ny, felles regnskapsstandard. Tallene vser at norsk ndustr under ett hadde en gennomsnttlg produktvtetsvekst på 0,6 prosent per år analyseperoden, mot en årlg vekst på 5,1 prosent svensk ndustr. Vekstforskellen avspeler noen grad at Sverge har et større nnslag av ndustrnærnger med potensale for høy produktvtetsvekst enn Norge. Den svenske produktvtetsveksten domneres således av nærngen for produkson av Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr, en nærng som har en annen struktur og en langt mndre betydnng Norge. Produktvtetsveksten norsk ndustr trekkes særlg ned av utvklngen nærngene Forlag og grafsk ndustr og Nærngs- og nytelsesmddelndustr, der store deler av vrksomheten er skermet mot utenlandsk konkurranse. Beregnnger ndkerer at forskellen produktvtetsvekst mellom norsk og svensk ndustr nær forsvnner når en ser bort fra de tre nevnte nærngene og tllegg korrgerer for at landene har ulk ndustrstruktur. Tallene vser også at store deler av den eksportrettede ndustren Norge hadde (klart) sterkere produktvtetsvekst mellom 1993 og 1999 enn tlsvarende ndustr Sverge. Innlednng Produktvtetsutvklngen spller en vktg rolle for norsk økonom på kort og lang skt. Speselt er økonomens evne tl å øke verdskapnngen per sysselsatt sentral for den langsktge velstandsutvklngen Norge. Produktvtetsutvklngen er også en vktg faktor bak utvklngen sysselsettng, nærngsstruktur og norsk nærngslvs konkurranseevne. Det er med andre ord flere grunner tl å være særlg nteressert produktvtetsutvklngen norsk økonom. Denne artkkelen ser nærmere på produktvtetsveksten ndustren. Pål Boug er forsker ved Sekson for makroøkonom. Børn E. Naug er forsker ved Sekson for makroøkonom. Internasonale sammenlgnnger antyder at norsk ndustr under ett har hatt systematsk svakere produktvtetsvekst enn ndustren hos våre handelspartnere. Slke sammenlgnnger er mdlertd svært uskre. Ifølge NOU (1996: 4) er det sannsynlg at deler av forskellen beregnet produktvtetsvekst reflekterer at ulke land benytter ulke målemetoder. Det er derfor naturlg å stlle spørsmålstegn ved påltelgheten tdlgere studer. I tllegg kan gennomsnttstall for ndustren g et skevt blde, sden Norge har en annen ndustrstruktur enn våre handelspartnere. Her sammenlgnes produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr over peroden , basert på et dsaggregert datamaterale etter en ny felles nasonalregnskapsstandard. Resten av artkkelen er organsert som følger: I neste avsntt dskuteres uskkerheten tdlgere analyser nærmere. Dernest omtales rammeverket og datagrunn- * Artkkelen bygger på vedlegget om arbedskraftsproduktvtet Økonomsk utsyn over året 2000 (Økonomske analyser 1/2001). Arbedet med artkkelen (herunder beregnnger og skrvng) er gort av Pål Boug. Naugs nnspll og kommentarer har mdlertd vært såpass omfattende at v fnner det rmelg at han står som medforfatter av artkkelen. Henvendelser om analysen rettes tl Pål Boug. Takk tl Knut Moum, Sven Longva, Ådne Cappelen og Per Rchard Johansen for nyttge nnspll og kommentarer. 3

2 Dårlgere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Fgur 1. Arbedskraftsproduktvtet norsk ndustr relatvt tl ndustren Sverge og hos handelspartnerne 1. Indeks 1978= Produktvtetstallene kan være påvrket av kortsktge konunkturelle svngnnger som kke er sammenfallende på tvers av landegrensene. Handelspartnerne Sverge Tall for handelspartnerne er beregnet som vede geometrske gennomsntt, der konkurranseevnevekter (IMF-vekter for 1994) er benyttet som vekter. Klder: Bureau of Labor Statstcs (USA) og NOU (2000:25). laget for analysen, etterfulgt av en presentason av hovedresultatene. Avslutnngsvs gs en oppsummerng av hva v har lært. Nærmere om uskkerhet tdlgere analyser I tråd med vanlg prakss, fokuserer v på utvklngen arbedskraftsproduktvteten defnert som bruttoproduktet faste prser delt på antall utførte tmeverk. 1 Nasonalregnskapstall ndkerer at produktvtetsveksten ndustren målt på denne måten har vært klart svakere Norge enn hos våre handelspartnere. Ifølge tall som nylg ble stlt sammen av det amerkanske byrået for arbedsmarkedsstatstkk, 2 ble den relatve produktvteten svekket med vel 25 prosent fra 1978 tl 1999, se fgur 1. En tlsvarende svekkelse genfnnes en særsklt sammenlgnng av norsk og svensk ndustr for samme perode. Som dskutert NOU (1996: 4), er det flere klder tl skevhet og/eller uskkerhet slke sammenlgnnger: Datagrunnlaget for nasonalregnskapene og metoder for deflaterng av bruttoproduktet ser ut tl å varere mellom land, noe som påvrker de beregnede produktvtetstallene. Det er derfor tvlsomt om tallene er sammenlgnbare. 3 Samletall for ndustren kan g et skevt/ufullstendg blde når en sammenlgner produktvtetsvekst mellom land som har (svært) ulk ndustrstruktur. Grunnen er at ulke ndustrnærnger har ulkt potensale for produktvtetsvekst, bl.a. av teknologske årsaker. På denne bakgrunn munnet drøftngen NOU (1996: 4) ut to konkrete anbefalnger for senere analyser. Den ene anbefalngen var at en burde se nærmere på de metoder som brukes ved konstrukson av fastprstall for bruttoproduktet Norge og hos våre handelspartnere. Den andre anbefalngen var at en burde undersøke med mer dsaggregerte tall hvlken grad forskeller ndustrstruktur kan forklare den svakere produktvtetsutvklngen norsk ndustr. V tar utgangspunkt dsse problemstllngene. Datamateralet og rammeverket Gennom EØS-samarbedet forplkter Norge seg tl å utarbede nasonalregnskapet henhold tl Det Europeske Nasonalregnskapssystem (ENS95), EUs nye standard. Denne standarden tar skte på å redusere måleproblemer av den typen som er beskrevet over, gennom felles defnsoner og metoder. 4 Speselt ser standarden at bruttoproduktet faste prser skal beregnes ved først å deflatere produksonen og produktnnsatsen hver for seg og deretter ta dfferansen (såkalt dobbel deflaterng). Mens Norge lenge har fulgt en slk prakss stt nasonalregnskap, er arbedet med å konvertere regnskapene tl den nye standarden kommet kort de fleste EU-land. Det er derfor begrenset tlgang på sammenlgnbare tall for produktvtetsvekst. Norske nasonalregnskapstall etter ny standard er nå ført tlbake tl 19. Av Norges tre vktgste europeske handelspartnere, Tyskland, Storbrtanna og Sverge, er det foreløpg bare Sverge som har tall for bruttoprodukt og tmeverk etter ny standard. Dsse tallene forelgger kun for årene V sammenlgner derfor produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr fra 1993 tl For å undersøke om ulk ndustrstruktur kan forklare eventuelle forskeller produktvtetsvekst mellom Norge og Sverge, har v hentet nn data for 19 ndustrnærnger. Detalerngsnvået er dermed så høyt at det et stykke på ve er mulg å korrgere for forskeller produktvtetsvekst som skyldes at landene har ulk ndustrstruktur. V belyser denne problemstllngen ved å beregne hva den norske produktvtetsveksten vlle ha vært med svensk ndustrstruktur. Boks 1 gr en nærmere redegørelse for beregnngene. 1 Bruttoproduktet er lk produksonen (bruttoproduksonsverden) fratrukket produktnnsatsen. Utførte tmeverk er summen av tmeverk utført av lønnstakere og selvstendg nærngsdrvende. Begrepene arbedskraftsproduktvtet og ndustrproduktvtet brukes heretter om hverandre. 2 Se Bureau of Labor Statstcs (2000). 3 Dskusonen om kvalteten på produktvtetstall blusset opp norske avser for høst. I en artkkel Aftenposten 4. november 2000 stlte økonomer fra LO og NHO seg tvlende tl kvalteten på produktvtetstallene som ble sammenstlt av det amerkanske byrået for arbedsmarkedsstatstkk. Det ble også stlt spørsmålstegn ved kvalteten på produktvtetstall en artkkel Fnansavsen 23. september Betydnngen av eventuelle genstående måleproblemer er dskutert Økonomske analyser 1/

3 Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Tabell 1. Produktvtetsutvklng og tmeverksandeler norsk og svensk ndustr Gennomsnttlg prosentvs vekst Tmeverksandeler produktvtet prosent Nærng Norge Sverge Norge Sverge Industr totalt 0,6 5,1,0,0 Nærngs- og nytelsesmddelndustr -1,5 2,7 18,2 9,7 Tekstl- og beklednngsndustr 0,1 2,8 3,2 2,6 Trelast- og trevarendustr -0,6 3,3 5,7 5,2 Treforedlngsndustr 5,7 0,8 3,8 6,4 Forlag og grafsk ndustr -1,7 3,9 11,5 8,0 Oleraffnerng 0,8 15,20,7 0,4 Kemsk ndustr 2,9 0,6 5,5 4,6 Gummvare- og plastndustr -0,2 2,8 2,0 3,0 Mneralproduktndustr -0,4 0,8 2,9 2,7 Metallndustr 4,2 3,1 5,7 4,8 Metallvarendustr 0,3 1,0 5,5 8,7 Verkstedndustr 3,2 2,8 8,4 12,8 Data- og kontorutrustnngsndustr 15,4 9,3 0,4 1,1 Elektroteknsk ndustr -1,7 0,4 3,7 3,3 Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr 4,9 38,4 1,7 4,1 Medsnsk og optsk ndustr 2,7 3,9 2,0 3,0 Motorkøretøyer, tlhengere og deler 3,8 6,8 1,0 8,6 Annen transportmddelndustr 0,4-2,4 14,2 3,0 Møbelndustr og annen ndustr 0,6 10,24,0 7,8 1 Geometrske gennomsntt. Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. Fgur 2. Arbedskraftsproduktvtet norsk ndustr relatvt tl svensk ndustr. Indeks 1993= Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. Hovedresultater Datamateralet vser at norsk ndustr under ett hadde klart svakere produktvtetsvekst enn svensk ndustr over peroden , f. fgur 2 og tabell 1. Produktvtetsveksten norsk ndustr var 0,6 prosent gennomsntt per år denne peroden, mot en årlg vekst på 5,1 prosent svensk ndustr. Fra 1993 tl 1999 ble den norske ndustrproduktvteten svekket med om lag 23 prosent sammenlgnet med ndustrproduktvteten Sverge. Nedgangen var speselt sterk fra 1993 tl 1994, noe som delvs avspeler at norsk og svensk ndustr sto overfor ulke konunktursvngnnger dsse årene. Både norsk og svensk ndustr opplevde en konunkturoppgang fra 1993 tl 1994, men oppgangen ser ut tl å ha vært langt sterkere Sverge enn Norge. 5 Konunkturomslaget bdro tl at den svenske ndustrproduktvteten økte med hele 9,8 prosent fra 1993 tl 1994, mens produktvteten norsk ndustr kun økte med 0,7 prosent. Den gennomsnttlge produktvtetsveksten for Sverge reduseres tl 4,1 prosent dersom 1993 utelates fra analyseperoden. Den lavere produktvtetsveksten norsk ndustr under ett genfnnes som lavere produktvtetsvekst enn svensk ndustr for 13 av de 19 ndustrnærngene, se tabell 1 og fgurene 3-5. Det er særlg nærngene Forlag og grafsk ndustr samt Nærngs- og nytelsesmddelndustr med en samlet andel av ndustrsysselsettngen på 30 prosent og en gennomsnttlg produktvtetsvekst på rundt -1,5 prosent som trekker ned produktvtetsveksten norsk ndustr. En betydelg del av vrksomheten Nærngs- og nytelsesmddelndustren er skermet mot utenlandsk konkurranse gennom handelspoltske tltak. 6 Lkeledes er store deler av aktvteten Forlag og grafsk ndustr kennetegnet ved naturlg skermng mot utenlandsk konkurranse. Den svake produktvtetsutvklngen dsse nærngene har således bare begrenset grad bdratt tl å svekke ndustrens konkurranseevne. Fra et velstandssynspunkt er dette mdlertd en mager trøst. De øvrge ndustrnærngene under ett hadde en gennomsnttlg produktvtetsvekst på 1,4 prosent peroden , se tabell 2. 5 Den sterke oppgangen for Sverge må ses lys av en meget kraftg nedgang peroden , f. OECD (1999, s. 178). 6 Se Fæhn og Hægeland (1996), Jørgensen mfl. (1999) og Fæhn mfl. (2001) 5

4 Dårlgere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Fgur 3. Arbedskraftsproduktvtet norsk ndustr relatvt tl svensk ndustr. Indeks 1993= Fgur 5. Arbedskraftsproduktvtet norsk ndustr relatvt tl svensk ndustr. Indeks 1993= 120 Nærngs- og nytelsesmddel Trelast- og trevarendustr Forlag og grafsk ndustr Oleraffnerng Rado, fernsyn og komm. Møbel- og annen ndustr Mneralproduktnd. Metallvarend. Medsnsk og optsk nd. Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. Fgur 4. Arbedskraftsproduktvtet norsk ndustr relatvt tl svensk ndustr. Indeks 1993= eksklusve Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr hadde en gennomsnttlg produktvtetsvekst på 2,9 prosent peroden Dersom alle de tre nevnte nærngene utelukkes fra analysen, reduseres forskellen gennomsnttlg produktvtetsvekst (mellom Norge og Sverge) fra 4,5 prosentpoeng tl 1,5 prosentpoeng. Tekstl og beklednng Gummvare- og plastnd. Elektroteknsk nd. Motorkøretøyer mv. Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. Når det gelder produktvtetsutvklngen svensk ndustr, domneres den av en eventyrlg produktvtetsoppgang nærngen for produkson av Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr. Dette må ses sammenheng med den sterke veksten Ercssons teleproduktvrksomhet, en vrksomhet som møter begrenset konkurranse fra norske bedrfter. Svensk ndustr Dskusonen over llustrerer at en kan få et skevt/ ufullstendg blde dersom en benytter aggregerte produktvtetstall analyser av ndustrens konkurranseevne. Dette llustreres også av at vktge deler av norsk ndustr hadde sterkere produktvtetsvekst peroden enn tlsvarende ndustr Sverge, f. tabell 1 og fgur 6. Mer konkret var dette tlfelle for Metallndustr, Verkstedndustr, Treforedlngsndustr, Kemsk ndustr, Data- og kontorutrustnngsndustr og Annen transportmddelndustr 7, nærnger som står for om lag halvparten av ndustreksporten og mer enn en trededel av ndustrsysselsettngen Norge. De norske og svenske produsentene dsse nærngene hadde en gennomsnttlge produktvtetsvekst på hhv. 2,6 og 1,6 prosent per år analyseperoden. Tabell 2. Produktvtetsutvklng norsk og svensk ndustr. Gennomsnttlg prosentvs vekst Nærng Norge Sverge Industr totalt 0,6 5,1 Industr ekskl. Forlag og grafsk ndustr og Nærngs- og nytelsesmddelndustr 1,4 5,3 Industr ekskl. Rado-, fensyns- og kommunkasonsutstyr 0,5 2,9 Industr ekskl. Forlag og grafsk ndustr, Nærngs- og nytelsesmddelndustr og Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr 1,3 2,8 1 Geometrske gennomsntt. Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. 7 Nærngen Annen transportmddelndustr nkluderer produkson av skp og oleplattformer. 6

5 Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Fgur Arbedskraftsproduktvtet norsk ndustr relatvt tl svensk ndustr. Indeks 1993= Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. Treforedlng Kemsk nd. Metallnd. Verkstednd. Data- og kontorutrustnng Annen transportmddelnd. Fgur 7. Arbedskraftsproduktvtet norsk ndustr relatvt tl svensk ndustr ved fast ndustrstruktur 1 og korrekson for ulk ndustrstruktur 2. Indeks 1993= 1 Jf. formel 2 boks 1. 2 Jf. formel 3 boks 1. Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. Industr totalt. Industrstruktur fra 1993 Industr totalt. Korrekson for ulk ndustrstruktur Industr ekskl. Nærngs- og nytelsesmdl., Forlag og grafsk nd. og Rado, fernsyn og komm. Industrstruktur fra 1993 Industr ekskl. Nærngs- og nytelsesmdl., Forlag og grafsk nd. og Rado, fernsyn og komm. Korrekson for ulk ndustrstruktur En nærmere gransknng vser at endrnger ndustrstruktur kun forklarer en begrenset del av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr under ett: De gennomsnttlge veksttallene endres tl hhv. 0,8 prosent og 4,5 prosent dersom landene pålegges å ha ndustrstrukturen fra 1993 gennom hele analyseperoden, f. tabell 3. Den relatve svekkelsen norsk ndustrproduktvtet målt på denne måten var 19 prosent peroden fra 1993 tl 1999 (se fgur 7). Det framgår av tabell 1 at Norge og Sverge har ulk ndustrstruktur. Den svakere produktvtetsveksten norsk ndustr kan derfor noen grad reflektere at landene produserer ulke produkter med ulkt potensale for produktvtetsvekst. Denne mulgheten belyses ved å benytte den svenske ndustrstrukturen fra 1993 ved beregnng av produktvtetsvekst for norsk ndustr, f. sste kolonne tabell 3. Beregnngene antyder at norsk ndustr med denne strukturen vlle hatt en årlg produktvtetsvekst på 1,7 prosent peroden Den samlede svekkelsen relatv produktvtet blr nå på 15 prosent (se fgur 7), mot en svekkelse på 19 prosent beregnngen med fast og landspesfkk ndustrstruktur. Konklusonen er derfor at vel 1/5 av forskellen produktvtetsvekst kan henføres tl at Norge har en annen ndustrstruktur enn Sverge. 8 Forskellene produktvtetsvekst er altså betydelge selv etter usterng for ulk ndustrstruktur. Denne konklusonen endres mdlertd når v ( tråd med dskusonen over) utelater Forlag og grafsk ndustr, Nærngs- og nytelsesmddelndustr samt Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr fra analysen. Beregnnger uten dsse nærngene vser nemlg at forskellen produktvtetsvekst nær forsvnner når det tllegg korrgeres for forskeller ndustrstruktur, f. tabell 3 og fgur 7. Tabell 3. Produktvtetsutvklng norsk og svensk ndustr. Gennomsnttlg prosentvs vekst 1 ved fast ndustrstruktur og korrekson for ulk ndustrstruktur Norge med norsk Sverge med svensk Norge med svensk ndustrstruktur ndustrstruktur ndustrstruktur fra fra fra Industr totalt 0,8 4,5 1,7 Industr ekskl. Forlag og grafsk ndustr, Nærngs- og nytelsesmddelndustr og Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr 1,7 2,7 2,2 1 Geometrske gennomsntt. 2 Jf. formel 2 boks 1. 3 Jf. formel 3 boks 1. Klder: Statstsk sentralbyrå og Statstska centralbyrån Sverge. 8 I Økonomske analyser 1/2001 ble om lag halvparten av vekstforskellen forklart med at landene har ulk ndustrstruktur. De ulke resultatene skyldes at Sverge der ble pålagt å ha den norske ndustrstrukturen fra (Nærngen for produkson av Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr har langt høyere sysselsettngsandel og produktvtetsvekst Sverge enn Norge. Sverge får derfor en sterk nedgang beregnet produktvtetsvekst når landet pålegges å ha norsk ndustrstruktur.) 7

6 Dårlgere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Hva har v lært? Denne artkkelen har sett nærmere på produktvtetsutvklngen norsk og svensk ndustr med utgangspunkt et dsaggregert datamaterale. Tallene vser at norsk ndustr under ett hadde klart svakere produktvtetsvekst enn svensk ndustr over analyseperoden Deler av forskellen produktvtetsvekst kan henføres tl at landene har ulk ndustrstruktur. Sverge har et større nnslag av ndustrer som hadde svært sterk produktvtetsvekst analyseperoden, førte rekke telekommunkasonsndustr. Norsk ndustr er på sn sde preget av tradsonelle (og kanske "aldrende") nærnger med mer begrenset potensale for produktvtetsvekst. Forskellen produktvtetsvekst er mdlertd betydelge selv etter usterng for ulk ndustrstruktur. Det er særlg nærngene Forlag og grafsk ndustr og Nærngs- og nytelsesmddelndustr som trekker ned den norske produktvtetsveksten. En mulg forklarng er at store deler av vrksomheten de to nærngene er skermet mot utenlandsk konkurranse. Skermngen nnebærer samtdg at nærngene så langt kke er bltt stlt overfor de konkurransemessge følgene av den svake produktvtetsveksten. Dette kan endres framtden, dersom skermngen opphører. Produktvtetsveksten svensk ndustr domneres av nærngen for produkson av Rado-, fernsyns- og kommunkasonsutstyr. Dette avspeler den sterke veksten Ercssons teleproduktvrksomhet, en vrksomhet som møter begrenset konkurranse fra norske bedrfter. Beregnnger uten de tre nevnte nærngene vser at forskellen produktvtetsvekst mellom norsk og svensk ndustr nær forsvnner når en tllegg korrgerer for at landene har ulk ndustrstruktur. Analysen vser også at store deler av den eksportrettede ndustren Norge hadde (klart) sterkere produktvtetsvekst peroden enn tlsvarende ndustr Sverge. Referanser Aftenposten (4. november 2000): Norsk ndustr på umboplass. Bureau of Labor Statstcs (2000): Internatonal Comparsons of Manufacturng Productvty and Unt Labor Cost Trends, NEWS Unted States Department of Labor, Oktober Fnansavsen (23. september 2000): Produktvtet og produktvtet, hummer og kanar? Fæhn, T. og T. Hægeland (1996): Effektve satser for nærngsstøtte 1994, Rapporter 96/18, Statstsk sentralbyrå. Fæhn, T., J-A. Jørgensen, B. Strøm og T. Åvtsland (2001): Effektve satser for nærngsstøtte 1998, kommer seren Rapporter, Statstsk sentralbyrå. Jørgensen, J-A., B. Strøm og T. Åvtsland (1999): Effektve satser for nærngsstøtte 1996, Rapporter 99/14, Statstsk sentralbyrå. Krugman, P. (1992): The Age of Dmnshed Expectatons: U.S. Economc Polcy n the 19s, The Washngton Post Company, USA. NOU (1996: 4): Om grunnlaget for nntektsoppgørene NOU (2000: 25): Etter nntektsoppgørene OECD (1999): OECD Hstorcal Statstcs OECD Statstcs, OECD. Økonomske analyser (1/2001): Økonomsk utsyn over året 2000, Statstsk sentralbyrå. Boks 1. Nærmere om beregnngene Beregnngene tar utgangspunkt formelen for arbedskraftsproduktvtet (AKP) ndustren under ett: (1) AKP t = Q t L t = L t L t Q t, L t der Q er bruttoprodukt målt faste prser og L er antall utførte tmeverk. Den sste lkheten ser at AKP er et veet gennomsntt av produktvteten hver nærng, med nærngsvse andeler av tmeverkene som vekter. I teksten betegnes tmeverksandelene som "ndustrstruktur". Følgende formel benyttes for å solere effekten av nærngsvs produktvtet for den samlede ndustrproduktvteten hvert land: (2) AKP t = L (93) L (93) Q t. L t Industrstrukturen 1993 holdes følgelg fast beregnngene. Betydnngen av ulk ndustrstruktur tallfestes ved help av formelen: (3) AKP t = Sverge L (93) L (93) Sverge Q t. L t = Norge, Sverge = ndustrnærng t = 1993,...,1999 = Norge, Sverge = ndustrnærng t = 1993,...,1999 = Norge, Sverge = ndustrnærng t = 1993,...,1999 Den svenske ndustrstrukturen, målt ved tmeverksandeler 1993, legges altså tl grunn ved beregnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr. Beregnngene Økonomske analyser 1/2001 er basert på den omvendte problemstllngen, dvs. norsk ndustrstruktur er lagt tl grunn ved beregnng av produktvtetsveksten svensk ndustr. Tallene som rapporteres her er derfor kke drekte sammenlgnbare med tlsvarende tall Økonomske analyser 1/

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU Påvrket Scence -saken etterspørselen etter fersk laks EU av Anders Wesener Mastergradsoppgave Samfunnsøkonom (30 stp) Insttutt for økonom Norges Fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Desember 2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Subsidiering av Forskning og Utvikling

Subsidiering av Forskning og Utvikling Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008 Forord I Forord Valget av tema for

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Notater. Anna-Karin Mevik. Estimering av månedlig omsetning innenfor bergverksdrift og industri 2008/57. Notater

Notater. Anna-Karin Mevik. Estimering av månedlig omsetning innenfor bergverksdrift og industri 2008/57. Notater 008/57 Notater Anna-Karn Mevk Notater Estmerng av månedlg omsetnng nnenfor bergverksdrft og ndustr Stabsavdelngen/Seksjon for statstske metoder og standarder 1. Innlednng.... Omsetnngsstatstkken for ndustren...

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrivelse

Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrivelse Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrvelse 2021 nn: > Vedtatt kommunestyret 20. jun 2011 Planbeskrvelse kommuneplan Gjesdal 2009-2021 6 UTBYGGNGSMØNSTER - LANGSKTGE PERSPEKTVER 1.3 Bolgbehov langsktg perspektv

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HVALER 0111 STATISTISK SENTRALBYRÅ -

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HVALER 0111 STATISTISK SENTRALBYRÅ - FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall Prognoser HVALER 0 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KAKE OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående r.^ - Prognoser"

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tlstrekkelg antall bønder er en forutsetnng for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strateg for økt matproduksjon Gjemnes kommune Mål Vsjon Hovedmål Strateg Bruke

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2007/7 Raorter Reorts Bente alvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Smulerng av usoldnngenes elektrstetsforbruk Dokumentason og anvendelser av mkrosmulerngsmodellen SE Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april) HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f). Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln

Detaljer

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering Rapport 9 2012 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Veternærnsttuttets

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

Ann Christin Bøeng, Elisabeth Isaksen, Sadiya M. Jama og Marita Stalund Energiindikatorer for Norge

Ann Christin Bøeng, Elisabeth Isaksen, Sadiya M. Jama og Marita Stalund Energiindikatorer for Norge Rapporter 31/211 Ann Chrstn Bøeng, Elsabeth Isaksen, Sadya M. Jama og Marta Stalund Energndkatorer for Norge 199-29 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter I denne seren publseres

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

SNF-rapport nr. 37/08

SNF-rapport nr. 37/08 Justerngsparameteren nntektsregulerngen Vurderng av behov for endrnger Endre Bjørndal, Mette Bjørndal og Thore Johnsen SNF-prosjekt nr. 7553 Justerngsparameteren nntektsrammeregulerngen Prosjektet er fnansert

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Prisindeks for godstransport på vei

Prisindeks for godstransport på vei Notater Documents 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Notater 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet. FORELESNING I ERMOYNMIKK ONSG 29.03.00 ema for forelesnngen var arnot-sykel (arnot-maskn) og entropbegrepet. En arnot-maskn produserer arbed ved at varme overføres fra et sted med en øy temperatur ( )

Detaljer

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen 2006/2 Rapporter Reports Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter Reports I denne seren publseres statstske

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch. NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIGE A Hans-Wlhelm Mørch. SANNSYNLIGHETER FOR HVORAN TRUMFEN(ELLER ANRE SORTER) ER FORELT Anta at du mangler n kort trumffargen. Ha er sannsynlgheten for at est har a a dem? La

Detaljer

Tynn svart strek - elv MERKNADER TIL KART OG TABELLER

Tynn svart strek - elv MERKNADER TIL KART OG TABELLER MERKNADER TIL KART OG TABELLER seren "Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser" legger Statstsk Sentralbyrå fram de vktgste resultater fra Folketellngen 1960 for hver enkelt kommune. I tllegg har

Detaljer

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004 Rapporter 42/2010 Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter I

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer Adaptvt lokalsøk for boolske optmerngsproblemer Lars Magnus Hvattum Høgskolen Molde Lars.M.Hvattum@hmolde.no Arne Løkketangen Høgskolen Molde Arne.Lokketangen@hmolde.no Fred Glover Leeds School of Busness,

Detaljer

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991 "k Overvåkng hjortevlt - ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem '. NORSK NSTTUTT FOR NATURFORSKN1NG Overvåkng hjortevlt- ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder 007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...

Detaljer

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen.

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave a) De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Medan og kvartler for

Detaljer

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810 o'.'.,_'h' 000 o.~...,.. _~-o'.'o'...._... Coo." YRKESMED s NS K/YRKESHYG len s K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELTE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LERA SYVERT THORUD HD 716/770810 ARBEDSFO RS KNN G

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002 Samfunnsøkonom andre avdelng, mkroøkonom, Dderk Lund, 8. mars 00 Markeder under uskkerhet Uskkerhet vktg mange (de fleste? markeder Uskkerhet omkrng framtdge prser og leverngsskkerhet (f.eks. om leverandør

Detaljer

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund Oppgave 3, SØK400 våren 00, v/d. Lnd En bonde bonde dyrker poteter. Hvs det blr mldvær, blr avlngen 0. Hvs det blr frost, blr avlngen. Naboen bonde, som vl være tsatt for samme vær, dyrker også poteter,

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater* Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

Nytt i konsumprisindeksen

Nytt i konsumprisindeksen Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton på -tallet. Programmerng betydnngen planlegge, ta beslutnnger. (Har kke noe med kode eller å skrve kode å gøre. Dynamsk for

Detaljer

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim OM OVERBEITINGSPROBLEMET av Anders Skonhoft Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge Unverstet N-7491 Trondhem og Anne Borge Johannesen Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge

Detaljer

Justeringsparameteren i inntektsreguleringen Vurdering av behov for endringer

Justeringsparameteren i inntektsreguleringen Vurdering av behov for endringer Justerngsparameteren nntektsregulerngen Vurderng av behov for endrnger Endre Bjørndal, Mette Bjørndal og Thore Johnsen Samfunns- og nærngslvsforsknng, SNF Jul 2008 Sammendrag Tdsforsnkelser regulerngsmodellen

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer