ekommune 2012 lokal digital agenda

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ekommune 2012 lokal digital agenda"

Transkript

1 KS ekommune 2012 lokal dgtal agenda

2 2008 Kommunelaget AS, Oslo Redaksjon KS: Harald Kjensl, May-Brtt Nordl, Lne Rchardsen, Camlla Bredde Pettsen Sven Erk Wlthl Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Gruppen AS Trykk nnbndng: 07 Gruppen AS, 2008 ISBN: Matalet denne publkasjonen omfattet åndsvklovens bestemmels. Uten særsklt tale Kommunelaget AS enhv eksemplarframstllng tlgjengelggjørng bare tllatt den utstreknng det hjemlet lov ell tllatt gjennom tale Kopnor, Intesseorgan rettghetshe tl åndsvk. Kopng strd lov ell tale kan føre statnngsansvar nndragnng, kan straffes bøt ell fengsel. Kommunelaget AS Postboks 1263 Vka 0111 OSLO Kundesupport: Bestllng, spørsmål kommentar: KS Telefon: E-post: Intnett:

3 Innhold 1 Innlednng 5 2 Hvor ekommune? 7 3 Lokaldemokrat deltakelse nmasjonssamfunnet 9 4 Tjenest på nett 11 5 Elektronsk samhandlng helse- omsorgstjenesten 13 6 NAV-remen IKT 16 7 IKT grunnopplærngen 17 8 Gafsk nmasjon 19 9 Elektronsk handel Arkvng saksbehandlng Inmasjonsskkhet IKT-arktektur Åpne standard Integrasjon IKT-system Fr prramvare Grønn IT Bredbånd Intkommunalt IKT-samarbed Strategsk IKT-ledelse Kompetanseutvklng 34 3

4

5 1 Innlednng regående skole enn grunnskolen. Lkevel det langt gjen før stuasjonen kan betegnes tlfredsstllende. Kommunesektoren står samlet sett ov store Prram dgtal beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal tanse alle skal nås. Dsse utdrngene dre utdrng d vsjonen om dgtal kompe- alle». settngene Om nnebær strateg- bl.a. at handlngsplanen seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prram- alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur tjenest høy kvaltet Innbyggnes at dgtal skal stå sentralt opplærngen kommune/fylkeskommune. på alle nvå. M undvsnngsm enn 8 10 nordmenn har kke tlgang mnst tl ut- Intnett. nærngslvets vare, behov tlpassng står sentrum undvsnngslokal utvklngen den tl nye dgtale Ambsjonen at det norske utdannngssystemet Bredbåndsdeknngen skal nærm vklng seg 100 prosent. skolelede Praktsk talt pedagsk alle har tlgang psonell. tl være blant de fremste vden når mobltelefon. det gjeld pedagsk V kommuns Kostnadene va e-post bundet chattekanal, gjennomførng les nyhet på tltakene banktjenest vl kunne bl omfattende elektronsk både søk samlet stadg sett utnyttelse IKT undvsnng nettet, lærng. bestll I de nye flyres, læreplanene grunn- vdegående større skole grad fra 2006 nmasjon bruk tjenest den fra enkelte det offentlge kommune på Intnett. fylkeskommune. Inmasjons- håndt dgtale vktøy en fem grunnleggende kommunkasjonsteknolen fdghet framstår samtdg et de vktgste vrkemdlene skal ntegres læreplanene alle fag modnsng på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- omstllng Tl støtte offentlg den enkelte sektor. kommune/fylkeskommune Effektv bruk IKT kan betydelg grad statte manuelle skole prosess planleggng rutn anskaffelse bdra tl å IKT-nfrastruktur vrkhet. har KS samarbed Utdannngs- frgjøre svarlg fnansng satsngen nnen ressurs tl drekte tjenesteytende grunnutdannngen. sknngsdepartementet utarbedet et velednngshefte. raskt. 12 Velednngsheftet Nye teknolske gr løsnng en kortfattet utvkles nnførng (www.odn.dep.no/ufd) Den teknolske utvklngen går kontnulg, kapasteten øk, ulke det problemstllng skj en sammensmeltng når det gjeld tele- bredbånd, datatjenest. anskaffelse Nye maskn- kommunkasjonsm prramvare, tas drftsløsnng bruk gjennom tjenest talevk. Facebook MySpace, særlg de yngre. Inmasjonsmengden tlgjengelg elektronsk, øk stadg, søkemulghetene på Intnett bedres. Samtdg stlles psonvnet MÅL krene tl skk nmasjonsbehandlng ov stadg større utdrng. 1 I løpet 2008 skal alle elev kunne bruke modne IKT-vktøy, prramvare kommunkasjonsnett ntegrt undvsnngen. ekommune 2009 det dgtale spranget. KS utvklet 2005 strategdokumentet Dokumentet gr 2råd I om løpet vktge 2006 satsngråd skal alle kommun når det gjeld fylkeskommun bruk IKT ha lagt å effektvse vrkheten konkrete plan utvkle hvordan kvaltatvt denne gode målsettngen tjenest. Mange skal kommun har brukt ekommune 2009 tl å fastsette sne egne mål. ekommune 2009 nås. nnehold så tltak KS har tatt skte på å gjennomføre å støtte opp om IKT-utvklngen kommunesektoren. Mange dsse tltakene gjennomført ell gangsatt. De årlge 1 KS KOSTRA-undsøkelsene vl samarbed Utdannng bruk IKT sknngsdepartementet / kommunesektoren har vst jevn framgang på Utdannngsdrektoratet de fleste områd. utvkle velednngsmatell gjennomføre utvklngstltak rettet mot skolelede Offentlg IKT-poltkk IKT-plan skoleee. må ses sammenheng. Samarbed mellom staten kommunesektoren 2 KS vl sørge vktg at kostnadene å få etablt bundet helhetlge elektronske gjennomførng tjenest. St.meld. nr. Prram 17 ( ) dgtal Et nmasjonssamfunn synlggjøres alle drøftes et bndelse vktg grunnlag samhandlng. konsultasjonene KS samarbed regjngen ulke departement om kommuneøkonomen. statlge vrkhet, bl.a. Fornyngs- admnstrasjonsdepartementet. Det nye Drektoratet valtnng IKT (DIFI) vl bl en vktg samarbedsaktør. Samarbedet Helse- omsorgsdepartementet Helsedrektoratet stket, Kart- bl.a. geodata sammenheng ny Samspll-plan. Andre vktge samarbedsaktør Kunnskapsdepartementet Utdannngsdrektoratet, Arbeds- velfdsdrektoratet, Kartdata gafsk Statens nmasjon kartvk, spll Brønnøysundregstrene en vktg rolle både samfunnsplanleggng vdskapng utvklng tjenest rettet mot nærngslvet nn- Datatlsynet. Offentlge byggne. IKT-strateg Tlgang på geodata handlngsplan gjørende må løpende kommunal tlpasses saksbehandlng både den teknolske utvklng utvklngen kvaltatvt gode andre tjenest. endrngsprosess For nærngslvet samfunnet. lgg det ekommune betydelge 2012 v- dskapngsmulghet lokal dgtal agenda skal å utvkle være en tjenest støtte på kommunene grunnlag gafsk fylkeskommunene nmasjon. utvklngen egne målsettng strateg bruk IKT tden framov. Fle mål tltak ekommune 2009 vdeført den nye planen. Dokumentet knyttet tl KS langtdsstrateg poden fram tl På de mest ressurskrevende 12 Innkjøpsguden. områdene Anbefalng kommunesektoren anskaffelse grunnopplærng IKT-nfrastruktur helse grunnutdannngen. omsorg det utvklet KS/UFD egne delplan. 13 5

6 MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommun, samarbed den statlge arbeds- velfdsetaten, ha etablt fullvdg IKT-løs- Vsjon ekommunen Norske kommun nng fylkeskommun felles førstelnjekontor. skal være blant de fremste vden på elektronsk nnbyggdal, dgtale tjenest effektv e-valtnng. Ved å oppfylle målsettngene ekommune 2012 vl kommunen/fylkeskommunen bdra 1 tl Som å realse grunnlag denne etablng vsjonen. arbeds- velfdskontor kommunene vl KS nngå rammetale staten ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetaten den enkelte kommune. 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse KS rolle fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. KS ønsk å være kommunesektorens vktgste utvklngspartn har 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem ambsjon, samarbed lemmene, å bdra tl IKT-utvklng på fle områd: kommunene. Ivareta kommunesektorens ntess ov sentrale myndghet, levandør andre ntesseorgansasjon. IKT Bdra grunnutdannngen/dgtal tl utvklng hensktsmessge standard krspesfkasjon nmasjonsutvekslng, ntegrasjonsløsnng felles vktøy, gjne Dgtal samarbed sentrale den n myndghet. bygg bro mellom fdghet å lese, Inspre skrve regne, bdra tl utvklng den n kommunesektoren kreves å ta bruk gjennom nye dgtale slag vktøy anbefalng, på rådgvnng, en kreatv benchmarkng, krtsk måte. utvklng Alle elev velednngsmatell, norsk skole bør ha gode etablng mulghet tl nettvk å tlegne seg farngsutvekslng den dgtale n osv. nødvendg fullvdg deltakelse framtdg samfunns- arbedslv. KS deltar en rekke råd, utvalg arbedsgrupp und ulke departement I dag statsetat nmasjons arbed kommunkasjonsteknolen IKT-spørsmål. KS har etablt tatt et bruk standardsngsråd svært ulk grad nnen skal utdannngssektoren. arbede utvklng Noen standard, kommun krspesfkasjon skol har utstyrt felles alle elev løsnng lære kommunesektoren. egne PC- På helsenettlknyt- omsorgrådet det etablt et nng eget fagråd. bruk utstyret aktvt pedagsk sammenheng. I andre kommun må fle enn 20 FRAMTIDSBILDE elev KS IKT-um dele på skal hv bdra PC 9, tl utvklng mange sted brukes samt nmasjons- farngsmdlng Morgendagens skole vl være en modne «arbedsplass» utstyret mnmalt. om effektv Undsøkels bruk IKT gjennomført kommunene. Forumet skal tllegg bdra tl en lærngsarena d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, Forsknngså vareta kommunesektorens nettvket ntess på IT IKT-området ov sentrale myndghet IKT-nærngen. utdannngen (ITU) 10 har vst Ambsjonen at elevene at gjennomsntt flest mulg kommun fylkeskommun skal fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både bruk være IKT-utstyr lemm mndre KS enn IKT-um 1 tme pr. uke å skre at farngs- kunnskapsdelng komm lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate of- grunnskolen. Når hele det sektoren gjeld nettlknytnng, tl gode. Forumet vs har etablt en kunnskapsportal en ( undsøkelse gjennomført fremm KS 11 kommunkasjon at mange delng nmasjon skol kunnskap har tlknytnng mellom kommun. langt mndre båndbredde enn det nødvendg å kunne utnytte nettet effektvt pedagsk sammenheng. Når det gjeld vdegående skole, PC-deknngen bedre enn grunnskolen, det mndre skjell skolene mellom. Også ntnettlknytnng lnjekapastet gjennomgående bedre vde- fentlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl være tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom tlgang på nettbaste lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhengg td sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odn.dep.no/ufd) 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS (www.ks.no Aktvtet IKT) 12 6

7 Prram dgtal beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal alle». settngene nnebær bl.a. at alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur tjenest høy kvaltet at dgtal skal stå sentralt opplærngen på alle nvå. Ambsjonen at det norske utdannngssystemet skal være blant de fremste vden når det gjeld pedagsk 2 Hvor ekommune? regående skole enn grunnskolen. Lkevel det langt gjen før stuasjonen kan betegnes tlfredsstllende. Kommunesektoren står samlet sett ov store utdrng d vsjonen om dgtal alle skal nås. Dsse utdrngene dre seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prramvare, tlpassng undvsnngslokal tl nye undvsnngsm kke mnst utvklng skolelede pedagsk psonell. Kostnadene bundet gjennomførng tltakene vl kunne bl omfattende både samlet sett den enkelte kommune fylkeskommune. Inmasjons- kommunkasjonsteknolen grenseovskrdende grp nn alle sektor samfunnråd. IKT en sentral drvkraft økonomen bdrar tl å effektvse både offentlg prvat sektor. Samtdg gjør teknolen det mulg å styrke lokaldemokratet, utvkle bedre tjenest skape økt samhandlng lærng. mellom I de nye ulke lære-aktørplanene grunn- vdegående skole fra 2006 bruk utnyttelse IKT undvsnng dgtale vktøy en fem grunnleggende fdghet skal ntegres læreplanene alle fag på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- Tl støtte den enkelte kommune/fylkeskommune IKT produktvtetsfaktor skole planleggng anskaffelse IKT-nfrastruktur har KS samarbed Utdannngs- svarlg fnansng satsngen nnen grunnutdannngen. IKT en de stkeste drvkreftene sknngsdepartementet samfunnsutvklngen. utarbedet Det anslått et velednngshefte. produktvtetsveksten 12 Velednngsheftet EU. gr Norge en kortfattet blant de nnførng at (www.odn.dep.no/ufd) IKT står hele 40 prosent land vden har høyest produktvtet. ulke problemstllng Dette har mange når det årsak, gjeld men bredbånd, en anskaffelse hovedgrunnene maskn- utstrakt prramvare, bruk teknol. drftsløsnng Høy produktvtet talevk. lke vktg offentlg prvat sektor. Uten en effektv offentlg sektor det vanskelg det prvate nærngslv å oppnå høy produktvtet. IKT samtdg vktg dstrktsutbyggng MÅL utvklng lokalsamfunn. Regon kommun vl tltrekke seg nærngs 1 I løpet bedrft 2008 nnbygge, skal alle elev må legge kunne tl bruke rette modne bredbånd IKT-vktøy, tjenest. prramvare Både nnbygge kommunkasjonsnett nærngslv ntegrt vent undvs- dag effektve elektronske elektronske tjenest nngen. fra kommun fylkeskommun, på samme måte fra prvate tjenesteyte. 2 I løpet 2006 skal alle kommun fylkeskommun ha lagt konkrete plan hvordan denne målsettngen skal nås. Deltakelse nmasjonssamfunnet 1 KS vl samarbed Utdannngs- sknngsdepartementet Dgtal nkludng satt / Utdannngsdrektoratet høyt på dagsordenen utvkle mange velednngsmatell land. Det handl om å nklude alle nnbyggne gjennomføre nmasjonssamfunnet, utvklngstltak uhengg rettet mot ald, skolelede funksjonsdyktghet,, skoleee. gaf kulturell bakgrunn. Tlgang tl elektronsk nfrastruktur 2 KS vl sørge (bredbånd) at kostnadene en vktg bundet utsetnng gjennomførng dgtal nkludng. Lke vktg Prram tlgang dgtal tl dgtalt nnhold synlggjøres dgtale tjenest drøftes bndelse unvsell utmng offentlge konsultasjonene nettsted. Dgtal nkludng regjngen om så kommuneøkonomen. vktg utvklng lokaldemokratet. Ved å legge tl rette dal samhandlng på Intnett kan kommunen/fylkeskommunen skape økt nnskt poltske prosess debatt om vktge lokalpoltske spørsmål. Kart- geodata Kartdata gafsk nmasjon spll en vktg rolle både samfunnsplanleggng helhetlg vdskapng offentlg sektor utvklng tjenest rettet mot nærngslvet nn- M byggne. Tlgang på geodata gjørende kommunal saksbehandlng IKT utvklng kan bdra kvaltatvt tl en m gode helhetlg tjenest. samordnet For nærngslvet offentlg sektor. lgg det Inmasjon betydelge vdskapngsmulghet kan sammenstlles å utvkle på tvs tjenest sektor på grunnlag offentlge gafsk vrkhet nmasjon. tjenest tlpasses den enkelte bruks behov. Samtdg kan nmasjon regstres, lagres utveksles mellom offentlge vrkhet, bl.a. nmasjon vktg å skre lv helse. 12 Innkjøpsguden. Anbefalng om anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnutdannngen. KS/UFD 13 7

8 MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommun, samarbed den statlge arbeds- velfdsetaten, ha etablt fullvdg IKT-løs- Økt tjenestekvaltet nng felles førstelnjekontor. IKT et vktg vrkemddel å bedre kvalteten på offentlge tjenest. Ved å gjøre nmasjon tlgjengelg på Intnett etable ntegrte elektronske tjenest kan søknadsprosess enkles bedres. Oppdatt korrekt 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor nmasjon gjørende å kunne treffe raske gode beslutnng offentlg kommunene vl KS nngå rammetale staten ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetaten saksbehandlng. Innen utdannngssektoren kan IKT være på å skape bedre lærngsmljø, tlpasset den enkelte elevs evn ntess. IKT gr tlgang tl den enkelte kommune. oppdatte kunnskapskld mulghet samhandlng kunnskapsdelng 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr andre. Samtdg kan IKT bdra tl å styrke samarbedet mellom hjem skole. varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse På helse- omsorgrådet kan IKT bdra tl m korrekt dokumentasjon raske nmasjonsutvekslng mellom fastleg, sykehus helse- omsorgstjenesten kommunene. Korrekt tlgjengelg nmasjon rett td nødvendg fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem å kunne g pasent trygg behandlng plee. kommunene. Frgjørng IKT grunnutdannngen/dgtal ressurs Dgtal IKT blr stadg vktge den n vktøy omstllng bygg bro frgjørng mellom fdghet ressurs kommunesektoren. å lese, skrve regne, Selv om elektronsk den n databehandlng kreves har vært å ta benyttet bruk nye fle dgtale tår, vktøy det tsatt mulg på å hente en kreatv ut store effektvsngsgevnst. krtsk måte. Alle elev Dette norsk skole særlg bør knyttet ha gode tl de mulghet økte mulghetene tl å tlegne elektronsk seg den dgtale nmasjonsutvekslng n nødvendg Intnett har fullvdg åpnet. deltakelse Analys har framtdg vst at enkelte samfunnstjenest arbedslv. kan effektvses m enn 90 prosent ved bruk elektronsk nmasjonsutvekslng mellom kommunen I dag den enkelte nmasjonsbruk. Gevnstene kommunkasjonsteknolen kan være knyttet både tl tatt mndre bruk paprflyttng, svært ulk tl grad lette nnen tlgjengelg utdannngssektoren. nmasjon tl Noen redust kommun saksbehandlngstd. skol har Gevnstene utstyrt alle blr elev størst d lære det mulghet egne PC- saksbehandlng nettlknytnng bast på håndsbestemte krt, automatsk bruk utstyret oppslag aktvt databas pedagsk håndsutfyllng sammenheng. søknadsskjema. Helse- I omsorgstjenesten andre kommun må trolg fle det enn området 20 d mulghetene å frgjøre FRAMTIDSBILDE elev ressurs dele ved på hv økt bruk PC 9, IKT mange størst. sted Det brukes så mulg å frgjøre ressurs på Morgendagens skole vl være en modne «arbedsplass» utstyret dette området mnmalt. ved Undsøkels bruk robotteknol gjennomført annen velfdsteknol. en lærngsarena d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, Forsknngs- nettvket IT utdannngen (ITU) 10 har vst at elevene gjennomsntt bruk IKT-utstyr mndre enn 1 tme pr. uke fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate of- grunnskolen. Effektv ntn Når det drft gjeld nettlknytnng, vs en undsøkelse gjennomført KS 11 at mange fentlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet skol IKT-løsnng har tlknytnng vktge langt kommunens/fylkeskommunens mndre båndbredde ntne drft. I en mellomstor vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng enn kommune det kan nødvendg det være opptl å 100 kunne ulke IKT-system. Økonom, lønns- utnytte styrngssystem nettet effektvt nødvendg pedagsk effektv sammenheng. valtnng vrkhetens ressurs. elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl være Saksbehandlngs- arkvngssystem trengs å skre god valtnngsprakss. Geodata-system en utsetnng planleggng, regstrng mljødata tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Når det genell gjeld saksbehandlng. vdegående Elektronsk skole, PC-deknngen handel kan bdra tl le anskaffelseskostnad. Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, bedre enn Det grunnskolen, stort behov det å utvkle mndre felles skjell krspesfkasjon ulke d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom fagsystem skolene mellom. kommunene. Også For ntnettlknytnng mange kommun det lønnt tlgang på å nettbaste samarbede lærngsressurs kan alle delta ett- utvklng vdeutdannng, bruk uhengg td sted. om lnjekapastet anskaffelse drft gjennomgående utstyr system. bedre vde- Dessuten kan system bast på fr prramvare bdra tl bedre bllge løsnng. For øvrg represent drft PC- sve kjølng svrom et betydelg eng- GSI 2004, UFD det (www.odn.dep.no/ufd) kan være vktg å reduse. 9bruk 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS (www.ks.no Aktvtet IKT) 12 8

9 3 Lokaldemokrat deltakelse regående skole enn grunnskolen. Lkevel det langt gjen før stuasjonen kan betegnes tlfredsstllende. Kommunesektoren står samlet sett ov store Prram dgtal beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal tanse alle skal nås. Dsse utdrngene dre utdrng d vsjonen om dgtal kompe- INFOrmasjonssamfunnet alle». settngene nnebær bl.a. at seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prram- alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur tjenest høy kvaltet at dgtal skal stå sentralt opplærngen på alle nvå. undvsnngsm kke mnst utvare, tlpassng undvsnngslokal tl nye Ambsjonen at det norske utdannngssystemet skal vklng skolelede pedagsk psonell. være blant de fremste vden når det gjeld pedagsk Kostnadene bundet gjennomførng tltakene vl ved kunne at nnbyggne bl omfattende har tllt både tl samlet lokalpolt- sett utnyttelse IKT undvsnng Et lærng. godt lokaldemokrat I nye læreplanene grunn- vdegående kne, skole fra at 2006 de folkevalgte bruk sett dagsordenen, den enkelte kommune styr ressursbruken, fylkeskommune. ombud kjennetegnes dgtale vktøy en fem grunnleggende nnbyggne fdghet lev det de lov 1. En fellesnevn dsse punktene skal ntegres læreplanene god alle kommunkasjon, fag på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- dal Tl samhandlng støtte den enkelte nnbyggne. kommune/fylkeskommune Bevsst bruk teknol kan bdra tl å styrke samhandlngen. skole planleggng anskaffelse IKT-nfrastruktur har KS samarbed Utdannngs- svarlg fnansng satsngen nnen grunnutdannngen. IKT et godt vktøy å synlggjøre sknngsdepartementet melle poltske utarbedet prosessene et velednngshefte. legg 12 ut Velednngsheftet poltske sak på gr Intnett. en kortfattet Gjennom nnførng ak- kommunen. De all fleste kommun (www.odn.dep.no/ufd) tv bruk nmasjons- kommunkasjonsteknol ulke problemstllng når kan det kommunen gjeld bredbånd, gjøre det enkle anskaffelse nnbyggne maskn- å skaffe prramvare, seg nmasjon drftsløsnng om vrkhet talevk. beslutnng poltske a. Møt utvalg kommunestyre kan ovføres på Intnett, enten drekte ell opptak. Dette kan bdra tl å gjøre poltske debatt prosess m åpne MÅL nnbyggne andre ntesste. 1 I løpet 2008 skal alle elev kunne bruke modne IKT-vktøy, kanal prramvare dal mellom kommunkasjonsnett nnbyggne, kommunen ntegrt undvs- folkevalgte bdrar tl nngen. å utvde den poltske arenaen mulgheten reell - Etablng dgtale vrknng. Fra kommunens 2 I løpet sde 2006 vl slk skal dal alle kommun bdra tl bedre fylkeskommun kunnskap behov ha lagt problemstllng konkrete kommunens plan nnbygge hvordan denne opptatt målsettngen, tl skal å ankre nås. beslutnngsprosessen. Aktuelle tema slk dal vl særlg være plan- utbyggngssak, budsjettsak spørsmål gjeld prortng kommunens tjenestetlbud, tjenestebeskrvels svceklærng. 1 KS vl samarbed Utdannngs- sknngsdepartementet Det vktg å legge tl / rette Utdannngsdrektoratet deltakelse påvrknng utvkle velednngsmatell gjennom ulke kanal kommunens nettsde, gjennomføre e-post, utvklngstltak blg, wk, chat SMS. rettet Ny webteknol åpn nye samhandlngsm mot skolelede skoleee. kan styrke lokaldemokratet, men 2 KS vl sørge så at endre kostnadene det. Det bundet vktg å fnne gjennomførng utnytte det Prram demokratske dgtal potensalet synlggjøres bruk denne drøftes teknolen. I store kontrovselle lokalpoltske sak bndelse konsultasjonene regjngen om kommuneøkonomen. Kvaltetsvurdng offentlge nettsted Norge.no etar hvt år en kvaltetsvurdng offentlge kan dgtale spørreundsøkels benyttes. I mange nettsted. Vurdngen bygg på WAI-krene bast sak kan slke undsøkels g bedre nmasjon på et sett ndkator nnen tre områd: øke nnbyggnes engasjement. Det så Kart- geodata vktg at de deltar, umddelbart får svar på sne Tlgjengelghet alle henvendels, opplysnng om hvordan henvendelsen spll blr behandlet en vktg vde. rolle både samfunnsplanleg- Bruktlpasnng Kartdata gafsk nmasjon Nyttg nnhold nmasjon gng tjenest vdskapng utvklng tjenest rettet mot nærngslvet nnbyggne. Tlgang på geodata Elektronske gjørende tjenest kommunal nmasjon saksbehandlng fra kommunen skal være For nærngslvet tlgjengelg lgg tlrettelagt det betydelge alle. v- En Nettstedene tldeles fra én tl seks stjn ett en samlet utvklng kvaltatvt gode tjenest. vurdng ndkatorene. I 2007 oppnådde 17 kommun dskapngsmulghet å utvkle ny lov tjenest om bud på grunnlag mot dskrmnng gafsk på grunnlag nmasjon. fem ell seks stjn. Omtrent lke mange kommun oppnådde bare én stjne. Fltallet kommun fylkeskommun oppnådde tre fre stjn. nedsatt funksjonsevne und bedelse. Det eslått å nnføre kr om unvsell utmng all ny nmasjons- kommunkasjonsteknol 12 Innkjøpsguden. Anbefalng fra om anskaffelse Krene vl IKT-nfrastruktur bl.a. bygge på grunnutdannngen. retnngslnj fra KS/UFD 1 KS lokaldemokratplattm,

10 World Wde Web-konsortet MÅL (WAI-krene). KS har utarbedet en krspesfkasjon kommunale 1 I løpet fylkeskommunale 2009 skal nettsted alle kommun, samarbed henhold tl WAI- den krene statlge arbeds- tl Norge.no, velfdsetaten, 3 gjen bygg ha etablt på WAI- krene. fullvdg WAI-krene IKT-løs- 2 kvaltetskrtene legg særlg vekt nng på unvsell felles førstelnjekontor. utmng, tlgjengelghet mennesk nedsatt funksjonsevne teknolsk plattmuhengghet. Innbygge kke ønsk ell kke kan ta bruk elektronsk kommunkasjon 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor kommunen, skal alltd ha en mulghet tl å nå kommunen på annen måte, kommunene vl KS nngå rammetale staten ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetaten enten va telefon ell ved psonlg kontakt. den enkelte kommune. 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse 1 I løpet 2009 skal kommun fylkeskommun ha etablt fle dgtale kanal dal mellom nnbyggne, kommunen fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. de folkevalgte. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommunene. 2 I løpet 2010 skal kommunale fylkeskommunale nettsted være samsvar kvaltetskrtene tl Norge.no. IKT grunnutdannngen/dgtal Tltak 1 KS vl bdra tl nmasjons- farngsutvekslng knyttet tl Dgtal kvaltet den n tlgjengelghet på bygg kommunale bro mellom fylkeskommunale fdghet å lese, skrve regne, nettsted. den n kreves å ta bruk nye dgtale vktøy 2 på KS en vl kreatv revde krtsk vdeutvkle måte. Alle veled elev norsk krspesfkasjon skole bør ha gode mulghet tl kommunale/fylkeskommunale å tlegne seg den dgtale n nettsted. nødvendg fullvdg deltakelse 3 KS framtdg vl ta ntatv samfunnstl sknngsprosjekt arbedslv. utvkle farngs- velednngsmatell om elektronsk dal mellom nnbyggne, I dag nmasjonskommunen kommunkasjonsteknolen de folkevalgte. tatt bruk svært ulk grad nnen utdannngssektoren. Noen kommun skol har utstyrt alle elev lære egne PC- nettlknytnng bruk utstyret aktvt pedagsk sammenheng. I andre kommun må fle enn 20 elev dele på hv PC 9, mange sted brukes utstyret mnmalt. Undsøkels gjennomført Forsknngs- nettvket IT utdannngen (ITU) 10 har vst at elevene gjennomsntt bruk IKT-utstyr mndre enn 1 tme pr. uke grunnskolen. Når det gjeld nettlknytnng, vs en undsøkelse gjennomført KS 11 at mange skol har tlknytnng langt mndre båndbredde enn det nødvendg å kunne utnytte nettet effektvt pedagsk sammenheng. Når det gjeld vdegående skole, PC-deknngen bedre enn grunnskolen, det mndre skjell skolene mellom. Også ntnettlknytnng lnjekapastet gjennomgående bedre vde- FRAMTIDSBILDE Morgendagens skole vl være en modne «arbedsplass» en lærngsarena d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate offentlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl være tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom tlgang på nettbaste lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhengg td sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odn.dep.no/ufd) 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 112 Plan nvolvng bredbånd (Web Accessblty norske kommun Intatve, 2005, Web SINTEF Content MRB/KS Accessblty (www.ks.no Gudelnes) Aktvtet IKT) 3 (Kvaltetsvurdng offentlge nettsted) 12 10

11 4 Tjenest på nett regående skole enn grunnskolen. Lkevel det langt gjen før stuasjonen kan betegnes tlfredsstllende. Kommunesektoren står samlet sett ov store utdrng d vsjonen om dgtal alle skal nås. Dsse utdrngene dre seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prramvare, tlpassng undvsnngslokal tl nye undvsnngsm kke mnst utvklng skolelede pedagsk psonell. Kostnadene bundet gjennomførng tltakene vl kunne bl omfattende både samlet sett den enkelte kommune fylkeskommune. Prram dgtal beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal alle». settngene nnebær bl.a. at alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur tjenest høy kvaltet at dgtal skal stå sentralt opplærngen på alle nvå. Ambsjonen at det norske utdannngssystemet skal være blant de fremste vden når det gjeld pedagsk utnyttelse IKT undvsnng lærng. I de nye lære- Etablng elektronske tjenest nnbygge nærngslv har fått stadg større oppmkhet offentlg sektor. Fle kommun fylkeskommun har kommet langt når det gjeld ntaktve tjenest mot publkum, men mange har lkevel en lang ve å gå d en skal nå sentrale mål slk de har vært defnt bl.a. St.meld. nr. 17 ( ) ekommune Undsøkels har vst at planene grunn- vdegående bare skole 5 prosent fra 2006 kommunene bruk hadde nådd trnn 4 tjenestetrappa dgtale vktøy en fem grunnleggende fdghet skal ntegres læreplanene alle fag på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være ansvarlg fnansng satsngen nnen grunnutdannngen. (www.odn.dep.no/ufd) Tl støtte den enkelte kommune/fylkeskommune Trnn 4: skole planleggng anskaffelse Intaksjon IKT-nfrastruktur har KS samarbed Tr Utdannngs- samhandlng sknngsdepartementet utarbedet et velednngshefte. 12 Tjenest krev Trnn 3: Velednngsheftet Indvduelt tlpasset gr en organsatorsk kortfattet nnførng ulke problemstllng kommunkasjon når det gjeld teknsk samhandlng bredbånd, mellom fle etat anskaffelse maskn- prramvare, drftsløsnng Tjenest tlbyr talevk. Trnn 2: ell vrkhet målgruppettet kommunkasjon Nyttevd (ekstn ntn) Trnn 1: publsng («brosjyre på nettet») Genell nmasjon om etaten dens tjenest. brukne å legge nn hente ut nmasjon, tlrettelagt den enkelte bruk. Tjenesten knyt- (horsontal ntegrasjon). Tjenesten kan f.eks. hente data/deltjenest fra andre MÅL Presentasjon 1 I løpet nmasjon 2008 skal enkle tet tl ntne IT-system vrkhet alle elev kunne bruke modne IKT-vktøy, prramvare kommunkasjonsnett ntegrasjon). ntegrt én tjeneste. undvs- ntaktve tjenest. etaten (vtkal presente dette nngen. 2 I løpet 2006 skal alle kommun fylkeskommun ha lagt konkrete plan hvordan denne målsettngen skal nås. Komplekstet ( kostnad) De vktgste årsakene tl at kommunene utvkl ntaktve tjenest publkum nærngslv, 1 ønsket KS vl om samarbed å effektvse Utdannngsntne prosess sknngsdepartementet samt at nnbyggne stadg større grad ønsk / Utdannngsdrektoratet å kommunse det utvkle offentlge velednngsmatell ved hjelp elektronske selvbetjenngsløsnng. gjennomføre utvklngstltak rettet mot skolelede skoleee. Kommun 2 ønsk KS vl å sørge tlby ntaktve at kostnadene tjenest, bundet vl stor grad gjennomførng utvkle de samme løsnngene, eventuelt Prram noen dgtal lokale skjell. Det synlggjøres d naturlg drøftes at kommunene samarbed bndelse rundt etablng konsultasjonene slke løsnng regjngen både lokalt, om kommuneøkonomen. regonalt nasjonalt. Gjennom standardsng, utvklng felles krspesfkasjon delng teknol kan kommunesektoren utvkle tjenest høy kvaltet. Kart- geodata I KS-prosjektet «Tjenest på nett», 4 ble gjennomført støtte fra Kartdata Norges sk gafsk nngsråd, nmasjon det etablt spll beste en vktg prakss rolle nnførng både samfunnsplanleggng tjenest vdskapng kommunene. utvklng Kunnskap tjenest farng rettet fra prosjektet mot nærngslvet skal danne nn- elektronske grunnlag byggne. Tlgang velednngsmatell, på geodata gjørende kurs bstand kommunal tl andre kommun. saksbehandlng utvklng kvaltatvt gode tjenest. For nærngslvet lgg det betydelge vdskapngsmulghet myndghet har å utvklet tjenest nettportalene på grunnlag Mnsde gafsk Altnn 5 nmasjon. henholds- Sentrale vs nnbyggne nærngslvet målgruppe. En del kommun har allede nngått tale Drektoratet valtnngsutvklng IKT om presentasjon sne tjenest på Mnsde. Gjennom tlknytnng tl Mnsde får kommunene 12 Innkjøpsguden. Anbefalng om anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnutdannngen. 4 KS/UFD (Tjenest på nett)

12 tlgang tl Mnd, MÅL slk at nnbygge søk om kommunale tjenest, 1 I løpet kan benytte 2009 skal denne alle skkhetsløsnngen. Kommunene lge arbeds- har så velfdsetaten, mulghet tl ha å etablt fullvdg IKT-løs- kommun, samarbed den stat- Innbyggportalen Mnsde et offentlg elektronsk svcekontor på Intnett d nnbyggne kan få utført knytte seg tl Altnn nng denne felles portalens førstelnjekontor. skkhetsløsnng. elektronske tjenest utgangspunkt en psonlg sde skk pålgng. Mnsde en psontlpasset tjeneste d relevant nmasjon om hv enkelt nnbygg 1 Som grunnlag etablng arbeds- tlgjengelg velfdskontor på ett sted. settngen at alle relevante kommunene vl KS nngå rammetale statlge, staten fylkeskommunale ev. utvkle norm lokale samarbedstal kommunale tjenest skal være 1 I løpet 2009 skal kommun tlgjengelge mellom statsetaten gjennom Mnsde. Mnsde skal kunne nås både fylkeskommun kunne tlby va Norge.no fra kommunale fylkeskommunale portal. den enkelte kommune. elektronske tjenest tl nnbyggne gjennom Mnsde. Se 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse 2 I løpet 2009 skal kommun fylkeskommun kunne tlby fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. elektronske tjenest tl nærngslvet gjennom Altnn. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommunene. 3 I løpet 2011 skal kommun fylkeskommun kunne tlby elektronske selvbetjenngsløsnng på nvå 4 tjenestetrappa de mest brukte tjenestene. IKT grunnutdannngen/dgtal Tltak Dgtal 1 KS den vl sørge n at kunnskap, bygg farng bro mellom løsnng fdghet fra å lese, skrve regne, «Tjenest den n på nett»-prosjektet kreves blr vdeutvklet, å ta bruk vedlkeholdt nye dgtale vktøy på en mdlet kreatv tl alle krtsk kommun. måte. Alle elev norsk skole bør ha gode mulghet 2 tl KS å tlegne vl utarbede seg den dokumentasjon dgtale n velednngsmatell nødvendg fullvdg deltakelse beskrv framtdg beste samfunnsprakss knyttet arbedslv. tl anskaffelse mplementng ntaktve tjenest, tlby kurs bstand tl enkeltkommun I dag nmasjons- kommunkasjonsteknolen ett behov. tatt bruk svært ulk grad nnen utdannngssektoren. Noen kommun skol har utstyrt alle elev lære egne PC- nettlknytnng bruk utstyret aktvt pedagsk sammenheng. I andre kommun må fle enn 20 elev dele på hv PC 9, mange sted brukes utstyret mnmalt. Undsøkels gjennomført Forsknngs- nettvket IT utdannngen (ITU) 10 har vst at elevene gjennomsntt bruk IKT-utstyr mndre enn 1 tme pr. uke grunnskolen. Når det gjeld nettlknytnng, vs en undsøkelse gjennomført KS 11 at mange skol har tlknytnng langt mndre båndbredde enn det nødvendg å kunne utnytte nettet effektvt pedagsk sammenheng. Når det gjeld vdegående skole, PC-deknngen bedre enn grunnskolen, det mndre skjell skolene mellom. Også ntnettlknytnng lnjekapastet gjennomgående bedre vde- FRAMTIDSBILDE Morgendagens skole vl være en modne «arbedsplass» en lærngsarena d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate offentlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl være tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom tlgang på nettbaste lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhengg td sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odn.dep.no/ufd) 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS (www.ks.no Aktvtet IKT) 12 12

13 5 Elektronsk SAmhandlng helse- regående skole enn grunnskolen. Lkevel det langt gjen før stuasjonen kan betegnes tlfredsstllende. Kommunesektoren står samlet sett ov store Prram dgtal beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal tanse alle skal nås. Dsse utdrngene dre utdrng d vsjonen om dgtal kompe- OG Omsorgstjenesten alle». settngene nnebær bl.a. at seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prram- alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur tjenest høy kvaltet at dgtal skal stå sentralt opplærngen Kommunene på alle nvå. har ansvaret at undvsnngsm nnbyggne skres grunnleggende kke mnst ut- helse- vare, tlpassng undvsnngslokal tl nye Ambsjonen at det norske utdannngssystemet sosaltjenest skal effektve vklng brukvennlge skolelede har pedagsk høy kvaltet. psonell. Helse- være blant de fremste vden når omsorgstjenesten det gjeld pedagsk kommunene Kostnadene ressursmessg bundet nesten gjennomførng lke stort omfang tltakene Fylkeskommunene vl kunne bl omfattende har ansvaret både den samlet offentlge sett utnyttelse IKT undvsnng lærng. spesalsthelsetjenesten. I de nye læreplanene grunn- vdegående tannhelsetjenesten. skole fra 2006 bruk den enkelte kommune fylkeskommune. dgtale vktøy en fem grunnleggende fdghet skal ntegres læreplanene Befolknngsframskrvnng alle fag på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- vs Tl støtte at det vl bl den en enkelte betydelg kommune/fylkeskommune vekst den eldre del befolknngen årene framov. skole Plee-, planleggng rehabltngs- anskaffelse omsorgstjenesten IKT-nfrastruktur utdrng har KS samarbed når det gjeld Utdannngs- rekruttng svarlg fnansng satsngen nnen kommunene vl stå ov betydelge grunnutdannngen. arbedskraft, m effektv ressursutnyttelse, sknngsdepartementet tlstrekkelg utarbedet behandlngskapastet et velednngshefte. tjenestetlbud. 12 Velednngsheftet gr en kortfattet nnførng (www.odn.dep.no/ufd) samt mulghetene tl å g et godt ulke problemstllng når det gjeld bredbånd, En anskaffelse helhetlg satsng maskn- på IKT vurdes prramvare, mange drftsløsnng det mest vrknngsfulle talevk. tltaket styrket kvaltet effektvtet helse- omsorgssektoren. Legekontor, sykehjem, tannklnkk helseetak helt hengge IKT å kunne funge. Samtdg har Intnett MÅL bltt en naturlg kanal dal en voksende andel befolknngen. Det 1 elektronske I løpet 2008 samarbedet skal alle elev mellom kunne ulke bruke ledd tjenesteytng modne IKT-vktøy, prramvare så økende. kommunkasjonsnett ntegrt undvs- ebyggende arbed nngen. 2 I løpet 2006 Det mdles skal alle kommun dag rundt 40 fylkeskommun mllon meldng ha lagt konkrete plan mellom fastleg, hvordan denne sykehus, målsettngen kommun, skal legevakt, nås. Framtdsblde apotek andre aktør helsetjenesten (henvsnng, epkrs, resept osv.). Elektronsk regs- Inmasjonsutvekslng nnen mellom helse- omsorgstjenestene vl framtden hovedsak skje elektronsk. Alle trng ovførng meldngene kan bdra tl helse- omsorgsnsttusjon vl være koblet tl høyhastghetsnett. Tmebestllng, epkrs, henvsnng, laboratoretet / Utdannngsdrektoratet 1 KS vl samarbed at det spares Utdannngsbetydelge ressurs. sknngsdepartemen- Ved å ta bruk elektronsk kommunkasjon utvkle velednngsmatell meldngsutvekslng svar resept eksempl på nmasjon vl bl gjennomføre mellom utvklngstltak ansatte på legekontor, rettet sykehus mot skolelede vl skoleee. kommunene kan det frgjøres mye td kan benyttes utvekslet elektronsk. Den elektronske pasentjournalen stå sentralt helsevesenets samhandlng. Elektronske 2 snkort vl g bedre ovskt ov kamentbruk hv Prram KS vl sørge tl omsorg at kostnadene plee. bundet D hvt årsvk gjennomførng helse- omsorgstjenesten dgtal kommunene synlggjøres kan effektvses drøftes bndelse konsultasjonene enkelt pasent. Pasentene vl større grad være valte 20 mnutt p dag regjngen bruk om kommuneøkonomen. IKT-vktøy, egen helsenmasjon vl kunne hente sende nmasjon tl helsepsonell fra ulke arena. Hjemmearenaen utgjør dette ov 5500 årsvk på landsbass. vl nkludes ebyggng, behandlng oppfølgng Lkevel potensalet tl IKT-nvestng sektoren pasent pårørende. Nettet vl bl benyttet tl egenomsorg delt beslutnngstakng. De ansatte Kart- hjemmesykepleen geodata vl hentet ut begrenset grad. Paprbaste IKTbaste løsnng eksst ofte sde om sde. stor grad benytte elektronske hjelpemdl regstrng, nnhentng mdlng helsenmasjon. Kartdata Telesnske tjenest vl bl vdeutvklet tråd gng nye mulghet vdskapng utvklng tngen tjenest nmasjon. rettet Ulke mot teknolløsnng nærngslvet nn- gafsk nmasjon Dette betyr spll dobbeltarbed en vktg rolle både tvetydghet samfunnsplanleg- hånd- knyttet tl bl.a. robotkrurg, nanoteknol, byggne. genteknol Tlgang på geodata mangel gjørende på standard kommunal hndr saksbehandlng samarbed nmasjonsflyt, For nærngslvet både nnen lgg mellom det betydelge vrkhet. v- andre anste behandlngsm. utvklng kvaltatvt gode tjenest. dskapngsmulghet å utvkle tjenest på grunnlag gafsk nmasjon. En vktg utdrng kommunene fylkeskommunene tden framov blr å knytte seg tl en nfrastruktur mulggjør elektronsk samarbed andre aktør. Elektronske løsnng 12 Innkjøpsguden. bast på Anbefalng nasjonale standard om anskaffelse anbefalng IKT-nfrastruktur må tas grunnutdannngen. bruk nnen helse- KS/UFD omsorgstjenesten tannhelsetjenesten på områd journalførng, 13 13

14 rapportng, arbedsplanleggng, MÅL delng nmasjon om bruk 1 I løpet legemdl 2009 samt skal fagstøtte alle kommun, samarbed Nasjonal rammetale den statlge arbeds- velfdsetaten, ha etablt fullvdg IKT-løs- helse omsorg tlgang tl ulke kunnskapskld. Helse- omsorgsdepartementet KS har nngått Nasjonal nng felles førstelnjekontor. rammetale om samhandlng på helse- omsorgrådet. I KS strateg- handlngsplan IKT helse- Rammetalen skal undstøtte nngåelse lokale tal omsorgstjenesten det lagt vekt på seks ulke danne grunnlag samhandlng mellom lkevdge satsngråd: 1 Som grunnlag etablng arbeds- part. velfdskontor Vde skal den bdra tl systematsk oppfølgng på kommunene vl KS nngå rammetale samhandlngrådet staten ev. utvkle norm lokale samarbedstal på nasjonalt nvå. De lokale talene Samordnng IKT-utvklngen helse- skal mellom bdra statsetaten tl bedre samarbed om pasent bruke omsorgstjenesten etablng lkevdg treng både kommunale helse- omsorgstjenest den enkelte kommune. samarbed mellom helseetakene kommunene om elektronsk samhandlng. helseetakene om å utvkle modell elektronsk sam- spesalsthelsetjenest. KS samarbed de regonale 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse Innførng bruk elektronsk pasentjournal handlng lokalt regonalt. (EPJ) all dokumentasjon helse- omsorgstjenesten. helse omsorg) Se (Nasjonal rammetale fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommunene. Etablng skk elektronsk kommunkasjon andre aktør gjennom Norsk Helsenett. Tlpasnng tl nasjonale standard struktur, funksjonaltet nnhold når det gjeld dokumentasjon kommunkasjon. IKT Bruk grunnutdannngen/dgtal nye teknolske løsnng nnen telesn, vdeokonfans, moblkommunkasjon mv. Dgtal Kompetansehevng den n lede ansatte nnen bygg helsebro mellom omsorgstjenesten fdghet å lese, bruk skrve IKT-vktøy regne, samt den endrng n arbedsprosess kreves å ta rutn. bruk nye dgtale vktøy på en kreatv krtsk måte. Alle elev norsk skole bør ha gode Innen mulghet dsse satsngrådene tl å tlegne seg den dgtale det mult n ulke mål tltak. nødvendg De mest fullvdg sentrale deltakelse dsse gjengtt framtdg neden. samfunns- I tllegg arbedslv. det mult mål tltak tannhelsetjenesten. I dag nmasjons- kommunkasjonsteknolen tatt bruk svært ulk grad nnen utdannngssektoren. Noen kommun skol har utstyrt alle elev lære egne PC- nettlknytnng bruk utstyret 1 I løpet aktvt 2009 pedagsk skal all dokumentasjon sammenheng. I andre kommun helse- omsorgstjenesten må fle skje enn 20 elektronsk journalsystem, bast FRAMTIDSBILDE elev dele på hv på PC nasjonale 9, mange standard sted brukes struktur, funksjonaltet nnhold. utstyret mnmalt. 2 Undsøkels I løpet 2011 skal gjennomført alle kommun være Morgendagens tlknyttet skole vl være en modne «arbedsplass» Forsknngs- nettvket Norsk Helsenett ha tatt IT bruk elektronsk en lærngsarena samhandlng d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, utdannngen (ITU) 10 har vst helseetak at elevene fastleg. gjennomsntt bruk IKT-utstyr 3 I løpet mndre 2011 enn skal 1 tme alle pr. fylkeskommun fleksble uke ha knyttet ndvduelt tannhelsetjenesten tlpassede arbedsm. Både grunnskolen. Når det gjeld nettlknytnng, tl Norsk Helsenett vs tatt lære, bruk skolelede elektronsk elev vl ha mulghet å kommunse samarbede kommun. ov nett ulke prvate of- en undsøkelse gjennomført samhandlng KS 11 NAV, at mange helseetak, fastleg skol har tlknytnng 4 I løpet langt 2011 fentlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet mndre skal ansatte båndbredde enn det helse- omsorgstjenesten vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng kommunene nødvendg ha opparbedet å kunne tlstrekkelg kunnskap om bruk utnytte nettet effektvt dgtale pedagsk vktøy tl sammenheng. å kunne kommunse elektronsk helseetak, fastleg legevakt. elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl være tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Når det gjeld vdegående skole, PC-deknngen bedre enn grunnskolen, Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, Tltak det mndre skjell skolene mellom. d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom 1 KS vl Også bdra ntnettlknytnng tl å utvkle mplemente tlgang løsnng på nettbaste elektronsk lærngsressurs kan alle delta ett- omsorgstjenesten vdeutdannng, uhengg td sted. lnjekapastet gjennomgående meldngsutvekslng bedre mellom vdehelse kommunene fastlegene mellom kommunene helseetakene (ELIN-k-prosjektet). 9 GSI 2004, UFD 2 (www.odn.dep.no/ufd) KS vl bdra tl å utvkle mplemente løsnng elektronsk samhandlng nettvk tannhelsetjenesten IT (ELIN-t-prosjektet). utdannng (ITU) 10 IT-montor 2003, Forsknngs- (www.tu.no) 3 KS vl sammen de regonale helseetakene utvkle 11 Plan nvolvng en modell bredbånd samarbed norske kommun elektronsk 2005, SINTEF samhandlng MRB/KS mellom (www.ks.no Aktvtet helseetak IKT) kommun

15 regående skole 4 enn KS vl grunnskolen. samarbed Lkevel Helsedrektoratet det langt gjen bdra før tl stuasjonen utrullng kan betegnes tlfredsstllende. løsnng elektronsk samhandlng mellom kommun, helseetak fastleg. 5 KS vl arbede Kommunesektoren at Norsk Helsenett står samlet organses sett ov på en måte store Prram dgtal beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal bruke, tanse at kommunene alle skal nås. skres Dsse nnflytelse utdrngene på utvklngen dre skr lkevdghet utdrng mellom d kommunale vsjonen dgtal statlge kompe- alle». settngene nnebær bl.a. at tjenest seg helsenettet. både om anskaffelse drft utstyr nettvk, kunnskaps- anskaffelse farngsmdlng bruk pedagsk om bruk prram- alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang 6 tl KS nfrastruktur tjenest høy kvaltet at dgtal kompe- IKT-løsnng vare, tlpassng helse- omsorgstjenesten undvsnngslokal elektronsk tl nye vl bdra tl tanse skal stå sentralt opplærngen på alle nvå. samhandlng undvsnngsm andre aktør. kke mnst utvklng skolelede pedagsk psonell. Kostnadene bundet gjennomførng tltakene vl kunne bl omfattende både samlet sett den enkelte kommune fylkeskommune. Ambsjonen at det norske utdannngssystemet skal være blant de fremste vden når det gjeld pedagsk utnyttelse IKT undvsnng lærng. I de nye læreplanene grunn- vdegående skole fra 2006 bruk dgtale vktøy en fem grunnleggende fdghet skal ntegres læreplanene alle fag på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være ansvarlg fnansng satsngen nnen grunnutdannngen. (www.odn.dep.no/ufd) Tl støtte den enkelte kommune/fylkeskommune skole planleggng anskaffelse IKT-nfrastruktur har KS samarbed Utdannngs- sknngsdepartementet utarbedet et velednngshefte. 12 Velednngsheftet gr en kortfattet nnførng ulke problemstllng når det gjeld bredbånd, anskaffelse maskn- prramvare, drftsløsnng talevk. MÅL 1 I løpet 2008 skal alle elev kunne bruke modne IKT-vktøy, prramvare kommunkasjonsnett ntegrt undvsnngen. 2 I løpet 2006 skal alle kommun fylkeskommun ha lagt konkrete plan hvordan denne målsettngen skal nås. 1 KS vl samarbed Utdannngs- sknngsdepartementet / Utdannngsdrektoratet utvkle velednngsmatell gjennomføre utvklngstltak rettet mot skolelede skoleee. 2 KS vl sørge at kostnadene bundet gjennomførng Prram dgtal synlggjøres drøftes bndelse konsultasjonene regjngen om kommuneøkonomen. Kart- geodata Kartdata gafsk nmasjon spll en vktg rolle både samfunnsplanleggng vdskapng utvklng tjenest rettet mot nærngslvet nnbyggne. Tlgang på geodata gjørende kommunal saksbehandlng utvklng kvaltatvt gode tjenest. For nærngslvet lgg det betydelge vdskapngsmulghet å utvkle tjenest på grunnlag gafsk nmasjon. 12 Innkjøpsguden. Anbefalng om anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnutdannngen. KS/UFD 13 15

16 6 NAV-remen IKT MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommun, samarbed den statlge arbeds- velfdsetaten, ha etablt fullvdg IKT-løsnng felles førstelnjekontor. 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor kommunene vl KS nngå rammetale staten ev. utvkle norm lokale samarbedstal Rammetale mellom statsetaten om NAV Organsngen NAV-kontorene kommunene var ett hvlke sosaltjenest den enkelte kommune velg å legge nn. NAV-samarbedet Arbeds- nkludngsdepartementet KS har nngått en den enkelte kommune. 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr represent betydelge utdrng hensyn rammetale om ny arbeds- velfdsvaltnng. Formålet varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse tl nnførng elektronske samhandlngsløsnng rammetalen å fremme målene remen gjennom felles arbedsflate saksbehandlne. Det å legge tl rette at det blr etablt felles lokale kontor. fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. bl.a. en utdrng å tlpasse kommunens sosal- Rammetalen skal danne grunnlag samhandlng mellom staten kommunesektoren sosal- lkevdge 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon partne. system unngå parallelle løsnng. system kommunene. I henhold tl arbeds- velfdsvaltnngsloven skal den enkelte kommune staten nngå en lokal samarbedstale. IKT grunnutdannngen/dgtal Det nngått rammetale mellom KS Arbeds- nkludngsdepartementet AID) Dgtal om ny arbeds den n velfdsvaltnng. bygg bro mellom fdghet å lese, skrve regne, den n kreves å ta bruk nye dgtale vktøy Det felles NAV-kontoret på en kreatv vl ha løsnng krtsk levt måte. Alle elev norsk skole bør ha gode både mulghet Arbeds- tl velfdsetaten å tlegne seg den kommunen. dgtale n Samtdg det nødvendg nødvendg et fullvdg samspll deltakelse mellom ulke framtdg løsnng. samfunns- Dette nnebær arbedslv. bl.a. at kommunen må legge tl rette uttrekk fra sosalsystemet, slk at nmasjon om økonomsk sosalhjelp I dag kan vses nmasjons psonkortet. kommunkasjonsteknolen I tllegg må kommunen legge tl tatt rette bruk kommunal svært ulk nfrastruktur grad nnen utdannngssektoren. skr tlgang tl sosalsystemet Noen kommun på NAVs arbedsflate. skol har utstyrt alle elev lære egne PC- nettlknytnng bruk utstyret aktvt pedagsk sam- Rammetalen klar prnspp sentrale områd angr hvor det skal utarbedes felles undlagsmatale ell gangsettes felles prosess skal undstøtte arbedet de lokale plktende talene. Se (Ny rammetale mellom KS menheng. I andre kommun må fle enn 20 FRAMTIDSBILDE elev dele på hv 1 I PC løpet 9, mange 2010 skal sted alle brukes kommun ha etablt IKT-løsnng utstyret mnmalt. Undsøkels lokale NAV-kontor gjennomført samarbed Morgendagens den statlge arbeds- skole vl være en modne «arbedsplass» en lærngsarena d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, Forsknngs- nettvket velfdsetaten. IT utdannngen (ITU) 10 har vst at elevene gjennomsntt bruk IKT-utstyr mndre enn 1 tme pr. uke fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både Tltak lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommu- grunnskolen. Når det gjeld nettlknytnng, vs en undsøkelse 1 gjennomført KS vl bdra tl å KS vareta 11 at mange kommunenes ntess nse ov samarbede ov nett ulke prvate offentlge gjeld aktør utmng lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet skol har tlknytnng Arbeds langt velfdsdrektoratet mndre båndbredde enn det når det mplementng nødvendg å kunne IKT-løsnng vl lokale kunne NAV-kontor. brukes elev lære når de arbed hjemmefra, utnytte nettet effektvt 2 KS vl pedagsk samarbed sammenheng. bl.a. Arbeds- velfdsdrektoratet tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl være utarbede krspesfkasjon kommunale sosalsystem. tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Når det gjeld vdegående skole, PC-deknngen bedre enn grunnskolen, det mndre - d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, skjell skolene mellom. Også ntnettlknytnng tlgang på nettbaste lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhengg td lnjekapastet gjennomgående bedre vde- sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odn.dep.no/ufd) 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS (www.ks.no Aktvtet IKT) 12 16

17 7 IKT grunnopplærngen regående skole enn grunnskolen. Lkevel det langt gjen før stuasjonen kan betegnes tlfredsstllende. Kommunesektoren står samlet sett ov store Prram dgtal beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal tanse alle skal nås. Dsse utdrngene dre utdrng d vsjonen om dgtal kompe- alle». settngene nnebær bl.a. at seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prram- alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur tjenest høy kvaltet Kunnskapsløftet at dgtal 6 skal stå sentralt opplærngen på lk på lnje alle nvå. lesng, regnng, undvsnngsm skrvng sosale fdghet. kke mnst IKT ut- nkludt defn bruk vare, dgtale tlpassng vktøy undvsnngslokal en bassfdghet tl nye Ambsjonen at det norske utdannngssystemet læreplanenes mål skal vklng alle fag. skolelede For barnehagene pedagsk retnngslnj psonell. være blant de fremste vden når det IKT-bruk gjeld nedfelt pedagsk rammeplanen. Kostnadene bundet gjennomførng tltakene vl kunne bl omfattende både samlet sett utnyttelse IKT undvsnng lærng. I de nye læreplanene grunn- vdegående Det skole har vært fra 2006 en postv bruk utvklng nnen den enkelte bruk kommune tlgang tl dgtale fylkeskommune. læremdl dgtale vktøy en fem grunnleggende grunnopplærngen fdghet de sste årene. Mange skol godt gang å ntegre skal ntegres læreplanene IKT alle undvsnngen fag på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- har postve Tl støtte farng den enkelte økt kommune/fylkeskommune lærngsutbytte høye grad modenhet emn f.eks. skole nettvett. planleggng Fle undsøkels anskaffelse vs IKT-nfrastruktur bruk har IKT. KS samarbed Utdannngs- postve svarlg fnansng satsngen nnen vrknng på lærngsutbytte ved grunnutdannngen. 7 sknngsdepartementet utarbedet et velednngshefte. Det 12 store Velednngsheftet skjell IKT-bruk, gr en kortfattet både mellom nnførng (www.odn.dep.no/ufd) enkeltskol ulke problemstllng en kommune når det mellom gjeld kommun. bredbånd, Dgtal anskaffelse maskn- prramvare, Mange elev drftsløsnng på 7. tl 9. trnn bruk talevk. kke IKT ITU-montor gjennomføres hvt annet år Forsknngs- fagene regelmessg. I vdegående skole har en nettvk IT utdannng (ITU) ved Unvstetet samlet sett kommet leng, men så h det Oslo. Undsøkelsen kartlegg den dgtale tlstanden MÅL store skjell. Gjennomgående har IKT-bruken norsk skole. Foruten å g sammenlknbare tall om bruk, 1 pek I løpet 2008 grunnopplærngen skal alle elev tl kunne nå vært bruke modne tlfeldg IKT-vktøy, prramvare hengg kommunkasjonsnett enkeltlære. Selv om ntegrt tlgangen undvs- har undsøkelsen på vktge utvklngstrekk grunnopplærngen analys det metodske organsatorske utvklngsarbedet nnen dgtal. Skoleee skole- 2 I løpet 2006 oppg skal alle kommun tekstbehandlng fylkeskommun nmasjonssøk. ha lagt nngen. økt, bruken hovedsak konsentrt om enkle lede vl ha god nytte å lese nnholdet, både å relate konkrete plan Dette tyd hvordan på at mange denne skol målsettngen httl kke skal har nås. klart det tl egne farng prakss fra egen kommune å utnytte mulghetene teknolen tl å g elevene styrngsdokument vdeutvklng dgtal. større lærngsutbytte ell tl å endre lærnes Se Aarseth, H.C. mfl. (2007): ITU-montor Oslo: Unvstetslaget. 1 KS vl samarbed Utdannngs- sknngsdepartemen- undvsnngsprakss. tet / Utdannngsdrektoratet M bruk IKT skolen utvkle betyr velednngsmatell større sprednng gjennomføre bruksmønstet utvklngstltak fle datamaskn rettet mot skolelede skoleee. ulke oppsett bruktlpasnng. Det vktg at skolee har skret effektve rutn god stabl 2 drft, KS vl at systemene sørge at kostnadene fleksble, bundet at de støtt skolens gjennomførng behov. Jevnlg utskftng Prram nyelse dgtal dgtale vktøy synlggjøres lærngsressurs drøftes bør ntegres en fast utgftspost. bndelse konsultasjonene regjngen om kommuneøkonomen. Tlgjengelghet alle et vktg prnspp grunnopplærngen. IKT-løsnng skolesektoren må bases på dette prnsppet bør holde seg tl åpne IKTstandard. Kart- Dette geodata skr både sømløs ntegrasjon mellom IKT-system at alle bruke får tlgang uhengg teknolsk plattm. Ved nyanskaffels bør dette Kartdata settes gafsk kr. nmasjon spll en vktg rolle både samfunnsplanleggng vdskapng utvklng tjenest rettet mot nærngslvet nnbyggne. 8 en Tlgang felles nnlgngstjeneste på geodata gjørende alle elev kommunal lære saksbehandlng Norge. Fede Fede bast utvklng på åpne kvaltatvt standard gode tjenest. skr at alle For elev, nærngslvet student lgg det lære betydelge får én skkedskapngsmulghet elektronsk denttet å utvkle kan brukes tjenest på å g grunnlag tlgang tl fle gafsk dgtale nmasjon. lærngs- vressurs. For skolee betyr dette en ryddge enkle denttetsvaltnng på skt vl reduse behovet lokale ressurs Innkjøpsguden. Anbefalng (Kunnskapsløftet) om anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnutdannngen. 7 St.meld. KS/UFD nr. 17 ( ), s (Fede) 13 17

18 MÅL For å nå lærngsmålene 1 I løpet grunnopplærngen 2009 skal alle kommun, målene om samarbed den dgtalt kompetente skolen må skolee lge arbeds- planlegge velfdsetaten, gjennomføre ha etablt nødvendg fullvdg systematsk IKT-løs- den stat- utvklng nng skoleledelse felles førstelnjekontor. undvsnngspsonale. IKT-bruken grunnopplærngen må planlegges styres å nå lærngsmålene. Vde må evalungsmene grunnopplærngen endres tlpasses den nye skolehvdagen. Dette krev system rutn oppfølgng systematsk evalung. 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor Skoleledelsen må selv bdra legge tl rette en kultur bruk IKT kommunene vl KS nngå rammetale staten ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetaten lærngen ved hv skole å dele gode farng, metod rutn andre skol. IKT bør så nngå en fast del skoleutvklngsprrammet den enkelte kommune. hv kommune. Det utarbedet en egen delstrateg IKT grunnopplærngen. 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr Denne følg opp ekommune 2012 fle mål tltak. varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommunene. 1 I løpet 2010 skal IKT være en ntegrt del skoleutvklngsprrammene hv kommune fylkeskommune. 2 I løpet 2010 skal alle kommun fylkeskommun tlby Fede felles nnlgngstjeneste elev undvsnngspsonalet. IKT grunnutdannngen/dgtal 3 I løpet 2011 skal dgtale lærngsressurs brukt grunnopplærngen Dgtal den n være tlgjengelg bygg alle bro uhengg mellom fdghet teknolsk å lese, skrve regne, plattm. den n kreves å ta bruk nye dgtale vktøy 4 på I løpet en kreatv 2011 skal krtsk lære måte. grunnopplærngen Alle elev norsk ha skole nok kunnskap bør ha gode mulghet tl tl å tlegne å bruke seg dgtale den dgtale vktøy n lærngsressurs nødvendg den daglge fullvdg deltakelse undvsnngen. framtdg samfunns- arbedslv. I dag nmasjons- kommunkasjonsteknolen tatt bruk svært ulk grad nnen utdannngssektoren. Tltak Noen kommun skol har utstyrt alle elev lære 1 KS egne vl opprette PC- et eget nettlknytnng bruk utstyret fagråd IKT grunnopplærngen. 2 KS vl aktvt vrke pedagsk tl gjennomførng sammenheng. I andre Fede-prrammet 3 kommun KS vl sammen må fle enn relevante 20 samarbedspartne bdra tl å FRAMTIDSBILDE elev dele på hv utvkle PC 9, veled, mange sted tlgjengelggjøre brukes beste prakss mdle utstyret mnmalt. Undsøkels resultat fra sknng gjennomført på dgtal. Morgendagens skole vl være en modne «arbedsplass» Forsknngs- nettvket 4 KS vl påvrke levandørene IT lærngsressurs en lærngsarena å gjøre d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, utdannngen (ITU) 10 ressursene har vst at tlgjengelge elevene gjennomsntt bruk IKT-utstyr alle uhengg teknolsk plattm. mndre enn 1 tme pr. uke grunnskolen. Når det gjeld nettlknytnng, vs en undsøkelse gjennomført KS 11 at mange skol har tlknytnng langt mndre båndbredde enn det nødvendg å kunne utnytte nettet effektvt pedagsk sammenheng. Når det gjeld vdegående skole, PC-deknngen bedre enn grunnskolen, det mndre skjell skolene mellom. Også ntnettlknytnng lnjekapastet gjennomgående bedre vde- fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate offentlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl være tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom tlgang på nettbaste lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhengg td sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odn.dep.no/ufd) 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS (www.ks.no Aktvtet IKT) 12 18

19 Prram dgtal beskrv utdrng målsettng å nå vsjonen om «Dgtal alle». settngene nnebær bl.a. at alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur tjenest høy kvaltet at dgtal Norge skal dgtalt stå sentralt opplærngen på alle nvå. Ambsjonen Norge dgtalt at et det bredt norske samarbed utdannngssystemet mellom vrkhet skal være har blant ansvar de fremste å framskaffe vden stedfestet når det gjeld nmasjon pedagsk / utnyttelse ell store bruke IKT undvsnng slk nmasjon. lærng. Samarbedet I nye læreplanene ankret St.meld. grunn- nr. 30 vdegående ( ) skole «Norge fra dgtalt» 2006 bruk et felles dgtale fundament vktøy en vdskapng. fem grunnleggende Statens kartvk fdghet sekretarat skal samarbedet. ntegres læreplanene Nærme 400 kommun alle fag på fylkes- alle nvå-. kommun Kommun har nngått fylkeskommun partstal vl Statens hovedsak kartvk. være ansvarlg KS samordn fnansng kommunenes satsngen fylkeskommunenes nnen ntess grunnutdannngen. når det gjeld talene. Se (Norge dgtalt) (www.odn.dep.no/ufd) 8 Gafsk nmasjon regående skole enn grunnskolen. Lkevel det langt gjen før stuasjonen kan betegnes tlfredsstllende. Kommunesektoren står samlet sett ov store utdrng d vsjonen om dgtal alle skal nås. Dsse utdrngene dre seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prramvare, Gafsk tlpassng nmasjon undvsnngslokal spll en vktg rolle tl nye både undvsnngsm samfunnsplanleggng, naturvaltnng kke mnst utvklng tjenest skolelede rettet mot nærngslvet pedagsk psonell. nnbyggne. utvklng Kostnadene Tlgang tl korrekt bundet oppdatt gjennomførng gafsk nmasjon vl gjørende kunne bl omfattende kommunal både saksbehandlng samlet sett tltakene utvklng den enkelte kvaltatvt kommune gode fylkeskommune. tjenest. For nærngslvet lgg det betydelge vdskapngsmulghet støtte å utvkle den tjenest enkelte kommune/fylkeskommune på bakgrunn geodata. Tl skole planleggng anskaffelse IKT-nfrastruktur Kommunene har KS har et samarbed vesentlg ansvar Utdannngs- kartleggng, sknngsdepartementet lagrng mdlng geodata utarbedet samarbed et velednngshefte. bl.a. Statens 12 Velednngsheftet kartvk. Samarbedet gr en kortfattet organst nnførng gjennom ulke problemstllng Geovekst Norge når dgtalt. det gjeld Geovekst bredbånd, fokus på felles fnansng etablng anskaffelse maskn- prramvare, drftsløsnng talevk. bass geodata, mens Norge dgtalt tllegg omfatt temanmasjon på områd natur- mljøvn, kulturvn, landbruk, geol, nfrastruktur, eendom grens osv. De fleste MÅL kommun fylkeskommun deltar Norge dgtalt. Innen Geovekst det 1 I etablt løpet et 2008 særsklt skal kommunesamarbed alle elev kunne bruke (Geovekst-kommune) modne IKT-vktøy, prramvare kommunkasjonsnett ntegrt undvs- reg KS. nngen. Norge dgtalt åpn 2 I løpet mulghet 2006 skal tl å alle modnse kommun arbedsmåt fylkeskommun nnen offentlg sektor ved hjelp konkrete IKT. plan Teknolske hvordan løsnng denne kan målsettngen tas bruk skal å koble nås. ha lagt sammen nmasjon fra ulke fagområd. Enkel tlgang tl stedfestet nmasjon fra kommunene fylkeskommunene på Intnett vl bdra tl å bygge kunnskapssamfunnet skre bærekraftg valtnng utvklng. Det vktg at kommun fylkeskommun 1 KS deltar vl samarbed aktvt Norge dgtalt Utdannngs løpende sknngsdepartementet / oppdat gjør sne data tlgjengelge gjennom Utdannngsdrektoratet Norge dgtalt-samarbedet. utvkle velednngsmatell Samtdg det vktg at Geovekst-samarbedet gjennomføre vdeføres utvklngstltak når det gjeld etablng rettet felles mot skolelede bassdata. Matrkkelen 9 landets framtdge skoleee. offselle regst ov fast eendom skal statte dagens 2 eendoms-, KS vl sørge adresse at kostnadene bygnngsregst bundet (GAB) gjennomførng dgtalt eendomskartvk (DEK). Prram Innførng dgtal matrkkelen antas synlggjøres å kke ha vesentlge drøftes bndelse admnstratve ell økonomske konsultasjonene konsekvens kommunene. regjngen om kommuneøkonomen. Kart- geodata 1 I løpet 2008 skal alle kommun fylkeskommun delta Norge dgtalt-samarbedet. Kartdata gafsk 2 Alle kommun nmasjon fylkeskommun spll en vktg rolle skal både legge samfunnsplanleggng vdskapng at nnbygge utvklng nærngslv tjenest skal rettet kunne mot benytte nærngslvet kommunens nn- tl rette byggne. Tlgang geodata på geodata på en enkel gjørende måte. kommunal saksbehandlng utvklng kvaltatvt 3 I løpet gode 2009 tjenest. skal alle For kommun nærngslvet ha lgg tatt bruk det betydelge matrkkelen. vdskapngsmulghet å utvkle tjenest på grunnlag gafsk nmasjon. Tltak 1 KS vl arbede å vareta kommunesektorens ntess 12 Innkjøpsguden. nnen Anbefalng Geovekst om anskaffelse Norge dgtalt-samarbedet. IKT-nfrastruktur grunnutdannngen. KS/UFD 9 (Matrkkelen) 13 19

20 9 Elektronsk handel MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommun, samarbed den statlge arbeds- velfdsetaten, ha etablt fullvdg IKT-løsnng felles førstelnjekontor. 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor kommunene vl KS nngå rammetale staten ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetaten E-handel et vrkemddel økt samhandlng mellom nnkjøpe levandør realsng gevnst knyttet tl effektvsng anskaffelsesprosessen. den enkelte kommune. Offentlge anskaffels pålagt en rekke restrksjon gjennom ntnasjonale 2 KS vl sørge at kommunesektorens ntess behov blr handelstal lov om offentlge anskaffels skrft. Av dette følg varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnngen gjennom tlretteleggng aktv deltakelse grunnleggende kr om konkurranse, lkebehandlng, ettprøvbarhet utsgbarhet. fra kommunene sentralt planleggngs- utvklngsarbed. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommunene. 10 etablt bl.a. å vareta dsse Den offentlge markedsplassen ehandel.no hensynene å effektvse anskaffelsesprosessen offentlge vrkhet. E-handel ov Markedsplassen bdrar tl utvklng bruk dgtale løsnng holdet mellom levandør offentlge nnkjøpe en prosess d standardsng IKT grunnutdannngen/dgtal farngsdelng vktge faktor. P 1. januar 2008 hadde m enn 50 kommun tegnet abonnements- ell ntensjonstale ehandel.no, men Dgtal nnkjøpsvolumene den relatvt n beskjedne. bygg bro mellom fdghet å lese, skrve regne, den n kreves å ta bruk nye dgtale vktøy Mange kommun på har en tatt kreatv bruk skannng krtsk måte. nnkomne Alle elev faktura norsk skole å enkle bør ha gode attestasjons-, mulghet anvsnngstl å tlegne seg betalngsrutn. den dgtale n I 2006 hadde ov 50 nødvendg prosent fullvdg kommunene deltakelse tatt bruk framtdg elektronsk samfunnsfakturahåndtng arbedslv. (nkl. skannng). Når det gjeld bruk utgående e-faktura, hadde ca. 25 prosent kommunene tatt I dag bruk denne nmasjonsmulgheten kommunkasjonsteknolen Både utgående nngående tatt bruk fakturahåndtng svært ulk grad gjør nnen det mulg utdannngssektoren. å hente ut betydelge Noen effektvsngsgevnst. kommun skol har utstyrt alle elev lære egne PC- nettlknytnng bruk utstyret aktvt pedagsk sammenheng. I andre kommun må fle enn 20 FRAMTIDSBILDE elev dele på hv 1 I PC løpet 9, mange 2009 skal sted kommun brukes fylkeskommun Morgendagens skole vl være en modne «arbedsplass» utstyret mnmalt. Undsøkels ha målsettng, gjennomført strateg plan sne nnkjøp en lærngsarena d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, Forsknngs- nettvket nklud bruk elektronske IT prosess. utdannngen (ITU) 2 10 I har løpet vst at 2010 elevene skal kommun gjennomsntt bruk IKT-utstyr fylkeskommun ha tatt bruk fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både løsnng mndre enn elektronsk 1 tme pr. fakturng. uke lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate of- grunnskolen. Når 3 det I løpet gjeld 2011 nettlknytnng, skal kommun vs fylkeskommun ha nnført en undsøkelse gjennomført elektronsk nnkjøp KS 11 at mange tatt bruk markedsplassen ehandel.no. fentlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet skol har tlknytnng langt mndre båndbredde enn det nødvendg å kunne mefra, tl nmasjonsmdlng fra skolen, oppfølgng vl kunne brukes elev lære når de arbed hjem- utnytte nettet effektvt Tltak pedagsk sammenheng. elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamensm vl 1 KS vl utvkle velednngsmatell bdra tl nmasjons- være farngsutvekslng hensyn tl nnførng elektronske Når det gjeld vdegående nnkjøpsprosess. skole, PC-deknngen bedre enn grunnskolen, det mndre skjell skolene mellom. Også ntnettlknytnng lnjekapastet gjennomgående bedre vde- tlpasset skolens modne arbedsm bruk IKT. Skolen vl kunne være et ressurssent lokalsamfunnet, d så voksne kan få utvklet sn. Gjennom tlgang på nettbaste lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhengg td sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odn.dep.no/ufd) 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS (www.ks.no Aktvtet IKT) 10 (Markedsplassen) 12 20

IKT og grunnopplæringen 2008 2012. lokal digital agenda i skolen

IKT og grunnopplæringen 2008 2012. lokal digital agenda i skolen IKT grunnopplærng 2008 20 lokal dgtal agda skol 2008 Kommunelaget AS, Oslo Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Grupp AS Trykk nnbndng: 07 Grupp AS, 2008 ISBN: 978-82-446-78-4 Matalet dne publkasjon omfattet

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Faktorer som påvirker sikker helikoptertransport (Statoil)

Faktorer som påvirker sikker helikoptertransport (Statoil) Vedlegg 1 1 Faktor som påvrk skk helkopt (Statol) Hendelse- årsaksanalyse Offshore Offshore nnretnng nnretnng rgg rgg hengge hengge helkopt helkopt psonell psonell & last last P P gr gr samtykke samtykke

Detaljer

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE. Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN 2013-2020

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE. Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN 2013-2020 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agd REGIONALAVDELINGEN 2013-2020 strategsk handlngsplan for bblotek vdegående skole Vest-Agd D N N LA LA GA GA D N D RO RO N LA U A U ST G DE -A G DE R SIRDAL R RO DE GA G

Detaljer

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om INE 01111110 -Fra frort tl frell RRR 10 3 5 er ly'emiet lov24.6.2011nr 30 om belse-omsolgstjeneste medmer5 6-2 nr l lov2.7.1999 nr 61 om spesalsthelsetjeneste medmerjï 2- I e. nnleggelse sykehus* samarbed

Detaljer

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i "Ko M I"?-//E Fylkesmannen Hedmark Tl kommunene Hedmark v/rådmann Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet 5. februar 2016 Strategsk plan 2016-2020 for NAV Hedmark Innlednng: Etter ntatv fra NAV Hedmark besluttet

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i INFORMASJONSHEFTE Kart gjødslng kalkng bast jordprøv Sellttngng() kjemske kjemske fysske fysske analys analys kombnt kombnt gafske gafske nmasjonssystem nmasjonssystem (GIS) (GIS) grunnmur grunnmur.. H

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

KLART VI KAN! MÅLET ER ØKT LÆRINGSUTBYTTE GJENNOM GOD KVALITET I BARNEHAGER OG SKOLER 2011-2013

KLART VI KAN! MÅLET ER ØKT LÆRINGSUTBYTTE GJENNOM GOD KVALITET I BARNEHAGER OG SKOLER 2011-2013 KLART VI KAN! MÅLET ER ØKT LÆRINGSUTBYTTE GJENNOM GOD KVALITET I BARNEHAGER OG SKOLER 20112013 LEDELSE PÅ ALLE NIVÅER d ledelse påvrker en organsasjons lv utvklng sterkere grad enn mange andre hold LÆRINGSFREMMENDE

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Eksamen 31.05.2016. Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 9 17

Eksamen 31.05.2016. Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 9 17 Eksamen 31.05.2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovudmål/hovedmål NOR1218-NOR1238 Norsk elev samsk som andrespråk Elevar og prvatstar / Elev og prvatst Nynorsk sde 2 4. Bokmål sde 5 7. Felles vedlegg sde 9 17

Detaljer

Liv og lyst i lys og mørke

Liv og lyst i lys og mørke Folkehelseprosjektet Lv og lyst lys og mørke Handlngsplan 2008-2009 HASVIK KOMMUNE Utarbedet av arbedsgruppen folkehelseprosjektet; Wanja Holmstrøm, Kar H. Johnsen, Ragnhld G. Torkldsen, Per Hugo Mathsen

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

www.vfk.no Folkehelse i Vestfold Årsrapport 2012

www.vfk.no Folkehelse i Vestfold Årsrapport 2012 www.vfk.no Folkehelse Vestfold Årsrapport 2012 Folkehelseåret 2012 Folkehelseloven ett år Første januar 2012 trådte Folkehelseloven kraft. Den markerer et vktg vesklle folkehelsearbedet. Ansvaret for

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Fokus. byggevarebransjen. Milliardpotensial i. Økt lønnsomhet med GS1 Consulting Mer effektiv. verdikjede for mat. nr 3 P SEPTember P 2012

Fokus. byggevarebransjen. Milliardpotensial i. Økt lønnsomhet med GS1 Consulting Mer effektiv. verdikjede for mat. nr 3 P SEPTember P 2012 Fokus nr 3 P SEPTemb P 2012 gs1 the global language of busness Mllardpotensal byggevarebransjen Økt lønnh GS1 Consultng M effektv vdkjede for mat hear real-world case studies from these and oth featured

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Undersøkelser av solingsvaner

Undersøkelser av solingsvaner Undsøkels solngsvan Innlednng MMI har p oppdrag fra Statens strlevn Kreftforgen gjomført en større spørreundsøkelse for kartlegge n norske befolknngens forhold tl solng solbeskyttelse. De undsøkelsen supplt

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Flytthit i. Fjellregionen. Historier om tilflytting og tilflyttingsarbeid i sju kommuner INFORMASJON

Flytthit i. Fjellregionen. Historier om tilflytting og tilflyttingsarbeid i sju kommuner INFORMASJON Flyttht INFORMASJON Fjellregonen Hstor om tlflyttng tlflyttngsarbed sju kommun 13 456 78 91 11 Vtskapsordnngen. S 6 INNHOLD s 4 Flyttht 1 11 «I dsse Flyttht-td», s v. Men hva betyr nå t? Sn noen? S 18

Detaljer

Sakliste til rådsmøte 13. april 2010.

Sakliste til rådsmøte 13. april 2010. Vest-Telemarkrådet Sakliste til rådsmøte 13. april 2010. Sak 24/2010 Referat frå rådsmøte 16. mars 2010 Sak 25/2010 IKT i Vest-Telemark Sak 26/2010 Pilgrimsvandring 2. 3. juni 2010 Sak 27/2010 Målsak,

Detaljer

Ekofisk 2/4 C-16. Hendelse- og årsaksanalyse Avvik. Barrieresvikt. Rammeavtale. Første gang ØMV brønnhode utstyr ble valgt for installasjon offshore

Ekofisk 2/4 C-16. Hendelse- og årsaksanalyse Avvik. Barrieresvikt. Rammeavtale. Første gang ØMV brønnhode utstyr ble valgt for installasjon offshore Ekofsk 2/4 C-16 Hendelse- årsaksanalyse Avvk 1989 prekvalfst prekvalfst 1989 1989 Rammetale Rammetale ved ved ordre ordre ST-9-250288 ST-9-250288 nngått nngått 1989 1989 Første gang hode utstyr valgt nstallasjon

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

14.12.2001 Strategisk kollektivplan. ldéseminar. «Hva håper vi å oppnå?» MQ 9/K/Ma/000:-000.5~ :mffí

14.12.2001 Strategisk kollektivplan. ldéseminar. «Hva håper vi å oppnå?» MQ 9/K/Ma/000:-000.5~ :mffí 14.12.21. ldésemnar. «Hva håper v å oppnå?» MQ 9/K/Ma/:-.5~ :mí A- Srategsk kollektvplan dèsemnar 14. des 21' Sam. sje Arld Bøhn / V Hva håper v å oppnå? nnlednng Jeg er utordret tl å g tl kjennenoensynspunkter

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

Referanseveiledning. Oppsett og priming

Referanseveiledning. Oppsett og priming Referansevelednng Oppsett og prmng Samle følgende utstyr før Oppsett: Én 500 ml eller 1000 ml pose/flaske med prmngløsnng (0,9 % NaCl med 1 U/ml heparn tlsatt) Én 500 ml eller 1000 ml pose med normalt

Detaljer

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnsk"p Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnskp Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ ' n dlbtor H ELSE TEKNOLOG I SAMFUNN M ILJØ Et forsknngsmagasn fra Kunnsk"p Oslo LIVSVITENSKAP Treffskker Ny teknolog gr forskorne mulgheten tl å treffe akkurat de cellene de skter på. Lvsvtenska psm lj

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

Fokus. effektive lanseringer. Standarder. Ny standard. løser utfordringene GTIN nøkkelen til sporbarhet. nr 2 P juni P 2013

Fokus. effektive lanseringer. Standarder. Ny standard. løser utfordringene GTIN nøkkelen til sporbarhet. nr 2 P juni P 2013 Fokus nr 2 P jun P 13 gs1 the global language of busness Ny standard effektve lansng Standard løs utfordrngene GTIN nøkkelen tl sporbarh nnhold led 4 6 Isonor IT AS 26 Coca-Cola skkh vdkjeden 4 Års vktgste

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Tilfellet Nordland. Politisk styring av fusjonar i nord skaper strid. Er Nordland eit særtilfelle, eller aukar fusjonspresset ovanfrå?

Tilfellet Nordland. Politisk styring av fusjonar i nord skaper strid. Er Nordland eit særtilfelle, eller aukar fusjonspresset ovanfrå? mars 2010 NUm m E r 3 År G a N G 42 F Tlfellet Nordland Poltsk styrng av fusjonar nord skaper strd. Er Nordland et særtlfelle, eller aukar fusjonspresset ovanfrå? Sde 12 17 FAGBOKPRISEN 2010 Fagboklaget

Detaljer

Referanseveiledning. Oppsett og priming med forhåndstilkoblet slangesett

Referanseveiledning. Oppsett og priming med forhåndstilkoblet slangesett Referansevelednng Oppsett og prmng med forhåndstlkoblet slangesett Samle følgende utstyr før Oppsett: Én 500 ml eller 1000 ml pose/flaske med normalt saltvann med (1) enhet (U) heparn per mlllter (ml)

Detaljer

Fokus. nøkkelen til suksess. GS1-systemet. logistikk. store gevinster. Mer effektiv. EPC/RFID skaper. nr 4 P desember P 2012

Fokus. nøkkelen til suksess. GS1-systemet. logistikk. store gevinster. Mer effektiv. EPC/RFID skaper. nr 4 P desember P 2012 Fokus nr 4 P desemb P 2012 gs1 the global language of busness M effektv lstkk EPC/ skap store gevnst GS1-system nøkkelen tl suksess 4 6 nnhold led Isonor IT AS EDI Gjort enkelt! M effektv mljøvennlg transport

Detaljer

NOR 473 Transocean Searcher, 08.01.2004 Helikopter halekrok hekter i helidekknett ved avgang

NOR 473 Transocean Searcher, 08.01.2004 Helikopter halekrok hekter i helidekknett ved avgang Vedlegg 2 1 Transocean Search, 08.01.2004 Helkopt halekrok hekt heldekknett ved gang 12.12.98 7.8.2003 undtegn undtegn kontrakt kontrakt Lufttransport Lufttransport ansvarlg ansvarlg d d daglge daglge

Detaljer

Samhandlingsprosjekt 2013

Samhandlingsprosjekt 2013 OVERSIKTEN INNBEFATTER PROSJEKT DER EN ELLER FLERE KOMMUNER ER INVOLVERT, I SAMARBEID MED VVHF H/Tekst/Prosjekt/Prosjektoverskt sområdet 2013 Kommunehelsesa marbed Vestre Elektronsk samhandlng Oppfølgng

Detaljer

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen.

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen. . PROTOKOLL FRA ORDNÆR GENERALFORSAMLNG Q-FREE ASA Generalforsamlngen ble avholdt den 9. ma 2008 1(1. 16.00 selsl(apets lol(aler Thong Owesens gate 35 C, 7044 Trondhem. Generalforsamlngen ble åpnet av

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389..

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Bruksanvsnng Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Innholdsfortegnelse Normalvsnng på dsplayet...3 Grunnleggende betjenng av romtemperaturregulatoren...3 Overskt over dsplayvsnnger og taster...3 Om

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008 Norden HISTORISK OMPROFILERING To sterke merkevarer skal samarbed vnne fram Norge og Norden. Sde 2 Fargerk forvandlng Rødt og grønt, hånd hånd. Posten og Brng sne nye logoer spller på lag. Sde 6-7 Nytt

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner BRUKERMANUAL UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Orgnale Instruksjoner R INDEX GENERELT...3 Introduksjon...4 Advarsler...4 Forholdsregler...5 Tltenkt bruk...6 OVERSIKT OVER DELER...9

Detaljer

Forvaltningsplan Lofoten- Barentshavet. Utvikling og status

Forvaltningsplan Lofoten- Barentshavet. Utvikling og status Forvaltnngsplan Lofoten- Barentshavet Utvklng og status PROOF årsmøte 2005 2 Innhold Behov Intatv Organserng Mandatet for arbedet Arbedsprosessen Noen resultater av utrednngene Vdereførng PROOF årsmøte

Detaljer

MEDLEMSMAGASIN mai 2011. side 8. Ryddig. side 6. ny styreleder i ohf. side 4 og 5

MEDLEMSMAGASIN mai 2011. side 8. Ryddig. side 6. ny styreleder i ohf. side 4 og 5 MEDLEMSMAGASIN ma 2011 www.ohf.no Stem på Årets Handels- Servcebedrft Oslo 2011 sde 8 Ryddg rent Gaterusken sde 6 CALLE Ferner ny styreleder ohf. Flere endrnger etter generalforsamlng sde 4 5 aprl 2011

Detaljer

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat Bruksanvsnng For brukeren Bruksanvsnng eloblock Elektrsk veggmontert varmeapparat NO Innhold Innhold 1 Merknader om dokumentasjon...3 1.1 Følge andre gjeldende dokumenter...3 1.2 Ta vare på dokumenter...3

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1 Detaljregulerng for Sole Skog område B 1, B, B7, L1, F1 1, F1 og T1 Planbeskrvelse Oppdragsgver Såner Invest AS Rapporttype Planbeskrvelse Forslagsstller 1 Detaljregulerng Sole Skog: område B 1, B, B7,

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

Saksbeh: Lars Grimsby. .Svar pi ssknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens $ 93. Vilkar for igangsetting.

Saksbeh: Lars Grimsby. .Svar pi ssknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens $ 93. Vilkar for igangsetting. Oslo kommune Plan- og bygnngsetaten Avdelng for byggeprosjekter Nls Haugrud Svlarktekt Ovre Slottsgate 12 0157 OsI-o nhaugrud@onlne.no Deres ref Var ref (saksnr'): 200703389- l0 Oppgs alltd ved henvendelse

Detaljer

Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning: Observatør: John Kjell Reiten. Vik,Styreleder: VIRKSOMHETENS ART VIRKSOMHETENS. Øran på Åndalsnes.

Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning: Observatør: John Kjell Reiten. Vik,Styreleder: VIRKSOMHETENS ART VIRKSOMHETENS. Øran på Åndalsnes. Årsrapport 214 Admnstrerende drektør har ordet oppnådde tlfredsstllende resultater 214, konsernets resultat før skatt ble på 24,2 mll. kr, tlsvarende tall 213 var 27,7 mll. kr. Det har år kke vært nødvendg

Detaljer

NYE SEGMENTER PÅ OSLO BØRS

NYE SEGMENTER PÅ OSLO BØRS Deres ref: Vår ref: 266756 Dato: 30.10.2003 NYE SEGMENTER PÅ OSLO BØRS 1. Innlednng Oslo Børs har den senere td arbedet med en ny modell for segmenterng av de børsnoterte selskapene. Bakgrunnen for dette

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

FjellsikringsPosten 2015

FjellsikringsPosten 2015 FjellskrngsPosten 2015 Sponsor: Sponsor: Sponsorene har bdratt med nnhol posene Sponsorene har bdratt med nnhol posene samt annonsng. Sponsorene samt annonsng. har bdratt med nnhol posene Inntektene går

Detaljer

VARDØ KOMMUNE, Servicetorget

VARDØ KOMMUNE, Servicetorget Fra: Postmottak Vardø Sendt: 4. ma 2015 08:20 Tl: Gunn Lystad Emne: VS: Regonale ruteflygnger Nord-Norge fra 1.4.2017 Vedlegg: Brev fra Samferdselsdepartementet- Hørng FOT-ruter Fnnmark.pdf; Brev fra Fnnmark

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Barne- og ungdomsavdelinga. nytt og trygt ved Ålesund sjukehus

Barne- og ungdomsavdelinga. nytt og trygt ved Ålesund sjukehus Barne- og ungdomsavdelnga nytt og trygt ved Ålesund sjukehus Velkomen tl oss! Barne- og ungdomsavdelnga ved Ålesund sjukehus er glad for å kunne ynskje velkomen tl nytt, framtdsretta bygg. Etter mange

Detaljer

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref.

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref. 27 Okt 2011 19:52 Arctc nternet 22171941 Sde: 1 Torkldsen, Tennae & co. Advokatfrma AS Asker og Bærum tngrett Postboks 578 1302 SANDVKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlg advokat: Lage Sverdnp-Thygcson Vår

Detaljer

- 39 - Herr Statsråd Herr formann, mine darner og herrer

- 39 - Herr Statsråd Herr formann, mine darner og herrer - 39 - Herr Statsråd Herr formann, mne darner og herrer Hstorkk Det er 25 år sden Insttutt for atomenerg begyntc sn vrksomhet. Det er et prvlegum for meg å få rette en takk og hyldest tl de toregangsmenn

Detaljer

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang 2. Kort velednng 2443 Radatortermostaten HR92 er eu.bacsertfsert.. Leverngsomfang HR92 Trådløs Elektronsk Radatortermostat I paknngen med radatortermostaten fnner du: 2 3 4 Honeywell HR92 er en trådløs

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer