Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Transkript

1 VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tlstrekkelg antall bønder er en forutsetnng for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strateg for økt matproduksjon Gjemnes kommune Mål Vsjon Hovedmål Strateg Bruke kommunens jordbruksressurser for å nå målet om økt matproduksjon basert på norske ressurser 1 % årlg øknng jordbruksbasert matproduksjon Gjemnes kommune Tlstrekkelg antall bønder alle bygder for å opprettholde god arealproduktvtet, drft av jordbruksarealene og økt matproduksjon Bakgrunn Økt matproduksjon basert på norske ressurser er en kjent målsettng norsk landbrukspoltkk, men er v stand tl å nnfr målet? Med det som bakgrunn tok Gjemnes Bondelag og Gjemnes og Tngvoll Bonde- og Småbrukarlag ntatv tl å utarbede en nærngsstrateg for økt matproduksjon Gjemnes. Ved å ta målet (1 % årlg øknng matproduksjonen neste 20 år) ned på kommunenvå er det lettere å se flaskehalser og mulgheter. Metode E arbedsgruppe med representanter fra bondelag, bonde- og småbrukarlag, kommune og NIBIO jobbet

2 med å lage strategen. På første møte ble arbedsgruppa eng om de tre vktgste forutsetnngene for måloppnåelse: 1. Tlgang tl produksjonsarealer forsvarlg avstand fra garden 2. Bønder med satsngsvlje og framtdstro 3. Et velfungerende drftsapparat. Dsse ble valgt tl strategens tre satsngsområder. Spørreundersøkelse Innlednngsvs ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant alle søkere om produksjonstlskudd kommunen, og resultatene fra undersøkelsen dannet grunnlaget for strategens nnhold. Spørreundersøkelsen fkk svært høy svarprosent. 58 % av bøndene svarte. Av melkeprodusentene svarte 80 %. Dette gr et godt grunnlag for å s noe om utfordrnger og mulgheter for jordbruket Gjemnes årene som kommer. Blant de som svarte på undersøkelsen var det god sprednng på alder, produksjoner, produksjonsstørrelser og bosted. Arbedsgruppemøte Etter at resultatene fra spørreundersøkelsen var bearbedet ble de presentert for e utvda arbedsgruppe med nvterte bønder fra de ulke bygdene kommunen. Den utvda arbedsgruppa kom med nnspll tl strategen. Status Gjemnes har 142 årsverk landbruksproduksjon. Hvert årsverk gr 1-2 årsverk tlstøtende nærnger (meer, slakter, rådgvng, håndverkere m.m.). Det betyr at landbruket Gjemnes er en stor og betydnngsfull nærng for kommunen. Melk- og kjøttproduksjon på drøvtyggere (storfe og sau) står for 98,5 % av utførte årsverk landbruket. I denne strategen fokuseres det derfor kun på melk- og kjøttproduksjon på drøvtyggere. Som tabell 1 vser går utvklng og målsettng motsatt ve. For å nå målet er det kke nok å stoppe trenden, den må snus. I Gjemnes vl målsettngen om 1 % årlg øknng neste 20 år bety en øknng ( forhold tl dagens produksjon) på 97,3 tonn kjøtt og 1,4 mlloner lter melk nnen Grovt sett betyr det at man må tlbake tl produksjonsvolumet man hadde Gjemnes år Satsngsområde 1: Produksjonsareal I spørreundersøkelsen svarte 52 % av bøndene at tlgang tl areal var en begrensende faktor for at de skulle øke sn produksjon. Dette tl tross for at nesten 1000 daa jordbruksareal har gått ut av drft sden år I tllegg tl at areal har gått ut av drft er antall drøvtyggere kommunen betydelg redusert de sste 15 årene. Færre drøvtyggere betyr at behovet for fôr reduseres. I forhold tl år 2000 er antall drøvtyggere kommunen redusert tlsvarende fôret som produseres på daa. Det har kke vært et betydelg skfte fra gras tl åkervekster. Det har heller kke vært betydelg øknng salg av fôr ut av kommunen. Om lag daa har gått ut av drft peroden. Da gjenstår daa som det fortsatt søkes om produksjonstlskudd på, men som kke lenger er «nødvendg» for å fôre kommunes drøvtyggere. Dersom v ser at et dekar sntt gr 3,5 rundballer per år utgjør dsse daa et avlngspotensal på om lag rundballer. I tllegg kommer produksjonen man kunne hatt på arealet som er gått ut av drft. Nedgangen kan blant annet Tabell 1: Endrnger Gjemnes for peroden Nedgang Prosentvs endrng Antall søkere om produksjonstlskudd * % nedgang Melkeproduksjon, mll. lter 8 6,2 1, 8 23 % nedgang Kjøttproduksjon, tonn , % nedgang Jordbruksareal drft % nedgang *122 søkere om produksjonstlskudd 2015 Tabell 2: Endrnger antall drøvtyggere Gjemnes for peroden Endrng Endret arealbehov, daa** Melkekyr Antall storfe* Antall vnterfôra sau Sum *kalver, kvger, okser og ammekyr **Drøvtyggerne beslaglegger et vsst antall daa dyrkamark per år tl fôr og bete. Grovt regnet kan man s at e melkeku trenger 10 daa/år, et storfe (kalv, kvger, okser og ammkyr) sntt trenger 3 daa/år og en vnterfôra sau trenger 1 daa/år. 2 STRATEGI FOR ØKT MATPRODUKSJON

3 Forklarng tl fgur 1: Grønn frkant: Det er flere bønder som vurderer å satse forhold tl bønder som vurderer å slutte. Det kan bl mangel på jord bygda. Gul srkel: Det er balanse mellom bønder som vurderer å satse og bønder som vurderer å slutte. Det kan bl balanse mellom tlbud og etterspørsel av jord bygda. Rød trekant: Det er en overvekt av bønder som vurderer å slutte forhold tl bønder som vurderer å satse. Det kan bl overskudd av jord bygda. Fgur 1: 1: Forholdet mellom mellom bønder bønder som vl som satse/drve vl satse/drve som før og avvkle som før på og bygdenvå. avvkle på bygdenvå. forklares med agronomske utfordrnger som jordpakkng, lte fornyng av enga, dårlg gjødslng, mangelfull drenerng, beteskader av hjort o.l. I undersøkelsen svarte 42 % at grovfôravlngene har gått ned, og at de vktgste årsakene tl avlngsnedgang er agronomske utfordrnger som nevnt over. 68 % av bøndene undersøkelsen drver jord på 3 eller flere garder. I gjennomsntt 6 garder per bonde, og med 20 ulke garder som det høyeste antall garder en bonde drver. På mye av leejorda Gjemnes mangler langsktge kontrakter. Drenerng og jordarbedng er arbedskrevende og kostbare tltak. Langsktge leekontrakter er for mange bønder en forutsetnng for å nvestere leejorda. bøndene at de har tlgang tl gode beteressurser nn- og utmark som de kke bruker. For å drve jordbruksarealene godt trenger man tlstrekkelg antall bønder tl å gjøre jobben, og spørsmålet er: Hvor mange bønder er tlstrekkelg? Svaret vl, stor grad, henge sammen med jordas utformng (små eller store, bratte eller flate, sammenhengende eller oppstykka jordstykker m.m.) Undesøkelsen vser at det er ulk satsngsvlje ulke bygder - se fgur 1. Beregnnger over vser at Gjemnes har potensal for økte grovfôravlnger, og det er nok jordbruksareal kommunen tl å øke produksjonen tråd med målet om 1 % øknng per år. I tllegg svarte halvparten av 3 STRATEGI FOR ØKT MATPRODUKSJON

4 Økt rekrutterng er en hovedutfordrng for landbruket både Gjemnes og landet for øvrg. Foto: Arnar Lyche Satsngsområde 2: Bonden Alder og rekruterng 75 % av bøndene undersøkelsen var eldre enn 46 år, og av dsse var 23 % eldre enn 62 år. Av alle dsse var det bare 37 % som svarte ja på spørsmålet «Har du noen du tror kan tenke seg å overta drfta når det blr aktuelt?». De resterende 63 % svarte ne, vet kke, eller at det er det for tdlg å ta stllng tl. Drftsomfang I undersøkelsen svarte bøndene på hvordan de ser for seg at drfta på garden vl utvkle seg løpet av de neste t årene. Vl de øke drftsomfanget, drve som dag eller redusere/avvkle drfta. Svarene fordeler seg som vst fgur 2. Er det mulg for Gjemnes kommune å øke matproduksjonen (basert på norske ressurser) dersom dette slår tl? Vl de grønne (27 %) klare å ta over produksjonsvolumet tl de røde (38 %) og tllegg øke produksjonen med 1 % årlg for de gule (35 %) som vl fortsette med samme omfang som dag? Svaret vl stor grad henge sammen med tlgang tl jord. Som vst fgur 1 er det forskjell på satsngs-/avvklngsvlje mellom bygdene. Store avstander mellom jord og drftsbygnng er økonomsk og arbedsmessg krevende for bonden, og konsekvensen kan bl ytterlgere avlngsreduksjon, brakkleggng av jord og synkende totalproduksjon kommunen. Melkebonden Anslagsvs 75 % av alt engarealet Norge går med tl melkeproduksjon (nkludert kvgeoppdrett og framfôrng av okser). Det betyr at store endrnger melkeproduksjonen vl få stor nnvrknng på bruk av jordbruksarealer grovfôrdstrkt som Gjemnes. Anslagsvs en tredjedel av melkebøndene Gjemnes ønsker å øke sn produksjon. En tredjedel ønsker å fortsette med samme drftsomfang som dag, mens en tredjedel tenker å redusere/avvkle melkeproduksjonen. De ulke gruppene fordeler seg kke lkt de ulke bygdene. Kommunen har e bygd der mange melkebønder ønsker å utvde sn produksjon, og tlgang tl produksjonsareal blr en begrensende faktor. I mange av de andre bygdene er stuasjonen motsatt. Der er det sannsynlg at tlgang tl areal bl større enn etterspørselen, og ledg areal kan bl en konsekvens. 4 STRATEGI FOR ØKT MATPRODUKSJON

5 Drftsomfang neste 10 år 35% 38% 27% Som nå Øke Redusere/legge ned/annet Fgur 2: Hva tenker gjemnesbønder om drftsomfanget på gav arden løpet Fgur 2: Hva tenker gjemnesbønder om drftsomfanget på garden løpet neste 10 år av neste 10 år Er det mulg for Gjemnes kommune å øke matproduksjonen (basert på norske ressurser) dersom dette slår tl? Vl de grønne (27 %) klare å ta over produksjonsvolumet tl de røde (38 %) og tllegg Satsngsområde 3: Drftsapparat øke produksjonen med 1 % årlg for de gule (35 %) som vl fdette ortsette med sfor amme omfang dag? mener 10 år. tl tross at hele 63 %som av dsse Svaret v l s tor g rad h enge s ammen m ed t lgang t l j ord. S om v st f gur e ner d et f orskjell p å s atsngs- Drftsbygnnger og masknpark drftsbygnngen har en mddels/god standard. Ser v /avvklngsvlje mellom ygdene. Store drftsapavstander mellom jord og drftsbygnng er ø%konomsk og tenker på Bøndene Gjemnes har jamtbover et godt på masknparken mener 93 av de som arbedsmessg krevende for bonden, og konsekvensen kan bl ytterlgere avlngsreduksjon, parat. Bare 18 % mener at standarden på gardens avvklng at masknparken har en mddels/god stanbrakkleggng av jord og synkende totalproduksjon kommunen. drftsbygnng er dårlg. Når det gjelder masknparken dard. Det er en god nvesterng for kommune og sam er det bare 4 % som mener at standarden er dårlg. funn å jobbe for vdere drft av garder med velholdte Melkebonden Et godt drftsapparat er et godt grunnlag for vdere drftsapparat. Anslagsvs 75 % av alt engarealet Norge går med tl melkeproduksjon (nkludert kvgeoppdrett og utvklng av landbruket kommunen. framfôrng av okser). Det betyr at store endrnger melkeproduksjonen vl få stor nnvrknng på bruk av jordbruksarealer grovfôrdstrkt som Gjemnes. AMelkeproduksjon nslagsvs en tredjedel av melkebøndene Ltt over en tredjedel GjemnesEn ser for % av melkebøndene undersøkelsen har båsfjøs. Gjemnes ønsker av å øbøndene ke sn produksjon. tredjedel ø72 nsker å fortsette med samme drftsomfang som seg at dag, drftamreduseres/legges ned løpet av neste Dsse møter et krav om løsdrft 2024 som vl medføre ens en tredjedel tenker å redusere/avvkle melkeproduksjonen. De ulke gruppene fordeler seg kke lkt de ulke bygdene. Kommunen har e bygd der mange melkebønder ønsker å utvde sn produksjon, og tlgang tl produksjonsareal blr en begrensende faktor. I mange av de andre bygdene er stuasjonen motsatt. Der er det sannsynlg at tlgang tl areal bl større enn etterspørselen, og ledg areal kan bl en konsekvens. Satsngsområde 3: Drftsapparat Drftsbygnnger og masknpark Bøndene Gjemnes har jamt over et godt drftsapparat. Bare 18 % mener at standarden på gardens drftsbygnng er dårlg. Når det gjelder masknparken er det bare 4 % som mener at standarden er dårlg. Et godt drftsapparat er et godt grunnlag for vdere utvklng av landbruket kommunen. Utvklng melkeproduksjonen vl få stor nnvrknng på arealbruk typske grovfôrdstrkt. Foto: Rose Bergsld 5 STRATEGI FOR ØKT MATPRODUKSJON

6 Det er stort potensal for økte avlnger kommunen. Foto: Rose Bergsld betydelge nvesternger. På spørsmål om de planlegger å nvestere garden drftsbygnng løpet av de neste t årene svarte 65 % av bøndene med båsfjøs ne. Dersom krav om løsdrft nnen 2024 kke åpner for dspensasjoner rskerer man at dsse melkebøndene presses ut av nærnga enten de er klar for det eller kke. Dette tl tross for at 77 % av bøndene med båsfjøs beskrver standarden på fjøset stt som mddels eller god. Oppsummerng Landbruket Gjemnes kommune har stort potensal for økt matproduksjon og verdskapng, men også en del utfordrnger det bør tas tak for å begrense mulg uheldg utvklng. De tre satsngsområdene produksjonsareal, bønder og drftsapparat trenger økt fokus tden som kommer. Dette kan være noe kommunen, lokale faglag, ulke rådgvngs-/forsknngsnsttusjoner, lokale bygdelag eller andre kan konkretsere og jobbe vdere med. FORFATTERE: Ildr Krstne (Rose) Bergsld, NIBIO 2016 ISBN ISSN Fagredaktør: Mogens Lund Ansvarlg redaktør: Nls Vagstad nbo.no