Bekjempelsen av PD en evaluering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering"

Transkript

1 Rapport Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun

2 Veternærnsttuttets rapportsere Tttel Bekjempelsen av PD en evaluerng. Publsert av Veternærnsttuttet Pb. 750 Sentrum 0106 Oslo Form: Graf AS Veternærnsttuttet Forsdeblde: Ger Bornø, Veternærnsttuttet Bestllng kommunkasjon@vetnst.no Faks: Tel: ISSN elektronsk utgave Forslag tl sterng: Lllehaug A, Jensen Bang B, Sndre H, Brun E. Bekjempelsen av PD en evaluerng. Veternærnsttuttets rapportsere Oslo: Veternærnsttuttet; Veternærnsttuttet Koperng tllatt når klde gjengs

3 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Rapport Bekjempelsen av PD en evaluerng Forfattere Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Oppdragsgver Mattlsynet 19. jun 2012 ISSN elektronsk utgave

4 Innhold 1. FORORD SAMMENDRAG BAKGRUNN DEFINERING AV OPPDRAG DATAGRUNNLAG KORT OVERSIKT OVER PANKREASSYKDOM Forekomst av PD Norge Bekjempelsesstrateg Dagnostkk av PD Første påvsnng og utbredelse av ny subtype Vrulens/slektskap HUSTADVIKA SOM BARRIEREOMRÅDE HOVEDASPEKTER INNEN SMITTESPREDNING OG KONTROLL Smttentroduksjon med flyttng av fsk (fgur 4) RISIKOFAKTORER FOR SPREDNING AV SMITTE Overlevelse av SAV mljø Sprednng av SAV med havstrømmer Rømnnger Vaksnasjon Mottakelge arter Reservoar SIMULERING AV FRAMTIDIG UTBREDELSE AV MARIN SAV PATOLOGI OG DØDELIGHET Dødelghet knyttet tl ulke SAV subtyper ØKONOMISKE FORHOLD SVAR OG KONKLUSJONER REFERANSER VEDLEGG 1. PD-UTBRUDD I NORGE PÅ KART VEDLEGG 2. FORUTSETNINGER FOR ØKONOMISK MODELL VEDLEGG 3. SAMMENLIGNING AV TO FORVALTNINGSSTRATEGIER SIMULERING AV SMITTESPREDNING 38

5 1. Forord Rapporten er svar på en bestllng fra Mattlsynet som har bedt om en evaluerng av strategen for kontroll av PD - pankreassykdom. I tllegg tl forfatterne av rapporten har en rekke medarbedere Veternærnsttuttet vært nvolvert med kommentarer, nnspll og resultater basert på fagkunnskap nnen sne respektve fagområder. Denne rapporten baserer seg hovedsakelg på vtenskapelge publkasjoner og rapporter om ulke varanter av PD-vrus og om PD som sykdom. I tllegg nngår data fra undersøkelser og analyser utført ved Veternærnsttuttet og andre nsttusjoner, samt offentlg tlgjengelge regstrernger. Enkelte muntlge opplysnnger fra ulke aktører er også nkludert. Arbedet med rapporten har vært en åpen prosess, og problemstllnger knyttet tl forvaltnngen av PD har vært drøftet med representanter for nærngsorgansasjoner, oppdrettsselskaper og aktører med tlknytnng tl oppdrettsnærnga. I denne sammenhengen har det vært arrangert et åpent møte der det ble bedt om nnspll, og representanter for Veternærnsttuttet har deltatt på møter arrangert av nærngsaktører. V ønsker å takke for alle konstruktve nnspll tl arbedet med rapporten. En spesell takk tl Arnfnn Aunsmo, Salmar/Norges veternærhøgskole, som har bdratt med beregnnger av økonomske konsekvenser av ulke strateger for kontroll med PD, og tl Magne Aldrn og Ragnar Bang Huseby, Norsk Regnesentral, for arbedet med å smulere mulg smttesprednng for de samme strategalternatvene. Begge arbedene er basert på tdlgere utvklede modeller. 2. Sammendrag Veternærnsttuttet fkk februar 2012 en bestllng fra Mattlsynet som ba om en evaluerng av strategen for kontroll av PD - pankreassykdom. Bakgrunnen for denne bestllngen var at det løpet av noen måneder var regstrert flere sykdomstlfeller nord for grensa for PD-sona på Vestlandet, og at dsse utbruddene skyldtes en varant av PD-vrus som kke var påvst Norge før Denne varanten kalles marn SAV2, mens den varanten v har hatt fra tdlgere kalles SAV3. Status for PD Norge vser at marn SAV2 har vært årsak tl alle utbruddene av PD hos laks fra Romsdal og nordover sden 2010, og den er kke påvst lenger sør. Det har kke vært utbrudd med SAV3 fra Romsdal og nordover sden Dette tyder på at Hustadvka har vært en effektv barrere for SAV3. Marn SAV2 er sannsynlgvs en ny vrusvarant for Norge, og den er genetsk nærbeslektet med en skotsk varant av PD-vrus. Smttet oppdrettsfsk synes å være det vktgste smttereservoaret for PD-vrus, og smttesprednng skjer prmært med vann/havstrømmer mellom nærlggende anlegg. For smtte over lengre avstander ansees kontaktnettverk å være vktg. Flere utbrudd med marn SAV2 utenfor PD-sona kan assoseres med forflyttng og transport av levende fsk med brønnbåt. Dette er generelt sett en av de vktgste veer for smttentroduksjon tl en ny sjølokaltet. Det er uvsst om smtte kan spres over Hustadvka under speselle forhold. Vllfsk ansees å splle en ubetydelg rolle for sprednngen av PD, mens betydnngen av rømt, smttet oppdrettsfsk er uskker. SAV3 er beskrevet bare fra Norge på laks og regnbueørret sjø, mens marn SAV2 bare er funnet på laks sjø, Skottland og Norge. Det er kke noe som tyder på at det er vesentlge forskjeller mellom de to varantene mht. smttemåte, sykdomsutvklng eller patologske forandrnger. Sykdomsutbrudd forårsaket av marn SAV2 vser mdlertd lavere dødelghet enn utbrudd forårsaket av SAV3, men tallgrunnlaget som sammenlgnngene bygger på er svakt. Det er derfor kke noe grunnlag for å sklle mellom PD forårsaket av SAV3 og marn SAV2 forvaltnngen. Imdlertd kan SAV3 og marn SAV2 oppfattes som to uavhengge epdemer hver sne Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

6 avgrensede geografske områder, og dersom det legges en strateg for å utrydde marn SAV2 gjen, vl det kreve at det legges en egen strateg med dette målet. Kontroll med smtteproduksjonen på en lokaltet skjer mest optmalt ved fjernng av nfsert populasjon med påfølgende brakkleggng. Smttet fsk som blr stående vl produsere vrus og potenselt smtte nære naboer. Dette er bakgrunnen for den gjeldende utslaktngsstrategen som benyttes utenfor PD-sona. Ved bruk av en økonomsk modell er kost-nytte ved en utslaktngsstrateg ved PD-utbrudd sammenlgnet med en stuasjon der fsken kke slaktes ut. Beregnngene vser at ved et scenaro der 10% av utsettene må saneres, vl en utslaktngsstrateg være lønnsom, sammenlgnet med et scenaro uten utslaktng der 50% av utsettene får sykdom. Tppng-pont lgger ved omtrent tre anlegg med utbrudd uten utslaktng for hvert anlegg som må slaktes med en utslaktngsstrateg. Kostnadene ved bekjempelse av PD-utbrudd kan reduseres ved ulke tltak, slk som å åpne for å kunne omsette fsk som er under normal markedsstørrelse, samt tllate flyttng av nfsert fsk tl smttemessg avskjermede områder for framfôrng tl slaktestørrelse. Større fleksbltet for oppdrettsselskapene mhp MTB mellom regoner og år kan også bdra tl å kompensere tap forårsaket av tltak mot PD. En smttesprednngsmodell er også benyttet for å sammenlgne de to strategene. Denne vser ved smulerng at antall utbrudd nord for Hustadvka med dagens utslaktngsstrateg vl lgge på ca. fem per år den neste femårsperoden, mens en stuasjon uten utslaktng vser en øknng tl mellom 13 og 14 anlegg per år løpet av peroden. Effekten av sonegrensa kan styrkes av boskkerhetstltak, som bla. omfatter helsekontroll, unngå brønnbåttrafkk med flyttng av levende fskematerale over grensa, og tllate vaksnasjon av fsk e buffersone. Raskere fjernng av smttet fsk kan ha stor betydnng. 3. Bakgrunn 3.1. Defnerng av oppdrag Veternærnsttuttet har fått oppgave fra Mattlsynet å utføre en Evaluerng av PD bekjempelsen nord for Hustadvka ut fra den tlgjengelge kunnskapen med følgende underpunkter (E-post av ): Innenfor gjeldende strateg hva har fungert ut fra en smttefaglg vurderng? o Er Hustadvka fortsatt en hensktsmessg/effektv barrere? o Er det forskjeller på vrustypene med tanke på strateg? o Mulge/sannsynlge smtteklder for utbruddene nord for Hustadvka? o Det bør vurderes om strategen nnafor sona også bør sklle på vrustype dersom det nye vruset bare fnnes Møre og Romsdal og nordover så bør det vurderes om tltak kan begrense sprednng sørover. Kostnader ved bekjempelsen for nærng og samfunn vurdert opp mot nytte (en lght cost eller rsk-beneft analyse gjerne med antydnng av et tppng-pont, dvs. hvor mange eller store utbrudd per tdsenhet kan v forsvare å bruke gjeldende strateg på før v bør justere strategen?) Forskjeller utvklng og rskoblde for de to aktuelle vrusvarantene som kan g faglg grunnlag for dfferenserng av tltakene. Som f.eks. vrulens, patolog, sprednng av vruset osv. Vurderng av aktuelle endrngs- eller forbedrngspunkter og kunnskapsutvklngsbehov (uncertanty) når det gjelder dagens strateg og tltak. 6 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

7 4. Datagrunnlag 4.1. Kort overskt over pankreassykdom Pankreassykdom eller PD (pancreas dsease) er en sykdom hos laksefsk forårsaket av nfeksjon med Salmon Pancreas Dsease Vrus (Internatonal Commttee on Taxonomy of Vrus 1 ), mer kjent Norge under navnet Salmond Alphavrus (SAV). PD ble første gang observert Skottland 1976, og regnes nå som endemsk tl stede Skottland og Irland og deler av Norge, og er også beskrevet fra Nord-Amerka. Det fnnes alt seks subtyper av PD-vrus; SAV1, SAV2, SAV3, SAV4, SAV5 og SAV6. Subtypene SAV1, 4, 5 og 6 er satt sammenheng med PD-utbrudd på laks og regnbueørret sjø Skottland og Irland (Graham et al. n press), mens SAV3 bare har vært påvst på laks og regnbueørret Norge. SAV2 har tradsjonelt vært assosert med sleepng dsease, en sykdom med lgnende patolog som PD, men hovedsakelg sett på regnbueørret ferskvann. Sleepng dsease er kjent fra England, Skottland og flere kontnentale land Europa. Sleepng dsease-varanten av SAV2 er nå også rapportert funnet på laks sjøvann fra Skottland (Graham et al. n press). En marn varant av SAV2, som er genetsk forskjellg fra sleepng dsease-varanten av SAV2, har flere år vært den domnerende varanten på atlantsk laks rundt Shetland og Orknøyene Skottland (Graham et al. n press). Sden 2010 har en genetsk lgnende marn varant vært årsak tl PD-utbrudd Norge, fra Romsdalsfjorden og nordover. I det vdere omtales denne for Norge nye varanten - som marn SAV2. Det er ngen tng som tyder på marn SAV2 Norge har utvklet seg fra SAV3. De genetske forskjellene mellom marn SAV2 og SAV3 er så store at man kan se bort fra SAV3 som opphav tl marn SAV Forekomst av PD Norge PD er en sykdom som Norge kun er påvst hos laksefsk (laks og regnbueørret) sjøoppdrett. PD har vært rapportert Norge sden andre halvdel av 1980-tallet. Sykdommen ble først påvst på Vestlandet, og fra 1995 tl 2002 ble det kun rapportert tlfeller fra Hordaland og Sogn og Fjordane. I 2004 ble sykdommen for første gang påvst Rogaland og sørlge deler av Møre og Romsdal, hvor sykdommen etablerte seg med et økende antall tlfeller de påfølgende årene. I 2003 ble PD dagnostsert et fåtall tlfeller Nord-Norge. Det har sden da, og fram tl 2009, vært sporadske utbrudd de tre nordlgste fylkene. Med unntak av et mndre antall årlg gjentakende utbrudd Fnnmark fram tl 2008 (Altafjorden) har kke sykdommen etablert seg nord for Romsdalsfjorden (Fgur 1, kart vedlegg 1). 1 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

8 Fgur 1 Årlg antall utbrudd av pankreassyke fra ma *for 2012: januar-ma Bekjempelsesstrateg PD ble 2007 bestemt oppført på den nasjonale lsten (Lste 3) over meldeplktge sykdommer etter Forskrft om omsetnng av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebyggng og bekjempelse av smttsomme sykdommer hos akvatske dyr. Det betyr at mstanke om eller påvsnng av PD umddelbart skal meldes tl Mattlsynet. Overvåkng skjer hovedsakelg gjennom pålagt rutnemessg helsekontroll og sykdomsdagnostkk reg av ndustren selv (Anonym, 2008). Området sør for Hustadvka Møre og Romsdal (se under) betraktes som endemsk for PD. Innenfor denne sonen gjelder Forskrft om sone for å hndre smtte og bekjempe pankreassjukdom hos akvakulturdyr fra 2007 (Anonym, 2007). Forvaltnngens strateg nnenfor sonen er å verksette tltak som reduserer tap og antall utbrudd, og hndrer sprednng ut av sonen. Det er krav om testng for SAV før all transport av fsk, og varslngsplkt ved postve funn. Det er forbudt å flytte fsk med mstanke om PD, som er PD-syk eller SAV-postv ut av sonen. Når fsken er slaktet ut fra PD-postve anlegg, skal anleggene desnfseres og brakklegges før de tas bruk gjen. Området nord for Hustadvka betraktes som kke-endemsk område og fr for PD og SAV. Myndghetene pålegger stampng out av all fsk på lokalteter hvor det blr påvst PD. Oppdrettsnærngen området nord for Hustadvka har gjennomført strenge forebyggende tltak for å hndre smttesprednng over sonegrensa. Arbedet har vært organsert gjennom arbedsgruppen Stans sprednng av PD tl Mdt- Norge. Målet for strategen er å hndre etablerng av sykdommen nord for sonegrensa. Ved påvsnng av SAV på en lokaltet skal derfor all fsk slaktes eller destrueres så fort som mulg, og lokalteten desnfseres og brakklegges. For å øke mulgheten for rask detekterng av vrus-postve anlegg, gjennomfører ndustren månedlge vrus-screennger av alle lokaltetene området nord for sonegrensa (Nordmøre, Sør- Trøndelag). Dsse analysene har stor grad bltt utført av prvat laboratorum (PatoGen Analyse AS). 8 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

9 Mattlsynet utarbedet 2009 en nstruks om Publserng kart av sykdomstlfeller på akvakulturdyr, som har tl formål å skre aktv offentlggjørng av PD- og ILA tlfeller. Veternærnsttuttet har det faglge og teknske ansvaret for å utarbede slke kart, samt gjøre dem tlgjengelge på nternett. I kartene publseres alle lokalteter med dato for påvsnng/mstanke, samt aktuelt dstrktskontor Mattlsynet ( I tllegg offentlggjør Veternærnsttuttet hver måned oppdatert statstkk over påvste og mstenkte PD-tlfeller ( Dagnostkk av PD Ved Veternærnsttuttet baserer dagnostkk av pankreassykdom seg på typske hstopatologske funn og påvsnng av kausalt vrus på samme ndvd ved mmunhstokjem (akutt stadum) og/eller real tme RT-PCR. Real tme RT-PCR, hvor spesfkke vrussegmenter blr amplfsert og påvst, er en svært senstv, spesfkk og rask metode (jfr ntern valderngsrapport, Veternærnsttuttet). Isolerng og påvsnng av vrus cellekultur brukes for å vse at det er en aktv nfeksjon med replkasjonskompetent vrus, samt skre vrussolater for vdere karakterserng. Denne metoden er spesfkk, men tdkrevende og langt mndre senstv enn PCR. En kan også påvse spesfkke antstoffer mot SAV blod ved hjelp av en nøytralsasjonstest. SAV-postve prøver fra det endemske PD-området blr bare unntaksvs sekvensert rutnedagnostkken på Veternærnsttuttet, da dette er tdskrevende og kostbart. Kun solater fra prøver nord for Hustadvka blr rutnemessg sekvensert. Dette betyr at dagnostkken senere år hovedsak bare har kunnet fange opp endrnger eller nye subtyper av vruset fra kkeendemsk område. Uttak av prøver for screenng har heller kke rutnemessg dfferensert mellom ulke subtyper av SAV, det den tlgjengelge RT-PCR metoden fanger opp alle typer SAV, uansett subtype (opplyst fra PatoGen Analyse AS). Sekvensernger av materale fra en rekke PD-utbrudd endemsk område er lkevel bltt gjort ved Veternærnsttuttet forbndelse med ulke forsknngsprosjekt og oppdrag fra Mattlsynet. Med bakgrunn funnene av marn SAV2 Møre og Romsdal (se under) vl alle vrussolatene forbndelse med PD-dagnostkk og screenng fra hele Møre og Romsdal og nordover framover bl subtypet Første påvsnng og utbredelse av ny subtype I aprl/ma 2011 ble den nye SAV-subtype dentfsert ved en påvsnng av PD på en lokaltet Nord-Trøndelag, med slaktemoden fsk med CMS (kardomyopatsyndrom) som hoveddagnose. Sekvenserng av deler av flere gener fra vruset vste at det undersøkte genområder var svært lkt den marne SAV2 subtypen beskrevet hos laks Skottland. Den nye varanten funnet Norge har gått under betegnelsen SAV2-lgnende, denne rapporten benytter v betegnelsen marn SAV2, samsvar med Graham et al. (n press). Karakterserng hhv subtype 2 og 3 baserer seg på sekvenserng av deler av to gener av vruset (E2-genet og nsp3-genet). Den norske varanten er genetsk helt lk den skotske det undersøkte området av E2-genet, mens det er noen forskjeller nsp3-genet. Dog må ytterlgere sekvensernger av vrusgenomet gjennomføres for å avklare den eksakte grad av slektskap med den skotske varanten. På høsten 2011 ble marn SAV2 gjen påvst forbndelse med klnske PD-utbrudd nord for den endemske sonen, der to lokalteter på Nordmøre og en Sør-Trøndelag ble rammet. I januar 2012 ble marn SAV2 vrusvarant påvst ved et PD-utbrudd Troms på en lokaltet med fsk som var hentet fra endemsk sone. I mars 2012 ble det påvst marn SAV2 på to nye sjøvannslokalteter nord for sonegrensa Møre og Romsdal. Lokaltetene lå nær de påvste tlfellene av marn SAV2 fra høsten En landbasert tlvekstlokaltet på Tjeldbergodden fkk også påvst samme vrusvarant. Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

10 I lys av de nye funnene er en større kartleggng av utbredelsen for den nye varanten gjennomført (tabell 1 og kart vedlegg 1). Samtlge 11 PD-utbrudd 2011 fra Møre og Romsdal er bltt sekvensert. Samlet vser sekvenserngsresultatene at seks av lokaltetene hadde marn SAV2, hvorav to var nord for sonegrensa. SAV3 ble påvst på de resterende fem lokaltetene alle fra Sunnmøre hvorav fre lokalteter hadde regnbueørret og en hadde laks. Sekvenserng av vrus fra syv PD-utbrudd på laks 2010 fra Møre og Romsdal vste marn SAV2 subtype alle fem utbruddene fra Romsdal og SAV3 fra to utbrudd på Sunnmøre. Sekvenserng av vrus fra utbrudd av PD Møre og Romsdal fra de første 2006/2007 og fram tl og med 2009 vser alle subtype SAV3 (alle utbrudd som v har materale fra). Materale fra 2010 tl 2012 fra 40 PD-utbrudd fra laks og regnbueørret Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland er undersøkt. Dsse fordeler seg med åtte lokalteter med laks og en med regnbueørret Sogn og Fjordane, 18 lokalteter med laks og seks med regnbueørret Hordaland og sju lakselokalteter Rogaland. Vrusvarant på samtlge lokalteter var SAV3. Ettersom subtype SAV2 hstorsk knyttes tl sleepng dsease hos regnbueørret, er vrus fra 11 PDutbrudd på regnbueørret 2011 Norge sekvensert. Samtlge har tlhørt SAV3 subtypen. Marn SAV2 har vært årsak tl alle utbruddene av PD hos laks fra Romsdal og nordover 2010, 2011, og httl (ma) Den er kke påvst lenger sør. Marn SAV2 er kke påvst hos regnbueørret Norge. Det har kke vært utbrudd med SAV3 fra Romsdal og nordover sden Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

11 Tabell 1. Antall årlge utbrudd av pankreassykdom på lokalteter med laksefsk sjø henholdsvs utenfor og nnenfor den endemske sonen. Tall parentes angr lokalteter med PD bekreftet forårsaket av marn SAV2. Utenfor PD endemsk sone: (jan-15.jun) Fnnmark Troms 1 1(1) Nordland 2 2 Nord-Trøndelag 1(1) Sør-Trøndelag 1 1(1) 4(3) Møre og Romsdal 3 2(2) 4(3) Sum (4) 9(7) Innenfor PDendemsk sone: Møre og Romsdal (5) 9(4) 4(1) Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Sum (5) 85(4) 46(1) Vrulens/slektskap Resultatene fra prelmnære smtteforsøk (omtalt mer detaljert avsntt 4.3.2) vser at norsk marn SAV2 er vrulent og kan forårsake PD. Et sammenlgnende smtteforsøk med SAV3 planlegges løpet av året, men foreløpg har v for lte data tl å fastslå eventuelle forskjeller vrulens mellom marn SAV2 og SAV3. Marn SAV2 og SAV3 er mdlertd sammenlgnet en tdlgere stude av Graham et al. (2011), men det er vanskelg å konkludere om vrulensforskjeller mellom subtypene på bakgrunn av det som tl nå er kjent. Ingen spesfkke vrulensfaktorer er dentfsert for SAV, og observert sekvensforskjeller mellom og nnad de ulke subtyper kan derfor foreløpg kke knyttes tl vrulens. Fylogenetsk er forskjellene mellom SAV2 og SAV3 store (se kart under). Den nye vrusvaranten tlhører en egen undergruppe nnen SAV2, og kan kke ha oppstått fra SAV3. Marn SAV2 representerer derfor en separat ntroduksjon tl den norske oppdrettsnærngen. Vrus fra samtlge marn SAV2-påvsnnger Norge har vært dentske de undersøkte genområdene fra E2- og nsp3-genet, noe som tyder på et felles opphav for marn SAV2 Norge, og kan også ndkere at ntroduksjonstdspunktet kke lgger veldg langt tlbake td. Hvs vruset hadde srkulert Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

12 uoppdaget norsk oppdrettsnærng over lang td, vlle v forventet mer sekvensvarasjon. Vruset er svært lkt marn SAV2 beskrevet fra Skottland, men det er noen sekvensforskjeller nsp3- genet. Imdlertd er det etter hvert gjort flere påvsnnger Skottland, og v vl få en bedre overskt over slektskapet mellom norsk og skotsk marn SAV2 når flere sekvensdata blr tlgjengelge for sammenlgnng. Kart laget av M.J. Hjortaas, Veternærnsttuttet Fgur 2. Fylogenetsk kart for salmond alfavrus 4.2. Hustadvka som barrereområde Hustadvka ble 2007 opprettet som sonegrense mellom et PD-endemsk område sør og et område uten PD nord. Formålet var at denne havstreknngen skulle fungere som barrere, ved at denne oppdrettsfre streknng av kysten skulle være lang nok tl at smtte kke skulle kunne spre seg med vann fra endemsk område og vdere nordover. Hustadvka er et drøyt 10 nautske ml (ca 18 km) langt åpent havstykke utenfor Fræna Romsdal Møre og Romsdal, skpslea mellom Molde og Krstansund (se fgur 3). 12 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

13 Fgur 3. Kart over Hustadvka og alle regstrerte havbrukslokalteter området Vanntransporten over Hustadvka domneres av den nordøstlge kyststrømmen gjennom hele året. Strømretnngen opprettholdes gjennom hele vannkolonnen, men hastgheten mnker med dyp. Retnngen avbøyes og svekkes noe rundt skjær og grunner området, men hovedstrømretnngen er lkevel den samme. Strømstyrken nær land varerer med årstd. Ved stor avrennng fra land vl overflatelaget fjordene transporteres ut. Dette ser ut tl å svekke kyststrømmen nær land. Utover høsten mnker avrennngen, og kyststrømmen langs land vl gradvs styrkes. De gjennomsnttlge strømhastghetene utenfor kysten varerer mellom 15 cm/s og 40 cm/s. ( I teoren kan en derfor antyde at overflatevannet en rett lnje vl kunne bevege seg over denne streknngen løpet av halvannet døgn ved 15 cm/s. Hustadvka vl mdlertd bdra med turbulens og et enorm fortynnngspotensale som sterkt vl forstyrre en teoretsk rettlnjet transport. Avstanden over Hustadvka er ca. 10 nautske ml (18 km) med en domnerende nordgående strøm med en gjennomgående hastghet på cm/s. Dette gr en rettlnjet transporttd ved 15 cm/s på mndre enn 1,5 døgn. Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

14 4.3. Hovedaspekter nnen smttesprednng og kontroll Smttesprednng og sykdomskontroll bygger på tre hovedaspekter: 1: Smttentroduksjon For oppdrett sjø er de vktgste ntroduksjonsveene for smtte nntak av levende fsk (smolt) ved bruk av brønnbåt, samt vannbåren overførng fra smttede naboanlegg. 2: Vdere smttesprednng Syk fsk nfeksøs fase utskller smttestoff som kan spre seg tl omgvelsene fra merden va vannet der fsken står, ved at nfeksøs fsk rømmer, ved at fsk flyttes tl nye lokalteter, ved at redskap, brønnbåter blr nfsert og benyttet på andre lokalteter uten tlstrekkelg rengjørng. 3: Forebygge, redusere omfanget av et sykdomsutbrudd etter at smtte er ntrodusert Etter at smtte er ntrodusert, vl en rekke ulke kjente (og ukjente) stressutløsende faktorer kunne bdra tl sykdomsutvklng; handterng, lavt oksygennvå, temperaturendrng, andre nfeksjoner, fôr m.fl. Det fnnes ngen medsnsk behandlng mot PD. Det er dog mulg å begrense omfanget av tap ved utbruddet ved for eksempel å unngå å stresse fsken unødg. Den vktgste strategen mot PD er derfor forebyggng av sykdom, enten ved å forebygge ntroduksjon av vrus eller ved å forebygge utbrudd av sykdom når vrus er påvst. Førstnevnte mulghet er å foretrekke. Hovedsmtteveer for smttentroduksjon er llustrert fgur 4, og for vdere smttesprednng fgur 5. Fgur 4. Hovedsmtteveer for ntroduksjon av PD tl en sjølokaltet 14 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

15 Fgur 5. Smtteveer fra en nfsert sjølokaltet Smttentroduksjon med flyttng av fsk (fgur 4) Smttestatus det regonale området der en smoltleverandør lgger, sammen med de smtteforebyggende tltak anlegget benytter, er grunnlaget for å vurdere rsko ved nntak av fsk fra denne leverandøren. Sannsynlgheten for smtte fra anlegg endemsk sone tl kke-endemsk sone er derfor større enn motsatt ve. Fortløpende overvåkng og PCR-screenng av fsk gr et godt blde av status, men garanterer kke frhet for smtte. Oppdrettsfsk fraktes all hovedsak med brønnbåter som benyttes vekselvs både tl smolt og slaktefsktransport. Forskrft om transport av akvakulturdyr krever at Drften skal være smttehygensk og fskevelferdsmessg forsvarlg. Mattlsynet kan bestemme at vann fra transport av akvatske organsmer tl/fra akvakulturanlegg skal desnfseres slk at faren for smttesprednng reduseres er nedfelt Forskrft om desnfeksjon av nntaksvann tl og avløpsvann fra akvakulturrelatert vrksomhet. PD-forskrften krever at Brønnbåter som har levert settefsk eller slaktefsk tl sonen for deretter å returnere tl oppdrag utenfor sonen, kan kke nnta nytt transportvann/ballastvann før det forelgger godkjennelse av Mattlsynet. Mattlsynet kan følgelg stlle krav før de gr en slk godkjennng. Forøvrg er det ngen formelle krav tl hygenske tltak mellom transporter, heller kke etter oppdrag utlandet. Det er opp tl transportøren å etablere slke rutner, samt tl oppdragsgvere å stlle konkrete krav. Bruk av båt tl flyttng av oppdrettsfsk er vst å g økt rsko for sprednng av smtte (Murray et al. 2002). Flere rapporter har dokumentert kompleksteten vask og desnfeksjon av de fleste brønnbåtene (Guttvk & Hoel 2006), noe som setter dem en høyrskogruppe som vektorer for smtte. Nyere båter som er bygget for formålet har gjennomgående konstruksjoner som er hensktsmessge og tlgjengelge for vask og desnfeksjon. I tllegg tl utfordrnger mht rengjørng, vl nntak og utslpp av vann forbndelse med transporter av fsk kunne bdra tl smttesprednng. Båtene tar nn vann fra settefskanlegg/sjø nærområdet, og det kan være smtteførende endemsk område. Båtenes vdere transport tl mottaker kan gå langs kysten og forb anlegg som kan være smttede eller har uavklart smttestatus. Dersom lasten er nfsert, kan smtte også sklles ut fra transporten tl anlegg som passeres. Rsko for smtteoverførng fra utbruddsanlegg er forsøkt kontrollert gjennom webpublserte kart over slke anlegg. Smtte fra dsse transportene er mdlertd kke kontrollert, ettersom en forventer at frakten er fr for smtte. Isolerte PD-utbrudd Nord-Norge, både betnget av SAV3 og marn SAV2, kan med en vss sannsynlghet spores tl nntak av smolt fra endemsk område og leverng med brønnbåt. Påvsnng av marn SAV2-vrus et anlegg Troms kan, følge Mattlsynet, knyttes tl fsk og båttransport fra PD-endemsk område. I området nord for sonegrensa kan sprednngen av marn SAV2 subtype dels knyttes tl smolttransport og flyttng av fsk tl nye lokalteter, henhold tl opplysnnger fra ndustren selv. Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

16 Brønnbåter med base Møre og Romsdalsregonen, som benyttes norsk oppdrettsnærng, påtar seg oppdrag også for den skotske oppdrettsnærngen. Dsse står bl.a. for en vesentlg del av smolttransportene Skottland. Dsse båtene eksponeres både for skotske og norske smttestoff. Ifølge nærngen kan båter som returnerer fra oppdrag Skottland tas opp på slpp fylket for vask og desnfeksjon før norske oppdrag. Dette betyr at de kommer urene tlbake tl Norge, med mulghet for at smtte ntroduseres både gjennom selve transporten (nkl ballastvann) og va vaskeprosedyren. SAV kan overleve over lengre td vann (avsntt 4.4.1), og vl med stor sannsynlghet kunne overleve transporttden fra Skottland tl Norge. Funn av genetsk nærbeslektede varanter av marn SAV2 Skottland og Norge ndkerer at dsse varantene kan ha et felles opphav, og en ntroduksjon av marn SAV2 tl Norge gjennom brønnbåtaktvtet er en mulg smtteve. Det er gjennomført et mndre antall regstrerte mporter av levende materale (mest rogn/melke) fra Skottland senere år, mdlertd er det ngen av dsse som ender opp Møre og Romsdal 2009/2010. Dersom godkjente desnfeksjonsrutner er gjennomført, er sannsynlgheten for vertkal smtte ubetydelg (Rmstad et al. 2011). Slaktefsk blr tl tder transportert over store avstander tl sentralserte slakterer. Det betyr at dsse slakterene får slaktefsk fra en rekke lokalteter og fra ulke regoner med potenselt ukjent smttestatus. Selve transporten (med åpne brønnventler) og samlng av båter/fsk fra mange forskjellge lokalteter, bdrar tl at denne slakterstrukturen medfører en uoversktlg generell smttesprednngsrsko. Slke slakterhubs fnnes også marn SAV2 området, men v er kke kjent med konkrete transporter av fskematerale fra Romsdal tl utbruddene Nord- Trøndelag eller Nordmøre/Sør-Trøndelag, eller annen bruk av brønnbåt som mulg forklarng tl dsse utbruddene. Flere norske utbrudd med marn SAV2 både etter ntroduksjon et område og vdere sprednng, kan assoseres med forflyttng og (lang)transport av levendefsk med brønnbåt. Dette er generelt sett en av de vktgste veer for smttentroduksjon tl en ny sjølokaltet Smttesprednng (fgur 5) Smtteutvklngen på en lokaltet vl sannsynlgvs kunne varere med hvordan smtte ntroduseres; om det skjer en massv smttentroduksjon over kort td (f.eks. en smoltleveranse er smttet) eller det skjer en gradvs ntroduksjon fra omgvelsene (f.eks. nabosmtte). Longtudnelle studer gjort av PatoGen AS på to lokalteter vser at det er stor varasjon, men at det tok mer enn to måneder fra smtte ble påvst tl ny merd ble postv. Imdlertd er senstvteten lav denne undersøkelsen, det kun 10 fsk (nkl. svmere) ble analysert hvert uttak. Dersom en kke påvser noen postve fsk et uttak på 10 tlfeldge fsk, kan prevalensen populasjonen lkevel være opptl 25%, utfra statstske vurdernger. Dersom det et tlfeldg uttak av 150 fsk kke fnnes postve, er det fortsatt en statstsk mulghet for at populasjonen har en prevalens på opptl 2% (ved bruk av en perfekt test). Dess lavere forekomst av vruspostve fsk e merd, dess flere fsk må testes for å påvse vrus. Uttak av svmere eller pnner vl kunne øke senstvteten, men det lgger lkevel betydelg uskkerhet å dokumentere vrusfre merder. Speselt gjelder dette smttebelastede områder, hvor smttentroduksjon kan skje når som helst og prøveuttaket bare gr et øyeblkksblde. I et plotforsøk utført på Veso Vkan, ble to laks hvert av to kar njsert med marn SAV2- varanten av PD-vrus, før de ble satt sammen med henholdsvs 10 og 40 kke-smttet laks. Det ble bare gjort ett prøveuttak, 35 dager etter smtte. Da hadde ca en tredjedel av fskene vevsforandrnger som fnnes tdlg sykdomsforløpet ved PD; alvorlg eller totalt tap av eksokrnt pankreasvev samt nekrose av muskelfbre hjertet. Alle unntatt en fsk testet postvt for PDvrus, og CT-verdene ndkerte mye vrus. Målet med forsøket var å oppformere den nye vrusvaranten for å skaffe smttematerale tl et større forsøk, der effekten av de to SAVvarantene som nå fnnes Norge skal sammenlgnes. Dette plotforsøket understøtter uansett erfarnger fra feltutbruddene, med at vannbåren smtte med marn SAV-2 kan g sykdommen PD. 16 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

17 Enhver undersøkelse for vrus en populasjon har en nedre deteksjonsgrense som kan betegnes dagnostsk senstvtet. Dette betyr at senstvteten undersøkelsen er en kombnasjon av faktorer knyttet tl selve laboratoretesten, fsken som undersøkes, og det prøvematerale som analyseres. Sannsynlgheten for å konkludere med en gtt skkerhet er vdere knyttet tl forventet prevalens populasjonen og antall fsk som undersøkes. Ekspermentelle smtteforsøk tlser at smttet fsk skller ut vrus allerede før klnsk sykdom nntrer. Studer utført av PatoGen Analyse AS felt vser at smtteutskllelse av PD-vrus er størst før utbruddet manfesterer seg med klnske symptomer og dødelghet (Aspehaug, pers. kom.). Tdsperoden mellom topp smtteutskllelse og utbrudd kan være opp tl en måned, men varerer. En populasjon kan derfor forventes å ha sklt ut betydelge mengder smttestoff før klnske sykdomstegn og dødelghetsøknng regstreres. Den samlede smtteproduksjonen fra en smttet lokaltet vl derfor kunne relateres tl antall smtteproduserenede fsk som tl enhver td står merdene, samt tden dsse står sjøen før de fjernes/dør eller blr frske. Det er kke kjent hvlken grad vaksnasjon og bruk av helsefôr kan påvrke smtteproduksjon. Etter at PD-smtte er ntrodusert en populasjon (lokaltet), vl ulke andre helserelaterte forhold og stressfaktorer kunne bdra tl å bestemme omfang av utbruddet og dødelgheten og derved også smtteproduksjonen fra lokalteten (Wheatly et al. 1995; McLoughln et al. 2003; Brun et al. 2006; Krstoffersen et al. 2009). Tltak for å begrense vdere sprednng må derfor sees sammenheng med reduksjon av smtteproduksjon. Den mest effektve metoden tl å hndre vdere sprednng av smtte, er å stoppe smtteproduksjonen på lokalteten ved såkalt stampng out, der all fsken fjernes (tl destruksjon eller slakt) og anlegget vaskes, desnfseres og brakklegges en perode som skrer at vrus er helt borte. Denne metoden brukes den nåværende PD-strategen for anlegg nord for Hustadvka (avsntt 4.2). For at dette skal fungere optmalt, må fsken tas ut med en gang vrus eller sykdom er påvst, slk at en mnmerer tden vrus sklles ut vannet. Den stampng-out som praktseres dag området nord for Hustadvka, medfører at fsken, følge Havbruksdata, kan bl stående flere måneder etter at dagnose er stlt. Dette betyr at en realteten kke fullt ut utnytter den smttereduserende effekten som lgger stampng out. Ethvert annet gradert uttak (merdevs) av nfsert fsk vl redusere, men kke elmnere vrusproduksjonen fra lokalteten. Utfra undersøkelser og erfarng kan en forvente at en merd som er funnet postv allerede vl kunne ha smttet andre, og også bdra tl å opprettholde en vss smtteproduksjon. Et annet tltak som kan stoppe vrusutskllelsen på en gtt lokaltet, er å flytte nfsert fsk tl ny lokaltet, med påfølgende brakkleggng av opprnnelg lokaltet. Dette er allerede benyttet ved at nfsert fsk anlegg nord for Hustadvka er flyttet tl lokalteter sør for Hustadvka. Denne strategen bør bygge på at den nye lokalteten lgger et område som settes av tl nfsert fsk, og som tllegg har lten rsko for smttesprednng tl andre områder. Et slkt område bør g plass for fsk av bare en årsklasse. Dette gr mulghet for at fsken kan vokse fram tl slaktevekt, og at området så kan brakklegges. Slke områder kan lgge nnenfor sonegrensa endemsk område, eller også utkanten av PD-fr sone som speselt bekjempelsesområde. Det forutsettes at selve flyttngen kan gjennomføres med mnmal rsko for smttesprednng. I Danmark har en forbndelse med utryddng av Egtvedssyke (VHS) tllatt flyttng av nfsert regnbueørret ferskvann tl noen få anlegg som lgger uten mulghet for sprednng va vann tl andre. Dette har gtt dambrukseere mulghet for å begrense tap forbndelse med sykdom. Sammen med koordnert brakkleggng har dette bdratt tl at det lyktes å utrydde VHS Danmark 2009, etter 50 år med sykdommen (se Fskehelsedrektvet, Anonym 2006). På en ltt mndre skala lyktes det å endre utvklngen antall tlfeller av nfeksøs haematopoetsk nekrose (IHN) et fjordsystem Brtsh Columba, Kanada, ved bruk av overvåkng og koordnert brakkleggng (St-Hlare et al. 2002). Programmet hadde tl henskt å hndre anlegg-tl-anlegg overførng av vrus ved hjelp av screenng og fjernng av vrus-nfsert fsk, samt koordnert brakkleggng mnst to måneder, etterfulgt av færre utsett området. Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

18 Tlsvarende opplegg kan vurderes Norge dersom en fnner områder hvor de hydrodynamske forholdene tlser at rsko for vdere smttesprednng mot annen akvakulturaktvtet er lten. Smttet fsk kan sklle ut smttestoff lenge før det oppdages klnsk syk fsk en merd. En vss skkerhet for fravær av nfeksjon kan oppnås ved testng av relatvt store antall fsk, men det er prakss kke mulg å dokumentere at en populasjon er fr for SAV -nfeksjon. Flyttng av fsk sjø nnebærer derfor en sprednngsrsko. Stopp smtteproduksjonen skjer mest optmalt ved fjernng av nfsert populasjon med påfølgende brakkleggng. Infserte populasjoner som blr stående vl produsere vrus og potenselt smtte nære naboer. Flyttng av nfsert fsk bør evt. kun skje tl smttemessge avskjermede områder hvor det er lten rsko for vdere sprednng tl andre Rskofaktorer for sprednng av smtte PD kan overføres horsontalt både ferskvann og sjøvann. Modellerng har vst at sprednng va passv smtte fra nærlggende PD-nfserte lokalteter forklarer opp tl 80% av PD-utbruddene , og sprednng nnenfor kontaktnettverk stod for 16% av utbruddene (Aldrn et al. 2010). En annen stude har vst at nfeksjonspress (som bla. er en funksjon av nærhet tl smttede lokalteter) har sgnfkant nnflytelse på forekomst av PD-utbrudd (Krstoffersen et al. 2009). Sammenlgnng av sekvenser fra nærlggende lokalteter antyder at sprednng kan skje fra lokalteter med overlevende fsk etter PD-utbrudd tl nylg sjøsatt, nave fsk (Graham et al. 2010). Flere studer har ved hjelp av real tme RT-PCR påvst PD-vrus lakselus som beter på nfsert fsk. Men det er kke avklart om lakselus er bologsk vektor for vruset, dvs. om vrus replkerer lakselus (Petterson et al. 2009; Stene et al. 2010). Det er heller kke vst hvlken grad copepodtter er nfsert. Lakselus som potensell vektor må derfor sees forhold tl sprednngsgrad av voksne, betende lus mellom lokalteter. Det forelgger en stude som kan ndkere smtte fra ferskvannsfasen tl sjøfasen (Bratland et al. 2009), men andre arbeder har kke kunnet bekrefte dette. Jansen et al. (2010a) har fulgt grupper av fsk fra 46 ferskvannslokalteter gjennom utsett sjø og helt frem tl slakt. Det ble kke påvst PD-vrus eller PD noen av ferskvannslokaltetene, selv om mange grupper senere fkk PD etter at de ble overført tl sjø. En eventuell vertkal overførng av PD-vrus spller antakelg en ubetydelg rolle oppdrett av laksefsk Norge (Rmstad et al. 2011; Kongtorp et al. 2010) Overlevelse av SAV mljø Et smtteforsøk med SAV3 vste at fsk sklte ut detekterbare nvåer av vrus vann under vremsk fase 4-13 dager etter nfeksjon. Senere forløpet kunne kke vralt RNA påvses vannet (Andersen et al. 2010). I hvlken grad dette vser at nfeksøs fase bare er begrenset tl vremsk fase er uklart. Hvordan smttedynamkken er nnad et oppdrettsanlegg er også uklart; det er sannsynlg at vremsk fase vl gå over en mye lengre tdsperode en oppdrettspopulasjon. Bofysske egenskaper hos PD-vrus (SAV1) er testet ved å se på overlevelse vann under ulke forhold; sjøvann med og uten organsk materale, brakkvann 50:50, ferskvann og usterlt sjøvann. De fleste av forsøkene er gjort med sterlt vann for å få sammenlgnbare forhold (Graham et al. 2007b). Lengst overlevelse ble sett ved lave temperaturer. Halverngstden ved 4 C var opptl 61 dager ved fravær av organsk materale. I alle overlevelsesforsøkene fra 4-15 C lot vrus seg dyrke opptl 21 dager, og 50% av forsøkene lot vrus seg påvse etter mer enn 65 dager. Det ble påvst reduksjon overlevelsesevnen ved høyere temperaturer, nærvær av organsk materale og kke-sterlt vann. PD-vruset er mer stablt sjøvann enn ferskvann. Det er vst at vrus kan soleres fra fsk ved dyrkng cellekultur ca seks måneder etter utbrudd, og 18 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

19 ved hjelp av real-tme RT-PCR opptl 18 måneder etter at sykdommen først ble påvst på lokalteten (Jansen et al. 2010b). PD-vruset er senstvt for de fleste desnfeksjonsmdler som brukes lakseoppdrett. Vruset naktveres raskt ved ph 4 og ph 12 og ved høyere temperaturer (>60 C) (Graham et al. 2007a). Ekspermenter har vst at nfektvteten har vært bedre ved 6 C sammenlgnet med 14 C (Houghton et al. 1995). Så langt v kjenner tl er det kke gjort undersøkelser mhp effekten av ozon eller UV-bestrålng av PD vrus. For begge metoder gjelder generelt at effekten reduseres ved økende nnhold av organsk materale vannet. Partkler vannet kan også skygge for vruspartklene, slk at de kke blr bestrålt. Vrus produseres og sklles ut allerede få dager etter nfeksjon. Vrus overlever ulke vannløsnnger laboratorum mer enn tre uker ved 4-15 C. PD-vruset er mer stablt sjøvann enn ferskvann, og forventes å overleve mange dager sjø. Overlevelsestden vl øke dersom vruspartklene er beskyttet mot feks. solstråler (UV-lys) Sprednng av SAV med havstrømmer Etter at Hustadvka ble etablert som admnstratv smttebarrere 2007, var det fortsatt 2008 og 2009 enkelte PD-utbrudd nord for smttebarreren. Det var mdlertd ngen rapporterte tlfeller Antall tlfeller totalt Møre og Romsdal gkk også ned, og 2010 var 77% av PDtlfellene endemsk sone påvst de sørlge deler av sonen, dvs. Hordaland og Rogaland (Bang Jensen et al. 2011). En smttebarrere kan denne sammenhengen brytes på prnspelt to forskjellge måter; smtte føres over ved menneskelg aktvtet (flyttng av fsk; smolt, slaktefsk, eller vektorsmtte) og naturbetnget sprednng (sprednng va vannmassene). Vurdernger av om Hustadvka er egnet som barrere, vl derfor hovedsakelg gjøres utfra om den hndrer horsontal sprednng va vannmassene. Modellerng har vst at sprednng fra nærlggende PD-lokalteter forklarer opp tl 80% av PDutbruddene, og kontaktnettverk stod for 16% (avsntt 4.4.2, Aldrn et al. 2010). En annen stude har vst at nfeksjonspress (som bla. er en funksjon av nærhet tl smttede lokalteter) har sgnfkant nnflytelse på forekomst av PD-utbrudd (Krstoffersen et al. 2009). Ved bruk av hydrodynamsk modellerng er det vst hvordan lokalteter står nnbyrdes kontakt med hverandre gjennom havstrømmer, og at modellerng av havstrømmer bdrar sprednng av PD-vrus mellom anlegg (Vljugren et al. 2009; Stene et al. 2011). En stude av sprednngen av marn SAV2 Romsdalsfjorden har vst at sprednngen høyst sannsynlg har skjedd med vann (Bang Jensen et al, 2012a). Alle dsse studene tlser altså at passv drft va havstrømmer er den vktgste faktoren sprednngen av PD. Aldrn og kolleger (2010) vste at om avstanden er større enn ca. 10 km, er kontaktnettverk den vktgste faktoren. Vannstrømmen over Hustadvka har en hastghet på mer enn 15 cm/s, noe som medfører at vannmassen kan flytte seg over vka løpet av mndre enn 1,5 døgn. Avhengg av temperatur kan SAV under laboratoreforhold leve mange uker. Vrus overflatevann vl være sterkt eksponert for UV-strålng, en effekt som vl være sterkt redusert dersom vrus er beskyttet organsk materale. En overlevelse sjø på mer enn noen dager er derfor høyst sannsynlg. Det kan verken bekreftes eller avkreftes at SAV kan spre seg med vannstrømmen over Hustadvka tlstrekkelge konsentrasjoner tl å smtte nye lokalteter. Det er dokumentert at smtteoverførng mellom lokalteter varerer med avstand (Aldrn et al. 2020). Anlegg som står hydrodynamsk kontakt med hverandre har også mulghet for (passv) smttemessg kontakt. Sjøavstanden og tden vannet bruker fra A tl B medvrker som rskofaktorer for nabokontakt. Dette sammen med total produksjon av vrus nabolaget (tetthet av nfserte anlegg) uttrykker smttepress som en varable for samlet naborelatert rsko. Vannavstand tl nfserte anlegg er estmert tl å forklare 80% av PD utbruddene , effekten Evaluerng avtar ved av avstander PD-strategen over Veternærnsttuttets 10 km. rapportsere

20 Rømnnger Alle oppdrettsanlegg er plktet å melde fra tl Fskerdrektoratets regonkontor straks man kjenner tl eller mstenker at fsk har rømt. Dette gjelder uavhengg av om fsken har rømt fra egne eller andres produksjonsenheter eller anlegg (Akvakulturdrftforskrften, 38). Rapporter om rømnnger fnnes på Fskerdrektoratets hjemmesde: Så langt 2012 er det kke rapport rømnnger fra PD-vrusnfserte anlegg. I 2011 ble det rapportert 25 rømnnger. Tre av dsse var fra lokalteter der det tdlgere har vært påvst PDvrus på fskegruppen rømlngene kom fra (se tabell 2). I 2010 ble det rapportert om rømnnger fra 42 laksefskanlegg, hvorav åtte tdlgere hadde fått påvst PD eller fkk konstatert PD på fsk tlhørende de rømte fskegruppene etterkant av rømnngen. Blant dsse åtte anleggene var ett med påvst marn SAV2-varant Romsdal. Ingen av rømnngene var fra anlegg nord for Hustadvka. Tabell 2. Overskt over rømnnger fra PD-nfserte anlegg Måned og år for rømnng Måned og år for PDdagnose Fylke Antall fsk SAV-varant Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Rogaland Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Rogaland Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Hordaland Totalt sett rømte alt fsk fra PD-nfserte anlegg 2011 og Hvlken betydnng rømnng har forhold tl sprednngen av nfeksjoner, nkl. PD-vrus, er lte kartlagt. Studer vser at vllfsk tltrekkes av oppdrettsanlegg (Dempster et al, 2009). Smulerng av rømnng med radomerket laks har vst at fsken synes å spre seg tlfeldg fra oppdrettsanlegget og fnnes etter få dager spredd over et stort område fjordsystemet, og så vdere stor grad ut av opprnnelg fjordsystem (Sklbre et al. 2010). Rømt fsk ser derfor kke ut tl å søke speselt mot oppdrettsanlegg. Rømt laks fra ILA-utbruddsanlegg Astafjorden 2009, som ble gjenfunnet elver fylket, vser at nfsert og syk fsk kan svømme over relatvt store avstander. Tdspunktet for rømmngen ser ut tl å ha stor nnvrknng på om fsken vandrer ut av et fjordsystem. Rømmng løpet av vår og forsommer øker utvandrngen. Rømt oppdrettslaks tltrekkes kke umddelbart av andre oppdrettsanlegg, men sprer seg farvannene. Det er uskkert hvlken betydnng nfsert rømt fsk har som smttespredere. 20 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

21 Vaksnasjon Det er tlgjengelg en kommersell vaksne mot PD-vrus (Norvax Compak PD, MSD Anmal Health). Sden 2008 da denne vaksnen for første gang ble brukt felt er andelen av vaksnerte lakseanlegg sør for Hustadvka økt, slk at mellom % av lakseanlegg sør for Hustadvka nå er vaksnerte (pers kom T. Hovland, MSD Anmal Health). Regnbueørret har vanlgvs kke bltt vaksnert, men 2011 ble også enkelte regnbueørretanlegg vaksnert. En feltstude som dekker peroden vser at det er færre utbrudd blant vaksnerte anlegg enn kke-vaksnerte endemsk sone, og at vaksnerte lokalteter har lavere akkumulerte dødelgheten (15%; CI: 3-40 vs 22%; CI: 4-43) og lavere andel fsk som kasseres ved slakt (1.3%; CI: vs 2.7%; CI: ) (Bang Jensen et al, 2012). Med aktuelt smttepress nnenfor sonen per dag hndrer kke den tlgjengelge vaksnen nfeksjon og utbrudd fullstendg, men den kan redusere antall utbrudd og tapene forbndelse med sykdom. Utvklng og testng av andre vaksner pågår (for eksempel en såkalt DNA-vaksne), men ngen av dsse er kommerselt tlgjengelg, og det er uskkert om eller når de blr det. Det kan derfor kke ses noe om eventuell bedre effekt av dsse forhold tl dagens vaksne. Dagens PD-vaksne vser gjennom feltdata at den bdrar tl å redusere antall utbrudd og reduserer dødelgheten ved utbrudd. Den er så lang kke utprøvd felt mot marn SAV2. Mer effektve vaksner er under utvklng Mottakelge arter Utbrudd av PD og sleepng dsease er kun påvst hos laksefsk, og kun oppdrett. Den klassske sleepng dsease -varanten av SAV2 er httl hovedsakelg funnet å g nfeksjon på regnbueørret ferskvann, men er også beskrevet et cluster Skottland på laks sjø (Graham et al. n press). Marn SAV2 er bare påvst hos laks sjø Skottland (Frnguell et al. 2008), tllegg tl Norge. SAV3 gr sykdom både hos laks og regnbueørret Norge. De andre subtypene er under naturlge forhold bare påvst hos laks. Ekspermentelt er det mdlertd vst at SAV1 kan g hstopatologske endrnger også hos regnbueørret på nvå med ferskvanns SAV2. Det er også vst kryssmmuntet mellom SAV1 og SAV2. (Weston et al. 2002). Det er gjort undersøkelser på 12 ulke arter av vll marn fsk der hjerte og nyre er testet ved hjelp av real tme RT-PCR (Snow et al. 2010). På to av tre områder nærheten av oppdrettsanlegg med laks, der det hadde vært PD-utbrudd, ble det fra flyndre/flatfsk påvst SAV-RNA med Ct-verder som ndkerer moderat tl lavt nvå av vrus. Dette gjaldt også for flyndrefsk fanget utenfor områder med akvakultur. I studen lyktes de kke å dyrke vrus fra dsse fskene. Derfor er det kke klart om funnene ndkerer at de marne fskene var bærere av nfektvt vrus og har potensal tl å smtte vdere. SAV3 er påvst bare Norge og gr sykdom både hos laks og regnbueørret oppdrett. Marn SAV2 er påvst Skottland og Norge og forårsaker sykdom hos oppdrettslaks sjø. Sleepng dsease varanten av SAV2 er påvst hos laks sjø Skottland Reservoar I endemske områder regner en med at hovedreservoar for vrus er nfserte oppdrettspopulasjoner (laks og regnbueørret). Ved systematske studer av tre lokalteter med PD ble det vst at antatt prevalens av PD-vrus populasjonene varerte mellom 40 og 90% over Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

22 td på en lokaltet (Jansen et al. 2010a). Dette betyr at det antakelg ofte er svært mye vrus/smtte som sklles ut på en nfsert lokaltet. I en stude av Graham et al. (2010), der man har fulgt to PD-postve lokalteter, kunne SAV påvses serum opp tl 41 dager etter utbrudd ved real tme RT-PCR, og opptl 295 dager vev. Funn av vrus serum ndkerer at det er vrem, mens funn vev kan bety enten at fsken er bærer av vrus eller at det fnnes naktve rester av vrus. Antstoffer mot SAV ble funnet fra 41 dager etter nfeksjon og helt frem tl fsken ble slaktet. I et annet smtteforsøk med SAV1, 3 og 6 ble det kke funnet vrus vannet. Vannprøver ble oppkonsentrert 2-300x og brukt tl RT-PCR og kultverng. Imdlertd ble det for første gang demonstrert at vrus sklles ut feces og mukus (Graham et al. 2011). Vrus er påvst hudslm og avførng samt fett utsklt fra dødfsk (Stene et al. 2010). SAV-3 er tl nå bare påvst Norge. Vruset ble første gang påvst et avgrenset område Hordaland, og sprednngsmønsteret tyder på en sprednng ut fra dette området. Dette ndkerer at denne vrusvaranten kan ha sn opprnnelse norsk vllfsk. V kan derfor kke helt utelukke at også marn SAV2 kan ha en tlsvarende opprnnelse, men v har tl nå ngen funn som støtter dette. Det er så langt kke noe kjent vllreservoar for PD-vrus sjø eller ferskvann. SAV-RNA er funnet hos flyndre/flatfsk både nærheten av og langt fra oppdrettsvrksomhet (Snow et al. 2010), jfr avsntt Det ble kke påvst PD-vrus hos en del vrvelløse dyr tatt fra lokaltet med PDnfsert laks (Stene et al. 2010). Norsk vllfsk er lten grad undersøkt for SAV. Unverstetet Bergen har gjennomført screenng av vll laksefsk fra Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Undersøkelsene er kke avsluttet, og resultatene vl først bl tlgjengelge mot slutten av året forbndelse med en eventuell vtenskapelg publserng (Nylund pers. kom.). Havforsknngsnsttuttet har utført et begrenset antall undersøkelser på vll laksefsk, men resultatene fra dsse undersøkelsene er foreløpg nkonklusve (Madhun pers. kom.). Fra Skottland/Irland er det erfarng for at nfeksjon med PD-vrus perssterer på en lokaltet, selv etter at nfsert fsk er slaktet (McLoughln et al. 2012). Da marn SAV2 først er funnet Norge etter flere tår med lakseoppdrett og 25 år med PD, tyder det på at vruset kke, eller med svært låg prevalens, fnnes vllfsk norske farvann. Sekvenserngene som er gjort Norge både av SAV2 og SAV3 vser at subtypene nnbyrdes er genetsk sett svært lke. Dersom det hadde vært en utstrakt vruspåvrknng fra vllfauna, kunne en ha forventet større grad av heterogentet mellom solatene. Estmater gjort utfra hvor raskt PD-vrus endres genetsk, sammen med sammenlgnng av solater, tyder på at en enkelt ntroduksjon tl oppdrettsfsk fra et naturlg reservoar er grunnlag for SAV3 epdemen norsk oppdrett av laksefsk (Karlsen 2012). Tlsvarende beregnnger er gjort for de andre SAV-varanter. Dette støtter hypotesen om at vllfsk har svært lten betydnng som reservoar for PD-smtte tl oppdrettsfsk. Hovedreservoar for SAV3 og marn SAV2 dagens oppdrett synes å være laksefsk oppdrett. SAV-RNA er påvst hos vllfanget flyndre/flatfsk. Det er svært lten sannsynlgheten for at vllfsk har betydnng som reservoar for PD-smtte tl oppdrettsfsk. Undersøkelser av ulke vrvelløse dyr fra PD-utbruddslokalteter har så langt vært negatve Smulerng av framtdg utbredelse av marn SAV2 Norsk Regnesentral har samarbed med Veternærnsttuttet utvklet en smulerngsmodell for smttesprednng basert på regstrerte utbrudd av PD peroden fra 2003 tl februar Modellen er basert på stuasjonen endemsk område, og bygger nn to hovedaspekter ved 22 Evaluerng av PD-strategen Veternærnsttuttets rapportsere

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON: EKSAMEN 6 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON13 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 11.8.16 Sensur kunngjøres senest: 6.8.16 Td for eksamen: kl. 9: 1: Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund Oppgave 3, SØK400 våren 00, v/d. Lnd En bonde bonde dyrker poteter. Hvs det blr mldvær, blr avlngen 0. Hvs det blr frost, blr avlngen. Naboen bonde, som vl være tsatt for samme vær, dyrker også poteter,

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Innkalling til andelseiermøte

Innkalling til andelseiermøte Tl andelseerne Holberg Global og Holberg Rurk Bergen, 24. november 2017 Innkallng tl andelseermøte Vedtektsendrnger verdpaprfondene Holberg Global og Holberg Rurk Forvaltnngsselskapet Holberg Fondsforvaltnng

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016 Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991 "k Overvåkng hjortevlt - ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem '. NORSK NSTTUTT FOR NATURFORSKN1NG Overvåkng hjortevlt- ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta

Detaljer

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver ØVINGER 017 Løsnnger tl oppgaver Øvng 1 7.1. Med utgangspunkt de n 5 observasjonsparene (x 1, y 1 ), (x, y ),..., (x 5, y 5 ) beregner v først mddelverdene x 1 5 Estmert kovarans blr x 3. ȳ 1 5 s XY 1

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Løsnnger lle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Hypotesetestng testng av enkelthypoteser Oppgave 1.* Når v tester enkelthypoteser ved hjelp

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2012

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2012 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2012 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist eller mistanke

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant

Detaljer

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode Kapttel Anvendelser I dette kaptlet skal v se på forskjellge anvendelser av teknkke v har utvklet løpet av de sste ukene Avsnttene og eksemplene v skal se på er derfor forholdsvs uavhengge Mnste kvadraters

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen EIGERSUND KOMMUNE Sentraladmnstrasjonen Poltsk sekretarat Faste medlemmer av kultur- og oppvekstutvalget Vår ref.: 11/4408/11/12/ FE-033 Saksbehandler: Målfrd Espeland E-post: maarrd.espeland@egersund.kommune.no

Detaljer

-Aniänfáíiffiåííifi5fä1i. Antailayr éktététauet 29 DES {is. Norméltapsfirosent. kjell vidar Seljevoll. Isrw *f~';. xmljne.

-Aniänfáíiffiåííifi5fä1i. Antailayr éktététauet 29 DES {is. Norméltapsfirosent. kjell vidar Seljevoll. Isrw *f~';. xmljne. l I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Teleaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler kjell vdar Seljevoll M Q3;-.19"9,2 :sr. Vår re. (bes

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1 Detaljregulerng for Sole Skog område B 1, B, B7, L1, F1 1, F1 og T1 Planbeskrvelse Oppdragsgver Såner Invest AS Rapporttype Planbeskrvelse Forslagsstller 1 Detaljregulerng Sole Skog: område B 1, B, B7,

Detaljer

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om INE 01111110 -Fra frort tl frell RRR 10 3 5 er ly'emiet lov24.6.2011nr 30 om belse-omsolgstjeneste medmer5 6-2 nr l lov2.7.1999 nr 61 om spesalsthelsetjeneste medmerjï 2- I e. nnleggelse sykehus* samarbed

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse) Fyskk / ermodynamkk Våren 2001 5. ermokjem 5.1. ermokjem I termokjemen ser v på de energendrnger som fnner sted kjemske reaksjoner. Hver reaktant og hvert produkt som nngår en kjemsk reaksjon kan beskrves

Detaljer

Trykkløse rørsystemer

Trykkløse rørsystemer Trykkløse rørsystemer har kabel- og avløpsrørsystemer PVC, PP og PE med komplette delespektre. PE benyttes trykkrør som utslppslednnger, som lednng dårlge masser (myr) og ved høy overdeknng og/eller høy

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner BRUKERMANUAL UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Orgnale Instruksjoner R INDEX GENERELT...3 Introduksjon...4 Advarsler...4 Forholdsregler...5 Tltenkt bruk...6 OVERSIKT OVER DELER...9

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810 o'.'.,_'h' 000 o.~...,.. _~-o'.'o'...._... Coo." YRKESMED s NS K/YRKESHYG len s K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELTE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LERA SYVERT THORUD HD 716/770810 ARBEDSFO RS KNN G

Detaljer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer Adaptvt lokalsøk for boolske optmerngsproblemer Lars Magnus Hvattum Høgskolen Molde Lars.M.Hvattum@hmolde.no Arne Løkketangen Høgskolen Molde Arne.Lokketangen@hmolde.no Fred Glover Leeds School of Busness,

Detaljer

av teknetiun\-99m er stabilisert med en forbindelse med den generelle formel

av teknetiun\-99m er stabilisert med en forbindelse med den generelle formel NORGE (') [NO] [B] a» UTLEGNINGSSKRIFT M. 159342 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (51) lm. Cl.' A 61 K 19/02 (21) Patentsøknad nr, 823G09 (22) Inngvelsesdag 29.10.82 (24) lopedag 29.10.82 (62)

Detaljer

Innenfor og utenfor organisasjonssamfunnet

Innenfor og utenfor organisasjonssamfunnet Innenfor og utenfor organsasjonssamfunnet Øyvnd Andresen I denne artkkelen skal v bruke data fra SSBs levekårsundersøkelser fra 1997 for å undersøke om ulke befolknngsgrupper er lkt ntegrert det norske

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet. FORELESNING I ERMOYNMIKK ONSG 29.03.00 ema for forelesnngen var arnot-sykel (arnot-maskn) og entropbegrepet. En arnot-maskn produserer arbed ved at varme overføres fra et sted med en øy temperatur ( )

Detaljer

STK desember 2007

STK desember 2007 Løsnngsfrslag tl eksamen STK0 5. desember 2007 Oppgave a V antar at slaktevektene tl kalkunene fra Vrgna er bserverte verder av stkastske varabler X, X 2, X, X 4 sm er uavhengge g Nµ, σ 2 -frdelte, g at

Detaljer