Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier"

Transkript

1 Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO

2 II )

3 Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur ) III

4 ) Henrette Brkelund 2013 Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler Henrette Brkelund htt://www.duo.uo.no/ Trykk: Rerosentralen Unverstetet Oslo IV

5 Sammendrag Ovarmng utgjør den største andelen av energforbruket norske husholdnnger. Temeraturnvået bolgen er en sentral drver for dette forbruket. Dagens kunnska om hvordan husholdnngene tlasser seg med hensyn tl nnetemeratur er mangelfull. V vet lte om hvor varmt nordmenn har det hjemme om de er fornøyde med temeraturen og hvlke forhold de vektlegger når temeraturnvået bolgen blr bestemt. Dette gjør det blant annet vanskelg å foruts hvordan husholdnngene resonderer å oltske tltak rettet mot husholdnngenes energforbruk tl ovarmng. Målet med denne ogaven er å øke kunnskaen å dette området. Basert å regstrerte temeraturmålnger fra 3195 norske husholdnnger samt nformasjon om egenskaer ved bolgene ovarmngsutstyr holdnnger tl energbruk og saretltak tar ogaven skte å å kartlegge hvordan dsse asektene vrker nn å valg av nnetemeratur. For å undersøke dynamkken husholdnngenes ovarmngsmønster blr det estmert temeraturer fre ulke rom morgen og kveld. Ved å undersøke hvordan de ulke varablene vrker nn å temeraturene og om de endrer seg over døgnet og mellom rom tar ogaven skte å å kartlegge husholdnngenes ovarmngsmønster og avvenng mellom temeraturnvå og ressursbruk. V

6 VI )

7 Forord Med denne ogaven fullfører jeg mn mastergrad samfunnsøkonom ved Unverstetet Oslo. Jeg vl gjerne takke mn veleder Bente Halvorsen for god velednng og stor entusasme for tema. Jeg vl også takke Oslo Centre for Research on Envronmentally frendly Energy (CREE) for masterstend og skrvelass et nsrerende fagmljø. Helt tl slutt vl jeg takke Erk for tålmodghet og teknsk støtte. Unverstetet Oslo ma 2013 Henrette Brkelund ) VII

8 VIII )

9 Innholdsfortegnelse 1 Innlednng Teoretsk rammeverk Kostnadsmnmerng Nyttemaksmerng Data Temeraturfordelnger Teknske egenskaer ved bolg Ovarmngsutstyr Saretltak Tlfredshet med nnetemeratur Holdnnger tl energforbruk Økonometrsk sesfkasjon Produksjonsfunksjonen for nnetemeratur Katalbeholdnng Sarestrategen... ) Teknske egenskaer ved bolgen Husholdnngskarakterstkker Resultater Ovarmngsutstyr Teknske egenskaer ved bolgen Sarestrateger Holdnnger tl energbruk Konklusjoner Ltteraturlste Vedlegg IX

10 Lste over fgurer og tabeller Fgur 1: Fgur 2: Fgur 3: Fgur 4: Fgur 5: Fgur 6: Fgur 7: Fgur 8: Fgur 9: Fgur 10: Fgur 11: Tabell 1: Tabell 2: Tabell 3: Tabell 4: Tabell 5: ) Vedlegg 1: Deskrtv statstkk Vedlegg 2: Fullstendge estmerngsresultater Vedlegg 3: Regstrerngsskjemaer X

11 1 Innlednng En betydelg andel av de globale klmagassutslene kommer fra roduksjon og forbruk av energ. En sentral målsetnng norsk klmaoltkk har derfor vært å redusere veksten energforbruket og åvrke forbruket en mljøvennlg retnng. Husholdnngene står dag for omtrent en tredjedel av det stasjonære energforbruket Fastlands-Norge (NVE 2012). Den største andelen av dette forbruket går tl ovarmng av bolg. Statsforetaket Enova er myndghetenes vktgste vrkemddel for å åvrke husholdnngenes energforbruk tlknytnng tl ovarmng. Enova ble orettet 2001 og har som mandat å øke kunnskasnvået samfunnet og legge tl rette for at ndustr og husholdnnger skal ta bruk flere mljøvennlge energløsnnger. Gjennom tlskuddsordnnger og rådgvnng er Enovas mål å øke forbrukernes nvesternger energeffektvt ovarmngsutstyr å bdra tl energrenoverngen av bolgmassen. (Mljøverndeartementet 2006) Innetemeratur er en sentral drver for energbehovet tl ovarmng. Kaldt klma og lang fyrngssesong gjør at noen graders øknng temeraturnvået vl ha stor betydnng for det totale energforbruket husholdnngene. Tl tross for dette vet v svært lte om hvordan husholdnngene tlasser seg med hensyn nnetemeratur. V vet kke hvor varmt nordmenn ) har det hjemme om de er fornøyde med temeraturen og hvlke forhold de vektlegger beslutnnger om ovarmng av bolg. Dette gjør det vanskelg å foruts hvordan forbrukerne resonderer å tltak rettet mot mer effektv ovarmng. Samtdg er det også vanskelg å vurdere otensalet for energbesarelser form av økt energeffektvtet økt fleksbltet eller økt bevssthet om samfunnsøkonomske kostnader av eget forbruk. Målet med denne ogaven er å øke kunnskaen å dette området. Basert å et datasett som ble samlet nn forbndelse med Forsknngskamanjen tar ogaven skte å å kartlegge hvordan teknske forhold ved bolgen ovarmngsutstyr holdnnger tl energforbruk og sareatferd vrker nn å temeraturnvået hjemmet. Datasettet nneholder regstrerte temeraturmålnger for fre rom morgen og kveld 3195 norske barnefamler. Komfort trekkes gjerne fram som den største utfordrngen forbundet med energsarng hjemmet særlg tlknytnng tl ovarmng. (BarEnergy 2010) Det høye velstandsnvået 1 Forsknngskamanjen er et årlg samarbed mellom Forsknngsrådet og Nettverk for mljølære. Kamanjen blr beskrevet nærmere kattel 3 1

12 Norge kombnert med relatvt lave strømrser gjør trolg at kravet tl komfort er seselt høyt norske husholdnnger. I tråd med dette tyder også datasettet å at komfort og trvsel er vktge drvere for energbruken norske barnefamler. Økt komfort er mdlertd kke det eneste som betyr noe for valget av nnetemeratur. Økonomske avvennger vl også være vktge. Dersom husholdnngene utgangsunktet ønsker å ha det varmere bolgen enn det de tar seg råd tl for gtt budsjettet vl energeffektvserng kunne føre tl at husholdnngene øker stt temeraturnvå ford ovarmngen har bltt relatvt bllgere etter tltaket. Dersom husholdnngene allerede er fornøyd med stt temeraturnvå vl otensalet for å redusere energforbruket gjennom økt effektvtet trolg være større. Det aktuelle datasettet kan brukes tl å belyse hvordan husholdnngene vekter temeraturnvå mot ulke kostnader forbundet med ovarmng. Datasettet nneholder bred nformasjon om ovarmngsrelatert atferd og egenskaer ved bolg og ovarmngsutstyr. Bolgens teknske standard vl utvlsomt åvrke ressursbehovet tl ovarmng. Varmeta bolgskall reduserer effektvteten ovarmngsrosessen og øker kostnadene for å orettholde et gtt temeraturnvå. Det er mdlertd kke gtt hvordan egenskaer ved ) bolgen vrker nn å valget av nnetemeratur. Dersom referansen for temeraturen et rom er relatvt uelastsk vl husholdnngene antakelg være mer tlbøyelge tl å øke ovarmngen for å onå sn ønskede temeratur. Om referansene dermot er mer elastske vl teknske forskjeller trolg har større effekt å temeraturen. Datasettet som blr brukt denne ogaven nneholder nformasjon om bolgens egenskaer form av byggår bolgtye og størrelse. I den grad dsse egenskaene reflekterer forskjeller solasjonsgrad vl resultatene fra analysen kunne s noe om hvordan husholdnngene vekter temeraturnvå og ressursbruk ulke rom. Vdere vl teknske egenskaer ved ovarmngsutstyret åvrke mulghetene og nsentvene husholdnngene har tl å varere temeraturnvået etter behov. Moderne ovarmngsutstyr har ofte termostat og automatske tdsnnstllnger noe som mulggjør en strategsk og målrettet ovarmng. Husholdnnger med gode teknske forutsetnnger vl større grad kunne varere temeraturnvået uten å redusere komforten vesentlg. For sklle ut hvlke motvasjoner som lgger bak valg av nnetemeratur ønsker jeg derfor blant annet å undersøke om varasjoner temeraturnvå kan forklares av ulk fleksbltet ovarmngsutstyret husholdnngen benytter. 2

13 Sareatferd og holdnnger tl energbruk vl kunne åvrke valget av nnetemeratur gjennom vlje tl å ofre komfort for å redusere energforbruket. Som det kommer fram kattel 3 tyder datamateralet å at mange husholdnnger utfører saretltak. Hvordan de ulke saretltakene vrker nn å temeraturen forskjellge rom vl kunne fortelle noe om hvor og når husholdnngene velger å sare. For å undersøke hvordan dsse ulke asektene åvrker temeraturnvået bolgen blr det brukt en økonometrsk tlnærmng. Ved hjel av mnste kvadraters metode estmers de åtte temeraturene som funksjoner av egenskaer ved bolgen ovarmngsutstyr holdnnger og sareadferd er det mulg å få et blde av dynamkken husholdnngens ovarmngsmønster. Utgangsunktet for analysen blr derfor å estmere effektene av de aktuelle varablene og å undersøke om effektene er forskjellge over døgnet og mellom rom. En slk sammenlgnng vl kunne g noen ndkasjoner å hvordan husholdnngene vekter komfort og ressursbruk beslutnnger om ovarmng hjemmet. ) 3

14 2 Teoretsk rammeverk Adferdsmodellen som resenteres dette kattelet er basert å teoren Halvorsen og Larsen (2001). Grunntanken denne modellen er at forbruk av elektrstet og andre energklder kke gr husholdnngene nytte seg selv men tolkes som nnsatsfaktorer roduksjonen av nyttebrngende tjenester. Husholdnngene antas å mnmere kostnadene roduksjonen av de ulke tjenestene og maksmere nytten med hensyn å dsse tjenestene og alle markedsgoder som kke nngår husholdnngenes roduksjon. I denne ogaven vl tjenesten som blr rodusert være ovarmede rom. Husholdnngene antas å rodusere temeraturnvåer fre rom: stue bad og to soverom 2. Produksjonsfunksjonen den ornnelge modellen er avhengg av energklden som benyttes roduksjonen katalbeholdnng og husholdnngskarakterstkker. Jeg utvder modellen ved å nkludere teknske egenskaer ved bolgen og husholdnngenes sarestrateg som en ytterlgere nnsatsfaktor. Motvasjonen for dette er at noen tyer saretltak forventes å ha stor nnvrknng å effektvteten ovarmngsrosessen. Husholdnngen får dermed nytte (U ) av nnetemeraturen de ulke rommene (T ) og en vektor bestående av konsum av andre goder ( X ) gtt husholdnngskarakterstkkene (β). Husholdnngens nytte kan beskrves som en funksjon av nevnte varabler: ) U = U( X T; β) (1) Vdere antar jeg at det kun fnnes to energklder som kan brukes tl ovarmng elektrstet (E) og andre nnsatsfaktorer (I) (ved ellets o.l.). Ford de fleste tyer ovarmngsutstyr er bundet tl én energklde krever de to nnsatsfaktorene ulk katalbeholdnng for å utnyttes roduksjonen. Graden av substtusjon mellom nnsatsfaktorene vl derfor avhenge av sammensetnngen husholdnngens katalbeholdnng (K). Modellen blr brukt tl å analysere husholdnngenes temeraturroduksjon å kort skt og det blr derfor antatt at katalbeholdnngen er gtt roduksjonsfunksjonen. 2 Vektoren for tjenesteroduksjon (T ) kunne enkelt generalseres tl å gjelde andre tjenester enn ovarmng. Det vl mdlertd kke bdra 4 tl økt nnskt denne analysen og (T ) nneholder derfor kun temeraturroduksjon.

15 Jeg antar vdere at husholdnngene utfører ulke saretltak som kan åvrke varmeroduksjonen. Det kan være fruktbart å sklle mellom to tyer saretltak: De som retter seg mot å senke temeraturnvået og de som retter seg mot å mnmere ressursbruken roduksjonen. Bakgrunnen for dette skllet er at den første tyen vl åvrke roduksjonsnvået mens den andre tyen vl åvrke effektvteten roduksjonen. En kan tenke å saretltakene den sste kategoren som en form for teknolog der husholdnngene som anvender en slk teknolog vl få høyere roduksjonsnvå for gtte nnsatsfaktorer. Et eksemel å et slkt saretltak vl være å lukke dører tl kalde rom. Tltaket sørger for at den ovarmede luften ett rom kke kjøles ned av kaldere luft andre rom. For enkelhetens skyld antas det denne modellen at saretltakene er gtt av en forhåndsbestemt strateg fra husholdnngenes sde. Sarestrategen () er dermed eksogen husholdnngenes otmerngsroblem. Andre faktorer som kan åvrke roduksjonen av tjenesten som teknske egenskaer ved bolgen holdnnger og antall husholdnngsmedlemmer fanges o θ. Husholdnngenes roduksjonsfunksjon er dermed gtt ved ) T = T ( E I ; K S θ ) der =123 4 (2) I modellen antas det at husholdnngens otmale temeraturnvå bestemmes ved å maksmere nytten med hensyn å nnetemeraturen de ulke rommene og forbruket av de andre markedsgodene. Otmerngsroblemet er betnget av at husholdnngene mnmerer kostnadene roduksjonen. For at husholdnngen skal kunne ta en beslutnng om det otmale nvået av ovarmngstjenesten må det være en rs å denne tjenesten slk det er å de andre markedsgodene. Enhetskostnaden varmeroduksjonen blr bestemt fra husholdnngens kostnadsmnmerngsroblem. 5

16 6 2.1 Kostnadsmnmerng Antar at husholdnngene mnmerer kostnadene roduksjonen med hensyn å elektrstet og den andre nnsatsfaktoren. Mnmerngen er betnget av et gtt nvå å nnetemeraturen ) ( T og rsene å nnsatsfaktorene. ( E og I er rsen å henholdsvs elektrstet og den andre nnsatsfaktoren.) Langrangefunksjonen for mnmerngsroblemet for rom er da gtt ved: ] ) ; ( [ 1 I E T S K I E T I E L + = θ λ der 8 =1... (3) Kostnadsmnmerngen der λ er langrangemultlkatoren gr følgende førsteordensbetngelser for forbruket av elektrstet og den andre nnsatsfaktoren: E λ = E S K I E T ) ; ( θ (4a) I λ = I S K I E T ) ; ( θ (4b) Ved å løse førsteordensbetngelsene med hensyn å de endogene varablene og langrangemultlkatoren får en et uttrykk for ettersørselsfunksjonene for henholdsvs elektrstet og den andre nnsatsfaktoren. ) ( θ I E S K T E E = (5a) ) ( θ I E S K T I I = (5b) Ettersørselen etter de to energkldene er avhengg av det gtte temeraturnvået rsene katalbeholdnngen sarestrategen teknske egenskaer ved bolgen og husholdnngskarakterstkker. Kostnadsfunksjonen tl husholdnngen blr dermed ) ( ) ( ) ( θ θ θ I E I E I I E E S K T C S K T I S K T E = + (6)

17 ) 7 Enhetskostnaden defneres som kostnaden for å rodusere det ønskede temeraturnvået dvdert å dette nvået og blr dermed I E I E T S K T C S K T c ) ( ) ( θ θ (7) Enhetskostnaden er en funksjon av det gtte temeraturnvået rsene katalbeholdnngen sarestrategen teknske egenskaer ved bolgen og husholdnngskarakterstkker. Med en kostnadsfunksjon for ovarmngstjenesten er det nå mulg å analysere husholdnngens nyttemaksmerngsroblem. 2.2 Nyttemaksmerng Husholdnngen maksmerer sn nytte med hensyn å nnetemeraturen ( T ) de ulke rommene og konsum av de andre godene (X ) gtt budsjettbetngelsen. Budsjettet er begrenset av husholdnngens nntekt (Y ). Maksmerngen er betnget av rsene å ovarmngstjenestene ( c ) og de andre konsumgodene ( j ). Langrangefunksjonen for nyttemaksmerngsroblemet blr da ) ( ) ; ( Y T c X T X U L j m j j + = = = µ β (8) der µ er langrangemultlkatorene for nyttemaksmerngsroblemet og c er enhetskostnaden beskrevet (7) og T er beskrevet (2). Ved å løse maksmerngsroblemet får v følgende førsteordensbetngelser for alle m j... 1 = og alle 8 =1... : m m X T X U = ) ; ( β µ (9) I E T T X U c T S K T c = + ) ; ( ) ) ( ( β θ µ (10)

18 ) 8 Førsteordensbetngelsene fra nyttemaksmerngen sammen med budsjettbetngelsen gr husholdnngenes otmale temeraturnvå de fre rommene og konsum av de andre godene: ) ; ( * β θ c Y S K I E X j for m j... 1 = (11) ) ; ( * β θ c Y S K I E T for 4 =123 (12) Husholdnngens ettersørsel etter elektrstet tl ovarmng og den andre energklden vl dermed være gtt ved å sette nn ( T * ) lgnngene (5a) og (5b). Dermed får en at ettersørselen etter de to energkldene avhenger av rsene å energkldene rsene å de andre godene katalbeholdnngen sarestrategen nntekten og husholdnngskarakterstkker. Ettersørselsfunksjonene kan dermed skrves som ) ( * β θ I E S K E E = (13a) ) ( * β θ I E S K I I = (13b) der (13a og 13b) er husholdnngens ettersørsel etter henholdsvs elektrstet og den andre energklden. Ved å sette de to ettersørselsfunksjonene nn de otmale temeraturnvåene ( * T ) og det otmale nvået for forbruksgodene ( j* X ) gr dette et ettersørselen etter godene og roduksjonen av temeraturnvåene som funksjoner av de eksogene varablene. ) ( ** β θ c Y S K X I E j for m j... 1 = (14) ) ( ** β θ c Y S K T I E for 4 =123 (15)

19 3 Data I denne ogaven er det valget av nnetemeratur som blr studert. Ettersørselsfunksjonene for elektrstet og den andre nnsatsfaktoren samt ettersørselen etter de andre godene vl kke bl estmert. Datamateralet som benyttes for å estmere de otmale temeraturnvåene ble samlet nn under Forsknngskamanjen Kamanjen het Ta hjemmetemen og gkk ut å at skoleelever fkk utdelt termometre for å måle temeraturen ulke rom hjemme. Elevene målte morgen- og kveldstemeraturene stuen to soverom og å badet. De målte også morgen- og kveldstemeraturen utendørs og regstrerte strømforbruket løet av måledøgnet. I tllegg tl målngene regstrerte de nformasjon om bolgen og hva slags tye ovarmngsutstyr husholdnngen hadde. Samtdg ntervjuet de forskjellge famlemedlemmer om hvlke saretltak de utførte hvordan de olevde temeraturnvået ulke rom og hvlke forhold som var vktge tlknytnng tl energbruk hjemmet. Sstnevnte vl heretter beskrves som ersonens holdnnger. Regstrerngs- og ntervjuskjemaet som ble utdelt kan fnnes vedlegg elever deltok kamanjen og alle fylkene landet er reresentert. Elevene kommer fra 188 skoler fra 2.klasse å barneskolen tl 3.klasse å vderegående skole. Kamanjeeroden varte fra 19 setember tl 24 oktober. ) Deskrtv statstkk over varablene som nngår analysen er gtt vedlegg 1. I det følgende vl jeg dskutere hvlke trender som uteker seg datamateralet og gå nærmere nn å asekter ved varablene som er vktge for tolknngene den vdere analysen. 3.1 Temeraturfordelnger Fgur 1 vser fordelngen tl morgen- og kveldstemeraturen de ulke rommene. V ser at gjennomsnttstemeraturen øker løet av dagen alle rom men at temeraturendrngen er størst stuen. Gjennomsnttstemeraturen stuen lgger å 21 3 C om morgenen og 227 C grader om kvelden. Husholdnngene har det altså gjennomsntt 14 C varmere stuen om kvelden enn om morgenen. De har det også kaldere å soverommet enn stuen. Gjennomsnttstemeraturen å de voksnes soverom er 189 C om morgenen og 193 C om kvelden. Temeraturene å barnerommet er noe høyere og endrer seg mer løet av døgnet enn å de voksnes soverom. Dette ndkerer at barnerommet større grad brukes som 9

20 oholdsrom. Gjennomsnttstemeraturen å badet er høyest og lgger å 230 C om morgenen og 233 C om kvelden. Det er også verdt å merke seg varansen temeraturfordelngene. Stuen skller seg ut med smalere fordelng både morgen og kveld noe som ndkerer at husholdnngene er relatvt homogene når det kommer tl nnetemeratur dette rommet. Varansen er lavest om kvelden noe som kan tyde å at referansene for ettermddagstemeraturen er relatv lkere. Motsatt fnner en størst varans temeraturfordelngen å de voksnes soverom. Dette kan tyde å at det er større varasjoner hvor varmt man lker å ha det når man sover men det kan også være et uttrykk for varerende sarestrateger blant husholdnngene. Temeraturfordelng stue Temeraturfordelng å bad morgen kveld morgen kveld Temeraturfordelng å soverom - voksne Temeraturfordelng å soverom - barn morgen kveld morgen kveld Fgur 1: Temeraturfordelng morgen og kveld etter rom. Høyden å søylene vser antall regstrerte målnger nnenfor et ntervall. Intervallstørrelsen er én grad. Søylene vser absolutte frekvenser. 100 målnger utgjør omtrent 3 rosent av totalt antall målnger ett rom å ett tdsunkt. 10

21 Gjennomsnttstemeraturen utendørs er 61 C om morgenen og 71 C om kvelden. Den brede fordelngen ndkerer at det var stor varasjon utendørstemeraturene eroden da målngene ble utført. 800 Temeraturfordelng utendørs morgen kveld 聆 Ή Fgur 2: Temeraturfordelng utendørs. Høyden å søylene vser antall regstrerte målnger nnenfor et ntervall. Intervallstørrelsen er én grad. Søylene vser absolutte frekvenser. 100 målnger utgjør omtrent 3 rosent av totalt antall målnger ett rom å ett tdsunkt. 11

22 3.2 Teknske egenskaer ved bolg Fgur 3 vser andelen av husholdnngene som bor de ulke bolgtyene. 68 rosent av husholdnngene datasettet bor enebolger mens 14 rosent bor rekkehus eller tomannsbolg. 10 rosent bor vånngshus å gård og omtrent 8 rosent bor blokk eller terrasselelghet Bolgtye Bor enebolg Bor rekkehus eller tomannsbolg Bor blokk eller terreasselelghet Bor vånngshus å gård 좰Л Fgur 3: Søylene vser andelen av utvalget som bor de ulke bolgtyene. Fgur 4 vser at bolgene fordeler seg relatvt jevnt over de ulke byggår-kategorene. Med unntak av vånngshusene der den største andelen er bygget før 1956 så fordeler bolgtyene seg relatvt jevnt med hensyn tl byggår. 03 Byggår Før Etter Fgur 4: Søylene vser andelen av bolgene fordelt mellom de ulke byggår-kategorene. 12

23 3.3 Ovarmngsutstyr Fgur 5 gr en overskt over hva slags tye ovarmngsutstyr som fnnes husholdnngene. V ser at over 80 rosent av husholdnngene har vedovn eller es mens 65 rosent har anelovner eller andre elektrske varmeovner. 70 rosent har elektrske varmekabler og den største andelen av varmekablene er å badet. Det kan også være nteressant å merke seg at så mye som 40 rosent dette utvalget eer varmeume. Antallet varmeumer har økt kraftg den norske befolknngen de sste t årene antakelg som en konsekvens av myndghetenes fokus å energeffektvserende nvesternger. I 2000 ede under 1 rosent av norske husholdnnger varmeume mot omtrent en fjerdedel (Halvorsen & Larsen 2013) At andelen dette utvalget er større kan skyldes at varmeumer er best egnet for enebolger og småhus og at dsse bolgkategorene er sterkest reresentert datasettet. Ovarmngsutstyr 힠Е Annet ovarmngsutstyr Pellets Fjernvarme Felles sentralfyr med andre bolger Gass Parafnovn Egen sentralfyr Varmeume Panelovner eller andre elektrske varmeovner Elektrske varmekabler Vedovn eller es Fgur 5: Søylene vser andelen av utvalget som raorterer å ee de ulke ovarmngsutstyrene 13

24 42 rosent av husholdnngene eer tre tyer ovarmngsutstyr mens 64 rosent har tre eller flere. Av de som har es eller vedovn har 90 rosent av dsse husholdnngene elektrsk ovarmngsutstyr tllegg. Dette kan tyde å at norske barnefamler er energfleksble og har mulghet tl å otmalsere ovarmngen med hensyn tl varasjoner rsen å energkldene. Den vanlgste utstyrskombnasjonen er å ha elektrske ovner varmekabler og vedovn eller es. (243 rosent) Den nest vanlgste kombnasjonen er å ha varmeume tllegg tl dsse tre utstyrstyene. (142 rosent) 3.4 Saretltak Fgur 6 gr en overskt over raorterte saretltak husholdnngene. Over 83 rosent ogr at de skrur av lyset når de går ut av et rom mens 71 rosent ser de lukker dører tl kalde rom. Vdere ser 41 rosent at de forsøker å kke dusje så lenge mens 13 rosent utfører usesfserte saretltak. Det kan være nteressant å merke seg at tltak som retter seg mot å senke temeraturnvået er mndre oulært. 28 rosent ser de senker temeraturen om natten 悀 Ф mens under 10 rosent holder over en tredjedel av bolgen kald om vnteren. Dette ndkerer at det å senke temeraturnvået for mange ofattes som et relatvt stort offer form av redusert komfort. 14

25 Saretltak Andre tng Senker nnetemeraturen om natten Forsøker å kke dusje så lenge Lukker dører tl kalde rom Slår av lyset når jeg går ut av et rom Fgur 6: Søylene vser andeler av utvalget som ogr å utføre de ulke saretltakene 悀 Ф Redusert ovarmng om vnteren Holder det meste av bolgen ovarmet om vnteren Holder mnst ett oholdsrom kaldt om vnteren Holder over 1/3 av bolgen kald om vnteren Fgur 7: Søylene vser andeler av utvalget etter hvor store deler av bolgen holder kaldt om vnteren 15

26 3.5 Tlfredshet med nnetemeratur Fgur 8 tyder å at mange husholdnnger mener de har det kaldere enn det de ofatter som behagelg. Dette er noe overraskende lys av trenden v så blant saretltakene. Tltakene som rettet seg mot å senke temeraturnvået var mndre oulært. I stuen mener over halvarten at de har en asselg temeratur mens over 40 rosent mener de har det ltt for kaldt. Tlsvarende mener nesten 50 rosent at de har det ltt for kaldt eller altfor kaldt å soverommet. Husholdnngene synes mdlertd stort sett å være fornøyde med temeraturen å badet. Over 80 rosent ser de har en asselg temeratur. Lkevel er også fordelngen også skjev mot frysng dette rommet. Tlfredshet med temeratur Stuen Altfor kaldt Ltt for kaldt Passelg Ltt for varmt Altfor varmt 힠Е 09 Badet 09 Soverommet Altfor kaldt Ltt for kaldt Passelg Ltt for varmt Altfor varmt Altfor kaldt Ltt for kaldt Passelg Ltt for varmt Altfor varmt Fgur 8: Søylene vser andeler av utvalget etter hvordan de ofatter temeraturen de ulke rommene. 16

27 Personlge egenskaer fyssk aktvtet og beklednng sller en sentral rolle for hvlke temeraturnvåer som ofattes behagelg. Fgur 9 ndkerer mdlertd at temeraturnvå og grad av tlfredshet henger relatvt entydg sammen. Husholdnngene som ogr at de synes de har det kaldere enn det som ofattes som behagelg å vnteren synes også å ha lavere temeraturer å høsten. 235 Gjennomsnttstemeratur stuen om morgen Altfor kaldt Ltt for kaldt Passelg Ltt for varmt Altfor varmt E 235 Gjennomsnttstemeratur stuen om kvelden Altfor kaldt Ltt for kaldt Passelg Ltt for varmt Altfor varmt Fgur 9: Fguren vser gjennomsnttstemeraturene stuen for henholdsvs morgen og kveld for de ulke gruene av tlfredshet 17

28 3.6 Holdnnger tl energforbruk Fgur 10 gr en overskt over husholdnngenes holdnnger tl energbruk. Intervjuobjektene ble bedt om å krysse av for det de mente var vktgst tlknytnng tl energbruk hjemmet. Fguren gr et tydelg blde av at trvsel er vktg for norske barnefamler. Henholdsvs 58 og 55 rosent ogr at de syns det er vktg å ha det koselg hjemmet og behagelg varmt. Vdere synes mer sareorenterte holdnnger å være relatvt utbredt blant barnefamlene. 55 rosent ogr at de ønsker å sare strøm 42 rosent er otatt av å sare enger og henholdsvs 41 og 29 rosent ønsker å ta vare å mljøet eller kke å sløse med ressursene. Henholdsvs 16 og 8 rosent vl kke bruke for mye td å å varme o bolgen eller sare energ og 10 rosent ogr at de ønsker en knrkefr hverdag. Holdnnger tl energbruk 齀 З Ikke bruke for mye td å å sare ltt energ Ha en knrkefr hverdag Ikke bruke for mye td å å varme o Ikke sløse med ressursene Ta vare å mljøet Sare enger Ha det koselg hjemmet Sare strøm Ha det behagelg varmt Fgur 10: Søylene vser andelen av utvalget som ogr de ulke holdnngene 18

29 I ntervjuskjemaet ble husholdnngene surt om hvor mye masng om strømsarng det var hjemmet. Fgurene ndkerer at de voksne maser en del om strømsarng. 40 rosent av de voksne ogr å mase av og tl mens bare 11 rosent ser de maser ofte. Ikke så overraskende er det mndre masng om strømsarng blant barna Masng om strømsarng - voksne Voksne maser aldr Voksne maser sjelden Voksne maser av og tl Voksne maser ofte Masng om strømsarng - barn ꏐЗ Barn maser aldr Barn maser sjelden Barn maser av og tl Barn maser ofte Fgur 11: Søylene vser andelen av utvalget fordelt å over kategorene for mas om strømsarng 19

30 4 Økonometrsk sesfkasjon Datamateralet som ble resentert forrge kattel vl bl brukt tl å estmere husholdnngenes ** roduksjonsfunksjoner ( T ) gtt (15) ved hjel av mnste kvadraters metode. Datasettet nneholder temeraturmålnger fre rom to ganger løet av et døgn. Det blr derfor estmert åtte lknnger noe som gjør det mulg å undersøke om effekten av varablene varerer over døgnet og mellom rom. Estmerngene er gjort statstkkrogramvaren STATA. Den økonometrske metoden er basert å teoren Bårdsen og Nymoen (2011). 4.1 Produksjonsfunksjonen for nnetemeratur For å estmere funksjonene for husholdnngenes varmeroduksjon antas det en lneær funksjonsform. Følgende modell brukes som aroksmasjon for roduksjonsfunksjonene lgnng 15: 14 T = α + α K + α S + α θ + α β + α U + ε for = (16) h 0 j= 1 1j j 9 j= 1 2 j j 6 j= 1 3j j 11 j= 1 И 4 j j 2 j= 1 5j j der Th er en gtt husholdnngs roduksjonsnvå rom K er katalbeholdnngen S er sarestrategen tl husholdnngen θ er teknske egenskaer ved bolgen β j er husholdnngskarakterstka og U er utendørs temeratur. Felleddet (ε) antas å være dentsk og uavhengg fordelt med konstant varans og forventnngsverd lk null. Eslon fanger o uobservert heterogentet referanser sarestrateg utstyr og egenskaer ved bolgen. Beskrvelse av de nkluderte varablene er å fnne tabell 1. 20

31 Varabel Beskrvelse T Husholdnngens temeraturnvå rom θ1 Dummy for å bo enebolg K1 Dummy for eerska av elektrsk ovn θ2 Dummy for å bo småhus K2 Dummy for eerska av varmeume θ3 Dummy for å bo lelghet (blokk/terasselelghet) K3 Dummy for eerska av vedovn θ4 Dummy for å bo vånngshus K4 Dummy for eerska av arafnovn θ5 Numersk varabel for størrelse (m2) {06} K5 Dummy for eerska av gassbasert ovarmnsutstyr θ6 Numersk varabel for byggår {05} K6 Dummy for eerska av elletsovn β1 Antall voksne husholdng (antall) K7 Dummy for eerska av fjernvarme β2 Antall barn husholdnng (antall) K8 Dummy for eerska av felles sentralfyr β3 Numersk varabel for voksenmasng {03} K9 Dummy for eerska av egen sentralfyr ved β4 Numersk varabel for barnemasng {03} K10 Dummy for eerska av egen sentralfyr kke ved β5 Dummy for "Ikke bruke for mye td å å varme o" K11 Dummy for eerska av varmekabler bad β6 Dummy for "Sare strøm" K12 Dummy for eerska av varmekabler annet β7 Dummy for "Sare enger" K13 Dummy for eerska av usesfsert utstyr β8 Dummy for "Ha det koselg hjemmet" K14 Numersk varabel for fyrngshyghet {04} β9 Dummy for "Ha det behagelg varmt" S1 Dummy for å skru av lys β10 Dummy for "Ha en knrkefr hverdag" S2 Dummy for å dusje kort β11 Dummy for "Ikke bruke for mye td å å sare ltt energ" S3 Dummy for å lukke dører tl kalde rom U1 Temeratur utendørs morgen ( C) S4 Dummy for annen strømsarng U2 Temeratur utendørs kveld ( C) S5 Dummy for nattsenkng S6 Numersk varabel for å holde deler av bolgen kald {02} S7 Numersk varabel for grad av frysng stuen {-22} S8 Numersk varabel for grad av frysng å soverommet {-22} S9 Numersk varabel for grad av frysng å badet {-22} Tabell 1: Beskrvelse av varabler som er nkludert 㾰 estmerngen И av lknng (16) Ovarmng handler rnset om å unngå ubehaget av lave temeraturer. Det å varme o tomme rom vl solert sett være unødvendg bruk av ressurser. Teknske begrensnnger gjør mdlertd at ovarmngsrosessen tar td og mange foretrekker å orettholde et vsst temeraturnvå ubrukte rom for å sle å fryse når rommet tas bruk. Dette vl kke nødvendgvs være sløsng samfunnsøkonomsk forstand men gr rom for effektvtetsforbedrnger ved å øke fleksblteten ovarmngsrosessen. Teknske egenskaer ved ovarmngsutstyret vl åvrke husholdnngenes forutsetnnger for å varere temeraturnvået takt med kortsktge endrnger temeraturbehov. For å kartlegge hva som lgger bak valg av temeraturnvåer er det vktg å kontrollere for begrensnnger teknske mulgheter. Moderne ovarmngsutstyr har ofte termostat og automatske tdsnnstllnger som mulggjør en målrettet ovarmng. I motsetnng tl dette vl manuelt utstyr kreve at husholdnngen aktvt endrer utstyrsnnstllngene for å regulere temeraturen o eller ned. Dette kan skae høyere barrerer for å varere temeraturnvået over korte eroder. På samme måte vl utstyr 21

32 som er avhengg av kontnuerlg åfyll som tradsjonelle vedovner eller es kunne skae begrensnnger ovarmngen når husholdnngsmedlemmene kke er tl stede. Vdere vl vrknngsgraden tl utstyret og energklden som benyttes være avgjørende for hvor raskt temeraturen kan reguleres o og ned. Utstyr med høy vrknngsgrad vl raskt kunne øke temeraturnvået et rom noe som reduserer behovet for å holde rom varme når de kke er bruk. Dette vl øke husholdnngens nsentver tl å varere temeraturnvået takt med ovarmngsbehovet ford ubehaget forbundet med lave temeraturer reduseres. En av tngene som kommer tl å bl undersøkt er derfor om utstyr med varerende vrknngsgrad har ulk effekt å temeraturnvået rommene og over døgnet. Resultatene jeg fnner vl kunne s noe om hvlken grad husholdnngene otmalserer ovarmngen tråd med mulghetene. Jeg vl også undersøke om husholdnnger som ser de fyrer hyg skller seg ut med lavere morgentemeraturer eller om dsse husholdnngene utnytter alternatve ovarmngsklder for å orettholde temeraturnvået løet av natten. Vdere ønsker jeg å undersøke hvorvdt egenskaer ved bolgen kan forklare varasjoner nnetemeratur. Tl tross for at varmeta bolgen reduserer effektvteten ovarmngsrosessen er det kke gtt at dette 䓀 slår И ut lavere temeraturer. Energkostnaden forbundet med å rodusere og orettholde et bestemt temeraturnvå vl mdlertd være relatvt høyere for husholdnnger dårlg solerte bolger. I hvlken grad de velger å komensere for varmetaet ved å øke roduksjonen vl derfor avhenge av hvor rgd referansen for temeraturnvået er et aktuelt rom. Jeg ønsker derfor å undersøke to tng: om egenskaer ved bolgen gr utslag varasjoner temeraturnvå og om effektene varerer over døgnet og mellom rom. Dersom effektene er sgnfkante å noen temeraturer og kke for andre vl dette kunne ndkere at husholdnngene komenserer for deler av varmetaet noen rom eller tl noen tder å døgnet. Fgur 6 kattel 2 ndkerte at mange av husholdnngsmedlemmene utfører saretltak. For å undersøke hvlke motvasjoner som lgger bak saretltakene vl jeg undersøke om tltakene har ulk effekt å temeraturen over døgnet og mellom rom. Dette kan g noen ndkasjoner å når og hvlke rom husholdnngene er vllge tl å senke temeraturnvået for å sare energ. Temeraturfordelngene som ble resentert kattel 2 vtnet om at gjennomsnttstemeraturene varerte over døgnet. Gjennomsnttstemeraturen om kvelden var høyere alle rom dette gjaldt også for kveldstemeraturen utendørs. At temeraturtrenden 22

33 nne bolgen reflekterer trenden utendørs kan skyldes at temeraturen utendørs tl en vss grad åvrker temeraturnvået nne bolgen. Den observerte øknngen gjennomsnttstemeraturen stuen sklte seg mdlertd betydelg ut fra de andre rommene. Dette gr grunn tl å tro at det er større endrnger ovarmngsmønsteret stuen over døgnet enn det som er tlfelle å soverommene og badet. Hva kan være årsaken tl dette? Intervjuene med de ulke famlemedlemmene tydet å at mange synes de har det kaldere stuen om morgenen enn det de syns er behagelg. Et av sørsmålene jeg håer å fnne svar å er derfor hvorfor husholdnngene har det kaldere stuen om morgenen enn å kvelden? Er det et uttrykk for strategske valg fra husholdnngenes sde eller skyldes det forhold de kke har kontroll over? Hvs det første er tlfelle vl den lavere morgentemeraturen ndkere at en del husholdnnger er vllge tl å godta lavere temeratur stuen om morgenen for å sare enger eller energ. Hvs det dermot er begrensnnger ovarmngsrosessen som gjør at husholdnngene kke klarer onå det temeraturnvået de ønsker vl det å fryse reresenterer et nytteta for husholdnngene. Datannsamlngen ble utført relatvt tdlg å høsten. Det er derfor mndre sannsynlg at husholdnnger som skller seg ut med lavere temeraturer 䧰 И skller seg ut ford de kke klarer å rodusere et høyere temeraturnvå. En lausbel forklarng å den observerte temeraturforskjellen er derfor at mange husholdnnger bevsst senker ovarmngen stuen om natten og morgenen. Jeg har allerede argumentert for at husholdnnger med teknske forutsetnnger for å regulere temeraturnvået over korte eroder vl ha større nsentver tl å gjøre dette. Dersom dsse husholdnngene skller seg ut med lave morgentemeratur stuen vl dette ndkere at husholdnngene utnytter dsse fordelene. Vdere kan det hende at den lavere gjennomsnttstemeraturen stuen å morgenen kan forklares av at husholdnngene som bor dårlgere solerte bolger mndre grad velger å komensere for varmetaet stuen om natten og morgenen. Resultatene neste kattel vl kunne belyse dsse hyotesene Katalbeholdnng I estmerngen brukes det raorterte ovarmngsutstyret som et mål å katalbeholdnngen (K ) tl en gtt husholdnng. Katalbeholdnngen nkluderes som tretten dummyvarabler som antar verden 0 eller 1 avhengg av om en husholdnng raorterer at de eer et konkret ovarmngsutstyr eller kke. Koeffsenten α 1j reresenterer dermed den solerte effekten å 23

34 nnetemeraturen av eerska av et konkret ovarmngsutstyr. For å undersøke om manuelt utstyr gr utslag større temeraturvarasjoner nkluderer jeg tllegg en numersk varabel som fanger o fyrngshygheten tl husholdnngene. Denne varabelen reflekterer om husholdnngen eer manuelt utstyr men vktgere hvlken grad utstyret brukes roduksjonen. Varabelen antar verder fra 0 (fyrer aldr) tl 4 (fyrer hver dag). Konstruksjonen av varabelen er slk at koeffsenten α 1j reresenterer den gjennomsnttlge endrngen den estmerte temeraturen ved at en husholdnng beveger seg oover kategorene Sarestrategen Den teoretske modellen sklte mellom to tyer saretltak: De som retter seg mot å senke temeraturnvået og de som retter seg mot energbesarelse roduksjonen. Nattsenkng og det å holde deler av bolgen kald reresenterer den første kategoren mens det å lukke dører tl kalde rom er et eksemel å den andre. Den grunnleggende forskjellen mellom de to kategorene er at den første reflekterer en erson som er vllg tl å godta et lavere temeraturnvå for å sare energ. Den andre kategoren reflekterer at en erson er vllg tl å E utføre tltak for å senke ressursbruken roduksjonen eller generelt husholdnngen. Hvorvdt dsse tltakene slår ut lavere eller høyere temeraturnvå vl avhenge av motvasjonen for å utføre tltaket. Sarestrategen modelleres som fem dummyvarabler basert å de ulke saretltakene som ble ogtt ntervjuskjemaet. I tllegg tl dette er det nkludert fre numerske varabler: grad av msnøye med temeraturnvå stue soverom og bad og en varabel som fanger o hvorvdt husholdnngen holder deler av bolgen kald om vnteren. Den sstnevnte varabelen antar verden 0 1 eller 2 avhengg av om husholdnngen ser at de henholdsvs holder det meste av bolgen varm holder mnst ett oholdsrom kaldt eller holder over 1/3 av bolgen kaldt. Grad av msnøye er konstruert å tlsvarende måte. Varabelen antar verder fra -2 (alt for varmt) tl 2 (alt for kaldt). 4 Det å fryse er en kostnad form av redusert velferd. At noen 3 Denne tolknngen forutsetter at tltakets effekt å temeraturen endres lke mye mellom hver av kategorene. Forutsetnngen er undersøkt ved å utføre en alternatv estmerng og holder slk som resultatene blr resentert. 4 I ntervjuet ble husholdnngsmedlemmer surt hva de syns om temeraturen en kald vntermorgen. Behovet for ovarmng er størst om vnteren. Sammenhengen mellom varmeroduksjon og frysng vl derfor være tydelgst om vnteren. Dersom v fnner at frysng henger sammen med lavere temeraturer dette datasettet vl det ndkere at husholdnnger som ser de fryser om vnteren også har lavere temeraturer andre deler av året. 24

35 husholdnnger velger å fryse heller enn å øke temeraturnvået vl derfor kunne tolkes som en sarestrateg Teknske egenskaer ved bolgen Egenskaene ved bolgen som blr nkludert estmerngen forventes å kunne fange o forskjeller solasjonsgrad å tvers av bolgene. Isolasjonsgraden vl åvrke effektvteten ovarmngsrosessen. Dårlg solasjon gjør at energkostnaden forbundet med et gtt temeraturnvå vl være relatvt høyere enn en bolg med god solasjon. Som det ble dskutert nnlednngsvs har det vært stort fokus å energrenoverng av bolgmassen Norge. Det tlgjengelge datasettet nneholder kke nformasjon om hvorvdt de konkrete bolgene har gjennomgått energrenoverng. En mlkasjon av dette er at de regstrerte egenskaene ved bolgen kke drekte reflekterer en byggestandard noe som reduserer nformasjonsnvået dsse varablene. Det er mdlertd lten grunn tl å tro at referanse for nnetemeratur varerer systematsk med hva slags tye bolg man bosetter seg. Dersom estmerngen tyder å at nnetemeraturen varerer med teknske egenskaer ved bolgen er det tl å tro at dette skyldes ulk solasjonsgrad. 䖰 И Kravene tl solerng har bltt strengere med årene og den grad bolgene kke har gjennomgått energrenoverng vl en seselt kunne forvente at solasjonsgrad og bolgens alder er nært knyttet. Prognoser utført av Enova ndkerer at andelen energrenoverte bolger varerer mellom bolgtyene (Enova 2012). De estmerte effektene av de ulke bolgtyene vl derfor også kunne reflektere forskjeller solasjonsgrad. Egenskaene ved bolgen som nkluderes estmerngen er bolgens byggår størrelse og tye. Bolgens alder nkluderes som en varabel som antar verder fra 0 (bygget før 1956) tl 5 (bygget etter 2000). Bolgstørrelse nkluderes å tlsvarende måte der varabelen antar verder fra 0 (under 40 m2) tl 6 (160 m2 og over). Bolgtye nkluderes som fre dummyvarabler modellen. Ford dette er en gjensdg utelukkende kategor vl kun tre av varablene nngå regresjonen. Den fjerde kategoren utgjør dermed referansekategoren som dette tlfellet er valgt tl å være vånngshus. Effekten av å bo vånngshus brukes som referanse og tolknngen av koeffsentene tl de andre bolgtyene blr den solerte endrngen estmert temeratur av at en gtt husholdnng bor den aktuelle bolgtyen og kke vånngshus. 25

36 4.1.4 Husholdnngskarakterstkker Husholdnngskarakterstkker nneholder nformasjon om antall husholdnngsmedlemmer og holdnnger tl energforbruk. I lkhet med sareadferd kan en forvente at holdnnger tl energbruk vl kunne reflektere hvor vllg en erson er tl å ofre komfort for å redusere energforbruket. Seselt kan en forvente å fnne et sklle mellom husholdnnger som har mer sareorenterte holdnnger og husholdnnger som raorterer å være otatt av en smdg hverdag. Holdnngene nkluderes som syv dummyvarabler basert å de raorterte holdnngene ntervjuene. I tllegg nkluderes en varabel som fanger o hvor mye masng om energbruk det er nnad husholdnngen. Denne varabelen forventes å reflektere hvor bevsste husholdnngene er sn egen ressursbruk og dermed ntensteten av sareorenterte holdnnger. Grad av masng fra henholdsvs voksne og barn nkluderes som numerske varabler som antar verder 0 (aldr) tl 3 (ofte). Vdere brukes de regstrerte temeraturmålngene som et mål å roduksjonsnvået ( T ) de ulke rommene. Jeg kontrollerer tllegg for temeraturen utendørs. I estmerngen av 䭠 И morgentemeraturen de ulke rommene er kun den regstrerte morgentemeraturer utendørs tatt med. I estmerngen av kveldstemeraturene er både morgen- og kveldstemeraturen utendørs nkludert. 26

37 5 Resultater Resultatene fra estmerngen er gjengtt tabell 2-5. Tabellene nneholder uttak av estmerngsresultatene etter hvert som resultatene blr dskutert. Fullstendge estmerngsresultater for hver av de åtte regresjonsanalysene kan fnnes vedlegg 2. For å tydelggjøre dynamkken over døgnet er varablenes effekter å henholdsvs morgen- og kveldstemeraturen et rom resentert ved sden av hverandre to kolonner. 5.1 Ovarmngsutstyr Resultatene fra samtlge estmernger tyder å at eerska av sentralfyr er forbundet med høyere nnetemeraturer. En sentralfyr roduserer vannbåren varme. Slke systemer har en treghet som gjør systemet godt egnet tl å rodusere jevne bass temeraturer men mndre egnet tl raske temeratursvgnnger. Det sklles mellom tre tyer sentralfyrer: egen sentralfyr med ved eller ellets egen sentralfyr med andre energklder og felles sentralfyr. Effektene av de ulke sentralfyrene varerer noe mellom rommene og over døgnet men tendensene er de samme. E Husholdnnger som har egen sentralfyr med ved eller ellets har gjennomsnttlg 1 C høyere morgentemeratur stuen. Effekten avtar og er kke sgnfkant å kveldstemeraturen. Effekten å temeraturen de voksnes soverom er sterkest og vedvarer hele døgnet. Den estmerte morgen- og kveldstemeraturen er henholdsvs 12 C og 15 C høyere blant dsse husholdnngene. Tlsvarende om enn noe svakere effekter fnner v å badet og å barnas soverom. Sentralfyr med andre energklder har noe svakere effekt å temeraturen stuen. Effekten er bare sgnfkant å kveldstemeraturen der dsse husholdnngene estmeres å ha 035 C høyere temeratur. Temeraturen å soverommene estmeres å være omtrent én grad høyere blant dsse husholdnngene. Denne tyen sentralfyr nneholder blant annet sentralfyrer å elektrstet og olje. En forklarng å at denne tyen sentralfyr skller seg relatvt mndre ut sammenlgnet med de andre sentralfyrene kan skyldes en større andel av dsse sentralfyrene er automatsert med hensyn tl energklden. 27

38 Stuen Baderom Morgen Kveld Morgen Kveld Ovarmngsutstyr Panelovner eller andre elektrske varmeovner (-) (-) (-) 0104 Varmeume *** (-) (-) Vedovn eller es (-) (-) ** (-) Parafnovn ** ** Fjernvarme (-) (-) * (-) Gassbasert ovarmngsutstyr (-) 4676 * (-) (-) * (-) Pelletsovn (-) (-) (-) * Felles sentralfyr med andre bolger *** 0574 * *** Egen sentralfyr med ved eller ellets *** ** ** Egen sentralfyr med annet enn ved * (-) ** Varmekabler å badet *** *** *** Varmekabler gang eller annet rom (-) (-) Usesfsert ovarmngsutstyr * ** *** Fyrngshyghet (-) *** (-) (-) (-) ** Sovrom - voksne Soverom - barn Morgen Kveld Morgen Kveld Ovarmngsutstyr Panelovner eller andre elektrske varmeovner *** *** ** 0186 * Varmeume ** Vedovn eller es (-) *** (-) *** (-) (-) Parafnovn * ** Fjernvarme (-) (-) (-) Gassbasert ovarmngsutstyr (-) * (-) (-) Pelletsovn (-) (-) (-) (-) 䚠 И Felles sentralfyr med andre bolger ** *** ** Egen sentralfyr med ved eller ellets *** 1541 *** *** Egen sentralfyr med annet enn ved ** *** *** *** Varmekabler å badet ** (-) Varmekabler gang eller annet rom (-) Usesfsert ovarmngsutstyr (-) (-) Fyrngshyghet (-) *** (-) *** (-) (-) *** Sgnfkansnvå: (***) for 001 (**) for 005 (*) for 0.1 Tabell 2: Uttak av relevante resultater fra de åtte estmerngene. 5 De som skller seg mest ut er husholdnnger med felles sentralfyr. Stuetemeraturen dsse husholdnngene estmeres å være 16 C høyere om morgenen og 057 C høyere om kvelden. Det er grunn tl å tro at den ytterlgere temeraturøknngen av å ee felles sentralfyr henger sammen med at dsse husholdnngene har lavere økonomske nsentver tl å senke temeraturnvået enn husholdnnger som drekte betaler for stt forbruk. Vdere fnner jeg at soveromstemeraturene estmeres å være omtrent én grad høyere dsse husholdnngene som 5 Se vedlegg 2 for fullstendg tabell 28

39 tlsvarer effektene v så for de andre tyene sentralfyr. Effekten å kveldstemeraturen å de voksnes soverom er mdlertd kke sgnfkant. Felles sentralfyr er forbundet med 18 C høyere kveldstemeratur å badet. Husholdnnger med varmeume skller seg også ut med høyere morgentemeratur stuen. Dsse husholdnngene har 057 C grader høyere morgentemeratur men effekten er kke sgnfkant å kveldstemeraturen. I motsetnng tl resultatene for sentralfyrer og varmeume fnner jeg at eerska av gassbasert ovarmngsutstyr er forbundet med lavere temeraturer de fleste rom. Effektene er sterkere og bare sgnfkante å morgentemeraturene. Tlsvarende tendens ser en for eerska av elletsovn. Pelletsovn er forbundet med lavere temeraturer generelt bolgen men effekten er kun sgnfkant å kveldstemeraturen å baderommet. At effektene kke er sgnfkante kan skyldes at det er svært få observasjoner av elletsovn datasettet. Kun 09 rosent av resondentene ser de eer denne utstyrstyen. Vdere er eerska av arafnovn forbundet med høyere kveldstemeraturer å soverommene og å badet. Estmerngen tyder også å at husholdnnger som stor grad fyrer manuelt har lavere 䳀 И morgentemeraturer. Resultatene ndkerer at en husholdnng som fyrer hver dag vl ha det omtrent 07 C kaldere om morgenen stuen enn en tlsvarende husholdnng som aldr fyrer. Effekten avtar og er kke sgnfkant å kveldstemeraturen. Høy fyrngshyghet er mdlertd forbundet med sgnfkant lavere soveromstemeraturer hele døgnet. Effekten er tydelgst å de voksnes soverom der temeraturforskjellen mellom de som aldr fyrer tl de som fyrer anslås å være rundt 07 C hele døgnet. I tråd med dette ser en at husholdnnger med es eller vedovn har sgnfkant lavere temeratur å de voksnes soverom. Effekten anslås å senke morgen- og kveldstemeraturen med henholdsvs 047 C og 058 C. En forklarng å at eerska av es og vedovn kke er sgnfkant å stuetemeraturene men vser seg å trekke soveromstemeraturen ned kan skyldes at es og vedovn først og fremst gr lokal varme. Husholdnngene som utnytter seg av dette utstyret synes mndre utstreknng å utnytte alternatvt ovarmngsutstyr å soverommet noe som fører tl lavere soveromstemeraturer. I motsetnng tl dette er eerska av anelovner forbundet med høyere soveromstemeraturer. 29

40 I lys av sørsmålet som ble stlt nnlednngsvs; om ulk fleksbltet ovarmngsutstyr kan forklare varasjoner nnetemeratur tyder resultatene å at dette tl en vss grad stemmer. Forskjeller ovarmngsutstyr er vktge forklarngsvarabler for temeraturer å soverommene badet og stuen om morgenen. Husholdnnger med sentralfyr skller seg ut med høyere temeraturer mens husholdnnger som baserer seg å utstyr som krever hyg åfyll og eller er gass- og elletsbasert skller seg ut med lavere temeraturer. Ulkt ovarmngsutstyr kan mdlertd betydelg lavere grad forklare forskjeller kveldstemeraturen å stuen. 5.2 Teknske egenskaer ved bolgen Resultatene fra estmerngen støtter o under antakelsen om at solasjonsgrad henger sammen med bolgens alder og tye. Yngre bolger har sgnfkant høyere temeraturer alle rom både morgen og kveld. Effekten er svakere å kveldstemeraturen noe som tyder å at husholdnnger med dårlgere solasjon tl en vss grad komenserer for varmeta om kvelden. Tlsvarende som de yngre bolgene skller lelghetene seg ut med sgnfkant høyere temeratur alle rom bortsett fra badet. Lelghetene har få yttervegger og varme naboer. Den E høyere temeraturen reflekterer trolg at lelghetene har relatvt lavere varmeta enn de andre bolgtyer. Det kan være nteressant å merke seg at effekten av bolgtye er sterkere å temeraturen å soverommene enn stuen. En forklarng å dette kan være at temeraturnvået stuen ofattes som vktgere for famlens trvsel og at husholdnngene større grad komenserer for varmeta dette rommet. De yngste bolgene estmeres å ha 06 C høyere morgentemeratur stuen enn de eldste bolgene. Forskjellen å soverommene er større der de yngste bolgene estmeres å ha overkant av 07 C høyere temeratur. Noe overraskende vser effekten av bolgalder seg å være sterkest å badet der forskjellen morgen- og kveldstemeraturen mellom de yngste og de eldste bolgene er henholdsvs 07 C og 09 C. Når det kommer tl bolgtye har de som bor enebolg eller småhus omtrent én grad høyere temeratur å de voksnes soverom sammenlgnet med en tlsvarende husholdnng vånngshus. For en lelghet lgger den estmerte soveromstemeraturen overkant av 15 C over temeraturen vånngshusene både morgen og kveld. Tlsvarende tendenser fnner en for 30

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2007/7 Raorter Reorts Bente alvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Smulerng av usoldnngenes elektrstetsforbruk Dokumentason og anvendelser av mkrosmulerngsmodellen SE Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

Nytt i konsumprisindeksen

Nytt i konsumprisindeksen Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter

Detaljer

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen 2006/2 Rapporter Reports Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter Reports I denne seren publseres statstske

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer Adaptvt lokalsøk for boolske optmerngsproblemer Lars Magnus Hvattum Høgskolen Molde Lars.M.Hvattum@hmolde.no Arne Løkketangen Høgskolen Molde Arne.Lokketangen@hmolde.no Fred Glover Leeds School of Busness,

Detaljer

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU Påvrket Scence -saken etterspørselen etter fersk laks EU av Anders Wesener Mastergradsoppgave Samfunnsøkonom (30 stp) Insttutt for økonom Norges Fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Desember 2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITESKAP 0/04 Indvduell skrftlg eksamen MAS 40- Statstkk Trsdag 9. oktober 0 kl. 0.00-.00 Hjelpemdler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 9 sder nkludert forsden Sensurfrst: 30. oktober

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657 Masteroppgave statstkk GAMLSS-modeller blforskrng Hallvard Røyrane-Løtvedt Kanddatnr. 160657 UNIVERSITETET I BERGEN MATEMATISK INSTITUTT Veleder: Hans Julus Skaug 1. Jun 2012 1 GAMLSS-modeller blforskrng

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder 007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Hvor varmt er det i norske hjem?

Hvor varmt er det i norske hjem? Hovedtittel settes hvit på farge The Sans B5 Plain 24/30 punkt Hvor varmt er det i norske hjem? Rapport fra Forskningskampanjen Valgfri undertittel 2012: «Ta hjemmetempen» over to linjer Ureros nos delisi

Detaljer

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6.

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6. forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst ECON 2915 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Solow-modellen. Fredag 6.september, 2013 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Fgure 4.1: Relatonshp

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

2007/15 Notater Brukerveiledning for SHE-AR- modellen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

2007/15 Notater Brukerveiledning for SHE-AR- modellen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway 2007/5 Notater Bente Halvorsen Notater Brukervelednng for SHE-ARmodellen En regnearkmodell for smulerng av usoldnngenes aggregerte elektrstetsetterspørsel Forsknngsavdelng/Seksjon for energ og mljøøkonom

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift 65B/654B Installasjonstest på et IT anlegg drft Utførng av testene Spennngsmålnger Testeren kan brkes som et ac voltmeter hvor spennng og frekvens kan vses samtdg ved å sette rotasjonsbryteren tl V. Alle

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004 Rapporter 42/2010 Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter I

Detaljer

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater* Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen.

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen. . PROTOKOLL FRA ORDNÆR GENERALFORSAMLNG Q-FREE ASA Generalforsamlngen ble avholdt den 9. ma 2008 1(1. 16.00 selsl(apets lol(aler Thong Owesens gate 35 C, 7044 Trondhem. Generalforsamlngen ble åpnet av

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme, Løsnngssksse tl eksamen TFY11 Elektromagnetsme, høst 003 (med forbehold om fel) Oppgave 1 a) Ved elektrostatsk lkevekt har v E = 0 nne metall. Ellers bruker v Gauss lov med gaussflate konsentrsk om lederkulen.

Detaljer

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare?

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare? Eksperter Team Landsby 27, gruppe 3 Sten En mangelvare Prosjektrapport, Eksperter Team Landsby 27, Gruppe 3 Sten- en mangelvare FRA STEIN TIL STØV Hege Merete Aukrust Lene Krstne Johansen Stne Lberg Sannes

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet

Detaljer

Undersøkelser av solingsvaner

Undersøkelser av solingsvaner Undsøkels solngsvan Innlednng MMI har p oppdrag fra Statens strlevn Kreftforgen gjomført en større spørreundsøkelse for kartlegge n norske befolknngens forhold tl solng solbeskyttelse. De undsøkelsen supplt

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet

Detaljer

Trykkløse rørsystemer

Trykkløse rørsystemer Trykkløse rørsystemer har kabel- og avløpsrørsystemer PVC, PP og PE med komplette delespektre. PE benyttes trykkrør som utslppslednnger, som lednng dårlge masser (myr) og ved høy overdeknng og/eller høy

Detaljer

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i "Ko M I"?-//E Fylkesmannen Hedmark Tl kommunene Hedmark v/rådmann Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet 5. februar 2016 Strategsk plan 2016-2020 for NAV Hedmark Innlednng: Etter ntatv fra NAV Hedmark besluttet

Detaljer

Sannsynlighet seier noko om kor truleg det er at ei hending får eit bestemt utfall. Ein matematisk definisjon på sannsynlighet er:

Sannsynlighet seier noko om kor truleg det er at ei hending får eit bestemt utfall. Ein matematisk definisjon på sannsynlighet er: Dette notatet bygger på Append C I Dngamn, og er et forsøk på å gje en kort og enkel nnførng vktge statskske begrep me vl få bruk for GF-GG4. Sannsynlghet seer noko om kor truleg det er at e hendng får

Detaljer

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering Rapport 9 2012 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Veternærnsttuttets

Detaljer

Kvalitetskontrollhåndbok. mammografi

Kvalitetskontrollhåndbok. mammografi NO9400084 Kvaltetskontrollhåndbok mammograf NEI-NO--431 Strålevern HEFTE 2 IssNtx(4 4«;jy rum 1W4 ;Sr statms * Stvålevem Strålevern HEFTE 2 Kvaltetskontrollhåndbok mammograf ' cf-r Statens strålevern Referanse:

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref.

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref. 27 Okt 2011 19:52 Arctc nternet 22171941 Sde: 1 Torkldsen, Tennae & co. Advokatfrma AS Asker og Bærum tngrett Postboks 578 1302 SANDVKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlg advokat: Lage Sverdnp-Thygcson Vår

Detaljer

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch. NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIGE A Hans-Wlhelm Mørch. SANNSYNLIGHETER FOR HVORAN TRUMFEN(ELLER ANRE SORTER) ER FORELT Anta at du mangler n kort trumffargen. Ha er sannsynlgheten for at est har a a dem? La

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Geometriske operasjoner

Geometriske operasjoner Geometrske operasjoner INF 23 27.2.27 Kap. 9 (samt 5.5.2) Geometrske operasjoner Affne transformer Interpolasjon Samregstrerng av blder Endrer på pkslenes possjoner ransformerer pkselkoordnatene (x,) tl

Detaljer

porsche design mobile navigation ß9611

porsche design mobile navigation ß9611 porsche desgn moble navgaton ß9611 [ NO ] Innhold 1 Innlednng ---------------------------------------------------------------------------------------------- 07 1.1 Om denne håndboka ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

ACCU-CHEK. Compact Plus. Brukerhåndbok SYSTEM FOR BLODSUKKERMÅLING. ACCU-CHEK, SOFTCLIX og SAFE-T-PRO er varemerker for Roche.

ACCU-CHEK. Compact Plus. Brukerhåndbok SYSTEM FOR BLODSUKKERMÅLING. ACCU-CHEK, SOFTCLIX og SAFE-T-PRO er varemerker for Roche. ACCU-CHEK Compact Plus SYSTEM FOR BLODSUKKERMÅLING Brukerhåndbok 0088 ACCU-CHEK, SOFTCLIX og SAFE-T-PRO er varemerker for Roche. Roche Dagnostcs GmbH D-68298 Mannhem, Germany www.accu-chek.com 0 xxxxxxx001(01)

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991 "k Overvåkng hjortevlt - ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem '. NORSK NSTTUTT FOR NATURFORSKN1NG Overvåkng hjortevlt- ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta

Detaljer