Sentralisering, byvekst og avfolking av distrikjørgen Carling tene

Transkript

1 nnenlandsk flyttemønster : Grå og grønne bølger Sentralserng, byvekst og avfolkng av dstrkjørgen Carlng tene er spørsmål som har stått sentralt samfunnsdebatten en årrekke. De sste tårene "grå" har dsse strømnngene gått bølger bølger med høy sentralserng, avløst av "grønne" bølger med tendenser motsatt retnng. Samtdg er det mange trekk flyttemønsteret som kke fanges opp av begrepet sentralserng. Flyttnger kan analyseres på forskjellge nvåer, avhengg av hvlke admnstratve grenser som lgger tl grunn for statstkken. På 1990tallet har antallet flyttnger over kommunegrensene lgget rundt 0 pr nnbyggere hvert år. Omtrent halvparten av dsse er flyttnger tl et annet fylke. På nvå mellom fylke og kommune lgger økonomske regoner, som det er defnert 90 av Norge (se ramme 1). Det er omtrent 30 flyttnger tl en annen økonomsk regon pr nnbyggere hvert år. Denne analysen bygger utelukkende på flyttnger mellom økonomske regoner. Årsaken er at prosjektet nngår arbedet med befolknngsframskrvnger, der økonomske regoner er den vktgste analyseenheten.' Det vl også være vktge sentralserngs- trekk ved flyttngene mellom kommuner nnen hver regon, men en analyse basert på økonomske regoner fanger godt opp endrngene sentralserngstendenser over td. Hvlke områder er sentrale? Statstsk sentralbyrå (199) har laget en mye brukt nndelng av kommuner etter sentraltet. nndelngen er foretatt to trnn. Først har man satt opp lster over byer og tettsteder på tre sentraltetsnvåer, og deretter har man sett hvlke kommuner som lgger nnenfor en vss avstand fra dsse tettstedene, målt resetd. Kommuner som lgger nær landets største byer har sentraltet 3, mens de mnst sentrale kommunene, som lgger mer enn en tmes rese fra noe tettsted de tre lstene, har sentraltet 0. Det er kke laget noen tlsvarende offsell nndelng av de økonomske regonene. Denne analysen av flyttestrømmer bygger på en nndelng av økonomske regoner der sentralteten tl de enkelte kommunene regonen er lagt tl grunn. tllegg tl sentraltetsnvåene 0 tl 3, er det sklt ut et ekstra sentralt nvå, som består av de fre regonene Oslo, BærumAsker, Bergen Fgur 1: Nettosentralserng l Antall Ramme 1. Økonomske regoner 1999 etablerte Statstsk sentralbyrå økonomske regoner som en regonal nndelng på nvå mellom fylke og kommune (Hustoft mfl. 1999). Regonene består av hele, sammenhengende kommuner, som alle lgger samme fylke. Dette er samsvar med EUs såkalte NUTS -nndelng av regoner. Norge er delt nn 90 økonomske regoner. Hver regon har en eller flere senterkommuner som nneholder tettsteder av en vss størrelse og med betydelg tlstrømnng av pendlere fra andre kommuner. Det er regelen dette pendlngsomlandet som utgjør resten av den økonomske regonen. noen tlfeller består regonene bare av én eller to kommuner. Fra og med 1999 er det de økonomske regonene som legges tl grunn for beregnngene de regona- Nettosentralserng er antall flyttnger retnng av mer sentrale regoner mnus antall flyttnger retnng av mndre sentrale regoner le befolknngsframskrvngene. Klde: Befolknngsstatstkk, bearbedede tall

2 Fgur : Nettonnflyttng', etter sentraltet Antall A FN,-, v, 0 -,,0-..,.. -** "., %. 1 :... \ Sentraltet 0 og 1 (utkantstrok) Sentraltet og 3 (mellomsentrale strøk) Sentraltet (storbyområder) 1 raltet gjennomgående har større utflyttng sett forhold tl nnbyggertallet, følger dsse to gruppene av regoner stort sett samme mønster. Sett under ett har de hatt negatv flyttebalanse hvert eneste år sden 1981, og nettoutflyttngen toppet seg med over personer 1997 (fgur ). Nettonnflyttng er nnflyttng mnus utflyttng Klde: Befolknngsstatstkk, bearbedede tall og Trondhem 3. De tre høyeste sentraltetsklassene har omtrent en fredel av landets folketall hver, mens nvå 0 og 1 har omtrent en åttedel av folketallet hver (nndelngen er beskrevet Carlng 1999). Når man ser på flyttestatstkken, er det tre sentraltetsnvåer som skller seg ut. Det første nvået er utkantregonene med sentraltet 0 og 1. Selv om regonene med lavest sent- Det andre nvået er mellomsjktet med sentraltet og 3. Dette er regoner langs kysten fra Lndesnes tl Svnesund, på det sentrale Østlandet nordover tl Lllehammer, og rundt store og mellomstore byer resten av landet. Dsse regonene har under ett hatt postv flyttebalanse gjenom hele peroden, bortsett fra et par år på begynnelsen av 1990-tallet (fgur ). Det sste nvået, storbyområdene (sentraltet ), har svngt mellom postv og negatv flyttebalanse, med store utslag begge retnnger. Analysen bygger på nndelngen fem sentraltetsnvåer, men denne grove tredelngen er nyttg for å forstå hovedtrekkene utvklngen. Hvordan kan sentralserngstendensene tallfestes? Det er flere måter å gå fram på for å sammenfatte flyttestatstkk tl tall som ser noe om omfanget av sentralserngen. Et enkelt mål er det Ramme. Tallfestng av sentralserngstendenser flyttemønsteret' Nettosentralserng er dfferansen mellom antall flyttnger oppover sentraltetsherarket (tl en mer sentral regon enn den regonen man flytter fra) og antall flyttnger nedover sentraltetsherarket. Gjennomsnttlg sen traltetsendrng er den gjennomsnttlge forskjellen mellom tlflyttngsregonens og fraflyttngsregonens sentraltet for alle flyttnger. som kan kalles nettosentralserng, nemlg dfferansen mellom antall flyttnger oppover sentraltetsherarket (tl en mer sentral regon enn den regonen man flytter fra) og antall flyttnger nedover sentraltetsherarket. løpet av de sste 0 årene har ca. 5 prosent av alle flyttnger mellom økonomske regoner gått tl en annen regon med samme sentraltet. De resterende 75 prosent av flyttngene har vært forholdsvs lkt fordelt mellom flyttnger tl mer sentrale og mndre sentrale regoner. Det er svngnngene denne balansen som lgger bak målet nettosentralserng. Når dette tallet er negatvt, går flertallet av flyttnger tl en mndre sentral regon. V kan da med rette s at flyttemønsteret er preget av desentralserng. Dette var tlfellet fra begynnelsen av 1970-tallet og fram tl Sden 198 har nettosentralserngen vært postv, med som det høyeste tallet så langt (fgur 1). Et annet mål på sentralserng er gjennomsnttlg sentraltetsendrng. Dette er den gjennomsnttlge forskjellen mellom tlflyttngsregonens og fraflyttngsregonens sentraltet for alle flyttnger. En gjennomsnttlg sentraltetsendrng lk 1 nnebærer at flyttngene gjennomsntt går tl en regon som er ett

3 hakk mer sentral. Ettersom mange flyttnger går tl andre regoner med samme sentraltet, og det er omtrent lke mange som flytter tl mer sentrale som tl mndre sentrale regoner, vl gjennomsnttlg sentraltetsendrng aldr lgge særlg langt fra null. Sden 1977 har dette tallet varert mellom 0,0 og 0,15. motsetnng tl nettosentralserng er gjennomsnttlg sentraltetsendrng kke påvrket av det totale antallet flyttnger. tllegg tl å bruke dsse to målene, kan man analysere flyttemønsteret utfra nettonnflyttng og nettomobltet for regoner med ulk sentraltet (fgur ). Nettonn flyttng er dfferansen mellom nn- og utflyttng. Nettomobltet er nettonnflyttng pr nnbyggere ved begynnelsen av året hadde regonen UllensakerEdsvoll høyest nettomobltet med 15 pr , mens Krkenes hadde lavest nettomobltet med 35 pr Både nettonnflyttng og nettomobltet får negatve verder når det er flere utflyttere enn nnflyttere. Den store grønne bølgen Fgur 1 vser hvordan sentralserngstendensene flyttemønsteret har gått bølger. årene var det årlg mer enn flere flyttnger retnng av mndre sentrale regoner enn det var retnng av mer sentrale regoner. V var da mdt en perode som var preget av desentralserng flyttemønsteret. Ettersom et flertall av flytterne flyttet tl en regon som var mndre sentral enn den regonen de flyttet fra, var nettosentralserngen negatv (se ramme ). Denne peroden med tlflyttng tl dstrktene kan ses å ha vart fram tl Som det framgår av fgur, var det såvdt nettonnflyttng tl utkantene denne peroden, mens storbyområdene opplevde stor utflyttng. Dsse områdene tapte årlg mer enn en 1 prosent av befolknngen tl andre deler av landet på slutten av 1970-tallet. Denne utvklngen hang blant annet sammen med desentralserng av arbedsntensv ndustr, økt støtte tl prmærnærngene, og sterk satsng på offentlg sektor kommunene. Utbyggngen av skole-, plee- og omsorgssektoren skapte mange nye kvnnearbedsplasser dstrktene, og gjorde det mer attraktvt for famler med to yrkesaktve voksne å slå seg ned utenfor storbyområdene. Det er grunn tl å tro at démessge strømnnger også bdro tl at flere ønsket et lv landlge omgvelser. Helomvendng på 1980-tallet På mdten av 1980-tallet ble den grønne bølgen avløst av en grå bølge med økende grad av sentralserng. Allerede omkrng 1980 begynte fraflyttngen fra de mnst sentrale regonene å øke omfang (fgur ). Den samlede nettonnflyttngen tl regoner med sentraltet 0 og 1 sank fra tl seks år senere. Fra 198 gkk et flertall av alle flyttnger mellom økonomske regoner retnng av mer sentrale strøk. Dette nnebærer at nettosentralserngen gkk over tl å være postv (fgur 1). Det var særlg storbyområdene som opplevde økt tlflyttng. På slutten av 1970-tallet hadde de mest sentrale regonene et underskudd på flyttebalansen på omkrng 000 personer årlg var dette snudd tl et overskudd på 900, og året etter toppet det seg på 00. Forandrngen flyttemønster kan langt på ve forklares av nærngsutvklngen. Nye arbedsplasser kom økende grad sentralt orenterte nærnger som var avhengge av høyt kvalfsert arbedskraft og nære bånd tl utlandet. Parallelt med dette avtok veksten offentlg sektor utkantkommunene, og sysselsettngen jordbruk, fske og deler av den dstrktsorenterte ndustren ble redusert som følge av økonomsk omstllng og rasjonalserng (Byfuglen 1993). Sentralserngen avtok etter jappetden årene fulgte en ny perode med relatvt lav grad av sentralserng. Det var ngen ny desentralserngsbølge, men lke fullt en "grønn" perode sammenlgnet med årene før og etter. Nettoutflyttngen fra utkantregonene ble redusert fra drøye personer 1987 tl 00 personer 1989 og Samtdg opplevde storbyområdene gjen større utflyttng enn

4 Fgur 3: Arbedsledghet, flyttetlboyelghet 1 og nettosentralserng Normerte verder' 3 Flyttetlbøyelghet Arbedsledghet -- o 1 A7 N% y %.,,-.., '*-,.; t _.A,, 11 t. -, Netto- --'sentralserng \ V l 1 l Antall flyttnger mellom økonomske regoner forhold tl nnbyggertallet Dfferansen mellom antall flyttnger retnng av mer sentrale regoner og antall flyttnger retnng av mndre sentrale regoner 3 Normerte verder vl s at null betegner gjennomsnttet for hele peroden og skalaen vser avvk fra gjennomsnttet målt standardavvk. Dette gjør det mulg å vse alle tre varablene med samme skala. Klde: Befolknngsstatstkk, bearbedede tall nnflyttng. Tallene for storbyområdene domneres fullstendg av utvklngen Oslo-området. Mens svngnngene Bergen og Trondhem knapt er synlge, er det en kraftg bølgedal tlflyttngen tl Oslo og BærumAsker. Dette gjelder også når man ser flyttestrømmene forhold tl regonenes folketall. Også de mellomsentrale regonene hadde redusert nnflyttng, etter mange år med nettonnflyttng på personer året. Denne llle grønne bølgen skyldes nok mndre grad poltske tltak enn den store grønne bølgen på 1970-tallet. Sentralserngen begynte å avta 1987, året da jappetden kulmnerte og høykonjunkturen nådde toppen. Arbedsledgheten var da på stt laveste nvå sden slutten av 1970-tallet. Nedgangen ledgheten var størst Oslo og Akershus, der andelen ledge var bltt redusert med tre fredeler fra 198 tl 198. kke desto mndre hadde det vært en halverng av ledgheten også Troms og Fnnmark samme perode. (Arbedsmarkedsetaten 1997). Dette bdro tl å redusere fraflyttngen tl dstrktene, samtdg som mange benyttet anlednngen tl å flytte ut av Oslo-området. Ny sentralserng på 1990tallet Omkrng 1990 snudde utvklngen gjen, og v gkk nn en ny perode med sterk sentralserng. Utkantregonenes underskudd på flyttebalansen begynte å øke, og på mdten av 1990-tallet var utflyttngen på nvå med sentralserngsperoden t år tdlgere (fgur ). Det var lkevel en vss forskjell mellom dsse to grå bølgene. årene var nnflyttngen tl storbyene langt større enn tlfellet var under den grå bølgen på 1980-tallet, mens tlflyttngen tl mellomsentrale områder var betydelg lavere. Storbyområdene hadde en nettonnflyttng på 500 personer 1991, noe som er større enn noe annet år peroden Mens det normale gjennom mange tår har vært en jevn nettoutflyttng fra storbyområdene tl andre sentrale områder, var det motsatt på begynnelsen av 1990tallet. Mot mdten av 1990-tallet snudde flyttestrømmen gjen, og de mellomsentrale regonene opplevde etter hvert rekordstor nettonnflyttng med nesten personer Dsse var omtrent lkt fordelt mellom nnflyttere fra storbyområder og nnflyttere fra utkantregoner begynte flyttemønsteret å lgne svært mye på det v så under den grå bølgen for t år sden. Hvorvdt v nå er på ve nn en ny grønn bølge, er et spørsmål som tas opp mot slutten av artkkelen. På tvers av sentralserngen en perode med høy grad av sentralserng vl man anta at det er stor utflyttng fra dstrktene og stor nnflyttng tl storbyområdene. en perode med lav grad av sentralserng vl det være motsatt. Når man studerer flyttestrømmene, vser det seg mdlertd at en del år faller utenom dette mønsteret. Arene peker seg ut som begynnelsen av en perode med høy grad av sentralserng når man ser på utvklngen nettosentralserng (fgur 1). Dsse årene var som sagt preget av rekordstor nnflyttng tl storbyområdene, med gjennomsnttlg 3 00 personer året. Samtdg var utflyttngen fra utkantregonene mdlertd relatvt lav, med personer året, sammenlgnet med personer året på toppen av de grå bølgene. En logsk konsekvens av denne stuasjonen, der nnflyttngen tl storbyområdene var omtrent lke stor som utflyttngen fra utkantregonene, er at nettonnflyttngen tl de mellomsentrale regonene var omtrent null. Når man ser hva som skjuler seg under samlemålet nettosentralserng, kan man spørre seg om det kke var en forhastet konklusjon å s at dsse årene markerte begynnelsen på en grå bølge. To andre år som vanskelg lar seg klassfsere, er 1987 og begge dsse årene hadde storbyområdene negatv flyttebalanse, samtdg som utflyttngen fra dstrktene var svært stor. Dette henger naturlg nok sammen med stor nnflyttng tl de mellomsentrale regonene. For å sette det på spssen, kan man altså s at flytterne kom fra begge ender av sentraltetsskalaen og møttes på mdten. Rktgnok var det også en betydelg flyttestrøm fra utkantene drekte tl storbyområdene, men bldet er lkevel for

5 sammensatt tl uten vdere å kunne kalles høy grad av sentralserng. Er sentralserngstendensene konjunkturbestemte? Den store grønne bølgen på 19 70tallet var som sagt påvrket av en rekke speselle poltske og samfunnsmessge forhold. Sden den gang ser det mdlertd ut tl at sentralserngen har gått bølger. Henger dsse bølgene sammen med svngnnger økonomen og arbedsmarkedet? Arbedsledgheten er en vanlg ndkator på svngnnger konjunkturene, og ledgheten har dessuten drekte betydnng for om folk flytter eller kke. Tall for peroden vser en svært sterk sammenheng mellom nvået på arbedsledgheten og tlbøyelgheten tl å flytte tl en annen økonomsk regon (fgur 3). Som nevnt er det ca. 30 slke flyttnger pr nnbyggere hvert år. Når arbedsledgheten stger med 1 prosent, vl det gjennomsnttlg være 1,1 færre flyttnger pr nnbyggere.' Sammenhengen mellom sentralserng og svngnnger konjunkturene er noe mer komplsert. Utvklngen sden slutten av 1970-tallet tyder på at sentralserngstendensen er mnst når arbedsledgheten er stgende og størst når arbedsledgheten er fallende. Når ledgheten er på stt laveste, kommer veksten mdlertd de mellomsentrale områdene snarere enn storbyene. Et syklsk monster Sden slutten av 1970-tallet har v grovt sett vært gjennom samme syklus to ganger med hensyn tl flyttemønster og konjunktursvngnnger. Stgende arbedsledghet peroden falt sammen med lav (om enn økende) sentralserng. de etterfølgende årene på mdten av 1980-tallet falt arbedsledgheten, mens sentralserngen toppet seg. Enkelt sagt gjentok hstoren seg løpet av de neste t årene. Fra 1987 tl 1993 steg arbedsledgheten gjen. årene med sterkest vekst ledgheten, på slutten av 1980-tallet, gkk v nn en perode med lav grad av sentralserng. Den lange peroden med høy arbedsledghet Ramme 3. Forutsetnnger om sentralserng befolkngsframskrvngene Statstsk sentralbyrås regonale befolknngsframskrvnger har det alltd vært flyttemønsteret den foregående fre- eller femårsperoden som har lgget tl grunn for beregnngene. de sste to framskrvngene har man også brukt den grønne bolgen som grunnlag for beregnnger av et ekstra alternatv med mndre grad av sentralserng. de neste framskrvngene, for peroden , vl det for første gang bl beregnet et høy-, mellom- og lavalternatv for sentralserngstendenser flyttemønsteret. Flyttemønsteret de "grønne" årene og lgger tl grunn for lavalternatvet, mens de "grå" årene og lgger tl grunn for høyalternatvet. Mellomalternatvet lgger mdt mellom høy- og lavalternatvet. Med denne framgangsmåten får man et bedre anslag på sentralserngens gjennomsnttlge nvå over td. Man får dessuten ntervall mellom høy- og lavalternatvet som tydelg vser hvordan sentralserngen påvrker befolknngsutvklngen ulke deler av landet. Høyalternatvet vl kunne tolkes som at v framtden får et gjennomsnttlg nvå på sentralserngen omtrent som de mest sentralserngspregede årene peroden Lavalternatvet har en tlsvarende tolknng. Bakgrunnen for beregnng av de ulke alternatvene er beskrevet nærmere Carlng (1999). første halvdel av 1990-tallet falt sammen med økende sentralserng. Sammenlgnet med lavkonjunkturen var ledgheten betydelg høyere og flyttetlbøyelgheten betydelg lavere. Stuasjonen vedvarte også over flere år. Mot slutten av 1990-tallet, da arbedsledgheten sank, nådde sentralserngen toppen og begynte å avta gjen. Denne utvklngen er parallell tl årene hvlken grad dette mønsteret skyldes vedvarende økonomske og atferdsmessge sammenhenger, som vl få syklusen tl å gjenta seg flere ganger, er vanskelg å s. Er flyttestrømmene ferd med å snu? Utvklngen nettosentralserng tyder på at v er på ve ut av peroden med høy sentralserng (fgur 1). Nettosentralserngen 1998 var lavere enn de foregående syv årene, og det kan se ut som om den grå bølgen er ferd med å legge seg og 1998 har trenden snudd for nnflyttngen tl storbyområdene, og 1998 var flyttebalansen for dsse regonene negatv. gjen er det Oslo-området som domnerer trenden. Regonene Bergen og Trondhem hadde begge et lte overskudd på flyttebalansen Nettoutflyttngen fra utkantregonene (sentraltet 0 og 1) var drøye personer lavere 1998 enn året før, med en endrng fra tl 700 (fgur ). Dette skyldes at antallet nnflyttere har økt med prosent, mens antallet utflyttere har gått ned med 1 prosent. Små svngnnger bruttostrømmene får med andre ord store utslag nettostrømmene. Ser man at nettoutflyttngen fra utkantregonene er redusert med 1 prosent på ett år er det for så vdt rktg, men det gr et langt mer dramatsk nn-

6 trykk enn endrngene de faktske flyttestrømmene gr grunnlag for. nnen dsse landsdelene vært stadg mer preget av sentralserng. den andre enden av sentraltetsskalaen er det utvlsomt store endrnger på gang. Fra 199 tl 1998 falt nettonnflyttngen tl Oslo og BærumAsker fra 3 00 tl Dette skyldes at antallet nnflyttere har vært forholdsvs konstant, mens antallet utflyttere har økt med 17 prosent løpet av dsse to årene. Det er nærlggende å se på stuasjonen på bolgmarkedet for å forklare denne utvklngen. Bolgprsene ser kke ut tl å ha skremt folk fra å flytte tl Oslo, selv om nnflyttngen selvfølgelg kunne vært større med lavere bolgprser. Osloborgere som av ulke grunner ønsker å bytte bolg, flytter mdlertd større grad enn før ut av kommunen. en perode med generell høykonjunktur er det også grunn tl å tro at relatvt mange mennesker ønsker å flytte tl en større bolg utkanten av byen. Etterspørselen etter bolger øker kke lenger som et resultat av nnenlandsk flyttng, men nnflyttng fra utlandet, og den langvarge trenden retnng av stadg færre personer hver husholdnng, bdrar fremdeles tl økt etterspørsel. Dette er faktorer som må trekkes nn på lk lnje med sentralserng for å forstå utvklngen. Sentralserng er en nyttg målestokk å betrakte flyttestrømmene utfra. Det er lkevel klart at tendensene ofte er så sammensatte og tl dels så motstrdende at dette ene begrepet kommer tl kort. Det er dessuten et begrep som alle tlfelle bare beskrver de store lnjene. Flyttestrømmene nn og ut av hver regon vl alltd påvrkes av lokale forhold på bolg- og arbedsmarkedet, så vel som folks subjektve oppfatnng av hvor det er godt å bo. Derfor vl flyttestrømmene ofte kunne vse uventede trekk, sett forhold tl de generelle tendensene. Bldet av at sentralserngstendensen er ferd med å snu, komplseres av flyttnger nnen landsdelene. Flyttngene nnen Østlandet og nnen Rogaland og Agder har vst en stadg mndre grad av sentralserng sden første halvdel av 1990tallet. På Ostlandet gkk flertallet av flyttnger 1997 og 1998 retnng av mndre sentrale regoner. Sentralserngstendensene flyttemønsteret nnen Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge har mdlertd pekt motsatt retnng. Sden slutten av 1980-tallet har flyttemønsteret 1. Artkkelen bygger på et prosjekt tlknyttet de regonale befolknngsframskrvngene , der formålet har vært å formulere ulke alternatver for sentralserngstendensene flyttemønsteret (se ramme 3).. Høydahl (1998) har nylg analysert flyttnger Nord-Norge et sentralserngsperspektv. Han dskuterer også bruken av Statstsk sentralbyrås kommuneklassfserng denne sammenhengen. 3. Regonen Oslo består bare av Oslo kommune. Statstkken vser at BærumAsker, motsetnng tl andre regoner på det sentrale Østlandet, har hatt omtrent de samme svngnngene flyttemønsteret over td som Oslo, og denne regonen er derfor tatt med den høyeste sentraltetsklassen. Regonene Bergen og Trondhem omfatter begge et stort antall omlandskommuner som solert sett kke er speselt sentrale.. Hverken nettosentralserng eller gjen nomsnttlg sentraftetsendrng er almnnelg brukte begreper befolknngsstatstkken. 5. Tallene bygger på en bvarat OLS-regresjon med tdsserer for peroden (årlge tall). Parameterestmatet er 0, og justert R er 0,79.. Studenter som flytter tl Oslo er kke med flyttestatstkken. Hvs de blr boende etter endt studum, blr de mdlertd regstrert som nnflyttere, selv om de kanskje flyttet mange år tdlgere. Ltteratur Arbedsmarkedsetaten (1997): Hstorsk arbedsmarkedsstatstkk. Byfuglen, J.M. (1993): "Norges bosettng forandrng", Sosalt utsyn 1993, Statstsk sentralbyrå. Carlng, J. (1999): Sentralserngstendenser nnenlandskflyttngrnellom økonomske regoner. Utvklngen og forutsetnnger om framskrvngsperoden , Notater 997. Hustoft A.G. mfl. (1999): Standard for økonomske regoner, Rapporter 99, Statstsk sentralbyrå. Høydahl, E. (1998): Tappngen av NordNorge, Sam funnsspelet, 1998, 1, Statstsk sentralbyrå. Statstsk sentralbyrå (199): Standard for kommuneklassfserng 199, NOS C 19. JOrgen Carlng (Jorgen.Carlng@ssb.no) er hovedfagsstudent ved nsttutt for sosolog og samfunnsgeograf, Unverstetet Oslo og har utfort dette arbedet under et engasjement ved Statstsk sentralbyrå, Seksjon for demograf og levekårsforsknng.