Sentralisering, byvekst og avfolking av distrikjørgen Carling tene

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sentralisering, byvekst og avfolking av distrikjørgen Carling tene"

Transkript

1 nnenlandsk flyttemønster : Grå og grønne bølger Sentralserng, byvekst og avfolkng av dstrkjørgen Carlng tene er spørsmål som har stått sentralt samfunnsdebatten en årrekke. De sste tårene "grå" har dsse strømnngene gått bølger bølger med høy sentralserng, avløst av "grønne" bølger med tendenser motsatt retnng. Samtdg er det mange trekk flyttemønsteret som kke fanges opp av begrepet sentralserng. Flyttnger kan analyseres på forskjellge nvåer, avhengg av hvlke admnstratve grenser som lgger tl grunn for statstkken. På 1990tallet har antallet flyttnger over kommunegrensene lgget rundt 0 pr nnbyggere hvert år. Omtrent halvparten av dsse er flyttnger tl et annet fylke. På nvå mellom fylke og kommune lgger økonomske regoner, som det er defnert 90 av Norge (se ramme 1). Det er omtrent 30 flyttnger tl en annen økonomsk regon pr nnbyggere hvert år. Denne analysen bygger utelukkende på flyttnger mellom økonomske regoner. Årsaken er at prosjektet nngår arbedet med befolknngsframskrvnger, der økonomske regoner er den vktgste analyseenheten.' Det vl også være vktge sentralserngs- trekk ved flyttngene mellom kommuner nnen hver regon, men en analyse basert på økonomske regoner fanger godt opp endrngene sentralserngstendenser over td. Hvlke områder er sentrale? Statstsk sentralbyrå (199) har laget en mye brukt nndelng av kommuner etter sentraltet. nndelngen er foretatt to trnn. Først har man satt opp lster over byer og tettsteder på tre sentraltetsnvåer, og deretter har man sett hvlke kommuner som lgger nnenfor en vss avstand fra dsse tettstedene, målt resetd. Kommuner som lgger nær landets største byer har sentraltet 3, mens de mnst sentrale kommunene, som lgger mer enn en tmes rese fra noe tettsted de tre lstene, har sentraltet 0. Det er kke laget noen tlsvarende offsell nndelng av de økonomske regonene. Denne analysen av flyttestrømmer bygger på en nndelng av økonomske regoner der sentralteten tl de enkelte kommunene regonen er lagt tl grunn. tllegg tl sentraltetsnvåene 0 tl 3, er det sklt ut et ekstra sentralt nvå, som består av de fre regonene Oslo, BærumAsker, Bergen Fgur 1: Nettosentralserng l Antall Ramme 1. Økonomske regoner 1999 etablerte Statstsk sentralbyrå økonomske regoner som en regonal nndelng på nvå mellom fylke og kommune (Hustoft mfl. 1999). Regonene består av hele, sammenhengende kommuner, som alle lgger samme fylke. Dette er samsvar med EUs såkalte NUTS -nndelng av regoner. Norge er delt nn 90 økonomske regoner. Hver regon har en eller flere senterkommuner som nneholder tettsteder av en vss størrelse og med betydelg tlstrømnng av pendlere fra andre kommuner. Det er regelen dette pendlngsomlandet som utgjør resten av den økonomske regonen. noen tlfeller består regonene bare av én eller to kommuner. Fra og med 1999 er det de økonomske regonene som legges tl grunn for beregnngene de regona- Nettosentralserng er antall flyttnger retnng av mer sentrale regoner mnus antall flyttnger retnng av mndre sentrale regoner le befolknngsframskrvngene. Klde: Befolknngsstatstkk, bearbedede tall

2 Fgur : Nettonnflyttng', etter sentraltet Antall A FN,-, v, 0 -,,0-..,.. -** "., %. 1 :... \ Sentraltet 0 og 1 (utkantstrok) Sentraltet og 3 (mellomsentrale strøk) Sentraltet (storbyområder) 1 raltet gjennomgående har større utflyttng sett forhold tl nnbyggertallet, følger dsse to gruppene av regoner stort sett samme mønster. Sett under ett har de hatt negatv flyttebalanse hvert eneste år sden 1981, og nettoutflyttngen toppet seg med over personer 1997 (fgur ). Nettonnflyttng er nnflyttng mnus utflyttng Klde: Befolknngsstatstkk, bearbedede tall og Trondhem 3. De tre høyeste sentraltetsklassene har omtrent en fredel av landets folketall hver, mens nvå 0 og 1 har omtrent en åttedel av folketallet hver (nndelngen er beskrevet Carlng 1999). Når man ser på flyttestatstkken, er det tre sentraltetsnvåer som skller seg ut. Det første nvået er utkantregonene med sentraltet 0 og 1. Selv om regonene med lavest sent- Det andre nvået er mellomsjktet med sentraltet og 3. Dette er regoner langs kysten fra Lndesnes tl Svnesund, på det sentrale Østlandet nordover tl Lllehammer, og rundt store og mellomstore byer resten av landet. Dsse regonene har under ett hatt postv flyttebalanse gjenom hele peroden, bortsett fra et par år på begynnelsen av 1990-tallet (fgur ). Det sste nvået, storbyområdene (sentraltet ), har svngt mellom postv og negatv flyttebalanse, med store utslag begge retnnger. Analysen bygger på nndelngen fem sentraltetsnvåer, men denne grove tredelngen er nyttg for å forstå hovedtrekkene utvklngen. Hvordan kan sentralserngstendensene tallfestes? Det er flere måter å gå fram på for å sammenfatte flyttestatstkk tl tall som ser noe om omfanget av sentralserngen. Et enkelt mål er det Ramme. Tallfestng av sentralserngstendenser flyttemønsteret' Nettosentralserng er dfferansen mellom antall flyttnger oppover sentraltetsherarket (tl en mer sentral regon enn den regonen man flytter fra) og antall flyttnger nedover sentraltetsherarket. Gjennomsnttlg sen traltetsendrng er den gjennomsnttlge forskjellen mellom tlflyttngsregonens og fraflyttngsregonens sentraltet for alle flyttnger. som kan kalles nettosentralserng, nemlg dfferansen mellom antall flyttnger oppover sentraltetsherarket (tl en mer sentral regon enn den regonen man flytter fra) og antall flyttnger nedover sentraltetsherarket. løpet av de sste 0 årene har ca. 5 prosent av alle flyttnger mellom økonomske regoner gått tl en annen regon med samme sentraltet. De resterende 75 prosent av flyttngene har vært forholdsvs lkt fordelt mellom flyttnger tl mer sentrale og mndre sentrale regoner. Det er svngnngene denne balansen som lgger bak målet nettosentralserng. Når dette tallet er negatvt, går flertallet av flyttnger tl en mndre sentral regon. V kan da med rette s at flyttemønsteret er preget av desentralserng. Dette var tlfellet fra begynnelsen av 1970-tallet og fram tl Sden 198 har nettosentralserngen vært postv, med som det høyeste tallet så langt (fgur 1). Et annet mål på sentralserng er gjennomsnttlg sentraltetsendrng. Dette er den gjennomsnttlge forskjellen mellom tlflyttngsregonens og fraflyttngsregonens sentraltet for alle flyttnger. En gjennomsnttlg sentraltetsendrng lk 1 nnebærer at flyttngene gjennomsntt går tl en regon som er ett

3 hakk mer sentral. Ettersom mange flyttnger går tl andre regoner med samme sentraltet, og det er omtrent lke mange som flytter tl mer sentrale som tl mndre sentrale regoner, vl gjennomsnttlg sentraltetsendrng aldr lgge særlg langt fra null. Sden 1977 har dette tallet varert mellom 0,0 og 0,15. motsetnng tl nettosentralserng er gjennomsnttlg sentraltetsendrng kke påvrket av det totale antallet flyttnger. tllegg tl å bruke dsse to målene, kan man analysere flyttemønsteret utfra nettonnflyttng og nettomobltet for regoner med ulk sentraltet (fgur ). Nettonn flyttng er dfferansen mellom nn- og utflyttng. Nettomobltet er nettonnflyttng pr nnbyggere ved begynnelsen av året hadde regonen UllensakerEdsvoll høyest nettomobltet med 15 pr , mens Krkenes hadde lavest nettomobltet med 35 pr Både nettonnflyttng og nettomobltet får negatve verder når det er flere utflyttere enn nnflyttere. Den store grønne bølgen Fgur 1 vser hvordan sentralserngstendensene flyttemønsteret har gått bølger. årene var det årlg mer enn flere flyttnger retnng av mndre sentrale regoner enn det var retnng av mer sentrale regoner. V var da mdt en perode som var preget av desentralserng flyttemønsteret. Ettersom et flertall av flytterne flyttet tl en regon som var mndre sentral enn den regonen de flyttet fra, var nettosentralserngen negatv (se ramme ). Denne peroden med tlflyttng tl dstrktene kan ses å ha vart fram tl Som det framgår av fgur, var det såvdt nettonnflyttng tl utkantene denne peroden, mens storbyområdene opplevde stor utflyttng. Dsse områdene tapte årlg mer enn en 1 prosent av befolknngen tl andre deler av landet på slutten av 1970-tallet. Denne utvklngen hang blant annet sammen med desentralserng av arbedsntensv ndustr, økt støtte tl prmærnærngene, og sterk satsng på offentlg sektor kommunene. Utbyggngen av skole-, plee- og omsorgssektoren skapte mange nye kvnnearbedsplasser dstrktene, og gjorde det mer attraktvt for famler med to yrkesaktve voksne å slå seg ned utenfor storbyområdene. Det er grunn tl å tro at démessge strømnnger også bdro tl at flere ønsket et lv landlge omgvelser. Helomvendng på 1980-tallet På mdten av 1980-tallet ble den grønne bølgen avløst av en grå bølge med økende grad av sentralserng. Allerede omkrng 1980 begynte fraflyttngen fra de mnst sentrale regonene å øke omfang (fgur ). Den samlede nettonnflyttngen tl regoner med sentraltet 0 og 1 sank fra tl seks år senere. Fra 198 gkk et flertall av alle flyttnger mellom økonomske regoner retnng av mer sentrale strøk. Dette nnebærer at nettosentralserngen gkk over tl å være postv (fgur 1). Det var særlg storbyområdene som opplevde økt tlflyttng. På slutten av 1970-tallet hadde de mest sentrale regonene et underskudd på flyttebalansen på omkrng 000 personer årlg var dette snudd tl et overskudd på 900, og året etter toppet det seg på 00. Forandrngen flyttemønster kan langt på ve forklares av nærngsutvklngen. Nye arbedsplasser kom økende grad sentralt orenterte nærnger som var avhengge av høyt kvalfsert arbedskraft og nære bånd tl utlandet. Parallelt med dette avtok veksten offentlg sektor utkantkommunene, og sysselsettngen jordbruk, fske og deler av den dstrktsorenterte ndustren ble redusert som følge av økonomsk omstllng og rasjonalserng (Byfuglen 1993). Sentralserngen avtok etter jappetden årene fulgte en ny perode med relatvt lav grad av sentralserng. Det var ngen ny desentralserngsbølge, men lke fullt en "grønn" perode sammenlgnet med årene før og etter. Nettoutflyttngen fra utkantregonene ble redusert fra drøye personer 1987 tl 00 personer 1989 og Samtdg opplevde storbyområdene gjen større utflyttng enn

4 Fgur 3: Arbedsledghet, flyttetlboyelghet 1 og nettosentralserng Normerte verder' 3 Flyttetlbøyelghet Arbedsledghet -- o 1 A7 N% y %.,,-.., '*-,.; t _.A,, 11 t. -, Netto- --'sentralserng \ V l 1 l Antall flyttnger mellom økonomske regoner forhold tl nnbyggertallet Dfferansen mellom antall flyttnger retnng av mer sentrale regoner og antall flyttnger retnng av mndre sentrale regoner 3 Normerte verder vl s at null betegner gjennomsnttet for hele peroden og skalaen vser avvk fra gjennomsnttet målt standardavvk. Dette gjør det mulg å vse alle tre varablene med samme skala. Klde: Befolknngsstatstkk, bearbedede tall nnflyttng. Tallene for storbyområdene domneres fullstendg av utvklngen Oslo-området. Mens svngnngene Bergen og Trondhem knapt er synlge, er det en kraftg bølgedal tlflyttngen tl Oslo og BærumAsker. Dette gjelder også når man ser flyttestrømmene forhold tl regonenes folketall. Også de mellomsentrale regonene hadde redusert nnflyttng, etter mange år med nettonnflyttng på personer året. Denne llle grønne bølgen skyldes nok mndre grad poltske tltak enn den store grønne bølgen på 1970-tallet. Sentralserngen begynte å avta 1987, året da jappetden kulmnerte og høykonjunkturen nådde toppen. Arbedsledgheten var da på stt laveste nvå sden slutten av 1970-tallet. Nedgangen ledgheten var størst Oslo og Akershus, der andelen ledge var bltt redusert med tre fredeler fra 198 tl 198. kke desto mndre hadde det vært en halverng av ledgheten også Troms og Fnnmark samme perode. (Arbedsmarkedsetaten 1997). Dette bdro tl å redusere fraflyttngen tl dstrktene, samtdg som mange benyttet anlednngen tl å flytte ut av Oslo-området. Ny sentralserng på 1990tallet Omkrng 1990 snudde utvklngen gjen, og v gkk nn en ny perode med sterk sentralserng. Utkantregonenes underskudd på flyttebalansen begynte å øke, og på mdten av 1990-tallet var utflyttngen på nvå med sentralserngsperoden t år tdlgere (fgur ). Det var lkevel en vss forskjell mellom dsse to grå bølgene. årene var nnflyttngen tl storbyene langt større enn tlfellet var under den grå bølgen på 1980-tallet, mens tlflyttngen tl mellomsentrale områder var betydelg lavere. Storbyområdene hadde en nettonnflyttng på 500 personer 1991, noe som er større enn noe annet år peroden Mens det normale gjennom mange tår har vært en jevn nettoutflyttng fra storbyområdene tl andre sentrale områder, var det motsatt på begynnelsen av 1990tallet. Mot mdten av 1990-tallet snudde flyttestrømmen gjen, og de mellomsentrale regonene opplevde etter hvert rekordstor nettonnflyttng med nesten personer Dsse var omtrent lkt fordelt mellom nnflyttere fra storbyområder og nnflyttere fra utkantregoner begynte flyttemønsteret å lgne svært mye på det v så under den grå bølgen for t år sden. Hvorvdt v nå er på ve nn en ny grønn bølge, er et spørsmål som tas opp mot slutten av artkkelen. På tvers av sentralserngen en perode med høy grad av sentralserng vl man anta at det er stor utflyttng fra dstrktene og stor nnflyttng tl storbyområdene. en perode med lav grad av sentralserng vl det være motsatt. Når man studerer flyttestrømmene, vser det seg mdlertd at en del år faller utenom dette mønsteret. Arene peker seg ut som begynnelsen av en perode med høy grad av sentralserng når man ser på utvklngen nettosentralserng (fgur 1). Dsse årene var som sagt preget av rekordstor nnflyttng tl storbyområdene, med gjennomsnttlg 3 00 personer året. Samtdg var utflyttngen fra utkantregonene mdlertd relatvt lav, med personer året, sammenlgnet med personer året på toppen av de grå bølgene. En logsk konsekvens av denne stuasjonen, der nnflyttngen tl storbyområdene var omtrent lke stor som utflyttngen fra utkantregonene, er at nettonnflyttngen tl de mellomsentrale regonene var omtrent null. Når man ser hva som skjuler seg under samlemålet nettosentralserng, kan man spørre seg om det kke var en forhastet konklusjon å s at dsse årene markerte begynnelsen på en grå bølge. To andre år som vanskelg lar seg klassfsere, er 1987 og begge dsse årene hadde storbyområdene negatv flyttebalanse, samtdg som utflyttngen fra dstrktene var svært stor. Dette henger naturlg nok sammen med stor nnflyttng tl de mellomsentrale regonene. For å sette det på spssen, kan man altså s at flytterne kom fra begge ender av sentraltetsskalaen og møttes på mdten. Rktgnok var det også en betydelg flyttestrøm fra utkantene drekte tl storbyområdene, men bldet er lkevel for

5 sammensatt tl uten vdere å kunne kalles høy grad av sentralserng. Er sentralserngstendensene konjunkturbestemte? Den store grønne bølgen på 19 70tallet var som sagt påvrket av en rekke speselle poltske og samfunnsmessge forhold. Sden den gang ser det mdlertd ut tl at sentralserngen har gått bølger. Henger dsse bølgene sammen med svngnnger økonomen og arbedsmarkedet? Arbedsledgheten er en vanlg ndkator på svngnnger konjunkturene, og ledgheten har dessuten drekte betydnng for om folk flytter eller kke. Tall for peroden vser en svært sterk sammenheng mellom nvået på arbedsledgheten og tlbøyelgheten tl å flytte tl en annen økonomsk regon (fgur 3). Som nevnt er det ca. 30 slke flyttnger pr nnbyggere hvert år. Når arbedsledgheten stger med 1 prosent, vl det gjennomsnttlg være 1,1 færre flyttnger pr nnbyggere.' Sammenhengen mellom sentralserng og svngnnger konjunkturene er noe mer komplsert. Utvklngen sden slutten av 1970-tallet tyder på at sentralserngstendensen er mnst når arbedsledgheten er stgende og størst når arbedsledgheten er fallende. Når ledgheten er på stt laveste, kommer veksten mdlertd de mellomsentrale områdene snarere enn storbyene. Et syklsk monster Sden slutten av 1970-tallet har v grovt sett vært gjennom samme syklus to ganger med hensyn tl flyttemønster og konjunktursvngnnger. Stgende arbedsledghet peroden falt sammen med lav (om enn økende) sentralserng. de etterfølgende årene på mdten av 1980-tallet falt arbedsledgheten, mens sentralserngen toppet seg. Enkelt sagt gjentok hstoren seg løpet av de neste t årene. Fra 1987 tl 1993 steg arbedsledgheten gjen. årene med sterkest vekst ledgheten, på slutten av 1980-tallet, gkk v nn en perode med lav grad av sentralserng. Den lange peroden med høy arbedsledghet Ramme 3. Forutsetnnger om sentralserng befolkngsframskrvngene Statstsk sentralbyrås regonale befolknngsframskrvnger har det alltd vært flyttemønsteret den foregående fre- eller femårsperoden som har lgget tl grunn for beregnngene. de sste to framskrvngene har man også brukt den grønne bolgen som grunnlag for beregnnger av et ekstra alternatv med mndre grad av sentralserng. de neste framskrvngene, for peroden , vl det for første gang bl beregnet et høy-, mellom- og lavalternatv for sentralserngstendenser flyttemønsteret. Flyttemønsteret de "grønne" årene og lgger tl grunn for lavalternatvet, mens de "grå" årene og lgger tl grunn for høyalternatvet. Mellomalternatvet lgger mdt mellom høy- og lavalternatvet. Med denne framgangsmåten får man et bedre anslag på sentralserngens gjennomsnttlge nvå over td. Man får dessuten ntervall mellom høy- og lavalternatvet som tydelg vser hvordan sentralserngen påvrker befolknngsutvklngen ulke deler av landet. Høyalternatvet vl kunne tolkes som at v framtden får et gjennomsnttlg nvå på sentralserngen omtrent som de mest sentralserngspregede årene peroden Lavalternatvet har en tlsvarende tolknng. Bakgrunnen for beregnng av de ulke alternatvene er beskrevet nærmere Carlng (1999). første halvdel av 1990-tallet falt sammen med økende sentralserng. Sammenlgnet med lavkonjunkturen var ledgheten betydelg høyere og flyttetlbøyelgheten betydelg lavere. Stuasjonen vedvarte også over flere år. Mot slutten av 1990-tallet, da arbedsledgheten sank, nådde sentralserngen toppen og begynte å avta gjen. Denne utvklngen er parallell tl årene hvlken grad dette mønsteret skyldes vedvarende økonomske og atferdsmessge sammenhenger, som vl få syklusen tl å gjenta seg flere ganger, er vanskelg å s. Er flyttestrømmene ferd med å snu? Utvklngen nettosentralserng tyder på at v er på ve ut av peroden med høy sentralserng (fgur 1). Nettosentralserngen 1998 var lavere enn de foregående syv årene, og det kan se ut som om den grå bølgen er ferd med å legge seg og 1998 har trenden snudd for nnflyttngen tl storbyområdene, og 1998 var flyttebalansen for dsse regonene negatv. gjen er det Oslo-området som domnerer trenden. Regonene Bergen og Trondhem hadde begge et lte overskudd på flyttebalansen Nettoutflyttngen fra utkantregonene (sentraltet 0 og 1) var drøye personer lavere 1998 enn året før, med en endrng fra tl 700 (fgur ). Dette skyldes at antallet nnflyttere har økt med prosent, mens antallet utflyttere har gått ned med 1 prosent. Små svngnnger bruttostrømmene får med andre ord store utslag nettostrømmene. Ser man at nettoutflyttngen fra utkantregonene er redusert med 1 prosent på ett år er det for så vdt rktg, men det gr et langt mer dramatsk nn-

6 trykk enn endrngene de faktske flyttestrømmene gr grunnlag for. nnen dsse landsdelene vært stadg mer preget av sentralserng. den andre enden av sentraltetsskalaen er det utvlsomt store endrnger på gang. Fra 199 tl 1998 falt nettonnflyttngen tl Oslo og BærumAsker fra 3 00 tl Dette skyldes at antallet nnflyttere har vært forholdsvs konstant, mens antallet utflyttere har økt med 17 prosent løpet av dsse to årene. Det er nærlggende å se på stuasjonen på bolgmarkedet for å forklare denne utvklngen. Bolgprsene ser kke ut tl å ha skremt folk fra å flytte tl Oslo, selv om nnflyttngen selvfølgelg kunne vært større med lavere bolgprser. Osloborgere som av ulke grunner ønsker å bytte bolg, flytter mdlertd større grad enn før ut av kommunen. en perode med generell høykonjunktur er det også grunn tl å tro at relatvt mange mennesker ønsker å flytte tl en større bolg utkanten av byen. Etterspørselen etter bolger øker kke lenger som et resultat av nnenlandsk flyttng, men nnflyttng fra utlandet, og den langvarge trenden retnng av stadg færre personer hver husholdnng, bdrar fremdeles tl økt etterspørsel. Dette er faktorer som må trekkes nn på lk lnje med sentralserng for å forstå utvklngen. Sentralserng er en nyttg målestokk å betrakte flyttestrømmene utfra. Det er lkevel klart at tendensene ofte er så sammensatte og tl dels så motstrdende at dette ene begrepet kommer tl kort. Det er dessuten et begrep som alle tlfelle bare beskrver de store lnjene. Flyttestrømmene nn og ut av hver regon vl alltd påvrkes av lokale forhold på bolg- og arbedsmarkedet, så vel som folks subjektve oppfatnng av hvor det er godt å bo. Derfor vl flyttestrømmene ofte kunne vse uventede trekk, sett forhold tl de generelle tendensene. Bldet av at sentralserngstendensen er ferd med å snu, komplseres av flyttnger nnen landsdelene. Flyttngene nnen Østlandet og nnen Rogaland og Agder har vst en stadg mndre grad av sentralserng sden første halvdel av 1990tallet. På Ostlandet gkk flertallet av flyttnger 1997 og 1998 retnng av mndre sentrale regoner. Sentralserngstendensene flyttemønsteret nnen Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge har mdlertd pekt motsatt retnng. Sden slutten av 1980-tallet har flyttemønsteret 1. Artkkelen bygger på et prosjekt tlknyttet de regonale befolknngsframskrvngene , der formålet har vært å formulere ulke alternatver for sentralserngstendensene flyttemønsteret (se ramme 3).. Høydahl (1998) har nylg analysert flyttnger Nord-Norge et sentralserngsperspektv. Han dskuterer også bruken av Statstsk sentralbyrås kommuneklassfserng denne sammenhengen. 3. Regonen Oslo består bare av Oslo kommune. Statstkken vser at BærumAsker, motsetnng tl andre regoner på det sentrale Østlandet, har hatt omtrent de samme svngnngene flyttemønsteret over td som Oslo, og denne regonen er derfor tatt med den høyeste sentraltetsklassen. Regonene Bergen og Trondhem omfatter begge et stort antall omlandskommuner som solert sett kke er speselt sentrale.. Hverken nettosentralserng eller gjen nomsnttlg sentraftetsendrng er almnnelg brukte begreper befolknngsstatstkken. 5. Tallene bygger på en bvarat OLS-regresjon med tdsserer for peroden (årlge tall). Parameterestmatet er 0, og justert R er 0,79.. Studenter som flytter tl Oslo er kke med flyttestatstkken. Hvs de blr boende etter endt studum, blr de mdlertd regstrert som nnflyttere, selv om de kanskje flyttet mange år tdlgere. Ltteratur Arbedsmarkedsetaten (1997): Hstorsk arbedsmarkedsstatstkk. Byfuglen, J.M. (1993): "Norges bosettng forandrng", Sosalt utsyn 1993, Statstsk sentralbyrå. Carlng, J. (1999): Sentralserngstendenser nnenlandskflyttngrnellom økonomske regoner. Utvklngen og forutsetnnger om framskrvngsperoden , Notater 997. Hustoft A.G. mfl. (1999): Standard for økonomske regoner, Rapporter 99, Statstsk sentralbyrå. Høydahl, E. (1998): Tappngen av NordNorge, Sam funnsspelet, 1998, 1, Statstsk sentralbyrå. Statstsk sentralbyrå (199): Standard for kommuneklassfserng 199, NOS C 19. JOrgen Carlng er hovedfagsstudent ved nsttutt for sosolog og samfunnsgeograf, Unverstetet Oslo og har utfort dette arbedet under et engasjement ved Statstsk sentralbyrå, Seksjon for demograf og levekårsforsknng.

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016 Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe.

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave I et tlfeldg utvalg på normalvektge personer, og overvektge personer, måles konsentrasjonen av 2 ulke protener blodet.

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statstkk og økonom, våren 7 Oblgatorsk oppgave Løsnngsforslag Oppgave Anta at forbruket av ntrogen norsk landbruk årene 987 99 var følgende målt tonn: 987: 9 87 988: 8 989: 8 99: 8 99: 79 99: 87 99: 9

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder 007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund Oppgave 3, SØK400 våren 00, v/d. Lnd En bonde bonde dyrker poteter. Hvs det blr mldvær, blr avlngen 0. Hvs det blr frost, blr avlngen. Naboen bonde, som vl være tsatt for samme vær, dyrker også poteter,

Detaljer

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april) HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene

Detaljer

Balanserte søketrær. AVL-trær. AVL-trær. AVL-trær høyde AVL AVL. AVL-trær (Adelson-Velskii og Landis, 1962) Splay-trær (Sleator og Tarjan, 1985)

Balanserte søketrær. AVL-trær. AVL-trær. AVL-trær høyde AVL AVL. AVL-trær (Adelson-Velskii og Landis, 1962) Splay-trær (Sleator og Tarjan, 1985) alanserte søketrær VL-trær Et bnært tre er et VL-tre hvs ølgende holder: VL-trær delson-velsk og Lands, 96 play-trær leator og Tarjan, 98. orskjellen høyde mellom det høyre og det venstre deltreet er maksmalt,

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f). Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 8

Løsningsforslag ST2301 Øving 8 Løsnngsforslag ST301 Øvng 8 Kapttel 4 Exercse 1 For tre alleler, fnn et sett med genfrekvenser for to populasjoner, som gr flere heterozygoter enn forventa utfra Hardy-Wenberg-andeler for mnst én av de

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HVALER 0111 STATISTISK SENTRALBYRÅ -

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HVALER 0111 STATISTISK SENTRALBYRÅ - FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall Prognoser HVALER 0 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KAKE OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående r.^ - Prognoser"

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs

Detaljer

SIF4012 og MNFFY103 høst 2002: Sammendrag uke 44 (Alonso&Finn )

SIF4012 og MNFFY103 høst 2002: Sammendrag uke 44 (Alonso&Finn ) SIF402 og MNFFY03 høst 2002: Sammendrag uke 44 (Alonso&Fnn 26.4-26.6) Magnetsme To effekter når et materale påvrkes av et ytre magnetfelt B:. nnrettng av permanente atomære (evt. molekylære) magnetske

Detaljer

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1 ECON 213 EKSAMEN 26 VÅR SENSORVEILEDNING Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å vee lke mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet nn mellom , Oppgave 1 I en by med 1 stemmeberettgete nnbyggere

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi Hva er afas? Afas er en språkforstyrrelse som følge av skade hjernen. Afas kommer som oftest som et resultat av hjerneslag. Hvert år rammes en betydelg andel av Norges befolknng av hjerneslag. Mange av

Detaljer

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet. FORELESNING I ERMOYNMIKK ONSG 29.03.00 ema for forelesnngen var arnot-sykel (arnot-maskn) og entropbegrepet. En arnot-maskn produserer arbed ved at varme overføres fra et sted med en øy temperatur ( )

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

Oversikt 1. forelesning. ECON240 Statistikk og økonometri. Utdanning og lønn. Forskning. Datainnsamling; utdanning og inntekt

Oversikt 1. forelesning. ECON240 Statistikk og økonometri. Utdanning og lønn. Forskning. Datainnsamling; utdanning og inntekt Overskt. forelesnng ECON40 Statstkk og økonometr Arld Aakvk, professor Insttutt for økonom Hva er statstkk og økonometr? Hvorfor studerer v fagområdet? Statstkk Metoder, teknkker og verktøy tl å produsere

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse) Fyskk / ermodynamkk Våren 2001 5. ermokjem 5.1. ermokjem I termokjemen ser v på de energendrnger som fnner sted kjemske reaksjoner. Hver reaktant og hvert produkt som nngår en kjemsk reaksjon kan beskrves

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991 "k Overvåkng hjortevlt - ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem '. NORSK NSTTUTT FOR NATURFORSKN1NG Overvåkng hjortevlt- ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta

Detaljer

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen.

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave a) De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Medan og kvartler for

Detaljer

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i "Ko M I"?-//E Fylkesmannen Hedmark Tl kommunene Hedmark v/rådmann Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet 5. februar 2016 Strategsk plan 2016-2020 for NAV Hedmark Innlednng: Etter ntatv fra NAV Hedmark besluttet

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITESKAP 0/04 Indvduell skrftlg eksamen MAS 40- Statstkk Trsdag 9. oktober 0 kl. 0.00-.00 Hjelpemdler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 9 sder nkludert forsden Sensurfrst: 30. oktober

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen EIGERSUND KOMMUNE Sentraladmnstrasjonen Poltsk sekretarat Faste medlemmer av kultur- og oppvekstutvalget Vår ref.: 11/4408/11/12/ FE-033 Saksbehandler: Målfrd Espeland E-post: maarrd.espeland@egersund.kommune.no

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002 Samfunnsøkonom andre avdelng, mkroøkonom, Dderk Lund, 8. mars 00 Markeder under uskkerhet Uskkerhet vktg mange (de fleste? markeder Uskkerhet omkrng framtdge prser og leverngsskkerhet (f.eks. om leverandør

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen 2006/2 Rapporter Reports Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter Reports I denne seren publseres statstske

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton på -tallet. Programmerng betydnngen planlegge, ta beslutnnger. (Har kke noe med kode eller å skrve kode å gøre. Dynamsk for

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Løsnngsforslag UNIVERSITETET I OSLO Det matematsk-naturvtenskapelge fakultet Eksamen : INF3 Dgtal bldebehandlng Eksamensdag : Trsdag 9. mars 3 Td for eksamen : 5: 9: Løsnngsforslaget er på : sder Vedlegg

Detaljer

Det norske tannpleiemarkedet

Det norske tannpleiemarkedet Masteroppgaven for mastergraden samfunnsøkonom Det norske tannpleemarkedet Omregulerngsforlag ved nnførng av Managed health care -planer Enrque Jménez Rodríguez 05.05.2006 Department of Economcs Unversty

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Tynn svart strek - elv MERKNADER TIL KART OG TABELLER

Tynn svart strek - elv MERKNADER TIL KART OG TABELLER MERKNADER TIL KART OG TABELLER seren "Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser" legger Statstsk Sentralbyrå fram de vktgste resultater fra Folketellngen 1960 for hver enkelt kommune. I tllegg har

Detaljer