Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?"

Transkript

1 Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater seg arv og gr barna gaver. Men ostår arv ford foreldrene dør lutselg, eller har foreldrene et bevsst ønske om å yte fnansell støtte tl sne barn? Det er naturlg å anta at foreldre har et altrustsk forhold tl sne barn gjennom hele lvet, dvs. at de handler å en måte som tjener barna. Dette har gtt grunnlaget for det altrustske ersektvet å overførnger mellom generasjoner, som nnebærer at barna vl nyte godt av at foreldrenes nntekt øker og at foreldrene dessuten vl styre arven for å komensere for ulkheter mellom barna. Det er mdlertd vanskelg å fnne støtte data for at foreldre faktsk ofører seg slk. Årsaken tl det kan være at foreldre kke kun er otatt av å utlkne materell levestandard mellom sne barn, men at de også ønsker å lkebehandle sne barn med hensyn tl overførnger. En slk lkebehandlng kan være vktg for barna og altrusme er dermed for snevert defnert. I denne artkkelen argumenteres det for at altrustske foreldre rves mellom hensynet tl komensasjon og lkebehandlng, og v fnner støtte for dette når v analyserer norske data. Innlednng Beskatnng får folk tl å endre atferd, for eksemel arbede mndre og endre nvesterngsatferden. Dette gr ohav tl et samfunnsøkonomsk effektvtetsta. I lys av dette fremstår arveavgften som en seselt gunstg form for beskatnng sden denne skatten belastes andre (barna) enn dem som oarbeder skattegrunnlaget (foreldrene). Dersom foreldre ønsker å forbruke alt selv og kke etterlate seg arv, er eventuell arv kun tlfeldg, dvs. den utløses ved at ersonene kke har maktet å bruke o hele formuen å dødstdsunktet. Under slke forhold vl skatt å arv kke ha konsekvenser. For ersoner som lanlegger å etterlate seg arv vl arveavgften føre tl et effektvtetsta. Det betyr at samfunnets samlede effektvtetsta som følge av arveavgft vl være basert å hvor sterk grad foreldrene har et bevsst forhold tl det de etterlater seg, dvs. hvor sterk grad de er nfluert av et arvemotv. Når det gjelder lanlagt arv har økonomene hvert fall tre alternatve modeller: Innenfor altrusme-modellen (Barro 1974, Becker 1974, Becker og Tomes 1979) avveer foreldrene stt eget konsum mot barnas konsum. Et særtrekk ved denne modellen er at foreldrene komenserer mellom sne barn for manglende talent og tlfeldghetenes sll. Egosme-modellen eller «joy of gvng»-modellen (Andreon 1989, Hurd 1989) fokuserer å at foreldrene har glede av å etterlate seg arv, men Eln Halvorsen er forsker ved Grue for skatt, fordelng og konsumentatferd Thor Olav Thoresen er forsknngsleder ved Grue for skatt, fordelng og konsumentatferd 12 at de kke er otatt av konsummulghetene for mottakeren, mens nnenfor strategsk arv (Bernhem et al. 1985, Cox 1987) vl foreldrene benytte arv og gaver tl å skre seg omerksomhet og assstanse fra sne barn. I jakten å emrsk kunnska om arvemotv fokuseres det ofte å altrusme-motvet sden denne arvemodellen har klare testbare mlkasjoner. Den ser, for det første, at foreldre vl overføre mer tl barna sne når deres egen nntekt øker og, for det andre, at foreldrene vl ta hensyn tl behov for støtte blant sne barn, og dermed for eksemel yte mer støtte tl barn som har lav nntekt. I denne artkkelen dskuterer v altrusme arve sammenheng ved hjel av norske data. Med nformasjon om gaver fra NOVA 1 beregner v graden av altrusme blant norske foreldre. Etter det v vet, er det kke gjort noen forsøk å å kartlegge arvemotv med bass norske data tdlgere. Artkkelen bygger å resultater fra Halvorsen og Thoresen (2005). I Norge og mange andre euroeske land foreskrver arveloven lkedelng av store deler av arven mellom arvnger. Plktdelsreglene den norske arveloven ser at 2/3-deler av arven skal deles lkt mellom barna, begrenset tl 1 mll. kroner er barn. Progressvteten arveavgftssystemet gr også nsentver tl å fordele arven jevnt mellom barn. Med et slkt regelverk vl norske data for arv være mer eller mndre uegnet tl å teste altrusme-modellen, og dette har gtt vktge førnger for utformngen av analysen. Det vser seg mdlertd også å være en stor grad av lkedelng mellom arvemottakerne der arveloven kke ålegger restrksjoner. En 1 En takk tl NOVA ved Lars Gulbrandsen og Åsmund Langsether som har gtt oss tlgang tl dsse dataene.

2 Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn nærlggende tolknng er at altrustske foreldre, dvs. foreldre som er otatt av velferden tl sne barn, også er otatt av å lkebehandle dem. Ulk behandlng kan bl tatt lle o av barna. Dette gr grunnlag for å tolke altrusme noe bredere enn det som følger av den rene altrusme-modellen, se f. eks. Menchk (1988), Stark (1998) og Bernhem and Severnov (2003). Og vktg med hensyn tl økonomsk effektvtet og otmal beskatnng: lkedelng av arv behøver kke bety at arven er tlfeldg. Lkedelng av arv kan tvert mot bety at arven er lanlagt, dvs. at en lanlegger å dele lkt. I datamateralet v benytter ogr således 73 rosent at det er mest rettferdg å dele lkt, se Halvorsen (2005). Ford nformasjon om arv kke er særlg egnet tl å få frem kunnska om arvemotver, anvender v data for gaver som kke er regulert av lktdelsreglene arveloven, dvs. gaver som kke er forskudd å arv eller såkalte dødsdsossjoner. V antar at årlge gaver nnenfor en grense å kroner 2 kan betraktes som kkeavgftslktge og at nformasjon om dsse kke vl være nfluert av reglene arveloven. Slk sett antar v at nformasjon om overførnger av kke-avgftslktge gaver gr mer korrekt nformasjon om altrusme blant norske foreldre. Antakelsen om at altrustske foreldre veer hensynet tl støtte tl barn med svakere ossjon og lkebehandlng gr ohav tl to testbare hyoteser: For det første, vl en se mer komenserende atferd famler med kun ett barn enn famler med flere barn, ford sstnevnte tye famler også må ta hensyn tl lkebehandlngsnormen. For det andre, vl den komenserende atferden domnerer hensynet tl lkebehandlng når forskjellene mellom barna er stor. Med utgangsunkt et rkt datasett om økonomske forhold og dverse andre ndvduelle kjennetegn er begge dsse hyotesene undersøkt ved hjel av nformasjon om gaver. Arvelov og arveavgftslov Både arveloven og arveavgftsloven har effekter å hvordan foreldrene vl fordele arven. Arveloven ser at barn har krav å 2/3-deler av arven fra foreldrene tl lk fordelng mellom barna, begrenset oad tl 1 mll. kroner er barn. Ifølge Pesteau (2003) er denne tye regler vanlge euroeske land, mens en USA kke har slke restrksjoner. Dsse skllene sammenfaller også med at en USA har såkalt boavgft, dvs. at avgften beregnes å verdene boet hos arvelater, mens en mange euroeske land, Norge nkludert, har en arveloddsavgft. Det sste betyr at avgften blr beregnet hos arvemottaker, som nnebærer at en kan dfferensere avgften med hensyn tl slektskasforholdet mellom arvelater og mottaker. Satsstrukturen den norske arveavgften skller mellom nære slektnnger og andre 2 Grensen å kroner er naturlgvs vlkårlg, men for raktske formål vl ventelg grensen mellom skattefre gaver og skattelktge gaver lgge nærheten av dette. En nylg foreslått endrng arveavgftsloven gr støtte tl dette, se Ot.r. nr. 1 ( ), der det foreslås et formalsert årlg frbelø tlsvarende halvarten av folketrygdens grunnbelø (G), dvs kroner. Fgur 1. Satsstruktur for arveavgft, nære slektnnger og andre (fjerne slektnnger nkludert) Avgftssats rosent Margnalsats, nære slektnnger Margnalsats, andre Arv kroner arvnger, se fgur 1. Dessuten er allmennyttge organsasjoner og ektefeller unntatt avgft. 3 Fgur 1 vser at det er felles bunnfradrag for 1. sats og 2. sats å kroner og kroner både for nære slektnnger og andre. Progressvteten arveavgftssystemet gr også nsentver tl å dele lkt. For eksemel, dersom en kan utnytte bunnfradragene for alle mottakere, vl den samlede skattebyrden å det som overføres tl neste generasjon reduseres. Altrusme Den altrustske arvemodellen (Barro 1974, Becker 1974, Becker og Tomes 1979) gr et relatvt fordelaktg ersektv å den samfunnsøkonomske betydnngen av arv, med tlhørende negatve effekter av å skattlegge arven. Altrustske foreldre otmerer både med hensyn tl stt eget konsum og sne barns konsum. Altrusmemodellen redkerer at overførngen øker med foreldrenes nntekt. Vdere er overførngen avtakende med hensyn tl barns nntekt, se boks som gr mer detaljert fremstllng. Det betyr at dersom barnet taer nntekt, f. eks. som følge av arbedsløshet, vl foreldre delvs komensere dette taet ved å yte assstanse gjennom arv og gaver. Arv og gaver kan å det vset vareta vktge sosale funksjoner ved å utlkne forskjeller mellom foreldre og barn og nternt mellom barn. Nærheten mellom famlemedlemmene nnebærer også at nformasjonsroblemene som offentlge støtteordnnger ofte er belemret med, vl være atskllg mndre. Det kan vses at under vsse betngelser, se f. eks. Altonj et al. (1997), vl altrusme-modellen redkere en krone-for-krone utlknng av endrnger å margnen. Med andre ord, dersom en antar at foreldrene har foretatt en otmal allokerng av overførnger med hensyn tl stt eget konsum og barnets konsum, og dersom foreldrenes nntekt øker med 100 kroner samtdg som barnets nntekt reduseres med 100 kroner, vl foreldrene overføre 100 kroner tl barnet. Dfferansen mellom 3 Hovedregelen for verdsettelser av arvede objekter er markedsverd, men det fnnes vktge unntak, se NOU 2000:8 og Thoresen (2001) for mer om dette. 13

3 Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 hvor mye overførngene å margnen vl endres av en gtt nntektsøknng hos foreldrene og barnet kan kalles «øknng-komensasjon-restrksjonen», se egen boks som forklarer dette nærmere. Dette nnebærer kke bare at overførnger er økende med hensyn tl foreldres nntekt og avtakende med hensyn tl barns nntekt, det betyr også at dfferansen mellom dem (dvs. overførngers resons å øknng egen nntekt og overførngers resons å øknng barnas nntekt) skal være lk 1. Vårt nntrykk fra den nternasjonale ltteraturen å feltet er at det er vanskelg å fnne støtte data fra vestlge land for en slk sammenheng. For eksemel ogr Altonj et al. (1997) et estmat å 0,13, basert å overførnger av gaver USA, som er langt fra 1. Det kan være flere årsaker tl dette. Det kan bety at arv er tlfeldg, dvs. kke lanlagt fra foreldrenes sde, det kan være andre arvemotv som er vktgere, som at arven benyttes tl å onå omerksomhet og assstanse fra sne barn (strategsk arv), og det kan nnebære at foreldrene er redd for å «skjemme bort» sne barn ved overførnger. 4 Data fra land med andre nsttusjonelle forhold kan mdlertd g estmater nærmere 1. Dette gjelder for eksemel Flnene og Indonesa, som er undersøkt henholdsvs Cox et al. (2004) og Raut og Tran (2005). V fokuserer å at foreldrene også har referanser for å dele lkt mellom barn. En av årsakene tl at en kke fnner resultater som er overensstemmelse med øknngkomensasjon-restrksjonen er nemlg at det er relatvt vanlg at arvelaterne fordeler arven lkt mellom arvngene, som oengtert av Menchk (1988). I Norge fnner en ndkasjoner å det samme ved at det kun om lag 25 rosent av arveogjørene benyttes testamente tl å fordele arv (NOU 2000:8). En har dermot sett et større nnslag av ulkebehandlng med hensyn tl gaver. Dette har stmulert tl utvklng av ulke teorer. For eksemel hevder Lundholm og Ohlsson (2000) at foreldre som er otatt av stt rennomè vl fordele arv lkt ford denne observeres av alle barna og ford det ekssterer en lkedelngsnorm. Lkedelngsnormen kan større grad omgås når det gjelder gaver, ford overførnger ved gaver kke lke stor grad er observert av omgvelsene, som f. eks. søsken. Bernhem og Severnov (2003) har vdereutvklet resonnementet tl Lundholm og Ohlsson ved å vse at når foreldrenes vser sn hengvenhet overfor sne barn ved arv, vl det eksstere en lkevekt der mange foreldre vl følge en lkedelngsnorm. Observerbarhet forklarer forskjeller mellom arv og gaver, som resonnementet tl Lundholm og Ohlsson. Innenfor modellen tl Bernhem og Severnov vl mdlertd altrustske foreldre kunne dele lkt ford foreldrenes hengvenhet måles ved arv og denne nngår barnas nytte. Defnsjonen av altrusme 4 Innenfor ltteraturen om arv betegnes dette som Samartanens dlemma (Bruce og Waldman 1990). Dette må kke forveksles med «the rotten kd theorem» (Becker 1974), som vser tl at nnenfor altrusme vl et ( utgangsunktet) egostsk barn hjele sne søsken, ford dette sn tur nfluerer å hvor mye det egostske barnet mottar fra sne foreldre. 14 kan med andre ord være noe snever når den kke tar hensyn tl at foreldre rakss både ønsker å behandle barna lkt samtdg som de ønsker å komensere ulkheter mulgheter og uheldge omstendgheter. Denne utvdelsen av altrusme-ersektvet er også oengtert blant annet av Menchk (1988) og Stark (1998). I Halvorsen og Thoresen (2005) er foreldrenes avvenng mellom «ren altrusme» og lkebehandlng dskutert ved å teste to mlkasjoner som følger av dette. For det første, vl en se mer komenserende atferd famler med kun ett barn enn famler med flere barn, ford sstnevnte tye famler også må ta hensyn tl lkebehandlng. For det andre, forventer v at den komenserende atferden større grad domnerer hensynet tl lkebehandlng når forskjellene mellom barna blr stor. Dessuten gr data v har hatt tl rådghet dette rosjektet mulgheter tl å studere forskjeller mellom barn samme famle drekte, og v vl også raortere resultater fra dette. La oss først se nærmere å dataene som har vært benyttet. Data Tlgangen å gode data er hovedbeskranknngen for mulghetene tl å teste arvemotv. Ideelt sett skulle en teste altrusme-hyotesen ved å studere foreldres overførnger tl barn over td, og studert hvordan endrnger foreldres nntekt matcher endrnger barnas nntekt og hvordan dette samvarerer med overførnger mellom generasjoner. Men slke data er ofte kke tlgjengelge, slk at det vanlge er å studere altrusme et rent tverrsntt, som betyr at en studerer fordelnger av overførnger blant mottakere som kke er søsken under antakelsen av at eventuell komenserende atferd også vl komme tl syne et datasett som beskrver forskjeller mellom famler. Gtt dette, er det mdlertd en forutsetnng at en har en rk tlgang å nformasjon om både arvelatere og arvemottakere for å kunne kontrollere for forhold som er korrelerte gjennom slektskasforhold. For eksemel, v vet at utdannelsesnvå er korrelert nnenfor famledynastet, som at høyt utdannede foreldre ofte får høyt utdannede barn, se f. eks. Dearden et al. (1997). I og med at høy utdannelse gr høy nntekt vl en kunne observere at foreldre med høy nntekt gr relatvt store overførnger tl barn med høy nntekt. Dersom en kke kontrollerer for utdannelse både å gversden og mottakersden vl en dermed kunne få skjeve estmater. V har hatt tlgang tl et relatvt rkt datasett denne studen, basert å en utvalgsundersøkelse gjennomført av NOVA V har nformasjon om overførnger mellom generasjoner om lag husholdnnger. Personene ble surt både om sn husholdnngs overførnger tl sne barn og også hva de har mottatt fra sne foreldre, begrenset tl 12 måneder før ntervjutdsunktet. Intervjuobjektene er også bedt om å raortere kjennetegn ved seg selv, sne barn og sne foreldre. Det betyr at v for hver ntervjuet husholdnng har hatt to otenselle generasjonskoblnger av nteresse for vår analyse, både forholdet mellom ntervjuobjektene og

4 Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn Tabell 1. Egenskaer ved ndvdene to utvalg, foreldre med voksne barn og barn med foreldre lve Egenskaer ved foreldre, basert å observasjoner Gjennomsnttlg alder å resondentene 61 Andel gfte/samboende rosent 68 Andel kvnnelge resondenter rosent 56 Andel fedre med høy utdannelse* rosent 47 Andel mødre med høy utdannelse* rosent 43 Gjennomsnttlg antall barn 3,0 Gjennomsnttlg husholdnngsnntekt Gjennomsnttlg nntekt for resondenten Gjennomsnttlg nettoformue husholdnngene Egenskaer ved barn, basert å observasjoner Gjennomsnttlg alder å resondent 38 Andel gft/samboende rosent 70 Andel kvnnelge resondenter rosent 55 Andel med høyere utdannelse rosent* 42 Andel av barna som også er foreldre rosent 56 Andel arbedsledge rosent 16 Andel som studerer rosent 13 Andel med en dårlg økonomsk stuasjon rosent 10 Andel med en god økonomsk stuasjon rosent 54 Gjennomsnttlg husholdnngsnntekt Gjennomsnttlg nntekt for resondenten Gjennomsnttlg nettoformue husholdnngene *Gymnas eller høyere utdannelse deres foreldre (dersom de er lve) og mellom de ntervjuede og deres barn (dersom de er voksne). I tabell 1 vser v statstkk for begge dsse to utvalgene. I utvalget som er basert å foreldre med voksne barn har 23 rosent gtt engegaver tl sne barn å over kroner det sste året og gjennomsnttlg størrelse å dsse gavene er kroner. Blant barn med foreldre lve er det 19 rosent som har mottatt gaver det sste året og den gjennomsnttlge størrelsen er kroner. Som beskrevet nnlednngsvs, er data for arv og avgftslktge gaver kke særlg egnet tl å teste hvorvdt foreldre er altrustske eller kke, sden arveloven setter klare begrensnnger for slk tlasnng. V fokuserer derfor å mndre overførnger mellom generasjoner, som kke omfattes av arveloven. Standard test av altrusme-motvet Altrusme-modellen gr et otmstsk syn å stor-famlens evner tl å løse sosale roblemer, ved at den redkerer at det utjevnes mellom generasjoner og mellom barn. I tllegg gr modellen testbare mlkasjoner, som vst ovenfor. I dette avsnttet skal v se nærmere å hva v fnner når v gjennomfører tlsvarende tester av altrusme som en fnner ltteraturen, før v det neste avsnttet ser nærmere å hvordan v kan få kunnska om gyldgheten av en utvdet altrusme-modell, som også nnbefatter lkebehandlng. En test av altrusme er kke uten økonometrske utfordrnger. V har ovenfor vært nne å at en deelt sett burde ha lvsløsdata for å gjøre dette skkkelg. Vdere Tabell 2. Estmerngsresultater: margnal vrknng å overførngene tl barn kroner og for graden av altrusme Inntektsøknng foreldre 1 krone Inntektskomensasjon (øknng av barnets nntekt med 1 krone) Graden av altrusme: øknngkomensasjonrestrksjonen Vanlg Tobt 0,050-0,041 0,091 Tobt med korreksjon 0,180-0,044 0,224 er det et roblem når en skal teste øknng-komensasjon-restrksjonen som følger av altrusme modellen (se beskrvelse ovenfor) at en kke observerer altrusme drekte, men avleder det fra overførngsatferd. Graden av altrusme bestemmes va dem som faktsk overfører eroden v har data for. For å ta hensyn tl dette er det vanlg å estmere ved hjel av den såkalte Tobt modellen, som er konstruert for å kunne ta hensyn tl at v observerer overførnger bare for en mndre del av observasjonene datasettet. En vanlg Tobt estmerng vl allkevel g skjevheter estmatene, men Altonj et al. (1997) foreslår en måte å korrgere for seleksjonsroblemet, som v også har benyttet her. Den sste varanten kaller v Tobt med korreksjon, se tabell 2. I tabell 2 vser v searate anslag for de to elementene øknng-komensasjon-restrksjonen, basert å to searate beregnnger, såkalte Tobt regresjoner, der overførnger form av gaver er forklart med en hel rekke kjennetegn både ved foreldre og barn (se varablene tabell 1). Som beskrevet ovenfor har v hatt to datasett tlgjengelg for dsse analysene. Den første komonenten øknng-komensasjon-restrksjonen har v fått fra en regresjon der v har benytter data basert å hva foreldrene raorterer, mens komenasjonselementet er fra en regresjon basert å barnas raorterng, se odelngen tabell 1. Ved vanlg Tobt regresjoner ser v at estmatene er henholdsvs og for det to komonentene restrksjonen. Begge estmatene må karakterseres som lave. Det første anslaget kan tolkes som at hvs foreldrene får en øknng nntekten å 1000 kroner, så vl 50 kroner gå tl økt engegave. Ford kke alle har fått eller gtt en gave, vl effekten som måles være en sammensatt vrknng av sannsynlgheten for en gave og beløets størrelse gtt at en gave gs eller mottas. Når det gjelder det andre leddet, nntektskomensasjons-komonenten, så ndkerer dette resultatet at dersom barnet olever et nntektsbortfall å 1000 kroner så vl foreldrene komensere dette med 40 kroner. Tl sammen gr dette et estmat å øknng-komensasjon-restrksjonen å 0,09, som er langt fra 1, som altrusme-modellen redkerer. V ser at v kommer nærmere ved å benytte en metode som større utstreknng kontrollerer for måleroblemene, Tobt med korreksjon gr et totalt anslag å 0,22. 15

5 Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Men hovedoenget denne artkkelen er at nntektskomensasjonsleddet reflekter andre hensyn enn komensasjon. Foreldre som bryr seg om sne barn vl også ønske å behandle dem lkt. I resten av denne artkkelen skal v se nærmere å hvordan v kan få dentfsert at foreldre tar slke hensyn. Utvdet altrusme: foreldre tar også hensyn tl lkebehandlng I Halvorsen og Thoresen (2005) tar v utgangsunkt at foreldre også ønsker å dele lkt og at dette kan g en forklarng å den lave graden av nntektskomensasjon. Antakelsen går ut å at alle foreldre bryr seg om levestandarden blant sne barn, men de forholder seg samtdg tl en rettferdghetsnorm som ser at det å g lke mye tl alle barna er den mest rettferdge fordelngen. Når et barn har økonomske vanskelgheter vl de to hensynene trekke ulk retnng. Dersom dette stemmer, vl en vente å fnne to sammenhenger dataene: 1. Enebarn komenseres mer for lav nntekt enn barn med søsken sden foreldre kke trenger å ta hensyn tl rettferdg fordelng mellom barna når de bare har ett barn. 2. I tlfeller med to eller flere barn må den økonomske stuasjonen være betraktelg dårlgere for at ett barn skal få mer enn det andre barnet/de andre barna. På lave nntektsnvåer vl en fnne mer komenserende atferd ford en der fnner ersoner som både har en betydelg vanskelgere økonomsk stuasjon enn sne søsken og som begynner å nærme seg et lavt nvå å levestandarden. For å kaste lys over hyotese 1 har v estmert komensasjonsleddet searat for famler med ett barn og for famler med to eller flere barn. Av raktske årsaker har v estmert varanten som tabell 2 er resentert som vanlg Tobt. 5 Resultatene tabell 3 reflekterer at enebarn kke bare får et større belø, men gavene som gs tl enebarn er også mye sterkere korrelert med deres nntekt. For å llustrere dette med samme talleksemelet som før, vl det s at dersom barnets nntekt reduseres med 1000 kroner så vl et enebarn gjennomsntt få 270 kroner gave fra sne foreldre mens et barn med søsken bare vl få 30 kroner. Ford gruen av enebarn er så lten er det resultatet for barn med søsken som vl domnere gjennomsnttsanslaget, se øverste lnje tabell 3. Sden det kke er noen grunn tl å tro at foreldre med ett barn bryr seg mer om stt barns behov enn foreldre med flere barn, tar v dette funnet som et uttrykk for at det er hensynet tl lkebehandlng som demer sammenhengen mellom behov og støtte tlfellet med flere barn. Den andre sammenhengen v ønsker å undersøke er om den rene altrusmen vl være sterkere å lave nntekts- 5 Årsaken tl det er at det er mer krevende å estmere med avansert kontroll for seleksjon og det vl fungere dårlgere når v deler datamateralet nn mndre gruer. 16 Tabell 3. Inntektskomensasjon famler med ulke kjennetegn. Margnal vrknng å overførngene tl barn er krone øknng barns nntekt, kroner Gjennomsnttsestmat -0,041 Enebarn-famler -0,266 Famler med flere barn -0,034 Mottakere med lav hush.nntekt, < kr -0,167 Mottakere med mddels hush.nntekt, kr -0,083 Mottakere med høy hush. nntekt, > kr -0,009 nvåer. Resultatene avsnttene over baserer seg å at graden av nntektskomensasjon vl være den samme uansett hvor nntektsfordelngen man befnner seg. Med andre ord, dersom barnets nntekt reduseres med 1000 kroner så vl gaveresonsen være 40 kroner uansett om nntekten utgangsunktet er kroner året eller kroner året. Det er mdlertd rmelg å tro gaveresonsen vl være sterkere hvs barnet utgangsunktet har lav nntekt og betraktelg lavere enn sne søsken. Tabell 3 vser den artelle sammenhengen mellom barnets nntekt og gavens størrelse når gaveresonsen kan varere og være avhengg av hvor nntekten befnner seg nntektsfordelngen. For lave husholdnngsnntekter, her reresentert ved nntekt under kroner, er foreldre mer komenserende enn å nntekter over kroner. Å g støtte etter behov synes å være vktgere jo lavere barnets nntekt er utgangsunktet, og v tolker dette som at hensynet tl barnas materelle levestandard fortrenger hensynet tl lkebehandlng når barnas nntekt blr lav. Som forventet ser resultatene at nntektsvarasjoner blant de 25 rosent rkeste barna kke har sgnfkant betydnng for hvor mye engestøtte barn får av sne foreldre. Drekte sammenlknnger av søsken Som beskrevet ovenfor har v så langt kke benyttet nformasjon om søsken drekte når v dskuterer overførnger fra foreldre tl barn. Det er mdlertd mulg å bruke dataene v har tl rådghet tl å studere overførnger nnenfor en og samme famle. Når v lar ulkebehandlng forklares med bass kjennetegnsforskjeller mellom barn søskenflokken er det særlg to varable som forklarer dette: foreldrenes vurderng av den økonomske stuasjonen for barna og arbedsledghet. I dsse to tlfellene vl det overføres mer ressurser tl barnet/barna. Resultatene fra denne estmerngen støtter dermed også at foreldre er altrustske. Osummerng En fnner ltteraturen kun begrenset grad at foreldre har såkalte altrustske motv når de overfører tl sne barn. V mener at dette delvs kan forklares ved at altrusme er for snevert defnert. Altrustske foreldre som er otatt av å vareta sne barn gjennom hele lvsløet vl kke bare være otatt av å utlkne materell velferd mellom sne barn. De vl også være otatt av at det å behandle barna ulkt kan bl dårlg mottatt av barna, særlg av det barnet som mottar mnst. Slk sett vl altrustske foreldre vee hensynet tl å utlkne materell levestandard mellom barna mot hensynet tl den ulemen som barna åføres av at de kke behandles lkt. V

6 Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn Nærmere om «øknng-komensasjon-restrksjonen» Altrustske foreldre otmerer både med hensyn tl stt eget konsum og sne barns konsum. Altrusme-modellen redkerer at overførngen, b, tl barn nr øker med foreldrenes nntekt, e : b > 0. Det ekssterer med andre ord en ostv sammenheng mellom overførnger og foreldres nntekt. Vdere er overførngen avtakende med hensyn tl barns nntekt, e : b < 0. Det betyr at dersom barnet taer nntekt, f. eks. som følge av arbedsløshet, vl foreldre delvs komensere dette taet ved å yte assstanse gjennom arv og gaver. Det kan vses at under vsse betngelser, se f. eks. Altonj et al. (1997), vl altrusme-modellen redkere en kronefor-krone utlknng av smultane endrnger å margnen. Det betyr at forholdet mellom de derverte er lk èn: b b = 1. Eller sagt å en annen måte: Dersom foreldrenes nntekt øker med 100 kroner samtdg som barnets nntekt reduseres med 100 kroner, vl foreldrene overføre 100 kroner tlbake tl barnet. Husk at det sste leddet formelen ovenfor er negatvt. Denne sammenhengen betegnes som «øknng-komensasjon-restrksjonen» fremstllngen, mens den nternasjonale betegnelsen er «the transfer-ncome dervatves restrcton». En annen måte å se dette å er følgende: b b = 1+ Når barnets nntekt øker med 100 kroner, trekker kke b foreldrene tlbake 100 kroner støtte tl barna ( = 1 ). Dette blr moderert av at 100 kroner økt nntekt for barna også ofattes som en nntektsøknng for b «famledynastet», symbolsert ved, slk at foreldrene trekker nn mndre enn 100 kroner å margnen. fnner støtte for en slk tolknng ved at v fnner større grad av «ren altrusme» enebarn-famler, som sler å streve med hensynet tl lkebehandlng. Vdere fnner v større grad av altrusme å lave nntektsnvåer hos mottaker. Det er overensstemmelse med at når avstanden tl søsknene blr stor og barnets nntekt nærmer seg en nedre grense vl støtte tl lvsohold få større betydnng, å bekostnng av lkebehandlng. Selv om v har studert overførnger form av gaver, mener v at dsse resultatene kan generalseres tl arv. Lk arv tl barna bør kke tolkes om at arven er tlfeldg og kke er et resultat av lanlagte overførnger fra foreldrene, men bør også tolkes som en følge av et bevsst valg hos foreldrene om å dele lkt mellom barna. Dette har vktge oltkk-mlkasjoner. Arveavgften har vært fremhevet som en tye beskatnng som gr et lavt effektvtetsta, sden denne skatten belastes andre (barna) enn dem som oarbeder skattegrunnlaget (foreldrene). Men dette gjelder rmært dersom foreldrene kke oarbeder formue for bevsst å overføre mdler tl sne barn. Våre resultater gr støtte tl at lke overførnger tl barn kke nødvendgvs må tolkes som at arven kke er lanlagt, men som en form for altrusme. Dersom dette er rktg, fører arveavgften tl effektvtetsta, ved at foreldrenes beslutnnger åvrkes av beskatnngen. Foreldrenes oarbedelse av formue med formål å overføre mdler tl neste generasjon blr åvrket av at overførngene beskattes. Arveavgften har dermed egenskaer som større grad lkner andre former for beskatnng. Referanser Altonj, J.G., F. Hayash og L.J. Kotlkoff (1997): Parental Altrusm and Inter Vvos Transfers: Theory and Evdence, Journal of Poltcal Economy 105, Andreon, J. (1989): Gvng wth Imure Altrusm: Alcatons to Charty and Rcardan Equvalence, Journal of Poltcal Economy 97, Barro, R.J. (1974): Are Government Bonds Net Wealth?, Journal of Poltcal Economy 82, Becker, G.S. (1974): A Theory of Socal Interactons, Journal of Poltcal Economy 82, Becker, G.S. og N. Tomes (1979): An Equlbrum Theory of the Dstrbuton of Income and Intergeneratonal Moblty, Journal of Poltcal Economy 87, Bernhem, B.D. og S. Severnov (2003): Bequests as Sgnals: An Exlanaton for the Equal Dvson Puzzle, Journal of Poltcal Economy 111, Bernhem, B.D., A. Shlefer og L.H. Summers (1985): The Strategc Bequest Motve, Journal of Poltcal Economy 93, Bruce, N. og M. Waldman (1990): The Rotten Kd Theorem Meets the Samartan s Dlemma, Quarterly Journal of Economcs 105,

7 Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Cox, D. (1987): Motves for Prvate Income Transfers, Journal of Poltcal Economy 95, Cox, D., B.E. Hansen og E. Jmenez (2004): How Resonsve are Prvate Transfers to Income? Evdence from a Lassez-Fare Economy, Journal of Publc Economcs 88, Dearden, L., S. Machn og H. Reed (1997): Intergeneratonal Moblty n Brtan, The Economc Journal 107, Halvorsen, E. (2005): «Ved behov eller lkt tl alle. Om foreldre økonomske støtte tl sne voksne barn», A. Alstadsæter, E. Fjærl, I. Melby og A. Walseth (red.): Inntekt, skatt og overførnger 2005, Statstske analyser 77, Statstsk sentralbyrå. Halvorsen, E. og T.O. Thoresen (2005): The Relatonsh between Altrusm and Equal Dvson. Evdence from Inter Vvos Transfer Behavor, Dscusson Paers 439, Statstsk sentralbyrå. Hurd, M.D. (1989): Mortalty Rsk and Bequests, Econometrca 57, Lundholm, M. og H.Olsson (2000): Post Mortem Reutaton, Comensatory Gfts and Equal Bequests, Economcs Letters 68, Menchk, P.L. (1988): «Unequal Estate Dvson: Is It Altrusm, Reverse Bequests, or Smly Nose», D. Kessler og A. Masson (red): Modellng the Accumulaton and Dstrbuton of Wealth, New York: Oxford Unversty Press, NOU 2000:8 Arveavgft, Oslo: Akademka. Ot.r. nr. 1 ( ): Skatte- og avgftsolegget 2008 lovendrnger, Oslo: Akademka. Pesteau, P. (2003): «The Role of Gft and Estate Transfers n the Unted States and n Euroe», A.H. Munnell og A. Sunden (red.): Death and Dollars. The Role of Bequests n Amerca, Washngton D.C.: The Brookngs Insttuton, Raut, L.K. og L.H. Tran (2005): Parental Human Catal Investment and Old-Age Transfers from Chldren: Is t a Loan Contract of Recrocty for Indonesan Famles?, Journal of Develoment Economcs 77, Stark, O. (1998): Equal Bequests and Parental Altrusm: Comatblty or Orthogonalty?, Economcs Letters 60, Thoresen, T.O. (2001): Er det noen grunn tl å skattlegge overførnger mellom generasjoner, Økonomsk forum nr. 8, 2001, s

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

5. Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

5. Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Elin Halvorsen og Thor Olav Thoresen 5. Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Foreldre etterlater seg arv og gir barna gaver. Men oppstår arv fordi foreldrene

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2007/7 Raorter Reorts Bente alvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Smulerng av usoldnngenes elektrstetsforbruk Dokumentason og anvendelser av mkrosmulerngsmodellen SE Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april) HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Nytt i konsumprisindeksen

Nytt i konsumprisindeksen Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse) Fyskk / ermodynamkk Våren 2001 5. ermokjem 5.1. ermokjem I termokjemen ser v på de energendrnger som fnner sted kjemske reaksjoner. Hver reaktant og hvert produkt som nngår en kjemsk reaksjon kan beskrves

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Løsnnger lle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Hypotesetestng testng av enkelthypoteser Oppgave 1.* Når v tester enkelthypoteser ved hjelp

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder 007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...

Detaljer

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim OM OVERBEITINGSPROBLEMET av Anders Skonhoft Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge Unverstet N-7491 Trondhem og Anne Borge Johannesen Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITESKAP 0/04 Indvduell skrftlg eksamen MAS 40- Statstkk Trsdag 9. oktober 0 kl. 0.00-.00 Hjelpemdler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 9 sder nkludert forsden Sensurfrst: 30. oktober

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002 Samfunnsøkonom andre avdelng, mkroøkonom, Dderk Lund, 8. mars 00 Markeder under uskkerhet Uskkerhet vktg mange (de fleste? markeder Uskkerhet omkrng framtdge prser og leverngsskkerhet (f.eks. om leverandør

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet. FORELESNING I ERMOYNMIKK ONSG 29.03.00 ema for forelesnngen var arnot-sykel (arnot-maskn) og entropbegrepet. En arnot-maskn produserer arbed ved at varme overføres fra et sted med en øy temperatur ( )

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrivelse

Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrivelse Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrvelse 2021 nn: > Vedtatt kommunestyret 20. jun 2011 Planbeskrvelse kommuneplan Gjesdal 2009-2021 6 UTBYGGNGSMØNSTER - LANGSKTGE PERSPEKTVER 1.3 Bolgbehov langsktg perspektv

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer Adaptvt lokalsøk for boolske optmerngsproblemer Lars Magnus Hvattum Høgskolen Molde Lars.M.Hvattum@hmolde.no Arne Løkketangen Høgskolen Molde Arne.Lokketangen@hmolde.no Fred Glover Leeds School of Busness,

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater* Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6.

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6. forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst ECON 2915 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Solow-modellen. Fredag 6.september, 2013 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Fgure 4.1: Relatonshp

Detaljer

X ijk = µ+α i +β j +γ ij +ǫ ijk ; k = 1,2; j = 1,2,3; i = 1,2,3; i=1 γ ij = 3. i=1 α i = 3. j=1 β j = 3. j=1 γ ij = 0.

X ijk = µ+α i +β j +γ ij +ǫ ijk ; k = 1,2; j = 1,2,3; i = 1,2,3; i=1 γ ij = 3. i=1 α i = 3. j=1 β j = 3. j=1 γ ij = 0. UNIVERSITETET I OSLO Det matematsk-naturvtenskapelge fakultet Eksamen : Eksamensdag: 7. jun 2013. Td for eksamen: 14.30 18.30. Oppgavesettet er på 8 sder. Vedlegg: Tllatte hjelpemdler: STK2120 LØSNINGSFORSLAG

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU Påvrket Scence -saken etterspørselen etter fersk laks EU av Anders Wesener Mastergradsoppgave Samfunnsøkonom (30 stp) Insttutt for økonom Norges Fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Desember 2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Audun Langørgen Alternative metoder for beregning av kostnadsnøkler for utgiftsutjevning mellom kommuner

Audun Langørgen Alternative metoder for beregning av kostnadsnøkler for utgiftsutjevning mellom kommuner Rapporter 23/2011 Audun Langørgen Alternatve metoder for beregnng av kostnadsnøkler for utgftsutjevnng mellom kommuner Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter I denne seren publseres

Detaljer

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657 Masteroppgave statstkk GAMLSS-modeller blforskrng Hallvard Røyrane-Løtvedt Kanddatnr. 160657 UNIVERSITETET I BERGEN MATEMATISK INSTITUTT Veleder: Hans Julus Skaug 1. Jun 2012 1 GAMLSS-modeller blforskrng

Detaljer

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch. NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIGE A Hans-Wlhelm Mørch. SANNSYNLIGHETER FOR HVORAN TRUMFEN(ELLER ANRE SORTER) ER FORELT Anta at du mangler n kort trumffargen. Ha er sannsynlgheten for at est har a a dem? La

Detaljer

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift 65B/654B Installasjonstest på et IT anlegg drft Utførng av testene Spennngsmålnger Testeren kan brkes som et ac voltmeter hvor spennng og frekvens kan vses samtdg ved å sette rotasjonsbryteren tl V. Alle

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt

Detaljer

2007/15 Notater Brukerveiledning for SHE-AR- modellen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

2007/15 Notater Brukerveiledning for SHE-AR- modellen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway 2007/5 Notater Bente Halvorsen Notater Brukervelednng for SHE-ARmodellen En regnearkmodell for smulerng av usoldnngenes aggregerte elektrstetsetterspørsel Forsknngsavdelng/Seksjon for energ og mljøøkonom

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Trykkløse rørsystemer

Trykkløse rørsystemer Trykkløse rørsystemer har kabel- og avløpsrørsystemer PVC, PP og PE med komplette delespektre. PE benyttes trykkrør som utslppslednnger, som lednng dårlge masser (myr) og ved høy overdeknng og/eller høy

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Subsidiering av Forskning og Utvikling

Subsidiering av Forskning og Utvikling Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008 Forord I Forord Valget av tema for

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet

Detaljer

Tillegg 7 7. Innledning til FY2045/TFY4250

Tillegg 7 7. Innledning til FY2045/TFY4250 FY1006/TFY4215 Tllegg 7 1 Dette notatet repeterer noen punkter fra Tllegg 2, og dekker detalj målng av degenererte egenverder samt mpulsrepresentasjonen av kvantemekankk. Tllegg 7 7. Innlednng tl FY2045/TFY4250

Detaljer

SNF RAPPORT NR. 33/02. Næringspolitikk på like vilkår? Noen prinsipielle betraktninger. av Nils-Henrik M. von der Fehr

SNF RAPPORT NR. 33/02. Næringspolitikk på like vilkår? Noen prinsipielle betraktninger. av Nils-Henrik M. von der Fehr SNF RAPPORT NR. 33/02 Nærngspoltkk på lke vlkår? Noen prnspelle betraktnnger av Nls-Henrk M. von der Fehr SNF prosjekt nr. 1070 Internasjonalserng og økonomsk poltkk Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd,,

Detaljer

SNF-rapport nr. 37/08

SNF-rapport nr. 37/08 Justerngsparameteren nntektsregulerngen Vurderng av behov for endrnger Endre Bjørndal, Mette Bjørndal og Thore Johnsen SNF-prosjekt nr. 7553 Justerngsparameteren nntektsrammeregulerngen Prosjektet er fnansert

Detaljer

MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 10 2

MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 10 2 Leksjon 10 Anvendelser nettverksflyt Transportproblemet Htchcock-problemet Tlordnngsproblemet Korteste-ve problemet Nettverksflyt med øvre begrensnnger Maksmum-flyt problemet Teorem: Maksmum-flyt Mnmum-kutt

Detaljer

SIF4012 og MNFFY103 høst 2002: Sammendrag uke 44 (Alonso&Finn )

SIF4012 og MNFFY103 høst 2002: Sammendrag uke 44 (Alonso&Finn ) SIF402 og MNFFY03 høst 2002: Sammendrag uke 44 (Alonso&Fnn 26.4-26.6) Magnetsme To effekter når et materale påvrkes av et ytre magnetfelt B:. nnrettng av permanente atomære (evt. molekylære) magnetske

Detaljer