DEN NORSKE AKTUARFORENING

Transkript

1 DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske Aktuarforenng ( det følgende kalt Aktuarforenngen) vser tl Fnansdepartementets hørngsbrev av vedrørende NOU 2008 :20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Aktuarforenngen vl først få berømme Banklovkommsjonen for en omfattende og grundg gjennomgang av skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Det er mdlertd enkelte forhold lovutkastet som v mener har uheldge konsekvenser og som v derfor vl foreslå å endre. V har hovedsak vurdert kun aktuarelle forhold lovutkastet og v vl denne hørngsuttalelsen kun g tlbakemeldng på enkelte punkter kapttel 2 som omhandler utkast tl endrnger forskrngsvrksomhetsloven. V vl også påpeke at det forslag tl lovtekst benyttes en del begreper som kke er nærmere defnert og at lovteksten nneholder enkelte uheldge formulernger Selvforskrngsordnnger Aktuarforenngen er fornøyd med at selvforskrngsordnnger vl bl regulert lovgvnngen og er all hovedsak eng den foreslåtte utformngen av Lkevel foreslår v en presserng av forskrngsselskapets plkt tl å foreta alle de forskrngsteknske avsetnnger som er nødvendg for å skre soldteten, for selvforskrngsordnnger som omfatter tredjepartsrsko. I det følgende omtaler v en nsttusjon eller et foretak som nngår avtale om en selvforsk rngsordnng, kort som kontoeer. Soldtetsregelverket for skadeforskrng, som vl bl hjemlet del III av den nye loven, har som formål å skre at de regulerte forskrngsselskaper foretar nødvendge og tlstrekkelge avsetnnger sn balanse tl å dekke forskrngskrav med en fastsatt grad av sannsynlghet. En kontoeer har normalt hverken anlednng tl eller ønske om å bokføre avsetnnger for egenrsko. Kontoeeren vl fnansere sn påløpende egenrsko over drften, for eksempel, gjen nom tlskudd tl kontoen som står forskrngsselskapet. Det kan selvfølgelg bl aktuelt å foreta en regnskapsmessg avsetnng hvs kontoeeren kjenner tl forhold som tlser at forskrngsselskapet vl kreve et tlskudd nær fremtd. V ser ngen prnspelle betenkelgheter ved at kontoeeren fnanserer en egenrsko over drften. Med egenrsko mener v rsko som kun truer kontoeerens egenkaptal, samt kontoeerens kredtorer om egenkaptalen vser seg å være utlstrekkelg. Et ansvarlg styre Mardalsveen 91, 0461 Oslo post@akffor.no Bank:

2 2 plkter å sørge for at den påregnelge egenrskoen kke overstger nsttusj onens eller fore takets rskoevne. V mener mdlertd at loven må stlle krav tl forskrngsselskapet som skrer tlstrekkelge forskrngsteknske avsetnnger også tl selvforskrngsordnnger, hvs rskoen som kontoeeren påtar seg å fnansere selv, omfatter tredjepartsrsko. Med tredjepartsrsko mener v, helt generelt, en rsko som en tredjepart legtmt anser for å være forskret med en skkerhet som mnst tlsvarer skkerheten et regulert forskrngsselskap. De oblgatorske tredjémannsforskrnger som følger av blansvarslova og yrkesskadeforsk rngsloven, omfatter en klar tredjepartsrsko, som er utførlg omtalt Banklovkommsjonens utrednng. Markedet kjenner også tl kontoordnnger, der en forenng eller en dstrbutør har nngått kontoavtale med et forskrngsselskap, som på sn sde utsteder ordnære forskrngspolser tl forenngens medlemmer eller dstrbutørens kunder. Kontoavtalen vl nneholde en bestemmelse om at forenngen eller dstrbutøren skal betale tlleggsnnskudd hvs nnbetalte premer kke er tlstrekkelg tl å dekke skadene. I en slk kontoordnng må de skrede (d.v.s., forenngens medlemmer eller dstrbutørens kunder) etter vårt syn ansees som en tredjepart, som har en legtm forventnng om at mulge forskrngskrav er dekket både avtaleteknsk og soldtetsmessg. Sden en forenng eller dstrbutør vanlgvs kke har egenkaptal av vesentlg betydnng, må et eventuelt tlleggsnnskudd fnanseres med økt preme fra forskrngstageme. Sden det vdere kke forelgger en avtale om etterutlgnng med forskrngstagerne, bygger konto avtalens bestemmelse om tlleggsnnskudd på en krtsk forutsetnng om at forenngen eller dstrbutøren etter et ugunstg skadeforløp vl være stand tl å selge og fornye forskrnger med økt preme, og at den økte premen vl være tlstrekkelg høy tl å dekke både det akkumulerte underskuddet og nye skader som påløper. Den samlede soldteten tl deknng av forskrngskrav blr svekket hvs forskrngsselskapet tl deknng av sne egne forskrngsteknske bruttoavsetnnger nnregner forventede fremtdge tlleggsnnskudd, som kke er avsetnngsmessg fundert hos kontoeer. V mener at selvforskrngsordnnger med tredjepartsrsko trenger særsklt skrng for at forsvarlge avsetnnger faktsk blr foretatt, uavhengg av hvem som bærer den endelge rskoen. Banklovkommsjonens foreslåtte krav om at... foretaket eller nsttusjonen forskuddsvs nnbetaler eller stller tl dspossjon de mdler som trengs tl deknng av erstatnngsbeløp som må påregnes å komme tl utbetalng løpet av året, er etter vårt syn for svakt tl å skre soldteten. Ett års utbetalnger kan være et lte beløp sammenlgnet med det totale ansvaret som en kontoeer har påtatt seg. Vdere er det uklart hvordan dspossjonsretten tl nnskutte mdler vl være om kontoeer skulle bl nsolvent. V mener derfor at adgang tl å nnregne nnskudd tl deknng av forskrngsselskapets bruttoavsetnnger, skal være begrenset tl nnskudd som forskrngsselskapet uten tvl kan dsponere om det blr nødvendg. For å skre den balansemessge soldteten, foreslår v dermed følgende endrnger 12-3: I. At forskrngsselskapet skal [kke bare: kan] utstede forskrngsbevs hvorved forskrngsselskapet overtar det fulle erstatnngsansvar, alle selvforskrngsordnnger som omfatter tredjepartsrsko. For å unngå tvlstlfeller og Mardalsveen 91, 0461 Oslo postaktfor.no Bank:

3 3 omgåelser foreslår v at forskrngsselskapet kke gs adgang tl å stlle garant uten å utstede forskrngsbevs. 2. At tredjepartsrsko kan være en følge av at selvforskrngsordnngen omfatter oblga torsk tredjemannsforskrng, men ansees å være tlstede når de skrede kke er selvforskrngsordnngen eller kontoordnngen. avtalepart 3. At forskrngsselskapet jçj beregne forskrngsteknske bruttoavsetnnger og gjenfor skrngsandeler etter de normale lover og forskrfter, for rsko som selskapet har utstedt forskrngsbevs for. 4. At forskrngsselskapet kke har anlednng tl å bokføre en større forventet tlbakebetalng fra nsttusjonen eller foretaket, enn beløp som er nnbetalt og garantert på betryggende måte. Nedenfor har v gjort et forsøk på å nnarbede de foreslåtte endrnger utkastet tl 2-3. Forslag tl endrng/tllegg 2-3 Selvforskrngsordnnger (endrnger gtt kursv) Et skadeforskrngsselskap kan nngå avtaler om å forestå admnstrasjon av selvforskrngsordnnger for foretak og nsttusjoner, herunder å forestå skadebehandlng, vurderng av skader og utbetalng av erstatnnger tl tredjemenn. Slke avtaler skal g selskapet rett tl et årlg vederlag som er rmelg og forsvarlg forhold tl de tjenester som ytes, og som skal betales forskuddsvs for hvert år eller avtalte termner. I tlknytnng tl avtale som nevnt første ledd, kan selskapet overta forskrng eller sørge for forskrng som helt eller delvs dekker tap eller skade som omfattes av en selvforskrngsordnng. Omfatter selvforskrngsordnngen tap eller skade som foretaket eller nsttusjonen etter lovgvnngen plkter å dekke ved forskrng tl fordel for skadeldte, kan det avtales at skal selskapet skal utstede forskrngsbevs eller stlle garant hvorved selskapet overtar det fulle ansvar for enhver utbetalng av erstatnnger tl skadeldte. så fall omfatter selskapets erstatnngsansvar overfor skadeldte også erstatnng for tap eller skade som etter selvforskrngsordnngen helt eller delvs skal bæres av foretaket eller nsttusjonen selv og kke av selskapet. Det samme gjelder skrede kke er avtalepart selvforskrngsavtalen. alle tfelle når de I Har selskapet påtatt seg å utbetale erstatnnger tl tredjemenn for tap eller skade som omfattes av en selvforskrngsordnng, men som selskapet kke har påtatt seg å dekke ved forskrng, skal selskapet for hvert år kreve at foretaket eller nsttusjonen forskuddsvs nnbetaler eller stller tl dspossjon de mdler som trengs tl deknng av erstatnngsbeløp som må påregnes å komme tl utbetalng løpet av året. Selskapet kan om nødvendg kreve tlleggsnnbetalng. Avkastnng på mdlene godskrves selvforskrngsordnngen. For selvforskrngsordnnger som omfatter tredjepartsrsko skalforskrngsselskapet beregneforsvarlgeforskrngsteknske avsetnnger tl skrng av sneforskrngsforplktelser. Selskapet kan stt regnskap kke bokfore en storreforventet tlbakebetalngfraforetaket eller nsttusjonen, enn beløp som er nnbetalt og garantertpå betryggende måte. Mardalsveen 91, 0461 Oslo postaktfor.no Bank:

4 tvert 4 Selskapet skal føre egen konto for hver selvforskrngsordnng med avregnng ved hvert årsskfte. Foretak og nsttusjoner som nngår et konsern eller et konsernlgnende forhold, kan ha felles selvforskrngsordnng. Selvforskrngsordnngen skal så fall ha bestemmelser om den nnbyrdes fordelngen mellom deltakerne av tap og skade som selskapet kke har overtatt rskoen for. Departementet kan bestemme at bestemmelsene sjette ledd skal gjelde for andre gruppernger av foretak som har nngått avtale om å ha felles selvforskrngsordnng Aktuarforenngen er tlfreds med at aktuarberegnnger eller rskostatstkk skal legges tl grunn ved vurderng av kundegruppers forskrngsrsko. V ønsker å pressere at selv om det kke forelgger tlfredsstllende rskostatstkk for en kundegruppe, så vl det lkevel vsse tlfeller være ønskelg å dfferensere premen. Dette vl f.eks. kunne være tlfellet for et nystartet selskap eller for et ekssterende selskap som ønsker å tlby et helt nytt produkt markedet hvor det (ennå) kke forelgger tlstrekkelg rskostatstkk. I slke tlfeller (og andre tlfeller hvor det kke forelgger tlstrekkelg erfarngsmaterale) vl det kunne være aktuelt å basere tarfferngen på annen nformasjon (eventuelt kombnasjon med rskostatstkk der dette forelgger, men utlstrekkelg grad). Aktuarforenngen legger tl grunn at slke tlfeller vl omfattes av begrepet aktuarberegnnger. Premetarffer Utlknngspool for nødvendghetsforskrnger for Når det gjelder den foreslåtte utlknngspool for nødvendghetsforskrnger for prvatkunder ønsker Aktuarforenngen å påpeke et par mulge uheldge konsekvenser av ordnngen, og foreslå løsnnger. prvatkunder Etter forslaget skal dfferansen mellom de nnbetalte premer og utbetalte erstatnnger for et år utlknes på de øvrge selskapene som er med ordnngen. Dette gr ngen ncentver for forskrngsselskapet tl å fastsette en forsvarlg preme mot, så blr mesteparten av tapet uansett dekket ved utlknng på de øvrge selskaper. Dette kan medføre at det nnkreves for lte preme tl ordnngen samlet sett tl at ordnngen blr selvbærende og de deltakende selskaper vl samlet sett tape på ordnngen, som vl måtte dekkes nn av øvrge kundegrupper. De mndre selskapene vl tape mnst, og de største selskapene mest på ordnngen. Løsnngen på denne skjevheten vl være at det fastsettes en felles premetarff og forskrngsvlkår for hver nødvendghetsforskrng for alle de deltakende selskapene ordnngen. For forskrngstagerne vl ordnngen kunne medføre moralsk hasard, som er et fenomen som oppstår når et ndvd endrer sn adferd som følge av at ndvdet kke lenger bærer den fulle kostnad ved sn adferd. Og jo mer ndvdet slpper å betale, jo mer vl adferden kunne endres. Dette betyr at man rskerer at forskrngstagerne som deltar denne ordnngen vl kunne endre sn adferd på en slk måte at det resulterer uforholdsmessg høye erstatnngsutbetalnger fra ordnngen. Og de som utgjør den høyeste rskoen vl kunne ha mest å tjene på å delta ordnngen, noe som også fordyrer ordnngen. Løsnngen på dette vl være at de skrede som deltar ordnngen kke får dekket stt tap fullt ut, enten som en redusert deknng eller ved forhøyet egenandel. Dette bør også løses gjennom standardserng mellom de deltakende selskapene ordnngen. Mardalsveen 91, 0461 Oslo postaktfor.no Bank:

5 5 Uheldge formulernger V vl nevne at det lovteksten gs en del uheldge formulernger. V har kke gjennomgått alle formulerngene, men vl påpeke at dersom kke lovteksten blr tydelgere, vl dette kunne g rom for mange lovtolknnger og mulge msforståelser fremtden. Som eksempel bør begrepet Vser selskapets forskrngsresultater at. endres tl Tyder selskapets forskrngsresultater på at.., begrepet premenvå defneres nærmere, og begrepet..som må påregnes å komme tl utbetalng annet avsntt 2-6 bør. 2-3 fjerde avsntt bør defneres nærmere (her kan det dskuteres om det menes kun forventnngsverden eller også en rskomargn). Med vennlg hlsen Den Norske Aktuarforenng Sssel Rødevand Formann Den Norske Aktuarforenng (DNA) er enfrttstående, uavhengg profesjonsforenng som er åpenfor alle som har utdannelse eller tlsvarende kvalfkasjoner. Forenngensformål er åfremme utovelsen av aktuarfaget og medlemmenes felles nteresser. De allerfleste aktuarer som arbeder medforskrngsfaglge spørsmål, er medlemmer avforenngen. aktuar Mardalsveen 91, 0461 Oslo postaktfor.no Bank: