må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder."

Transkript

1 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer tlførsler av nye mdler. Mellom delporteføljene fondet kan det mdlertd være kontantstrømmer på andre tdspunkter, uten at kvaltetsskrede markedsverder av delporteføljene beregnes samtdg. Målt avkastnng delporteføljene vl da avhenge av den metode for avkastnngsmålng som blr valgt, ford det må gjøres tlnærmnger for å korrgere for dsse kontantstrømmene. Hva er avkastnng? Markedsverden på Statens petroleumsfond består av markedsverden på de egenkaptal- og rentenstrumenter som fondet er nvestert på måletdspunktet. Avkastnngen beregnes som endrng markedsverden på fondet fra et gtt tdspunkt tl et annet, korrgert for eventuelle tlførsler tl fondet. Eventuelle tlførsler tl fondet foretas normalt ved hvert kvartalsskfte, og kan av den grunn enkelt dentfseres og holdes utenfor når avkastnngen beregnes. På delporteføljenvå, for eksempel mellom aksjeog oblgasjonsporteføljene, forekommer kontantstrømmer løpet av måleperoden (det vl s løpet av månedene), og dette må det justeres for avkastnngsberegnngene. Hvordan man justerer for kontantstrømmene har stor nnvrknng på resultatet, se nærmere nedenfor om valg av beregnngsmetoder. Markedsverden som beregnes for Petroleumsfondet er basert på handledato, det vl s at de transaksjoner som gjøres får effekt på sammensetnngen av fondet den dagen de avtales tl tross for at det tar noen dager før oppgjør av transaksjonene er gjennomført (valuterngsdato). I Norges Banks regnskap opererer man også med et avkastnngsbegrep, men her er markedsverden basert på valuterngsdato. Fram tl og med 998 er verdpaprene regnskapet dessuten bltt verdsatt etter "laveste verds prnspp", det vl s at de verdsettes tl laveste av markedsverd og gjennomsnttlg kjøpsprs. Det kan derfor være forskjeller mellom den regnskapsmessge avkastnngen og den økonomske avkastnngen som beregnes rapportene om forvaltnngen. I tllegg tl den absolutte avkastnngen på Statens petroleumsfond måles også den relatve avkastnngen eller dfferanseavkastnngen. Dette er dfferansen mellom avkastnngen på fondet og avkastnngen på fondets referanseportefølje. Hvorfor måler v avkastnngen? Avkastnngen på Statens petroleumsfond ser hvor mye forvaltnngen av fondet har bdratt tl verdøknngen løpet av en gtt perode. Denne type nformasjon er nteressant for eerne (Norges befolknng), oppdragsgveren (Fnansdepartementet) og for Norges Bank som forvalter. I markedet for fondsforvaltnng brukes nformasjon om oppnådd avkastnng overfor potenselle nye kunder. Selv om høy hstorsk avkastnng kke er det samme som at forvalteren vl oppnå høy avkastnng fremtden, vl nvestorer som regel legge stor vekt på hstorsk avkastnng ved valg av forvaltere. Den absolutte avkastnngen av den faktske porteføljen kan betraktes som summen av avkastnngen på referanseporteføljen og dfferansen mellom faktsk avkastnng og referanseavkastnngen. Det er vanlgvs oppdragsgver som velger sammensetnngen av referanseporteføljen, og den absolutte avkastnngen reflekterer stor grad dette valget. Det er først når man måler den relatve avkastnngen, at man kan vurdere hvor god forvalteren er. Man ser på den avkastnngen forvalteren har tlført forhold tl den referanseporteføljen som gjelder for de regoner og land forvalteren nvesterer, og på hvor mye forvalteren bdrar tl den totale dfferanseavkastnngen. For å kunne s noe bestemt om forvalteren har vært god eller har hatt flaks, må en mdlertd ha en forholdsvs lang avkastnngshstorkk. Normalt er det slk at høyere forventet avkastnng bare kan oppnås ved å ta høyere rsko. Avkastnngen bør derfor sammenstlles med den markedsrskoen som er tatt, slk at man kan vurdere avkastnng pr. rskoenhet. For Petroleumsfondet er det satt begrensnnger for hvor mye fondets nvesternger kan avvke fra referanseporteføljen, ved at det er satt en ramme for den relatve rskoen 2. Grensen for den relatve rskoen bestemmer langt på ve den rammen dfferanseavkastnngen vl varere nnenfor, herunder hvor høy dfferanseavkastnngen kan bl. Rskokorreksjon av avkastnngstall er mdlertd et selvstendg og svært omfattende tema, og det vl kke bl beskrevet ytterlgere denne artkkelen. Se avsntt beretnngsdelen. En grundgere omtale av fondets referanseportefølje fnnes på nternettsdene tl Norges Bank/Petroleumsfondet artkkelen om "Sammensetnngen av Petroleumsfondets portefølje". 2 Se temaartkkelen om "Relatv volatltet som mål for markedsrsko".

2 FORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND Å RSRAPPORT 999 Temadel 4 Grunnleggende forutsetnnger De grunnleggende krav tl god avkastnngsmålng er at de beholdnngsdata som benyttes er korrekte, at verden som settes på nstrumentene gjenspeler det de kan omsettes tl markedet, og at den metode som benyttes passer tl den type forvaltnng som drves. Det sste punktet kommer v tlbake tl mer detalj avsnttet om beregnngsmetoder. I markedsverdvurderngen nngår beholdnngsstørrelser, markedsprser på nstrumenter, og valutakurser for omregnng tl felles valuta. Beholdnnger Statens petroleumsfond er nvestert mer enn 2500 ulke verdpaprer. Fondet forvaltes dels drekte av Norges Bank Kaptalforvaltnng og dels av eksterne forvaltere. Dette gjør det tl en stor utfordrng å holde overskt over beholdnngene. De eksterne forvalterne rapporterer alle handler løpende tl Chase Manhattan Bank, som er vår depotnsttusjon 3 for eksternt forvaltede porteføljer. Daglg mottar Norges Bank Kaptalforvaltnng en fullstendg overskt over alle beholdnnger fra depotet. For å få et fullstendg blde av fondets beholdnnger, må nformasjon om de eksternt forvaltede mdlene sammenstlles med tlsvarende nformasjon om den delen av fondet som forvaltes nternt Norges Bank. Informasjon om de nterne porteføljer hentes fra det nterne handels- og oppgjørssystemet og overføres tl en ntern database, hvor også nformasjonen om de eksternt forvaltede porteføljene legges nn. I denne databasen fnnes derfor beholdnngstall og markedsverder på daglg bass. Kvalteten på det komplserte nettverket av nformasjonsstrømmer og den rapporterng som skjer, er avgjørende for kvalteten på de avkastnngstall som utarbedes 4. Prsklder De fleste av fondets aksjer og oblgasjoner er lkvde paprer som mange fnansnsttusjoner stller løpende prser på. De dervatkontrakter som benyttes, er lkvde standardkontrakter som handles over børs. Instrumentene som dag benyttes forvaltnngen av Petroleumsfondet er derfor stort sett enkle å verdsette da det fnnes gode prser markedet. Prsene som benyttes er sluttkurser, det vl s kurser som stlles av den valgte prsklde ved slutten av dagen de lokale markeder. Det må lkevel foretas et valg av prsklde. Prsklden kan være store nvesterngs- banker/selskaper, store meglerhus eller nformasjonssentraler, som for eksempel Bloomberg. Kvalteten på de ulke prskldene må vurderes over td, og man må sammenlgne prsene fra de ulke kldene. Etter hvert som nye nstrumenter tas bruk, som for eksempel dervatkontrakter som kke handles over børs og oblgasjoner utstedt av prvate selskaper, kan det bl vanskelgere å fnne gode prser markedet. Det kan bl nødvendg større grad å benytte teoretske prsngsmodeller stedet for markedsprser. Slke modeller vl g prser som er teoretsk korrekte forhold tl markedsprsene på andre nstrumenter, men dette er kke nødvendgvs det dervatkontraktene eller de prvate oblgasjonene faktsk vl kunne selges tl markedet, ford modellene aldr vl kunne g et rktg blde av alle relevante forhold. Uansett om markedsprser benyttes eller man tar bruk en modell, er en avgjørende forutsetnng for god avkastnngsmålng at prsklden er den samme over td, slk at man kke endrer klde alt etter hvlken klde som gr den mest gunstge prsen. Men dersom den klden man benytter vser seg å fange de reelle forhold dårlg, bør man selvsagt vurdere å endre prsklde. Eksempler som tlser at en prsklde bør endres er konsekvent overeller underprsng forhold tl andre prsklder markedet og mangel på daglge prsnoternger for enkelte paprer. Ansvaret for verdvurderng av porteføljene bør være sklt fra de som har ansvaret for forvaltnngen. Petroleumsfondet forvaltes som nevnt av mange eksterne forvaltere, tllegg tl Norges Bank selv. Dette betyr at man ofte har stuasjoner der flere forvaltere har det samme nstrumentet sne porteføljer. Chase Manhattan Bank prssetter og måler avkastnngen på alle aksjeporteføljene dag og skrer dermed at samme prs benyttes. Vdere forvaltes hele oblgasjonsporteføljen nternt Norges Bank. Følgelg vl man dag kke kunne få den stuasjonen at Chase og Norges Bank benytter ulke prser på de samme nstrumenter. Når man første halvår 2000 gjen får eksterne porteføljer som nneholder oblgasjoner, og som Chase skal prssette og måle avkastnng på, må man skre seg at de samme prsklder benyttes hos Chase og Norges Bank. I prsngen av fondets beholdnnger benyttes så langt det er formålstjenlg de samme prsklder som for referanseporteføljen. Dette medfører at eventuelle fel prskldene for de nstrumenter som nngår både fondet og referanseporteføljen kke får noen vrknng på dfferanseavkastnngen. Valutakurser Beregnngene av avkastnngen på Petroleumsfondet skjer kroner og nternasjonal valuta. Avkastnngen målt kroner gr kke noe godt blde av utvklngen Petroleumfondets nternasjonale kjøpekraft. Svngnnger kronekursen påvrker avkastnngen målt kroner, men har kke betydnng for den nternasjonale kjøpekraften. Norges Bank legger derfor størst vekt på å presentere avkastnngstallene nternasjonal valuta. Avkastnngen hvert lands valuta vees sammen med hvert lands vekter referanseporteføljen fordelt på aksjer og oblgasjoner. Også når det gjelder valutakurser er det vktg at samme klde benyttes over td. For Petroleumsfondet brukes samme klde tl valutakurser ved avkastnngsmålngene både hos Chase og Norges Bank. 3 Den vktgste oppgaven tl en depotnsttusjon eller et depot er å skre at den enkelte kundes verdpaprer er rktg regstrert og "oppbevart" verdpaprsentralene de enkelte land der paprene er utstedt. Et depot har vktge funksjoner ved oppgjør av verdpaprhandler og yter også regnskapstjenester. Det kan vdere avtales ulke typer tlleggstjenester, som overvåkng av eksterne forvaltere og utlån av verdpaprer. 4 På nternettsdene tl Norges Bank/Petroleumsfondet fnnes en artkkel om "Styrngen av rskoen Petroleumsfondet", med nærmere beskrvelse av de ulke nformasjonsstrømmer som er nødvendge for at man skal få en overskt over sammensetnngen av Statens petroleumsfond.

3 Den nternasjonale GIPS-standarden (The Global Investment Performance Standards) Det er utvklet en nternasjonal standard for å skre større tllt tl at nformasjonen om avkastnng som presenteres er fullstendg og rktg, og slk at det blr enklere å sammenlgne tall fra ulke nsttusjoner når de samme metoder og prnspper er brukt. Dette er tl fordel for både eere, forvaltere og potenselle nye nvestorer som skal velge forvalter. GIPS er et sett av slke standarder for selskaper som forvalter mdler på vegne av en tredjepart. GIPS er utarbedet av AIMR (Assocaton for Investment Management and Research) og the Global Investment Performance Standards Commttee. Norske Fnansanalytkeres Forenng (NFF) har besluttet å erstatte den norske standarden med GIPS-standarden fra januar Lkevel er ngen norske forvaltnngsorgansasjoner GIPSsertfsert ved årsskftet 999/2000. Formålet med GIPS-standarden er: Å skre at tallene presenteres på en sammenlgnbar måte, at de er korrekte og at de presenteres med full åpenhet Å skre nøyaktge og konsstente data tl bruk utarbedelsen av avkastnngstall og presentasjon av dsse Å fremme reell konkurranse blant forvaltere alle markeder Å fremme "selv-regulerng" forvaltnngsbransjen på global bass GIPS-standarden har følgende hovedelementer: Grunnlagsdataene skal være konsstente, både på tvers av porteføljer og over td. Dette er avgjørende for at avkastnngstallene blr fullstendge og gr et rktg blde. Verdsettngen må være basert på markedsverder og standarden vl etter hvert kreve at den er basert på handledato. Porteføljene må verdsettes mnst hvert kvartal. Fra år 2000 må verdsettngen skje månedlg og fra år 200 må verdsettngen som et mnmum skje hver gang det skjer tlførsel eller uttak av mdler fra porteføljen. Det skal benyttes totalavkastnng, nklusve realserte og urealserte gevnster samt andre nntekter. Ved bruk av tdsvektet avkastnng må denne justeres for kontantstrømmer, se nærmere omtale av tdsvektet avkastnng avsnttet nedenfor. Perodeavkastnnger må sammenkobles geometrsk, det vl s at delperodenes avkastnngstall må kjedes for å fnne avkastnngen for hele peroden. I tllegg tl avkastnng må det blant annet gs nformasjon om markedsverd, overskt og beskrvelse av porteføljegrupper 5, hvorvdt markedsverdene er basert på valuterngs- eller handledato, hvlken valuta avkastnngen er beregnet og hvorvdt avkastnngen beregnes før eller etter fradrag av forvaltnngshonorarer eller andre gebyrer. Fem års avkastnngshstorkk beregnet etter GIPS-standarden må rapporteres, eller eventuelt for den td forvalter har eksstert dersom det er mndre enn fem år. Deretter må hvert års avkastnng legges tl, nntl t års hstorkk henhold tl GIPS-standarden er presentert. Totalavkastnngen på referanseporteføljen må oppgs for samme perode som avkastnngen for den faktske porteføljen. I tllegg bør akkumulert avkastnng for både faktsk portefølje og referanseportefølje oppgs. Standarden krever at en forvalter må oppfylle alle kravene som er oppstlt GIPS for å kunne hevde at den følger GIPS. Norges Bank Kaptalforvaltnng følger kke alle kravene dag, men arbeder med å kunne oppfylle de vktgste punktene. Beregnngsmetoder Det fnnes forskjellge metoder for å beregne en porteføljes avkastnng for en gtt perode. De ulke metodene vl g samme svar når det beregnes avkastnng for en perode hvor det kke har vært kontantstrømmer tl eller fra porteføljen. Perodens avkastnng vl da være forskjellen mellom utgående og nngående markedsverd dvdert på nngående markedsverd. I peroder med kontantstrømmer vl mdlertd de ulke metodene g ulke resultater. Nedenfor presenteres to metoder som ofte benyttes for å beregne avkastnng peroder med kontantstrømmer: Tdsvektet metode (deell metode) Pengevektet metode (tlnærmng tl tdsvektet metode) For å llustrere forskjellene på resultatene fra dsse metodene vses to eksempler. Eksemplene har begge samme avkastnng delperodene før og etter at en kontantstrøm er tlført porteføljen. Forskjellen mellom de to eksemplene er at det er en langt større kontantstrøm eksempel 2. Eksempel (Statens petroleumsfond mlloner kroner): Startverd /-99: Verd 30/6-99: (før kontantstrøm) Sluttverd 30/9-99: Kontantstrøm 30/6: Avkastnng /-30/6:,6842 % Avkastnng 30/6-30/9:,8005 % Eksempel 2 (konstruert eksempel): Startverd /-99: Verd 30/6-99: (før kontantstrøm) Sluttverd 30/9: Kontantstrøm 30/6: Avkastnng /-30/6:,6842 % Avkastnng 30/6-30/9:,8005 % Tabell : Resultater fra forskjellge beregnngsmetoder Metode Eksempel Eksempel 2 Tdsvektet Tdsvektet R T = 3,5% R T = 3,5% Pengevektet Modfsert Detz R M = 3,54% R M = 4,32% Pengevektet Internrentemetoden R M = 3,57% R M = 4,37% 5 Porteføljegrupper settes sammen henhold tl lkeartet nvesterngsmål og/eller nvesterngsstrateg.

4 FORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND Å RSRAPPORT 999 Temadel 43 Tdsvektet metode Tdsvektet metode for avkastnngsberegnnger Avkastnng Avkastnng Markedsverd Avkastnng Markedsverd + kontantstrøm Markedsverd + kontantstrøm Markedsverd 0 t t 2 Den deelle metoden for beregnng av avkastnng er tdsvektet metode. Denne beregnngsmetoden benyttes for å elmnere effekten av nn- og utbetalnger tl og fra porteføljen. Metoden gjør det mulg å Tdsvektet avkastnng: = B * *...* sammenlgne avkastnngstall mellom porteføljer, porteføljeforvaltere og/eller referansendekser. Tdsvektet avkastnng beregnes ved å dele opp beregnngsperoden delperoder, slk n R T = Tdsvektet avkastnng MV B = Startverd av porteføljen MV = Sluttverd av porteføljen delperode MV 2 = Sluttverd av porteføljen delperode 2 MV n = Sluttverd av porteføljen delperode n = Kontantstrøm ved slutten av delperode K + n n *00 at hver delperode utgjør ntervallet mellom to kontantstrømmer. Avkastnngen for hver delperode fnnes ved å dele porteføljens sluttverd med startverden delperoden. Hele rapporterngsperodens avkastnng fnnes ved å kjede avkastnngsratene for de ulke delperodene som vst rammen. Fordelene ved tdsvektet avkastnng er, som v ser tabell, at metoden gr lkt resultat selv om kontantstrømmene er veldg ulke størrelse. Ulempene ved metoden er at den kan kreve svært hyppge verdsettnger (kanskje daglg) og det er ofte kostbart å bygge opp systemer som gr data med tlstrekkelg kvaltet for denne type verdsettng. Pengevektet metode Ved beregnng av avkastnngstall for delperoder brukes gjerne pengevektet metode. For å fnne avkastnngen for en lengre perode kjedes avkastnngstallene for de ulke delperodene på samme måte som under tdsvektet metode. Det fnnes flere metoder for å beregne pengevektet avkastnng. De to vanlgste er modfsert Detz metode og nternrentemetoden: Ved modfsert Detz metode blr de enkelte kontantstrømmene løpet av peroden vektet etter hvlket tdspunkt de kom nn porteføljen. Kontantstrømmen fordeles på nngangsverd og utgangsverd, vektet etter hvor mange dager kontantstrømmen har vært porteføljen av totale dager måleperoden. Internrenten er den renten som gjør at nåverden av alle kontantstrømmer peroden pluss porteføljens verd på slutten av peroden er lk porteføljens startverd. Pengevektet metode for avkastnngsberegnnger (modfsert Detz) Avkastnng Markedsverd Korrgert markedsverd Vekt - t t Vekt - t 2 t 2 Korrgert markedsverd Markedsverd 0 t t 2

5 Modfsert Detz metode Internrenten MV B MV E T K t r = Startverd av porteføljen = Sluttverd av porteføljen = Antall dager løpet av peroden = Kontantstrøm på dag = Tden fra kontantstrømtdspunktet tl slutten av peroden, uttrykt som en andel av måleperoden = Internrenten (pengevektet avkastnng) på annualsert bass r er her et uttrykk for perodens avkastnng på annualsert bass. For å fnne avkastnngstallet for delperoden benyttes følgende formel: R M = ( + T / 365 R M MV B MV E T K ) + = ( + ) - = E B ( + Modfsert Detz metode er en tlnærmet metode tl nternrentemetoden, og de to metodene gr følgelg omtrent samme resultat for de to eksemplene (se tabell ). Beregnng av nternrenten er noe mer komplsert, og det har vært vanlgere å benytte modfsert Detz. Nøyaktgheten M = B + = Pengevektet avkastnng peroden = Startverd av porteføljen = Sluttverd av porteføljen = Antall dager peroden = Dag-nummer peroden = Kontantstrøm på dag nr. ) E ( ) 00 Dfferanseavkastnngen Den faktske avkastnngen på totalfondet og på alle delporteføljer sammenlgnes med avkastnngen på referanseporteføljen. Dfferanseavkastnngen måles som relatv geometrsk avkastnng, det vl s at kroneverden av dfferanseavkastnngen regnes prosent av kroneverden av referanseporteføljen ved slutten av peroden. Dette gr følgende sammenheng: Dfferanseavkastnng = (+ R F )/(+R R )- = (R F -R R )/(+ R R ) R F R R = avkastnng på faktsk portefølje = avkastnng på referanseportefølje tl nternrente- og modfsert Detz-metode avhenger av størrelsen på kontantstrømmene forhold tl porteføljeverden og lengden på måleperoden. Hvs kontantstrømmene er større enn 0 prosent av porteføljeverden eller hvs måleperoden er lengre enn én måned, anbefales kke bruk av dsse metodene. I vårt eksempel 2 anbefales altså metodene kke. I tabell vses resultatene på de to eksemplene ved bruk av de forskjellge metodene. Eksempel 2 har en svært stor kontantstrøm forhold tl porteføljens verd, og en mndre kontantstrøm vlle gtt langt mndre forskjeller på resultatene fra tdsvektet og pengevektet metode. I begge eksemplene er perodeavkastnngen /-30/6 og 30/6-30/9 dentske. Lkevel vser eksempel 2 en høyere avkastnng enn eksempel. Dette skyldes ulk størrelse på kontantstrømmene. En forvalter har normalt kke nnvrknng på tdspunktet for kontantstrømmer tl eller fra porteføljen, men ved pengevektet metode blr forvalteren "belønnet eller straffet" avhengg når kontantstrømmen kommer og hvor stor den er. I eksemplet over er det lavere avkastnng peroden /- 30/6 sammenlgnet med peroden 30/6-30/9. Pengevektet metode gr dermed høyest avkastnng for den porteføljen som har relatvt størst tlførsel av mdler. Det motsatte hadde vært tlfellet dersom peroden /-30/6 hadde hatt høyere avkastnng enn neste perode. Nøyaktgheten av pengevektet metode avhenger også av graden av svngnnger porteføljeverden. Metoden forutsetter lk avkastnng over hele peroden, det vl s hver krone teller lkt uavhengg av hvor lenge den har vært nvestert. I peroder hvor verden svnger mye løpet av en perode, samtdg som det er kontantstrømmer denne peroden, vl pengevektet metode g et mndre nøyaktg resultat. Totalavkastnngen norske kroner på Statens petroleumsfond beregnes etter tdsvektet metode. Tlførsel av mdler fra Fnansdepartementet foretas kun ved gtte tdspunkter (normalt hvert kvartalsskfte), og markedsverden før og etter tlførsel beregnes nøyaktg. Avkastnng på delporteføljer (pr. aktvaklasse, resultatenhet og valuta) beregnes etter modfsert Detz metode delperoder (måned) som kjedes sammen geometrsk. Grunnen tl at man bruker modfsert Detz metode på delporteføljer er at det forekommer kontantstrømmer mellom delporteføljene løpet av månedene. I dag har v daglge målnger av markedsverd på Petroleumsfondet, men det er foreløpg kke på kvaltetsskrede data. På skt er målet å få kvaltetsskrede markedsverder daglg, og man kan da gå over tl å bruke tdsvektet metode for beregnng av avkastnngen også på delporteføljer.

6 FORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND Å RSRAPPORT 999 Temadel 45 Dekomponerng I mange tlfeller vl det være av nteresse å spltte en porteføljes totalavkastnng eller meravkastnng opp på ulke komponenter. Henskten kan være å få fram hvordan ulke deler av porteføljen har bdratt tl den samlede avkastnng eller tl meravkastnngen. Dette vl være verdfull nformasjon både for oppdragsgver og forvalter. For oppdragsgver kan slk nformasjon gjøre det lettere å vurdere om et godt avkastnngstall skyldes god forvaltnng eller flaks. For forvalteren vl nformasjonen kunne g nyttge nnspll nvesterngsprosessen. Statens petroleumsfond består av både aksjer og oblgasjoner fordelt på 2 land. Fondet forvaltes både eksternt og nternt, og forvaltnngen er delt opp mange separate forvaltnngsmandater. Det fnnes således mange mulge alternatver for dekomponerng. I dag måles avkastnngen på faktsk portefølje og på referanseporteføljen for hver aktvaklasse separat. Dette gr et blde av hvor høy den absolutte og relatve avkastnngen har vært nnenfor hver aktvaklasse. Dersom aktvasammensetnngen har vært lk for Petroleumsfondet og den totale referanseporteføljen vl dette vse hvlket bdrag hver aktvaklasse har gtt tl den samlede avkastnngen. Dersom den faktske porteføljen har vært over- eller undervektet forhold tl referanseporteføljen nnenfor hver enkelt aktvaklasse, må det justeres for effekten av dette. Dekomponerng kan fordele faktsk og relatv avkastnng på ntern og ekstern forvaltnng. En ytterlgere dekomponerng kan være å vse bdraget tl dfferanseavkastnngen fra hvert eksternt forvaltet mandat. Alternatvt kan mandatene grupperes etter type mandat, eksempelvs geografsk regon eller ndustrsektor. Det meste av aksjedelen Petroleumsfondet forvaltes av eksterne fonds-forvaltere. Det er dels såkalte ndeksporteføljer, der formålet er å legge rskoen og avkastnngen nært opp tl referanseporteføljen, og det er dels aktve porteføljer der målet er å ta rsko for å oppnå en høyere avkastnng enn referanseporteføljen. Både ndeksmandatene og de aktve mandatene kan være avgrenset tl land eller regoner, eller spesalsert på bestemte sektorer eller bransjer. Den samme nndelngen kan gjøres på den delen som forvaltes nternt. I dag forvaltes hele renteporteføljen nternt Norges Bank og er tlnærmet ndeksert. Etter hvert som graden av aktv forvaltnng øker, vl det være naturlg å dekomponere på ekstern og ntern forvaltnng på samme måte som for aksjer, og dessuten på forvaltnngstype. En tredje type delporteføljer brukes tl å ta possjoner ved at vektene tl ulke markeder og aktvaklasser Petroleumsfondet endres. Dette kalles taktsk aktvaallokerng, og løpet av 2000 vl Petroleumsfondet ha eksterne porteføljer av denne typen tllegg tl den nterne allokerngsporteføljen som allerede forvaltes av Norges Bank Kaptalforvaltnng. Ved å gjøre denne typen dekomponerng kan en få et blde av hvlket bdrag ulke forvaltnngstyper har gtt tl meravkastnngen. Det er vktg for løpende å kunne vurdere hvlken vekt som skal legges på hver type forvaltnngsstl. Dekomponerngen må gjøres med dette formålet for øye.

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2014

Styrets beretning pr. 30.06.2014 (2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

SNF-rapport nr. 37/08

SNF-rapport nr. 37/08 Justerngsparameteren nntektsregulerngen Vurderng av behov for endrnger Endre Bjørndal, Mette Bjørndal og Thore Johnsen SNF-prosjekt nr. 7553 Justerngsparameteren nntektsrammeregulerngen Prosjektet er fnansert

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f). Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april) HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITESKAP 0/04 Indvduell skrftlg eksamen MAS 40- Statstkk Trsdag 9. oktober 0 kl. 0.00-.00 Hjelpemdler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 9 sder nkludert forsden Sensurfrst: 30. oktober

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi Hva er afas? Afas er en språkforstyrrelse som følge av skade hjernen. Afas kommer som oftest som et resultat av hjerneslag. Hvert år rammes en betydelg andel av Norges befolknng av hjerneslag. Mange av

Detaljer

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse) Fyskk / ermodynamkk Våren 2001 5. ermokjem 5.1. ermokjem I termokjemen ser v på de energendrnger som fnner sted kjemske reaksjoner. Hver reaktant og hvert produkt som nngår en kjemsk reaksjon kan beskrves

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389..

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Bruksanvsnng Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Innholdsfortegnelse Normalvsnng på dsplayet...3 Grunnleggende betjenng av romtemperaturregulatoren...3 Overskt over dsplayvsnnger og taster...3 Om

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter - 1 - Arbedsmljøundersøkelse blant Vtales konsulenter Gjennomført mars 2016 - 2 - Innholdsfortegnelse Forsden 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Jobbtlfredshet 4 Kompetanse og opplærng 5 Samarbed

Detaljer

Internt notat. Kommunikasjonsplan ny kommune - K2. Moss kommune

Internt notat. Kommunikasjonsplan ny kommune - K2. Moss kommune Internt notat Fra: Adm. enhet Kommunalavdelng økonom organsasjon Saksbehandler: Therese Evensen Arkvref.: 16/7230 Dato: 15.02.2016 Saksbehandler Bente Hedum Adm. enhet: Kop tl: Are Hammervold Solvang Tale

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Overordnet beskrivelse av prosjektet og strategisk forankring

Overordnet beskrivelse av prosjektet og strategisk forankring 5.1 Overordnet beskrvelse av prosjektet og strategsk forankrng 5.1.1 Prosjektets enkelte deler Rosenborg Ballklub har gjennom de sste 20 érene bygd opp betydelg egenkaptal. En god andel av denne egenkaptalen

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim OM OVERBEITINGSPROBLEMET av Anders Skonhoft Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge Unverstet N-7491 Trondhem og Anne Borge Johannesen Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe.

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave I et tlfeldg utvalg på normalvektge personer, og overvektge personer, måles konsentrasjonen av 2 ulke protener blodet.

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002 Samfunnsøkonom andre avdelng, mkroøkonom, Dderk Lund, 8. mars 00 Markeder under uskkerhet Uskkerhet vktg mange (de fleste? markeder Uskkerhet omkrng framtdge prser og leverngsskkerhet (f.eks. om leverandør

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen EIGERSUND KOMMUNE Sentraladmnstrasjonen Poltsk sekretarat Faste medlemmer av kultur- og oppvekstutvalget Vår ref.: 11/4408/11/12/ FE-033 Saksbehandler: Målfrd Espeland E-post: maarrd.espeland@egersund.kommune.no

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Forelesning 17 torsdag den 16. oktober

Forelesning 17 torsdag den 16. oktober Forelesnng 17 torsdag den 16. oktober 4.12 Orden modulo et prmtall Defnsjon 4.12.1. La p være et prmtall. La x være et heltall slk at det kke er sant at x 0 Et naturlg tall t er ordenen tl a modulo p dersom

Detaljer

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme, Løsnngssksse tl eksamen TFY11 Elektromagnetsme, høst 003 (med forbehold om fel) Oppgave 1 a) Ved elektrostatsk lkevekt har v E = 0 nne metall. Ellers bruker v Gauss lov med gaussflate konsentrsk om lederkulen.

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen.

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave a) De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Medan og kvartler for

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON130 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 15.0.015 Sensur kunngjøres senest: 0.07.015 Td for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

Tillegg nr 1 til Grunnprospekt datert 27. mai 2015 i henhold til EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004

Tillegg nr 1 til Grunnprospekt datert 27. mai 2015 i henhold til EU's Kommisjonsforordning nr 809/2004 Tllegg nr 1 l Grunnprospek daer 27. ma 2015 henhold l EU's Kommsjonsforordnng nr 809/2004 Tlreelegger Oslo, 25. jun 2015 Uarbede samarbed med DNB Markes 1 av 7 Ord med sor forboksav som benyes llegg l

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON13 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 11.8.16 Sensur kunngjøres senest: 6.8.16 Td for eksamen: kl. 9: 1: Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

Subsidiering av Forskning og Utvikling

Subsidiering av Forskning og Utvikling Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008 Forord I Forord Valget av tema for

Detaljer

Nytt i konsumprisindeksen

Nytt i konsumprisindeksen Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter

Detaljer