Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Transkript

1 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk

2

3 Innhold 1. Innlednng Internasjonale erfarnger Beskrvelse av bransjen Statstsk tlhørghet og dekomponerng av nærngsgruppen Omsetnng, antall ansatte og antall bedrfter rengjørngsbransjen Populasjon Enhet Utvalg Markedet for rengjørngsvrksomhet og prsdannelsen Defnsjoner og operasjonalserng Defnsjon av tjenesten Prs Kvaltetsbegrep Kundekategorer Datannsamlng Beregnngsmetode Valg av prsndeks Metodsk ndeksberegnng Resultater Indeksresultater Uskkerhetsberegnnger Publserng Vedlegg - spørreskjema Referanser

4 1. Innlednng Formålet med notatet er å beskrve utvklngsprosessen tl prsndeksen for rengjørngstjenester og er rettet mot bl.a. brukere av ndeksen som ønsker dypere kjennskap tl statstkken og for de som skal produsere ndeksen fremtden. Utvklng av denne ndeksen er en del av en større satsng Statstsk sentralbyrå kalt prsprosjektet. Dette prosjektet har som formål å utvkle ny prsstatstkk for tjenesteytende nærnger. Bakgrunnen for arbedet med å utvkle en prsndeks for rengjørngsvrksomhet har dels sammenheng med nasjonalregnskapets behov for prsndekser for flere nærnger nnenfor forretnngsmessg og personlg tjenesteytng. I tllegg stlles det stadg økende krav fra Eurostat tl hvlke nærnger hvert enkelt land må produsere prsstatstkk for. Eurostat har utvklet en håndbok som tar for seg hvlke metoder man kan bruke for å lage prsndeks for forskjellge nærnger og en vurderng av kvalteten på dsse metodene (Eurostat, 2001). Dette dokumentet gr altså felles retnngslnjer for utvklng av prsstatstkk EU/EØS-området. Håndboken opererer med en tredelt klassfserng av metoder. Dsse er A) Beste metoder, B) Akseptable metoder, og C) Ikke godkjente metoder. For hver nærng beskrves hvlke metoder som er godkjente (A eller B) og hvlke kvaltetskrav som stlles tl dsse, samt hvlke metoder som kke er godkjent (C-metoder). OECD og Eurostat har også utvklet Methodologcal Gude for Developng Producer Prce Indces for Servces (OECD/Eurostat, 2005). Denne bygger på PPI Manual (IMF, 2004) og blr ofte referert tl som SPPI 1 -manualen. I tllegg tl å ha en gjennomgående behandlng av arbedet med å utvkle prsstatstkker for tjenester, har den en beskrvelse av hvordan dette er bltt gjort ulke land for ulke nærnger. Handels- og Servcenærngens Hovedorgansasjon (HSH), samt Nærngs- og handelsdepartementet (NHD) har også pekt på at det er nødvendg med mer prsstatstkk for tjenesteytende nærnger. Da utvklngsarbedet for denne nærngen startet, gjorde v en kartleggng av nternasjonale erfarnger på området. Dette er nærmere beskrevet kapttel 2. Deretter foretok v en analyse av bransjen Norge og gjennomførte et møte med NHO Servce 2 og tre rengjørngsbedrfter. Dette er en vanlg framgangsmåte nternasjonalt for utvklng av prsndekser (OECD/Eurostat, 2005: 48). Kapttel 3 sksserer bransjestrukturen. Kapttelet gjør bruk av Statstsk sentralbyrå sn strukturstatstkk sammen med nnskt v fkk fra kontakt med bransjen. Populasjons- og enhetsbegrepet sammen med 1 Servce Prouducer Prce Indces 2

5 utvalgsplan er også forklart samme kapttel. Kapttel 4 ser nærmere på prsdannelsen markedet for rengjørngsvrksomhet. Kapttel 5 defnerer begreper som tjenesten, prs, kvaltet og kundekategorer. Valg av prsvarabel er også dskutert her. Kapttel 6 beskrver rutnene for datannsamlng. Kapttel 7 nnholder en detaljert beskrvelse av beregnngsmetoden og begrunnelse for forskjellge metodske valg tatt denne forbndelse. I kapttel 8 presenteres ndeksresultater og tlhørende uskkerhetsberegnnger. Tlslutt kapttel 9 ser v på det Statstsk sentralbyrå publserer per dag. 2. Internasjonale erfarnger Ifølge OECD - Eurostat 2005 Inqury on Natonal Collecton of Servces Producer Prces (OECD, 2005) er det en rekke land som har prsndeks for nærngsgruppe 7493 (ISIC rev. 3). ISIC (Internatonal Standard Industral Classfcaton of All Economc Actvtes) er FNs nomenklatur for nærngsvrksomhet. NACE,General Industral Classfcaton of Economc Actvtes of the European Communtes (COMMISSION REGULATION (EC) No 29/2002, 2002), er den tlsvarende nomenklaturen reg av EU; nærngsgruppen rengjørngsvrksomhet har NACE-kode SPPImanualen (OECD/Eurostat, 2005) beskrver kort hvordan Fnland, Frankrke, Nederland, New Zealand og Storbrtanna produserer prsstatstkk for denne nærngsgruppen. Også hvordan v her Norge produserer en prsstatstkk for denne nærngen står beskrevet kort manualen. Det er bltt gjennomført endrnger ettertd så det som står manualen er kke helt samsvar med vårt endelge opplegg. Da v startet arbedet fantes det lte ltteratur og manualer som behandlet prsstatstkk for denne nærngsgruppen. V kontaktet derfor Australa, New Zealand, Fnland, Frankrke og Storbrtanna, som v vsste hadde utvklet prsstatstkk for rengjørngsvrksomhet, for å få et nnblkk hvordan de produserte deres statstkk. Vdere studerte v hvordan Canada (Bordé, Franços & Gaétan Garneau, 2001) hadde produsert sn prsndeks for regnskap, revsjon og skatterådgvnng. Grunnen var at de hadde grundg dokumentert hvordan og hvorfor de bruker kontraktsprser som prsmetode. Det er hovedsakelg to prsmetoder/prsmål som blr brukt de ulke landene for denne nærngsgruppen (OECD/Eurostat, 2005: 140), kontraktprser og modellprser. SPPI-manualen anbefaler kontraktprser sden denne prsmetoden nnebærer nnsamlng av faktske transaksjonsprser. I håndboken for prs- og volummål NR (Eurostat, 2001) står det nesten ngentng om denne nærngsgruppen, men v kan s at kontraktprser og modellprser vl klassfseres som A- eller B- metode for denne nærngsgruppen. Andre prsmetoder er også benyttet; Fnland benytter en form for tmeprser, mens Nederland og New Zealand bruker ulke prsmetoder for ulke tjenestetyper derblant 2 Forenngen byttet navn fra Servcebedrftenes Landsforenng (SBL) tl NHO Servce oktober

6 modellprser, tmeprser, kontraktsprser og lsteprser. Hvordan prsstatstkken er bygd opp, og hvlke tjenestetyper som nngår, varerer mellom landene. SPPI-manualen beskrver også kjennetegn ved rengjørngsbransjen nternasjonalt. Rengjørngstjenester var tdlgere sekundærvrksomhet for bedrfter hvor rengjørngspersonellet var ansatt bedrften. De sste årene har rengjørngstjenestene typsk bltt satt ut tl bedrfter som spesalserer seg nnenfor rengjørngsvrksomhet. Graden av funksjonsnnlee (outsourcng) de ulke landene varerer noe, og er dermed med på å bestemme størrelsen på nærngen de ulke landene. Manualen nevner også at bransjen har opplevd en bedret organserng og profesjonalserng de sste tårene. Samtdg med den organsatorske utvklngen har det vært en teknologsk utvklng som har effektvsert rengjørngsarbedet. Den største kostnaden nnenfor denne bransjen er lønnskostnader. Hvor rengjørngspersonellet er ansatt varerer nternasjonalt; noen land er de ansatt rengjørngsbyrået, andre land blr de ansatte led nn fra vkarbyråer. Prsmekansmene, eller de prsbestemmende faktorene, blr sagt å være lokalet som skal rengjøres (størrelse), ønsket kvaltet, type klent, lengden på kontrakten og fakturerngstdspunktet. 3. Beskrvelse av bransjen 3.1 Statstsk tlhørghet og dekomponerng av nærngsgruppen Rengjørngsvrksomhet har NACE-kode 74.7 (COMMISSION REGULATION (EC) No 29/2002, 2002). Spesfserng av de ulke rengjørngstjenestene fnner v CPA (COMMISSION REGULATION (EC) No 204/2002, 2002) som er EUs standard for produktfordelng. I den engelske utgaven av NACE og CPA så kalles nærngsgruppen for ndustrell rengjørng. Dette for å sklle mellom rengjørngstjenester tl husholdnnger og nærngslv. Nasjonalregnskapet (NR) har kke behov for fnere nndelng enn 3-sffret NACE for denne nærngsgruppen. CPA deler bransjen nn 6 undergrupper: Desnfserng og skadedyrbekjempelse Vaskng av vnduer Tradsjonelle rengjørngstjenester Spesalserte rengjørngstjenester Ppe- og skorstensfeng Andre rengjørngstjenester 4

7 Desnfserng og skadedyrbekjempelse ( ) er tjenester som skller seg ltt ut fra de andre. De bedrftene som drver med dsse tjenestene har som regel spesalsert seg på området, og tlbyr kke noen av de andre rengjørngstjenestene. For Vaskng av vnduer ( ) skller v mellom nnvendg og utvendg renhold av vnduer. Prsene bestemmes også av hvor vanskelg er det å rekke vnduene og også hvor urene vnduene er. Tradsjonelle rengjørngstjenester ( ) omfatter rengjørng og vedlkehold av golv, vegger og møbler. Tradsjonelle rengjørngstjenester er den største undergruppen med flest bedrfter og ansatte, samt størst omsetnng. Spesalserte rengjørngstjenester ( ) omfatter rengjørng av sykehus, sterlserng (f.eks. operasjonssaler), rengjørng av datarom, vfter og ventlasjonsanlegg, tanker, flasker og rengjørng av ndustrelle maskner. Skadebegrensnng 3 omfattes også av denne undergruppen. Ppe- og skorstensfeng ( ) er en tjeneste som tlbys av både lokale brannvesen og prvate aktører. Her er prsene bestemt av kommunale myndgheter. Andre rengjørngstjenester ( ) omhandler kke-spesalsert rengjørng av transportmdler som for eksempel busser, tog, undergrunnsbaner, fly og skp. V har hatt en noe pragmatsk nnfallsvnkel på vårt arbed med denne prsndeksen. Det førte tl at vktgheten av ulke tjenester ble vurdert opp mot oppgavebyrden. De fre første kvartalene samlet v nn prser for rengjørng av lokaler (Rengjørng av bygnnger har en egen kode, , den nye nærngsstandarden NACE Rev. 2), nnvendg og utvendg rengjørng av vnduer, perodsk rengjørng av vegger og tak, samt bonng og oppskurng. Det vste seg fort at rengjørng av lokaler (nngår NACE ) stod for prosent av omsetnngen. Vdere var det vanskelg for en del oppgavegverne å g gode prsopplysnnger for de resterende tjenestene. Det førte tl at v nå kun samler nn prser for rengjørng av lokaler. Det som kan vurderes på ltt lengre skt, er å nkludere desnfserng og skadedyrbekjempelse ( ). Grunnen tl at denne tjenesten kke ble nkludert første omgang var at bedrfter nnenfor denne tjenesten kke hadde noen egen kode Bedrfts- og Foretaksregsteret (BoF). Når v nå får ny nndelng av bransjen den nye nærngsstandarden NACE Rev.2, vl det bl lettere å sortere populasjonen og trekke utvalg. 3 Typsk restverdbergng ved brann- og vannskader. 5

8 3.2 Omsetnng, antall ansatte og antall bedrfter rengjørngsbransjen Tabell 4.1 gr en overskt over rengjørngsbransjen (NACE kode 74.70) for året I tabellen har v delt nn bedrftene etter størrelse (antall ansatte) 4. Det første v legger merke tl er at dette er en bransje med veldg mange små bedrfter. Drøyt 80 % av bedrftene har færre enn 10 ansatte. Tabell 3.1 Bransjestruktur rengjørngsvrksomhet 2004 Størrelse Antall bedrfter % Antall ansatte % Omsetnng 1000 kroner % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Totalt % % % V har grunn tl å tro at strukturen bransjen er ganske stabl og har endret seg lte sden 2004, da v var startfasen av utvklngen av denne prsstatstkken. Dette bekreftes tabell 3.2 som nnholder tlsvarende tall for 2006 (som er de sst tlgengelge skrvende stund). Tabell 3.2 Bransjestruktur rengjørngsvrksomhet 2006 Størrelse Antall bedrfter % Antall ansatte % Omsetnng 1000 kroner % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Totalt % % % V har også studert strukturen nærngen på foretaksnvå. Den består av en stor markedsleder, som 2004 hadde omtrent 20 ganger flere ansatte enn det nest største foretaket. V kan da s at nærngen kjennetegnes ved mange små aktører, samt en stor og domnant markedsleder. 4 Sden v bruker antall ansatte og kke antall sysselsatte vl v få mange foretak med 0 ansatte (enkeltmannsforetak) 6

9 3.3 Populasjon Populasjonen er utgangspunktet alle bedrfter BoF med nærngskode I og med at v har avgrenset oss tl tjenesten rengjørng av lokaler, som er produkt-/tjenestepopulasjonen, har v derfor utelatt en del bedrfter fra populasjonen. V har tatt ut en del store bedrfter som v vet kke tlbyr rengjørng av lokaler. V har også utelatt de aller mnste bedrftene, det vl s de bedrftene som verken har årlg omsetnng større enn kroner eller flere enn fre ansatte. Grunnen tl at v har utelatt de aller mnste bedrftene er todelt; For det første ønsker v å begrense oppgavebyrden for små vrksomheter, og for det andre vser det seg at kvalteten på data og svarprosenten er veldg lav for de aller mnste. Det sste punktet kan ha sammenheng med at det er en del userøse aktører og mange bedrfter som kommer tl og faller raskt fra. 3.4 Enhet Enheten undersøkelsen er bedrft. På produktnvå er enheten langvarg kontraktfestet rengjørng av ulke lokaler. 3.4 Utvalg Utvalget bestod utgangspunktet av ca. 150 bedrfter. Nå er v nede 87 bedrfter (2. kvartal 2008), tabellen nedenfor vser fordelng av dsse 87 bedrfter ulke ansettes grupper. Grunnen tl den sterke nedgangen utvalgsstørrelsen er todelt. For det første vste v at noen av bedrftene v trakk ut, kke vlle tlby de rengjørngstjenestene v spurte etter prser på. Dermed trakk v et større utvalg enn v ønsket utgangspunktet. V endte tl slutt på ca. 90 bedrfter. Internasjonalt har v sett at land som Fnland og Nederland har et mndre utvalg av bedrfter og heller prorterer en tettere oppfølgng av hver enkelt oppgavegver. Ved rullerng av utvalget 2007 følte v derfor at v heller burde redusere utvalget framfor å ta nn nye bedrfter. V har nntl vdere å beholde utvalget på ca. 90 bedrfter. Tabell 3.3 Utvalg rengjørngsvrksomhet 2. kvartal 2007 Ansette Gruppe Antall bedrfter Totalt 87 7

10 4. Markedet for rengjørngsvrksomhet og prsdannelsen For oppdrag av en vss størrelse er det ofte anbudskonkurranser. Avhengg av konkurransestuasjonen er det naturlg å tro at prsene kan varere anbudsmarkedet. Bruker v kontraktsprsng, m.a.o. følger prs på enkelte kontrakter over td, klarer v kke å fange opp prsendrngene anbudsmarkedet. Det har vært dskutert om v skal utvde undersøkelsen/skjemaet for å prøve å fange opp de prsendrnger som skjer denne delen av markedet. V anser det mdlertd som krevende å samle nn gode data fra anbudsmarkedet. Rengjørngsbransjen er arbedskraftntensv. Det betyr at lønnskostnader er en vktg komponent prsen på en tjeneste. Prsene bestemmes også av metoder og redskaper som blr brukt. Her er det utallge mulgheter, så det er vanskelg å g en oppskrft på hvordan en tjeneste prses. Noen faktorer som påvrker prsene: Størrelse og type rengjørng påvrker fordelngen mellom rene arbedskostnader og masknkostnader, tmer brukt, tlgjengelghet, kunnskap vl påvrke arbedsledelsen og effektvtet og lengden på en kontrakt. 5. Defnsjoner og operasjonalserng Rengjørng av lokaler er en tjeneste, og følgelg kan en prsndeks for rengjørngsvrksomhet omtales som en tjenesteprsndeks (TPI). For å måle prsen skal v kke spørre kundene om hva de betalte for tjenesten, men v skal spørre produsenten av tjenestene. I dette tlfellet er det de som rengjør lokaler som skal g opplysnnger tl SSB om prsene på tjenestene de har solgt tl kundene. V måler altså prsen som produsenten tar for salg av tjenesten tl kundene. 5.1 Defnsjon av tjenesten Langvarg kontraktfestet rengjørng av ulke lokaler: Faste rengjørngsoppdrag som det er nngått langvarge kontrakter på, og hvor renhold blr utført opptl flere ganger per uke. Eksempel på denne typen tjeneste er rengjørng av en skole, en nsttusjon, et kjøpesenter eller kontor- og forretnngsbygg. Renhold av prvate husholdnnger nngår kke her. Årsaken tl at v valgte kontraktsprsng er at enkelte rengjørngskontrakter vanskelg kan sammenlgnes. Antall kvadratmeter og antall tmer er prsbestemmende faktorer som kan være et mål for volumet. Tlgjengelghet og utformng av lokaler er også vktge faktorer når prser kalkuleres. Tlgjengelghet nnebefatter blant annet mulghet for å lagre utstyr, antall bøttekott og deres plasserng, og antall personer som befnner seg lokalet når det blr rengjort. Utformng av lokalet vl også påvrke prsene. Det kan for eksempel være varasjoner antall toalett og størrelsen på dsse, eller åpne eller lukkede kontorlandskap. Metoder for prssettng/kalkulasjon er også forskjellg mellom aktørene 8

11 bransjen. Noen er veldg metodske, mens andre gjen følger en mer subjektv prssettng. Vår vurderng er derfor at en sammenlgnng av prser på tvers av kontrakter og bedrfter, kke er en god løsnng. V vl kke klare å sklle ut ett klart volumelement, og dergjennom vlle v fått et dårlg prsmål. 5.2 Prs Det er de reelle prsene som måles, det vl s den prsen kunden faktsk betaler for rengjørng av sne lokaler for ett kvartal. Prsene er eksklusv merverdavgft. 5.3 Kvaltetsbegrep V ber oppgavegveren om en subjektv ekspertvurderng av hvor mye av en eventuell prsendrng som skyldes kvaltet og volum, og hvor mye av prsendrngen som er en reell prsendrng. V får da rensket ut den reelle prsendrng gjennom dette spørsmålet. Innenfor rengjørngsbransjen har de mdlertd nnført en kvaltetsstandard ved navn INSTA 800, for at kunder og rengjørngsbedrfter skal få et mål på kvalteten på tjenesten. V spør om hvlket INSTA 800-nvå kontraktene har undersøkelsen. Det er langt fra alle som kan svare på dette, men v håper og tror på en utbredelse bruken av standarden. Samtdg spør v om antall kvadratmeter som krever ekstra godt eller ekstra hyppg renhold. Dette er også et mål på kvaltet på kontrakter. Selv om v har to kvaltetsmål som v samler nn, kan det være vanskelg å sammenlgne kvaltet mellom kontrakter. På samme måte vl det være vanskelg å ang hvor mye en kvaltetsendrng påvrker prsen på en kontrakt. I og med at v samler nn tlleggsnformasjon om volum og kvaltet er det tenkt at v på skt skal utføre regresjonsanalyser hvor v prøver å tldele de ulke volum- og kvaltetskomponentene prspåvrknng. 5.4 Kundekategorer V har foreløpg kke valgt å sklle mellom tjenester som leveres tl prvat og offentlg sektor. Dette ford rengjørngstjenester som leveres tl husholdnngssektoren utgjør en så lten del av markedet. 6. Datannsamlng V har valgt å satse på et relatvt lte antall oppgavegvere. V har delt nn nærngen etter størrelse, hvor v trekker ut en større andel av de store bedrftene. Det fører tl at v får færre bedrfter utvalget, som reduserer ressursbruken SSB, samtdg som v får dekket en relatv stor andel av omsetnngen. Spørreskjema sendes tl oppgavegverne ved kvartalets utløp med en tre ukers frst på seg tl å returnere ferdg utfylt paprskjema eller IDUN-skjema (skjemautfyllng va nternett). Sed vedlegget for paprskjema. 9

12 7. Beregnngsmetode I dette kapttelet presenteres metoden for beregnng av prsndeks for rengjørngstjenester. 7.1 Valg av prsndeks V har vurdert ulke metoder for å beregne prsutvklngen nnefor rengjørngsvrksomhet. De metodene v har sett på, lgger alle nne applkasjonen PRIS. Det er den applkasjonen v benytter for estmerng av prsndeksen. For å komme fram tl den endelge prsndeksen er det tre valg v har gjort: 1) Hvlken elementærndeks/type gjennomsntt på elementærnvå? 2) Hvlken aggregert ndeks med bruk av vekter? 3) Kjedet ndeks? 1) Elementærndeks Det tre vanlgste elementærndeksene er: ) Carl som er det artmetske gjennomsntt. ) Dutot som er en rate av artmetske gjennomsntt. ) Jevons som er det geometrske gjennomsntt. De ulke elementærndeksene har ulke egenskaper. Den vktgste egenskapen v har lagt tl grunn her er at elementærndeksen skal være transtv. Det nnebærer at den drekte elementærndeksen mellom perode t 0 og t er lk ndeks mellom t 0 og t gange med ndeks mellom t og t hvor t er mellom t 0 og t. Grunnen tl at v ønsker en transtv elementærndeks, er at v benytter løpende bassprs for denne ndeksen. Dette for at v skal få nn nye kontrakter fortløpende beregnngene, uten å måtte mputere/beregne en bassprs tlbake tl en tdlgere perode. Carl er kke transtv, og dermed kke et alternatv for denne ndeksen. Da står valget mellom Dutot og Jevons. I PPI-manualen kapttel 9 (IMF 2004) står det at Jevons er å anbefale ut fra et aksomatsk perspektv. Vdere får kontrakter med høye prser en mplstt høy vekt Dutot. Det fører tl at prsendrngen på kontrakter med høye prser, påvrker Dutot-ndeksen mer enn prsendrngen på kontrakter med lave prser. I og med at størrelsen på prsene kan varerer kraftg nnenfor rengjørngskontrakter, faller vårt valg på Jevons. 2) Aggregert ndeks Tradsjonelt snakker v ofte her om Laspeyre- eller Paasche-ndeks. Det vser seg dog at v sjelden har en teoretsk ekte Laspeyre- eller Paasche-ndeks. En grunn tl dette er at v sjelden samler nn kvantum tllegg tl prser, for så å danne vekter ut fra de to varablene. Vektene hentes ofte fra andre statstkker og andre peroder, for eksempel årsvekter kvartalsstatstkk, og dermed får v kke en ekte Laspeyre- eller Paasche-ndeks. Applkasjonen PRIS har derfor lagt opp tl to fastvektsndekser med bakgrunn Laspeyre og Paasche. Forskjellen på de to er at for den ene beregner v utvklngen framover td (lk Laspeyre), mens for den andre beregner v utvklngen bakover td for så å snu det 10

13 ved hjelp av den nverse (lk Paasche). Her er det lagt opp tl at vektene og prsbassperode skal holdes fast for begge typer. Dette bryter tydelg med Paasche, som benytter løpende vekter. V bryter ltt med dette opplegget sden v har valgt å benytte løpende bassprser. Når v benytter løpende prsbassperode må v kjede ndeksen fra perode tl perode. V får dermed en kjedet ndeks, og fokuset bør kanskje kke være om ndeksen lgner en Laspeyre- eller Paasche-ndeks. Uansett nngår den som lgner på Laspeyre-ndeksen vår kjedendeks. Strengt tatt lgner den ltt mer på en Youngndeks sden v bruker årsvekter, men på den andre sden har v løpende prsbassperode som bryter med begge. Velger derfor å fokusere på at dette er en kjedet ndeks. 3) Kjedet ndeks V kjeder ndeksen hvert kvartal sden v hele tden benytter forrge kvartal som prsbassperode. Samtdg rullerer v en tredjedel av utvalget årlg. Ved den årlge rullerngen bytter v også ut vektene. Det fnnes flere måter å kjede ndeksen på. V har valgt en drekte måte for denne ndeksen. Det nnebærer at v multplserer utvklngen mellom de to sste perodene med kjedet ndeks nest sste perode, uten noen form for justerng. Når v bytter vekter blr tllegg dsse brukt ndeksen som vser utvklngen mellom de to sste perodene. Ved å kjede på denne måten vl v få brudd ndeksseren. Når v kun bytter prsbassperode kan bruddet unngås ved at v prsjusterer vektene. Det vktgste her er kke om v får et brudd eller kke. Det vktge er å bruke de vektene (justerte eller kke justerte vekter) som er mest rktg. Dette må evalueres etter hvert. Vser det seg at det gr et mer rktg blde å prsjustere vektene, bør v gå over tl en ndrekte metode uten brudd. 7.2 Metodsk ndeksberegnng Notasjonen følger Zhang (2006): Vektbassperode (b) Prsbassperode (s) Statstkkperode (t) Indeksreferanseperode (r) Prsobservasjon (p) Indeks (P) Elementærgruppe (), ( = 1,..., M) Tjeneste/kontrakt (j), (j = 1,...,n ) Aggregerngsnvå (G) Vekter (w) 11

14 Først starter v med å beregne et geometrsk gjennomsntt av alle prsrelatv nnenfor elementærgruppene: (1) P s, t 1 n n t n n p j = 1 t 1 = exp log pj log s j= 1 pj n j= 1 n j= 1 p s j Her har v beregnet elementærndeks for alle te elementærgrupper med tlhørende jte prsobservasjoner. I og med at v benytter løpende prsbassperode vl v alltd ha at s = t-1. Det vl s at v har beregnet utvklngen alle elementærgrupper fra forrge tl nneværende kvartal. I det neste steget tar v bruk vektene v har for undersøkelsen. V benytter da en L-type ndeks med løpende prsbassperode. Dette nnebærer at v vekter sammen de elementærndeksene (vektgruppendeksene) som nngår de enkelte sysselsettngsstrata. V har seks sysselsettngsstrata som v deler bedrftene nn. Det betyr at v her får seks delndekser. Utregnngen blr som følger: s, t (2) PG ( b ) = εg w b hvor w ( G ) = 1 ε G b ( G ) P s, t Aggregerngsnvå G er her sysselsettngsstrata. For de fre mnste sysselsettngsstrata skller v kke på bedrftene; Det vl s at v har kun én elementærgruppe nnenfor dsse sysselsettngsstrataene. Dermed blr delndeks på sysselsettngsstrata lk elementærndeksen for dsse. For de to sste sysselsettngsstrataene, hvor v har fulltellng, trekker v nn bedrftsvekter aggregerngen. M.a.o. behandler v hver enkelt bedrft dsse to strata som enkel elementærgruppe og da blr elementærndeks for dsse elementærgruppene er bare prsrelatver for enkelte bedrfter. Så totalt antall elementær ndekser blr først fre strata pluss antall bedrfter strata 5 og 6. V kobler vekter på hver enkelt elementærndeks og bruker dsse aggregerngen av delndeksene. Vektene nnenfor hver aggregerng G, blr summert tl 1. Det vl s at når v beregner delndeksen hver bedrftsvekt nnenfor et elementærgruppa deles på den samlede vekten det aktuelle elementærgruppa/sysselsettngsstratum. Dette skjer automatsk PRIS. 12

15 Når v har beregnet de seks delndeksene, skal v beregne utvklngen fra forrge tl nneværende kvartal totalt sett. V bruker samme formel som forrge steg (2), men aggregerngen er nå på det totale nvå og kke på delndeksnvå (har fjernet G for å ndkere dette): s, t (3) P ( b ) = b hvor w = 1 w b P s, t Når v har beregnet utvklngen fra forrge tl nneværende perode på alle nvå aggregerngen, må v kjede ndeksene. Kjedng gjennomføres separat på hvert nvå ndeksberegnngen. Det vl s at v kke har noen aggregerng over kjedede ndekser. En er kke avhengg av å kjede alle delndekser for å få beregnet kjedet total prsndeks. Kjedet elementærndeks blr beregnet på følgende måte: (4) ~ P = t P s, s' P s', t Her har v at te kjedet elementærndeks, er lk drekte elementærndeks fra prsbassperode s tl nye prsbassperode s, multplsert med drekte ndeks fra ny prsbassperode (s ) tl statstkkperoden (t). Sden v har valgt en transtv elementærndeks, vl v kke få brudd kjedet elementærndekser. I de sste stegene må v kjede ønskede delndekser og den totale prsndeks. V får her to varanter. Den ene bruker v når v kun bytter prsbassperode, og den andre bruker v når v bytter både prsbassperoder og vektbassperode. Kjedet delndeks ved kun bytte av prsbassperode: ~ t ~ t 1 t 1 (5a) P ( b) P ( b) P, t G = G G ( b) Her får v kjedet delndeks perode t ved å multplsere kjedet ndeks forrge perode med den drekte ndeksen mellom forrge og nneværende perode. For den totale ndeksen blr formelen den samme, bare at aggregerngsnvået G er annerledes. Ved den årlge rullerngen av utvalget, henter v også nn nye vekter. Kjedng av ndeksen med både nye prsbassperode og vektbassperode blr: ~ t ~ t 1 t 1 (5b) P ( b) P ( b) P, t G = G G ( b' ) 13

16 Den eneste forskjellen mellom (5a) og (5b) er at v benytter nye vekter (b ) når v beregner den drekte ndeksen mellom forrge og nneværende perode. Når v har beregnet kjedet totalndeks, renommerer v den før publserng. Det er enkelt ved at v deler kjedet ndeks med kjedet ndeks referanseperoden. V har nå satt referanseperoden tl år Det betyr at v deler kjedet ndeks på gjennomsnttet for år 2005 før publserng. 8. Resultater 8.1 Indeksresultater Tabellen tl høyre vser utvklngen prsndeksen for rengjørngsvrksomhet fra fjerde kvartal Fguren under gr en grafsk llustrasjon av det samme. V ser at prsutvklng har vært nokså jevn med en årlg vekst på crka 5 prosent. Det er kke noe klart sesongmønster. V ser at første halvdelen av tdsseren har øknng vært størst mellom 1. og 2. kvartal, mens prsene har vært stable resten av året. Dette kke er tlfelle senere. Sden 2. kvartal 2006 har prsøknngen vært fordelt ganske jevnt på alle kvartalene året. Prsndeks for rengjørngsvrksomhet 2005= kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal

17 120 Prsndeks for rengjørngsvrksomhet. 2005= Indeks kv04 1.kv05 2.kv05 3.kv05 4.kv05 1.kv06 2.kv06 3.kv06 4.kv06 1.kv07 2.kv07 3.kv07 4.kv07 1.kv08 Perode 8.2 Uskkerhetsberegnnger V har en stokastsk tlnærmng beregnngen av denne prsstatstkken som medfører uskkerhet. Denne uskkerheten kan estmeres med modellvarans som er ved sum av varasjoner elementærndeksene. Varasjonen v måler påvrkes hovedsak av varasjon enkelte prsobservasjoner (gtt bassprser), samt antall prsobservasjoner som nngår en elementærndeks. Tabellen tl høyre nnholder perodendeks, dvs. endrng prs fra kvartal tl kvartal samt standardfel beregnet ut fra modellvarans. 5 Perodendeks og standardfel. Perode Indeks Std. fel 4. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Fguren under er en fremstllng av uskkerheten ndeksberegnngen. Den vser perodendeks sammen med 95% konfdensntervall. Nedre (øvre) grense for konfdensntervallene er beregnet ved å trekke (legge) to ganger standardfel fra (tl) ndeksen. Standardfel og dermed konfdensntervall er betnget med antakelse at prs bassperode er gtt. 5 V må ha mnmum to prsobservasjoner for å beregne varasjonen tl en elementærndeks. V har behandlet bedrftene strata 5 og 6, der v har fulltellng, som enkel elementærgruppe som nnholder kun en prsobservasjon hver. På grunn av fulltellng burde varasjonen dsse elementærndeksene være null. Men beregnngsrutnene er varans for slke elementærndekser mputert basert på varasjonen tl andre elementær ndekser. Dette medfører at varasjonen er beregnet noe høyere enn den faktske varasjon totalndeksen. 15

18 Prosentendrng prs fra samme kvartal året før. 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % Prosent 3 % 2 % 1 % 0 % 1 % 2 % 4.kv04 1.kv05 2.kv05 3.kv05 4.kv05 1.kv06 2.kv06 3.kv06 4.kv06 1.kv07 2.kv07 3.kv07 4.kv07 1.kv08 Perode 9. Publserng Statstsk sentralbyrå publserer også en omsetnngsndeks for rengjørngsvrksomhet. V dvderer denne med prsndeksen for å beregne volumndeksen for bransjen som v også publserer. I skrvende stund publserer Statstsk sentralbyrå følgende tabell og fgurer: 16

19 17

20 Vedlegg - spørreskjema 18

21 Referanser Bordé, Franços & Gaétan Garneau (2001): A Producer Prce Index for Accountng Servces. 16 th Meetng of the Voorburg Group on Servces Statstcs. September 17-21, 2001 Õrebro Sweden Voorburg Group. COMMISSION REGULATION (EC) No 29/2002 (2002): COMMISSION REGULATION (EC) No 29/2002 of 19 December 2001amendng Councl Regulaton (EEC) No 3037/90 on the statstcal classfcaton of economc actvtes n the European Communty. Offcal Journal of the European Communtes COMMISSION REGULATION (EC) No 204/2002 (2002): COMMISSION REGULATION (EC) No 204/2002 of 19 December 2001 amendng Councl Regulaton (EEC) No 3696/93 on the statstcal classfcaton of products by actvty (CPA) n the European Economc Communty. Offcal Journal of the European Communtes Eurostat (2001): Handbook on prce and volume measures n natonal accounts. IMF (2004): Producer Prce Index Manual, Theory and Practce. Internatonal Monetary Fund. OECD (2005): Varjonen, Seppo: OECD - Eurostat 2005 Inqury on Natonal Collecton of Servces Producer Prces. OECD/Eurostat (2005): Methodologcal gude for developng producer prce ndces for servces. Edton Zhang, L-Chun (2006): Prsndeksberegnnger. Notatnr 2006/74 SSBs nterne notatsere. 19