Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater"

Transkript

1 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk

2

3 Innhold 1. Innlednng Internasjonale erfarnger Beskrvelse av bransjen Statstsk tlhørghet og dekomponerng av nærngsgruppen Omsetnng, antall ansatte og antall bedrfter rengjørngsbransjen Populasjon Enhet Utvalg Markedet for rengjørngsvrksomhet og prsdannelsen Defnsjoner og operasjonalserng Defnsjon av tjenesten Prs Kvaltetsbegrep Kundekategorer Datannsamlng Beregnngsmetode Valg av prsndeks Metodsk ndeksberegnng Resultater Indeksresultater Uskkerhetsberegnnger Publserng Vedlegg - spørreskjema Referanser

4 1. Innlednng Formålet med notatet er å beskrve utvklngsprosessen tl prsndeksen for rengjørngstjenester og er rettet mot bl.a. brukere av ndeksen som ønsker dypere kjennskap tl statstkken og for de som skal produsere ndeksen fremtden. Utvklng av denne ndeksen er en del av en større satsng Statstsk sentralbyrå kalt prsprosjektet. Dette prosjektet har som formål å utvkle ny prsstatstkk for tjenesteytende nærnger. Bakgrunnen for arbedet med å utvkle en prsndeks for rengjørngsvrksomhet har dels sammenheng med nasjonalregnskapets behov for prsndekser for flere nærnger nnenfor forretnngsmessg og personlg tjenesteytng. I tllegg stlles det stadg økende krav fra Eurostat tl hvlke nærnger hvert enkelt land må produsere prsstatstkk for. Eurostat har utvklet en håndbok som tar for seg hvlke metoder man kan bruke for å lage prsndeks for forskjellge nærnger og en vurderng av kvalteten på dsse metodene (Eurostat, 2001). Dette dokumentet gr altså felles retnngslnjer for utvklng av prsstatstkk EU/EØS-området. Håndboken opererer med en tredelt klassfserng av metoder. Dsse er A) Beste metoder, B) Akseptable metoder, og C) Ikke godkjente metoder. For hver nærng beskrves hvlke metoder som er godkjente (A eller B) og hvlke kvaltetskrav som stlles tl dsse, samt hvlke metoder som kke er godkjent (C-metoder). OECD og Eurostat har også utvklet Methodologcal Gude for Developng Producer Prce Indces for Servces (OECD/Eurostat, 2005). Denne bygger på PPI Manual (IMF, 2004) og blr ofte referert tl som SPPI 1 -manualen. I tllegg tl å ha en gjennomgående behandlng av arbedet med å utvkle prsstatstkker for tjenester, har den en beskrvelse av hvordan dette er bltt gjort ulke land for ulke nærnger. Handels- og Servcenærngens Hovedorgansasjon (HSH), samt Nærngs- og handelsdepartementet (NHD) har også pekt på at det er nødvendg med mer prsstatstkk for tjenesteytende nærnger. Da utvklngsarbedet for denne nærngen startet, gjorde v en kartleggng av nternasjonale erfarnger på området. Dette er nærmere beskrevet kapttel 2. Deretter foretok v en analyse av bransjen Norge og gjennomførte et møte med NHO Servce 2 og tre rengjørngsbedrfter. Dette er en vanlg framgangsmåte nternasjonalt for utvklng av prsndekser (OECD/Eurostat, 2005: 48). Kapttel 3 sksserer bransjestrukturen. Kapttelet gjør bruk av Statstsk sentralbyrå sn strukturstatstkk sammen med nnskt v fkk fra kontakt med bransjen. Populasjons- og enhetsbegrepet sammen med 1 Servce Prouducer Prce Indces 2

5 utvalgsplan er også forklart samme kapttel. Kapttel 4 ser nærmere på prsdannelsen markedet for rengjørngsvrksomhet. Kapttel 5 defnerer begreper som tjenesten, prs, kvaltet og kundekategorer. Valg av prsvarabel er også dskutert her. Kapttel 6 beskrver rutnene for datannsamlng. Kapttel 7 nnholder en detaljert beskrvelse av beregnngsmetoden og begrunnelse for forskjellge metodske valg tatt denne forbndelse. I kapttel 8 presenteres ndeksresultater og tlhørende uskkerhetsberegnnger. Tlslutt kapttel 9 ser v på det Statstsk sentralbyrå publserer per dag. 2. Internasjonale erfarnger Ifølge OECD - Eurostat 2005 Inqury on Natonal Collecton of Servces Producer Prces (OECD, 2005) er det en rekke land som har prsndeks for nærngsgruppe 7493 (ISIC rev. 3). ISIC (Internatonal Standard Industral Classfcaton of All Economc Actvtes) er FNs nomenklatur for nærngsvrksomhet. NACE,General Industral Classfcaton of Economc Actvtes of the European Communtes (COMMISSION REGULATION (EC) No 29/2002, 2002), er den tlsvarende nomenklaturen reg av EU; nærngsgruppen rengjørngsvrksomhet har NACE-kode SPPImanualen (OECD/Eurostat, 2005) beskrver kort hvordan Fnland, Frankrke, Nederland, New Zealand og Storbrtanna produserer prsstatstkk for denne nærngsgruppen. Også hvordan v her Norge produserer en prsstatstkk for denne nærngen står beskrevet kort manualen. Det er bltt gjennomført endrnger ettertd så det som står manualen er kke helt samsvar med vårt endelge opplegg. Da v startet arbedet fantes det lte ltteratur og manualer som behandlet prsstatstkk for denne nærngsgruppen. V kontaktet derfor Australa, New Zealand, Fnland, Frankrke og Storbrtanna, som v vsste hadde utvklet prsstatstkk for rengjørngsvrksomhet, for å få et nnblkk hvordan de produserte deres statstkk. Vdere studerte v hvordan Canada (Bordé, Franços & Gaétan Garneau, 2001) hadde produsert sn prsndeks for regnskap, revsjon og skatterådgvnng. Grunnen var at de hadde grundg dokumentert hvordan og hvorfor de bruker kontraktsprser som prsmetode. Det er hovedsakelg to prsmetoder/prsmål som blr brukt de ulke landene for denne nærngsgruppen (OECD/Eurostat, 2005: 140), kontraktprser og modellprser. SPPI-manualen anbefaler kontraktprser sden denne prsmetoden nnebærer nnsamlng av faktske transaksjonsprser. I håndboken for prs- og volummål NR (Eurostat, 2001) står det nesten ngentng om denne nærngsgruppen, men v kan s at kontraktprser og modellprser vl klassfseres som A- eller B- metode for denne nærngsgruppen. Andre prsmetoder er også benyttet; Fnland benytter en form for tmeprser, mens Nederland og New Zealand bruker ulke prsmetoder for ulke tjenestetyper derblant 2 Forenngen byttet navn fra Servcebedrftenes Landsforenng (SBL) tl NHO Servce oktober

6 modellprser, tmeprser, kontraktsprser og lsteprser. Hvordan prsstatstkken er bygd opp, og hvlke tjenestetyper som nngår, varerer mellom landene. SPPI-manualen beskrver også kjennetegn ved rengjørngsbransjen nternasjonalt. Rengjørngstjenester var tdlgere sekundærvrksomhet for bedrfter hvor rengjørngspersonellet var ansatt bedrften. De sste årene har rengjørngstjenestene typsk bltt satt ut tl bedrfter som spesalserer seg nnenfor rengjørngsvrksomhet. Graden av funksjonsnnlee (outsourcng) de ulke landene varerer noe, og er dermed med på å bestemme størrelsen på nærngen de ulke landene. Manualen nevner også at bransjen har opplevd en bedret organserng og profesjonalserng de sste tårene. Samtdg med den organsatorske utvklngen har det vært en teknologsk utvklng som har effektvsert rengjørngsarbedet. Den største kostnaden nnenfor denne bransjen er lønnskostnader. Hvor rengjørngspersonellet er ansatt varerer nternasjonalt; noen land er de ansatt rengjørngsbyrået, andre land blr de ansatte led nn fra vkarbyråer. Prsmekansmene, eller de prsbestemmende faktorene, blr sagt å være lokalet som skal rengjøres (størrelse), ønsket kvaltet, type klent, lengden på kontrakten og fakturerngstdspunktet. 3. Beskrvelse av bransjen 3.1 Statstsk tlhørghet og dekomponerng av nærngsgruppen Rengjørngsvrksomhet har NACE-kode 74.7 (COMMISSION REGULATION (EC) No 29/2002, 2002). Spesfserng av de ulke rengjørngstjenestene fnner v CPA (COMMISSION REGULATION (EC) No 204/2002, 2002) som er EUs standard for produktfordelng. I den engelske utgaven av NACE og CPA så kalles nærngsgruppen for ndustrell rengjørng. Dette for å sklle mellom rengjørngstjenester tl husholdnnger og nærngslv. Nasjonalregnskapet (NR) har kke behov for fnere nndelng enn 3-sffret NACE for denne nærngsgruppen. CPA deler bransjen nn 6 undergrupper: Desnfserng og skadedyrbekjempelse Vaskng av vnduer Tradsjonelle rengjørngstjenester Spesalserte rengjørngstjenester Ppe- og skorstensfeng Andre rengjørngstjenester 4

7 Desnfserng og skadedyrbekjempelse ( ) er tjenester som skller seg ltt ut fra de andre. De bedrftene som drver med dsse tjenestene har som regel spesalsert seg på området, og tlbyr kke noen av de andre rengjørngstjenestene. For Vaskng av vnduer ( ) skller v mellom nnvendg og utvendg renhold av vnduer. Prsene bestemmes også av hvor vanskelg er det å rekke vnduene og også hvor urene vnduene er. Tradsjonelle rengjørngstjenester ( ) omfatter rengjørng og vedlkehold av golv, vegger og møbler. Tradsjonelle rengjørngstjenester er den største undergruppen med flest bedrfter og ansatte, samt størst omsetnng. Spesalserte rengjørngstjenester ( ) omfatter rengjørng av sykehus, sterlserng (f.eks. operasjonssaler), rengjørng av datarom, vfter og ventlasjonsanlegg, tanker, flasker og rengjørng av ndustrelle maskner. Skadebegrensnng 3 omfattes også av denne undergruppen. Ppe- og skorstensfeng ( ) er en tjeneste som tlbys av både lokale brannvesen og prvate aktører. Her er prsene bestemt av kommunale myndgheter. Andre rengjørngstjenester ( ) omhandler kke-spesalsert rengjørng av transportmdler som for eksempel busser, tog, undergrunnsbaner, fly og skp. V har hatt en noe pragmatsk nnfallsvnkel på vårt arbed med denne prsndeksen. Det førte tl at vktgheten av ulke tjenester ble vurdert opp mot oppgavebyrden. De fre første kvartalene samlet v nn prser for rengjørng av lokaler (Rengjørng av bygnnger har en egen kode, , den nye nærngsstandarden NACE Rev. 2), nnvendg og utvendg rengjørng av vnduer, perodsk rengjørng av vegger og tak, samt bonng og oppskurng. Det vste seg fort at rengjørng av lokaler (nngår NACE ) stod for prosent av omsetnngen. Vdere var det vanskelg for en del oppgavegverne å g gode prsopplysnnger for de resterende tjenestene. Det førte tl at v nå kun samler nn prser for rengjørng av lokaler. Det som kan vurderes på ltt lengre skt, er å nkludere desnfserng og skadedyrbekjempelse ( ). Grunnen tl at denne tjenesten kke ble nkludert første omgang var at bedrfter nnenfor denne tjenesten kke hadde noen egen kode Bedrfts- og Foretaksregsteret (BoF). Når v nå får ny nndelng av bransjen den nye nærngsstandarden NACE Rev.2, vl det bl lettere å sortere populasjonen og trekke utvalg. 3 Typsk restverdbergng ved brann- og vannskader. 5

8 3.2 Omsetnng, antall ansatte og antall bedrfter rengjørngsbransjen Tabell 4.1 gr en overskt over rengjørngsbransjen (NACE kode 74.70) for året I tabellen har v delt nn bedrftene etter størrelse (antall ansatte) 4. Det første v legger merke tl er at dette er en bransje med veldg mange små bedrfter. Drøyt 80 % av bedrftene har færre enn 10 ansatte. Tabell 3.1 Bransjestruktur rengjørngsvrksomhet 2004 Størrelse Antall bedrfter % Antall ansatte % Omsetnng 1000 kroner % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Totalt % % % V har grunn tl å tro at strukturen bransjen er ganske stabl og har endret seg lte sden 2004, da v var startfasen av utvklngen av denne prsstatstkken. Dette bekreftes tabell 3.2 som nnholder tlsvarende tall for 2006 (som er de sst tlgengelge skrvende stund). Tabell 3.2 Bransjestruktur rengjørngsvrksomhet 2006 Størrelse Antall bedrfter % Antall ansatte % Omsetnng 1000 kroner % % % % % % % % % % % % % % % % % % % Totalt % % % V har også studert strukturen nærngen på foretaksnvå. Den består av en stor markedsleder, som 2004 hadde omtrent 20 ganger flere ansatte enn det nest største foretaket. V kan da s at nærngen kjennetegnes ved mange små aktører, samt en stor og domnant markedsleder. 4 Sden v bruker antall ansatte og kke antall sysselsatte vl v få mange foretak med 0 ansatte (enkeltmannsforetak) 6

9 3.3 Populasjon Populasjonen er utgangspunktet alle bedrfter BoF med nærngskode I og med at v har avgrenset oss tl tjenesten rengjørng av lokaler, som er produkt-/tjenestepopulasjonen, har v derfor utelatt en del bedrfter fra populasjonen. V har tatt ut en del store bedrfter som v vet kke tlbyr rengjørng av lokaler. V har også utelatt de aller mnste bedrftene, det vl s de bedrftene som verken har årlg omsetnng større enn kroner eller flere enn fre ansatte. Grunnen tl at v har utelatt de aller mnste bedrftene er todelt; For det første ønsker v å begrense oppgavebyrden for små vrksomheter, og for det andre vser det seg at kvalteten på data og svarprosenten er veldg lav for de aller mnste. Det sste punktet kan ha sammenheng med at det er en del userøse aktører og mange bedrfter som kommer tl og faller raskt fra. 3.4 Enhet Enheten undersøkelsen er bedrft. På produktnvå er enheten langvarg kontraktfestet rengjørng av ulke lokaler. 3.4 Utvalg Utvalget bestod utgangspunktet av ca. 150 bedrfter. Nå er v nede 87 bedrfter (2. kvartal 2008), tabellen nedenfor vser fordelng av dsse 87 bedrfter ulke ansettes grupper. Grunnen tl den sterke nedgangen utvalgsstørrelsen er todelt. For det første vste v at noen av bedrftene v trakk ut, kke vlle tlby de rengjørngstjenestene v spurte etter prser på. Dermed trakk v et større utvalg enn v ønsket utgangspunktet. V endte tl slutt på ca. 90 bedrfter. Internasjonalt har v sett at land som Fnland og Nederland har et mndre utvalg av bedrfter og heller prorterer en tettere oppfølgng av hver enkelt oppgavegver. Ved rullerng av utvalget 2007 følte v derfor at v heller burde redusere utvalget framfor å ta nn nye bedrfter. V har nntl vdere å beholde utvalget på ca. 90 bedrfter. Tabell 3.3 Utvalg rengjørngsvrksomhet 2. kvartal 2007 Ansette Gruppe Antall bedrfter Totalt 87 7

10 4. Markedet for rengjørngsvrksomhet og prsdannelsen For oppdrag av en vss størrelse er det ofte anbudskonkurranser. Avhengg av konkurransestuasjonen er det naturlg å tro at prsene kan varere anbudsmarkedet. Bruker v kontraktsprsng, m.a.o. følger prs på enkelte kontrakter over td, klarer v kke å fange opp prsendrngene anbudsmarkedet. Det har vært dskutert om v skal utvde undersøkelsen/skjemaet for å prøve å fange opp de prsendrnger som skjer denne delen av markedet. V anser det mdlertd som krevende å samle nn gode data fra anbudsmarkedet. Rengjørngsbransjen er arbedskraftntensv. Det betyr at lønnskostnader er en vktg komponent prsen på en tjeneste. Prsene bestemmes også av metoder og redskaper som blr brukt. Her er det utallge mulgheter, så det er vanskelg å g en oppskrft på hvordan en tjeneste prses. Noen faktorer som påvrker prsene: Størrelse og type rengjørng påvrker fordelngen mellom rene arbedskostnader og masknkostnader, tmer brukt, tlgjengelghet, kunnskap vl påvrke arbedsledelsen og effektvtet og lengden på en kontrakt. 5. Defnsjoner og operasjonalserng Rengjørng av lokaler er en tjeneste, og følgelg kan en prsndeks for rengjørngsvrksomhet omtales som en tjenesteprsndeks (TPI). For å måle prsen skal v kke spørre kundene om hva de betalte for tjenesten, men v skal spørre produsenten av tjenestene. I dette tlfellet er det de som rengjør lokaler som skal g opplysnnger tl SSB om prsene på tjenestene de har solgt tl kundene. V måler altså prsen som produsenten tar for salg av tjenesten tl kundene. 5.1 Defnsjon av tjenesten Langvarg kontraktfestet rengjørng av ulke lokaler: Faste rengjørngsoppdrag som det er nngått langvarge kontrakter på, og hvor renhold blr utført opptl flere ganger per uke. Eksempel på denne typen tjeneste er rengjørng av en skole, en nsttusjon, et kjøpesenter eller kontor- og forretnngsbygg. Renhold av prvate husholdnnger nngår kke her. Årsaken tl at v valgte kontraktsprsng er at enkelte rengjørngskontrakter vanskelg kan sammenlgnes. Antall kvadratmeter og antall tmer er prsbestemmende faktorer som kan være et mål for volumet. Tlgjengelghet og utformng av lokaler er også vktge faktorer når prser kalkuleres. Tlgjengelghet nnebefatter blant annet mulghet for å lagre utstyr, antall bøttekott og deres plasserng, og antall personer som befnner seg lokalet når det blr rengjort. Utformng av lokalet vl også påvrke prsene. Det kan for eksempel være varasjoner antall toalett og størrelsen på dsse, eller åpne eller lukkede kontorlandskap. Metoder for prssettng/kalkulasjon er også forskjellg mellom aktørene 8

11 bransjen. Noen er veldg metodske, mens andre gjen følger en mer subjektv prssettng. Vår vurderng er derfor at en sammenlgnng av prser på tvers av kontrakter og bedrfter, kke er en god løsnng. V vl kke klare å sklle ut ett klart volumelement, og dergjennom vlle v fått et dårlg prsmål. 5.2 Prs Det er de reelle prsene som måles, det vl s den prsen kunden faktsk betaler for rengjørng av sne lokaler for ett kvartal. Prsene er eksklusv merverdavgft. 5.3 Kvaltetsbegrep V ber oppgavegveren om en subjektv ekspertvurderng av hvor mye av en eventuell prsendrng som skyldes kvaltet og volum, og hvor mye av prsendrngen som er en reell prsendrng. V får da rensket ut den reelle prsendrng gjennom dette spørsmålet. Innenfor rengjørngsbransjen har de mdlertd nnført en kvaltetsstandard ved navn INSTA 800, for at kunder og rengjørngsbedrfter skal få et mål på kvalteten på tjenesten. V spør om hvlket INSTA 800-nvå kontraktene har undersøkelsen. Det er langt fra alle som kan svare på dette, men v håper og tror på en utbredelse bruken av standarden. Samtdg spør v om antall kvadratmeter som krever ekstra godt eller ekstra hyppg renhold. Dette er også et mål på kvaltet på kontrakter. Selv om v har to kvaltetsmål som v samler nn, kan det være vanskelg å sammenlgne kvaltet mellom kontrakter. På samme måte vl det være vanskelg å ang hvor mye en kvaltetsendrng påvrker prsen på en kontrakt. I og med at v samler nn tlleggsnformasjon om volum og kvaltet er det tenkt at v på skt skal utføre regresjonsanalyser hvor v prøver å tldele de ulke volum- og kvaltetskomponentene prspåvrknng. 5.4 Kundekategorer V har foreløpg kke valgt å sklle mellom tjenester som leveres tl prvat og offentlg sektor. Dette ford rengjørngstjenester som leveres tl husholdnngssektoren utgjør en så lten del av markedet. 6. Datannsamlng V har valgt å satse på et relatvt lte antall oppgavegvere. V har delt nn nærngen etter størrelse, hvor v trekker ut en større andel av de store bedrftene. Det fører tl at v får færre bedrfter utvalget, som reduserer ressursbruken SSB, samtdg som v får dekket en relatv stor andel av omsetnngen. Spørreskjema sendes tl oppgavegverne ved kvartalets utløp med en tre ukers frst på seg tl å returnere ferdg utfylt paprskjema eller IDUN-skjema (skjemautfyllng va nternett). Sed vedlegget for paprskjema. 9

12 7. Beregnngsmetode I dette kapttelet presenteres metoden for beregnng av prsndeks for rengjørngstjenester. 7.1 Valg av prsndeks V har vurdert ulke metoder for å beregne prsutvklngen nnefor rengjørngsvrksomhet. De metodene v har sett på, lgger alle nne applkasjonen PRIS. Det er den applkasjonen v benytter for estmerng av prsndeksen. For å komme fram tl den endelge prsndeksen er det tre valg v har gjort: 1) Hvlken elementærndeks/type gjennomsntt på elementærnvå? 2) Hvlken aggregert ndeks med bruk av vekter? 3) Kjedet ndeks? 1) Elementærndeks Det tre vanlgste elementærndeksene er: ) Carl som er det artmetske gjennomsntt. ) Dutot som er en rate av artmetske gjennomsntt. ) Jevons som er det geometrske gjennomsntt. De ulke elementærndeksene har ulke egenskaper. Den vktgste egenskapen v har lagt tl grunn her er at elementærndeksen skal være transtv. Det nnebærer at den drekte elementærndeksen mellom perode t 0 og t er lk ndeks mellom t 0 og t gange med ndeks mellom t og t hvor t er mellom t 0 og t. Grunnen tl at v ønsker en transtv elementærndeks, er at v benytter løpende bassprs for denne ndeksen. Dette for at v skal få nn nye kontrakter fortløpende beregnngene, uten å måtte mputere/beregne en bassprs tlbake tl en tdlgere perode. Carl er kke transtv, og dermed kke et alternatv for denne ndeksen. Da står valget mellom Dutot og Jevons. I PPI-manualen kapttel 9 (IMF 2004) står det at Jevons er å anbefale ut fra et aksomatsk perspektv. Vdere får kontrakter med høye prser en mplstt høy vekt Dutot. Det fører tl at prsendrngen på kontrakter med høye prser, påvrker Dutot-ndeksen mer enn prsendrngen på kontrakter med lave prser. I og med at størrelsen på prsene kan varerer kraftg nnenfor rengjørngskontrakter, faller vårt valg på Jevons. 2) Aggregert ndeks Tradsjonelt snakker v ofte her om Laspeyre- eller Paasche-ndeks. Det vser seg dog at v sjelden har en teoretsk ekte Laspeyre- eller Paasche-ndeks. En grunn tl dette er at v sjelden samler nn kvantum tllegg tl prser, for så å danne vekter ut fra de to varablene. Vektene hentes ofte fra andre statstkker og andre peroder, for eksempel årsvekter kvartalsstatstkk, og dermed får v kke en ekte Laspeyre- eller Paasche-ndeks. Applkasjonen PRIS har derfor lagt opp tl to fastvektsndekser med bakgrunn Laspeyre og Paasche. Forskjellen på de to er at for den ene beregner v utvklngen framover td (lk Laspeyre), mens for den andre beregner v utvklngen bakover td for så å snu det 10

13 ved hjelp av den nverse (lk Paasche). Her er det lagt opp tl at vektene og prsbassperode skal holdes fast for begge typer. Dette bryter tydelg med Paasche, som benytter løpende vekter. V bryter ltt med dette opplegget sden v har valgt å benytte løpende bassprser. Når v benytter løpende prsbassperode må v kjede ndeksen fra perode tl perode. V får dermed en kjedet ndeks, og fokuset bør kanskje kke være om ndeksen lgner en Laspeyre- eller Paasche-ndeks. Uansett nngår den som lgner på Laspeyre-ndeksen vår kjedendeks. Strengt tatt lgner den ltt mer på en Youngndeks sden v bruker årsvekter, men på den andre sden har v løpende prsbassperode som bryter med begge. Velger derfor å fokusere på at dette er en kjedet ndeks. 3) Kjedet ndeks V kjeder ndeksen hvert kvartal sden v hele tden benytter forrge kvartal som prsbassperode. Samtdg rullerer v en tredjedel av utvalget årlg. Ved den årlge rullerngen bytter v også ut vektene. Det fnnes flere måter å kjede ndeksen på. V har valgt en drekte måte for denne ndeksen. Det nnebærer at v multplserer utvklngen mellom de to sste perodene med kjedet ndeks nest sste perode, uten noen form for justerng. Når v bytter vekter blr tllegg dsse brukt ndeksen som vser utvklngen mellom de to sste perodene. Ved å kjede på denne måten vl v få brudd ndeksseren. Når v kun bytter prsbassperode kan bruddet unngås ved at v prsjusterer vektene. Det vktgste her er kke om v får et brudd eller kke. Det vktge er å bruke de vektene (justerte eller kke justerte vekter) som er mest rktg. Dette må evalueres etter hvert. Vser det seg at det gr et mer rktg blde å prsjustere vektene, bør v gå over tl en ndrekte metode uten brudd. 7.2 Metodsk ndeksberegnng Notasjonen følger Zhang (2006): Vektbassperode (b) Prsbassperode (s) Statstkkperode (t) Indeksreferanseperode (r) Prsobservasjon (p) Indeks (P) Elementærgruppe (), ( = 1,..., M) Tjeneste/kontrakt (j), (j = 1,...,n ) Aggregerngsnvå (G) Vekter (w) 11

14 Først starter v med å beregne et geometrsk gjennomsntt av alle prsrelatv nnenfor elementærgruppene: (1) P s, t 1 n n t n n p j = 1 t 1 = exp log pj log s j= 1 pj n j= 1 n j= 1 p s j Her har v beregnet elementærndeks for alle te elementærgrupper med tlhørende jte prsobservasjoner. I og med at v benytter løpende prsbassperode vl v alltd ha at s = t-1. Det vl s at v har beregnet utvklngen alle elementærgrupper fra forrge tl nneværende kvartal. I det neste steget tar v bruk vektene v har for undersøkelsen. V benytter da en L-type ndeks med løpende prsbassperode. Dette nnebærer at v vekter sammen de elementærndeksene (vektgruppendeksene) som nngår de enkelte sysselsettngsstrata. V har seks sysselsettngsstrata som v deler bedrftene nn. Det betyr at v her får seks delndekser. Utregnngen blr som følger: s, t (2) PG ( b ) = εg w b hvor w ( G ) = 1 ε G b ( G ) P s, t Aggregerngsnvå G er her sysselsettngsstrata. For de fre mnste sysselsettngsstrata skller v kke på bedrftene; Det vl s at v har kun én elementærgruppe nnenfor dsse sysselsettngsstrataene. Dermed blr delndeks på sysselsettngsstrata lk elementærndeksen for dsse. For de to sste sysselsettngsstrataene, hvor v har fulltellng, trekker v nn bedrftsvekter aggregerngen. M.a.o. behandler v hver enkelt bedrft dsse to strata som enkel elementærgruppe og da blr elementærndeks for dsse elementærgruppene er bare prsrelatver for enkelte bedrfter. Så totalt antall elementær ndekser blr først fre strata pluss antall bedrfter strata 5 og 6. V kobler vekter på hver enkelt elementærndeks og bruker dsse aggregerngen av delndeksene. Vektene nnenfor hver aggregerng G, blr summert tl 1. Det vl s at når v beregner delndeksen hver bedrftsvekt nnenfor et elementærgruppa deles på den samlede vekten det aktuelle elementærgruppa/sysselsettngsstratum. Dette skjer automatsk PRIS. 12

15 Når v har beregnet de seks delndeksene, skal v beregne utvklngen fra forrge tl nneværende kvartal totalt sett. V bruker samme formel som forrge steg (2), men aggregerngen er nå på det totale nvå og kke på delndeksnvå (har fjernet G for å ndkere dette): s, t (3) P ( b ) = b hvor w = 1 w b P s, t Når v har beregnet utvklngen fra forrge tl nneværende perode på alle nvå aggregerngen, må v kjede ndeksene. Kjedng gjennomføres separat på hvert nvå ndeksberegnngen. Det vl s at v kke har noen aggregerng over kjedede ndekser. En er kke avhengg av å kjede alle delndekser for å få beregnet kjedet total prsndeks. Kjedet elementærndeks blr beregnet på følgende måte: (4) ~ P = t P s, s' P s', t Her har v at te kjedet elementærndeks, er lk drekte elementærndeks fra prsbassperode s tl nye prsbassperode s, multplsert med drekte ndeks fra ny prsbassperode (s ) tl statstkkperoden (t). Sden v har valgt en transtv elementærndeks, vl v kke få brudd kjedet elementærndekser. I de sste stegene må v kjede ønskede delndekser og den totale prsndeks. V får her to varanter. Den ene bruker v når v kun bytter prsbassperode, og den andre bruker v når v bytter både prsbassperoder og vektbassperode. Kjedet delndeks ved kun bytte av prsbassperode: ~ t ~ t 1 t 1 (5a) P ( b) P ( b) P, t G = G G ( b) Her får v kjedet delndeks perode t ved å multplsere kjedet ndeks forrge perode med den drekte ndeksen mellom forrge og nneværende perode. For den totale ndeksen blr formelen den samme, bare at aggregerngsnvået G er annerledes. Ved den årlge rullerngen av utvalget, henter v også nn nye vekter. Kjedng av ndeksen med både nye prsbassperode og vektbassperode blr: ~ t ~ t 1 t 1 (5b) P ( b) P ( b) P, t G = G G ( b' ) 13

16 Den eneste forskjellen mellom (5a) og (5b) er at v benytter nye vekter (b ) når v beregner den drekte ndeksen mellom forrge og nneværende perode. Når v har beregnet kjedet totalndeks, renommerer v den før publserng. Det er enkelt ved at v deler kjedet ndeks med kjedet ndeks referanseperoden. V har nå satt referanseperoden tl år Det betyr at v deler kjedet ndeks på gjennomsnttet for år 2005 før publserng. 8. Resultater 8.1 Indeksresultater Tabellen tl høyre vser utvklngen prsndeksen for rengjørngsvrksomhet fra fjerde kvartal Fguren under gr en grafsk llustrasjon av det samme. V ser at prsutvklng har vært nokså jevn med en årlg vekst på crka 5 prosent. Det er kke noe klart sesongmønster. V ser at første halvdelen av tdsseren har øknng vært størst mellom 1. og 2. kvartal, mens prsene har vært stable resten av året. Dette kke er tlfelle senere. Sden 2. kvartal 2006 har prsøknngen vært fordelt ganske jevnt på alle kvartalene året. Prsndeks for rengjørngsvrksomhet 2005= kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal

17 120 Prsndeks for rengjørngsvrksomhet. 2005= Indeks kv04 1.kv05 2.kv05 3.kv05 4.kv05 1.kv06 2.kv06 3.kv06 4.kv06 1.kv07 2.kv07 3.kv07 4.kv07 1.kv08 Perode 8.2 Uskkerhetsberegnnger V har en stokastsk tlnærmng beregnngen av denne prsstatstkken som medfører uskkerhet. Denne uskkerheten kan estmeres med modellvarans som er ved sum av varasjoner elementærndeksene. Varasjonen v måler påvrkes hovedsak av varasjon enkelte prsobservasjoner (gtt bassprser), samt antall prsobservasjoner som nngår en elementærndeks. Tabellen tl høyre nnholder perodendeks, dvs. endrng prs fra kvartal tl kvartal samt standardfel beregnet ut fra modellvarans. 5 Perodendeks og standardfel. Perode Indeks Std. fel 4. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal Fguren under er en fremstllng av uskkerheten ndeksberegnngen. Den vser perodendeks sammen med 95% konfdensntervall. Nedre (øvre) grense for konfdensntervallene er beregnet ved å trekke (legge) to ganger standardfel fra (tl) ndeksen. Standardfel og dermed konfdensntervall er betnget med antakelse at prs bassperode er gtt. 5 V må ha mnmum to prsobservasjoner for å beregne varasjonen tl en elementærndeks. V har behandlet bedrftene strata 5 og 6, der v har fulltellng, som enkel elementærgruppe som nnholder kun en prsobservasjon hver. På grunn av fulltellng burde varasjonen dsse elementærndeksene være null. Men beregnngsrutnene er varans for slke elementærndekser mputert basert på varasjonen tl andre elementær ndekser. Dette medfører at varasjonen er beregnet noe høyere enn den faktske varasjon totalndeksen. 15

18 Prosentendrng prs fra samme kvartal året før. 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % Prosent 3 % 2 % 1 % 0 % 1 % 2 % 4.kv04 1.kv05 2.kv05 3.kv05 4.kv05 1.kv06 2.kv06 3.kv06 4.kv06 1.kv07 2.kv07 3.kv07 4.kv07 1.kv08 Perode 9. Publserng Statstsk sentralbyrå publserer også en omsetnngsndeks for rengjørngsvrksomhet. V dvderer denne med prsndeksen for å beregne volumndeksen for bransjen som v også publserer. I skrvende stund publserer Statstsk sentralbyrå følgende tabell og fgurer: 16

19 17

20 Vedlegg - spørreskjema 18

21 Referanser Bordé, Franços & Gaétan Garneau (2001): A Producer Prce Index for Accountng Servces. 16 th Meetng of the Voorburg Group on Servces Statstcs. September 17-21, 2001 Õrebro Sweden Voorburg Group. COMMISSION REGULATION (EC) No 29/2002 (2002): COMMISSION REGULATION (EC) No 29/2002 of 19 December 2001amendng Councl Regulaton (EEC) No 3037/90 on the statstcal classfcaton of economc actvtes n the European Communty. Offcal Journal of the European Communtes COMMISSION REGULATION (EC) No 204/2002 (2002): COMMISSION REGULATION (EC) No 204/2002 of 19 December 2001 amendng Councl Regulaton (EEC) No 3696/93 on the statstcal classfcaton of products by actvty (CPA) n the European Economc Communty. Offcal Journal of the European Communtes Eurostat (2001): Handbook on prce and volume measures n natonal accounts. IMF (2004): Producer Prce Index Manual, Theory and Practce. Internatonal Monetary Fund. OECD (2005): Varjonen, Seppo: OECD - Eurostat 2005 Inqury on Natonal Collecton of Servces Producer Prces. OECD/Eurostat (2005): Methodologcal gude for developng producer prce ndces for servces. Edton Zhang, L-Chun (2006): Prsndeksberegnnger. Notatnr 2006/74 SSBs nterne notatsere. 19

Prisindeks for godstransport på vei

Prisindeks for godstransport på vei Notater Documents 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Notater 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Notater. Mona Irene Andersen og Annette Kalvøy. Prisindeks for telekommunikasjonstjenester 2009/26. Notater

Notater. Mona Irene Andersen og Annette Kalvøy. Prisindeks for telekommunikasjonstjenester 2009/26. Notater 2009/26 Noaer Mona Irene Andersen og Annee Kalvøy Noaer rsndeks for elekommunkasjonsjeneser Avdelng for nærngssaskk/seksjon for ranspor-, reselvs- og IKT-saskk Innhold. Innlednng... 2 2. Inernasjonale

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Nytt i konsumprisindeksen

Nytt i konsumprisindeksen Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder 007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen 2006/2 Rapporter Reports Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter Reports I denne seren publseres statstske

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter - 1 - Arbedsmljøundersøkelse blant Vtales konsulenter Gjennomført mars 2016 - 2 - Innholdsfortegnelse Forsden 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Jobbtlfredshet 4 Kompetanse og opplærng 5 Samarbed

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe.

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave I et tlfeldg utvalg på normalvektge personer, og overvektge personer, måles konsentrasjonen av 2 ulke protener blodet.

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse) Fyskk / ermodynamkk Våren 2001 5. ermokjem 5.1. ermokjem I termokjemen ser v på de energendrnger som fnner sted kjemske reaksjoner. Hver reaktant og hvert produkt som nngår en kjemsk reaksjon kan beskrves

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004 Rapporter 42/2010 Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter I

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007

Detaljer

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen.

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave a) De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Medan og kvartler for

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statstkk og økonom, våren 7 Oblgatorsk oppgave Løsnngsforslag Oppgave Anta at forbruket av ntrogen norsk landbruk årene 987 99 var følgende målt tonn: 987: 9 87 988: 8 989: 8 99: 8 99: 79 99: 87 99: 9

Detaljer

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april) HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Oversikt 1. forelesning. ECON240 Statistikk og økonometri. Utdanning og lønn. Forskning. Datainnsamling; utdanning og inntekt

Oversikt 1. forelesning. ECON240 Statistikk og økonometri. Utdanning og lønn. Forskning. Datainnsamling; utdanning og inntekt Overskt. forelesnng ECON40 Statstkk og økonometr Arld Aakvk, professor Insttutt for økonom Hva er statstkk og økonometr? Hvorfor studerer v fagområdet? Statstkk Metoder, teknkker og verktøy tl å produsere

Detaljer

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi Hva er afas? Afas er en språkforstyrrelse som følge av skade hjernen. Afas kommer som oftest som et resultat av hjerneslag. Hvert år rammes en betydelg andel av Norges befolknng av hjerneslag. Mange av

Detaljer

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f). Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton på -tallet. Programmerng betydnngen planlegge, ta beslutnnger. (Har kke noe med kode eller å skrve kode å gøre. Dynamsk for

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Hvlke problemer? Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton) på -tallet. Har ngen tng med programmerng å gøre. Dynamsk er et ord som kan aldr brukes negatvt. Skal v

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016 Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift 65B/654B Installasjonstest på et IT anlegg drft Utførng av testene Spennngsmålnger Testeren kan brkes som et ac voltmeter hvor spennng og frekvens kan vses samtdg ved å sette rotasjonsbryteren tl V. Alle

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

Subsidiering av Forskning og Utvikling

Subsidiering av Forskning og Utvikling Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008 Forord I Forord Valget av tema for

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

Notater. Anna-Karin Mevik. Estimering av månedlig omsetning innenfor bergverksdrift og industri 2008/57. Notater

Notater. Anna-Karin Mevik. Estimering av månedlig omsetning innenfor bergverksdrift og industri 2008/57. Notater 008/57 Notater Anna-Karn Mevk Notater Estmerng av månedlg omsetnng nnenfor bergverksdrft og ndustr Stabsavdelngen/Seksjon for statstske metoder og standarder 1. Innlednng.... Omsetnngsstatstkken for ndustren...

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

Denne anvisningen er en del av produktet og skal være hos sluttkunden. Bilde 1: Trådløs håndsender dobbel og firedobbel

Denne anvisningen er en del av produktet og skal være hos sluttkunden. Bilde 1: Trådløs håndsender dobbel og firedobbel Radohåndsender 2 kanaler Best.-nr. : 5352 10 Radohåndsender 4 kanaler Best.-nr. : 5354 10 Bruksanvsnng 1 Skkerhetsnformasjon Knappeceller skal oppbevares utlgjengelg for barn! Hvs knappecellene svelges

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs

Detaljer

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2 Repetsjon 4 (16.09.06) Regler for oksdasjonstall 1. Oksdasjonstall for alle fre element er 0 (O, N, C 60 ). Oksdasjonstall for enkle monoatomske on er lk ladnngen tl onet (Na + : +1, Cl - : -1, Mg + :

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389..

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Bruksanvsnng Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Innholdsfortegnelse Normalvsnng på dsplayet...3 Grunnleggende betjenng av romtemperaturregulatoren...3 Overskt over dsplayvsnnger og taster...3 Om

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK O S LO - P R Ø V E N 2003 N AT U R - O G M I L J Ø FA G STILLA MARIDALEN ELVA VÅR NAVN: SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE IDUN GJÆRFABRIKK KLASSE: MARIDALEN ELVA Informasjon STILLA SPIKERVERKET IDUN GJÆRFABRIKK

Detaljer