Fokus. effektive lanseringer. Standarder. Ny standard. løser utfordringene GTIN nøkkelen til sporbarhet. nr 2 P juni P 2013

Transkript

1 Fokus nr 2 P jun P 13 gs1 the global language of busness Ny standard effektve lansng Standard løs utfordrngene GTIN nøkkelen tl sporbarh

2 nnhold led 4 6 Isonor IT AS 26 Coca-Cola skkh vdkjeden 4 Års vktgste konfanse for norsk varehandel 7 Gjort enkelt! Ny standard skal bdra tl m effektve lansng 8 Daglgvarehandelen md klare forventnng 10 Ny partn GS1 Norway Et spennende kapttel bedrftens hstore 12 Blant de første strekkod Norge 13 STAND005 utfordrng vktg god kunnskap 14 Veen tl gode grunndata gjennom EPD-basen 18 treff oss på telefon qsp - komplt tolk ntegrt sma - XML FACT - Ordremottak - Ordrebekreftelse - Pakkseddel nvå 3 - Faktura - Bestllng - Inngående pakkseddel Transport & Lstkk tdenes beste prram GTIN nøkkelen for produktnformasjon sporbarh Nylansng hva flopp hva gr suksess? 24 M effektv sporng contane transport 25 M effektv transport for nnsamlng el-fall 26 Mkbar tassrend! 28 Økende ntesse for bedrftsntne kurs 31 Dagboken 13 kurs arrangement 32 Hva men lstkkdrektøren? For mange d nødvendg å ta bruk. Gjøres d rktg vl d så g m effektv regstrng, m td tl bedre ovskt. Ved å ntegre de admnstratve rutnene reduses arbedsmengden yttlge, kvalten øk forbedr svcen mot dne kund. Isonor IT AS forhandl qsp, en prramvare fullntegrt sma Global sma Rubcon. Uten manuell behandlng tar mot ordre, lag ordrebekreftelse, pakkseddel nvå 3 send faktura elektronsk de formatene de store aktørene daglgvarebransjen krev. Isonor IT AS qsp 2 Isonor IT AS TLF: Mal: mal@sonor.com Besøk: Ensjøveen 23 B, 0661 Oslo Web: GS1 Norway gjennomfør dsse dag en stor undsøkelse lstkklede norsk varehandel. Hvordan vl morgendagens supply chan se ut? Hvlke trend vl påvrke den mest? Store utfordrng mulgh? Hva høyest fokus dag? Dte noen de spørsmålene v ønsk å få svar på. Undsøkelsen omfatt både daglgvare de store faghandelsbransjene nnen varehandel. D mange foredrag publkasjon de sste årene hevd at fremtdens vnne nnen varehandel de klar gs1fokus 2 13 å skape den mest mulg effektve vdkjeden. De klar å skape effektvt både form produktvt effektvt form å treffe rktg marked. D vl s at lstkkdrektørene vl være en vktg brkke forhold tl fremtdg vekst nntjenng. Dfor d veldg ntessant å kartlegge ltt nærme hvordan de tenk hva de men om fremtden. Undsøkelsen vl bl publst høst danne grunnlag for foredrag dskusjon på fle høstens arrangement. Gled meg veldg tl å se resultat. Ønsk lese GS1 Fokus, samarbedspartne kund GS1 Norway en rktg god m! Anbefal samtdg å ta en ttt på høstens prram, omtalt blad, mye spennende både på kurs-, semnar- konfansefronten. Sgmund Ble Jensen 3

3 standard standard Coca-Cola skkh vdkjeden Coca Cola Coca-Cola vdens all mest kjente varemk. D forplkt først fremst når d gjeld kvalt. Ikke bare på smak men så effektv, levngsdyktgh, kundesvce, skkh vdkjeden sporbarh. I lstkken bruken GS1- en suksessfaktor. plastomslag. I en helpall går d for eksempel 384 halvannen lts flask. Nå brkkene på plass, s prosjektkoordnator Ben Roy Ingbre. GS1-standard, SAP Patrac Samtdg ablngen den nye steknolen, så så Coca-Cola på bruken mkngs- dentfka, bast på GS1-standard. Sentralt står ntegrngen tl SAP Patrac. Patrac styr pprnte tldel den enkelte pall unk Sal Shppng Contan Code (SSCCkode). D unke at man bruk SSCC-mkngen på pne for ntn sortng, at man les ktene vfs at de lesbare før pne sendes ut hus. Vedlkeholdssjef Rune Aakvk, sammen Ben Roy Ingbre arbed vdkjedelstkk, s: Enkelt forklart start ved D speselle at man bruk SSCC-mkngen på pne for ntn sortng,samt at de les ktene vfs at de lesbare før pne sendes ut hus. sorde SAP va lnje pall tl Patrac-. SAP dessuten parlt knytt opp mot Patrac. H prntes en dentfkasjon på GTIN-nvå, d vl s artkkelnumm, d genes en SSCC på halvpallnvå. D blr så påført tdsstempel. Dt d en prnt for helpall. Neste steg p form vfsng GTIN SSCC, før pn går tl lag hvor d sortes på GTIN hv pall knytt opp tl en SSCC-kode. I dstrbusjonen v track & trace på SSCC-nvå. E Produkkapasten enorm halvlts flask ell 000 halvannen lts flask produses pr. tme! Prosjektled Ben Roy Ingbre vedlkeholdssjef Rune Aakvk Coca-Cola Norge. Kontroll skkh helt sentralt når d gjeld t vdens mest ankjente varemk. Coca-Cola Entprses Norge ansvar for salg, dstrbusjon Coca- Cola-produkt Norge. Admnstrasjon på Lørensk. I tllegg d leappng ved Macks Brygg, dekk de nordlgste fylkene. Enorm kapast Selskap lands største levandør alkoholfre drkk. D største mest kjente Coca-Cola ble oppfunn apoteken John Pembton I tllegg tl den regulære colaen, produses lght- zo-utg, samt kjente mk Fanta fle ulke typ, Sprte, Tab X-tra, Bonaqua, Urge m.m. D nye sanlegg på nesten kvadratm ble åpn Kapasten formdabel nå produses gjennomsntt halvlts flask 000 flask på halvannen lt pr. tme! Begvenh kø D sste år vært begvenh for Coca-Cola. D nvestt 600 mllon kron nytt sutstyr gjør d mulg å ta bruk s httl mest mljøvennlge flaskype; PlantBottle-flask. Flasken den første resrkulbare PET flasken vden lag delvs plant, Norge første land vden d Coca- Cola bruk PlantBottle-flasken på produkt lages lokalt. Flaskene komm små preform, blåses opp på fabrkken før tappng komprmes når de pantes håndtes Norsk Resrk. Dte byr en bydelg reduksjon antall lastebl på norske ve. I dag produses preformene utland, men Norsk Resrk bygg nå gjenvnnngsanlegg for plast på Fsund, mulggjør norsk preform fremtden. Mljøgevnstene store vrkhens, PlantBottle-flasken redus oljeforbruk pr. flaske 30 prosent. Ett kun to års bruk PlantBottleflasken reduste Coca-Cola stt CO 2 -utslpp tlsvarende tonn. I tllegg gkk ov fra egendstrbusjon tl grossstdstrbusjon fra mars år. Selskap så gått bort fra bruk plastkass. Nå leves d hel- halvpall E 4 gs1fokus 2 13 gs1fokus

4 standard Coca Cola handelskonfansen Års vktgste konfanse for norsk varehandel GTIN vs nnhold SSCC gr en unk dentfkator pr. pall, legg Ingbre tl. Effektv sporng Coca-Cola vdens desdt mest kjente varemk. H fra en på Lørensk. System gr tryggh. D noe skulle skje, d vktg å kunne spore pn tlbake kartlegge bevegels hendels gjennom vdkjeden. kan dag nøyaktg spore tlbake ned på halvpall på få mnutt få gree på når, hvor mulg årsak så d sporngsmeldngen komm fra grosssten, s Aakvk. Effektv sporng helt gjørende for en vrkh Coca-Cola. Produktkvalt, levngsdyktgh, trovdgh kundesvce sentrale element oppbyggngen vår mkevare. Coca-Cola represent store vd må trygges. Kvalt dfor alt. må ha full ovskt ov hele vdkjeden tl enhv td. GS1s standard oppfyll de kr v st. D fung godt, s Ingbre. «Småoptmalsng» Arbed d nye mke- dentfka pågkk samtdg ablngen d nye tapp. Implementngen gkk bra, farngene fra full drft postve. D klart v de fleste hatt enkelte utfordrng undves, men aldr større enn at v kke klart å holde en oppe. Nå handl d om småoptmalsng lnjen. Hva forbedrng? Selv om man effektvt s- lstkkanlegg dag, kan enkelte tng alltd forbedres. Dessuten utvkl teknolen seg, nye mulgh skapes, slutt Aakvk. Produksjonen foregår topp modne maskn. Nå brukes PlantBottle-flask på produkt. Flaskene komm små preform, blåses opp før tappng. Handelskonfansen bl.a. stt unke talkshow deltagelse sentrale pson nnen norsk varehandel, en vktg møteplass ntvksarena. H dskutes de vktgste trendene påvrk fremtden for bransjene. St datoen de nå: Den 18. septemb arranges Handelskonfansen års vktgste konfanse møteplass for norsk varehandel. H samles topplede ekspt for å dskute de vktgste trendene påvrk fremtden for ulke bransj. Dte års største ntvksarena. Dte års vktgste møteplass for norske ral-lede. På prramm står unkt talkshow hvor kjente topplede ekspt dskut de vktgste trendene påvrk fremtden for bransjene. 400 deltage D tredje gang Handelskonfansen arranges. I fjor var d ca. 400 deltage, d bør bl mnst lke mange år, s Solveg M. Haaland ansvarlg for kurs opplærng GS1 Norway. D rke arrangør konfansen, GS1 Norway Hartmark samarbedspartne. Suksesshstor debatt Handelskonfansen gr de beste analysene prnosene for handelsvrkhene kår bransjens beste vekstbedrft, fortst Haaland. D blr suksesshstor fra engasjte lede handelsnærngen, norske utenlandske kundecases spennende rund talkshow hvor topplede ekspt deltar. Unke analys Nye tall trend bast på analys fra Ultma-databasen, blr presentt. de fortell e-handelsbarom om utvklngen nnen e-handel, d legges frem prnos for 14. I tllegg blr d dybdeanalys presentt ankjente ekspt. Lstkkundsøkelse GS1 Norway gjort en trendanalyse for varehandelen bast på knppe relevante rapport. H man funn trend for varehandelen genelt, ønsk gjennom en lstkkundsøkelse å vfse dsse, fokuse på lstkk forsynngskjeden. Dte skal skje gjennom dybdentvju 25 lstkklede nnen daglgvare faghandel Norge. Fokus undsøkelsen å fnne ut hva de jobb lstkk nnen varehandelen opptatt. Hva de største utfordrngene de største mulghene dag fremov? Sluttprodukt trendanalysen ntvjuene en rapport, skal presentes henholdsvs på Handelskonfansen Transport & Lstkk høst, s Haaland. 6 gs1fokus 2 13 gs1fokus

5 stand011 stand011 Ny standard skal bdra tl m effektve lansng STAND011 skal bdra tl m effektve lansng. D skal bl færre tomme hyll, man skal unngå unødvendge kostnad, få mndre rur var mndre ukurans. Intessen bransjen bydelg, ov deltok på nformamøt reg Standardsngsutvalg for Norsk Daglgvarebransje (STAND) den 4. jun. Standarden bygg på tdlge STANDveled Beste prakss for lansng omfatt prosessene grensesntt mellom levandør kunde knytt tl nye lansng. Sentralt h står å få tl bedre samarbed åpenh gjennomførngen lansng. de å oppnå bedre rutn unngå msforhold tmngen mellom levandør kjede, få bedre pressjon prnos klargjøre ansvarsforhold mellom kjede, grossst levandør. Alle må følge opp Ved lansng d store vd spll. Med STAND011 bransjen vktøy kan effektvse lansng, d skre bedre lønnh. Nå d gjørende at følg opp, sa adm. dr. Sgmund Ble Jensen fra GS1 Norway åpn nformamøt. Nødvendg standard Daglgvarehandelen Europa tap hvt år fre mllard euro omsnng på tomme hyll når d gjeld lansng kampanjevar. Én fem var utsolgt t tre dag. Kampanjevar 50 prosent ofte utsolgt. Ov pson deltok på nformamøt om STAND011, fokus på effektve lansng reg Standardsngsutvalg for Norsk Daglgvarebransje (STAND). Dfor d så vktg at v t felles mål: Fulle hyll fornøyde kund. Både nngående utgående svcegrad må økes. Standardsngsgruppen s på lansng d områd størst forbedrngspotensal. Sentralt dte arbed står STAND011. D en helt nødvendg standard for å effektvse lansng. Ansvar forplktels står sentralt, sa prosjektled Thomas Wehe fra DLF. Planen at standarden skal være mplementt klar tl å ta bruk fra februar 14. Stramme frst Han gkk gjennom STAND011, hvor kr tl frst står sentralt gjennom hele prosessen fra regstrng Tradesoluton, skal være tlstrekkelge tl at d skal tldeles EPDnumm. Hele bransjen må være skre på at de På nformamøt om STAND011 fra venstre Arvd Thomassen fra Tne, Nna Andreassen fra Mdsona, Torbjørn Nybg fra ICA Norge Sgmund Ble Jensen fra GS1 Norway. kan stole på nformasjonen utveksles mellom partene, sa Wehe undstrek bydnngen høy kvalt på grunndata. Fra regstrng tl salgsstart Prosessen frem tl eksponng salgsstart går ov en pode på 15 uk. I den uken før salgsstart, skj regstrng Tradesoluton. I tllegg komm presentasjon for kjede mnmum skal nneholde kjedens taleskjema, fdg PRICAT-meldng, vareprøv, forslag tl delstng nyhsoppsummng. Åtte uk før salgsstart skal tlbakemeldng for hovedsortment skje. Sentralt h står sortmentsklassfsng pr. proflkjede, delstng, autoutsendelse, beslutnng om lnk/statnngsansvar d forutstes at kjeden bdrar best mulg nformasjon for å skre en høy prnosekvalt. Når d gjeld beslutnng om lnk, d gradvs nnfasng grunnlag salg beholdnng varen stattes. To uk leng frem dre d seg om prnos oppfyllng ppelne, forbrukkjøp kampanj. I tllegg komm bekreftelse på levngsevne bast på kjedens sortmentsmeldng. Fre uk før salgsstart skal d utarbedes planram bast på space managementvktøy. Tre uk før salgsstart sendes levngsbekreftelse, d foras grossstbestllng på opprnnelg ell korrgt kvantum d besluttes lansngstd ved varsl forsnkelse. De to sste ukene før salgsstart skj nntransport, levng butkk d besluttes lansngstd ved kke-varsl forsnkelse. Evalung tkant STAND011 nnehold en klar tdslnje aktvt, ansvar frst. Standarden omfatt var, men sesongvar andre speselle produktgrupp kan ha en annen tdslnje, modellen må justes tlsvarende. jobb fremdeles vedleggene, prnoseskjema skjema for bekreftelse levngsevne, sa Jan Aas fra Rngnes AS. Standarden var fdg 12, år d vært plot hos Norges COOP for tre kategor ma-vndu. Plotene skal evalues rulles ut tl kjed fle kategor septemb-vndu. D skal være gjensdg ansvar å evalue. Evalung skal gjennomføres åtte uk t salgsstart. H skal d være fokus på vareforsynng, ses sammenheng to foregående nyhsvndu. Målng svcegrad (STAND007) tl grossst butkk t evalungsvktøyene, sa Aas. Han pekte vde på at levandør kunde må holde hvandre oppdatt forhold kan ha relevans for en vellykk lansng. Relevante kontaktpunkt hos kunde levandør må ables. de må salgs- beholdnngsdata gjøres tlgjengelg så snart de forelgg, daljte henteplan må utveksles ved større lansng. Prosjektled for gruppen utarbed STAND011 Thomas Wehe fra DLF, vde Jan-Morten Rasmussen fra Nestlé Jan Aas fra Rngnes. ktg samhandlng STAND011 nnehold en del kjente tng, men d mye nytt. utfordrng sammen. Den nye standarden gr oss rtgh plkt. Dfor d vktg kommunkasjon dal. Skal v lykkes, må v få tl en aktv samhandlng mellom levandør, grossst handel, sa Aas. Må følge den nye standarden D nå vktg at de fre kjedene følg den nye standarden respekt tdslnjen nnhold. Dte for å skre levandøren en fullstendg ovskt tl rt td, sa Jan-Morten Rasmussen Nestlé, representte levandør. Han pekte på at den nye strukturen nnebær en mye m utstrakt kommunkasjon mellom levandør kunde, god struktur fra kunde tl hvem skal ha hvlken nformasjon hvem skal g tlbakemeldng. Dte essenselt for at STAND011 skal funge optmalt. prnoseskjema tl å gjøre egne prnos bedre, lær prnosestngen fra vndu tl vndu. Hold tdsfrst vær ærlg forhold tl forsnkels. Dte skr levandørene en rktg utsendelse oppstart butkk, selv ved forsnkels. Husk at STAND011 går fra å være st regl rnngslnj tl regl prosess oppg tdslnj. Dfor d vktg at nvolvte opplærng den nye standarden, sa Rasmussen. E gs1fokus 2 13 gs1fokus

6 stand011 gs1 norway Daglgvarehandelen klare forventnng Både Norgesgruppen COOP store forventnng tl mplementngen STAND011 for å effektvse sne lansng. D dre seg om store kostbare satsng, vellykkede lansng vktg for å få tl vekst. Særlg vktg d at var komm tl marked tl rt td. De to kjedene representte synspunkt fra handelen fokus på marked/kategor lstkk på nformamøt om STAND011. Varenyh utfordrng Nyh vktg vrkemddel for vekst, står dag for fre prosent årsnngen, sa Kjl Dyreng fra Norges. I 12 var veksten på 0,4 prosent, kjeden tar høyde for en større øknng år fremov. Nyh utfordrende. ca. 0 nyh årlg, vurd skkt d dobbelte. En tredjedel forsvnn løp d første år. To tredjedel borte t tre år, la han tl. Bdrar tl kategorvekst forventnng tl STAND011 går ut på at man større grad vl kunne skape dekke behov fra forbrukne. Standarden vl bdra tl kategorvekst vl øke lønnhen kategoren. Levngsdyktgh fra Handelen klare forventng tl STAND011. H Kjl Dyreng fra Norges Erk Borge fra COOP. Intessant nyttg nformamøte. Fra venstre Ands Storeng (Gbg), Lse Kolby, Elsabh Fjeldstad, Susanne Åbg ( fra Mondelez Norge), P Gordon (Lum), samt Ellen Aass Lnda Olv (begge Mondelez Norge). levandør en forutsnng. D må være en ærlg dal, v forvent at utsolgtstuasjonen butkk blr bydelg redust, sa Dyreng. Forbedrng på svcegrad - Mllonbeløp går vasken på grunn mslykkede lansng. Jeg forvent at forhold seg tl STAND011, at v må tlpasse ntne prosess handel ndustr. skal ha forbedrng når gjeld svcegrad på nyh de fra neste år, sa Erk Borge fra COOP. Hvorfor STAND011 nødvendg? Jo, jevnt ov d l fnde nngående svcegrad på nyh. Vanlgvs bruk v begrep «50/50/25» 50 nyhene varsl forsnk, 50 nyhene forsnk uten varsel 25 de varslede forsnkelsene kom lkevel Hvordan skal v da planlegge? Planlegge god lansng En relatvt stor andel vår omsnng knytt tl nyh. bruk mye ressurs på utvklng produkt, nnsalg markedsførng, oppfølgng sortmentskft. skyld oss selv å planlegge godt for lansng butkk, sa Borge. COOP test ut standarden sammen fåtall levandør ma år, skal septemb teste full skala de samme levandørene. Alle levandør skal leve prnos på nyh på tlsendt mal seks uk før salgsstart septemb-vndu. Ny partn GS1 Norway TINEX AS bltt ny partn GS1 Norway. Selskap arbed nnenfor områdene samfdsel, forsvar samfunnsskkh, samt telekommunkasjon ntegrasjon ndustrelle desgn. Selskap ansatte vent en omsnng år på ca. 45 mllon kron. nytt naturlg satsnngråde for oss. I den forbndelse s v bydnngen å være aktvt faglg ntvk dte sne prmære fokuråd, s Wn Fuchs, adm. dr. TINEX. nn-vnn-stuasjon Han klare forventnng tl partntalen. Fuchs s på partntalen en vnnvnn-stuasjon. For å ta del kompanse farng, able kontakt kanskje så å så spren tl fremtdge allans man så nødt tl å g noe tlbake. D vktg at partntalen tl gjensdg nytte. Vår faglge styrke lgg antenne-, smulator- sensorteknol. Dte områd så korrespond -teknolen, s Fuchs. TINEX AS bltt ny partn GS1 Norway. H fra venstre adm. dr. Wn Fuchs, teknsk drektør Knut Ellngsen salgs markedsansvarlg Faz Mrza. Spennende partnskap TINEX famlee, ble ablt 1991 to arbede. I 11 saml man hele vrkhen Oslo, bortst fra en utvklngsdelng to arbede på Modum. tar hånd om hele prosessen fra tlbud tl vedlkehold, s teknsk drektør Knut Ellngsen. Selskap represent ankjente levandør Norge. I første rekke dre d seg om d tyske Kathren, lev antenn tl moblnt, krngkastng, kjørøy forbrukmarked. Blant levansene forskjellge anlegg tl Deutsche Post den tyske jnbanen. Man en partntale tyske Nofls, ntegrator nnen -. Hovedområd Fortell ltt om vrkeområdene? Innen samfdsel dre d seg om utstyr for smulatortrenng for eksempel lokomotv, elektroteknske sgnalanlegg på jnbane statnngselektronske komponent, s salgs- markedsansvarlg Faz Mrza. Sensorteknkk står sentralt når d gjeld levans nnen forsvar samfunnsskkh. dekk synlg lys, pskop m.m. Forsvar vår største kunde, v levt utstyr tl de norske styrkene Afghanstan, s Ellngsen. Innen antenn d først fremst levans tl mobltelefon krngkastnng. 85 prosent de norske flyplassene utstyr fra oss. anlegg tål norsk klma godt, s Fuchs. komm for Hva gjorde at ble nytt satsnngråde? Intessen lgg latent en god stund. D ngen tvl om at teknolen represent fremtden. ble for alvor ntesst teknolen und en skkhsøvelse Oslofjorden høsten 12 «Trygg Oslofjord». Da Kathrens partn Nofls så sn vrkh nnen, falt brkkene naturlg på plass. Nå utvkl possjon v oss vde mot marked, slutt Wn Fuchs. 10 gs1fokus 2 13 gs1fokus

7 strekkoden 40 år strekkoden 40 år Et spennende kapttel bedrftens hstore Dte var artg. Faktsk var d helt ukjent for oss. Nå v mdltd fått på plass nytt spennende kapttel bedrftens hstore, s adm. dr. Rune Nordl Barlla Norge. møt ham sammen lstkkansvarlg Tor Chrstan Furuly, går gjennom korrespondansen Norsk Varekodeforenng fra begynnelsen Brevene vs at Barlla på Hamar, den gang h Ideal Flatbrødfabrkk an tlbake tl 1924 var de all første h land tok bruk strekkod. Man fkk tldelt produsentnumm, første omgang gjaldt d strekkodemkng flatbrødpakk ble eksportt tl USA. H var d mange nordmenn fortsatt vlle ha flatbrød på bord. «Flaggmønstr» norske farg fortsatt pryd flatbrødpakkene fra Ideal, var populært. Ett hvt kom så strekkodemkng produkt for d hjemlge marked. Fra Ideal tl Barlla I 1987 ble d famleede solgt tl Wasa, nytt nn ble Ideal Wasa. Wasa ble for øvrg ovtatt Sandos-konsn, sene Novarts. I 1999 ble Wasa ovtatt d talenske pastakonsn Barlla. Så nå d flatbrød, knekkebrød pastaprodukt, s Furuly. Han legg tl at flatbrøden opphørte for par år. Nå d admnstrasjon lag på Ottestad. Ht flytt bedrften 1993 t å ha holdt tl nne Hamar sentrum hvor rådhus nå. Sønn tl Knut Faldbakken malte en vegg Artg å være de første Norge strekkod, s adm. dr. Rune Nordl lstkkansvarlg Tor Chrstan Furuly Barlla Norge. vårt flaggmønst, veggen fkk raskt nn «Ideal-veggen», legg Nordl tl. Ideal produses nå Flpstad Svge, komm sammen knekkebrød t. Hv uke rull d svenske Tåk mot Ottestad, 12 vn går nn på eg jnbanespor ved bedrften for lossng. Tl sammen dre d seg om opp mot pall pr. år, s Furuly. Flatbrød knekkebrød I dag Barlla Norge ca. prosent flatbrødomsnngen h land. Marked stablt, svakt synkende. Flatbrød var mange år vktg for å spe på måltd. De fleste kke d behov dag, de kjøp flatbrød befnn Tor Chrstan Furuly Rune Nordl vs bl.a. frem voksede flatbrødpakk, skulle holde seg lenge. Dsse ble eksportt tl USA, hvor norsk-amkane holdt godt på sne mattradsjon hjemmefra. seg nok de eldre årsklass. Men v lag nye varant bl.a. krydd urt appell tl fle, v hold bra stand. Flatbrød hør jo tl bl.a. spekemat, rakfsk tl høytd jul. Da d tradmat gjeld, flatbrød tradsjon, s Nordl. Med knekkebrød d annledes. H d fokus på fb sunnh, salg øk selv for 80-årge tre Husmann! Kostholdsekspt, nøkkelhullordnng m.m. gode hjelpe marked. H kjøpne yngre, nnslag unge kvnn påtagelg, s Furuly. Ideal Wasa to stke mkenn, lkeså Barlla. D st selvsagt store kr tl oss, v strekk oss langt for å ta godt vare på vdene dsse represent, s Nordl. Fascnende utvklng komm nn på GS1s standard. Begge kjenn dem godt, Nordl så styreled Daglgvarelevandørenes Forenng (DLF) ekstra engasjt. D vært en fascnende utvklng på dte områd. D gått fort, d går fort vl fortste å gå fort! modne teknol utstyr mulggjør en svært effektv lstkk gjennom hele vdkjeden. Norge faktsk ledende ntnasjonalt, s Nordl legg tl at man nok bltt hjulp godt stykke på veen gjennom kjededannelsene. I dag d fre store daglgvarekjed d norske marked, mens d mange andre land fortsatt tusenvs «mann- konebutkk» drv manuelt, s Rune Nordl.. GS1s standard gr hele tden ovskt, samt sporng en nyttg bdragsyt på statstkkområd nnen varellng, s Tor Chrstan Furuly. Blant de første strekkod Norge Den 15. februar 1980 balte Ideal Flatbrødbrafrk AS på Hamar en engangsgft på kron for tldelt produsentnumm Norsk Varekodeforenng. Bedrften var d de all første h land tl å ta bruk strekkod. I dag h bedrften Barlla Norge AS, varekodeforenngen skft nn tl EAN Norge sene tl GS1 Norway. Produsentnumm 01 Flatbrødfabkken fkk produsentnumm 01, tllegg satte Norsk Varekodeforenng opp komplte EAN-numre for samtlge bedrftens produkt. Når v dukk ned arkv, vs d seg at d var GS1 Norway-van Egl Sætv sto for tldelngen. Forsktg EAN-start D start telefonsk kontakt mellom Ideal Flatbrødfabrk Norsk Varekodeforenng. I brev fra 30. januar 1980 skrv så adm. dr. Trygve E. Nordby følgende: vs tl dagens telefonsamtale vedrørende EAN-numm for Ideal, vedlegg par kop vår varelste for egenproduste var. Som De s, de nndelt to grupp gruppe 1100 for hjemmemarked, gruppe 2100 for eksportmarkedene. D vlle være mest praktsk at d resves numm tl gruppe sene 11, for eksport tl gruppene For øvrg vl v nevne at d første omgang bare vl bl snakk om å benytte EANnumm på to ell tre eksportproduktene. Tldelng EAN-numm Ett å ha mottatt brev fra Ideal, svar formann Paul Eltsen Norsk Varekodeforenng: går ut fra at d vl være mest praktsk at de benyttede artkkelnumre nnarbedes d 13-sfrede numm (EAN-numm). Samtdg ovsendes så beskrvelsen hvorledes sjekksff (sff lengst tl høyre) begnes. vl be om at ovsendte sffe tregnes. Samtdg vl så fremgangsmåten vses for hvorledes fremtdge EAN-numre selv kan bestemmes for Dem. NB! Flaggnumm (70) produsentnumm (01) gtt! D gjøres for øvrg oppmk på at levandør masts for strekkoden ( skal trykkes på emballasjen) normalt selv automatsk vl utregne sjekksff. Engangsgft 00 kron Den 4. februar 1980 fkk bedrften faktura fra Norsk Varekodeforenng. D drede seg om en engangsgft på kr. 00, gjaldt vrkh en omsnng fra 0 tl 100 mllon. Beløp skulle ovføres tl forenngens konto Bøndnes Bank. På Barlla-anlegg på Ottestad ved Hamar man plasst mange gamle Ideal-pakk utstllngsmontre. H lte utvalg. gs1fokus 2 13 gs1fokus

8 workshop workshop STAND005 utfordrng vktg god kunnskap Økende automatsng hos grossstene, st høye kr tl levandørene. D følgelg stkt fokus på utfordrngene lgg korrekt mkng delng nformasjon. Sentralt h står STAND005, en standard for mkng D-pak pall daglgvarebrasjen. D arrangt fle workshops samarbed Asko COOP dte tema, ma var d en oppsamlng reg GS1 Norway for de kke hadde hatt anlednng tl å delta tdlge. GS1 Norway gjennomført kartleggg pmkng hos COOP Asko øst. 260 levng ble sjekk, d ble påvst fel på 157 dsse. 103 levng var felfre henhold tl STAND005. Økt effektvsng Nyeste utge Standard for mkng D-pak pall daglgvarebransjen STAND005 ble lanst fjor m. Standarden beskrv hvordan man oppnår økt effektvsng forsendelse varemottak mellom levandør kjede. Standarden omfatt så elektronsk nformautvekslng for å få tl en m effektv vareflyt fra produsent frem tl forbruk, samtdg skres sporbarh gjennom vdkjeden. Bak STAND005 står daglgvarebransjen Norge gjennom Daglgvarelevandørenes Forenng (DLF) Daglgvarehandelens Mljøforum (DMF), enge om standard for mkng elektronsk nformautvekslng. Sentralt standardsngsarbed står Standardsngsutvalg for Norsk Daglgvarehandel (STAND) GS1 Norway både faglg rådgv dokumentredaktør. ktge områd På workshopen hadde man særlg fokus på utvekslng grunndata mellom levandør kjed, mkng yttemballasje (STAND005) nkl. GS1s nummstandard strekkode samt vfsngstjeneste, utvekslng elektronske handelsmeldng () fokus på elektronsk Deltagne på workshopen showromm tl GS1 Smart Centre. STAND005 økte levngskr fra grossstene sto sentralt på arrangement. pakkseddel, samt tltak bedrften oppbyggng pall, mkng m.m. I tllegg var d gjennomgang kjedens arbedsflyt, crash course om EPD-basen, praktske oppg GS1 Smart Centre m.m. STAND005 Kjnen STAND005 mkng hv enkelt pall unk SSCC-kode. Denne koden hovednøkkelen den elektronske pakkseddelen kobles tl nformasjon på lnjenvå om hvlke GTIN pn består, antall D-pak batch/lot-numm en eventuelt best-før-dato. Effektvsng sporng oppnås prmært gjennom synkronsng produktnformasjon mellom de ulke leddene vdkjeden, elektronsk handel mellom levandørene standardst mkng yttemballasje. Den nye utgen STAND005 en bedre tydelggjørng de ulke palltypene, kr tl elektronsk pakkseddel (DP2 DESADV) nvå tre fre, samt nnførng lpall for lfrekvente produkt ell produkt kort holdbarh. Innførngen lpall vl reduse behov for blandngspall. H d utfordrng GS1 Norway gjennomført kartleggng pmkng pakkseddel varemottak hos COOP Asko øst. E Praktsk tlnærmng showromm tl GS1 Smart Centre hvlke kod rktge hvlke fel? E gs1fokus 2 13 gs1fokus

9 workshop sjekk 260 levng. Hele 157 levng hadde en ell fle fel, mens 103 levng var felfre henhold tl STAND005. de ble 2483 pall sjekk, 806 pall hadde en ell fle fel. D vs at levandørene utfordrng, sa Tje Menkud fra GS1 Norway på workshopen. Målstngen workshopen å g forståelse kompanse når d gjeld standard, beste prakss mplementng pmkng elektronsk pakkseddel slk at dte skal funge tlfredsstllende vdkjeden, fortsatte han. Norsk Syng Norsk Syng helt sentralt en rekke fordel. > > Unngå tapt salg. Var står på lag uten å være salgbare, på grunn tdsbruk ved manuell håndtng. > > Svcegrad. Skr at varen raskt blr tlgjengelg for salg ford man slpp tdkrevende manuelt arbed varemottak. > > Kvalt. Speselt mulggjøres datostyrng forhold tl holdbarh. Ettlevelse STAND nnkjøpskontraktene. > > Sporng. Mulggjør sporng batch nn tl grossst gjennom grossst tl butkk. Gr større tryggh ved kvaltsvk gr mulgh for m krurgsk tlbakrekkng. Ett hvt så sporng fra levandør nn på bl. > > Effektvt. Gjør d mulg for grossst å automatse varemottaksrutnen. Robot kke fleksble, sa Bente Solv COOP Norge. En lten utfordrng, mente deltagne da man skulle teste sne kunnskap prakss. Les bruk STAND005! COOP skal ta bruk Europas mest modne effektve lag. D på kvadratm, skal ha høy automatsngsgrad. Man start tørrvar, dt følg kjøl, frys, frukt grønt faghandel. Nye varegrupp tobakk, rødt kjøtt, øl mnalvann, samt flytende meprodukt. D blr drektut tl hele land. Dte vl kreve mye levandørene. De best rust, de for lengst tatt STAND005 STAND009 (Veled for effektv rasjonell vareflyt daglgvarebransjen) på alvor. D gr god på vareflyten, sa Bente Soltv. Hun arbed lstkk lstkkutvklng COOP. s at utfordrngen komm tl å bl størst ved varemottak. Mens d tl nå gått an å være ltt fleksbel, d full stopp når d nye lag tas bruk. Robot kke fleksble, sa Soltv. Gjør alt rktg hv gang Gjør man d rktg hv gang, kan man resve var mot fremtdg vareordre ut fra bekreft volum ruteplan. «Ordnært» varemottak blr nesten ovflødg varene går raske gjennom vdkjeden, sa Stan Lassegård fra konsn nnkjøp ved Asko Norge Hvs d fel en gang blr d manuell håndtng nedprortte pall. Varene blr sene tlgangsført lagbeholdnng. Og husk forsnkede var kan g tapt salg, sa Lassegård. Rutn for rktg -flyt Han presentte så rutn for rktg -flyt: > > Bestllng: Asko-ene send elektronske bestllng nformasjon om levandør, var, antall, lag/hentested (EXW) dato. > > Ordrebekreftelse Lght: Bekreft at levandør mottatt Asko ordre. Mcrosoft Dynamcs Ax Ax ntnasjonalt ankjent - levt levt Mcrosoft Dynamcs Ax ntnasjonalt ankjent - levt Mcrosoft gjennom partne vden vden ov. ov. I tllegg I tllegg leves leves tlleggsfunksjonalt Mcrosoft gjennom partne vden ov. I tllegg leves tlleggsfunksjonalt partne. partne. Bassfunksjon for bl.a. Forsnkede var kan g tapt salg, sa Stan Lassgård Asko Norge. Tlleggsfunksjonalt : > > Ordrebekreftelse fullgod: Ordrebekreftelse bekreft hvlke var levandør kan leve, hvlke kke blr levt. I de tlfell hvor levandør kke levngsdyktg på artkl når ordre behandles, meldes dte bekreftelsen korrekt vkskode. Utsolgte lnj kanselles automatsk hos Asko ordrebekreftelsen. > > Kansellte lnj lkevel kan leves må legges tl Asko nnkjøp tlleggsordre. Den nye ordren skal ordrebekreftes pakkseddel sendes. Den skal så ha egen faktura Asko bestllngsnumm. > > Pakkseddel: Pakkseddel skal kun nneholde de var nnkjøp sendt ordren tl levandør levandøren bekreft. En vanlg fel at levandøren send en vare tdlge kansellt bekreftelsen ell statt ny vare. Dte før tl at pakkseddel stans Asko sne IT-, at mottak må gjøre manuelt. > > Elektronsk pakkseddel må være ankomm så tdlg mulg tl Asko-ene. Pakkseddel sendes når varene fdg ekspedt hos levandør. Norsk Syng AS, Postboks 95 nden, 0319 Oslo - Tlf: Emal: nfo@norsksyng.no - Bassfunksjon for for bl.a. bl.a. Tlleggsfunksjonalt : : Norsk Norsk Syng AS, AS, Postboks nden, Oslo Oslo - Tlf: - Tlf: Emal: nfo@norsksyng.no gs1fokus 2 13 gs1fokus

10 kompanse kompanse Veen tl gode grunndata gjennom EPD-basen Kurs «Veen tl gode grunndata gjennom EPD» populært. D arranges to-tre gang pr. år reg Tradesoluton, skal særlg bdra tl bedre kvalt på regstrng grunndata. Men gode mastdata alene gr ngen gevnst. D hva v kan gjøre dem gr effektvsngsgevnst. EPD-basen daglgvare-/storhusholdnngsbransjens nformaklde tl produktnformasjon brukes tl kalkulng, ste sortmentskod, transport-/ lag-/hylleplanleggng grunnlag for elektronsk handel form ordre/ordrebekreftels/pakkseddel/faktura. Ved å motta, kvaltsskre utveksle krtsk vktg produktnformasjon mellom levandør grossst/kjede, bdrar EPDbasen tl effektvsngsgevnst ledd hele vdkjeden nnenfor daglgvarebransjen, øvrge aktør tlknytt EPD-basen. Denne våren d vært arrangt to kurs. Hvorfor EPD-basen? Norge en befolknng på størrelse Hamburg omegn. D store stand 2800 klom fra Lndesnes tl Nordkapp, dstrbukostnadene svært høye. Effektv vareflyt «annledesland» forutst samarbed. Gjensdg henggh mellom levandør handel lagt grunnlag for samarbed unkt europesk sammenheng. EPD-basen de vktge vktøyene dte samarbed, sa kursled Sven-Erk Andsen fra Tradesoluton. Nøyaktg dentsk Han pekte på at for å utnytte d fulle potensal EPD, automatsng, transport, statstkk e-handels må handelspartnne kunne være skre på at produktnformasjonen nøyaktg dentsk gjennom hele levansekjeden. Automat ovtar m varehåndtngen hos grossstene. Prosessene drekte hengge rktge data for å funge, speselt pakkeprosesen. Pne automatlag bygges først vrtuelt, så pakk en robot nøyaktg t denne modellen. Besøk på GS1 Smart Centre sto så på prramm. H deltagne fotraft showromm, hvor man bl.a. fkk oppleve vdkjeden lve. D kreves at målevdene korrekte. Tolanse for vk mllm, fortsatte Andsen. Mndre luft Han kom så nn på mljøaspekt, bransjens arbed for å reduse den samlede mljløbelastnngen emballngskjeden. Hele lvsløp tl produkt kan skape mljøproblem, transport, lagrng tl slutt ft. T prosent mndre luft emballasje, vl by at transportbehov Norge reduses ov én mllon pall. Dte vl by færre trale kjør på norske ve redust utslpp, sa han. Nye EU-kr D ble vde gtt nnførng EUs nye matnformaordnng, skal gjelde fra 14. desemb 14. Reglene skjpes, forordnngen skal skre bedre lesbarh på forpaknngene, samt tydelge mkng hva varene nnehold opprnnelse. De nye reglene gjeld så ved fjnsalg, uemballte var, samt for enkelte var selges restaurant café. Informafelt målegl Nye nformafelt komm tl høsten fokus på opphssted, space nærngsdeklarasjon nformasjon om vtamn mnal. Målegl på emballasje sto så på kursprramm, vde tolansegrens, begnng var ujevn form fyllngsrad. de var d en gjennomgang kvaltsskrng stfsng, samt hvordan man skal vurde datakvalten EPDbasen varegstrng. GS1-standardene GS1-standardene helt sentrale når d gjeld dentfsng produkt lokasjon EPD-basen. Fagspesalst Tje Menkud fra GS1 Norway tok for seg GTIN Global Trade Item Numb GLN Global Locaton Numb. EPD-basen nklud EPD numm, samt GTIN på forpaknngsnvå (F-pak, D-pak pall), sa Menkud fra GS1 Norway. Han tok for seg bl.a. regelvk for tldelng endrng GTIN gud, vktøy tjenest på GS1 Norways hjemmesde. Jurdske enh fysske lokasjon GLN ntnasjonalt numm brukes tl å dentfse jurdske enh fysske lokasjon (adress) vdkjeden. D unkt på vdensbass, kan tldeles aktørene hele dstrbukjeden. GLN brukes for å dentfse partene elektronske meldng, for å dentfse levandøren ved nnmeldng produkt EPD-basen, sa Menkud. I dag d ca aktve GLN Norge produsent, levandør, kjed, dstrbulagre butkk, samt offentlg sektor Forsvar, kommun fylkeskommun. gs1fokus 2 13 gs1fokus

11 konfanse KOMPETANSE Transport & Lstkk tdenes beste prram Transport & Lstkk 13 skal ste ny rekord. Mål 0 deltage dagene 21.. oktob på Claron Hotell Gardmoen. Prramm på d nærmest klart, arrangørene men at års konfanse vl bl d beste gjennom tdene. farng nnen effektve lstkk, en vktg konfansepartn. Man tllegg tt kontakt tunge transportkjøpe nnen ndustr varehandel, s Jo Erk Frøse, drektør for Transport & Lstkk. Handelskonfans - fokus på smarte Markante pson nnenfor norsk ntnasjonal handel vl delta på Handelskonfansen, arranges Oslo onsdag den 23. novemb. Foredrag, debatt sesjon vl g eksempl på hvordan v fortsatt kan effektvse hele handelsvdkjeden skape lønn vekst. Kort sagt smarte handel. Arrangør Norsk Industr sammen NHO Lstkk Transport, Lstkkforenngen Norsk Hneforenng. GS1 Norway samarbedspartn, prramkomteen tllegg tl å bdra fle spennende foredrag. Totalt d ca. 80 foredrag på konfansen. GS1 Norway sn kompanse Lstkk nnen olje gassnærngen står på prramm. H d store potensal for effektvsng økt lønnh. Olje gass Lstkk nnen olje gass temaene, h mange ntessante nn på plass foredragsholde. Jarand Rystad, Managng Partn fra Rystad Engy, styreformann Felx H. Tschud, fra Tschud Shppng Company, Tove Ormevk, Ste Manag Sandnessjøen fra BP Norge AS, Daglg led Kjell O Johannessen fra NCE NODE Norwegan Offshore Drllng, Espen Andve, drektør for Seafront Lstcs Runar Hatlvedt, Managng Drector for Northn Europe ASCO de på plass for å g sste nytt nnen proleumslstkken. Økte kr nnen varransport Vareeens kr tl transporten vl v så få høre om, H bl.a. Chrstof Carlsson, Country In-Store Lstcs Manag, IKEA Norge, Stan Østrem, Head of Global Physcal Lstcs at Rolls Royce Marne, Tje Østrem Karlsen, lstkksjef hos Bggård Amundsen, Hans-Chrstan Wattum, lstkk- koordnator, Uncon Norway på plass for å g deg nnblkk fra des lstkk. Transport- lstkknyh De sste nyhene fra transport- lstkkforsknng vl så bl behørg belyst representant fra Transportøkonomsk Insttutt SINTEF Teknol samfunn. Professor Oma Khan fra Hull Busness School Insttute of Lstcs så bekreft sn ankomst tl oss, s Frøse. GS1 Norway fle nnslag GS1 Norway representt fle nnslag på års Transport & Lstkk. D dre seg om EPIM Lstc hub, prosjekt korth går ut på m effektv Arrangør GS1 Norway, Handels- Svcenærngens Prosjekt STRAIGHTSOL STRAteges and measures for smart urban freight SOLutons Hovedorgansasjon strekk seg (HSH) ov tre Hartmark år. lands eldste norskede bedrftsrådgvnngs. sma Ral «The Oslo Demonstraton» nngår EU-prosjekt for m effektv mljøvennlg godstransport. Sentralt prosjekt står bruk GS1s standard for standardsng, datafangst nformautvekslng. Insttute Scandna konfansepartne. Handelsprsen 11 blr utdelt på konfansen. practce-nnslag reg åtte eventuelle nye Samfdselsmnsten t valg. komst tl konfansen fore- Skjøstad så meldt sn an- større transportør lke mange ktg møteplass. Handelskonfansen skal være en vktg møteplass for faglg påfyll. H skal v presente de vktgste trendene land hvor fokus stes på m Jnbanedrektør Elsabh dragsholde, s Jo Erk Frøse effektv utnyttelse lastevolum Eng NAFs drektør Stg tl slutt. på bl, s Frøse. mkng sporng når d gjeld utstyr tl offshorebransjen. I tllegg vl Straghtsol-prosjekt bl presentt. D EU-fnanst forsknngsprosjekt tre hovedfokus: 1) Utvkle opplegg for evalung tltak for mljøvennlg effektv godstransport byområd ovgang mellom dstrbukjørng langdstansransport. 2) Støtte lovende tltak satt gang bransjen selv tl henskt å forbedre effektvten reduse mljøulempene. 3) Anvende d nye opplegg for evalung gjennomførte demonstraprosjekt for å kunne utarbede råd anbefalng for fremtdge tltak. Et tredje nnslag Smartrackprosjekt. H handl d om bedre regulart punktlgh, høye pressjon, bedre styrng sporng, økt effektvt varransporten m mljøvennlge transport. Sentralt h står hvlke gevnst man kan oppnå gjennom å hente nn dele nformasjon mellom aktørene transportkjeden ved bruk globale standard. I tllegg vl GS1 Norway ha nnslag en break out-sesjon, GS1- nngår best Spennende workshops vent så stor ntnasjonal deltagelse und års konfanse. Organsasjonen ELUPEG en organsasjon front samarbed lstkken bestemt å legge sne fre årlge møt tl vår konfanse. Møt åpent for de konfansedeltage. H bedrft kjente mkenn; Kmbly Clark, Ford Motor, Sony, Panasonc, Honda, Renault-Nssan, Scana, HJ Henz, Mlls, Kellgs, Mattel Accenture på plass. Sammen dsse vl v så bryte ut små workshops gr mulgh for å få nye kontakt, s han. Håp på samfdselsmnsten Stortngsvalg gjennomført når v møtes på Gardmoen v nå dal partene for å få de tl å love å sende sne fraklede Transportkomteen tl oss. håp så at konfansen vl bl sted hvor v treffe den gs1fokus 2 13 gs1fokus Arne Hjel dsse fl (Telenor), n (Varn Ola H. Str Lve Rese kke m spennen Solveg M Plenums debatt. R fle nnl delen: Hv lønn Konfan Smart rnngsm de på p konseptu Smart smarte kvalt! S utnyttels kraftg ut Smart for seg r vrtuelle Tar fra å arra sammen konfan

12 standard standard GTIN nøkkelen for produktnformasjon sporbarh Den nye Byggevareforordnngen tr kraft 1. jun år. D øk behov for produktdokumentasjon sporbarh byggebransjen. Økt fokus stes d så på unk dentfsng produktene nnegår byggeprosjektene. GTIN (Global Trade Item Numb) nøkkelen h, s daglg led Lars Chrstan Fredenlund cobuld. Selskap arbed nnsamlng oppdatng produktdokumentasjon fra levandør tl bygg- anleggssektoren. Sene så blbransjen komm. Dataene blr løpende ndekst kategorst slk at d enkelt for brukne å fnne relevant nformasjon knytt tl var. Innsamlng dokumentasjon ov dokument dokument kjemsk nnhold, fallstype, teknske egenskap, mljøegenskap mm. Jobben består å nnhente holde nformasjonen oppdatt å knytte aktuell dokumentasjon tl var. Innen bygg kan d for eksempel dree seg dør vndu, nnen VVS rør d renseanlegg rør mens d nnen elektro kan være bryte belysnng. Web smarttelefon D fle søkemulgh. På web kan man søke på levandørs oppførng ell på des hjemmesde, kategorsøk gr mulgh tl å le t levandør produkt knytt opp mot konkre behov levandørsøk gr svar når man s t en konkr levandør. de 25 største entreprenørene kund. I tllegg komm større bygghr byggevaregrossst. På bl v bl.a. Toyota NAF, s Fredenlund. cobuld ble ablt 1998, ansatte Norge en utvklngsdelng Bulgara. Dte en effektv måte å samle nn ovleve produktdokumentasjon. Med Byggevareforordnngen gjeld økte kr tl dokumentasjon byggevar, vkstes 1. jul aktuals økt fokus på bruk GTIN. tlgang både tl web smarttelefon man ovskt ov produkt dokumentasjon på sne prosjekt, legg han tl. ChemXchange I aprl lanste man d europeske bransje ChemXchange Norge. D løs bransjeforenngenes stoffkartotek (BASS), multvktøy for å løse utfordrng nnenfor kjemkalehåndtng nnsamlng produktnformasjon Norge Europa. I d nye kan aktørene enkelt dstrbue samle nn skkhsdatablad, ytelsesklærng, montngsvelednng, mljødokumentasjon m.m. l ha økt utbredelse GTIN Fra 1. jul år blr d gjort endrng reglene når d gjeld produktdokumentasjon byggevar. Årsaken nnførng Byggevareforordnngen. D aktuals økt fokus på økt utbredelse GTIN, s senorkonsulent Espen Schultze. For eksempel bør så GTIN nngå ytelsesklærngen for byggevarene. D speselt mot drektelevandør at GTIN lte brukt. Andre aktør langt bedre, men d kan forbedres bl m rktg. I dte bld d kun én ve å gå d GTIN. Med dte utgangspunkt tok v kontakt GS1 Norway om samarbed, s Fredenlund. D handl om å nnfr kr tl økt sporbarh. H bruk GTIN en vktg faktor. Mange bruk GTIN ford de «må», men kjenn man s man klart fordelen effektvsngsgevnstene, s Schultze. Veen tl suksess når d gjeld datafangst datautvekslng, samhandlng mellom aktørene. H GS1 Norway en vktg rolle. GTIN vktg vktøy gr part fordel, legg Fredenlund tl. Byggevareforordnng fra 1. jul Alle produkt varg skal bygges nn byggvk, defnes byggevar. Alle byggevar skal ha produktdokumentasjon dokument hvlke egenskap ytels en byggevare. Den teknske dokumentasjonen grunnlag for produktnformasjonen. Den består rapport fra bl.a. nnledende typeprøvng, begnng beskrvelse byggevar. Produktdokumentasjonen en fremstllng nformasjon om produkts egenskap ytels, produkts samsvar kr stes tl byggevar. Denne skal ledsage byggevaren. Ytelsesklærng CE-mkng eksempl på produktdokumentasjon. D blr oblgatorsk CE-mkng for byggevar d dte monst produktstandard. D tlfell for eksempel takstol, bongelement, påhengsfasad, gpsplat, vndu, mnalull, sementbase, nnblåst solasjon fugemasse. Ytelsesklærng dentfkakode Ytelsesklærngen ny. D dokument gr nformasjon om produsent, byggevaren, dens egenskap, beskrvelse tlskt bruk m.m. Erklærngen skal alltd nneholde følgende opplysnng: > > Identfkakode for produkttypen (beskrvelse byggevaren). > > Type-, part- ell senumm (dentfkasjon byggevaren). > > Byggevarens tlsktede brukråd. > > Nn, regstrt varemke adressen tl produsent. > > Hvlk attesta brukt. > > Identfkanumm tl stfsngs prøvngsorgan, når d kr om bruk slke organ. > > Henvsnng tl relevante monste produktstandard ell den europeske vurdngen. > > Byggevarens ytels. Kvaltsskrng GTIN Hva nnebær samarbed for GS1 Norway? s svært postvt på samarbed. co- Buld en database regstr bevegels på GTIN. H vl man rapporte tl GS1 Norway hvlke GTIN-numm d vært bevegelse på. sjekk dsse GTINnummne mot databasen, fnn ut om de gyldge ell kke. Oppfølgngen skj pr. epost telefon, s fagspesalst datafangst Tje Menkud GS1 Norway. Veen tl suksess når d gjeld datafagst datautvekslng, samhandlng mellom aktørene, s senorkonsulent Espen Schultze daglg led Lars Chrstan Fredenlund cobuld. gs1fokus 2 13 gs1fokus

13 semnar semnar Nylansng hva flopp hva gr suksess? M effektv sporng contane transport Hvt år lans norsk daglgvarebransje en mengde nye produkt. Langt fra blr noen suksess. Men hva flopp hva suksess? Dte t spennende fokuråde på semnar GS1 Norway arrang 27. august på Oslo Kongressent (Folks Hus). Formål oppdatng nyh, endrng beste prakss for STAND-standardene, samt å være en møteplass for dskusjon nnspll rundt STAND, s Solveg M. Haaland ansvarlg for kurs kompanse GS1 Norway. D arbedes nå å ste sammen prramm, fle brkk komm på plass. STAND011 sentral Når d gjeld effektve lansng resultatene dem, STAND011 sentral. Standarden beskrv omforente aktvt, prosess frst mplementngsfasen lansng. Standarden tatt utgangspunkt «Beste prakss for lansng» (09), tlpass denne. Standarden anbefales mplementt for å bdra tl færre tomme hyll, for å unngå unødvendge kostnad, rur ukurans. Noe kke kan brukes slk d opprnnelg var tenkt. Eksempelvs utgått, ødelagt c.. Dte kan oppnås ved å bedre samarbed åpenh gjennomførngen lansng, bedre rutnene få bukt msforhold tmngen mellom levandør daglgvarekjede, bedre pressjon prnos, samt klargjøre ansvarsforhold mellom kjede, grossst levandør. Tema vl bl belyst en foredragshold fra Norges, s Haaland. Automatlag st kr Et nnslag går på hva kan forventes levandørene forhold tl nytt automatlag. H stes fokus på grunndata emballasje, hva levandørene må ha på plass. Foredragshold komm fra COOP, skal ta bruk stt store, helautomatste laganlegg år. Dstrbu På prramm står så dstrbu. D dre seg om de forrnngsmessge fordelene for levandør ved ovgang tl grossstdstrbusjon, samarbed mellom aktør. Følg på for oppdatt prram! Effektve sporngs for contane transport vdkjeden tema på semnar torsdag. august på Gardmoen. Arrangør GS1 Norway. Samarbedspartne Evry, Identc Solutons, Motorola, Seamless Enlght. Man regn deltagantall på mellom Spennende semnar nå fd å få brkkene på plass når d gjeld foredragsholde, d blr faglg spennende utbyttkt prram. Semnar grats for transporttlbyde -kjøpe nnen norsk olje- gassbransje transport- lstkkbransjen. Målgruppen først fremst beslutnngstage nnen lstkk vurd effektve sporngs ved bruk GS1-standardene, s Vegard Jensrud GS1 Norway. Smartrack contane D blr presentasjon Smartrack-prosjekt. Sentralt h står hvlke gevnst man kan oppnå gjennom å hente nn dele nformasjon mellom aktørene transportkjeden ved bruk globale standard. de st man fokus på sporng contane matell går ut tl nstallasjonene Nordsjøen gjennom Mongstad forsynngsbase. Et pågående plotprosjekt vktg denne sammenhengen. -mkng I tllegg blr d nnslag om mkng matell, samt Cargolnks -mkng contane, s Jensrud. Sporng nnhold contan så tema, samt bruk håndtmnal. Møte levandørene I tllegg tl selve prramm, blr d lunsjen anlednng tl å besøke mnstands, ved slutnngen blr d mulgh for møte samarbedspartnne, så sponsor for semnar. God m! E gs1fokus gs1fokus

14 /EPC nyh M effektv transport for nnsamlng el-fall skal ste en ny ndustrstandard for nnsamlng elektronsk elektrsk fall Norge Europa. D s drektør Stg Ervk Elrur forbndelse oppstarten forsknngsprosjekt SmartEEre Rurtransport. D skal g økt transporteffektvt, bdra tl besparels på ttalls mllon kron. H vl bruk GS1-standard for dentfkasjon, datannsamlng nformadelng være vktg. Treårg prosjekt D treårge prosjekt start opp aprl år, skj reg Elrur ledes Østfoldforsknng. Prosjektdeltage regonale falls, Geodata, Hålaland Ressurs IKS, Stena Mall AB, Bolden Mnal AB, Envropac AS, Evry, Avfall Norge, Avfallsforsk, BI, GS1 Norway Chalms Industrteknk. Prosjekt en kostnadsramme på ca. 12 mllon korn, hvor Norges Forsknngsråd bdrar ca. 5,6 mllon Elrur ca. 3 mllon. 000 tonn EE-fall Hvt år samles d nn ov 000 tonn elektronkk hvtevar (EE). Mottaksstasjon spredt ov hele land, mengden fall øk for hvt år. Rktg behandlng EE-fall vktg både for å unngå at toksske stoff hn naturen, for å sørge for at vktge ressurs sjeldne vdfulle jordmall kke blr fall men kan brukes nye produkt. I Norge gjenvnnes pr. dag ca. prosent EE-ft. Elrur en bydelg aktør Norge, hent opp mot tonn EE-fall fra ca. 00 hentestasjon prmært fra forhandle elektronske elektrske produkt, samt fra kommunale ntkommunale fallsmottak. Økt transporteffektvt Mål for prosjekt å bdra tl vesentlg høye transporteffektvt le kostnad nnsamlngs, uten at dte skal gå på bekostnng gjenvnnngsgrad Prosjekt SmartEEre Rurtransport skal g m effektv nnsamlng EE-fall. H drektør Stg Ervk Elrur led for - GS1 Norway, Roar Lorvk. mljø- ressurseffektvt. Sentralt står redust ventd økt kapastsutnyttelse på blene. I tllegg skal antall hentested nær halves, s Ervk. Første fase skal brukes tl å få på plass grunndata fra hentestasjon, volum varegrupp. Dte vl g godt fundament d vde arbed, legg han tl. Delmål prosjekt > > Utvkle teste ntegrte modell vktøy for analyse dokumentasjon lstkkeffektvt, mljø- ressurseffektvt økonom vdkjedespspektv for EE-fall. > > Teste ut nye for nnsamlng sortng EE-fall, bruk / EPC-teknol vdkjedene for redstrbusjon EE-fall for å skre best mulg utsortng sporbarh EE-fall. Hvt år samles d nn ca. 000 tonn el-fall Norge. > > Utvkle teste nye forbedrede for oppbevarng dstrbusjon EE-fall skr effektv lstkk høy kvalt på ressursene. > > Gjennomføre to komparatve stud lstkkene for EE-fall myndghenes vrkemddelbruk på områd Norge Svge. > > Bdra tl utdannng en post doc-kanddat på områd. /EPC sentralt Ett fokurådene prosjekt, teknol for å skre sporbarh EE-ft fra mottaksanlegg frem tl behandlngsanlegg. de å unngå at d komm på vee, behandles brukes nnenfor gjeldende lovvk. H står bruk GS1-standard helt sentralt, noe skr effektv nnhentng nformasjon gjennom lesnng lastbære strekkod ell. Samtdg skres delng nformasjon gjennom EP- CIS (Electronc Product Code Informaton Svces). Kunnskap farng fra lgnende prosjekt varehandelen nnen multmodal transport va bl jnbanransport, vl være speselt vd for dte prosjekt, s Roar Lorvk, led for - GS1 Norway. vl kunne bdra tl bedre ovskt EE-fts vdkjede, s Ervk. Alle noe å vnne Noen speselle utfordrng undves? Mljøvndepartement følge EU-drektv bebud endrng lovvk knytt tl Avfallsforskrften fra 1. januar 14. Dte vl kunne få konsekvens for prosjekt. Ells dte spennende prosjekt, hvor mål at både v resten bransjen skal fnne frem tl bedre m effektve nnen nnsamlng transport EE-fall. H noe å vnne, slutt drektør Stg Ervk Elrur. Ny -gude for pakkseddel for møbel- ntørbransjen I samarbed rke, møbelkjed levandør tl dsse d nå fdgstlt en ny mplementngsgude for pakkseddel. Parlt ny pakkseddelgude d så gjort en revdng ordre, ordrebekreftelse faktura. Ett at d 12 ble utarbed mplementngsgud for ordre, ordrebekreftelse faktura, rngen nå slutt ved at d så forelgg tlsvarende gude for pakkseddel. En gruppe bestående representant for handel ndustr, GS1 Norway faglg ansvarlg samarbed en gude t mal øvrge gud for møbelbransjen. Guden vært stkt tspurt nå klar tl å brukes. Arbed fnanst rke. Gudene kan lastes ned på nt tl GS1 Norway. OECD samarbed GS1 om tlbakekallng Sporng forsendels utstyr offshore OECD styrk stt samarbed GS1 for å g forbruke, bedrft myndgh en enkelt klde tl påltelg nformasjon om tlbakekallng produkt «The Global- Recalls Portal». På web (globalrecalls.oecd.org) kan man tl en hv td søke frem oppdatt nformasjon om tlbakekalte produkt ov hele vden. Portalen populær, løp halvt år d vært ov besøk. Portalen bast på GS1-standarden GTIN (produktdentfkasjon), samt en global produktklassfkasjon (GPC). BP gjennomført prosjekt sporng forsendels utstyr komponent fra europeske lagre England Europa tl Korea, hvor en ny 50 mllards plattform for Nordsjøen und byggng hos Hyunda Hey Industres. Clear Rdgeprosjekt oppnådd bydelge resultat form økonomske besparels, forbedr / lokalsng utstyr, økt skkh vsualsng vdkjedene. BP benytt Mojx Star kobl tl Nofls Crosstalk mellomvare for å behandle leste -brkk på ulke nvå, vdkjedene. (Nofls Crosstalk nstallt GS1 Smart Centre, kobl opp mot sents SAP-nstallasjon va AII-Auto ID Infrastuktur.) Clear Rdge-prosjekt ble presentt på Journal Lve Orlando gs1fokus 2 13 gs1fokus

15 ny bruk ny bruk Mkbar trassrend! Trenden vedlkeholdsfr! D fastslår Maln Sjurshem, markedsansvarlg StenCompagn AS Moss. H handl d mye om sten, men så om trasse vedlkeholdsfre trassebord rekkvk komposttmatale. Med salg gjennom byggevarekjeden Montér ca. 30 Trend-butkk var d nødvendg GS1mkng. StenCompagn mport dstrbu produkt tl utemljø. Foruten Trex trassebord, dre d seg om knessk grantt, skf høytrykksvaske. Selskap hør nnund SL-gruppen, ble ablt 06 for å samle SL-Stenleggng, SealTech StenCompagn. D kunne man tlby marked komplt konsept for uteanlegg. SL-Stenleggng utført fle store prosjekt d profesjonelle marked, for eksempel Jnbanorg, Lysak stasjon, Nye Ahus Løren skole. SealTech spesalst seg på leggng belegnngssten. Komposttmatale fkk egentlg deen tl å satse på trassebord rekkvk fra nt tl d amkanske Trex-konsn. De sanlegg rgna Nevada, produs ca. 10 mllon kvadratm trassebord år. Produktene både så bra ut fungte godt, v tok kontakt. Dte resultte en agenturtale 10, s Sjurshem. D speselle trasseløsnngen, at matal lag kompostt. 28 God salgsøknng Taktrasse på Sunnaas Sykehus GS1- Vedlkeholdsfrtt lyd mlg honnng manges ør, salgsplene går da så tl værs. 11 var første sesong, tne var brukbare. I fjor var salgsøknngen markant. selg både tl d prvate d profesjonelle marked. Montér-kjeden sne ca. 130 butkk, selg 70 prosent tl d profesjonelle marked byggmeste en stor kundegruppe. Mange bygg trasse selv, men tspørselen t profesjonell assstanse økende. Mange god økonom, velg å bruke peng på å få fnt uteanlegg. Trassen svært vktg for kos slapnng, s Sjurshem. Hun fortell at trassebordene så godt kan brukes både tl benk blomstkass. Men så d profesjonelle marked vs ntesse. Arktekt tspør økende grad vedlkeholdsfre produkt matal for å få redust kundenes årlge drftskostnad. D største mest spennende prosjekt v tl nå vært nvolvt, levansen tl taktrassen tl Sunnaas Sykehus på Nesodden, stod klar fjor. Trassen på 130 kvadratm en fantastsk utskt ov Oslofjorden. H lagde man så benk plantekass trassebordene. Et prosjekt Torkldstranda Drøbak, hvor trassebordene ble brukt bryggekant, s hun. Trassebordene på 4,88 ms lengde, komm fdg mk strekkode fra produsenten USA. En lten boks klps skru tl montngen mkes dmot Norge. Jeg s klart fordelene GS1-. D gr butkkene ovskt, bdrar tl m effektv drft. Ett hvt oppdag jeg så fordel bakov vdkjeden, for eksempel når d gjeld raske salgsovskt statstkk, slutt Maln Sjurshem StenCompagn AS. Marked vl ha vedlkeholdsfrtt så mange sammenheng mulg, s Maln Sjurshem StenCompagn AS. På den nye taktrassen tl Sunnaas Sykehus d lagt trassebord lag kompostt. Hemmelg formel Hva nnebær d? Tre plast utgjør hv sn halvpart. 95 prosent resrkult matal. På toppen d unkt belegg hvor formelen en sammensnng n element. Formelen hemmelg, så for oss, s Sjurshem. Komposttene gjør at trassebordene vedlkeholdsfre d trengs kun par omgang ph-nøytral vask pr. år alt lke fnt gjen. De tllegg sklskre tål vann, kan for eksempel brukes kant tl basseng. D blr ngen flekk t rødvn, kaffe lgnende. Ikke falm trassebordene hell garanten på 25 år gjeld så fargestyrken. Journalsten tenk stt: Slutt på puss, såre knær lakklukt. Pluss man på en robotklpp, nærm den optmale mdømmen seg! Mellombrunt grått Mens amkanske kund kan velge mellom en åtte n forskjellge farg, man Norge valgt å konsentre seg om to farg mellombrunt grått, de mest populære fargene på trassebord Norge. Men d komm fle farg, v ntrodus nå en ltt brune nyanse spedd ltt tropske sjattng. I tllegg lans v lamp led-lys på topphattene tl rekkvk, for øvrg hvtt, s Maln Sjurshem. gs1fokus 2 13 gs1fokus

16 GS1 Consultng rådgvnngsprodukt tjenest tlpass ulke bransj enkeltaktør Busness Case /EPC Fnn ut hvlke gevnst du kan hente ut hva kreves nvestng Smarte arbedsprosess Mulghsstude Sport Fashon Hva low hangng fruts dn bedrft? V du hvor dn bedrft mest å hente ved å ta bruk? Dte noen produktene v tlbyr tl aktør nnen Sport Fashon! Bedrftsntn workshop knytt tl anvendelse /EPC Sport Fashon. l du vte hvordan du kan øke kundlfredshen, omsnngen lagnøyaktghen, samtdg du redus kostnad, kaptalbndng tdsforbruk manuelle prosess? Økende ntesse for bedrftsntne kurs D kke alltd d pass for bedrften å sende arbede gårde tl Oslo på kurs. kan sted være at kurs komm tl bedrften! GS1 Norway opplev nå økt ntesse for bedrftsntne kurs GS1-standardene. GS1 Norway tlbyr bedrftsntne kurs nnførng bruk GS1-standardene. Fokus dte kurs nummng mkng produkt (både forbrukpaknng yttemballasje), transportmkng, ulke nformabære strekkodesymbol, samt datautvekslng gjennom produktdatabas. Effektv handelspartn Kurs gr godt grunnlag for korrekt produktmkng, utvekslng produktnformasjon, nnkjøp, lstkk elektronsk handel (). Kurs pass for bedrft hvor d fle pson behov for en gjennomgang ell oppdatng GS1- standardene. Kurs første rekke rt mot varehandelsbedrft, s Solveg M. Haaland, ansvarlg for kurs opplærng GS1 Norway. Kurs vs hvordan man blr en m effektv handelspartn, legg hun tl. Best lærngsutbytte Bedrftsntne kurs skr at man d beste lærngsutbytt en kombnasjon teorsk lærng praktsk trenng egen vrkh. Man lær gjennom presentasjon, dskusjon praktske øvels. Erfarne kursholde fra GS1 Norway komm tl bedrften del sn kunnskap sne farng. Selv om man best, kan man bl enda bedre Bl oppdatt på «beste prakss», s Haaland. Nyttg lærkt En bedrftene benytt seg denne mulghen, Rørosmat SA. fkk svært nyttg lærkt kurs, ga en god gre nnførng GS1 Standardene, kke mnst forståelsen for oppbyggng korrekte numms bruken dsse forhold tl mange ulke produkt, emballasj forpaknng, s Kåre Wessel Rørosmat BA. aktve matprodusent kompanse Rørosmat SA andelslag dag ov aktve matprodusent andelsee. Man matprodusentenes salgsledd drv markedsførng andre aktvt tlknytt den lokale maten regonen. Rørosmat SA ønsk å bdra tl at matvarene, tradsjonene produsentene fra regonen blr enda m kjent vdsatt, både utenfor Røros-områd. Klare resultat Kurs helt klart bdratt tl at v sammen våre produsent unngått kjedelge fel, kan være vanskelg å rte opp særlg hvs strekkod skal trykkes på emballasjen. Rktg GTIN-mkng så gjørende for de våre produsent nå skal regstre sne produkt vde nn EPDbasen. anbefal skal gå gang GTIN-mkng om å ta grunnleggende kurs GS1-standardene. Dte vl gjøre jobben enkle ttd, s Kåre Wessel Rørosmat. GS1 Consultng SMARTE rådgve farng kompanse på varehandelsvdkjeden. GS1 Norway en del den globale organsasjonen GS1 m enn 35 år jobb for å gjøre norsk varehandel bedre. Rørosmat SA andelslag ov aktve matprodusent andelsee. Man matprodusentenes salgsledd drv markedsførng andre aktvt tlknytt den lokale maten regonen. H noen produktene. kund, store små, fnn du hele varehandelsvdkjeden, fra råvareprodusent mkevarebedrft va transport lstkk tl daljhandel. Varehandelsbedrft tar bruk GS1- lev bedre forrnngsmessge resultat enn de kke utnytt GS1s tjenest (klde: TCGF). For m nfo, skann QR-koden ell se: Ønsk du å høre m om dsse produktene ell hva v kan tlby dn bedrft dn bransje, ta kontakt! GS1Consultng Brynsveen 13 T: Oslo F: Postboks 454 Økn E: frmapost@gs1.no 0513 Oslo Praktske råd fra farne konsulent gr konkre resultat gs1fokus gs1fokus

17 sste Dagboken 13 kurs arrangement fra gs1norway / gs1 smart centre dato tttel kategor 27. jun Informabredde EPD Frokostkurs. august Sporng transport Semnar 5. septemb Informabredde EPD Frokostkurs 12. septemb GS1 Standardene Grunnkurs 18. septemb Handelskonfansen 13 Konfanse 26. septemb Informabredde EPD Frokostkurs 10. oktob 32 Regstr egne var EPD-basen und kyndg velednng! Frokostkurs 21. oktob Transport Lstkk 13 Konfanse 31. oktob Informabredde EPD Frokostkurs hold deg faglg oppdatt. Besøk oss på Informasjon om GS1 Norway Søknadsskjema Kurs, konfans semnar Svcorg T trnn tl en strekkode Kontrollsffbegnng GEPIR Kontaktnformasjon Ovskt ov nformamatell -brosjyr Nyh Nyttge lnk GTIN regl GS1 FOKUS utg UNSPSC EPC/ ecom GLN GS1 Valdng GS1 Consultng GS1 Smart Centre GS1 Norway Strekkodevksted Utgtt GS1 Norway GS1 FOKUS utkomm tre gang årlg. GS1 GS1 Norway GS1Norway en brukstyrt, not-forproftorgansasjon lem en global organsasjon GS1 utvkl, vedlkehold tlbyr standard for effektv vare- nformaflyt mellom handelspartne vden ov. Hjt vrkhen GS1- effektvs aktørenes handelsprosess, forenkl handel lstkk globalt lokalt. GS1 representt 111 land ov 1 mllon bedrft bruk GS1s standard. For at aktørene vdkjeden skal kunne kommunse hvandre på en effektv måte, kreves d at de bruk samme språk. GS1- slkt felles språk, kan forstås på tvs bransj landegrens. Grunnstenene GS1- sff kombnes på en standardst måte GS1 nummstandard skr unk dentfkasjon var, gods aktør. For at GS1-numm skal kunne leses masknelt ovfør man opplysnngene numm tl en såkalt nformabær, for eksempel en strekkode ell en -brkke. Masknell lesng dataene ks datafangst. Å sende data elektronsk sted for på papr øk effektvten, samtdg rsko for fel reduses. For å få en effektv datadelng, kreves at partene bruk standard for elektronske meldng. Fokus GS1s vrkh konsentrt om dsse tre faktorene: Identfkasjon, datafangst datadelng. GS1 Norway tlbyr så mplementavktøy kompanse form rådgvnngstjenest opplærng. Mål GS1 Norways arbed å g våre bruke mvd ved å utvkle standard, mulggjør økt effektvt, sporbarh samhandel vdkjeden. GS1 Norway så den vktge rollen å utdanne nforme om dsse standardene, ene løsnngene, sst men kke mnst, bstå brukne mplementng. GS1 Norway dag m enn 5000 bruke stadg fle bransj. adresse: Postboks 454 Økn 0513 Oslo Telefon: telefax: web: E-post: frmapost@gs1.no Adm. dr.: Sgmund Ble Jensen Redaktør: Ing Trne Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon: Annons ADDa AS mobl: Fokus grafsk desgn/layout: Morten Hnæs, 07 Meda 07.no Trykk: 07 Meda 07.no Transport Claron hotel oslo arport &lstkk okt. 13 Påmeldng:

18 MANDAG 21. OKT Lstkk nnen olje gass Intnatonal best practce Lstkkutfordrng Nasjonal transport Samfdselsløft lokale: tmnal 1-3 lokale: tmnal 4-5 lokale: luftromm 2 lokale: luftromm 3 lokale: transt 1-2 Åpnng tmnal :00 10:15 Velkommen tl års konfanse Jo Erk Frøse, drektør for Transport & Lstkk 13, Norsk Industr Tom Rune Nlsen, adm. dr., NHO Lstkk Transport lstkkmullgh nnen prolumsvrkhen Jarand Rystad, Managng Partn, Rystad Engy Gods på t kampanjen: «hvordan gjøre hvandre gode?» Elsabh Eng, jnbanedrektør, Jnbanevk lstkk krseområd Lstk felt, Leg uten grens Ordstyr: Fnn Langeland, nformadrektør, Norsk Industr Lunsjprram 10:40 11:50 Hvordan nnvrk marked lstkken for olje gass nærngen? Hvordan nnvrk marked lstkken på norsk sokkel? Innlednng ved Jarand Rystad, Managng Partn, Rystad Engy Fremtden for lstkken på olje gass sektoren Lef Arne Strømmen, Drector Ol and gass, Kuhn+ Nagel Samtale mellom Jarand Rystad Lef Arne Strømmen Ordstyr: Erk Stephansen, drector, Burson-Marstell 11:50 12:50 Lunsj messevandrng 12:50 14:00 Mulghenes marked. Infrastruktur lstkk ved proleumsvrkh nord. Lstkkutfordrngene nord langtdspspektv Oddmund Othals, forsknngsled, Møreforskng Molde AS Arld Hvk, professor, Høgskolen Molde Hvordan påvrk en prolumsutvklng nærngslv nord Felx H. Tschud, styreled, Tschud Shppng Company Utbyggng drft Skarv felt. Samspll regonal levandørndustr. Tove Ormevk, OIM Skarv, Ste Manag Sandnessjøen, BP Norge AS, Stang Ordstyr: Erk Stephansen, drector, Burson-Marstell 14:00 14:50 Messevandrng 14:50 16:00 Supply Base Lstcs: Forsynngskjeden tl mellom oljebasene Norge. EPIM LstcsHub - optmal løsnng for forsynngskjeden på norsk sokkel Thore Langeland, strategsk rådgv, EPIM Baselevandørenes rolle Representant fra Statol Utfordrngene ved prosjektlstkk tl basene Vegard Hodnes, Busness Development Manag, Brng Offshore & Engy Kveldsprram 10:40 11: The Ar Express mark s changng & developng new possbltes n the global mark Morten Skurdal, Head of Busness Development, DHL Express AS 10: 12:00 Sng supply chans for mutual gan P Surtees, European Lstcs Drector, Kmbly Clark :50 Lunsj messevandrng 12:50 14:00 Cyb Rsk and Securty n the Supply Chan Oma Khan, Senor Lectur n Lstcs & Supply Chan Management, Hull Busness School Insttute of Lstcs 14:00 14:50 Messevandrng 14:40 15: Introdusng Trppel-E The world lagest shp on route to Gotenburg Jacob Stlng, Head of Envronment & CSR, Mask, Danmark 15: 16:00 Supply Chan Rsk n the Mals ndustry Playng wth fre Jan Steenbg, Supply Chan Drector of Tata Steel and IVP of CILT Intnatonal 10:40 11:50 Velg sjøveen Hvordan vnn v markedsandelene nnenlands? Stenar Madsen, styreled, Norlnes Sjøtransport vnn frem så nnen Europa Smon Galsgaard, short sea drektør, Unfeed Økt sjøtransport Schenk Morten Würgl, Sales Manag Ar & Ocean, Schenk Ordstyr: Hans Krstan Haram, daglg led, Shortsea Promoton Cent 11:50 12:50 Lunsj messevandrng 12:50 14:00 Nytt talegelvk for godstransport snart klart (NSAB) Revsjon NSAB 00 Henrk Thal Jantzen, advokat, Advokatfrma Kronmann & Reumt, Danmark Spedtørens ansvarsrolle Tom Rune Nlsen, drektør, NHO Lstkk Transport Ordstyr: Thor Chr. Hansteen, ass. drektør, NHO Lstkk Transport 14:00 14:50 Messevandrng 14:50 16:00 Vareeenes kr tl transpotørene IKEAs kr tl sne transpotør - mljøaspekt Chrstof Carlsson, Country In-Store Lstcs Manag, IKEA Norge Kd ntør sne kr tl sne transpotør kvalt prs Robt Steen, lstkkdrektør, Kd ntør Borregaard sne kr tl sne transpotør tdsaspekt Fred Volds, lstkkdrektør, Borregaard Ind Ordstyr: Aslak Bonde, kommentator, Poltskanalyse.no 11:00 12: Styrke svakh for nærngslv NTP-planen statsbudsjt for 14 Veg: Nls Tje Furunes, tdlge sjeføkononom Gjensdge Bane: Are Kjensl, adm. dr., CargoN Sjø: Anne Sgrd Hamran, Hnedrektør, Oslo Hn Fnansng bærekraft statsbudsjt Dag Aarsk, d. dr., NHO Samtale drøftng mellom nnled semnardeltake Ordstyr: Erlng Sæth, NHO Lstkk Transport 12: 13: Lunsj messevandrng 13: 14: Samfunnsøkonomsk lønnt ell kke? Gr dagens nyttekostnadsanalys god beslutnngsstøtte- ell den utgått på dato? Arnt-Gunnar Lum, forsk, SINTEF Teknol samfunn tenk nytt vedrørende fnanng vent Stg Skjøstad, admnstrende drektør, Norges Automobl-Forbund (NAF) Representant for Vegdrektorat Aslak Bonde, kommentator, Poltskanalyse.no 14: 14:40 Messevandrng 14:40 16:00 Mljøvennlge effektve dstrbu gods by Grønn bydstrbusjon Astrd Bjørgen Sund, forsknngsled, SINTEF Teknol samfunn Oslo Kommune ønsk å legge tl rte for levende mljøvennlg by Helge Jensen, delngsdrektør Bymljøaten, Oslo Kommune ASKO s Grønne tltak for dstrbusjon var tl utsalgssted Sven Solle, drektør dstrbusjon Bjarte E. Grostøl, Lstkksjef, ASKO NORGE AS Ordstyr: Astrd Bjørgen Sund, forsknngsled, SINTEF 11:00 12: Drft vedlkehold Har v fått en dårlge nfrastruktur t forvaltnngsreformen delngen ansvar for veene Ger A. Mo, admnstrende drektør, Norges Lasteble-Forbund Norsk nærngslv hengg en velfungende nfrastruktur Pt Haas Brubak, nærngspoltsk drektør, NHO Poltsk duell mellom nyvalgte samfdselspoltke Ordstyr: Aslak Bonde, kommentator, Poltskanalyse.no 12: 13: Lunsj messevandrng 13: 14: Godst kampanjen: Hvordan gjøre hvandre gode Godst: Øknng ell reduksjon de nærmeste årene? Nødvendge tltak for å styrke godsts konkurransekraft Erlng Sæth, dr. nærngspoltkk, NHO Lstkk Transport Jnbanevks Handlngsprram for å styrke godstsektoren Anta Skauge, plandrektør, Jnbanevk De største godstkundenes vurdng Representant for samlaste Ordstyr: Markedssjef, Yngve Andreassen, Jnbanevk 14: 14:40 Messevandrng 14:40 16:00 Nye rammebngels for sjøtransport Regjngens poltkk for sjøtransport Representant fra regjngen Nærngslv, myndgh hnene må samarbede bedre! Arnt-Enar Ltshem, drektør, Norsk hneforenng Poltsk duell mellom nyvalgte nærngspoltke aktøre nnen sjøtransport Ordstyr: Fnn Langeland, nformadrektør, Norsk Industr 12:25-13:00 lokale: amf Debatt: Kabotasje sosal dumpng konsekvens for norsk transport. Tom Rune Nlsen, admnstrende drektør, NHO Lstkk Transport Ger A. Mo, admnstrende drektør, Norges Lasteble-Forbund 16:00-16:45 lokale: amf nne studentprsen Presentasjon beste mastoppge. Presentasjon beste bacheloroppge. 17:00-17:45 lokale: amf Bedrftspresentasjon Tollpost Globe Nor Lnes NHO Lstkk Transport kompanse lokale: tmnal 1-3 «Karna Hollekm Seconds of Joy» Karna Hollekm en norsk «free sk» basehopp. I august 06 hadde hun stygt krasj t at hennes fallskjm mslyktes und rutnemessg hopp. Hun traff bakken ov 100 km/t, bena ble knust 21 del. Nå hun h hos oss. 19:00 Apértf lokale: baren 19:30 - :45 Festmddag «Polyest» vårt eg husband

19 TIRSDAG. OKT Aktuelle tema på Transport & Lstkk 13 Lstkk nnen olje gass lokale: tmnal :00 10:10 Utfordrng ved levans offshore base Outsourcng farng rskovurdng nnen offshore- martm bransje Karna Skede & Anne Høystakl, MSc. n Lstcs, Høyskolen Molde Utfordrng trend nnenfor offshorelstkk Runar Hatlvedt, Managng Drector, Northn Europe ASCO 10:10 10:50 Messevandrng 10:50 12:00 NODE nærngsklynge lstkk vdensklasse Node Arport Kjell O. Johannessen, daglg led, NCE NODE - Norwegan Offshore Drllng Engneng Fra lokal tl global - skreddsydde lstkk nnen olje gass Espen Andve, drektør, Seafront Lstcs Ordstyr: Aslak Bonde, kommentator, Poltskanalyse.no 12:00 13:00 Lunsj messevandrng Den Store Samfdselsdebatten Intmodalt lokale: transt :00 10:10 Hvorfor v kke ntmodaleknutepunkt mellom hn jnbane? lje ell motvlje: Hvem bestemm fnans Enar Olsen, hnedrektør, Drammen hn Kystvks rolle arbed vedrørende hnestruktur Krst Slotsvk, kystdrektør, Kystvk treng lønne knutepunkt Arne Larsen, daglg led, Toyota Lstcs Svces Norway AS Ordstyr: Enar Olsen, hnedrektør, Drammen hn 10:10 10:50 Messevandrng 10:50 12:00 Ny lstkk Intmodal transport cross-dockng Partslastede contane crossdockng Rottdam Bjørn Waglen, Country Manag, Samskp Effektve ntmodale LCL Shortsea Egl Wlhelms, ansvarlg for vransport, Itella Lstcs Cross-dockng Europa bruk «Bg Data» Arne Faabg, drektør sjøfrakt, Kühne + Nagel Bedre ntegrasjon dataflyt transportkjeden John Elt, lstkksjef, Spar Kjøp Ordstyr: Hans Krstan Haram, daglg led, Shortsea Promoton Cent 12:10 13:00 Lunsj messevandrng 13:00-14:30 luftromm 1-2 Nye forsknngsprosjekt nnen lstkk lokale: luftromm 2 09:00 10:10 Strateg tltak for smarte godstransport by Nye konsept for godstransport by. Erfarng fra demonstrasjon europeske by Jardar Andsen, prosjektled STRAIGHTSOL, TØI Gevnst ved bruk bufflag ved levng tl Stovn Sent Ol Edhamm, senorforsk, TØI Sentledelsens farng bruk bufflag Svre R Østvold, propty manag, Steen & Strøm Engeffektvt vegsektoren. En nordsk sammenlgnng. Ing Beate Hov, forsknngsled, TØI Ordstyr: Assstende drektør Kjell Wn Johanessen. TØI 10:10 10:50 Messevandrng 10:50 12:10 Nærngsrt transportforsknng Smart datafangst, tlstandsdata transportsektoren Tomas Levn, forsk SINTEF ITS for effektv selektv tungbl Tje Moen, forsknngsled SINTEF Rune Damm, teknsk rådgv NLF Samlokalsng samdrft konsoldngssent ITP casestud for nordske hovedsted. Tje Trvk, senorforsk SINTEF Ordstyr: Astrd Bjørgen Sund, forsknngsled, SINTEF Systembruk vdkjeden lokale: amf 09:00 10:10 Lstkk konkurransefortrnn? Øk nøyaktghen lageffektvten ankjente, nnovatve påltelge lagstyrngs Astro WMS Al eybek, salgssjef, Consafe Lstcs AS Kunde presentasjon Tje Østrem Karlsen, lstkkdrektør, Bggård Amundsen & Co. AS 10:10 10:40 Messevandrng 10:40 11: Bedre planleggng ved hjelp god trackng på gods Smartrack - for hele transportkjeden Pt Thune-Larsen, prosjektled, GS1 Norway Representant fra vareene 11: 11:40 Benstrekk 11:40 12: Krevende dstrubusjon Sanntdsplanleggng, -optmng gjenomførng dstrbusjon fdgbland sement Hvorfor bruge transportoptmngs? Jan Tønd, nordsk salgsdrektør, Transvson A/S, Danmark Case study: Uncon Erfarng fra Uncons dstrbuton Hans-Chrstan Wattum, lstkk- koordnator, Uncon Norge Hvordan vl den nye regjngen endre transporthvdagen for norsk nærngslv? Ved den nye Samfdselsmnst Paneldebatt Debatt mellom stortngsrepresentantene fra Arbedpart, Fremskrttspart, Krstelg Folkepart, Høyre, Sentpart Sosalstsk Venstrepart. Panel fra nærngslv: Styreled Kjst Kleven Kleven Martme AS/Norsk Industr styreled Ole A. Hagen, NHO Lstkk Transport Collaboraton n lstcs and supply chan lokale: tmnal :00 09:15 Welcome and Introducton to ELUPEG Professor Alan Wall OBE, Fellow of the Cted Insttute of Lstcs Charman ELUPEG 09:15 09:45 An Introducton to Collaboraton & Ovvew of the Day Dek Bell,Fellow of the Cted Insttute of Lstcs 09:45 10:30 Horzontal Collaboraton Myth or Realty Bran Bolam, Fellow of the Cted Insttute of Lstcs, ce Charman ELUPEG 10:30 11:00 Messevandrng 11: The Devl s n the Dal A Professonal Practtons eye vew of the process, ptfalls, culture and rewards of Horzontal Collaboraton P Surtees FCILT, Form Supply Chan Drector Kmbly Clark Europe 11: Collaboraton n the H-Tech Sector A case Hstory Dr. Olv Phlpp, Drector Strategy & Solutons, European Supply Chan Group-Panasonc Europe Lmted 12:00 12:10 Nordc Case Study 12:10 13:00 Lunsj messevandrng 13:30 15:00 Breakout Groups 1-Explodng the Myths re Horzontal Collaboraton - (what works & what doesn t)? 2- Horzontal Collaboraton -«Gtng Started» 3- Fndng & selectng partns to collaborate (culture, compatblty, syngy) 4- Sellng Horzontal Collaboraton to senor management ROI 5-Undstandng the legslaton around Horzontal Collaboraton 15:00 15:45 Feedback sessons from breakout groups (10 mnutes each) 15:45 Thoughts for the FUTURE and Closng Remarks Prof Alan Wall, Charman, ELUPEG Den Store Samfdselsdebatten Cyb Rsk and Securty n the Supply Chan Oma Khan, Senor Lectur n Lstcs & Supply Chan Management at Hull Busness School Insttute of Lstcs. 21. oktob kl 12:50 Dr Oma Khan drektør for The Lstcs nsttutt nestled for Management Systems ved Hull Unvsty Busness School, hvor hun prramm på lstkk supply chan management undvs på en rekke andre unvst forsknngsnsttusjon Oma fått ntnasjonal ankjennelse for sn forsknng, hun gjennomført fle forsknngsprosjekt om tema for supply chan rskostyrng, vrknngen produktdesgn på forsynngskjeden. Oma Khan besøkte oss 08 vært en populær fordragshold hos oss. Collaboraton n lstcs and supply chan Bl på å dskute samarbed lstkk-kjeden. H kan konfansedeltagne selv delta workshops. oktob kl 09:00 Organsasjonen ELUPEG en organsasjon front samarbed lstkken bestemt å legge sne fre årlge møt tl vår konfanse åpen for de konfansedeltage. H bedrft kjente mkenn Kmbly Clark, Ford Motor, Sony, Panasonc, Honda, Renault-Nssan, Scana, HJ Henz, Mlls, Kellgs, Mattel Accenture på plass. Sammen dsse vl v så bryte ut små workshops gr mulgh for å få nye kontakt. Hvordan fremtden for lstkken nnen olje gass Norge? 21.. oktob Rødt ell blått ny samfdselspoltkk t valg? Den nye samfdselsmnsten den nye samfdselskomteen debatt.. oktob kl 13:00 15:00 Den tradsjonelle debatten om status nnen samfdsel år ekstra spennende. En ny regjng en ny transportkomte vl møtes for første gang på års konfanse. l v få en ny frsk samfdselspoltkk de neste fre årene ell vl v ha status que. Vareenes kr tl transport 21. oktob kl 14:40 Vareeens kr tl transporten vl v så få høre. H bl.a IKEA Norge, Bggård Amundsen, Uncon Norway, Kmbly Clark, Mask Danmark, Tata Steel, Brng Offshore & Engy, ASKO NORGE, Spar Kjøp, BP, Statol Steen & Strøm på plass for å g deg nnblkk fra des lstkk. De sste nyhene fra transport- lstkkforsknng vl så bl behørg belyst, sammen representant fra Transportøkonomsk Insttutt SINTEF Teknol samfunn. Lstkk nnen olje gass temaene, h mange gode nn på plass foredragsholde. Jarand Rystad, Managng Partn fra Rystad Engy, styreformann Felx H. Tschud, fra Tschud Shppng Company, Tove Ormevk, Ste Manag Sandnessjøen fra BP Norge AS, Daglg led Kjell O Johannessen fra NCE NODE - Norwegan Offshore Drllng, Espen Andve, drektør for Seafront Lstcs Runar Hatlvedt, Managng Drector for Northn Europe ASCO de på plass for å g deg de sste nytt nne lstkken nnen en nærng vekst FOTO: OLAV HEGGØ - FOTOVISJON Ordstyr: Aslak Bonde, Kommentator- Poltskanalyse.no

20 Skandna ACT Skandna Skandna Skandna Skandna Skandna Skandna Skandna Skandna ACT ACT ACT ACT Skandna ACT ACT ACT ACT ACT Skandna Skandna Skandna Skandna Skandna Skandna Skandna ACT ACT ACT ACT ACT Skandna ACT ACT ACT ACT Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen St lag Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen St St lag lag St St St St lag lag lag lag St lag St lag Lstkk esporng ov Skandna lsens! ACT Skandna St St lag lag ov St St St St lag lag lag ov lsens! ACT Lstkk Lstkk esporng esporng esporng esporng lag ov lsens! lsens! Lstkk Lstkk Lstkk Lstkk esporng esporng ov ov ov lsens! lsens! lsens! ACT St lag Skandna ACT Lstkk esporng ov lsens! Lstkk esporng ov lsens! Skandna ACT Lstkk Lstkk esporng esporng esporng esporng ov ov ov lsens! lsens! Lstkk Lstkk Lstkk Lstkk esporng esporng ov ov ov lsens! lsens! lsens! lsens! ACT lsens! ACT Lstkk esporng ov Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen Prramvareløsnngen St St lag lag PRAKTISK INFORMASJON Td: Sted: Påmeldngsfrst: All påmeldng: For spørsmål rng: oktob 13 Claron Hotel Oslo Arport (Gardmoen) 1. oktob Konfansegft eksl. mva: 5 750,- Full konfansegft, nkludt trts festmddag lunsj 4 950,- Full konfansegft, uten festmddag, lunsj 4 550,- Dagpakke 21. okt., nkludt trts festmddag lunsj 3 850,- Dagpakke nkludt lunsj 1 750,- Kun deltagelse på festmddag en tale hotell om gunstg prs på ovnattng, kr enkeltrom. arrangørene: samarbed : Hovedsponsorene: Transport & Lstkk 13 rt seg mot beslutnngstake, bedrftslede, lstkksjef, ansvarlge, poltke, forske byråkrat engasjement nnenfor transport- lstkknærngen. Lstkk Lstkk Lstkk Lstkk St lag esporng ov St lag esporng ov esporng ov esporng ov lsens! lsens! lsens! lsens! konfansen hadde fjor nærme 8 deltage, bekreft således sn possjon den største vktgste konfansen for nærngen. på konfansens messedel treff du år 68 utstlle, nesten 80 foredragsholde/ paneldeltage. Mddagen på kvelden 21. oktob sted hvor du knytt nye kontakt treff gamle venn /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom bransj bransj bransj bransj bransj bransj bransj bransj bransj bedrftstørrels. bransj bransj bedrftstørrels. bedrftstørrels. bedrftstørrels. bedrftstørrels. bedrftstørrels. bedrftstørrels. bedrftstørrels. bedrftstørrels. bransj bransj bransj bransj bransj bransj bransj bransj bedrftstørrels. bedrftstørrels. bransj bedrftstørrels. bedrftstørrels. bedrftstørrels. bedrftstørrels. bedrftstørrels. bedrftstørrels. bedrftstørrels. bedrftstørrels. /økonom bedrftstørrels. /økonom /økonom /økonom /økonom /økonom bransj lem strekkode bransj bransj lem lem lem lem lem lem lem lem lem bedrftstørrels. strekkode strekkode strekkode strekkode strekkode strekkode strekkode bransj lem bedrftstørrels. lem bedrftstørrels. strekkode bransj bransj lem lem lem lem lem lem lem lem lem bedrftstørrels. bedrftstørrels. lem bedrftstørrels. levt strekkodebaste lønng tl ndustren levt levt levt strekkodebaste strekkodebaste strekkodebaste lønng lønng lønng tl tl ndustren tl ndustren ndustren levt levt levt levt levt strekkodebaste strekkodebaste strekkodebaste strekkodebaste strekkodebaste lønng lønng lønng lønng lønng tl tl ndustren tl ndustren tlndustren tl ndustren ndustren ntegrt /økonom., levt strekkodebaste lønng tl ndustren ndustrelle 1992 levt strekkodebaste lønng tl ndustren ntegrt ntegrt ntegrt /økonom. /økonom. /økonom.,,, ntegrt ntegrt ntegrt ntegrt ntegrt /økonom. /økonom. /økonom. /økonom. /økonom.,,,,, levt levt levt strekkodebaste strekkodebaste strekkodebaste lønng lønng lønng tl tl ndustren tl ndustren ndustren levt levt levt levt levt strekkodebaste strekkodebaste strekkodebaste strekkodebaste strekkodebaste lønng lønng lønng lønng lønng tl tl ndustren tl ndustren tl ndustren tl ndustren ndustren ndustrelle ndustrelle , løsnngen funk ndustrelle ndustrelle ndustrelle ndustrelle ndustrelle ntegrt /økonom., ntegrt /økonom., levt strekkodebaste lønng tl ndustren lem ndustrelle 1992,,, løsnngen løsnngen løsnngen funkfunkfunk,,,,, løsnngen løsnngen løsnngen løsnngen løsnngen funkfunkfunkfunkfunkstrekkode ntegrt ntegrt ntegrt /økonom. /økonom. /økonom.,,, ntegrt ntegrt ntegrt ntegrt ntegrt /økonom. /økonom. /økonom. /økonom. /økonom.,,,,, Se m på våre nye websd: rk drftskk. lag. lem, løsnngen funkstrekkode lem funk, løsnngen strekkode ntegrt /økonom., Se Se m m på på våre våre nye nye websd: websd: Se Se Se m Se m m m på på på våre på våre våre våre nye nye nye nye websd: websd: websd: rk rk rk drftskk. drftskk. drftskk. lag. lag. lag. rk rk rk rk rk drftskk. drftskk. drftskk. drftskk. drftskk. websd: løsnngen løsnngen lag. lag. lag. lag. lag. lem,,, løsnngen løsnngen funkfunkfunk,,,,, løsnngen løsnngen løsnngen funkfunkfunkfunkfunk rk drftskk. løsnngen lag. lem Se m på våre nye websd: rk drftskk. løsnngen lag. lem, System dwareløsnnge r Telefon+47 act-.no Alt nnen ndustrelle mke Tlf: funk rk rk rk drftskk. drftskk. drftskk. lag. lag. lag. rk rk rk rk rk drftskk. drftskk. drftskk. drftskk. drftskk. lag. lag. lag. lag. lag. SystemSystem dwareløsnnge dwareløsnnge r r r Telefon Telefon act-.no act-.no act-.no Alt Alt Alt nnen nnen nnen ndustrelle ndustrelle ndustrelle mkemkemke Tlf: Tlf: Tlf: SystemSystem System SystemSystem dwareløsnnge dwareløsnnge dwareløsnnge dwareløsnnge dwareløsnnge r r r r Telefon r Telefon Telefon Telefon Telefon act-.no act-.no act-.no act-.no act-.no Alt Alt Alt nnen Alt nnen Alt nnen nnen nnen ndustrelle ndustrelle ndustrelle ndustrelle ndustrelle mkemkemkemkemke Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: rk drftskk. lag. act-.no Alt nnen ndustrelle mke Tlf: System dwareløsnnge r Telefon act-.no Alt nnen ndustrelle mke +47 Tlf: - -