Tilfellet Nordland. Politisk styring av fusjonar i nord skaper strid. Er Nordland eit særtilfelle, eller aukar fusjonspresset ovanfrå?

Transkript

1 mars 2010 NUm m E r 3 År G a N G 42 F Tlfellet Nordland Poltsk styrng av fusjonar nord skaper strd. Er Nordland et særtlfelle, eller aukar fusjonspresset ovanfrå? Sde 12 17

2 FAGBOKPRISEN 2010 Fagboklaget lyser ut Fagbokprsen, et skrvestpend på kr som skal brukes tl å skrve en fagbok på norsk på høgskole- /eller unverstetsnvå. Søknadsfrst 16. aprl Portal lag har fa tt godkjennng som vtenskapelg publserngskanal! V o/nsker a bdra tl at det publseres gode laerebo/ker, fagbo/ker vtenskapelge monrafer Norge. V legger vekt pa et godt samarbed, personlg oppfo/lgng konkurransedyktge prser. Ta kontakt pa post@portallag.no Portal Forlag Skppergt Krstansand Telefon: Faks: Alt du trenger av banktjenester På nettflalen fnner du dne medlemstlbud dne prser. Se etter DnB NOR-loen på klkk. Det kan lønne seg. Du kan så rnge eller komme nnom et av våre kontorer. Vs tl Forskerbundets avtale. Alt du trenger av banktjenester skerum sde 2

3 INNHOLD 4: Tarff 2010: Vl mnske gapet Lkelønn ser ut tl å bl et hovedtema årets lønnsoppgjør. Forskerbundet krever lønnsutjevnng mellom høyt utdannede prvat offentlg sektor. 5: Krever mer av budsjettet Forskerbundet har bedt Tora aasland om å utarbede en opptrappngsplan bevlgnngene tl sknng høyere utdannng. 12: Styrng over nord En poltsk styrt fusjon skal styrke den høyere utdannngen Nordland. markerer departementets nngrpen et lnjeskfte mot sterkere styrng? 6: Mot generasjonsskfte? De unge står en stadg større del av det vtenskapelge arbedet ved unverstetene. I 2009 ble 47 prosent av årsverkene gjennomført av ansatte under 40 år. 7: Foreslår publserngsstpend Vktg sknngsmaterale blr borte når stpendater svnner fra akadema etter endt grad. Etterstpend kan være løsnngen. 8: Stadg mndre handlngsrom Handlngsrommet tl både enkeltskere nsttusjoner har mnket gjennom 2000-tallet. Det vser handlngsromsutvalgets sluttrapport. 20: Samtalen - I Norge er det samfunnet som teller skerne hva de skal gjøre, ser UmB-professor Vncent Ejsnk. Han savner større ståelse hvor nnovasjonene kommer fra. 24: Vevser gjennom tdene På 1500-tallet ble det utgtt over 500 ulke gudebøker om roma. Paven benyttet mulgheten tl å bruke bøkene som propaganda den katolske krken. 9: Språklg kompromss ved US Tre språkfag ved Unverstetet stavanger legges ned sn nåværende m. men det løser kke pengeproblemene ved Us. FASTE SIDER 28: Hstorske blder 31: Leder 32: Kronkk 34: Bøker 36: Debatt 37: Gjesteskrbenten 41: Inmasjon fra Forskerbundet Nr. 3/ årgang Fagblad om sknng høyere utdannng. Forskerum blr redgert etter redaktørplakaten er medlem Fagpressen. utgver: Forskerbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo, Telefon: / Telefaks: ansvarlg redaktør: KJETIL A. BROTTVEIT, kjetl.brottvet@skerum.no redaksjonssekretær : ELIN H. REKDAL, eln.rekdal@skerum.no journalst : JOHANNE LANDSVERK, johanne.landsverk@skerum.no kontakt redaksjonen: redaksjonen@skerum.no redaksjonsråd: Martn Ede, professor UB, Helge Salvesen, bblotekdrektør UT, Redun Høydal, Møreskng/Høgskulen Volda annonser: Arne Aardalsbakke, Telefon: , Telefaks: , E-post: annonser@skerum.no For tløpende oppdaterng: Desgn: Concorde Desgn. Forsdellustrasjon: Kar Sta. Trykk: Øyvnd Glomvk AS ISSN Opplag: skerum sde 3 OPPLAGSKONTROLLERT

4 Tarffoppgjøret: Forskerne mellom barken veden Uten ekstra lkelønnsmdler fra staten kan lønnsoppgjøret ende med tap skerne, som faller uten både kvnneyrker lavtlønnede grupper. Vårens lønnsoppgjør er et hovedoppgjør som nneholder både lønnstllegg endrnger hovedtarffavtalene. Fjorårets oppgjør handlet hovedsakelg om afp offentlg tjenestepensjon, endte med at staten måtte oppg et søk på å kutte de offentlge ytelsene. I år er hovedtemaet lkelønn mellom kvnner menn. V står an et lønnsoppgjør med klassske utdrnger, hvor det kke holder med en utjevnng av lønn nnen rammeoppgjøret, ser Unos leder anders Folkestad tl Forskerum. Ifølge fnansmnster sgbjørn Johnsen bør tarffoppgjøret returnere tl den klassske frontfagsmodellen, hvor de ansatte konkurranseutsatt prvat sektor er først ute med et oppgjør som defnerer rammen oppgjøret staten. Dette har ført tl stor uskkerhet: skal pengene tl lkelønn framskaffes ved omdelng nnen rammen av frontfagsmodellen, eller ved ekstra mdler uten rammen? På lkelønnsområdet er det vanskelgste å bl eng med arbedsgveren staten, som kke vl g noe uten rammen, ser Folkestad. Tvler på hjelp I tråd med anbefalngene fra Lkelønnskommsjonen 2008 har regjerngen sgnalsert senest gjennom lkestllngsmnster audun Lysbakken at det kommer tre mllarder frske kroner tarffoppgjøret dersom partene klarer å bl enge om delngen av pengene. Den andre Kvnners lønn som andel av menns lønn prosent Offentlg sektor Alle ansatte Prvat sektor Fgur 4.16 Kvnners lønn som andel av menns lønn Gjennomsnttlg månedslønn per heltds ekvvalent. Alle ansatte. Offentlg prvat sektor. Klde: Statstsk sentralbyrå, Lønnsstatstkk alle ansatte. FOTO: UNIO Utdrnga er å håndtere lkelønn samtdg med skjellen mellom prvate offentlge lønnnger, ser Anders Folkestad. utsetnngen tl regjerngen er at de mannsdomnerte gruppene prvat sektor kke skal kreve kompensasjon et løft tl de offentlge, kvnnedomnerte stllngsgruppene. Presset lkelønn er så sterkt at det kke kan neglsjeres av noen parter, men at prvat sektor bent fram skulle hjelpe offentlg sektor, det kan en stlle seg tvlende tl, ser Folkestad. Han mener en utjevnng mellom høyt- lavtlønte tradsjonelt sett har større sjanse å vnne fram handlngene enn kravet om lkelønn. Sammensatt problem Forsknngsleder Pål schøne ved Insttutt samfunnssknng, som har gjennomført en rekke store lønnssknngsprosjekter de sste årene, mener tarffpartene kke bør ha store ventnnger tl en lkelønnspott. manglende lkelønn er et sammensatt problem som kke kan løses ved å trykke på én knapp, ser schøne. Ifølge Lkelønnskommsjonens beregnnger vl tre mllarder kroner kunne redusere lønnsgapet mellom kvnner menn med 1,5 prosent fra at kvnner tjener 89,2 prosent tl 90,7 prosent hold tl menn. alternatvet er følge schøne å g kvnner særtllegg, men dette strder mot lkestllngsloven. mer kjønnsbaserte personalordnnger vl kunne ha langt større betydnng kvnners FOTO: ISF En lkelønnspott har lten effekt, varsler lønnssker Pål Schøne. lønn enn en lkelønnspott, ser schøne. Han mener en strateg hvor hovedsammenslutnngene plukker ut prorterer grupper som har speselt ulk lønn mellom kjønnene, vl sette partenes fre handlngsrett ut av spll. I yrker hvor kjønnsdelngen er rmelg lk, men hvor kvnner tjener mndre enn menn, blr det umulg å unngå at en lkestllngspott vl gå lkt tl kvnner menn, følge schøne. Effekten på en utjevnng staten kan bl lten d det er relatvt mange menn de yrkene som får lkelønnstllegg, ser han. Forskere uten potten Ifølge Lkelønnskommsjonen er det nuftg lkelønnspoltkk å sette nn ekstra tarffmdler mot utdannngsgrupper hvor kvnner utgjør mnst to tredjedeler av de ansatte. mens deler av LO oppfatter Lkelønnskommsjonens rapport som skreddersydd utdannngsgruppene Uno, mener tarff- lønnssker Torger aarvaag stokke Fafo at rapporten slett kke er skreddersydd dem. stokke satt selv Lkelønnskommsjonen. Ut fra rapporten er det kke mulg å lese seg tl hvlke grupper som må prorteres å få mer lkestlt lønn, påpeker stokke. Han vser tl slagene om to tredjedeler eller 70 prosent kvnneandel å kvalfsere tl lkestllngsmdler. Kvnner utgjør bare 39 prosent av de faste skerum sde 4

5 Budsjettkonferansen: Må løse tlltskrse vtenskapelg ansatte unverstets- høyskolesektoren. På professornvå er andelen bare 17 prosent. En gjennomgang av alle stllngsgruppene vser at det bare er bblotekarer høyskolelærere som har høy nok kvnneandel tl å kvalfsere tl en lkelønnspott selv med lavest mulg krav tl kvnnelg overvekt. Uno-leder anders Folkestad mener det er uholdbart med et lønnsoppgjør som begrenser seg tl en utjevnng mellom kvnne- mannsdomnerte grupper. Utdrngen er å håndtere et lkelønnsgap samtdg som v håndterer skjeller mellom prvat offentlg sektor, ser Folkestad. Hjelpepleerne kommunal sektor Ifølge en rekke kommentatorer uten fagbevegelsen vl de lavtlønna kvnnedomnerte yrkene kommunal sektor bl avgjørende hele tarffoppgjøret. Fra før av har sykepleerbundet drevet fram lkelønnsdebatten, med krav om egne tarffmdler. samtdg har Fagbundet unnlatt å melde stt standpunkt tarffoppgjøret. Dette er LOs største bund, som organserer medlemmer med 75 prosent kvnneandel lavtlønte grupper. Problemet med lkelønnspotten er at den kke treffer store kvnnegrupper kommunal sektor, ser LO aktuelts journalst Torgny Hasås, som vser tl at dsse faller uten Lkelønnskommsjonens utdannngsgrupper d de mangler høyere utdannng. Hasås har analysert LO-bundenes spll tl tarffoppgjøret. Den 23. februar møttes LObundene tl representantskapsmøte å klarlegge strategen an oppgjøret. I kant lå det et stort press på LO mot å kreve en utvdet ramme kke bare omdelng av et moderat oppgjør pakt med nasjonale fnanspoltske hensyn. Det er veldg dumt å bruke ordet lkelønnspott, det høres ut som et engangsbeløp. Det er bedre å bruke uttrykket lkelønnsløft, som nnebærer utvda rammer, ser Hasås. av andreas Høy Knudsen Hovedtarffoppgjøret Årets oppgjør er et hovedoppgjør nnen alle tarffområder, gjelder fra 1. ma 2010 tl 1. ma Forhandlngsfrsten er 31. aprl. Forskerbundet krever en utjevnng av lønnsskjeller mellom høyt utdannede prvat offentlg sektor. Forbundet fremmer sne krav gjennom Uno. Regjerngen har varslet tre mllarder tl lkelønnstltak dersom partene oppgjøret blr enge om delngen tlskuddet kke gr smtteeffekt tl prvat sektor. Felles ståelse av handlngsrommet sektoren skaper store sjanser budsjettbehandlngen 2011, mener nestlederen Forskerbundet. I mdten av mars møtes regjerngen tl sn første budsjettkonferanse på Thorbjørnrud Hotel på Jevnaker hvor de vktgste rammene prorterngene skal avgjøres. regjerngens sgnaler om at Norge raskt må tlbake tl handlngsregelen bruk av oljepenger, skaper stor spennng rundt neste års sknngs- utdannngsbudsjetter. Først fremst må regjerngen styrke bassfnanserngen tl nsttusjonene, dette er en utsetnng at mye av det andre skal komme på plass, ser rand Halveg Iversby, nestleder Forskerbundets hovedstyre. Iversby håper utrednngen av handlngsrommet tl unversteter høyskoler et arbed som nettopp er avsluttet vl skape et bedre utgangspunkt budsjettbehandlngen. V har opplevd en tlltskrse mellom bevlgende myndgheter nsttusjonene sektoren, men nå står v an en oment ståelse av hvlket handlngsrom som fnnes, hvor det er svekket. med dette grunnlaget bør v komme vdere dskusjonene om hvlket nvå fnanserngen må lgge på at sektoren skal kunne utføre oppgavene sne, ser Iversby. Ber om to mllarder Før Thorbjørnrud-konferansen ber Forskerbundet statsråd Tora aasland om å utarbede en opptrappngsplan hvordan Norge skal nærme seg de andre nordske landenes bevlgnngsnvå tl sknng høyere utdannng. regjerngen må følge bundet legge på bordet tl sammen to mllarder kroner 2011-budsjettet, hvorav én mllard tl utvda grunnbevlgnng tl nsttusjonene. I dette beløpet lgger fullfnanserng av stpendat- postdoktorstllnger, kompensasjon økt studepoengproduksjon, samt lønnskompensasjon realøknng av den resultatbaserte sknngskomponenten. Dessuten ønsker Forskerbundet 250 mlloner kroner ekstra tl fre mdler gjennom Forsknngsrådet. mange av kravene ønskene deles av Unverstets- høgskolerådet (UHr). Innstrammnger høyere utdannng sknng er kke noen god dé budsjettet. Tvert mot må det nvesteres mer kunnskap kompetanse, kke mnst lys av den yngrebølgen v står an de nærmeste årene, ser økonomprofessor Jan I. Haaland, som er rektor ved Norges Handelshøyskole styreleder UHr. UHr mener regjerngen må budsjettere med 8000 nye studeplasser hvert år de neste tre årene, hvs landet skal møte den ventede studentveksten befolknngen. FOTO: FORSKERFORBUNDET Først fremst må regjerngen styrke bassfnanserngen, ser nestleder Rand Halveg Iversby. Frykter kvalteten rektor sssel Østberg ved Høgskolen Oslo ser tl Forskerum at det kke fnnes rom å gå ned på bevlgnngene tl unverstets- høyskolesektoren. V har sterkt behov å få tldelt mange nok studeplasser tl å kunne møte kapastetsutvdelsen bndelse med yngrebølgen, det er kke noe alternatv å kutte fnanserngen av hver studeplass. Dette vl gå utover kvalteten vl være meget beklagelg studentene, ser Østberg. Hun oppdrer så regjerngen tl å opprette flere rekrutterngsstllnger, etter at 2010-budsjettet vste nullvekst utover helårsvrknngen av de 100 nye stpendatstllngene som kom fjor høst. V trenger flere stllnger, v må ha dem fullfnansert, ser rektoren. av andreas Høy Knudsen skerum sde 5

6 Rekordunge unversteter: V er nne et generasjonsskfte Vktg bra De sste årene har det vært mye medeoppmerksomhet rundt gubbngen av akadema den høye gjennomsnttsalderen blant de ansatte. rektor ved Unverstetet Bergen (UB) sgmund Grønmo ser postvt på at halvparten av all sknng undervsnng ved hans unverstet utføres av de under 40. Dette er et uttrykk at v er nne et generasjonsskfte når det gjelder vtenskapelge stllnger. Det kommer nok tl å tsette en god stund fremover. at v får nye unge medarbedere, gjør at v får en nyelse, det er veldg vktg veldg bra. Også Kunnskapsdepartementet gr statstkken postv gjenklang: Dette fanger nok opp veldg mange mdlertdg ansatte, v vet jo at gjennomsnttsalderen fast ansettelse er over 40. samtdg er det kke overraskende at andelen yngre blr større, ser statssekretær Kyrre Lekve. Han mener at øknngen er et uttrykk kompetansesamfunnet v lever. Det er stadg flere med høyere utdannng, stadg flere som bruker sn kompetanse. Det er både et postvt trekk et ventet trekk. at det er postvt, er Grønmo skjønt eng. Det at v får nye unge talenter nn på unverstetene, betyr at v har mulghet tl å få FOTO: KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Unverstetene har aldr hatt så mange unge vtenskapelge stllnger som Det vser tall Forskerum har nnhentet fra Database høgre utdannng (DBH). Totalt er 47 prosent av årsverkene på unverstetene nnen sknng undervsnng gjennomført av ansatte under 40 år. sden DBH begynte å regstrere ansattes alder 2002, har andelen steget fra 42 prosent. FOTO: LINDA BOURNANE ENGELBERTH Trodde du gubbngen av akadema var total? I 2009 ble halvparten av all sknng undervsnng gjennomført av folk under 40, men få av dem er fast ansatt. Det er uheldg at så mange er mdlertdg tlsatte på prosjekter, ser Sgrd Lem. Det er både et postvt trekk et ventet trekk, ser statssekretær Kyrre Lekve. nn nye perspektver, nye deer, kreatvtet orgnaltet. Det kommer godt med unverstetet hold tl å hevde seg nternasjonal sammenheng, som er vår ambsjon. skyldes øknngen stpendat- postdoktorstllnger. Han understreker så at det samme perode er en økende andel ansatte over 60 år. så du kan s at gubbngen er der tsatt, men det er en stor gruppe av stpendater postdoktorer som utgjør nyelsen. Det er en utdrng med tanke på at v har en stor vekst rekrutterng, men v har kke en stor vekst våre budsjetter som gjør at v kan absorbere det rekrutterngspotensalet som lgger der. Dere har mange skere på trappene, Fortsatt gubbng mye av årsaken tl den høye andelen unge vtenskapelge stllnger er øknngen rekrutterngsstllnger de sste årene. asssterende Hr-drektør ved Unverstetet Oslo (UO) Johannes Falk Paulsen teller at størsteparten av veksten ved UO De yngste er eldst selv om trenden ved norske unversteter er klar: Ikke alle unversteter har lke stor andel unge vtenskapelge medarbedere. På bunnen av statstkken lgger de nye unverstetene Unverstetet agder Unverstetet stavanger (Us), hvor henholdsvs prosent av de vtenskapelge årsverkene gjennomføres av de under 40. De står skarp kontrast tl NTNU som topper statstkken med 55 prosent. Det har en veldg god klarng, ser rektor aslaug mkkelsen ved Us. mens v bare har noen ganske få stpendater over statsbud- sjettet, har de andre svært mange. Det drver gjennomsnttsalderen opp hos oss. Us hadde 2009 rundt 100 rekrutterngsstllnger, mens NTNU hadde over mkkelsen mener det er svært problematsk. Det ene er at v får publsert mndre, men v får så færre som er kvalfsert tl å gå nn lærerstllnger når de eldste går pensjon. V syns det er et kjempeproblem, v gjør alt v kan mot departementet poltkerne å få dem tl å se den speselle stuasjonen v er, få dem tl å gjøre noe med det. skerum sde 6 50 ANDEL VITENSKAPELIGE årsverk prosent gjennomført av ansatte under 40 år n 2002 n ntnu uo ub ut umb us ua

7 men hvordan ser dere på at det er uskkert hvor mange som kommer nn porten? Det er klart at det er bekymrngsfullt med tanke på at mulghetene tl å g fremtdsutskter nnen sknng er begrenset. V skulle ønske at det var en bedre balanse der. Bekymret de mdlertdge Den bekymrngen deler han med generalsekretær Forskerbundet sgrd Lem. Hun mener utvklngen åpner både postve negatve konsekvenser. I utgangspunktet syns jeg det er gledelg at v har så mange rekrutter, men det har uheldge sder så. Hovedtyngden av de unge vl være mdlertdge stllnger postdoktorstllnger, stpendatstllnger mdlertdge prosjektstllnger, ser hun. Det er postvt at v har så mange stpendater postdoktorer. Det er uheldg at så mange er mdlertdg tlsatte på prosjekter på eksterne oppdrag. De har begrenset anlednng tl å drve med kompetanseøknng, de lever en uskkerhet ved at de kke vet hva de gjør neste år, de har det vanskelg med å etablere seg, mye av arbedsdagen går med tl å søke på nye stllnger. arbedsvlkårene er kke tlfredsstllende denne gruppen. Vl, men får det kke tl rektor ved UB ser han ønsker å redusere mdlertdge stllnger, samtdg som han er glad at det kke blr vanskelg å erstatte fremtdens pensjonster. så lenge v har mdlertdge stllnger knyttet tl rekrutterng kvalfserng, vl v jo ha flest mulg av dem, det er de som skal overta. at v har mange stpendater, er en nødvendghet, det er et stort behov at folk skal kunne gå nn de stllngene som blr ledge. samtdg er det vktg å redusere antall øvrge mdlertdge stllnger mest mulg. V ønsker å få de som har kvalfsert seg, over faste stllnger. Vl dere jobbe å få flere fast ansatte under 40? V har kke så mange mulgheter det. V får kke så mange nye vtenskapelge stllnger gtt den budsjettstuasjonen v har. V er avhengg av at folk går av med pensjon, det er den vktgste rekrutterngsmulgheten v har. statssekretær Lekve Kunnskapsdepartementet bekrefter mer eller mndre Grønmos konklusjon. Jeg regstrerer at det er mange unge som gjør mye av arbedet, mye tyder på at mange av dem vl få fast arbed som resultat av en naturlg utskftnng. V må passe på at nnfasngen av de unge ansatte skjer på en måte som gjør at man klarer å overføre kompetansen fra de som stter, tl de som skal ta over, ser han. av aksel Kjær Vdnes Stpend etterarbed: Opp fra skrvebordsskuffen G stpendater som har levert avhandlngen noen måneder ekstra tl publserng, eslår Jens Plahte. Ingen dum dé, mener Arvd Hallén Forsknngsrådet. Doktoravhandlngen er endelg levert. På pc-en lgger det mdlertd tsatt en masse sknngsmaterale som endte opp som ren overskuddsnmasjon. Kanskje materalet kan komme tl nytte? Tldel tre tl seks måneders etterarbedsstpend tl kanddater som har levert nn avhandlngen! Det gr en mulghet tl å få ferdg halv- upublsert materale. Forslaget kommer fra Jens Plahte, som januar leverte nn sn avhandlng ved senter teknol, nnovasjon kultur ved Unverstetet Oslo. Temaet avhandlngen var vaksnennovasjon global helse. Og som så mange andre som har levert, befnner Plahte seg nå lmbo. stpendet har tatt slutt, en eventuell postdoktorstllng lgger ennå langt fram td. man havner et hull, så er det tlfeldgheter som avgjør hvem som holder seg flytende nnen akadema. Det vrker som det er veldg lte penger tl vkarater engasjementer systemet, å få slke mulgheter er man gjerne avhengg av nettverk bndelser tl senorsjktet. resten av stpendatene blr økonomsk avhengge av ektefelle eller Nav, påpeker Plahte. Verdfullt med fullførng Forslaget om etterarbedsstpend kom først m av et lesernnlegg fra Plahte rge nummer av Forskerum. Han hadde lest Gunnar svertsens spalte Forskerum 10/2009, der senorskeren ved Nfu step luftet sn bekymrng om sknngen som er utført doktorgraden, blr publsert på en ordentlg måte. spørsmålet jeg reste, handlet først fremst om problemer selve publserngssystemet. men jeg støtter Plahtes slag ut fra det synspunktet at det er verdfullt sknngen å få tng ferdge, ser svertsen. Også arvd Hallén, admnstrerende drektør Forsknngsrådet, stller seg postv tl slaget. Doktorgradsstpendatene står mye vktg sknng som tjener å bl publsert. De som tsetter en postdoktorstllng eller tlsvarende, vl som regel kunne ta med seg sknngen vdere. men går stpendaten over annen vrksomhet, rskerer man at sknng blr borte mangel på td mulgheter, slk holdene er nå. Det er dsse en slk mulghet som et etterarbedsstpend vl kunne g gevnster, ser Hallén. FOTO: RAM GUPTA Tlfeldgheter avgjør hvem som holder seg flytende etter at doktor avhandlngen er levert, ser Jens Plahte. mulgheten tl et halvt års lengelse etter at avhandlngen er levert. Hva dette halvåret skal brukes tl, får man så handle om etter leverng. man må se på hvlket potensal som lgger stpendatens arbed når det gjelder publserng, enten det er snakk om vtenskapelg publserng eller popularserng, oversettelse, utvklng av et postdoktorprosjekt eller lgnende. Poenget er at stpendaten skal kunne surfe på sn egen kjølvannsbølge. Egentlg er det vel dette som burde hete postdoktorstpend, så kan dagens postdoktor heller hete preprof-, rekrutterngsstpend eller noe tlsvarende, ser Plahte. så er spørsmålet som alltd: Hvem skal fnansere dette? Jeg synes v først bør spørre om dette er så vktg at v bør prortere det nnen de rammene man allerede har. Kanskje må man ta ltt av det som allerede lgger stpendbevlgnngene, noe som prakss vl bety færre doktorgradsstpender. men den dskusjonen får v ta om slaget om etterarbedsstpend vrkelg blr noe mange slutter opp om, poengterer Hallén. Et halvår å handle om Plahte eslår at nsttusjonene allerede ved ansettelse av doktorgradsstpendater baker nn av sr Lndstad skerum sde 7

8 Handlngsromutvalet: Armslag på ndvdnvå Handlngsrommet unverstet høgskolar er pressa, det gjeld de ensklde tlsette. Dette fastslår rapporten frå handlngsromutvalet. Fullfnanserng, mer fre pengar, akademsk frdom skngsbasert undervsng vert tømra fast som premssar handlngsrom rapporten frå arbedsgruppa som har utgredd handlngsrommet unverstets- høgskolesektoren. Hele tematkken om handlngsrom er teken ned på ndvdnvå, det var luftg å berre snakke om handlngsrommet tl unversteta, seer rektor Ole Petter Ottersen ved Unverstetet Oslo. Han er overtydd om at utgrenga vl føre tl betre balanse budsjetta framover, slk at den ensklde skaren nsttusjonen større grad kan avgjere kva skngsområde de skal jobbe med. Lear Forskerbundet Bjarne Hodne mener arbedsgruppa har vst alle at det er sklnad mellom regjernga sn ntenderte verknad av budsjetternga den opplevde, reelle verknaden sektoren. Han mener utgrenga har skpa et mer samstemt syn på røyndomen som kan vere tl hjelp komande budsjetterng. No har Tora aasland fått et utgangspunkt å vere offensv realsere skngspoltske ambsjonar sektoren, seer Hodne. Vekt på grunnløyvngane rapporten påvser at handlngsrommet både tl nsttusjonane tl enskldskarane har mnka gjennom mykje av 2000-talet. Dette har skjedd takt med at Kunnskapsdepartementet (KD) har kravd jamt større produksjon av vekttal publsert skng. Dermed har hele den budsjettmessge realauken de sste åra kome som øyremerkte pengar, særleg tl rekrutterngsstllngar studeplassar. I de tdlege dskusjonane arbedsgruppa føreslo departementet å auke handlngsrommet nsttusjonane med å redusere retten tl ndvduell skng skngsbasert undervsng. Desse slaga vart droppa då Forskerbundet NTL (Norsk tenestemannslag) truga med å ta dssens lage sn egen sluttrapport. I staden vart arbedsvlkåra tekne nn som føresetnad handlngsrom. Ifølgje arbedsgruppa skrar grunnløyvngane skngsfrdom, td tl skng naudsynt kvaltet utdannnga. auka press på grunnløyvngane vl dermed svekke kvalteten. Gruppa fastslår òg at det som kan utvde handlngsrommet, er en større del fre løyvngar som kan skre stabltet nsttusjonell fagleg autonom. FOTO: LINDA BOURNANE ENGELBERTH Rapporten vser at me hadde rett at handlngsrommet er pressa, seer UO-rektor Ottersen. Pressar Forskngsrådet rolla tl Noregs skngsråd (NFr) er tydeleg pressa handlngsromrapporten, som slår fast at nnsatsen tl nsttusjonane kkje står samsvar med utteljnga frå NFr. Gruppa pekar på at eksternt fnanserte skngsprosjekt òg krev ega fnanserng av unversteta høgskolane. Dette stel av det faglege økonomske handlngsrommet tl nsttusjonane. samstundes manglar prosjektløyvngar fnanserng av mdlng, kommersalserng nnovasjon. Dette må nsttusjonane dermed ta frå grunnløyvngane. Ifølgje rapporten vl det vere krtsk handlngsrommet dersom NFr KD får endå større styrng over den faglege utvklnga nsttusjonane. Der eslår gruppa å overføre ordnnga med «småsk»-pengar, som gjeld drftsfnanserng av skngsprosjekt, frå Forskngsrådet tl nsttusjonane sjølve. NFr-drektør arvd Hallén, som var med gruppa, hevdar at den eksterne skngsfnansernga har medverka tl å auke skngsgrunnlaget mange nsttusjonar kkje tl å senke det. FOTO: ARKIV Det er kkje nok med margnalfnanserng av rekrutterngsstllngar, vedgår Arvd Hallén. Eg trur det er opp tl nsttusjonane sjølve å verte betre tl å budsjettere prosjekta, så treng me en enskapleg poltkk på fnanserng, seer Hallén tl Forskerum. Underfnanserng av stpendatar En vktg konklusjon frå arbedsgruppa er at unverstet høgskolar må ut med om lag 300 mllonar kroner kvart år på grunn av underfnanserng av de øyremerkte stpendatstllngane. Berre mellom dobla KD talet på rekrutterngsstllngar som de fnanserer, frå dryge 1500 tl nesten Ifølgje arbedsgruppa kostar kvar stllng sntt en mllon kroner, medan departementet løyver rundt de fleste stllngane. Unntaket er et par hundre stllngar som følgjer ny sats på kroner kvar. Dermed gjer stpendatløyvngane store nnhg grunnløyngane tl nsttusjonane, samstundes som talet på professorar førsteamanuensar per stpendat er halvert. arbedsgruppa tlrår fullfnanserng at nsttusjonane får høve tl å omgjere stpendatstllngar tl postdoktorstllngar. Gruppa har òg dskutert at nsttusjonane skal skerum sde 8

9 Språkstrden Stavanger: Kostbar nedleggelse få byte øyremerkte tlskot tl rekrutterngsstllngar med tlsvarande auke fre pengar. Auka produksjon, større pott Gruppa mener at en bør endre systemet resultatbasert omdelng samband med produksjon av publserngspoeng. auka total produksjon bør g e større ramme tl delng. I nullsumspelet dag kan nsttusjonar som gjer det betre enn før, lkevel rskere å få mndre. andre kan nemleg ha auka produksjonen endå mer. Utbyggng av studeplassar er kanskje det mest krtske området den ferske utgrenga av handlngsrom. Departementet set dag opp et måltal studeplassar nnan spesfkke fagområde kvar nsttusjon, så å fnansere berre 60 prosent. Insttusjonane får ettertd kompensert resten av kostnaden de som fullfører studa. Denne ordnnga tvngar nsttusjonane tl å ta opp langt flere studentar enn måltala, at så mange som mleg skal gjennomføre. Dersom nsttusjonane utnyttar handlngsrommet tl å redusere opptaket tl måltalet, får langt færre studeplass, dermed kan en kkje møte yngrebølgja. arbedsgruppa kjem der med framlegg om fullfnanserng av nye studeplassar frå starten. av andreas Høy Knudsen Handlngsrom Etter en omfattende strd om de klassske språkfagene ved Unverstetet stavanger (Us) er en mdlertdg løsnng nådd. Hvordan den skal bdra tl å redusere unverstetets overbruk, er uvsst. Legges halvves ned 12. februar skulle unverstetsstyret ta stllng tl om språkfagene fransk, tysk spansk skulle legges ned ved Us. Unverstetsstyret hadde allerede 2009 vedtatt at fakultetet skulle spare penger å få unverstetets økonom balanse. men slaget fra dekan Tor Hauken om å kutte de meget sentrale, men blant studenter kke lke populære, språkfagene møtte sterk motbør. Etter en rekke avsoppslag en underskrftskampanje som samlet over 2300 underskrfter, vedtok styret et alternatvt slag som nnebærer en nedleggelse av bachelorutdannngene, nntaksstopp en åpnng å omstrukturere språkfagene. Nå skal unverstetet søke å ntegrere fagene andre utdannnger som lærerutdannngen. Nytt vedtak skal gjøres jun. Dekan Tor Hauken er bekymret den økonomske stuasjonen fremover. Han teller at lærerne tsetter, uten at nye studenter tas opp. Det medfører et bortfall av studepoengsnntekter, samtdg som han beholder utgftene på 3,85 mlloner enn så lenge. som dekan satt jeg med mulghet tl å saldere budsjettet 2010, den har jeg kke lenger på grunn av styrets vedtak. Da blr de berørte ansatte utsatt en uskkerhet lengre td fremover. Jeg hadde nok etrukket at de hadde kommet tl et klart vedtak. men jeg retter meg selvfølgelg etter det styret vedtok. Vktg kunnskapsregonen I fjor haust utnemnde Kunnskapsdepartementet e arbedsgruppe tl å fnne balansen mellom nasjonale prorterngar handlngsfrdom nsttusjonane. I gruppa sat mellom anna rektorar, fagenngslearar observatørar frå departementet. Gruppa konkluderte slutten av februar med at handlngsrommet er nnskrenka av d øyremerkng nye oppgåver har lagt band på budsjettauke frå regjernga. Handlngsrom gjeld både enskldskarar nsttusjonar. FOTO: T. HAGA Språkfagene legges ned sn nåværende m, men vl tsatt koste Unverstetet Stavanger penger de ønsker å spare. Ifølge en av aksjonstene bak underskrftskampanjen, førsteamanuenss tysk ltteratur kulturkunnskap Benedkt Jager, er mdlertd stemnngen blant de ansatte svært god. Jeg tror det er vktg hele kunnskapsregonen. Hvs v får på bena dsse nterfakultære tlbudene, tror jeg det kan bl en suksesshstore, at v vl rekruttere fra andre regoner, ser Jager. Hauken er kke lke optmstsk. Det er nok kke alle som har nnsett hva dette betyr. Jeg skal kke frata folk å være postve. Jeg er flol selv, så jeg er kke negatvt nnstlt tl språk, den grad det fns folk som er det. men hvs jeg skal peke på områder hvor v kan bedre vår økonom, så vlle dette ha hjulpet. Øvrge unversteter høyskoler slter lke mye med økonomen som oss, ser USrektor Aslaug Mkkelsen. Belastende rektor rektor styreleder aslaug mkkelsen ønsker kke å kommentere fremtden tl språkfagene rktg ennå, men ser tl Forskerum at kampen om språkfagene så langt har vært belastende. V har mange hensyn å ta. V har høyt aktvtetsnvå på vårt unverstet, v har lyst tl å beholde språk, men v har kke nok studenter. Den stuasjonen er vanskelg, ser mkkelsen. Er kke høyt aktvtetsnvå det samme som å s at dere kke har holdt dere godt nok tl rammene dere er gtt? Ne, v holder oss nnen Kunnskapsdepartementets rammer. men v har hatt en omfattende «utvkle unverstet»-ekspansjon. Det har vært nyttg nødvendg. Det v gjør nå, er å konsoldere oss d samlete lønnsutgfter tar en stor del av totalbudsjettet. Vår stuasjon er kke enestående. Øvrge unversteter høyskoler slter så med økonomen. Hauken er mdlertd tydelgere sn tale: Det er få studenter tysk fransk. Her stavanger har v kke økonomsk ryggrad tl å opprettholde undervsnngen. av aksel Kjær Vdnes skerum sde 9

10 INNLAND Nedkvtne anker Avvser munnkurv n Etter et såkalt strategmøte med poltsk ledelse Kunnskapsdepartementet høst skal flere unverstetsrektorer ha vært hoderystende tl det de oppfattet som et søk på munnkurv. På dette møtet, lke før budsjettet skulle vedtas, ble UH-sektoren nærmest tryglet om å være snll med statsråden slutte med å framføre krtkk det offentlge rom, ser stortngsrepresentant Hennng Warloe fra Høyre tl Unverstetsavsa. Warloe tok opp saken fra stortngets talerstol, hvorpå Tora aasland avvste at møtet skulle være et søk på å kneble sektoren. Mer oppdragssknng nord Norske humanster europatoppen n Høgskolen Bodø Nordlandssknng har slått seg sammen samlet den eksternt fnanserte sknngsaktvteten ett selskap: Nordlandssknng as. Formålet er å styrke konkurranseevnen øke sknngsaktvteten Nordland, skrver avsa Nordland. rektor Pål Pedersen ved Høgskolen Bodø har lagt to mlloner kroner på bordet aksjemajorteten ser tl avsa at han tror dette er vel anvendte penger. n Forsknngsrådet la 8,5 mlloner kroner en europesk fellespott humanstsk sknng. Nå har norske skere fått 20,7 mlloner kroner tlbake m av fnanserng sne prosjekter, skrver Forsknngsrådet på sne nettsder. Hele 10 av 19 prosjekter som nylg fkk mdler gjennom det europeske samarbedstltaket Humantes n the European research area (HEra), nvolverer norske skere. Det betyr at Norge hadde en suksessrate på 62 prosent ved årets HEra-tldelng. Kutt ved Arkeolsk museum n styret ved Unverstetet stavanger (Us) har vedtatt at arkeolsk museum må kutte sju årsverk, noe som utgjør 10 prosent av staben. Nedleggng av språkfagene har fått mye oppmerksomhet, men prosentmessg er det arkeolsk museum som er den største taperen etter nedskjærngene ved Us, ser Åge Hultgren, leder Forskerbundet ved Us, tl Forskerum. Det er bare ett år sden museet ble en del av Unverstetet stavanger. Les øvrg om språkfagene ved Us på sde 9. Tapte retten tl Ida-loen n Da det stormet som verst rundt offentlggjørngen av Ida-fosslet jun fjor, så et lte Farsund-frma stt sntt tl å kapre retten både tl navnet «Ida» tl fosslfguren som lo på ulke produkter. Et snurt Naturhstorsk museum Unverstetet Oslo (UO) klaget saken nn tl Patentstyret, men der fkk de kke medhold, skrver aftenposten. Nå er det nemlg avgjort at postordrefrmaet Internatonal Trade servce as har førsterett på Ida-navnet loen. Dermed kan UO kke selge Ida-produkter som lgner dem postordrefrmaet fører. skerum sde 10 n arnved Nedkvtne tapte saken mot Unverstetet Oslo Oslo tngrett, men anker dommen. Hovedstyret Forskerbundet har vedtatt å g økonomsk bstand tl Nedkvtne bndelse med ankebehandlngen. Nedkvtne ble fjor avskjedget fra UO med begrunnelsen at han etter tjenestemannsloven «grovt har krenket sne tjenesteplkter». Vl kvotere menn n Kjønnssker Jørgen Lorentzen ved Unverstetet Oslo synes det er problematsk at statsråd Tora aasland kke bekymrer seg skjev kjønnsrepresentasjon så lenge den går menns dsfavør. Nå etterlyser han kvoterngsordnnger flere fag enn veternærstudet. at menn nedprorterer høyere utdannng, er en utvklng man ser over hele den vestlge verden, påpeker skeren. Det kunne vært nteressant å vte når aasland mener at skjevdelng mellom kjønnene blr et problem. Er det på 70 prosent? Eller på 80 prosent? uttaler Lorentzen tl Nettavsen. UO får eget relgonsråd n Det ble oppstyr fjor høst da muslmske studenter ved Unverstetet Oslo (UO) ba om større lokaler tl sn fredagsbønn. Prorektor Inga Bostad tror det vl komme flere lgnende saker, da skal UO være bedre beredt. Nå er prorektoren ferd med å sette sammen en egen ressursgruppe som skal utarbede overordnede retnngslnjer relgøst mangfold ved unverstetet. rådet vl komme med klare oppdrnger, men kke nødvendgvs med bud, ser Bostad tl Unum.

11 Styrker vestlandsregonen n Høgskolen Bergen (HB) Unverstetet stavanger har nngått en ntensjonsavtale om samarbed. avtalen dreer seg om faglg utvklng nnen teknol- profesjonsutdannngene, samt om utvekslng samarbed om stllnger. avtalen nngår høyskolens overordnede strateg om å drve best mulg profesjonsbasert sknngs- utvklngsarbed, kompetanseutvklng nyskapende aktvteter. Dette vl kunne bdra tl å styrke vestlandsregonen, uttaler HB-rektor El Bergsvk på høyskolens nettsder. Utsetter museumsbeslutnng n Etter slag fra statsråd Tora aasland har regjerngen bestemt seg å utsette den endelge avgjørelsen om lokalserng av nytt Kulturhstorsk museum. Dermed kan både trafkkanalysen Bygdøyalternatvet utrednngene om holdene Bjørvka tas med beslutnngsgrunnlaget. En nuftg avgjørelse, ser museumsdrektør Egl mkkelsen tl Unum. Både Bygdøy- Bjørvka-utrednngene vl sannsynlgvs være klare før sommerferen, opplyste aasland på en pressekonferanse februar. Samarbeder om e-bblotek n Gjennom et nnkjøpssamarbed har unverstetsbblotekene Bergen, Trondhem, Tromsø Oslo gjort elektronske bøker tlgjengelge skere studenter. Bøkene er bllge per tttel, men d de må kjøpes nn store pakker, er totalsummen høy tl at enkeltunverstetene kan bære den alene. Bblotekdrektør ved Unverstetet Oslo Bente andreassen ser tl Forskerum.no at hun vl følge med på lånetallene de nye bøkene før hun vurderer nye nnkjøp. Håpet er at e-bøkene skal bl lke populære som e-tdsskrftene, som har mellom to tre mlloner nedlastnnger året. NTNU UO best Norden n NTNU kapret en fjerdeplass UO en sjetteplass på spanske Webometrcs januarlste over de beste unverstetene Europa. Dermed er NTNU Unverstetet Oslo (UO) best Norden, skrver Unum. På verdensrangerngen havnet de samme unverstetene på henholdsvs plass. Webometrcs er knyttet tl spanas sknngsråd måler nsttusjoners nærvær på nettet. rangerngen ser mest på hvor mange sknngsartkler unverstetene har tlgjengelg på nettet, men så på tlbudet av dgtale bblotek, databaser, dgtale kurs bdrag på nternasjonale skerkonferanser. Først ut med femårg lærerutdannng n Kunnskapsdepartementet har godkjent Unverstetet Tromsøs (UT) femårge master lærerutdannng, melder unverstetet på sne nettsder. UT er dermed den første utdannngsnsttusjonen Norge som tlbyr et helhetlg, femårg studum som ender med mastergrad lektorkompetanse. Kommende lærere må bestemme seg om de ønsker å undervse på trnn, trnn eller trnn. Vtenskap er godt helsa n statstsk sentralbyrås overskt over ulke yrkers sykefravær tredje kvartal 2009 vser store skjeller. mens bngovertnner topper lsten med 13,4 prosent fravær, havner skere høyt utdannede på bunnen av statstkken, skrver Bergens Tdende. Blant de frskeste landet er geoler, geofyskere kjemkere, med rundt 2 prosent sykefravær. Også unverstets- høyskolelektorer, samfunnsvtere boler vet å holde seg frske havner godt nnen de femt mnst syke yrkene. skerum sde 11 Klma med nye brller n Det regjerngsutnevnte klmapanelet Klma 21 har hatt som oppgave å utvkle en ny, nasjonal strateg klmasknngen. Nå har panelet overlevert sn rapport tl statsråd Tora aasland, kommer der med klare anbefalnger om å satse mer på samfunnsvtenskapelg klmasknng. Prodekan ved Det samfunnsvtenskapelge fakultet ved Unverstetet Oslo, maranne Len, er glad, men fattet: styrkng av både samfunnsvtenskapelg tverrfaglg sknng på feltet har vært uttalt mange år, men kke fulgt opp samme grad med konkrete bevlgnnger, ser hun tl Forskerum.no.

12 FUSJONAR I NORD skerum sde 12

13 En mur rundt Nordland Høgskolane Nordland bør fusjonere, mener et utval. Krtkarane åtvarar mot auka poltsk press en mur rundt Nordland. Men Bodø-rektoren er nøgd. Tekst: Johanne L andverk Foto: Bjørn Erk Olsen skerum sde 13

14 FUSJONAR I NORD Det er vktg å setje Nordland under lupa, seer rektor Pål Pedersen. Her står han under glaskuppelen nybygget på campus Bodø. Eg tek ntatvet på alvor. Det er vktg å setje Nordland på kartet, eg er kjempenøgd med at fylkeskommunen statsråd aasland tok ntatv tl å setje ned dette utvalet, seer rektor Pål Pedersen ved Høgskolen Bodø (HBo). Han st på kontoret stt mørkvedgården med utskt tl campusområdet om lag 5200 studentar. rektoren har lenge venta på at Høgskolen Bodø skal bl unverstet. men no er det fusjon han tenker mest på. Det handlar om samarbed, arbedsdelng konsentrasjon (sak). For sak er det nye moteordet sektoren. Bra med aktve poltkarar Nyleg kom det såkalla Nordlandsutvalet med framlegg om at Høgskolen Nesna, Høgskolen Narvk Høgskolen Bodø bør fusjonere. Utvalet, der mellom anna fylkespoltkarar har vore med, er uroa over det låge utdannngsnvået fylket. Flertalet utvalet mener høgskolane vl stå sterkare en fusjon, kkje mnst legg de tl grunn at Høgskolen Bodø snart vl bl unverstet. Eg synest utvalet har gjort en grundg analyse av stuasjonen. Behovet kunnskap fylket er mykje større enn det tlbodet nsttusjonane kan gje dag, seer Pedersen, som tel at fylkespoltkarane Nordland har vore svært aktve over lang td. Det å ha poltkarar som vser sterkt engasjement regonen, er vktg. Fylket har mellom anna hatt en egen strategsk plan skng mange år, lenge før de regonale skngsfonda kom, tel han. men de andre høgskolane nord har reagert på at rapporten kkje ser Nordland samanheng med resten av landsdelen? Ja, men Unverstetet Tromsø (UT) har kkje nådd målet om å vere dekkande så Nordland, berre 10 prosent av studentane har UT som førsteprortet. Utvalet har sagt noko om korles Nordland, som har størstedelen av befolknnga Nord-Noreg, kan utvkle seg. Det å setje Nordland under lupa vl vere e styrkng av hele landsdelen, mener han. Saknar helskapen men rektor ved UT reagerer sterkt på fusjonsslaget. Det blr snevert å sjå Nordland solert frå resten av landsdelen. rapporten svarar berre på utdannngsbehovet Nordland, kkje Nord-Noreg som helskap, seer UT-rektor Jarle aarbakke. Å rese en mur rundt Nordland fylke verkar hemmande en god dskusjon om kva type samarbedsmer som vl tene hele landsdelen. V har dag et plktande engasjement samarbed med Høgskolen Narvk, teknolmljøet ved UT dskuterer desse dagar korles en kan styrke samarbedet nordområda. Og aarbakke får støtte frå Høgskolen Narvk (HN), eller «Den teknolske høgskolen Nord-Norge», som skolen kallar seg. Å lage én stor nsttusjon hele Nord-Noreg er helt utenkeleg. Pål Pedersen, rektor ved Høgskolen Bodø skerum sde 14

15 Ved berre å ta omsyn tl fylkesgrensene set en opp kunstge sklje. Eg kunne ønskt meg é samanslutnng teknolske fag som kunne ha omfatta både Nordland, Troms Fnnmark. V har utdannngstlbod teknol spredd over hele Nord-Noreg, v vl samarbede både nordover sørover. skulle dette slaget gå gjennom, fryktar eg at fagmljøet blr spltta opp, seer HN-rektor arne Erk Holdø. Høgskolen Narvk har delteke fusjonssamtalar med UT saman med høgskolane Harstad Fnnmark, men Holdø legg kkje skjul på at høgskolen aller helst vl halde fram som e sjølvstendg enng. Menngslaus todelng rektor ved Høgskolen Nesna (HNe) er eng med kollegaen Narvk: Om en er ute etter å skape en mer robust fagleg struktur høgare utdannng, må en sjå hele landsdelen samanheng. Eg mener Tromsø må vere et lokomotv kompetanseutbyggng nord, det er helt menngslaust om v no skal få e todelng av Nord-Noreg, seer rektor Helge O. Larsen ved HNe. Flere av rektorane Forskerum har prata med, er så redde at fusjonsplanane Nordland skal øydeleggje vsjonen om ett felles unverstet Nord-Noreg. men rektor Pedersen ved HBo deler kkje vsjonen om et stort nordområdeunverstet. Å lage én stor nsttusjon hele NordNoreg synest eg er helt utenkeleg, med tanke på de store avstandane landsdelen. Og ltt kon- Det som må lgge bak, er at poltkarane vl redde Nesna. Jorunn Ubostad, lear Forskerbundet ved Høgskolen Bodø kurranse dynamkk mellom nsttusjonane er bra, mener han. samarbeder tett med Tromsø, seer han. Nesna må redde seg sjølv! Kan samarbede lkevel rektor Pedersen vser fram nybygget på campusområdet som stod ferdg En stor glaskuppel på taket sender ljos nedover etasjane, rundt krng bblotek opphaldsrom st studentar jobbar. Etter at Pedersen har teke en prat med nokre masterstudentar, kommenterer han debatten slk: Eg opplever at dskusjonen som no går føre seg, med Tromsø som ser et nytt unverstet Bodø som en trussel, blr overspelt. Harstad, Tromsø Fnnmark kan fusjonere om de ønskjer det, men eg kan kkje stå at en fusjon Nordland vl øydeleggje samarbedet. aarbakke hevdar at det blr bygd en mur mellom Nordland Troms, men eg mener det kkje er en slk mur. Det er mer skngs- utdannngssamarbed mellom nsttusjonane Nordland Troms enn det nokon gong har vore. Om Narvk blr en del av et unverstet Nordland, vlle det vere sterkt ønskjeleg at teknolmljøet men slett kkje alle Bodø lovprsar slaga rapporten. Learen Forskerbundet ved HBo, Jorunn Ubostad, verkar temmeleg opprømt der ho st høgskolebbloteket. Utvalet har nemleg eslått å leggje ansvaret styrng leng av all lærarutdannng tl Høgskolen Nesna. En kan lure på om slaget er alvorleg ment! For korles kan en leggje fagleg admnstratv leng tl en høgskole som nesten kkje har studentar? Høgskolen Nesna balanserer på en knvsegg. så det som må lgge bak, er at poltkarane vl redde Nesna, mener Ubostad, som jobbar med lærarutdannng ved Profesjonshøgskolen. Ho reagerer så på at rapporten kkje dskuterer kva en mener med fagleg admnstratv leng. Det er merkeleg å flytte learansvaret profesjonsutdannnga bort frå staden der hovudtyngda av profesjonsutdannnga lgg. Det er heller kkje gjeve noka grunngjevng Det er merkeleg å leggje ansvaret lærarutdannng tl Høgskolen Nesna, som nesten kkje har studentar, mener Jorunn Ubostad Forskerbundet ved Høgskolen Bodø. skerum sde 15

16 FUSJONAR I NORD Rektor Pål Pedersen slår av en prat med studentane som st jobbar bbloteket. De tre er masterstudentar ved Fakultet samfunnsvtskap. dette. De fleste studentane er Bodø, Nesna får kkje automatsk flere studentar sjølv om de får ansvar lærarutdannnga. men v er kkje ute etter å leggje ned Høgskolen Nesna. Nesna må redde seg sjølv! Ubostad trur heller kkje at en tvungen fusjon nødvendgvs gjev fagleg utbytte. Eg er kkje mot samarbed, men eg er skeptsk tl fusjon. Det må alle fall drøftast grundg, mener ho. rektor Larsen ved Høgskolen Nesna mener dermot at det er et bra slag at Nesna skal få ansvar å lee all lærarutdannng fylket. Eg er eng den arbedsdelnga. Her har en sett etter det høgskolane er sterke på, seer han. Bra at Aasland er på banen rektor ved Høgskolen Fnnmark mener at det som har skjedd Nordland, er oppsktsvekkande. Det er høgst uvanleg å bruke e fylkesgrense tl å sementere strukturen høgare utdannng en regon. Eg vet ngen andre døme på dette, seer rektor Ketl Hanssen på telefonen. Han synest lkevel det er bra at statsråd aasland har kome på banen. Eg er glad at aasland gjev uttrykk en klar vlje. Etter at stjernø-utgrenga vart avvst, har en overlate tl nsttusjonar regonale poltkarar å bestemme strukturendrngane sektoren, medan statsråd departement har vore mer tlbakehaldne. men det har kkje nødvendgvs vore gunstg. Det har skjedd mykje sdan stjernø-utvalet la fram utgrenga, en kunne ha venta større engasjement frå egaren, mener Hanssen. UT-rektor aarbakke mener aasland har hatt utruleg suksess ved å la nsttusjonane sjølve gå frvllg nn samarbedsprosessar. Dette er bortmot genalt gjort av henne. men på bakgrunn av denne saka kan en lure på om statsråden har endra strateg, om det så kan få konsekvensar nsttusjonar som frvllg har nngått samarbedsavtalar, seer han. Ikkje sterkare styrng Forskngs- høgare utdannngsmnster Tora aasland presserer at det utgangspunktet var Nordland fylkeskommune som bad departementet om å utnemne et utval. Departementet var kjend med utdrngane utdannngsnsttusjonane fylket. Fylkespoltkarane har mange år peka på et alt dårleg utdannngstlbod, seer aasland. men kv var kkje høgskolane sjølve med utvalet? Er utvalet Nordland et unnatak, eller uttrykk et mer handlekraftg departement? Bjørn stensaker, asssterande drektør ved Nfu step skerum sde 16

17 modng tl partane om å bl betre kjend med kvarandre. Fylka spelar sterkare rolle men kan det som har skjedd Nordland, lkevel tyde på sterkare styrng av sektoren? Både ja ne, mener Bjørn stensaker, asssterande drektør ved Nfu step. Det at departementet sette ned dette utvalet, kan tyde på det. at utvalet vart oppnemnt etter ntatv frå fylkespoltkarane, kan så tyde på det motsette, det vl see at fylkeskommunane tek på seg e sterkare rolle når det gjeld høgare utdannng. V vet jo at fylka har vore svært vktge etablernga av unversteta agder stavanger, v ser at de så spelar e sentral rolle dskusjonen om Innlandsunverstetet, seer stensaker, som sktar tl at høgskolane Hedmark, Lllehammer Gjøvk har planar om ett felles nnlandsunverstet. Når det gjeld poltsk styrng, er det ngen tvl om at ord som samarbed, arbedsdelng konsentrasjon står høgt på agendaen departementet. men samtdg vart det sett av ganske lte mdlar tl dette over statsbudsjettet, storleken på gulrota er så er en ndkasjon på poltske prorterngar. V vet at pengar styrer mykje av åtferda sektoren, seer han. Kan skape uvsse om poltkken Det vart dskutert løpet av prosessen, men v ønskte nnspel gode råd om behovet høgskoletlbod Nordland som var helt uavhengge av høgskolane. Departementet har kkje nstruert utvalet, seer ho. Det har kome sterke reaksjonar på at utvalet berre har sett på høgskolane nnan fylkesgrensene? Ja, men det ene treng kkje å utelukke det andre. V ønskjer å sjå på dette slaget som en del av strukturen hele Nord-Noreg. men det er svært uvanleg at departementet tek styrnga på den måten som her er gjort? Er Nordland et særtlfelle, eller er dette et tekn på et lnjeskfte mot mer poltsk styrng av nsttusjonane rundt landet? Ne, på ngen måte. Det føregår mange frvllge prosessar rundt omkrng landet. V har kkje lagt opp tl sterkare styrng, men v vl stmulere tl samarbed, arbedsdelng konsentrasjon. Og v vl så ha med arbeds- samfunnslv. Du har tdlegare kome med nnspel om opprettng av samfunnskontrakt mellom departement, nsttusjonar samfunnslv. Ønskjer du mer kontroll over nsttusjonane? Ne, defntvt kkje, dette var heller e opp- stensaker mener handlemåten tl departementet denne saka kan skape uvsse krng poltkken om fusjonar skal vere frvllge. Eg oppfattar at departementet er tydeleg poltkken, men utydeleg konkret handlng når en nokre stader grp nn prosessen, andre stader let nsttusjonane handle på ega hand. Dette kan skape uvsse om kva rolle departementet har arbedsdelngsprosessen. Er utvalet Nordland et unnatak, eller uttrykk et mer handlekraftg departement? spør stensaker. Han mener så at det kkje berre er nsttusjonane som strevar med å fnne s nye rolle som mer autonome lærestader. Å gje frå seg myndghet handlngsrom, som departementet prnsppet skal gjere, er heller kkje en enkel prosess speselt kkje når en samtdg er poltsk ansvarleg sektoren, seer han. I mellomtda går dskusjonen vdare nord. De tre rektorane Nordland har hatt møte med statsråden, aasland kan telje at slaget skal på høyrng. saka er truleg alt drøfta de ulke høgskolestyra nnan Forskerum har kome ut. For oss er dette e svært vktg sak, presserer Narvk-rektor Holdø. men rektor Pedersen ved Høgskolen Bodø har lte å tape. Han ser framover mot Unverstetet Nordland. Fre doktorgradsprram er godkjende, slutten av aprl kjem Nokut på besøk. så den prosessen går vdare. Fusjon eller kkje fusjon. n skerum sde 17 «Ta hele Nordland bruk» Rapport frå Nordlandsutvalet Flertalet eslår fusjon mellom de tre høgskolane Nordland. Utvalet eslår å dele learansvaret slk: all lærarutdannng tl Høgskolen Nesna teknolutdannngar tl Høgskolen Narvk helse- sosalfag alle andre fagtlbod tl Høgskolen Bodø Inger Østensjø, rådmann Stavanger, ledde utvalet. Andre utvalet: Nordland fylkeskommune, LO Nordland, KS Nordland, NHO Nordland, Nfu Step, Forskngsrådet, studentrepresentant representant frå høgskolesektoren. Høgskolane Nordland sat kkje utvalet. Kor sterkt bør poltkarane styre strukturen UH-sektoren? TORUNN LAUVDAL Rektor ved Unverstetet Agder Poltkarane bør kkje detaljstyre strukturen. men en overordna poltsk strateg strukturen er lkevel nødvendg. JAN GRUND Rektor ved Høgskolen Akershus sdan statlege nsttusjonar er en del av statsvaltnnga, må sektoren rekne med at staten som egar kan ynskje å grpe nn strukturen, tl dømes dersom det frvllge samarbedet kkje er tlstrekkeleg å skre god kvaltet. BENTE OHNSTAD Rektor ved Høgskolen Lllehammer styresmaktene bør stmulere tl samarbed eventuelle samanslångar. men det er berre der autonomen tl nsttusjonane kjem konflkt med nasjonale nteresser, at en bør styre utvklnga.

18 UTLAND AFRIKA FRANKRIKE Bytter karakterer mot sex Kontroversell frhet n Enkelte mannlge elesere Ghana Tanzana ser det som sn rettghet å kreve sex som motytelse å g studentene gode karakterer. Det hevder skere ved Unversty of sussex, følge Tmes Hgher Educaton. Påstanden baserer skerne på 1200 ntervjuer med poltkere tjenestemenn, samt 200 dybdentervjuer med studenter. De understreker lkevel at seksuell trakasserng er et fenomen som egår over hele verden, kke er unkt afrka. RUSSLAND Havner bakpå med sknng n De sste t årene har russland opplevd en stadg nedgang antall publserte sknngsartkler, landet lgger dag nest dårlgst an blant de såkalte BrIC-landene (Brasl, russland, Inda Kna). Bare Brasl gjør det dårlgere, skrver Unverstyworldnews.com. Opplysnngene stammer fra en ny rapport fra Thomson reuters, kalt «The New Geraphy of scence: research and collaboraton n russa». HAITI Jordskjelvet raserte unverstet AUSTRALIA Smugles nn på studentvsum n myndghetene australa trapper nå opp kontrollen av personer som kommer tl landet på studentvsum. speselt ser de nøye på studenter fra Inda, maurtus, Nepal, Brasl, Zmbabwe Pakstan. Årsaken er at studentvsum er flttg brukt av menneskesmuglere, skrver avsen The australan. Nylg ble det så oppdaget at menneskesmuglerne kke bare retter seg nn mot prvate høyskoler språkskoler, slk tdlgere antatt, men så mot landets unversteter. n Nær 80 prosent av bygnngene ved Port-au-Prnce state Unversty ble ødelagt under det store jordskjelvet januar. Nylg var det nvestert tl sammen to mlloner amerkanske dollar dsse bygnngene, skrver Unverstyworldnews.com. Nå dskuteres ulke typer samarbed med unversteter andre land. Blant annet skal det være snakk om å la studenter fra Hat rese på studeopphold ved utenlandske nsttusjoner mens Hats unversteter gjenreses. n Fra med januar 2010 følger et flertall av franske unversteter landets nye selvstyrerem, melder Unverstyworldnews.com. med den nye organserngen har unverstetene fått kontroll over egne budsjetter, rekrutterng lønnnger, noe som tdlgere var et statlg ansvar. I tllegg endrer loven de statlge tldelngskrterene retnng av mer resultatbasert fnanserng. Den nye loven er mdlertd kke bare populær. alt februar 2009 startet protestene fra vtenskapelg ansatte som fryktet at deres ansettelsesstatus skulle endres radkalt. STORBRITANNIA Forebygger ekstremsme n Poltet storbrtanna har lenge vært bekymret at enkelte unversteter fungerer som opplærngsplass slamske ekstremster. Nå skal en komté bestående av unverstetsrektorer undersøke hvordan brtske unversteter kan hndre voldelg ekstremsme samtdg beskytte ytrngsfrheten, melder avsen The Guardan. Intatvet kommer kke lenge etter at den tdlgere studenten slamske lederen ved Unversty College London, Umar Farouk abdulmutallab, søkte å sprenge et fly Detrot. USA Rømmer fra økonomfaget n antallet amerkanere som vl studere bedrftsøkonom, tsetter å synke. En rapport fra Hgher Educaton research Insttute vser den laveste andelen studenter sden 1974, melder Insdehghered.com. Blant klarngene som nevnes frafallet de sste årene, er det høye antallet fnanssjefer som har bltt offentlg grllet bndelse med fnanskrsen. skerum sde 18

19 INDIA KINA Fratas unverstetsstatus n studenter Inda protesterer høylytt etter myndghetenes beslutnng om å frata 44 læresteder offsell unverstetsstatus. Ifølge BBC baserer regjerngen avgjørelsen på en undersøkelse som vste at lærestedene kke holdt mål faglg studenter over hele landet skal være berørt. myndghetene skrer mdlertd om at avgjørelsen kke skal få konsekvenser studentenes framtd. Hjernene kommer tlbake n Den knesske regjerngens målrettede nnsats å motvrke hjerneflukt tl utlandet har lykkes raskere enn mange hadde regnet med. Et eksempel som trekkes fram The New York Tmes, er boteknolen sh Ygong. Etter 18 år Usa sa professoren opp sn stllng ved prestsjefylte Prnceton Unversty flyttet hjem tl stt gamle hjemland Kna en stllng ved Tsnghua Unversty Bejng. FRANKRIKE Eltene frykter folket n rektorene ved de franske Grandes écoles, unverstetene som utdanner framtdens franske ledere, vl kke sette av 30 prosent av plassene tl søkere fra lavnntektsfamler. Dermed er de beredt på å trosse presdent sarkozys ordrer om bredderekutterng, skrver avsen The australan. rektorene hevder at det å øke opptaket av barn fra arbederklassen nnvandrere vl medføre en senkng av unverstetenes høye standard. De ser det der som uaktuelt å kke opprettholde samme nntakskrav alle potenselle studenter. TYSKLAND Imamutdannng starter tl høsten n Høstsemesteret 2010 starter unverstetet Osnabruck opp en egen mamutdannng. Utdannngen skal drves av staten, men med støtte fra slamske organsasjoner, opplyser nettstedet Evangelsh.de. Interessen studet skal være tlstrekkelg, hevder relgonsprofessor rauf Ceylan over nettstedet. I dag er om lag 2000 mamer vrksomme Tyskland, over 90 prosent av dem er utenlandske. DANMARK EUROPA Fagenngsstøttet blokade Vellykket Erasmus n Københavns Unverstet (KU) har vedtatt å s opp 130 medarbedere nnen realfag, aarhus Unverstet skal s opp 65. men mens rektor ved KU, ralf Hemmngsen, begrunner nedskjærngene med færre bassmdler, skylder vtenskapsmnster Helge sander på unverstetets dsponerng av pengene, skrver danske Forskerum. Protestene mot kuttene er mange, den første uken februar blokkerte studenter fagene bol, geraf geol. slk skulle ansatte hndres å komme på jobb, skrver Unverstetsavsen. aksjonen ble ettertd støttet av Dansk magsterenng, som tlsvarer det norske Forskerbundet. DANMARK Drømmer om Lego-unverstet n Den danske leketøysgganten Lego går med planer om å starte et prvat unverstet byen Bllund. Her håper de å kunne lokke tl seg utenlandske toppskere bedrve all slags sknng utdannng som har med barn å gjøre, melder det danske mnsteret vdenskab, teknol udvklng. Intatvet fra Lego skal ha kommet etter at den danske vtenskapsmnsteren Helge sander luftet tankene om å skape særsklt gode vlkår prvate unversteter. Dsse tankene møter mdlertd krtkk både fra nærngslvet fra ekssterende unversteter. skerum sde 19 n En ekstern evaluerngsgruppe skryter av Erasmus mundus-prrammet mener det har lykkes å gjøre EU tl en global centre of excellence nnen høyere utdannng. Det melder nettstedet Unverstyworldnews.com. Erasmus mundus har eksstert sden 2004 er EUs flaggskp nnen høyere utdannng. Prrammet er et nsttusjonssamarbed på master- eller doktorgradsnvå, der unversteter høyskoler går sammen konsorter å tlby en felles grad. samarbedet kan så nkludere nsttusjoner land uten EU/ EØs-området.

20 KOLUMNETITTEL SAMTALEN skerum sde 20