Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76."

Transkript

1 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

2 Innhold 1 Innlednng Oljevrksomheten, omfang, nasjonal avgrensnng og nærngsklassfserng Omfang Nasjonal avgrensnng Nærngsgrupperng og utvalg Verdberegnnger Produksjonsmengder Prser, transportkostnader og verd Prosesserng på felt og termnaler Inntektsførng på grensefeltene Verden av vrksomhet på kontorer og baser for operatørene Lønn/sysselsettng Verden av rørtransport Kostnader Kostnader ved landvrksomhet Transport- og prosesserngskostnader Tjenestenærngen Avgfter Referanser Vedlegg 1: Produksjonsforløp og tdsplan...18 Vedlegg 2: Skjema og rettlednnger Vedlegg 3: Utvalg og enhetsregster Vedlegg 4: Innlastng av data Vedlegg 5: Revsjon Vedlegg 6: Beregnnger økonomarkene Vedlegg 7: Spesalførnger Vedlegg 8: Publserng De sst utgtte publkasjonene seren Notater

3

4 1 Innlednng Dette dokumentasjonsnotatet har som ambsjon å omtale alle aspekter knyttet tl produksjon av den årlge strukturstatstkken for oljevrksomheten, med hovedfokus på de prnspper som følges og praktske tlnærmnger tl produksjon av statstkk. Notatet dokumenterer beregnnger som utføres forbndelse med den årlge undersøkelsen over produksjonsnntekter og -kostnader, lønn, sysselsettng, drftskostnader m.m. for nærngene Utvnnng av råolje og naturgass, Tjenester tlknyttet olje- og gassutvnnng og Rørtransport. En del teknske og teoretske detaljer er henvst tl egne vedlegg. Kapttel 2 omhandler de generelle temaene som omfang, avgrensnng og klassfserng. Her beskrves en del trekk ved de nærnger som er omfattet av undersøkelsen, og behovet for en del speselle tlnærmnger for denne statstkken. I kapttel 3 går v nn prnsppene for fastsettelsen av verdskapnngen nærngen. Verdberegnngene omfatter produksjonsverd og nntektsberegnnger men må ses nær forbndelse tl kostnadssden som omtales det påfølgende kaptlet. En del spesfkke verdberegnnger må oljestatstkken beregnes fra kostnadssden. Et ganske omfattende sett med vedlegg dokumenterer en del konkrete metoder og beregnnger, og praktsk gjennomførng av undersøkelsen. 3

5 2 Oljevrksomheten, omfang, nasjonal avgrensnng og nærngsklassfserng 2.1 Omfang Den årlge undersøkelsen skal g en total økonomsk overskt over olje- og gassvrksomheten Norge. Med olje- og gassvrksomheten Norge mener v denne sammenheng de tre nærngsgruppene Utvnnng av råolje og naturgass, Tjenester tlknyttet olje- og gassutvnnng og Rørtransport. Dette nnebærer en overskt over produksjonsnntekter, drftskostnader, produksjonsverd, nvesternger, lønn og sysselsettng. Dette er varable som er nødvendge for å beregne oljevrksomhetens bdrag tl norsk økonom Nasjonalregnskapet. Størrelsene er basert på nformasjon fra oljeselskapene, drekte leverandører av tjenester tl dsse og offentlge regulerngsmyndgheter. Produksjon av olje og gass foregår Norge kun offshore, dvs. på Den norske kontnentalsokkel. Produksjon skjer ved at man pumper opp olje og gass fra grunnen under havet, ved hjelp av en plattform, produksjonsskp eller ved hjelp av nstallasjoner på bunnen. Oljen fra de fleste felt fraktes fra feltet ved hjelp av tankskp, mens gassen transporteres gjennom rørlednnger på havbunnen. Noen felt får prosessert råoljen og gassen ute på sokkelen før den eksporteres, mens andre transporterer produksjonen tl mottakstermnaler på land for prosesserng og eksport. Nasjonalregnskapet er lagt opp slk at produksjonsverden skal allokeres tlbake tl produksjonsenheten. For å få tl dette må v gjøre noen speselle tlpasnnger for utvnnngs- og rørnærngen oljestatstkken sammenlgnet med annen strukturstatstkk. I oljesektoren er det det enkelte felt, rør, termnal eller kontorsted som er den produserende enheten, og hver av dsse enhetene kan sammenlgnes med en bedrft. Det som gjør oljevrksomheten spesell er at den er organsert slk at det kan være flere selskaper som har rettgheter tl ett felt, mens det er ett av dem som har operatøransvaret. Et felt er dermed kke en bedrft under operatøren normal forstand, og det er derfor v denne strukturstatstkken kke kan bruke Bedrfts- og foretaksregsteret (BOF) på vanlg måte, men må ha et eget enhetsregster hvor hvert felt regstreres som en egen enhet for å få dekke hele aktvteten. Undersøkelsen dekker produksjonskostnader for felt drftsfasen og for termnaler og rørlednnger drft. I tllegg oppgs lønn, sysselsettng, tmeverksforbruk, forbruk av brensel, elektrstetsproduksjon og mljø- og produksjonsavgfter for felt, termnaler og rørlednnger drft, samt opplysnnger om hvert kontorsted og hver base som operatører og rettghetshavere har på land tlknytnng tl olje- og gassvrksomheten. Det spørres både om kostnader som er påløpt forbndelse med admnstratv og teknsk tjenesteytng tl operatørvrksomhet og kostnader tl vrksomhet for egen regnng (100 prosentkostnader). I tllegg bes det om admnstrasjonskostnader, kjøpte teknske tjenester og forskrngspremer for landvrksomhet samlet. Nærngen Tjenester tlknyttet olje- og gassutvnnng leverer tjenester tl oljeselskapene. Denne nærngen består av bedrfter som drver med en rekke forskjellge aktvteter, men har tl fellestrekk at det er tjenester som leveres drekte tl selskapene utvnnngsnærngen. For denne nærngen følger statstkkproduksjonen tlnærmet det samme opplegg som for strukturstatstkken for ndustrbedrfter, med utvalg fra Bedrfts- og foretaksregsteret, færre og enklere skjemaer og større bruk av Nærngsoppgave 2 som v mottar fra Skattedrektoratet. Statstkkproduksjonen for nærng skller seg fra ndustrstatstkken ved at v bruker skjema med egen overskrft og noen få tlleggsspørsmål. For å få med det som er særegent for oljevrksomhet har v spesfsert spørsmålet om salgsnntekter slk at Nasjonalregnskapets behov blr varetatt for denne nærngen. Det er behov for å spesfsere nntektene forhold tl om det er nntekt ved salg av boretjenester, nntekt ved utlee av rgger eller om det er nntekt fra andre tjenester tlknyttet olje- og gassutvnnng. I tllegg har v etter 4

6 ønske fra Utenrksregnskapet bedt om å få spesfsert verden av varer som er mportert fra utlandet men som kke er regstrert statstkken over utenrkshandelen. Dette spørsmålet vl sannsynlgvs være overflødg på skt. 2.2 Nasjonal avgrensnng Den norske sokkelen regnes som en del av Norge. I prnsppet skal all vrksomhet som drves på sokkelen nngå norsk statstkk på samme måte som vrksomheten på fastlandet. Analogt tl norske selskapers øvrge vrksomhet utlandet burde norske selskapers oljevrksomhet utenfor norsk kontnentalsokkel kke regnes med norsk statstkk. Boreplattformers nasjonaltet. Moble oljeborngsplattformer blr behandlet på samme måte som skp utenrksfart når det gjelder nasjonaltet. Dette betyr at et norsk selskap med en norskregstrert oljeborngsplattform blr regnet som en norsk bedrft, uten hensyn tl om plattformen opererer nnenfor eller utenfor norsk kontnentalsokkel. Tlsvarende blr en utenlandsregstrert plattform kke regstrert norsk produksjonsstatstkk når den borer på kontraktsbass på norsk kontnentalsokkel. Vrksomheten dsse selskapene drver på norsk sokkel, blr regstrert som mport av tjenester. Rørlednnger. Rørlednnger blr behandlet etter eerprnsppet. En rørlednng fra norsk kontnentalsokkel tl et annet land og som ees av et norsk selskap regnes som helhet med norsk statstkk selv om det meste av lednngen kan lgge utenfor norsk sokkelgrense. Verden av transport av utenlandsked olje og gass regnes dermed som norsk produksjonsverd. Termnal- og mottaksanlegg som lgger utlandet regnes kke med norsk statstkk. Rørlednngen Norppe Ol, som transporterer olje fra Ekofsk-området tl Storbrtanna, transporterer olje fra norske og fra brtske felt. Sden rørlednngen er norsked, skal verden av transporten fra alle feltene være med. Rørlednngsnettet tl Gassled nkluderer også mottakstermnaler på kontnentet. Dsse er kke en del av rørnærngen, og skal holdes utenfor statstkken. Dette må dermed trekkes fra Gasscos nntekter. Grensefelt. På norsk og brtsk kontnentalsokkel er det øyeblkket to produserende grensefelt: Statfjord og Murchson. Statfjord opereres av norskregstrert selskap, mens Murchson opereres fra brtsk sde. I norsk statstkk føres nvesternger og produksjon for dsse feltene samsvar med norsk eerandel tl olje- og gassreservene. Varennsatsen og lønnskostnadene for Statfjord tas med sn helhet. For at bearbedngsverden og drftsresultatet skal bl rktg trekker v fra brtsk andel av nntektene, og nntektsfører den delen av kostnadene som belastes brtske andelshavere. Brtsk andel av kostnadene føres som eksport av tjenester fra Norge tl Storbrtanna. For felt som er operert fra brtsk sde ber v kun om å få rapportert den norske delen av drftskostnadene og de norske ansatte. 2.3 Nærngsgrupperng og utvalg V følger oljestatstkken standarden Standard for nærngsgrupperng (SN2002) 1, som er basert på NACE-systemet. NACE-kodene for de tre oljenærngene er: Utvnnng av råolje og naturgass , Tjenester tlknyttet olje- og gassutvnnng og Rørtransport Statstkk for oljevrksomheten er utgangspunktet en fulltellng av hele populasjonen, og v trekker således kke et utvalg vanlg forstand. For nærng gjelder mdlertd kke dette helt, da v prakss gjør et uttrekk. Se mer om dette nedenfor Utvnnng av råolje og naturgass. Alle selskapene som drver med utvnnng på norsk sokkel eller vrksomhet på landtermnaler form av å være operatør, og alle selskaper som har rettgheter lsenser, skal være med denne nærngen. V 1 Fra og med 2007-statstkken brukes den nye standarden SN2007, hvor oljenærngene har fått nye numre men hvor v bruker samme nndelng og defnsjon på hovedgruppene. 5

7 tar utgangspunkt OEDs faktahefte og nformasjon fra OD for å følge med endrnger populasjonen fra år tl år. Enhetene oppbevares og vedlkeholdes vårt eget enhetsregster for oljestatstkken 2. Standard for nærngsgrupperng ser at nærngen omfatter utvnnng av råolje, naturgass, kondensat og våtgass (NGL), nkludert stablserng, separerng og fraksjonerng. Nærngen omfatter også prosjekterng og borng for egen regnng og vrksomhet tl rettghetshavere. Nærngen omfatter kke tjenester tlknyttet olje- og gassutvnnng utført på kontrakt. Produksjon av raffnerte petroleumsprodukter og ndustrgasser grupperes egne nærnger Tjenester tlknyttet olje- og gassutvnnng Denne nærngen omfatter mange ulke aktvteter, og kan kke ses å være særlg homogen. Nærngen nnholder såkalte boreselskaper, som er eere av borergger. Dsse selskapene kan også drve med annen aktvtet, og lee ut mannskap som drver aktvtet på andres borergger. Vdere nkluderer nærngen selskaper som er typske ngenørselskaper, som leer ut mannskap og utstyr tl oljeselskapenes daglge drft og nvesternger på produksjonsplattformer og skp. Dette kan være alt fra store selskap som tar seg av store deler av drften ute på feltet, eller det kan være mndre selskap som leverer enkelttjenester. Det er veldg mange små foretak som har lten betydnng for resultatet denne nærngen. Relatvt få foretak står for 99 prosent av nærngens omsetnng, og v gjør derfor en "cut-off" ved selskaper som har omsetnng lavere enn 50 mlloner og som har færre enn 3 ansatte. Foretak med mange ansatte og lav omsetnng tar v altså med, og lkeledes for foretak med høy omsetnng og ngen ansatte. Dette skyldes nærngens struktur, særlg for rggselskaper, hvor det er tlfeller hvor ett selskap eer en rgg, og har store nntekter ved utlee av denne, men de har ngen ansatte. Lkeledes er det selskaper som rammes av generelle problemer med konsern, hvor v kan ha foretak med mange ansatte og ngen nntekter, mens nntektene føres på et annet foretak samme konsern, som kanskje kke har noen ansatte. V gjør tllegg en løpende skjønnsmessg vurderng hvor v henter nformasjon om foretak som lgger grenseland. Informasjon om foretakene hentes fra BOF, NO-basen (årsregnskap og årsrapport) og Internett. Det kan en del tlfeller være vanskelg å gjøre avgrensnnger forhold tl andre nærnger, ford defnsjonen Nærngsstandarden og fra Eurostat kke er entydge. Standard for nærngsgrupperng ser at nærng omfatter borng av lete-, avgrensnngs- og produksjonsbrønner utført på kontrakt m. m., mens geofysske, geologske og sesmografske undersøkelser grupperes under egen nærng. Utdypende defnsjon fra Eurostat ser: Ths class ncludes: ol and gas extracton servce actvtes provded on a fee or contract bass: drectonal drllng and redrllng; "spuddng n"; derrck erecton n stu; reparng and dsmantlng; cementng ol and gas well casngs; pumpng of wells; pluggng and abandonng wells etc. Ths class excludes: geophyscal, geologcal and sesmographc surveys Se for øvrg mer om avgrensnngsproblematkk for nærng eget vedlegg om utvalg Rørtransport Alle selskapene som er operatør for rørlednnger på norsk sokkel skal være med denne nærngen. Også her tar v utgangspunkt OEDs faktahefte og nformasjon fra OD for å følge med endrnger 2 Ved opprettng av nye enheter og må det alltd sjekkes at enheten kke lgger nne vårt lokale enhetsregster fra før, som naktv. Det er vktg at den da legges med samme organsasjonsnummer, fnr og nr. Hvs et felt skfter operatør er det også vktg at Inr beholdes, men at Fnr endres. Dette for hstorkkens skyld, ford det gjør det enklere å gjøre analyser på felt over td. 6

8 populasjonen fra år tl år. Enhetene oppbevares og vedlkeholdes vårt eget enhetsregster for oljestatstkken 2. Standard for nærngsgrupperng ser at nærngen omfatter transport av olje og gass hovedlednngssystemer fra utvnnngssted va termnal, mens dstrbusjon av naturgass, syntetsk gass, vann og damp fram tl forbruker grupperes egen nærng. Utenlandske aktørere 3 NUF er en utenlandsk enhets vrksomhet Norge. NUF er ngen selvstendg jurdsk person men kan være et avdelngskontor. V tar med noen av de største NUFene oljestatstkken, ford det er noen meget sentrale aktører på sokkelen. Petroleumsloven (lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvskomhet) 3-3 annet ledd ser at utvnnngstllatelse kan tldeles jurdsk person som er stftet overensstemmelse med norsk lovgvnng og er regstrert Foretaksregsteret, når annet kke følger av nternasjonale avtaler. Utvnnngstllatelse kan også tldeles fyssk person hjemmehørende en EØS-stat. Av nvtasjonen fra departementet tl aktuelle selskaper om å søke om utvnnngstllatelse (utlysnngsteksten), fremgår det så at utvnnngstllatelser tldeles tl aksjeselskaper regstrert EØSområdet. Det er således ntet krav om etablerng av et norsk selskap, men altså ett som er regstrert nnenfor EØS. I prakss er det som oftest ngen rettghetshavere som kke er norskregstrerte selskaper. 3 Utenlandske enheter som opptrer Norge, og skal regstreres tlknyttet regster, er regstrerngsplktg Enhetsregsteret, jf enhetsregsterloven 4. Utenlandske foretak som drver nærngsvrksomhet her landet eller på norsk kontnentalsokken skal regstreres Foretaksregsteret, jf. foretaksregsterloven 2-1 annet ledd. Det er kke satt vlkår at vrksomheten skal drves fra fast forretnngs- eller drftssted. V må vurdere hvorvdt det drves nærngsvrksomhet her landet. Med nærngsvrksomhet vl det s at vrksomheten må ha økonomsk karakter, være av en vss varghet og ha en vss størrelse. Enhver som benytter seg av arbedstaker Norge for utførelse av arbed mot vederlag, er å anse som arbedsgver. Det samme gjelder en som benytter seg av arbedstaker forbndelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøske petroleumsforekomster på den norske kontnentalsokkel og dertl knyttet vrksomhet og arbed, samt den som selv eller ved fullmektg utbetaler vederlag som det skal betales arbedsgveravgft av etter folketrygdlovens

9 3 Verdberegnnger Statstkken lages på den måten at selskapene selv rapporterer sne drftskostnader på skjema, mens det aller meste av nntektene beregnes ut fra produksjonsvolumer fra Oljedrektoratet og ndrekte prsnformasjon fra selskapene. Råvareprsene som rapporteres skal rmelghetsvurderes mot data fra Olje- og energdepartementet og Seksjon for utenrkshandel. 3.1 Produksjonsmengder V får produksjonstall fra Oljedrektoratet på forespørsel. OD henter dsse tallene ut fra sn database PetroBank Stavanger hvor selskapene laster sne produksjonsmengder nn løpende 4. Produksjonen fordeles på produktene Crude Ol, Condensate, Gasolne, Ethane, Butane, Isobutane, Propane, uspesfsert LPG, uspesfsert NGL og Natural Gas. Uspesfsert LPG er gret, da dette produktet går som NGL Nasjonalregnskapet. Uspesfsert NGL kan mdlertd være både Condensate og Gasolne. For å gruppere dette produktet rktg, må v sammenlgne produktets tetthet med de andre produktene. Tl nå har tettheten vært nærmest Gasolne fra de andre feltene. Dermed er dette Kondensat NRtermnolog (CPA-nr: ), og kke NGL (CPA-nr: ). V får opplyst både brutto og netto produserte mengder, fordelt på det produserende feltet. V legger nettoproduksjon tl grunn når v beregner verden av produksjonen for hvert felt, da nettoproduksjon er defnert som den salgbare mengden målt ved utskpnngspunkt, som er felt eller termnal. Produksjonstallene må gjennomgås nøye da det er store verder som står på spll. Det er vktg at datamateralet fra OD er komplett, og at alle produkter er oppgtt alle relevante måleenheter. Dersom noen enheter mangler bør man be OD om å levere ny og komplett datafl stedenfor å estmere data på egenhånd. I tllegg er det vktg at det brukes samme feltnndelngen som v bruker spørreskjemaene, slk at alle som får skjemaet Felt drft, også har produksjonsvolumer, og at kke noen felt står gjen uten skjema. Dette er veldg vktg ford den endelge produksjonsverden kobles tl skjemadataene. Bruttoproduksjon av naturgass nneholder gass tl njeksjon, faklng, utslpp og forbruk på feltet tl elektrstetsproduksjon. Nettoproduksjon er det som er solgt fra salgspunkter (Kårstø, Kollsnes, Emden og lgnende.), dvs. eksklusv mengder som handles nternt på sokkelen. Også for naturgass blr det dermed rktg å beregne produksjonsverd ut fra nettoproduksjon. 3.2 Prser, transportkostnader og verd Oljeprs V ber kke rettghetshaverne rapportere stt salg av olje, men bruker Olje- og energdepartementets normprser. Dsse fastsettes etterskuddsvs, og skal svare tl den prsen som vlle ha vært gjeldende mellom uavhengge parter et frtt marked. Denne vl være basert på en skjønnsmessg totalvurderng av markedsstuasjonen, og det er denne som brukes departementene ved fastsettng av skatter og avgfter. Prsen på et fat olje er kke helt lk for alle feltene på sokkelen, men avhenger av oljens kvaltet. Derfor fastsettes det en normprs for hvert felt eller område. Ikke alle felt får sn egen normprs, men v antar at felt som lgger geografsk nærhet tl hverandre har olje av noenlunde samme kvaltet. Felt 4 All petroleum som produseres og eksporteres fra norsk kontnentalsokkel måles forbndelse med kjøp og salg, allokerng og beregnng av skatt og avgfter. Oljedrektoratet fører tlsyn med målngene. Det fnnes en egen forskrft for fskale målnger fastsatt av Olje- og energdepartementet. De vktgste målestedene er landanleggene Mongstad, Kårstø, Sture og Kollsnes, eksporttermnalene St. Fergus, Teessde, Dunkerque, Zeebrügge og Emden/Dornum, og lastebøyene på feltene Statfjord, Gullfaks, Åsgard, Norne, Hedrun og Draugen. 8

10 som kke har egen normprs gs derfor den samme prs som det feltet som er nærmest, eller eventuelle felt som har felles utskpnngspunkt eller transportsystem. Prs på NGL, kondensat og tørrgass Prser for NGL, kondensat og naturgass får v gjennom skjemaet "Tllegg tl Nærngsoppgave 2". Dette skal besvares av alle operatører og rettghetshavere, med opplysnnger om salgsverd og salgsvolum for NGL, kondensat og naturgass, fordelt på felt. Verden beregnes tl landførngsstedet før transportkostnaden er trukket ut. Rapporten skal omfatte gass som har passert ext-punktene fra Gasscos område D tl utlandet. Ved rapporterngen skal eventuelle kostnader utlandet utenfor norsk domene holdes utenom. Dette kan være transportkostnader eller kostnader på mottakstermnaler på kontnentet. På bakgrunn av dette regner v ut en volumved gjennomsnttsprs for hvert produkt, for hvert felt. Transportkostnad Transportkostnaden skal trekkes fra salgsverden ford verden av olje- og gassproduksjonen skal beregnes tlbake tl produksjonsstedet. På denne måten allokerer v en salgsverd tlbake tl feltet, og kvantfserer dermed utvnnngssektorens verdskapnng. Sden rørlednngene er sklt ut som egen vrksomhet er det nødvendg å solere denne kostnaden, og v vlle fått en dobbelttellng hvs kke dette ble gjort. For gassrør som nngår Gassled får v rapportert samlet tarffkostnad som er betalt for hver av Gassledsonene (se avsntt 3.7). V beregner hvert felts andel av transportkostnaden en transportsone tl å være tlsvarende feltets andel av gassproduksjon sonen. I tarffen tl sone D-ext nngår termnalkostnader på mottakspunkt på kontnentet. Dsse må trekkes fra. Slk rapporterngen foregår dag, og på opplysnnger fra Gassco, er det kke mulg å trekke ut denne termnalkostnaden eksakt. V har laget et anslag på at denne kostnaden står for 15 % av den total D-ext tarffen, men uskkerheten er stor (se avsntt 3.7 nedenfor). Transportkostnad andre rør enn de som er operert av Gassco rapporteres på eget skjema som er tllegg tl skjemaet "Rør drft". Her rapporteres mengde transportert av hvert produkt, og verden av transporten. Dermed kan v lokalsere transportkostnaden tlbake tl rktg felt. Det er noen rør det kke rapporteres kostnader for, og hvor det heller kke rapporteres transportert mengde og verd. Dette gjelder for rør som er tett knyttet tl spesfkke felt. Rørkostnaden ses dermed som en del av produksjonskostnaden. Prnspelt burde denne kostnaden soleres slk at kke produksjonsverden blr skjev mellom utvnnngsnærngen og rørnærngen. I prakss bryr v oss mdlertd kke om dette så lenge det er snakke om enkelte små rør. Verd av produksjonen V beregner verden av produsert olje, NGL, kondensat og naturgass på samme måte. Det v får oppgtt som nettoproduksjon fra OD er defnert som salgbare mengder. Derfor er det denne som legges tl grunn når verden av produksjonen ved hvert felt skal beregnes 5. Da blr: Verd = ( nettoproduksjon produktprs) tarffkostnad 5 For gass var det tdlgere slk at v beregnet verden av produksjonen som det produksjonsvolumet v hadde som leveranse fra feltet multplsert med salgsprsen fra tlleggsskjemaet. Sden det var noe forbruk transportleddet ble produksjonstallet dermed for høyt forhold tl verden av salget. Oljedrektoratet gkk så over tl å måle produksjonsvolumet ved salgspunktet, slk at det OD oppgr som netto produksjon nå tlsvarer det som er faktsk salgbare mengder. 9

11 3.3 Prosesserng på felt og termnaler Noen felt prosesserer olje og gass for andre, og har nntekter av dette. Særlg gjelder dette Ekofskområdet, og tl en vss grad Statfjordfeltet (som prosesserer for Snorre). Inntekter som feltene har av denne vrksomheten tas kke med statstkken. Årsaken er at dette er en ntern tjeneste sektor , samme geografske område, som kke berører bearbedngsverden for nærngen. Den feltspesfkke bearbedngsverden kan bl noe skjev som følge av dette, men det har ngen betydnng for statstkken. Dermed trekker v også ut eventuelle kostnader som føres for dette på feltene. For at termnalene skal få produksjonsnntekter blr prosesserngsnntekter på Kårstø og Kollsnes 6, og som rapporteres av Gassco som sone C og E, ført som nntekt på termnalskjema. Både Kårstø og Kollsnes er operert av Gassco. For enkelhetsskyld oppretter v et eget skjema for enheten Gassled under Gassco, hvor denne nntekten føres automatsk ved hjelp av en spesalførng (post O 009). 3.4 Inntektsførng på grensefeltene Mye av petroleumsforekomstene Nordsjøen lgger helt på grensen mellom Norge og Storbrtanna. Det medfører at noen felt kan lgge både på norsk og brtsk sde. Feltene Statfjord og Murchson er slke eksempler, og dsse skal være med statstkken. Feltene behandles noe ulkt avhengg av om de er operert fra norsk eller fra brtsk sde, men verden av produksjonen beregnes på samme måte. Den brtske andelen av produksjonen trekkes fra på en egen post økonomarkene. På kostnadssden er det noe annerledes. For felt som er operert fra norsk sde tar v med alle kostnadene, men fører den brtske andelen av dsse som nntekt gjennom en egen spesalførng for dette ('Inntekt ved grensefelt' = Brtsk andel * D 290). Alle ansatte anses dermed som norske. For felt som er brtsk operert ber v om å kun få rapportert den norske delen av drftskostnadene og de norske ansatte. Skjemaet sendes tl den største norske rettghetshaveren (for Murchson er det Statol som fyller ut norsk andel). 3.5 Verden av vrksomhet på kontorer og baser for operatørene Kontorstedene på land bærer en del kostnader men har utgangspunktet kke nntekter. Det er derfor vktg å få allokert noe av produksjonsverden også tl land. Denne beregnes fra kostnadssden og omtales kapttel Lønn/sysselsettng Det opplyses om antall ansatte og lønnskostnader på alle skjemaene slk at hele vrksomheten dekkes. I alle nærngene er det her vktg å fnne gode kontroller. Se på gjennomsnttlg lønn/ansatt, og se om mange har store avvk fra dette. Man kan også gjøre en sjekk av våre tall mot tall fra NHO og bransjeorgansasjoner. Sammenlgnet med nærngslvsorgansasjoner kan v ha en noe ulk defnsjon av sysselsettngen oljenærngen. I SSB defneres oljenærngen som NACE Andre vl også ta med sysselsatte leverandørndustren, men det har v kke gode tall for da v kke har egne nærnger for underleverandører tl oljendustren. Dsse er med ndustrstatstkken. 6 Kollsnes har tl nå hatt et enklere anlegg, og alt har gått vdere tl Vestprosess (VP). Det er Troll som levere tl Kollsnes. Troll leverer tørrgassen sn rør drekte tl eksport (Gassled), men sender kondensat tl VP. Troll eer Kollsnes, og betaler kke tarff der. Termnalkostnadene tl Kollsnes nngår således Trolls drftskostnader. I 2004 ble anlegget utvdet, og det sendes også NGL fra Kvtebjørn ht. Da ble også deler av Kollsnes med Gassled, og rapporteres fra Gassco som sone E. 10

12 3.7 Verden av rørtransport Verden av rørtransporten beregner v som summen av alle nntektene for alle rørene på sokkelen. Dsse nntektene får v rapportert fra operatøren tl hvert enkelt rør. Tarffkostnader Tarffkostnader rørtransport faktureres generelt tl hver enkelt skper/rettghetshaver, og belastes kke feltet. Dermed skal v kke nødvendgvs fnne gjen tarffkostnadene (R009) på D-skjemaets post 237. Om lag ¾ av verden rørtransportnærngen genereres av Gassco. Gassco er operatør for alle gassrør som nngår Gassled, og det er vktg å ha klart for seg hvordan gasstransportregmet er organsert. I dag opererer Gassco med 5 transportsoner. Av dsse er det kun 3 som er transport rør, mens de to andre dekker behandlng av gassen på termnaler. De 5 sonene er: A. Statppe rkgass. Transport fra blant annet feltene Tampenområdet. B. Åsgard transport. C. Gassbehandlngsanlegget på Kårstø. Omhandler ulke typer av fraksjonerng og ekstraherng. D. Eksport av tørrgass tl kontnentet. Deles nn 2 deler: Entry og Ext. Man må betale for å komme nn sonen, og for å komme ut. I denne sonen lgger blant annet Ekofskfeltene. E. Gassbehandlngsanlegget på Kollsnes. Den transportmengden som oppgs av Gassco stemmer kke nødvendgvs med produksjonsmengder fra OD. Dette skyldes at v ber om verd av transporten og den mengden det beregnes verd av, og kke nødvendgvs de fyssk transporterte mengder. Transportverden for hver av sonene fordeles på de feltene som lgger hver sone, etter produksjonsmengde. Kun de feltene som har gassproduksjon og som bruker Gasscos transportnett får tldelt transportkostnader fra Gassco. Transportkostnad andre rør trekkes fra på de feltene som bruker rørene. På tlleggsskjema for rør drft opplyses det om transportert mengde gjennom hvert rør, fordelt på felt. Om Ext-D-tarffen De rapporterte transportnntektene tl Gassco for sone D (ext) nneholder, tllegg tl ren transportkostnad, noen termnalkostnader. Dsse består av drftskostnader og kaptalkostnader på mottakstermnaler på kontnentet. Admnstrasjonskostnadene kan soleres for hver termnal, mens resten av kostnadene kke kan spesfseres for alle termnalene. Gassco har anslått termnalkostnadene tl å lgge rundt 15 % av total tarff for D-ext, men dette er et uskkert anslag 7. 7 Et konkret eksempel fra Gassco for 2003-årgangen: Admnstrasjonskostnadene på termnalene beløper seg tl 280,1 mll. Resten av termnalkostnadene kan kun trekkes ut for de termnalene som har egen kaptaltarff (Zeeppe og Dunkerque), og utgjør totalt 200 mll. De oppgtte drftskostnadene dekker hele sone D, og er dermed for høye for termnalene. Samtdg er kaptalkostnadene for lave. Dsse manglene trekker hver sn retnng. Totale drftskostnader for område D var MNOK ,1 MNOK utgjør dermed 15,4 %. Konklusjonen fra Gassco blr dermed at den beste metoden er å trekke ut 15% av D-ext tl termnalkostnader. 11

13 Norppe Ol AS Fra og med 2002 har v bestemt at v skal ha med all transport gjennom Norppe Ol AS, da dette er defnert som norsk produksjon (ref. NR SKA-prosjekt, Rapport 2006/8). Tdlgere tok v kun med transport fra norske felt. I 2005 foretok v en revsjon tlbake tl 2002 og kom samarbed med Nasjonalregnskapet frem tl at v kke revderer dette lenger tlbake td. Beløpet som manglet lgger overkant av 100 mlloner, og er kke nok tl at det kan revderes NR. Injeksjonsgass Gass som pumpes ned reservoarene for å øke oljeutvnnngen regnes kke med nettoproduksjonen tl OD. Dette er tråd med NRs prnspper om at transaksjoner nternt foretaket kke regnes med. Nettoproduksjonen er defnert som salgbare mengder og måles fra utskpnngssted. Som en følge av dette blr kke gass som kjøpes og selges mellom felt regnet med nettoproduksjonen, e heller verden av transporten av slk gass. Et eksempel er Granefeltet som er operert av Norsk Hydro Produksjon AS. Granefeltet kjøper gass fra andre felt området og njserer denne reservoaret for å øke trykket slk at man kan øke oljeproduksjonen. I 2004 utgjorde dette en varennsats på 3 mrd NOK (nkludert transport). Gassen kan komme fra forskjellge felt, men det har kommet en del fra Oseberg. Gassen har blant annet bltt kjøpt fra Statol og Exxon, forruten Hydro selv. Gassen kjøpes tl markedsprs og kostnaden ved dette, nkludert transport, har bltt ført på D-skjema som "annen kostnad" (post 261). Dsse kostnadene er kke ført som nntekt noe sted, da nntekten jo beregnes som nettoproduksjon*prs. Ved å defnere dette som ntern handel på sokkelen utelater v derfor denne transaksjonen helt. V stryker altså denne posten på drftskostnadene tl Grane. I tllegg må v utelate dette som en nntekt for Grane gassrør slk at kostnaden kke trekkes fra som tarffkostnad verdberegnngen. På tross av at kke all nformasjon fra transportrørene brukes, sender v ut tlleggsskjemaet "mengde/tarff". Det kan være at det føres andre kostnader enn kostnader tl kjøp av gass nternt på sokkelen, og ved å sammenlgne det som er rapportert på feltet med det som rapporteres på røret kan man altså beholde dfferansen. 12

14 4 Kostnader Kostnadene årsstatstkken består hovedsak av drftskostnadsdata fra selskapene. Alle kostnadene hentes nn på skjema. Det er store lkhetstrekk mellom skjemaene 'felt drft', 'rør drft' og 'termnal drft', og de bygger på samme mal. Kostnadene på skjemaet skal reflektere lsensregnskapet og består ved sden av lønnskostnader av utgfter tl vareforbruk, drft og vedlkehold, tjenesteforbruk og såkalte ndrekte kostnader. I revsjonsprosessen er det nyttg å ha en dalog med Oljedrektoratet for å sammenlgne de rapporterte drftskostnadene med det som fremkommer av lsensregnskapet. I noen tlfeller er det flytende overganger mellom kostnader for felt, rør og termnal tlfeller hvor det er stor grad av ntegrasjon mellom dsse aktvtetene. Dersom det er snakk mndre aktvteter aksepterer v en vss grad av omfordelng mellom dsse. Dette må v ta høyde for når v sammenlgner våre kostnader med Oljedrektoratet. Alle nntekter og alle kostnader på feltene på sokkelen deles mellom de selskapene som har rettgheter tl dsse henhold tl lsensregnskapet. For strukturstatstkken er det mdlertd kke nødvendg å dele kostnadene på hver rettghetshaver, da det er selve feltet som er den produserende enheten som det lages statstkk over. 4.1 Kostnader ved landvrksomhet Landkostnadene, som påløper ved selskapenes kontorer og baser på land, består stort sett av lønnskostnader, admnstrasjonsutgfter og teknske tjenester, og de fordeles på kontorenes geografske belggenhet. Alle landkostnadene dekkes av Skjema for landvrksomhet (skjema B som sendes tl hovedkontoret tl alle operatørene) og Skjema for rettghetshavers vrksomhet (skjema K som dekker såkalt fnanserngsvrksomhet tlknytnng tl olje- og gassvrksomhet). Strukturstatstkkene skal ha produksjonsverd fordelt på geografsk belggenhet, og v har derfor skjema som sendes tl hvert enkelt av operatørenes kontorsted (hjelpevrksomhet, skjema A og H). Dsse skjemaene kan ses på som bedrftsskjema sammenlgnng med annen strukturstatstkk. Summen av alle skjemaene for hjelpevrksomhet skal summere seg tl hovedskjemaet for landvrksomheten tl operatøren. Kostnadene som påløper på land deles nn "Operatørkostnader" og "100-prosent-kostnader". Operatørkostnadene er kostnader som selskapet kan føre på lsensregnskapet, som er kostnader som er knyttet spesfkt tl drft av feltet og som refunderes av lsensen. 100-prosent-kostnader er kostnader som er knyttet tl selskapets egen drft. Operatørkostnader skal utgangspunktet fnnes gjen på skjema for felt drft under postene "Indrekte kostnader". I prakss kan det være vanskelg å avstemme dette. Produksjonsverd Produksjonsverd og landkostnader henger nøye sammen. Landvrksomheten, som leverer tjenester tl felt, rør og termnaler, har utgangspunktet ngen egne nntekter. Nasjonalregnskapet skal fordele produksjonen på geografsk belggenhet, og har behov for å synlggjøre vrksomheten på land. Det beregnes derfor en "kunstg" produksjonsverd på land slk at drftskostnadene ved landkontorer balanseres med nntekter. Tl dette er postene "Leearbed" og "Egne nvesterngsarbeder" sentrale. Produksjonsverden utvnnngsnærngen består prnsppet av samlet verd av produsert og bearbedet olje og gass + annen nntekt på sokkelen (grensefelt) + egne nvesterngsarbeder. V kan kalle dette den reelle produksjonsverden utvnnngsnærngen. Den "kunstge" produksjonsverden beregnes som summen av kostnadene ved landvrksomheten (lønns- og admnstrasjonskostnader og andre kostnader både for operatører og rettghetshavere). Produksjon på land består delvs av egne nvesterngsarbeder, mens resten regnes som tjenester levert 13

15 tl produktnnsats på feltene 8. Dermed blr både produksjonsverden og produktnnsats noe oppblåst, men dette påvrker kke bruttoproduktet (bearbedngsverden) nærngen. I oljevrksomheten kan det være vanskelg å sklle mellom nærngene utvnnng og rørtransport. Noen av landkostnadene som rapporteres utvnnngsnærngen er relatert tl rørtransport og dsse trekkes fra når "Leearbedet" utvnnngsnærngen beregnes. Lønnskostnader for landvrksomhet knyttet tl rør er nkludert de samlede drftskostnadene på land. I tllegg påløper det noen admnstrasjonskostnader som er knyttet tl drften av rør. Dsse kostnadene legger v mdlertd tl produksjonsverden for rørnærngen på samme måte. Denne metoden er ønsket av seksjon for Nasjonalregnskap. V har oljestatstkken tdlgere år også tatt med lokal transport og verden av prosesserng ute på feltene. Dette er et produkt som utgangspunktet skal balansere ute på sokkelen. Ett felts prosesserngsnntekter, vl være et annet felts kostnader. Dette kan ses på som en ntern leveranse nnenfor samme nærng og fylke, som dermed bare bdrar tl å blåse opp tallene. V holder derfor dsse kostnadene utenfor beregnngene av produksjonsverd, tråd med prnsppene for nasjonalregnskapsberegnnger. Produksjonsverden for utvnnngsnærngen består da av følgende poster: Samlet verd av produsert olje og gass Annen nntekt på sokkelen (nntekt fra grensefelt) Verd av produksjonen på termnalene - kunstg Alle kostnader påløpt på landkontorer (nkluderer egne nvesterngsarbeder) - kunstg Fratrukket andel landkostnader som er relatert tl rørtransport - kunstg For nærng , rørtransport, beregnes produksjonsverden helt analogt: Samlet verd av transporten Alle påløpte kostnader på landkontorer - kunstg Varennsats I tllegg tl det v kan kalle vanlg produktnnsats tar v altså med posten "Leearbed" som kan ses på som en kunstg varennsats. Se omtalen av produksjonsberegnngene ovenfor. Varennsatsen utvnnngsnærngen består av følgende poster: Varennsats på felt drft o o o Fratrukket kostnader tl transport og prosesserng Fratrukket lønnskostnader Fratrukket kostnader som allerede er nkludert landkostnadene Varennsats på termnaler 8 Denne produktnnsatsen blr gtt produktnummeret "Godtgjørelse for leearbed" Nasjonalregnskapet. 14

16 o Fratrukket lønnskostnader Leearbed o o o o Alle kostnader på land Fratrukket andel landkostnader som er relatert tl rørtransport Termnalkostnader Fratrukket egne nvesterngsarbeder utvnnngsnærngen 9 (fra nvesterngsstatstkken) Andre kostnader på land o o Reparasjoner på egne aktva Admnstrasjonskostnader på land For rørtransportnærngen består varennsatsen på samme måte av: Varennsats på rør drft o o Fratrukket lønnskostnader Fratrukket kostnader som allerede er nkludert landkostnadene Leearbed o o Alle kostnader på land Fratrukket egne nvesterngsarbeder rørnærngen 10 (fra nvesterngsstatstkken) Andre kostnader på land o o Reparasjoner på egne aktva Admnstrasjonskostnader på land 4.2 Transport- og prosesserngskostnader På skjema for felt drft ber v om å få opplyst kostnader som feltet har forbndelse med leeprosesserng og transport av olje og gass. Med samme begrunnelse som på nntektssden (se avsntt 3.3) holder v dsse kostnadene utenfor. Alle kostnader forbndelse med transport og prosesserng på termnaler dekkes gjennom egne skjema, og eventuelt tlbakeføres tl feltet. Om dette dermot er nterne tjenester mellom felt på sokkelen dekkes de kke av dsse skjemaene, men da skal de heller 9 Hentes fra kvartalsvs nvesterngsstatstkk for oljevrksomhet. Postene I300_2, I599_2, L019_2, L029_2, L039_2, L049_2, T300_2, U400_2, U799_2 og U820_2. Perodserngen er noe spesell denne statstkken. For eksempel for statstkkåret 2004 hentes dsse postene for de fre kvartalene 20042, 20043, og Hentes fra kvartalsvs nvesterngsstatstkk for oljevrksomhet. Postene A300_2, R400_2 og R820_2. Dsse har tdlgere bltt trukket fra på leearbed utvnnngsnærngen ford landkostnadene rørnærngen kke har vært høye nok tl å dekke nn egne nvesterngsarbeder. Etter denne omleggngen har v ført flere av landkostnadene rettmessg over på rør, og dermed trekkes også egne nvesterngsarbeder fra nå. Se fotnote 9 for perodserng. 15

17 kke være med. Tjenester som leveres nnen samme nærng og nnen samme område skal tråd med Nasjonalregnskapets prnspper holdes utenfor, da dette bare bdrar tl å blåse opp produksjonsverden. 4.3 Tjenestenærngen Kostnadene tl tjenestenærngen påløper både tl havs og på land, og v fordeler nntekter og kostnader på geografsk belggenhet på vanlg måte ved at det sendes ut skjema tl alle bedrfter foretakene. De foretak som har vrksomhet på sokkelen skal ha en egen bedrft for denne vrksomheten. Kostnadene hentes nn på skjema fra foretaket og gjennom Nærngsoppgave 2 etter sammen mal som ndustrstatstkken og andre strukturstatstkker. 4.4 Avgfter Staten skrer seg en stor andel av verdene som blr skapt på sokkelen gjennom skattleggng, avgfter og drekte eerskap. Avgftene utgjør en relatvt lten andel av dsse nntektene. Bearbedngsverd tl faktorprs, såkalt faktornntekt, er defnert som bearbedngsverd fratrukket avgfter. V har frem tl og med 2005 hentet nn produksjonsavgft, tllegg tl mljøavgft (CO2- avgft), fra felt og rør drft. Fra og med 2006 skal det kke lenger betales produksjonsavgft fra produsert mengde petroleum. Produksjonsavgften ble beregnet som en prosentsats av brutto produksjonsverd fratrukket transportkostnader, dog aldr over 16%. CO 2 -avgften skal betales per Sm3 gass som blr brent eller sluppet drekte ut, og per lter petroleum som brennes. På skjema skal det rapporteres betalt avgft, og mengden det betales avgft for. 16

18 5 Referanser Faktaheftet 2006: Faktaheftet Norsk Petroleumsverksemd Olje- og energdepartementet. Berner,Kjetl og Lse Dalen: "Oljevrksomheten. Dokumentasjon av kvartalsvs nvesterngsundersøkelse og årsstatstkk". Notater 94/14, SSB Gronna,Danute og Stenar Todsen: "Nasjonalregnskap: Beregnnger av olje- og gassnærngene". Notater 2006/21, SSB. Evensen,Trude Nygård (red.): "Oljenærngen - dokumentasjon av klder, beregnnger mv. (SKA-prosjekt). Rapport fra prosjektgruppen". Notater 2006/8, SSB. 17

19 Vedlegg 1: Produksjonsforløp og tdsplan Overskt over gangen statstkkproduksjonen med veledende tdsplan 1. Lke etter nyttår går man gang med arbedet med utvalget tl undersøkelsen. Dette nnebærer første omgang en gjennomgang av hele populasjonen, dvs. alle foretak som er regstrert Bedrfts- og foretaksregsteret med nærng som tlhører oljevrksomheten (for SN2002: , og ). For utvnnng- og rørnærngen nnebærer dette å oppdatere vårt lokale enhetsregster oljeapplkasjonen, mens det for tjenestenærngen er noe mer omfattende forhold tl å kontrollere formål og arbedsområde tl alle som er regstrert BOF. For tjenestenærngen må det også opprettes et delregster BOF for året. 2. Parallelt med arbedet med utvalget kan man også starte arbedet med å gjennomgå alle skjema og rettlednnger. Skjemaene fnnes elektronsk og på papr. Dsse to skjematypene henger nøye sammen forhold tl koder på de enkelte cellene, noe som blant annet er vktg forbndelse med nnlastng tl databasen. Ved endrnger skjemaene er det derfor veldg vktg å nvolvere alle berørte seksjoner, dvs. seksjon 203 og dverse seksjoner på avdelng for IT og datafangst, fra første stund for å unngå problemer. Ved endrnger IDUN-skjemaene er det vktg å beregne noe td tl testng. 3. Når utvalget og alle skjemaene er klare for ny årgang kan man starte utsendngen av skjema, rettlednnger, følgebrev mm. Avdelng for IT og datafangst kobler vårt utvalg mot de aktuelle skjematyper, og tldeler brukernavn og passord tl IDUN-løsnngen tl det enkelte skjema. Brukernavn og passord skal prntes både på følgebrevet som følger utsendngen og på det enkelte skjema. Det er vktg å teste dette også før endelg utsendng for å skre at alle tlganger fungerer, og at alle de relevante skjemaene er tlgjengelge for hver oppgavegver. Utsendng av skjema bør skje på våren med en måneds nnleverngsfrst og td tl å sende ut purrng før sommerferen. Målet er at alle data skal være nne løpet av sommeren. 4. V etterspør også data fra andre oppgavegvere som kke leverer på skjema. Samtdg med utsendngen av skjema sendes forespørsel om data fra dsse. Dette gjøres fortrnnsvs på e- post, og gjelder Oljedrektoratet, Gassco og Olje- og energdepartementet. 5. Når alle data er nne skal data lastes nn oljedatabasen. Se egen nstruks om dette, da det er vktg å laste nn de forskjellge dataene rktg rekkefølge. Ved eventuell mangel av enkelte oppgaver kan det være nødvendg å laste nn enheter uten data. Dette ford enkelte spesalførnger genereres tl poster skjemaet. Særlg krtsk er det for de tre drftsskjemaene. 6. Når alt er lastet nn databasen er det td for revsjon. Avtal et løp for revsjon av tjenestenærngen med revsoren for olje på ndustrgruppa. Under revsjonsprosessen er det vktg å holde tett dalog med Oljedrektoratet, seksjon for Nasjonalregnskap og seksjon for Utenrkshandel for å gjøre løpende rmelghetsvurdernger av det nnkomne materalet. 7. Endelg gjøres det sluttkontroller og analyse av tdsserer før statstkken bør publseres utpå høsten året etter referanseåret. Tl publserngen skal publserngstabellene oppdateres med ny årgang, det må skrves en artkkel med eventuelle fgurer og Statstkkbanken skal oppdateres med ny årgang. 18

20 Vedlegg 2: Skjema og rettlednnger Nærng : B: Landvrksomhet - sendes tl alle operatørene (hovedkontor) - Skjema RA-0188 D: Felt drft - sendes tl operatøren for hvert felt (felt) - Skjema RA og -2 F: Nedstengng - sendes tl operatøren for felt som er nedstenget (felt) - Skjema RA-0337 H: Hjelpevrksomhet - sendes alle kontorene tl operatørene på felt og termnal (tlsvarer bedrftsnvå) - Skjema RA-0124-H K: Rettghetshavers vrksomhet - sendes alle rettghetshaverne (foretaksnvå) - Skjema RA-0273 O: Termnal drft - Sendes operatøren for hver termnal (bedrft) - Skjema RA og -2 1: Tllegg tl Nærngsoppgave 2 - Sendes alle operatører og rettghetshavere (foretaksnvå) - Skjema RA

21 Seksjon for for energ- og og ndustrstatstkk Seksjon for energ- og ndustrstatstkk Postboks 8131 Dep, 0033 Oslo Kongens gt. 6, Postboks 8131 Dep, 0033 Oslo Telefon / 21 eller Telefax: Tlf el E-post: Telefaks Statstkk for oljevrksomhet 2005 Landvrksomhet Underlagt taushetsplkt Opplysnngsplkt Anskaffet året Solgt året Kode kr kr Frst for nnsendng: Maskner, verktøy, utstyr 701 B Bler 702 Andre transportmdler 703 Inventar, kontorutstyr 704 Bolger 705 Kode Vennlgst fordel kostnadene på de to typene: Operatørkostnader 100-prosentkostnader kr kr I alt 7. Investernger Velferdsanlegg 706 Kontorbygnnger 707 Lagerbygnnger, ndustrkaer Lønnskostnader 2. Admnstrasjonskostnader 3. Kjøpte teknske tjenester Lønn tl ansatte på land 101 Andre ytelser tl beste for lønnstakerne 102 Arbedsgveravgft tl folketrygden 103 Lønnskostnader alt ( ) 190 Huslee, brensel, telekostnader mm. 201 Kontorutstyr 202 Honorarer,reser, opplærng 203 Andre admnstrasjonskostnader 204 Admnstrasjonskostnader alt ( ) Geolog/geofyskk Sesmkk 302 Speselle studer 303 Feltevaluerng/feltutvklng 304 FOU 305 Kjøpte teknske tjenester alt ( ) Kostnader alt ( ) 490 Andre nvesternger. Spesfser: Investernger alt ( ) 790 7a. Investernger tl mljøverntltak utslpps - og renseutstyr løpet av året Investernger anlegg og utstyr for rensng og utslppsreduksjon (prosessekstern, også kalt end-ofppe), kke beholdnngsverder 8. Inntekt ved vrksomhet for egen regnng, dvs. utenom lsensregnskapene Teknsk assstanse (letng, utbyggng, drft) 751. Luft/klma 752. Jord og grunnvann 753. Produksjonsvann og avløp 754 Avfall 755. Annet Salg av sesmkk 802 Annen vrksomhet. Spesfser: 803 Inntekt alt ( ) kr kr 5. Forskrngspremer 590 Spesfser: 601 Henvendelser fra Statstsk sentralbyrå kan rettes tl: 6. Andre kostnader Navn og telefonnr. Dato og underskrft Andre kostnader alt ( ) 690 RA VEND! Statstkk for oljevrksomhet Landvrksomhet Rettlednng Generelt Omfang Oppgaven omfatter den samlede vrksomheten ved kontorer og baser land tlknytnng tl olje- og gassutvnnng, for operatører på norsk kontnentalsokkel. Merk at selskapets lønns- og nvesterngskostnader rapportert på skjema for hjelpevrksomhet vl være en delmengde av dsse rapportert 3. kolonne på skjema for landvrksomhet. Lønn og nvesternger rapportert på landvrksomhetsskjema utgjør dermed summen av selskapets lønn og nvesternger rapportert på skjemaene for hjelpevrksomhet. Lønnskostnader for felt drft rapporteres utelukkende på skjema for felt drft. Enkelte kostnader skal fordeles på operatørkostnader og 100-prosent-kostnader. Operatørkostnader Operatørkostnader omfatter kostnader som selskapet har hatt egenskap av operatør og som er tatt med lsensregnskapet. 100-prosent-kostnader 100-prosent-kostnader er kostnader som er knyttet tl oljevrksomheten og som bæres fullt ut av selskapet selv eller tjenester som selges tl andre. Kostnader som blr belastet selskapet som rettghetshaver en lsens, av et annet operatørselskap, skal kke være med. Fordelng av operatørkostnader og 100-prosent- kostnader på underposter kan om nødvendg foretas skjønnsmessg. Lovhjemmel og datavern Oppgavene nnhentes med hjemmel statstkkloven av 16. jun Dersom De mener at De kke har plkt eller lovlg adgang tl å g oppgaver, kan De klage over pålegget nnen 3 uker. Klageretten gjelder kke spørsmålet om oppgaveplkten er rmelg eller nødvendg. Oppgavene er underlagt taushetsplkt og vl bl oppbevart og eventuelt tlntetgjort på en betryggende måte. De vl kke bl publsert eller utlevert en slk form at det er mulg å gjenkjenne tall for en enkelt bedrft, uten spesell tllatelse fra den bedrft det gjelder. Seksjon for energ- og ndustrstatstkk Kongens gate 6, Postboks 8131 Dep, 0033 Oslo Tlf: / Faks: E-post: De enkelte avsntt 1 Lønnskostnader 101 Lønn tl ansatte Skal være med: - opptjent lønn for alle ansatte før fradrag av skatt, trygdepremer, pensjonspremer e.l. - verd av fr trygd, ferepenger, lønn under sykdom, mltærtjeneste og annet fravær, tanteme, gratale og avtalte naturalytelser, så som avgftsplktg bl- og dettgodtgjørelse, telefon og avs. Skal kke være med: - forskuttert sykelønn, pensjoner, arbedsgvers bdrag tl pensjonsordnng for de ansatte, arbedsgvers andel av trygdepremer. - erstatnnger, godtgjorte kost- og reseutgfter, utgfter tl arbedsklær e.l. - kke-avgftsplktg bl-, telefon- og dettgodtgjørelse (plasseres postene 301 og 303). 102 Andre ytelser tl beste for lønnstakerne Denne posten skal nneholde ytelser tl de ansatte som kke er lønn eller avtalte naturalytelser, men som representerer en fordel for de ansatte. Skal være med: - pensjonsutbetalnger - arbedsgvers bdrag tl pensjonsordnng tl de ansatte - arbedsgvers andel av premer tl syke- og ulykkesforskrng etablert ved tarff eller arbedsavtale. - stønader ved bedrftsulykker, utgfter tl ansattes frtdsvrksomhet. Skal kke være med: - dettpenger - utgfter tl ansattes deltakelse kurs - produksjonsfremmende ytelser utenom lønn 2 Admnstrasjonskostnader 202 Kontorutstyr Ta med kontorutstyr med varghet nntl ett år denne posten. Utstyr med varghet utover ett år føres post Andre admnstrasjonskostnader Kostnader tl EDB forbndelse med admnstrasjon og regnskap (kjøpte tjenester). 3 Kjøpte teknske tjenester Her skal kke rettghetshaverens lsensrelaterte kostnader oppgs. Dette ford operatørene oppgr samlede lsensregnskapstall for slke kostnader. Det er derfor kun eventuelle 100-prosent-kostnader som skal oppgs her. 305 FOU Omfatter blant annet kostnader tlknytnng tl teknologavtaler. 5 Forskrngspremer Oppg selskapets totale brutto betalte forskrngspremer oppgaveåret. 6 Andre kostnader Kostnader som kke er tatt med noen av de øvrge postene. Avskrvnnger, tap på fordrnger og fnanskostnader skal kke tas med. 7 Investernger Omfatter anskaffelser av varge drftsmdler som ees av selskapet eller av en gruppe. Som varge drftsmdler regnes alle drftsmdler som har brukstd på ett år eller mer, både aktverte og drekte utgftsførte. Maskner, verktøy, utstyr, transportmdler og nventar regnes som anskaffet det året utstyret er mottatt, selv om de kke er betalt eller aktvert regnskapet. Som anskaffelse av bygnnger, anlegg e.l. oppgs bygnnger m.m. nnkjøpt året og bygge- og anleggsarbeder utført året for selskapets regnng uten hensyn tl når betalng skjer. Byggelånsrenter skal kke være med. 701 Maskner, verktøy, utstyr - - løfteutstyr - - skkerhetsventler - - kjøreutstyr - - måleutstyr 704 Inventar, kontorutstyr EDB-utstyr og kjøpte programmer med brukstd utover ett år føres her. 7a Prosesseksterne nvesternger Investernger utstyr og anlegg for å samle opp, måle eller fjerne forurensng etter at den er oppstått produksjonsprosessen, samt behandle og deponere avfallstoffer. Dette er utstyr og anlegg som er uavhengg av produksjonsprosessen. Slkt utstyr betegnes også som "endof-ppe utstyr" 751 Luft og klma For eksempel: flter, kjølesystemer, katalysatorer for behandlng av prosessgasser, tltak som begrenser utslpp, overvåknngsutstyr. 752 Jord og grunnvann For eksempel: utstyr for rensng av forurenset jord, tltak for å forebygge eller begrenser forurensng av jord og grunnvann. 753 Avløp eller produksjonsvann For eksempel: tltak som begrenser utslpp, eget renseanlegg, kjølesystemer for produksjonsvann, utstyr for behandlng av avløpslam, overvåkngsutstyr. 754 Avfall For eksempel: contanere, sorterngsutstyr, egne deponer, avfallspresse, slamtørkeseng, utstyr for forbehandlng. 755 Andre mljøvernformål For eksempel: nnbyggng av støyklder, utstyr for å redusere vbrasjoner, kjøp av datasystemer for mljøstyrngssystemer og mljørapporterng. 8 Inntekt ved vrksomhet for egen regnng Godtgjørelse for arbed som selskapet har gjort for andre tlknytnng tl oljevrksomhet. Fnansnntekter skal kke være med. RA-0188-rettl VEND!

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

z 3j co.0 w> (fl Q z > G) LJ G) c4- Lii Lii Lii = > Lii Lii . /û :.;;,/ t_u - G) (i) Z Iii (%4 0 G) G) c 1 G) c (fl (fl (i) Iii Iii .Co I.. 4- I- I-.

z 3j co.0 w> (fl Q z > G) LJ G) c4- Lii Lii Lii = > Lii Lii . /û :.;;,/ t_u - G) (i) Z Iii (%4 0 G) G) c 1 G) c (fl (fl (i) Iii Iii .Co I.. 4- I- I-. uj. /û :.;;,/ t_u LJ. = n., J, = = o. -. j Q W. < ( Z - -. - 1-, 1 -. ( (. (.. ( 1. (% -J - ( j. -. ( ( t. - - (... u ( 1 1 Q. -o -

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Prisindeks for godstransport på vei

Prisindeks for godstransport på vei Notater Documents 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Notater 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen 2006/2 Rapporter Reports Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter Reports I denne seren publseres statstske

Detaljer

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder 007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen.

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen. . PROTOKOLL FRA ORDNÆR GENERALFORSAMLNG Q-FREE ASA Generalforsamlngen ble avholdt den 9. ma 2008 1(1. 16.00 selsl(apets lol(aler Thong Owesens gate 35 C, 7044 Trondhem. Generalforsamlngen ble åpnet av

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang 2. Kort velednng 2443 Radatortermostaten HR92 er eu.bacsertfsert.. Leverngsomfang HR92 Trådløs Elektronsk Radatortermostat I paknngen med radatortermostaten fnner du: 2 3 4 Honeywell HR92 er en trådløs

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Nasjonalbiblioteket avd. Rana Pepgtbibliotetet

Nasjonalbiblioteket avd. Rana Pepgtbibliotetet Frrd NARF kstra g nf Tjenester utgr med dette et samarbedsprdukt sm har tl frmål å g deg en versktlg presentasjn av frslaget tl ny bkfrngslv g - frskrft. Bken er basert på frslagene den ffentlge utrednngen

Detaljer

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS Bondeungdomsaget BUL HOVUDLAGET RESULTAT Inntekter: Rekneskap 214 Budsjett 214 Rekneskap 213 Framlegg budsjett 215 Medlemskontngent 243 425 23 244 85 23 Andre egne nntekter 2 66 25 129 25 15 Momskompensasjon

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat Bruksanvsnng For brukeren Bruksanvsnng eloblock Elektrsk veggmontert varmeapparat NO Innhold Innhold 1 Merknader om dokumentasjon...3 1.1 Følge andre gjeldende dokumenter...3 1.2 Ta vare på dokumenter...3

Detaljer

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner BRUKERMANUAL UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Orgnale Instruksjoner R INDEX GENERELT...3 Introduksjon...4 Advarsler...4 Forholdsregler...5 Tltenkt bruk...6 OVERSIKT OVER DELER...9

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

2o 2 c / 3 LEIEAVTALE MODULBYGG (RØDBRAKKA) VED UNN 1. AVTALENS PARTER 2. LEIEOBJEKT 3. LEIEPRIS. Utleier: Universitetssykehuset I Nord-Norge (TJNN)

2o 2 c / 3 LEIEAVTALE MODULBYGG (RØDBRAKKA) VED UNN 1. AVTALENS PARTER 2. LEIEOBJEKT 3. LEIEPRIS. Utleier: Universitetssykehuset I Nord-Norge (TJNN) 1 ) tc > 2o 2 c / 3 LEIEAVTALE MODULBYGG (RØDBRAKKA) VED UNN 1. AVTALENS PARTER Utleer: Unverstetssykehuset I Nord-Norge (TJNN) Leetaker: Unverstetet Tromsø 2. LEIEOBJEKT Modulbygg for kontorbruk /lesesalplasser

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

porsche design mobile navigation ß9611

porsche design mobile navigation ß9611 porsche desgn moble navgaton ß9611 [ NO ] Innhold 1 Innlednng ---------------------------------------------------------------------------------------------- 07 1.1 Om denne håndboka ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning: Observatør: John Kjell Reiten. Vik,Styreleder: VIRKSOMHETENS ART VIRKSOMHETENS. Øran på Åndalsnes.

Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning: Observatør: John Kjell Reiten. Vik,Styreleder: VIRKSOMHETENS ART VIRKSOMHETENS. Øran på Åndalsnes. Årsrapport 214 Admnstrerende drektør har ordet oppnådde tlfredsstllende resultater 214, konsernets resultat før skatt ble på 24,2 mll. kr, tlsvarende tall 213 var 27,7 mll. kr. Det har år kke vært nødvendg

Detaljer

Alvdal Royal kledning

Alvdal Royal kledning Klednng STORT UTVALG AV KLEDNINGSPRODUKTER UNIK BEHANDLING AV HVERT PROSJEKT FOKUS PÅ MILJØVENNLIGE LØSNINGER Alvdal Royal klednng Vår bestselger når det gjelder kvaltet, levetd og prs. Lang levetd Begrenset

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

Nytt i konsumprisindeksen

Nytt i konsumprisindeksen Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter

Detaljer

Prosjektering av Ferskvannsgenerator

Prosjektering av Ferskvannsgenerator Prosjekterng av Ferskvannsgenerator Bacheloroppgave utført ved Høgskolen Stord/Haugesund Stude for ngenørfag Maskn, Energ- og Prosessteknkk Av: Kalla Kleppe Kanddat nr. 45 Haugesund Våren 007 - I - FOROR

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Trykkløse rørsystemer

Trykkløse rørsystemer Trykkløse rørsystemer har kabel- og avløpsrørsystemer PVC, PP og PE med komplette delespektre. PE benyttes trykkrør som utslppslednnger, som lednng dårlge masser (myr) og ved høy overdeknng og/eller høy

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004 Rapporter 42/2010 Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter I

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2014

Styrets beretning pr. 30.06.2014 (2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389..

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Bruksanvsnng Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Innholdsfortegnelse Normalvsnng på dsplayet...3 Grunnleggende betjenng av romtemperaturregulatoren...3 Overskt over dsplayvsnnger og taster...3 Om

Detaljer

Faktorer som påvirker sikker helikoptertransport (Statoil)

Faktorer som påvirker sikker helikoptertransport (Statoil) Vedlegg 1 1 Faktor som påvrk skk helkopt (Statol) Hendelse- årsaksanalyse Offshore Offshore nnretnng nnretnng rgg rgg hengge hengge helkopt helkopt psonell psonell & last last P P gr gr samtykke samtykke

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

VARDØ KOMMUNE, Servicetorget

VARDØ KOMMUNE, Servicetorget Fra: Postmottak Vardø Sendt: 4. ma 2015 08:20 Tl: Gunn Lystad Emne: VS: Regonale ruteflygnger Nord-Norge fra 1.4.2017 Vedlegg: Brev fra Samferdselsdepartementet- Hørng FOT-ruter Fnnmark.pdf; Brev fra Fnnmark

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Særskilt klagenemnd MØTEINNKALLING. Saksliste: Utvalg: Møtested: Dato:

EIGERSUND KOMMUNE Særskilt klagenemnd MØTEINNKALLING. Saksliste: Utvalg: Møtested: Dato: EIGERSUND KOMMUNE Særsklt klagenemnd MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Dato: Særsklt klagenemnd Formannskapssalen 27.04.2011 Tdspunkt: Etter avsluttet formannskapsmøte Sakslste: Sak nr. Sakstttel L Avgjøres

Detaljer

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater* Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om INE 01111110 -Fra frort tl frell RRR 10 3 5 er ly'emiet lov24.6.2011nr 30 om belse-omsolgstjeneste medmer5 6-2 nr l lov2.7.1999 nr 61 om spesalsthelsetjeneste medmerjï 2- I e. nnleggelse sykehus* samarbed

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift 65B/654B Installasjonstest på et IT anlegg drft Utførng av testene Spennngsmålnger Testeren kan brkes som et ac voltmeter hvor spennng og frekvens kan vses samtdg ved å sette rotasjonsbryteren tl V. Alle

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITESKAP 0/04 Indvduell skrftlg eksamen MAS 40- Statstkk Trsdag 9. oktober 0 kl. 0.00-.00 Hjelpemdler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 9 sder nkludert forsden Sensurfrst: 30. oktober

Detaljer

Bilde 1: Apparatets oppbygning

Bilde 1: Apparatets oppbygning Unversal-effektmodul Best.-nr. : 1035 00 Bruksanvsnng 1 Skkerhetsnformasjon Monterng og nnbyggng av elektrske apparater må kun gjennomføres av autorserte elektrkere. Fare for alvorlge personskader, brann

Detaljer