Foto: Olivier Bonnet. glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foto: Olivier Bonnet. glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen"

Transkript

1 Foto: Olivier Bonnet glemte kriser Medieprosjekt for ungdomsskolen

2 innhold 3: Brev til lærer 4: Forslag til medieprosjekt 8: Kompetansemål 9: Glemte kriser : Tre glemte kriser 13: Praktisk info 14: Viktige datoer 15: Hvem er Leger Uten Grenser? Foto: Roger Job Foto: Roger Job

3 Kjære lærer, Leger Uten Grenser setter stor pris på at din klasse har vist interesse for å delta i vårt glemte kriser-prosjekt som går av stabelen 1. september. Vi håper at skoleopplegget og konkurransen om Témoignage-prisen vil inspirere og skape bevissthet. Témoignage er fransk og uttales [temoanja:sj], og betyr å varsle om overgrep og glemte kriser. Témoignage er viktig, fordi færre dør når flere vet. Hvert år mister millioner av mennesker livet i humanitære kriser rundt om i verden. Uten medienes søkelys blir noen kriser fort glemt. Læringsopplegget går ut på at ungdomsskolelever får mulighet til å utvikle sin kritiske sans og forståelse av det moderne informasjonssamfunnet gjennom å drøfte og fordype seg i hvorfor noen land og kriser får mer oppmerksomhet enn andre. Elevene vil bli utfordret til å lage et medieprodukt om glemte kriser, som for eksempel en avis, radioreportasje eller blogg. Leger Uten Grensers liste over glemte kriser ble lansert 2. juli i år. Vi vil gi detaljert informasjon om alle krisene på glemte kriser-siden og skoleportalen som blir publisert på våre hjemmesider i september. Heftet inneholder tre tekster om helsekrisen i Tsjad, konsekvenser av mangel på fødselshjelp og blødningsfeberen lassa. Dette gir dere et innblikk i tre ulike glemte kriser. Dette heftet inneholder informasjon og forslag til noen steg som vi mener kan være kloke å ta for å få mest mulig ut av opplegget. Vi håper at dette vil gjøre det morsomt og lærerikt for både elevene og deg som lærer å gjennomføre prosjektet. Vi gleder oss til å se din klasses bidrag og ønsker dere lykke til i konkurransen. Skulle det være noen spørsmål, ta kontakt på eller ring prosjektleder Thale Jenssen på Med vennlig hilsen, Nils Mørk, Kommunikasjonssjef i Leger Uten Grenser 3

4 forslag til medieprosjekt AVIS Avis er en trykt publikasjon der innholdet har vekt på nyheter. Avisen gis ut regelmessig og er ofte delt opp i ulike temaer som nyheter, kultur, økonomi og sport. De fleste aviser har i dag en versjon på internett i tillegg til papirutgaven. OPPGAVE Hver gruppe lager en avis og skriver artikler og reportasjer fra ulike vinkler (debatt, innenriks, utenriks, portrettintervju, kronikker, økonomi, sport, kultur, nyheter, osv.). Elevene kan velge å fokusere på en eller flere av de glemte krisene, eller grunnen til at de er glemt i norske medier. UTSTYR Tilgang til internett. For gratis nettavis, gå til: HUSKELISTE Maler for avis finnes på Leger Uten Grensers skoleportal. Der finnes det også tips og råd om hvordan man skriver som journalist. SPØRSMÅL TIL DISKUSJON Hva inneholder en avis? Inneholder alle aviser det samme? Hvordan er en artikkel og reportasje bygget opp? Hvordan finner journalisten informasjon om temaet han/hun vil skrive om? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en avis oppmerksomheten til leseren? Hva er Vær Varsom-plakaten? Finnes det regler for bildebruk? Hva er disse? Er det greit å overdrive for å gjøre nyheten mer interessant? Hvorfor/ hvorfor ikke? Hva er nettvett? Hva er forskjellen på en nettavis og en papiravis? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvorfor tror du noen land og tema får mye mediedekning, mens andre blir glemt? 4

5 BLOGG En blogg er en nettside hvor enkeltpersoner eller grupper kan publisere nyheter, lenker, egne meninger, bilder og videoer. I motsetning til en nettavis, er en blogg ofte fokusert på et spesielt tema som man jevnlig oppdaterer. OPPGAVE Følg med på og lær om en av de glemte krisene, skriv jevnlig om hva som har skjedd og hva dere synes om det, eller skriv om hvorfor de glemte krisene er blitt glemt. UTSTYR Tilgang til internett og blogg. En gratis blogg kan opprettes på ulike sider på internett, for eksempel på Blogg.no, Blogspot.com og WordPress.com. HUSKELISTE Eksempel på og råd om hvordan man lager blogg finner du på Leger Uten Grensers skoleportal. SPØRSMÅL TIL DISKUSJON Hvordan finner en blogger informasjon om temaet han/hun vil skrive om? Er det viktig at informasjonen i en blogg er basert på kilder? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en blogg oppmerksomheten til leseren? Hva kan være problematisk med å skrive en blogg? Hva er positivt med å skrive en blogg? Er det greit å overdrive? Finnes det regler for bildebruk? Hva er disse? Hva er nettvett? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? VIDEOREPORTASJE En videoreportasje er en oppsummering eller fortelling om noe som har skjedd i verden på video, som for eksempel innslagene du ser på nyhetene på tv. OPPGAVE Lag en videoreportasje om en eller flere av de glemte krisene. Gruppen kan forestille seg at de er midt i en av krisesituasjonene, eller at de rapporterer i Norge om ett eller flere av områdene. Gruppen kan velge å rapportere om selve krisen, eller om hvorfor krisen er blitt glemt. Ta kontakt med lokalmedia og spør om de kan tenke seg å sende filmen på lokal-tv eller på lokalmedienes nettsider. UTSTYR Filmkamera og eventuelt datamaskin, overføringskabel til datamaskin, redigeringsprogram (standardprogrammer for Mac er imovie og for PC finnes Windows Movie Maker). HUSKELISTE Se eksempel på og råd om en videoreportasje og last ned videoklipp på Leger Uten Grensers skoleportal. SPØRSMÅL TIL DISKUSJON Hvordan finner man informasjon om temaet man vil fokusere på? Er det viktig at informasjonen i en videoreportasje er basert på kilder? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en videoreportasje oppmerksomheten til leseren? Er det greit å overdrive for å gjøre nyheten mer interessant? Hvorfor/hvorfor ikke? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? 5

6 REKLAME Reklame kommer av det latinske ordet «reklamare» som betyr å rope ut og stadig gjenta. En reklame kan være en annonse eller en film som har som mål å anbefale en vare, virksomhet eller sak. OPPGAVE Lag en eller flere reklamer for å spre informasjon om de glemte krisene. Reklamen kan være både film og annonse. Ta kontakt med lokalmedia og spør om de kan tenke seg å trykke reklamen om de glemte krisene gratis, og dermed bidra til å spre informasjon og redde liv. Reklamen kan også spres på facebook og andre sosiale medier. UTSTYR På film: Filmkamera og eventuelt datamaskin, overføringskabel til datamaskinen, redigeringsprogram (standardprogrammer for Mac er imovie, og for PC finnes Windows Movie Maker). Annonse: Plakat og tusj, eller datamaskin med bilderedigeringsprogram. HUSKELISTE Se eksempel på annonse og reklamefilm og råd til hvordan de kan lages på Leger Uten Grensers skoleportal. SPØRSMÅL TIL DISKUSJON Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage en reklame om? Er det viktig at informasjonen i en reklame er sann? Hvordan bygger man opp en reklame? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en reklame oppmerksomheten til folk? Hva er målgruppen for reklamen? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? SOSIALE MEDIER Sosiale medier er nettbaserte medier som lar brukere skape og utveksle eget innhold. Formålet med sosiale medier kan være både å holde kontakten med venner og spre et budskap. OPPGAVE Begynn en kampanje på Facebook om en eller flere av de glemte krisene. Dette kan eventuelt gjøres i samkjør med et av de andre medieprosjektene for eksempel for å spre informasjon om pressestuntet, eller for å legge ut video eller radioreportasje. UTSTYR Tilgang til internett, konto på Facebook, Twitter, Instagram og andre sosiale medier. HUSKELISTE Se eksempel på hvordan sosiale medier kan bidra til å spre et budskap og råd til hvordan det gjennomføres på Leger Uten Grensers skoleportal og Facebook-side. SPØRSMÅL TIL DISKUSJON Hva er forskjellen på sosiale og tradisjonelle medier? Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage en kampanje på? Er det viktig at informasjonen i en kampanje er sann? Hva er relevant informasjon? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hvordan fanger en kampanje oppmerksomheten til folk? Hva er målgruppen for og formålet med kampanjen? Hva er nettvett? Hva må til for at informasjon skal spre seg på sosiale medier? Hvorfor sprer den seg? Bør man være forsiktig med å legge ut informasjon på Facebook? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvordan kan man beskytte informasjonen man legger ut på Facebook slik at den ikke er tilgjengelig for alle? Hva er fordeler og ulemper med sosiale medier? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? 6

7 RADIOREPORTASJE/ PODCAST En radioreportasje er en oppsummering, eller fortelling om noe som har skjedd i verden på radio. En podcast er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS (vanligvis skrevet ut som Really Simple Syndication), også kalt «levende bokmerker» eller «nyhetsmating». Dette er en ordning der en nettleser på en datamaskin henter nyheter eller annet materiale fra Internett fortløpende og automatisk. OPPGAVE Sett deg inn i, planlegg og lag en radioreportasje/ podcast om en av de glemte krisene. Man kan for eksempel snakke om hva som har skjedd, hvorfor krisen er blitt glemt og hva som bør gjøres for å synliggjøre problemet. Ta kontakt med lokalradioen og spør om de kan tenke seg å sende reportasjen på lufta. UTSTYR Diktafon eller annen type lydopptaker. Dere kan laste ned et gratis redigeringsprogram på internett som heter Audacity for å redigere lyden. HUSKELISTE Se eksempel på og råd om hvordan man gjennomfører en radioreportasje/podcast på Leger Uten Grensers skoleportal. SPØRSMÅL TIL DISKUSJON Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage en radioreportasje på? Er det viktig at informasjonen i en radioreportasje er sann? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Hvordan fanger en radioreportasje oppmerksomheten til folk? Er det greit å overdrive? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva er målgruppen for reportasjen? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? 7 PRESSESTUNT Et pressestunt er noe man gjør i det offentlige rom for å skape oppmerksomhet om en sak, hvor media er invitert. Eksempler på pressestunt kan være en demonstrasjon eller et gateteater. OPPGAVE Sett dere inn i, planlegg og gjennomfør et gateteater eller en demonstrasjon hvor dere også er nødt til å skrive en pressemelding som kan sendes til lokalmedia. Finn en spesifikk hendelse, eller krev økt oppmerksomhet om en krise. Det kan være lurt å henge opp plakater om pressestuntet i nærområdet. UTSTYR Kostymer, plakater, tusjer, rekvisitter, kontaktliste over lokalmedia. HUSKELISTE Se eksempel på et gateteater/demonstrasjon og pressemelding, samt råd om hvordan de lages på Leger Uten Grensers skoleportal. SPØRSMÅL TIL DISKUSJON Hva er målet med å ha et pressestunt? Hvordan finner man informasjon om temaet man vil lage et pressestunt på? Er det viktig at informasjonen i et pressestunt er sann? Finnes det dårlige og gode kilder? Hvis ja, hva er i så fall en god kilde? Hva er relevant informasjon? Bør pressestuntet være om et stort eller et konkret tema? Hvordan fanger et pressestunt oppmerksomheten til folk? Hva er målgruppen for pressestuntet? Er det viktig å fokusere på glemte kriser? Hvorfor/hvorfor ikke? Er pressemelding den eneste måten å få oppmerksomhet på? Hva er nyhetsverdien i et pressestunt?

8 KOMPETANSEMÅL Vi har vurdert prosjektet som særlig relevant for fagene norsk og samfunnsfag, men det kan også gjennomføres i naturfag og RLE. NORSK Presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier. Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget. Planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst Integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig Beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder SAMFUNNSFAG Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultater muntlig og skriftlig. Vise hvordan hendelser kan framstilles forskjellig, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sannhet. Reflektere over samfunnsfaglige spørsmål ved hjelp av informasjon fra ulike digitale og papirbaserte kilder og diskutere kildenes formål og relevans. Identifisere samfunnsfaglige argumenter, fakta og påstander i samfunnsdebatter og diskusjoner på Internett, vurdere dem kritisk og vurdere rettigheter og konsekvenser når man offentliggjør noe på Internett. Drøfte idealer om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i et historisk og nåtidig perspektiv. Foto: Yann Libessart Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner. Kartlegge variasjoner i levekår i ulike deler av verden, forklare de store forskjellene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jevnere fordeling RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. NATURFAG Skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene. Beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser. 8

9 Glemte kriser 2014 Tsjad: forventet levealder 51 år Sykdommer som enkelt kunne vært behandlet dreper hundretusener i Tsjad, hvor de fleste lever uten leger, medisiner og helsehjelp. Svangerskap og fødsel dreper 800 kvinner hver dag På verdensbasis må én av tre kvinner føde uten lege eller jordmor til stede. Nesten alle bor i land uten skikkelig helsevesen. Multiresistent tuberkulose smitter 1400 mennesker hver dag Den dødelige sykdommen er motstandsdyktig mot vanlige tuberkulosemedisiner. Bare én av fem får behandlingen de trenger. Guinea: Bunnløs helsekrise Guinea bruker tre hundre ganger mindre på helse per innbygger enn Norge. Hvert tiende barn dør før sin femårsdag. Pakistan: 1,5 millioner tvunget på flukt i eget land Vold og konflikt driver mennesker fra hjemmene sine nordvest i Pakistan. Internflyktningene mangler mat, helsetjenester og tak over hodet. Lassa: Dødelig blødningsfeber rammer hundretusener Hvert år dreper lassafeber 5000 mennesker i Vest-Afrika. Det finnes ingen vaksiner, og dagens medisiner er altfor dyre for de fattige som rammes. Vaksinemangel tar liv i kriser I akutte humanitære kriser er det ikke vold og skader som tar flest liv, men smittsomme sykdommer som meslinger, lungebetennelse og diaré. Kala azar: Feberen som dreper hvert år Den dødelige sykdommen som først og fremst rammer fattige har utdaterte medisiner og smertefull behandling. Mauritania: Forferdelige forhold for maliere på flukt Over maliere har flyktet fra vold og konflikt til nabolandet Mauritania. Nå lever de under livsfarlige og uverdige forhold i ørkenen. En av tre har ingen lege å gå til Hvert år dør 13 millioner mennesker av smittsomme sykdommer, fødselskomplikasjoner og underernæring. De fleste dødsfallene kunne vært unngått med tilgang på helsehjelp. 9

10 GLEMT KRISE: Tsjad: Forventet levealder 51 år Foto: Mikhael De Souza Sykdommer som enkelt kunne vært behandlet dreper hundretusener i Tsjad, hvor de fleste lever uten leger, medisiner og helsehjelp. I Tsjad dør hvert sjette barn før sin femårsdag og forventet levealder er 51 år. Mangel på et skikkelig helsevesen er en av hovedårsakene til dette. I Norge dør til sammenligning tre av tusen barn før fylte fem år, og det er forventet at man lever til man blir 82 år gammel. Malaria og underernæring Mange barn er ikke vaksinert og dermed beskyttet mot barnesykdommer. En fjerdedel av alle dødsfall i landet skyldes malaria, som til tross for at sykdommen kan behandles, er den vanligste dødsårsaken blant barn. Landet har verdens nest høyeste mødredødelighet. Tsjad har den høyeste forekomsten av underernæring i Sahel-regionen og Vest-Afrika. Utbredt underernæring og mangel på beskyttelse mot smittsomme sykdommer, gjør at det jevnlig bryter ut epidemier i Tsjad. Landet er i helsekrise, og på grunn av dårlige 10 veier og få transportmuligheter må syke mennesker ofte reise langt for å komme seg til nærmeste helsepost. I hele Tsjad finnes det kun 500 leger som skal dekke behovene til alle landets 12 millioner innbyggere. I Norge er det til sammenligning rundt leger på 5 millioner innbyggere. Ustabilitet og folk på flukt Siden landet ble selvstendig i 1960, har Tsjad vært preget av ustabilitet, borgerkrig og væpnede konflikter. Tsjad ligger i krysningspunktet mellom flere humanitære kriser med årsak i konflikt og naturkatastrofer: Darfur, Den sentralafrikanske republikk og Sahel-beltet. I tillegg til internflyktninger, huser Tsjad hundretusener av flyktninger fra nabolandene. Hva gjør Leger Uten Grenser? Leger Uten Grenser har vært i Tsjad siden 1981, og har for tiden prosjekter i 12 regioner av landet. Omkring 1000 hjelpearbeidere bidrar med svangerskapskontroller, fødselshjelp, behandling av underernæring, grunnleggende helsetjenester, fistulakirurgi, behandling og forebygging av malaria og hjernehinnebetennelse, og rykker ut ved utbrudd av smittsomme sykdommer som kolera.

11 GLEMT KRISE: svangerskap og fødsel dreper 800 kvinner hver dag Foto: Laurence Geai På verdensbasis må én av tre kvinner føde uten lege eller jordmor til stede. Nesten alle bor i land uten skikkelig helsevesen. I Norge er en barnefødsel som oftest en kilde til udelt glede. Men mange andre steder i verden er risikoen høy for at graviditeten eller fødselen koster den vordende moren livet. I Afrika sør for Sahara føder 50 prosent av kvinnene uten kvalifisert hjelp. Farlig fødsel I 2013 døde kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel. De aller fleste av dødsfallene kunne vært unngått. De fleste mødredødsfall skyldes enten utrygge aborter, høyt blodtrykk under graviditeten, fødselskomplikasjoner som alvorlig blødning under fødsel, eller infeksjon etter fødsel. 99 prosent av alle fødselsrelaterte dødsfall skjer i lavinntektsland. Kvinner som bor på landsbygda og yngre kvinner er mest utsatt. Ikke nok jordmødre Hovedproblemet er mangel på kvalifisert 11 helsepersonell, spesielt i avsidesliggende områder. Mangel på klinikker og riktig utstyr for å unngå fødselskomplikasjoner, gjør situasjonen enda vanskeligere. Dette kan få farlige konsekvenser, som mødredødelighet, spedbarnsdødelighet eller livslang invaliditet for kvinner som får alvorlige fødselsskader. Under naturkatastrofer, konflikter og andre akutte krisesituasjoner blir helsevesenet både svekket og overbelastet. I tillegg kan mennesker bli drevet på flukt og miste all tilgang til medisinsk hjelp. I slike situasjoner, uten tilgang til keisersnitt, medisiner og kvalifisert hjelp, er det ekstra farlig å føde. For både mor og barn kan resultatet bli skade, sykdom eller død. Hva gjør Leger Uten Grenser? Leger Uten Grenser har svangerskapskontroller og fødselshjelp i så å si alle våre prosjekter verden over. Vi gir fødselshjelp, utfører keisersnitt og gir helsehjelp til mødre og spedbarn før, under og etter fødsel. I Sierra Leone og Burundi har vi også gjort forskning som viser at ambulansetjeneste og akuttobstetriske tjenester kan redusere mødredødeligheten i ressursfattige områder med hele 74 prosent.

12 GLEMT KRISE: Lassa: Dødelig blødningsfeber rammer hundretusener Foto: Lynsey Addario Hvert år dreper lassafeber 5000 mennesker i Vest-Afrika. Det finnes ingen vaksine, og dagens medisiner er altfor dyre for de fattige som rammes. Lassafeber er en akutt virussykdom som forårsaker kraftige blødninger. Uten riktig utstyr er det svært vanskelig å diagnostisere sykdommen, så vi vet ikke nøyaktig hvor mange som rammes, og anslagene varierer fra til Hvert år dør rundt 5000 mennesker av lassafeber. Smitter via rotter I Vest-Afrika er lassafeber endemisk, altså alltid til stede, med rundt prosent dødelighet for de som legges inn på sykehus. Men den kan også blusse opp i epidemier, og da kan dødeligheten eksplodere til 50 prosent. Sykdommen smitter gjennom kontakt med infiserte rotter, og gjennom mennesker via blant annet hoste og kontakt med kroppsvæsker. Symptomer De aller fleste som rammes har influensalignende symptomer, noe som gjør sykdommen vanskelig å oppdage. Andre blir alvorlig syke, svake og får høy feber. Gravide kvinner er en spesielt utsatt 12 gruppe. Dersom kvinnen smittes under den senere delen av svangerskapet, er det 95 prosent sjanse for at fosteret dør. Etter noen dager kommer magesmerter, oppkast, diaré, vondt i halsen og hoste. I de mest alvorlige tilfellene får pasienten oppsvulmet ansikt og blør fra munn, nese og andre kroppsåpninger. Noen opplever sjokk, kramper og koma, og rundt en firedel blir døve eller får nedsatt hørsel. I og med at symptomene er så varierende og lite spesifikke, er det vanskelig å stille diagnosen klinisk. Skal man kunne stille en hundre prosent sikker diagnose, må man ha laboratorietester. Behandling Legemiddelet Ribavirin er effektivt dersom det gis i tide, men det er dyrt og i de områdene der lassafeber er utbredt, har de aller færreste tilgang på denne medisinen. Ribavirin beskytter ikke mot døvhet. Hva gjør Leger Uten Grenser? Leger Uten Grenser jobber med å diagnostisere lassafeber ved organisasjonens prosjekter i Sierra Leone, samt behandler pasienter med Ribavirin. Leger Uten Grenser abeider også for at flere skal få tilgang til medisinen til en lavere pris.

13 PRAKTISK INFO MEDIEPROSJEKTET I dette informasjonsheftet finner du en rekke forslag til medieprosjekter. Disse er kun forslag og lærerne og elevene kan selv utvikle ideer til hvordan prosjektet skal gjennomføres. Hvert medieprosjekt har spørsmål som kan diskuteres i plenum. Vi håper at dette kan bidra til en mer praktisk forståelse av kriteriene i læreplanen og at elevene vil kunne bruke denne forståelsen i selve prosjektet. Om du ønsker en muntlig vurdering av elevene, så foreslår vi at du ber gruppene drøfte et av spørsmålene, eller resultatet av prosjektet. HVORDAN VINNER DERE? Vi er på utkikk etter den gruppen som på den mest kreative måten klarer å øke synligheten og oppmerksomheten rundt verdens glemte kriser. Vi oppfordrer derfor også elevene til å prøve å få sine bidrag publisert i lokale medier. Fylkesvinnere vil bli kåret før den endelige vinneren blir valgt av et ekspertpanel. For at vi skal kunne velge en vinner av Témoignageprisen, ber vi deg som lærer å sørge for at elevene dokumenterer prosjektene. Et eksempel er at man filmer med telefonen eller kamera når man gjennomfører et pressestunt. GRUPPER Vinnerne av Témoignage-prisen, som får en drømmedag med Leger Uten Grenser i Oslo, vil være fem elever og en lærer. En hel klasse kan samarbeide, eller man kan arbeide i større grupper, men om en gruppe består av flere medlemmer, anbefaler vi at dere trekker lodd om hvilke fem elever som skal få representere vinnergruppen i Oslo. RESSURSER Leger Uten Grenser vil under prosjektperioden bidra med en rekke ressurser: Egne feltarbeidere, som har jobbet i kriseområder, vil komme på besøk til skolene. En skoleportal på internett med informasjon, fakta, bilder og filmer om de glemte krisene. Det vil også finnes maler til avisartikler og sjekklister for kildebruk og journalistisk arbeid. Vi vil være tilgjengelige per e-post og telefon før og i løpet av prosjektperioden, dersom dere har spørsmål, eller trenger mer materiale. 13 TIDSPLAN Konkurransebidragene må sendes via e-post til eller via post til Leger Uten Grenser, Postboks 8813, Youngstorget, 0028 Oslo innen fredag 28.november. Leger Uten Grenser vil også komme til deres fylke tidlig i prosjektperioden for å holde presentasjon for elevene om de glemte krisene. Konkurransedeltakerne må holde av midten av desember for en eventuell reise til Oslo. Annonseringen av vinnergruppen vil skje fredag 5. desember. SPØRSMÅL? Send gjerne epost til eller ring dersom du lurer på noe!

14 viktige datoer 1. september: Skoleportal på websiden 28. november: Innleveringsfrist for konkurransebidrag 3. desember: Kåring av fylkesvinnere 5. desember: Kåring av vinner 15./16. desember: Drømmedag hos Leger Uten Grenser (tentativ dato) Foto: P. K. Lee Foto: Espen Rasmussen 14

15 HVEm er leger uten grenser? Leger Uten Grenser er en nøytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon som redder liv og lindrer nød. Vi hjelper dem som trenger det mest uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor. Vi driver prosjekter i mer enn 70 land, og i 2012 ga vi medisinsk hjelp til over 10 millioner mennesker. Leger Uten Grenser gir nødhjelp til mennesker i krig, kriser og katastrofer, og andre som ikke har tilgang til grunnleggende helsetjenester. Ett av våre mandat er témoignage, som betyr at vi varsler om overgrep og glemte kriser fordi færre dør når flere vet. Foto: Ikram N gadi Foto: Wendy Marijnissen 15

16 Foto: Remco Bohle KONTAKT OSS Leger Uten Grenser Postboks 8813, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgate 6, 0186 Oslo E-post: Telefon:

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte kriser Medieprosjekt for ungdomsskolen Innhold Foto: Leger Uten Grenser, DRC, 2007 4 Forslag på medieprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Kriser 16 Praktisk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte kriser Medieprosjekt for ungdomsskolen Innhold Foto: Leger Uten Grenser, DRC, 2007 4 Forslag på medieprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Kriser 16 Praktisk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger

Detaljer

Foto: Corentin Fohlen. glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Foto: Corentin Fohlen. glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Foto: Corentin Fohlen glemte kriser Medieprosjekt for ungdomsskolen innhold 3: Brev til lærer 4: Forslag til medieprosjekt 8: Kompetansemål 9: Tre glemte kriser 10: Feltbrev fra Trygve i Kongo 13: Praktisk

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati

Detaljer

Medialab: Vær journalist for en dag!

Medialab: Vær journalist for en dag! Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE: -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og

Detaljer

Civilization IV: eleven som statsleder

Civilization IV: eleven som statsleder Dataspill i skolen Civilization IV: eleven som statsleder Civilization IV er et strategispill med en rekke tverrfaglige muligheter. I spillet tar eleven rollen som leder av en sivilisasjon og leder den

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Rettferdig handel pensum i skolen

Rettferdig handel pensum i skolen Rettferdig handel pensum i skolen Læreplanen utgangspunktet for alt i skolen Læreplanmål Grunnleggende ferdigheter Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 34-37 -orientere seg i store mengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurderer relevant informasjon i arbeid med faget Studieteknikk A-boka: Kap. 1: Korleis

Detaljer

Medieanalyse: Glemte kriser

Medieanalyse: Glemte kriser Medieanalyse: Glemte kriser Innhold Innledning Side 3 Viktigste funn Side 4 Ti glemte kriser Side 5 Medieomtale av de ti glemte krisene Side 6 Spørreundersøkelse Side 8 Haiti og Den sentralafrikanske republikk

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Periode 1: 34-39 SKOLEÅR 2014-2015 Utforskaren: skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i samfunnsfag - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Årsplan i norsk 8.klasse 2013-2014

Årsplan i norsk 8.klasse 2013-2014 Årsplan i norsk 8.klasse 2013-2014 34-36 - integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar Studieteknikk Kap. 1: Korleis lærer du best? Pararbeid og gruppearbeid Individuell oppgåve:

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

Peter Sve, Anniken Løvdal og Kristian Stensgård

Peter Sve, Anniken Løvdal og Kristian Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Årstrinn: Lærere: Samfunnsfag 10. trinn Peter Sve, Anniken Løvdal og Kristian Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Årsplan, 2015/2016 Fag: Norsk Trinn/klasse: 8b

Årsplan, 2015/2016 Fag: Norsk Trinn/klasse: 8b Årsplan, 2015/2016 Fag: Norsk Trinn/klasse: 8b Uke Tema/Emne Mål Lærestoff/kilde Arbeidsmåte Vurdering 33-40 Substantiv Lesing og kommunikasj on samtale om form, innhold ( ) i litteratur, ( ) vurdere egne

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold og Høy

Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold og Høy NORSK kjennetegn på måloppnåelse Hovedområde - Muntlig kommunikasjon: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. lytte til, oppsummere hovedinnhold

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier

Bibliotek i sosiale medier Bibliotek i sosiale medier Det trendy Facebook-biblioteket?!? Om å markedsføre bibliotekets tjenester i forskjellige digitale kanaler Kenneth Eriksen daglig leder Hvem er jeg? Kenneth Baranyi Eriksen 37

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Innholdsfortegnelse Bruk av digitale verktøy i kroppsøving Undervisningsopplegget Krav til de ulike delene Om programmene Ansvar for egen læring: Avsluttende

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Heidi Angelsen Faget har 3 timer pr. uke Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer