Subsidiering av Forskning og Utvikling

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Subsidiering av Forskning og Utvikling"

Transkript

1 Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008

2

3 Forord I Forord Valget av tema for oppgaven var ganske enkelt for meg, sden det er et emne som nteresserer og engaserer meg. Jeg vl derfor gerne rette en takk tl Derek Clark, som gennom emnet SOK-3003, Anvendt Mkroøkonom fkk meg tl å vurdere forsknng og utvklng som et mulg tema for en masteroppgave. Denne oppgaven markerer slutten på en epoke som har vært flt med studer og en hel del deltdsobbng. Dsse 5 årene under utdannelse har vært en fn td med gode mnner og ne venner som eg alltd kommer tl å sette prs på. Derfor er det med ett vsst vemod at eg nå skrver denne sste bten av oppgaven. Dette er nok en td eg kommer tl å se tlbake på og lengte meg tlbake tl. Allkevel må eg nnrømme at det er godt å være ferdg, og kke helt vte hva som venter seg fremtden. Jeg har hatt mange gode helpere med meg på veen, som eg gerne vl få lov tl å takke. En stor takk tl velederen mn, Førsteamanuenss Sten Østbe, for gode råd, help og velednng når alt så som mørkest ut. Ellers vlle kke studetden vært den samme uten mne fantastske studekamerater, Grethe og Knut-Åge. Takk tl dere for god støtte og oppmuntrng. Også takk tl medstudenter som ble ferdge før oss andre: Tove, Ln og Krstn, og tl medstudenter som kke er ferdge enda: Nhung og Sssel. Jeg vl også takke famlen mn, og speselt mn storesøster Rebekka for rettlesng av oppgaven, selv om det kke er det mest nteressante emnet hun vet om. Takk tl vennene mne som har vært forsømt grundg de sste månedene: eg kommer hardt tlbake! Og helt tl slutt vl eg rette en stor takk tl samboeren mn Øvnd for stor tålmodghet, støtte og oppmuntrng. I

4 Innholdsfortegnelse II Innholdsfortegnelse: I Forord:.I II Innholdsfortegnelse:..II III Fgurlste:... III IV Tabellste:... III V Sammendrag... IV Innlednng... Forsknng og utvklng Innlednng Insentver tl nnovason Offentlg bruk av subsderng av FoU Norge Samarbed om forsknng og utvklng....5 Norsk forsknngspoltkk Mndghetenes mål Lsboa-strategen Modellen Spllet Mndghetenes mål Maksmerng av velferd Maksmerng av forsknng og utvklng Lsboa-strategen Strategske egenskaper ved FoU Resultater fra modellen: Vrknng av den strategske egenskapen tl FoU på modellen Konkluson... 6 Ltteraturlste: II

5 Sammendrag III Fgurlste: Fgur : Andel av offentlg subsderng av prvat forsknng og utvklng OECD landene Fgur : Brutto nnenlands utgfter tl forsknng og utvklng som andel av BNP forhold tl EUs mål på 3 % nnen 00, 004-tall Fgur 3: Forsknngs- og utvklngsutgfter Norge faste 000-prser... Fgur 4: Reaksonsfunkson for produsert kvantum bedrft og... 7 Fgur 5:Reaksonsfunkson for produsert FoU bedrft og Fgur 6: Konsumentoverskudd land 3 ved koordnerte mndgheter under maksmert velferd Fgur 7: Konsumentoverskudd ved kke-koordnerte mndgheter under maksmerng av velferd Fgur 8: Konsumentoverskudd ved koordnerte mndgheter under maksmerng av forsknng og utvklng Fgur : Konsumentoverskudd ved kooperatve mndgheter under Lsboa- strategen Fgur 0: Vrknng av en endrng splloververden på reaksonsfunksonskurven under mål om velferdsmaksmerng Fgur : Vrknngen av en endrng splloververden på reaksonsfunksonskurven under Lsboa-strategen...57 IV Tabellste: Tabell : Den økonomske utvklngen Norge, faktsk, med ole og etterlgnng av utvklngen uten ole Tabell : Oppsummerng av subsderngsrate, velferd og konsumentoverskudd (KO) trede land, dersom den strategske egenskapen tl FOU produksonen er komplement Tabell 3: Subsderngsrate og velferd avhengg av den strategske egenskapen tl FoU output III

6 Sammendrag V Sammendrag Oppgaven tar for seg hvlken nnvrknng mndghetenes mål for subsderng av vekstbedrfter har for valg av subsderngsrate og samfunnsøkonomsk velferd. Jeg skller mellom tre mål: maksmerng av velferd, maksmerng av forsknng og utvklng, og et tallfestet mål på FoU-nvået (Lsboa-strategen). Det antas to bedrfter som samarbeder om forsknng og utvklng. Modellen kan tolkes som å gelde for bedrfter ulke land (mndghetene koordnerer kke subsderng), og for bedrfter samme land (mndghetene koordnerer). Jeg løser modellen som et tre trnns spll, hvor mndghetene velger subsderngsraten første trnn, bedrftene velger FoU-nnsats trnn to, og trnn tre konkurrerer bedrftene om fastsettng av kvantum produktmarkedet (Cournot-konkurranse) ett trede land. I oppgaven kommer eg frem tl at den høeste subsderngsraten kke nødvendgvs vl g den største samfunnsøkonomske velferden. Dersom målet er å maksmere FoU vl støtten fra mndghetene være høest. Den laveste subsderngsraten vl mndghetene velge under Lsboa-strategen, som også vl g den laveste samfunnsøkonomske velferden når mndghetene er koordnerte. Konsumentoverskuddet det trede landet vl også påvrkes av mndghetenes mål for subsderng av FoU. Overskuddet tl konsumenten vl være størst det tlfellet hvor subsderngsraten er høeste, og vsa versa. Dersom den strategske egenskapen tl FoU-produksonen skfter, vl dette påvrke vrknngen av mndghetenes mål under tre tlfeller: ) velferden vl reduseres ved delvs samarbed om FoU under maksmerng av velferd, ) velferden vl øke ved delvs samarbed om FoU under Lsboa-strategen, og ) velferden vl øke ved konkurranse om FoU under Lsboa-strategen. Subsderngsraten vl også reduseres ettersom splloverparameteren blr mndre. Nøkkelord: FoU, subsderng, samarbed, velferd, Lsboa-strategen. IV

7 Innlednng Innlednng Norge har de sste 00 år hatt en årlg gennomsnttlg vekst bruttonasonalprodukt (BNP) på,7 prosent. De sste 0 årene har en hatt en vekstrate på crka,8 prosent. Dette er delvs et resultat av olevrksomhet havområdene utenfor norskeksten. Norges høe BNP-nvå skldes prmært hø aktvtet og vekst fastlandsøkonomen, men deler av verdskapngen stammer også fra petroleumsvrksomheten, som på mange måter er en ekstraordnær tlvekst tl den samlede verdskapngen (St.meld. nr. 0, ( )). Dette har bdratt tl at Norge er et av de rkeste landene verden dag. Selv om v per dag gennomgår en perode med rekordhøe oleprser og stor nntekt tl olefondet, vl en måtte forberede seg på peroden som kommer etter at olereservene er tørket ut. Det er en av forutsetnngene for mndghetenes satsng på forsknng og utvklng at en skal kunne bgge opp kompetanse som vl fremme verdskapnng andre sektorer enn petroleumssektoren, og vdereføre kompetansen fra petroleumssektoren tl andre deler av norsk ndustr. Et annet særtrekk er at Norge er en forholdsvs lten åpen økonom som vl være avhengg av samarbed og allanser med utlandet om forsknng og utvklng for å kunne hevde seg på den nternasonale konkurransearenaen. Dette kommer av at norsk nærngslv består av mange små og mellomstore bedrfter som kke har samme tlgang på ressurser som store bedrfter. For å oppmuntre norske bedrfter tl å satse på forsknng og utvklng (FoU), har mndghetene satset hardt på subsderng som et vrkemddel tl å ferne motstanden mot uskre nvesternger og utfall av nnovason. Det har på den annen sde versert debatter avser og på nettsder hvor spørsmålet om hvorvdt subsderng av FoU har den ønskede vrknngen. Det er kke et spørsmål denne oppgaven søker å besvare. Jeg skal dermot se på mndghetenes mål for å g subsderng tl FoU- bedrfter, hvor bedrftene samarbeder om forsknng og utvklng nasonalt og nternasonalt. Mål for mndghetene for støtte av FoU, som eg ser på denne oppgaven er: maksmerng av velferd, maksmerng av FoU og et tallfestet mål på FoU konsstent med Lsboa-strategen. Helt spesfkt ser eg på hvlken nnvrknng mndghetenes mål for subsderng av forsknng og utvklng har på valg av Klde: Skoglund, (005). Beregnet gennomsnttlg vekst BNP fra Klde: Årlg nasonalregnskap fra , SSB: Tabell 0 [csv fl]. Lastet ned:

8 Innlednng subsderngsrate, samfunnsøkonomsk velferd og konsumentoverskudd. Jeg vl bruke modellen tl Qu & Tao, (8), som prøver å belse betdnngen av subsderng av FoU på velferd og FoU nvå. Oppgaven er nndelt som følger: Kapttel tar for seg bakgrunn for oppgaven og teor rundt forsknng og utvklng med hovedvekt på norsk forsknngspoltkk. I kapttel 3 presenterer eg modellen for hvert av mndghetenes tre mål denne oppgaven. Kapttel 4 vser resultater av modellen og en drøftng av dsse. En kort sammenfatnng og konkluson presenteres kapttel 5.

9 Forsknng og utvklng Forsknng og utvklng. Innlednng Innovason blr ofte ansett som nøkkelen tl teknologsk fremgang og økt samfunnsøkonomsk vekst. Solow presenterte 56 en n teor om at økonomsk vekst måtte komme fra noe mer enn bare arbedskraft og kaptalakkumulerng, og konkluderte med at kunnskap var nnsatsfaktoren som drev frem økonomen. I ettertd har opparbedelse av kunnskap bltt sett på som en vktg del av vekstteoren. Arrow, (6) omtaler nnovason som produkson av kunnskap. En bedrft kan nvestere kunnskap ved å tlb større lønnnger for å tltrekke seg en høere utdannet arbedsstokk, eller en kan nvestere FoU tl utvklng av ne prosesser eller produkter. Det er den sste av dsse som vl være aktuelt for denne oppgaven. Ved å nvestere forsknng og utvklng nvesterer en også tlegnng av n kunnskap. Dette er et vktg vrkemddel for å oppnå en strket konkurranseevne forhold tl rvaler et marked. Ved nvesterng nnovason vl en bedrft kunne oppnå en bedre posson markedet, eller/og bl den ledende bedrften markedet. Problemet med nvesterng FoU er at det kreves me kaptal, og selve nvesterngen er forbundet med hø rsko. Rskoen kntter seg først og fremst tl utfallet av nnovasonen. Det vl kke være gtt på forhånd ved nvesterngen FoU om nnovasonen vl være vellkket eller kke. Så selv om det kan være ønskelg for en bedrft å forbedre possonen sn et marked, vl det kke nødvendgvs være aktuelt å satse på nskapnng. Speselt for små bedrfter vl sannsnlgheten for en negatv kontantstrøm ved forsknng og utvklng være avskrekkende. Slke bedrfter vl derfor være avhengg av å ha nsentver for å bedrve FoU uavhengg av den store rskoen. I Norge er det fokusert me på subsderng av FoU for å dempe rsko fra mndghetenes sde. Dette kommer eg tlbake tl avsntt.. Ved økt globalserng har konkurransearenaen for den enkelte bedrft bltt utvdet tl å gelde kke bare bedrfter eget land, men også bedrfter utlandet. Dette nnebærer flere rvaler markedet og hardere konkurranse, noe som skaper ne krav tl bedrften om nskapnng: It s axomatc that frms n some sectors need to nnovate to survve, whch mples beng present n all the maor nternatonal markets where compettors are present. Ths s not ust to meet 3

10 Forsknng og utvklng demand, but also to overcome suppl constrants companes that wsh to explot the partcular characterstcs of gven countres that represent nputs to the nnovatve process are requred to generate new compettve advantages, (Narula og Dusters, 004). Begrensnger på tlbudssden kan dermed føre tl at bedrften bedrver FoU for å oppnå fordeler forhold tl markedet. Det fnnes også økonomsk ltteratur som vektlegger etterspørselssden. Lunde (008) dskuterer at for å skre økonomsk vekst må bedrftene produsere varer med hø nntektselaststet etterspørselen. Dette kan gøres for eksempel ved å nvestere forsknng og utvklng. Økt konkurranse, stor rsko ved FoU og stor kaptal ntenstet markedet, gør at det vl være mer attraktvt for bedrftene å samarbede med andre bedrfter. The growth of collaboratve agreements s undoubtedl nfluenced b the process of globalsaton, ( ). [C]ooperatve actvt has a growng nternatonal element, and t s not ust lmted to related frms but s undertaken wth nternatonal compettors, (Narula og Dusters, 004). Samarbed om forsknng og utvklng skal eg se nærmere på avsntt.3. Norges økonomske struktur består av mange små bedrfter og få store nternasonale bedrfter, hvorav de fleste er delvs statlg ed (et godt eksempel er Statol-Hdro). I tllegg er Norge mest kent for spesalserng nnenfor nærnger som bgger på naturressurser, og da speselt ole og fsk. Dette br på utfordrnger rundt forsknngspoltkk og bevarng av konkurranseevnen forhold tl utlandet. Dette dskuteres vdere avsntt.4, mens avsntt.5 ser på mål for forsknng og utvklng fra mndghetenes sde. Hovedsakelg sklles det mellom to tper av forsknng og utvklng: produktnnovason og prosessnnovason. Produktnnovason er forsknng og utvklng som tar skte på å ende opp et ntt eller et forbedret produkt eller teneste. Eksempler på produktnnovason er utvklngen fra vdeospller tl DVD. Prosessnnovason er forsknng og utvklng med utgangspunkt å redusere kostnader ved produkson. Derfor kalles denne tpe nnovason også kostnadsreduserende nnovason. Denne oppgaven vl fokusere på prosessnnovason. Her tolker eg denne tpe nnovason som FoU som tar skte på å redusere margnale kostnader tl nnovasonsbedrften gennom å forbedre produksonsprosesser. Dermed er målet med en nvesterng FOU å oppnå en kostnadsfordel fremfor rvalene markeder. 4

11 Forsknng og utvklng. Insentver tl nnovason Dersom mndghetenes skal oppfordre tl økt FoU aktvtet blr en av utfordrngene å redusere rskoen ved nnovason. Det som er speselt med forsknng og utvklng er at nvesterngen går på potensell framfor garantert suksess. Investerngen bgger på en dé som kke nødvendgvs behøver å være god. Stor rsko medfører ( ) dscrmnaton aganst nvestment n nventve and research actvtes (Arrow, 6). Høe kostnader og stor uskkerhet er en barrere for nvesterng FoU: vl nvesterngen være vellkket og resultere et ntt produkt eller en n prosess? Vl konkurrentene komme en forkøpet et eventuelt patentkappløp? Bedrftene trenger en forskrng mot denne uskkerheten. Arrow (6) argumenterer at denne uskkerheten kan reduseres nnad store bedrfter ved satsnger på mange små forsknngsprosekter, slk at deler av rskoen dversfseres bort. Nærngslvet Norge karakterseres ved mange små og mellomstore bedrfter som kke har anlednng tl å redusere uskkerhet på denne måten. For en opptrappng med hensn tl nnovason Norge er det da essenselt for bedrftene å ha et nsentv tl å nvestere FoU som motvrker rskoen ved nnovason. Insentv tl FoU er her brukt som et stmulerngsmddel tl forsknng og utvklng. Slke mdler kan være, blant annet patentbeskttelse, coprghtbeskttelse, merkevarer ( trademarks ) eller støtte fra offentlge nstanser. Dsse har alle tl felles som mål å redusere uskkerheten ved en nvesterng nnovason. Patenter, merkevarer og coprghtng faller nn under IPR - Intellectual Propert Rghts. Dsse fungerer som en lovfestet beskttelse som hndrer konkurrenter å kopere nnovasonen. Slk skres eeren av rettgheten proftt av sluttproduktet. Hvorav beskttelse gennom patenter har en forholdsvs kort utløpstd (vanlgvs tue år), har coprght som regel en levetd fra produktet går salg tl 70 år etter at eeren av det ne produktet er død 3. Selv om garantert proftt tl bedrften fungerer som en gulrot tl nnovason, forbndes IPR også med negatve konsekvenser. Så lenge et patent er gldg, vl nnovatøren fungere som en monopolst markedet med enerett tl produktet (prosessen). Prsen vl settes høere enn normalt og en vl få problemer med dødvektstap tl samfunnet. Patenter som nsentv vl redusere uskkerhet ved gevnst etter at nnovasonen er utført, men vl kke kunne redusere uskkerheten rundt suksess ved nvesterng FoU. Det 3 Klde: Scotchmer (004). 5

12 Forsknng og utvklng speselle ved patenter er at det kan oppstå patentkappløp hvor to eller flere bedrfter nvesterer uavhengg av hverandre en lgnende dé. At den som har den beste deen vnner er kke garantert, samtdg som kostnadene ved nnovasonen blr duplsert. Offentlg subsderng av nnovasonsprosekter vl kke kunne hndre nnovatøren fra og patentere prosessen (produktet), men vl kunne redusere uskkerheten ved eventuelle tap under patentkappløp. Dette nsentvet gs som et tlskudd tl bedrften under forutsetnng av at bedrften bedrver forsknng og utvklng. Tlskuddet kan bdra tl at oppstartskostnader reduseres slk at prosekter som kke før kunne bl utført, blr gennomført allkevel, eller at en negatv kontantstrøm ved et prosekt blr postv. Gennom denne oppgaven vl eg fokusere på subsderng som et vrkemddel for mndghetene tl å stmulere forsknng og utvklng..3 Offentlg bruk av subsderng av FoU Norge ( ) [F]or optmal allocaton to nventon t [wll] be necessar for the government ( ) to fnance research and nventon (Arrow, 6). Offentlg fokus på forsknng og utvklng ble større årene etter den annen verdenskrg Norge, med opprettelsen av Norges Teknsk-naturvtenskapelge Forsknngsråd (46). Rådet ( ) [dsponerte frtt] sekkebevlgnnger fra Industrdepartementet og mottok tppemdler (NoU 000:7, s. 6). Dsse sekkebevlgnngene gkk de første årene tl atomenergforsknng, men senere opprettet rådet nsttutter som skulle ha nærngslvet som kunder 4. Den norske regerngen har sden da hatt et stort fokus på å bruke subsderng av FoU kostnader som et mddel mot uskkerhet knttet tl lønnsomhet. I fgur under, ser en at subsderng gennom skattelette lå på crka % av de totale gennomsnttlge FoU utgftene nærngslvet peroden Norge lgger dermed bare under Tsekka, Spana, Mexco, Portugal og Canada av OECD landene, når det kommer tl støtte gennom skatter og avgfter. 4 Klde: NoU 000:7. 6

13 Forsknng og utvklng Fgur : Andel av offentlg subsderng av prvat forsknng og utvklng OECD landene 5. Tallene gelder hovedsakelg for gennomsnttlg små og store bedrfter. I følge OECD rapporten fra Norge (007), lå drekte subsderng av prvat FoU fra mndghetene på 0, % av BNP, lke under OECD gennomsnttet. Her tolker eg subsderng som en fnansell støtte tl bedrfter under forutsetnng at de bedrver godkent forsknng og utvklng. Som nevnt tdlgere består norsk nærngslv av mange små og mellomstore bedrfter. Derfor vl en eventuell nvesterng FoU slke bedrfter nnebære stor rsko. Statlg støtte tl slke forsknngsbedrfter vl ferne noe av uskkerheten dersom et eventuelt prosekt skulle mslkkes. Narula (003) nevner at [s]mall frms are constraned b ther lmted resources; the expanson of R&D actvtes both at home and n overseas locatons requres consderable resources ( ) n captal nvestment, whch these frms smpl do not have. Statlg støtte vl da kunne bdra med nvesterngskaptal tl et eventuelt forsknngsprosekt. Med andre ord vl en slk støtte kunne 5 Klde: OECD rapport 007 7

14 Forsknng og utvklng mulggøre FoU selv små bedrfter. Den store satsngen på offentlg støtte for å fremme nnovason nærngslvet, vser seg tre offentlge organer dedkert tl vurderng av forsknngsprosekter og fordelng av støtte: Norges Forsknngsråd, Innovason Norge og SIVA 6. Innovason Norges hovedmål er å fremme forsknng og utvklng små og mellomstore bedrfter gennom stpendordnnger. I tllegg oppmuntres det tl nternasonalt samarbed. SIVA har som formål å skape forsknngsparker som fremmer tettere dalog og samarbed mellom den offentlge og den prvate forsknngsfronten. Norges forsknngsråd fungerer som rådgver tl regerngen forsknngspoltske spørsmål, og har ansvar for vktge vrkemdler som fungerer som nsentv tl nnovason, for eksempel SkatteFUNN 7 og brukerstrte forsknngsprogrammer. Uengheter vedrørende hvorvdt dsse vrkemdlene fungerer stmulerende på nnenlands forsknng har den sste tden rettet oppmerksomheten mot subsderng som et nsentv tl økt vekst. Krtkerne vser tl sluttrapporten av SkatteFUNN (007), hvor det kommer fram at store andeler av prosektene som støttes er mslkkede, og at ordnngen kke bdrar tl ne nnovasoner som kommer markedet tl gode, men heller nnovasoner som bare er tl fordel for den enkelte bedrft, det vl s prosessnnovasoner. Spørsmålet en da må stlle seg er hva som er det overordnede målet for subsderng av forsknng og utvklng. Er målet å få opp nvået på forsknng og utvklng Norge amfør å komme opp på gennomsnttet EU, som er 3 prosent av BNP? Er målet å maksmere nvået på forsknng og utvklng? Eller er målet heller å maksmere velferden gennom å motvrke markedssvkt? Stor bruk av subsderng kan også vrke mot sn henskt. Et problem som kan oppstå ved bevlgnng av støtte tl FoU er manglende kontroll og retnngslner for subsderngen. Dette betr at bedrfter som, uavhengg av støtten, vlle bedrevet forsknng og utvklng, allkevel 6 Klde: Rasmussen, et al, (007). 7 SkatteFUNN er en skattefradragsordnng, hvor opptl 0 prosent av kostnader ved nnovason kan skrves av på skatten, hvor kostnadene er begrenset tl 4 mll kroner. Dette under forutsetnng at Forbrukerrådet har godkent nnovasonsprosektet. Klde: 8

15 Forsknng og utvklng mottar subsder. Speselt vses dette SkatteFUNN-ordnngen. Bakdelen ved ordnngen er at bedrfter har mulgheten tl å få fradrag på skatten av nnovasonskostnader bedrften ettertd av at nvesterngen er gort. Dermed kan også ordnngen omfatte bedrfter som er nærmest rskonøtral tl forsknng og utvklng. Slke bedrfter kan dermed utntte støtteordnngen for å øke egen lønnsomhet bedrften. von der Fehr (00) argumenterer for at bedrftene vl ha nsentv tl å øke egennnsatsen FoU, for å oppnå en større mengde subsderng fra mndghetene, selv om denne øknngen kke vl nnvrke på bedrftens avkastnng. Det strategske motvet gr mdlertd et nctament tl å velge en annen nnsats enn den som solert sett gr størst avkastnng. Dette er prvatøkonomsk lønnsomt, men nnebærer en form for samfunnsøkonomsk sløsng ford egennnsats og offentlg støtte kke blr optmalt tlpasset forhold tl hverandre, (von der Fehr, 00). Den ekstra unødvendge støtten som gs tl denne ene bedrften, resulterer mndre støtte tl andre vekstforetak med grunnlag for å g økt samfunnsøkonomsk lønnsomhet. For å kunne forhndre slke stuasoner, er det vktg at mndghetene har klare mål og retnngslner for en eventuell subsderng av en FoU-bedrft..4 Samarbed om forsknng og utvklng For en lten åpen økonom som Norge, står samarbed mellom bedrfter om FoU som en vktg del av det å forbedre konkurranseevnen forhold tl utlandet. Samtdg, som en skal oppfordre tl økt nnovason norske bedrfter, er det vktg å pressere vktgheten av kvalteten på forsknngen. Fgur, under, vser FoU- produkson relatvt tl FoU- nnsats. På den vertkale aksen måles forsknng og utvklngsprestasonen målt ved SII poeng 8. På den horsontale aksen måles veksten FoU- presentason relatvt tl veksten EU landene. Den stplede lnen ndkerer EU gennomsnttet. Fguren deler dermed landene nn 4 kategorer: Land som lgger over gennomsnttlg vekst EU og over SII poengene for EU. Dsse landene vl fortsette å øke forhold tl gennomsnttet EU landene. Land som lgger over SII for EU, men under gennomsnttlg vekst. Dsse landene vl beholde stt fortrnn, men vl vokse sakte. Land som lgger under EUs SII, men over gennomsnttlg vekst har mulghet tl å nå over 8 SII står for Summar Innovaton Index. Denne måler samlet forsknngs og utvklngsprestason. Klde: European Innovaton Scoreboard (007).

16 Forsknng og utvklng EUs SII. Tl slutt har en land som lgger under gennomsnttlg vekst og under EUs SII. Land som er plassert her vl kke kunne komme opp på EUs gennomsntt med det første. Som en kan se lgger Norge på denne skalaen, og dermed langt unna land våre naboland Fnland, Sverge og Danmark. Fgur : Overskt over FoU prestason Europa. [M]ost of the countres that have lower scores than Norwa on outputs are relatvel poor countres; man of them n central and Eastern Europe, whose attempts to mprove nnovaton performance are comparatvel recent, (OECD rapport 007). Grunnen tl at den nnsatsen som går nn forsknng og utvklng kke gr forventet resultat, kan sees sammenheng med lav kompetanse norske forsknngsmløer. Norge vl dra ntte av økt samarbed om FoU dersom en skal kunne øke den vteskapelge kvalteten på forsknng som blr gennomført. Problemet er at forskermløet Norge er relatvt lte forhold tl større land, og den sste tden har en opplevd en mangelfull rekrutterng av studenter tl realfagsstuder Klde: European Innovaton Scoreboard,

17 Forsknng og utvklng på norske unversteter. Møen (003) trekker frem at en bør fokusere på å skre norsk nærngslv tlgang på talentfulle og kompetente forskere. Inntl dette problemet er løst, vl samarbed om forsknng og utvklng, både nasonalt og nternasonalt, være en mdlertdg løsnng. På bakgrunn av dette vl eg anta at samarbed er underlggende for mndghetenes mål om subsderng av FoU-bedrfter denne oppgaven. Som tdlgere nevnt har økt globalserng ført tl at konkurransearenaen har utvdet seg tl også å omfatte rvalserng med bedrfter andre land. Globalserng betegner en prosess hvor geografsk avstand får mndre betdnng for kommunkason, samhandlng og samkvem mellom mennesker og samfunn, (Heum og Mdelfart, 00). Som et resultat av dette er det bltt vanlg for bedrfter å søke samarbedspartnere kampen mot den økende konkurransen. Det er nå anerkent at gennom en nvesterng nnovason, kan bedrften opparbede seg en større markedsandel og skerpe egen konkurranseevne markedet. The growth of allance captalsm and the need to mprove compettveness n response to globalsaton has naturall resulted n the growng use of cooperatve agreements as a means to enhance compettveness, partcularl so knowledge generaton actvtes such as R&D (Narula og Dunnng, 8). Slke allanser går ut på at bedrftene samarbeder om nvesterng FoU. Spllover eller nformasonsflt mellom bedrftene vl redusere margnale kostnader ved produkson. Tanken er at dersom bedrftene samarbeder om nnovasonen vl en unngå duplserng av FoU kostnadene. Uskkerhet ved nnovason er et av problemene ved nvesterng FoU. Utvklng av et ntt produkt eller en n prosess vl som regel være karaktersert ved høe nvesterngskostnader, og tllegg er det slett ngen garant for at nvesterngen vl være vellkket. Ved samarbed vl en øke sannsnlgheten for suksess, slppe kappløpet om et eventuelt patent og kutte kostnader ved utvklng av deen. Samarbed har også negatve sder: Scotchmer (004) nevner for eksempel at allanser kan redusere konkurransen ved å nnovere og hndre framgang FoU. Et av nsentvene tl å nvestere FoU er nettopp å skaffe seg en høere posson på konkurransearenaen. Research Jont Ventures, hvor bedrfter går sammen om nnovason, vl da elmnere noe av dette nsentvet ved at en gennom samarbed svekket konkurransen markedet.

18 Forsknng og utvklng Forsknng og utvklngsnvået Norge lgger under gennomsnttet av FoU-aktvtet OECD landene, og landene som har lavere aktvtet enn Norge, har me lavere BNP 0. I tllegg er kompetansen på forsknng Norge veldg lav på de fleste områder, noe som tder på at dersom en skal gennomføre vellkket forsknng og utvklng, må en søke tl utlandet. Samarbed, og sær samarbed med utlandet, er speselt vktg for en lten åpen økonom som Norge for fortsatt økonomsk vekst. Narula (00) setter søkelset på dette OG presserer at [t]he most mportant ssue s to supplement domestc knowledge sources wth foregn one. Av denne grunn velger eg å fokusere på samarbed mellom bedrfter om nvesterng forsknng og utvklng nnad et land sammenlgnet med mellom bedrfter ulke land. I den senere td har samarbed om nnovason bltt me fokusert på ltteraturen om FoU. Modellen som lgger tl grunn for mange artkler om dette temaet, er AJ-modellen (d Asprémont og Jacquemn, 88), hvor samarbedet presenteres et to trnns spll. Her velger bedrftene nvesterng FoU første trnn, med kennskap tl spllover tl den andre bedrften. I andre trnn konkurrerer bedrftene produktmarkedet ved fastsettng av kvantum. Her ntroduseres samarbedet som en eksogent gtt spllovervarabel, β. I denne modellen avhenger FoU nnsatsen av verden på spllover. En ser på hvordan splloververden påvrker nvesterngsbeslutnngen forsknng og utvklng tl bedrften. Splloververden ndkerer da hvor me nformasonsflt som forekommer mellom bedrftene. Qu og Tao (8) presenterer en n verson av modellen, ved at de legger tl et trede trnn hvor mndghetene bestemmer subsderng med kennskap hvor me bedrftene velger å nvestere forsknng og utvklng. Ved ren konkurranse om FoU er det vst at mndghetene vl ha nsentv tl å subsdere bedrftene for å unngå under- og overnvesterng nnovason. Qu og Tao (8) ser på samarbed mellom bedrfter og mellom mndgheter sn modell, hvor de skller mellom koordnerte og kke-koordnerte mndgheter. Mndghetene vl regnes som fullstendg koordnerte ved fullt samarbed om fastsettng av subsderngsraten, og kke-koordnerte dersom mndghetene kke samarbeder. I sn modell ser de på hvlken nnvrknng mndghetenes valg av subsderngsrate kan ha på bedrftenes 0 Klde: OECD rapport, 007. Se Spencer og Brander (83).

19 Forsknng og utvklng nvesterngsbeslutnng FoU. I denne oppgaven ser eg på hvordan mndghetenes mål for subsderng av forsknng og utvklng vl nnvrke på samfunnsøkonomsk velferd, dersom mndghetene setter subsderngsrate første trnn av spllet. Jeg vl tl en vss grad sklle mellom koordnerte og kke-koordnerte mndgheter der hvor dette er mulg forhold tl modellen. Sden samarbed blr ansett som et vktg fundament for en øknng produkson av FoU Norge, vl eg anta samarbed mellom bedrftene modellen..5 Norsk forsknngspoltkk Dersom en skal vurdere hvorvdt subsderng er et effektvt vrkemddel, er det grunnleggende å etablere hva som er målet for støtten. I denne oppgaven vl eg sklle mellom tre forskellge mål for mndghetene: maksmerng av velferd, maksmerng av FoU og et tallfestet mål på FoU nnsats. Det vl være naturlg å anta at målet om maksmert velferd lgger tl grunn for andre mål for subsderng av FoU. Ved mål om maksmerng av FoU eller ved et tallfestet mål for et bestemt nvå på FoU, vl det underlggende formålet være å oppnå et høere nvå på velferd. Me av debatten som har versert det sste, har vært rundt vrknngen av subsderng av FoU: Nesten en trededel av SkatteFUNN-prosektene gr ngen avkastnng, og tre prosent av nnsatsen brukerstrt forsknng står for 80 prosent av det økonomske resultatet. Det er derfor uskkert hvor vellkket subsderng av nærngslvets forsknng er (Haugld, 008). I slke dskusoner stlles det på den andre sden kke spørsmål om hva som er det overordnede målet for støtten fra mndghetene. Dermed vl det være vanskelg å evaluere ntten av nnsatsen fra mndghetene. Nås, (00) nevner at en mangler gode retnngslner for dsse vrkemdlene: Prøver mndghetene å motvrke markedssvkt? Eller forsøker mndghetene å opprettholde nvået på FoU forhold tl konkurrerende land? Vl subsderngen øke samlet FoU og vl den føre tl økt samlet velferd? Dette er en nteressant problemstllng, speselt tlkntnng tl norsk nnovasons poltkk. I norsk sammenheng har forsknng og utvklng den sste tden fått økt fokus: 3

20 Forsknng og utvklng [Det er] tre grunner for den fornede nteressen for å påvse sammenhenger mellom nnsats og resultater: For det første oppleves det at mer teoretsk funderte poltkkanbefalnger blr for lte konkrete og dfferenserte. For det andre ser man at ulke foretak, branser og land varerende grad oppnår resultater, noe som tlser at det er mulg å gøre tng bedre enn hva man gør dag. For det trede stlles det økende grad krav om å legtmere ressursbruk under henvsnng tl oppnådde resultater noe som gelder så vel offentlg som prvat reg. (Nås, 00). Me av grunnen tl dette er EUs mål om å bl den fremste kunnskapsbaserte økonomen nnen 00. I både OECD rapporten (007) og European Innovaton Scoreboard (007), kommer Norge dårlg ut med hensn tl forsknng og utvklng. Me av årsaken tl den dårlge plasserngen er at FoU nvået er lavt forhold tl størrelsen på bruttonasonalproduktet. Petroleumsndustren har sørget for at norsk BNP er av en av de høeste verden forhold tl folketallet. Forsknng og utvklng har derfor kke vært et nødvendg verktø for å stmulere tl økt vekst økonomen. Det som kommer tl å bl et problem fremtden er hvordan Norge skal klare å beholde sn konkurranseevne når olereservene tørkes ut. [M]an ser et behov for å forne [de poltske] vrkemdlene mot ekssterende og framvoksende nærnger, og et behov for å legtmere og forsvare satsngen forhold tl andre poltkkområder. For eksempel er mange Norge bekmret for en for stor avhengghet av ressursbaserte nærnger, kombnert med lte tlfredsstllende framdrft arbedet med å utvkle de ne kunnskapsbaserte nærngene, (Nås, 00). Tabell, under, vser et eksempel på hvordan den økonomske utvklngen Norge mulgens kunne vært uten ole sammenlgnet med hvordan den har vært med olen. Her er det antatt at Tallmateralet er fra og tall fra Norge sammenlgnes med tall fra EU5 landene 3. De smulerte estmatene er funnet gennom en flersektor nput-output modell (MODAG) 4. Lsboa-strategen som ble vedtatt 000. Se avsntt.4... Klde: 3 EU5 står for medlemslandene EU etter utvdelsen 5. Neste utvdelse kom kke før 004. Klde: 4 Klde: OECD,

21 Forsknng og utvklng Tabell : Den økonomske utvklngen Norge, faktsk, med ole og etterlgnng av utvklngen uten ole 5. Gennomsnttlg vekstrate bruttonasonalprodukt vser at selv om en vlle hatt en vekstrate på,8 uten ole, vlle denne vært under gennomsnttet tl EU. Denne er også tlnærmet halvparten av vekstraten med ole. OECD rapporten fra Norge trekker frem at Norges økonom er karaktersert som veldg avhengg av naturressurser: It has been argued that ths s not dversfed enough to protect Norwa from fluctuatons n global demand and world commodt prces. And resources lke ol (and even fsh stocks) are depletable, (OECD rapport 007). På den annen sde vl det være vanskelg å kunne s noe om hvordan det faktsk vlle være Norge dag uten ola. En slk smulerng tar utgangspunkt BNP før ola, og en kan kke s med skkerhet hvlke andre mulgheter for fortsatt vekst Norge vlle fokusert på uten olenntektene. Norge hadde faktsk en gennomsnttlg årlg vekst BNP på 3, % fra 50 tl 73. Dette var 0, prosentpoeng mer enn Sverge som nntl da hadde hatt langt større vekst økonomen 6. På dette tdspunktet var også ndustrandelen begge land tlnærmet lke (40 % Norge og 45 % Sverge), mens 005 utgorde ndustren Norge bare 3 prosent av BNP 7. Hstorcal path dependence ma partl explan wh Norwa does not have as man frms of an nternatonal sze as n Sweden, as Sweden has a hstor of faml owned frms, whch favoured the development of large manufacturng companes able to undertake sophstcated technologcal nnovatons, (OECD rapport, 007). En kan dermed kke s med skkerhet at den store veksten norsk BNP kom utelukkende fra olendustren. Norsk BNP hadde en øknng BNP større enn nabolandet Sverge allerede før ola, og 5 Klde: OECD, 007, s Klde: Krantz, (000). 7 Klde: Skoglund (005) 5

22 Forsknng og utvklng ndustrandelen Norge og Sverge var tlnærmet lke. På den annen sde kan en s at sden funnet av olen har norsk nærngslv endret seg me, men en kan kke med skkerhet berømme olendustren alene for oppsvngen norsk økonom sden andre verdenskrg. I dag er Norge et av verdens rkeste land som tl sammenlgnng med EU lgger 4 % over gennomsnttet BNP per nnbgger 8. I kontrast er Norge rangert som en av nasonene verden med lavest nvå på forsknng og utvklng OECDs rapport fra 007: ( ) most of the countres that have lower scores than Norwa on outputs [from nnovaton] are relatvel poor countres; man of them n central and Eastern Europe, whose attempts to mprove nnovaton performance are comparatvel recent. Det som blr vktgere fremover er å spesalsere seg på flere områder enn hva en har fokusert på tdlgere. Her spller forsknng og utvklng en stor rolle. Dette er problemstllnger som mndghetene den sste tden har satt fokus på her Norge. Norge har per dag hentet me n kunnskap fra utlandet. I «Economc Surve of Norwa» fra OECD, kommenteres det at [a]lthough Norwegan frms onl produce a small share of ther technologcal nnovaton needs, the are ver apt at takng advantage of exstng technologcal opportuntes and translatng them nto greater effcenc 0. Absorberng av kunnskap over landegrensene har redusert behovet for store nvesternger FoU. Olen har gtt oss en ekstra puff de sste tårene, men framgangen har det vesentlge vært kunnskapsdrevet. Jeg har bgget opp en svært velutdannet arbedsstrke, og dette har gort oss stand tl å ta bruk kunnskap og teknolog ( ). Bare en brøkdel av denne kunnskapen er utvklet Norge (Møen, 003). Ved mterng av andres nnovasoner har bedrftene unngått den uskkerheten som forbndes med egen nvesterng FoU. Norge mnner sågar om Japan på dette området: The nature of borrowng deas for technologcal advancements and subsequent refnements ( ) could be the sources of the relatve lack of substantal numbers of breakthrough or epoch-makng nventons n Japan, (Nakama og Hamada, 7). Japan har før vært kent for sn forsknng og utvklng prmært 8 Klde: Statstsk Sentralbrå: OECD rapport 007, chapter 5 Encouragng nnovaton, sde 3. 6

23 Forsknng og utvklng nnen teknolog, men har den sste tden utvklet seg mot bruk av praktsk anvendte nnovasoner som lett kan transformeres tl ett ntt produkt. Store selskaper som Son har også endret stt fokus fra utvklng av egne orgnale produkter og produksonsprosesser tl utvklng av manufakturvarer. Kamen og Zang (000) kommenterer at ved absorbason av andres kunnskap må en ha den nødvendge know-how utgangspunktet. I artkkelen kommenterer de at de bedrftene som har best utgangspunkt for å mtere andres nnovasoner, er de bedrftene som nvesterer mest FoU. Klette og Møen argumenterer også at [] mange tlfeller må mottakeren [av andres kunnskap] bruke betdelge ressurser for å forstå og utntte de ne vtenskapelge resultatene. At det kreves store ressurser for å utntte ne resultater fra forsknngsfronten, har vktge mplkasoner for forsknngspoltkken en lten åpen økonom som Norge (Klette og Møen, 00). Med bass dette kan en argumentere for at, på tross av Norges evne tl koperng av andres kunnskap, at en bør satse på forsknng og utvklng norske bedrfter. Det vl derfor kke være denne oppgavens mål å redegøre hvorvdt en bør nvestere forsknng og utvklng eller kke..6 Mndghetenes mål Bakgrunnen for å oppmuntre tl nvesterng FoU lgger økt verdskapnng. Velferd er et begrep som gr et mål på samlet verdskapnng et land: Konsumentoverskudd + Produsentoverskudd Dødvektstap Samfunnsøkonomsk Velferd Konsumentoverskudd er forskellen mellom det konsumenten faktsk betaler for en vare/teneste og det han/hun var vllg tl å betale. Produsentoverskuddet er den samlede proftten bedrftene, og dødvektstap er tapet av velferd som kommer av forskeller mellom faktsk og optmal produkson. Sden eg denne oppgaven kommer tl å se på to bedrfter Nakama og Hamada (7). 7

24 Forsknng og utvklng som konkurrerer produktmarkedet ett trede land, vl eg kke anse konsumentoverskuddet som en del av velferden landet hvor selve bedrften er lokalsert. Et vktg aspekt nnenfor samfunnsøkonomen er å se på hvordan forskellge faktorer økonomen kan bdra tl å øke det samfunnsøkonomske overskuddet. Å oppmuntre tl økt verdskapnng, gennom å g bedrfter nsentv tl forsknng og utvklng, er et mddel for å øke velferden et land. I denne oppgaven bruker eg maksmert velferd som et underlggende mål for mndghetene. Jeg vl dermed bruke dette som et grunnlag for mn drøftng av mndghetenes andre mål for subsderng av FoU. Jeg tar utgangspunkt Norges økte fokus på å få opp nvået av forsknng og utvklng. Derfor vl eg se på to mål for mndghetene som faller nn under dette: maksmerng av FoU og Lsboa-strategen. Maksmerng av forsknng og utvklng er et ekstremtlfelle under mål om økt nvå på FoU, hvor sktemålet er å oppnå høest mulge nvå av forsknng. Lsboastrategen, på den andre sden, tallfester et mål som samsvarer med gennomsnttet av EUs FoU-nvå. Jeg vl nå se nærmere på Lsboa-strategen som mål..7 Lsboa-strategen Lsboa-strategen ble vedtatt av EU våren 000, som en strateg for å gøre EU tl verdens mest konkurransedktge, kunnskapsbaserte økonom nnen år 00. Den ble utvklet på bakgrunn av lav produktvtet EU forhold tl USA. Lsboa strategen omfatter alt 4 tema knttet tl tre hovedområdet: makroøkonom, ssselsettng og strukturtltak. Under dsse er det tl sammen satt opp 0 tltak. Hvordan hvert EU-land går frem for å fremme dsse tltakene er opp tl hvert enkelt land. Dermed skller Lsboa-strategen seg ut fra drektver og felles regelverk som har vært vanlg EU. Årlg publseres en rapport hvor land som har lkkes å følge målene blr berømmet, og hvor det stlles spørsmålstegn tl hvorfor andre land kke har gort det lke bra. En vurderng av Lsboa-strategen ble gort 005. Den nederlandske statsmnsteren Wm Kok fkk oppdrag å sette oppe en hønvågruppe tl å foreta denne vurderngen. Konklusonen var at den poltske vlen tl å følge opp tltakene var for svak. Samtdg rådet gruppen tl å konsentrere seg om to hovedpunkter: å fremme vekst og ssselsettng. Gennom denne anbefalngen satte EU- kommsonen opp to hovedmål: 8

25 Forsknng og utvklng. Totale nvesternger FoU skal utgøre 3 prosentpoeng av EUs BNP (bruttonasonalprodukt) nnen 00.. Ssselsettngsgraden skal lgge på 70 % av EU nnen 00, hvor målet er total ssselsettng. Mål om ssselsettng er kke relevant for denne oppgaven. I tllegg har kke dette vært et vktg fokus for mndghetene Norge, og med at nvå på ssselsettng Norge lgger over gennomsnttet for EU landene på crka 75 % 3. Norge lgger dermed godt over EUs mål for ssselsettng nnen 00. Selv om Norge kke er medlem EU, har Norge stor tlkntnng tl EU, speselt gennom EØS-avtalen 4. Derfor er det vktg for Norge å fremstå som konkurransedktg forhold tl EU. Med bakgrunn dette har mndghetene fremmet målet om å få opp nvået på FoU lkhet med Unonen. Fgur, nedenfor, vser utgfter tl FoU som andel av BNP forhold tl gennomsnttsmålet tl EU på 3 %. En ser at Norge lgger på rundt,7 %, mens Sverge lgger øverst med en andel på crka 3,7 prosent. Mndghetene Norge har satt seg som mål å heve nvået på FoU Norge tl 3 % av BNP nnen 00, hvorav % skal komme fra offentlg sektor og % skal komme fra den prvate sektor. Bruttonasonalprodukt (BNP) er det målet som er oftest brukt for å måle verden av det som skapes av varer og tenester løpet av ett år et land. BNP består av verden av varer og tenester mnus varennsatsen. Varennsatsen er faktorer som går nn produksonen som utgør det ferdge produktet, tlsvarende råstoffer og helpestoffer 5. Eksempelvs vl plast være en nnsatsfaktor produksonen av plastposer. Eventuell vekst og nskapnng måles som en øknng BNP. Målet om å følge Lsboa-strategen er tallfestet stortngsmeldng nr 0 ( ), Vle tl forsknng. Dette er et ganske ambsøst mål tatt betraktnng at nnovasonsnvået 006 lå på rundt,5 prosent 6. Tall fra NIFU STEP og Statstsk Sentralbrå (SSB) vser at selv om andelen FoU har økt med,5 mllarder kr nomnelt fra- Klde: 3 EUs Lsboa-strateg et norsk perspektv, (007). 4 EØS-avtalen er prmært en frhandelsavtale, men omfatter også andre faktorer, eksempelvs felles konkurranseregler, samarbed om transportpoltkk og mløpoltkk. Klde: 5 Klde: Dedekam, (004). 6 FoU nvå av BNP, 006.

26 Forsknng og utvklng Fgur : Brutto nnenlands utgfter tl forsknng og utvklng som andel av BNP forhold tl EUs mål på 3 % nnen 00, 004-tall 7. 7 EUs Lsboa-strateg et norsk perspektv, (007). 0

27 Forsknng og utvklng , opplever en at øknngen BNP er større enn øknngen forsknng og utvklng 8. Fgur 3, under, vser utvklngen FoU utgftene Norge mellom 70 og 006. Denne er delt nn tre sektorer, hvorav eg vl konsentrere meg om utgfter prvat nærngslv og unverstets- og høskolesektoren. En kan legge merke tl at en ser en tdelg oppadgående trend, både under offentlg og prvat nvesterng FoU. Men tl tross for at en har en postv utvklng nvået på FoU, kommer kke dette frem på norsk BNP. Dette gen reser problemstllngen hvorvdt FoU- målet er realstsk det hele tatt. Dersom målet for mndghetene er å løfte FoU- nvået Norge tl EUs gennomsntt, kan dette resultere redusert samfunnsøkonomsk velferd. For eksempel vl Norge oppnå fordeler ved økt samarbed om FoU for å øke nvået av nnovason, mens samtdg vl samarbed kunne g redusert velferd ved at dødvektstap tl samfunnet øker. Mndghetene er kke tdelge nok på hva de ønsker å oppnå med den harde satsngen på subsderng av FoU, noe som kan påvrke serøsteten tl norsk forsknngspoltkk. 8 Klde: Grønl, (007).

28 Forsknng og utvklng Fgur 3: Forsknngs- og utvklngsutgfter Norge faste 000-prser. Klde: SSB og NIFU STEP

29 Modellen 3 Modellen Jeg ser på to stuasoner. I det ene tlfellet antar eg to bedrfter lokalsert samme land som samarbeder om forsknng og utvklng. I det andre tlfellet velger eg å følge Spencer og Brander (83), og Qu og Tao (8) og antar to bedrfter lokalsert to forskellge land som samarbeder om FoU. I begge scenaroer antar eg at bedrftene konkurrerer produktmarkedet (Cournot konkurranse) et trede land. Jeg ønsker å se på hvlken nnvrknng mndghetenes mål for subsderng har for valg av subsderngsrate og oppnådd velferd. Jeg vl utgangspunktet sklle mellom koordnerte og kke-koordnerte mndgheter så langt det er mulg forhold tl modellen. Jeg vl først utrede et mål på maksmert velferd, som eg bruker som et grunnlag vdere drøftng av maksmerng av FoU og mål under Lsboa-strategen. Ved velferdsmaksmerng vl mndghetene subsdere FoU bedrften nntl velferd er maksmert. Ved maksmerng av forsknng og utvklng antas det at bedrften vl nvestere nnovason nntl margnale kostnader er lk 0. Under et tallfestet mål på FoU (Lsboa-strategen) tar eg utgangspunkt restrksonen på fordelng av FoU nvesterng mellom offentlg og prvat nærngslv. Bedrftene forutsettes å produsere homogene produkter og antas å ha lkt utgangspunkt vedrørende kostnader. Bedrftene samarbeder, slk at økt nvesterng FoU den ene bedrften vl ha en postv effekt på både egen og motstanders margnale kostnad. Jeg fokuserer dermed på kostnadsreduserende forsknng og utvklng, eller prosessnnovason. Sden bedrftene samarbeder om FoU vl det oppstå kunnskapsflt eller spllover mellom bedrftene. Gennom spllover vl bedrftene kunne nte godt av samarbedet ved at en elmnerer duplserng av kostnadene fra FoU. Ved å følge Qu og Tao (8) antar eg en lneær etterspørselsfunkson lk p ( q + q ), hvor p er produktprsen, q er kvantum produsert av bedrft og q er kvantum produsert av bedrft. Jeg har tallfestet parametrene slk at prsen må være lavere enn for at etterspørselen skal være tlstede, og etterspørselen avtar med én enhet når prsen øker med én enhet. Margnale produksonskostnader tl bedrftene er gtt ved: MK λ,,,. Konstanten,, angr kostnader utenom forsknng og utvklng, er kostnadsreduksonen 3

30 Modellen ved egen nvesterng nnovason x, hvor antas å øke med x, men øknngen er avtagende. λ er kostnadsreduksonen som vl komme fra den andre bedrftens nvesterng FoU x. Parameteren λ angr splloveren, og [ 0,] λ dekker dermed alle former for samarbed mellom bedrftene. Dersom λ 0 betr dette at bedrftene konkurrerer om forsknng og utvklng. Dersom λ har en fullt samarbed mellom bedrftene om FoU. Verden av λ kan bl satt av bedrftene gennom forhandlnger, men er denne oppgaven antatt eksogent gtt. Jeg forutsetter også at bedrftene har lkt utgangspunkt forhold tl teknolog og effektvtet vedrørende forsknng og utvklng. Jeg følger Qu og Tao (8) og setter kostnaden ved FoU, x. Dermed kan en tolke som output av FoU, og x som FoU nnsats. Jeg antar dermed at det er kostbart å bedrve forsknng og utvklng, dette vl s at dersom produksonen av FoU øker vl også kostnadene forbundet ved nnovason øke. En vl dermed ha avtagende skalautbtte av forsknngsnnsatsen. Dette er en nødvendg forutsetnng for at det skal kunne lønne seg for bedrftene og samarbede om FoU. 3. Spllet Jeg ønsker å se på hvordan mndghetene vl forme forsknngspoltkken sn under de tre målsettngene eg har nevnt ovenfor. Jeg vl se på dsse gennom et tre trnns spll, hvor mndghetene velger grad av subsderng første trnn under våre tre mål for maksmerng. I andre trnn bestemmer bedrftene hvor me de ønsker å nvestere FoU med kennskap splloveren tl den andre bedrften. I trnn tre konkurrerer bedrftene produktmarkedet. Spencer og Brander (83) kommenterer at ved å la mndghetene være første spller, kan staten påvrke lkevektsutslag ved å endre mengden av mulge valg bedrftene kan velge. Dette gr mndghetene mulgheten tl å g bedrftene økt nsentv tl nvesterng nnovason, dersom dette samsvarer med deres målsettng. Jeg vl bruke modellen tl å se på nnvrknngen av mndghetenes forskellge mål på velferd eget land. Under det første trnnet vl eg sklle mellom nasonalt og nternasonalt samarbed mellom bedrftene hvor dette er mulg. Under hvert tlfelle vl eg se på hvordan mndghetenes mål for subsderng påvrker valg av subsderngsrate og deretter dens nnvrknng på markedet. Jeg løser spllet ved help av baklengs ndukson, og starter med trnn tre. Bedrftene 4

31 Modellen maksmerer proftt ved å fastsette kvantum produsert, gtt x x, x ) og s s, s ). Proftten bedrft, hvor,, er gtt ved: π [ ( q + q ) MK ] q ( s ) Førsteordensbetngelsene blr da som følger: π q q q MK 0 ( ( Altså får man at q q q MK, og på grunn av lneær etterspørsel, må denne holde lkevekt, slk at proftt vl bl gtt ved: π ( q q ) x ( s) q ( s ). Ut av førsteordensbetngelsene får en bestesvarfunksonen tl begge bedrfter: q q [ q + + λ ] [ q + + λ ] Om en løser for q og hver bedrft, gtt ved: q q, og [ + ( λ) ( λ ], og 3 ) [ + ( λ) ( λ ]. 3 ). q ved help av bestesvarsfunksonene fnner en optmalt kvantum Sden en har funnet at π q ( s ), kalkulerer en enkelt den optmale proftten trnn tre ved å sette nn for optmale verder av q, og fnner proftten ved den optmale Cournot- Nash lkevekten trnn tre: [( + ( λ) ( ) ] ( s ) π λ. At dette er en Cournot-Nash lkevekt betr at hver bedrft vl maksmere sn proftt ved å tlb optmalt kvantum, og dette vet begge bedrftene med skkerhet på forhånd og man vl få en π ndre løsnng. Sden a < 0, er produktet bedrftene tlbr strategske q q substtutter. Dette betr at tlpasnngen vl være som om bedrft s valg av kvantum blr observert av bedrft, som tlpasser produksonen sn etter bedrft s valg. Bedrft tlpasser sn produkson etter observert kvantum bedrft. Med andre ord, vl begge bedrfter anta at 5

32 Modellen kvantum den andre bedrften holdes konstant. Cournot-modellen er statsk, som vl s at bedrftene gør sne valg på et fast tdspunkt. Dette motsetnng tl en dnamsk modell, hvor bedrftene tlpasser seg den andre bedrftens valg over td. For å fnne ut om valgene bedrftene gør ut fra det de observerer fører tl en lkevekt, undersøker eg om en har stabltet π modellen. Av andreordensbetngelsen får en at < 0, og man har funnet et q maksmumspunkt. Jeg undersøker også om det en har funnet er et stablt lkevektspunkt. En tlstrekkelg betngelse for stabltet er at reaksonsfunksonene krsser korrekt 30. Dette sker q ved <. Med lneær etterspørsel, som her, får en at q q q. Dermed er stabltetsbetngelsen oppflt produktmarkedet. Dette er et nødvendg vlkår for at en skal kunne konvergere mot et lkevektspunkt uansett utgangspunkt, som llustrert fgur 4 nedenfor. Fgur 4 vser reaksonsfunksonskurven for valg av kvantum bedrft og. Reaksonsfunksonen angr bedrftens beste svar tl den andre bedrftens valg av kvantum. Fguren llustrerer hvordan produksonen bedrftene og vl over td konvergere mot lkevekten, gennom at hver bedrft tl en hver td velger et kvantum som gr høere proftt. 0 0 Dersom bedrftene perode 0 produserer ( q, ), og bedrft antar at bedrft også vl q produsere q perode, vl bedrft maksmere kvantum etter q f ( q 0 ). Bedrft 0 observerer bedrft s valg og velger kvantum som maksmerer sn proftt perode etter bedrft s valg perode. Slk vl bedrftene fortsette å tlpasse produksonen sn nntl en er lkevekten hvor ngen av bedrftene kan endre produksonen uten å tape proftt. Selv om eg har beskrevet denne prosessen som om den var dnamsk, presserer eg at den bare beskrver mulghetene som er åpne for bedrftene det de, på ett gtt tdspunkt, setter kvantum. Valget bedrften faktsk gør vl være statsk Se gerne Henrques (0) for mer om stabltet duopol med spllover. 3 For en nærmere beskrvelse, se Varan (00) sde

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f). Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Innkalling til andelseiermøte

Innkalling til andelseiermøte Tl andelseerne Holberg Global og Holberg Rurk Bergen, 24. november 2017 Innkallng tl andelseermøte Vedtektsendrnger verdpaprfondene Holberg Global og Holberg Rurk Forvaltnngsselskapet Holberg Fondsforvaltnng

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2014

Styrets beretning pr. 30.06.2014 (2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION

Detaljer

Løsning til seminar 3

Løsning til seminar 3 Løsnng tl semnar 3 Oppgave ) Investerngsfunksjonen Investerngene påvrkes hovesaklg av renta og av aktvtetsnvået økonomen. Når renta går opp øker kostnaen ve å fnansere nvesternger. V kan s at et lr relatvt

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002 Samfunnsøkonom andre avdelng, mkroøkonom, Dderk Lund, 8. mars 00 Markeder under uskkerhet Uskkerhet vktg mange (de fleste? markeder Uskkerhet omkrng framtdge prser og leverngsskkerhet (f.eks. om leverandør

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6.

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6. forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst ECON 2915 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Solow-modellen. Fredag 6.september, 2013 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Fgure 4.1: Relatonshp

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016 Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU Påvrket Scence -saken etterspørselen etter fersk laks EU av Anders Wesener Mastergradsoppgave Samfunnsøkonom (30 stp) Insttutt for økonom Norges Fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Desember 2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund Oppgave 3, SØK400 våren 00, v/d. Lnd En bonde bonde dyrker poteter. Hvs det blr mldvær, blr avlngen 0. Hvs det blr frost, blr avlngen. Naboen bonde, som vl være tsatt for samme vær, dyrker også poteter,

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme, Løsnngssksse tl eksamen TFY11 Elektromagnetsme, høst 003 (med forbehold om fel) Oppgave 1 a) Ved elektrostatsk lkevekt har v E = 0 nne metall. Ellers bruker v Gauss lov med gaussflate konsentrsk om lederkulen.

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Hvlke problemer? Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton) på -tallet. Har ngen tng med programmerng å gøre. Dynamsk er et ord som kan aldr brukes negatvt. Skal v

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer Adaptvt lokalsøk for boolske optmerngsproblemer Lars Magnus Hvattum Høgskolen Molde Lars.M.Hvattum@hmolde.no Arne Løkketangen Høgskolen Molde Arne.Lokketangen@hmolde.no Fred Glover Leeds School of Busness,

Detaljer

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i "Ko M I"?-//E Fylkesmannen Hedmark Tl kommunene Hedmark v/rådmann Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet 5. februar 2016 Strategsk plan 2016-2020 for NAV Hedmark Innlednng: Etter ntatv fra NAV Hedmark besluttet

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering Rapport 9 2012 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Veternærnsttuttets

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007

Detaljer

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2 Repetsjon 4 (16.09.06) Regler for oksdasjonstall 1. Oksdasjonstall for alle fre element er 0 (O, N, C 60 ). Oksdasjonstall for enkle monoatomske on er lk ladnngen tl onet (Na + : +1, Cl - : -1, Mg + :

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter - 1 - Arbedsmljøundersøkelse blant Vtales konsulenter Gjennomført mars 2016 - 2 - Innholdsfortegnelse Forsden 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Jobbtlfredshet 4 Kompetanse og opplærng 5 Samarbed

Detaljer

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Forelesning 4 og 5 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Løsnnger lle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Hypotesetestng testng av enkelthypoteser Oppgave 1.* Når v tester enkelthypoteser ved hjelp

Detaljer

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse) Fyskk / ermodynamkk Våren 2001 5. ermokjem 5.1. ermokjem I termokjemen ser v på de energendrnger som fnner sted kjemske reaksjoner. Hver reaktant og hvert produkt som nngår en kjemsk reaksjon kan beskrves

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2007/7 Raorter Reorts Bente alvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Smulerng av usoldnngenes elektrstetsforbruk Dokumentason og anvendelser av mkrosmulerngsmodellen SE Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi Hva er afas? Afas er en språkforstyrrelse som følge av skade hjernen. Afas kommer som oftest som et resultat av hjerneslag. Hvert år rammes en betydelg andel av Norges befolknng av hjerneslag. Mange av

Detaljer