Boken som natur vernets banebryter

Transkript

1

2 det tlhører Numedalslågen og med en Saltfjellet c c Vestfold Naturvern er et relatvt «ungt» fylkeslag -. laget ble stftet «Natg,rvernret l 7O». Vestfold var allerede de g:g et hardt presset fylke, ndir det gjal natur og mljø. I)et var oppgaver nok l g) los p). og dsse har stadg okt størrelse og omfang. ylkeslaget har nå 5 lokallag, 4 av dsse ar beder meget godt. Eneste sted hvor det er lten eller ngen akt vtet er Horten/Borre. Så med lemmer dette dstrktet: «Opp av dvalen>! Vestfold er kke bare skjærgård og kystlandskap. Det er også landskap preget av jord- og skog bruk og av sammenhengende skogstrakter med fjellkoller og dyllske nnsjøer. Av speselle landskapstrekk av stor verd kan nevnes Vestfoldraet med Mølen hvor raet går ned sjøen. Tekst: Maryon Archer Mnst landet Fylket er med sne 2 km det mnste landet, men lgger nest etter Oslo når det gjelder be folknngstetthet. Vestfoldkysten med sn nære belggenhet tl de store befolknngssentra på Øst landet et av landets mest attraktve og benyttede områder for sommerrekreasjon. Naturlg nok skaper dette en stor belastnng og sltasje på kystml Et lte, men hardt presset fylke jøet. Konkurransen om arealene blr stadg sterkere, hyttebyggng og krav om utbyggng av nye småbåthavner og dermed økende mljøproblemer og konflkter er saker som NV er opptatt med. Fylket har en meget stor bltett het fremtdg utbyggng av E 18 tl 4-felts motorve gjennom hele fylket, og alt som dermed følger av økende problemer er ltt av «en bøyg» å demme opp for. Landbruket fylket drves svært ntensvt, med hovedvekt på produksjon av korn, grønnsaker og poteter. Halvparten av gjød selskjellerne er av dårlg standard. Dette tllegg tl stor overflate avrennng skaper forurensnng elver og nnsjøer. Mange av nn sjøene er svært grunne, og de har derfor «lten motstandskraft» når det gjelder forurensnng. Gftge alger er regstrert flere av dsse sjøene. Farrs Vestfold har 3 lakseførende elver er desdert den vktgste en antatt årlg fangst på ca. 2 tonn. VN er opptatt av at vannførngen er tlstrekkelg, og også at vannkval teten må bedres. Farrs er drkkevannsklde for 2/3 av Vestfolds befolknng. VN er naturlg nok også her opptatt av at kvalteten på vannet kke forrnges. Nedfall fra ndustr form av tungmetaller- og avren nng fra stor barkfyllng med fare for sgevann som kan føre PAH stoffer med seg, vl bl fulgt opp med overvåkng fra VN s sde. Fylket vårt blr stadg sterkere grad «ndustralsert)>, og gft- og forurensnngsproblematkken står fokus fylkes- og lokallag. Indre deler av Larvksfjorden er nær mest bologsk død stor aksjonsgruppe, «Ren fjord», har her gjort en kjempennsats. Lo kallagene Sandefjord og Tøns berg jobber med beslektedc pro blemer, og lokallaget Holme strand arbeder for tden vesentlg med Langøya og den sterkt for urensede Sandebukta. [.. Innhold: Motorbane mot natur 4 Spor jord 8 Utmark skal «restaureres» 1 NNV: Legg om tl økologsk jordbruk! 12 Fornuften seret vernet 16 Frtjof Nansens kongerke 2 Levende hval 23 Bokkubben Natur og Frluftslv 28 Naturmedsn mot fskefeber 32 Angrep på hele vår kultur 34 Den gftge byen 36 Debatt 38 Nr. 5/ årgang. Redaktør: Arld Ådnem Redaksjonskomté: Bredo Berntsen, Anders Goksøyr, Erk Solhem, Trond A. Svensson, Ragnar Vk, generalsekretæren, nforma sjonssekretæren og redaktøren. Forsdefoto: Rolf Sørensen Kulturlandskap desember Norges Naturvernforbund Postadresse: Postboks 684, St. Olavs plass, 13 Oslo 1. Besøksadresse: Plestredet 41B, Oslo Tf.: (2) Postgro: Bankgro: Medlemskontngent: Personlg medlem pr. år kr. 15, Famlemedlem (hovedmedlems ektefelle eller hjemmeværende barn under 25 år) pr. år kr. 2,. Pensjonster (nkl. Norsk Natur) pr. år kr. 75,. Lvsvarg medlem kr. 3,. Medlemmer av Norges Natur vernforbund er automatsk med lem av det fylkeslag vedkom mende sokner tl. J The Norwegan Socety for Con servaton of Na ture. Member of Internatonal Unon for Conser vaton of Nature and Natural Re sources (IUCN). Produsert reg av Boksenteret a.s Sats: GPG Sats & Trykk Repro: Scan-Lth Trykk: Team Grafsk To nr. ett På grunn av dårlg økonom og ford v ønsket å unngå flere permtternger, har v sett oss nødt tl å slå sammen nr. 5 og 6 av Norsk Natur. Regner v på antall sder, har mdlertd NN kommet med flere enn et «normalår» p.g.a. utvdet nr. 2. Boken som natur vernets banebryter ekken av bøker som har øvet avgjørende nnflytelse på ndvder og samfunn er lang. En bok kan være sterk nok tl å rydde ve for nye hstorske løp og retnnger. Et eksempel naturvernsammenheng er Rachel Carsons «Slent Sprng». Bagatellserng og motstand fra forskere landbrukets og ndustrens tjeneste maktet kke å forhndre bokens bdrag tl å vekke en hel generasjon. Det var 25 år sden. Og hstoren lærte oss at det kke lot seg gjøre å snakke bort eller overdøve den kraft som bor et sannere blde av vrkelgheten. Nå forelgger Bo Landns bok «Om trær kunne gråte» på norsk. Den er utgtt samarbed med Naturvernforbundet og med støtte fra Mljøvern departementet. Og selvsagt fnnes det en forsker, professor Gunnar Abrahamsen ved Norsk nsttutt for skogforsknng som med store bokstaver erklærer at boka kke baserer seg på annet enn synsnntrykk og følelser og at den derfor kke bør oppta plassen en serøs forskers bokhylle. Boka er kke verdt sn prs. For de fleste andre, for hvem godt syn og et normalt utvklet følelslv har en vss betydnng og naturvern heller kke er å forakte er Abrahamsens arrogante slakt den beste anbefalng boka kunne få. Et vktg poeng er mdlertd at en såpass vesentlg og debattskapende bok må «utgs med støtte av.. Dette gr en pekepnn om at v faktsk bør moblsere for å skre et grunnlag for utgvelse av bøker som har betydnng for naturvernet. En måte å gjøre det på er å starte en bokklubb. Hvlket da også skjer og med opprettelsen av Bokklubben Natur og Frluftslv dette nr. av NN. Dess flere medlemmer denne bokklubben, dess bedre garant for flere banebytende bøker for naturvernet. Medlemskap anbefales. Selvfølgelg.

3 Arbeder med fnanserng av ca. 4 mll, kroner, som flertall kommunesyret. Partet har pragramfestet sn trafkkskkerhet». 1 dekar planlagt utbygd første omgang. Organsasjonen har gtt lånegarant på 1 mll, kroner. oppslutnng om Aspedammen. Statens Forurensnngstlsyn leverer støy-vurderng. Fylkets all sannsynlghet departementet. anlegget vl koste. trafkkaos. fremste motstanderne. Argumentasjon: ne tl raserng av et mljøvernavdelng skal g uttalelse. Aspedammen ender etter MM Saken vl ventelg bl fremmet kommunestyret såsnart naturområde med betydelge egenverder, støy, uro og MM Halden Natur- og Mljøvern, og en nabo-aksjon, er de MM Aspedammen Halden: 24 dekar ftell og småskog er MM Utbygger er KNA sammen med lokale krefter. MM Halden Arbederpart er vktgste støttespler, med satt av tl «Nordens best utbygde anlegg for motorsport og Motorbane mot natur 1, pr. dekar! Prsen llustrerer er dannet aksjeselskap: KNA gkk straks nn prosjektet. Det Utbyggerne fkk opsjon på for et år sden. Kongelg Norsk 24 dekar av kommunens areal ved Aspedammen. Årlg lee: kr. av lokale motorsport-entusaster motorbane Halden ble lansert Automoblklub har alle år for søkt å få tl et slkt anlegg, og Motorstadon. Organsasjonen har gtt lånegarant på 1 mll. kroner, og arbeder ntenst med fnanserngen av motorbanen. Kostnadsberegnet tl 4 mll. Halden kommunes markante kroner. ønske om nyetablernger. 1? lanene om Halden Arbederpart, mcd ord Halden Arbederblad er en er Stemnngen blant «folk flest» klært tlhenger av motorbane på På den andre sden fnner v folk med hjerte for motorsport, området. Aspedammen, og polemserer er Halden Natur- og Mljovern, er som vanlg vanskelg å lodde. tyngde. De vktgste motstandere den. Vktgste stottespller er altså og fremsto etter hvert med økt og «Mot-aksjonen» som er dan og de som ønsker arbedsplasser og aktvtet. Som antydet er det seg om form og argumentasjon, Først en td med velvlje og be gestrng. Motstanderne samlet adskllge av dem nettopp Hal frskt på lederplass. Saken utvklet seg tradsjonelt: net av naboer tl Aspedammen fører John Erk Erksen spssen. Partene styrke tlsvarende et ultmatum. en del poltske parter tyder også på dette. En <AIt-er-klappet-og klart» fjerne eventuelt msmot og ha å sluttfore fnanserngsarbedet. beskjed SFT for Aspedammen-saken vente på stoy-vurderngene fra fra KNA vl grunn av naturverdene og ml jøbelastnngen. Nå er det bare å men kke er egnet lokalserng på Det vl bl en psykologsk vta Drektoratet for Naturforvaltnng har gtt uttrykk for at Aspedarn kommer noe vdere, I mellom tden er det mulg at KNA lykkes mnnnsproytnng for motorbane standen har svekket moralen hos tlhengerne. Det er mulg at mot enkelte JA-leren. Adferden hos Svekket moral? utstrakt sympat denne gruppen. men begge parter hevder å ha og mark tl njurenes grense Og at det er kort veg fra skog de to partene er langt fra ube sak for Mljoverndepartementet, også oversendt statssekretærutvalget som arbeder vdere med men lokalforenngens brev er tydelg, slk den avspeles lokalavsen. De fleste som ser saken ånden Brundtland-kommsjo msforhold mellom holdnngene hjemmebane. trakter... tl statsmnsteren. Det er påpekt Halden Natur- og Mljøvern har Brundtland-kommsjonen på det lokale Arbederpart, og Temperaturen tonen mellom har lten forståelse for hverandres utenfra vl bl slått av at partene nteresser og argumentasjon. Det hører med tl hstoren at skrevet om Aspedammen drekte nen. Svar er kommet: Dette er en Temperatur Torgersen Halvor Tekst: Sven Kant forenngen mot moforbane og Hans Jan Bjerkely (f.h.) Halden Natur og Mljøvern: Her ser planene at dragsterne skal drønne.

4 det hadde vært adskllg mer rasjonelt å føre debatten på det urensnngstlsynets rapport også planet den hører hjemme. Men har man jo prestert å gå nn for motorbanen oppe på en dra tl der oppe høyden, blr det er trst å se resultatet av terrenget. vl vse hvor langt støyen vl bære da får v ngen respons, ser Hans Jan Bjerkely, som håper at for et er klart tvl. Skaffe dokumentasjon om avgasser. Eksempelvs trekke motorsport som sådan nteresser. Derfor er v dessverre nødt tl naturens egenverd opp mot deres motstandere hvs v forsøker å sette argumentere på bredeste front: Eller uttalelser om bråk og fyll på svenske campngplasser under motorsport-stevnet, ser Rendyrket Det Arbedsplass-kompleks Bjerkely. med flere tusen hesekrefter skal et dypere terreng. Når dragstere grantt-åsrygg, stedet for å søke uten motforestllnger. formål er motorsport. og uro. Her helt prosjekter tl gode. Faglg bstand, Motorbanene skulle etter forut budsjettet for Motorsport økonom - fkkskkerhetsarbed kjøres frem standen? saken. utgangspunkt Aspedammen adskllg bråk og og er hevdet at motorsport tlskudd hvs det åpnes for statsmdler? blsporten. eventuelle oppnå goodwll ment om okt trafkkskkerhet for å markedsfore en konkurransebane på Aspedammen. Det fnnes herheten, slk JA-sden hevder. hetsutvalg. toratet. trafkkskkerhetsarbejd. De som Sekr. Egl Nordengen, gen...» er det vktgste». nng som ser at en motorstadon søkelser det motsatte.» Tvert mot vser engelske under kjøre dragster, men det hjelper!» Dragster-fører. betyr enormt mye for trafkkskk Naturens ngen undersøkelser eller forsk vjues HA. «Jeg tror JA-folket bruker argu Amcar. entusast nter Ordfører v ser at natuvemerne «Du trenger kke være gal for å Sakset: kraftg. eventuelle andre motorbane begestrngen Samferdselsdepar skjellge stadum utmerket. stevner det blr støy? motstanden tlspsset seg. motstandsgrupper Halden. Sverge. torseelser rapporterer Store ordensproble skadeverk og tratkk mer, tyll, slagsmål, formannen Halden Hans Jan Bjerkely, Styreformannen KNA: fnanseres prvat. fremmelge motorsport et sfjell? Toppen av c Natur- og Mljovern. kompleks. Kommunens tdlgere gamle Olavsleden går også gjen lvat dstrktene omkrng, mener egenverd ubrukelg stfolds trafkkskker argument naturvern-argumentasjon når kke frem. V blr utledd av våre Ordføreren og Arbederpartet har bejublet dette motor-prosjektet begrpe at konsekvensanalyser er en naturlg del av planleggng? området: meget god orrfuglbe stand, med en rekke splplasser. Mnst 3 revr er regstrert for ndre bane, med plass tl både mljevemerne og dyrene, en 2 Halden kommunes arbedsplassdødsangst gr arbedsplass-argu komplett umulg for kommunen å mentet langt sterkere vrknng her enn andre steder. Det er jo for fra første stund ståelg, men hvorfor skal det være trelerka. Det samme gjelder for naturkvalteter Aspedammen natteravn. Flere myrfuglarter forøvrg en av østfolds beste nyttggjør seg våtemyrene, særlg under trekket. Aspedammen har lokalteter for dvergbjork. Den dekar stor dyrehage». «I samarbed med Halden Naturog mljø bor det lages et gjerde på sport-utoverne. Det er publkum som er problemet. Når de setter dentfserngsmekansmene seg for fullt. Det vses på kjørn seg blen for å dra fra et motorstevne, har de ennå tennngen og «Det er kke farlg med motor Bjerkely ramser opp regstrerte Ansatt Vegdrek nng av drkkevann, perodevs luftforurensnng, trafkkproblemer motorgale mennesker. Med en hobby uten samfunnsnytte, ser nom området. Eventuelle konse kvenser for denne bør vurderes Hans Jan Bjerkely. På lederplass, slag for alle sne tanker.» husstander, støy, mulg forurens motorstadon en rekke konse For ødelagt Det kvenser, fremholder Bjerkely: av arkeologske myndgheter, utrolg at en kommune kan støtte mener naturvernforenngen. nedbyggng av to og en halv kvadratklometer natur. Bare for å tlfredsstlle ønskene tl et fåtall under hvs de kke får gjennom enn det store gjennomsntt, og Ofrer natur tl ngen nytte det er gret. Jeg tror kke jorda går mer opptatt av dsse spørsmålene «Halden Natur- og Mljovem er ve tl bruk av dette arealet. Det er eller for den saks skyld harer eller kke hensynet tl enerkratt og myr rev som er avgjørende. Arealet her passer nemlg bra. Ne, det er «V har for vår del stlt oss post Halden Arbederblad. hensynet tl menneskene som her J.E. Erksen HA. er det hele tatt nærmljø for en rekke lokalbefolknngen får et som hovedargument, med hen I drektoratet er det også tals Sverge strever med vanskelg I Vegdrektoratet er det dermot komte. Det opplyses at denne støtte. Kanskje allerede fra stats større uskkerhet. Her er det folk som kan skaffe erfarng. En er ne eller fylke. Men departementet som kke uten vdere er vllge tl lover noe, utelukker kke drek har løpet av kort td fått 3 omkrng landet, og drektoratet nngene var det bare Lånke blkk på støtte. Mens det prmære 225. mennesker på hvert av meldng. Den relatvt løselge farng som sn tur skal komme med andre ord. Ikke penger. skal vurdere hvlken grad staten skal engasjere seg økonomsk. Og aktualsert gjennom en stortngs planer tlsendt. Etter forutset banen som skulle få statstlskudd. Drektoratet bruker 2 mlloner kroner på ekspermenter og tltak har oppnevnt en motorbane toratet er også kjent med at baner Spørsmålet om motorbaner ble omtalen ble kvkt oppfanget setnngene fnanseres prvat, høyden med tlskudd fra kommu hvor mange baner som bør få tementet har altså akseflerert å sette lkhetstegn mellom motorsport og trafkkskkerhet. Drek ordensproblemer. Men ford departementet har ordlagt seg omtrent som man gjør når man menn for den oppfatnng at tra skal s ne toratet adskllg flere «søknader». enge. Men det er alltd noen som «grønn lste» bystyret Men Ingen Forsåvdt forståelse for mot Grønn lste vrket således særlg forløsende på bl-organsasjonen, medgr gret at man kke er sjektene er bltt stoppet på for Den helt åpenbare motekom styreformannen. kjører stadg hardere. De har jo dammen blr det bare snakk om senter for motorsport. Men pro menheten hos Halden kommune KNA har all td ønsket seg et legger han tl. være «nnhentet» av synes å være speselt aktve, Røkholt KNA. Han naturvernerne og andre gremmer seg således over å Naturvernerne Halden td, ser styreformann Enar Dessverre tok det for lang V tl alt! På Aspe et fåtall stevner årlg. Kanskje gang med på gang. dem. Det kan da kke være mer I Europa er det bare Norge, skulle vært gang før også fått nn tre representanter på Det Trafkkskkerhet? Aspedammen... på tennene. Da lgger jo Halden Solør. Når det gjelder motorspor for å bl vrkelg spennende. V tem med andre baner ten: en må lksom ha et ltt større må føle svensker og dansker ltt sere støy fra området. Det skal bl skal drve motorsport, men også Ikke Men V det er kke bare under Da og som Det KNA har formålshjemlet at v er vel Halden en underlg lokalserng? hvs v ser det et sys Lånke Trøndelag og Våler folket skyver «trafkkskkerhet og opplærng» foran seg mest for å vl dommere bruken av anlegget. skal gjøre alt for å redu av kurser og kjoreopplærng som Svets og Andorra som kke har det trafkkskkerhetsarbed form nedslagsfelt enn bare det norske er en tvlsom påstand. V hyler så høyt må forstå at v kke komplsert enn å avvkle fotballkamp mdt en by? Ellers er trenngstder lagt slk at folk blr mnst mulg genert. Ingen skal behøve å bl søvnløs på grunn av kan Ijeme blen blsport-baner! eller svensk polt tra Manrop-banen Svets uten motorbaner Bare Norge, Andorra og for. Men Samferdsels ved den tdlgere forutsetnng om at motorbaner skal toratet mottatt 3 planer om motorbaner! Det er nteressenter som er ute og departementet har rokket Aldeles uten forutgående nvtasjon har Vegdrek fsker etter statsstøtte. Som det kke er åpnet for. Og som det heller kke skulle åpnes >

5 Tl Det Hva z Spor jord verdt å verne Kulturlandskapet Norden er alvorlg truet. Det vl s, det som er gjen av det. Manglende helhetssyn bruken av moderne teknolog og økonom de senere tårene har M redusert kulturlandskapets «helsetlstand» betraktelg. Men nå skjer det noe. ed tre mlloner kroner fra Nordsk stopper opp og vurderer konse- Tekst: Jan H. Mnsterråd har Rygge kommune kvensene av det v gjør med land- Ihebæk Østfold bltt gjenstand for en skapet. I høyeste grad har dette total analyse av stt natur og med vår fremtd å gjøre. Et sykt kulturlandskap. Rapporten fra natur- og kulturmljø kan skape plotprosjektet er ferdg. Den syke mennesker, ser Strandl. trekker opp metoder og modeller som kan tlpasses Nordens kom- Systematserng muner. Det gr håp for restene av I rapporten som nå forelgger har våre utpnte Iculturlandskap. prosjektgruppen delt nn tre nå har naturen og kultur- forskjellge kategorer som en bør landskapet vært den tapende part forholde seg tl fremtdg plan utvklngen. V har kke sett våre leggng. Det er de sammenhen landskap sammenheng. Hen- gende områdene, lnjedrag og skten med Rygge-prosjelctet har objekter. De sammenhengende vært å utvlcle en metode for områdene kan for eksempel bestå hvordan man skal gå frem arbe- av jordbruksområder med rk det med å lcartlegge kommunens naturstrulctur, jordbruksområder verneverdge ressurser og hvor- med rester av hagemark og løv dan en slcal forholde seg tl dem. enger. Lnjedragene er gjerder og Her har poltkerne nå fått en hekker som skller eendommer mulghet tl å forstå helheten det eller bruksområder fra hverandre, de skal forvalte, forteller prosjekt- bekker og elver, bryn og randso leder Bjørn Strandl tl Norsk ner, veer og ster. Objekter kan Natur. Strandl er naturvernn- være alt fra verneverdge hus tl spektor Fylkesmannens Mljø- hellerstnnger og andre kultur vernavdelng Østfold. mnner. Lovord Startet 1982 Det har vært store forventnnger Arbedene med det som nå fremtl plotprosjektet Rygge og de står som rapport om «Natur- og ser ut tl å være nnfrdd. Mljø- kulturlandskapet arealplan- Poltkerne kan nå vernavdelngen Østfold er fulle leggngen» startet med en søknad ekai av lovord. Representanter for tl Nordsk mnsterråd forvalte, ser prosjektkommunen har deltatt entusas- Pengene, ca. tre mlloner kroner, leder Bjørn Strandl. tsk. Og som en av kommune styrerepresentantene skal ha uttrykt seg et orenterngsmøte: «At v kke har tenkt slk td lgere»! er kulturlandskap, Bjørn Strandl? er vanskelg å svare pre sst på det spørsmålet. I Rygge prosjektet har v for eksempel kke tolket de store sammenhen gende fjell- og skogsområder som en del av kulturlandskapet. Alt landskap som på en eller annen måte er kultvert av mennesker, går under begrepet kulturland skap. I et slkt landskap befnner det seg formasjoner eller objekter som det er vktg å ta vare på. Ikke bare for særegenhetens skyld, men også av rene natur vernhensyn. Det er vktg at v nå.. ±

6 ble bevlget gkk med tl planleggng. Fra den td er det praktske arbedet gjennomført. Bjørn Strandl har deltatt både den overordnede nordske sty rngsgruppen og den lokale prosjektgruppen. Landskaps arktekt, professor Magne Bruun ved Landbrukshøyskolen på Ås har to og et halvt år hatt perm sjon fra sn stllng for å arbede med plotprosjektet Rygge. I den lokale prosjektgruppen har dess uten representanter fra Rygge kommune med parksjef Turd Bergerøy og regulerngssjef Dag Næsje medvrket, sammen med herredskogmester Gaute Valberg og herredsagronomvggo Sund by. Rygge kommune ble valgt av praktske grunner. Denne øst foldske kystkommunen er såvsst kke blant de som er mest rasert. Derfor har v hatt godt tlfang på områder og objekter som v har nnarbedet den ferdge model len. Kommunen har alle hen seender vært postve tl pro sjektet. En bevlgnng på 25. kroner fra kommunen selv tl en oppfolgng av prosjektet vtner om det, forteller prosjektleder Strandl. Ikke uproblematsk Ordfører Ulf Knudsen ser tl Norsk Natur at han er glad for det ponerarbedet som er gjen nomført. Han vl dog kke unnslå at den modellen som nå forelgger vl skape debatt og eventuelt også konflkter forbndelse med vdereutvklngen av kommunen. Uten at han på noen måte vl problematsere på forhånd. Modellen nneholder en klass fserng av områdene, alt etter vernenteresse. Det skal gjøre det lettere for planleggere og polt kere å ta stllng tl utbyggng og utvklng av kommunen. Jordbrukets medvrknng Jordbruket er en vktg faktor kulturlandskaps-sammenheng. I landbruket er det bltt syndet stort forhold tl kulturland skapet. Effektvtet og høye mål for produksjonen er ferd med å utarme jorden og landskapsfor masjonene. Et felles trekk de nordske landene er at vrkemd ler for å løse mljøproblemene landbruket er dårlg utvklet. Det gjelder såvel lovverk som økono m og admnstrasjon, konklu derer rapporten. I 7» I I. Tngvoll Bygdemuseum på Nordmøre vl verne 14 mål utmark tlknytnng tl museet for å gjen skape de kulturland skapstypene som tdlgere var om rådet. Museumsbestyrer Olav Bekken en av torvmyrene han ønsker å verne..1 Etteklen blr langt bedre når kultur og ralurvemet blr samordnet, ser pmolessor Magne Brmmn som har mmtremmlrmt to og et h,lvf år med Rygge proseklel. Samordnng mellom naturvern og kulturvern Det speselle med kulturland skapsprosjektet Rygge er sam ordnngen mellom naturvern og kulturmnnevern. V er kommet nokså langt på begge feltene separat, men effekten blr langt bedre når dsse feltene blr sam ordnet. Det ser professor Magne Bruun ved Landbrukshøyskolen på Ås. Han har hatt permsjon for å arbede med kulturlandskaps prosjektet Rygge de sste to og et halvt årene. Utenom denne samordnngs effekten ser han stor betydnng at hele områder er sklt ut. Van lgvs verner man objekter og helt speselle naturformasjoner. I Rygge-modellen har man ønsket å se helhetlg på landskapet. Dermed har man kunnet trekke opp klarere avgrensnnger mel lom områder som bør kunne bygges ut og områder som bør få lgge fred. Jeg er postvt overrasket over hvor fnt kommunens represen tanter har bdratt tl prosjektet. Etter det jeg vet har kommunen bevlget 25. kroner tl en vdere oppfølgng. Dessuten har v fått sgnaler om at vårt arbed vl bl benyttet kommende kom muneplan, ser professor Bruun. Tngvoll Bygdenuseum på Nordmøre vl verne et 14 mål stort område tlknyt nng tl museet, og gjen skape de kulturlandskaps typene som tdlgere var området. ersom dette realseres vl Tngvoll få et av de mest nteressante byg demuséene landet. Området som dag omgr Tng voll Bygdemuseum var tdlgere utmarka tl gården Tngvolla, eller La som det helst ble kalt. Området er på 14 mål, og består av små berg med åpen, karrg furuskog og blandngsskog, tllegg tl sletter og grasmyrer. Dette området, som dag blr mye brukt tl turterreng, ønsker musé et å få ta bruk, og tlbakeføre tl det kulturlandskapet som det tdlgere var. Muesuffsbestyrer Olav Bekken mener området er velegnet tl å skape en form for «okomuseum».. Levende økomuseum Ved å ta bruk skogen og marka gjen tl bete, tl å hente ved og vrke, tl torvng og annet, vl v kunne få et levende økomuseum samtdg som v gjenskaper de kulturlandskapene som var før. Gårdene her omkrng var typske utmarksgårder, med lte eng og nnmark, og stor grad av sjøl bergng. I utmarka hentet de det aller meste de trengte på gården, og områdene ble preget av dette. Mens dyra lette seg fram tl spes elle vekster, tar masknene dag alt ett jafs, og den rke eng floraen er ferd med å forsvnne. Olav Bekken tror at mye av det rke plante- og dyrelvet vl kom me tlbake, dersom de tdlgere landskapstypene blr gjenskapt. Mange av de artene som trvdes kantsonene, skogbrynene og på betemarka er dag borte. Men både planter og dyr trenger god plass, og det er derfor vktg at området blr såpass stort som det nå er foreslått. Modell I dette området kan det bl aktuelt med en rekke aktvteter tllegg tl at landskapstypene seg selv blr tatt vare på. Det foregkk både kullbrennng, lauvng, for sankng og torvng her, og mye av dette kan tas opp gjen. Det vl være naturlg å få oppført de hustypene som hørte tl utmarka, og så drve vrksomhet tlknytnng tl dsse. Gjenskapng av de forskjellge gjerdetypene som ble brukt hører også med. Slk vl aktvteter føre tl at om rådet blr brukt langt på veg slk som før, og kulturlandskapet vl oppstå gjen. Bekken presserer at selv om det er tale om et relatvt stort område, så vl det lkevel være en slags modell av tdlgere nærngs drft og landskap. Beteområdene må f.eks. være mndre enheter enn tdlgere, men tl forskjell fra tradsjonell museumsdrft som ofte betyr å stlle ut tng, er det et vktg poeng at denne modellen skal være aktv bruk. Postve reaksjoner Det er kommet mange postve reaksjoner på déene, men Møre og Romsdal Fylkeskommune som skal ta den endelge avgjørelsen, vl kke gjøre dette før en konkret plan for området forelgger. Dette vl bl gjort løpet av høsten. Stftelsen for bologsk/økologsk landbruk på Tngvoll er svært nteressert prosjektet, blant annet på grunn av de mulg hetene for utvklng av plante sosologen som lgger dette. For skolene dstrktet vl området kunne g elevene et unkt kulturhstorsk og naturhstorsk blde. Også Sogn og Fjordane Dstrktshøgskole har uttalt seg, og understreker at det må være en overordnet målsettng å. ta vare på og vedlkeholde særpregede, typske og utsatte kulturmarks typer. Både praktsk, faglg og økonomsk vl det være fornuftg å benytte ekssterende muséer tl slke formål, uttaler SFDH. Tekst og Foto: Jahn Roald Pettersen

7 Dette Jordbruk Hva Dagens Kan oss som Hva Svaret Men Og Selvsagt, Bondeorgansasjonene Så Alt Norsk ca Norges Naturvernforbund: Legg om tl økologsk jordbruk! Jordbruksdebatten har vært preget av personer som kke har økologsk nnskt, og som bare har tenkt på økonom og effektvtet. V krever nå et brudd med den nåværende jordbrukspoltkken, der man subsderer overproduksjon basert på uforsvarlge metoder, ser NNV s nestleder Arne Moksnes dette ntervjuet. I clst: Itar II. Irox I I et er lten tvl om at dagens jordbruk er ute på vlle veer, ser Arne Moksnes forbndelse med at Norges Natur vernforbund på årets landsmøte vedtok stt syn på norsk jord brukspoltkk. og jordvern har vel hele tden stått på forbundets sakskart, men v må vel nn rømme at dsse sakene tl nå kke har fått den oppmerksomheten de trenger. Når v nå har funnet td og kapastet tl å sette søkelyset på jordbruket, skjer det på et tdspunkt da problemene som dagens jordbrukspoltkk er ferd med å føre oss ut er bltt nokså åpenbare. I strd med tradsjonen Arne Moksnes, som ved sden av å være amanuenss zoolog ved Unverstetet Trondhem også selv er gårdbruker, peker på at v nå har fått et jordbruk som for urenser naturen meget sterk grad, og som utarmer jorda. er stkk strd med den gamle holdnngen det norske bondesamfunnet, der regelen var at gården skulle overleveres tl neste generasjon bedre stand enn den var da man selv overtok. Intensjonen hos den enkelte bruker er nok den samme også k bruk dag, men resultatet av den jord brukspoltkken som føres er at v nå for alvor er ferd med å un dergrave en slk tankegang. Iste det for å hoste rentene er det selve kaptalen v har gått los på, ser Moksnes. Mljøpoltsk perspektv er det som er galt? jordbruk produserer mer enn nok mat, men det skjer på en måte som kke kan fort sette. Mange synes å ha glemt at jordbruk er fundert på bolog og økolog, og at jordbruket, selv om dette dreer seg om kultverng av natur, er underlagt de samme okologske betngelsene som all annen natur. Også nnen jord bruket har mdlertd kortsktg økonomsk vnng og effelctvtet fått dommere. Kravene tl rasjo nell drft og okt utbytte har fort tl at det kke er bologske hensyn som har styrt utvklngen, men tvert mot økonomske og tek nologske hensyn, og løpet av denne prosessen er v kommet på kollsjonskurs med de okologske forutsetnngene. Dette er nå ferd med å føre oss ut et ufore som det kan ta lang td å komme ut av. Det v ønsker er derfor å få jordbruket nn et langsktg mljopoltsk perspektv, og det er vel grunn tl å understreke at forbundets syn stor grad er sammenfallende med det som står å lese den såkalte «Gro-komm sjonen»s rapport, selv om det også er tng der v kke er eng. Baksden av effektvtets medaljen du peke på konkrete nega tve resultater av dagens jord bruk? Kort sagt har v fått et jord bruk som forurenser og som utarmer jorda. Bruken av kunst gjodsel og kjemkaler har løpet av vår td økt sterkt, og ensdg åkerbruk har etter hvert ført tl en betydelg jorderosjon. Jordstruk turen odelegges dessuten av sta dg tyngre maskner. Vdere har utvklngen ført tl at norsk jord bruk løpet av forholdsvs Icort td har endret karakter. Antall bruk og sysselsatte nnen jordbru ket er gått sterkt ned. I mange områder er det gamle kulturlandskapet ferd med å forsvnne. Flatbygdene på Øst landet og Trøndelag antar mer og mer form av sammenhengende kornåkre, og husdyrdstrktenc overtar skogen stadg mer av det som kke er masknjord. Tl sammen gr alt dette er et omfattende saksfelt et jord- som både er mljomessg, som lbnrenser, v må få drftsfor samfunnsmessg og kulturelt mer som kke forurenser eller uheldg. ødelegger jorda. Forsknngen må nnrettes mot et okologsk jord bruk med en annen og bedre NNV s svar på utvklngen er så Naturvernsforbundets svar på denne utvklngen? må bl et jordbruk som tar hensyn tl de naturgtte forut setnngene, med andre ord et okologsk jordbruk. Det må leg ges mndre vekt på spørsmål av rent økonomsk karakter og på effelctvtet og produktvtet slk det har vært de senere årene, og større vekt på økologske og mljømessge forhold. Faktum er jo at det dag er overproduksjon av mat, men ved hjelp av drfts metoder som v lcke Ican fortsette med lengden. Jordbruksdebatten har altfor stor grad vært preget av personer som kke har olcolo gsk bakgrunn og nnskt, og som bare har tenkt på økonom og effektvtet. V krever nå et brudd med den nåværende jordbruks poltkken, der man subsderer overproduksjonen som er basert på uforsvarlge metoder. De som tror at mat Ican produseres stadg bllgere, som enhver samle båndsfabrkk, tar fel ytterlgere krav tl effektvserng vl bare føre tl enda mer forurensnng. Og jordbruket må ut av rollen teknolog enn dag, hvor bruken av kjemkaler blr sterkt redusert, og hvor husdyrgjodselen kan bl tatt vare på og brukt slk at den bdrar tl å bygge opp jorda gjen. du er naturlgvs glad for at «Gro-kommsjonen» nå mar kedsfører synspunkter som er tråd med dette? selv om det som står å lese der kke er noe nytt. Dette er tvert mot tanker som natur vernorgansasjonene har hevdet lang td. Det vktge er mdlertd at kommsjonen har mulghet tl å få dsse sakene på den poltske dagsorden. Våre anbefalnger kan du s er «Gro-kommsjonen»s anbefalnger omsatt tl norsk prakss, Jordbrukets støttesplere hva tror du bondeorgan sasjonene vl s tl forbundets forslag om et okologsk jordbruk? var representert på landsmøtet der dsse sakene ble dskutert, og det har kke kommet nnvendnger mot de tanker og anbefalnger v har, snarere tvert mot. Jeg vl da også understreke at v på ngen måte er deltakere hetsen mot jordbruket. Tvert om, v vl være jordbrukets støttespllere. Den stuasjonen v nå er kom met opp skyldes kke jordbru Icet, men er en følge av den sam funnsutvklngen og den poltkk som generelt har vært ført sden krgen med ensdg vekt på øko nom og effektvserng. V er nødt tl å fnne oss at mat og matproduksjon også koster, og v må betale det som det koster å fremstlle ren mat uten at naturmljøet ødelegges. Sagt på en annen måte: Norsk mat skal betales med det som det koster å fremstlle denne på økologsk måte, uten forurensnng og rov drft på ressursene. nå kaster Naturvernsfor bundet seg ut jordbrukspoltk ken? mljovernarbed er pol tkk. V har fått gjennomslag for våre synspunkter på mange om råder etter hvert, og jeg er kke tvl om at v får det også nnen jordbrukspoltkken. Økologsk jordbruk vl tvnge seg frem, for noe alternatv fnnes kke. V må bare være forberedt på at det vl ta noe td. Desto vktgere er det derfor å komme gang, ser Arne Moksnes. jordbruk må bygges på økologske prnspper, og kke som dag lorurense mljøet og utarme jorda, ser Arne Moksnes.

8 Pettersen landets første forsknngssenter for Icomande Tekst og foto: sjon.. vrennng frå landbru tert har ldsjeler nnan landbruket John Roald Tngvoll Gard stad.. Forurensng V har besøkt Tngvoll Gard, V drv naturvern prakss! banen bologsk jordbruk. Medvnd No er heldgvs kkje land logske prnspp. for naturforvaltnng vnter. som lknar: økolog. tenkjer v kkje på faktum. prakss jordbruket. barhet. Norges Landbruksvtenskapelge ressursar. tet. laget å skftets jordbruk. nemne: F følgje Ltteratur ordomma Naturvern Tngvoll Gard er bltt landets første forsknngssenter for bologsk jordbruk. I mdten rnglearane Grete Lene Serkstad (tv.) og Sssel Hansen, på flankene forpakterparet Ketl Valde (med Yngve) og Lv Solemdal. økonom, men på et ord temddel, forsurng, jordero skyggesder, sder så sterke at Det moderne landbruket har sne ket er et større mljøproblem enn sur nedbør, hevda Drektoratet Seer rnglear Grete Lene Serk oftare blr knytt tl ordet «problem» stadg prmærnærnga. Da Så lenge mljøproblema har ekss bruket sjølv blnd for problema. frå slo og gjødsekjellarar, sprøy om nokre få ldsjeler. Det er sju år sdan landets første forsøksrng sau på Tngvoll, nokre ml nna for Krstansund. Tngvoll Gard jordbruk med tlhald på Nord med de økologske prnsppa. arbedd for e nærng mer pakt første større forsknngssenteret et møre. Sdan har v fått to rngar tl, og senhaustes fjor var det Mdtnorsk fagseksjon bologsk bologsk jordbruk vart stfta, I dag er det kkje lenger rett å tala husar no Stftelsen (4 tlsette), Mdtnorsk fagseksjon, overtok gsk landbruk, en «avleggar» av tl forsøk og demonstrasjonsfelt, den tdlegare forsøksgarden for regulære gardsdrfta etter bo rngen. Garden har omlag 2 mål dyrka jord. Noko blr brulct Mdtnorsk fagseksjon (3 tlsette) mens tre forpaklarar står for den og den «vanlege» lokale forsøks fylkeslandbrukssjefen, fylkesfor Landbruksmnster Gunhld øyangen sto for den offselle Statsråden, fylkesordføraren, opnnga av garden februar. karlag og representantar for den mennene Bondelag og Småbru overgkk kvarandre med godord etablerte landbruksforsknga Stftelsen for bologsk/økolo Grete Lene Serkstad, rnglear fagseksjonen sammen med Sssel mat egentleg er for noko. Vss det løsnar for forbrukarane vl det over jordbruksavtalen, 5 mynt har også vanka: mllon frå Landbrukets Utvklngsfond, om ponerprosjektet. Klngande vendg et landbruk mer pakt nemne noko. 2 frå Småbrukarlaget vse at det går an. med økologske prnspp er, også rnglear Grete Lene Serkstad? folk oppover det bevlgande verkeleg får gjennomsag prak brer seg vl det ta td før metoden ss. Det er forståelg at bøndene blr mer våkne på kva kvaltet ge. Det kan sjå ut som om folk natta, men det blr vår oppgåve å kkje vl skfte arbedsmåte over systemet. Men sjølv om forstånga Naturvernforbundet på lem Stftelsen. også løsne for bøndene, seer Hansen og arbedande styremed fram et omfattande utkast tl også sett nærare på landbruket Norges Naturvernforbund har et økologsk perspektv. Tl landsmøtet ma la landsstyret NNV-«fast», et utkast som vart Har Stadg Her er også forbrukarane vkt det løsna for alvor no, flere fattar kor nød for del er nteressert å plukke opp Alle er velkomne tl å vera med kkje stå noko tlbake for «kon møre, Romsdal og Trøndelag. Mange blr drvne bologsk, yrkesgruppa, er de handfaste kunstgjodsel og lcjemske sprøyte på å brnge norsk landbruk fram de «bologske bøndene» tl no lag 1 medlemsgardar på Nord bologske drftsmåtar. Sjølv om vensjonelle» naboar. mange er under omleggng, og en hundre gardsbruk er drvne etter ekssterer her landet. Flere Mdtnorsk fagseksjon har om moment som kan førast nn drftsplana utan e full omleggng. kursen pekar generasjonar. mot No er det slett kkje berre teoren det bologske jordbruket bevs på at det nyttar å drve utan over. Det er nemleg framover utgjer en svært lten prosent av mddel. Avlng og lonnsemd treng «Bologske bønder» bologsk jordbruk. seer Grete Lene Serkstad. Jada, V drv jo naturvern prakss, vedtatt med små endrngar. Å lesa bundet. Det er helt lclart at v har sterkt sammenfallande nteresser. bla gjennom en fagartkkel om tvt utspel frå Naturvernsfor dette er et svært pos dette 16-sders notatet er som å Fossgt. 9, 5 Bergen. 663 Tngvoll eller Norsk Økolo gsk Landbrukslag, Herman mer kan kontalcte Tngvoll Gard, Den som er nteressert å veta Lsta lcan gjerast mykje lengre.. Utnytte lokale ressursar. Unngå forurensngar frå økonomsere med lager Oppretthalde jordas frukt Ta omsyn tl husdyras trvsel. Forsknngsråd. 1983: Alternatvt jordbruk. 15s, LT-forlaget, Sverge, førng og praktsk velednng $ logsk-dynamsk jordbruk. Inn gsk Planteavl, teor og prakss. Harald Gerhard 114 s, Skarv Naturforlag, Dan Grepperud s., Dreyers forlag Arthur NLVF Sssel Hansen: Bologsk utrednng samlng ltteratur, der v kan mark, (okologsk) jordbruk. 19 s., Sta tens fagtjeneste for landbruket nr. Det fnst etterkvart e rkhaldg Innbjør: Økologsk Preuschen: økolo & Mohr: o Granstedt: Naturres Det er aldeles kkje å: Jordbruk. 9 s., Landbruksfor sursbevarande jordbruk. 136 s., nr. 127, jordbruk er å: Målsettngar for et bologsk La vera å gjødsle Vanskjotte jord og planter. produsere mat av hog kval I Godta små avlngar og av Gå tlbake tl århundre ofte vera nyttg å understreke kva mange og sterke. Det kan derfor bologsk jordbruk kkje er. lngar av dårleg kvaltet. ne mot bologsk jordbruk er de fleste drv bologsk utan å og kjemske plantevernmddel. De to mest utbredte retnngane noka retnng slavsk. fellesnennar for ulke drftsmåtar utan bruk Bologsk (eller økologsk) jordbruk er en av lettløseleg mneralgjødsel (kunstgjødsel) organsk-bologsk jordbruk, men Norge er bodynamsk og jordbruk kkje er Kva bologsk Stort oppbud av presse og krngkastng da landbruksmnster Gunhld øyangen opna Tngvoll Gard offselt ved å så kløverf ro.

9 behørg markert under årets V har vunnet en seer som ble av naturvernsaken og rendrften. er først og fremst anerkjennelse endelge avgjørelse for Bearn- og Men han er kke vllg tl å juble kjempe. Det nytter å drve med aldr g opp, men gang på gang hele landet at kampen for vern av varm sommerdag 1978 under en sden 198. oppnådd kampen om Saltfjellet aksjonen gr v oss kke for den Lederen for Folkeaksjonen Svartsen-området Nordland. nådd kampen om Saltfjell/ et av Europas fneste naturvernområder har gtt resultater. Så prosjekter er vedtatt. Et tlbakeblkk på t års kamp for naturvern ter å stå på barrkadene og nen Spar Saltfjellet med Terje området har fått stempelet varg startet kampen om Saltfjellet en fottur området, hvor en medvan drer orenterte om utbyggngs aksjonen, som han har ledet for vern av de tre forannevnte saklg nformasjon. Det nytter å og naturvernnteressene har opp og rendrft, forteller mdlertd også. varg vern av dsse områdene Bjollådalsvassdraget og Melfjorden er tatt. All fornuft tlser Spar Saltfjellet, Terje Øesvold, er være med på banen enten det nå Stortnget. det tok tl 1978, har Folkeaksjo Med alle odds mot seg da arbe Mot alle odds fornøyd med det rendrftssamene samenes talsmann Per Adde, vst øesvold spssen, og rendrfts et v har er på befarnger eller på møter for han var sentralt arbedet planene. Det gkk kke lang td vernet. For folkeaksjonens leder gode resultater at store deler av Saltfjelltreff, men Spar Saltfjell stt tydelge språk om at det nyt ut etter at kampen for hel I, vern er kronet med Sal tjeet Terje øtesvold leder Folkeaksjonen Spar kan puste nasjonalpark på Saltfjellet for så mange år skal vernes. fornøyde områdene de har kjempet Aksjonstene på Saltjellet er er en seer for folkeaksjonen, men først og Opprettelsen av en fremst seret fornuften. Fornuften seret vernet Saltfjellet lag. I og med at saken ble utsatt, av rendrfts- og landbruksut vlle v ldd et forsmedelg neder behandlet Stortnget den gang, kke vernenteressene mye håp verneverd, noe som medførte at den gang. gkk det bra, tross stor motstand, Terje øesvold? er flere grunner tl det. - Det Hvorfor Rana. Etter hvert ble det klargjort valget 198. Det førte tl ut vern av Saltdal, Bearn og Nord- vern fra aksjonens sde. Men Men jeg tror at det som første settelse av saken, som da var på og prmærnærngen. Da det hele ve tl Stortnget. Hadde den bltt felles nteresser mellom naturvern at også områdene vest er av stor Folkeaksjonen Spar Saltfjellet ble vannet og deler av Svartsen ble grunnlagt 1978 på bakgrunn av startet var aksjonens plattform Glomdalen, Flatsvannet, Bog nnlemmet området for varg planene fra Statskraftverkene ga rekke avgjorde var opprettelsen Vktg utsettelse stllngen ble da også et dodt nen, hvor det ble foretatt et skk hele tden vært med på banen og Per Adde ble med arbedet fra Nordland som leder. For de dokumenter dette utvalget la fram tl dette utvalget, som hadde gkk nn for full utbyggng. V Svartsenutvalgets nnstllng, som klarte å ødelegge troverdgheten fylkesordfører Sgbjorn Erksen fantes drekte usannheter. Inn aktvt styre, som ble styrket da betydnng vår favor er Saltfjell/ dokument. Det ble gjort en ny klart at uten et arbedsvllg og rendrftsnteressene, vlle v aldr verneutrednng hos Fylkesman vunnet fra vår sde. Men det er nådd fram med vårt syn. V har tatt del møter og befarnger og En annen tng som har hatt stor kelg arbed. Dermed var mye Lsannheter Indrekte fkk v god hjelp av årsak tl at utvalget ble opprettet. Alta-saken, som var en vktg fkk v td på oss tl å nformere. vl g. Skal man se nøkternt på Melfjordutbyggngen Lange tradsjoner området. drftsnteresser. Rendrften har på s påvente av hva gasskraften Bearn også. Skal v velge mellom og fylkeskommunalt hold. De paradoksale at man har møtt hold har aksjonen opplevd det sterkest motstand fra kommunalt sentrale poltkere har forstått verden av vern både ut fra naturnteresser og kke mnst ren stuasjonen ser det ut tl at gasskraften kan bl rednngen for vlle sere tl slutt. Fra poltsk to onder, velger v gasskraft foran alltd hatt stor tro på at fornuften om hvordan det vlle gå. Han har Terje øesvold har aldr vært tvl Det så en stund mørkt ut, men er lagt Paradoksalt de frukter v dag kan hoste. har vunnet det jeg vl kalle en tredener vlle arbedet aldr båret delvs seer. Med gjesteopp masjon. Det er årsaken tl at v stått på med saklg og rktg nfor og opprettelse av Saltfjellet nasjo stt budskap. Vern av Saltfjellet øesvold. nomserng, for økt forurensnng tlser all fornuft at v bør verne det som kke er bygd ut, ser Terje råder, takket være den aktve av energforbruket og energøko med en ny debatt om stablserng som gasskraften gr er slett kke mener fremfor alt at det er på tde ukomplsert. Det som mdertd er enda vktgere denne sammen Naturvernene nådde fram med rådene Gåsvarnan og Saltfjellet varerte og verdfulle verneom medkjempere har utført. nalpark med landskapsvernom har nnfrdd kravene om opp nalpark vl bl et av landets mest kampen Terje øesvold og hans vannkraftutbyggng. Men v hengen, er at v kke lenger har kraftmangel Nord-Norge. Da rettelse av en park fra kysten tl svenskegrensen. Saltfjellet nasjo Arnt E. Pedersen Tekst og foto: Saltjettrett tor den gjort tor rendrfts representanter nnsatsen som er nteressene. rendrttsnærngens Anne Bnd en takket av de trammøtte på årets

10 og og På Ja, Bredek, Ja, det Her skal fossen buldre tl evg td Mellom lettgråe skyer ttter augustsolen fram og farger så vakkert de frodge Nord landslene. Det klorofyll grønne slår mot en overalt hvor en vender blkket, og retter man hakespssen ltt oppover møter blkket ljellnuter og gråblåe hammerbranter pudret med ltt hvtt de aller øverste partene. Nettopp en dag for å avlegge den fne Ijelgården på nngangshella tl velkjente gmed Stormdalen meg på turen fra Storvollen, et besøk: Navnet er Bredk! Tekst og foto: Cato Å. Hultmann Bjøllånes Dunderlandsdalen har jeg ngen hvem som helst. Ne, ((Stormdalsgubben sjøl», Arne Elertsen med drekte aner bakover tl Stormdalsfolket er mn ccerone. En kar med lettgrete støvler og lettsmurt snakketøy hva gjelder denne slags aktvteter et vell av vten om denne delen av Fjell-Norge fra uttallge vandrnger traktene, sommer som vnter. Og, kke mnst med godt kjennskap tl «gammelfolket» Dunderlandsdalen og nærlggende områder. V krysser Ranaelva på broen ved Storvollen og gr oss brantene vold. Hadde man hatt vnger vlle turen tl Bredk vært gjort unna meget raskt. I luftlnje er streknngen bare ca. tre klometer mellom gården og E6, men ter renget har ngen ve og det var erer sterkt fra slake myrdrag tl trollbratte hellnger tl den store, dype kløfta hvor elva Tespa har stt lee. Men v har td Arne og jeg. Og v har svært mye å prate om. Over Tespa går dag en fn hengebro. Ved sden av denne ser v restene etter gammelbroen som ble benyttet. Brokarene står den dag dag. De kunne stt fag, de gamle, sege slterne. Hvem all verden kunne fnne på å slå seg tl vllfjellet, på et slkt sted, Arne? Jo, det var to brødre, Erk og Mons (Monssabrødrene) som 1831 kom vandrende ht fra Grønfjelldalen (en sdedal tl Dunderlandsdalen). Det ses også at det eneste de hadde med seg da de kom tråkkende var en okse og e ræke (en trespade), men jeg vl nå tro at allefall øksa og den nødvendge jerngryta var med på «flyttelasset>. Dsse to karene bosatte seg så her fjellskrå nngen under Brdkfjellet, på nordsden av Stormdalsåga. Erk på Ytter-Bredk og Mons på Inner-Bredk. Erk var allerede gft og Mons gftet seg en td etter han begynte som rydnngsmann. Ltt av et strev var det å forsere Tespa, men lsbrudalen nord for Inner-Bredk pleer det å gå store sneskred som nærmest ljler Tespkløfta og lager e «sbru». Her vl jeg tro at Monssabrødrene kom seg velberget over. Praten går lystg og snart duk ker de gråe, værbtte trebyg nngene opp på Ytter-Bredk. Inner-Bredk ble nedlagt 189-årene, mens folkene på Ytter-Bredk holdt ut tl kartbladen står navnet skrevet med e men du mener at fra gammelt av har det vært med Bredk? slk står det den gamle bygselkontrakten og selv vl jeg tro at navnet har fått sn opp rnnelse av de hyppge snøskred som har tettet gjen elveløpet slk at det har bltt en mdlertdg demnng. Men om dette strdes de lærde og de skal få strde fred.. V nører en lten kaffenyng på bakken utenfor vånngshuset. Den gråe go Luktende røyken stger snart tl værs og krøller seg oppetter Bredksfjellets branter. Et vell av vllblomster alle fargenyanser omkranser oss, mens fjellvåkens hese jammer høres fra fjelhylla svarthammeren. Bak et sted høres et annet kjærkomment sus. Det er storslagne Bredk fossen som buldrer og lar Storm dalågas grågrønne vannmasser falle rundt ført meter ned elve botnen. Et naturens skjønner som en bare må bl «bergtatt» av. Nettopp her var det kraftut byggerene vlle legge demnngen sn. Men Stormdalen ble tatt ut av planene for Saltfjell-utbyggn gen. Naturelskeren Arne Elertsen har ngen sans for fossedrepernes fantaser. dette skulle mne forfedre hørt, denne gang mere harm drrende stemmen. V må ha råd tl å spare Stormdalen, denne sjeldne fjelldalsperlen som er unk med sn artsrkdomsplanter, dyr og fugler. Det er en slk stund en føler hvor lte naturmen nesket er og hvor ruvende og mektg det urbanserte, tekno kratske samfunnet er bltt. Kaffeslurpene blr mange, etterhvert. En kan vrkelg forun dres stort over at noen kunne gree å lvnære seg på en slk fjellgård. Og tenk, her har sanne lg fre generasjoner sett dagens lys. Bredk var regnet som nær mest et «parads». Arbedsomme, nøysomme og utholdende er ord å ta munnen. Jakt- og fskemulghetene var enorme, men Bredkfolket puslet også med ltt av hvert annet. Hjemmendustr med både sme og snekkerhus. Dyktge hjulmakere, kommngs makere (laget kommager), sknn fellmakere er noen ord å nevne. Og selvsagt ved sden av dette, jordbruk og fedrft. Gården lgger på vel 3 meters høyde. Poteter og korn fkk de frem årvsst - samme med både grønnsaker og f.eks. jord bær. Getosten fra Bredk ble etterhvert sagnomsust og kjent langt utenom Bredkområdet. V har brukt opp dagen, Arne og jeg. Over ørtfjellet har et skoddefak hengt seg skkkelg fast, men 1ellsdene gltrer fortsatt grønt. Og sør et sted oser små brkker avgårde langs en strpe. Det er blene på E6. V «vrr» sotkjelen for de sste dråpene, tar farvel med Bredk for denne gang. Det er Rana Museum som nå arbeder med restaurerng av husene. Godt er det hvertfall å vte at rydnngspassen under Bredk1ellet blr tatt vare på. Dette er meget vktg og har noe med vår grunnkultur å gjøre. Og verden av å opprettholde noe av denne kan kke måles penge sedler. Det kjennes nå ltt underlg kroppen, medgr Arne, når han tenker på at han 1965 var med og slaktet sste kua her. Bar kjøt tet ned tl det kunne hentes med hest og kjerre. Han har nok mye å mnnes, den samme «Stormdalsgubben», som fkk oppleve noe av den tdens hverdag og slt, men også den takknemlgheten som rådde og kke mnst, den go krydrete humoren. At han har «arvet» svært mye av sstnevnte egen skaper får være en annen kjenns gjernng. Takk for følget, du staute heder skar! j Bredk fjelgård ved nngangen tl Stormdalen som skjærer seg nn tl venstre bldet.

11 Tekst og Foto: Fred Frberg hadde han funnet en plett på snauljellet uvenv& r. I ler er kke jorden. For her er fredelg og klemt, mc heller kke for vdt, lene, men jeg lenges kke efter det, jeg lengtes ngen sted på skapsmannens kjæreste trakter, Tnnsjoen og Gausta og Lfjel orkje mørke, alvorlge ndeskog med skoger ned l elemark, med at en må kunne se utover ler og nrde der han kunne leve fred, lcnt fra «klungeren og flsespk herkeskogln nnellom og med den annen sde vannet der vet jeg fra dc lave skogklcdde rygg på med ro og hvle, som kunne gjemme ham etter den hese ser som Nansen satte prs på. ljellvaet, onkranset av den «I kr på denne plett av guds kgrn, som han selv ser. ed skog, vann og setre. Her p)rd valgte jeg mtt kongerke, ved at jeg selv vet av det smelter mn rado, nettopp med de ngrenden mldt, og allkevel alvorlg. Uten elskelse: Etter en befarng våren over store områder. Et natureldo heter stedet, og det hørte en årrekke tl humanstens og vten Dette skrver Frdjof Nansen Sorkjevatn, og jakt- og fskeretter dagboken fra første sommeren på handelen var setra Ålamnbu ved 1899 kom det raskt tl kjøp. Med Det var en pladask for Sørkje Buskerud skog- og fjelltrakter. Han hadde funnet det han søkte: Et stykke norsk natur, blesende vrak omkrng polferden Den lukker opp og slutter mg nn». sjel mer og mer nn denne natur. Ijellene. dals og av andre, forteller om skturer tl, tl stor forundrng for mange og Nansen tør kke fortsette. fryser ansktet stt gang på gang, Nume Flere beretnnger, av Nansen selv de tlgrensende fjelltraktene. en av de kvnnelge skponerene på denne tden guttekledd nådde baketuren tl Krstana delvs de fram Nansen sammen med en ung gutt gkk hun også av og Nansen det står på. Gutten for Sammen med Eva, kona, som var dra vdere tl Kongsberg og med Det er, som v kan tenke, kke første gangen Nansen var på Sorkje våren 1899, tok han tl som en sktur gjennom noen av som skal hjelpe ham å bære fra Bolkesjø, for å gå over Blefjell tl på Blefjell. og to ganger tvnges de tl å snu Sørkje. Det blåser frskt fjellet, I februar året etter starter toget tl hovedstaden. tl Bolkesjø om kvelden, for så å det nye kongerke. Allerede bortgemt Ruskevær helt annet: En frede forrevne kyster. Frdtjof smasser. Ikke Grønlands lg dyll, Ikke polhavets mektge nnlandss eller Svalbards Nansens kongerke var noe mtt kongerke» «Her valgte jeg seterfolk. Det ble arrangert sam var den lvlgste; kke bare kom men også venner, tjenerskap og Nansen selv med kone og barn, ede ved Sørkjevatn. Denne tden på Ålmannbu seter, som Nansen Om sommeren var det seterdrft Seterdrft Det som nok lå Nansens hjerte prmtve turene var trolg en var barn og skogene var mtt. parads. men skulle leve». «fjellet står blomst». Da kunne et annet lv, fra det v kke lever lg langt bort, stenges ute; varlg under det rene teppe. Og her. derute den tden man gjerne ser at det bl droye turer etter hare og seterbuer nærmest var jakten om høsten, på Nansens hjerte. Det enkle og opprnnelge som han fant de stemnngene som den gang jeg glr månen ned bak Velebufjellet, det blnker stranden. Skoglen lgger svart på den annen sde, med nnhold fra rype, med overnattng ute glsne en kold solvstrpe htover mot tlværelsens nnerste, vljens jernrng slappes, og så hvle ut gjennom furuen det svarte vann, «Jeg legger mtt hode nn tl taler og dagboksnedtegnelser: gang kommer han tlbake tl dette rktg et lv etter lvsbetngelse for ham. Gang på Høstjakt helt borte snedrysset»: Ferden tlbake tl svlsasjonen pyntet, og Åkelnuten derover lange turen. lene er stlle og hvte og søndags ble lagt over Blefjell, denne gang jeg kom; alt er dekket lett og hauger, stener og tuver, og ned dempes all lyd. Granskogen og men med var så sltne at de kke der ute, så blott teppet lgger over Se så fn og lett den drysser ned «A så vakker den er den sneen. nnsfullt skrver han: aroppholdet ble vellykket. Stem Av Nansens nedtegnelse dagboken frstes v tl å tro at febru bode trær, og så over sen på vannet, og de gamle skfarene da verdenslarmen kommer så uende rakt tl Kongsberg. Det fortelles at Nansen og en kar han gkk sam orket mat etter den fem-seks ml «Her dempes all lyd» en og annen bygdelaget som en polfarer som snudde for ruske fram. Men det kan vel hende at unngår å komme opp over skoggrensen, og de kommer endelg kke kjente detaljene smlte ltt av Turen legges lenger vest slk at de vær på et skarve ostlandsfjell!..,..1. ;I.ae«:. ble solgt mnnene vtenskapsmannen, Ennå dag har Sørkje mange mnner fra Nansens td her oppe. brukte å trekke seg tlbake for å humansten, fredsprsvnneren en natur stt kongerke, på sk og tl fots Her fartet han tlfreds omkrng om dagboken. samme navn som Nansen skrver v på Blefjell vser kartet de deles, og den vesle hytta der han skrve står der også dag. Ferdes Setra Ålmannbu lgger der frem Følsomt snn som var så ntmt knyttet tl ste være på Sorkje mer. Eendommen etter et kort sykelee. Prnsessen slutt. Eva Nansen døde 197 Men så tok eventyret en brå det var for sterke. I 198 så også bygdebefolknngen var med. menkomster og holdt fester, der Nansens kongerke var borte. Dermed orket kke Nansen å om henne Nansen Sorkje for sste gang. s : Halvor H. Bjornsrud: Frdtjof Jolan Nordhagen har Nansens Kongerke. I tegnet ham Tm Greve: Frdtjof Nansen Frdtjof Nansen slk Klder: salt nok nesten følsomt snn, med en delbare kontakten mellom ham forbgående småtng». først har lært den å kjenne, alltd alltd mnner den dg om at dn uro, dn tvl, dne smerter er konfesjon: den sanneste venn lvet når en selv og altet. Den var dypt per av dagboksnotatene hans roper et med naturen og unverset. Mange syntes å sprnge ut fra den umd «Den stjernesådde hmmel er sn speselle og dypt følte kontakt er den der, alltd gr den fred, trakk han atesten nærng paradok tl relgøs nerve. Denne egenartede naturfolelsen som ga ham alt han søkte. Her sonlg, og hevet over enhver hauger, stener og teppet lgger over og lett den drysser den sneen. Se så fn ned derute, så bløtt lover. så vakker den er :

12 Tekst og foto: Arnt E. Pedersen havutvalget. økologske ubalansen dag er leder og ansatt sekretær tor Barents hartørttlathun de nære skjer Barentshavet opptatt av den havområder. Det som Bente Aasjord er ansatt en person på heltd for å ta ansatt som sekretær for utvalget og Naturvernforbundet, er jeg de tre nordlgste fylkesforenngen gaver. Takket være velvllghet fra seg av de vktgste arbedsopp vår, så v det som vktg å få møtet Norges Naturvernforbund etter dette engasjementet vl vse Barentshavutvalget, ser den nytlsatte Bente Aasjord. retær tl å koordnere arbedet tl havutvalget ble stftet etter lands a Barents tl ut jun Jeg vl tro at det seg å være behov for en fast sek å berge lvsgrunnlaget fskernteresser skal at naturvernere og som base for arbedet, håper Bente Aasjord Naturvernforbund utenfor Oslo. Med Bodø jobbe aktvt sammen for Barentshavutvalget. Hun er den første Nordland er kommet godt gang med arbedet heltdsansatte sekretær Norges Bente Aasjord (27) fra Henessund landsdelen. sammenheng med hvem som Nordland Naturvernforenng. undergrupper av utvalget de tre Det v nå kommer tl å arbe rettet en dalog og et godt samar landsdelen. Når dette leses har v allerede hatt et møte med fskar Forenng om stuasjonen Barentshavet. Her skal mulg- de aktvt med, er å få dannet Aasjord, Terje øesvold og Gerd bed med fylkesfskarlagene lagene og Norsk Orntologsk v det som meget vktg å få opp Utvalget består av, foruten Bente fylkene Nord-Norge. Vdere ser nnehar stllngen som sekretær. havutvalget havnet Bodø, har Bente Jakobsen, alle medlemmer At admnstrasjonen for Barents Dalog og samarbed og Nord-Norge Skal arbede for Barentshavet Postgronr Neståsen Boks 34 NNV s Barentshavutvalg, et fskermljø. Hvordan Det overordnede mål for Barents sursene havområdet. Utvalget vl stuasjonen for sjøpattedyr og føles det å være ansatt Norges Naturvernforbund utenfor Oslo? denne sammenhengen skulle det admnstrasjonen for utvalget håper at så mange som mulg vl har vokst opp på kakanten, mdt Det sjøfugl. Havforurensnng og oljeborng er sentrale temaer denne er en fn følelse. Men sommeren-88 skal v forsøke å bruke oss og at v kan få tl et bruke så godt som mulg, slk at nsasjon rundt Barentshavutval jenta fra Stegen Nordland, som havutvalget er å påvrke tl en sammenheng. godt samarbed. Tden fram tl kjempe og at v kan nå fram, ser get. V skal vse at det nytter å v kan få bygd opp en sold orga skulle lgge Nord-Norge. V også arbede aktvt for å bedre egentlg bare mangle om kke forsvarlg forvaltnng av fskerres Det nytter å kjempe aktvt nn kampen for å berge lvsgrunnlaget vårt. At det er det Fskerne har selv flere tår vktg å få naturvernet over en gske ubalansen Barentshavet. strpa. V må gjøre vårt ytterste for å hjelpe landsdelen. Det er som er truet, ser v av den økolo som har funnet sted og som å prege hele den nordlge kyst det på tde at v kommer oss på det v synes er fnt, men også går Norske utvalg. At ntatvet kom fra ny fase hvor v kke bare verner vedtatt å opprette et Barentshav Naturvemforbundet at det ble Nordland var forsåvdt naturlg. banen og tar konsekvensene av Det var under sste landsmøte naturvernorgansasjoner kan kke stte på gjerdet og se på utvklngen Barentshavet. Nå er den stuasjonen som er ferd med advart mot den harde beskatnng fnner sted. Fskerne har advart v med naturvernnteressene kan De som nærngsorgansasjoner og dskuteres. Det er naturlg at samarbed. hetene for et utvdet samarbed nå veldg langt med et fruktbart fskerorgansasjonene er med oss. mørke hmmelen. Det går noen grunnen. Jubelen ombord forteller enorme ryggsden. Jo, sannelg, blant pekes mot et punkt under den Den skråstlte vannspruten lyser der lgger den den blnkende overflaten. Snart dyreverdenen! Omtrent mdtves sde. Asymmetr er kke vanlg er v så nær at v hører lyden av store, butte hodet på venstre kjempen og nå får v også et glmt av den at alle har sett den. Enda en blåst, trasjon. Så kommer blåsten gjen. opp mot den svarttunge bak Fartøyet sktes nn mot dyret. Langsomt nærmer v oss den sekunder med maksmal konsen tannhvalene. mørkebrune gganten som duver hullet stter lengst framme på det den veldge kroppen. Puste blåsten. Og nå ser v også detaljer horsont. er! Det mellom snuten og ryggpukkelen mens den hvler overflaten. Etter noe. Hodepartet blr borte, og framover og ned vannet. Med ett med den fullkomne bevegelse sterk og fantastsk naturopplevelse. bryter den store trekantete hale skyter været, og beveger seg den bakerste delen av kroppen unna hvalen for kke å forstyrre V oppholder oss et stykke ten av oversden er forsynt med krummer seg. Ryggpukkelen fnnen overflaten. Vannet fosser ned dypet. Bare boblene og stromhvrvlene er tlbake noen sekunder. Den perfekte skulptur gjentar seg på netthnnen. En for så å gl grasøst og loddrett av, og den løftes høyt opp været, noen mnutter skjer det plutselg meters dyp. Der nede jakter den kjeks. I magen på spermhvaler er som lever på rundt 3 meters sørger for hurtg framdrft både tlpasnnger gjør at spermhvalen klarer å gjennomføre dsse dyk kerprestasjonene. Den kan f.eks. spermasettolje og blodårer hodet også fsk som f.eks. uer og rogn er nå på ve ned mot vel 1 15 meter lange spermhvalhannen vses nakkegropen, og mestepar tydelge furer. Flere helt speselle fysske 912 mnutter. langt ned. Slke dykk kan vare dyp, og man antar at de kan gå så Den over 4 tonn tunge og rundt først og fremst blekksprut, men det funnet en bunnlevende haart plsert system med åndekanaler, reserven muskene, og et kom lagre opptl 5% av oksygen blekksprutspesalst Dyptdykkende I en lysende forover, mot er rettet stve vnger. Men blkket Levende hval prosjektler på elegante, suser rundt oss, fortunge buktende hav. Stormfuglene Båten sger sakte blågrått, _ Vggo Ree Tekst: blant tannhvalene. Spermhval - gganten

13 Spermhvalen på ve nedover og oppover vannned dypet. Foto: massene uten altfor store an Vggo Ree. strengelser. Arten har derfor en fantastsk evne tl å ta seg gjen etter et dypdykk. Sosal organserng Spermhvalen er utbredt flere bestander alle verdenshav. Flokkdannelse står sentralt den sosale organserng, og de for skjellge sammensetnnger avhen ger av årstd, alder, kjønn og sted. Hannene, som er vesentlg større enn hunnene, blr kjønnsmodne 2-års alderen, men sosalt mod ne først 26 år gamle. Harems hanner, hunner og yngre dyr oppholder seg tropske og sub tropske områder året rundt. I Nord-Atlanteren trekker øvrge eldre hanner nordover om som meren. En harpunert hval som slet seg løs utenfor Azorene august 198, ble fanget gjen utenfor Island et år senere. Norgeshstorens første offselle hvalskung De beskrevne opplevelser med spermhval refererer seg kke tl hendelser utenfor Azorene eller Island. E heller amerkanske farvann, der «whale watchng» er bltt en svært omfattende aktv tet. Inntrykkene skrver seg fra en tur med båten «Vårgry» utenfor Andøya Nordland august år, der den første offselle hval skung Norge fant sted. Opp levelsene med 115 spermhval langs Eggakanten, krydret med observasjoner av nser og flokker av delfnarten kvtnos, var høydepunktet under et 2-dagers sem nar Andenes, arrangert av den nordske organsasjonen «Cen trum för studer av valar och delfner» (CSVD) samarbed med Norges Reselvsråd. På semnaret deltok også repre sentanter fra Andøya kommune, det lokale nærngslv, pressen, NRK og forskjellge organsa sjoner. Speselt nnbudt var Al Avelar og kone, som var mcd på å starte hvaltursmen på USA s østkyst på 197-tallet. En rekke temaer tlknytnng tl hvalskung ble tatt opp, kke mnst hvordan hvalen kan utnyttes som publ kumsattraksjon Vesterålen. CSVD CSVD ble startet 1981, og arne stedet er Göteborg. Organsasjo nen har nå medlemmer alle nordske land, og vrksomheten blr ledet av både marnebologer og språkforskere, såvel som kunstnere og psykologer. Fellesnteressen er først og fremst levende hval, og forenngen har en rekke prosjekter gående med både forsknng, utstllnger og ekskursjoner. CSVD s fartøy «Old-b» har sden 1982 foretatt turer langs norskekysten sommerhalvåret. Vrksomheten har først og fremst vært lagt tl områdene utenfor Møre og Lofoten/Vesterålen, der arbedet vesentlg har vært knyt tet tl forekomsten av spekk hoggere. I dsse sesongene har «Old-b» tatt flere hundre hval nteresserte tlresende fra USA og europeske land med ut på hval skung, men denne aktvteten har kke vært offentlg annonsert. I år ble arbedet nnen CSVD Nord- Norge (fnansert av WWF Sver ge og Danmark) styrket ved at Harstad-båten «Vårgry» også deltok toktvrksomheten. 2 Hva er hvalskung Hvalskung eller «whale watch ng» har størst utbredelse Nord- Amerka. Her reser hvert år mlloner av mennesker ut tl de beste lokaltetene for å oppleve hval på nært hold. «Whale watchng» er derfor bltt stor forretnng og bare på østkysten av USA har arrangørene av hvalturer en årlg omsetnng på over 1 mlloner dollar. Det fnnes en rekke organsasjoner, og de mange medlemstdsskrfter som utgs, publserer både amatører og fagfolk artkler om alt fra dentf kasjon om hval tl nærngsbolog og kunst. En av de største organ sasjonene er Amercan Cetacean Socety, som har medlemmer over hele verden (men kun ett medlem Norge!). All denne aktvteten danner grunnlaget for mye av den moderne amerkanske hvalforsk nng, den er kommet nn som en vktg del utdannelsesapparatet og dsse naturopplevelsene betyr svært mye rekreasjonssammen heng. Interessen for hval Norge I vårt land har nteressen for hval nesten utelukkende vært for bundet med kommersell fangst. Den pågående debatt og strd om norsk fangst av vågehval er et tydelg bevs for det. Når hval er tema pressen er det først og fremst beskrvelser og blled materale fra de forskjellge fangststuasjonene som domnerer oppslagene. Dette gjenspeler seg befolknngens oppfatnnger av og holdnnger tl denne dyregruppen. De fleste nordmenns befatnng med hval er hovedsake lg knyttet tl kjøttpakken fskeforretnngen, reportasjer om hvalfangst massemeda eller en og annen tlfeldg observasjon av småhval skjærgårdsmljøet. Interessen for dsse dyrene tlknytnng tl naturopplevelse og rekreasjon er derfor svært lten Legg merke tl spermhvalens karakterske blåst. Foto Dag E. Iloren teldt.

14 Hvalskue utenfor Lototen med spekkhogger og representanter fra CSVD. Foto Mchael Cafvert. Johan Petter Bjørnnes (venstre) og Jacob Kldal tra Harstad ombord på hval skungsbaten «Vargry». Foto Vggo Ree. vårt land. Den sparsomme og tldels msvsende bestemmelses ltteraturen og mangel på norske blledbøker om dsse høyst avan serte sjøpattedyrene har heller kke bdratt tl å øke nteressen for hval her hjemme. Mulghetene for hval skung norske farvann I vår verdensdel har «whale watchng» foreløpg et begrenset omfang, og European Cetacean Socety ble etablert så sent som 1986 ( Danmark). Her hjemme er hvalskung et nesten ukjent feno men. Noen observasjonsaktvtet utenom enkelte vtenskapelg tokt reg av f.eks. Havforsknngs nsttuttet, Norsk Polarnsttutt eller Tromsø Museum fantes kke før CSVD s aktvteter på 198-tallet. De reduserte hvalbestander norske farvann gr kke grunnlag for noen omfattende hvalskungs aktvtet dag. Artenes trekkrqter og forekomster nær land er dess uten sparsomme hos oss. Det er mdlertd mulgheter tl å oppleve levende hval når man kommer ltt ut fra kysten. Langs Eggakanten utenfor Møre og Nord-Norge kan man se flere arter, både store bardehvaler og flere tannhval arter. Det er her Andøya peker seg speselt ut. Utenfor Andenes gjør Eggakanten en svng mot land, og det er kke mer enn to-tmers båtrese før man er på et tradsjonelt godt hvalfelt. I dette området pågkk spermhvalfang sten helt fram tl 1971, og arten kan fortsatt sees her tllegg tl f.eks. vågehval, knølhval, spekk hogger og kvtnos. Norge har således en uutnyttet ressurs hvalskungen, som burde være et godt alternatv etter stan sen hvalfangsten. Det vl derfor være både naturlg og rktg å nvtere hvalfangerne, med sne kunnskaper og båter, nn denne nærngen. V står derfor overfor et nytt kapttel forbndelse med hvalforekomstene norske far vann, der det også fnnes helt andre økonomske framtdsut skter. En økende nteresse for hval som naturopplevelse vl kke bare være med på å skre boset nngen kyst-norge, men hval skungen vl også høy grad bdra tl ny vten om dsse pattedyrene og okt forståelse for denne delen av norsk natur. 1

15 forbund, og Knut M. Ore, for mann Den Norske Turstfor samarbedet for å g medlemmene har de to organsasjonene over kunne nyte godt av rmelge tl natur og frluftslv. tradsjon med å tlby våre med vrksomhet. V vet at medlem måten å følge opp vår tradsjon Bøkene vl være berkende for Formann Knut M. Ore Den Norske Turstforenng (tl venstre) og leder Erk Solhem Norges Naturvernforbund regner Bokklubben Natur og Frlottslv som et godt tlbud tl sne medlemmer. sette prs på å få et slkt tlbud. bokklubbens medlemmer. 13. medlemmer som vl tror DNTs medlemmer vl I NNV har v opparbedet en Jeg lemmer gode bøker. I tråd med vårt hovedformål drver v nfor masjon og opnonsdannende mene setter prs på at v kan tlby Dette er også den mest praktske dem bøker om natur og frluftslv. I tråd med formålet et enda bedre tlbud. Tlsammen rk Sol enng, ser meget postvt på dette på, mener Solhem. nnhold, ser Ore. bllgere enn ordnær prs bokhandelen. bøker kan således ta kontakt med lemmer. Bokklubbmedlemmer med gode forslag og deer tl nye Du har store forhåpnnger tl nteressant. utvalg. Det blr mulgheter for å Bokklubben perler bjørnen OG FRILUFTSLIV. avbestller utløp. Enkle luftslv Natur tl :st :... Dersom du melder deg «Isbjornen nord» for bare kr. porto. Natur og Frluftslv får I NORD» «NOMADE OG FRILUFrSLW. BOKKLUBBEN NATUR presenterer her 1.. I Nytt tlbud Natur og bud om bøker som omhandler naturnteresserte BOKKLUBBEN frluftsnteresserte! Norges Nå kommer bokkubben for alle natur- og hem Leder Norges Naturvern Turstforenng og Aventura Forlag Naturvernforbund, Den Norske luftsnteressert. Derfor vl dette være et supplement tl vårt eget Aktuelle bøker og gamle gamle klasskere. DNTs formann at BOKKLUBBEN NATUR OG stfte bekjentskap med nye bøker, gå økonomsk bra. Det vl gjen tllegg tl å gjenoppdage gode, komme medlemmene tl gode. er kke tvl om at mange med for slke bøker, tlfoyer Solhem lemmer vl fnne bokklubben fordelen som følger med den nye lgvs g medlemsskapet et bredere nformasjonsblad, og forhåpent den som fra før er natur- og fr kjøpe bøker tjuefem prosent bokklubben. Medlemmene kan av et godt forhold tl sne med Det er tydelg et udekket marked FRILUFTSLIV skal bl populær framtdge bokproduksjoner. Redaksjønsrådet som vl vurdere vl ha et varert Vktg er også den økonomske En slk bokklubb er avhengg nomade V NNF. TUR OG FRILUFTSLIV. Et spennende tltak for bare kr. 1,- pluss Peter Wessel Zappfe velkomstboken du praktboken (vanlg prs kr. 298,) «Barske Glæder» av Du kan også få 224, pluss porto oppfordrer de to lederne. e V ser den nye bokklubben som Dette nomade nn Bokklubben Frluftslv Bokklubbens åpnngstlbud «Is- nord» er en praktbok som også egner seg godt anbefaler medlemmene å melde som julepresang. Solhem og Ore et meget godt tlbud tl våre med flest mulg vl benytte seg av, seg nn BOKKLUBBEN NA lemmer. Et tlbud som v håper er et spennende tltak. TUR OGI y nklu BEN NATUR OG FRILUFFSJJV og t$ke forlag vl v g ut utgaver av gamle_klasskere vl komme eldre urperler Den Norske Turstforenng har gått sammen med Aventura bokklubben. % V tlbyr skjonnltteratur, og ker td og omtanke på NATUR OG FRILUFrSLW. med tanke påoss som bru lesere. I samarbéd med norske våre egé, selvfølgelg. > Norges Naturvernforbund og blr du kke dynget ned av boktlbud t utde. V be gynner bøker året. gode, tåjpler. Og v vl lag Forlag om denne enestående.j Hvert år vl det ne r dere en rkt t praktbok, Som medlem av BOKKLUB landets eneste bokklubb laget. fagltteratur for meøgmann. Nye økolog. Stkkordene står foj som fortjener c.jgeûerasjon valget fra _NA Slke tlbud kommer 2. Bokklubben tlbyr bøker tl 3. Bøkene kommer tl deg fre Norges Naturvernforbund Du har ngen tl å kjøpe stlle flere tl eller Den rskerstfor enng kan bl medlemmer bøker, men du an godt be bokklubbprs. ganger året hvs du kke betngelser naturopplevelse mljø planter 1. Det er bare medlemmer av dyr bøkene blr mye bllgere kjøper dem bok- av utvalgte forfattere. av BORKLUIIBEN NATUR 25% under v tsalgsprs. Bl me t : Ålesund. Hennes hovednter og kåsør. er dessuten naturfotograf, artk OlafHetkouer fra Lesja er «Norsk Natur)). Han har skrevet kjente for ltteratur- og naturn- tor for tdsskrftene «Jakt-Fske I]elloppsynsmann, forfatter, bøker redgert bokverk og over svlngenør Han har skrevet Kan Heftye Skollerud arbe eller vært medforfatter av alt 22 der ved krngkastngens kulturbøker, og har en mengde vten- avdelng. Hun leder dessuten skaplge artkler bak seg. redaksjonskomtéen Den NATUR OG FRILUFTSLIV mljøer. Km Småge er forfatter og bor norske Turstforenng. Redaksjonsrådet Bokklubben esser er dykkng og martme består av folk som vl være vel- Ragnar Frsld har vært redak teresserte nordmenn. Frluftslv)), «Fjell og Vdde» og naturfotograf, artkkelskrbent satt utenlandsk ltteratur. Han Lef Ryvarden er botanker og kelskrbent og kasor Redaksjonsrådet,

16 bare nomade Pøh! Med Med Det Ja. har Larsen sen Så vdt nnom underves fra Arkts tl Ekvator: Thor Larsen med manus og praktfulle blder tl selve boka om sbjornen resultatet av 2 års studer og opplevelser skal nn mellom to permer. Hjemme hos sbjømen Man kan s hva man vl om Thor Larsen, men sbjørn det har han gree på! Og bedre resefolge kan man kke ønske seg hvs man vl følge nomaden nord på hvleløs vandrng drvsen, fra fødsel tl grav, bokstavelg talt. arsen har kke bare hatt en sentral plass bak skrvebordet det store nter nasjonale forsknngsarbedet for å skaffe ny vten om sbjørnen, først og fremst har han møtt det store arktske rovdyret på hjemmebane, mdnattssol og vntermørke. Og om han kke drekte har følt den på tennene, så har han alle fall hatt fornøyelsen av å kjenne s bjørnens varme pust nakken. At kontakten aldr ble mer ntm skal v være glad for. For da vlle v aldr fått denne boka! Tekst: Ragnar Frsld Fra forfølgelse tl frednng Hstoren om sbjørnen er den gode gamle hstoren om en lys levende luksusvare som kunne utnyttes, og som ble utnyttet, så å s tl sste bloddråpe. Isbjørnens ulykke var at pelsen, skapt for de høye breddegrader og den lave termometerstand, også var som skapt for mennesker med trang tl symboler på rang, verdghet og lommeboktyngde. Men sbjørnen gkk kke tl grunne nes ten. For mens det ennå var td forsto forskere mange land at noe måtte gjøres om den store, arktske bjørnen skulle overleve. Og russerne gjorde noe. De fredet sbjørnen alt 1956, mens Norge og andre nasjoner med besttelser Arkts (USA, Canada, Danmark (Grønland) fortsatte forfølgelsen etter beste evne. Men zoologenes bekymrng førte tl at alle de arktske nasjonene fra 1965 satte gang en omfattende sbjørnforsk nng som tlsammen ga grunn leggende ny vten om arten og som resulterte frednng eller jaktrestrksjoner hele sbjørnens veldge utbredelsesområde. Se nere har bestanden vst klar vekst, sbjørnen er reddet forelø pg. Dramatsk glmt Den bedrøvelge hstoren om forfølgelsen av sbjørnen, som tl slutt ble en solsknnshstore, står sentralt Thor Larsens bok. Men v kan også lese om sbjørnen sagn og legender, v får dramats ke glmt fra sbjørnfangstens hstore og kke mnst om men neskers møte med sbjørnen, som for eksempel den klassske om Hjalmar Johansen som lgger med en sbjørn over seg og ser, høflg henvendt tl Nansen, som strever med å få tak børsa: «Nu får De nok skynde Dem, skal det kke bl for sent». Men det vktgste krydderet boka er lkevel de tallrke dagboknotatene fra Lar sens egne forsknngsferder. Dsse notatene gr kke bare et nnblkk metoder og problemer forsk nngen, men også levende blder av bjørnens lv og mljø, og kke mnst dens reaksjoner på nn trengere. Opplevelse og kunnskap «Isbjørnen nord» er en praktbok ordets egentlge menng, med en mengde av fne fargeblder og andre llustra sjoner, fra ny og gammel td. Men alle de fargeglade sdene kan kke smule at boka samtdg er et standardverk om den store, hvte bjørnen, der den vandrer omkrng sødet på sn flate føtter, og at det først og fremst er en bok tl å lese tl opplevelse og kunnskap. For eksempel kan det være nyttg å vte, om man skulle komme på de kanter, at man bør være meget forsktg med å krype ned et sbjørnh. Det kan jo hende at mor sjøl er hjemme! hor Larsen, mot slutten av boka d be tegner du Arkts som et parads hvordan all verden kan du kom me på å bruke et så frodg og temperert begrep på det sødet der oppe? «parads» behøver en kke utelukkende tenke på en bugnende Edens hage. Det jeg har tankene er vel nærmest den snnstlstand som denne naturen hensetter mennesket. Man faller tl ro, det oppstår fred snnet og man fylles av en ren glede. En tlsvarende opplevelse kan man også få ørkenen. Tenk for ek sempel på Sant-Exuperys roman «Sand, vnd, stjerner». Jo. Men etter en lunken som mer, på en sur høstdag med utskt tl en vnterkulde v kke føler oss 1 prosent forberedt på å møte, nekter vår forstand å svelge poen get sånn uten vdere. Så v maler vdere: Du har vært fast gjest Arkts, nær sagt omgangsvenn med denne ugjestmlde natur mer enn 2 år. Hvordan kan det ha seg? Er det mannfolket deg som er bltt opphengt tøffe utfordrnger? Det guttekjekkaseret kan du få grats av meg. Å dra tl Arkts dag er noe ganske annet og lettere enn på Amundsens td. Selvsagt krever lvet under dsse hmmelstrøk en grundg og detal jert planleggng. Man planlegger for eksempel for et tre måneders opphold og har kke lov tl å glemme noe. Lke selvsagt må en ha respekt for naturforholdene som er preget av et værlag vold somme omskftnnger. Bare et øyeblkk kan sklle mellom stll het og stormende nferno. Men som sagt: Det er kke på dette plan utfordrngene lgger. Det dreer seg om en annen spennng. Og om det vakre. Hør her. Forfatteren, sbjornforskereren og Dr. Phlos Thor Larsen har fått skrystaller blkket, og trenger ngen vdere nnblandng fra ntervjueren for å kunne fortelle mer enn et blad kan romme. Men kort sagt: den som kommer tl Arkts for første gang skjer det ett av to. Enten slår lyset ned en. Lyset og den nesten ubegrpelge strengheten landskapet. Streng heten er perfekt og du blr rett og slett betatt. Eller så fnner du ut at her er det kaldt. Mørkt. Ensomt. Og det blåser. Her er Hell on Earth takk og farvel. Men sett nå at det er paradset som åpenbarer seg. Da blr du grepet av undrng over hvordan lvet kan tlpasse seg dsse naturforholdene hvordan det vakre, det hensktsmessge og hardfore, forenes polarvalmuens blomsterkrone. Ett av mange eksempler på at her er nok av spennende utfordrnger om kke først og fremst for Toffe Tom, så for den som har forskergleden og opplevelsesevnen behold. Nye stkkord fokus: Kunn skap og opplevelse. Ofte ulke sder av samme sak hvlket stller krav tl den som ønsker å for mdle sn erfarng og kunnskap tl andre. Thor Larsens ltterære produksjon og kke mnst den boka som forelgger nå, vser at han har lagt stor vekt på popu larserng beste forstand. er vktg å holde språket levende! Jeg har arbedet syste matsk med det helt sden gym nastden, og mtt naturfaglge arbede har aldr fort tl noen nedprorterng av skjonnlttera turen. Det er selvsagt vktg å skrve vtenskapelge avhand unger, men samtdg er det en utfordrng å skrve om det en vet slk at også kke-spesalstene kan få fullt utbytte av stoffet. Nomaden nord, sbjornen, var for kke mange år sden truet av utryddelse. Mener du at arten har oppnådd et tlstrekkelg vern nå? V har fått de mdlene som trengs, bl.a. et godt lovverk som dag gr tlstrekkelg beskyttelse. Det som er gjort kan egentlg stå som et stjerneeksempel på hvor dan en kan g vern tl en truet art. Men! Stuasjonen kan endre seg. Dersom v får en ndustrell ut vklng Barentshavet kan v få tlstander som får økologen tl å klappe sammen. Ser Thor Larsen som nå utrolg, men sant vendt s og sbjorn ryggen og dratt tl Afrka hvor han etter sgende tørst, men forholdsvs tålmodg venter på den kassen champagne som Monca Krstensen sn td veddet på at han aldr kom tl å slutte ved Polar-nsttuttet. Men så er altså skjedd, og ellers stu derer førsteamanuensen ved NORAGRIC/NLH forvaltnng av vltressurser. Der nede under en varmere sol og et annet parads. Tekst: Arld Ådnem

17 z «Natur- I- medsn» mot r * - - fskefeber Tekst: øvnd Leren Det er en av dsse sjeldne sommerkveldene. En av dem du mnnes mørke vntermåneder, mnnes og får vemod sjela... ola har trukket seg ned bak fjelrekkene vest. En rød hmmel vtner om at natta står for tur. Det er dorgende stlle. Ikke en vndpust, mldt og godt. Sommeren er alt bltt jul og nettene tause. Vårbruset er for svunnet og svarttrosten tar natta med ro. I kveld er det godt å være menneske, tenker jeg for meg selv der jeg rusler bare skjorteermene. Jeg tar meg all verdens td der jeg går nnover mot Brekkevatnet, et dyllsk lte tjern omkranset av grove stener, krokete bjerketrær og et par gransnar. Som et trolløye lgger vatnet der. Stupbrattc vestlandsfjell speler seg vass flata. Det er langt mellom hver gang det ferdes folk marka her. Jeg tar noen steg, lytter. Var det noe? Kanskje var det en hjort? Også den følger sten som snor seg mellom kampestener, vndfall og kronglete bjerkelegger. Slke små vandrnger urort natur er blant de fneste opp levelsene jeg kan ha. Ensomheten og den unge sommernatta for sterker alle nntrykk. Skjorla er bltt klam mot krop pen når jeg stanser skogkanten mot vatnet. Helt stlle. Ikke et vak. Ikke et lvstegn noe sted. Og alkevel er jeg kke alene her. Jeg vet at skogens nnvånere kke er langt unna. På andre sden av vatnet, nede gresset eller et sted skogen bak meg. Jeg setter meg. Jeg har utsyn over hele tjernet. Det er kke stort der det smyger seg mellom ste nene. Knapt et par stenkast langt. Heller kke djupt. Stort sett mellom halvmetercn og meteren. Men fsk er det her. Det vet jeg. Jeg var kke mange årene da jeg hadde mne første opplevelser her. Sden er det bltt flere. V fkk som regel fsk når v tok turen ht. Ikke så mange, men to-tre, fre eller kanskje fem om v var heldge. Fn størrelse var det også på den. Jeg har selv vært med når klosfsken ble landet på mark og rogntroc. Nå lgger den helst mellom 2 og 4 gram. Prma stekefsk. Noe stor bestand av fsk er det kke her. Gytemulgheter fnnes kke dette tjernet. Gjennom årenes løp har v derfor vært påpasselge med å sette ut noen «pnner». Fra et annet tjern nærheten har v plukket opp noen av tusenbrødrene og båret dem ht e borte med vatn. Etter noen år Brekkevatnet er det så bltt stekefsk av dem. Jeg stter og mnnes denne transporten. Lar tankene vandre tlbake tl de mange gangene da v lstet oss fram tl vannkanten og lot marktugga synke den nnunder stenene. Det var der de sto, ruggene. Som et lyn var de fremme og tok marken. Fast fsk. Noen tålmodghetsprove ble det aldr. Enten hogg fsken med det samme, eller så tok den kke det hele tatt. Det er mens jeg lar tankene fare at jeg plutselg blr vår noe 115 meter bortenfor meg. Et eller annet lager rnger på vatnet helt nne ved land. Jeg stter urørlg og bare kkker. Stundom er alt stlle der borte før det kommer noen nye rnger. Jeg reser meg forsktg og smyger meg frem mot vatnet der jeg så rngene. Det er e lta, grunn vk akkurat her, mellom et par stener. Ned mot vannkanten vokser det en del kratt. E stor bjerk henger også utover vatnet, stammen omlag halvmetcren over vassflata. Jeg tar skte på den. Kryper forsktg fremover. Enser kke at jeg er våt både på knær og albuer. Øynene er festet mot vannkanten og rngene som duk ker opp med ujevne mellomrom. Joda. Mstanken gkk rktg retnng. Det er fsk. Brekkevatn fsk av den gode gamle sorten. Ikke av de mnste heller. Den svommer rng nne den vesle vka. Rett som det er snapper den nsekter mot overfata. Jeg ser den utrolg godt det klare og grunne vatnet. Veer nok sne tre merker denne karen. Kanhende vel det også. Etter hvert har jeg ålet meg helt frempå bjerkestammen. Jeg ser rett ned på skjønnheten som svømmer under meg. Ser hver detalj på den spenstge skap nngen. Kjenner fskefeberen stge blodet. Ser de røde prkkene langs etter sdene på den. Ser gjellelokkene gå. Av og tl bryter den vasskorpa, gaper over et nsekt som utfordrer skjebnen. Jeg hører det smatter med det samme nsektet forsvnner ned gapet på ørreten. Mens jeg lgger og studerer den, legger jeg merke tl at den mangler ene brystfnnen, den på venstre sde. Pussg. Hva kan det komme av? Etter hva jeg kjenner tl har man aldr merket noe av fsken som er satt ut her. Den ser mdlertd lcke ut tl å ha noe mén av skavanken sn der den beveger seg med fullkommen eleganse. Stadg svømmer den rng lke under bjerkestammen jeg lgger på. Om jeg stakk handa ned vatnet, kunne jeg utvlsomt nå den. Tanken strefer meg: Skal jeg forsøke å ta den med hendene der den svommer? Prøve å få et tak over gjellelokkene og slenge den nn på tørt land? Det hadde jo vært godt med stekt orret natt. Nytrukket orret og rømme er jo snadder. Jeg skfter stllng. Forsktg. Frgjør høyrehanda. I tankene har jeg allerede fanget den grasøse skapnngen flere ganger. Frem deles svommer fsken den samme srkelen. Jeg har sett meg ut hvor jeg skal slå tl. Gjelle lokkene går. Jeg ser hvordan øynene flytter seg, hvordan fskeøynene gransker omgvelsene, ser etter noe spselg. Spennngen stger meg. Jeg føler meg som en jeger, som et rovdyr som skal tl å kaste seg over byttet. Men vl jeg klare det? Har jeg egentlg noen sjanse? Vl et stak kars urbansert menneske være stand tl å fange en av naturens egne nnvånere uten hjelpe mdler? Neppe. Jeg nnser det. Forsøket vl være fåfengt. Fsken vlle utvlsomt skyte avsted som en pl det jeg nådde vassflata med handa. Og fkk jeg fatt den, vlle jeg neppe være stand tl å holde på den. Hvor lenge jeg har lgget her vet jeg kke. Kanskje er det en tme, kanskje to. Julmorket er kommet. Lydlost og umerkelg har sommernatta og den rå lufta lagt seg over dalen. Den klamme skjorta er forlengst bltt kald. På et vs føler jeg en slags skuf felse. Samme skuffelse som jege ren føler når han ser byttet løpe vekk. Jeg nnser mn egen utrolge hjelpeloshet. Ser hvordan men neskets eksstens det hele og fulle er betnget av teknske hjelpemdler. Samtdg føler jeg en glede over dette møtet. For meg var det et prvlegum å få studere denne skapnngen på så nært hold dens rette element. Tross alt betydde dette møtet mer enn et glde med nystekt ørret og rømme. Jeg både troster meg og gleder meg over dette, plukker en neve blåbær og rusler hjem den duggvåte natta. Jeg smyger meg frem mot vatnet der jeg så rngene. Joda. Det er fsk.

18 var kultur - er Angrep på hele Sameparlamentet: Medlem av det fnske - 3 er nå kke dette skog som lkevel kke gr noe av pro sysselsette 2 mennesker. 1,3 mlloner kroner netto og skal er beregnet at de maksmalt vl g transsbrske taga. Området lgger sentralt plassert, nettopp der de duktv verd? Spurte v Snkka målrakett januar 1986 «falt kan en skaffe nntekter. Inn tektene er kke mponerende, det to supermaktblokkene møtes. Det nomføre uthoggngsprosjektet, så av det nordvestlge utløp av den å fremstlle det, og at ved å gjen Skogen det dreer seg om er deler var forresten her en sovjetsk ned». Semenoja. er slk regjerngen ønsker Men Det produksjonsskog Fra vllmark tl dsse dager på ny er tlbake. og skoltesamsk kultur. lever under helt margnale for som utgjør grunnlaget for enare ved Unverstetet Oulu der hun burde det mnste ånden fra Kekkonen vte at skoltesamene har stått fremst kampen for blant annet kjent som en frem Snkka Semenoja tlhører en arbedet sammen med Nls-Aslak kulturen på hjemstedet, samtdg nnsats for skoltesamsk språk, oss ytterst urolge. Regjerngen satt gang skogsdrft Kess, gjør verdenskrger. De storstlte plane stolt og sterk famle som alltd bevarng av det øst-(skolte-) ragende fortolker av gamle skolte mest kompromssløs lnje for å få hold, og at vårt folk har måtte rømme sne hjem på grunn av to vl være hårde anslag mot rendrften og utmarksnærngene, det samske språket. Hennes mor er samske joker, og har blant annet Valepää. Snkka har tross sn unge alder gjort en betydelg fnske regjerng har valgt en nær ne som hun har tatt sne eksamener fortoner de seg for oss bl.a. ved å undervse språket og slk I etatden Sameparla og Dette ser Snkka Semenoja, mentet systemet, men på den angrep på det økologske skoltesamene har utvklet. skoltesame fra Sevettjärv området er kke bare et kulturen som enare- og skogene Kess- Vaetsr medlem av Fnland. Planene om uthoggng av og bologer vurdert som ene- den største skogsvllmark Fn men bare delvs dekket av skog. med denne. av mange okologer, orntologer land. Kess har et areal på 5 må derfor sees sammenheng Områdene Kess og Vaetsr utgjør Nordkalotten, Enaresjoen. Denne hektar. Veatsr er dobbelt så stort, knyttet tl den største nnsjoen på Kess-Vaetsr området er nært Kess-Vaetsr og Enare utgjør ser tl nasjonalparken Pasvk, og stående på grunn av de alt 35 skogkledte øyene og stt rke tlsammen et areal på 25 vernnteresser. lp hektar og er den største av ødemarker Fnland. Området gren fuglelv. sde, også vl berøre norske natur det omfang som er planlagt betyr styrret eller ødelagt. Dette betyr at uthoggng av skogene på fnsk I dette grenselandet vl bl for at den økologske balansen Tommerdrft Kess-Vaetsr Trussel mot Pasvk Nasjonalpark -- r r%.,.-.., ser det som lønnsomt; ja, hele I tredje fase kan det bety at de ne svært vktge, særlg som vn som dag drver med ren kke unge. 12 kg. bær og normalt Hvlken I og nær vassdragene lever også våre sste ulve- og bjornestammer. ørn, svaner og vllgjess. Den vlt, blant annet er det hjem for antropologer også vktge spor fra den sste vllmark, det har følge terbete. Uthoggng vl bety at stokk. Dette området er mer enn fortda, og de tlhører vesentlg fnske stat ser bort fra dette når snø og s ford denne er mye nngrep? den nå vl gjøre det hele om tl en produksjonsskog. renen første fase vl trekke seg unna, andre fase at den får vansker med å trenge gjennom hardere på åpen mark enn skog. prosjektet er ferd med å gjøre rendrften uskker blant våre I gode år høster v optmalt vårt området etter at den fnske Da Ne, kke sett med vår måle Men V er det vel et beskjedent østsamene. Området er rkt på nytte har skolte samene av området? rendrften er dsse skoge stat etter krgen gkk nn for at dette skulle være «vårt», som Petsamo som krgene tok fra oss. For V mener at dette er en sak har kke hatt så få forskere at uutnyttet skog må kunne kut ske landene, kke mnst Norge som også har en skoltesamsk på øvre Pasvk nasjonalpark, har dere data for verd en av dsse skogene slk dere har er på høyde med den nternasjo Utvklng) hevder at staten kke tes ned tl ndustrformål. som også angår de øvrge nord msk, og kke på mennesker og har først og fremst tenkt økono Ympårstö ja Kehtys (Mljø og befolknng og dessuten har satset kultur når de har gått så sterkt opphengt gammel tankegang om påmnner Snkka Semenoja. benyttet dem? erstatnng for det rke Suonjel også vl vekke norske naturvern v har jo ngen tradsjoner med Det fnske drektoratet for skoger nn for prosjektet. Organsasjonen nale utvklngen, og at den er skogshogst. V mener det er svært enare- og skoltesamene, fastslår nteresser. e på et ledd som frøs bort. det må kunne bl nn Men De er som sagt små, og dess år var det moltene tlfanget mangesdg, det har vært Dette blr nok et hardt slag for tydelg. I vårt hushold er nærngs av våre blr sysselsatt slk drft, for hver enkelt husstand er be ford veksthastgheten her er kommer verdene av vltet som nødvendg da det jo ofte svkter uten er det lte sannsynlg at noen rskabelt å røre skogen, også tekter av tømmerdrft? ekstremt lav og ford v ser fra lknende områder at det fort blr orkenlgnende marker tlbake. Snkka Semenoja som med dette Hardt slag 217 kg. sopp pr. hektar. Dertl omfattende tømmerdrft. Pasvk, trues av vllmark, kke langt fra Fnlands største Gustavsen Tekst: John

19 sjel og Det Etter Vår Polens Andletet Det er som andletet tl et godt menneske som har levd et langt og rkt lv. Det har lnjer og forer som syner e lang og varert hstore. Det er forma av den stadg skftnga mellom solskn og uver vnter og sommar. Det har fått ørsmå, fne trekk, som syner at det er lv her. I det hele: andletet avspeglar sjela tl den som eg det, e sjel som har gjeve vdare noko av seg sjølv, som har gjeve nytt lv og grunnlag for nytt lv. Å bl kjent med en person legdom krev mykje td, tålmod og nteresse. Men gjev en seg nn på det, fnn en snart ut at det er vel brukte krefter. Overflata syner at her fnst en mangfaldg rkdom. Men en blr kkje kjend med sjela ved berre å sjå på overflata godver og ut frå egne forutsetnader og synsvnklar. En må la sjela fortelje sjølv, en må gå nn henne, gå forene andletet langsetter og oppleve kva som har forma de; sorg og glede, lys og mørker, dagar med kulde og dagar med solskn, lv og vekst. Det fnst mange som er godt nøgd med overflata, som nteresserer seg bare når ho er glatt og ukomplsert. Som er mer nøgd tl mndre de sjølve treng anstrenge seg. Som kkje nteresserer seg lvet på, under, eller rundt overflata. Som gjerne let seg tltrekke av nye trekk og detaljar landskapet, når dette endå større grad framhever en lettvnn måte å oppnå vljen sn på, og lokkar med en endå mer ukomplsert måte å utfalde seg på. Det fnst de som lovprsar alt som gjer at en endå mndre grad treng by seg med sjela som egaren av andletet har. Det fnst de som nærnar seg en person legdom frå den vegen som andre har laga gjennom eller forb, som ser på andletet gjennom stengbare opnngar et blankpolert skal som de omgjev seg med der de ferdast. Det fnst de som lever komfortabelt og sutlàust dette skalet andre har laga og selt de. De kan dermed halde avs:mden tl lvet på utsda, og fort komme seg tl e ny overflate når de vert le den første. Det fnst mange som har e flat forstång av både seg sjølv og alt sotz er rundt, og som har redusert både seg sjølv og tlveret rundt tl forbruksvarer. Det fnst mange som kkje lenger opplever lvet som Lv. V må frgjere oss frå den blndskapen som den blendande «utvklnga» har påført oss. V må stge ut or de ramene v har lete bygge opp rundt oss. V må g grunnlag for vår ega alle andres å leve frdom. Arne Kolsto Den gftge I 198 erklærte polske myndg heter Krakow som okologsk katastrofeområde. Fem år senere, 1985, falt det fremdeles 134 tonn støv og 57 tonn gass ned over Krakows nnbyggere. Med støvet fulgte 7 tonn kad mum, 17 tonn bly, 47 tonn snk og 18 tonn jern. Ned fallet av svoveldoksyd er omtrent en fjerdedel av det hele Norge mottar løpet av et år. er mulg å utvnne 4 tonn svovel syre tmen på grunnlag av S nnholdet lufta over Krakow. 2- Forurensnngen dreper Norske luftveger er bortskjemte og protesterer raskt mot den elendge lufta. Røyk og svovel rver nesa, og etter et par dager går stemmen over tl hes hvskng. Men krakowenserne lder mye mer. De tlbrnger tross alt hele lvet stt her. Spedbarndodelg heten er den høyeste hele Polen, 26 av 1 mot 18 av 1 landsgjennomsntt. Oksygennn holdet lufta er 3% lavere enn det normale. Kroppen prøver å tlpasse seg, og barn Kralcow har høyere puls og blodtrykk enn andre deler av landet. Ilcke alle klarer presset, noe økt hyppghet av luftvegssjukdommer, kreft og skjelettmsdannelser vtner om. Kulturreservat for fall FN-organet UNESCO har karak tersert den gamle bydelen Kra kow som et kulturreservat av største verd for menneskeheten. Men bydelen, som på en mraku los måte overlevde annen ver denskrg, er nå ferd med å buk ke under for luftforurensnngene. Forvtrngen av bygnnger og monumenter går 1 ganger raskere enn normalt. Det betyr at lufta bruker fre år på å slte én centmeter av mnnesmerkenes overflate. Myndghetene erkjen ner problemet, men er kke stand tl å berge mer enn et fåtall av de mest verdfulle kulturskattene. Krakows bødler Mye av forurensnngen Krakow har stt utsprng Katowce regonen, Polens mest ndustral serte område. Her produseres over halvparten byen av Polens stål og hele 98% av kullet. Som et skjebnesvangert «bprodukt» dannes også 1/3 av landets totale utslpp av gass og støv. Forurensnngene følger luftstrømmene tl Krakow som lgger e topografsk «gryte», slk at denne lufta kan bl lggende over byen flere dager. Men Krakow har også sn egen boddel: det ggantske stålverket Huta m. Lenna. Denne bedrften lgger den nye bydelen Nova Huta der det bor ca 2 mennesker. Utslppene fra stålverket utgjør 6% av støvet og 8% av gassene over Krakow. Barn med blyforgftnng Krakow èr kke noe særtlfelle. Også tre andre regoner Polen er erklært okologske katastrofeom råder. En tredjedel av landets befolknng bor et slkt område. Katowce-regonen, som for syner Krakow med jevne strøm mer forurenset luft, beholder også mye sjol. Byen Szopence lgger dette området, der har 35% av larna symptomer på blyforgft nng barn trenger spesal undervsnng av samme grunn. Brems! Enhver framstllng av mljoproblemene Polen må bl dyster. Landet opplever den mest omfattende økologske krsen Europa, men det fnnes folk som forsøker å snu utvldngen. Zygmunt Fura er presdent Den Polske Økologske Klubben. Han kan fortelle om økende nteresse for vern av mljøet. Tsjernobyl-ulykken fkk v et kraftg oppsvng. Tl sammen arrangerte v 3 åpne møter, der vanlge folk traff eksperter på radoaktvtet. Våre eksperter ga også myndghetene gode råd om Over det gamle torget Krakow, Polens hovedstad gjennom 6 år, hvler en trykkende ds av røyk og gasser. Sotpartklene lgger som svarte prkker på huden løpet av få tmer. Vakre Krakow er Polens mest forurensende by. hvordan vrknngene av strå lngen kunne begrenses. Ofte ble v hørt, ser Zygmunt Fura. Kunnskaper er Den Polske Okologske Klubbens vktgste ressurs. For en stor del består medlemsmassen av forskere, journalster, kunstnere og studen ter. Innsatsen konsentreres første rekke om lobbyvrksomhet og opnonsdannende arbed. bevegelse er rent økolo gsk og arbeder nnenfor det polske lovverket. V er erklært poltsk uavhengge og godkjent av myndghetene, ser Fura. Den Polske Økologske Klub ben fungerer som en pådrver overfor myndghetene, og er dag en betydelg kraft Polen. Alle rede 1981 fkk klubben stengt et alumnumsverk utenfor Krakow, som spydde ut 4 kg fluor t men, med høy dodelghet og msdannede barn tl følge. Klub ben var også først ute med krav om spesaltltak Krakow. luft er Europas luft, forurensnnger kjenner ngen landegrenser. Derfor må kampen mot ødeleggelse av mljøet foregå på nternasjonalt plan, ser Fura. De polske naturvernerne har god kontakt med blant andre Frends of the Earth og de vesttyske Grønne. Forlall hersker Polens tdlgere hovedstad, Krakow. I Polen: Helen Søbye og Cathrne Søberg

20 Mange poltkarar vet etter kvart at de kan kkje lenger berre gje blaffen naturvern og mljøsaker. Vaet september vste at mljøsporsmål er tunge nok tl påverke stemmegjevnga herre de kjem fram vakampen. Det vart kkje store utslag denne gongen, med nokrefå unnatak, men sgnaa er tydeege nok Lokale Gro-kommsj onar har bak oss langt flere enn våre med lemer, kampen for alternatv tl e utvklng som med stadg større effektvtet raserer vårt felles eksstensgrunnlag. V har bak oss nesten alt som fnst av kompetent nnskt når v seer at dagens ut tunge trendar går kkje mot vklng, det går mot avvklng. Det v har framfor oss er lyset som syner at dersom det går mot katastrofe er det kkje ford alter natv manglar, men ford v kkje nyttar dc sjansane v har. alle om Dette kan v merke oss e td med oppfolgng av Brundtland kommsjonen som den store poltske utfordrnga både nasjo nalt og lokalt. Det er vår oppgåve som organsasjon å blåse lv praktske ntatv som kan mob lsere den nnsatsen alle snakkar om må tl. Gro-kommsjonen legg stor vekt på den rolla frvllege organ sasjonar kan og må spele arbe det for e berekraftg utvklng. For Naturvernforbundet er kan skje vår vktgaste arena dc mange lokalsamfunna, kommuna ne, byane, bygdene. Alle nasjona le og globale mljoskavankar har lokale kjelder, og v må fremje våre forslag tl løysngar der pro blema er. Vårt gamle forslag om kommunale nemnder og sekre Innsatsen snakker neste! tarat for naturvern er nå på ve nn, først som e prøveordnng etter ntatv fra Mljovern departementet og Norske Kom muners Sentralforbund. Dette er et vktg arbed som v må folgje opp. Fordomsfr om utvklng og mljø Men for å få tl en større, open og mer fordomsfr debatt om utvklng, planleggng og ressurs bruk er tda nne tl å opprette lokale kommsjonar for mljø og utvklng. Måten å organsere dc på kan skkert veksle, men poen get må vere å setje dagens pol tklc opp lyset av dc krav v må stlle tl e berekraftg utvklng, også på lokalt nvå. Kva har kommunen tenkt å gjere for kkje å presse naturen over bereevna? Etter den nye plan- og byg nngslova har kommunane plkt tl å drve aktv opplysnng om det dc held på å planlegge, kkje berre det som dc har planlagt ferdg. E vktg oppgåve for lokale mljokommsjonar vert rett og slett å folgje opp det som er lovfesta og stmulere tl nytenkng og demokratserng av plan leggnga. I altfor stor grad er planleggng dag en syssel for den poltske og byråkratske elten kommunane. Oppland Naturvern fekk ja frå dc aller fleste p-ta på et spørs mål tl fylkestngskanddatane for valet om dc vlle opprette en fylkeskommunal kommsjon for mljø og utvklng. På et mote Krstansand først september kom det klar støtte frå parta tl et lknande opplegg på lokalt nvå, kommunale Gro-komm sjonar. Kanskje frukta alt er så mogen at v må hauste straks, før ho går oppløysng? Erk Solhem debatt Hva er poenget, «Betrevtarar» kalte Hartvg Sætra trekloveret Vggo Ree, Karl Inne Ugland og Av Ottar Folkestad forrge nummer av Norsk Natur. Debatten om årsakene tl selnvasjonen går vdere. Her svarer Ree, Ugland og Folkestad på Sætras krtkk. et er ltt vanskelg å skjønne hvorledes Hartvg Sætras angrep på oss NN nr om <(Sel og skjells ord» skal oppfattes. Han gr oss rett at norsk fskerforvaltnng kke er tlfredsstllende. Det var et av hovedpunktene vår artkkel. Mçn han er kke vllg tl å er kjenne at forvaltnngen nnvrker på hele okosystemet nord, hvl ket var vårt andre hovedpoeng. Og sjøfuglene nevner han kke med et eneste ord! Det er en oppsktsvekkende vktg ute latelse. Sætra unngår dermed det v mener må være det vesentlge denne debatten. Sætra? Hva, hvorfor og hvordan? Først må v fnne ut hva som har skjedd med fsk, fugl og sel. Der nest må v fnne årsakene tl de dramatske hendelsene. Og ende lg må v bl enge om det mest avgjørende av alt: Hvordan v skal forvalte lvet havet for å kunne høste også framtden. Når skal v nnse at de andre toppleddene det marne okosys temet kke bare er våre konkur renter, men også har en rolle å splle for at hele systemet skal kunne fungere? Istedet for å bdra tl økt nn skt går Sætra tl personangrep et forsøk på å presse oss nn den medeform som dsse spørsmåle ne ofte har fått: Er du for eller mot selfangst, med eller mot Greenpeace? Imdlertd er nok både be folknng og poltkere såvdt okologsk bevsste at man har oppdaget at bldet kke er svart hvtt. I en nyansert helhet faller frkantede problemstllnger fort gjennom. V nærer da heller ngen frykt for å hoste av naturens ressurser, så lenge det skjer på naturens egne premsser og når v beskatter ut fra sold vten om bestander, deres utvklng og funksjon. I denne sammenheng må v bl.a. regne med den vesentlge for skjellen som ekssterer mellom dc sentrale fskeartene og sjofugl/ sjopattedyr. Mens fskene har en formerngsevne v knapt kan fatte, hører sjøfugl og sjopattedyr med tl de mnst produktve le vende organsmene. Byttedyrene bestanden Sætra nevner at det fnnes et hopetall av økologsk utdannete folk de nordnorske naturvernforenngene. Det er v fullstendg klar over. Økologsk forståelse er heldgvs kke avhengg av hvor folk bor. Det er derfor enghet regulerer blant fagfolk både nord og sør om grunnprnsppene nærngs kjedene: Det er byttedyrene som regulerer bestanden tl de som spser dem og kke omvendt (jfr. f.eks. smågnagerne og uglene, Sætra). Sjøpattedyrene har derfor svært begrenset nnflytelse på fskeartenes bestandsnvå. Fskes tammenes størrelse er dermot av vesentlg betydnng for antall sjøfugl og sjopattedyr. En nedfsket loddebestand behover kke være katastrofal for predatorarte ne dersom alternatv nærng fnnes. Men dersom også dette svkter, opplever v alvorlge problemer for både sjofugl og sel. Selnvasjoner må derfor klce settes forbndelse med msfor stått naturvern, slk enkelte opp fattet det sst vnter. Skal lomven skylda? I stt nnlegg hopper Sætra ele gant over den katastrofale ut vklngen for sjøfuglene. På bare ett år ser det ut tl at nesten 9% av lomvbestanden på Bjornoya, en av verdens største koloner, er bltt borte på grunn av rovfsket etter lodde. Skulle v følge Sætras tankegang er det nå nødvendg med en beskatnng av de sste fåtallge lomvforekomstene for å unngå en okologsk katastrofe de nordlge hav! V er alle tre kjent med kystfolket, også nord. Se deg om, Sætra, søk dn egen bakgrunn! Og du vl fnne at kystfolkets nærngstradsjoner er langt mer pakt med ressursgrunnlag og økolog enn havtrålernes moder ne rovdrft, selv om sstnevnte er sagt å bygge på forsknng og vten. Kystfolkets erfarnger gjen nom generasjoner ga drftsmåter som fungerte.og det er blant den vanlge mann og kvnne langs kysten at man vl fnne den kla reste forståelse for det som nå er ferd med å slcje nord: At den sanseløse jalct på gull og proftt gjennom stadg «nye» og «kke oppdagete» ressurser må få følger for alt levende havet, ogsd sel og sjofugl. Jo, det er mye økolo gsk kunnskap og forståelse hos mengmann og lcystfsker, det så v tydelg presse og fjernsyn sst vnter. Derfor var det også selv sagt det de hadde å meddele: Gronlandsselen må vandre ford det kke er mat havet, og mat kan det kke bl for hverken sjofugl eller sel så lenge den sopes opp! ha Alv Ottar Folkestad Vggo Ree Karl Inne Ugland Lomven er ferd ned å forsvnne pga. rovtske etter lodde. Dette bldet er tatt på Bjørnøya sommeren 1986, sste sesong før sarnmenbruddet.