Boken som natur vernets banebryter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boken som natur vernets banebryter"

Transkript

1

2 det tlhører Numedalslågen og med en Saltfjellet c c Vestfold Naturvern er et relatvt «ungt» fylkeslag -. laget ble stftet «Natg,rvernret l 7O». Vestfold var allerede de g:g et hardt presset fylke, ndir det gjal natur og mljø. I)et var oppgaver nok l g) los p). og dsse har stadg okt størrelse og omfang. ylkeslaget har nå 5 lokallag, 4 av dsse ar beder meget godt. Eneste sted hvor det er lten eller ngen akt vtet er Horten/Borre. Så med lemmer dette dstrktet: «Opp av dvalen>! Vestfold er kke bare skjærgård og kystlandskap. Det er også landskap preget av jord- og skog bruk og av sammenhengende skogstrakter med fjellkoller og dyllske nnsjøer. Av speselle landskapstrekk av stor verd kan nevnes Vestfoldraet med Mølen hvor raet går ned sjøen. Tekst: Maryon Archer Mnst landet Fylket er med sne 2 km det mnste landet, men lgger nest etter Oslo når det gjelder be folknngstetthet. Vestfoldkysten med sn nære belggenhet tl de store befolknngssentra på Øst landet et av landets mest attraktve og benyttede områder for sommerrekreasjon. Naturlg nok skaper dette en stor belastnng og sltasje på kystml Et lte, men hardt presset fylke jøet. Konkurransen om arealene blr stadg sterkere, hyttebyggng og krav om utbyggng av nye småbåthavner og dermed økende mljøproblemer og konflkter er saker som NV er opptatt med. Fylket har en meget stor bltett het fremtdg utbyggng av E 18 tl 4-felts motorve gjennom hele fylket, og alt som dermed følger av økende problemer er ltt av «en bøyg» å demme opp for. Landbruket fylket drves svært ntensvt, med hovedvekt på produksjon av korn, grønnsaker og poteter. Halvparten av gjød selskjellerne er av dårlg standard. Dette tllegg tl stor overflate avrennng skaper forurensnng elver og nnsjøer. Mange av nn sjøene er svært grunne, og de har derfor «lten motstandskraft» når det gjelder forurensnng. Gftge alger er regstrert flere av dsse sjøene. Farrs Vestfold har 3 lakseførende elver er desdert den vktgste en antatt årlg fangst på ca. 2 tonn. VN er opptatt av at vannførngen er tlstrekkelg, og også at vannkval teten må bedres. Farrs er drkkevannsklde for 2/3 av Vestfolds befolknng. VN er naturlg nok også her opptatt av at kvalteten på vannet kke forrnges. Nedfall fra ndustr form av tungmetaller- og avren nng fra stor barkfyllng med fare for sgevann som kan føre PAH stoffer med seg, vl bl fulgt opp med overvåkng fra VN s sde. Fylket vårt blr stadg sterkere grad «ndustralsert)>, og gft- og forurensnngsproblematkken står fokus fylkes- og lokallag. Indre deler av Larvksfjorden er nær mest bologsk død stor aksjonsgruppe, «Ren fjord», har her gjort en kjempennsats. Lo kallagene Sandefjord og Tøns berg jobber med beslektedc pro blemer, og lokallaget Holme strand arbeder for tden vesentlg med Langøya og den sterkt for urensede Sandebukta. [.. Innhold: Motorbane mot natur 4 Spor jord 8 Utmark skal «restaureres» 1 NNV: Legg om tl økologsk jordbruk! 12 Fornuften seret vernet 16 Frtjof Nansens kongerke 2 Levende hval 23 Bokkubben Natur og Frluftslv 28 Naturmedsn mot fskefeber 32 Angrep på hele vår kultur 34 Den gftge byen 36 Debatt 38 Nr. 5/ årgang. Redaktør: Arld Ådnem Redaksjonskomté: Bredo Berntsen, Anders Goksøyr, Erk Solhem, Trond A. Svensson, Ragnar Vk, generalsekretæren, nforma sjonssekretæren og redaktøren. Forsdefoto: Rolf Sørensen Kulturlandskap desember Norges Naturvernforbund Postadresse: Postboks 684, St. Olavs plass, 13 Oslo 1. Besøksadresse: Plestredet 41B, Oslo Tf.: (2) Postgro: Bankgro: Medlemskontngent: Personlg medlem pr. år kr. 15, Famlemedlem (hovedmedlems ektefelle eller hjemmeværende barn under 25 år) pr. år kr. 2,. Pensjonster (nkl. Norsk Natur) pr. år kr. 75,. Lvsvarg medlem kr. 3,. Medlemmer av Norges Natur vernforbund er automatsk med lem av det fylkeslag vedkom mende sokner tl. J The Norwegan Socety for Con servaton of Na ture. Member of Internatonal Unon for Conser vaton of Nature and Natural Re sources (IUCN). Produsert reg av Boksenteret a.s Sats: GPG Sats & Trykk Repro: Scan-Lth Trykk: Team Grafsk To nr. ett På grunn av dårlg økonom og ford v ønsket å unngå flere permtternger, har v sett oss nødt tl å slå sammen nr. 5 og 6 av Norsk Natur. Regner v på antall sder, har mdlertd NN kommet med flere enn et «normalår» p.g.a. utvdet nr. 2. Boken som natur vernets banebryter ekken av bøker som har øvet avgjørende nnflytelse på ndvder og samfunn er lang. En bok kan være sterk nok tl å rydde ve for nye hstorske løp og retnnger. Et eksempel naturvernsammenheng er Rachel Carsons «Slent Sprng». Bagatellserng og motstand fra forskere landbrukets og ndustrens tjeneste maktet kke å forhndre bokens bdrag tl å vekke en hel generasjon. Det var 25 år sden. Og hstoren lærte oss at det kke lot seg gjøre å snakke bort eller overdøve den kraft som bor et sannere blde av vrkelgheten. Nå forelgger Bo Landns bok «Om trær kunne gråte» på norsk. Den er utgtt samarbed med Naturvernforbundet og med støtte fra Mljøvern departementet. Og selvsagt fnnes det en forsker, professor Gunnar Abrahamsen ved Norsk nsttutt for skogforsknng som med store bokstaver erklærer at boka kke baserer seg på annet enn synsnntrykk og følelser og at den derfor kke bør oppta plassen en serøs forskers bokhylle. Boka er kke verdt sn prs. For de fleste andre, for hvem godt syn og et normalt utvklet følelslv har en vss betydnng og naturvern heller kke er å forakte er Abrahamsens arrogante slakt den beste anbefalng boka kunne få. Et vktg poeng er mdlertd at en såpass vesentlg og debattskapende bok må «utgs med støtte av.. Dette gr en pekepnn om at v faktsk bør moblsere for å skre et grunnlag for utgvelse av bøker som har betydnng for naturvernet. En måte å gjøre det på er å starte en bokklubb. Hvlket da også skjer og med opprettelsen av Bokklubben Natur og Frluftslv dette nr. av NN. Dess flere medlemmer denne bokklubben, dess bedre garant for flere banebytende bøker for naturvernet. Medlemskap anbefales. Selvfølgelg.

3 Arbeder med fnanserng av ca. 4 mll, kroner, som flertall kommunesyret. Partet har pragramfestet sn trafkkskkerhet». 1 dekar planlagt utbygd første omgang. Organsasjonen har gtt lånegarant på 1 mll, kroner. oppslutnng om Aspedammen. Statens Forurensnngstlsyn leverer støy-vurderng. Fylkets all sannsynlghet departementet. anlegget vl koste. trafkkaos. fremste motstanderne. Argumentasjon: ne tl raserng av et mljøvernavdelng skal g uttalelse. Aspedammen ender etter MM Saken vl ventelg bl fremmet kommunestyret såsnart naturområde med betydelge egenverder, støy, uro og MM Halden Natur- og Mljøvern, og en nabo-aksjon, er de MM Aspedammen Halden: 24 dekar ftell og småskog er MM Utbygger er KNA sammen med lokale krefter. MM Halden Arbederpart er vktgste støttespler, med satt av tl «Nordens best utbygde anlegg for motorsport og Motorbane mot natur 1, pr. dekar! Prsen llustrerer er dannet aksjeselskap: KNA gkk straks nn prosjektet. Det Utbyggerne fkk opsjon på for et år sden. Kongelg Norsk 24 dekar av kommunens areal ved Aspedammen. Årlg lee: kr. av lokale motorsport-entusaster motorbane Halden ble lansert Automoblklub har alle år for søkt å få tl et slkt anlegg, og Motorstadon. Organsasjonen har gtt lånegarant på 1 mll. kroner, og arbeder ntenst med fnanserngen av motorbanen. Kostnadsberegnet tl 4 mll. Halden kommunes markante kroner. ønske om nyetablernger. 1? lanene om Halden Arbederpart, mcd ord Halden Arbederblad er en er Stemnngen blant «folk flest» klært tlhenger av motorbane på På den andre sden fnner v folk med hjerte for motorsport, området. Aspedammen, og polemserer er Halden Natur- og Mljovern, er som vanlg vanskelg å lodde. tyngde. De vktgste motstandere den. Vktgste stottespller er altså og fremsto etter hvert med økt og «Mot-aksjonen» som er dan og de som ønsker arbedsplasser og aktvtet. Som antydet er det seg om form og argumentasjon, Først en td med velvlje og be gestrng. Motstanderne samlet adskllge av dem nettopp Hal frskt på lederplass. Saken utvklet seg tradsjonelt: net av naboer tl Aspedammen fører John Erk Erksen spssen. Partene styrke tlsvarende et ultmatum. en del poltske parter tyder også på dette. En <AIt-er-klappet-og klart» fjerne eventuelt msmot og ha å sluttfore fnanserngsarbedet. beskjed SFT for Aspedammen-saken vente på stoy-vurderngene fra fra KNA vl grunn av naturverdene og ml jøbelastnngen. Nå er det bare å men kke er egnet lokalserng på Det vl bl en psykologsk vta Drektoratet for Naturforvaltnng har gtt uttrykk for at Aspedarn kommer noe vdere, I mellom tden er det mulg at KNA lykkes mnnnsproytnng for motorbane standen har svekket moralen hos tlhengerne. Det er mulg at mot enkelte JA-leren. Adferden hos Svekket moral? utstrakt sympat denne gruppen. men begge parter hevder å ha og mark tl njurenes grense Og at det er kort veg fra skog de to partene er langt fra ube sak for Mljoverndepartementet, også oversendt statssekretærutvalget som arbeder vdere med men lokalforenngens brev er tydelg, slk den avspeles lokalavsen. De fleste som ser saken ånden Brundtland-kommsjo msforhold mellom holdnngene hjemmebane. trakter... tl statsmnsteren. Det er påpekt Halden Natur- og Mljøvern har Brundtland-kommsjonen på det lokale Arbederpart, og Temperaturen tonen mellom har lten forståelse for hverandres utenfra vl bl slått av at partene nteresser og argumentasjon. Det hører med tl hstoren at skrevet om Aspedammen drekte nen. Svar er kommet: Dette er en Temperatur Torgersen Halvor Tekst: Sven Kant forenngen mot moforbane og Hans Jan Bjerkely (f.h.) Halden Natur og Mljøvern: Her ser planene at dragsterne skal drønne.

4 det hadde vært adskllg mer rasjonelt å føre debatten på det urensnngstlsynets rapport også planet den hører hjemme. Men har man jo prestert å gå nn for motorbanen oppe på en dra tl der oppe høyden, blr det er trst å se resultatet av terrenget. vl vse hvor langt støyen vl bære da får v ngen respons, ser Hans Jan Bjerkely, som håper at for et er klart tvl. Skaffe dokumentasjon om avgasser. Eksempelvs trekke motorsport som sådan nteresser. Derfor er v dessverre nødt tl naturens egenverd opp mot deres motstandere hvs v forsøker å sette argumentere på bredeste front: Eller uttalelser om bråk og fyll på svenske campngplasser under motorsport-stevnet, ser Rendyrket Det Arbedsplass-kompleks Bjerkely. med flere tusen hesekrefter skal et dypere terreng. Når dragstere grantt-åsrygg, stedet for å søke uten motforestllnger. formål er motorsport. og uro. Her helt prosjekter tl gode. Faglg bstand, Motorbanene skulle etter forut budsjettet for Motorsport økonom - fkkskkerhetsarbed kjøres frem standen? saken. utgangspunkt Aspedammen adskllg bråk og og er hevdet at motorsport tlskudd hvs det åpnes for statsmdler? blsporten. eventuelle oppnå goodwll ment om okt trafkkskkerhet for å markedsfore en konkurransebane på Aspedammen. Det fnnes herheten, slk JA-sden hevder. hetsutvalg. toratet. trafkkskkerhetsarbejd. De som Sekr. Egl Nordengen, gen...» er det vktgste». nng som ser at en motorstadon søkelser det motsatte.» Tvert mot vser engelske under kjøre dragster, men det hjelper!» Dragster-fører. betyr enormt mye for trafkkskk Naturens ngen undersøkelser eller forsk vjues HA. «Jeg tror JA-folket bruker argu Amcar. entusast nter Ordfører v ser at natuvemerne «Du trenger kke være gal for å Sakset: kraftg. eventuelle andre motorbane begestrngen Samferdselsdepar skjellge stadum utmerket. stevner det blr støy? motstanden tlspsset seg. motstandsgrupper Halden. Sverge. torseelser rapporterer Store ordensproble skadeverk og tratkk mer, tyll, slagsmål, formannen Halden Hans Jan Bjerkely, Styreformannen KNA: fnanseres prvat. fremmelge motorsport et sfjell? Toppen av c Natur- og Mljovern. kompleks. Kommunens tdlgere gamle Olavsleden går også gjen lvat dstrktene omkrng, mener egenverd ubrukelg stfolds trafkkskker argument naturvern-argumentasjon når kke frem. V blr utledd av våre Ordføreren og Arbederpartet har bejublet dette motor-prosjektet begrpe at konsekvensanalyser er en naturlg del av planleggng? området: meget god orrfuglbe stand, med en rekke splplasser. Mnst 3 revr er regstrert for ndre bane, med plass tl både mljevemerne og dyrene, en 2 Halden kommunes arbedsplassdødsangst gr arbedsplass-argu komplett umulg for kommunen å mentet langt sterkere vrknng her enn andre steder. Det er jo for fra første stund ståelg, men hvorfor skal det være trelerka. Det samme gjelder for naturkvalteter Aspedammen natteravn. Flere myrfuglarter forøvrg en av østfolds beste nyttggjør seg våtemyrene, særlg under trekket. Aspedammen har lokalteter for dvergbjork. Den dekar stor dyrehage». «I samarbed med Halden Naturog mljø bor det lages et gjerde på sport-utoverne. Det er publkum som er problemet. Når de setter dentfserngsmekansmene seg for fullt. Det vses på kjørn seg blen for å dra fra et motorstevne, har de ennå tennngen og «Det er kke farlg med motor Bjerkely ramser opp regstrerte Ansatt Vegdrek nng av drkkevann, perodevs luftforurensnng, trafkkproblemer motorgale mennesker. Med en hobby uten samfunnsnytte, ser nom området. Eventuelle konse kvenser for denne bør vurderes Hans Jan Bjerkely. På lederplass, slag for alle sne tanker.» husstander, støy, mulg forurens motorstadon en rekke konse For ødelagt Det kvenser, fremholder Bjerkely: av arkeologske myndgheter, utrolg at en kommune kan støtte mener naturvernforenngen. nedbyggng av to og en halv kvadratklometer natur. Bare for å tlfredsstlle ønskene tl et fåtall under hvs de kke får gjennom enn det store gjennomsntt, og Ofrer natur tl ngen nytte det er gret. Jeg tror kke jorda går mer opptatt av dsse spørsmålene «Halden Natur- og Mljovem er ve tl bruk av dette arealet. Det er eller for den saks skyld harer eller kke hensynet tl enerkratt og myr rev som er avgjørende. Arealet her passer nemlg bra. Ne, det er «V har for vår del stlt oss post Halden Arbederblad. hensynet tl menneskene som her J.E. Erksen HA. er det hele tatt nærmljø for en rekke lokalbefolknngen får et som hovedargument, med hen I drektoratet er det også tals Sverge strever med vanskelg I Vegdrektoratet er det dermot komte. Det opplyses at denne støtte. Kanskje allerede fra stats større uskkerhet. Her er det folk som kan skaffe erfarng. En er ne eller fylke. Men departementet som kke uten vdere er vllge tl lover noe, utelukker kke drek har løpet av kort td fått 3 omkrng landet, og drektoratet nngene var det bare Lånke blkk på støtte. Mens det prmære 225. mennesker på hvert av meldng. Den relatvt løselge farng som sn tur skal komme med andre ord. Ikke penger. skal vurdere hvlken grad staten skal engasjere seg økonomsk. Og aktualsert gjennom en stortngs planer tlsendt. Etter forutset banen som skulle få statstlskudd. Drektoratet bruker 2 mlloner kroner på ekspermenter og tltak har oppnevnt en motorbane toratet er også kjent med at baner Spørsmålet om motorbaner ble omtalen ble kvkt oppfanget setnngene fnanseres prvat, høyden med tlskudd fra kommu hvor mange baner som bør få tementet har altså akseflerert å sette lkhetstegn mellom motorsport og trafkkskkerhet. Drek ordensproblemer. Men ford departementet har ordlagt seg omtrent som man gjør når man menn for den oppfatnng at tra skal s ne toratet adskllg flere «søknader». enge. Men det er alltd noen som «grønn lste» bystyret Men Ingen Forsåvdt forståelse for mot Grønn lste vrket således særlg forløsende på bl-organsasjonen, medgr gret at man kke er sjektene er bltt stoppet på for Den helt åpenbare motekom styreformannen. kjører stadg hardere. De har jo dammen blr det bare snakk om senter for motorsport. Men pro menheten hos Halden kommune KNA har all td ønsket seg et legger han tl. være «nnhentet» av synes å være speselt aktve, Røkholt KNA. Han naturvernerne og andre gremmer seg således over å Naturvernerne Halden td, ser styreformann Enar Dessverre tok det for lang V tl alt! På Aspe et fåtall stevner årlg. Kanskje gang med på gang. dem. Det kan da kke være mer I Europa er det bare Norge, skulle vært gang før også fått nn tre representanter på Det Trafkkskkerhet? Aspedammen... på tennene. Da lgger jo Halden Solør. Når det gjelder motorspor for å bl vrkelg spennende. V tem med andre baner ten: en må lksom ha et ltt større må føle svensker og dansker ltt sere støy fra området. Det skal bl skal drve motorsport, men også Ikke Men V det er kke bare under Da og som Det KNA har formålshjemlet at v er vel Halden en underlg lokalserng? hvs v ser det et sys Lånke Trøndelag og Våler folket skyver «trafkkskkerhet og opplærng» foran seg mest for å vl dommere bruken av anlegget. skal gjøre alt for å redu av kurser og kjoreopplærng som Svets og Andorra som kke har det trafkkskkerhetsarbed form nedslagsfelt enn bare det norske er en tvlsom påstand. V hyler så høyt må forstå at v kke komplsert enn å avvkle fotballkamp mdt en by? Ellers er trenngstder lagt slk at folk blr mnst mulg genert. Ingen skal behøve å bl søvnløs på grunn av kan Ijeme blen blsport-baner! eller svensk polt tra Manrop-banen Svets uten motorbaner Bare Norge, Andorra og for. Men Samferdsels ved den tdlgere forutsetnng om at motorbaner skal toratet mottatt 3 planer om motorbaner! Det er nteressenter som er ute og departementet har rokket Aldeles uten forutgående nvtasjon har Vegdrek fsker etter statsstøtte. Som det kke er åpnet for. Og som det heller kke skulle åpnes >

5 Tl Det Hva z Spor jord verdt å verne Kulturlandskapet Norden er alvorlg truet. Det vl s, det som er gjen av det. Manglende helhetssyn bruken av moderne teknolog og økonom de senere tårene har M redusert kulturlandskapets «helsetlstand» betraktelg. Men nå skjer det noe. ed tre mlloner kroner fra Nordsk stopper opp og vurderer konse- Tekst: Jan H. Mnsterråd har Rygge kommune kvensene av det v gjør med land- Ihebæk Østfold bltt gjenstand for en skapet. I høyeste grad har dette total analyse av stt natur og med vår fremtd å gjøre. Et sykt kulturlandskap. Rapporten fra natur- og kulturmljø kan skape plotprosjektet er ferdg. Den syke mennesker, ser Strandl. trekker opp metoder og modeller som kan tlpasses Nordens kom- Systematserng muner. Det gr håp for restene av I rapporten som nå forelgger har våre utpnte Iculturlandskap. prosjektgruppen delt nn tre nå har naturen og kultur- forskjellge kategorer som en bør landskapet vært den tapende part forholde seg tl fremtdg plan utvklngen. V har kke sett våre leggng. Det er de sammenhen landskap sammenheng. Hen- gende områdene, lnjedrag og skten med Rygge-prosjelctet har objekter. De sammenhengende vært å utvlcle en metode for områdene kan for eksempel bestå hvordan man skal gå frem arbe- av jordbruksområder med rk det med å lcartlegge kommunens naturstrulctur, jordbruksområder verneverdge ressurser og hvor- med rester av hagemark og løv dan en slcal forholde seg tl dem. enger. Lnjedragene er gjerder og Her har poltkerne nå fått en hekker som skller eendommer mulghet tl å forstå helheten det eller bruksområder fra hverandre, de skal forvalte, forteller prosjekt- bekker og elver, bryn og randso leder Bjørn Strandl tl Norsk ner, veer og ster. Objekter kan Natur. Strandl er naturvernn- være alt fra verneverdge hus tl spektor Fylkesmannens Mljø- hellerstnnger og andre kultur vernavdelng Østfold. mnner. Lovord Startet 1982 Det har vært store forventnnger Arbedene med det som nå fremtl plotprosjektet Rygge og de står som rapport om «Natur- og ser ut tl å være nnfrdd. Mljø- kulturlandskapet arealplan- Poltkerne kan nå vernavdelngen Østfold er fulle leggngen» startet med en søknad ekai av lovord. Representanter for tl Nordsk mnsterråd forvalte, ser prosjektkommunen har deltatt entusas- Pengene, ca. tre mlloner kroner, leder Bjørn Strandl. tsk. Og som en av kommune styrerepresentantene skal ha uttrykt seg et orenterngsmøte: «At v kke har tenkt slk td lgere»! er kulturlandskap, Bjørn Strandl? er vanskelg å svare pre sst på det spørsmålet. I Rygge prosjektet har v for eksempel kke tolket de store sammenhen gende fjell- og skogsområder som en del av kulturlandskapet. Alt landskap som på en eller annen måte er kultvert av mennesker, går under begrepet kulturland skap. I et slkt landskap befnner det seg formasjoner eller objekter som det er vktg å ta vare på. Ikke bare for særegenhetens skyld, men også av rene natur vernhensyn. Det er vktg at v nå.. ±

6 ble bevlget gkk med tl planleggng. Fra den td er det praktske arbedet gjennomført. Bjørn Strandl har deltatt både den overordnede nordske sty rngsgruppen og den lokale prosjektgruppen. Landskaps arktekt, professor Magne Bruun ved Landbrukshøyskolen på Ås har to og et halvt år hatt perm sjon fra sn stllng for å arbede med plotprosjektet Rygge. I den lokale prosjektgruppen har dess uten representanter fra Rygge kommune med parksjef Turd Bergerøy og regulerngssjef Dag Næsje medvrket, sammen med herredskogmester Gaute Valberg og herredsagronomvggo Sund by. Rygge kommune ble valgt av praktske grunner. Denne øst foldske kystkommunen er såvsst kke blant de som er mest rasert. Derfor har v hatt godt tlfang på områder og objekter som v har nnarbedet den ferdge model len. Kommunen har alle hen seender vært postve tl pro sjektet. En bevlgnng på 25. kroner fra kommunen selv tl en oppfolgng av prosjektet vtner om det, forteller prosjektleder Strandl. Ikke uproblematsk Ordfører Ulf Knudsen ser tl Norsk Natur at han er glad for det ponerarbedet som er gjen nomført. Han vl dog kke unnslå at den modellen som nå forelgger vl skape debatt og eventuelt også konflkter forbndelse med vdereutvklngen av kommunen. Uten at han på noen måte vl problematsere på forhånd. Modellen nneholder en klass fserng av områdene, alt etter vernenteresse. Det skal gjøre det lettere for planleggere og polt kere å ta stllng tl utbyggng og utvklng av kommunen. Jordbrukets medvrknng Jordbruket er en vktg faktor kulturlandskaps-sammenheng. I landbruket er det bltt syndet stort forhold tl kulturland skapet. Effektvtet og høye mål for produksjonen er ferd med å utarme jorden og landskapsfor masjonene. Et felles trekk de nordske landene er at vrkemd ler for å løse mljøproblemene landbruket er dårlg utvklet. Det gjelder såvel lovverk som økono m og admnstrasjon, konklu derer rapporten. I 7» I I. Tngvoll Bygdemuseum på Nordmøre vl verne 14 mål utmark tlknytnng tl museet for å gjen skape de kulturland skapstypene som tdlgere var om rådet. Museumsbestyrer Olav Bekken en av torvmyrene han ønsker å verne..1 Etteklen blr langt bedre når kultur og ralurvemet blr samordnet, ser pmolessor Magne Brmmn som har mmtremmlrmt to og et h,lvf år med Rygge proseklel. Samordnng mellom naturvern og kulturvern Det speselle med kulturland skapsprosjektet Rygge er sam ordnngen mellom naturvern og kulturmnnevern. V er kommet nokså langt på begge feltene separat, men effekten blr langt bedre når dsse feltene blr sam ordnet. Det ser professor Magne Bruun ved Landbrukshøyskolen på Ås. Han har hatt permsjon for å arbede med kulturlandskaps prosjektet Rygge de sste to og et halvt årene. Utenom denne samordnngs effekten ser han stor betydnng at hele områder er sklt ut. Van lgvs verner man objekter og helt speselle naturformasjoner. I Rygge-modellen har man ønsket å se helhetlg på landskapet. Dermed har man kunnet trekke opp klarere avgrensnnger mel lom områder som bør kunne bygges ut og områder som bør få lgge fred. Jeg er postvt overrasket over hvor fnt kommunens represen tanter har bdratt tl prosjektet. Etter det jeg vet har kommunen bevlget 25. kroner tl en vdere oppfølgng. Dessuten har v fått sgnaler om at vårt arbed vl bl benyttet kommende kom muneplan, ser professor Bruun. Tngvoll Bygdenuseum på Nordmøre vl verne et 14 mål stort område tlknyt nng tl museet, og gjen skape de kulturlandskaps typene som tdlgere var området. ersom dette realseres vl Tngvoll få et av de mest nteressante byg demuséene landet. Området som dag omgr Tng voll Bygdemuseum var tdlgere utmarka tl gården Tngvolla, eller La som det helst ble kalt. Området er på 14 mål, og består av små berg med åpen, karrg furuskog og blandngsskog, tllegg tl sletter og grasmyrer. Dette området, som dag blr mye brukt tl turterreng, ønsker musé et å få ta bruk, og tlbakeføre tl det kulturlandskapet som det tdlgere var. Muesuffsbestyrer Olav Bekken mener området er velegnet tl å skape en form for «okomuseum».. Levende økomuseum Ved å ta bruk skogen og marka gjen tl bete, tl å hente ved og vrke, tl torvng og annet, vl v kunne få et levende økomuseum samtdg som v gjenskaper de kulturlandskapene som var før. Gårdene her omkrng var typske utmarksgårder, med lte eng og nnmark, og stor grad av sjøl bergng. I utmarka hentet de det aller meste de trengte på gården, og områdene ble preget av dette. Mens dyra lette seg fram tl spes elle vekster, tar masknene dag alt ett jafs, og den rke eng floraen er ferd med å forsvnne. Olav Bekken tror at mye av det rke plante- og dyrelvet vl kom me tlbake, dersom de tdlgere landskapstypene blr gjenskapt. Mange av de artene som trvdes kantsonene, skogbrynene og på betemarka er dag borte. Men både planter og dyr trenger god plass, og det er derfor vktg at området blr såpass stort som det nå er foreslått. Modell I dette området kan det bl aktuelt med en rekke aktvteter tllegg tl at landskapstypene seg selv blr tatt vare på. Det foregkk både kullbrennng, lauvng, for sankng og torvng her, og mye av dette kan tas opp gjen. Det vl være naturlg å få oppført de hustypene som hørte tl utmarka, og så drve vrksomhet tlknytnng tl dsse. Gjenskapng av de forskjellge gjerdetypene som ble brukt hører også med. Slk vl aktvteter føre tl at om rådet blr brukt langt på veg slk som før, og kulturlandskapet vl oppstå gjen. Bekken presserer at selv om det er tale om et relatvt stort område, så vl det lkevel være en slags modell av tdlgere nærngs drft og landskap. Beteområdene må f.eks. være mndre enheter enn tdlgere, men tl forskjell fra tradsjonell museumsdrft som ofte betyr å stlle ut tng, er det et vktg poeng at denne modellen skal være aktv bruk. Postve reaksjoner Det er kommet mange postve reaksjoner på déene, men Møre og Romsdal Fylkeskommune som skal ta den endelge avgjørelsen, vl kke gjøre dette før en konkret plan for området forelgger. Dette vl bl gjort løpet av høsten. Stftelsen for bologsk/økologsk landbruk på Tngvoll er svært nteressert prosjektet, blant annet på grunn av de mulg hetene for utvklng av plante sosologen som lgger dette. For skolene dstrktet vl området kunne g elevene et unkt kulturhstorsk og naturhstorsk blde. Også Sogn og Fjordane Dstrktshøgskole har uttalt seg, og understreker at det må være en overordnet målsettng å. ta vare på og vedlkeholde særpregede, typske og utsatte kulturmarks typer. Både praktsk, faglg og økonomsk vl det være fornuftg å benytte ekssterende muséer tl slke formål, uttaler SFDH. Tekst og Foto: Jahn Roald Pettersen

7 Dette Jordbruk Hva Dagens Kan oss som Hva Svaret Men Og Selvsagt, Bondeorgansasjonene Så Alt Norsk ca Norges Naturvernforbund: Legg om tl økologsk jordbruk! Jordbruksdebatten har vært preget av personer som kke har økologsk nnskt, og som bare har tenkt på økonom og effektvtet. V krever nå et brudd med den nåværende jordbrukspoltkken, der man subsderer overproduksjon basert på uforsvarlge metoder, ser NNV s nestleder Arne Moksnes dette ntervjuet. I clst: Itar II. Irox I I et er lten tvl om at dagens jordbruk er ute på vlle veer, ser Arne Moksnes forbndelse med at Norges Natur vernforbund på årets landsmøte vedtok stt syn på norsk jord brukspoltkk. og jordvern har vel hele tden stått på forbundets sakskart, men v må vel nn rømme at dsse sakene tl nå kke har fått den oppmerksomheten de trenger. Når v nå har funnet td og kapastet tl å sette søkelyset på jordbruket, skjer det på et tdspunkt da problemene som dagens jordbrukspoltkk er ferd med å føre oss ut er bltt nokså åpenbare. I strd med tradsjonen Arne Moksnes, som ved sden av å være amanuenss zoolog ved Unverstetet Trondhem også selv er gårdbruker, peker på at v nå har fått et jordbruk som for urenser naturen meget sterk grad, og som utarmer jorda. er stkk strd med den gamle holdnngen det norske bondesamfunnet, der regelen var at gården skulle overleveres tl neste generasjon bedre stand enn den var da man selv overtok. Intensjonen hos den enkelte bruker er nok den samme også k bruk dag, men resultatet av den jord brukspoltkken som føres er at v nå for alvor er ferd med å un dergrave en slk tankegang. Iste det for å hoste rentene er det selve kaptalen v har gått los på, ser Moksnes. Mljøpoltsk perspektv er det som er galt? jordbruk produserer mer enn nok mat, men det skjer på en måte som kke kan fort sette. Mange synes å ha glemt at jordbruk er fundert på bolog og økolog, og at jordbruket, selv om dette dreer seg om kultverng av natur, er underlagt de samme okologske betngelsene som all annen natur. Også nnen jord bruket har mdlertd kortsktg økonomsk vnng og effelctvtet fått dommere. Kravene tl rasjo nell drft og okt utbytte har fort tl at det kke er bologske hensyn som har styrt utvklngen, men tvert mot økonomske og tek nologske hensyn, og løpet av denne prosessen er v kommet på kollsjonskurs med de okologske forutsetnngene. Dette er nå ferd med å føre oss ut et ufore som det kan ta lang td å komme ut av. Det v ønsker er derfor å få jordbruket nn et langsktg mljopoltsk perspektv, og det er vel grunn tl å understreke at forbundets syn stor grad er sammenfallende med det som står å lese den såkalte «Gro-komm sjonen»s rapport, selv om det også er tng der v kke er eng. Baksden av effektvtets medaljen du peke på konkrete nega tve resultater av dagens jord bruk? Kort sagt har v fått et jord bruk som forurenser og som utarmer jorda. Bruken av kunst gjodsel og kjemkaler har løpet av vår td økt sterkt, og ensdg åkerbruk har etter hvert ført tl en betydelg jorderosjon. Jordstruk turen odelegges dessuten av sta dg tyngre maskner. Vdere har utvklngen ført tl at norsk jord bruk løpet av forholdsvs Icort td har endret karakter. Antall bruk og sysselsatte nnen jordbru ket er gått sterkt ned. I mange områder er det gamle kulturlandskapet ferd med å forsvnne. Flatbygdene på Øst landet og Trøndelag antar mer og mer form av sammenhengende kornåkre, og husdyrdstrktenc overtar skogen stadg mer av det som kke er masknjord. Tl sammen gr alt dette er et omfattende saksfelt et jord- som både er mljomessg, som lbnrenser, v må få drftsfor samfunnsmessg og kulturelt mer som kke forurenser eller uheldg. ødelegger jorda. Forsknngen må nnrettes mot et okologsk jord bruk med en annen og bedre NNV s svar på utvklngen er så Naturvernsforbundets svar på denne utvklngen? må bl et jordbruk som tar hensyn tl de naturgtte forut setnngene, med andre ord et okologsk jordbruk. Det må leg ges mndre vekt på spørsmål av rent økonomsk karakter og på effelctvtet og produktvtet slk det har vært de senere årene, og større vekt på økologske og mljømessge forhold. Faktum er jo at det dag er overproduksjon av mat, men ved hjelp av drfts metoder som v lcke Ican fortsette med lengden. Jordbruksdebatten har altfor stor grad vært preget av personer som kke har olcolo gsk bakgrunn og nnskt, og som bare har tenkt på økonom og effektvtet. V krever nå et brudd med den nåværende jordbruks poltkken, der man subsderer overproduksjonen som er basert på uforsvarlge metoder. De som tror at mat Ican produseres stadg bllgere, som enhver samle båndsfabrkk, tar fel ytterlgere krav tl effektvserng vl bare føre tl enda mer forurensnng. Og jordbruket må ut av rollen teknolog enn dag, hvor bruken av kjemkaler blr sterkt redusert, og hvor husdyrgjodselen kan bl tatt vare på og brukt slk at den bdrar tl å bygge opp jorda gjen. du er naturlgvs glad for at «Gro-kommsjonen» nå mar kedsfører synspunkter som er tråd med dette? selv om det som står å lese der kke er noe nytt. Dette er tvert mot tanker som natur vernorgansasjonene har hevdet lang td. Det vktge er mdlertd at kommsjonen har mulghet tl å få dsse sakene på den poltske dagsorden. Våre anbefalnger kan du s er «Gro-kommsjonen»s anbefalnger omsatt tl norsk prakss, Jordbrukets støttesplere hva tror du bondeorgan sasjonene vl s tl forbundets forslag om et okologsk jordbruk? var representert på landsmøtet der dsse sakene ble dskutert, og det har kke kommet nnvendnger mot de tanker og anbefalnger v har, snarere tvert mot. Jeg vl da også understreke at v på ngen måte er deltakere hetsen mot jordbruket. Tvert om, v vl være jordbrukets støttespllere. Den stuasjonen v nå er kom met opp skyldes kke jordbru Icet, men er en følge av den sam funnsutvklngen og den poltkk som generelt har vært ført sden krgen med ensdg vekt på øko nom og effektvserng. V er nødt tl å fnne oss at mat og matproduksjon også koster, og v må betale det som det koster å fremstlle ren mat uten at naturmljøet ødelegges. Sagt på en annen måte: Norsk mat skal betales med det som det koster å fremstlle denne på økologsk måte, uten forurensnng og rov drft på ressursene. nå kaster Naturvernsfor bundet seg ut jordbrukspoltk ken? mljovernarbed er pol tkk. V har fått gjennomslag for våre synspunkter på mange om råder etter hvert, og jeg er kke tvl om at v får det også nnen jordbrukspoltkken. Økologsk jordbruk vl tvnge seg frem, for noe alternatv fnnes kke. V må bare være forberedt på at det vl ta noe td. Desto vktgere er det derfor å komme gang, ser Arne Moksnes. jordbruk må bygges på økologske prnspper, og kke som dag lorurense mljøet og utarme jorda, ser Arne Moksnes.

8 Pettersen landets første forsknngssenter for Icomande Tekst og foto: sjon.. vrennng frå landbru tert har ldsjeler nnan landbruket John Roald Tngvoll Gard stad.. Forurensng V har besøkt Tngvoll Gard, V drv naturvern prakss! banen bologsk jordbruk. Medvnd No er heldgvs kkje land logske prnspp. for naturforvaltnng vnter. som lknar: økolog. tenkjer v kkje på faktum. prakss jordbruket. barhet. Norges Landbruksvtenskapelge ressursar. tet. laget å skftets jordbruk. nemne: F følgje Ltteratur ordomma Naturvern Tngvoll Gard er bltt landets første forsknngssenter for bologsk jordbruk. I mdten rnglearane Grete Lene Serkstad (tv.) og Sssel Hansen, på flankene forpakterparet Ketl Valde (med Yngve) og Lv Solemdal. økonom, men på et ord temddel, forsurng, jordero skyggesder, sder så sterke at Det moderne landbruket har sne ket er et større mljøproblem enn sur nedbør, hevda Drektoratet Seer rnglear Grete Lene Serk oftare blr knytt tl ordet «problem» stadg prmærnærnga. Da Så lenge mljøproblema har ekss bruket sjølv blnd for problema. frå slo og gjødsekjellarar, sprøy om nokre få ldsjeler. Det er sju år sdan landets første forsøksrng sau på Tngvoll, nokre ml nna for Krstansund. Tngvoll Gard jordbruk med tlhald på Nord med de økologske prnsppa. arbedd for e nærng mer pakt første større forsknngssenteret et møre. Sdan har v fått to rngar tl, og senhaustes fjor var det Mdtnorsk fagseksjon bologsk bologsk jordbruk vart stfta, I dag er det kkje lenger rett å tala husar no Stftelsen (4 tlsette), Mdtnorsk fagseksjon, overtok gsk landbruk, en «avleggar» av tl forsøk og demonstrasjonsfelt, den tdlegare forsøksgarden for regulære gardsdrfta etter bo rngen. Garden har omlag 2 mål dyrka jord. Noko blr brulct Mdtnorsk fagseksjon (3 tlsette) mens tre forpaklarar står for den og den «vanlege» lokale forsøks fylkeslandbrukssjefen, fylkesfor Landbruksmnster Gunhld øyangen sto for den offselle Statsråden, fylkesordføraren, opnnga av garden februar. karlag og representantar for den mennene Bondelag og Småbru overgkk kvarandre med godord etablerte landbruksforsknga Stftelsen for bologsk/økolo Grete Lene Serkstad, rnglear fagseksjonen sammen med Sssel mat egentleg er for noko. Vss det løsnar for forbrukarane vl det over jordbruksavtalen, 5 mynt har også vanka: mllon frå Landbrukets Utvklngsfond, om ponerprosjektet. Klngande vendg et landbruk mer pakt nemne noko. 2 frå Småbrukarlaget vse at det går an. med økologske prnspp er, også rnglear Grete Lene Serkstad? folk oppover det bevlgande verkeleg får gjennomsag prak brer seg vl det ta td før metoden ss. Det er forståelg at bøndene blr mer våkne på kva kvaltet ge. Det kan sjå ut som om folk natta, men det blr vår oppgåve å kkje vl skfte arbedsmåte over systemet. Men sjølv om forstånga Naturvernforbundet på lem Stftelsen. også løsne for bøndene, seer Hansen og arbedande styremed fram et omfattande utkast tl også sett nærare på landbruket Norges Naturvernforbund har et økologsk perspektv. Tl landsmøtet ma la landsstyret NNV-«fast», et utkast som vart Har Stadg Her er også forbrukarane vkt det løsna for alvor no, flere fattar kor nød for del er nteressert å plukke opp Alle er velkomne tl å vera med kkje stå noko tlbake for «kon møre, Romsdal og Trøndelag. Mange blr drvne bologsk, yrkesgruppa, er de handfaste kunstgjodsel og lcjemske sprøyte på å brnge norsk landbruk fram de «bologske bøndene» tl no lag 1 medlemsgardar på Nord bologske drftsmåtar. Sjølv om vensjonelle» naboar. mange er under omleggng, og en hundre gardsbruk er drvne etter ekssterer her landet. Flere Mdtnorsk fagseksjon har om moment som kan førast nn drftsplana utan e full omleggng. kursen pekar generasjonar. mot No er det slett kkje berre teoren det bologske jordbruket bevs på at det nyttar å drve utan over. Det er nemleg framover utgjer en svært lten prosent av mddel. Avlng og lonnsemd treng «Bologske bønder» bologsk jordbruk. seer Grete Lene Serkstad. Jada, V drv jo naturvern prakss, vedtatt med små endrngar. Å lesa bundet. Det er helt lclart at v har sterkt sammenfallande nteresser. bla gjennom en fagartkkel om tvt utspel frå Naturvernsfor dette er et svært pos dette 16-sders notatet er som å Fossgt. 9, 5 Bergen. 663 Tngvoll eller Norsk Økolo gsk Landbrukslag, Herman mer kan kontalcte Tngvoll Gard, Den som er nteressert å veta Lsta lcan gjerast mykje lengre.. Utnytte lokale ressursar. Unngå forurensngar frå økonomsere med lager Oppretthalde jordas frukt Ta omsyn tl husdyras trvsel. Forsknngsråd. 1983: Alternatvt jordbruk. 15s, LT-forlaget, Sverge, førng og praktsk velednng $ logsk-dynamsk jordbruk. Inn gsk Planteavl, teor og prakss. Harald Gerhard 114 s, Skarv Naturforlag, Dan Grepperud s., Dreyers forlag Arthur NLVF Sssel Hansen: Bologsk utrednng samlng ltteratur, der v kan mark, (okologsk) jordbruk. 19 s., Sta tens fagtjeneste for landbruket nr. Det fnst etterkvart e rkhaldg Innbjør: Økologsk Preuschen: økolo & Mohr: o Granstedt: Naturres Det er aldeles kkje å: Jordbruk. 9 s., Landbruksfor sursbevarande jordbruk. 136 s., nr. 127, jordbruk er å: Målsettngar for et bologsk La vera å gjødsle Vanskjotte jord og planter. produsere mat av hog kval I Godta små avlngar og av Gå tlbake tl århundre ofte vera nyttg å understreke kva mange og sterke. Det kan derfor bologsk jordbruk kkje er. lngar av dårleg kvaltet. ne mot bologsk jordbruk er de fleste drv bologsk utan å og kjemske plantevernmddel. De to mest utbredte retnngane noka retnng slavsk. fellesnennar for ulke drftsmåtar utan bruk Bologsk (eller økologsk) jordbruk er en av lettløseleg mneralgjødsel (kunstgjødsel) organsk-bologsk jordbruk, men Norge er bodynamsk og jordbruk kkje er Kva bologsk Stort oppbud av presse og krngkastng da landbruksmnster Gunhld øyangen opna Tngvoll Gard offselt ved å så kløverf ro.

9 behørg markert under årets V har vunnet en seer som ble av naturvernsaken og rendrften. er først og fremst anerkjennelse endelge avgjørelse for Bearn- og Men han er kke vllg tl å juble kjempe. Det nytter å drve med aldr g opp, men gang på gang hele landet at kampen for vern av varm sommerdag 1978 under en sden 198. oppnådd kampen om Saltfjellet aksjonen gr v oss kke for den Lederen for Folkeaksjonen Svartsen-området Nordland. nådd kampen om Saltfjell/ et av Europas fneste naturvernområder har gtt resultater. Så prosjekter er vedtatt. Et tlbakeblkk på t års kamp for naturvern ter å stå på barrkadene og nen Spar Saltfjellet med Terje området har fått stempelet varg startet kampen om Saltfjellet en fottur området, hvor en medvan drer orenterte om utbyggngs aksjonen, som han har ledet for vern av de tre forannevnte saklg nformasjon. Det nytter å og naturvernnteressene har opp og rendrft, forteller mdlertd også. varg vern av dsse områdene Bjollådalsvassdraget og Melfjorden er tatt. All fornuft tlser Spar Saltfjellet, Terje Øesvold, er være med på banen enten det nå Stortnget. det tok tl 1978, har Folkeaksjo Med alle odds mot seg da arbe Mot alle odds fornøyd med det rendrftssamene samenes talsmann Per Adde, vst øesvold spssen, og rendrfts et v har er på befarnger eller på møter for han var sentralt arbedet planene. Det gkk kke lang td vernet. For folkeaksjonens leder gode resultater at store deler av Saltfjelltreff, men Spar Saltfjell stt tydelge språk om at det nyt ut etter at kampen for hel I, vern er kronet med Sal tjeet Terje øtesvold leder Folkeaksjonen Spar kan puste nasjonalpark på Saltfjellet for så mange år skal vernes. fornøyde områdene de har kjempet Aksjonstene på Saltjellet er er en seer for folkeaksjonen, men først og Opprettelsen av en fremst seret fornuften. Fornuften seret vernet Saltfjellet lag. I og med at saken ble utsatt, av rendrfts- og landbruksut vlle v ldd et forsmedelg neder behandlet Stortnget den gang, kke vernenteressene mye håp verneverd, noe som medførte at den gang. gkk det bra, tross stor motstand, Terje øesvold? er flere grunner tl det. - Det Hvorfor Rana. Etter hvert ble det klargjort valget 198. Det førte tl ut vern av Saltdal, Bearn og Nord- vern fra aksjonens sde. Men Men jeg tror at det som første settelse av saken, som da var på og prmærnærngen. Da det hele ve tl Stortnget. Hadde den bltt felles nteresser mellom naturvern at også områdene vest er av stor Folkeaksjonen Spar Saltfjellet ble vannet og deler av Svartsen ble grunnlagt 1978 på bakgrunn av startet var aksjonens plattform Glomdalen, Flatsvannet, Bog nnlemmet området for varg planene fra Statskraftverkene ga rekke avgjorde var opprettelsen Vktg utsettelse stllngen ble da også et dodt nen, hvor det ble foretatt et skk hele tden vært med på banen og Per Adde ble med arbedet fra Nordland som leder. For de dokumenter dette utvalget la fram tl dette utvalget, som hadde gkk nn for full utbyggng. V Svartsenutvalgets nnstllng, som klarte å ødelegge troverdgheten fylkesordfører Sgbjorn Erksen fantes drekte usannheter. Inn aktvt styre, som ble styrket da betydnng vår favor er Saltfjell/ dokument. Det ble gjort en ny klart at uten et arbedsvllg og rendrftsnteressene, vlle v aldr verneutrednng hos Fylkesman vunnet fra vår sde. Men det er nådd fram med vårt syn. V har tatt del møter og befarnger og En annen tng som har hatt stor kelg arbed. Dermed var mye Lsannheter Indrekte fkk v god hjelp av årsak tl at utvalget ble opprettet. Alta-saken, som var en vktg fkk v td på oss tl å nformere. vl g. Skal man se nøkternt på Melfjordutbyggngen Lange tradsjoner området. drftsnteresser. Rendrften har på s påvente av hva gasskraften Bearn også. Skal v velge mellom og fylkeskommunalt hold. De paradoksale at man har møtt hold har aksjonen opplevd det sterkest motstand fra kommunalt sentrale poltkere har forstått verden av vern både ut fra naturnteresser og kke mnst ren stuasjonen ser det ut tl at gasskraften kan bl rednngen for vlle sere tl slutt. Fra poltsk to onder, velger v gasskraft foran alltd hatt stor tro på at fornuften om hvordan det vlle gå. Han har Terje øesvold har aldr vært tvl Det så en stund mørkt ut, men er lagt Paradoksalt de frukter v dag kan hoste. har vunnet det jeg vl kalle en tredener vlle arbedet aldr båret delvs seer. Med gjesteopp masjon. Det er årsaken tl at v stått på med saklg og rktg nfor og opprettelse av Saltfjellet nasjo stt budskap. Vern av Saltfjellet øesvold. nomserng, for økt forurensnng tlser all fornuft at v bør verne det som kke er bygd ut, ser Terje råder, takket være den aktve av energforbruket og energøko med en ny debatt om stablserng som gasskraften gr er slett kke mener fremfor alt at det er på tde ukomplsert. Det som mdertd er enda vktgere denne sammen Naturvernene nådde fram med rådene Gåsvarnan og Saltfjellet varerte og verdfulle verneom medkjempere har utført. nalpark med landskapsvernom har nnfrdd kravene om opp nalpark vl bl et av landets mest kampen Terje øesvold og hans vannkraftutbyggng. Men v hengen, er at v kke lenger har kraftmangel Nord-Norge. Da rettelse av en park fra kysten tl svenskegrensen. Saltfjellet nasjo Arnt E. Pedersen Tekst og foto: Saltjettrett tor den gjort tor rendrfts representanter nnsatsen som er nteressene. rendrttsnærngens Anne Bnd en takket av de trammøtte på årets

10 og og På Ja, Bredek, Ja, det Her skal fossen buldre tl evg td Mellom lettgråe skyer ttter augustsolen fram og farger så vakkert de frodge Nord landslene. Det klorofyll grønne slår mot en overalt hvor en vender blkket, og retter man hakespssen ltt oppover møter blkket ljellnuter og gråblåe hammerbranter pudret med ltt hvtt de aller øverste partene. Nettopp en dag for å avlegge den fne Ijelgården på nngangshella tl velkjente gmed Stormdalen meg på turen fra Storvollen, et besøk: Navnet er Bredk! Tekst og foto: Cato Å. Hultmann Bjøllånes Dunderlandsdalen har jeg ngen hvem som helst. Ne, ((Stormdalsgubben sjøl», Arne Elertsen med drekte aner bakover tl Stormdalsfolket er mn ccerone. En kar med lettgrete støvler og lettsmurt snakketøy hva gjelder denne slags aktvteter et vell av vten om denne delen av Fjell-Norge fra uttallge vandrnger traktene, sommer som vnter. Og, kke mnst med godt kjennskap tl «gammelfolket» Dunderlandsdalen og nærlggende områder. V krysser Ranaelva på broen ved Storvollen og gr oss brantene vold. Hadde man hatt vnger vlle turen tl Bredk vært gjort unna meget raskt. I luftlnje er streknngen bare ca. tre klometer mellom gården og E6, men ter renget har ngen ve og det var erer sterkt fra slake myrdrag tl trollbratte hellnger tl den store, dype kløfta hvor elva Tespa har stt lee. Men v har td Arne og jeg. Og v har svært mye å prate om. Over Tespa går dag en fn hengebro. Ved sden av denne ser v restene etter gammelbroen som ble benyttet. Brokarene står den dag dag. De kunne stt fag, de gamle, sege slterne. Hvem all verden kunne fnne på å slå seg tl vllfjellet, på et slkt sted, Arne? Jo, det var to brødre, Erk og Mons (Monssabrødrene) som 1831 kom vandrende ht fra Grønfjelldalen (en sdedal tl Dunderlandsdalen). Det ses også at det eneste de hadde med seg da de kom tråkkende var en okse og e ræke (en trespade), men jeg vl nå tro at allefall øksa og den nødvendge jerngryta var med på «flyttelasset>. Dsse to karene bosatte seg så her fjellskrå nngen under Brdkfjellet, på nordsden av Stormdalsåga. Erk på Ytter-Bredk og Mons på Inner-Bredk. Erk var allerede gft og Mons gftet seg en td etter han begynte som rydnngsmann. Ltt av et strev var det å forsere Tespa, men lsbrudalen nord for Inner-Bredk pleer det å gå store sneskred som nærmest ljler Tespkløfta og lager e «sbru». Her vl jeg tro at Monssabrødrene kom seg velberget over. Praten går lystg og snart duk ker de gråe, værbtte trebyg nngene opp på Ytter-Bredk. Inner-Bredk ble nedlagt 189-årene, mens folkene på Ytter-Bredk holdt ut tl kartbladen står navnet skrevet med e men du mener at fra gammelt av har det vært med Bredk? slk står det den gamle bygselkontrakten og selv vl jeg tro at navnet har fått sn opp rnnelse av de hyppge snøskred som har tettet gjen elveløpet slk at det har bltt en mdlertdg demnng. Men om dette strdes de lærde og de skal få strde fred.. V nører en lten kaffenyng på bakken utenfor vånngshuset. Den gråe go Luktende røyken stger snart tl værs og krøller seg oppetter Bredksfjellets branter. Et vell av vllblomster alle fargenyanser omkranser oss, mens fjellvåkens hese jammer høres fra fjelhylla svarthammeren. Bak et sted høres et annet kjærkomment sus. Det er storslagne Bredk fossen som buldrer og lar Storm dalågas grågrønne vannmasser falle rundt ført meter ned elve botnen. Et naturens skjønner som en bare må bl «bergtatt» av. Nettopp her var det kraftut byggerene vlle legge demnngen sn. Men Stormdalen ble tatt ut av planene for Saltfjell-utbyggn gen. Naturelskeren Arne Elertsen har ngen sans for fossedrepernes fantaser. dette skulle mne forfedre hørt, denne gang mere harm drrende stemmen. V må ha råd tl å spare Stormdalen, denne sjeldne fjelldalsperlen som er unk med sn artsrkdomsplanter, dyr og fugler. Det er en slk stund en føler hvor lte naturmen nesket er og hvor ruvende og mektg det urbanserte, tekno kratske samfunnet er bltt. Kaffeslurpene blr mange, etterhvert. En kan vrkelg forun dres stort over at noen kunne gree å lvnære seg på en slk fjellgård. Og tenk, her har sanne lg fre generasjoner sett dagens lys. Bredk var regnet som nær mest et «parads». Arbedsomme, nøysomme og utholdende er ord å ta munnen. Jakt- og fskemulghetene var enorme, men Bredkfolket puslet også med ltt av hvert annet. Hjemmendustr med både sme og snekkerhus. Dyktge hjulmakere, kommngs makere (laget kommager), sknn fellmakere er noen ord å nevne. Og selvsagt ved sden av dette, jordbruk og fedrft. Gården lgger på vel 3 meters høyde. Poteter og korn fkk de frem årvsst - samme med både grønnsaker og f.eks. jord bær. Getosten fra Bredk ble etterhvert sagnomsust og kjent langt utenom Bredkområdet. V har brukt opp dagen, Arne og jeg. Over ørtfjellet har et skoddefak hengt seg skkkelg fast, men 1ellsdene gltrer fortsatt grønt. Og sør et sted oser små brkker avgårde langs en strpe. Det er blene på E6. V «vrr» sotkjelen for de sste dråpene, tar farvel med Bredk for denne gang. Det er Rana Museum som nå arbeder med restaurerng av husene. Godt er det hvertfall å vte at rydnngspassen under Bredk1ellet blr tatt vare på. Dette er meget vktg og har noe med vår grunnkultur å gjøre. Og verden av å opprettholde noe av denne kan kke måles penge sedler. Det kjennes nå ltt underlg kroppen, medgr Arne, når han tenker på at han 1965 var med og slaktet sste kua her. Bar kjøt tet ned tl det kunne hentes med hest og kjerre. Han har nok mye å mnnes, den samme «Stormdalsgubben», som fkk oppleve noe av den tdens hverdag og slt, men også den takknemlgheten som rådde og kke mnst, den go krydrete humoren. At han har «arvet» svært mye av sstnevnte egen skaper får være en annen kjenns gjernng. Takk for følget, du staute heder skar! j Bredk fjelgård ved nngangen tl Stormdalen som skjærer seg nn tl venstre bldet.

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner BRUKERMANUAL UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Orgnale Instruksjoner R INDEX GENERELT...3 Introduksjon...4 Advarsler...4 Forholdsregler...5 Tltenkt bruk...6 OVERSIKT OVER DELER...9

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref.

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref. 27 Okt 2011 19:52 Arctc nternet 22171941 Sde: 1 Torkldsen, Tennae & co. Advokatfrma AS Asker og Bærum tngrett Postboks 578 1302 SANDVKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlg advokat: Lage Sverdnp-Thygcson Vår

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

- 39 - Herr Statsråd Herr formann, mine darner og herrer

- 39 - Herr Statsråd Herr formann, mine darner og herrer - 39 - Herr Statsråd Herr formann, mne darner og herrer Hstorkk Det er 25 år sden Insttutt for atomenerg begyntc sn vrksomhet. Det er et prvlegum for meg å få rette en takk og hyldest tl de toregangsmenn

Detaljer

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS Bondeungdomsaget BUL HOVUDLAGET RESULTAT Inntekter: Rekneskap 214 Budsjett 214 Rekneskap 213 Framlegg budsjett 215 Medlemskontngent 243 425 23 244 85 23 Andre egne nntekter 2 66 25 129 25 15 Momskompensasjon

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

Nr. 6 1993. PRIS ILØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND.

Nr. 6 1993. PRIS ILØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND. Nr. 6 1993 PRS LØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND. NATURVERN TX FORBUNDET 5 l,. 1 ( runerløkka, l 0, No,je. Modlomskontflgent Norges Naturvernforbund: l ct;ly,ucllen: (nkl. Natur & t vll L) 21)0, L ull)!

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok i sak 26/12 å stenge veien fra fylkesveien opp til Valnesfjord skole for

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok i sak 26/12 å stenge veien fra fylkesveien opp til Valnesfjord skole for I r SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JoumalpostID: 13/1353 I Arkv sakid.: 11/2844 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Plan- og Utvklngsutvalget II Sak nr.: 017/13 I PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG r Saksbehandler: Lse Gun

Detaljer

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810 o'.'.,_'h' 000 o.~...,.. _~-o'.'o'...._... Coo." YRKESMED s NS K/YRKESHYG len s K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELTE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LERA SYVERT THORUD HD 716/770810 ARBEDSFO RS KNN G

Detaljer

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare?

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare? Eksperter Team Landsby 27, gruppe 3 Sten En mangelvare Prosjektrapport, Eksperter Team Landsby 27, Gruppe 3 Sten- en mangelvare FRA STEIN TIL STØV Hege Merete Aukrust Lene Krstne Johansen Stne Lberg Sannes

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang 2. Kort velednng 2443 Radatortermostaten HR92 er eu.bacsertfsert.. Leverngsomfang HR92 Trådløs Elektronsk Radatortermostat I paknngen med radatortermostaten fnner du: 2 3 4 Honeywell HR92 er en trådløs

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008 Norden HISTORISK OMPROFILERING To sterke merkevarer skal samarbed vnne fram Norge og Norden. Sde 2 Fargerk forvandlng Rødt og grønt, hånd hånd. Posten og Brng sne nye logoer spller på lag. Sde 6-7 Nytt

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

ekommune 2012 lokal digital agenda

ekommune 2012 lokal digital agenda KS ekommune 2012 lokal dgtal agenda 2008 Kommunelaget AS, Oslo Redaksjon KS: Harald Kjensl, May-Brtt Nordl, Lne Rchardsen, Camlla Bredde Pettsen Sven Erk Wlthl Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Gruppen AS

Detaljer

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK O S LO - P R Ø V E N 2003 N AT U R - O G M I L J Ø FA G STILLA MARIDALEN ELVA VÅR NAVN: SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE IDUN GJÆRFABRIKK KLASSE: MARIDALEN ELVA Informasjon STILLA SPIKERVERKET IDUN GJÆRFABRIKK

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Innhold: Gro-rapporten og forskningen 4 Boranafolkets dype brønner 8

Innhold: Gro-rapporten og forskningen 4 Boranafolkets dype brønner 8 Medene noe - Faktum vårt og Aksjoner og mede oppslag er blant mdlene som skal skade Norge en ny generasjon mljøvernere, mener leder-troen Natur og Ungdom. Fra venstre ser v Man! Nyborg, Maranne Gjørv og

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 1117015 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir

FAUSKE KOMMUNE. 1117015 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 1117015 I I Arkv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalnsdottr Sluttbehandlede vedtaksnstans: Formannskap Sak nr.: 055/11 PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Dato: 23.08.2011

Detaljer

Grüner, Grüner & Grüner

Grüner, Grüner & Grüner Grüner, Grüner & Grüner amledynastet med tre enerasjoner myntmestere Peter (1643-50), rederk (1651-74), o Peter dy (1674-95) S t a t o l d erården Peter (den første) Grüners bol Krstana, sn td byens overleent

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. AMUNDSEN EIENDOM AS, BODØ. SØKNAD OM KjØP AV TOMT AV FAUSKE KOMMUNES EIENDOM GNR. 103 BNR. 1085 PÅ KROKDALSMYRA - NÆR SCANDIA

FAUSKE KOMMUNE. AMUNDSEN EIENDOM AS, BODØ. SØKNAD OM KjØP AV TOMT AV FAUSKE KOMMUNES EIENDOM GNR. 103 BNR. 1085 PÅ KROKDALSMYRA - NÆR SCANDIA s SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 10/6687 I I Arkv JoualpostID: sakd.: 10/1659 r Saksbehandler: Paul Erk Aakerl Sluttbehandlede vedtaksinstans: Formanskapet Sak nr.: 064/10 I PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG I Dato:

Detaljer

Innholdsfortegnelse Oppsett av instrumentet Betjening Tekniske data Innstillinger Meldingskoder Vedlikehold Garanti Sikkerhetsinstrukser Funksjoner

Innholdsfortegnelse Oppsett av instrumentet Betjening Tekniske data Innstillinger Meldingskoder Vedlikehold Garanti Sikkerhetsinstrukser Funksjoner Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Overskt - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

porsche design mobile navigation ß9611

porsche design mobile navigation ß9611 porsche desgn moble navgaton ß9611 [ NO ] Innhold 1 Innlednng ---------------------------------------------------------------------------------------------- 07 1.1 Om denne håndboka ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 11/11000 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/2525 I Saksansvarlig: Berit Vestvan Johnsen

FAUSKE KOMMUNE. 11/11000 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/2525 I Saksansvarlig: Berit Vestvan Johnsen - -~ ~------ ---~ SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/11000 I I Arkv JoumalpostID: sakid.: 11/2525 I Saksansvarlg: Bert Vestvan Johnsen Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Formannskapet Sak nr.: 012/12 I FORMANNSKAP

Detaljer

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1 Detaljregulerng for Sole Skog område B 1, B, B7, L1, F1 1, F1 og T1 Planbeskrvelse Oppdragsgver Såner Invest AS Rapporttype Planbeskrvelse Forslagsstller 1 Detaljregulerng Sole Skog: område B 1, B, B7,

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

IN1 Projector. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Projector. Innføring og hurtigreferanse IN Projector Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du konfgurerer projektoren. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp X Bu11tll nr.17,1t.okt.1991 9.rgon utgtt av Norges Naturvernforbund «V erpå jakt etter Petter Smart-ksnnger tradsjonellforstand.» INFORMASJONS5JIF Ov. NARvESIN NSI3 (oiru0iianen Innhhl: Øvre Otta blr flm

Detaljer