Herr Statsråd Herr formann, mine darner og herrer

Transkript

1 Herr Statsråd Herr formann, mne darner og herrer Hstorkk Det er 25 år sden Insttutt for atomenerg begyntc sn vrksomhet. Det er et prvlegum for meg å få rette en takk og hyldest tl de toregangsmenn som tok ntatvet tl, og vet sn kraft tl etablerng og utvklng av atomenergarbedet. Det er lkeledes et prvlegum for meg ved denne anlednng å g en overskt over Insttuttets utvklng og arbedsstuasjon. Gunnar Randers skapte Insltutt for atomenerg, og det gjorde han ut fra en sterk tro på de nyttevrknnger atomenergen vlle g også for vart Lnd. Sammen med Odd Dahl ble de første planer om byggng av en forsknngsrcaktor på Kjellcr utarbedet. Gjennom en utrednngs- og plankomtéfase fkk Randers skapt oppslutnng om dsse planer, og jeg ser med respekt på det ntatv som NTNF, Industrdepartementet og Norsk Hydro tok ved å g sn støtte tl dannelsen og utvklngen av Insttuttet. Formelt sett ble Insttuttet dannet 1948 ved beslutnng av NTNr", mens Insttuttets nåvrerende organsasjonsform ble fastlagt ved regerngsbeslutnng Insttuttets fyrste oppgave var å bygge forskmngsreaktoren JEEP - som den senere ble kalt - og som ble åen sentrale forsknngsnstallasjon for JENER, som mange år var Norges og Nederlands felles atomenergsenter. Reaktoren ble konstruert og bygget på utrolg kort td, med Dahl som ngenøren og Randers som vtenskapsmannen og organsatoren. Med det hemrnelghetsslør som krgstden hadde trukket over alt som hadde med atomenerg å gjøre, kan løsnngen av denne oppgaven bare karakterseres som en ponerbedrft. Insttuttet har hatt gleden av Odd Dahls særegne konstruktve begavelse og fremsynthet for flere senere prosjektcr, hvorav Halden-reaktoren er det største. Denne reaktoren har nå mange år stått helt sentralt Insttuttets utvklngsarberl.

2 - ko - Halden-reaktoren ble bygget på Saugbrugsforenngcns tomt, og 1959 kunne den startes opp første gang. I de følgende ar ble Kjeller-laboratorene vdere utbygget, slk at man fkk et vel avbalansert forsknngsapparat som sammen med Halden-reaktoren ga anlednng tl en menngsfylt nnsats for oppbyggng av kompetanse den nye teknolog. Metallurgsk hot-lab, kjem- og sotoplaboratorer og Reaktorteknsk varmelaboratorum var de vktgste, og løpet av 60-årcne ble også JEEP avløst av den nye forsknngs reaktoren JEEP II. Sammen med Forsvarets forsknngsnsttutt og Luftforsvarets forsynngskommando ble regnesentret KIRA etablert, som dag er avløst av Regnesentret Blndern-Kjeller, med Meteorologsk nsttutt OJJ Unverstetet Oslo som nye doltakere. Insttuttet har dag ca. 500 ansatte, hvorav ca. 340 på Kjellcr og ca. 160 Halden. Vart årlge brutto budsjett er for tden på ca. 60 mlloner kroner. Herav dekkes mlloner kroner ved statstlskudd. Resten, ca. 25 mlloner, dekkes ved nntekter fra utenlandsk deltakelse Halden-prosjektet, salg av sotoper og tjenester og dverse oppdragsvrksomhet. Insttuttets funks.joner Insttuttets formålsparagraf ser all enkelthet at Insttuttet skal drve forsknng, forsøksvrksomhet og annen vrksomhet med skte på anvendelse av atomenergen. Atomenerg denne forbndelse nkluderer tlegg tl kjernekraftteknolog, også sotopteknolog, strålngskjem, faststoff-fyskk, etc. I de senere år har den etablerte kompetanse kunnet fnne en langt vdere anvendelse, særlg nnen prosesskontrollfeltet og kjexnteknkk. Hvlke nærngs- og samfunnsntcresser er så Insttuttets nnsats rettet mot? På kjernekraftområdet skaffer IFA tl vee arbedsmetoder og nformasjon på særsklt vktge spesalområder. Forsknngs- og utvklngsarbeder skjer egen og nternasjonal reg. Insttuttets oppgave er d overføre resultater fra denne vrksomhet tl praktsk bruk for et norsk byggeprogram og for nægslvet.

3 - Ill - Insttuttet har sne valg av spesalområder lagt særlg vekt på engasjere seg spssprosjekter med betydelg tverrfaglg bredde, som skrer et høyt og stmulerende teknsk-naturvtenskapelg nvå, og som tar skte på fremtdge anvendelser. Spssprosjektene har sn tur også vært forutsetnngen for å tltrekke seg nternasjonal oppslutnng og deltakelse våre prosjekter. Det nter nas jonale prosjekt Halden er her det beste eksempel. Insttuttet har lagt vekt på å fnne frem tl egnede organsasjonsmessge former for en effektv utnyttelse av Insttuttets kunnskaper og ressurscr. V tok ntatvet tl å etablere det nukleære konsulentselskap Scandpower A/S. Scandpovver er et vrkemddel for kanalserng av Insttuttets spesalkunnskaper nn det forberedende arbed med norsk kjernekraftutbyggng. En vesentlg motverng for etablerng av Scandpower var mdlertd også <len øknng mulghetene for nternasjonal markedsførng og kommersell utnyttelse av Insttuttets faglge ressurser. På den annen sde vlle Scandpowers kontakt med praktsk kjernekraftutbyggng utlandet og erfarngene fra denne bdra tl styrng og prorterng av Insttuttets utvhngs- og forsknngsoppgaver. De praktske erfarnger som er høstet, har vært meget postve og underbygget troen på at dette var en rktg vurderng. Insttuttet har sett det som særlg vktg ved etablerng av sne spssprosjekter å nngå ndvduelle samarbedsavtaler med større frmaer eller frmagruppernger om de enkelte konkrete prosjekter.

4 - te - Insttuttets vrksomhct Når Insttutt for atomenerg nå runder 25 år, er det på et tdspunkt da dets funksjoner har høy aktualtet. V står overfor en valgstuasjon vedrørende sammensetnngen av det fremtdge kraftproduks jons system. Et frtt valg og et rktg valg forutsetter full overskt over valgmulghetene og nnskt alle fordeler og ulemper ved de ulke kraftgenererngsformer både teknsk/økonomsk og mljømessg sett. I Insttuttet har bygget opp nnskt kjernekraftteknolog med en sterk bass nternasjonalt samarbed. Samarbedet med j hollenderne, med IAEA, med de nordske land, men først og j fremst det nternasjonale samarbed Halden, har skapt et \ nvå og en realsme over vår vrksomhct som har gtt betydelge \ resultater. Ved valg av hovedarbedsoppgaver tok v tdlg skte på å bygge opp kunnskap om reaktorkjernen. Brenselsteknolog, brenselsadmnstrasjon, prosess-styrng og nstrumenterng av reaktor.- kjernen er hjørnestener vart arbedsprogram. I s j j Brensclsarbedet j r Brenselsteknologen er den helt sentrale del a' - kjcrnekraft- teknologen. Et hovedspørsmål for forsknngs- og utvklngs- arbedct er å komme frem tl en konstruktv utformng av. } brenslet som vl skre brenslets funksjonsdyktghet under alle rmelge drftsforhold. Ha!deJ!- >rosjektet står dag sentralt som et nternasjonalt prøve-senter for bronselselementer. En høyt utvklet nstrumenterngsteknkk gjøv at v kan regstrere og måle det som skjer med brenselselementet under drft. Et enkelt prøveelement kan v,«re utstyrt med opptl 20 malenstrumenter. Det er dag ca..'0 prøveelomcntcr reaktoren fra de ulkc deltakende nsttusjoner.

5 - 1*3- Håndterngen av alle nfornaasjonsdata fra dsse elementer har ledet tl oppbyggng av et vel utvklet datasentrum. Drftserfarngene med brensel kjernekraftverk har kke vært udelt gode. Det har forekommet flere fel enn ventet. Dette har enkelte tlfelter ledet tl at man har måttet stoppe reaktoren og skfte brenselselementor. Jeg skal trekke frem ett eksempel på resultater fra Halden som vser det dagsaktuelle som foregår. For ca. 1 år sden observerte man ved bytte av brensel en amerkansk reaktor at enkelte av brenselstavcne var delvs klemt flate. Det vrket som om man hadde glemt å fy Ile kapslngs rørene helt ut med uranoksyd-brketter, eller alternatvt at brenslet måtte ha krympet (fortettet seg). Den amerkanske atomenergkommsjon reagerte ved å beordre stengng av de reaktorer som hadde samme type brensel nntl årsaksforholdct var avklart. Kjernekraftverkcne fkk senere starte opp gjén, men på noe redusert effekt. Den teknske verden var forbløffet. Det måtte ha noe med fabrkasjonen av uranoksydbrkettene å gjøre. For å klarlegge dette, ble et eksperment rgget tl Halden, hvor et nstrumentelt element ble bestrålt, som hadde bevsst fclaktge uranspesfkasjoner.. Etter tre måneder reaktoren kunne man ved hjelp av målenstrumentene konstatere hvordan uranet begynte å krympe. I dag mener v å ha full forklarng på det hele. Kvaltetskont.roll under produksjonsprosessen vl hndre gjentakelse. Etterhånden som brensel av samme type blr skftet ut, kan reaktor effekt en økes gjen. Denne "densfcaton effect" er bltt utnyttet av krtkerne av kjernekraften CJSA, og debatten pågår fremdeles. Hendesen er et eksempel på hvordan man dag overreagerer når det gjelder skkerhetsspørsmål forbndelse med kjernekraftverk.

6 - kh - Brenselsladnngen et kjernekraftverk av den størrelse NVE nå planlegger, koster ca. 250 mll, kroner. Det er derfor av betydnng for kraftprsen at nnkjøp av brensel og utnyttelse av dette reaktorkjernon baseres på nnskt brensesteknolog og analyse av de pros es s er reaktorkjernen som påvrker brenslets egenskaper. Insttuttet har en betydelg nnsats på dette feltet, som v kaler brcnselsadmnstras.jon. Vrksomheten har resultert at det nå er etablert et sold faglg underlag med hjelpemdler form av regnemasknprogrammer, som en kraftverkseer behøver for anskaffelse og utnyttelse av brenslet. Scandpower markedsfører nå denne know-how utlandet. Insttuttets skkerhetr^.ped har tl formål å etablere analytsk verktøy for skkerhetsanalyser ved byggng og drft av kjernekraftverk.. Sammen med andre nordske land arbeder Insttuttet med utvklng av regnemasknprogrammer for uhellsanalyser. Insttuttet arbeder speselt med analyse av forholdene reaktorkjernen etter et eventuelt rørbrudd prmsersystemet. Dette er en del av nødkjølngsproblematkken. I et nordsk-tysk felles ekspermentalprogram Marvken-anlegget Sverge har man studert forløpet av nedblåsnngen av damp etter et hovedrørbrudd. Formålet var å verfsere beregnngsmodellene for et slkt forløp for å forvsse seg om at trykkstgnngen nne reaktorbygget kke oversteg forutsatte grenser med lekkasjer tl følge. Resultatene er under bearbedelse. De ser lovende ut. For ytterlgere å klarlegge nødkjølngsproblematkken, forbereder man nye ekspermenter Marvken, nå med en smulerng av en del av en reaktorkjerne. Denne skal oppvarmes elektrsk og tørrlegges ved rørbrudd og tap av kjølevann. Det er funksjonsdugelghoten av et nødkjølesystem som skal utprøves.

7 - U5- Fjellf or lgnng av kjernckraftverk Norge er aktuelt. Tdlgere vurdernger, bl. a. samarbed med NVE og Norsk Hydro, har vst at fjellforlegnng kan g øket frhet valg av byggesteder og mulgheter forelgger for å utnytte fjellet som skkerhetsbarrere. Insttuttet vl sammen med NVE fortsette vurderngen av fjellforlegnng med særlg vckt på de skkerhetsog drftsmessge forhold. Dette kan utvkle s eg tl et nternasjonalt samarbed. Betongtank Gjennom en rekke år har det pågått et nordsk samarbed om utvklng av en trykktank av spennbetong. Prosjektet kom gang etter svensk ntatv. En modell størrelse 1 : 3 er bygget og utprøvet Studsvk Sverge. På norsk sde har hovedtyngden av det faglge arbed foregått ved NTH hos professor Lenschow. En vdereførng av prosjektet er nå skret for en perode av 3 år. I samarbedet medvrker en rekke norske entreprenører og bygnngskonsulenter, Avfallsbehandlng Det radoaktve avfall som dag produseres Norge, stammer første rekke fra forsøksvrksomheten ved Insttuttet på Kjeller og Halden, fra medansk bruk av radosotoper, anvendelse av sotoper som sporelementer og klder ved forsknngsnsttutter, ndustren og for mljøver nutder søkels er. Noe av dette avfallet er kortlvet, og lagres mdlertdg tl aktvteten er dødd ut. Alt annet avfall behandles ved Insttuttets anlegg på Kjeller og overføres en form som er egnet for skker lagrng. Mengden av bearbedet avfall utgjør tønner, é. 200 lter, pr. år. Tønnene lagres på Kjeller en egen hall, eller nedgravd på IFA's område. For kontroll/ transport, behandlng og lagrng av dette avfallet følges ntemas'jonale regler.

8 Industrelle prosjektet- prosesskontroll og nstrumenterng Insttuttet har en betydelg vrksomhet prosesskontrollfeltet. Det gjør størst mulg utstreknng bruk av norskprodusert regnemasknutstyr, og vrksomheten har ledet tl samarbedsprosjekter med Kongsberg Våpenfabrkk og Norsk Data-Elektronkk. Utvklngsresultatene er av generell betydnng for vsse avanserte 'produktlnjer langt utover det kjerneteknske felt, men åpner samtdg mulgheter for leveranse av norsk datateknsk utstyr tl kjernekraftverk. Datamasknbasert overvåkng og regulerng av kraftreaktorer er avhengg av et fleksbelt datamasknsystem med høyest mulg påltelghet. I samarbed med Kongsberg Våpenfabrkk har man derfor utvklet et system basert på samkjørng av flere datamaskner. Systemet, som kalles DEMP, går prnsppet ut på at dersom en fel. oppstår en av masknene, vl de skadeldende funksjoner automatsk overføres tl ntakte deler systemet ] etter en prorterngsvurderng, slk at skadevrknngene blr j) mnmalsert. Resultatet av dette samarbedet har også vst seg å være av betydnng for utvklngen av KV s nye datamaskn-? system. DEMP er na under utprøvng Halden. Datamasknen har åpnet mulgheter for utvklng av radkalt nye typer kontrollrom va en vesentlg mer effektv kommunka- sjon mellom prosess og operatør, noe som gjen vl vrke ( gunstg på skkerhet og utnyttelsesgrad. Sammen med A/S Norsk jj.' Data-Elektronkk er der utvklet et system bas ert på bruk av j farge-tv-skjermer (Tandberg) og en NORD?.B datamaskn som \ formdler kommunkasjonen mellom TV-skjermene.og den store j jj l jj I

9 - kj - datamasknen. Systemet gjør det mulg for operatøren å få presenter! data på en meget oversktlg m;te form av tekst og tabeller og dagrammer, eventuelt også kretsskjemaer for prosessen, ved å adressere systemet va trykknapper på en konsoll. 10 slke systemer er allerede solgt tl norsk og svensk ndustr. V har også samarbedet med en av Europas største leverandører av kjornekraftverk, Kraftwerk Unon AG (Tyskland), om utvklngen av et datamaskn-basert reaktorbeskyttelsessystem. Dette er poncrarbcd nternasjonal skala. For tden prøvekjøres systemet Halden ved hjelp av en analogregnemaskn som smulerer et kjernekraftverks oppførsel. Gjennom vrksomheten på den nukleære sektor har Insttuttet bygget opp en betydelg gencrell kompetanse matematsk modellbyggng og regncmasknanvendclser for analyse av komplserte fyakalske prosesser. Dette har ført tl at Insttuttet de senere årene har fått en rekke oppdrag fra norske ndustrbedrfter. Oppdragenc gjelder utvklng av matematske modeller og regnemasknprogram for metallurgske og kjemske prosesser. Slke prosessmodeller nngår som nødvendge ledd utformngen av autnmatsertc kontrollsystemer. '; Isotopteknolog Insttuttet står for forsynngen av radoaktve preparater \ Norge. Det dreer seg om radosotoper form av legemdler, \ kjemkaler og strålngsklder. Stoffene frembrnges dels ved egen produksjon JEEP II, og dels ved mport Importandelen dreer seg nå om 35-40%. Renfremstllng, ; syntetserng, oppdelng og pakkng av preparater fnner sted ; våre sotoplaboratorer. Insttuttet står for kvaltetskontroll I og rapporterng tl helsemyndghetene om dstrbusjonen. j Isotopforbruket har øket sterkt de senere år, med en doblngstd på ca. fre år. V ekspederer nå omkrng ordrer på sotoper løpet av året. j Brukcn av sotoper nnen nukleaermedsnen har særlg utvklet \ seg sterkt. Fra å være konsentrert ved noen av de største p

10 - U8 - sykehusene Oslo-området for noen år sden, har man dag regulær sotopvrksomhet ved de fleste fylkessykehusene. Insttuttets vrksomhet når det gjelder sotopanvendelser, har form av oppdrags- og utvklngsoppgaver for ndustr, kraftproduksjon, kommunalteknkk og mljøvern. Bedrftene og kommunene har kke egne opplegg for denne type av arbedsoppgaver, og det er derfor av betydnng med assstanse og beredskap fra Insttuttets sde. For én ndustrbedrft foregår det strålesterlserng av medsnsk engang suts tyr, en produksjon sorn burde ha betydelge fremtdsmulgheter. Det blr vdere arbedet med stråleherdng av treplastmateraler. Utvklngen er lovende og kan føre tl byggng av eget ndustranlegg for produksjon av parkett og møbeldetaljer. Tracer- og målemetoder ved hjelp av sotoper gr ndustren mulgheter tl effektvt å kontrollere enkelte prosesser ; forbndelse med "trouble-shootng" og ntroduksjon av ; automatserngstltak. V kan få frem prosessdata for materalhastgheter, blandeeffektvteter, fortynnngsgrader, materal- ; balanser, reaksjonsforløp og materaltap. 3 I forbndelse med vannkraftproduksjon er sotopteknkk regulær bruk for bestemmelse av vannreserver fjellområdene form av snø og s. Insttuttet foretar målngene fra fly over store deler av Syd-Norge for NVE og prvate og kommunale kraft- j ' ' selskaper. Vdere er sotopmetodene godt egnet tl vannførngs- ; målnger forbndelse med bestemmelse av effektvteter for : kraftstasjoner.. Veksten teknske sotopanvendelser har de senere år vært betydelg nnen kommunalteknkk og mljøvern. Av typske! arbeder som v utfører, kan nevnes fortynnngs- og sprednngs- [ undersøkelser ved utslpp av forurensnnger fjorder og vann fra fabrkker, kloakkrenseanlcgg, tankskp, o. 1. Grunnvann blr j etter hvert mer aktuelt som drkkevann, og tlsgsretnnger, forurensnngsmulgheter og vannhastgheter blr undersøkt. Ved dmeusjonerng av rørnett, renseanlegg, o. 1., er det av j

11 stor betydnng for å holde hvesterngene nede, å ha kontroll over n ltrasjonen av regnvann systemene - det er en av våre måleoppgaver å bestemme s lke data. En annen typsk måleoppgave er bestemmelse av avfallsmengder fra bedrfter ved kalbrerng av mengden av avløpsvann, som ofte er ukjent. Endelg kan nevnes lokalserng av lekkasjer rørlednnger, prosessenheter, o. a. K.jemteknkk Prosesskjemen er ett av de felter hvor Insttuttet har hatt anlednng tl å bygge opp et sterkt mljø med vekt på å utnytte de såkalte væske-væske ekstraksjonsmetoder. Den nukleære bakgrunn for denne vrksomhet er Insttuttets tdlgere arbed med utvklng av prosesser for rensng av bestrålt brensel. Arbedet har de senere årene vært konsentrcrt om utvklng av prosesser og apparater for fremstllng av sjeldne jordarter. Dette har skjedd samarbed og på kontrakt med Forsknngsgruppe for sjeldne jordarter og Mcgon & Co. A/S. Et plotanlegg er bltt bygget på Kjellcr for renfremstllng av yttrmoksyd.» Det har nå vært drevet flere år med en årskapastr-t på 6 tonn superrent yttrumoksyd (99.999% relatvt tl andre sjeldne jordarter). Noen hundre klogram med % renhct er også fremstlt. MEGON ees som kjent av en betydelg sammenslutnng av norske bedrfter. For seks år sden gkk, etter ntatv av Metallurgsk komté, eerbedrftene nn et avtaleforhold som tok skte på å bygge opp en norsk possjon nternasjonalt nnen ekstraksjonsmetallurgen, med det konkrete formål å renfremstlle sjedne jordarter. Et bredt samarbed mellom ndustrgruppen og en rekke nsttutter, herunder IFA, ble nnledet. Man har lykkes å utvkle en god prosess for yttrumoksyd. Produktet markedsføres av MEGON. Prosessutvklngen fortsetter tl også å omfatte andre produkter. Et nytt anlegg vl bl bygget på Kjeller med kapastet tonn/år. Anlegget vl være drftsklart neste år. Plotanlegget vl bl holdt beredskap for andre oppgaver, bl. a. for fremstllng av gadolnum.

12 Yttrum blr hovedsakclg dnvendt som et fosfor, som - sammen med europum - gr den røde fargcn farge-tv. Det er lagt ned et betydelg arbed produktkontroll, analyser og fosfortestng. Yttrum brukes også bl. a. fremstllngen av kunstge damanter. MEGON-prosjektet er et stort tverrfaglg prosjekt, hvor IFA har kunnet bdra med kompetanse på en rekke komplementære områder, som kjemtckukk og analyser av råvarer og produktkontroll, matematske prosessmodeller, prosesskontroll, databehandlng, utvklng av prosessutstyr og nstrumenterng. Uten denne erfarng vlle prosjektet vanskelg ha latt s eg gjennomføre. Insttuttet legger vekt på en vdereførng av stt arbed prosesskjem. Gjenvnnng av enkelte metaller ndustravfall synes å lgge tl rette. Neutronfyskk Insttuttet har alle år latt en gruppe fyskere, som har drevet grundforsknng faste stoffers fyskk basert på neutronene fra JEEP II. V har sett det som en oppgave å drve metode- og nstrumentutvklng neutronfyskk, og å stlle dette tl dspossjon for våre unversteter og høyskoler. Reaktoren JEEP II er nternasjonal målestokk en lten og bllg reaktor, men den er effektv, selv om neutronutbyttet bare er ca. 2% av hva de store forsknngsreaktorene utlandet kan oppvse. Man må derfor økonomsere med neutronene, men selve utvelgesesprosessen taper man ofte opptl 90% av de ønskede neutronene. IFA's forskere var de første som utprøvet og tok bruk pyrolytsk graftt tl'dette formål. Med slke krystaller er det mulg å redusere tapet helt ned tl 10%. Ved dessuten å krumme krystallene, kunne man fokusere neutronene som en lupe. Derved oppnådde man en gevnst neutronntenstet på hele 50 ganger, slk at JEEP II kunne g en neutronntenstet på høyde med det man tdlgere bare kunne oppnå med en ggantreaktor. Dette medførte at selv en lten reaktor som JEEP II kom over den terskelverd som skal tl for å utføre avanserte ekspermenter. 8 I-

13 Norske unversteter gjør bruk av JEEP II ved at studenter og unverstetslærere samarbeder med forskere på Kjeller og benytter IFA's nstrumenter. I år har NAVF gtt penger tl nnkjøp av et eget nstrument for unverstetsforskerne tl bruk ved JEEP II. Dette nstrument skal benyttes tl undersøkelser nnen strukturforsknng og krystallograf, ett av de tradsjonsrke felter for norsk naturvtenskap. Med dette nstrument vl kontakten tl norske unversteter bl vesentlg styrket. K.jernekraften og den nuklcære kontrovers Jeg vl så gaxske kort s noen ord om kjernekraften og karaktersere den stuasjon v er dag. Det som slår en sterkest, er tyngden kjernekraftutbyggngen som nå foregår 30 ndustrland. Ved århundreskftet er det ventet at over 50% av clkraftbehovet på global bass blr dekket av kjernekraft. I

14 Denne utbyggng har kke foregått uten protester. Særlg gjelcler dette USA, Tyskland, Sverge og Svets. En ny teknolog som mentalt har sterk tlknytnng tl atomvåpen, må ventes å bl møtt med skepss. Debatten ute har vært og.?; er preget av betydelge overdrvelser. Skjønnmalng fra den ene sde er bltt mer enn kompensert av uvederheftg krtkk og lte underbygde dommedags profeter fra den andre sde. Det er den senere td, særlg USA, fremkommet en mer ] serøs krtkk som har ledet tl overprøvng og revurderng av etablerte svar på konkrete skke'hetsteknske spørsmål. Kjernekraftdebatten har de ulke land kke ledet tl noen revurderng av kjérnekraften, men forsnkelser er oppstått på grunn av en mer omstendelg konsesjonsbehandlng. Når det gjelder kostnadsbldet, er kjérnekraften de fleste land den mest økonomske form for varmekraft. De økende oljeprser vl forsterke dette bldet. Det er etterhånden bygget opp en betydelg drftserfarng med kjernekraftverk. Erfarngene har stort sett vært gode. Dette betyr kke at kjérnekraften er teknsk fulkommen. Det har vært teknske vanskelgheter og drftsforstyrrelser og uhell som har ledet tl redusert tlgjengelghet en nnkjørngsfase. Httl-er ngen omkommet på grunn av strålngsulykker ved kjernekraftverk. Hva er så hovednnholdet kjernekraftdebaten ute og hjemme? Det er en rekke forhold som krtseres: Energbehovet Utslppsforholdene Skkerheten Avfallsproblemet Msbruk av plutonum for å nevne noen vesentlge. Spørsmålet om v vrkelg trenger så mye energ, er en refleks av nullveksttenknngen, og burde kke være spesfkt rettet mot kjernek-aften, men mot all kraftutbyggng. Det er den nok også, ' j ' j j s

15 men det kan jo være et godt tlleggsmoment mot kjernekraften at den også. skulle være overflødg! Ut fra ressurstenknng burde man hlse kjernekraften velkommen ford uranet har ngen alternatv anvendelse enn tl kraftproduksjon. Det har mdlertd olje og naturgass. Varmt kjølevann er et follesproblem fo* alle varmekraftverk. Vl man kke ha k jern ek raft ve rk ved Oslofjorden, men oljekraft, vl Oslofjord-problemet praktsk talt være det samme. Stråledoser tl befolknng fra de begrensede utslpp av radoaktvtet under normal drft er praktsk talt neglsjerbare. Her legger man, Norge som alle andre land, tl grunn rekommendasjoner tl normer og grenser for tllatelge bestrålnger utarbedet av Den nternasjonae stråleve rnskommsjon. Debatten utlandet synes å være stlnet av på dette punkt. Ved drften av kjernekraftverk har man kke vanskelgheter med å holde seg nnen de fastlagte grenser. Det sentrale skkerhetsteknske problem oppstår ved tap av kjølevann prmærkretsen. Det kan skje ved brudd på reaktortanken eller de prmære damplednnger. Selv om sannsynlgheten for at dette skulle skje, er meget lten, er kjernekraftverkene utstyrt med mtst to uavhengge nødkjølesystemer som automatsk sørger for tlstrekkelg kjølng av reaktorkjernen. Krtkken USA har vært rettet mot effektvteten av slke nødkjølesystemer. Myndghetenes kontrollorganer har etter grundge analyser og offentlge hearngs kommet tl at systemene vl fungere tlfredsstllende med tlstrekkelge margner. Krtkken har fokusert oppmerksomheten på dsse systemene. Den legger et ekstremt pessmstsk syn tl grunn og skyter nok derfor også tl dels over målet. Ikke dasto mndre har denne krtkk rørt ved to vktge forhold. For det første har den understreket nødvendgheten av å få et vesentlg fastere grunnlag for bedømmelse av graden av sannsynlghet for ekstreme uhellsforløp og for det andre har man klarlagt ønskelgheten av ytterlgere ekspermentelle undersøkelser en skala som best mulg smulerer forholdene dagens kjernekraftverk.

16 Begge dsse forhold er varetatt ved pågående forsknngsog utvklngsprosjekter USA og en relcke andre land. IFA deltar aktvt dette arbedet. Et tlbakevendende ankepunkt mot kjernekraften er at den kke har løst stt avfallsproblem, og dot hevdes at en utbyggng av kjernekraft kke må fnne sted før det er hct klart og akseptert hvlke behandlngsmetoder som skal anvendes for dette avfallet. Det lavaktve avfallet byr på få prnspelle problemer. For det høyaktve avfallet, som representerer relatvt beskjedne volumer, fnnes det ntermsløsnnger som forutsetter overførng tl fast form og lagrng under kontroll. Dette gr fullverdg teknsk skrng mot sprednng naturen av radoaktve stoffer for en overskuelg fremtd. Det er derfor av den grunn kke noe press for ta en avgjørelse på hvlken metode man skal anvende for endelg lagrng, hvor man gr avkall på mulgheten for å brnge avfallet under kontroll gjen. Deponerng stable geologske formasjoner, særlg vsse typer saltleer, synes mest tlfredsstllende og blr nøye undersøkt dag flere and. Man kan ta den td man trenger for å utprøve og vurdere de mulgheter som forelgger. Hovedkravet tl den endelge lagrngsmetode er at radoaktvtet under ngen omstendgheter får gå nn naturens kretsløp. Hoveduskkerheten er knyttet tl hvordan man skal skre seg dette for de meget langlvede transuraner. Prnspelle løsnnger for å redusere dette problemet vesentlg fnnes, men krever utvklngsarbed. Både den teknske og de etske sder ved avfallsproblemet tlser at dette er problemstllnger som bare kan fnne en løsnng på det nternasjonale plan. Flere nter nas jonale organer har tatt det opp. V deltar det arbedet.

17 Plutonum er et grunnstoff som dannes reaktorbrensel under drft. Pu er selv spaltbart og brukes ved fremstllng av nytt brensel. Det er med andre ord prmært en ressurs. Pu har to problemskapende egenskaper. Det kan brukes tl bomber, og det er sterkt radotokssk med lang halverngstd ( år). Ikkesprednngsavtalen mot atomvåpen setter forbud mot anvendelse av Pu fra kjernekraftverk tl mltære formål. De fleste FN-land, bortsett fra atom-stormaktene, har undertegnet kkesprednngsavtalen, og har nngått kontrollavtaler med Det nternasjonale atomenergbyrå 1 Wen. Kontrollapparatet, som nå er trådt kraft, kan avsløre og vanskelggjøre msbruk, men kke helt hndre det. Det er bltt uttrykt bekymrng over den potenselle fare engang fremtden for at lagret Pu eller Pu under transport kan falle hendene på fanatske ekstrcmstgrupper og bl brukt for terrorformål. Det vrkelg fullgode svar på terrorhandlnger mot de forskjellge sder ved samfunnslvet forelgger-neppe. Men dette tlfelle vl det være vanskelg for en terrororgansasjon å lykkes. Pu fra kjernekraftverk av dagens type er Hte egnet, men kke helt ubrukelg, for bombeformål. Det vl være nødvendg med et betydelg teknsk/vtenskapelg/økonomsk apparat for å fremstlle nukleære våpen, som man vanskelg kan forestlle seg at annet enn regjernger dsponerer over. Det vl mdlertd være uansvarlg kke å skre Pu-lagre og transporter fyssk mot tyver. Det blr da også gjort.

18 Dsse korte glmt av hovedproblemstllngene kjernekraftdebatten er. avdramatsert. Jeg synes det er rktgcre slk. Det betyr kke at v bagatellserer eller nedvurderer serøse problemstllnger, eller at v kke ser problemer ved den nye teknolog. Den er kke fullkommen. Men jeg kan kke akseptere den motvlje mot ndustrsamfunnet og teknologen som v så ofte ser preger krtkken. Jeg vl gjerne understreke at v ser gode teknologske løsnnger på de problemer som er knyttet tl utnyttelse av kjernekraften. Jeg regner me«3 at vdereutvklng vl kunne ytterlgere befeste tllten tl kjernekraften. Når v nå som «tt av de sste ndustrland planlegger å ta kjernekraften bruk, vl det være et rkt tlfang av kunuskapcr og drftserfarnger som blr nnebygget vart første anlegg. Offentlgheten og den enkelte borger har krav på å bl nformert om alle forhold som er knyttet tl utnyttelsen av kjernekraften. Den naturlge skepss som mengmann måtte ha overfor en så ny og spesell teknolog, må v lytte tl og reagere ansvarlg på. Men et motkrav kommer også nn overfor mengmann. Også han må være vllg tl å ofre noe for å motta et gode. Det må foretas en avvemng av fordeler og ulemper nnbefattet mljønnvrknng og rskobedømmelse for forskjellge kraftslag. Den endelge avvenng og stllngtaken er det kke ekspertenes oppgave å foreta. Det er sn natur en poltsk oppgave. Dette er et nøtteskall kjernekraftdebatten.

19 Jeg har redegjort for bredden av Insttuttets vrksomhet og for det samarbed som v har med ndustr og samfunnsorganer. Jeg tror jeg har rett tl å hevde at v har vunnet en sterk possjon nnen nternasjonal kjernekraftteknolog, og v har nadd resultater som har satt spor etter seg. Det som nå står for ar os s som den mest sentrale oppgave er å medvrke tl at kjernekraft kan tas bruk landet på en ansvarlg mate. V er beredt tl å ta vår del av denne oppgave.