Nr PRIS ILØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 6 1993. PRIS ILØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND."

Transkript

1 Nr PRS LØSSALG kr.9 NORGESNATURVERNFORBUND.

2 NATURVERN TX FORBUNDET 5 l,. 1 ( runerløkka, l 0, No,je. Modlomskontflgent Norges Naturvernforbund: l ct;ly,ucllen: (nkl. Natur & t vll L) 21)0, L ull)! /stor: (nkl. Natur & Mljø) kr. 1)0, a uy medlemskap: kr. 4000,- lh cluflsmedlemskap: kr. 1500,- Mt,dlemer av Norges Naturvernfor lud er automatsk medlem av det fylkes- og lokallag vedkommende sokner tl. Naturvernforbundets fylkeslag: Natu,vern forbundet Østfold: Leder Arld Ådnem, tlfp Kontor: Fredrkstad, tl /1ax Naturvernforbundet Oslo og Akershus: Leder Eysten Husebye, tlt.p Kontor: Oslo, tl /tas Naturvernforbundet Hedmark: Leder Arne Tronstad, tlf.p Kon tor: Elverum, tl Naturvernforbundet Oppland: Leder Tho mas Klevmark, tep Kon tor: Lllehammer, tlt /fax Naturvernforbundet Buskerud: Leder Even W. Hanssen, tlf.p Kontor: Darbu, tl Naturvernforbundet Vestfold: Leder Ragnhld Trosby, tlf.p Kontor: Horten, tlf/fax Naturvernforbundet Telemark: Leder Øy sten Dalland, tltp Kon tor: Notodden, tl Naturvernforbundet Aust-Agder: Leder Stg Olsen, tlf.p Kontor: Arendal, fax Naturvernforbundet Vest-Agder: Leder Torunn Krstansen, tlf.p Kontor: Hæstadsvngen, tlf/fax Naturvernforbundet Rogaland: Leder Annd Lomeland Jacobsen, tlt.p Kontor: Stavanger, tl , fax Naturvernforbundet Hordaland: Faglg le der lngvll Gasemyr Sæberg. Kontor: Bergen, ttt , tax Naturvernforbundet Sogn og Fjordane: Leder Erk Solhem, tl.p Naturvern forbundet More og Ronsdnl: Leder Ola Fremo, tlp Kontor: Molde, tl. 7: , los N,Svor,tolush l Slt Twlt, y: t lt M;lr Njtt_ l( 1l)s, l 71 2 :, s 7t, S 21 2 N,lV ltls,ll Ne l l s: l ) l) ll_,,u.l,l,, nt l:,,l l,. l l,,,l., - l, N, Ht,,J,, Éq,,,t., S,l,l)(5llt. l 1 ) N. _ l,ll ) sle, 111/1.1 / 1,1 ) l N,nl,,,T,,tSll, 1,1)1)1, ) V. l):,, / /. s,,, SS 11,11,1 l 7 / 1,14 l (( / 44 N,tlr, ll( s),sl 11111!. l5l.l, kl,l,ll,,t - (). l5,,le llsn.11? (). l (l, l (l 111 N_u, t l,l, (l t see lle, l.): l!, S - fl l) A,, l: : ),v SyL, Ol l 5)11:1,4:. 81,0 lll l.t.lll : l;:1t,,lx lt 2) : ll,,,,ts;l,,l,,vo,:l l)tl)s lteasoll_ Ko,r Leue; , tas Nouslsjo,,lvalfet: Kontlktpcrson Sle fl Fjedsad, ttp På Nor1nans VS nnhold Men Lllebjørn da, jeg har jo sagt at du kke lenger får lov tl å bade! Jorden rundt Clnton satser på frvllghet L L] )c. n kl1 1Llle 51)111 a nerkanske çlr nl ( l fa 111)51 h,s re S) l V!! UlL ))lr! llll L \rlf l gl f l L tl f,fl l)) l lo L 2 ll V 111,1.l.. 12,! f fl \ll l! l)ll)l l.tl)( 11( l L L Ss. hus, l vl SCÇ) vl l)(r, ll_d v( serger )j) n.)t 1,11 nllr(l_ r dollar.,en er bltt møtt med enlusasme næ rngslvet, men noe mer lunkent mljobevegel sen. Det kanskje mest postve er det alvoret som Clnton legger oppfylle den nternasjo nale klmakonvensjo nens roksa løse flup k lelser. (/)kw (X).- lsll)!) J(.. (( Ll( ) l,lll_t ol Vll -.11 L ) s l l)) l. -.d ltl lkt )t( 111)5115 llltllll lo.llgsp.l. Ar S,Ç. er at (len okoro nuke veksten tar seg opp og at energprsene ser ut tl l bl lavere enn ventet. Det går fram av den nyeste versjonen av en offentlg evaluerng av mljopoltkken som jevnlg legges fram Ne derland. Nederland har en målsetnng om å redu sere utslppene av C02 med tre tl fem prosent fram tl år følge den nye rapporten ser det altså n tl at utslp pee vl s ge noe å re le kllnlnler. 1. JS\ skal 1s Fk t( ft r(_ l opel v 1ln s,, (1011 lerk slçe stalsadlnnstrasjo len, nkludert forsva ret, bare kjøpe papr som nneholder mnst 20 prosent returfbre. Denne prosenten skal øke tl 30 nnen Httl har etterspørse len etter resrkulert pa pr USA vært så lten at de store paprleverandø rene kke har nvestert mdler slk vrksomhet. Når statsadnlnstrasjo nen setter nn et press, regner man mdlertd 1111( ) 5111 )OSøls( S( Sll. Kan l \/ n (lj l,)) l res rku leres? l El c krs e 1V ap r,tel 51)111 km resl ku kres pruselt er r.stlt yskland. Fr maet Loewe Opta har laget apparatet, samar bed med nsttuttet for framtdsstuder Berln. følge produsentene er apparatet nesten frtt for skadestoffer, og hele apparatet, med unntak av blderøret, kan resr kuleres. Det har tatt seks ar å utvkle apparalel, og den første pllseren skal etter pae kom me salg v hos t n 1994, l ed st r pro duksjol ((21, ,111 UOF cl Leder Vannmakt! JNNNFOR DET KLASStSKE NATuRvF:RNE r ds kuterer man nå et forunderlg spørsmål: Hvordan verner man et vernet vassdrag? Det foreløpge svaret er såkalte «Rkspoltske ret nngslnjer» (RPR). Utkastet tl retnngslnjer er mdlertd skuffende svakt. )et er over 20 år sden den første verneplanen for vassdrag ble vedtatt Stortnget. Tdlgere år kom den fjerde rekken. Gjennom årenes løp har svært mange vassdrag fått et vern mot kraftut byggng. Men har det vært tlstrekkelg? et brev fra Mljøverndepartementet heter det: Ø prakss er de fleste vernede vassdrag bltt for valtet på tlnærmet samme vs som vassdrag for øvrg. Det vl s at det mange tlfeller skjer nn grep som bdrar tl å redusere verneverdene som stortngsvedtaket skulle beskytte. klartekst betyr dette at lokale og sentrale myndgheter står frtt tl å legge veer og kraft lednnger nntl vernede vassdrag, og at dsse vassdragene realteten kke har noen særlg be skyttelse mot forurensng. En DN-undersokelse fra 1990 vste at 6o prosent av vassdragene som er vernet Verneplan, og vesentlg grad er påvrket av andre nngrep. Etne kommune Sunnhordland er det ferd med å skje et speselt overgrep mot det vernede Etnevassdraget, på drekte ordre fra sarnferdsels mnster Kjell Opseth. Det vrkelg oppsktsvek ende Natur&Mljø Utgver: Norges Naturvernforbund Postboks 2113 GrOnerløkka, 0505 OSLO, Norge. Besøksadresse: Nedregate 7 Tf: Telefax: Bankgro: Portrett:sT EN HANSEN Grønn hverdag Mn natur: BJØRG V1K Bøker Debatt Blekkulf Lesernes galler 20 Orkdé: Gdeabergs myran svenske Ånger manland fnner v 20 eksemplarer av en av Nordens vakreste og sjeldneste orkdeer

3 granfltav, Trøndelags TRØNDELAGS UKJENTE REGNSKOGER NAMSOS (NATUR e MLJØ) fuktge, skyggefulle kløfter vokser de trådragg oggullprkklav unke lavarter. Noen så små at de bare kan beskues lupe, andre henger frodge klaser på tynne grankvster. Flere av dem har stt eneste voksested Europa her Trøndelags regnskoger, men de er sterkt truet. N&M RAGNHLD SVED og JENS SØRAA (foto) D e nedbørsrke skogene på kysten av Trøndelag huser en lavflora som er så særegen at den har fått stt eget navn: Trøndelagselementet. Det omfatter arter som Europa har stt eneste kjente leveområde eller stt tyngdepunkt her. Det var en svenske, lavforske ren Sten Ahlner, som først opp daget dsse speselle artene, da han reste rundt trøndelagssko gene årene før krgen. En av ar tene han oppdaget var en bladlav som tl da var ukjent for vten skapen. Den fkk navnet trøn derlav. Senere ble den funnet Vårmland Sverge, men nå reg nes den som utdødd Europa. Sden Ahlners reser Trøn delag er de fleste av vokseplasse ne for de speselle lavene ødelagt. Er det noe dsse sarte plantene absolutt kke tåler, så er det flate hogst, som sden 1950-tallet har vært den vanlgste hogstformen. nordlge deler av Sør-Trøn delag, Nord-Trøndelag og sør Nordland går granskogen helt ut tl kysten. Det største artsmang foldet fnnes de laveste delene, helst under 100 meter. Her er tørkeperoder og skogbrann nes ten ukjent. Mye nedbør, høy luftfuktghet og mlde vntre gr lvsgrunnlag for den særegne lavfloraen. Men lavene vokser kke overalt kystskogene heller, tl det er de for krevende. De tr ves best nord- og østvendte ler trange bekkedaler, der de er be skyttet mot uttørkende vnd og sterk sol. Fuktg frodghet Det er dampende fuktg det smale bekkedraget Dølaelva barskogreservat Namsos kom mune, dt forsker Håkon Holen fra Unverstet Trondhem har tatt oss med. bunnen er mose dekket tykt og vasstrukkent, ned fallstrærne er overgrodde og fro dge. Men det er ltt REGNSKOG:,,,h /s fuktge og kystnære granskoger er ogsä rcgnso. l vokser lavarter som kke fnnes noe annet sted to,), bud/er laveksperten Håkon Holen. 4 NATUR&vllLJø nr NATUR&MLJØ nr

4 trenger grener å vokse på. Noen knappe mo dekar, og det lgger 6 NATUR&MLJØ nr vokser helst på gran, andre på seg kan fnne tl rette både på har- og lauvtrær. trønderske kystgranskogene, for L)e lever av luft og vann, men Gullprkklaven søyler, mens trådraggen, en sjel strekker seg mot lyset ranke brungrørne klaser. Andre, som Bladlavene brer seg store den uanselge dvergfltlaven, bor den skegglav, henger fnuglett fra grenene. rogn, gråor eller selje, mens noen fnner Holens spesaltet; lavene. er en av de Granfltlav er en av de artene artene er svært sårbare for uttør som har stt eneste kjente vokseområde Europa nettopp Trøn åpent på begge sder. Dsse lav men er sjelden også der. og på vestkysten av Skottland, på Vestlandet, der den vokser på skyggefulle berg eller lauvtrær, Den Selv om skogen her er vernet, Området er lte, og det er er Holen ltt bekymret. delag. Den er svært sjelden og regnes som akutt truet. fnnes meget sparsomt kvster eller rett på stamnene, v helst beskues lupe. Korallaven vrkelg eksklusve artene de teller Holen. kng. Hele reservatet er bare vs Mange overlevd en beskjeden plukk For ( mdten) EKSKLUSV: (Foto: B,d 8rdo,,) hogst har utradert mange derske regnskogene. Men denne og de andre sarte av vokseplassene for planen, er bare omlag 300 dekar har et speselt ansvar for å ta vare hogst, men fatehogst tåler de det første ble det gjort eneste land Europa som har. V granskogen burde Av vært 63 vernet, mener Holen. de kvadrat derngen av vernekvalteter som Lte vernet er avhengge av, forteller Holen. Mye mer av den rønderske kyst arter har sannsynlg kulturskog. Den er så tett at trær ned mot bakken, noe dsse artene skal trves, men mljøet må være kke. De kan heller kke vokse dgvs være gammel for at lavene Skogen behover kke nødven ne kke får grener med frskt bar det er to grunner tl det. for dårlg grunnlagsarbed. vur av ble gjort forkant vernet, kom det kke godt nok fram at dette er en type skog som Norge er det ser han. hold er satt for et skogreservat, klometerene som ble vernet vrkelg eksklusve lavarte mumsgrensen som fra faglg Mdt-Norge gjennom barskog Gullprkklav er en av de lavartene Trøndelag, mot nord eller Øst. ne som vokser de trøn lavartene de sste 50 åra. fuktge kløfter som vender ser, som de andre unke SJELDEN: Trådragg vok relsen er langt under den mm stablt og fuktg over lang td. det fagfolkene kaller boreal, eller nordlg, regnskog. Holen mener av på dsse skogene, og langt mer vernekvoten burde vært brukt på de små lommene der lavene vok vernet skulle legges på statens verdene. Det gjorde at arealran det forutsatt at mest mulg av der en lten bekkedal med mye av skogene. V har et ansvar lr å ta gang framtda kan lå ukono kan få medsnsk het ycl n og. ser og laven døde raskt. Sden har den sjeldne trønderlaven ble ver store artsmangfoldet kystgran små og kke har spesell økono msk betycl nng. Mange hv rt er msk betydnng. n annen tng er hvlke verder v har og hvor nye Det er heller kke nok å verne Det vser erfarngen fra Sverge, kvoten ble fastsatt for v Ht ut barskogvernet, nemlg l areal - men ble for lten. Dessuten ble beskytter artene mot uttorkng. ulykksalge utgangspu oktet for grunn, mens den borealc regnskogen nesten sn helhet lgger net. Men rundt bekkedalen ble Holen. > høyere, på tynne gran utsatt tl, kloss rksve 17. Stør nnholder kjemske st n ter som kystgranskogen. andre gruuwo er det på prvat grunn, ser Hoen. må det settes av buffersoner som skogen hogd, området tørket ut ngen sett denne arten kurop.. vare på alle arter, selv om de er Den v må verne for å ta vare på dsse ser, ser han. Rundt voksestecene Det er vktge å ta vare på del at v heller kke vet on de c t v d never kan man også fnne andre eksklusve arter. det fnnes en god bestand av lunge ge klaser på tynne grankvster. Der FRODG: Lungenever vokser frod de laveste delene under 100 meter av NATUR&MLTØ nr ske kystgranskogen. (Foto: Jon Arne Sæter/Samfoto) den trønder STORT MANGFOLD: Det største artsmangfoldet fnnes ç

5 Personlg Den mens Det Mljøvernmnster V 250 Regjerngen Vår Vl Det 4 :!j v t eksempel på en «ano art som fkk stor betydnng t den mkroskopske SOPCfl ypocladmm nfatum. Den vste seg å nneholde et stoff med kt ge medsnske egenskaper. )el te stoffet brukes nå ved trans pkmtasjoner for å hndre at krop pen avstoter det nye organet. er jeg mot at det legges okomske mål på alt. Ar tene har en egenverd, og bør tas vare på av den grunn, ser Hol en. Enestående Mdt-Norge harde eneste borea le regnskogene Europa hvor gran er det domnerende tresla get. Slke skoger fnnes mdler td også andre steder på den nordlge halvkule. Over to trede ler av verdens boreale regnskoger fnnes på stllehavskysten av Nord-Amerka fra staten Was hngton og nordover tl Alaska. På østkysten fnnes et mndre område fra Mane USA tl New foundland Canada. Også på Russlands stllehavskyst samt små lommer de nordlge deler av Japan fnnes tlsvarende skog. På den sørlge halvkule fnner v lknende regnskogstyper sørl ge deler av Chle og Argentna samt på New Zealand, Tasmana og sorspssen av Australa. Der består skogen mdlertd av lauv trær. boreale regnskogen Norge er fattgere på arter enn de andre. Det kan tlskrves hstors ke årsaker. stda hadde mer dramatsk vrknng her enn Nord-Amerka. Dessuten er kul turpåvrknngen sterkere her. Kystgranskogen lgger lavt, og er dermed lett tlgjengelg for hogst, ser Holen. Typsk for de boreale regnsko gene er et stort mangfold av la verestående planter moser, sopp og særlg lav det er få blomsterplanter. trondelags skogene fnnes det flere hundre lavarter, hvorav ca. 50 tlhører Trøndelagselementet, mens det er relatvt få karplanter. de tropske regnskogene er det motsatt. Der er det et vold somt stort mangfold av blorn sterplanter, særlg orkdeer, mens antall moser og lav relatvt sett er lavt, forteller Holen. Krtsk for lavene Flere steder Nord-Trøndelag fnnes det skogteger som enna huser de utsatte artene, og som forskerne mener bor skres raskt. TRUET: Forsker Hâkon Ho/len mâ trekke fratt typen for å beskue dvergfltlaven, en art som er akt / truet. 1 låkon 1 lolen ser at et o,l på gården Foss ( )verl,lla peker Seg ut som svart verdhll. )et samme gjelder et omrhle ved Barstudelva Nsos kome. Flatanger har bot lltt tre omrder ted store kvalteter, samtlge bedre l (lt ommrclet sot laktsk de vernet gjennom larsk tplm m. lm rskermes ndersokelser v ser et d stert blde. Gullprkklav l m, dag p bare 12 av 6 loka lt eter somm Sten Ahlner beskrev tor krgen. Granfltlav er gjen tt på ett av 19 steder, og råd raggem på to av t steder. )et er nedslende, men kke overraskende når man vet hvor dan skogen drves og hvor kre vende dsse artene er. Skogen er hogget fller. Lavene har store krav tl fuktgheten, og jeg fant skader på lavlokalteter flere t talls meter unna hogstflater, ser Ger Gaarder, som har trålet trondelagsskogene på jakt etter de sjeldne lavene. er vanskelg å ta hensyn tl lavene ved vanlg skogbruk. Frednng er den eneste måten å verne dem på, ser han. ngen planer om vern Kystgranskogen er underrepresentert vernepla nen for barskog. Dette er en slags urskog med stor var asjon av moser og lav, og Norge er ett av de rkeste landene når gjelder denne naturtypen, ser drektør Peter Johan Sche ved Drektoratet for naturfor valtnng. Men han kan kke fortelle om noen umddelbare planer for å skre dsse verdene. Thor bjørn Berntsen har Stortnget og ntervjuer sgnalsert en gjen nomgang av barskogplanen for å se hvordan resultatet blr for hold tl målet med planen, nem lg å skre det typske, det sjeldne og det truede norsk skogsnatur. den forbndelse vl v fremme ønsker om bedre skrng av en del naturtyper, ser Sche. Ellen Grepperud Mljøvern Boreal (nordllg) regnskog Bare lommer er gjen av den opprnnelge trønderske regnskogen, men detfnnes ngen konkrete planer om c sk re denne skogtypenforframtda. N&M Kjennetegn: o fuktg og kjølg o rkt nettverk av rennende vann o skogbrann og store nsektangrep spller lten rolle o hovedsakelg nåletrær (bartrær) o stort antall lav og moser, særlg lav på trærne o få blomsterplanter Områder: Stllehavskysten av Nord-Amerka (Washngton, Br tsh Columha, Alaska), ostkysten av Nord-Amerka (Mane, New Brunswck, Newfoundland) og den rus sske stllehavskysten (Kaborovsk-området), foruten det nordvestlge Skottland og det norske området. RAGNHLD SVED departementet opplyser at en vurderng av barskogplanen er gang departementet, men at det kke er avgjort når den skal være ferdg. Det er heller kke aktuelt å foreslå en utvdelse av verneplanen 1nå, slk at for eksempel den trønderske kystgranskogen kan skres. jobber bare nnefor den rammen for barskogvern som Stortnget har vedtatt kva dratklometer produktv skog. Skal vernet utvdes, må v først ha poltsk aksept for det. Utenfor verneområdene er det Land bruksdepartementets ansvar å ta vare på det bologske mangfol det, ser Grepperud. Avdelngsdrektør var Ekang er Landbruksdepartementet ser også at vern av skog et ter naturvernloven må skje n nenfor Karet vser hovedområdet tl den nordlge regnskogen Norge. rammen av barskogplanen. har fastsatt en arealramme for barskogvernet, og den må v forholde oss tl. Hvs spørsmålet om å verne mer skog kommer opp, vl v komme med nnspll, men det er kke na turlg for oss å s at v ønsker å verne mer, ser Ekanger. holdnng er at skogbru ket skal ta hensyn tl de verder som fnnes. Der truede og sårba re arter er regstrert, skal spesel le hensyn nnarbedes skog bruksplanene, ser han. Landbrukdepartementet la være å g tlskudd tl drft og vebyggng speselt verdfulle områder, for eksempel tron dersk kystgranskog som har nternasjonal verneverd? kan være aktuelt, men jeg kan kke s nå at det skal gjøres, ser Ekanger. 4 kelll Berge, 8 NATUR&MLJØ nr NATUR&MLJ0 nr

6 Det Jeg cdstemann Portrettet: STEN HANSEN Jeg er ngen grønn økonom Sten Hansen skrev sn første artkkel om mljøøkonom for 25 år sden. dag er han hovedpersonen utformngen av et alternatvt langtdsprogram for Norge. Han vl ha ned C02-utslppene, og mener Norge trenger et ressursregnskap. Men jeg har aldr vcert noen grønn økonom, ser han selv. N&M OLE P. PEDERSEN S Mljøvern departementet er bare et pen fert satelltt departement 10 NATUR&lvflLJØ nr TEN HANSEN har vært med norsk debatt lenge. 51-årngen har bltt en av de sentrale sosaløkonomer Norge, som offsell gat tl Ro-konferansen og premsseverandor tl gjerngens langtdsprogram. Men kjent har han først bltt kjølvannet av Trygve Haavelmos prs økonom. Hansen og Haavelmo er gode ner og nære samarbedspartnere. Haavelmos budskap om frhandelens nelse og den farlge veksten har ført tl ny debatt om økonomsk vekst. er frstende å s at debatten er bltt en sporng. økonomsk vekst hruttonasjonalpro duktet er kke noe problem, dersom du kan mentere at du forvalter nasjonalformuen på en skkkelg måte. Da skal du blant annet ta vare på bologsk mangfold, ozonlaget og redusere utslpp av klmagasser. Tar v vare på nasjonalformuen er det kke noe problem om det lkevel blr økonomsk vekst. Poltkerne har mulgheten, hvs de vl, tl å sette oljenntektene nn på høyrentekonto det, tl bruk for kommende generasjoner. Men så langsktg vl nok aldr poltkerne tenke. dele re nobel ven forban av doku utlan MED HELE VERDEN SOM ARBEDSPLASS har Sten Hansen truffet mange poltkere. Født på Bække laget Oslo, men dag resderen de Bærum. Her er hage, hekk og lte trafkk. Foran nngangsdøren møter jeg to løvebakken-lknen de løver mnatyr, tl pryd blant barnesykler og hageredskapcr. enebolgen bor Hansen sammen med en sosaløkonom tl kone og tre barn studerer mljøøkonorn. Joda, han har fulgt Sne foreldres fotspor. Det var kke lagt opp på den måten, det bare ble slk, forklarer sosaløkonomen, og vser ve opp 2. sje, hvor v trår på noen av hans mnner fra to år Teheran: persske tepper. snakket perssk, og det var praktsk ne teppehandlerne. det de begynte å hvskc med hverandre om å lure oss på prsene, kunne jeg bry te nn samtalen. Oppholdet Teheran er bare et avsntt et langt nternasjonalt kapttel Sten Hansens lv. Som konsulent har han arbedet alle verdensdeler. Nå er han engasjert av den knesske regjerngen, som medlem av en nternasjonal kommsjon som ser på mljø og utvklng landet. Kna er det mest energsløsencle land på ne jord. Å øke kulprsen tl nternasjonalt nvå le være et ntatv for mer energefïektve ger. Hvor stor nnflytelse v har, vet jeg kke. Men Kna har tjue prosent av jordas nnbyggere. Arbe det kan umulg skade! Kna skal også en av mne bøker om mljoøkonom bl lærebok, ser han med et snev av stolthet. Det vlle gamle dager vær en god søknad tl medlemskap dverse maostske bevegelser. Men Hansen har kke søkt noen bestemt poltsk tlknytnng. Er det en årsak tl at han har nnpass hos alle rende og styrte? Jeg respekterer synspunkter jeg kke nødvendgvs er eng. Trygve SOSALØKONOM: l-laavelmo har lært meg å ha en åpen Forskjellen holdnng. Jeg har hatt en lett tl EF er kraf tg sty eta skjøn den vl løsnn på etja - eller ne overdramatsert, ser Sten Hansen. (Foto: Sven Erk Dah, Samfoto.)

7 det Haavelmo Mange Brundtland-kommsjonen Det Regjerngens Men Medlemmene Norsk fra Norge Jeg har kke jeg V Men Som Jeg Dsse Det > kommunkasjon med rådgvere borgerlge og sosalstske regjernger. Jeg håper det kan fortsette. var læreren mn på un verstetet. Han har hatt en enorm be tydnng for meg. Jeg har lært hvor vk tg det er å kunne bruke økonomen på nye og overraskende områder. V har nær kontakt. økonomer har solert seg. De er redde for å tape faglg anskt ved å popularsere. Tdlgere presdent Tanzana, Julus Nyerere, sa en gang: Skal jeg ha en økonom som rådgver, må han være enarmet. økonomer ser «på den ene sde, og på den andre sde». De var det verste Nyerere vsste. MANGE OPPFATTET HAN5EN SOM «-AAvELM05 LÆREGUTT». Han er mer en arvtager og samarbedspartner. De to har levert flere felles skrfter, også krtkk av Brundtland-kommsjonen. har be tydd svært mye, men var på mange måter keserens nye klær. Det vktgste bdraget har vært å få debatten om n trkate og konflktfylte utvklngsfor hold opp på den poltske dagsorden. Som kommsjonen påpekte, er det av gjørende at Fnansdepartementet ten ker mljø. Mljøverndepartementet er jo bare et perfert satellttdepartement. Mens Brundtland-kommsjonen skapte debatt, har kanskje læreeffekten vært Ro-konferansens vktgste b drag. bygget seg opp et snne løpet av forhandlngene Ro. V snakket med sortkledde dplomater som kke hadde kontakt med det vrkelge lv, ar rogante embedsmenn som bare snak ket med hverandre og poltkerne. Det var frustrerende. Samtdg vet du at det er dsse folkene du må forhandle med fnnes ngen andre. Og jeg tror de lærte mye av prosessen. En tdlg morgen Ro, på en rusle tur med Dag Harede sanden på Co pacabana, tok deen om et alternatvt langtdsprogram for Norge form. Et prosjekt hvor Naturvernforbundet og Alternatv Framtd bruker de samme forskerne og økonomske modellene som regjerngens langtdsprogram, men med andre premsser: ngen øko nomsk vekst, mndre sløsng med na turressursene og mer satsng på ar bedsntensv produksjon. Sten Hansen er prosjektleder. Regjerngens langtdsprogram for ble prosask presentert vår, ledsaget av Rolf Jacobsens «Annerle deslandet». langtdsprogram er en provokasjon. Forskjellen på det høyeste og laveste alternatvet utvk lngen er mnmal o tl 41 år på å doble forbruket! Men regjerngen har oppnådd en vktg målsetnng å få dskusjon. Jeg tror kke regjerngen vr kelg mener langtdsprogrammet vser veen tl annerledeslandet. tl langtdsprogrammets for svar må jeg s at 90 prosent av vekstens øknng kommer uten økt ressursbruk, men gjennom teknske framskrtt og mer rasjonell bruk. Men FNs klmapa nel har aldr sagt at det er nok å bare stablsere C02-utslppene. Det er hvor fort CO2-konsentrasjonen atmosfæ ren øker som er krtsk for utvklngen. Og her llustreres Nyereres poeng om økonomene: På den ene sde kr fkk, på den andre sde anerkjennelse. STEN HANSEN FKK MULGHETEN tl å s stt om langtdsprogrammet foran en lyttende fnanskomte Stortnget. Han ble mponert over fnanspoltkernes nteresse for bærekraftge spørsmål, motsetnng tl andre poltkere. av utenrkskomte en hadde kke lke store kunnskaper om nord-sør spørsmål. Der var det mange utbredte myter om u-lands problematkken. Pengestrømmen mellom sør og nord er sentral for Hansen. Høstens to bøker fra hans PC handler på hver sn måte om emnet. Han håper å ta knek ken på noen myter. bstand har vært preget av snllhet. Jeg tror kke du forvalter peng er du får gave på en bedre måte enn de du får låne. Jeg er for en betydelg gjeldssanerng for u-landene. Men vl man ta vare på mljøet, må man sette krav tl sanerngen. Det kan mdlertd komme konflkt med kke å drve et mperalstsk dktat overfor land sør. På den hjemlge arena ønsker han også å slå hull på myter. For 25 år sden begynte han som forsknngsøko nom ved Transportøkonomsk nst tutt, og han tvler på fornuften Sam ferdselsdepartementets byggever dag. overnvesterer ve og bane. Prosjektene er kke lonnsomme, og de tar få mljøhensyn. Tog er glmrende tett befolkede områder som Belga, Ne derland, Ruhr-området, Korea. Men Norge? Det bor kke mange mennes ker på Ostlandet. Der det allerede fns lnjer er det gret å ruste opp. Men jeg tror kke det er grunnlag for nye. Jeg har adskllg mer tro på ekspressbusser. V er nne på et område som tydelg engasjerer Hansen, for han ser rett ut: - NSB har forsplt sn tllt gjennom en elendg kundeservce. Jeg vlle aldr fnne på å ta toget tl Gardermoen når den åpnes som hovedfyplass vl le jo kke rekke flyet! NSB er noe av det mest håpløst brukerfendlge som er funnet opp. Det står går alltd et tog! Så klare ord er sjelden kost fra en so saløkonom, men etter eget utsagn kla rer han «å spssformulere for å få fram poenget». Men om budskapet kommer fram han nnflytelse? har nnflytelse hvs argumente ne er overbevsende. Det har bltt en del personfokuserng, og jeg opplever at tng jeg har sagt mange år, som ngen brydde seg om før, lyttes tl nå ford jeg er bltt kjent. Det er let at det er slk. JEG SER DET JEG MENER. Jeg var td lg ute og sa at jeg kke er noen grønn økonom, men en ganske tradsjonell sosaløkonom. Mange sder ved øko nomen er kke utnyttet. Hansen har tro på at tradsjonelle økonomske teorer og modeller kan bdra tl å løse mange av mljøproble mene. Teorene vl fungere hvs de po ltske forutsetnngene er rktge. Der for er han kke en av de «grønne» økonomene, som mener de økono mske teorene er en av de helt sentra le grunnene tl dagens mljøproblemer. Lkevel tas noen av Hansens me nnger som alb for andre. Det lker han kke. er kke tl salgs på den måten, ser han. Han har bltt brukt tl nntekt for å beholde dagens støtteordnnger tl landbruket. Problemet er tvert mot at rke land subsderer sne landbruk kraftg, stkk strd med nteressene tl bønder u-land. Med nternasjonalt samarbed som tema, er det naturlg å komme nn på EF. Her har Hansen ngen sterke me nnger. fagperson har jeg store problemer med å s at en sak blr ver re eller utenfor EF. Da er det kke verbevsende at andre, med langt mndre faglg grunnlag enn meg, kan ta så entydge standpunkt som de har gjort om EFs økonomske sder. Poltker vl han kke bl. kun ne vært artg om det kke var noen som var avhengge av å se deg om kvelde ne. Men de hjemlge lydene fra huset når ungene kommer hjem, når huset er fullt av lv, betyr så mye mer. Speselt når jeg kommer hjem fra utlandet, merker jeg at det beste landet å bo er Norge. Han henleder opp merksomheten på hans yngste datter og en vennnne som er full aktvtet på kjøkkenet. jentene er held ge som får vokse opp her. De kan gå tl skolen de trenger kke stå og vente på skolebussen klokka seks om morge nen, slk de måtte Manla og Teheran. Skolegården og hjemmet er kke om t av murer, med pggtråd og glass skår på toppen. Det er daglglvet for høynntektsfolk u-land. kan spørre om v organserer Norge på den best mulge måten. V kan vel kke skaffe arbed tl le dge uten vdere. Men v som har ar bed kan respektere andre mennesker for det de er, kke ut fra om de har ar bed eller ldce. Arbed er det mye av Sten Hansens lv. Han er partner et konsulentfrma som han er nnom annenhver uke. El lers arbeder han på stt llle hjemmekontor, hvs han kke er ute og reser, eller møter. jeg elsker å gå fjellet. Da jeg var lten kunne jeg skkert navnene på alle fuglene Norge. Tl jul fjor fkk jeg en herlg bok om fuglettt ng ran! Det er en nsprerende opplevelse å se og høre fuglene hagen om morgenen. Morgenen er den fneste tden på døg net, ser Sten Hansen. På den andre sde går det an å job be resten av dagen også. Grønn hverdag ngeborg gr svar! J denne spalten kan du rette spørsmål om alt du lurer på om mljø tl fagkonsulent ngeborg Kun gen Naturvernforbundet. Skrv tl Natur & Mljø, Postboks 2113, Grünerløk ka, 0505 Oslo. Merk konvo lutten «ngeborg svarer». Tomme sjampofasker årenes løp har jeg samlet opp mange typer plastemballasje håp om at jeg en ellerannen gang kun ne kvtte meg med det på et skkkelg vs. Tomgods etter sjampo,

8 DRAMATSK: Kjemkaleutslppene fra o(jeplattformene kan få dramatske følger for eksempel for fskebe standene, ser forsker Tore Aunaas ved SNTEF Trondhem. Her ser v brennng av mud, som nneholder bore kjemkaler. Det brune området på havflaten vser at det meste av muden slppes ut på sjøen. (Foto: TC) Utslppet av kjemkalerfra platt formene Nordsjøen erfordoblet s den Og Statens forurensnngs tlsyn (SFT) forventer en sterk øknng utslppene årene framover. Forsker Tore Aunaas ved SNTEF Trondhem ser at kunnskapen om kjemkalenes langtdsvrknngpå mljøet er svært mangelfull. > N&M JON KNUT BERG KJEMKALEBOO SVKTER: Kjemkalebruken forbndelse med oeborng Nordsjøen øker sterkt. Omlag t prosent av kjemkalemengden kan ha alvorlge muøeffekter, følge SFT. (Foto: TC) 14 NATUR&MLJØ nr. 6,93 NATUR&MLJØ nr

9 Utvklngen V Selv Selskapene V «Utvklngen er bekym rngsfull. Men den økende kjemkalebruken er en for utsetnng for økt oljeutvn nng, og v må ta kjemkale ne med på kjøpet» or ble det sluppet ut tonn kjemkaler fra platt formene Nordsjoen var tallet tonn. Og utslp pene vl altså fortsette å oke. er bekymrngs full. Men den økende kjemkale bruken er en forutsetnng for økt oljeutvrnng, og v må ta kjem kalene med på kjøpet, ser sek sjonssjef ngunn Valvatne SFT tl N&M formulerte SFT et mål om at kjemlcalcutslppene fra plattformene Nordsjøen skal re duseres med 35 prosent nnen Utvldngen går stkk mot satt retnng. har gått bort fra dette må let, ford det er kjemkalenes sammensetnng, og kke meng den, som er det avgjørende, ser ngunn Valvatne. Det er flere grunner tl at kje mkalebruken Nordsjøen øker så sterkt: Flere og flere oljefelt bygges ut, stadg flere av dem blr eldre, og selskapene har gått over fra oljebasert tl vannbasert bo reslam. Størstedelen av kjemkalene er ufarlge, mens andre, slk som kjemkaler som forhndrer be legg og rust (bosder og korro sjonshndrere), kan ha alvorlge mljokonsekvenser havet. Ut slppene av både de ufarlge og de farlge kjemkalene antas å øke tden framover. Kjemkalene brukes forbn delse med borng, produksjon, rensng av rørlednnger og nn sproytng av vann under hav bunnen. Borekjemkalene er den kart største gruppen. Akutt gftge Kjemkalenes mljøvrknng kan deles nn tre. De kan for det før ste være akutt gftge, det vl s at organsmer havet dør eller får alvorlg skade hvs de kommer kontakt med stoffene. For det andre kan kjemkalene akkumu leres og spres nærngskjeden. Og for det tredje kan de være tungt nedbrytbare, det vl s at kjemkalene blr værende ml jøet havet lang td etter at de er sluppet ut. SFT regner med at ca. t pro sent av kjemkalemengden som slppes ut Nordsjøen fra platt formene er «problematske», det vl s at de kan ha alvorlge ml jøeffekter. ngunn Valvatne me ner at oljeselskapene må pror tere å gjøre noe med dsse kjemkalene, ved at de velger kjemkaler med mnst mulg skadeeffekter. De øvrge kjemkalene står på en lste over «uproblematske» kjemkaler Parskonvensjonen, som regulerer utslpp tl havet. Det vl s at kjemkalene tlsva rer naturlge stoffer havet, eller at de forårsaker mnmal mljøskade. Forsker Tore Aunaas, som er leder av Gruppe for mljøtek nkk ved Teknsk kjem SNTEF, mener mdlertd at også en del av kjemcalene på Parskonven sjonens lste kan ha kronske ml joeffekter som man tl nå kke har vært klar over. stoffer som er lte gft ge, kan ha negatve mljøkonse kvenser hvs mengden er stor nok, ser han. Men det mest alvorlge med den økende kjemkalebruken Nordsjøen er at langtdseffekten er lte kjent. Det drves dag lte forsk nng på langtdseffektene. Det settes av for lte penger tl dette arbedet, også andre land, ser Tore Aunaas. Han ser at langtdsvrknng en av kjemkalebruken verste fall kan g store negatve konse kvenser, for eksempel for fsken Nordsjøen. Men dette vet altså forskerne lte om dag. Redusert rsko Mye gjøres for å redusere mljørskoen av kjemlcalebruken. Tore Aunaas ser at kjemkalenes gftghet er betydelg redusert de sste so tl 15 årene. De gftgste kjemkalene er kke lenger bruk FORBRUK OG UTSLPP AV KJEMKALER NORDSJØEN NATUR&lvllLJø nr Forb uk av kjenkaler Utsl p av kjemca1er Klde: Statens foturensnlngstlsyn Nordsjøen. De er erstattet av mer mljøvennlge alternatver. Nå krever SFT at mljøeffek ten av alle nye kjemkaler som tas bruk skal dokumenteres. Det er også et krav om at det tl enhver td mest mljøvennlge kjemkalet skal brukes. Dessuten skal oljeselskapene årlg rappor tere tl SFT om mljøtlstanden rundt plattformene. må la mljøegen skaper nngå som en vktg fak tor når kjemkaler velges. Der med vl produsentene se et konkurransefortrnn ved å utvk le kjemkaler med lavest mulg effekter på mljøet, ser ngunn Valvatne. Men SFT har fortsatt lcke god nok kunnskap om mljøvrk nngen av rundt fem prosent av kjemkalene som brukes Nord sjøen. Det er lenge sden de første gang ble tatt bruk, og dengang-. en var kke dokumentasjonskra 5 vet lke strengt som det er nå. løpet av to tl tre år regner md lertd SFT med at alle kjemkal ene er tlstrekkelg dokumentert utfra mljøeffekten. synes at selskapene kun ne vært tdlgere ute med å kre ve dokumentasjon av mljøeffek tene fra sne leverandører, ser ngunn Valvatne SFT. Hun framhever mdlertd at selskapene har prortert dette ar bedet høyere de sste årene, og at fullstendg dokumentasjon nå er et absolutt krav fra SFT ved be handlng av søknader. Men det er et åpent spørsmål om de mljøgevnstene SFTs krav har medført, blr oppveet ved at kjemkaleutslppene øker så voldsomt. Forsker Tore Auna mener det er umulg å svare p det, ford bldet er så komplekst. kke nok kunnskap Forsker Tore Aunaas ser at det også et problem at mljøtestene for det meste foregår laborato ner og kke havet der kjemlcal ene faktsk slppes ut. Dette gjør det vanskelg å få tlstrekkelg kunnskap om de faktske mljøkonsekvensene av kjemkaleut slppet Nordsjøen. En løsnng på kjemkalepro blemet kan være å pumpe avfal let ned fjellformasjoner flere tu sen meter under havbunnen, stedet for å slppet det ut på ha vet. SFT har nylg fått laget en konsulentrapport som vser at dette kan være teknsk mulg å gjennomføre. Men problemet vl gjenoppstå hvs kjemkalene skulle lekke,,-.,- Skal mljøbevegelsen beskjeftge seg med dyrs ldelser, eller er dette kun en sak for dyrevernere? N&M har tatt opp spørsmålet med to dyrleger, begge med bakgrunn Natur vernforbundet. Konklusjonene deres er svært ulke. BLA OM

10 Naturvernforbundets Jeg Selvsagt V Skal Dyrevernere V For Har Omsorg Naturen Her Ja, Men For meg er omsorgen for det enkelte dyr en vktg drvkraft alt mljøvernarbed, ser dyrlegen ToralfMetvet. Smerte er dessverre også en del av naturen. Mljøperspek tvet blr borte hvs alt skal dree seg om enkeltndvder, ser kollegaen Karen Johanne Baalsrud. N&M ØYSTEN DARLE KRAFT «Dyrevern- og mlj øvernorgansasjonene vektegger ulke sder av samme sak. Respek ten for alt levende er for meg drvkraften for å engasjere meg for eksempel globale ml jøproblemer» N&M har utfordret de to dyrle gene tl en dskusjon om dy revernets plass mljøbeve gelsen. Begge har mange år vært aktve Norges Naturvernforbund. Baalsrud har vært nestleder forbundet, Metvet leder frkeslaget Hedmark. Sammen utfordrer de mljøbevegelsen tl mer debatt om etske og verdmessge spørsmål. Men de går hver sn ve spørsmålet om dyrevernets plass ml jøarbedet. støtte tl norsk hvalfangst er et alvorlg brudd med mn egen etske tenknng. Ldel sen som v påfører hvalene er seg selv grunn nok tl å stoppe denne fangsten. Jeg fnner det uholdbart at organsa sjonen avgrenser seg fra dyrevern. For meg er det lcke et spørsmål om enten mljøvern eller dyrevern, men både og, ser Metvet, som har valgt å gå ut av Naturvernforbundet. Nå er han nestleder Dyrebeskyttelsen Norge. er skeptsk tl at smerte og ldel se hos dyr blr avgjørende dskusjonen om jakt og fangst, ser Baalsrud, som har advart mot at slk dyreverntenknng får for stor plass Naturvernforbundets ar bed. Som landsstyremedlem støttet hun Naturvernforbundets hvalfangst vedtak. Egenverd De to dyrlegene er enge om at naturen må respekteres for sn egen skyld. De tar derfor et oppgjør med menneskets herreholdnng overfor naturen. Den ne holdnngen har gjort at v mennes ker hemnngsløst har utnyttet og forbrukt naturen uten tanke på annet en hva som har vært nyttg for mennesker. De vl stedet peke på at naturen har det som kan kalles egenverd eller moralsk verd. Men samtalen avslører at de to lkevel tenker helt forskjellg om mljø og etkk. For Metvet er respekten for det enkelte dyr og omsorg for dyras ve og vel en vktg etsk plattform for alt mljøvern. Dyrevern- og mljøvernorgansa sjonene vektlegger ulke sder av sam me sak. Respekten for alt levende er for meg drvkraften for å engasjere meg for eksempel globale mljøproblemer, ser Metvet. Han reagerer når mange kke vl reg ne med dyrevernorgansasjonene som en del av mljøbevegelsen. Baalsrud mener dyrevernorgansa sjonene setter seg selv utenfor ved sn ensdge opptatthet av ldelsen hos en kelte dyr.hun er kke fremmed for et nærmere samarbed mellom for ek sempel Naturvernforbundet og Dyre beskyttelsen, men det krever at hel hetstenknngen får en ltt større plass. Baalsrud bruker «fôrgrunnlaget» for mennesket som art som eksempel på et område hvor helhetstenknng er nød vendg. skal v alltd gjøre vårt fo - at dyrs ldelser blr mnst mulg vec.) jakt, fske og husdyrhold. Dyrevelferd er et vktg begrep. Men skal det bo folk Norge, mener jeg anmalsk føde er en naturlg del av kostholdet. Det er hvertfall kke mljøvennlg å transpor tere store mengder mat fra land langt borte. må kombnere respekten for naturen samtdg som v høster av det den gr oss. En økologsk helhetstenk nng gjør at fsk og kjøtt fortsatt må ha en vktg plass det norske kostholdet. Vegetaraner Metvet synes at dagens husdyrhold medfører alt for store ldelser for dyra. Derfor har han bltt vegetaraner. Han har også sluttet som praktserende dyrlege av samme grunn. Nå er han byve ternær Kongsvnger. Jeg vl kke lenger være med på.. støtte en kjøttproduksjon som påfører dyra store ldelser. Dagens husdyrhold er etsk uakseptabelt. Jeg skjønner kke hvorfor husdyrhold, pelsdyroppdrett og forsøksdyr kke er vktge saker for hele mljøbevegelsen. dyr respekteres på lk lnje med mennesker? Evnen tl å føle smerte, stress og l delse er prnspelt den samme hos mennesker og høyerestående dyr. Etkk og moral handler om å forhndre at v påfører andre ldelser av noe slag. Jeg har derfor vanskelg for å se noen stor prnspell forskjell på menneskets og dyrs verd denne sammenheng. Selv om v skal vse respekt for både dyr og planter, er det vktgst å bekjempe ldelse v påfører høyerestående dyr som har størst evne tl å føle ldelse. Kan slke holdnnger gjennomfø res prakss? blr ofte anklaget for kke å være konsekvente. Men denne redselen for kke å være konsekvent på alle områder kan kke hndre oss å kjempe for dyr v vet utsettes for bru tal behandlng. Mye av latterlggjørng en av dyrevern er et forsøk på å røm me unna de etske utfordrngene vårt engasjement, ser Metvet. Dyrefrgjorng Taalsrud nnrømmer at dyrevernere fte kke tas på alvor blant mange ml jøbevegelsen, men mener de etske spørsmålene de reser er vktge å ds kutere. trenger en dskusjon om den etske forskjellen på dyr og mennesker. Hvordan skal v eventuelt begrunne en slk forskjell, og hvlke konsekvenser får det for vår omgang med naturen? å s det brutalt: Det er forskjell på slaktng av dyr og dødsstraff for mennesker. V påtar oss et stort ansvar når v holder husdyr. Hvs hensynet tl dyras velferd kommer konflkt med hensynet tl økonomen, er det fare på ferde, ser hun. Baalsrud er praktserende veternær Etne Sunnhordland. Sammen med famlen har hun et småbruk med sau og kjøttfe og høner og grser tl eget bruk. Hun synes det høres fremmed ut r dyrevernere snakker om dyrefr gjørng på lnje med slave- og kvnne frgjørng. Jeg har selv to purker føset hjem me, og det vlle bl et helvete for meg hvs de skulle frgjøres. Men de går frtt og jeg Hør dem bak øret hver dag. Og jeg vl ha sauene mne på rette sden av gjerdet. Jeg har omsorg for dyra mne, men de kan kke på noen måte få et lv på lnje med meg selv. da dyrevernperspektvet ngen plass dtt arbed for mljøvern? for dyr er en sak som an går hele mljøbevegelsen. mn dyrle geprakss skal jeg være dyras advokat mer enn bondens. Som regel er bon dens og dyras nteresser sammenfal lende. Kan for eksempel dyr med ben skader leve en uke lenger så medsnrester etter behandlngen er ute av kroppen og dyret kan slaktes, eller må det avlves straks? Forskjellen kan være en halv månedslønn for bonden. Grusomhet Baalsrud er oppgtt over tendensen dyrevernkretser tl å menneskelggjøre dyrene. Hun reagerer også på den ens dge fokserngen på smerte og blod. omfatter både skjønnhet og grusomhet. Vl v verne natur, må v få noe ldelse med. Sykdom og død er en del av naturen, det samme gjel der den ubarmhjertge utvelgelsen og kampen for føda. Jeg vl ha ærbødghet overfor naturens egne mekansmer. Da kommer en skjevt ut hvs smerte blr hovedfenden mljøarbedet, ser Baalsrud. Metvet er eng at v kke kan gjøre så mye fbr å forhndre ldelse som dyr påfører hverandre. Naturen må få gå «Vl v verne natur, må v få noe ldelse med. Sykdom og død er en del av natu ren, det samme gjelder den ubarmhjer tge utvelgelsen og kampen for føda.» sn gang. Katten kan selvsagt kke stlles tl ansvar for at den spser musa. Men mennesket adskller seg fra dyr gjen nom sne evner tl å tenke og refektere, og det kan sette grenser for sne hand lnger. Menneskets speselle evner gr det ngen rett tl å gjøre som de vl med an dre dyr. Tvertmot; de speselle evnene v har gr oss et speselt ansvar for å være tlhakeholdne vår omgang med andre vesener. ngen plager dyr så systematsk og unødvendg som mennesket. Det er grusomheten som v mennesker påfø rer andre som v kjemper mot. mener du at Naturvernfor bundet har svktet? jeg ble veldg skuffet over Na turvernforbundets holdnnger hval fangstsaken. Dag Haredes utspll mange avser om hvorfor Naturvernforbundet forsvarer denne hvalfangst opplevde jeg som et drekte angrep på oss dyrevernere. Slk skapes det en unødvendg spld mellom dyrevernere og resten av mljøbevegelsen, ser Met vet. Baalsrud mener at Naturvernfor bundet fortsatt må være en bred folke lg organsasjon med plass for ulke synspunkter. hvs v skal påvrke samfun net må v også påvrke premssene for dskusjonen. V behøver et gjennomtenkt etsk grunnsyn. Dskusjonen om dyrevern bør utfordre organsasjonen og resten av mljøbevegelsen tl mer verddebatt. Når skal natur vernes og lgge urørt, og når skal v tllate bærekraftg bruk, ser Baalsrud. Karen Johanne Baalsrud 18 NATJR&MLJønr NATUR&MLJØ nr

11 Varsom bare Medlemsvervng De - kravstor når det gjelder vokseplass. Den trves best gammel, urskogpreget granskog på næ rngsrk mark med frsk fuktg het. Dette er en skogtype som også er høyt prortert av skog bruksnærngen, som gjerne vl erstatte gammel og utvokst skog med yngre og mer vtale bestan der. Vern For å skre den vakre orkdeens fortsatte eksstens Sverge og Fnland, har det vært nødvendg å nnføre strengt vern av de vlc tgste lokaltetene. Gdeåbergs myran er altså en av dsse lokal tetene. Dette ca. 8oo dekar Nornen SJELDEN ORKDÉ GAMMEL GRANSKOG Den er så vakker at man få frysnnger av å beskue den, så lten at de mest akrobatske kroppsbevegelser må utføres for å fotografere den, og så skjør at man nesten kke tør puste når man er nær den. N&M FOTOJAKT: Nornen setter store krav tl fotografenes kroppsbeherskelse. befnner oss Gdeå bergsmyran naturre servat ved Edsele svenske Ångermanland. Den skapnngen v, bokstavelg talt, er så henfallen tl er nornen, en av Nordens vakreste og mest sjeld ne orkdeer. så n nte trår på dom, formaner vår hyggelge gude og orkdéekspert, Klara Näslund fra Edsele. Og advarselen er absolutt på sn plass 20 eksemplarer fnnes på denne lokalteten, og det er slett ngen enkel sak å få øye på dem blant mose, lyng og andre planter. Nomen er, som de fleste andre orkdéartene, meget V TERJE 0. NORDVK/BOFOTO (tekst og foto) - 1rdenne L store myr- og skogområdet ble fredet som naturreservat 196$. Her fnnes, tllegg tl nor nen, også mange andre sjeldne og nteressante orkdeer, blant annet fruesko og skogfrue. Det er første rekke markas nnhold av kalk, samt oksygen og nærngs rkt sgevann, som gjør området attraktvt for mange kravstore plantearter. Tdlgere ble det også drevet tradsjonell myrslått området, noe som sannsynlgvs har hatt gunstg vrknng på vegetasjo nen. dag er denne slåtten tatt opp gjen for å hndre at myrene gror gjen. lnsektbestøvnng lkhet med de leste andre ork dtartene er nornen avhengg av nsekter for å lormere seg. Blom strngsfasen varer 14 dager, og peroden besøkes planten hyppg av humler på letng etter nektar. Humlen må krype nn et hulrom for å nå fram tl spo rene. Åpnngen er såpass trang at det den presser seg ut av blom sten gjen, fester pollenkorn seg tl humlas rygg. Ved besøk nes te bomst kommer dsse kon takt med det hunnlge forplant nngsorgan, og bestøvnngen er skret. Hos nornen er det ngen næ rng frøet som den nye spren kan nyte godt av. Nærngen tar den stedet fra en soppart som fnnes gammel granskog. Kanskje tl Norge? Orkdslekten er verdens mest tallrke planteslekt, men Norge er det bare regstrert 35 arter. Nornen er ennå kke funnet hos oss, men det er kke så veldg mange ml tl de nærmeste vok seplassene Sverge. Hvs du er på tur Mdt-Norges grensetrak ter ma/jun, hør du heretter skjerpe årvåkenheten når du befnner deg områder som kan være aktuelle voksesteder for Ca lypso bulbosa. Du vl nok få en stor botansk stjerne margen om du blr den første som kan dokumentere nornen som norsk orkdéart. NORNEN: så skjør at man nesten kke tør puste. Mnustall for naturvernet V Mstet t tusen Også Naturvernfor bundets søsterorga nsasjoner Sverge og Danmark mster medlemmer. Fra. oktober 1992 tl.oktober fjor gldc Naturskyddsföre - Naturvernforbundene Norge, Sverge og Danmark har mstet tusenvs av medlemmer de sste par årene. Men Fram tden våre hender (FVH) og Fnlands Naturvernforbund kan vse tl øknng. årt eget Naturvernfor bund har mstet om trent 5000 medlemmer dc to sste årene. Forbundet er tlbake på nvået 1990, det vl s ca medlemmer var tallet overkant av 39 ooo, mens det. oktober år var tallet er det kke regnet med de som kke har fornyet medlemskapet, og det nkluderer kke Blckkulf og Natur og Ungdom. Organsasjonssjef Jan M. Ve vatne forklarer tlbakegangen slk: har kke vært prortert. Denne oppgaven har vært overskyggct av mange vktge, poltske saker. Det er farlg, ford kontngenten har stor betydnng for drften av Na turvernforbundet. Og det er uheldg, ford et høyt medlems tall er vktg for å opprettholde det poltske trykket. Vevatne vser også tl at mljøspørsmål kke står lke høyt på dagsorden som før, og at folk nedgangstder vurderer sne medlemskap nøyere. Naturvernforbundet vl nå vurdere telefonvervng av med lemmer. som har framgang, bru ker denne metoden. Markedsun dersokelser vser at 70 prosent av befolknngen er postvt nnstlt tl mljøvern. og at 40 prosent kan ten ke seg å bl med lemmer en mljø organsasjon. Det betyr at v har et stort potensale, ser Vevatne N&M JON KNUT BERG nngen Sverge tlbake fra vel tl medlemmer en tlbakegang på knapt t tusen medlemmer. Danmark har Naturfred nngsforenngen mstet medlemmer på nesten to år.. ja nuar 1992 var medlemstallet om lag , mens det. oktober år var Årlg rnger v tl mennesker Danmark og forsø ker å selge medlemskap. Nå opp lever v at stadg flere må s ne på grunn av dårlg råd. V tror det synkende medlemstallet har sammenheng med den høye ar bedsledgheten, ser avdelngsle der Jørgen Hansen Naturfred nngsforenngen tl N&M. Fnland er unntaket Norden. Der opplever Naturvernforbun det økende medlemstlsutnng. Sden. januar 1991 har forbun det fått mer enn 2000 flere med lemmer, slk at tallet nå er ferd med å passere Generalsekretær Esko Goutsa mo ser tl N&M at sprednngen av magasnet kan være med på å forklare framgangen. Det fnske Naturvernforbundets blad Lu onto Suomen er kke et med lemsblad som Natur & Mljø, men et abonnementshlad. Det har mo 000 opplag, og når der med ut tl langt flere enn bare medlemmene. Naturvernfor bundet har nettopp hatt en kam panje overfor dsse abonnentene, og det har gtt godt resultat. Goutsamo forteller vdere at forbundet rykket nn en helsdes annnonse Fnlands største avs, med 400 nye medlemmer som resultat. Endelg vser han tl at strden om byggngen av et fem te atomkraftverk Fnland kan ha gtt flere medlemmer. Men Goutsamo frykter at den hurtg voksende arbedsedghe ten kan føre tl tlbakegang for naturvernerne også Fnland. FVH går fram motsetnng tl Naturvernfor bundet, opplever andre norske mljoorgansasjoner framgang. Fram tden våre hender (FVH) økte stt medlemstall med 6oo fra 1992 tl januar var medlemstallet , og framgangen ser ut tl å fortsette også år, forteller kontorsjef Lv Tho rng FWH. Hun forklarer framgangen med telefonvervng og at nformasjonsstrategen har lyk kes bedre enn tdlgere. Også Verdens Naturfond (WWF) får flere medlemmer. Fra 1991 tl 1992 var øknngen på tusen medlemmer, tl Dette tallet har holdt seg stablt helt fram tl nå.. MEDLEMsuTvKLNGEN NATuRvERNF0RBuNDET - - Årstall 20 NATUR&VLJ0 nr NATUR&MLJØ nr

12 Sden For V V Møtested for naturvernere under OL fl fl Skal du tl OL på Lllehammer, men mangler et overnattngssted? Da er Haugtun stedet. Haugtun lgger Aust-Torpa, 45 m nutter med buss sørvest for Lllehammer. LOOCs pendelbusser vl passere nærheten. Stedet er ed og drves av NNV- folk Nor dre Land. Det har fne gårdsbygnnger ar rangert rundt et tun høyt oppe ha. Over nattng med halvpensjon (frokost) koster kr. 300,- per døgn. Kontakt Kjetl Bjørklund på telefon 6 8o 44. som dun tømmer kompostbngen. Flora tl salgs fl fl Den Nordska Floran av Bo Mossberg m.f. er solgt mer enn 20 ooo eksemplarer sden den kom ut Sverge for et år sden. Den presenterer Nordens 2500 arter, underarter og varanter gjennom vakre fargeakva reller, tekst og utbrednngskart. Norske for lag har ngen planer om å oversette verket. Naturvernforbundet Buskerud har derfor tatt nn et part på svensk, og tllegg utar bedet to hefter med navneoversettelser. Flo raen koster kr. 450,- nkludert navnehefter (pluss porto kr. ss,-). Heftene med navneo versettelser kan kjøpes separat for kr. 50,- per sett. Bestlles hos Naturvernforbundet Bus kerud, 3322 Darbu, tlf TL JORD SKAL DET BL: Krstoffer Bare, dun Ede, Malm Ulseth, Magnus Hagen og førskolelærer Unn Wllamsen ser på mens Cato Andre Skålvk putter bananskall og an net matavfall bøtta... sånn at hun og de andre barne hagebarna kan se hvordan avfallet blr tl fn jord. Tl våren skal den frue blom sterbedene barnehagen. NU-medlemskap julegave fl fl Julegave tl husets ungdom? Prøv et medlemsskap Natur og Ungdom, tpser NU-kontoret. En perfekt gave som kan vare lenger enn et nytt dataspll, og som skaper engasjement for natur- og mljøvern. Natur og Ungdom er Naturvernforbun dets ungdomsorgansasjon og er åpen for alle under 25 år. Et års medlemskap koster o kroner. Du kan også g bort et «lvstdsmed lemskap» tl kr. 750,- som varer ut fylte 25 år. Med medlemskapet følger også abonnement på bladet Natur og Samfunn. Rng for å bestlle! ønsker brevvenn fl fl En kvnnelg fnsk student Pav Haka mak, 27 år, ønsker brevvenner Norge som kan skrve tl henne om natur, frvllg na turvernarbed, kultur og samfunnslv. Hun studerer juss og statsvtenskap på unvers tetet. Hun er engasjert naturvern og er n teressert hagearbed, hstore og kultur. Skrv på engelsk tl: Fav Hakamak Sukklante 2 FN-2125o Maskn Fnland KRSTANSAND (NATUR & MLJØ): Bananskall, sko rpe bter og eplerusk kastes kke lenger søpla Myra barnehage Krstansund. Når måltdet er slutt havner alt matavfall en stor kompostbnge. Tl våren skal det ha bltt tl flottjord. N&M: ANDERS TRØSSE (tekst og foto) Krstansund kommune er tdlg ute med kldesorte rng av søppel. Paprnn samlng er forlengst nnført. Nå er det satt ut kompostbnger som en prøveordnng hos noen hushold nnger. Seks av barnehagene byen er med på denne ordnngen, og barna synes det er spennende. n nen tre år skal alle husstandene Krstansund ha fått kompostbng er. Da vl bare halvparten så mye avfall havne på søppeldynga. v startet med kompos terng høst, har v laget rutner slk at barna legger rktg avfall tl komposterng. Så langt har det fungert veldg bra, ser førskolelæ rer Unn Wllams. Barna er vrge etter å lære mer om hvordan man kan ta vare på ressursene. neste omgang får de lære hvordan matavfallet kan brukes som blomsterjord tl vå ren. Fn lærng Kommunen sparer penger på slk kldesorterng, og for barna er det fn lærng. ngen slenger fra seg bananskall og annen søp pel som kan bl tl fn jord. barna er dette en fn læ reprosess, hvor de konkret får se hva som skjer når v tar vare på mye av hosset som ellers blr kas tet på søppeldynga, ser Unn Wllams. bunnen av kompostbngen legges det kvster og blader. Så fylles det på med matrester. Mel lom matrestene legges det fnt strø. Temperaturen har holdt seg jevn og fn, og kompostbngen ser ut tl å fylles raskt opp. Etter hvert synker avfallet sammen. Over 200 lter husholdnngsavfall kan fylles hngen, uten at den er full. Grats bleer kjører all søpla fra Krstan sund tl Molde på en fyllng der. Dersom én husstand komposte rer matavfallet stt stedet for at v må sende det bort, utgjør det 150 klo boss løpet av et år. Kommunen sparer en del penger på et slkt opplegg, forklarer tek nsk sjef Per Arne Wllamsen nnbyggere fkk tdlg 1993 spørsmål om de vlle ta mot kompostbnge som en prøveord nng har svart ja og fått bngen grats. nnen tre år skal hele kommunen få denne mulg heten. Fra før har kommunen nnført en ordnng hvor de gr 400 kroner støtte tl småbarns foreldre som bruker tøybleer stedet for paprbleer. Dette b drar tl mndre søppel og lavere utgfter. Halvparten komposten 50 prosent av alt avfallet kan legges kompostbngen. For en barnehage utgjør matrester en betydelg del av sopla. De seks barnehagene som har prøvd ordnngen høst har bare gode erfa rnger. Barna sprnger ut og løfter på lokket på kompostbngen, sam tdg som de gjennom et vndu kan se hvor langt den er fylt opp. Dsse kompostbngene er laget speselt for at barna kan følge med utvklngen. bunnen be gynner avfallet å nærme seg jord. Men først tl våren er det mulg å tomme bngen for å bruke jor da tl noe nyttg. dyrker en del blomster barnehagen. Før kjøpte v jord, men tl våren kan v bruke jord fra egen kompostbnge. Dette blr en spennende srkel for bar na, ser Unn Wllams. 22 NATUR&MLJØ nr NATUR&MLJØ nr

13 som årets He, smakte Dom Jodda, Men Samma søb% z Q) 1; JNGEN STEDER VERDEN er jula så mørk som på som merstedet Hvaler. Noen der oppe pakker nn skjærgårds øyene som om det gjaldt kon serverng: Ett lag svart sjø, ett lag salt, ett lag gråsten, ett lag skodde, to regn skyll og ett lag svart hmmel. Slå på bk ket og du har hvalerjula hoks. En sår måke skrker. Den står tl ankle ne regn som er så kaldt at det bare ved et naturens underverk kke har frosset, og angrer fjæra av seg ford den trasset opphavet og nektet å bl med sydover. Wæ æ Men jeg hadde raggsokker og gode såler på gummpælane. På ve hjem over svaberg og gjennom trange klover, fra mn venn gammel-losen. Etter å ha avle vert vanlg naturkalender og et «rktg god jul, gamle havørn!», og fått retur noen røverhstorer om dame ne på Nauru, barmljøet Port Adelade anno -24, morderske halvsvensker og synske måker over et par glass genever, folte jeg meg varm om hjertet og begge ben. Llle julaften. Jeg skulle nok fnne sten hjem selv om været nevnte jeg det? både surt og salt og batterene lommeløkta burde vært skftet. Forlengst. maken, så du kan varsle om sku tenes sste res. Godt gjort, godt gjort! Men måken var den fasen av lvet hvor alt som kommer fra voksne vrker som ren provokasjon. Den slpper kakanten, drar over e eke og nn forjulsværet med en forakt bevegelsen som kke er tl å msforstå. Wæ æ æ! Med et hrm! fortsatte jeg sten langs sjøhuene, krum mot været, ut mot tangen som skller gammel-losens llle grend fra mn egen. Her hadde jeg tråkket frem og tlbake årevs, én gang uka, mnst, for å fråtse ramsalte hstorer, varmt venn skap og genever, hjemme hos den værht te Kapp-horner og Osloljord-los. fkk ente skjorbuk som drakk genever, ska jæ s dæ! Pos på, fbr her er e dokkumentert helse hver dråpe! knegget 8o-årngen gjennom pperoken en personfsert hån mot verdens sam lede helsevesen. Harru forresten et tersom det er llle julaften, menær jæ, har u hørt om nssen som drev land her, julaften 1892? su... Losens stemme holdt det fwtsatt gående hodet n tt det jeg nær met meg de ytterste sjøbuene: «pølsehu ene», flrd de nå engang lgger der den ll le odden Polsa stkker av som en snahh : - sjøen. Men det var An ders, en losgutt, han had de hatt et ærend ned skoyta. Da han skrevde om bord, kkcet han ned van net og fkk se: Det var noe som lå der og vppa og fot. Noe på storlek som en sekk. Han låra løkta ne med, og da så n tydelg en lten skapnng, kke en unge, men en ltten tass med skjegg og topplue og sd frakk. Det var omtrent sånn han forestlte seg en ns se, men denna var grå, fat på ryggen og så på n med sel-øyer. Anders varn te skvetten a sæ. Han klø ne e ltta jolle og bukserte seg bort tel merkverdgheten. Med løkta den ene handa bent n seg over rpa og hogg tak det som han så. Men forba ge meg! Trur u det var fast fsk. Å, ne gett! Han oppnådde nte a ant enn å bl bløt te albu n. Hæ! Nå må du skjenke dæ, gutt! hvor mye n så kroppen, og samma å mye n fekta og dro, var ente mer å ta tak enn det du kan få med dæ fra et spel. Men han så hva han så og ga sæente, hengte bøkta s stevn og gkk te angep med begge nevær, men nssen bare rant ut mellom fngrane på n. Å ser u? Losgutt Anders som etterhvert hadde kjent stapper henge fra ryggvrvlene, be stemte seg sporenstreks for å gå på land og ve seg tl et lv som sauebonde eller predkant. Men da skoyta uten 24 NATUR&VLJØ nr NATUR&MLJØ nr

14 nntl He! settes Hallo gråsvart Kommunene Anders ombord, fjerde juledag snøf øyke og storm snalt vestveggen på søndre Søster og endte som pnneved og fls ner hrotta, ble han uten vdere nolng predkant. Av det slaget som gråter nderlg mot slut ten av hver preken, hadde losen fortalt. Sjøen surklet om skrog og påler nede tl høyre. Jeg hørte og luktet mer enn så hvor jeg var. Men stopp en halv! Hva var dette? Etter t mnutter med surt sonnavær daskende om ora, kjentes verden plutselg helt annerledes: Myk og vennlg. Det var som om jeg var kommet nn et sted. nn et lunt rom, og det tl tross for at jeg var ute av le fra den ytterste bua og kke hadde an net omkrng meg enn dette meget omtalte været, for tden en uomtvstelg hster røre av et hwtrykk som engasjerte folk og fe fra Shet land tl Skagen. Og så skulle det fnnes et helt annet slags værelse dette været en varm krok mdtvnters. kke mulg. Og dog! Jeg ble stående tvlrådg og... ne, for all del det te handlet kke om genever. 1)et er vel kjent hvordan den varmer. Dette var faktsk noe annet. Som ft,r var her mørkt, grått og vått. Månelost, stjernelost. Men tllegg altså: Kak kelovns-lunt. -H! Hva? Flere ute og går? Jeg snur meg og lar den spnkle strålen fra den battersjuke løkta prke ut det store mørket. kke en levende sjel. Sjøbua t tolv meter unna. Jeg skmter en stahel med hum mertener. E ponerjolle på kant med veggen. Gammelt tauverk. Garn og fskekasser. Ved brygga lgger en medtatt spjærøykrysser og rugger så vdt synlg mørket. Ellers ntet. Langt hortefra, men allkevel nært. Som fra en unge som er redd for å bl fårlatt. Jeg syd ter under armene og føler en stor tomhet under kranet. kke ett ord melder seg tl tjeneste da mne hen uvsst av hvlken grunn langsom bevegelse, men jeg regsterer ntenst at jeg er på ve tlbake tl den ytterste av polsehuene. der? prøver jeg spakt og grotete. Noe vsler. Glassaktg. Og så: Gjennom kveldsmorket stkker en jamner så ntens at nærlggende molekyler lukter svdd. Å, ne! Er det mulg jo, det er mulg: På nnsden av sjøhuvnduet skmter jeg lv, et lte kav av en katt. Det magreste eksemplar av Fels s! vestrs catus nord for Napol, lgger som et x kursv mot glasset. Jeg ser et oppsperret rosa gap, men kke så mye som et ynk kommer ut av det nå. Det hadde tært på kreftene å s he tl omverdenen. Hvor lenge? En uke? To? Forsktg slo jeg ut en rute på baksden av bua. Kom meg nn og fkk katta ut. Den slo labbene rundt ankelen mn, bet seg fast og løsnet kke grepet før jeg løftet den opp. Da jeg la den armkroken, hogg den klørne vndjakka. Boyd mot et gufs av ram kulde sat te jeg kursen over tangen og hjem. Våt vnd kom vestfra uvennlge kast, nå som før uten formldende omstendgheter. l3låsurt. Men fra armkroken hørte jeg en varm lyd vokse fra svak tl sterk. JEG SER vå DYRET der det hannkattmett har snodd seg om jøtulpesens ene hen. Det er fnt at det går ett og annet varmende drag gjennom verden. Noe som kan føre levende lv sammen. Katta døper jeg Nsse der den lgger og sover Som desembersjo en. Hvalersk norsk e, e, best.art. eke, lten fatbunnet trehåt med tverr akterende og haug som går opp en snute. ente (eller nte sammenskrvnnger), kke fekk, fkk forbage, mld ed, svensknsprert Kapp-horner, betegnelse på sjømann med seglskute, har rundet Kapp Horn. låre, fre, senke pæler, gummstovler spjærøykrysser, snekke med mast, bygd på Spjæroy, tl nytte og trvsel storlek, størrelse su (eller so), stavelse uten menng, men som gr dalekten rytrne og klang. te, tl øyer, øyne SÆRE HUSDYR: Tukan som er fanget -- Vllsvn og sklpadder er andre speselle og temmet av ndanerne. husdyr. (Foto: Lars Løvold). FREDEN FNNES FORTSATT XNGU Naturvernappell pr. budstkke Jeg er kke fornøyd med hvordan dere har tatt vare på naturarven. Jeg har rdd rundt fylketpå en deløse svarte ørkenstrper og beskuet tngenes tl stand. Jeg spør: Hvor er det bltt av det rene vannet, vllmarken ogfsken. Hvor har alle Jglene tatt veen? N&M REDAR EVENSEN Del var budskapet fra Ola Fremo, leder Natur vernforbundet More og Romsdal, da han kom rden de på en tjordng for å overrek ke en budstkke tl fylkesordfo rer Grethe W. Bjorlo. lkhet med fylkesordforeren Møre og Romsdal, fkk ordforerne de fleste av landets kommuner og fylker overlevert en hudst kke forbndelse med Naturvernfor hundets lanserng av den lands- F -, KAMPANJESTART: Fylkesordfører Grethe W. Bjørlo Natu,vemf orbundet Møre og Romsdal fkk overlevert budstkka av Naturvernforbundets Ola Fremo. (Foto: Magne Torset) omfattende kampanjen «La na turen gå an». oktober. Mandag 4. oktober fkk stats mnster Gro Harlem Brundt land overlevert en budst kke fra Naturvernforhundets leder Sten Malkenes og generalsekretær Dag Harede. Naturvernforbundet krever blant annet at det øyeblkkelg skaffes lovhjemmel for å stoppe nngrep truete arters lokalteter egende vernetltak vur deres. Malkenes og Harede had de dessuten audens hos Kong Harald. Han fkk en statusrap port om tlstanden den norske naturen og en orenterng om kampanjen «La naturen gå arv». Krever handlng «Å hevare lvsmangfoldet natu ren og bevstgjore nordmenn på verden av hele naturen». Det er Naturvernforbundets fremste mål med kampanjen som g ut Men Naturvernforbundet krever handlng. Kommunene og fylkene blr hudstkka bedt om å regstrere den vktgste na turstoltheten stt område, den tfsere farer som truer dette om- - rådet, og lage en plan for hva som må gjøres for å hevare det for kommende generasjoner. og fylkene får frst tl 15. aprl neste år med å etterkomme Naturvernforbun dets krav. Etter denne frsten vl v bruke kraftgere mdler for å få poltkerne tl å ta vare på vår fel les naturarv, ser kampanjeleder Anne Rta Søderlund. Aksjon Naturvernforbundets lokal- og fylkeslag blr de vktgste brkke ne arbedet med å E poltkerne tl å reagere. Lagene vl knytte stt arbed for å verne områder og ar ter opp mot kampanjen. Høsten 1994 samles de naturarvansvarlge tl tng, og 1995 stevnes poltker ne tl holmgang. Men for det vl Naturvernfwbundet samarbed med Hemevernet følge opp med vardebrennng. aprl neste år.u -H BESKYTTET KULTUR: Stammene Xngu-reservatet har stor grad beholdt sn opprnnelge kultur, ganske upå vrket av verden utenfor. (Foto: Elsabeth Forseth) sommer ble mnst 18 ndanere drept to massakre Amazonas. Det enorme regnskogsområ det er under sterkt press fra tømmerselskaper, myndghe ter oggulgravere. Men reservatetxngu er detfortsatt håp. > N&M OLE P. PEDERSEN 26 NATUR&MLJØ nr NATUR&MLJØ nr

15

16 For Rancheerne Derfor Derfor Ford HELSESTELL: Det nternasjonale Regnskogs fondet drver et storstlt helseprosjekt, som nnebærer at alle nnbyggerne vaks neres, og landsbye ne har jevnlge besøk av egne helsegrupper. (Fots: Lars Lars/l) ØLBRYGGNG: Manokølet karet smaker syrlg, og bygges bare to tre dager. Kvn nene lager også flatbrød av mano ken. ((sto: Lars Lovs/l). t)r rj > Elva er lvsåren Xngu området. De fleste landsbyene lgger nær bredden, og vannet har bdratt tl mye kontakt mel lom stammene. motsetnng tl andre områder Amazonas har stammene felles fester og rtua ler, og bruker samme type kroppsmalmg og fjærpryd. Xngu-stammene fsker mye elva, og har lte behov for å jak te. Fskemddag fem seks ganger uka er vanlg. ndanerne drver sjolbergng, og dyrker hovedsa kelg mas og manok. Hver fl mle dyrker sn egen mat, men alle yter stt tl felles rtualer og fester, og gjester blr alltd tatt godt vare på. Landshyene er ofte en srkel rund klynge med hus, med et storre motehus på en åpen plass mdten. Dette er gjerne et «mannshus», hvor kvnner kke har adgang. Men det er lte kjonnsdskrmnerng Xngu-n danernes kulturer. hjemmet er - \ det ofte kvnnen som er den ster ke parten. Men som andre tra dsjonelle samfunn fordeles ellers arbedsoppgavene stort sett etter kjønn. For eksempel har mannen ansvar for å skaffe maten, mens kvnnen tlhereder den. Barna har stor grad frhet tl å gjøre som de vl. De blr tdlg oppfordret tl å bl selvstendge (le kan padle alene pa elva som ganske smt. Svært få ndanere har flyttet fra dette området og nn tl bye ne. Det kan henge sammen med (len trygge sosale stuasjonen. Det er ngen krmnaltet, og hel ler ngen som fller utenom det sosale nettverket blant nnbyg gerne. Godt helsestell mange reservater Amazonas har ndanere dodd ford den hvte mann har tatt med seg sne sykdommer tl jungelen. Det har kke skjedd Xngu. Det nterna sjonale Regnskogsfondet drver et storstlt helseprosjekt, som n nebærer at alle nnbyggerne vak sneres, og landsbyene har jevnl ge besøk av egne helsegrupper. Lege, tannlege og sykepleere kommer på besok, ot ndanere læres nå opp tl selv å bl lokale hjelpepleere, som kan takle de vanlgste problemene. Samtdg fnnes det verken gullgravere eller tommerhogge re Xngu. Men tommerranehe ne rykker stadg nænnere reser vatgrensen. Og med dem den moderne kulturen. Lars Lovold, daglg leder av Regnskogsfondet Norge, har nylg vært på prosjektbesok Xngu. Han fkk se truslene mot reservatet på nært hold. sor går betemarkene helt nntl reservatgrensene. Når ds se markene er brukt opp, står kanskje resen atet for tur, ser Lovold. Det norske Regnskogs fondet drver et plotprosjekt for grenseovervåkng, som skal opp dage om raneheere eller tom merselskaper begynner med ulovlg drft reservatet. V bru ker satelltthlder for å sjekke det enorme området. og tommersel skapene er de vktgste truslene mot Xngu området. Men sam tdg pågår det en sosal endrng som gjør ndanerne mer opptat te av materelle tng, ser Lovold. Kjøper seg adgang var det aldr særlg kontakt mellom stammene Xngu-re servatet og omverdenen. Den ll le kontakten har tllegg vært kontrollert, slk at ndanerne har utvklet sn kultur på egne pre msser. dag skjer det endrnger. Ungdommen Xngu har en helt annen kontakt med omverden enn deres foreldre hadde. Noen av dem går på skole to klometer utenfor resen atet. Motet med en kultur som er påvrket av Vesten endrer ungdommenes egne hol dnger tl ndanernes tradsjoner og skkker. krever også enkelte udanere at stammene skal skaf fr seg flere materelle goder. For å få det, må de ha penger. Og tommerhoggere og gullgravere tlbyr gjerne penger tl ndaner ne mot at de selv får komme nn reservater og hente ut tommer eller brenne regnskog for å g plass for hetemark. Akkurat dette har skjedd mange reserva ter Brasl, men heldgvs kke Xngu, så langt, ser Lovold. er det vktg at nd anerne her får mulghet tl å motstå presset, og samtdg skaffe seg enkle forhruksvarer som klær og ammunsjon. Regnskogsfondet samarbeder med Xngu-nda nerne om å levere jordbrukspro dukter tl butkker som selger okologsk dyrket mat Brasl. Påvrknngen fra mer moder ne kulturer gr også utslag kost holdet. dag er salt og sukker en del av måltdene, noe som var utenkelg for. Tdlgere ekssterte det heller kke hjerte- og karsyk dommer området. Nå har folk dodd av hjerteproblemer. Regnskogsfondet startet 1993 opp utdannngsprosjekter Xngu, med mål om å styrke n danernes denttet møtet med verden utenfor. Alle stammene Xngu skal få sne egne læreholcer, på sne egne skrftspråk, som nå blr utarbedet av språkforskere samarbed med nnbyggerne. stotteapparatet er så mye bedre Xngu enn andre ste der, er det håp om at v kan bevare området på lang skt. Men det er helt avhengg av at hjelpeorgansasjonene får støtte. Myn dghetene gjør ngentng, ser Lo vold. Dette er Xngu RTUA LER: Fullt festan trekk er helt nødvendg ved store anled nnger. (FoTs: E(:sarsth Fosats) Areal: km2 Omkrets: 1300 km. Opprettet som ndanerreser vat Først besøkt 1884 av tyskeren Karl von den Stenen. 17 forskjellge stammer områ det, hver med stt eget språk, for delt på mellom 25 og 30 landsby er. Rundt 3600 ndanere bor området. Kayab er den største stammen, med snaut 6oo medlemmer. a k Manaus Xngu nasjonalpark Brasla. 30 NKFLTR&Mllj0 nr NATUR&MLJØ nr

17 selve ngen som besøker Mexco by drar uberørt hjem. Byen har jo et vakkert anskt, smykket med hvtsknnende mo numenter, grønne, frodge byparker, enestående museer og gallerer og velkedde menn og kvnner glassnnhyllede restau ranter. For de tusenvs av fattge som ankommer fra landsbygda hvert år, representerer Mexco by håp, velvære framtda. Men byens anskt har også stygge arr. Dette er en by hvor smogen er så sterk at øynene og halsen er såre etter bare noen t mers opphold. Her faller trekkfu gler døde fra grenene Chapulte pec Park, når luften henger som en forbannelse over byen på stl le vnterdager. Her bor to mllo ner mennesker skur uten nnlagt vann eller elektrstet og her le ver utallge, glemte famler som Knut Faldbakkens romanfgurer søppelfyllngenes jungel. Mexco bys luft fylles hver dag av to tonn bly og tonn kar bonmonoksyd og -doksyd, ozon og ntrogenoksder fra byens tre mlloner bler og fabrk ker. Byens underlv syder av 20 mlloner mennesker, 25 mllo ner rotter og tre mlloner loshunder. Det produseres tonn søppel hver dag fra prvat forbruk, og 2500 tonn spesalav fall fra ndustren. Sju mlloner mennesker bor hjem uten nn lagt kloakk; ooo tonn med par tkler fra åpne kloakker drver NATUR&MLJØ nr

18 Jeg fatt luften hvert år. Man kan fa dy sentr eller stvkrampe bare av å rusle langs Mexco bys OVL fl fl/us. vnter vl det bl verre enn noensnne, ser Jorge (onzales Torres, leder for Det Mekskan ske øknlogpart (PEM). er redd for at mennesker kan do, nar regnet og vnden slutter oktober og torketden begynner. Mennesker tusentall kan komme tl å flykte fra byen pankk. Offer for ndustralserng Hvordan byen ble slk, er lære boklesng 6r de som studerer n dustralserng utvklngsland. Etter den andre verdenskrg tok Mexco som så mange andre land den tredje verden bade da og sden på en rask ndus tralserng for å nnhente de vestlge land. Bak lukkede gren ser utvklet Mexco sne egne energressurser, modernserte jordbruket og brukte statlge mdler å bygge en moderne n dustr. Uten stor eksport ble det > KAMPANJE: «Res sammen for bedre luft», oppfordrer skrften på veggen. RAFFNER: 1991 ble Mexco bys oljeraffner stengt. Raffneret sto alene for omlag fre prosent av luftforurensnngen. LYSNNG? Optmstske mekskanere tror på en lysnng smogen, og at tltak mot blltrafkken og ndustren skal g bedre luft. VAKKER: Mexco by er smykket av monumenter, vakre bygnnger og par ker. Her Plaza de la Consttucôn med Sagrarokrken bak. 34 NATU{&MLJØ nr NATUR&MLJØ nr

19 Prsene for for for for for Det Folk 14 portoen bøndene som matte beta le for ndustralserngen. Under dobbelt press fra skattemyndg hetene og moderne kjenlpegar der brøt det tradsjonelle bygde samfunnet sammen. Mens den økonomske ut vklngen var tl bardel bar byom radene, førte den tl stor fattg dom pa landsbygda, forklarer Stephen P. Mumme, professor samlunnspoltkk ved Colorado State Unversty og ekspert pa Mexco by. pa landbruksvarer ble holdt nede, slk at mennesker begynte å strømme fra landet tl tettstedene. Bare fra 1970 tl 1990 økte Mexco bys betolkn ng fra 10 tl 20 mlloner. Varme som tåler sammenlknng Glamox varmeovn 2001 gr deg: 10 rs - garau problemfr varmekomfort Enkel betjenng - for automatsk trvselstemperatur med strørnsparng døgnet rundt Mnmal støvforbrennng - bedre nneklma Blanklakkert, lke pen bak som foran - enklere renhold Mulghet for gardnbøyle - gulvlange gardner uten l)rannfare Desgn med moderne former - for bedre funksjon Stort utvalg - alle l)ehov Glamox 2001 produseres av Norges ledende leverandør av moderne holgvarme. GLAMOX Nar sa oljekrsen tl slutt slo bena under ndustrøkonomen, ble det behov h)r en helt ny tenk nng. Det ble klart at skulle Mc \cos økonom holde trtt med den enorme folkeveksten, s ar det nodvendg med apne grenser uten restrksjo ner pa utelland ske nvesternger alle fall bar hold tl USA, dets langt største handelspartner. Dermed la veen apen bar NA la, den meget om talte frhamlelsavtalen mellom (u1ada, USA og Mexco, som møtesees med stor forventnng mekskanske forretnngskretser. Ven flere mljøsernere har denne as talen sett en enestaende sjanse tl a pavrke mekskansk mljopoltkk. Store amerkanske Glamox Salg Norge AS, Ulvenveen 92, 0581 Oslo. Tlf: Fax: f mljo erngr1wr har presse! USAs forhandlere tl a legge nn strenge mljorestrksjoner avta letek,ten. Et lys smogen Me\co har as talek)rhandlm, ene se selv allerede fort tl lovende forbedrnger, særlg Mexco by, Lndets største okolo gske skanplett. Bare pa få ar har byradet og staten nnført en rek ke regulernger. Alt fra stengng as fabrkker og redusert kjoretd, tl treplantng og bedre bensn skal bdra tl a rense luften ate kernes edgamle hovedstad. Et av de mest lovende skrtte ne ble tatt mars 1991 da den mekskanske presdenten, Carlos Salnas de Gortar, stengte byens oljeraffner. Dette alene sto for omlag fre prosent av luftforu rensnngen Mexco by. tllegg ble 120 av de sktneste fabrkke ne stengt, de fleste for godt. By radet har ogsa skrevet kontrakt med amerkanske Chemcal Waste Management for byggng av byens første forbrennngsan legg for ndustravfall. Renova sonsnettet har sa smatt begynt a utbedres, slk at mndre spesal as fall går uregstrerte fyllnger eller kloakken. Og et nytt tre plantngsprosjekt har dart a 1101 de trtt med avskogngen. er allerede bedre luft enn det var for bare et par ar s den, pastar en av Mexco bys ml loner av optmster, en kunst forhandler byens fasjonable hancllestrøk, Zona Rosa. Da var det svært vanskelg for meg a puste jeg har nemlg bronktt. V kunne kke se hm melen, bare gul-grå smog. Na kan v faktsk se bl hmmel over byen. Men ndustren star lkevel ftr Lu fl 0RuRENSNN(;.N er kke Mexco bys eneste problem. Byen lgger nemlg pa en uttorket nn sjø bunnen av en dal, 2100 me ter over has et. Grunnen er langt fra sold. lkhet med Veneza synker flere bygnnger og monu nlenter noen centmetre hvert år; ronsk nok star den hellge kate dralen, som ble bygd pa runene tl de erobrede aztekernes tempel, stor kre bar a velte. T banen er dermed et rent underverk, og et utmerket eksempel pa meks kansk vlje og oppfmnsomhet. Nar (let puues ut sann og tas ut jord bar a bygge stasjonene, ma det oppføres en bygnng pa tlsva rende s ekt pa bakkenva oppa Ull bare n lell( og 3(1 p0 sent ds forurensnngen Mexco by, bl ra tkken st ar f r rest cr1. Sels 0111 denne fruren snngsklden er s anskelg a regulere, møtesees planene om a n n f re blyfr ben sn med stor tors entmng. Det statlge oljeselskapet P1,\l1,X har ns est er! 12 mll o mer kr( mer bar å legge om produksjonen. Nesten samtlge as byens t600 busser og alle mc bler er ol ut styrt med katalysator. tllegg nnførte by radet o8 det on strdte «Hoy No Crculo» pro granlmet, der blforerne ma la blen sta hjemme en gang uken. Men alle vet at by No Cr culo er en vts, snøfter drosjesja fl ren \lartn Nava rro. Folk kjøper ganske enkelt en bl tl sa (le unngar kjoreforbudet. Det er mange flere bler pa vee ne nu enn tdlgere. Statstkken gr ham clesss cm rett økte antallet bler Mexco by med 14 prosent. Sene re har tallet okt med rundt f.n prosent arlg. Enna er det en selv mordsakt a forsøke å krysse by ens utallge 10 felts rundkjorng er tl fots. Hva skal det så bl med Mex co by? Er det hapbost? Noen mener det, men los Chlaços Mexco bys strevsomme, opt mstske nnbyggere vl kke ha noe av dommedagsprofeter. V har enna hap, ser \lfon s Cpres Vllareal, leder for en av Mexcos største naturs ernorga n sasjoner, Den mekskanske okologbes egelsen, Ml M. her er godt klar os er fa ren for den oftentlge helse som dsse mljoproblemene represen - terer. De vet at s ma stå sanme og kjempe for å overleve, ser han. Mexco by synker dergrunnsstasjonen. Ellers vlle byen synke raskere enn stasjonen. Vanntlforsel er ogsa et lro blem. hundrevs avar er grunnvann pumpet opp fra grunnen under byen, men dette har for verret dens skjelvende, geleaktge konsstens noe som sn td b dro tl at jordskjels et september 1985 ble mer katastrofalt enn det normalt vlle ha vært. Frantdas løsnng er naturlgvs a bl flnke re tl a spulre pa denne verdfulle naturressursen. Men nellomt den suger by en vann tl seg søn en alkoholker bakrus, fra om radene pa utsden as fjellene, strøk som er svært s annkttge et ter m rske forhold. ( øg me mljodebatten, Les Natur & Mljø Bulletn Norges ledende 18. november sendte v ut buljetnen ny mljøavjs! drakt, ny form og med Hver enda 14. Reaksjonene bedre dag gr nnhold. v deg de Sste nyhetene har vært meget mljøfronten Postve, V på tlbyr v deg og sjansen nå følger utvklngen tl å bl Spekteret, over hele best med blant enten nformerte de det dreer seg om hva som drvhuseffekt om naturarv, og verden foregår eller forøvrg Norge økonomsk på rngsmn poltkk. N mjøfron Jens Stoltenberg av erfarne leder et lag mljødebattanter Sencf nn kupongen før julaften faste som vl spaltster, være turkortkalenderefl og få na helt skkert både tl glede og grats! ergrelse Du en ny og bedre kan også g et letrl! Natur & Mljø Bul- ulegave bulletnabonnement og som beholde selv! naturkortkalenderen Bare kr. 180,- ut 1994! Ja, jeg vl ha Natur & Mljø Bulletn hjem posten Navn: Kan sendes p ufrankert Adresse: Norge. Adressaten vl betale. Jeg gr Natur & Mljø Bulletn gave tl Navn: Svarsendng Adresse: Avta enr / L Regnngen sendes tl: Sencl nn kupongen før julaften og få naturkortkalencleren grats! NATURVERN FORBUNDEf GrUnerløkka - Postkontor 0505 Oslo NATUR & MLJØ 6/93 J

20 Ttusenvs Mn Natur ET VAR DET SAMME HVERT ÅR. Og det begynte gjerne sst ma el ler tdlg jun, akkurat på det tds punktet hagen var satt pent stand etter Våren. Lovet var raket sammen og kjort bort komposthaugen, ple nen var kalket og gresset allerede klppet noen ganger. Og sommer plantene var kommet jorden, stau der og husker kvknet tl. Se, ser hun krgersk. Hun holder noe mellom to fngre, holder det som var det et gftg n sekt. Det er et lte blad, det lgner tl for vekslng potetgull. Nå begynner det gjen! De vet hvor det kommer fra? Han kaster et sorgmodg blkk retnng av almetreet. Det står et stykke fra huset, treet er stort, gammelt, høyt og bladrkt. Ulykkelgvs er kke treet bare bladrkt, det er også usedvanlg rkt på fra dagene som følger svever de lydlost ned, almefroene, et stlle lksom unn skyldende dryss sånn tl å begynne med, en ganske beskjeden nntogsmarsj. Og re sultatet er kke verre enn at terrassen kan fees ren en gang om dagen. Så står almetreet full sommerprakt, stuttende av sommer og nytt grønt bladverk og en ufattelg drektghet med sne foreløpg skjulte mengder av fro. Maken tl dotsk tre! utbryter hun ra sende, hun står med brett og feekost og fyller en plastsekk full med almefro, etter å ha sopet terrassen tre fre ganger sam me dag. av fro for å sorge for etterslekten! Jeg tror jeg hater det treet. Det går kke an å hate et tre, nnvender han. Selvfølgelg går det an! Men det er jo så vakkert, ser han. Du skal være glad for at v har det. Mange al metrær dør nå for tden. Av almesyke. Kvnnen som hatet almetrær Av BJØRG VK og LEKEN VK (.) Hun ser nteressert opp fra sekken. Ser du det? Og hvordan får man tak den? Å FEDE DE TERRASSEN FLERE c;anger DAGLG. En kveld ventet de gjester. For skker hets skyld var terrassen både fed og støv sugd. Det var en vakker junkveld, sjas mnen stø som en brud, potter og bed bugnet petuna og valmuer, lobela, blomkarse og karpatklokker. Så vakker hage, sa gjestene. Så pene trær, sa de. Gjestene samlet seg på terrassen. De sto med hvert stt glass hånden og hadde så vdt rukket å smake på drnken før det første vndkastet kom. luften svevet am lefro, utførte en grasøs lten dans, før de landet der det falt seg. Gjestene hørstet frøene vekk fra bordet, plukket et og an net fro opp av glassene, det var kke noe å snakke om. Det neste vndkastet var kraftgere, hundrevs av lyse frø kom fykende, lan det svære kaskader på bordet, på gjeste ne, damenes nystelte hår og traffmed be merkelsesverdg pressjon glassene. Gjestene lo uskkert, forsøkte å ta dette som et orgnalt nnslag festen, mens de hørstet frø av slps og jakker, pluk ket frø opp av sømmerlge utrng nnger. En av gjestene hadde sogar fro øret. Hagen hadde med ett fått noe hostlg over seg, gule froblader dek ket plenen og alle buskene. En vlter sømmervnd svepet gjennom land skapet, denne gangen med tusenvs av almefro vrvlende luften. Det vrket som om noen slapp sekker med pøtetgull hodet på dem. Gjes tene lyktet nn huset, de så nå ut som om de hadde vært på en lengre skog stur, alle rkelg neddynget med frø. Mens hagedøren ennå sto åpen kom et nytt vndkast, med veldg kraft fede vn den en sky av frø nnover rommene. ETTERPÅ, etter at hun hadde støvsuget stuen og gjestene endelg var kommet tl bords, satt hun på kjøkkenet øg gråt stlle. Men kjære, hva er dette? spurte han. Jeg tror du må velge nå, snufset hun. Velge? Velge hva? Almetreet. Eller meg. Han ldappet henne på hodet. Kan v kke spse først? Hun tørket tårene og nlcket. Men da de satt ved bordet og hun opp daget almefrø også vestkystsalaten, be gynte hun å le hystersk. Gjestene strret bekymret på henne. Hva er det med deg? spurte bordkava leren deltakende. Jeg har fått almesyken, skrek hun. Jeg har fått almefrø på hjernen! Jeg serverer dem tl og mcd salaten! Og nå ønsker jeg meg en møtørsag! En bølge av munterhet og forståelse gled mot henne. Men mannen ved hør denden, mannen som ede almetreet, han så bare trst ut. S BJ0R; Vw erfdt Oslo 1935 og bosatt Porsgrunn. Hun debuterte 19 3 med no vellesamlngen «Søndag ettermddag)>, og har senere utgtt både novellesamlmger, romaner og barn eboker. Dessuten flere skuespll, det sste «Resen tl Veneza» på ntm teatret Oslo. høstforelgger «Den lange resen tl et annet menneske», kjær lghetsnoveller utvalg. (P0 to: Roger Nettmann) LEwEN /1K er født 1961 Porsgrunn. hun er utdannet ved Nordska Kunstsko latt Fnland ogkunstakademet Trond hem. Hun bor vekselvs på Vego og Tro ndhetn, har ateler begge stedet og le ver av å være blledkunstner. 38 NATUÏR&MLJØ nr NATUR&MLJ0 nr

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter - 1 - Arbedsmljøundersøkelse blant Vtales konsulenter Gjennomført mars 2016 - 2 - Innholdsfortegnelse Forsden 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Jobbtlfredshet 4 Kompetanse og opplærng 5 Samarbed

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Alvdal Royal kledning

Alvdal Royal kledning Klednng STORT UTVALG AV KLEDNINGSPRODUKTER UNIK BEHANDLING AV HVERT PROSJEKT FOKUS PÅ MILJØVENNLIGE LØSNINGER Alvdal Royal klednng Vår bestselger når det gjelder kvaltet, levetd og prs. Lang levetd Begrenset

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi Hva er afas? Afas er en språkforstyrrelse som følge av skade hjernen. Afas kommer som oftest som et resultat av hjerneslag. Hvert år rammes en betydelg andel av Norges befolknng av hjerneslag. Mange av

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016 Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2 Repetsjon 4 (16.09.06) Regler for oksdasjonstall 1. Oksdasjonstall for alle fre element er 0 (O, N, C 60 ). Oksdasjonstall for enkle monoatomske on er lk ladnngen tl onet (Na + : +1, Cl - : -1, Mg + :

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch. NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIGE A Hans-Wlhelm Mørch. SANNSYNLIGHETER FOR HVORAN TRUMFEN(ELLER ANRE SORTER) ER FORELT Anta at du mangler n kort trumffargen. Ha er sannsynlgheten for at est har a a dem? La

Detaljer

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport Onlne Rapport Introduksjon Onlne Rapport www.olr.ccl.com Dn trnn for trnn-gude tl den nye Onlne Rapporten (OLR) Vktg nfo tl alle mengheter og organsasjoner Ingen flere program som skal lastes ned Fortløpende

Detaljer

Grüner, Grüner & Grüner

Grüner, Grüner & Grüner Grüner, Grüner & Grüner amledynastet med tre enerasjoner myntmestere Peter (1643-50), rederk (1651-74), o Peter dy (1674-95) S t a t o l d erården Peter (den første) Grüners bol Krstana, sn td byens overleent

Detaljer

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Malmfuru terrasse Malmfuru er den mest mljøvennlge terrassen

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Hvlke problemer? Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton) på -tallet. Har ngen tng med programmerng å gøre. Dynamsk er et ord som kan aldr brukes negatvt. Skal v

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

-Aniänfáíiffiåííifi5fä1i. Antailayr éktététauet 29 DES {is. Norméltapsfirosent. kjell vidar Seljevoll. Isrw *f~';. xmljne.

-Aniänfáíiffiåííifi5fä1i. Antailayr éktététauet 29 DES {is. Norméltapsfirosent. kjell vidar Seljevoll. Isrw *f~';. xmljne. l I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Teleaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler kjell vdar Seljevoll M Q3;-.19"9,2 :sr. Vår re. (bes

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

kampanje 2 -si hva isen inneholder mottaker Foreldre til barn som ikke spiser grønnsaker

kampanje 2 -si hva isen inneholder mottaker Foreldre til barn som ikke spiser grønnsaker kampanje 1 -snakke over hodene Helene & Helena Egeland bref Hva skal tl for å selge Dplom-s hele året? Første kampanje prater tl voksne på en måte barn kke kan forstå Humor er et vktg grep for å fange

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt

Detaljer

I~o: - 28.02.05. l.a:.r:tall oppgaver: - ,10. -- - i From: O - Skrtve- og tegnesaker. Kalkulator uten tekstminne

I~o: - 28.02.05. l.a:.r:tall oppgaver: - ,10. -- - i From: O - Skrtve- og tegnesaker. Kalkulator uten tekstminne Byggskader G høgsklen sl Emne: Emnekde: Faglge veledere: ru:pe{r): jeksaensppgaven f1:n" sder (nkl g rehablterng LV 207 B Hans J Berge bestar av: frsden): 4 Tllatte hjelpemdler: : 280205 la:r:tall ppgaver:,10

Detaljer

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund Oppgave 3, SØK400 våren 00, v/d. Lnd En bonde bonde dyrker poteter. Hvs det blr mldvær, blr avlngen 0. Hvs det blr frost, blr avlngen. Naboen bonde, som vl være tsatt for samme vær, dyrker også poteter,

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

År 2014. Protokoll. ble det gjennomført forberedende møte ifm

År 2014. Protokoll. ble det gjennomført forberedende møte ifm Protokoll År 2014 2,3,4 og 5 september HTA 2.3.3 lokale lønnsforhandlnger pr. I. august 2014. Forhandlngsornrûde Forsvaret. den 1, ble det gjennomført forberedende møte fm Tlstede på et eller flere møter:

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2014

Styrets beretning pr. 30.06.2014 (2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Norges 1. Bygdekvinnelag inviterer alle medlemmer til September fellesskap 09 og inspirasjon!

Norges 1. Bygdekvinnelag inviterer alle medlemmer til September fellesskap 09 og inspirasjon! Tlsluttet Assocated Country Country Wen Wen of the World of the World Norges 1. Bygdekvnnelag nvterer alle medlemmer September fellesskap 09 På Tl kjøl studelearar gjen KØBENHAVN lokallaga! denne gang:

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK O S LO - P R Ø V E N 2003 N AT U R - O G M I L J Ø FA G STILLA MARIDALEN ELVA VÅR NAVN: SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE IDUN GJÆRFABRIKK KLASSE: MARIDALEN ELVA Informasjon STILLA SPIKERVERKET IDUN GJÆRFABRIKK

Detaljer