BYENS HÅNDVERK OG INDUSTRI I 1800-ÅRENE

Transkript

1 BYENS HÅNDVERK OG NDUSTR 1800-ÅRENE August Schou: Håndverk og ndustr Oslo Utgtt av Oslo Hånd verk- og ndustrforenng. Detkjempestoff er sannelgången behandle ltenogopgave så å fåforfatteren det trengt her sammen har hatt tl en for et holdsvs lten populær bok. Arbedet representerer et meget påkrevet nybrottsarbede. Eendom melg nok er det tdlgere kke skrevet stort om dsse tng. Både for hånd verkets og ndustrens vedkommende har det vært den mest begvenhets rke tdsepoke, ja rent revolusjonerende. Forfatteren begynner med håndverket det første avsntt den om handlede perode. Det gamle Chrstana var aldr nogen håndverksby, byen hadde forhold tl sn størrelse en slk kolossal eksportnærng trelastskutenes antall var lego. Ht kom de almndelghet ballast, så det å ta med ltt gods kostet ngentng. Byens borgere kunde altså lettvnt få hjem hvad de vlde av moderne tng fra førende land som England og Holland. At det lyktes nogen hjemlg håndverker å svnge sg op tl nogen possjon, økonomsk eller kunstnersk, hørte tl de sjeldne undtagelser. kke engang nnen bygnngsfagene hendte det sær lg ofte, opgavene var så beskjedne og sjeldne, trelastmatadorenes amb sjoner gkk mere retnng av et luksurøst lv enn flotte palasser. Man kan forstå at denne på forhånd svake stand hadde det vanskelg under nødsårene og de brytnngstder som fulgte. Forfätteren gr en klar redegjørelse for dsse strdens år, for laugenes opløsnng og nnførelsen av full frhet håndverket samt alt det lov arbede dette medførte. Så kommer håndverkernes sege kamp for atter 212

2 BYENS HANDVERK OG NDUSTR ÄRENE «hb Braft HP 1 BHBBH wl s; MtSS H Garver, stadshauptmann N. J. Ytteborg. Stfteren av Chrstana Haandværkerforenng. å få bragt orden de mere kaotske forhold. Man skulde vel her ønsket å se dette europesk perspektv. Utvklngen her hjemme var jo på ngen måte nogen solert företeelse, men hø grad betnget av nnflytelse utefra. Foruten tdens poltske strømnnger var vel de store omvelt nnger stort sett en følge av ndustrens gjennemhmdd, sær England. V fkk på en måte føle vrknngen av ndustralserngen lenge før ndustren for alvor gjorde stt nntog her landet. 213

3 byens handverk og ndustr soo-årene nterør fra Hjula Væver. Efter maler av Wlh. Peters 1888, Det kaptel som har fengslet forfatteren mest er akkurat ndustral smens gjennembrudd hos oss mdten av 1800-årene. Det er også et ualmndelg nteressant avsntt vår nærngslvs-hstore. Dessverre har hans opgave her vært ytterst vanskelg, få spesalundersøkelser er bltt gjort. Forfatteren har sev måttet grave frem stoffet, og det har kke vært lett, da de fleste klder er gått tapt foreslo rksarkvar Brkeland og Thomas Heftye at byens ndustrhstore under 1800-årene skulde skrves. «Det opsvng, som Chrstana som fabrkby har taget den sdste menneskealder, er af saa paatagelg betydnng for det hele lands udvklng, at det fortener en hstorsk behandlng, som neppe tl fredsstllende vl kunne leveres, med mndre der tages fat paa arbedet, medens de prvate klder flyde rgelgt og tradtonen er levende og skker.» Det var Selskabet for Chrstana Byes Vel som hadde anmodet en 214

4 BYENS HANDVERK OG NDUSTR ÅRENE ; -w» 9M «H H * * ****jpßpp TjBPm B * l y"** *- *ss. < %. t 'Æ- ' l,wj S «1 f y 1 :v jébwwhm.. \uft ' f * * v j^pp^p^pf Pottemakerverksted Ppervken, Oslo. Efter A. Tdemands maler sakkyndg komté om plan tl en byhstore for 1800-årene. Dessverre var herrene mnortet. (Det blev forresten ngen hstore det hele tatt, da man tross et utlovet honorar på hele kr kke var stand tl å fnne en forfatter.) Forslaget var grunnen forut for sn td, det er vel først vår td at hstorkerne på denne måte lar brukt levende klder tl hjelp ved sn hstorske forsknng. dag ser v hvor rktg forslaget var og hvor meget rkere v hadde vært hvs det var bltt gjennemført. Tenk å kunne ha alle dsse grnderes egen fremstllng av hegvenhetene! Magster Schous ypperlge avhandlng om denne grnderperode gr selvfølgelg kun en overskt, og det var å håpe at det snart vl frem komme et dyptpløende spesalverk over emnet. 215

5 BYENS HÅNDVERK OG NDUSTR ÄRENE V følger produksjonslvets utvklng frem gjennem tden fra et socalt, drftsmessg og økonomsk synspunkt. Høkonjunkturer og lavkonjunk turer, alle de vanskelgheter ved å få bedrftslvet, stort og smått, nn arbedet det moderne samfund. Tenk bare på arbedsforboldene hvlke rvnnger der har vært! Forfätteren og den jublerende utgver har all ære av verket, en for domsfr og översktlg fremstllng. Arno Berg. 216