IANDBRUKS SAMVIRKET. LANDBRUKETS UTREDNINGSKONTOR Notat nr 5/90 BJØRN STRØM: OPINIONSHOLDNINGER I EUROPASPØRSMÅLET LANDBRUKETS UTREDNINGSKON1DR

Transkript

1 LANDBRUKETS UTREDNNGSKONDR Schwegaardsgt. 34 C, Postboks 3720 Gamlebyen, 035 Oslo. Tlf.: (02) Fax: (02) ANDBRUKS SAMVRKET Oslo, aprl 990 \LU\004lu004.te LANDBRUKETS UTREDNNGSKONTOR Notat nr 5/90 BJØRN STRØM: OPNONSHOLDNNGER EUROPASPØRSMÅLET FORORD Landbrukets Utrednngskontor (LU) har tatt ntatv tl å få gjennomført en undersøkelse av holdnnger knyttet tl Europaspørsmålet. Dette ford menngsmålnger på nyåret 990 vtnet om endrng holdnng tl spørsmålet om norsk EF-medlemsskap. Fra en stuasjon hvor et klart flertall av alle spurte var mot at Norge skulle bl medlem EF, har v løpet av noen måneder 990 fått en stuasjon der et flertall av de spurte - av dem som har tatt stllng tl EF-spørsmålet - er for norsk medlemsskap. Fra vårt ståsted er det nteressant å kartlegge på hvlket grunnlag folk gjør seg opp en menng om Europapoltkken. Her har det vært mange teorer, hvor særlg utvklngen Øst-Europa har bltt trukket fram som årsak tl endrng. Danmark mente avsen nformaton å kunne slå fast at "Berlnmuren tog den danske EF-modstand med sg faldet" ( ). Var tlfelle dette også stuasjonen Norge?. j Undersøkelsen er utført ved at Opnon A/S ved sn månedlge ntervjurunde aprl 990 tok med spørsmål utarbedet av LU. Resultatet av ntervjuene er tabulert av Opnon A/S, og kommentert og bearbedet av konsulent Bjørn Strøm ved Landbrukets Utrednngskontor. Oddvar M Nordnes Landbrukets Utrednngskontor - admnstratvt underlagt Landbrukssamvrkets Felleskontor - er el samarbedsorgan for: Norges Bondelag, Norske Melkeprodusenters Landsforbund, Norges Kjøtt og Fleskesentral, Norske Eggsentrale; A.L. Gartnerhallen, Norske Felleskjøp, Norske Potetndustre; Honnngsentralen AL, NRF-Avlslaget for Norsk Rødt Fe, Norsk Svneavlslag, Landteknkk, Gjensdge Forskrng, Fokus Bank A / S, Landkredtt.

2 . Opplegg for undersøkelsen utgangspunktet ønsket v å fnne ut hva folk la vekt på når man gjorde seg opp en menng om norsk europapoltkk. V har denne undersøkelsen valgt å se på EF som et av flere poltske spørsmål. Problemet v stod overfor er at v ved å knytte spørsmål om holdnng tl EF-medlemsskap tl hvorfor man mener "ja", "ne" og "vet kke" - kke nødvendgvs fanger opp de egentlge faktorer bak menngsdannelsen. Det kunne meget lett bltt argumentasjonen for et standpunkt som ble fanget opp hvs spørsmålsstllngen ble relatert for tett tl spørsmålet om EFmedlemsskap. V knyttet derfor spørsmålstllngen tl det mer "nøytrale" begrepet "europapoltkk". Det var seks områder hvor v (LU) hadde en oppfatnng av at menngsdannelsen omkrng europapoltkken fant sted. På denne bakgrunn ble følgende spørsmål stlt undersøkelsen: "Hvlke av følgende forhold synes du er det vktgste for valg av en norsk Europa poltkk?". Utvklngen Øst-Europa 2. Norske bedrfters adgang tl EFs "ndre marked" 3. Norske dstrktsnteresser 4. Arbedet for å skape "Europas forenede stater" 5. Norsk mulghet tl å fatte egne avgjørelser 6. Norsk nnflytelse Europa 7. ngen V merker oss at det er spørsmål om det vktgste forhold for valg av en norsk europapoltkk. tllegg tl svarkategorene over ble det gtt en mulghet for "kke skker" (vet kke).

3 2 Spørsmål om utvklngen Øst-Europa er rmelg uproblematsk ettersom utvklngen det store og hele er bltt oppfattet som postv. Spørsmålet hvor "det ndre marked" er nevnt er hovedsak knyttet tl markedsadgangsaspektet. Det kan synes problematsk å stlle spørsmål om utformng av en europapoltkk på bakgrunn av norske dstrktsntersser. Henskten her er å avklare hvlke grad det er bevssthet om at europapoltkken kan ha betydnng for norske dstrkter og om noen mener at dette har betydnng når det skal velges en europapoltkk. Spørsmål 4 - om "Europas forenede stater" - er det spørsmålet som er ment å fange opp eventuelle føderalstske strømnnger, samt strømnnger med hensyn tl europesk fellesskapsfølelse. Det er også tl dette punktet ønsket om en vdtgående europesk ntegrasjon, dvs. etablerngen av en poltsk og monetær unon, måtte forventes å bl regstrert. Spørsmål 5 er klartekst selvbestestemmelsesargumentet - nasjonal selvråderett - en ltt kamuflert utgave. Det sste spørsmålet er knyttet tl ønsket om at Norge skal ha nnflytelse over utvklngen Europa. tllegg tl dsse spørsmålene har v også overskt over hvordan folk fordeler seg på de forskjellge alternatver på bakgrunn av holdnng tl EF-medlemsskap, part, alder, kjønn, regonal tlhørghet, utdannng, nntekt og yrke. Spørreundersøkelsen ble utført av Opnon A/S peroden 2. tl 4. aprl 990. Undersøkelsen ble gjennomført ved telefonntervju. Utvalget var på 560 personer (egentlg telefon-nummer), og hvor 002 avgav svar, dvs. 002 personer over 7 år. Felmargnene varerer mellom 2.5 og 3.2 prosenpoeng.

4 3 2. Fordelngen Personene undersøkelsen fordelte seg slk på våre svaralternatver: Vktgste for valg av norsk europapoltkk: ( % ) Øst-Europa ndre marked Dstrktsnteresser Europas forenede stater Selvråderett nnflytelse ngen kke skker Europa LU & Opnon A/S Det første v må understreke er at svarkategorene stor grad dekker de felter som er holdnngsdannende Europa-spørsmålet. Bare 2.4 % av utvalget ser at ngen av områdene er vktgst for utformngen av norsk europapoltkk. Ser v vekk fra "kke skker" gruppen, er det slk at flest (23.3 %) av de spurte mener at hensynet tl "markedsadgang'' (EFs ndre marked) er vktgst. Dernest er det 7.6 % som mener at "norsk nnflytelse" Europa er det vktgste. Dette er kke unaturlg, ettersom henskten med en europapoltkk nettopp må være å fremme norske nteresser gjennom "norsk nnflytelse". Først som tredje største svarkategor kommer "selvråderett" alternatvet. Med tanke på at spørsmålet var koblet tl europapoltkk generelt er det kanskje mest oppsktsvekkende at så mange som 4.3 prosent mener dette er det vktgste. "Bare" 8.6 prosent av de spurte mener at utvklngen Øst-Europa er vktgst for utformngen av

5 4 europapoltkken. På bakgrunn av denne undersøkelsen kan v s at hendelsene Øst-Europa som enkeltstående fenomen har fått seg tllagt betydelg mer vekt enn hva som kan vrke reelt. Det kan heller kke på bakgrunn av denne undersøkelsen bekreftes at det er en tendens mot oppblutnng rundt føderale og sterkt overnasjonale løsnnger som tlser et "Europas forenede stater". Dstrktsnteressene blr trukket fram som vktgst av 6.2 % av utvalget. Med hensyn tl en EF-debatt, hvor hensynet tl dstrktene kan komme tl å stå sentralt, er kke resultatet oppmuntrende for ''Ne-sden". Det er mdlertd vanskelg å s om 6.2 prosent skal betraktes som lavt eller høyt sett sammenheng med spørsmålsstllngen. 2.. Hvem mener hva: Kjønn og alder Det er - tldels markerte - forskjeller de svarene som er avgtt forhold tl alder og kjønn. Den klareste forskjellen mellom menn og kvnner lgger at kvnner langt større grad (3.4%) enn menn (6.%) er uskre (tlhører ''kke skker" kategoren). Vktgste for valg av norsk europapoltkk: Øst-Europa ndre marked Dstrktsnteresser Europas forenede stater Selvråderett nnflytelse Europa ngen kke skker Menn ( % ) Kvnner ( % ) LU & Opnon A/S 00 00

6 5 En annen vktg observasjon er at menn langt større grad (30.3) enn kvnner (5.8) holder fram adgang tl EFs "ndre marked'' som den vktgste faktor en norsk europapoltkk. Dette og uskkerheten er de mest øynefallende forskjeller mellom kvnner og menn. Med hensyn tl alder er det noen observasjoner som er av nteresse. Hendelsene Øst-Europa blr større grad trukket fram som vktgst av gruppen under 30 år (.7%) og av gruppen over 60 år (0.2%). Vektleggngen av "det ndre marked" lgger over gjennomsnttet alle aldersgrupper bortsett fra de over 60 år (9.8%). "Dstrktsnteressene" fnner sn sterkeste støtte gruppene under 30 år (7.%) og mellom 30 og 44 år (8.2 %). Selvråderett er et forhold som blr vektlagt tyngre takt med gruppenes stgende alder. Det samme er tlfellet med vektleggngen av "norsk nnflytelse'' Europa, bortsett fra at gruppen over 60 år mndre grad vektlegger dette. Ser v på alder og kjønn samlet ser v at de som vektlegger "det ndre marked" norsk europapoltkk er "yngre menn". Vektleggngen av "markedsadgang'' er noe som avtar med alderen. Dstrktsnterssene blr tl en vss grad vektlagt av både kvnner og menn under 44 år. For kvnner over 45 år er det den store uskkerheten som preger bldet. De som vektlegger utvklngen Øst-Europa ser ut tl størst grad å være yngre kvnner og eldre menn.

7 6 Vktgste for valg av norsk europapoltkk: ALDER/KJØNN under og eldre M KV M KV M KV M KV Øst-Europa ndre marked Dstrktsnteresser Europas forenede stater Selvråderett nnflytelse Europa ngen kke skker LU & Opnon A/S Hvem mener hva: utdannng, nntekt og yrke Når det gjelder utdannng er det en klar sammenheng mellom utdannngens lengde og grad av uskkerhet. For personer uten utdannng ut over grunnskolen er uskkerprosenten på 4,2, for personer med tl 3 års utdannng ut over grunnskolen faller uskkerheten tl 26.2 prosent. For gruppen med 4 tl 6 års utdannng er uskkerheten 7.0 %, mens gruppen med 6 års utdannng og mer har en uskkerhet på 7.3 %. Denne gruppen er dessuten den som størst grad vektlegger forhold utenfor svaralternatvene (4.3 %).

8 7 Vktgste for valg av norsk europapoltkk: ANTALL ÅRS VDEREUTDANNNG _, ngen -<", ~ 3 år 4-6 år 6 år + Øst-Europa ndre marked Dstrktsnteresser Europas forenede stater Selvråderett nnflytelse Europa ngen kke skker LU & Opnon A/S gruppen med ''ngen vdere utdannelse" ser v at vektleggngen av "selvråderetten" er relatvt sterk, fulgt av ønske om "nnflytelse Europa" og adgang tl "det ndre marked". For gruppen med mellom " tl 3 års vdere utdannelse" er vektleggngen sterkest av adgangen tl det "ndre marked" og ønske om nnflytelse når v ser vekk fra uskkerheten. Det samme er tlfellet for gruppen med "4 tl 6 års vdereutdannng'', men hvor vektleggngen av betydnngen av "det ndre marked" er klarere markert. For gruppen med 6 års vdereutdannng og mer" er vektleggngen av "markedsadgang'' sterkest, men her følger "nnflytelse Europa" og "selvbestemmelse" tett og som to jevnstore kategorer. Det er denne gruppen vektleggngen av "selvbestemmelse'' som vktg for norsk europapoltkk er mest utbredt. Det bør også bemerkes at vektleggngen av "det ndre marked" er

9 8 økende med grad av utdannelse fram tl det nvå hvor man kommer ut over 6 års vdere utdannng. Vektleggngen av "selvråderetten" er, med unntak av gruppen med - 3 års vdereutdannng, stgende med utdannngens lengde. Vektleggngen av "nnflytelse Europa'' er ubetnget økende med antall års utdannng. Når det gjelder nntekt avspeler dette tl en vss grad de samme tendenser som utdannng (ut fra sammenhengen høy utdannng/høy nntekt). Vektleggngen av, adgang tl "det ndre marked" er økende med økende nntekt, og det samme er tlfelle med vektleggngen av "norsk nnflytelse" Europa. Uskkerheten faller med høyere nntekt. nntekt skal her forstås som husstandens brutto årsnntekt. På grunnlag av en grov yrkesnndelng peker undersøkelsen på at det er gruppen "funksjonærer'' (34.4 %) som størst grad mener at "markedsadgang" er vktgst for norsk europapoltkk, og dernest "skoleelever og studenter'' (29.3 %). "Norsk nnflytelse" Europa vektlegges først og fremst av gruppene ''selvstendge", "arbedere" og "funksjonærer". Et annet forhold er at uskkerheten er forholdsvs stor gruppene "gårdbrukere/fskere" (33.3 %), "trygdede/pensjonster" (33.9 %), "hjemmeværende" (30.7 %) og "arbedere" ( %) Når det gjelder forskjeller mellom ansatte offentlg og prvat sektor, er dsse knyttet tl at ansatte prvat sektor klarere vektlegger adgang tl "EFs ndre marked" (29.3 %) og "norsk nnflytelse" Europa som vktgst for norsk europapoltkk (24.0 %). "markedsadgang" (24.0 %), "selvråderett" (8. %) og "norsk nnflytelse" (8. %) er de forhold ansatte offentlg sektor størst grad vektlegger. Størst forskjell på de to gruppene er vektleggng av "selvråderett".

10 9 Vktgste for valg av norsk europapoltkk: OFFENTLG ELLER PRVAT ANSATT OFF. PRV. TOTALT Øst-Europa ndre marked Dstrktsnteresser Europas forenede stater selvråderett nnflytelse Europa ngen kke skker LU & Opnon A/S Regonal tlhørghet 3.. By og land (bykommune og landkommune) Det er lten grad markerte forskjeller vektleggng av hva som er vktgst for norsk europapoltkk mellom by og land. Adgangen tl EFs "ndre marked" trekkes fram av 24. % byene og 22.4 prosent på landet. Med hensyn tl ''dstrktsnteresser", hvor v skulle tro at det var markerte utslag, ser v at dette forhold trekkes fram som vktgst av 4.9 % byene og 7.4 landkommunene. "Selvråderetten" vektlegges omtrent lkt 4.3 % byene og 4.2 % på landet. Forholdet tl "norsk nnflytelse" Europa står noe sterkere byene, mens uskkerheten er noe større på landet.

11 0 Vktgste for valg av norsk europapoltkk: By- Landkommuner ~o~muner Øst-Europa ndre marked Dstrktsnteresser Europas forenede stater Selvråderett nnflytelse Europa ngen kke skker LU & Opnon A/S Regonale forskjeller Vektleggngen av "det ndre marked" som vktgste forhold en norsk europapoltkk er størst alle regonene. "Dstrktsnteressene" står sterkest blant folk på Sørlandet (3.6 %), Nord-Norge (.6 %) og Trøndelag (0.0 %). Det er også blant de spurte på Sørlandet at vektleggngen av adgangen tl "det ndre marked" står sterkest. "Selvråderetten" står sterkest blant folk på Østlandet utenom Oslo og Akershus (7.6 %), på Vestlandet (5.2 %) og Nord-Norge (5.2), og absolutt svakest Trøndelag (5.2 %). På Vestlandet vektlegger bare 9. % "markedsadgang" som det vktgste forhold. På Vestlandet og Oslo/Akershus er vektleggngen av "Europas forenede stater" sterkere enn de andre regonene (h.h.v. 7.7 og 5.5 %). Uskkerheten er mnst Oslo/Akershus (8.9 %) og størst på Vestlandet (26.2 %).

12 Vktgste for valg av norsk europapoltkk: REGON OSL. ØVR. SØR VEST TR. NRD HELE AKH. ØSTL LAND LAND LAG NOR. LANDET Øst-Europa ndre marked Dstrktsnteresser Europas forenede stater Selvråderett nnflytelse Europa ngen kke skker LU & Opnon A/S Poltske forhold 4.. Organsasjonstlhørghet Medlemmer forskjellge hovedsammenslutnnger (arbedstakerorgansasjoner) vektlegger noen grad forhold nnen europapoltkken forskjellg. Blant AFs medlemmer var det størst tlbøyelghet tl å vektlegge adgang tl EFs ndre marked" (37.5 %) og "norsk nnflytelse Europa (25.0 %). denne gruppen var uskkerheten mnst (8.3 %, jf. høy-lav utdannng). Blant YSmedlemmene ble "norsk nnflytelse" (22.4 %) og markedsadgang (9.0 %) sterkest vektlagt. LO-medlemmene vektla størst grad markedsadgang (23.5 %) og norsk nnflytelse" (8.7 %). Uskkerheten var klart størst blant LOs medlemmer (28. 3 %).

13 2 Vktgste for valg av norsk europapoltkk: FAGFORENNGSMEDLEMSSKAP LO YS AF Øst-Europa "ndre marked" Dstrktsnteresser Europas forenede stater Selvråderett nnflytelse Europa ngen kke skker LU & Opnon A/S Poltsk sympat Blant sosalstske velgere er "markedsadgang" (8.4 %), "nnflytelse Europa" (7.5 %) og "selvråderetten" (5.4 %) de forhold som størst grad vektlegges som vktgst for utformngen av en norsk europapoltkk. Sentrumsvelgerene må betraktes som "selvråderettens" garantster ettersom 2.4 prosent av de spurte sentrumsvelgerne mener dette er det vktgste forhold. Dernest kommer "norsk nnflytelse" (5.3 %) og "dstrktsnteresser" (3.3 %). Blant de konservatve velgerne er det to forhold som tllegges domnerende vekt - adgangen tl EFs "ndre marked" (39.3 %) og ""norsk nnflytelse Europa" (23.0 %). Sentrumsvelgerne er mest uskker med hensyn tl hva de mener bør vektlegges norsk europapoltkk (25.5 %). Vdere ser v at tanken om en poltsk unon - føderasjonstanken - form av "Europas forenede stater" står markert sterkere blant konservatve velgere enn blant sentrumsvelgere og sosalster.

14 3 Norske "dstrktsnteresser" vektlegges langt mndre grad blant konservatve velgere (2.9 %) enn blant sentrumsvelgere (3.3 %) og sosalster (8.3 %). Utvklngen Øst-Europa blr vektlagt størst grad - kke uventet - av de sosalstske velgerne (3. %). Vktgste for valg av norsk europapoltkk: Poltsk sympat Sos. Sentrum Kons. Vet kke Øst-Europa , ndre marked Dstrktsnteresser Europas forenede stater Selvråderett nnflytelse Europa ngen kke skker LU & Opnon A/S Poltsk part Tl forskjell fra avsnttet 4.3 fordeles nå svarene forhold tl spesfkt poltsk part. Partene RV, NKP, Venstre og "kke skker" ( forhold tl partvalg) gruppen holdes utenfor. Årsaken tl at de tre partene kke blr betraktet på lk lnje med andre, er at utvalget bak prosenttallet blr forholdsvs lte, og at dsse partenes oppslutnng er lav. Personene undersøkelsen som svarer at de sympatserer ("... hvs Stortngsvalg morgen") med dsse partene er med den aggregerte poltske nndelngen avsnttet over.

15 4 Arbederpartets velgere vektlegger ''norsk nnflytelse Europa" (20.2 %) og adgang tl EFs "ndre marked'' (9.8 %) sterkest. Vdere er utvklngen Øst-Europa vktgst for 3 prosent av APvelgerne, "selvråderett" 'for. 3 prosent, mens "dstrktsnteressene" er vktgst for 6,5 prosent. Det er bare blant Høyres og FrPs velgere hvor "dstrktsnteressene" vektlegges mndre enn blant Ap-velgerne. For SV velgerne er ''selvråderetten" vktgst (27. %) og dernest - noe overraskende - adgang tl EFs "ndre marked" (5.3 %). Norske "dstrktsnteresser" og utvklngen Øst-Europa er vktgst for 2.9 prosent av SV-velgerne, mens "Europas forente stater'' (3.5) og "norsk nnflytelse" (9.4 %) kke ser ut tl å være særlg vktg. Hovedforskjellen på sosalstsk sde, mellom Arbederpart- og SV- velgere, er at ""selvråderett"" betraktes som mye vktgere blant SVs velgere enn blant Arbederpartets, og at "norsk nnflytelse Europa" har en markert oppslutnng blant Arbederpartets velgere. Dette er et forhold SV-velgerne betrakter som tlsvarende mndre vktg. Senterpartvelgerne vektlegger - som forventet - "selvråderetten" (8.2 %) og dstrktsnterssene som vktgst (8.2 %), men er ellers preget av stor uskkerhet (27.3). KrFvelgerne ser "selvråderetten" som vktgst (22.6 %) fulgt av "norsk nnflytelse Europa" (7.0 %), men er enda større grad enn Sp-velgerne preget av uskkerhet (28.3 %). Velgerne tl Høyre og FrP ser stort sett lkt på hva som er vktgst for norsk europapoltkk, men tendensen tl ensartethet er klart større blant Høyres velgere. Vktgst for begge velgergrupper er adgang tl EFs "ndre marked" (H: 42.7 %, 34.7 %) og dernest - "norsk nnflytelse Europa" (H: 25.9 %, FrP: 8.8 %). FrP-velgerne har "selvråderetten" (2.9 %) større grad enn AP-velgeren (.3 %). ' større grad vektlagt FrP: enn Høyre-velgeren (8.4 %), og faktsk

16 5 Uskkerheten forhold tl dsse spørsmål er klart mest utbredt b~ant sentrumsvelgerne - og da noe mer KrF enn SP. Dernest kommer arbederpartvelgerne (23.9 %) og FrP-velgerne (5.8 %). Mnst uskkerhet fnner v partene SV (.8 %) og Høyre (9. %). Dette behøver kke være et utslag av partenes holdnng tl EF-spørsmålet, men kan lke stor grad være et utslag av egenskaper ved velgerne tl de to partene (eks: høy utdannng). Høyre-velgerne og AP-velgerne er størst grad enge om at "norsk nnflytelse Europa" må være vktgst vår europapoltkk. SV- og KrF-velgerne er de som størst grad mener "selvråderett"en" er vktg. "Dstrktsnteressene" vektlegges størst grad av velgerne tl "mot EF-partene", SV og Sp, og desdert mnst av Høyres velgere (.4 %). "Utvklngen Øst Europa" er framholdt som vktgst først og fremst av SV- og APvelgerne, slk det også framkom avsntt 4.2. Vktgste for valg av norsk europapoltkk: PARTVALG (... hvs Stortngsvalg, morgen) KKE SV AP SP KrF H FrP. SKKER Øst-Europa ndre marked Dstrktsnteresser Europas forenede stater Selvråderett nnflytelse Europa ngen kke skker LU & Opnon A/S

17 6 5. Standpunkt tl EF-medlemsskap Undersøkelsen vser hvordan folk på bakgrunn av holdnng tl EFspørsmålet vektlegger for hold knyttet tl norsk europapoltkk. nnenfor "Ja tl EF-gruppen" er det - kke uventet - to forhold som klart størst grad trekkes fram som vktgst europapoltkken. Detter er: - adgang tl EFs "ndre marked" (30. %) og "norsk nnflytelse Europa" (22.4 %). nnen "ne tl EF-gruppen" er vektleggngen mer spredt. Det er først og fremst "selvråderetten'' (23.5 %) som vektlegges, men også "dstrktsnteresser" (3.5 %) og "norsk nnflytelse Europa" (3.5 %). "kke skker gruppen" (dvs. de som kke har tatt standpunkt tl spørsmålet om EF-medlemsskap) er adgangen tl EFs "ndre marked" (23.3) mest vektlagt, dernest - "norsk nnflytelse Europa" ( 7. 6 %) og "selvråderetten" ( 4. 3 %) Utvklngen "Øst-Europa" blr framholdt som vktgst av 0.7 prosent "Ja-gruppen", 7 prosent "ne-gruppen" og 7 prosent "kke skker-gruppen". Dette betyr at utvklngen øst-europa har hatt en betydnng for hva folk mener er vktgst norsk europapoltkk (før høsten og vnteren 989 vlle spørsmålet vært tlnærmet uaktuelt), men fordelngen mellom "Ja" og "Ne" sden er kke så forskjellg at dette spller en vesentlg rolle for styrkeforholdet mellom de to gruppene. V kan lten grad s oss enge at "Berlnmurens fall" tok med seg den norske EFmotstanden fallet. Uskkerheten om hva som er vktgst for en norsk europapoltkk er størst blant gruppen som samtdg er uskker forhold tl medlemsskapsspøtsmålet. (43.6 %) Uskkerheten er lavest blant "Jatl EF - gruppen".

18 7 Vktgste for valg av norsk europapoltkk: Øst-Europa ndre marked Dstrktsnteresser Europas forenede stater Selvråderett Bør Norge bl medlem av EF KKE JA NE SKKER TOTALT nnflytelse Europa ngen kke skker LU & Opnon A/S * Fordelngen mellom gruppene er vedlagt Oppsummerng V har kunnet konstatere at for "JA tl EF - gruppen" er "markedsadgang" og "framtdg norsk nnflytelse Europa" de elementene som størst utstreknng trekkes fram som vktgst for norsk europapoltkk. Dette er sammenfallende med hva store grupper av Høyre- og FrP-velgerne mener, samt at "norsk nnflytelse Europa" betraktes som vktgst av en stor gruppe nnen Arbederpartets velgerflokk. Vdere vektlegges dsse to forhold større grad: - blant AFs medlemmer enn blant LOs og YS, - blant prvate enn blant offentlge ansatte, - blant folk med høy nntekt enn blant folk med lav nntekt, - blant yngre menn enn blant andre grupper, Trøndelag, på Sørlandet og Oslo/Akershus enn resten av landet,

19 8 Når det gjelder "Ne tl EF - gruppen" er et av forholdene dentsk med et av de mest vektlagte "Ja-gruppen" ("norsk nnflytelse Europa"). For de to andre forholdene - "selvråderett" og "dstrktsnteresser" - er dsse stor grad samsvarende med mellompartenes og' SV-velgernes vektleggng. Vdere er forholdet tl ''selvråderett" større grad vektlagt: - av LO-medlemmer enn av medlemmer andre arbedstakerorgansasjoner, - blant ansatte offentlg enn prvat vrksomhet, - blant personer med mer enn 6 års vderegående utdannng enn blant folk med mndre utdannng, - blant kvnner enn menn - blant kvnner mellom 45 og 59 år og menn over 60 år enn blant andre aldersgrupper, - Nord-Norge, på Vestlandet, og på Østlandet utenom Oslo/Akershus enn resten av landet. Det er mye som tyder på at v av dette materale kan se holdnnger tl europapoltkk som bakgrunn for standpunkt tl EF. Det mønsteret som er avdekket kan g ndkasjoner på at det er konflktlnjene fra 972 som er vekket tl lve, og at utvklngen Øst-Europa kun har medvrket tl noe "støy på lnjen". Denne støyen vl første rekke gjøre utslag blant sosalstske velgere, og blant de yngste kvnnene og for gruppen menn over 60 år. Når det gjelder regonale forskjeller er dsse forbausende små, noe som modererer bldet av konflktlnjene fra 972. "kke skker" gruppen (dvs. som kke har tatt standpunkt tl norsk EF - medlemsskap) kjennetegnes ved at den også er uskker når det gjelder hva som er vktgst europapoltkken. Dernest er "selvråderett" og "markedsadgang" lkt vektlagt (4.0 %), og "nnflytelse Europa" er vktgst for 3.2 prosent av denne gruppen. Uskkerhet kjennetegner også sentrumspartenes velgere, samt tl en vss grad Arbederpartets. Vdere er svarkategoren "kke skker" mer utbredd:

20 9 - blant LO medlemmer enn blant medlemmer andre arbedstakerorgansasjoner, - blant personer med lav utdannng og lav nntekt, - blant kvnner enn menn, og større grad 'blant eldre enn yngre kvnner, - landkommuner enn bykommuner, på Vestlandet, Trøndelag og Nord- Norge enn andre regoner. utgangspunktet kan v s at det befolknngssegmentet som utgjør kategoren "kke skker'' EF-spørsmålet, og som samtdg utgjør "kke skker" gruppen forhold tl hva som er vktgst for norsk europapoltkk er en forholdsvs stor gruppe. ndkasjonene på karakterstka for gruppen tlser at denne er vanskelg å nå ved hjelp av tradsjonell poltsk kommunkasjon. Scan-Facts målng for Verdens Gang - om holdnngen tl EFmedlems skap - ble offentlggjort påsken 990. Målngen ble gjennomført omtrent på samme td som Opnons målng. Det er ndkasjoner på at de holdnnger tl europapoltkken v har avdekket vår undersøkelse er menngsdannende EF-spørsmålet. For det første gr VG-målngen et blde av en tre-delt befolknng. NE JA VET KKE 35 % 33 % 33 % Scan Fact & VG ( ) Dernest bekrefter VGs undersøkelse tendensen med hensyn tl parttlhørghet og holdnnger europapoltkken. Der v på bakgrunn av holdnnger europapoltkken hos "Ja tl EF-gruppen'' og tlsvarende for poltske parter kunne slutte oss tl at Høyre og FrP var ''Ja-partene", bekrefter VG-undersøkelsen dette

21 20 drekte. Vdere vser den at uskkerheten mellompartene første rekke er gyldg for KrF-velgerne. Det betyr at Spvelgeren er mot, men vet kke hvorfor (). Ellers er uskkerheten tl spørsmålet om EF-medlemsskap klart større enn hva tlfellet er forhold tl hva som er vktgst europapoltkken. Særlg blant AP- og FrP velgerne er uskkerheten stor. AP FrP H KrF Sp SV FOR MOT VET KKE Scan Fact & VG ( ) Vdere bekrefter VG-undersøkelsen tendensen tl at kvnner større grad enn menn er skeptkere/uskker. Dessuten er de dstrktsmessge forskjeller holdnng tl EF-medlemskapet svake. Det er VGs undersøkelse regstrert "noe sterkere motstand" Nord-Norge og Trøndelag.

22 Oppdragsgver: Landbruket Utrednng~koncor Nedbrytnnger not standard bakgrunnsspørsål r.jann Alde rsq rnppc r t l V QLL- Xeon,. jn, nuer U UY ~ r ;)-5~ j\j- ~ ~ 00 ar 30 år år år og eldre : jvktgst for valg av norsk Earopa-pol tkk.,, r 0 Utv}:lngen Øst-Europa c..; L " J 2 00 :, 9. 3 :.n : 7' ~ 6.8% c. 2 ~ 3' 6 ;.'" dganq c 5Fs nå re arked s6 ; J4 u J S4 ('0 2)5 r " '..' 30' 3 ~ ::.:>.:_ ; ':.:'. j ~ 9.8% ~ : No r ~.ke ds trktsnteresser -~ ~ 8,, " J 2 62 U - " - '. :;_ u s' 4 % 2' 4 \ 6' 2 \ S kaoe scropas to rente ~ s :t~~ ". '.) ~ 2' 4 % 5. 4\ 6.8( 4.2% ~ ul" '., c t "~... : ~ ne o<o,?;~ser 70 ~ HSk ~Q~f lyt ese 4 ' l ~- - :. ~(.. : ; 3' 6 %. : ' ~ ~ ': 2,, C..' s ~ : ~'% 4, 9 \ 6' % 4. H ~ :~ [ t)p :. 96 :0 ) ~ ) 6 ' 8' 6' :.: ' " ~ : ' 3,.. % ~ ~ 0 t J ~ 20' ] \ 4' 7' 6 ngen 2.'' eden e ' ". ~ ' s ~. 5 \ ', ( 3' 4 % '9 \ 3' 9 2' 4.,, ~J:: ~: : :J: ~ r 83,;) ' 0' t '. ' ; 20. ~ ~ 9' 0 % 22, l 36' ( Sa 55 l; l ', q H 00.0\ 0 0' 0 l 00 '0 \ \ ~

23 " LANDSOKHrrzrng OKHBUSS 2' - 4' APRL 990 "t =:::c::::::c:cc::::::::zc::::::::c:::::c::::::::::::: Oppdragsgver: Landbrukets Utrednngskontor OPNON Nedbrytnnger ot standard bakgrunnss pørsnål Aldersgrupper rotalt vktgst for Yalg av, norsk Kuropa-poltkk jutvkngen Øst-Europa Adqana te Efs ndre ~a~ked /Norske dstrktsnteresser : s k ap~ Europas fo rente s::. ter Kul gne t t l egne 2vq øre lser Norsk nnflyte lse guropa J.ngen T av ae. eoe. /kke ~ kk er Sut u n d er 30 < r r 30 - ~ ' ~ ' < J r Kjønn Kjønn Kenn jkvnner / Menn Kvnner ' 3 % 7 7.9% 4 l.5 0.2\ 3 4' 6 \. \ 2. 4' 5 4 ' 0 \ U 7 6. s, : - ' 2. e ~ ~ :, 4. G \ 9 7' 8l ' ' ; ' ; '3 36. n , H \ 3. 5' ' 0 5.6\ 32 8, 3 7' 3 \ 6 3' 4l H 34 9' 2 \ \ a / n 00.o/ 00.0 j 00.0\ 00.0\,, 5" å ~)- ' r Menn K j HD /Kvnner ' 8 o, S 36 30' 5 7 5' 9\ J 6 5. l 5 2. n J ' l.8\ 7 4.H \ ' 3% 5 4.8% 6 5.8\ e 7, 3\ 7 6.3\. 0\ \ l v r oq e ld re ljønn Menn 5 4' 2 l, '" % ' 9\ 2, ' 4\ \ /Kvnner '. b 6. l 8 8' \ 3 3.0% 6 6. \ 4 4. n 0 0' \ 6 6. \ \ \ 86 8' 6 c.. '3' " f 23' U\ l 76 7' \ 236 ' 23' \

24 ' LARDSOHFArrENDE CKNBUSS l.prl 990 ===========================:========================= 0ppdraqsqver: Landbrukets Utrednngskontor OPNON Nedbrytnnger ot standard bakqrunnssp0rsål ' l Antall års vdereutdannng JAntall peraoner huaholdnnqentotalt l -, -,., ngen ; -,; ar -c ar joer ennj 6u ro tre «J 6 år person persone eller eller j l r fre flere persone Vktgst for falq ar j norsk Kuropa-poltkk. - Utvklngen Øst-Europa V 30 ~b 80 B.8, B.&~ ;. n: 0. 4~ 8.H 9.H 8.0~ Adgang tl rrs ndre narked q4 /. A 0 t. 'l 0 Hl U l.j.j cu (.,:.) '" " 2. 3% 2. n 33.2% 24. 4% 6. )\ 7. 9% Norske dstrktsnteresser ' o 4 l, 29. H 9. 4 % \ 4.9' 8. 5 % 4.n 4.n 3. 7% 5. 6\ 5.8% ~ skape Europas forente stater ' ~ 3.H 3' % 3.9,. 3, 5. 6 % 5.6% 3. ~ 3.5% 4.2\ Mulgbet t l ~an e åvgjøre lsh. 27 ~ % 2' 3 % 3. 8, 2 o. 4.8% t 6' 7l r ~ k n fl yr s ' ". - "'9 - ~ ~ur o pa 26 b s H 7' 4 % 9. 4 % 20' 7' 20.4% H 8' 8% 7' 6 lrugeo av deleoe ' \. ~, 4' 3. 9\ 3.H 2. 5 % '7\ 2.H lrn:e skker ' 2 % 26.2\ 7.0 7' H \ 2 ' 2 % 22. 9% 23' 6\ su , O l \ \

25 **' LAHDSDHFATf~NDg DKNBUSS , APRL :?90 ''' Oppdragsgver: Landbrukets Utrednngskontor OPNON Nedbrytnnger ot standard bakgrunnsspørsaål Jvktgst for falq af norsk Europa -poltkkl [Utvklngen Øst-Europa. ~dgang ~ &fs ndre narkeå dstrktsnteresser :skape guropas forente stater : ~ u lghet tl egne :vgjørelser ~ 0~sk n af l y tel s~ : Europa c ~en av delw : l:ke s kkh.50 ; Arsnntekt Yrke otalt j Under j Over ' 000 / lr nær lndg. 5, H 5 ' 4..., ' ~ ~ 2 3, 8 l 0. l : ~ t % 7 3' 2 [ 3. ~, % l H 9 ~ ' 2 ~ 36 6' 8. L, 5' 4 ' ' a S7? ~ ~ - : " l 6 6.0% 4 5' 3 - ' H 2.a ~ 2' % o o o.o ~ a 7.6 l 7 30' 6 6. a ~ 3. ~ ' ' ,0l o 6.0l / t l 3 9' 9 " ~ ~, r ;,2\ = ". c ' : ~ ~ 24, 4 ~ l : '2 \ 20 ' \ hrbede runksjo Selvste Gårdbru Skoleel JTrygdetjHjeuev ker/fs lev/stud ltpensjo 'mnde ker ent nst 2 o 6. H o ' 4l 8 2' 7% 37 : 2 5 % 58 9.Sl 5 '7% 83 27, H O~,_ 8 "'? 9b ~' 4. -~. ' ' 3 4. H 3 4' l ' 2 3.n 3, l l \. ' y?n ~ - ". 0 0' 9\ 3 3. H 2.0% 25 27' 2 l ' \ '0 ' c c \ Q q ) \f J "," ~ % (. " 7. l\ ~ \ 8' H % 2' ' 3% 0.H 4 '8 ~ H 7' 2 ~ l 00,0l on C.\, l 9 0' 6 ~ e 4. 4\ \ 6: 3 7' 2( 2 4 3' \ 0 'l,0 ;..;,.;S l 0 p ~ : 8. ~% 3 4. o 4' 7% ' l o 00.o ~ 4 2 4, ' u~ ' 6t ;

26 = ==============================~================== === Oppdragsgver: Landbrukets Utrednngskcntcr OPNON Nedbrytnnger mot standard bakgrunnsspørsaål vktgst for valg av norsk Kuropa-poltkk utvklnqen Cst-guro p a laågang tl Efs ndre ~ark~d Norske dstrktsn:eres ser skape Europas crente E~ater Kulgbec tl eene '. 3 vgjerels~r Norsk noflyce'.se ~uropa ngen av delen: kke skker LO 9 5.9~.: ' 3. n 2 s ~, _, 0' ' ~, '. s H YS fagforennqsedleskap ; < J 4 6' 9\ a \ ~, o ' AF <.J ul. "' '',, "~' jf. J { 4.2~ lfrttst j kke åenåe edlea 3 u - 0 ' 8l 2;., -5' c'." ' a a H, 7 ' % 5 5.8% 0 3.8% 0ffentlq/prvalrotalt t ansatt S 9.8.S 6.? 8.l 0.H l 4 ' 3 % 9. 2 % % H 20.4 Vet 'offe ntl jprvat kke/uo g ppgtt. 3 t' ~ ; 0 B u' J \ ,, 4 OJ '~ 24 '0% l~:l: ' 9 3' 3% H 8' l 4 '\ l 9' 2 07 <. b. H 8 < 0 9,.; 25 6' n n 6.Sl % 4 7.O "3 U l 2, 2" ~ j 4 6' 24 U t 34 9.H 7 2.5~ l ; O \ 00.0l 00.0l 00.0% % 00.0l

27 ttt LANDSOKFAHCNDE OXNBUSS , APRL 990 tt ::::=:::::::::::::::::::::::::::::::c::::::::::::c::: Oppdragsgver: Landbrukets Utrednngskontor omm Nedbrytnnger ot standard bakgrunnsspørsål vktgst for falq av norsk Kuropa-poltkk :-.v nt.l.ng ; p _n l ø st-g uro pa 20 0' 2 :Adgang tl Kfs ndre '. ). - 'Norske dstrktsnteresser 6 Ska pe Europas forente 3' ~ \ ~ sta ter, _, Regonal nndelng erlandkonne Poltsk sypat o 5 0 ' Ak 0 vrge s ør ana v es tl an r. rønue Oru-nO y an 05lau ', 'Se D tr u 'K onserv " e t Je rshus 0stand et det ag Jrqe stsk atv kke 7' 7% ~ulgbet t l egoe avgjerelser ~ 5 u Rorsk nnflytelse guro pa ~ 4 7' 3 % ~ ngen av delene 6 3. kke skker Sal 9 6 J 00 ' o l ' ' ( % % 56 9' 4% 6 2' l ' s. n - lu 33, 9 0 V 3.6 %.7% 6 0 ' 2%? '9%.7% % ? H e ~ 6,... ' 49 <'O <'4 9.l 28.9~ 9 9 '., Totalt o ~ ~ 0-86 p 8' ' l a. 2' s. n 6. 2 t b \: o 2u 3. s, O.O. 6 \,. 4 2 ' 5' 5 % - 3' ). ' :. s \ ; : c "~l '' ~ 8.0% 6 : l 6 ' 0 3' 9%. 67,, (, 28 ' 26.2% 2 5, 6 25.C 256 QQ : ~ \ \ 2 4' l 24 ' 4. 9l % l , 6% H '. bl bl 0 Ybl > 22.4% 8.H 0. 2l 39.3\ 20.l \ 8. 3 % 3' 3 \ 2. H S 3.0l 3. 7, O 3. 7% ' 2 5.H % H 7' 5 5. H ' % 3' 9 % 3' 2.Sl n 20,S \. H 35.0\ \ 00.0% \ '..3 d.h \ 4 2 Ul ' 3 l 7 6 7' ' ' 6% ,0

28 '" LANDSOKFAfrEllDg OMNBUS~ APR~ :m '" =================================================~~=~ Oppdragsgver: Landbrukets Lltrednngstontcr OPNOP. Nedbrytnnger mot standard bakgrunnssp0rsål Part hvs Stortngsvalq orqen lkp Ap Venstre Sp KrP øyr.: rp /Totalt :k.:. skker Vktgst for valg av norsk Kuropa-poltkk Utvklngen Øøt-8uropa Adgang t l ~s l nd r~ ~arkea j \ ",.. a." '.~ ). t.~ 2kape BurooaE '. 0reate stater ' ~ulohet :: ::ne. avg j ør:~;:~ Norsk ~afl~~: l e Su ropa - noen av G' "' a '" ~ - " kke skl:er Sut \ n Q " ~ 5. H 3 49 ; 5 3 % l 9 B ~ ;. 7 ~ b' l l 3 % \ \ ( ov ' C' H b, 8.H \ l ' \ 27. %.H ~ 22. 6% se ' 4% 20.2~ 6. l % ( 2' H ' ' \ ' % 00.0\ 00.0\ OO.O 00.o 00.0 n " 7. c ~ t ' /l 42. n 0 " l. 4 [ ,0 Ul 3 ~ J 4' l c J 5.0\ 8.9\ 3 2.H ,0% 2 0 : "l ~ 0' l 0 l'). (U. l ' " 4.H ml Q. "' o 6 - G, b 2). d. 3 /0 - vo % % %