LkNDBRUKETS U TREDNINGSKON T O R

Transkript

1 LkNDBRUKETS U TREDNINGSKON T O R THE CENTRAL RESEARCH OFFICE FOR AGRICULTURAL ASSOCIATIONS Schweigaardsgt. 34 C, Postboks 3720 Gamlebyen, 0135 Oslo 1. Tlf.: (02) Fax: (02) LANDBRUKETS UTREDNINGSKONTOR Oslo mai lu026.fo NOTAT 4/1991 BJØRN STRØM: OPINIONEN OG MENINGER OM EFFEKTEN AV EF-MEDLEMSKAP FORORD Landbrukets Utredningskontor har siden mars 1990, gjennom månedlige målinger foretatt av Opinion A/S, fulgt utviklingen i hva folk legger størst vekt på i sin holdning til norsk Europa-politikk. Vi har også registrert hvordan de spurte stiller seg til spørsmålet om Norge bør bli medlem av EF. Med utgangspunkt i hva som i tidligere målinger er oppgitt som viktigst, har vi i denne undersøkelsen formulert spørsmål om disse faktorene knyttet direkte til spørsmålet om norsk EF-medlemskap. Som man vil se er flere av de politikkområdene som opptar folk i dag de samme som sto sentralt for folks valg i Denne undersøkelsen er tilrettelagt og bearbeidd av konsulent Bjørn Strøm i Landbrukets Utredningskontor, og tatt opp ved Opinions måling i april Oddvar M Nordnes ISSN X landbrukets Utredningskontor - administrativt underlagt landbrukssam virkets Felleskontor - er et sam arbeidsorgan fo r: Norges Bondelag, Norske Melkeprodusenters landsforbund, Norsk Kjøl/sam virke, Norske Eggsentraler, A.l. Gartnerhallen, Norske Felleskjøp, No rske Potetindustrier, Honningsentra/en A/L, NRF-Avlslaget for Norsk Født Fe, No rsk Svineavlslag, landteknikk, Gjensidige Forsikring, Fokus Bank A/..), landhredill. ~ 6; LANDBRUKS ~ <y SAMVIRKET

2 INNHOLD: 1. INNLEDNING Opplegg for undersøkelsen ØKONOMISK VEKST OG EF-MEDLEMSKAP Kjønn og alder Utdanning og inntekt Region og kommunetype Fagorganisering og partivalg Holdning til EF-medlemskap og økonomisk vekst BEKJEMPELSE AV MIUØPROBLEMER OG EF-MEDLEMSKAP Kjønn og alder Utdanning og inntekt Region og kommunetype Fagorganisering og partivalg Effekt av EF-medlemskap for bekjempelse av miljøproblemer og holdning til EF-medlemskap ARBEIDSLEDIGHET OG EF-MEDLEMSKAP Kjønn og alder Utdanning og inntekt Region og kommunetype Fagorganisering og partivalg Effekt av EF-medlemskap for arbeidsledighet og holdning til EF-medlemskap HOLDNING TIL EN EUROPEISK STATSDANNELSE Kjønn og alder Utdanning og inntekt Region og kommunetype Fagorganisering og partivalg Holdning til statsdannelse i EF og holdning til EF-medlemskap VELFERDSORDNINGER OG EF-MEDLEMSKAP Kjønn og alder Utdanning og inntekt Region og kommunetype Fagorganisering og partivalg Holdning til EF-medlemskap og effekt av EF-medlemskap for utvikling av velferdsordninger OPPSUMMERING LITTERATUR

3 1 1. INNLEDNING l Vi har gjennom en rekke undersøkelser forsøkt å belyse opinionsholdninger til EFmedlemskap og i forholdet til europapolitikk med sikte på å kartlegge standpunkt og registrere eventuelle endringer. I denne undersøkelsen har vi ønsketåknytte sentrale politiske emner i europapolitikken direkte til spørsmålet om EF-medlemskap. Det vi ønsket å avdekke var hva folk trodde ville bli konsekvensen for en del samfunnsmessige forhold av et EF-medlemskap, og - i ett tilfelle - hva de spurte ville oppleve som en fordel/ulempe i den europeiske utvikling. Tre av de fem spørsmålene som er stilt er tilnærmet identiske med spørsmål som Statistisk sentralbyrå stilte i sin etterundersøkelse (etter folkeavstemningen) i Våre spørsmål er bevisst formulert med tanke på at de skulle være sammenliknbare med spørsmålene i etterundersøkelsen. 1.1 Opplegg for undersøkelsen Undersøkelsen er utført av Opinion A/S, som ved telefonintervju har stilt spørsmålene til 1001 personer over 17 år i tidsrommet fra 15. til 17. april Telefonkatalogen utgjør basis for utvalget som dermed egentlig er et representativt for "telefonbefolkningen". Feilmarginen ligger i intervallet fra 2,5 til 3,2 prosentpoeng. De spørsmålene vi stilte var ment å avdekke folks holdninger i spørsmålet om EFmedlemskap og økonomisk vekst, miljøproblemer, arbeidsledighet, opprettelsen av en EFstat og offentlige velferdsordninger.

4 2 Vi har siden april 1990 kartlagt opinionens vektlegging av hva som er viktigst for norsk europapolitikk. Disse holdninger har vist seg rimelig stabile over tid. De forhold som i størst grad vektlegges når det blir spurt om hva som er viktigst for valg av norsk europapolitikk er arbeidsledighetspørsmålet, norsk næringslivs adgang til EFs indre marked, miljøspørsmål og hensynet til selvråderetten. Disse resultatene er på ingen måte oppsiktsvekkende hverken i forhold til debatten fra 1972, eller det vi kan skimte som de vesentligste elementer i en ny EF-debatt.

5 3 April 1991: Svarfordeling(%) ALLE Bør Norge bli medlem av EF : SPURTE JA NEI USIKKER Arbeidsledighet Indre marked Distriktsint Miljøspørsmål Selvråderett Innflytelse i Europa Ingen Ikke sikker LU & OPINION A/S LANDBRUKETS UTREDNINGSKONTOR I denne undersøkelsen kobler vi spørsmålene direkte til EF-medlemskap, og hvilke konsekvenser folk tror dette vil ha for sentrale politikk områder. Spørsmålet om økonomisk vekst vil stå sentralt i enhver debatt om tilknytningsform til EF. Vi har

6 4 registrert at en forholdsvis stor andel mener at miljøspørsmål er det viktigste forhold i valg av norsk europapolitikk. Spørsmål to tar sikte på å måle hvordan folk tror et EFmedlemskap vil innvirke på mulighetene for å bekjempe miljøproblemene. Det spørsmålet som opptar en størst andel av de spurte når det gjelder valg av europapolitikk er arbeidsledighetspørsmålet, og dette blir satt i relasjon til EF-medlemskap i spørsmål tre. I spørsmål 4 har vi på bakgrunn av diskusjonen rundt EFs unionsplaner og traktatkonferanser stilt spørsmål om folk ser det som positivt (fordel) eller negativt (ulempe) at EF øker integrasjonen på det økonomiske og politiske område i retning av en statsdannelse. Spørsmålet er knyttet til "en samlet stat" og "Europas forenede stater", og gjenspeiler derfor ikke alle varianter og samarbeidsgrader som er tenkelige innen rammen av EF-systemet og som kan bli resultatet av traktatkonferansene. Det siste spørsmålet er knyttet til velferdsstaten og hvordan folk tror denne vil utvikle seg hvis Norge var EFmedlem. Vi har her valgt å bruke begrepet "offentlige velferdsordninger" for å operasjonalisere konseptet 'velferdsstat'. Der hvor det i dette notatet er foretatt sammenlikninger med - og presentasjon av - tall fra Statistisk sentralbyrås undersøkelse vil det dreie seg om sammenslåtte tall. Etterundersøkelsen opererer med to del-utvalg som presenteres separat, men de enkelte del-utvalg vil ikke bli presentert i dette notatet. Dette betyr at Statistisk sentralbyrås undersøkelse slik den blir presentert her, vil ha nesten dobbelt så mange personer i sitt utvalg som det vi opererer med. 2. ØKONOMISK VEKST OG EF-MEDLEMSKAP På bakgrunn av tall fra Etterundersøkelsen i 1972, på bakgrunn av den pågående debatt om EØS (adgang til EFs indre marked) og den andelen som mener adgang til EFs indre marked er det viktigste forhold i valg av norsk europapolitikk, er det grunn til å tro at en ikke uvesentlig andel av de spurte vil mene at den økonomiske vekst vil bli berørt av et EF-medlemskap. Det er videre grunn til å tro at en betydelig del av de spurte vil mene at et EF-medlemskap har en positiv effekt med hensyn til økonomisk vekst.

7 5 Etterunderundersøkelsen fra 1972 viser at over 40 % av de spurte mente at et EFmedlemskap ville føre til større økonomisk vekst, mens 15 % svarte at det ville medføre mindre økonomisk vekst. Til tross for at spørsmålet fra 1972 er litt annerledes utformet er det tilnærmet identisk med vårt spørsmål fra april Sammenligningen av svarene gir et inntrykk av stor grad av samsvar mellom 1972 og Hovedforskjellen er at ikke sikker gruppen fra 1991 er vesentlig større enn vet-ikke gruppen fra Videre er den gruppen som svarer "større vekst" noe mindre i 1991 enn den tilsvarende gruppen i EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ØKONOMISK VEKST 1972 OG 1991 (%) Større vekst 43,2 Større vekst 35 Mindre vekst 15,0 Mindre vekst 12 Samme vekst 30,5 Liten betydning 32 Vet ikke 11,3 Ikke sikker ,0 100

8 6 2.1 Kjønn og alder Hovedforskjellen mellom kvinner og menn i forholdet til EF-medlemskap og økonomisk vekst er at kvinner er mer usikre enn menn. Menn er i større grad tilbøyelig til å svare "større vekst" eller "liten betydning" enn det kvinner er. Med hensyn til alder er det i gruppen over 60 år vi finner størst usikkerhet og minst tro på økonomisk vekst ved et EF-medlemskap. Gruppen under 30 år er den eneste hvor over 50 % mener at et EF-medlemskap vil ha innvirkning på landets økonomiske vekst, og hvor vi - i forhold til de andre aldersgruppene - finner den største andelen av de som tror at den økonomiske vekst blir mindre med et EF-medlemskap. ALDER OG KJØNN: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ØKONOMISK VEKST(%) MENN KVIN. UND OVER 30ÅR 44 ÅR 59 ÅR 60ÅR Større vekst Mindre vekst Liten betydn Ikke sikker Utdanning og inntekt I gruppen med mer enn 6 års utdanning ut over grunnskolen er det like stor tilbøyelighet til å tro at EF-medlemskap vil ha liten betydning for økonomisk vekst som til å tro at dette fører til økt vekst. Bare 8 prosent i denne utdanningskategorien er usikker med hensyn til konsekvensene av EF-medlemskap for økonomisk vekst, og dette står i klar kontrast til at 40 % av gruppen med ingen videregående utdanning er usikre i dette spørsmålet.

9 7 ANTALL ÅRS VIDEREUTDANNING: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ØKONOMISK VEKST ( % ) INGEN 1-3 ÅR 4-6 ÅR OVER 6 ÅR Større vekst Mindre vekst Liten betydning Ikke sikker Troen på økonomisk vekst som følge av et EF-medlemskap er økende med økende inntekt, men det er også troen på at EF-medlemskap har liten betydning for den økonomiske vekst. Usikkerheten er markert størst i de to laveste inntektskategorier, og klart avtakende for de øverste. Blant personer som har en familieinntekt på under kroner finner vi en større andel som svarer at vi vil få mindre økonomisk vekst med et EF-medlemskap enn som svarer at veksten ville bli større. FAMILIEINNTEKT: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ØKONOMISK VEKST ( % ) Under Over Større vekst Mindre vekst Liten betydning Ikke sikker

10 8 2.3 Region og kommunetype Personer bosatt i landkommuner er i større grad tilbøyelig til å svare at de tror det vil bli mindre økonomisk :vekst med ett EF-medlemskap enn folk bosatt i bykommunene. Blant de spurte i bykommunene svarer 39 % at de tror EF-medlemskap vil gi større økonomisk vekst, mens det tilsvarende for landkommunene er 31 %. I hovedstadsregionen (Oslo og Akershus) og på Sørlandet finner vi størst tro på økonomisk vekst ved EF-medlemskap. Troen på økonomisk vekst er minst på Østlandet utenfor Hovedstadsregionen og i Nord Norge. REGION: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ØKONOMISK VEKST (%) OSLO/ ØVR. SØR- VEST- TRND. NORD- AKHUS ØSTL. LAND. LAND. LAG NORGE Større vekst Mindre vekst Liten betydning Ikke sikker Fagorganisering og partivalg Blant de fagorganiserte i de tre store landsomfattende sammenslutningene er det bare en liten andel som mener at et EF-medlemskap vil gi mindre økonomisk vekst. Størst tro på økonomisk vekst finner man blant de YS-organiserte (42 %) tett fulgt av AF-medlemmene (40 %). Hele 47 prosent av de spurte AF-medlemmene trodde at et EF-medlemskap ville ha liten betydning for den økonomiske vekst, mens blant medlemmene av LO-forbund og YS-tilsluttede var tilsvarende tall 42 % og 38 %.

11 9 FAGORGANISERING: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ØKONOMISK VEKST ( % ) LO YS AF " Større vekst Mindre vekst Liten betydning Ikke sikker ' Blant de politiske partiers velgere er det KrF-velgerne som skiller seg ut med hensyn til usikkerhet når det gjelder hva de tror om økonomisk vekst ved et EF-medlemskap. Hele 45 % av KrFs velgerkorps svarer at de er usikre, og bare 11 % mener at EF-medlemskap vil føre til større økonomisk vekst. Troen på større økonomisk vekst ved et EFmedlemskap er desidert sterkest på høyresiden i norsk politikk. 66 prosent av høyrevelgerne og 48 prosent av Frp-velgerne tror på økt økonomisk vekst ved et EFmedlemskap. Blant Arbeiderpartiets velgere svarer 38 % at de tror det vil bli økt økonomisk vekst ved et EF-medlemskap, mens 32 prosent svarer at det vil ha liten betydning. 46 % av SV-velgerne mener at EF-medlemskap vil ha liten betydning for den økonomiske vekst, og får her følge av 41 prosent av Senterpartiets velgere. Sp-velgerne er den eneste velgergruppe hvor en vesentlig andel - 34 prosent - mener at EFmedlemskap vil føre til mindre økonomisk vekst.

12 10 PARTIVALG: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ØKONOMISK VEKST(%) SV AP SP KrF H FrP Større vekst Mindre vekst Liten betydning Ikke sikker Holdning til EF-medlemskap og økonomisk vekst Ikke uventet er det blant de som svarer ja på spørsmålet om norsk EF-medlemskap vi finner den sterkeste troen på økonomisk vekst ved et medlemskap. På nei-siden er det størst tilbøyelighet til å svare at EF-medlemskap vil ha liten betydning (46 %) for den økonomiske veksten. 25 prosent av de spurte med nei-standpunkt mener at EFmedlemskap vil føre til mindre vekst. Blant gruppen av usikre i medlemskapsspørsmålet svarer 38 % at de er også usikre på hvilke effekt EF-medlemskap vil ha på den økonomiske veksten, 30 % svarer at medlemskap vil ha liten betydning, og 21 % at resultatet trolig vil være økt økonomisk vekst. HOLDNING TIL EF-MEDLEMSKAP: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ØKONOMISK VEKST ( % ) JA NEI IKKE SIKKER Større vekst Mindre vekst Liten betydning Ikke sikker

13 3. BEKJEMPELSE AV MILJØPROBLEMER OG EF MEDLEMSKAP 11 Etterundersøkelsen fra 1972 viser at en stor andel av de spurte (39,2 %) svarte at det ville bli lettere å bekjempe naturforurensningen ved et EF-medlemskap, mens omlag 15 % mente det ville bli vanskeligere og nærmere 36 prosent trodde at et EF-medlemskap ville ha lite å si. Statistisk sentralbyrå bruker begrepet naturforurensning, som i datidens terminologi må kunne sidestilles med miljøproblemer og miljøspørsmål. På vårt spørsmål - om en trodde det ville bli lettere, vanskeligere eller ha liten betydning med et EF-medlemskap i forhold til å løse miljøproblemene - svarte 30 % at de trodde det ville bli lettere å bekjempe miljøproblemene med et EF-medlemskap. Dette er en reduksjon på nærmere 10 % i forhold til Det er også en økning i andelen som svarer at det vil bli vanskeligere å bekjempe miljøproblemene med et EF-medlemskap. 22 % svarer at det ville bli vanskeligere i 1991, mens omlag 16 % svarte det samme i EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR BEKJEMPELSE AV MILJØPROBLEMER (1972 og 1991) Letter å bekjempe 39,2 Letter å bekjempe 30 Vanskeligere 15,5 Vanskeligere 22 Har lite å si 35,9 Liten betydning 33 Vet ikke 9,4 Ikke sikker ,0 100

14 Kjønn og alder Hovedforskjellen mellom kvinner og menn når det gjelder troen på hvilke effekt et EFmedlemskap kan ha på bekjempelsen av miljøproblemene er at kvinner er markert mer usikre enn menn. Bare 8 prosent av mennene svarer at de er "ikke sikker", mens tilsvarende tall for kvinnene er 22 %. 30 % av gruppen over 60 år er usikker i spørsmålet om EF-medlemskaps innvirkning på bekjempelsen av miljøproblemene. Størst tro på at det vil bli lettere finner vi i aldersgruppen mellom 45 og 59 år. Aldersgruppene under 44 år er i størst grad tilbøyelig til å tro at et EF-medlemskap vil ha liten betydning for evnen til å bekjempe miljøproblemene. ALDER OG KJØNN: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR BEKJEMPELSE AV MILJØPROBLEMER MENN KVIN. UND OVER 30 ÅR 44 ÅR 59 ÅR 60 ÅR Lettere Vanskeligere Liten betyd Ikke sikker

15 Utdanning og inntekt I gruppen med ingen utdanning utover grunnskolen er usikkerheten med hensyn til hvilke effekt et EF-medlemskap vil ha for bekjempelse av miljøproblemene på 31 %, mens 30 % mener at det har liten betydning. I gruppen med mer enn 6 års utdanning finner vi sterkest tro på at det vil bli lettere å bekjempe miljøproblemene (35 %) og samtidig sterk tro på at det vil bli vanskeligere (26 %). Usikkerheten i denne gruppen er lav (6 %). ANTALL ÅRS VIDEREUTDANNING: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR BEKJEMPELSE AV MILJØPROBLEMER INGEN 1-3 ÅR 4-6 ÅR OVER 6 ÅR Lettere Vanskeligere Liten betydning Ikke sikker Usikkerheten om hvilken effekt et EF-medlemskap vil ha for bekjempelse av miljøproblemer er avtakende med stigende inntekt. I den øverste intektsklassen er bare 4 prosent usikre, mens hele 43 prosent mener at medlemskap i EF vil gjøre det lettere å bekjempe miljøproblemene. 35 prosent i denne inntektsklassen mener at EF-medlemskap vil ha liten betydning. Det er bare i den laveste inntektskategori - under at vi finner en større andel som svarer at det vil bli "vanskeligere" enn som svarer "lettere". Usikkerheten i denne gruppen er på 35 prosent.

16 14 FAMILIEINNTEKT: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR BEKJEMPELSE AV MILJØPROBLEMER Under Over Lettere Vanskeligere Liten betydning Ikke sikker Region og kommunetype Blant de spurte er det liten grad av meningsforskjeller om personene er bosatt i landkommune eller i bykommuner. 29 % av de spurte i bykommunene og 31 % i landkommunene mener at det vil bli lettere å bekjempe miljølproblemene ved et EFmedlemskap. 23 % i byene og 21 % i landkommunene mener at det vil bli vanskeligere, mens henholdsvis 32 % (by) og 34 % (land) ikke tror at EF-medlemskap vil ha noen betydning. På Sørlandet er det størst tilbøyelighet til å mene at EF-medlemskap vil ha liten betydning for å bekjempe miljøproblemene, mens det i hovedstadsregionen er størst tro på at medlemskap vil slå positivt ut for miljøvernet. I Trøndelag finner vi den største andelen som mener at det vil bli vanskeligere å bekjempe miljøproblemene ved et EFmedlemskap. Størst usikkerhet i dette spørsmålet er i den nordligste landsdelen.

17 15 REGION: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR BEKJEMPELSE AV MILJØPROBLEMER I ' AKHUS OSLO/ ØVR. SØR- VEST- TRND. NORD-.ØSTL. -LAND. LAND. LAG NORGE Lettere Vanskeligere Liten betydning Ikke sikker Fagorganisering og partivalg Blant de fagorganiserte er 35 % av AF- og YS-medlemmene av den oppfatning at et EFmedlemskap vil gjøre det lettere å bekjempe miljøproblemene. Medlemmer i LO-forbund er noe mer usikker, og i mindre grad tilbøyelig til å mene at miljøproblemene vil bli bekjempet på en bedre måte innenfor EF enn i de to andre hovedsammenslutningene. Når det gjelder AF-medlemmene må det bemerkes at den største andelen av de spurte mener at EF-medlemskap vil ha "liten betydning" i miljøspørsmålet. FAGORGANISERING: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR BEKJEMPELSE AV MILJØPROBLEMER LO YS AF Lettere Vanskeligere Liten betydning Ikke sikker

18 16 Det er blant FrP- og Høyre-velgerne troen på at det blir lettere å bekjempe miljøproblemene ved et EF-medlemskap er mest utbredt (48 % og 43 %). I den andre enden av spekteret finner vi KrF-velgerne hvor 13 % svarer "lettere" på spørsmålet om bekjempelse av miljøproblemene. SV-velgerne ( 41 %) og Sp-velgerne (34 %) er de som i størst grad tror svarer "vanskeligere". KrF-velgerne er i størst grad tilbøyelig til å svare "liten betydning" (42 %), og får følge av 36 prosent av Høre og FrP-velgerne. Usikkerheten er størst i mellompartiene. Arbeiderpartiets velgere gjenspeiler i stor grad befolkningen som helhet i dette spørsmålet. PARTIVALG: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR BEKJEMPELSE AV MILJØPROBLEMER SV AP SP KrF H FrP Lettere Vanskeligere Liten betydning Ikke sikker Effekt av EF-medlemskap for bekjempelse av miljøproblemer og holdning til EF-medlemskap På bakgrunn av undersøkelsen fra 1972 og den utvikling det har vært med å se miljøspørsmål som betydningsfulle, forventet vi en klar tendens til at medlemskapstilhengerne i overveiende grad ville tro at EF-medlemskap ville gjøre det lettere å bekjempe miljøproblemene. På nei-siden skulle vi da forvente at det hersket en oppfatning av at medlemskap ville gjøre bekjempelsen av miljøproblemene vanskeligere. Når det gjelder ja-siden viser tallene at 50 % av de spurte mener at medlemskap ville gjøre bekjempelsen av miljøproblemene lettere, mens 31 prosent mente det hadde liten betydning. På nei-siden er det størst tilbøyelighet til å svare at EF-medlemskap har liten

19 17 betydning for bekjempelsen av miljøproblemene (40 %). 34 prosent av de spurte på neisiden svarer - mer i tråd med hva vi ville forvente - "vanskeligere". I gruppen av usikre er fordelingen på svarkategoriene svært jevn, men med lavest frekvens for "vanskeligere" (22 %). HOLDNING TIL EF-MEDLEMSKAP: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR BEKJEMPELSE AV MILJØPROBLEMER JA NEI IKKE SIKKER Lettere å bekjempe Vanskeligere Liten betydning Ikke sikker

20 4. ARBEIDSLEDIGHET OG EF-MEDLEMSKAP 18 I forhold til i 1972 kan vi i større grad si at arbeidsledighet som fenomen er tilstedeværende i.det.norske. samfunn.,dette forhindret ikke at arbeidsledighetspørsmålet var et tema under EF-kampen i Tall fra Statistisk sentralbyrås etterundersøkelse viser at de spurte var delt i synet på effekten av et EF-medlemskap på arbeidsledigheten. Nærmere 40 prosent mente at det ville ha liten betydning, mens forholdet mellom de som svarte at arbeidsledigheten ville bli større eller mindre var rimelig likt. Vår undersøkelse viser at de fleste i som i mener at EF-medlemskap vil ha liten betydning for arbeidsledigheten. Den største forskjellen ligger i at det i 1991 bare er 14 prosent som tror arbeidsledigheten vil bli mindre ved et EF-medlemskap, mens 34 prosent tror den vil bli større. EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ARBEIDSLEDIGHET (1972 og 1991) Større arb.ledighet 27,1 Større arb.ledighet 34 Mindre arb.ledighet 24,3 Mindre arb.ledighet 14 Betyr lite 39,8 Liten betydning 37 Vet ikke 8,8 Ikke sikker , <-.-. :.. : : :. :..... :.<-: : :. :-: :. :. :..... : : :-:-. :-.;.;:;.:-:-:-:-:-:::-:-::;.;-:::::-:-:=:-:-:-:=:-:=:-:.:=:-:-:.:-:-:=:- -.. :;::::::::::::::::::::::::::::::::::;:;:;::::::::::::::::::::::::::::::::::::;::::::::::::~: ::::::::::::::::::::::::::;:::::::::::::::::: : ::::::::::::::::::;:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::;::::::::::::::~:~:~~; ::: ::::::;:::::::: ::: ::::::: ::::: : : : :...

21 Kjønn og alder Hovedforskjellen mellom kvinner og menn når det gjelder hvordan effekten av EFmedlemskap på arbeidsledighet vurderes, er den markert mye større usikkerhet blant." t kvinner enn blant menn. Ser vi vekk fra kvinners større usikkerhet, vurderer kvinner og menn dette spørsmålet rimelig likt. Blant de spurte under 44 år er det i større grad tilbøyelig til å vurdere EF-medlemskap til å bety økt arbeidsledighet enn tilsvarende for aldersgruppene over 45 år, og i disse gruppene finner vi også minst tilbøyelighet til å svare "mindre" på spørsmålet om.arbeidsledighet. Over 40 prosent i gruppene mellom 30 og 59 år mener at EFmedlemskap vil ha liten betydning for arbeidsledigheten, mens gruppen over 60 år er mest usikker i dette spørsmålet. ALDER OG KJØNN: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ARBEIDSLEDIGHET MENN KVIN. UND OVER 30 ÅR 44 ÅR 59 ÅR 60ÅR Større Mindre Liten betyd Ikke sikker Utdanning og inntekt Usikkerheten er klart høyest i gruppen uten utdanning ut over grunnskolen. Det er også i denne gruppen vi finner minst tro på at et EF-medlemskap vil gi mindre arbeidsledighet (8 %). I gruppen med mer enn 6 års utdanning ut over grunnskolen er flest av de spurte (40 %) av den oppfatning at EF-medlemskap vil ha liten betydning for arbeidsledigheten, 35 prosent mener at den vil bli større, og 19 prosent at den vil bli mindre.

22 20 ANTALL ÅRS VIDEREUTDANNING: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ARBEIDSLEDIGHET INGEN 1-3 ÅR 4-6 ÅR OVER 6 ÅR Større Mindre Liten betydning Ikke sikker Størsttro på mindre arbeidsledighet finner vi i inntektsklassene over der nærmere 20 prosent svarer "mindre" på spørsmålet om arbeidsledighet. Tilbøyeligheten til å svare at et EF-medlemskap har liten betydning for arbeidsledigheten øker med økende inntektsklasse, og usikkerheten i dette spørsmålet avtar med økende inntekt. Størst tro på større arbeidsledighet finner vi blant de spurte i inntektsklassene mellom og kroner. FAMILIEINNTEKT: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ARBEIDSLEDIGHET Under Over Større Mindre Liten betydning Ikke sikker

23 Region og kommunetype Blant de spurte som er bosatt i landkommuner svarer 36 prosent at de tror det vil bli større arbeidsledighet ved efef-medlemskap, mens det tilsvarende tall for personer bosatt i byer er 32 prosent. 15 prosent i byene tror at arbeidsledigheten blir mindre, og får følge av 13 prosent i landkommunene. Det er noe større usikkerhet i byene (17 %) enn i landkommunene (14 %), mens tilbøyeligheten til å svare "liten betydning" er omlag like stor (36 % og 37 %). Det er i hovedstadsregionen (19 %) og i Nord-Norge (18 %) det er størst tro på mindre arbeidsledighet ved et EF-medlemskap. 39 prosent av de spurte på Østlandet utenfor hovedstadsregionen mener arbeidsledigheten vil bli større, og disse får følge av 35 prosent av de spurte i Nord-Norge og Trøndelag. Størst tilbøyelighet til åmene at EFmedlemskap har liten betydning finner vi i hovedstadsregionen ( 41 %) og i Trøndelag (39 %). Usikkerheten i dette spørsmålet er størst i Nord-Norge (20 %) og på Sørlandet (19 %). REGION: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ARBEIDSLEDIGHET OSLO/ ØVR. SØR- VEST- TRND. NORD- AKHUS ØSTL. LAND. LAND. LAG NORGE Større arb.led Mindre Liten betydning Ikke sikker

24 Fagorganisering og partivalg 39 prosent av de organiserte i LO-tilsluttede forbund tror at arbeidsledigheten vil bli større ved et EF-medlemskap, mens 13 prosent tror den blir mindre. AF-medlemmene er i størst grad tilbøyelig til å mene at medlemskap vil ha "liten betydning" for arbeidsledigheten ( 43 %), 31 prosent mener den vil bli større, mens 24 prosent tror den vil bli mindre. YS-medlemmene er i noen grad i samsvar med AF-medlemmene, men her er usikkerheten mye høyere - 13 prosent mot 3 prosent i AF. FAGORGANISERING: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ARBEIDSLEDIGHET LO YS AF Større arbeidsledighet Mindre arbeidsledighet Liten betydning Ikke sikker Blant velgerne til nei-partiene, Senterpartiet og SV, og i KrF er det svært få som tror på mindre arbeidsledighet som følge av et EF-medlemskap. 61 prosent i Senterpartiet og 52 prosent i SV tror derimot at arbeidsledigheten vil bli større. Disse får følge av rundt 30 prosent av velgerne i Arbeiderpartiet, KrF og i ja-partiet FrP. Blant Høyres velgere er det en større andel som mener arbeidsledigheten blir mindre (29 %) enn som mener den vil bli større (20 %). Størst tilbøyelighet er det imidlertid både i ja-partiene, FrP og Høyre, samt i Arbeiderpartiet til åmene at EF-medlemskap vil ha liten betydning for arbeidsledigheten. Usikkerheten er størst i KrF (32 %).

25 23 PARTIVALG: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ARBEIDSLEDIGHET SV AP SP KrF H FrP Større Mindre Liten betydning Ikke sikker Effekt av EF-medlemskap for arbeidsledighet og holdning til EFmedlemskap Situasjonen fra 1972 er i arbeidsledighetsspørsmålet endret i den grad at arbeidsledighet er et reelt og dagsaktuelt problem både i Norge og i resten av den industrialiserte verden. EF-området har vært plaget av relativt høy ledighet siden 1970-tallet. Vi har av de undersøkelser vi har gjort om hva folk mener er viktigst for valg av europapolitikk, sett at arbeidsledighetsspørsmålet rangeres høyt, og i noe sterkere grad på nei-siden enn på jasiden. På denne bakgrunn skulle vi tro at ja-siden i stør grad ville mene at EFmedlemskap ville føre til "mindre" ledighet, mens "nei-siden" i størst grad ville være tilbøyelig til å svare "større" på ledighetssprøsmålet. Nei-siden oppfører seg i høy grad som forventet, og 58 prosent havner i svarkategorien "større", mens bare 3 prosent svarer at medlemskap vil gi mindre ledighet. Ja-siden er i størst grad tilbøyelig til å svare "liten betydning" når det gjelder effekten av EFmedlemskap på arbeidsledigheten ( 44 %), mens 29 prosent mener den vil bli mindre. Større interesse knyttes derimot til gruppen av usikre i medlemskapsspørsmålet. 7 prosent av disse svarer at de tror det vil bli mindre arbeidsledighet ved et medlemskap, mens 29 prosent mener den vil bli større. Størst andel av denne gruppen mener at medlemskap vil ha liten betydning, og 28 prosent er usikre også i dette spørsmålet.

26 24 HOLDNING TIL EF-MEDLEMSKAP: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR ARBEIDSLEDIGHET JA NEI IKKE SIKKER Større arb.ledigh Mindre arb.ledigh Liten betydning Ikke sikker

27 25 5. HOLDNING TIL EN EUROPEISK STATSDANNELSE På spørsmålet om en ser det som en fordel eller ulempe at EF utvikler seg til en samlet stat, svarer 50 prosent av.de.spurte at de ser det.som.en. ulempe. 20 prosent betrakter det som en fordel, mens 30 prosent ikke har noen oppfatning eller er usikker. 5.1 Kjønn og alder Også når det gjelder dette spørsmålet er kvinner mer usikre enn menn. Ser vi bort fra den større usikkerheten blant kvinner, er menn og kvinner rimelig samstemte i dette spørsmåiet. Tilbøyeligheten til å betrakte en utvikling der EF utvikler seg til en samlet stat som en ulempe, er markert større i aldersgruppene under 44 år, mens aldersgruppen over 60 er minst tilbøyelig til å svare "ulempe". Det er også denne gruppen som har størst svarandel som sier at en statsdannelse ses som en fordel (24 %). ALDER OG KJØNN: HOLDNING TIL STATSDANNELSE I EF MENN KVIN. UND OVER 30ÅR 44 ÅR 59 ÅR 60ÅR Fordel Ulempe Usikker/ingen oppfatning Utdanning og inntekt Personer med mer enn 6 års utdanning er i størst grad tilbøyelig til å svare at det er en ulempe hvis EF utvikler seg til en samlet stat (59 %). I gruppen med mellom 4 og 6 års videreutdanning finner vi den høyeste andelen som svarer at det vil være å betrakte som

28 en fordel (25 %). I gruppen uten videreutdanning svarer den største andelen at de ikke har noen oppfatning eller er usikre. 26 Når det gjelder inntekt og holdning til Europas forenede stater er, det med økende inntekt økende sannsynlighet for at en person mener at det er en ulempe med en statsdannelse. Andelen som mener det er en ulempe er rimelig stabil rundt 20 prosent i alle inntektsklasser, med unntak av den laveste. I inntektsklassen under er svarer 56 prosent at de ikke har noen mening eller er usikre. FAMILIEINNTEKT: HOLDNING TIL STATSDANNELSE I EF Under Over Fordel Ulempe Usikker/ingen oppfatning Region og kommunetype Personer bosatt i bykommuner er i noen grad mer tilbøyelig til å betrakte en eventuell statsdannelse i EF-regi som fordelaktig (22 %) enn personer bosatt i landkommuner (18 %). Tilsvarende mener 48 % av de spurte i byene at det ville være en ulempe mot 52 prosent i landkommunene. Blant de spurte i Trøndelag er tilbøyeligheten til å betrakte en utvikling i retning av en stat i EF-regi som en ulempe størst (58 %). 26 prosent i hovedstadsregionen og 24 prosent på Sørlandet ser det som en fordel at Europas forenede stater utvikles. Størst andel av dem som ikke har noen oppfatning eller er usikker finner vi blant de spurte i Nord-Norge (39 %) og på Vestlandet (35 %).

29 27 REGION: HOLDNING TIL STATSDANNELSE I EF OSLO/ ØVR. SØR- VEST- TRND. NORD- AKHUS ØSTL. LAND. LAND. LAG NORGE Fordel Ulempe Usikker/ ingen oppfatning Fagorganisering og partivalg Det er blant AFs medlemmer vi finner den største andelen som mener at det er en ulempe hvis EF utvikler seg til en stat (73 %), de får følge av 55 prosent av LO-medlemmene og 53 prosent av YS-medlemmene. Usikkerheten er størst blant de LO-tilsluttede (28 %). Det er bare blant FrP-velgeme vi kan finne en like stor andel som mener en utvikling til en stat i EF-regi vil være en fordel som en ulempe (36 %). Andelen i Høyre som mener det er en fordel er på 37 prosent, men her er det 41 prosent som mener det ville være en ulempe. 24 prosent av Ap-velgerne mener det er en fordel, mens 43 prosent svarer at det ville være en ulempe hvis EF utviklet seg til en samlet stat. PARTIVALG: HOLDNING TIL STATSDANNELSE I EF SV AP SP KrF H FrP Fordel Ulempe Usikker/ ingen oppfatning

30 5.5 Holdning til statsdannelse i EF og holdning til EF-medlemskap 28 På bakgrunn av at begrepet 'selvråderett' stod sentralt i debatten i 1972, og at dette fortsatt betraktes som "viktigst for valg av europapolitikk" for mange på nei-siden, forventet vi at det på nei-siden ville være en klar tendens til å betrakte en EFstatsdannelse som en ulempe. På den annen side var det liten grunn til å forvente at en overveiende del av ja-siden ville se det som en fordel at EF utviklet seg i retning av en stat. Dette bl.a. fordi tidligere målinger har vist at det var svært få som så på en "utvikling i retning av Europas forenede stater" som "viktigst for norsk europapolitikk". Det finnes heller ingen sterk føderal politisk tradisjon i Norge, snarere tvert om. Målingen viser også at på ja-siden er det nesten like mange som mener at en utvikling mot Europas forenede stater er en ulempe (36 %) som en fordel (39 %). På nei-siden er det - som forventet - en klar tilbøyelighet til å betrakte en slik utvikling som en ulempe ( 69 %). 44 prosent i gruppen av usikre i medlemskapsspørsmålet svarer at de betrakter en statsdannelse som en ulempe, mens 43 prosent av disse er uten oppfatning eller usikre. HOLDNING TIL EF-MEDLEMSKAP: HOLDNING TIL STATSDANNELSE I EF JA NEI IKKE SIKKER Fordel Ulempe Usikker/ ingen oppfatning

31 6. VELFERDSORDNINGER OG EF-MEDLEMSKAP 29 Velferdsstaten har vært satt under debatt i flere sammenhenger i de senere år. Det er trolig at begrep.som "velferd", "velferdsstat"-.og 11.velferdssamfunn""kommer til å få innpass i debatten om EF. I et forsøk på å unngå å måle folks holdninger til konseptet velferdsstat som sådan - for eller mot - på bakgrunn av politisk oppfatning etc., valgte vi en spørsmålsstilling knyttet til offentlige velferdsordninger. I debatten til nå har det vært hevdet både at et EF-medlemskap ville ha negative konsekvenser for den norske velferdsstaten, ha positive konsekvenser og at medlemskap ville ha liten betydning. 49 prosent av de spurte mener at EF-medlemskap vil ha liten betydning for utviklingen av de offentlige velferdsordninger, 30 prosent mener at velferdsordningene vil bli dårligere, mens 6 prosent tror de vil bli bedre. 6.1 Kjønn og alder Ser vi vekk fra den større usikkerheten blant kvinner i spørsmålet om utviklingen av velferdsstaten med et EF-medlemskap, er det i første rekke menns markert større tilbøyelighet til å svare "liten betydning" som er framtredende. Når det gjelder de forskjellige aldersgrupper er de eldste (over 60 år) i større grad enn de andre tilbøyelige til å være usikre, mens gruppen mellom 45 og 65 år i stor grad svarer "liten betydning" på spørsmålet om EF-medlemskapets virkning på utviklingen av offentlige velferdsordninger. De spurte under 44 år er i større grad tilbøyelig til å svare at de offentlige velferdsordningene blir dårligere ved et EF-medlemskap.

32 30 ALDER OG KJØNN: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR UTVIKLINGEN AV OFFENTLIGE VELFERDSORDNINGER MENN KVIN. UND OVER 30 ÅR 44 ÅR -59 ÅR 60ÅR Bedre Dårligere Liten betyd Ikke sikker Utdanning og inntekt Det er i gruppen med den lengste videreutdanningen vi finner den høyeste andelen som svarer at et EF-medlemskap har liten betydning for utviklingen av offentlige velferdsordninger (57 %). Det er også i denne gruppen vi finner den laveste usikkerheten (5 %). I gruppen uten utdannelse ut over grunnskolen finner vi den største usikkerheten (32 %). Ingen av utdanningskategoriene har en svarandel for "bedre velferdsordninger" på over 7 %. ANTALL ÅRS VIDEREUTDANNING: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR UTVIKLINGEN AV OFFENTLIGE VELFERDSORDNINGER INGEN 1-3 ÅR 4-6 ÅR OVER 6 ÅR Bedre Dårligere Liten betydning Ikke sikker Tilbøyeligheten til å svare "liten betydning" er økende med økende inntekt, mens troen på en bedre velferdsstat med et EF-medlemskap er stabil på rundt 6 prosent i alle

33 31 inntektsgrupper. Rundt 30 prosent i alle inntektsklasser mener de offentlige velferdsordningene vil bli dårligere, men unntaket her er den laveste inntektsklassen (under ) hvor 40 prosent svarer at de er usikre. Usikkerheten er avtakende med økende inntekt. FAMILIEINNTEKT: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR UTVIKLINGEN AV OFFENTLIGE VELFERDSORDNINGER Under Over Bedre Dårligere Liten betydning Ikke sikker Region og kommunetype Det er i liten grad forskjell i svarene fra personer i byene og i landkommunene. Blant de spurte bosatte i landkommunene er det i noe større grad tilbøyelighet til å svare "dårligere" (33 %) på spørsmålet om de offentlige velferdsordningene, mens tilsvarende tall for byene var (27 %). Det er også små forskjeller mellom regionene når det gjelder dette spørsmålet. Andelen som svarer at det vil bli bedre offentlige velferdsordninger ligger mellom 6 og 7 prosentpoeng, andelen som svarer dårligere ligger i intervallet 27 (hovedstadsregionen/trøndelag) til 41 prosentpoeng (Sørlandet), hvor det er sistnevnte region som utgjør det største avvik. Variasjonen i tilbøyeligheten til å mene at EFmedlemskap vil ha liten betydning ligger i intervallet 57 prosentpoeng (hovedstadsregionen) til 39 prosentpoeng (Sørlandet).

34 32 REGION: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR UTVIKLINGEN AV OFFENTLIGE VELFERDSORDNINGER OSLO/ ØVR. SØR- VEST- TRND. NORD- AKHUS ØSTL. LAND. -LAND. LAG NORGE Bedre velf.ord Dårligere Liten betydning Ikke sikker I 6.4 Fagorganisering og partivalg Det er blant de spurte AF-medlemmene vi i størst grad finner personer som er tilbøyelig til å svare "dårligere" på spørsmål om velferdsordningene ved et EF-medlemskap, og i mist grad tilbøyelig til å svare bedre (3 %). LO og YS' medlemmer er i noen grad samsvarende, men YS-medlemmene er i større grad tilbøyelig til å svare "liten betydning" (57 %) enn LOs (49 %). FAGORGANISERING: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR UTVIKLINGEN AV OFFENTLIGE VELFERDSORDNINGER LO YS AF Bedre velf. ordninger Dårligere Liten betydning Ikke sikker Det er velgerne til FrP (16 %) som i størst grad tror det blir bedre offentlige velferdsordninger ved et EF-medlemskap. Over 50 prosent av velgerne til nei-partiene,

35 33 SV og SP, svarer "dårligere", og disse får følge av 53 prosent av KrF-velgerne. Japartienes, Høyre og FrP, velgere mener i stor grad at EF-medlemskap vil ha liten betydning (H 68 og FrP 57 %), og får følge av nær 50 prosent av Arbeiderpartiets velgere. PARTIVALG: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR UTVIKLINGEN AV OFFENTLIGE VELFERDSORDNINGER SV AP SP KrF H FrP Bedre Dårligere Liten betydning Ikke sikker Holdning til EF-medlemskap og effekt av EF-medlemskap for utviklingen av velferdsordninger I utgangspunktet burde vi forvente en tendens som tilsa at Ja-siden i stor grad var tilbøyelige til åmene at velferdsordningene ville bli bedre med et EF-medlemskap, og i minst utstrekning svarte at de ville bli "dårligere". Tilsvarende ville vi forvente at neisiden i minst grad svarte at de offentlige velferdsordninger ble bedre og i størst grad mente de ville bli dårligere. For nei-siden er resultatet i tråd med forventningene. 54 prosent av nei-siden mener at velferdsordningene vil bli dårligere og bare 1 prosent svarer "bedre". Ja-siden er - med unntak av en overraskende liten prosentandel i svarkategorien bedre (14 %) - i tråd med våre forventninger. Bare 12 prosent av ja-siden tror de offentlige velferdsordningene vil bli dårligere, mens 65 prosent av ja-siden mener at EF-medlemskap vil ha liten betydning.

36 34 HOLDNING TIL EF-MEDLEMSKAP: EFFEKT AV EF-MEDLEMSKAP FOR UTVIKLINGEN AV OFFENTLIGE VELFERDSORDNINGER JA NEI IKKE SIKKER Bedre 14 1 " _.. 3 Dårligere Liten betydning Ikke sikker

37 35 7. OPPSUMMERING Troen på større økonomisk.vekst.er sterkest blant 'menn, økende med økende inntekt og utdanning og større for personer bosatt i hovedstadsregionen enn andre steder. Blant partienes velgere var det ja-partienes, FrP og Høyre, velgere som i størst grad mente veksten ville bli større. Dette gjenspeiles også i at 69 prosent av ja-siden mente det ville bli større vekst ved et EF-medlemskap. Nei-siden var i størst utstrekning tilbøyelig til å svare "liten betydning". Det var bare blant Senterpartiets velgere en markert andel (34 %) mente at EF-medlemskap ville føre til mindre økonomisk vekst. Sammenliknet med tall fra 1972 er det i dag en mindre andel som mener at den økonomiske vekst vil bli større med et EF-medlemskap. mens gruppen av usikre i dette spørsmålet er større enn i Troen på at det vil bli lettere å bekjempe miljøproblemene ved et EF-medlemskap er mindre i 1991 enn i mens andelen som svarer "vanskeligere" har økt. Andelen som mener at EF-medlemskap har betydning for mulighetene til å bekjempe miljøproblemene øker med økende inntekt og utdanning. Andelen som svarer "lettere" sammenliknet med andelen som svarer "vanskeligere" er størst i den øverste inntektskategorien. I denne sammenheng må det påpekes at "økende inntekt" som bakgrunnsfaktor for tilbøyelighet til åmene at det er lettere å bekjempe miljøproblemene med et EF-medlemskap, framtrer sterkere enn utdanning til tross for sammenhengen høy utdanning/høy inntekt. Når det gjelder velgerne er SV-velgerne i stor grad tilbøyelig til å mene at det blir vanskeligere å bekjempe miljøproblemene med et EF-medlemskap, mens FrP- og Høyrevelgerne er av motsatt oppfatning. 50 prosent av de spurte på ja-siden mener at det blir lettere å bekjempe miljøproblemene med medlemskap, og 31 prosent at medlemskap har liten betydning. 40 prosent av nei-siden mener at medlemskap har liten betydning, mens 34 prosent svarer "vanskeligere". Sammenlikner vi dette resultatet med spørsmålet om hva som er viktigst for norsk europapolitikk, finner vi at blant de som her svarer "miljøspørsmål" er omlag halvparten hjemmehørende på nei-siden, mens usikker- og jagruppen deler den andre halvparten mellom seg. Dette kan bety at mange av de som

38 mener at det vil bli lettere å bekjempe miljøproblemene ved et EF-medlemskap. ikke samtidig mener at dette er det viktigste spørsmålet i norsk europapolitikk. 36 Langt færre enn i 1972 tror nå at EF-medlemskap vil bety mindre arbeidsledighet. og en større andel enn i 1972 tror arbeidsledigheten vil bli større. Troen på at EF-medlemskap vil bety større arbeidsledighet, er større blant de yngre aldersklassene enn i gruppene over 45 år. Blant de LO-organiserte er det en større andel som mener at det vil større ledighet ved EF-medlemskap enn i andre arbeidstakerorganisasjoner. Blant velgerne er det SVvelgerne og Senterpartivelgerne som er mest tilbøyelig til å svare "større", mens troen på mindre arbeidsledighet er markert størst blant Høyres velgere. På ja-siden svarer 29 prosent at det vil bli mindre arbeidsledighet ved EF-medlemskap, mens 44 prosent mener at medlemskap vil ha liten betydning. På nei-siden svarer 58 prosent at arbeidsledigheten vil bli større, mens 29 prosent svarer "liten betydning". 29 prosent av usikker-gruppen mener at arbeidsledigheten vil bli større, mens 7 prosent av disse tror den vil bli mindre. Når det gjelder hvordan folk oppfatter en eventuell statsdannelse i EF-regi, er det i stor grad utbredt å betrakte dette som en ulempe. Omlag en tredjedel av de som har tatt stilling for norsk EF-medlemskap mener at en utvikling mot Europas forenede stater er en ulempe. Når det gjelder hvordan folk tror de offentlige velferdsordninger vil utvikle seg med et EF-medlemskap. er det mest framtredende trekk fraværet av svar i kategorien "bedre". I stor utstrekning mener folk at velferdsordningene vil bli dårligere eller at et EFmedlemskap vil ha liten betydning. Medlemmene av AF er i større grad enn organiserte i andre arbeidstaker organisasjoner tilbøyelig til å mene at velferdsordningene vil bli dårligere ved et medlemskap. Senterpartivelgerne (61 %), KrF-velgerne (53 %) og SVvelgerne (51 %) svarte i størst grad "dårligere", mens Høyre- (68 %) og Arbeiderpartivelgerne (49 %) i stor grad svarte at medlemskap var av "liten betydning" for utviklingen av de offentlige velferdsordningene. På ja-siden svarte 14 prosent at de trodde velferdsordningene ville bli bedre, mens 65 prosent svarte "liten betydning". På nei-siden sa 54 prosent "dårligere", mens 35 prosent svarte "liten betydning".

39 37 Sett under ett er tendensen at der hvor den ene av sidene i medlemskapsspørsmålet kan se ut til å ha ett sterkt argument, vil de som tilhører den andre siden i stor grad være tilbøyelig til å mene at medlemskap har liten betydning for akkurat dette spørsmålet. Eksempelvis mener 54 prosent av nei-siden at de offentlige velferdsordninger vil bli dårligere med EF-medlemskap. På ja-siden mener 65 prosent at medlemskap har liten betydning for velferdsordningene, mens 14 prosent mener de vil bli bedre. Den samme tendensen finner vi i spørsmålet om arbeidsledighet. Motsatt ser vi at i spørsmålet om økonomisk vekst mener 69 prosent av ja-siden at den vil bli større ved et EFmedlemskap. Her mener 46 prosent av nei-siden at EF-medlemskap vil ha liten betydning for den økonomiske vekst. I spørsmålet om miljøproblemene og bekjempelsen av disse ser vi ikke denne tendensen. På ja-siden er omlag halvparten av den oppfatning at det blir lettere å bekjempe miljøproblemene ved et EF-medlemskap, mens ca. 1/3 på nei-siden mener det blir vanskeligere. En konklusjon som kan trekkes er at ja- og nei-siden er klart uenige med hensyn til å vurdere effekter av et EF-medlemskap. Den bakenforliggende årsak kan være vesentlige forskjeller med hensyn til å prioritere betydningen av forskjellige forhold. Forskjellen med hensyn til vurderingen av hvorvidt EF-medlemskap har innvirkning på et gitt område eller ikke, kan vitne om dette. Dermed kan situasjonen beskrives med utgangspunkt i at ja- og nei-siden hverken er enige om hva som er viktig. hvilke effekter dette har. eller om det i det hele tatt har noen effekt. Slik sett snakker ikke motstandere og tilhengere samme språk. Dermed framstår EF-saken som: argumenter teller. men evne til mobilisering avgjør.

40 38 Litteratur Bjørklund, Tor: Mot strømmen. Kampem mot EF , Universitetsforlaget 1982 Statistisk sentralbyrå: Folkeavstemningen om EF, hefte I, NOSA 522, Oslo 1972 Statistisk sentralbyrå: Folkeavstemningen om EF, hefte Il, NOSA 544, Oslo 1973 Strøm, Bjørn: Opinionsholdninger i europapspørsmålet, Notat 5/90, Landbrukets Utredningskontor, 1990 Strøm, Bjørn: Opinionsholdninger i Utredningskontor, 1990 EF-spørsmålet, Notat 7/90, Landbrukets Strøm, Bjørn: Opinionsholdninger til EF-medlemskap og europapolitikk høsten 1991, Notat 1/90, Landbrukets Utredningskontor, 1991 Valen, Henry: Norsk EF-opinion, Paper til konferanse om EUROPEISK INTEGRASJON - NORGE OG SVERIGE PÅ SAMME KURS. 28. september 1989 i Norges ambassade, Stockholm 1989