Fiskerioversikt for uken som endte 28. mai 1955

Transkript

1 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 2. juni 955 Nr. 22 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr.år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. Fiskets Gang s teefoner 6932, Postgiro nr Teegramadresse:.Fiskenytt. Fiskerioversikt for uken som endte 28. mai 955 Det var gode fiskeforhod, især i Sør-Norge. I Finnmark går det fortsatt upåkageig godt med vårfisket, som nå gir gode ine- og tråfangster både av torsk og annen fisk. Fra Møre og Romsda og sørover er det god tigang på fisk - såedes snurpesei og dorgesei, yr, hyse, bankfisk og makre. Makrefisket var spesiet godt i sutten av uken da også snurpefisket so ti. Det er ikedan god tigang på skadyr. Sidefisket nordpå er fortsatt ubetydeig. I Møre og Romsda fiskes det itt, i Sogn og Fjordane bra, eers ite. Vårfisket i Finnmark: Det tas gode trå- og inefangster. Bankfisket er godt. Juksa- og garnfisket derinot er opphørt, hvorfor også detakesen har skrunpet inn. Ukefangsten av torsk kon opp i 5275 og i at er det nå fisket torsk not i fjor, ~52 59 i 953 og i 952 santidig. Det er hengt , satet 703 og iset t:tc. :JL!49. Danptranpartiet er på h. I fisket detok det 00 fartøyer nec 4754 nann not 002 fartøyer og 3730 ann i fjor santidig. Fisken veier nå 2,5 kg pr. stk., everhodighet er 300 ned tranprosent 43. Der er frennnøtt 27 kjøpere, hvorav 4 kjøpefartøyer. 6 trandanperier er i drift. Av annen fisk hadde Finnnark i uken 225,4 hyse, 39, sei, 53,6 brosne, 28,4 kveite, 3,5 fyndre, 88 steinbit, 0, 7 uer, 56,4 båkveite. Det sanede nkeutbytte ink. torsk be på 6820 not 7384 uken før. Aruenes: Det neces 0 ti des godt seifiske ned garn. Såedes er det bitt tatt fangster )å oppti 5300 kg snåsei på garn. Fra Bø nedes det 0 juksafangste~~ på oppti 800 kg. Det antas å være en de sei ti stede, nen utsiktene er usikre, da vær- og stryjnforhocene var ugunstige. Levendefisk: I Levendefisdagets distrikt var det rikeig tigang på ev. snurpesei fra N ordnørsfetene, og eers på kysten sørover fra Sunnnøre ti og ned Hordaand atskiig dorgefisk og en de notfisk. I uken be Tronchein fra Levendefiskagets distrikt tiført 30 ev. snåsei, Bergen O, nens Oso den 3. nai n,.ottok en brønnast på 4-5. Bergen be dessuten fra Sunnn)6re og Rmnsda tiført 4 ev. småsei, fra Sogn og Fjordane 297

2 Nr. 22, 2. juni , fra Hordaand 28 og dessuten fra sistnevnte fyke 2,5 ey. torsk. ~ fynchc og,5 steinbit. Banhfishet) kystfisket: Fra VIøre og Ronsca neces eet on fangster Ft bankene ved Shetand på oppti 22-~3 og for Tatnpen mn 8 ti 8 rundfisk. På Tanpen h. nan også oppti 2 kveite. Distriktets ukefangst be 20, hvorav nevne.: 74 torsk, 50N sei, 34 ev. stnåsei, 2~)2 ange, 0 båange, 70 brosne, 239 hyse, IS kveite, skate, 9 hå. Sogn og Fjordane: VIåØy og mnegn hadde ukefangst 429. hvorav 2 torsk, 38 sei, 22 ange. 4: brosne, 4 hyse, 2 k_yeite. ~ skate og 32 pigghå.! ordamu: Her be ukefangsten 45, hyoray tidigere mntate 34 ey. fisk, dessuten ;,5 sc)yc yr, torsk og 6,5 ange og brosme. Rogaand hadde ukefangst på 50 fisk nest yr, sei, hyse og torsk. Shagerakkysten hadde ca. E.O ronn fisk. mest sei, yr og hyse. Osofjorden hadde 2200 kg fisk og 6,5 sid. J.\!Iahrefishet: VIed det vanne og gode vær er det også bitt fart i nakrehfisket. Det fiskes nå ned ae yanige ree- skaper, idet snurpefisket sørpå tok sin begynnese fredag. Fredag og ørdag be store fangstdager med henhodsvis 380 og 330. Ukefangsten utgjordt> tisannen ca. 200 og i at er det dermed fisket 84. Det fiskes best i Krstansandcistriktet. Håbrann: Det var ingen håbrannfangster i uken. Fere båter pusser opp, nen går ti fe tet igjen nå. Swcyr: Av reker hadde Osofjorden 800 kg kokte og 300 kg rå, Skagerakkysten O kokte og 0 rå, Rogaand 5 og 30. Av htnnner hadde ~føre og Rmnsda 900 kg, ~ IåØy 800 kg, Rogaand 4000 kg og Skagerakkysten 800 kg. Sid efiset: Det er frencees ingen fart i sidefisket i N orc Norge, nen håp nå 0 en forandring ti eet bedre. I uken be eet fisket 3750 h i Syd-Varanger i Finnnark og 350 h på Kvenangen i Trmns. I distriktet Buhohnsråsa Stad fåes det en de snåsid på N ordnøre og itt forfangstsic spredt i Rmnsda og på Sunnnøre. Ukefangsten utgjorde 230 h forfangstsic, hvorav ti agn 24 og innenandsforbruk 6 h. Av snåsid be det tatt 932 h, hvorav ti hennetikk 00, fabrikk 82;) og CJgn 9 h. Sør for Stad hadde distriktene nord for Bergen ;0 060 skj. nussa og distriktene syd for Bergen 3540 skjepper- i at ti hernetikk. Av forfanstsid hadde Sogn og Fjordane 360 og Hordaand 65 hektoiter. Det beste nhssafiske foregår i Guen og Sound. As Finnmark og Nord-Troms Fiskeindustri F-NO-TRO TROMSØ Tf. 896 BERGEN Tf Kjøper, fieterer og foreder ae sorter fisk og fiskeprodukter på våre moderne fryseri- og fiskeindustrianegg i VARDØ - BÅTSFJORD - BERLEVÅG -MEHAMN KJØLLEFJORD - HONNINGSVÅG Ae sorter frosne og henneti~ke fiskeprodukter Hovedkontor: HONNINGSVÅG- Tf. 323*- 324* Teegramadresse: Industriseskap 298

3 Nr. 22, 2. juni 955 Rapport nr. 7 om skrei- og oddetorskfisket pr. 28/s 955. Distrikt Kg fisk pr. fangst Ukefangst 00 stk. fisk h ever Tran pro sent Anta mann Anta fiskefark. Tota Hengt Anvendese Lever Rogn Damp- ti Satet Fersk tran annen Satet Fersk fross. tran m.m. søyd h. h. h. h. finnmarkvinterfiske Finnmarkvårfiske ) ) Troms Lofotens opps.d ) ) )067 Lofoten forøvrig \ _ )97 5)2932 Vesteråen... J Hegeand-Saten Nord-Trøndeag Sør Trøndeag ) 30-0 ) 96 Møre og Romsda _69_5 4 g!_ 7 ) =-~ ~3 Tis ti 28 / _ ~~~ 5566 ~~ Mot i / / j /r; / / /) / / = = = Vårfisket Finnmark. 955 ti 28 f Mot i / / :n/ fs / / / fs ) Herav 65 hengt som rotskjær. 2 ) Herav skarpsatet 4876 h, sukkersatet 6498 h. 3 ) Herav iset 449 h, frosset 572 h, ti hermetikk ) Herav sukkersatet 453 h. 5 ) Herav ti hermetikk 034 h. 6 ) 78 h. ever sendt i fersk stand. 7 ) Herav 582 ti hermetikk. 8 ) Herav 295 h. ti hermetikk. 0 ) Herav 0 h. ti hermetikk. ) Herav 69 rotskjær. 2 ) Bandt fartøyene er der 386 maskindrevne. Det er fremmøtt 23 andkjøpere, 4 kjøpefartøyer og i drift 6 trandamperier. Fiskets Gang Hee andets fiskeritidsskrift Def er e bad i vekst STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 299

4 Nr. 22, 2. juni 955 Fetsd- og småsidfsket -28/ Finnmark-Buhområsa ) Buhomd.sa.-Sia.d Stad-Roga.and 2 ) Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fa brikksid... 6, Agn Fersk innenands I at Lodde ti fabrikk h, ti agn 804 h. De nederandske fiskerier i 954. Fangstutbyttet av de nederandske fiskerier utgjorde i ti en verdi av 94,5 mi. gyden mot ti en verdi av 96,0 mi. gyden i 953, en nedgang i fangstmengden på ca og i verdien på,5 mi. gyden. Gjennomsnittsverdien av fangsten var uforandret med 3 cent pr. kg. Av rundfisk (i statistikken over de nederandske fiskerier skjenes det meom «rtmdfisk», «fatfisk» og «sideaktig fisk», Fisk brakt 28. mai 955. Fiskesort Mengde and Finnmark i tiden. januar- Anvendese Ising og Sa- Heng-!Herme frysing ting ing tikk Torsk Hyse Sei O 98 Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer,,... ' Steinbit I at Lever 4628 h. Utvunnet damptran: 8656 h. Rogn h!, hvorav 3 2 iset, satet, )65 rotskjær. N. ANTHONISEN & CO.. BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h hvorti også regnes makre) be det i 954 iandbrakt 2 9 ti en verdi av 0,3 mi. gyden, hvorav 8578 koje ti en verdi av 3,7 mi. gyden, 5086 torsk ti en verdi av 3,4 mi. gyden, 2057 sei ti en verdi av 0,8 mi. gyden og 4868 hvitting ti en verdi av,4 mi. gyden. Gjennomsnittsverdien for rundfisk var 46 cent pr. kg. Den iandbrakte fatfisk utgjorde 9 44 ti en verdi av 5,6 mi. gyden, hvorav 408 rødspette ti en verdi av 5,0 mi. gyden og 55 sjøtunge ti en verdi av 8,6 mi. gyden. Gjennomsnittsverdien for fatfisk var 80 cent pr. kg. I gruppen «sideaktig fisk» er fersk og sat sid de viktigste poster. Av fersk sid be det iandbrakt ti en verdi av 2,8 mi. gyden og av sat sid ((satet i sjøen) ti en verdi av 30,0 mi. gyden. Av makre be det iandbrakt 224 ti en verdi av 3,6 mi. gyden. Den samede fangstmengde innen denne gruppe var ti en verdi av 46,9 mi. gyden, hvorav det vi sees at siden danner ryggraden i de nederandske fiskerier. Gjennomsnittsverdien for denne gruppe var 29 cent pr. kg (for fersk sid 22 cent og for sat sid 33 cent). Fangstutbyttet av shje- og kretjsdyr utgjorde ti en verdi av 4,'- mi. gyden, hvorav 37 østers ti en verdi av 4, mi. gyden, båskje ti en verdi av 6,6 mi. gyden og 474 reker ti en verdi av 3,4 mi. gyden. Gjennomsnittsverdien var her 20 cent pr. kg. (2,9 gyden for Østers, 69 cent for reker og 0 cent for båskje). I IJssemeer (den tidigere Zuidersjøen) be det oppfisket 34 fe swannsfisk ti en verdi av 5,9 mi. gyden, for hviken gjennomsnittsverdien var,64 gyden pr. kg. Isands torskefiskerier. IfØge underretning fra Fiskifjeag Isands utgjør utbyttet av Isands torskefiskerier ti utgangen av apri i år i at søyd fisk med hode. I fjor på samme tidspunkt var utbyttet Fiskens anvendese er denne: Eksportert iset 728 (i fjor 0), fietert (i fjor ), anvendt ti tørrfisk (i fjor ), satet 78 9 (i fjor ), evert ti fabrikker (me) 056 (i fjor 707 ), andre anvendeser 9 (i fjor 767 ). Den britiske regjerings memorandum om den isandske fiskeritvist. «The Fishing News» for 20. mai innehoder føgende: «Den britiske regjering fasthoder at fiskeritvisten med Isand kunne vært øst på basis av gjensidige innrømmeser. Kun 300

5 Nr. 22, 2. juni 955 dette kunne gitt fremmede fiskere en maksima driftsfrihet også forenig med kok beskyttesespoitikk. Dette er regjeringens konkusjon i et 6000 ords memorandum, som er bitt oversendt ti Europarådet, og er bitt offentiggjort av Utenriksdepartementet. Memorandumet vi sammen med den isandske regjerings saksfremstiing bi foreagt rådet når det trer sammen i Strassbourg i jui. I meomtiden føres det fortsatte forhandinger om en øsning gjennom OEEC. Etter a ha trukket opp den nå tre år game tvists historie beskjeftiger memorandumet seg med det isandske ønske om beskyttese av bestandene. Bankene der er så rike a mange and i Vest- og Nord-Europa i ange tider har drevet et betrakteig fiske omkring Isand. Samtidig er disse and bitt forsyningsmessig ayhengige av disse banker. Derti er mange av fiskerne avhengige av bankene som evevei. Ikke mindre enn 23 pst. av mengden av den bunnfisk som be iandbrakt av britiske fiskefartøyer i femårsperioden for eks. var bitt fanget på kontinentasokkeen omkring Isand. Tapet av denne de av andets fiskeforsyning vi være en meget avorig sak både for den britiske fiskerinæring og de britiske konsumenter. United Kingdoms regjering kan derfor het ut sutte seg ti den isandske regjering i «at det er av fundamenta betydning å beskytte fiskebsetandene» i farvannene omkring Isand. Monterte nøter, garn, tråer og vad. Notin - Garnstrenger - Tauverk - Wire - Barkestoffer. Reparasjon av nøter og garn. Eektrisk barkeri og nothenge. Hovedkontor: Teefon i 224. BRYGGEN 5 I, BERGEN. Teegr.adr.: «FISKEREIDSKAP». Regjeringen tror at dette syn dees av samtige stater hvis fiskefåter opererer i disse farvann, og at fiskerinæringene i egeninteresse ikke mindre har forståesen av beskyttesestitakets vitae betydning. British Trawer Federation har for eks. gjentatte ganger erkært seg viig ti å gjøre hvad gj9>res kan for å beskytte fif,kebestandene og støtter aktivt de internasjonae forhodsreger, som nyig er bitt truffet ti beskyttese av fiskeriene i Nord Atanteren (ink. bankene omkring Isand) gjennom maskeviddebestemmeser og minstemåsbestemmeser for fisk som tiates tatt og sogt. Med henvisning ti den Internasjonae Konvensjon av 946 sier memorandumet at den isandske regjering forfektet, at Den Permanente Kommisjon som be dannet da konvensjonen trådte i kraft i februar Isand ratifiserte ikke konvensjonen før i september 95 - bekreftet at den ikke hadde noen juridiksjon ti å befatte seg med stengningen av sik farvann som Faxabukta p[t vestkysten av Isand. «Her tar de fei. Kommisjonens juridiksjon var virkeig gjenstand for diskusjon på dens første møte, og en mindre opinion som Isand assosierte seg med, hodt på at Konvensjonens egae virkning var å begrense Kommisjonens mandat ti bestemmese av maskevidder og minstemå på fisk, mens de feste deegater på møtet støttet U.K.'s syn, som gikk ut på at Kommisjonen var egat kompetent ti å behande konserveringsprobemene generet og ikke bare med disse to særskite måter for øye,» «H. M. regjering har funnet det utifredsstiende, at utstrekningen av Kommisjonens myndighetsområde ska dras i tvi, og vi hest at dette organ ska ha en karest muig juridiksjon, som setter det i stand ti å overveie hviken som hest forhodsrege vitenskapen måtte foreså ti beskyttese av fiskebestandene i et hviket som hest av de farvann Konvensjonen av 946 omfatter. Med dette for Øye har regjeringen truffet forberedeser og fremagt forsag for revisjon av Konvensjonen ti andre med emss ta ter. KOBBERSTOFF HOLDER BUNNEN REN og gir større fart - met mint/re brense JO

6 . Nr, juni 955 Med hensyn ti den Isandske regjenngs memorandum. Part IV «Beskyttesestitakenes økonomiske virkning» skrives det i det britiske memorandum, at det innehoder en anayse av UK's fangststatistikk i farvannene rundt Isand i etterkrigsårene, men det må bemerkes, at det med hensyn ti torsk i det isandske memorandum ikke gjengis britisk statistikk for fangsten pr. driftsenhet. Statistikken herom er prøven som feer begrunnesen for det Isand ønsker å påvise.» «Det isandske memorandum gjør særskite merknader om Økningen i den samede britiske fangst av to'sk der i 953, som var 85 pst. større enn i 952. Samtidig antydes det at dette beviser hviken vegjørende virkning Bestemmesene av 952 har hatt på bestanden». «Dette enkete ta er het misvisende benyttet og sutningen het feiaktig, fordi memorandumet beskjeftiger seg med totafangst istedenfor med fangst pr. driftsenhet, og det er den siste og ikke den første som er den sande indikator for fisketettheten på bankene og på forandringer i bestandene.» Fisk brakt i and i Møre og Rom sd a fyke tiden. januar-2. mai 955. Anvendese Fiskesort Mengde Ising Sa- Hen- Her-~Fiske- smg og.fry- ting ging u:k me Torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe Herav ti: I at Åesund Kristiansund N Smøa.... ~ Bud-Hustad Ona-Bjørnsund Bremsnes... ' Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Leverkvantum h. MOT LU HD * Løser opp forbrenningsrester * Beskytter agrene mot tæring (korrosjon) * Hoder motoren ren * En kvaitetsoje som har fugt med i utvikingen 302

7 Nr. 22, 2. juni 955 }'angsten pr. driftsenhet uttrykkes i den offisiee stastistikk gjennom vekten av fisk tatt pr. 00 timers faktisk fangsttid. Mengdene av torsk iandbrakt av britiske tråere fra bankene omkring Isand pr. 00 timers fiske 952 og 53 var: cwt cwt. 953 prosent av Dette er etter britisk oppfatning det samme som, at produktiviteten i torskebestandene rundt om Isand i 953 var 26 pst. høyere enn i 952. Konkusjonen mft bi, at toxskeforekomstene i motsetning ti den av den isandske regjering fremagte tese, ikke har vist noen tegn på større rikeighet på grunn av Bestemmesene av 952 og den forandring i fiskeribidet disse medførte. Det britiske memorandum refererer dernest ti besutningen fra Den Permanente Kommisjon om å søke vitenskapeige råd fra Havforskningsrådet om tistanden i torsk-, hyse- og fyndrefiskeriene i nordige farvann i sin aminneighet og derunder også i fiskeriene omkring Isand med henbikk på å utrede worvidt skjerpete forhodsreger kunne være Ønskeige av hensyn ti en behørig beskyttese av disse bestander. «Rådets tiråding angående farvannene rundt Isand gikk ut på, at et ubetinget svar ikke kunne gis på grunnag av det vitenskapeige bevismateriae som var tigjengeig. Ytterigere undersøkeser måtte iverksettes og rådet vie skaffe ti veie en vurdering av stiingen så snart som muig. Det gjenstår å avgi en sådan. Dog synes en næriggende sutning i betraktning av den vitenskapeige ekspertoppfatning av saken å være at behovet for ytterigere konserveringstitak omkring Isand fremdees må bevises. «H. M. regjering har derfor måttet trekke den konkusjon, at de nye grenser mindre er en forhodsrege for vitenskapeig konservering av fiskeriene enn en måte ti økonomisk beskyttese av Isands kystfiskere.» Angående andingsforbudet: I forbindese med de titak som Teefon i & CO.. BERGEN Sid og fisk engros - Teegramadr. Aarvigco Eksport Kjøper ae sorter ferskfisk Afs G. W. ANDERSEN Havnegt. - OSLO SKIPSMEGLER- BEFRAKTNING Teegr.adr. : Shipandersen Teex: 24 Oso Teefoner: Moderne ton nage for fisketransporter Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar- 2. mai 955. Fiskesort Mengde Ising og frysing Sating Anvendese Henging Fiskeme Torsk Sei Lange,.., Brosme Hyse Kveite., Rødspette Skate Annen fisk Størje Håbrann Pigghå Hummer Reker Krabbe Iat er bitt truffet av den britiske fiskerinæring skrives det i memorandumet: «< sitt memorandum henviser den isandske regjering ti det «anding ban» tråerrederne innførte på isandsk fisk da fiskerigrensen be utvidet i 952, og fremhoder at denne forhodsrege fra den britiske nærings side ikke egentig er forenig med foxskjeige internasjonae avtaer på handeens og det Økonomiske samarbeids område, som Hennes 'viajestets regjering tar de i. <<En mer uttømmende forkaring enn den den isandske regjering fremegger vi kargjøre stiingen. Opprinneig tok everingsforbudet form av at isandske skip be nektet benyttese av det everingsutstyr som var de britiske tråererederes eiendom i Grimsby, som er den havn hvorti Isand i aminneighet har sendt sine fangster. «<sandske handesinteresser omgikk dette skritt ved å skaffe seg eget everingsutstyr, og sendte et av sine skip ti Grimsby for å evere og sege fangsten der. Dette hadde ti føge at Trawer Officers Guid i Grimsby og andre steder, som ikke representerte rederne men skipperne og styrmennene, besuttet ikke å vie seie sine skip så enge isands fisk be brakt i and. Kyst- Fortsettes side 308 FISKEREDSKAPER for sjø- og ferskvannsfiske Storsidnøtør- Torskenøter- Seinøter- Størjenøter.. Fetsidnøter - Brisingnøter. Snører, iner, tråd, tauver\, not og ga:rn med tibehør. BERGEN Teegramadresse CAM PEL CO" Teefonsentra

8 Nr. 22, 2. juni 955 FISKEFARKOSTENES TONNASJE En statistisk undersøkese Av SEKRETÆR SvERRE MoLLESTAD. Bare en de av de farkostene som er innført i Merkeregisteret er måt. Tonnasjen er derfor ukjent for de festes vedkommende. Dersom en kjenner engden, bredden og dybden (kjenningsmåene) for en farkost, ar det seg imidertid gjøre å regne ut asjen noenunde nøyaktig sev om den også er avhengig av farkostens form og type. Har en bruk for asjen for mange farkoster, vi det imidertid bi ganske mye arbeide å beregne den for hver enket. Dessuten kjenner en ofte bare engden av en farkost. En kan imidertid regne med ganske sterk samvariasjon meom engde, bredde og dybde. Gjeder det en stor mengde farkoster, antas det at en ti en viss engde kan regne med en bestemt gjennomsnittig bredde og dybde, sev om det for de enkete farkoster kan være betydeige avvik. Sev om asjen atså er avhengig av både engde, bredde og dybde og dessuten av andre ting sik som farkostens form, kan en finne god samvariasjon også meom bare engden og asjen. For å finne sammenhengen meom engde og asje av farkostene i Merkeregisteret, be det ved oppteingen av registeret pr.. jui 954 foretatt en spesifisert fordeing etter engde og asje for ae de farkostene som det var oppgitt asje på. I at omfattet denne spesiaundersøkesen farkoster med engder fra 25 og opp ti 39 fot. På grunnag av dette materiaet har en beregnet sammenhengen meom asje og engde som en matematisk kurve. Beregningen er foretatt på grunnag av gjennomsnitts asjen for hver fotgruppe (hver hee fot) av engden og med anta farkoster som vekter. En gikk ut fra formeen y= a+ bx + cx2 der y står for asjen og x for farkostens engde. Ved beregning av sammenhengen etter <<minste kvadraters metode>> for avvikene fra kurven, kom en fram ti føgende sammenheng y = 3,49 + 0,76x + 0,0207x 2 Både den beregnede kurven og gjennomsnittig asje i hver fotgruppe er tegnet opp i fig.. Av figuren kan en avese asjen omtrentig når en kjenner engden og omvendt kan en avese engden når en kjenner asjen. Ti diagrammet kan en eers bemerke at kurven for de minste farkostene igger over gjennomsnittsasjen i hver fotgruppe. Dette kommer bant annet av at det var svært få farkoster i de minste engdegruppeie som det var oppgitt asje for. Formen på kurven er derfor bare svakt på- virket av disse, men desto sterkere av de noe større farkostene som det var mange av. Dersom en hadde brukt gjennom- Tab.. Satnenhengen meom farkostengde (kjenningsengde i fot) og b'ttttoasjen av fiskefarkoster, be'egnet på grttnnag av JVIerkeregisteret. Lengde! O 2 3 J J snittsasjen i hver.fotgruppe uten vekter, vie en ha unngått dette. Av diagrammet framgår det videre at spredningen omkring kurven er mye større for de store farkostene enn for de mindre. Dette kommer vesentig av at endringen i asje ved en engceforancring øker mec farkoststørresen, men også for en de av at eet er få farkoster i de største gruppene sik at tifedige avvik gjør seg sterkere gjedende enn for de andre. Jo større masse gjennomsnittene bygger på, desto mindre tifedige avvik kan en jo vente å finne. Spredningen omkring den beregnede kurven av de enkete observasjoner er derfor naturig nok betydeig større enn spredningen av gjennomsnittene for hver fotgruppe. På grunnag av den funne igning har en beregnet asjen for hver fotgruppe fra 35 ti 39 fot. Taene for farkoster under 35 fot er ikke tatt med da de beregnede ta for disse som nevnt ovenfor er for høye. Taene er gitt i tab.. I forspaten står <<tierne>> i engdeangivesen og i tabehodet <<enerne>> og tisvarende asje står inne i tabeen. Ska en for eksempe finne den beregnede asje av farkoster på 65 fot, føger en injen for 60 fot ti en kommer rett under 5-taet i tabehodet, og finner at asjen er 52 brutto. Dersom farkostene hadde vært det opp etter typer (skøyte, krysser, kutter, osv.), må en anta at det hadde bitt mindre spredning omkring en beregnet kurve, men en hadde da fått fere kurver å arbeide med, samtidig som hver kurve 304

9 - A - ::s 320 o s a 300 c:n 280 Q.) tj s: s::: 260 r- 240 V o 220 V' V.. /.. 80 v ke ~ "..,,...r k" ~ '". _,::-...Y'."" ;, t"' /.?'_. ;;, /......V V. /-.. / /./. V Nr. 22, 2. juni ' 30'. 35' 40' 45' 50' 55' 60' 65' 70' 75' 80' 85' 90' 95' 00' 05' 0' 5' 20' 25' 30' 35' 40' ''... -/ /. / / Kjenningsengde- fot Fig.. Sammenhengen meom farkostenes engde og bruttoasjen, beregnet på grunnag av Merkeregisteret. Tiengdeangivesen ska en eers bemerke at etter regene for registrering og merking er det kjenningsengden som ska oppgis ti Merkeregisteret. De farkostene som det er oppgitt asje for er dessuten som rege måt av offentig måeinstitusjon og en antar derfor at det er kj enningsengden som. er oppgitt for de aer feste. For farkoster som er måt, er dimensjonene oftest oppgitt i engesk fot, men det er nok også en de som er oppgitt i norsk fot uten at en her har skit meorn disse to måenheter her. For større fartøyer betyr dette en de, idet 00 engesk fot = 97,5 norsk fot. 305

10 w o 0... TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... I uken*).. TOLLSTEDER Fersk - å Fredrikstad to! Fersk rogn Annen fersk fisk Kristiansand S Fersk fiet i at i at fiet Stat.nr Annen frossen fiet fisk i at Stat.nr makre frossen frossen --r størje )8 Annen Rundfrossen Rundfrossen rundfrossen fisk 258 Stat.nr Stat.nr todn i at fisk i at z :s...,..!'-'!" c: ~-..0 V VI Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 4. mai 955 og uken som endte 4. mai. Fersk Fersk Fersk Fersk F Frossen Frossen Frossen F k sid Fet:Sk Fersk for- feit- og brising ~ Frossen Frossen for- feit- og brisiing f~ Fet:Sk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr i i at storsid vårsid fangst- nord- og. at storsid vårsid fangst- nord- og -~t torsk sei hyse kveite fyndre makre aks ~ sjøsid småsid ~ sjøsid småsid Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. : + ~\ndre.... I at.~ _( :.6 ) På grunn av korreksjoner og avronding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kammer bare med i taene hitti i år. Frossen Frossen Frossen Frossen fiet to~ke- seifiet hysefiet -- R=d- R=d i aks makre- Tørrfisk KUpp- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr Bergen Forø Måøy i - Åesund Mode ! Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest. _ Vardø Andre... _ j - 6 I at... 2 _ 66_ =--j 53 9 ~~ I uken*) ' , f 76 ' 280 i 32 skate Fersk Fersk Fersk FeiSk og rokke pigghå håbrann ma.jm:stør]e Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Oso Egersund Stavanger Kopervik Haugesund

11 w o... follsteder Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I uken*).. TOLLSTEDER Fredrikstad... Oso... Kristiansand S Egersund... Stavanger Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... Måøy... Kristiansund N.. Bodø... Tromsø... Hammerfest.... ~ I uken*) og B Ban- Avfas- Rå hod. tran, a. medisin- Veten- Bank bank = tran noseoje, oje haioje matbruk eer kokt dyroje sjødyr- dyroje skinn for- Satet Satet Satet f "t id Satet Satet Satet S tet Krydder. Krydder. Satet Satet sid Andre Henne- Fiske- Tang ~ rå _ _ Stat.m. Stat.m. Staem dings- 6 tran ] _ O -=; Gt\ Stat.nr J Stat.nr _ 203 I 508 _ Stat.nr r: oje, raff. sjødyroje, Sidoje, spisefett tekn. fettsyre og Stat.nr Stat.nr z :-" N.!'-'!V _, c ::..0 VI VI Satet! Røykt _sid vårsid storsid e o~ skj_ære- ~or_d- is~ds- b~ing ~tet ~~et _fisk ~ogn og fisk Hummer~ Reker skadyr ~k Sidmjø mjø mjø at småsid Sid sjøsid sd sd bnshng at at i at at Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr I at~ Å~'sund... Mode... Trondheim... Svovær... Vardø... Andre... I at~ ! _ = ~_2~ H _ Andre Sperm- Høyvit.- Håkjerr. Damp-~. Bnm- stoffer botte- seoje sjødyr- hai tran, tran nærtran tran tran og oje Sjødyr- Annen Herdet Herdet Oein, Se-, kobbe- m.v. oksyd., båst rå av sjø- fett av av sjø kappm. Annet) St~ cm.' oje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr CJ7(j 2 9() G <) G5 ~() ) Stat.nr. 2 09, , , , H , , : , , 5H 0.00,

12 Nr. 22, 2. juni 955 Forts. fra s grossistene vedtok dernest, at de ikke vie forhande isandsk fisk før tvisten var Øst, hvoretter skipperne og styrmennene gjenopptok utseiingen. Dette er den fremdees uforandedc situasjon. Benevnesen «anding ban» er derfor misvisende. «At regjeringen ikke har tvunget uviige kjøpere ti å kjøpe iisk eer har tvunget fiskeme ti å gi ut og fange fisk kan ikke med rette sies å v;cre et brudd på internasjonae forpikteser. Det kunne ikke ventes at H. VI. regjering skue ta drastiske tvangsforhodsreger overfor fok som ikke gjorde noe uovig og som dessuten med en viss rett betraktet seg sev som den skadeidende part i saken. Den egae side: Om sakens egae stiing sier memorandutnet: "I sitt memorandum har den isandske regjering ofret en de pass på ~t forsvare grunninjene den har benyttet ti opptrekningen av den nye fiskerigrense ved å henvise ti den internasjonae domstos avgjørese i den engesk-norske fiskerisak. Det er kart at dette bare er et av de argumenter den isandske regjering har støttet seg ti, og det tør være at den ikke enger Ønsker å stoe på denne justifikasjon. H. M. regjering tar ae forbehod i sin stiing ti grunninjene omkring Isand tiikemed i spørsmået om Isands territoriagrense og fiskerigrenser i sin aminneighet «Da H. M. regjering gjentatte ganger har hatt anedning ti å protestere overfor Isands regjering over arrest av britiske tråere i farvann, som den mener er frie, har H. M. regjering i rette øyebikk fremført sine innvendinger mot visse grunn-injer som ikke er i overensstemmese med de prinsipper Den Internasjonae Domsto har fastagt. denne forbindese mener H. M. regjering, at når Den Internasjonae Domsto i sin avgjørese av den engesk-norske fiskcrisak foreso prinsipper for vage.t av grunninjer som tydeig nok kunne diskuteres, vie den rette vei for partene utvisomt ha vært å forhande på omforent basis. Denne måte be benyttet av Danmark med hensyn ti Grønand og Færøyane, men Isand gikk ikke med på det. Den isandske regjerings titak aene har hindret en modifikasjon av 90-konvensjonen i ys av de nye grunninjeprinsipper.» Ny itteratur i Fiskeridirektoratets bibiotek. Devod. Finn, 950. Særtrykk av praktiske fiskeforsøk, Bergen Småsidfiskets innfytese på sidebestanden. Særtrykk av <<Fiskets Gang» nr. 46, Bergen. Gebov, T. J., 938. Coasta Migrations the Munnan Herring Associatet with Ecoogica Factors. Trans. Knip. Po. Seien.. Inst., Vo. I, pp 57-58, Leningrad. Lea, Einar, 928. Undersøkeser over den norske sid. Fra mnaden ti moden. Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier, Nr. IV, Bergen. Runnstrøm, Svenn, 94. Racia Anaysis of the Herring in Norwegian \'Vaters. Report on Norwegian Fishery and :MaTine. Investigations, Vo. VI, No. 7, pp , Bergen. \'Viborg, Kr. Fr., 954. Forekomst av fiskeegg og -ynge i nordnorske farvann våren 952/953. Foreøpig beretning I. Fiskeridirektoratets Småskrifter Nr., Bergen. Hordaand Fiskesasag 5 /L Sagsorganisasjon for fiskarane i Hordaand Kontor: Nykirkeamenning 2, Bergen Teefoner: J - 4 TAKTS DIESEL, 80 TIL 480 HK. Internasjonat anerkjent konstruksjon og aget av ste kasses materiaer. - Motoren uten «svake» punkter! Få tibud av oss eer en av distrikts-representantene: Stavanger: Stavanger Maskin Eektro A.s Verks gt. 2. Haugesund: Oav Skogand-Hansen, Norheim pr. Haugesund. Bergen: Eektro-Kraft A.s, Skibsinstaasjon, V. Muramenning 24. Aaesund: Einar Aas, Ivar Aasens vei BONTELABO Kjøeager... Fryseri.. sfabri<k Mottar ae sorter varer ti nedfrysing, kjøe- og fryseagring. Tf. 9663* Teegr.adr.: Kjøeanegget Dronningens gt. 23, Oso. NB. Deeager i Oso for June- Munkte motorer. Abonner på Fiskets Gang! 308