UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 28. JUNI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 28. JUNI 1973 26"

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 28. JUNI

2 Fiskerioversikt for uken som endte 23. juni JUNI ÅRGANG 26 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Medinger Fiskeriovgivning Medinger fra Fiskeridirektøren Foreøpige oppgaver over fisk og skadyr omsatt av Norges Råfiskag pr. 27. mai Om parasitter i fisk Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG s adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 85/ Bergen Teefon: (05) UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 830/08/0474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Det medes stort sett om bra vær ang hee kysten, og ikeedes om bra fangster. De store andingene av ange på Sunnmøre fortsetter. Makrefisket ga heer ikke denne uke noe stort utbytte og det medes at mange nå er i ferd med å sutte av. Det be andet bra med Nordsjøsid fra Shetandsområdet og også bra med øyepå. Brisingfisket ga også bra utbytte denne uken. Fisk m.v. utenom sid, brising, tobis, komue og øyepå. Fisket i Finnmark: Under første uke av sommerfisket be det andet 3 250,5 tonn fisk og 2,8 tonn reke, mot siste uke under vårfisket 2 656,2 tonn fisk og 9,2 tonn reke. Taene i fjor var henhodsvis 2 048,8 tonn og 8,6 tonn og 3 58 tonn og 58,7 tonn. I uken detok 642 båter, hvorav 29 tråere, 505 dekkete og 08 åpne, med tisammen mann. Av ukefangsten be det med trå tatt 722, tonn, med garn og not 56,9 tonn, med ine 4 78, tonn og med håndsnøre 488,4 tonn. Fangsten besto av torsk 7 49 tonn, hyse 820,8 tonn, sei 529,3 tonn, brosme 5,9 tonn, kveite 0,7 tonn, steinbit 9,2 tonn, uer 20,4 tonn og båkveite 05, tonn, av ever 92 h og produsert damptran 27 h. Troms: I fykets kystkommuner be det i henhod ti Fiskeriinnspektøren brakt i and 632 tonn fisk og reke i uken mot 760,2 tonn uken før. Ukefangsten besto av 236 tonn torsk, 52 tonn sei, 32 tonn brosme, 87 tonn hyse, tonn kveite, 50 tonn båkveite, 22 tonn uer, 3 tonn steinbit og 49 tonn reke. Andenes: Det okae fiske er ite for tiden. Eers medes det om 2 tråfangster fra Finnmarksfetet på 85 tonn og 70 tonn torsk og hyse. SørHegeandSørTrøndeag: Det be i dette området andet 79,3 tonn fisk og,3 tonn reke i uken som endte 6. juni. Herav utgjorde 22,8 tonn torsk, 49,4 tonn sei, 0,8 tonn yr, 0,8 tonn ange,,4 tonn brosme,,5 tonn hyse, 0,5 tonn kveite,,8 tonn uer og 0,3 tonn diverse annen fisk. I uken ti 23. juni be det håvet 5 tonn småsei og åssatt 4 tonn. Levendefisk: Trondheim be tiført 8 tonn evende sei for konsum. Hordaand meder om evendefiskutbytte innen fyket på 37,5 tonn, hvorav 36 tonn småsei ti konsum, tonn torsk og 0,5 tonn fyndre. Rogaand hadde 55 tonn evende fisk. 478 F. G. nr. 26, 28. juni 973

3 andbrak fiskt i Finnmark i tiden. januar 23. juni 973. Fiskesort Meng Ising og Sa Hen ting ging de frysing Rund Fiet Anvendt ti /tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Reke Annen fisk..! 96 Her tonn «pr. 24/672: «pr. 26/ os Lever 522 h. 2 Rogn 000 h, hvorav 24 h satet og 786 h fersk. 3 Damptran 354 h. 4 Herav 76 tonn rotsjær. me tikk Opp ma ing tonn andbrakt fisk i Troms i tiden. januar 23. juni 973. Anvendt ti Fiskesort Meng Ising og Sa Her de frysing Hen. Dyre Rund Fiet me ting ging tikk ' for tonn tonn tonn j tonn tonn tonn tonn Skrei ' Annen torsk Sei Lange , Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre,... Uer Steinbit Annen... Reke I at \ \3 090, «pr. 24/672: ' j2sso' 326' «pr. 26/ ' ' Tran h. Rogn 8 36 h, hvorav sukkersatet 5 04 h. fersk 627 h og dyrefor I 720 h. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte 6. juni andet 66,. tonn fisk, hvorav 5,3 tonn torsk, 7 3, tonn sei, 0,8 tonn yr, 9,0 tonn ange, 0,3 tonn båange, 65 tonn brosme, 0,4 tonn hyse, 0,3 tonn kveite, O, 7 tonn uer, O, tonn skate, 0,3 tonn diverse annen fisk og 0, tonn hummer og O, 7 tonn reke. I beretningsuken be det andet 23 tråfangster med fra 235 tonn, i at ca. 400 tonn sei fra Egga. Dessuten be det håvet 42 notfangster, fra 230 tonn, tisammen ca. 420 tonn og åssatt 28 notfangster fra 535 tonn, i at ca. 490 tonn totat ca. 300 tonn sei. Sunnmøre og Romsda: Også denne uken be det andet store angefangster, hee 894, tonn. Ukefangsten be 435,4 tonn, utenom angen be det andet 22,6 tonn torsk, 235 tonn sei, 6 tonn båange, 249,7 tonn brosme, 8 tonn hyse, tonn kveite,,5 tonn gufyndre og 7,5 tonn skate. Fjerne farvann: Fra Isand og Stredet kom det inn 2 kveitebåter, den ene med 67 tonn kveite og den andre med 36 tonn kveite og 6 tonn satfisk. En båt fra Grønandsfarvann osset 2 tonn kveite og 02 tonn store, satkokte reke i Kristiansand S. Uken før (uke 24) osset en båt 0 tonn reke, også store, satkokte. Sogn og Fjordane: Det be andet 322 tonn fisk i uken. Av dette var 8 tonn torsk, 45 tonn sei, 2 O tonn ange, 40 tonn brosme, 6 tonn hyse, 4 tonn yr, 4 tonn pigghå, 2 tonn kveite og 3 tonn diverse fisk som gikk ti dyrefor. Hordaand: Utenom de før omtate 37,5 tonn evende fisk be det andet 28 tonn søyet fisk og O tonn rund pigghå. Rogaand: Det medes om andinger på 55 tonn evende og 25 tonn søyet fisk. Skagerrakkysten: Ukens andinger utgjorde 50 tonn fisk og 5 tonn å i kvase. Osofjorden: I Fjordfisks distrikt be det andet 6 tonn diverse fisk og 3,4 tonn å i uken. Makrefisket: Ukeutbyttet av makre sør for Stad F. G. nr. 26, 28. juni

4 Fisk bra<t i and i Vesteråen NordHegeand. januar 9. juni 973. tiden Fisk brakt i and i SørHegeand SørTrøndeag Uken 9/6 I at pr. 2/6 I at pr. 9/6 I at pr. 0/6 972 Mengde Fersk tonn tonn Fryst Anvendt ti Sa Heng ting ing tonn tonn tonn I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. 2 Des'5uten av sjøtivirket tisk: Her Oppmeu matikk ing tonn tonn pr. 2/6 4 tonn satfisk, 23 tonn tørrfisk. pr. 9/6 55 tonn satfisk, 26 tonn tørrfisk. i tiden. januar 6. juni 973. Fiskesort Torsk... Sei...,.. Lyr... Lange Båange... Brosme... Hyse... Kveite... Rødspette... Marefyndre... Uer... Steinbit... Skate og rokke. Mengde Anvendt ti Ising Her Fiske og fry Sa Hen me og dyre sing tikk for ting ging me tonn tonn j tonn tonn tonn tonn = pr. 9/6 390 tonn reke. H åbrann... be 383 tonn. Nord for Stad be det andet 22,7 h kystmakre ti konsum. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 4 tonn kokte og 7 tonn rå reke, Skagerakfisk 6 tonn kokte og 2 tonn rå, Rogaand Fiskesagsag 5 tonn kokte. Eers medes det om 2,8 tonn i Finnmark og 49 tonn i Troms. I uken ti 6. juni medes det om,3 tonn reke i SørHegeandsområdet og om O, 7 tonn reke og 0, tonn hummer på Normøre. Pigghå... Reke A nnen fisk I at... j «7/ no 4 78o 2 o o «9/ / I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. 2 Lever 90 h, rogn 00 h. Tobis: Av tobis be det evert h i uken, at ti oje og me. Kobnue: 72 h be evert ti oje og me. Sid, brising, tobis, komue og øyepå. N ordsjøsid: Nord for Stad be det andet h ti konsum og 296 h ti me og oje. Sør for Stad be det andet h, hvorav h ti konsum, 2 30 h ti sating og 3 08 h ti me og oje. Feitsid og snzåsid: Sør for Stad be det tatt opp 00 h feitsid og 52 h småsid, at ti innenands konsum. Brising: Nord for Stad be det tatt opp 820 skjepper brising ti hermetikk og sør for Stad skjepper, hvorav skjepper ti hermetikk og 2 O 7 skjepper ti eksport. ØyejJå: Landingene nord for Stad utgjorde 30 h og sør for Stad h, at gikk ti me og oje. Summary. Good weather and good andings are rejjorted for the week ending ]une 23. In Finnmark were anded 3 250,5 tons of groundfish this week, comjjated with 2 656,2 tons the week befare and 2 048,8 tons ast yeat. In Troms the andings were 632 tons comjjared with ast weeks 760 tons. DeefJ sea onginers anded aso this week good catches of ing and cusk in Sunnnwre og Romsda, of ing 894, tons and cusk 249,7. The tota quantity anded during the week was 480 F. G. nr. 26, 28. juni 973

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar6. juni 973. Fiskesort Skrei.... Annen torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Båkveite.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrest0je.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Båkveite... Mengde Ising og f rysing Sa ting Anvendt ti Henging Her Fiskerne me og dyretikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn I at '2 443j Herav: Nordmøre... Sunnmøre og Romsda... I at 7/6 972 (( 9/ O oi 2 53 o4z 26 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 0%. 2 Lever 259 h. 3 Herav 248 tonn satfisk ~: 520 tonn råfisk. 4 Herav tonn satfisk ~: tonn råfisk. 5 Tran 699 h. Rogn 3 22 h, herav ti hermetikk 236 h. 6 Herav tivirket 338 tonn som ryggsei på Nordmøre. 7 Herav 485 tonn ti fiet. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar23. juni 973. Fiskesort Torsk... Sei Lyr... Lange... B H u Å rosme... yse... er Kveite Fyndre... B s p L K s M H R K A åkveite... ka te igghå... ysing omue... tein bit. akrestørje ummer... eke.... rabbe nnen fisk... Anvendt ti Meng~ Ieing og Sa Hengde frysing tonn Rund Fiet ting ing tonn tonn tonn tonn J tonn I at I 495 z «pr. 24/ z «pr. 26/ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesassag... Hermetikk Fiskeme tonn ,4 tons, cmnjared with 30,9 tons the week befare. From the Shetand area jntrse sezners anded hectoitres of North Sea herring. Trawers anded hectoitres of Norway Pout and hectoitres of Sandee. Of Sjrats skjejjjjer (a 20 itres) were anded, hereof 2 07 skjejjjjer for exjjort and the rest for canning. Prisindekser pr. 5. maz 973 Statistisk Sentrabyrå. Apri Mai Apri Mai Konsumprisindeks... 27,9 28,2 38,0 38,2 Engrosprisindeks F. G. nr. 26, 28. juni

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 7/623/6 og pr. 23/6 973 Brukt ti I uken I at Fersk, ising Frysing Sating Herme Dyre og Me og Eksport Innen. Konsum Agn tikk fiskefor oje Feitsidfiskernes Sagsag, H H H H H H H H H H Harstadkontoret (GrenseJakobsev Buhomsråsa) Feitsid... Småsid.. "... ~ ' Lodde Øyepå... Poartorsk...., Komue... I at.... / / / Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontore;. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid... Småsid... Øyepå... " Tobis... Komue... I at.... / 0 683i 7760J Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid Småsid Øyepå Lodde To bis Komue I at... \ 2 90i 23 22\ Nordsjøsid Feitsid Småsid Vintersid.... Isandssid.... Fjordsid S~i_d_i_a_t..... _,....,~6_2_384~,6953/'5~ _, / _4_4_0_J _4_5_9_5~~ =i 2 499/ 600J ! ! _4_9~9~68_3_0~~569~!_~~3243»»pr.24/ ! i Lodde Øyepå Tobis Poartorsk Komue I»at p~.' 24i ,,69_4_8_9 i g~~~!~~'>~ _~,~,225 05~~~~, ~,2775~6~806~4 Makre (tonn) Norges Makreag S/L, J pr. 0/ i 296 Feitsidfiskernes Sagsag j 2, Ivfakre at..., «««pr. 24/ / Brising (skjepper) SørforStad ~ Nord for Stad ;;B;:;.r.is=ing;i aoit , c2~4,c'c/ cc ««pr. 24/ = 3f Herav skjepper havbrising, >kj. kystbrising. 2 Fryst ti eksport. = = oj o_oj 8 338\ 3 065, 6.:J'~I=o J=':=8 4 4C3j d ::: t7j F. G. nr. 26, 28. juni 973

7 DisjJensasjon fra forbudet nwt fangst av atantoskandisk sid i 973. I medhod av 2 i Fiskeridepartementets forskrifter av 2. desember 972 om forbud mot fangst av atantoskandisk sid i 97 3 har Fiskeridirektøren den 20. juni 97 3 dispensert fra forbudet i forskriftenes for føgende kvanta feitsid og småsid ti agn og konsum: Containere ned giftig innhod nzistet i Atanterhavet. En har fått meding om at et frakteskip den 27. mars d.å. «mistet» 33 ståcontainere i Atanterhavet i posisjon 36 n.br ' v.l Containerne er gråmate og merket «TEL» i den ene enden. De fyter høyt i sjøen. Containerne innehoder rester av tetraetyby, som er særig giftig. Containerne må ikke tas om bord i fartøyer i sjøen, men bør i tifee søkes senket ved geværskudd. Containerne må ikke åpnes eer på annen måte berøres. Funnet bes straks rapportert ti poiti eer hesemyndighet. A. I tiden fra og med 2. jui ti og med 5. august innti O 000 h. B. I tiden fra og med 6. august ti og med 5. oktober innti h. C. I tiden fra og med 6. oktober ti og med 3. desember innti O 000 h. Hvis kvantumet i en periode ikke oppnås kan det resterende overføres ti etterføgende periode innti det samede kvantum på h er nådd. Statens Fagskoe for fiskeindustri i Vardø Linje i fisketivirkning og fiskeindustri. A: 0 mndrs. kurs for yngre personer i asidig fiskeforeding, begynner 20. august. Statens Kjøemaskinistskoe Skoens ordinære O mndrs. kurs begynner Det gir teoretisk og praktisk oppæring for maskinister ved større kjøe og fryseanegg. De viktigste fag er: Kjøeteknikk, matematikk og fysikk, maskinære med tegning, eektroteknikk og norsk. Kurset gir også et godt teorigrunnag for montører. Undervisningen er gratis, men eevene må skaffe seg husrom og betae opphodet sev. Lån gjennom Statens ånekasse for studerende ungdom og stipend. Minsteader 9 år. Det foranges minst års verkstedspraksis. Pan og nærmere oppysninger gratis fra skoen. Søknad med oppysninger om utdannese og praksis sendes innen. 7. d.å. ti Statens Kjøemaskinistskoe, Ladehmnmerveien 6, 7000 Trondheim. B: 4 mndrs. spesiakurs, særig i ferske og frosne varer, for edre personer, begynner 20. august. Linje for produksjon av marine ojer samb sideme og fiskeme. 0 mndrs. kurs i praktisk produksjon, teknoogi og driftskontro begynner 20. august. Eevene får fritt opphod med kost i internat, fri undervisning og dekning av biettutgifter ti og fra skoen. Søknadsfrist. jui. De Omånedige kurs er godkjent som praksis for 3årig teknisk skoe. Vennigst send gratis pan og søknadsskj erna ti: Navn:.. Adresse:.... F. G. nr. 26, 28. juni

8 Foreøpige oppgaver over fisk og skadyr omsatt av Norges Råfiskag pr. 27. mai 973. Råfisk pr. 27/5 973 Sjøtivirket fisk Råfisk pr. 27/5 973 Små Distrikter (prissoner) pr. 28/5 kva Reke Fersk Frys Heng Sat Opp I at 972 Tørr Sat kjøtt ing mg ing maing fisk tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn fisk Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fyke (prissone ) Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner 23) Resten av Troms fyke og Ncrdand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 456) Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 78) Nordmøre (prissone 9) I at pr. 27/ X ~T~~+~~~~7 I at pr. 28/ X Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tiaget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. 2 Herav 207 tonn dyrefor. Canada vi kreve 200 mis grense med tiegg hvor sokkeen er bredere. Canada vi gå inn for 200mies grense og atpåti mere. I en tae i St. Anderw's, New Brunswick, stiet Canada's fiskeriminister, Dr. Jack Da vis, seg het på inje med fordringshaverne ti 200 mies grenser. Og han antydet at dette vie bi et minimum. Det vi bi krevet ekskusive fiskerisoner som vi strekke seg utover 200 mies når 200 mies bir mindre enn kontinentasokkeens bredde. Mr. Davis sa at Canada aerede hadde stengt av store havområder ved å bygge sin nåværende 2mies grense på de «engste grunninjer i verden». Disse hadde stengt av Bay of Fundy, hee Guf of St. Lawrence og hee Hudson Bay for utenandske fiskere. Grunninjen ga kanadiske fiskefåter ekskusiv adgang ti de største nasjonae fiskerisoner i verden. De fremmede fåter hadde dradd sin vei eer hodt på å forate de store kanadiske gufer, bukter og innseiinger. Men noe måtte man også foreta seg med fisken på andets massive kontinentasok ke. Den første viktige utviking hadde vært kvotene som 5 medemsand i ICNAF var bitt enige om. Neste trekk vie bi gjort under FN' s konferanse om Havets Fokerett. «Der», sa Mr. Davis, «vi vi så våre styrker sammen med verdens andre kyststater. Vi vi gå ubetinget inn for en ekskusiv fiskerisone, som vi inkudere ae kantdanneser på vår kontinentasokke. Canada vi sutte seg ti en 200mies grense med et betydningsfut forbehod. Hver gang andets kontinentamargin når utover 200 mies fra and vi dette danne Canada's fiskerigrense. Canada's grense vi såedes strekke seg 200 mies ut fra Cape Sabe på sydspissen av Nova Scotia, 200 mies ut fra Labrador og ut fra Cape Frees i Newfoundand. Men på grunn av Grand Banks' vedige størrese vi vi få en utbuktning mot havet utfor Newfoundand innen vårt kanadiske regime». Dermed inkuderes Grand Banks og Femish Cape i sin hehet. På ytterste punkt vi grensen grovt regnet nå 400 mies ut i NordAtanteren. (Kide: Fishing News, 8. juni 973). Fra torskekrigen. Isandske påstander om stor skade på kystvaktfartøyet «Arkavur» var sterkt overdrevne, sa en tasmann for Foreign Office siste weekend. Forut for dette, beretter «Fishing News» (8. juni), hadde man en hendese da «Arkavur» kuttet varpene ti Feetwoodtråeren «Gavina» og koiderte med to Grimsbyfartøyer og sepebåten «Irishm.an». Iføge Isand var «Arkavur» bitt foratt synkende etter hva som be beskrevet som et vedringsangrep. Senere be fartøyet oppdaget fra et marineheikopter stimende for fu fart og bare. med små skader på baug og hekk. «Ægir»«Everton» affæren hadde sine farseaktige sider, beretter Eric Shecke, som er «Fish Trades Gazette's» (9. juni) Grimsby korrespondent. Skipper Kjærnested om bord i «Ægir» sier at han og skipper Musse om bord i «Everton» samtate over radio og gjorde den avtae at skytingen ikke skue begynne før etter at «Everton»s mannskap, unntatt de på broen, var gått akterut hvor de kunne være trygge. Enda mere forbausende er den isandske kapteins påstand om at skipper Musse virkeig ba om at skytingen måtte bi innstiet, sik at han kunne få ta et overbikk over skadene, og at hans anmodning be innrømmet. Etter en undersøkese av skaden gikk mannskapet akterut på ny, og først da dette be gjort be skytingen gjenopptatt. I betraktning av denne ftemstiing kan man godt forstå at «Ægir» hodt seg i nærheten av «Everton» innti andre britiske skip kom ti, nemig for å 484 F. G. nr. 26, 28. juni 973

9 forsikre seg om at «Everton»s mannskap ikke var i fare og at deres skip ikke hadde sunket. De vie ha bitt tatt vare på. Kaptein Kjærnested priste skipper Mussei som en virkeig genteman, og det ater ti at samme beskrivese passer godt på kapteien sev. Men enda mer forbausende var hans uttaese om at Roya N a vy var fut berettiget ti å være hvor den er. Dens skip drev ikke fiske og var ikke innenfor territoriagrensen, og at han ikke hadde ti hensikt å skyte på Roya Navy's fregatter. Økende interesse for fiske av bekksprut i Austraia. I marsutgaven av tidsskriftet «Austraian Fisheries» vies squid eer bekksprutfisket interesse i fere artiker. Saken er at fisket, som har vært uvesentig, sesongmessig og for det meste har foregått i kystfarvann i South Austraia, Victoria og Tasmania, nå får et bredere omfang. Det mest popuære redskap er den såkate «hand jig», men en de fiskes også sammen med annen fisk i andnøter og trå. Omsetningen skjer ti agn og konsum, det siste hest i Sydney og Mebourne. Innføring av mekaniske fangstinnretninger og sannsynigheten av at nye markeder utenands bir utviket har fått fere fiskere, spesiet de som er bitt berørt av andingsforbud for en spesie sort hai i størrese over 4 tommer, grunnet denne fisks høye kvikksøvinnhod, har sått inn på bekksprutfiske ti suppement av inntektene. I Tasmania har fiskerimyndighetene utstyrt sitt forsøksfartøy «Penghana» med en bekksprut fiskemaskin for å demonstrere den nye fiskemetoden for fiskerne. Den tok over b. ( 36 kg) på seks timer på havnen i Hobart. Dette fikk 30 okae båter ti å forsøke seg, og de tok bemerkesesverdige fangster. Hvis bekksprutfiske ska utvikes som heårsfiske, må fangstingen utvides ti dypere farvann og et hedig utfa vi bero på innføring av en ny fiskemåte f.eks. f ytetråing. Etterspørseen etter bekksprut ti matbruk har vært stadig stigende i Austraia senere år, sannsynigvis grunnet innvandrerstrømmen siden den annen verdenskrig av fok fra Middehavsand, hvor dette bøtdyr er en popuær rett. Årsproduksjonen dreier seg om b. ti verdi A. $ Noe er bitt eksportert ti Sørhavsøyer, Japan, Papua, New Guinea. Verdensproduksjonen av bekksprut er på ca tonn, hvorav Japan tar nesten tre fjerdedeer, men importerer dessuten store mengder. Bekksprut ti matbruk omsettes fersk, frossen, tørket eer hermetisert i oje. Bekksprut er et popuært agn bant kystfiskere i Austraia, mens japanere som fisker størje med iner sørøst av Tasmania bruker store mengder som de skaffer seg i Ho bart. Japanerne kjøper bekkspruten i frossen stand og foranger at utseendet må igge så nær opp ti naturig farve som muig. Fortrinnsvis bør bekksprut kjøes i kjøet sjøvann eer i is umiddebart etter fangsten og pakkes øs i kasser samt patefryses hurtigst muig. Kjøperne betate oppti 5 cents pr. pund i Ho bart og har sendt prøver ti Japan for å undersøke markedsmuighetene der. Om fiskeforsøkene ved Tasmania berettes at et japansk seskap detok med fartøyet «Akistu Maru No.», som var utstyrt med 20 automatiske «squidjigging machines». Det be funnet store forekomster (stimer) og be tatt gode fangster. En av de enkeste fangstmåtene er som antydet en manuet brukt «squid jig», som brukes om natten og med et kraftig ys. Redskapet består av en 40 b. gutine ti hviken 5 eer 6 jigs er festet med 40 cm meomrom med et 3 ti 70 grams bysøkk. Lyset må være fra minst en 000 watts ampe, som festes på reingen og skinner på vannet, men ampens stiing må være sik at det etterates en skygge angs båtsiden. Snøret senkes ti noen dybde under båten, og heves og senkes en eer to fot av gangen i rykkende vertika bevegeser. Den heves så ti nærmere overfaten, hvor fest bekksprut vanigvis fanges. Den kan for øvrig også fiskes med dorgesnøre om dagen. Den automatiske «jigging machine», som er utviket av japanerne og be instaert om bord i forsøksfartøyet «Penghana» innbefatter et par eiptiske sneer. Disse er montert på dekk innenfor reingen. Ti reingen er festet en kvadratisk ramme (rørkonstruksjon), som skråner opp og utover. Rammen er utfyt med en pastiktrukket wirenetting. Linen med tungt bysøkk og 30 jigs øper ut ved egen tyngde og den eiptiske snee i frihjusposisjon. Linen passerer nok en snee som er montert på aksing over rekken. Det er anordnet remdrift fra den eiptiske snee. Linen øper videre fra venstre ti høyre ytre hjørne av rammen hvor der er montert en edesnee. Ved haing faer bekkspruten av jiggene etter å ha passert den ytterste sneen og faer ned på wirerammen og videre ned i behoder eer på transportbånd innenfor rekken. Tre sorter bekksprut har kommersie betydning i Austraia, nemig Goud's, Southern Caamary og Etheridge's. De to førstnevnte fiskes det mest av. Goud's (Nototodarus goudi) be tatt i store mengder i munningen av Derwenteven i Hobart i desember. Denne sort er aminneig i det sydige Austraia fra Western Austraia ti New South Waes og på dyp ned ti 500 favner. Maksimums engde er 76 cm og vekten opp ti ett kio. Southern Caamary (Sepioteuthis austrais) finnes fra Torresstredet angs kysten ti Western Austraia. Den har en mere robust kropp enn Goud's, vokser ti 9 cm engde og veier,6 kg. Etheridge's squid er vanig i det sørøstige Austraia, er mindre enn de forannevnte og bir fanget i mindre vesentige mengder. For tiden samer bekksprutfisket mest interesse i Tasmania, men fiskerne i andre sørige austraske områder meder at det foregår årige vandringer av bekksprut ti kystområdet for gyting. Spencer Guf i South Austraia og Bass Strait er bemerkesesverdige farvann i denne henseende. Dyrekjøpte danske erfaringer fra et søramerikansk forsøk. «Dansk Fiskeri tidende» (7. juni) beretter at danske produsenter av fiskeredskap og båter har høstet dårige erfaringer i SørAmerika, denne gang i Argentina. Saken går tibake ti 970, da det argentinske seskap Faunamar bestite to fiskekuttere hver på 85 tonn fra Assens Skibsværft, mens fiskeredskaper for kr be evert av Oshoms Trawbinderi. Dette siste stiet også sin førstemann, Jørn Carsen, ti rådighet. De to kutterne be ført ti Argentina av danske besetninger, som skue fungere som rådgivere og fagfok innti argentinerne kunne overta. De argentinske skipsmyndigheter aget så mange knuter at det gikk måneder uten at de danske fiskere kom i arbeide, og det endte med at tåmodigheten sapp opp og de reiste hjem.. For vadbinder Oshom be etterspiet imidertid angvarig. Kr av de be ikke betat etter avtae, og først etter det danske utenriksministeriums meomkomst er det bitt en ordning på den nesten tre år game kamp mot argentinsk byråkrati og forretningsmora. I de tre år har Oshom måttet betae renter av den eksportkreditt han fikk for everansen. F. G. nr juni

10 OM PARASITTER I FISK [On parasites of fishes] Av BJØRN BERLAND Zooogisk Laboratorium, Universitetet i Bergen. Denne artikke er basert på et foredrag jeg var invitert ti å hode under et inspektørkurs i Trondheim i august 972. Mitt foredrag var het basert på iustrasjoner transparenter for overheadsprosjektør som jeg kommenterte. Foredraget var utpreget muntig i formen, og ar seg derfor vanskeig gjengi på noen få sider. I denne oversikt ska jeg kort behande de uike typer parasitter på og i marine fisk. Rundmarkarvene, særig Anisakisarven og de probemer som skydes den, ska behandes noe mer utførig. For øvrig vises ti min artikke «Parasitter i fisk» i badet «Fiskaren» for 5. oktober 972. ABSTRACT On fjarasites of fishes. BERLAND, B., 973: Om parasitter i fisk. [On parasites of fishes]. Fiskets Gang. 59: The common types of ecto and entoparasites, with exampes of crustacea and the heminth groups, are briefy surveyed and iustrated. The nematodes are treated more extensivey, and the arva types of Contracaecum aduncum, Phocascaris sp., Phocanema ( = Porrocaecum) decifjiens and Anisakis sp. are briefy described, their probabe ife cyces are outined. The Anisakis probem, incuding anisakiasis, is reviewed. The toerance of Anisakis arva towards temperature and sat is discussed. Propery cooked or fried fish is considered safe. It is recommended to deep freeze fish that wi be ony ighty sated or cured. Innedning. Denne oversikt ska begrenses ti parasitter i marine fisk. I dem forekommer mange typer snytere, både utvendig på hud og gjeer, og innvendig i mage, tarm, på organene i bukhue og i muskuatur. Det bør nevnes at parasitter på og i marine fisk er så vanig at det må sies å være normat for fisk å ha en eer fere typer parasitter. Ved søying og rengjøring vi imidertid praktisk tat ae fjernes. Fra et fiskerimessig synspunkt er det derfor bare et fåta som har interesse, men for en bioog er de ae ike interessante. En parasitt ever en tisyneatende sorgfri tiværese. Den ever bokstaveig tat midt i matfatet, men den må vokte seg ve for å skade verten fisken så mye at denne dør, for da stryker også parasitten med. Parasittisme er en fin baanse meom vert og parasitt. Det er stor forskje på bruskfisk haier og skater og beinfisk; dette viser seg også i at de to gruppene har het uike parasitter. Marine fisk kan være suttverter for parasitter, dvs. at de kjønnsmodne, voksne parasitter finnes på og i dem. Fisk kan også være memnvert for parasittarver som ska over i magetarm i et fiskespisende rovdyr hai, andre beinfisk, se, hva og sjøfug hvor de bir kjønnsmodne. De utvendige parasitter ektojjarasitter må være godt festet ti vertens kropp; vi finner hos dem sugeskåer, kroker eer de er vokset fast i vertens vev. En innvendig parasitt entoparasitt risikerer ikke å miste taket og bi skyet av som en utvendig snyter, men deres probem er å få egg/ arver ut av verten før denne dør. Parasitter i fisk omfatter vira, bakterier, sopp og mange enceete dyr, disse er ite kjent og tas heer ikke med i denne oversikt. Bant markene finnes ikter T rematoda på og i fisk, ikeedes bendeorm Cestoda. Igene Hirudinea omfatter også ende ektoparasitter. Rundmarkene N ematoda omfatter mange viktige parasitter i fisk. Ti sutt må nevnes krepsdyrene Crustacea som omfatter et stort anta parasittiske former, fra sike som kan forate verten over former som sitter fast/fastvokset, ti sike som er devis sunket inn i vertens vev. Krepsdyrene omfatter også mange former som er parasitter på andre krepsdyr, et fenomen rekefiskere tør være kjent med. Ektofxtrasitter. Fig. viser i skjematisk form de uike typer ektaparasitter som kan forekomme på fisk. På hud og gjeer sitter ofte monogene ikter trematoder med kraftige sugeskåer (Fig. H, I, K). De feste er meget små, og er føgeig ite kjent av fiskerne. Dog finnes det fere store arter på gjeene hos ende fiskesag, samt at det finnes en art, stor som en 2øre, på hud hos kveite (Fig. K). Iger Hirudinea er ganske vanige på hud hos fisk, ofte bak brystfinnene, hvor de fester seg ved hjep av sugeskåer (Fig. L). De finnes særig på arter som ever et roig iv på bunnen, som steinbit og breifabb, men noen arter forekommer på torsk. Bant krefjsdyrene er det også mange parasitter på fisk, samt på andre krepsdyr; de siste, som tør være kjent av rekefiskere, tas ikke med her. Først må nevnes store tangus, kat fiskebjørn (Fig. D), som kamrer seg ti huden på fisk; disse kan sippe taket og bi frittevende. I fisk som er bitt stående 486 F. G. nr. 26, 28. juni 973

11 8 E F i munnhue og p gjetter \ øyet, p hud BLALANGESVULSTEN i muskuatur FISKEBJØRN p hud FISKELUS p hud UERMEDALJEN forankret i muskuatur KREPSDYR K R E P S D y R M O N O G E N E I G LE R G H GJELLEMARK forankret i gjettehjerte region P~ gjetter p gjetter p hud p hud Fig.. Skjematisk oversikt over de utvendige parasitter, ektoparasitter, på fisk. AG: krepsdyr, HK: monogene ikter, H: iger. [Fig.. Schematic representation of the externa parasites, ectoparasites, on fishes. AG: crustaceans, HK: monogenetic trematodes, L: eeches (hirudineans).] F. G. nr. 26, 28. juni

12 på redskap trenger krepsdyr av og ti inn gjennom naturige åpninger som gattet; det er ikke uvanig å finne krepsdyr i rognsekkene. Dette er ikke parasitter, men er åtseetere som går på død og døende fisk. Hoppekrepsene CojJejJoda omfatter mange parasitter, såve som frittevende. De minst omdannete er fiskeusene som er fattrykte og utstyrt med kraftige kør; de beveger seg omkring på huden og kan også hoppe over på andre fisk (Fig. E). Mange copepoder er sterkt omdannet, og de er også permanent fastheftet i verten. Best kjent er troig gjeemarken, som danner en stor rød S som sitter inneboret i gjeehjerteregionen hos torsk (Fig. G). Andre copepoder er festet ved hjep av en sags heftearmer, b.a. er en art vanig i munnhue og på gjeebuer hos torsk (Fig. A), en annen i øyet hos håkjerring (Fig. B). En av de meget få som også har norsk navn er uermedajen, som sitter med «hodet» innboret i muskuaturen hos uer (Fig. F). Som et ekstremt eksempe på en copepod som trenger inn i kroppen, ~å nevnes en pærestor art, båange svusten, i båange (Fig. C); denne igger het inni muskuaturen som har behodt en trang åpning ut ti hudens overfate. Denne spesiee parasitten er fu av et svart «bekk» som spruter ut om en skue være uhedig å kjøre kniven i den. EntojJarasitter. Fig. 2 viser i skjematisk form de uike typer entoparasitter som kan forekomme i fisk. Bant fatmarkene må først nevnes de digerte ikter (digene trematoder), som ae har en kompisert ivscykus. Fees for dem er at et bøtdyr sneg eer musing atid tjener som. meomvert. I fisk finnes det svært mange forskjeige sike ikter, de feste er små og bir oftest oversett, men b.a. i mage hos skater kan det forekomme en stor art. I sveg og mage hos torsk finnes nesten bestandig to arter, H emiurus communis og Derogenes varicus; disse finnes som små ysebrune fekker i fodene i simhinnene (Fig. 2 F). Bendeorm Cestoda er ganske vanige i fisk. Bendeorm manger egen tarm, de finnes uteukkende i fiskenes tarm (Fig. 2 G). Det betyr at ved søying av fisk fjernes de med tarmen. Ved å åpne fisketarmer finnes bendeorm som ange hvite bånd; seve hodet, scoex, er ganske ite og sitter oftest i tarmbindsekkene. Det må tiføyes at i ferskvannsfisk som b.a. ørret, er bendeorm i tarm, samt bendeormarver i bukhue og muskuatur, meget vanige; disse faer dog utenfor emnet av denne oversikt. Den neste gruppe er krasserne AcanthocejJhaa. Som bendeorm manger de egen tarm, de finnes også uteukkende i vertens tarm. Karakteristisk for dem er en innvrengbar snabe, forsynt med kroker, i framenden. Denne «kaktusen» virker som et ankerfeste i tarmveggen. I torsk, og mange andre beinfisk, finnes meget vanig en art, Echinorhynchus gadi, som fyrstikkstore yserøde pinner i tarmen (Fig. 2 H). Vi kommer så ti den siste, og viktige, gruppe parasitter, nemig rundmark N enwtoda. Kassen er stor og artrik, og omfatter både frittevende og parasittiske former. Nematodene er runde i tverrsnitt, og er oftest ange og sanke. I framenden finnes munnåpningen, tarmen går som et rett rør gjennom dyret. Kroppsveggen er ytterst kedd med en stiv hud, kutikua, som må skiftes for å tiate vekst. I at er det 5 stadier, atskit av 4 hudskifter. Nematodene er særkjønnete; hannen har i haeregionen en eer to staver sjjiker som fungerer som parringsorgan. Parasittiske nematoder er meget vanige i våre marine beinfisk, antaet arter er beskjedent, men antaet mark i en enket fisk kan bi meget stort. Det er praktisk å skie meom de nematoder som ever som kjønnsmodne i fiskenes mage og tarmkana, og de arver som igger innkapset på organene i bukhue og tides i muskuatur; disse arver kaes med en feesbetegnese for «kveis» på norsk. Kjønnsmodne nematoder. Bant de kjønnsmodne, atså voksne, nematoder forekommer et fåta arter i magetarm hos skater og haier, merkeig nok synes pigghåen å være het fri for dem. I torsk og hyse kan forekomme en meget iten art, AscarojJhis morrhuae, og i tarm hos vanig ange finnes en stor SjJinitectusart. Sekten CajJiaria finnes i tarm hos mange fisk, men disse markene er så uhyre tynne at de er vanskeige å finne. En meget interessant sekt er Cucuanus, med et fåta arter i torsk og fyndrefisk. En merkeig art, Phimnetra bergensis, ever ikke i tarm men i båangens bukhue. Den avgjort vanigste nematode i våre beinfisk er arten Contracaecum (Fig. 2 A). Den er ganske stor, hunnene bir opp ti O cm ange, og er funnet i mage og tarmkana hos mer enn femti uike fiskearter. Den er særig vanig i våre torskefisk, b.a. i torsk og sei. Når man åpner en torsk eer seimage kan de vete ut i store mengder. Denne art har tre epper på hodet, på hasen er det tynne «vinger» og haen har en iten «kaktus». Navnet Contracaecum spier på at sveg og tarm har motsatt rettete bindsekker. Livsycus er ikke kjent i detaj, men arver 488 F. G. nr. 26, 28. juni 973

13 A B c D E ~ c RUNDMARK, KJØNNSMODEN MAGE OG TARM ANISAKIS ~~ PHOCASCARIS CONTRACAECUM PHOCANEMA muskuatur bukhue INNKAPSLETE RUNDMARKLARVER F IKTER I SVELG, KRASSERE I TARM BENDELORM I TARM MAGE OG TARM Fig. 2. Skjematisk oversikt over innvendige heminthparasitter, entoparasitter, i marine fisk. A: voksen rundmark (nematode). BE: de fire typer innkapsete rundmarkarver. F: ikter (digene trematoder). G: bendeorm (cestoder). H: krassere (acanthocephaer). [Fig. 2. Schematic representation of the interna heminth parasites, entoparasites, of marine fishes. A: adut roundworm (nematode). BE: the four types of encapsuated roundworm arvae. F: fukes (digenetic trematodes). G: tapeworms (cestodes). H: thorny~ head ed worms ( acanthocephaans).]

14 S L U T T V E R T E R FISK SEL HVAL SEL A B c D CONTRACAECUM PHOCASCARIS ANISAKIS PHOCANEMA \ / I N N K A P S L E T E R U N O M A R K L A R V E R F I S K M E L L OM VERTER : Fig. 3. De fire typer rundmarkarver i fisk (meomvert), deres morfoogi og respektive suttverter. [Fig. 3. The four types of roundworm arvae in fish (the intermediate host), their morphoogy and the corresponding fina hosts.] FISK

15 er kjent fra panktoniske krepsdyr, som må tjene som meomverter. Istadium arve er meget vanig innkapset på organene i bukhue hos mange fisk; for denne art tjener fisk både som meom vert og som suttvert. Det betyr ikke at arvene vandrer fra bukhuen og inn i tarmen; når en fisk eer fiskeso, med arver spises av en annen høveig fisk (Fig. 3 A), fordøyes kapsene i den siste fiskens mage og arvene vokser ut ti kjønnsmodne i dennes magetarm. I tiegg ti den nevnte art, har vi noen få arter i sekten Contracaecwn i b.a. breifabb, makrestørje og sverdfisk; de to siste fiskeartene kommer bare på besøk i våre farvann på næringsvandring, deres parasitter kan derfor ikke sies å høre ti vår heårsfauna. Nematodearver. N ematodearvene igger innkajjset på organene i fiskens bukhue, og tides i dens muskuatur. Fra fiskens synspunkt er sike arver fremmedegemer, som må uskadeiggjøres ved å pakkes inn i en bindevevskapse. Larvene bir iggende urørig inni kapsene innti de bir mekanisk frigjort, eer kapseen øses opp i magen hos en ny vert. Larvene benytter fisken kun som midertidig opphodssted, som meomvert; for å bi kjønnsmodne må de overføres ti magetarmkana hos en høveig suttvert. Det er umiddebart kart at suttverten må søkes bant fiskespisende dyr, dvs. rovfisk, sjøfug, se og hva. Som vi ska se, har disse vertene nematoder hvis arver finnes i fisk. Fees for disse arvene er at de er angt enkere bygget enn de voksne; såedes manger epper og kjønnsorgan. Under de kjønnsmodne nematoder i fisk er arten Contracaecum aduncum aerede nevnt (Fig. 2 A) dens arve er meget vanig innkapset på organene i bukhue hos mange beinfisk (Fig. 2 D, 3 A). Den innkapsete arve har oftest form av en S, er sank og svakt guig av farge. Sveg og tarm har de karakteristiske motsatt rettete bindsekker. Denne arve ska atså over i en kad, høveig fisketarm for å bi kjønnsmoden (Fig. 3 A), havner den i en haimage stryker den med, ikeedes går det gat om den havner i en varm fuge eer pattedyrmage. Den neste arvetypen er Phocascarisarven (Fig. 2 C, 3 B). Som Contracaecmnarven igger den på organene i bukhue, særig utenpå tarmbindsekkene. Den har ofte form som en U eer S, og er atskiig tykkere enn den forrige arven, engden er henimot 30 mm. Som den forrige arvetypen har også denne motsatt rettete bindsekker det er såedes ett å bi urt men hodet og haen er anneredes, samt at kutikua har et «rutet» utseende. Phocascarisarven forekommer i fisk i våre farvann, men den er ikke vanig. Derimot er den meget vanig i fisk ved Isand og særig i grønandske farvann, hvor den avgjort er den dominerende arvetypen. Denne arven ska over i tarmen ti se atså i en varm tarm hvor den bir kjønnsmoden (Fig. 3 B). Den tredje arvetypen er Phocanenut decijjiensarven, også kjent under navnet Porrocaecwn decijjiens (Fig. 2 E, 3 D). Denne er noe større og kraftigere enn de øvrige arvene, er gubrun av farge, og sees derfor ett. Den kan forekomme i organene i bukhue, særig i ever, men den synes avgjort å foretrekke fiskens muskuatur. I motsetning ti de andre arvene fjernes den føgeig ikke med soet, men dukker opp i fiskekjøttet på kjøkkenet eer ved middagsbordet. Larven igger oppkveiet som en iten madrassfjær. Den har bare en bindsekk, og sveget har et kort kjerteparti (Fig. 3 D). Denne arven bir kjønnsmoden i magen hos se, atså i en varm tarmkana. Det er en Idar sammenheng meom mengden se på en kyststrekning og mengden arver i fisk; på norskekysten er det ite se og ite sike arver i fisk. I Canada, og i Skottand, er det atskiig mer se, og dermed også fere arver i fisk. Der denne arven er vanig i fisk, representerer den et probem. Av appetittmessige grunner vi ikke fok spise sik fisk, og dersom infeksjonen er stor, bir det for dyrt for fietindustrien å pukke arvene ut for hånd. Vi kommer nå ti den siste arvetypen, Anisakisarven (Fig. 2 B, 3 C). Denne finnes hos nesten ae våre beinfisk, innkapset på organene i bukhue, også på everen, hvor den er ett synig. Den kan også forekomme i bukveggens hinne, tides med en bukt inn i bukmuskuaturen, sjednere i bukveggens musker. Anisakisarven igger atid innkapset i fat spira, omtrent som en urfjær (Fig. 2 B). Kapsene er 35 mm i diameter, men seve arven er 2025 mm ang. Bindsekker manger, men karakteristisk er et kjerteparti i tarmen, dette yser gjennom kroppsveggen som en hvit fekk. Haen er avrundet, med en kraftig pigg (Fig. 3 C). Denne arven har vært kjent enge, men tidigere har man hatt vanskeigheter med å skie de uike arvetypene fra hverandre. Det be antatt at dette var arven av en art i hai, og den har føgeig vært gitt fere navn. Det er dog het kart at den nå ska hete Anisakis. Som kjønnsmoden er sekten Anisakis, med et fåta arter, i første rekke kjent fra magetarm hos hva, men også fra se. Atså nok en art som ska over i en varm tarm. F. G. nr. 26, 28. juni

16 Livsycus kjennes ikke het, men det er grunn ti å tro at de tidigste arvestadiene utvikes i panktoniske dyr; Istadium arve finnes i fisk. Når fisk med arver spises av hva, gjennomgår arvene to hudskifter i dennes mage før de bir kjønnsmodne. Niser og andre hva vandrer vidt og med deres avføring bir det sådd koossae mengder Anisakisegg utover at hav. Det er såedes ikke rart at Anisakisarven har en vid geografisk utbredese, og at den finnes i de feste fiskesag. Vi kan nå summere opp føgende: Contracaecum aduncwn arven ska over i en kad fisketarm, mens arvene av Phocascaris, Phocanema og Anisakis ska ae over i varme mager for å kunne fuføre utvikingen og bi kjønnsmodne (Fig. 3). Vi vet også at i de normae verter borer arvene seg midertidig inn i magetarmvegg, hvor de vokser og gjennomgår de siste hudskiftene, hvorpå de vender tibake ti seve magen og tarmen. Nå meder naturig spørsmået seg om hva som skjer med dem om de havner i en varm, men fei tarm. Ut fra generee betraktninger skue vi vente at den høye temperaturen setter utvikingen i gang, men dersom adressen er tistrekkeig fei, makter arven ikke å fuføre utvikingen og det går gat med den. Anisakisprobemet. Det var enge antatt at Anisakisarven, såve som de andre to (Phocanema og Phocascascaris) var het ufarige for mennesker. Imidertid har det vist seg at Anisakisarven ikke er så uskydig ikeve. Fra 955 av dukket det i Hoand opp en sykdom hos mennesker med store magesmerter og feber. V ed operative inngrep be deer av tynntarmen funnet å være rød og hoven. Hos noen av pasientene be det funnet en iten nematode som var i ferd med å bore seg inn i tarmveggen. Denne var da ukjent for den medisinske forskning, men etterhvert be det kart at det var Anisakisarven som var synderen. Det viste seg nemig at samtige som be syke hadde spist en hoandsk deikatesse, kat «groene haaring», atså «grønn sid». Denne ettsates i ganske kort tid før konsum, i praksis er den het rå, og eventuee Anisakisarver er sett ikke døde. Etter at de hoandske funn be pubisert, viste det seg at i Japan hadde de enge hatt samme probem, men innti da var de ikke kar over hva det skydtes. Tisammen er det i hee verden ti nå kjent minst 250 humane tifee av sykdomsbidet anisakiasis eer anisakinose, som atså skydes konsum av evende Anisakisarver. Da anisakiasis kun erverves ved konsum av rå, eer praktisk tat rå, fisk som innehoder evende arver, er human anisakiasis het avhengig av befokningens næringsvaner. I de and hvor anisakiasis forekommer spises tradisjonet rå eer ettsatet fisk. I and hvor a fisk spises kokt, stekt eer skarpsatet, synes anisakiasis å være ukjent. La det være het kart at vi har svære mengder Anisakisarver i ae våre vanige matfisk ikke bare i sid, men også i torsk, sei, fyndrefisk og andre. Infeksjonsmuighetene er tistede i rikt monn, men våre næring svaner gjør at anisakiasis hverken er eer har vært noe probem for oss. Dog bør vi være oppmerksomme på probemet. Etter at Anisakisarven og anisakiasis fikk status som et medisinsk probem, har det vært utført et stort forskningsarbeide i mange and. Dette probemet har et medisinskpatoogisk og et zooogisk aspekt. Ved eksperimente infeksjon med Anisakisarver i aboratoriedyr, er det vist at arvene borer seg hurtig inn i mageveggen. I en unorma vert mobiiseres dennes forsvarssystem, arvene omgis av store mengder av en spesie type hvite bodegemer, og de dør av i tarmveggen. Avhengig av kroppens kjemiske forsvar skjer det en mer eer mindre kraftig vevsreaksjon omkring de inntrengende arver. Noen dyr, eer personer, reagerer kraftig på inntrengende arver, andre svakere. Når arvene er døde degenererer de i mageveggen, og vevsreaksjonene forsvinner gradvis. På den zooogiske siden har det vært gjort undersøkeser i mange and over arvenes utbredese og forekomst i fisk. Fra et fiskerimessig synspunkt kan vi ikke gjøre noe som hest for å bi kvitt Anisakisarver i fisk som svømmer i havet; når fisken er fanget vi praktisk tat ae arver fjernes ved søying. Men dette gjeder ikke fisk som sid og makre, som omsettes, og tides foredes, uten søying. Fisk som bir iggende usøyet bir som kjent bøt i buken. Dette skydes egenfordøyese, kat autoyse eer histoyse. I sik fisk går kapsene som omgir rundmarkarvene i oppøsning, og arvene bir frie. De kan da trenge inn i muskuaturen. For å kunne gardere seg mot Anisakisarven er det av stor interesse å kjenne dens toeranse overfor enkete fysiske og kjemiske faktorer og de praktiske konsekvenser for fiskens behanding disse eder ti. Anisakisarven kan ikke reparere skadet vev, en overskåret eer ødeagt arve har ingen sjanse i en mage. Ved oppvarming ti ca. 55 C, a oss si 60 C for å være på den sikre side, drepes Anisakisarven, såve som andre parasitter, i øpet av sekunder. Dette betyr at a gjennomstekt og gjennomkokt fisk er sikker. 492 F. G. nr. 26, 28. juni 973

17 Ved ave temperaturer, dvs. ved omkring 0 C, kan arvene eve i ang tid i ferskvann, sjøvann og i fiskekjøtt; kjøing er ikke drepende for arvene. V ed frysing drepes de derimot etterhvert, hurtigst ved ave temperaturer. En temperatur på ; 20 C i 24 timer ansees som dødeig for arvene. Atså; noen dagers dypfrysing dreper ae arvene. V ed uttørking i uft dør arvene temmeig snart, det betyr at arver som igger overfatisk på fisk som ska røk es stryker med, men det gjeder ikke arver som igger dypt inni muskuaturen. Som nevnt tåer arvene utmerket godt sjøvann, men ved høyere satkonsentrasjoner forkortes evetiden. I satake kan de eve i timer, dager og uker, avhengig av styrken. I sterk satake kan de eve i noen timer. Det betyr at ved skarpsating og akesating dør de etterhvert. Her er det viktig å være kar over at ved rundsating tar det noe tid før satet trenger inn i bukhuen, og imens kan Anisakisarvene p.g.a. histoyse være bitt frie. Larvene vi forsøke å unnsippe satet ved å trenge inn i fiskekjøttet, men de innhentes av satet og dør ti sutt. Det betyr at man ska være forsiktig med å spise siden før den er gjennomtrukket av sat, atså satmoden. Da arvene normat ska over i en mage, som jo innehoder magesyre, er det å vente at arvene også ska tåe noe eddiksyre eer mekesyre, som begge brukes ved marinering. Hoenderne har gjort en de undersøkeser over Anisakisarvenes toeranse og marineringsakens sammensetning av sat og syre. De hoandske sidevedtekter anbefaer nå at siden først behandes med en sterk ake av eddiksyre og sat, deretter suttbehandes i en svak ake. V ed røking av fisk vi ved vannrøking temperaturen igge godt over de kritiske 55 C, derimot er det tvisomt om temperaturen ved kadrøking stiger høyt nok ti å drepe eventuee arver, dersom det brukes ettsatet råvare. V ed graving av fisk settes fietene, som er strødd med en banding av sat, sukker, pepper og di, i press i ca. 2 døgn. Det er kart at så svak sating ikke er tistrekkeig ti å ta knekken på Anisakisarver i kjøttet. For å gardere seg bør derfor sik fisk dypfryses noen dager før, eer etter, behandingen. La oss summere opp: a fisk som konsumeres kokt, stekt, gj ennomsatet og varmrøkt er sikker; fisk som ska ettsates, kadrøkes, graves eer konsumeres rå bør dypfryses noen dager. Som avsutning vi jeg føye ti at jeg er oppmerksom på at dette emnet parasitter i fisk i sin aminneighet, og rundmark i særdeeshet er meget ømtåig. Det er dog ingen grunn ti å føe seg skremt. Vi har her i andet ti ae tider hatt parasitter i fisk, og vi har i ae år spist fisk kokt, stekt, røket, satet og tørket uten å ha tatt noen som hest skade av det. Dog må vi være kar over at med en endring av våre tradisjonee næringsvaner i retning av rå fisk kan dette forhod også bi et annet. LITTERATUR BERLAND, B., 960: Om rundmarkarver i fisk. Naturen, 84: : Nematodes from some Norwegian marine fishes. Sarsia (2): : Rå sid og markearver. Naturen, 86: : Phocascaris CJIStopwrae sp. nov. (Nematoda) from the hooded sea, with an emendation o:f the genus. Arbok Univ. Bergen, 963, vfat.naturv. serie, No. 7: 2. DAVEY, J. T., 97: A revision of the genus Anisakis Dujardin, 845 (Nematoda: Ascaridata) ]. Heminth, 45 (): 572. JAcOBSEN, K. B. & B. BERLAND, 969: Fiskenematoder som årsak ti akutt og kronisk gastroenteritt med vevseosinofii. Nord. A!Jed. 8: 04. NYGÅRD, J. J.: 967: Levende anisakisarver i spekesid. Nord. VetA!Jed., 9: 444. RmTENBERG, E. ]., 970: Anisakiasis. Patwgenesis, serodiagnosis and prevention. Thesis. Einwijk, Utrecht. 38 pp. THIEL, P. H. van, F. C. KuiPERS & R. T. RosKAM, 960: A nematode parasitic to herring, causing acute abdomina syndromes in man. Trop. geogr. A!Jed., 2: 973. WILLIAMS, H. H., 967: Heminth diseases of fish. Heminth. Abstr., 36 (3): F. G. nr. 26, 28. juni

18 :f.~:~o :n 0 :::J ::s..., $'...,?' s:: :::J ~ w TOLLSTEDER TOLLSTEDER 06 Oso... Norges utførse av sjøprodukter fra. januar 2. juni og uic.en som endte 2. juni 973. Tonn. Fersk \ Fersk Fersk ~ ~:! Fersk r:m! Fersk ~3 82, 85, , 969 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. M. Stat. m. Stat. Mrtat. M. Stat. M. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. ;tr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen == Fro~= Frossen Fersk Fersk ~~~::~ Fersk Fersk ~~n F~;~k Frossen :t;e~k sid og sid og yr Fersk skate og Fom Fo~k ~:~ M Fom storsid varsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre makre pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsid eers og i at aks kveite makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers Frossen sid sid frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet eers iat størje MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de 4i =:i Svovær... O Trondheim Bodø _ _:o \ ~7 4 Mode... _ 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Kristiansand Oso... O O 4 4 O Kristiansund Åesund... ~ Tromsø Hammerfest O Vadsø Vardø... 6 Måøy ! ; 64 Andre I at I uken i brising fisk hyse eers x 5x Stat. nr. Stat. nr. Stat. Mfat. m. Stat.. Stat. M. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. I uken ! i no; i Stat. m. Stat. nttat. m. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ' , , 459, spesifiserte varesag over et tosted heer ikke stemme atid med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tosteder. 2 7 Fros~en Frossen Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund 2 \ Kristiansand Egersund ' Stavanger Kopervik Haugesund Bergen ' O 39 Forø Åesund ~o Kristiansund Mode Måøy Trondheim Bodø Svovær Tromsø... O Hammerfest... i Vadsø Andre _2_ Vardø I at ss 67 3o ! i ! o

19 TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vad<;ø Vardø Måøy Andre Kipp~ Kipp Kipp~ Veteri Frossen Satet Satet Satet Satet Satet Satet Annen fiet torske storsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Medisin næri at fisk i at og sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer tran tran vårsid i at 6_~~802 ~804 8_~ 9x2 ~~ _9x5 J ~~~ ~~~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ' , , , 509 2, O I at I uken i~ i i ~o/ O 28 = ~ D ;:n p :: :" tv!"' tv? c: :. ".o "J w A "() U' TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim 5 Bodø.... Industri Sid Herme Herme Annen ' :; å Annen Fiske Andre Spesia Sukker Skadyr Side Tang ~o~ tran, b. Annen Tran og fiske tisk tisk Kippers sid Meke ~.;: ~ d fiske herme fiske be satet og herme og og ~tjenhg Rå se og avf. tran i at oje brising småsid herme "'' S': ~ herme tikk produk handet annen tikk fiskeme tareme ti men skinn tran, oje tikk :9 ""::;;; "" tikk i at ter sid sat rogn neske x ~ ~~ x 25x 25x2 25x3 25x4 25x7 føde 25x9 7 Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St;~.x~. Stat. nr t 604 nr ,509, ' ' 603, , , ~o _!_5 ~4 = _ 5 ~ = _25 = :6 7 ~ j~ ~3 37 _ 4j _ 6 _ ~3 _ 9 4 ~3 0_268 ~2 2 ~3 ~ :6 ~2 _ 4 3 ~8 ~4 ~3 ~3 _ ~ ~;j _:o = ~6 = = _ Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy.... 2o z2 47 = 2o i s3 = u2 = = = = ~~ = = 64 Andre ! I at i I uken i 5 i \ \ 23\ 2

20 A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . SEPTEMBER 98 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte. september 98.. SEPTEMBER 98. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeri kurs........................ Fiskeforhodene

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 4. SEPTEMBER 969 36 G 4. SEPTEMBER 96955. ÅRGANG 36 A V N N H O L D ET DETT E N R.; Side Fiskeriovgivning:................. 599 Rapport om isandsk, norsk og sovjetrussisk

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 9. SEPTEMBER 97 6 fi~k(t~ GANG 9. SEPTEMBER 97 57. ÅRGANG 6 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Fiskeriovgivning................. 659 Nye fiskefartøyer................. 659

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FISKETS GANG U/gift av fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 97 48 . DESEMBER 97 7. ÅRGANG som Værforhodene i uken som endte 7. november var fremdees ustabie, men noe bedre enn i de nærmest foregående uker, og andingene

Detaljer

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN. APRIL 9 5 VESTLANDSBANKEN Got/ i vest sterk i vekst skue det vera oss ei gede å få diskutere eit nærare oppegg. Vi vi gje personeg service ti ae interesserte. Ta kontakt

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig. . DESEMBER 9 6 8 50 SUNNMØRE KREDITBANK A/S Åesund Voda Ørsta FosnavågStrandaBrattvågLangevågU ste i nvi kstrynspje kav i k Vi innbyr ti samarbeid med rederiene, fiskeriorganisasjonene og den enkete fisker.

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr.

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr. ETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 3. mai 957 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen.

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen. Fiskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 28. mai 1953 Nr. 21 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. juli 972 29 fi~k(t~ GANG 20. JULI 972 58. ÅRGANG 29 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning................ 59 Medinger fra fiskeridirektøren.. 59

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JUNI 97 . JUNI 977. ÅRGANG A V N N H O D E T D E T T E N R.: Side Medinger... Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. JO. mai 97........................

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 6. AUGUST 1971 Fiskerioversikt for uken som endte 1. august 1971. 6. AUGUST 1971 57. ÅRGANG 4 Det har jevnt over vært en roig uke. Sidekvantaene fra Nordsjøen økte en

Detaljer

Vesterålen: Levenclefisk:

Vesterålen: Levenclefisk: Fiskets Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. år~. Bergen, Torsdag I. jui 957 Nr Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnss ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 0. NOVEMBER 969 t7 0. NOVEMBER 96955. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr.. november 969... 79 Tiretteegging

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. DESEMBER 1965 51 ~ ' '.. 23. DESEMBER 1965 51. ÅRGANG AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Norsk fiskeramanakk for 1966... 785 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24 1. DESEMBER 1977 for besutningene. krav om rasjonaisering. Dette har vært tifee ved Fiskeridii'ektoratet 63. ARGANG Utgis hver 14.

Detaljer

AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl 1969. Kystens Forretningsbank-

AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl 1969. Kystens Forretningsbank- UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN KLIPP TOPPE AV SKATTEN! Nå kan vi tiby skattefri banksparing Kontakt oss for nærmere oppysninger - Kystens Forretningsbank- TROMSØ-TRONDHEIM-BERGEN-SVOLVÆR-HONNINGSVÅG-BÅTS

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 12 A V N N H O L D E T D E TT E N R. : Side Medinger...................... 169 Fiskerioversikt for uken som endte 16. maas 1975. for øvrig begrenset

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 968 fi~k

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963

Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORA ret, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. APRIL 97 5 fi~k{~ GANG. APRIL 97 59. ÅRGANG 5 Fiskerioversikt for uken som endte 7. apri 97. Det medes om bra værforhod og godt fiske i Finnmark. Lofoten var det også

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119.

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119. Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 957 Nr. 5 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. MA 97 0 fi~k(j~ GANG 8. MA 97 58. ÅRGANG 0 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Reger for god pra

Detaljer

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø 8. MARS 19 1 ~fiskernes Bonh KYSTENS BANK Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svovær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Detaljer

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk GANG Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag. desember 960 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar 1955

Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar 1955 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide. Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag O. februar 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

KYSTENS BANK. Hard u ikke fått brosjyren? Kom innom oss. Eller skriv, og vi sender den omgående. Opplysninger, råd og veiledning koster ingenting.

KYSTENS BANK. Hard u ikke fått brosjyren? Kom innom oss. Eller skriv, og vi sender den omgående. Opplysninger, råd og veiledning koster ingenting. UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskernes Bank en rådgiver i spørsmå om penger og økonomi. Foruten de tjenester vi kan yte deg som fisker og privatmann, gir brosjyren en oversikt over ånetibud, skattemessige

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets GangH tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 4. juni 93 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. NOVEMBER 974 ts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 45 A V N N H O L D E T D E T T E N R.: Fiskerioversikt for uken som endte 3. november 974. mere enn to tredjedeer var torsk og hyse, noenunde ikt

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonement kan tegnes ved ae

Detaljer

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fiskets Gang Ufgi av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag. apri 4 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7 FISKETS GANG U!gitt av fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 0. november 960 Nr. 45 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 Fiskerioversikt for uken som endte 27. mars 1971~~ 1. APRIL 197157. ÅRGANG 13 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 241 Nye

Detaljer

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØRE N. BERGEN

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØRE N. BERGEN UTG ITT AV FISKERIDIREKTØRE N. BERGEN Måing av maktehai ved A z orene Foto: Oav Aasen 16. DESEMBER 1965 50 f~ 16. DESEMBER 1965 51. ÅRGANG 50 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Pubikasjoner utgitt av Fiskeridirektøren

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JANUAR 97 fi~k{t~ GANG. JANUAR 97 5. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................. Medinger fra Fiskeridirektøren.. Utførseen av viktige

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN. FEBRUAR 974 8 . FEBRUAR 974.60. ÅRGANG A V N N H O L D E T D E T T E N R. : Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 47 Loddefisket på Grand Banks, Newfoundand 973 (Nordgobaekspedisjonen)................

Detaljer

Ufgiff av fiskeridirektøren

Ufgiff av fiskeridirektøren ANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 0 00. Teegr. adr.: Fiskenytt - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket:

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket: FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 26. januar 1956 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte 3. desember 1966. 8. DESEMBER 1966-52. ÅRGANG 49 A V N N H O LD ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 6. mars 958 Nr. O Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961 U/gitt av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4 Utgit av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 8. apri 1954 Nr. 14 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1953 Utgit.f av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 24. desember 1953 Nr. 51 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198.

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Eergen, Torsdag 2. juni 956 Nr. 25, A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FI Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, R.Å.DSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

Vesterålen: Til Andenes og Bleik ble det i uken brakt i land 93,5 tonn. Av dette var 78 tonn sei, 14 tonn uer og l tonn hyse.

Vesterålen: Til Andenes og Bleik ble det i uken brakt i land 93,5 tonn. Av dette var 78 tonn sei, 14 tonn uer og l tonn hyse. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. september 957 Nr. 7 Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. DESEMBER 197 5 7. DESEMBER 19759. ÅRGANG 5 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 99 Nye fiskefartøyer............... 99 Pub. utgitt

Detaljer

~)7 6g7-17 769-49 298.

~)7 6g7-17 769-49 298. FISKETS GANG Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 4. mai 956 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. SEPTEMBER 1971 38 f 23. SEPTEMBER 1971 57. ÅRGANG A V N N H O D E T D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning................. 691 Forskrifter for fangst, behanding, føring,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 27. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirekrøren. 43. årg. Bergen, Torsdag l. august 1957 Nr.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 27. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirekrøren. 43. årg. Bergen, Torsdag l. august 1957 Nr. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirekrøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag. august 957 Nr. 3 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961 Utgift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. september 1957

Fiskerioversikt for uken som endte 21. september 1957 Ufgiff av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 6. september 957 Nr. 9 Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692 FISKETS G Ufgitt dv fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang)> tiatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 6. november 959 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

It l NORE GS SILDE SALS LAG. llovedkontor 11ergen. Telegramadre sse «Samhald». Sentralbord: 16 650 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

It l NORE GS SILDE SALS LAG. llovedkontor 11ergen. Telegramadre sse «Samhald». Sentralbord: 16 650 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN NORE GS SILDE SALS LAG ovedkontor ergen Teegramadre sse «Samhad». Sentrabord: 6 60. OKTOBER 966 It Fiskerioversikt for uken som endte. oktober 966.. OKTOBER 9662. ÅRGANG

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars 1961. Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars 1961. Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren FISKETS GANG U/gift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000, Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 5. MARS 97 fi~k{~ GANG 5. MARS 97 59. ÅRGANG A V N N H O L D E T D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning... 5 Medinger fra Fiskeridirektøren.. 5 Seundersøkeser i det nordige

Detaljer

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 8. august 958 Nr. 5 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 15. september 1956. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 42. årg. Bergen, Torsdag 20. september 1956 Nr.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 15. september 1956. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 42. årg. Bergen, Torsdag 20. september 1956 Nr. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 0. september 956 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40, årg. Bergen, Torsdag 7. oktober 54 Nr. 40 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 1974 14

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 1974 14 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 974 4 4 A V N N H O L D E T D E TT E NR.: Side Fiskerioversikt for uken som endte 3. mars 974. gode driftsforhod fra Vesteråen og sørover. visse distrikter

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT.

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT. 1977 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 0. OKT. 1 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 1 0. OKTOBER 1977 63. ÅRGANG Utgis hver 14. dag 593 Lover og forskrifter. 594 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter

Detaljer

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952.

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952. U f g if f a v F i s k e ri d ire k fø re n Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 7. apri Nr. Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957 U!giff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 8. jui 957 Nr. 29 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte.24. november.

Fiskerioversikt for uken som endte.24. november. Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag. november 5. Nr. 48 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

son1 er pen, ble on1 lag tredjeparten tatt på garn, 1nesteparten ellers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske.

son1 er pen, ble on1 lag tredjeparten tatt på garn, 1nesteparten ellers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 30. august 956 Nr. 35 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 20. oktober.

Fiskerioversikt for uken som endte 20. oktober. Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 25. oktober 1951. Nr. 43 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

26. MAl 1966 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

26. MAl 1966 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. MA 966 2 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN NG 26. MA 966 52. ÅRGANG 2 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Freøpige ppgaver ver fisk msatt av Nrges Råfiskag pr. 0. Side apri...........................

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

Ufgiff av riskeridirekføren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt. Bergen, Torsdag 8. desember 1955 Nr.

Ufgiff av riskeridirekføren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Bergen, Torsdag 8. desember 1955 Nr. GANG Ufgiff av riskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. Bergen, Torsdag 8. desember 955 Nr. 49 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

steinbit, 71,8 tonn uer og 113,5 tonn blåkveite. Inklusive fangsten av torsk blir den satnlede ukefangst 8176 tonn tnot 3960 tonn uken før.

steinbit, 71,8 tonn uer og 113,5 tonn blåkveite. Inklusive fangsten av torsk blir den satnlede ukefangst 8176 tonn tnot 3960 tonn uken før. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Fredag. mai 956 Nr. 9 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Vesterålen-Yttersiden:

Vesterålen-Yttersiden: Fiskets Gang Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 26. apri 1951. Nr. 17 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae

Detaljer