AV INNHOLDET l DETTE NR:

Transkript

1 FISKETS GANG U/gitt CJV Fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69.8, eer på bankgirokonto 55/8 og 98/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr.,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. Nr. 4 AV INNHOLDET DETTE NR: 5. AP RI L Rapport om tokt ti SydøstGrønand med F/F «Johan Hjort» i augustseptember side 9 f6 En interessant gjenfangst av merket håbrann «48. ÅRGANG Fiskerioversikt for uken som endte. mars 96 Det var overveiende bra værforhod også i uken som endte. mars, men enkete uværsdager spesiet angs Vestandet. Vårfisket i Finnmark å også i siste uke angt under tisvarende uke i fjor både i fangst og detagese. Eers be det forhodsvis bra utbytte for skreifisket i Troms, Vesteråen, Lofoten og Møre bedre enn i samme uke i fjor, som var påskeuke. Seifisket på Haten og utfor Mørekysten tar noe av nå. Likedan er pigghåfisket ved kysten ytterigere avtatt, og en de fartøyer har aerede agt om ti bankfiske. De peagiske fiskerier befinner seg på bunnen av kurven; det er smått med både sid og odde. Med trå tas det pene fangster av øyepå på havet utfor Haugesundsavsnittet. Fisk m.v. utenom sid og øyepå. Vårfisket i Finnmark: Tråerne tok ti des pene fangster utfor Tana i siste uke, men for øvrig er det ikke noen fart i fisket. Detakesen er iten, hviket kan skydes kjøpestoppen. Ukens torskeutbytte be 607 tonn not 8 tonn uken før, men 087 tonn samme uke i fjor. I at har vårfisket gitt 475 tonn torsk mot 6787 tonn i fjor. Det er hengt 4, satet 8, iset 54 og fietert 656 tonn. Utenom torsk ga ukens fiske 4,4 tonn hyse,,8 tonn brosme, 6 tonn sei, 7 tonn kveite, 06 tonn steinbit,,9 tonn uer og 0,8 tonn båkveite samt 40,6 tonn reker. Av fisk be den samete ukefangst 794 tonn mot tonn uken før. Det detok 565 fartøyer med 945 mann, mot 856 og 759 samme uke i fjor. I detakesen inngikk 6 tråere som i uken hadde 9 tonn fisk. Troms: Berg og Torsken hadde tonn skrei, Hiesøy 0, Tromsøysund, HegØy og Karsøy 66 og Skjervøy 59 tonn i uken tisammen 46 tonn som Økte totautbyttet ti 666 tonn mot 54 tonn i fjor. Det er hengt 887, satet 666, iset 06 og fietert 65 tonn. Utenom skrei be det i uken fisket 9,6 tonn fisk og reker i Troms mot 7 5 tonn uken før. Det be innbrakt 6, tonn annen torsk,, 7 tonn sei,,8 tonn brosme, 4,5 tonn hyse,, tonn kveite, 7, tonn uer, 0,4 tonn steinbit og 80,8 tonn reker. Av dette neget store reke parti be det frosset 67,7 tonn og hermetisert, tonn. VesteråenYtteTsiden: Av skrei hadde Andøya 84, Øksnes og Langenes 99, Bø 40, Gimsøy 4, 09

2 Nr. 4, 5. apri96 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. anuar. mars 96. Fiskesort Mengde Ising og frysing Rund\ Fiet Anvendt ti Sating Henging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite... Båkveite... Fyndre Uer Steinbit Reker I at j \ j <<pr. / J O 695 Rermetikk tonn «pr. / J Lever 8075 h. Tran 50 h., rogn 484 b., hvorav satet 9 h., fersk 09 h. Herav tonn hengt rund. 4 Herav 67 tonn rotskjær. 5 Herav også ti fiskeme og dyrefor: hyse tonn, sei tonn. 6 Tran 45 h., rogn 5 h. hvorav satet 7, fersk 6. Borge 56 tonn. Dette bir 48 tonn, son gir totautbytte på 7404 tonn tnot 887 tonn i fjor. Det er hengt 8, satet, iset 67, fietert 576 tonn. Lofoten: Det var gode værforhod, nen vanskeige strømforhod og en de brukstap grunnet konsentrasjon av redskap på begrenset mnråde. Det be fisket best neom Stamsund og Sørvågen og fisket for Røst har tatt seg opp. En de fiskere forot Lofoten i uken. Ukefangsten be 444 tonn rnot 86 tonn samne uke i fjor. I at er det fisket 94 tonn mot 670 tonn i fjor og 00 tonn i 960. Det er hengt 7 5, satet 7, iset 970, fietert 76 tonn, produsert 5 6 h datnptran, satet av rogn 84 h, sukkersatet 748, iset etc. 00 h. Fisken veiet,5 ti 4 kg samt for notfisk 4,7 kg. I fisket detok 75 båter med 7850 nann not 80 båter og 8009 nann i fjor. I siste uke forot 45 båter Lofoten. Hegeand: Det er nå fisket 7 tonn mot 94 tonn i fjor. V i kna: Ukefangsten be 80 tonn og i at er det tatt 90 tonn not 6 tonn i fjor. Det er hengt 60, satet 5 og iset etc. 5 tonn. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar. mars 96. Fiskesort. Anvendt ti Mengde Ising og frysing Sa H. Her. engmg Rund Fiet tmg metikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre... Uer Steinbit Størje... = Pigghå... Annen... = Reker I at o 57j «pr. /46 «pr. /460 Damptran 86 h, rogn 476 h, hvorav 86 h satet, 65 h, fersk. Eksportert ever 46 h. Sør Trø ndeag: Det er fisket 7 tonn mot 8 tonn i fjor. \øre og R0nsda: Det ninker med forekmnstene, men eet be tatt 44 tonn i uken. I at er det tatt 474 tonn, hvorav hengt 9, satet 44, iset etc. tonn. I fjor var eet fisket 84 tonn, i tonn. Landets samete torskefiske viser 6 66 tonn not 68 5 tonn i fjor og tonn i 960. Det er i år hengt 065, satet 8 98, iset 8469, fietert 44 tonn, produsert h danpstran, satet av rogn 055, sukkersatet 779, satnt iset og hermetisert etc. 99 h mot i fjor henhodsvis: Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be eet i uken ført ti Trondheim 8 tonn evende torsk og ti Bergen 7 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 5 tonn evende torsk, fra Hordaand 6,5 tonn evende torsk, 9,5 tonn evende stnåsei og 0,5 tonn diverse evende fisk, samt fra Rogaand,5 tonn evende småsei. Møre og Romsda: Nordmøre hadde i uken som endte 4. tnars andinger av tisammen 95 tonn ferskfisk, hvorav 67,5 tonn torsk, 6,5 tonn sei, 0

3 Nr. 4, 5. apri 96 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke. januar 4. mars 96, Anvendt ti tiden Fiskesort Mengde Ising Sa Hen Her 'p;,kom~ og_fry. roe og smg ting gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... oso S Annen torsk Sei 7 88 oso S... Lyr Lange... 6S 9 S4 Båange... Brosme 47 OS. Hyse Kveite Rødspette... 6 ~ Marefyndre.. Å o Uer... Steinbit... Skate og ro]cke 7 7 Håbrann... Pigghå S Makrestørje. Annenfisk Hummer... Reker Krabbe... I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda SO I at S/ Is 68 S 9 on ««6/ soo js 4S 4S 040. Etter oppgaverfra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag, Håbrandfiskernes Sasag og Sagsstyret for størjeomsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 / 0 Lever 4 h. Tran 07 h, rogn SS h, herav sat h, fersk 40 h. 4 Herav tonn satfisk J: 4 tonn råfisk. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 4. mars 96. Fiskesorter I at Av dette ti ising og t. heng/herme! opp frysing sa mg ing tikk maing tonn tonn tonn to: tonn tonn Torsk Sei S8 Lange Brosme Hyse... Kveite Rødspette 6 6 Skate... Pigghå... s 8 s 8 Makrestørje... Hummer.. Reker... Krabbe..., Annen fisk I at S8 «pr 5/6 5 S6S s ««6/60( s 468 on Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Sogn og Fjonane: En de båter er gått på bankfiske noen på rundfiskfangst, andre etter hå. Ukens fiskeparti be derfor reativt ite 86,7 tonn, hvorav 6,5 tonn torsk, 0, tonn sei,, tonn ange,,6 tonn brosme, 4,5 tonn hyse, 0,8 tonn kveite og 7,8 tonn hå. Hordaand: Det be brakt inn 6,5 tonn, som inkuderer ontate 6,5 tonn evende fisk samt av søyd fisk 4 tonn sei, 9 tonn yr,,5 tonn torsk,,5 tonn ange og brosme,,5 tonn hyse, 0, tonn kveite, tonn hå, tonn diverse fisk og, tonn reker.,9 tonn ange, 8,7 tonn bro~me, 5,7 tonn hyse, 8,7 tonn uer, 6,7 tonn hå og noen mindre sumper av andre sorter. Det oppyses at også fisket i uken ti. mars var bra. Bant annet kom 4 tråere inn fra Hatenbanken med ca. 90 tonn sei i kasser, dessuten tok garnbåter vesentig på Buagrunnen 70 tonn sei (rund), og eers be det iandbrakt en de fisk av de øvrige sorter. Sunnmøre og Romsda meder om avtakende seifiske i siste uke. Distriktet hadde andinger på i at 89, tonn, hvorav 77 tonn sei, 6 tonn yr, tonn ange, 0 tonn brosme, 45 tonn hyse, tonn kveite, 79 tonn hå, tonn diverse og 0, tonn hutnmer. Rogaand: Det var en de værhindring og derfor ukeparti på bare 00 tonn. Derav var O tonn evende fisk og 90 tonn søyd. Swgerakkysten: Det tnedes otn ukefangst på 80 tonn fisk. Osofjorden: Fjordfisk mottok fisk. uken 0 tonn Skadyr: Av reker hadde Osofjorden tonn kokte og 6 tonn rå, Skagerakkysten 8 tonn kokte og 40 tonn rå, Rogaand 0,5 tonn kokte og 4,5

4 Nr. 4, 5. apri96 Anvendese vårsid I at 6 7 o g 5/ 96 Iset for eksport Vintersidfisket pr. 0. mars 96 8/ 9/ 0/ I at I at I at Moti96 Moti960 Vårsid storsid vintersid sutt sutt 0/ pr. 8/6 /496 kvantum kvantum Frosset for eksp Satet Hermetikk Fabrikksid Agn innenands I at ooo Fangstredskap: Snurpenot Garn Landnot... Herav 740 h fiet tonn produksjonsreker, Hordaand, tonn, Troms 80,8 tonn og Finnnark 40,6 tonn. Sid, odde og øyepå. Vz~ntersidfisket: Snurperne hadde enkete dager i siste uke noen fangster på Hatenbanken og utfor Finnvær, en i sutten av uken var været dårig, og særige utsikter har ikke fisket mer. Ukefangsten be 9 70 h og i at er det tatt h. Av ukefangsten be ca h sogt ti ne og oje, det øvrige ti bedre anvendeser. Feitsid og småsicfisket: I NordNorge be det i uken tatt 00 h fabrikkvare på IIegeand. Fangsten be tatt av tråere. BuhohnsråsaStad: Dette distrikt hadde vesentig på Nordmøre 7 h feitsid og 54 h småsid. Ned unntakese av 5 h feitsid ti agn be at sogt ti fabrikk. Fjo; dsid: Herav hadde Osofjorden 8 og Skagerakkysten 5 tonn. Tråsid og øyejjå: I Bergen be det 6. mars evert 900 havkasser og 0. mars evert 50 havkasser ti frysing. I Haugesund everte norsk tråer, tonn sid ti frysing. For øvrig everte tråere i dette distrikt 7 5 h sid, h øyepå og 7 h skidtfisk ti me og oje. I Egersund be det evert 890 h øyepå ti me og oje og i distriktet BuhomsråsaStad 45 h. Lodde: Uken er gått uten noe odde innsig og uten nye fangster fra havet. Fangstene som be tatt og h hodt henhodsvis 5, og 5,6 prosent fett.. mars i posisjon N og 8 O Ost på 767 Summary. The weather conditions were mosty good aso in the week ending \!Iarch st. The andings of groundfish are satisfactory) but the catches of peagic fish ate snw and unsatisfying. The young cod fishety in Finnnwrk gave 607 tons of coc compared with 087 tons in the cotresjjonding week of 96. The buyers of cod for drying has stojjped jn'rchasing fish fot this utiization. The stoppage seems to have Tesuted in a reduced interest fot the young cod fishet y. Ony 565 vesses and 94 5 men took part comjhtted with 856 vesses and 759 nen in the same week ast 'year. In Lofoten 444 tons of spawni?g cod were anded. The tota ancings so far have reached 94 tons compated with 670 tons ast year. The cod are nwving sowy westwards) which means that the Lofoten season is c0ning to an end. The tota andings amount to 6 66 tons of which 065 tons have been sod for drying) 8 98 tons for sating) tons for icing or fresh consump ti on and 44 tons for fieting. The corresponding figure were in 96: Considerabe quantities of coafish weye taken on the Hatenbank and on the grounds off Møre og Romsda aso this week. The andings amottnted to about 90 tons. Many fishermen have aready ended the fishing in home waters and have fitted out for ongining on the deep sea banks. The winter herring fishing gave hectoitres and the tota production has reached hectoitres.

5 Nr. 4, 5. apri 96 Finnmark Distrikt vinterfiske.... vårfiske.... Troms.... Lofotens opps.d... Lofoten for øvrig t Vesteråen... J Hegeand, Saten. NordTrøndeag.. SørTrøndeag... Møre og Romsda. Ukefangst tonn Rapport nr. 0 om skrei og oddetorskfisket pr. /96. Kg fisk pr. 00 stk. fisk søyd H ever T Anvendese J Lever Rogn Anta ota D ' T A,~,.= amp ti, ran fi's'e nta fangst H S S F,.. eng atmg f. ' tran. annen a tmg ersk prosent fark. mann ing rysmg tran m.m. ~ ~ ~ ~ h h h h.~ / /500 45/ ) / /40 48 ) ) ) 00 00/ /050 40/ ) 049 6) / ) / / ) ),_ R 98 J ) g ~~~~~~~~~~~~~ Sammenikning med tidigere år. Ar 96..., Finnmark Vinterf Vårf. Lofoten j Tonn søyd torsk Lofotens for øvrig Hege Troms and opps. d. og Vester Saten _ : 8 4! J ! åen ' , 8 88 '! Nord Sør Trønde. Trønde OOOstk Møre Ro~~da Tis Henging tonn i 8 77,, ,, Anvendese torsk Sating og frysing tonn tonn Ar ~:e 96 ti /,4 788j 96 / : 960 / 94, /a / / 956 / 955 /, 954 / / Anvendese biprodukter ~ gp ~:e :;: bd...,... : bd bd <~A... ~~ ~ P.A ~gp Lofoten :e 00 stk. Kg fisk Fisk Tranro ~ ~ ~ o~... o.,... d.) ~...!=: t ~ ro ro o.!:: < bi) Detakese d.) d.) ~ bj) p bd w p ~ ~.s ~ s ~ bo ""' ~~ søyd pr. h Kjøpe Fiske fisk veier ever pro C~ ~B ro o C~ ~ro d.) o fart. fark. ere 6 880/ ! : ro... ~ tna ~.~ r/..., ~... tna ~< sent : , ~ i i , J : : / 6j ) , , stk ' 86 90, / / / / /40 950/ / / / / /40 050/ / '/ /90 950/ j40 80f /40 880/ Herav 44 tonn ti fiet, hvorav i Finnmark under vinterfisket, 657 tonn, vårfisket 656 tonn, Troms 65 tonn, Lofoten 76 tonn, VesteråenYttersiden 576 tonn, Vikna 6 tonn. Møre 65 tonn. Herav 95 ~arnbåter, 555 inebåter, 86 juksabåter, 7 snurrevadbåter, 6 med snurpenot, hvorav i Østofoten 69/64/54/9/6. Vestofoten og i VærøyRøst Landkjøpere 4, trandamperier 9. Herav sukkersatet 748 h. 4 Herav frosset 0 h, ti hermetikk 704 h. 5 ) Herav sukkersatet 545 h. 6 ) Herav ti hermetikk 459 h. 7 ) Herav ti hermetikk 448 tonn. 8 ) Herav ti hermetikk 6 h ti dyrefor 40 h. 9 Leverkvantummet oppgis å være eksportert fersk. 0 Herav ti hermetikk 87 h.

6 Nr. 4, 5. apri96 Utandet Tyske fiskeriundersøkeser på nordøstige fangstområder. Her:om innehoder o:afz» for 0. mars føgende: I desember 96 foretok FFS «Anton Dohrn«et tokt i området fra den nordnorske kyst og inn i det vestige Barentshav. Om undersøkesene beretter toktederen U. Schmidt, at de f()t' utsatte arbeider ved Bjørnøya og i det vestige Barentshav ikke kunne bi utført på grunn av værforhodene. Her skue en ha undersøkt bestandf0 hodene når det gjeder torsk og hyse. Det eneste trekk foo:etatt med finmasket pose ved Bjørnøya sannsyniggj()t'de, at de prekære fornyesesforhod for torsk og hyse på de nordige oppvekstom]åder, som nesten har brakt fisket ti stans der, på ingen måte viser utsikt ti bedring. Derfor bir Område Nordost også videre fremover mindre titrekkende for fisket. På gytepassene for sei ved SvinØy var det nesten bare unge dyr av årgangene 955 ti 957 ti stede. Ved Lofoten be den voksne bestand av dyr under modning påtruffet på vei ti gytepassene. Det djtieide seg overveiende om dyr på meom 70 og 80 cm av årgangene 9555, som samtige ba':e er svake ti middesterke. De trykket gjennomsnittsfangsten pr. time ned på et ti nå ikke iakttatt nivå av 7 stk. = I kg. Gjennomsnittsfangsten pr. time i november og desember har i de siste seks år vært som føger: Stykker Kio Som det fremgår av dette har gjennomsnittsfangsten pr. time stadig avtatt. Dette trenger en ikke, bemerker Scmidt, å dramatisere. På den en.e side dreier det seg her om et Øyebikksbide, på den annen side spier omgivesenes innæytese på fangstutbyttet en ikke uvesentig roe. De edre rikee årganger 9495 er devis utfisket og ti des i stor mengde utvandret fra det norske rom. Av de oppvoksende årganger har barre årgangen 956 en betydning utover gjennomsnittet. I hviiken grad den vi formå å utikne for tapet av de utbytterike edre årgangene bi[' foreøpig ikke fastsåjtt. Den nevnte årgang be aerede i en ader av ti år betrakteig desimert av det nor,ske fiske for fiskemefabrirokene. Likeedes Mtr den også i 4 ti 5 års a~der vært uvanig sterrot beskattet av tysk fiske. Utfaet av marr<kedsundersøkesene tyder på, at seibestanden i NordostOm rådet på grunn av den derværende tidige og intense beskatning fra fiskeriets side tikke har Økt. I 959 be det fø:rste gang iakttatt en gjenoppvarmnting av det sydvestige Barentshav. Det derti knyttede håp om at omgivesesforhodene vie nm'naisere seg og dermed endre betingesene for seistimene er hitti ikke bitt oppfyt. IfØge de norske iakttakeser har gjenoppvarm N.AN ETABL. 868 BERGEN TLF.07 7 U HONISEN & CO. Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteer kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. ningen ikke vedvart, og seien vandr:er igjen ut av det norske 'om, men dog i noe mindre omfang. Isands eksport av fiskeprodukter ti de enkete and i tiden // 96 og 960. Kip/Jfisk: Tota.. Begia.... Brasi Storbritannia.. Danmark Heas... Itaia Jamaica.... Kongo.... Cuba Libanon.. Nigeria.... Panama.... Puerto Rico Spania... Trinidad.. Venezuea... Tota Satfisk, utivirket: U.S. A... Storbritannia Danmark Heas.. Itaia.. Norge.. Portuga.. Spania.... Sverige.... VestTyskand.. Tota ørrfisk: Austraia Østerrike ØstTyskand.. Storbritannia.. Finnand.. Frankrike Ghana.... Heas.... Nederand.. Itaia Jordan... Kamerun Kongo.. Nigeria.. Norge.. Sverige.. VestTyskand.. Tota Iset fisk: Storbritannia Tonn Tonn O I

7 Nr. 4, 5. apri Tonn Tonn Tonn Tonn Danmark Nederand Nederand.. 5 Irand Sverige Itaia 50 VestTyskand Poen.. 40 Sveits.. 50 Frossenfisk: Sverige Tota Tsjekkosovakia Austraia VestTyskand ØstTyskand u. s. A Sideme: Storbritannia Tota Danmark Østerrike 0 Frankrike U. S. A Nederand Begia.. 0 Israe 07 Storbritannia Itaia Danmark Cuba Finnand Libanon... o Frankrike.. 70 Nigeria.. Nederand Sovjet Irand.. 47 Sveits.. Itaia 5 Sverige Poen Tsjekkosovakia Sveits.. 8 Trinidad Sverige VestTyskand o Tsjekkosovakia 46 VestTyskand Frosset fiskeavfa: Tota O 408 Uerme: U.S. A Tota Storbritannia Danmark Danmark Finnand.. 00 Finnand Nederand.. 00 Nederand.. 0 Sverige Norge VestTyskand Sverige T orsketran: Fiskehermetikk: Tota ] o 7 Tota Argentina ØstTyskand Austraia U. S. A..... Østerrike Storbritannia.. U.S. A Danmark.. 9 Begia Finnand Brasi.. 8 Frankrike O Storbritannia Nederand... Ceyon.... o Itaia.. o Costa Rica.. 5 Nigeria.. Danmark Sovjet.. 6 Egypt Spania.. o Ekvador.. Sveits.. Finnand Sverige.. o Ghana.... Tsjekkosovakia Heas Ungarn Nederand VestTyskand.. 5 Honduras Hong Kong 6 Fiskeme: India Tota Itaia Storbritannia Jugosavia Danmark Kenya.... Finnand 5 China Frankrike.. Kypros.... o 5

8 Nr. 4, 5. apri96 Cuba Mauritius Nigeria.. Norge.. Panama... Poen.. Sveits.... Sverige... Tanganyika Tsjekkosovakia Tyrkia.... Uganda.... Ungarn.... VestTyskand.. Sidoje: Tota... Storbritannia Danmark.. Nederand.. Canada.. Norge.. Spania.. Sverige.. VestTyskand.. Iset sid: Tota... VestTyskand.. Frossensid: Tota.... ØstTyskand.. U. S. A... Storbritannia.. Danmark.. Finnand.. Færøyene Ghana.... Heas.... Nederand.. Norge.. Poen.. Romania Sovjet.. Tsjekkosovakia VestTyskand.. Satet sid: Tota.... ØstTyskand.. U. S. A... Storbritannia.. Danmark.. Finnand.. Frankrike Canada.. Norge.. Poen.. Romania 96 Tonn O Tonn O o 6 56 Sovjet.. Sveit&.. Sverige.. VestTyskand.. Satet rogn: Tota.. U. S. A... Begia Storbritannia.. Danmark.. Finnand.. Frankrike Færøyene Heas.. Norge.. Spania.. Sverige.. VestTyskand.. 96 Tonn japanske fabrikkskip i amerikanske farvann. 960 Tonn Under titte «Here They Come» innehoder «Pacific Fisherman»s februarutgave bant annet føgende: Den ventede japanske ekspansjon på den industriee tråing og tivirkingsområde i den vestige Guf of Aaska be ti virkeighet i begynnesen av januar, da det nye fabrikkskip «Chichibu Maru» og seks t'råere avseite.fm Hakodate under nærmere definert tiatese fra Japan Fishery Agency. Om kort tid vi nok et fabrikkskp føge etter med minst tre tiåere, hvorav en av 500 tonn kassen. At det tydeigvis var hensikten å utnytte fiskeområder med King Crab, som Aaskafiskere enge har vært de eneste om å benytte, og av kveite for hviken USA og Canada har utøvet et ~rjedningsprogram siden 94, var kart aerede da Internationa North Pacific Fisheries Commission hodt sin konferanse i Tokio i november. Japanernes hensikt avstedkom sterke kagemå fra de amerikanske og kanadiske seksjoners side. Det be også protestert fra regjeringshod i Ottawa og Washington. Japanerne avviste disse protester. Lisensene de har utstedt har imidertid et ;innhod, som kan tydes som produktw av den faste nordamerikanske hodning og tydes derhen at Japan Fisher')' Agency har forstått avoret bakom. Bing D. Johansen & Co. A/s Teefon 7 94 Kjøeaaeret, Trondheim 8 95 Etabert 980 Bing Johansen privat Pau Johansen " 4 Teegrams: «Bingjm Bankers: A.s Forretningsbanken Export of a kinds of fresh fish and fiets. Cod, Haddock. Fresh and frozen Samon. Speciaity: Whaemeat, anima food. Fresh and frozen Haibut, 6

9 Nr. 4, 5. apri 96 De to autoriserte ekspedisjoner benevnes som eksperimentee. Den tiatte driftstid strekker seg ti ut mars. Her er noen av restriksjonene: I. Det må ikke fo,regå noe kveite eer aksefiske øst for den sftkate Abstention Line (80 w. engde). A kveite og aks som tas tifedig ska sippes ut igjen. Lineredskaper ska ikke medrøres ombord.. Fiske etter King Crab er forbudt, men det gis ikke nærmere bestemmeser om hvordan den ska anvendes, som tas tifedig når det fiskes etter andre sorter.. Fangst av sid som er mindæ enn 8,5" «fork ength», må ikke oversbide 0 pst. av totafangsten av sid pr. tur.!. Driften ska være gjenstand fm iakttakese og inspeksjon fra fremmede nasjoners embetsmenn og ska foregå under administrativ kontro av offisiee inspektører fira Japan Fishery Agency. Det hersker en viss ukanhet med hensyn ti den status store tråere, som fisker i den vestige Guf of Aaska ska ha. Medinge'r fra J<Jpan gir visse antydninger om at de vi bi henvist bare ti Beringsjøen, hvor to gigantiske tivh'kertråere har hodt p~t å arbeide og utforske muighetene. i noen uker. En av dem f0dot faktisk Japan mens konferansen i Tokio pågikk. Driftstiatesenes begrensning ti utgangen av mars ventes ft resutere i at fåtene trekker seg ut av det ømfintige område før de amerikanske og kanadiske kveitefartøyer tar fatt med sesongen på bankene i apri. USA's fiskerinæring inntok i januar frenj.dees en avgjort mistroisk og foruroigende hodning ti tross for annonseringen av fiskeforbudet for kveite og King Crab. Innskrenkningene anses som gode nok, men næringen tvier på deres varighet. Fåtene som betjener Nichiro Gyogyo K.K.'s moderskip «Chichibu Ma,ru» tok opp driften sør for PribioffØyene den 8. januar. Seskapets to hekktråere «Akebono Maru no. 50 og 5» (5 fots sfui.p med 50 tons frysekapasitet pr. døgn) hadde da operert i naboaget en tid. Taiyo Gyogyo K.K.'s hekktråer «No. 7 Taiyo MaTu» avgikk. januar fjjia Hakodate for å operere uavhengig i BeringsjØen. Taiyo's moderskip «Eiyo Maru» skue etter panen avseie ti det omhandede område tidig i februar. Ombord i «Chicbibu MaJJiU» befant det seg som observatør en amerikansk bioog, som også var bitt sikret fu anedning ti å være med ombord i fiskefartøyene. Stigende amerikanske tunapriser og stigende fangst. «Pacific Fisherman» (februartgaven) beretter at prisen på tunuisk tok et nytt sprang oppover den. januar og steg ti $ 00 pr. tonn for Yeowfin, $ 60 for skipjack o.g $ 80 fm buefin. Den samete stigningen siden januar 96 utgjør for yeowfin. ~ 40 og 50, for skipjack $ 50 ti 60 og for buefin $ 40. Stigningene har fugt utvikingen på verdensmarkedet for tunfisk. En av de mest bemerkesesverdige endringer ti det bedre, son. noen amerikansk næringsvei har foretatt seg, er det «come back», som den kaiforniske tunafåte,ha,r gjort i de totre siste år. Gjennom å øke fåtens effektivitet ved ombygging ti snmpefiske med moderne mekaniske :redskaper har tunafartøyene vært i stand ti å redde seg fra fa~ren for konkurs og over ti økonomisk trivse og.iremgang. Samtidig var de ved hjep av et mer effektivt fiske i stand ti å reise et industriet forsva;r mot import. Tunafåtens fremgang er fortsatt Økende, hviket en smue anayse av priser og fangst i 96 vi vise. IfØge endeige årsta fra U.S. Bmeau of Commercia Fisheries everte Caiforniafåten i 96 ti hermetkkfabrikkene tonn Yeowfin ti priser meom. $ 40 og.~ 90. Settes det en vikårig middepris på $ 45 bir hruttoinntekten ti rederne $ for Yeowfin, hvorti kommer ansagsvis $ for Skipjack og $ for Buefin (fangst 9909 tonn, den høyeste på tre år). Totabeøpet bk da $ Totabeøpet i 960 etter samme beregningsmåte med gjennomsnittspriser be.~ hvormed stigningen utgjør pst. Det ska medgis at bidet ikke bare er rosenrødt. Kostnadene ha,r steget og risikoen er stor. Tunaindustrien begynte 96 med mange probener, men med større styrke ti å Øse dem. Ae grener kan rose seg av å ha vært med ti å forbedre den generee tistand: Fiskerne fordi de med bedre utstyr og større dyktighet kan drive fisket og behande fangsten på bedre måte, iederne fordi de har agt kokskap og mot for dagen i skapingen av en mere effektiv fåte og bedre redskaper, pakkeren ved at de pakker et utmeket produkt, som vinner miioner nye kunder hvert år, og får de game ti å komme tibake etter mer tuna. Svensk fiskerioversikt. I «Aktuet om fisket» i «Svenska Vastkustfiskaren» for 0. mars skrives det bant annet, at de vodsomme stormene som vinteren igjennom har herjet i nordvestre Europa synes å ha Øpt brodden av seg i hvert fa i vestige fiskefarvann. I Østersjøen fortsatte imidertid uværet også i beretningsperioden. I Nordsjøen foregikk det vestsvenske sidefisket i nonnat omfang med detakese på ca. 00 båter. Siden trakk imidertid nodover og ved månedsskiftet februarmars foregikk det beste fisket S.O. av Vikingbank. Det er imidertid sannsynig at sesongen synger på siste verset. Siden kumpet seg sammen i tette knuter, hviket peier å være tegn på at den er i ferd med å gi seg i vei ut i nordvestre Nordsjøen et eer annet sted. Fangstene i fytetrå er då rigere enn de var og mange båter har derfor gått over ti bunntrå. Dette har de gjovt også med tanke på suppering med makre, som i de siste ukene har bidratt ti å bedre resutatene. Makreen er stor og ang og ennå mager. I Østersjøen detok fremdees et anta av ca. 0 båter fra vestkysten. Det har vært bra tigang på torsk ved Bornhom og Stopebank, men dårig vær. Rekefisket har en tid gitt små og ujevne fangster. Det beste RS DRIFTSSIKKER RIMELIG LEVER L F S F KRAFTIG ER GS LE E Piestredet 75 c Oso 7

10 Nr. 4, 5. apri96 fiske foregikk i dypområdene 4 timers gange fra kysten og ti des enger vest på dypet meom Hansthom og Ryvingen. Brisingfisket med snurpenot i Gumarn og Hakefjord er avsuttet. Fisket suttet ikke som føge av mange på fangst, men konservesfabrikkene hadde på det nærmeste fyt sine behov og avsetningen minket derfor. Praktisk tat hee vinteren har det foregått vårsidfiske med garn i Bohusens skjærgård. Fangstene har dreid seg om 000!JOOO kg pr. dag og fisket har såedes ikke vært omfattet med noen stor interesse. Ny notfabrikk prosjekt for Peru.j Januarutgaven av «Pacific Fisherman» oppyser a en ny notog garnfabrikk vi bi bygget i Lima, Peru, og ventes å ta opp produksjon omkring midtsommer 96. Den nye fabrikk er et feesprosjekt meom Momoi Fishing and Net Manufacturing Co., Ako, Japan samt Rayon Peruana et peruansk firma under edese av Jorge Payet. Fabrikken vi bi utstytrt for å fabrikere ae sags garn og nøter, som de søramerikanske fiskerier har bruk for. Ross Group gir økt dividende. «The Fishing News» (/) oppyser at Ross Group ved å utdee en suttdividende på pst. vi gi i at pst. dividende for regnskapsåret pr. 0. september 96 mot 0 pst. foregående regnskapsår. Fortjenesten før skatteutredning steg fra i ti i En beregning av ska.tten, som be redusert ti i 0 57 på grunn av tistedeige investeringer, gir en netto pt0 fitt for gruppen a.v ;E mot i Storbritannias største tråer sjøsatt. Hekkt'åeren og fryseriskipet «Junea», som utstyres med dieseeektrisk fremdriftsmaskine'i, be sjøsatt i Abe:deen ved Ha, Ruse and Co.'s verft den 6. mars. Dåpshandingen be utført av Lady Chick, ederen av White Fish Authority, Sir Louis Chick's hustru. Fartøyet, som er bygget for regning av J. Marr and Son, Hu, måer 40 fot og er fot engre enn Lord Line's «Lord Neson». Kontrakten for bygging av den nye tråer be pasert i august i fjor og moderne pr:efabrikasj.onsmåter be benyttet for å fremskynde byggingen. «Juea» be sjøsatt med at hovedmaskineri samt fremdriftsmaskineriet på pass fire måneder etter kjøstrekningen. Det nye fartøys bredde i riss er 8'6" og dybden ti øvre dekk 6' ". Fartøyet er etter utstrakte modeforsøk i tank i Nationa Physica Laboratory, Teddington, bitt konstruert med såkat «bubous bow» (pæreformet baug) for dermed å oppnå Økt fart. «Junea» er den første britiske trå e' som er bygget for frysing av hee fangsten. Turene vi hovedsakeig gå ti vestkysten av Grønand og ti Davis Strait og fisken ska fryses i rund tistand ved hjelp av et fryseri med kapasitet 5 tonn pr. døgn. Skipet bir innrettet med bekvemmeigheter for 5 mann o.g dets fryseromsk.apasitet utgjør 00 tonn, hvorti kommer ytterigere kapasitet for agring av stor fisk ved koduftinnbåsing. Fiskebokkene på 70 pund produsert i vertikae patefrysere vi bi agret ved ; 0 F. i fiskerommet, som befinner seg midtskips. Det dieseeektriske maskineriet produsert av Engish Eectric C>. er bitt instaert. Det vi gi i at 700 HK ti at tenkeig kraftforbruk ink. gange ti og fra fiskefetet ved fu fan med ae tre generatorer i drift, mens to generatorer vi bi benyttet under fisket på bankene. Den store eektriske beastning ti innfrysingen og driften av den meget kiraftige fråvinsjen er sftedes kun oppnåeig under det avere kraftbehov, som kreves ti fremdrift under tråingen. Fryseutstyret er fabrikert av Sterne and Co. En enkethet ved det eektroniske utstyr er en ny type peieapparat som når engang den rette frekvens er bitt vagt, automatisk gir retningen ti hver stasjon uten noe menneskes intervensjon. Kort sesong for norsk vintersid i Hu. «The Fishing News» o.ppyser at sesongens første norske storsidast kom ti Hu 4. mars med fartøyet «Gertaeker», som hadde ombord 5500 cwts. i 000 kasser a cwt. samt 500 havkasser. Sidens kvaitet var god, men be sagt ikke å være så rund og fet som den hadde vært hvis sesongen hadde begynt tidigere. Førtehåndsprisene var bitt hevet med ca. pence pr.stone siden fjor, og i bransjen antok en at dette vie føre ti en stigning i detajprisen på ca. penny pr. pund. En regnet ikke med å få stort mer enn totre kanskje fi,re aster norsk sid før sesongens opphør. Isands fiskerier i 96. Av artiker i «Athydubadid» og «Morgunbadid» for. mars, som er skrevet på grunnag av Fiskifeag Isands statistikker, fremgår det at Isands samete fangster for året 96 var på tonn. Det tisvarende ta for året 960 var tonn. Det be med andre ord fisket opp ca. 000 mer i 96 enn i 960. Det er økete sidefangster som er grunnen ti denne differansen: I 96 utgjorde de samete sidefangster 5 9 tonn, not 6 47 tonn i 960. Hvis en imidertid ser bort fra sidefangstene, gikk det oppfiskete kvantum ned, idet. det i 96 be fisket opp tonn mot i 960. For tråernes vedkommende gikk det samete kvantum ned fra 674 tonn ti 7 77 tonn. Motorbåtene økte sin ande fra ve tonn ti 56 8 tonn. Som nevnt ovenfor, utgjør sida størstedeen av fangsten i 96. Dernest kommer torsk med ve tonn, hyse med ve tonn, uer med 6 96 tonn, ange ca. 000 tonn og steinbit også ca Det resterende utgjøres av andre fiskesorter. Det be fanget 490 tonn hummer og 85 tonn reker. Av sida gide 5 67 tonn ti fabrikk, tonn be satet, tonn frosset, 7000 tan iset og tonn be hermetisert. Det meste av torskefangsten gikk ti fryseriene, i at nesten tonn. Eers be det satet tonn fisk, ti tørking gikk tonn, 000 tonn be iset og ti fiskeme be brukt nesten 4000 tonn. Det innenandske forbruk av torsk var på 8000 tonn. Det meste av skjedyrfangsten, eer ca. 55 tonn, be frosset, og tonn be hermetisert. 8

11 Rapport om tokt ti SydøstGrønand F /F <<]o han Hjort>> i augustseptember Av Ering Bratberg Nr. 4, 5. apr9.6 med 96 FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Toktet startet fra Bergen den 6. august, og en var tibake igjen den. september. Seve undersøkesene tok ti ved Kapp Farve den. august og be avsuttet i munningen av Nordfjorden ved Skjodungen den. september. For øvrig fremgår ruten og stasjonsnettet av fig.. Tokteder var E. Bratberg og den vitenskapeige og tekniske stab besto av B. Berand, G. Vestnes, S. Agdestein, I. Hoff og A. Hansen. Skipet be ført av A. Lunde. Formået med toktet var å ete etter torskeforekomster ved hjep av ekkoodd, gjøre fiskeforsøk med torske og kveiteine, same inn data ti statistiske anayser av torskeforekomstene og undersøke de hydrografiske forhod. Videre skue en i størst muig utstrekning gjenta prograj?.met for 959 for om muig å få verifisert de ovende resutater fra dette toktet. (Bratberg, Fisken og Havet nr., 960). Isforhodene var angt gunstigere enn i 959. Når en ser bort fra en de isfje og noen få isstrimer, var det ti den 4. september isfritt inn ti and på hee strekningen fra Kapp Farve ti Kapp Dan. Da kom det mye drivis fra nordøst, og denne bredte seg ut over bankeområdet syd og sydøst for Kapp Dan. En måtte derfor bryte av ine og tråforsøkene og gå enger ut fra and for å finne isfrie områder hvor det samtidig var muig å drive inefiske. Hycrografi På toktet be føgende tre hydrografiske snitt tatt:. Fra Prins Christians Sund og Østover: 60 04' N, 4 55' V 60 0' N, 40 54' V.. Fra Kunerinak og østover: 6 4' N, 4 06' V 6 4' N, 40 4' V.. Fra Kapp Dan og sydøstover: 65 0' N, 6 ' V 64 ' N, 4 5' V. Det be dessuten tatt fu hydrografisk stasjon på tre andre okaiteter. Eers be temperaturen registrert med bathytermograf på 7 andre steder, i det vesentige i forbindese med fiskeforsøkene. Sammeniknet med sommeren 959 syntes temperaturen i sjøen i 96 å være noe høyere, særig for den arktiske komponent av SydøstGrønandstrømmen. På enkete stasjoner kunne temperaturen være oppti C høyere enn i 959. Dette må ve for en de tiskrives de gunstige isforhod, men tibandingen av varmt vann av atantisk opprinnese har sikkert også være større enn i 959. L,L, 40' 5' ' fig.. «Johan Hjort», ØstGrønand augustseptember 96. Rute og stasjonsnett. e : hydrografiske stasjoner O : tråstasjo ner, 0 : inestasjoner, x : bathystasjoner, J& : juksastasjoner. Torskeuncersøkesene Sammeniknet med ekkooddundersøkesene ved ØstGrønand i 959 kom en på dette toktet ti andre resutater vedrørende fiskefordeingen. Nå be det ikke registrert større peagiske forekomster av fisk med ekkoodd på bankene. Bare utenfor Kapp Dan, omkring 5 nautiske mi fra and, var det nokså gode registre~inger. Eers be det registrert torsk i Sør og Nordfjorden ved Skjodungen. Fiskeforsøkene viste stort sett det samme som ekkoodd undersøkesene. Riktignok fikk en torsk ae steder hvor ina be satt, men bare utenfor Kapp Dan fikk en god fangst. På de to Østigste inesta 9

12 Nr. 4, 5. apri 96 sjonene og utenfor Puiagtok fikk en fangster smn nuigens kan sies å være tifredsstiende i anta og vekt for norske fiskere. Juksafisket ved Skjodungen viste at torskeforekomstene der var neget gode. A torsken en fikk var av førstekasses kvaitet, og ypperig egnet for norske kommersiee formå. Gjennomsnittsengden av den inefangete torsken var 85,9 cm, omtrent som i 959 (86, cm). Den største fisken be tatt utenfor Kapp Dan. Her var gjennomsnittsengden 9,4 cm. Torsken som be tatt på juksa var noe mindre. Gjennomsnit:tsengden i Sør og Nordfjorden ved Skjod ungen var henhodsvis 74, og 80, cm. Aderssammensetningen i torskefangstene varierer en de fra. stasjon ti stasjon, men de forøpige anayser synes å vise at 95årskassen dominerer. Smn i 959 spier også 950 og 947årskassene en stor roe. Tisammen utgjør de tre årskasser over 50 % av fangsten på ine. I juksafangstene var det mindre av 94 7 årskassen. Her var omkring 45 O/o av fangsten av 95 og 950årskassene. Undersøkesene i 959 og 96 ved ØstGrønand synes å vise at det er drivverdige forekomster av torsk der. I den føste de av sesongen, fra omkring midten av juni ti midten av august, finner en torsken ti des i peagiske stim ute på bankene. Fra midten av august står torsken inne i fjordene hvor den beiter på odde og oddeynge. I Angmagssaik fjorden og Sør og Nordfjorden ved Skjod ungen igger forhodene sik ti rette at innsiget av torsk så å si gjentar seg årvisst. Kveiteundersøkesene På toktet be det gjort forsøk med kveiteine på 7 okaiteter. Lina var som oftest en kort stubb som be satt,i tiknytning ti torskeina. Fangsten be bare 7 kveiter på kveiteina. Bifangsten av kveite på torskeina på de samme okaiteter var bedre, 64 stk. Den beste fangsten, 6 kveiter på begge inene tisanmen, hadde en ike utenfor Kapp Dan. På bare kveiteina fikk en den beste fangsten, 8 stk., sydøst for Kapp Dan, omkring 0 nautiske mi fra and. En de av kveiten hadde god størrese og var ve egnet ti kmnmersiee formå. Gjennomsnittsengden var 89, cm. \II erkeforsøk VIerkeforsøkene ved ØstGrønand som en tok ti med i 95 9, be fortsatt i 96. Denne gang be de høve ti å merke torsk ved Skjodungen. Her be det henhodsvis i Sør og Nordfjorden merket 77 og 99 fise På Kapp Danbanken be det denne gang bare merket torsk. Det be brukt både Leanerker og gue pastknapper ti torskemerkingen. Eers be 5 kveiter merket, ae med gue pastknapper. 0

13 Nr. 4, s. apri96 En interessant gjenfangst av merket håbrann Av Oav Aasen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT I fjot sommer fugte en bioog fra Friskevidirektoratets Havforskningsinstitutt med en håbrannbåt.t,i Vestat:Jantiske farvann. Hensikten var å same bioogiske data over håbrannen og å foreta merkeforsøk. I at be 9 håbrann merket i Guf of Matine og på bankene utenfor Nova Scotia. Det første gjenfunne merket kom nylig 'inn ti Havforskningsinstituttet. Så vidt en kjenner :ti er dette den første gjenfangst av merket håbrann overhodet. Fisken, en 8 cm ang hunn, be merket den 8. jui 96 ved Ammen Rock ike utenfor Boston (posisjon: N 4 59', W 69 0'), og be gjenfanget av en norsk håbrannfisker i nærheten av Cape Race (posisjon: N 45 55', W 5 5') på Ne'wfoundand den 6. september samme år. Gjenfangsten forteer for det første at iafa en de av håbrannen trekker ut fra Guf of Maine på ettersommeren. Dette stemmer godt med fiskernes erfaringer,.idet fisket dabbet sterkt av i begynnesen av augus:t i dette området. Videre ser en at trekkveien er nordøstover. Dette er i overensstemmese med :fiiskernes oppfatning, idet fåten under søkingen etterhånden trakk samne vei. Her kan en ikke trekke het sikre sutninger fordi der er små muigheter for gjenfangster unntatt på de steder der håbrannfåten arbeider. \en at den merkete fisken ikke har gått aene, kan en iafa være noenunde sikker på. Det faktum at fiskens engde ved utsetning var 8 cm, Viser at utvandringen.fra Guf of Maine not høsten ikke bare gjeder den kjønnsmodne bestand. Iføge de bioo~iske data som be innsamet i fjor smnmer bir ikke hunnene kjønnsmodne før ved en engde av minst 00 cm. Dernest forteer gjenfangsten noe om håbrannens vandringshastighe:t. Avstanden meom utsetningssted og gjenfangststed angs den opptrukne inje på hosstående kartskisse er 680 nautiske mi. Denne distanse (mininumsdistansen) er tibakeagt.i øpet av maksrinum 69 døgn, og dette er en gjennmnsnittsfart av praktisk tat O nautiske ni pr. døgn. Men fiisken kan ha gjort m.ange krokveier, og hastigheten som er angit:jt er derfor den ninste gjennomsnittige narsjfart som kan komme på tae. Ti sutt kan nevnes ajt metodoogisk er denne første gjenfangs,ten et viktig resutat. Disse store fiiskene er meget uhåndter.ige og de er overuikjøpet farige for den som ska utføre merkearbeidet. At en nå har funnet en fremgangsmåte som gir resutat, må betraktes som en stor vinning.

14 Små fisker, store fisker er ett å fange med PERLON garn, fordi det er tynt, meget eastisk og usedvanig hodbart. PERLONgarn har mange fordeer: Det råtner ikke, ska ikke impregneres, har iten vekt sev i våt tistand, fordi PERLON trekker praktisk tat ikke vann. Å fiske med PERLON vi si: Mindre arbeidsinnsats, større utnyttese av maskinkraften, mindre sit og større fangstutbytte. Sagt med få ord: Det ønner seg å fiske med PERLON. 0.. =reg. varemerke

15 4 z., :t> ~ P> "'C ~... a C' IV O. mars og uken som endte 0. mars 96. Tonn. TOLLSTEDER storsid 0 vårsid 0 sid og bris. eers 0 sid og brising i at aks 0 kveite 0 0 hyse 04 torsk 05 yr 06 sei 07 makre makr~ pigghå størje skate og håbrann rokke å Annen fersk fisk 4 fisk i at Frossen storsid 0 Frossen vårsid 0 0 Fredrikstad 06 Oso Kristiansand Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund... 8 Bergen Forø Måøy Åesund Mode 4 Kristiansund 4 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø 56 Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I at.... I uken Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. i Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.r Stat.nr. i Stat.nr. Stat.nr. i Stat.nr~~ S6~~rr Stat.nr _ 8 8 _ = = = = = = 6 4 ~ = = ~ ~ = _ G _ i 8 6 5~ t! 4~ ~ ~~ _ MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete toisteder ikke atid stemm~ me take for ei at. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet fi 09 Stat.nr. 4 TOLLSTEDER 0 Fredrikstad Oso Kristiansand.. Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund.. 4 Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... ~a~ I uken Frossen Frossen sid eers sid i at 0 aks 40 rødspette Rundfrossen Rundfrossen kveite 40 Rund~ Rund~ Rundfrossen frossen frossen makre makre pigghå størje Rund~ Annen Rundfrossen rund frossen fisk håbrann frossen fisk i at e. kjøt e. kjøt fiet, fiet hvse eers 5x 5 x Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.,~ Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr.~ ~ S6~~~r. Stat.ru. S~~~r Stat.nr. 00 L ~ g~5g9 Frossen Frossen Frossen F s t t h Frossen Frossen Frossen Frossf'n rossen a e yse torske set... fi!pt torskefiet fiet fiet stembt uer srd fet. fiet fiet fiet ejers a t s t f' k. a ~~~~ 604 ~~~6 ~ j j ~ j Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat.rtr OJOL , :,o 0o Gi G ' 0. ~ ~ i~ ~~ ~ 0 6~ q!., = i ' ' [ 4G8 SS 45 O (J 80 87! 6 4 'i., ) ~ O. 08 S _ , 99 ~ i' 9 s.z i ' , ! s 66 Is 47,~ 808 s9 66 _6!~ 474 _ 8 un, 49 6 _ 89 s798 r j ~ w

16 z :a... ~ ~ ø> "' ::::!.... ~ C' N ~ TOLLSTEDER 0 Fredrikstad Oso Kristiansand.. Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund... 8 Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund.. 4 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I uken.... Satet storsid og vårsid 80 Satet ~id 80 Satet bank isandssid 80 Satet sid eers 804 Satet sid i at 8 Annen satet fisk i at 9x Tørrfisk! Tøn:fisk Tørrfisk KJ;;: torsk se eers torsk 9x 9x 9x4 9x5 Kippfisk ange 9x6 Kippfisk eers 9x7 Røykt sid 9x8 0x Reker 0x Se oje rå 0x rå 0x4 Hummer Sidoje, Haitran 0 Høgvit.,.. Vetenhod. MediSm nærtran, oje tran tran s~~~f Stat.nr. Stat.nr. s~~~r j s~~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. s~~~;u: Stat.nr.! Stat.nr. s~~f j Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.IStat.nr. Stat.nr. Stat.nr.' Stat.nr. Stat.nr ; ' io 4 0 _ : _ : ' ~~~ ~~ ~~ ~ , , O 4 7 O = = = = = = 7 8 = = = = = ~ = = = = = = i I I TOLLSTEDER Bank og br. b. industritran og b.tr.avf. Tran i at Raff. etc. Herme~ Hermesjødyr tisk tisk. og fiske brising småsid Kippers ojer røykt X A. sid herme tikk 0S Annen Middags~ fiske Meke herme hermetikk tikk i at Fisk i Spesia~ Sukker~ Skadvr Side hav be satet herme me konserv. handet rogn tikk sid 4x 5x 5x 5x 5x4 Fiskeherme tikk Fiskeeverme 5x5 5x6 Annet fiskeme Tangme 5X7 Satet Rå serogn skinn spiseig ~~t Stat.nr. S~~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.' S~~~f j Stat.nr. Stat.nr. S~~f j Stat.nr. S~~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ~ 0 f _ 909 5x8 5x Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund !~ ~~I~~~~s ~~ci: : = = 00 ; = ; = ' 6 = 0 = 5 8 = s ~;~ = = 4 Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest ~ Vardø Andre I at..., [ I uken