Strategisk næringsplan

Transkript

1 Strategsk nærngsplan

2

3 Forord Utkastet tl strategsk nærngsplan for Karlsøy kommune er utformet av Nærngsforenngen Tromsøregonen v/ Nls Kr. S. Nlsen og Per Arnold Dyrkoren. På bakgrunn av hørngsutkastet er alle hørngene vedlagt saken tl kommunestyret sn helhet. Noen av hørngene er foreslått tatt tl følge og nntatt det endelge forslaget fra rådmannen tl kommunestyret. Forelggende dokument bygger på kommunale planer, et semnar over to dager med kommunens ledelse og en rekke sentrale nærngsaktører Karlsøy, spørreundersøkelse blant noen av kommunens sentrale nærngsaktører, samtaler med representanter fra kommunens nærngslv samt samtaler med kommunens ledelse og admnstrasjon. Det er også gjennomført en nnledende hørngsrunde på planutkastet med kommunens ledelse prmo august 2017 hvor tlbakemeldngene ble nnarbedet hørngsutkastet. Forordet tl hørngsutkastet og hørngsutkastet ble skrevet Tromsø 17. august 2017 av: Nærngsforenngen Tromsøregonen (NFTR) Kystens Hus, Stortorget, Tromsø Nls Kr. Sørhem Nlsen & Per Arnold Dyrkoren Redgerng etter hørngsrunden er gjort januar 2018 av: Saksbehandler/spesalrådgver Krstan Eldnes. På vegne av rådmannen legges nå frem endelg forslag tl Strategsk nærngsplan for Karlsøy kommune fra Hansnes, Alf Lorentsen Konst. rådmann Krstan Eldnes Saksbehandler/Spesalrådgver Nærngsforenngens opprnnelse går helt tlbake tl 1844 med etablerngen av Tromsø Handelsstands forenng. I 1995 ble forenngen omgjort tl en bred Nærngsforenng med et mangfold av medlemmer fra alle nærnger. Forenngen er dag den største nteresseforenngen Nord-Norge, med 850 medlemmer, og er sammen med nærngsforenngene Bergen, Stavanger og Trondhem, en av Norges største.

4 INNHOLD 2. Innlednng Strategsk nærngsplanleggng Karlsøy kommune Bakgrunn og fremdrft Tromsøregonen og Karlsøy kommune Kommuneplanens areal- og samfunnsdel Bakgrunn og lovverk Strategsk nærngsplanleggng Karlsøy kommune Veen vdere for nærngsutvklngen Karlsøy kommune Krtske suksessfaktorer Vsjoner, mål, strateger og tltak Oppbyggng og begreper Vsjon Overordnet mål Fokusområde 1: Sjømatkommunen Karlsøy Hovedmål Delmål 1: Etablere Karlsøy som Nasjonal Sjømatkommune Delmål 2: Underbygge vekst fangstrelatert fskernærng Delmål 3: Tlrettelegge for vekst oppdrett Delmål 4: Karlsøy Havsenter Delmål 5: Skape godt samarbedsklma for utvklng av Karlsøysamfunnet Fokusområde 2: Infrastruktur Hovedmål Delmål 1: Oppgraderng av fylkesveg 863 Skulgam Hansnes nnen Delmål 2: Oppgraderng av vktge fsker- og småbåthavner planperoden Delmål 3: Utbyggng av fberforbndelse kommunen tl vekstbedrfter og - nærnger Fokusområde 3: Reselv / Opplevelse Hovedmål Delmål 1: Vekst reselvsnærngen Fokusområde 4: Bosettng og bolyst Hovedmål Delmål 1: Utvkle attraktve bolgområder Delmål 2: Frtds- og drettstlbud Delmål 3: Nye transportløsnnger Fokusområde 5: Annen nærngsvrksomhet Hovedmål Delmål 1: Jordbruk og rendrft Delmål 2: Beredskapssenter Energ og Mneraler

5 5. Vedlegg SWOT analyse Styrker Svakheter Mulgheter Trusler

6 2. INNLEDNING Karlsøy kommunen står foran en meget spennende, men også utfordrende utvklng de kommende årene. Mye er på gang nnen havbruksnærngen, men også den tradsjonelle fskernærngen har gode vekstutskter. I tllegg er det en rvende utvklng nnen opplevelsesbasert tursme. Veksten dsse nærngene vl skape mange nye arbedsplasser. I tllegg vl det være et stort behov for utvklng av en leverandørnærng som kan vareta behovene tl de aktørene som befnner seg -, og som kommer tl kommunen nær framtd. Dette betyr at det også nnen ekssterende nærngslv er et betydelg potensal for leveransevekst de kommende årene. Dette fordrer mdlertd at nærngslvet har vlje og evne tl vekst. V trenger alle påfyllng av kompetanse. Dette gjelder også nærngslvlvsaktører, og det gjelder særsklt hvor nærnger vokser hurtg. For alle nærngene vl det være utfordrnger knyttet tl kompetanse, rekrutterng av arbedskraft, bolger og nfrastruktur. Her har kommunen en vktg, tlretteleggende rolle. Denne planen fokuserer på de mulgheter som fnnes, men også de begrensnger som ekssterer og som må løses for at Karlsøy kommune skal kunne møte veksten som kommer. For å lykkes, må det både tas strategske grep, og det må gjøres prorternger. Får en gjort de rktge grepene, tlser alle trender og sgnaler at Karlsøy kommune kan markedsføre «vekstkommunen Karlsøy» tllegg tl «trvselskommunen Karlsøy». Denne planen tlkjennegr forventnnger om - og planer for sterk vekst nnen nærngslv og antall nnbyggere. Den bør danne et godt grunnlag for å proflere «vekstkommunen Karlsøy». Følgende nasjonale og nternasjonale dokumenter understreker dette: Regjerngens nordområdestrateg. «Mellom geopoltkk og samfunnsutvklng» (Aprl 2017) Stortngsmeldng 22 ( ): «Hav utenrks- og utvklngspoltkken.» Regjerngens Havstrateg «Ny vekst, stolt hstore» Febr OECD: Northern Sparsely Populated Areas (NSPA), mars

7 3. STRATEGISK NÆRINGSPLANLEGGING I KARLSØY KOMMUNE 3.1 Bakgrunn og fremdrft Karlsøy kommune gangsatte høsten 2016 arbedet med en ny strategsk nærngsplan. Interne vurdernger kommunen, nnspll fra nærngslvet, samt et semnar rettet mot mulghetene nnen marn sektor dannet grunnlaget for en bredere prosess på dette feltet. I aprl 2017 ble det arrangert en todagers workshop med bred deltakelse fra både nærngslv, poltkere og admnstrasjonen kommunen. Innspllene fra denne workshopen, sammen med en del andre data og utvklngstrekk danner grunnlaget for denne strategske nærngsplanen. Denne planen skal tl første behandlng Formannskapet 23. august Den vl deretter bl sendt på offentlg hørng. Den poltske sluttbehandlngen av planen gjøres Kommunestyret februar Tromsøregonen og Karlsøy kommune Tromsøregonen generelt, og kanskje Karlsøy kommune speselt, preges av utvklngen Tromsø. Arbedsdelngen mellom Tromsø og de fre omlandskommunene Balsfjord, Storfjord, Lyngen og Karlsøy er sammensatt, men det er stor grad av komplementartet mellom Tromsøs og omlandskommunenes nærngslv som kunne vært utnyttet bedre. Omlandskommunene preges av et ressursbasert nærngslv. Mye av dette nærngslvet nyter godt av faslteter som tlbys Tromsø, blant annet form av logstkk og transport, men også form av andre forretnngsmessge tjenester. Generelt sett er tjenestetlbudet Tromsø bedre enn mange andre byer av samme størrelse, noe som kan forklares med at byen er et landsdelssenter, men også med at det er store avstander tl andre urbane sentra av samme størrelse. Tromsøregonen som helhet har et klart potensal for økt økonomsk aktvtet framover, gjennom vekst prvat, men også offentlg vrksomhet. Ved å utnytte den komplementarteten som fnnes mellom sentrum og omland bedre, blant annet ved å legge tl rette for økt samhandlng på tvers regonen, kan man også utnytte tlgjengelge ressurser bedre. Dette kan føre tl en produktvtetsvekst regonen. Økt økonomsk vekst forutsetter ofte også sysselsettngsvekst, og en utfordrng for hele regonen er tlgangen på arbedskraft. Arbedsledgheten er generelt lav, og de sste t årene har sysselsettngsveksten vært vesentlg sterkere enn befolknngsveksten. Det må derfor legges tl rette for å ta mot nye nnbyggere, enten utenfra eller ved å begrense fraflyttngen. Utvklngen på 4

8 bolgmarkedet (økt bolgbyggng), både sentrum og omland, og bedret nfrastruktur, både og ut av regonen, er områder som bør sees sammenheng med potensalet for nærngs- og befolknngsvekst. Nærngsvekst må bygge på ekssterende ressurser, nærnger og klynger der regonen har speselle fortrnn og potensaler by og omland. Nærngsutvklng må gå hand hand med nnovasjon med det for øye å styrke entreprenørskap, nnovasjon og omstllngsevne Kommuneplanens areal- og samfunnsdel 2 Kommuneplanen er kommunens overordna styrngsdokument med langsktge mål og retnngslnjer for ønsket utvklng. Den består av en samfunnsdel med handlngsdel, og en arealdel. Samfunnsdelen legger førnger for framtdg samfunnsutvklng og arealbruk som deretter skal gjenspeles arealdelen. Handlngsdelen skal følges opp de fre påfølgende år eller mer, og revderes årlg. Kommunens første utgave av kommuneplanens samfunnsdel ble enstemmg vedtatt kommunestyret Karlsøy 3.januar Gjennom kommuneplanens samfunnsdel ønsker v å legge tl rette for en gunstg utvklng Karlsøy kommune, både når det kommer tl samfunnsutvklng, nærngsutvklng og tjenestetlbud. Følgende 4 hovedmål fra kommuneplanens samfunnsdel danner utgangspunkt for vdere planleggng: 1. Øke folketallet tl 3000 nnen flere arbedsplasser prvat sektor nnen Skre natur og mljø for fremtdge generasjoner 4. Brukertlfredshet gjennom ansvarsbevsste medarbedere Bakgrunn og lovverk Plan- og bygnngslovens (heretter kalt PBL) legger de ytre rammene for kommunens arbed med planleggng. Vdere legges det førnger for planer med krav om planprogram og dets nnhold ( 4-1), nasjonale og regonale førnger (hhv. 6-1,7-1 og 8-1), kommunal planstrateg ( 10-1) og kommuneplan (kapttel 11). Etter PBL kapttel 11 er kommunen lovpålagt å ha en samlet kommuneplan. Vrknnger av samfunnsdelen (PBL 11-3): «Kommuneplanens samfunnsdel skal legges tl grunn for kommunens egen vrksomhet og for statens og regonale myndgheters vrksomhet kommunen. Kommuneplanens handlngsdel 1 NIBR Rapport 2015:4: «Samspll og regonal vekstkraft Tromsøregonen», Johnsen, Onsager og Sørle, Oslo februar Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt av kommunestyret. Dette er første gang Karlsøy kommune utarbeder kommuneplanens samfunnsdel. Noen målformulernger er også hentet fra kommuneplanens arealdel. 5

9 gr grunnlag for kommunens prorterng av ressurser, planleggngs- og samarbedsoppgaver og konkretserer tltakene nnenfor kommunens økonomske rammer». Denne utgaven av Strategske nærngsplan er gtt status som en TEMAPLAN. Ved neste rullerng vl det bl vurdert å gjøre planen om tl en kommunedelplan etter plan- og bygnngsloven (PBL) med blant annet krav om planprogram ( 4-1). Revderng hvert 4 år. Handlngsdelen med tltak rulleres årlg og sees sammenheng med BØP. I kommuneplanens arealdel for pekes det på følgende mulgheter: Betydelge arealreserver tl bolgbyggng, energkommune med speselle fortrnn nnen fornybar energ, kystlnjekommune med store martme områder, nærhet tl petroleumsfelt på nordnorsk sokkel, levende kulturlv med mange lag og forennger, landskjent merkevare Karlsøya og Karlsøyfestvalen, flere nsjebedrfter med mulghet for utvklng av kombnasjonsnærnger, unk fsker-, foredlngs-, og havbrukskompetanse, trygt og godt oppvekstmljø, full barnehagedeknng og store naturområder velegnet for rekreasjon og frluftslv. Utfordrngene kategorseres gjennom utstrakt bruk av sesongarbedere og nnled arbedskraft fskendustren, stort press på frtdsbebyggelse LNF- områder, fraflyttng av ungdom og unge voksne under utdannng, ensdg og sårbart nærngslv, svktende rekrutterng av ungdom tl fskeflåten, mangelfullt utbygd stamvenett tl Tromsø og øvrge deler av fylket, lav nyetablerng av bolger, mye dyrkbart jordbruksareal lgger ubenyttet, økende konflkt mellom rendrft og øvrge arealformål, sårbar nfrastruktur og kommunkasjon nternt kommunen og fragmentert senterstruktur. Iht. kommuneplanens samfunnsdel er utfordrngen framover «å utnytte de mange fortrnn Karlsøy kommune har, og på den måten skape nye og varerte arbedsplasser nnenfor fsker-, landbruks-, reselvs- og servcenærngene». Samtdg vdereføres kommunens slagord og vsjon om trvsel og mulgheter et levende øyrke, og hvor kommunen vl jobbe for et omdømme som mulghetenes kommune. Flere strateger kan følges for å oppnå dette: Omdømmebyggng og attraktvtet, der bl.a. natur og frluftslv som en stor trvselsfaktor er en av kommunens største naturlge fortrnn. Nærngsmessg skal det ogsa satses pa kommunens naturgtte fordeler; sjømat og naturbasert reselv. 6

10 Øke antall arbedsplasser nnad kommunen, der en også utnytter mulgheten for Karlsøy som bostedskommune for førstegangsetablerere og arbedstakere Tromsø og omegn. Infrastruktur er en forutsetnng for å få dette tl, der speselt nnfartsveen tl Karlsøy kommune må komme opp på en akseptabel standard. Med bakgrunn den befolknngsnedgangen en har opplevd de sste 30 a rene er det kommuneplanens samfunnsdel speselt to områder som Karlsøy kommune ønsker a fokusere pa. Dsse er bolyst og nærng. Dsse områdene er nært tlknyttet, og vl vrke postvt nn pa hverandre. Økt bolyst er vktg for a tltrekke seg flere nnbyggere og holde pa de en har, samtdg som en legger tl rette for ønsket nærngsutvklng og arbedsmarked for kommunens nnbyggere og ekssterende/fremtdge foretak. 3.3 Strategsk nærngsplanleggng Karlsøy kommune En vktge del av grunnlaget for arbedet med strategsk nærngsplan ble lagt under en todagers workshop Tromsø, hvor kommunens ledelse og nærngslv var bredt representert. I denne workshopen ble fre strategske fokusområder utpekt for prortert satsng. Dsse er bolyst, nfrastruktur, sjømat og tursme / opplevelsesndustr. I nærngsplanen dskuteres tllegg annen nærngsvrksomhet som jordbruk og beredskap knyttet tl oljevern og fskerer. Under workshopen ble det utarbedet en SWOT-analyse. 2 Denne fnnes som vedlegg 1 dette dokumentet. Det er enghet om at nærngsutvklng Karlsøy kommune må knytte an tl følgende fre fokusområder: 1. Havbruk / fsker, nkl. vdereforedlng med skte på å bl en ledende nasjonal fskerkommune, der også samarbed sjø land ble understreket som vktg. 2. Infrastruktur med speselt fokus på fylkesveg 863. Infrastrukturutfordrngene knytter også an tl veg og havner. 3. Reselv / opplevelse med speselt fokus på havtursme 4. Realserng av nærngsplanen vl forutsette bosettng og bolyst. Det må legges tl rette for at veksten folketall kan ha et sted å bo og trves sne lokalmljøer. Det må legges tl rette for ungdom og famlelv, også for pendlng og frtd. Karlsøy vl planperoden 2 SWOT-analyse er et verktøy som nyttes ved strategsk planleggng eller kartleggng av en organsasjons - eller vrksomhets sterke og svake sder, samt dentfserng av problemer og mulgheter som kan påvrke utvklng. SWOT er en sammenstllng av bokstavene: S=Styrker; W= Svakheter (Eng: Weakness); O=Mulgheter (Eng: Opportuntes); T=Trusler 7

11 utvkle seg retnng av a være en bydel stor Tromsø, og en del av områdets arbedsmarked og boregon. Det vl også være vktg at nærngsplanen bygger nn mulgheter for nærngsutvklng gjennom nnovasjon og gründervrksomhet nnenfor prorterte satsngsområder. 3.4 Veen vdere for nærngsutvklngen Karlsøy kommune Karlsøy kommune har meget store mulgheter for nærngsutvklng både på kort og lang skt - mulgheter som de fleste nordnorske kommunene bør msunne Karlsøy. Kommunen har en strategsk helt sentral geografsk plasserng for havbasert nærng nord. Med dette følger nærhet tl havområder for fskerer, lang og strategsk sentralt possjonert kystlnje for oppdrettsvrksomhet, og en kyst som gr utmerkede mulgheter for utvklng av hav- og opplevelsesbasert tursme. Fsker og jordbruk har hstorsk vært kommunens nærngsmessge bærebjelke. Nå åpner sterke vekstområder som oppdrett og tursme mulgheter for stor vekst. Her opplever kommunen postv utvklng, men mye tlser at v så langt bare har sett begynnelsen på en utvklng som kan bl svært sterk årene som kommer. Veksten nnen oppdrett og tursme forsterkes av kommunens nærhet tl den største byen Nord-Norge, en by med sterk vekst og tungt kompetansemljø, herunder stor fskerkompetanse. Fram mot 2030 forventes Tromsø by å vokse med et folketall tlsvarende Harstads befolknng dag. Byen er en magnet for nternasjonal tursme. Men nternasjonale turster vl se natur og hav, og de vl ut av Tromsø sentrum. Karlsøy kommunes fantastske natur kan fange opp deler av denne turststrømmen, noe som åpner for vekst tursme også utover den rene havtursmen Karlsøy kommune. Vekst Tromsø reser også spørsmål om hvor veksten Tromsø skal skje, hvor Tromsø bys befolknng skal bo? Kanskje skal deler av denne veksten kanalseres tl Karlsøy? Her er det gode oppvekstsvlkår og lavere etablerngskostnader. Den sentrale utfordrngen for Karlsøy kommune vl kke være å skape vekst, men å lede veksten som nå kommer den retnngen som kommunens nnbyggere ønsker. Det vl også være andre utfordrnger dette bldet: Den vktgste kan bl rekrutterng av arbedskraft - en ofte gjennomgående utfordrng for regoner vekst. Undersøkelser blant ekssterende nærngslv, selskaper som er under etablerng kommunen, samt behovet for rekrutterng av kommunalt ansatte, tlser at det Karlsøy kommune vl komme nntl 200 nye arbedsplasser løpet av få år. Trolg vl veksten kunne bl større, og da speselt ekssterende leverandørbedrfter nnen fsker og havbruk. Det store spørsmålet er om dsse nye arbedsplassene blr besatt av pendlere som bor Tromsø eller personer som 8

12 bosetter seg kommunen. Dette er også den store utfordrngen mht. måloppnåelse denne strategske nærngsplanen. I forlengelsen av dette lgger et stort behov for bolger og oppgraderng veer, havner og dgtal nfrastruktur. I erkjennelse av at arbedsplassene kommer tl Karlsøy gjennom vekst sentrale nærnger, bør Karlsøy kommunes fokus skfte fra å skape arbedsplasser, tl å legge tl rette for veksten antallet arbedsplasser og nnbyggere. Fokus må være å få arbedere og famler tl å bosette seg kommunen. Det må bl attraktvt for ungdom å bosette seg og arbede Karlsøy kommune. Tl dette trenges bolger og samarbed med tunge aktører som vl stlle kaptal tl rådghet for utvklng. Det er også slk at det som er en styrke også kan være en svakhet. Det fantastske øyrket har utfordrnger på kommunkasjonssden med ferger og avstander. Fskerene har levd med dette lenge, oppdrettndustren har mye av sn logstkk på havet, og tursmen kan kompensere mye av transportutfordrngene gjennom samarbed hvor større enheter kan tlby større regulartet og kvaltet transporttlbud. Samarbed og kaptal må tl for å møte vekst. For de som pendler, og for befolknngen for øvrg, må Fylkesveg 863 oppgraderes. 3.5 Krtske suksessfaktorer Ut fra den SWOT-analysen som ble gjort våren 2017 ble krtske suksessfaktorer 3 for Karlsøys vdere utvklng defnert å være: 1) Nærngsutvklng a) Samhandlng mellom sentrale aktører kommunen (kommuneledelse, nærngslv, befolknng) og evne tl å gjennomføre vedtatte planer b) Kraftfulle planer som møter forelggende vekstutskter (regulerng- og arealplaner; kompetent arbedskraft; markedsførng av sjømatkommunen Karlsøy; Kaptalbehov) c) Tlgang på råstoff for fskerene og tlhørende landbasert ndustr (kvoter / konsesjoner; flere båter). Fskerpoltkken må større grad prortere kystflåten som leverer fangster tl lokale anlegg (stedenfor havfskeflåten m/ ombordfryst fsk som stor grad selges ubearbedet tl utlandet) d) Flere og mer varerte arbedsplasser, der en både bevarer ekssterende og skape nye arbedsplasser som skrer stabl bosettng. e) Bærekraftg forvaltnng av naturressursene, herunder ren kyst, der også oppdrettsnærngen må løse luse- og sykdomsproblematkk på en god måte. 3 Krtske suksessfaktorer er de faktorene som er avgjørende for at målene nås. 9

13 2) Infrastruktur a) Oppgraderng av fylkesveene Karlsøy b) Utbyggng av fberbredbånd. 3) Bolger og bolyst a) Flere bolger og lelgheter Suksessfaktorene er altså knyttet tl nfrastruktur, demografsk utvklng / arbedskraft, kompetanse, mljø, nærngspoltkk og nnovasjonsevne. Dette er faktorer som må hensyntas også de nærngsrettede tltakene denne planen. Så blr spørsmålet: Hva må gjøres? Dette dskuteres de følgende kaptlene. 10

14 4. VISJONER, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK 4.1 Oppbyggng og begreper Dette kaptlet adresserer hovedmål og delmål for arbedet med nærngsutvklng kommunen, samt strateger, tltak og ansvarlghet for gjennomførng av defnerte tltak. Gtt defnerte mål skal strateger besvare hva som må tl for å nå målene, mens tltakene skal besvare hvordan strategene skal operasjonalseres. Planen angr kke prorternger mellom nærnger eller mellom delmål under hvert satsngsområde. Planen har mdlertd nnebygd prorternger mellom nærnger og tlretteleggende vrksomhet ved å ang fokusområder som gjenspeler SWOT analysens konklusjoner og krtske suksessfaktorer, dvs områder som kommunen må g særsklt oppmerksomhet for å kunne oppnå defnerte mål. Dsse fokusområdene ble defnert under kommunens nærngssamlng våren Det ble her defnert fre strategske fokusområder (1-4). Strategsk nærngsplan må mdlertd også adressere strateger og tltak knyttet tl nærnger utenfor fokusområdet (5): 1. Sjømatproduksjon (nærngsfokus) 2. Tursme (nærngsfokus) 3. Infrastruktur (tlretteleggng) 4. Bosettng og Bolyst (tlretteleggng) 5. Annen nærngsvrksomhet Innenfor hvert fokusområde defnerer planen hovedmål og delmål, samt strateger knyttet tl hvert delmål og tltak knyttet tl hver strateg. Planen defnerer også ansvar for gjennomførng av aktvtetene. 4.2 Vsjon Karlsøy kommunes vsjon er: Trvsel og mulgheter et levende øyrke 4.3 Overordnet mål Kommunens overordnede mål er å legge tl rette for vekst kommunens folketall med 730 personer planperoden. 11

15 I utkast tl kommuneplanens samfunnsdel , er det defnert en klar målsetnng om at Karlsøy kommune skal ha en befolknng på 3000 personer Med dagens ca nnbyggere, betyr dette at kommunen skal vokse med vel 730 nnbyggere. Dette utgjør en vekst på 32%, eller 60 nye nnbyggere gjennomsntt pr. år planperoden. En forutsetnng for befolknngsvekst er arbedsplasser og trvsel (bolyst). I dag arbeder ca. 560 personer med marn matproduksjon, underleveranser tl marn sektor, turstndustren og med dverse tjenesteleveranser. 4 I tllegg kommer arbedsplasser nnen jordbruk, rendrft, m.fl. Med utgangspunkt kjente planer for marn og offentlg sektor, samt anslag for turstndustren, forventes 270 nye fulltds arbedsplasser planperoden, hvorav halvparten vl kunne komme løpet av de første fem årene gtt fortsatt postv utvklng nnen fskerer, oppdrett og tursme. 5 Dette stller store krav tl kommunens tlretteleggende vlje og evne. Det vl også stlle krav tl befolknngens vlje tl å se postvt på den veksten som kommer, og tl å samarbede med nærngsnteresser for å fnne gode løsnnger for karlsøysamfunnene. 4.4 Fokusområde 1: Sjømatkommunen Karlsøy Hovedmål Karlsøy kommune har som mål å være Norges største sjømatkommune målt etter verden av landført - og oppdrettet fsk per nnbygger. Det er et ambsøst mål å bl nasjonalt ledende nnenfor en nærng hvor v Norge har tradsjoner som går tusener av år tlbake, med dokumentert verdskapng sden vkngtden. Men målsettngen slk den er formulert her er realstsk. Både ford landført og produsert sjømatvolum er stort og vl kunne vokse sterkt framover, men også ford folketallet kommunen er lavt. Det vktgste med denne målsettngen er lkevel å bygge selvbevssthet blant kommunens egne nnbyggere og å markedsføre Karlsøy kommune for landet som helhet. «Norges største sjømatkommune» vl være en vktg merkelapp hva angår oppmerksomhet og tlgang tl nødvendg fnanserng for vdere utbyggng av karlsøysamfunnene. 4 Se Nærngsforenngen Tromsøregonen: «Leverandørutvklng Karlsøy», august 2017 (Rapporten er utarbedet på oppdrag for Karlsøy kommune). Det er her tatt med arbedsplasser hos Løksfjord AS som opererer nnen samme arbedsregon. Det er antatt ca. 60 ansatte turstndustren, hvorav mange er deltdsarbedsplasser. Det er antatt 140 ansatte nnen kategoren tjenesteleverandører, dvs. butkk, elektro, mekansk, etc. 5 Nærngsforenngen Tromsøregonen: «Leverandørutvklng Karlsøy», august Her stpuleres 88 stllnger nnen oppdrett, 40 nnen fangstbaserte fskerer & produksjon, 43 nnen offentlg tjenesteproduksjon og 100 nnen turstndustren. 12

16 Nasjonale og regonale utrednnger og plandokumenter legger opp tl sterk vekst sjømatnærngene planperoden. Det fremgår også klart av nasjonale strategdokumenter at denne veksten må komme Nord-Norge. 6 Sentralt vekstområdet for sjømat lgger Karlsøy kommune med sne lange kystområder og nærhet tl kompetanse- og logstkk-knutepunktet Tromsø. De nasjonale strategdokumentene påpeker at v nord har svært gode forutsetnnger for å skape et levedyktg nærngslv nnenfor marn sektor kraft av lange og solde tradsjoner nnenfor marne nærnger, sterke og brede forsknngsmljøer, nærhet tl ressursene, godt grunnlag for effektv nfrastruktur og sold poltsk forankrng. I forordet tl Nordområdestrategen konstateres Regjerngen at nnbyggerne nord må ta ansvar for egen utvklng: «Nord-Norges egne nnbyggere, poltkere og nærngslv er de vktgste aktørene utvklngen av egen regon». Denne bevsstheten må legges tl grunn for kommunens strategske nærngsplanleggng. Også nternasjonale dokumenter understøtter mulghetene langs kysten nord. For å stmulere vekst NordNorge anbefaler OECD m.a. å støtte entreprenørskap og nnovasjon de nordlge regonene og forbedre transport og tlgjengelghet, og å bygge på de nærngene hvor v har absolutte fordeler med produkter som etterspørres nternasjonale markeder. 7 6 Se: Regjerngens Nordområdestrateg: «Mellom geopoltkk og samfunnsutvklng» (aprl 2017); Meld. St. 22 ( ): «Hav utenrks- og utvklngspoltkken»; Regjerngens Havstrateg «Ny vekst, stolt hstore» Februar 2017). 7 OECD: Northern Sparsely Populated Areas (NSPA), mars

17 4.4.2 Delmål 1: Etablere Karlsøy som Nasjonal Sjømatkommune Karlsøy ønsker å fremstå som ledende nasjonal sjømatkommune, og en attraktv kommune for havrelatert nærngslv, nye bedrfter og gründere / førstegangsetablerere. STRATEGIER TILTAK ANSVARLIG Utarbede marked- og proflerngsplan a Proflere sjømatkommunen Karlsøy Bygge omdømme, kompetanse og utdannngsmulgheter for rekrutterng tl sjømatnærngene Formdlng og omdømmebyggng Proaktv kommune for etablerng av samarbed mellom kommunen, nærngslv og undervsnngs-/forsknngsmljø Samarbede med andre kystkommuner om v påvrknng av statlg fskerpoltkk slk at denne tlrettelegger for økt aktvtet Markedsføre sjømatnærngen for grunnskolen v Karlsøy Tltak for å motvere ungdom kommunen tl å ta utdannng nnenfor marne - og martme fagområder Etablere nye - og vdereføre etablerte utdannngstlbud samarbed med Troms Fylkeskommune Innbyggere; Gjennomføre kompetanse- og omdømmebyggende tltak rettet mot kommunens nnbyggere og nærngslv. Klargjøre nærngsarealer Legge tl rette for nærngsetablernger, c herunder gründervrksomhet G tydelge førnger for samhandlngen d mellom det offentlge og det prvate på nærngsområdet. Tlby lokaler og kompetansebyggende tltak, f.eks. samvrke med Karlsøy Havsenter Samarbed med Gründermljø, FoU nsttusjoner og nærngslv Tromsøregonen Samarbede med andre kommuner regonen v om overordnede tunge veksttltak nnen sjømatnærngene Etablere klar ansvarsfordelng knyttet tl tltakene strategsk nærngsplan 14

18 4.4.3 Delmål 2: Underbygge vekst fangstrelatert fskernærng Karlsøy kommune huser flere selskaper som produserer mat fra havet, samt selskaper som er nnrettet mot leveranser tl fskerene. Dsse må gs mulghet tl å vokse. Samtdg må kommunen arbede for etablerng av nye marne vrksomheter som kan styrke kommunens - og nærngens vekstambsjoner. STRATEGIER TILTAK ANSVARLIG Arealplaner og regulerng som forenkler og a mulggjør ekspansjon produsentleddet Vdereutvkle fskerhavner kommunen Proaktvt samarbed med nærngsaktørene Bedre faslteter på land Etablere samarbed med FoU nsttusjoner og selskaper som arbeder med restråstoff Legge tl rette for økt vdereforedlng av fsk og utnyttelse av restråstoff c Øke råstoffleveransene Utnytte Havsenteret som kompetanse-hub for nyetablernger Etablere tung satsng på levendelagrng av v torsk samarbed med regonens tunge forsknngsnsttusjoner Arbede opp mot poltske myndgheter ( lag med andre kystkommuner) for omfordelng av kvoter fra havgående tl kystbaserte fskeflåte Forbedre faslteter på land (bunkers, servce knyttet tl mat- og utstyrleveranser, etc) Utnytte Havsenteret for tlretteleggng av nødvendge leveranser Legge tl rette for flere fskere / båter, d herunder også større båter Havneutbyggng for lokal fskeflåte Etablere kvotefond samarbed med prvate nærngsaktører tl å fnansere fskefartøy Motvere ungdom tl å ta utdannng / velge fskeryrket 15

19 e Understøtte arbed med leverandørutvklng Motvere kommunens nærngslv tl å samarbede hvor dette er kommerselt rktg og strategsk nterressant Støtte havsenterets arbed med leverandørsamarbed Delmål 3: Tlrettelegge for vekst oppdrett Kjøpe tjenester fra Havsenteret der dette er naturlg for å styrke det økonomske grunnlaget for senterets vrksomhet Karlsøy kommune skal legges tl rette for betydelg vekst nnen oppdrett tråd med nasjonale og regonale vekstambsjoner for oppdrett. STRATEGIER TILTAK ANSVARLIG a Sterk kommunal og regonal nvolverng rullerngsarbedet for kystsoneplanen med skte på flere oppdrettskonsesjoner kommunen Dreltakelse arbeds- og styrngsgrupper for regonal kystsoneplan Hyppg rullerng av kystsoneplanen for å vareta vekstdynamkk Arbede for etablerng av settefskanlegg og b slakter kommunen Samarbed med oppdrettselskapene Nødvendg regulerngsplanarbed Aktvt arbed for å vnne tlslutnng tl nærngens betydnng for vekst kommunen, og dergjennom for opprettholdelse av c sosale rngvrknnger som skole- og barnehagetlbud, butkker, drett- og kulturlv samt annen nfrastruktur Benytte 'Rngvrknngsanalysene' som er utarbedet av NFTR/Troms Fylkeskommune arbedet med å synlggjøre nærngens betydnng for Karlsøy Se Delmål 1, strategene a & b Stmulere tl kompetansebasert d vdereforedlng av oppdrettet fsk Kompetansebyggng lag med FoU nsttusjoner Vurdere - og ntere prosjekter lag med nærngsaktørene Samarbed med Havsenteret og Gründermljø om nnovasjonsvrksomhet 16

20 Motvere mulge underleverandører tl vekst, samarbed og kompetansebyggng Skape samarbed mellom lokalt baserte e underleverandører tl sjømatnærngene Karlsøy kommune Motvere bedrfter med forutsetnng for større leveranser tl å delta leverandørutvklngsprogrammer v Vurdere mulghet for vdereutvklng av slpp og hall mulgheter på Hansnes og Burøysund Benytte Havsenteret som 'nstrument' tl kompetansebyggng og felles ntatv Motvere kommunens nærngslv tl å samarbede hvor dette er kommerselt rktg og strategsk nterressant f Understøtte arbed med leverandørutvklng Støtte havsenterets arbed med leverandørsamarbed Kjøpe tjenester fra Havsenteret der dette er naturlg for å styrke det økonomske grunnlaget for senterets vrksomhet Delmål 4: Karlsøy Havsenter Det er ønskelg å etablere Karlsøy Havsenter som et kommerselt selskap 2018, og å bygge ut dette senteret tl en vktg lokal aktør for havrelatert nærngsutvklng Karlsøy. Etablerng av et Hav- og Sjømatsenter Karlsøy kommune er dskutert rapporten «Leverandørutvklng Karlsøy». 8 En oppdatert og konkretsert versjon av anbefalngene vl bl dstrbuert straks de forelgger. Karlsøy Havsenter tenkes å kunne bl et nærngs-, servce- og utvklngssenter Karlsøy kommune som skal møtekomme nærngslvets behov for tjenester og kommunens behov for tlretteleggende aktvteter, herunder kompetansebyggng, arbed med rekrutterng, flere og bedre lokale leveranser (produkter og tjenester) og nnovasjonsaktvteter nnen marne nærnger og tursme. Det er så langt også tanken at senteret skal selge tjenester tl nærngsaktører og kommunen og være en kommersell organsasjon. 8 Et første utkast har vært på hørng kommunen. En oppdatert versjon forventes å forelgge jan

21 STRATEGIER TILTAK ANSVARLIG a Avklarnger b Etablere senteret Samtaler med nærngsaktører, kommunen og Troms Fylkeskommune Foreslå nnretnng, oppgaver, lokalserng, organserng og fnanserng Avklare nærngsaktører som vl delta etablerngen Kommunal medvrknng. Avklarnger og beslutnnger. Etablere ntermsstyre Etablere Havsenteret NFTR NFTR NFTR Aktørene Eerne Delmål 5: Skape godt samarbedsklma for utvklng av Karlsøysamfunnet Det må etableres et godt og konstruktvt samarbed mellom lokalbefolknng og nærngsnteresser (fskere, fskendustr, oppdrettsndustr og turstndustren) med skte på sterkere samhandlng tl fellesskapets beste. Sett lys av gryende konflkter mellom nærngsnteresser (fskerer, oppdrett, havtursme) og denne planens formulernger om ytterlgere vekst, vl det være vktg å nformere om - og skape forståelse for nærngsutvklng, og å fnne gode løsnnger som samfunnet kan stå sammen om tl beste for den enkelte aktør og lokalsamfunnene. STRATEGIER TILTAK ANSVARLIG Skape møteplasser. Informere og dskutere nærngsplan, aktvteter og lokale synspunkter Jevnlge møter lokalsamfunnene hvor nærngsnteresser møter lokalbefolknngen Jevnlge møter mellom nærngsnteresser 18

22 Benytte sosale meda tl nformasjon om b pågående kommunale prosesser knyttet tl nærngsutvklng Bygge / utvkle gode web / portal løsnnger Avsette ressurser og lage prosedyrer for å fange opp - og dstrbuere aktuell nformasjon 4.5 Fokusområde 2: Infrastruktur Hovedmål Hovedmålet for fokusområde «Infrastruktur» er oppgraderng av Fylkesveg 863 Skulgam - Hansnes nnen Det vl være vktg for Karlsøy kommune å oppgradere deler av kommunens nfrastruktur (veger og havner). Hensyntatt tlgjengelge mdler vl det måtte prorteres strengt. Vegkvaltet vl nå økende grad bl meget vktg for transport av produkter knyttet tl oppdrettsvrksomheten og fskerene. Når så tursttrafkken også forventes å vokse sterkt vl dagens vegstandard være fullstendg uakseptabel og medføre økt fare for ulykker. Det er avgjørende vktg at fylkesve 863 oppgraderes tl en standard som tlfredsstller nærngslvets og befolknngens behov. Nærhet tl Tromsø trekkes fram som en styrke og en mulghet av en samlet nærng og kommunal ledelse. Skal nærheten tl Tromsø kunne utnyttes for fremtdg vekst Karlsøy må vegen oppgraderes Delmål 1: Oppgraderng av fylkesveg 863 Skulgam Hansnes nnen 2025 FV 863 må oppgraderes nnen Vegen har lav standard og har tllegg hele n bruer som er smalere enn vegbanen, noe som utgjør en stor rsko for kollsjoner. 19

23 STRATEGIER TILTAK ANSVARLIG Rngvrknngsanalyse. Utvkle og vedta en a velbegrunnet vegplan samarbed med nærngslvet Få fattet nødvendge vedtak Fylkestnget b om oppgraderng av FV 863 Veganalyse med prorterte tltak Samtaler vegmyndgheter og Troms Fylkeskommune Poltsk arbed - påvrke sentrale og regonale myndgheter Samarbed med Tromsø kommune. (Deler av vegen lgger Tromsø kommune). v Søke nødvendg tlslutnng og prorterng Regonrådet Søke tlslutnng tl nødvendg oppgraderng av FV 863 hos nærngslv kommunen NFTR Delmål 2: Oppgraderng av vktge fsker- og småbåthavner planperoden Med forventet vekst turstnærngen, og tlgang på fskebåter, må flere av fsker- og småbåthavnene kommunen utvdes. Manglende ankrngsmulghet vl begrense veksten vktge nærnger. STRATEGIER TILTAK ANSVARLIG Oppgaderng av havnekapasteter for a fskerflåte og turstndustren samt nnbyggerne kommunen Plandokument som adresserer tltak, medvrknng, fnanserng og fremdrft Byggng - / utvdelse av fskerhavner / småbåthavner kommunen, hvorav havner Krstoffervalen / Vannavalen, Vannvåg, Torsvåg og Hansnes gs særsklt oppmerksomhet Plandokumentet må addressere behov for gjestehavner / - plasser havnene NFTR 20

24 4.5.4 Delmål 3: Utbyggng av fberforbndelse kommunen tl vekstbedrfter og - nærnger Karlsøy kommune vl arbede aktvt for utrullng av fber tl karlsøysamfunnene. Fber for høyhastghets nettlgang blr stadg vktgere for å kunne dra nytte av tjenester nternettet. For nærngsaktørene som arbeder tett med markedsaktører og underleverandører vl fber etter hvert bl et vktg konkurransefortrnn. Utkantbedrftene må kke få vanskelgere konkurranseforhold enn mer sentralt plasserte bedrfter. STRATEGIER TILTAK ANSVARLIG Kommunen vl arbede for utrullng av a bredbåndsløsnnger tl alle lokalsamfunnene Kommunen skal søke å påvrke utbyggere tl å legge fber kommunen Området vestre Vannøy gs prortet fra kommunens sde Nærngsaktører med behov for fber skal gs prortet Det vl være vktg å vurdere fberbyggng tl v områder med stor turstvrksomhet Hvor det kke er grunnlag for fberutrullng skal v kommunen tlskynde etablerng av alternatve bredbandsløsnnger v Kommunen vl samarbede med nærngsaktører hva angår fnanserng av bredbandsutbyggng kommunen hvor dette er naturlg 21

25 4.6 Fokusområde 3: Reselv / Opplevelse Hovedmål Hovedmålet for fokusområdet reselv / opplevelse er å «bygge reselvskommunen Karlsøy». Reselvsnærngen skaper arbedsplasser, den markedsfører Karlsøy og er derved med å skape et godt omdømme og vekst reselvsnærngen styrker lokalsamfunnene Delmål 1: Vekst reselvsnærngen Kommunen vl legge tl rette for femdoblng av verdproduksjonen reselvsnærngen tl 100 mlloner kroner og 100 fulltdsstllnger planperoden. 9 STRATEGIER TILTAK ANSVARLIG Utforme reselvsplan for Karlsøy kommune a med speselt fokus på havtursme / naturopplevelser Utforme - og godkjenne plan, nkl. markedsførng av sommer og vntertursme Gjennomførng Ta ntatv tl etablerng av en reselvsportal for turstndustren kommunen Avsette arealer for utvdng - og nyetablerng b av havnære rorbuprosjekter Utarbede en plan som beskrver volum, plassernger, kvalteter, m.m. Nyetablernger må ha god kaptalbase for å kunne bygge med kvaltet og fokus på helårstursme Regulerngsplaner Prosjektene må understøtte overordnet plan c Vdereførng av reselvsprosjektet Prosjektet må nneholde markedsførngselementer nntl overorednet reselvsplan forelgger Prosjektfnanserng 9 Verdproduksjonen anslås å være på ca. 20 mlloner kroner (2016), se Rapport «Leverandørutvklng Karlsøy» (2017). 22

26 d Byggng av nødvendg turstnfrastruktur Toaletter Grll- / Bålplasser Etablerng av parkerngsplasser nær utfartsområder Utarbedng av kart (hav og land) beregnet for v nasjonale og nternasjonale turster Merkng må gjøres på flere språk (turster; v Informasjonssklt; mm) Mulghetsstude / behovsanalysre Avklare mulgheter knyttet tl byggng av e konferansehotell Karlsøy kommune Samtaler med aktuelle nvestorer og drvere 4.7 Fokusområde 4: Bosettng og bolyst Hovedmål Karlsøy kommune skal ta vare på etablerte - og rekruttere nye nnbyggere gjennom å legge tl rette for nye arbedsplasser, bolger, barnehager og utvkle de kommunale tjenester. Det skal være trygt å bo og godt å leve Karlsøy kommune. Gode bomulgheter med tlhørende kvalteter er vktg for nærngsetablernger og tlgang tl lokal arbedskraft Delmål 1: Utvkle attraktve bolgområder Det skal legges tl rette for vekst kommunens nnbyggerantall med 700 personer planperoden ( ) og med 200 nye arbedsplasser første del handlngsplanperoden ( ). Det må utvkles attraktve bolgområder med både utleebolger og prvat ede bolger, som gjør det enkelt og attraktvt å bosette seg kommunen. 23

27 STRATEGIER TILTAK ANSVARLIG Legge tl rette for varert bolgmarked (ee- a og leebolger), speselt Langsund- Hansnesområdet. Avklare behov og mulge fnanserngsløsnnger Oppdatere og gjennomføre kommunal bolgplan Bygge bolger for salg og utlee (prortert) samarbed mellom kommune, prvate bolgbyggere og nærngsaktølrer v v Lberal prakss mht fradelng av av tomter utenfor bolgfelt Startlån og tlskudd Vurdere etablerng av kommunalt b eendomsselskap (a la Arnestedet AS, Tromsø) Utrednng: Avklare grunnlag, herunder fnanserng Beslutnng Gjennomførng Legge tl rette for god ntegrerng av c nnvandrere med famler se annet planverk Samarbed med sjømatnærngene hva angår arbedsplasser og bolgbehov d Markedsføre bomulgheter Karlsøy Markedsplan (salgsdokument) Aktv bolgformdlng og velednng Legge tl rette for gode skole- og e barnehagetlbud Skre barnehagedeknng som varetar fremtdge behov - hele året Fullføre arbedet med oppvekstplan Delmål 2: Frtds- og drettstlbud Kommunen må tlrettelegge for et mangfold av gode frtdstlbud, herunder bygge flerbrukshall nnen utgangen av STRATEGIER TILTAK ANSVARLIG Opprettholde og styrke kulturskolen a Legge tl rette for gode kultuttlbud Stmulere tl høy aktvtet utvklngslagene Vdereutvkle ungdomsklubben (Credo) 24

28 Vedlkeholde og bygge ut ekssterende drettstlbud (lysløyper, sktrekk, svømmehaller, etc) b Styrke drettstlbudet Bygge flerbrukshall (40m-60m) nnen 2021 Uorgansert ungdom gs grats tlgang tl svømme og drettshall Legge tl rette for frtdsaktvteter. (Ref også d)) c Båtutlee Merkng av ster / turløyper, etc Byggng av 'gapahuker', overnattngsplasser, mm v Utlee av turutstyr (telt, lavvo, etc), og markedsførng av utleetlbudet Delmål 3: Nye transportløsnnger Kommunen vl etablere kreatve, kommerselle, lokale og regonale transportløsnnger hvorav el-bl ordnng skal være etablert nnen utgangen av Kommunens nnbyggere bor spredt med påfølgende transportbehov lokalt og regonalt (nn tl Tromsø / retur). Offentlge transportløsnnger er ofte lte tlfredsstllende. I tråd med fremvoksende teknologer og fokus på mljø kan en fremover se for seg mer fleksble og tlpassede transportmulgheter for kommunens befolknng. Nye elektrsk baserte løsnnger må være kommerselle. Det vl lkevel være naturlg at kommunen tar nødvendge ntatv. 25

29 STRATEGIER TILTAK ANSVARLIG Utlee el sykler Utlee el-bler for lokale turer a Etablere lokale transporttlbud Bruk av frvllghetssentralen tl å skape lokale transportløsnnger for drettslag, ungdomsklubb, barnetlbud, mm Utlee el-bler for lokale turer og pendlng tl / fra Tromsø b Etablere t/r transporttlbud Karlsøy / Tromsø 4.8 Fokusområde 5: Annen nærngsvrksomhet Hovedmål Tradsjonelle nærnger utenfor fokusområdene for stor vekst skal også gs mulghet for utvklng Delmål 1: Jordbruk og rendrft Det skal legges tl rette for at jordbruket Karlsøy skal kunne utvkle seg vdere. Speselt skal en understøtte utvklng og dstrbusjon av jordbruksprodukter for det lokale og regonale markedet. 26

30 STRATEGIER TILTAK ANSVARLIG Legge tl rette for nærngsetablernger, a herunder gründervrksomhet Lokaler og produktutvklngskompetanse, f.eks. samvrke med Karlsøy Havsenter Samarbed med Gründermljø Tromsø / Havsenteret Styrke mulgheten for bruk av utleejord (admnstrert av nærngen) b Bedre tlgang på dyrket mark Bdra tl enklere utskllng (salg) av dyrket mark fra nedlagte gårdsbruk der kke kke hus og drftsbygnnger og all ut- betemark trenger å være en del av salget Utnytte kommunens tlskuddsordnng for nydyrkng I slakt vdereforedlng av renkjøtt Nærnga C Synlggjøre den samske rendrfta, dens kultur, språk og mattradsjon I husfldsprodukter basert på produkter fra ren tursme Delmål 2: Beredskapssenter Kommunen skal proflere seg som mulg lokaltet for beredskapssenter nnen oljevern og marn kystskkerhet. Nasjonale og regonale planer dskuterer beredskap knyttet tl oljevern og marn matproduksjon. Utfordrngene vl øke fremover takt med oljerelatert utvnnng nord og vekst marn matproduksjon. Karlsøy kommune er sentralt plassert med lang kystlnje og gode lokalteter for plasserng av beredskapstlbud. Fskere og marn 27

31 matproduksjon hjemmehørende Karlsøy må skres nødvendg beredskap, og kan utgjøre en stor beredskapsreserve gjennom kystfskeflåten. STRATEGIER TILTAK ANSVARLIG Samtale med statlge og regonale a myndgheter med skte på etablerng av beredskapssenter kommunen Delta poltske samtaler om beredskapssenter regonen Samtale med statlge og regonale myndgheter med skte på etablerng av b regonalt beredskap knyttet tl fskeflåten basert på utrullng av booster løsnnger (Nof AS teknolog) fskeflåten Etablere dalog med statlge etater om avtaler knyttet tl løsnng og fnanserng Samarbed med lokal nærngsaktør Nof AS Utrullng av booster løsnnger (Nof AS teknolog) fskeflåten Energ og Mneraler I løpet av prosessen med utarbedelse av strategsk nærngsplan for Karlsøy kommune er det gjort nnspll om at kommunen skal satse på - / arbede med nærngsområdene energ og mneraler. Som tlrettelegger for planarbedet anbefaler NFTR at dsse to nærngene kke tas med kommunens nærngsarbed den forstand at kommunen skal arbede proaktvt for slke etablernger. Dette er selvsagt kke tl hnder for at nærngsnteresser kan tlnærme seg kommunen med skte på etablernger. Energ / Vndenerg Vår anbefalng er at energ kke tas med nærngsplanen den forstand at kommunen skal arbede aktvt for nye etablernger. Vndenerg vl måtte medføre regulerng av områder på land eller havet strd med planens klare blå/grønne fokus. Vndenerg er dag heller kke lønnsomt. Mneraler Vår anbefalng er vdere at mneraler kke tas med nærngsplanen den forstand at kommunen skal arbede aktvt for etablernger. Mneralutvklng krever lange prosesser og meget store nvesternger. Etablerng av mneralndustr vl kunne få betydelge mljøkonsekvenser som gjen lett vl komme konflkt med den blå/grønne nærngsproflen tl hav- og sjømatkommunen Karlsøy. 28

32 5. VEDLEGG 5.1 SWOT analyse En vktge del av grunnlaget for arbedet med strategsk nærngsplan ble lagt under en todagers workshop Tromsøvåren 2017, hvor kommunens ledelse og nærngslv var bredt representert. Følgende fremkom på denne workshopen: Styrker De nærngsmessge Styrkene tl Karlsøy kommune oppsummert å være: 1. Tlknytnngen tl tltakssonen bdrar både tl å lette tlgangen på arbedskraft samt å sette gang og drve nærngsvrksomhet. 2. Tlgang tl råstoff fra havet, med nærhet tl fskefelt. 3. Kompetente fskere, med en stor flåte, mange fskemottak og produksjonsanlegg, samt gode havner og flytekaanlegg. 4. Kystlnjen med store sjøområder som kan utnyttes tl nærngsformål speselt nnen fsker, havbruk og reselv/opplevelser. 5. Naturopplevelser som understøtter bolyst-/kvaltet og reselvsnærngen. 6. Gode oppvekstsvlkår og rmelge bolger. 7. Nærheten tl Tromsø gr gode mulgheter mht. arbedsmarked, handel/servce/opplevelser, og transport/logstkk m.m. 8. En nærngsvennlg kommune Svakheter Svakhetene tl Karlsøy kommune er knyttet tl: 1. Infrastruktur, der speselt fylkesveen er en krtsk faktor for utvklngen av kommunen. Veene generelt er dårlg lkhet med samferdsel/kommunkasjoner 2. Bolgmangelen er en utfordrng kommunen, både ford det bygges for lte, er for få utleebolger, og at mange hus brukes tl frtdsbolger. Det vl derfor være en stor utfordrng å huse de nye arbedstakerne det er behov for, speselt nnen havbruksnærngen. Bolgmangelen gjenspeles også mangelen på overnattngstlbud tl tlresende turster og nærngsrelatert vrksomhet. 29

33 30 3. Demograf (aldrende befolknng), dårlg ntegrerng av arbedsnnvandrere og generelt lavt utdannngsnvå hemmer utvklngen av kommunen. 4. Svak evne tl helhetstenkng, små fagmljø, manglende gründermljø og fraflyttng grunnet lte varerte arbedsplasser preger kommunen. Dette gjenspeles også den svake rekrutterngen tl fskerene. 5. Dårlg utbygd fber / bredbånd hemmer også nærngsutvklngen kommunen Mulgheter De Mulghetene som er skssert er stor grad knyttet tl kystnærngene fsker, havbruk og tursme, og legges under paraplyen sjømatkommunen Karlsøy : 1. Havbruk, fsker og vdereforedlng fra dsse nærngene har tradsjonelt stått sterkt Karlsøy. Med den utvklngen som er på gang, de store tlgjengelge sjøområdene kommunen, og den kompetansen som fnnes og er å ve, er det store mulgheter for å utvkle Karlsøy tl en av de ledende sjømatkommunene landet. Bl.a. påpekes mulgheten for økt ren matproduksjon og å øke verdskapng fra marnt råstoff denne sammenheng. 2. Sett på bakgrunn av styrkene tl kommunen, er også er vdere satsng på reselv en stor mulghet mht. nærngsutvklng. 3. Nærheten tl Tromsø fremheves gjen mht. mulgheter. Dette gjelder bl.a. forbedrng av nfrastruktur, utvklng av kompetansearbedsplasser / et mer balansert arbedslv, tlgangen på nett, havner og flyforbndelser, vdereutvklng av ekssterende bedrfter, synlggjørng av mulgheter for nyetablernger gjennom nnovasjon. 4. En vdereutvklng av kommunale tjenester er også en del av mulghetsrommet, også nærngssammenheng. Bolger / tlretteleggng for bolyst og nærngsorganserng er sentrale faktorer på dette feltet. 5. Også det å tenke stort nasjonalt / regonalt gr mulgheter kke mnst fskerpoltsk Trusler Mht. truslene for å nå overordnede mål nevnes: 1. Mangel på barnehageplasser, som kan vanskelggjøre tlflyttng tl kommunen 2. Interne uengheter og mangel på samarbed nternt kommunen, vanskelggjør større fellesløft og prorternger. 3. Kompetansemangel og demografsk utvklng, der manglende kurs og kompetansehevng resulterer tap av kunnskap "gamle yrker".

34 4. Mljøforurensng som går ut over fskeressursene (plast, sesmkk, gft m.v.) 5. Eksternt eerskap nærngslvet / tl produksjonsmdler (flalserng). 6. Statusen tl fskeryrket: Nedsnakkng av fskernærnga og derav manglende rekrutterng av ungdom. 7. Lte varerte arbedsplasser gjør kommunen mndre attraktv mht. tl(bake-)flyttng. Under avstemmng blant deltakerne pa workshopen fremkom følgende vurdernger som prosent av avgtte stemmer: STYRKENE kommunens nåværende nærngslv bygger på tlgang tl ressurser (61%), bokvaltet (28%) og nærhet tl regonhovedstaden Tromsø (10%). MULIGHETENE årene fremover for nærngsutvklng Karlsøy knyttes tl tlgang tl ressurser (73%), bokvaltet (13%) og nærhet tl regonhovedstaden Tromsø (9%). Det er altså stor enghet om at fremtdg nærngsutvklng må bygge på de naturlge forutsetnngene som kommunen har. SVAKHETENE dagens nærngsstruktur knyttes tl nfrastruktur (veger, bolger) og problematsk tlgang på arbedskraft (volum, ntegrerng, kompetanse). TRUSLENE mot nærngsutvklngen de kommende årene ble sett å være forbundet med poltsk krangel og manglende evne tl å prortere, fremveksten av stor-tromsø, økende eksternt eerskap tl produksjonsmdlene og tl tlgang på kompetent arbedskraft. Vedlegg 2: Hørngsuttalelsene sn helhet er vedlagt saken tl kommunestyret, kke dette dokumentet. 31

35

36 Vedtatt Kommunestyret Sak 15/2018