FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG. Fa ktaark Sør-Trøndelag

Transkript

1 FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Fa ktaark Sør-Trøndelag Vedlegg tl tlrådng om kommunereformen

2 'Kll AGDENES KOMMUNE Agdenes er en kommune Sør-Trøndelag med et ' f Ordfører: Oddvar Indergård areal på 317 km. 23 % av befolknnga bor,>5 ; r;1'rond jiag, f I [:elle5lj5te for tettstedet og admnstrasjonssentret Lensvk. bygdeutvklng Kommunen er medorkdalsregonen. (f BEFOLKNING Agdenes har hatt en betydelg nedgang BEF0LKNlNGSSAlVlMEN$ETNlNG folketall sden Nedgangen antas å fortsette. Besetnngen lgger spredt, 0-4 gr V hovedsakelg langs fjorden. Folketall 1.jul å, 2016: , ALDERS-. PENSJONISTER I 23:22:: N FORHOLD TIL år Folkemengde 1900 I 6 ' YRKESAKTIVE år, BEFOLKNINGSUTVIKLING 1:22 t ` BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING Klde=SSB Kommunen utgjør et felles bo- og arbedsmarked sammen B 9 med Snllfjord, Orkdal og Meldal. Gj.reseavstand for å nå nnbyggere er 26,0 km* Utpendlng 33% f Tettsted Pendlng nn+ut nnpendlng 11% kommunegrense Hm G 45 mn fra tettsted Kommune Pendlng Trondhem 109 Ørland 19 Bjugn 10 Orkdal 172 En god del lnterkommunalt samarbed Orkdalsregonen (Frøya, Htra, Hemne, Skaun, Meldal, Rennebu, Snllfjord, Orkdal og Rndal). Mest og tettest kontakt nnenfor tjenesteområdene mot Orkdal og Meldal. Hemne Klæbu Rndal Klde: SSB, *KMD : Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene Meldal

3 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Agdenes kommune startet prosessene med nformasjon om kommunereformen kommunestyremøte allerede 18. jun Senere på høsten samme år (september 2014) startet dalogen og drøftngene med nabokommunene (Orkdal, Meldal, Skaun og Snllfjord (Orkdalsalternatvet)) gjennom et møte ntert av Orkdal kommune. I en sak kommunestyret ble det vedtatt en prosessplan for kommunes arbedet med reformen. Utvdet formannskap (alle partene kommunestyre pluss to representanter fra arbedstakerorgansasjonene) har vært styrngsgruppen prosessen. I kommunestyre 4. feb ble det fattet et foreløpg retnngsvalg hvor kommunene «Orkdalsalternatvet» ble satt som utgangspunkt for vdere samtaler. Det ble også åpnet for sondernger med andre kommuner f.eks Rndal. Det er bltt gtt nformasjon møter med tlltsvalgte/ arbedstakerorgansasjoner og flere omganger tl admnstratve ledere ( på alle nvå). I løpet av 2015 ble det jobbet fram 2 utrednnger; 1)Fellesutrednng «Orkdalsalternatvet» og 2) et såkalt 0-alternatv «Agdenes som egen kommune». I en egen temadag om kommunereformen kommunestyret den 13. januar 2016 ble det tllegg tl nformasjon om status, også presentert resultatet fra de de ulke utrednnger samt nformert om forslag tl nytt nntektssystem for kommunene. De 2 utrednngene ble lagt fram for poltsk behandlng kommunestyret , og det ble der vedtatt å gå vdere med forhandlnger om en ntensjonsavtale som et grunnlag for en eventuell sammenslång. Forhandlngene gkk gret, og resulterte at en avtalen ble sgnert 13. ma Avtalen omfattet kommunene Agdenes, Meldal, Orkdal, Rndal, Snllfjord, og Skaun. Ijun 2016 fattet kommunen vedtak om å slå seg sammen med Orkdal, Meldal, og Snllfjord. Kommunene Skaun og Rndal vedtok å bestå som egen kommune INNBYGGERINVOLVERING vdere. Informasjon om «alt som har skjedd» reformprosessen er fortløpende lagt utpå kommunens hjemmesde. Det er bltt avholdt tre folkemøtene hvor det er bltt orentert om reformen, og gtt Spørreundersøkejse v I,. nformasjon om den lokale prosessen. Et eget nformasjonshefte som ble send ut tl alle husstander månedsskftet aprl/ma 2016 VETIKKE 8% è j) nnehold nformasjon om kommunereformen, resultat av de 2 utrednngene, og nformasjon om den kommende nnbyggerhørngen. Intensjonsavtalen for «Orkdalsalternatvet» ble JA,: vedlagt som helhet heftet. Det er bltt gjennomført 2 å få nnbyggerundersøkelser. Den ene reg av Fylkesmannen januar j) 2016, og en egen undersøkelse som ble holdt ma I tllegg ble det også gjennomført en hørngsrunde med mulghet for å skrftlg uttalelser..g ' å VEDTAK Intensjonsavtale Agdenes kommunestyre fattet den 30. jun 2016 følgende vedtak (flertallsvedtak 11 mot 6): 1. Agdenes kommune ønsker å etablere en ny kommune ved sammenslång med Orkdal kommune, og evt. andre kommuner (evt. deler av andre kommuner) («Orkdalsalternatvet». Ny ntensjonsavtale må vareta de grunnleggende forutsetnnger og må/ tlsvarende ntensjonsavtalen for («Orkdalsalternatvet». NEI : a FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen vurderer at Agdenes kommune har gjennomført en god prosess forbndelse med stt arbed med kommunereformen. Kommunen har fulgt den anbefalte fremdrftsplanen for prosessen fylket som KS og Fylkesmannen hadde skssert starten. Alt nødvendg kunnskapsgrunnlag forhold tl retnngsvalg er utredet. Kommunene har forankret utrednngsarbedet organsasjonen gjennom etablerng av egne nettverksgrupper mellom kommunene. Gruppene fkk ansvar for å jobbe fram et kunnskapsgrunnlaget nnenfor de ulke områdene. I utrednngen har kommunen vurdert seg selv opp mot målene for reformen og krterene for god kommunestruktur. Dalogen med nabokommunene har vært god gjennom hele prosessen, noe som har vært en svært vktg faktor under utrednngsarbedet og forhandlngene om ntensjonsavtalen. Kommunen har hatt en meget grundg nnbyggerdalog gjennom hele reformprosessen.

4 BJUGN KOMMUNE BEFOLKNING Bjugn er en kommune Sør-Trøndelag med et Ordfører: areal på 384 km. 34 % av befolknnga bor lggbfméa V Ogne Undertu" tettstedene Botngård som er kommunens j,fí,~"~í`, Åfbeldefpaftlet admnstrasjonssenter og Lysøysundet. T j! A" ~...,..,...,,...,,.. Kommunen er med Fosen regonråd., ' l' Bjugn har hatt en nedgang folketall på 6% BEFOLl(NlNGSSA[Vl[VlEN5ETNlNG sden 1990.Det anslås vekst framover pga nærngsvekst, kampflybase og 04 år vndkraftutbyggng. Folketall 1. jul 2016: 1549 år , ALDERS år PENSJONBTER' Folkemengde 4000, år FORHOLD TIL år YRKESAKTIVE o år gum E BEFOLKNINGSUTVIKLING ` O j BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING B9 Klde=SSB Kommunen utgjør et felles bo- og arbedsmarked sammen med Ørland, med 15,3 km mellom kommunesentrene. R a" Gj.reseavstand for å nå nnbyggere er 11,8 km* Utpendlng 30% Innpendlng 16%.m 1.., ,..- Frøya Kommune Ørland 637 Trondhem 146 Pendlng Rssa 82 Hm. - F x Afjord 49 Agdenes a Frøya 10 f Tettsted Agdenes 10 Pendlng lnn+ut lftord Mal k Det er et betydelg nterkommunalt samarbed på k "" e9'e 5e 'm V' Fosen (Ørland, Rssa, Leksvk, Åfjord, Roan og f? 45 mn fra tettsted Osen). Bjugn har et samarbed blateralt med Orkdal Skaun K' b æ U Ørland på flere områder. H3153 Melhus Klde: SSB, *KMD : Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

5 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Arbedet med fremtdens kommunestruktur har vært et kjent tema for kommunene på Fosen forut for Stortngets vedtak om oppstart av kommunereform jun I 2011 gjennomførte Fosen regonråd en samkommuneutrednng, som ble avvst av flere av kommunene. Et forsøk på å slå sammen Ørland og Bjugn kommune ble avsluttet februar 2014, da man kke lyktes å skape en omforent ntensjonsavtale, og nnbyggerne Bjugn sa ne en rådgvende folkeavstemnng. ljanuar 2015 fattet Bjugn kommunestyre et vedtak om at de ønsket å jobbe vdere med mulghetene for etablerng av en kommune for hele Fosen, og at regonrådets utrednng fra høsten 2014 skulle legges tl grunn. Kommunestyret presserte at de også var postve tl andre sammenslångsløsnnger. Formannskapet ble valgt som styrngsgruppe for reformen og fkk mandat tl å lage tempoplan, herunder også dalog med nabokommuner. Etter hvert som prosessene utvklet seg, ble det klart at både alternatvet med en kommune på Fosen, og et kystalternatv mellom Osen, Roan, Ãfjord, Bjugn og Ørland kke vlle føre fram. Ørland og Bjugn nngkk deretter påny en avtale jun 2015 om å arbed vdere med mål om sammenslång av de to kommunene. De nye kommunestyrene som ble valgt høsten 2015 ble enge om å vdereføre dette arbedet vnteren Det ble avholdt en felles todagerssamlng for de 2 kommunestyrene mars 2016, hvor man ble enge om å gå vdere med forhandlnger. Forhandlngsutvalgene mellom kommunen ble aprl 2016 enge om en fremforhandlet avtale, og denne avtalen ble lagt fram for nnbyggerne en folkeavstemmng ma Resultatet av folkeavstemmngen ble at nnbyggerne Bjugn sa ja, mens nnbyggerne Ørland sa ne tl en sammenslång basert på den fremlagte ntensjonsavtalen. På grunn av resultat av folkeavstemmngen Ørland, og at man så mange fordeler med en kommunesammenslång nordover, vedtok Bjugn kommunestyre å rette en henvendelse tl Kommunene Ãfjord og Roan, om mulghet for en vdere prosess for sammenslång. Ãfjord kommune svarte gjennom stt vedtak kommunestyre at de var vllge tl å gå dalog med Bjugn kommune. Roan kommune har pr. september 2016 sgnalsert at de kke ønsker dalog. I kommunestyremøter 22. september 2016 vedtok både Bjugn og Ãfjord en ntensjonsavtale med en poltsk plattform for sammenslång av Roan, Ãfjord og Bjugn. Kommunene vl starte opp nnbyggernvolverng fram mot endelg vedtak om sammenslång. Det er søkt Fylkesmannen om en forlenget frst for et endelg vedtak, noe Fylkesmannen har sagt ja tl. INNBYGGERINVOLVERING Bjugn kommune har benyttet sn hjemmesde og Facebook for a nformere sne nnbyggere om kommunereformen. Kommunen har også avholdt folkemøter og gtt ut en nformasjonsbrosjyre. Medas deknng av reformen har også vært vktg for å øke kjennskapen tl temaet. I sste nnbyggerundersøkelse januar 2016 Spørreundersøkelse (Fylkesmannens fylkesundersøkelse) svarte 78 % at de var for en sammenslång/delng VET lkke 4% av kommunen mens 18 % svarte ne, og 4 % vet kke. Kommunen valgte også å gjennomføre en folkeavstemmng ma 2016 om en sammenslång med Ørland. Her NEI svarte 70 % av de som stemte at de var postve tl den framforhandlede ntensjonsavtalen og ønsket en sammenslång med Ørland kommune. Undersøkelsene JA à vser at Bjugn kommunes nnbyggere er postve tl sammenslång. Det gjennomføres nå en nnbyggerundersøkelse med tanke på sammenslång med Roan og Ãfjord. VEDTAK Bjugn kommunestyre fattet den følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar ntensjonsavtalen med den poltske plattformen for etablerngen av en ny kommune med utgangspunkt kommunene Ãfjord, Roan og Bjugn. 2. Innbyggerne skal høres/nvolveres før det gjøres endelg vedtak om sammenslång. 3. Bjugn kommunestyre vl understreke at en forutsetnng for vdere utrednng med henblkk på eventuell sammenslång av 3 kommuner er at det kke nvolveres flere kommuner nn prosessen. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Vurderngene er foreløpg pga at kommunen fortsatt er en prosess med Ãfjord (og ønsker deltakelse også fra Roan). Fylkesmannen ser at kommunene Ørland og Bjugn nok en gang har prøvd å få tl en sammenslång mellom de to kommunene. Kunnskapsgrunnlag med klare anbefalnger om sammenslång har også denne gangen lgget bunn. Intatvet har også bltt forankret ønske fra egne nnbyggere. I nnbyggerundersøkelser januar 2016 sa 78 % av de spurte Bjugn at de ønsket en sammenslång med Ørland, tlsvarende sa 65 % av nnbyggerne Ørland det samme. Det ble aprl 2016 fremforhandlet en ny ntensjonsavtale som senere ble godkjent begge kommunestyrene. Resultatet av folkeavstemmngen som ble gjennomført ma ga det motsatte resultatet som ved forrge folkeavstemmng februar Denne gangen var det Ørland som sa ne tl en sammenslång, mens Bjugn sa ja med stor overvekt. Fylkesmannen ser at spørsmålet om kommunesenter har vært det store spørsmål sste fase av reformen og forbndelse med folkeavstemmngen. Spørsmålet kan være utfordrende, men bør kke overskygge fordelene ved helhetlge løsnnger forhold tl de fremtdge utfordrnger begge kommuner står overfor, særlg nnen samfunnsutvklng og tjenesteproduksjon, årene fremover.

6 FRØYA KOMMUNE. I f.. O V A; \ f rd Ører : AH å Sør Trøndelag med et areal pa 241 Bert Olga Flamo, l befolknnga Arbederpartet l kommunens... Kommunen I tettstedene bor 0 0-4år år 30-34år bl.a. gjennom øy-rekka. Folketall 1 jul 2016: Folkemengde =" sdrmmehghl f, som er.i y f og Hammarvka. V ' "I" f' BEFOLKN'NG55^MMEN5ETN'NG 18% på sste 8 år. Veksten ser ut tl å bosetnng Sstranda admnstrasjonssenter, tl 2000-tallet, men har sterk vekst nå med Spredt km. 26 % av er med Orkdalsregone-n Frøyakommunehadde nedgang folketall fortsette.,. FrØVa er en Øykommunemed fastlandsforbndelse ` fx {;.,. T 2 o -.a.,...-.-, s w1w f s ~ ÉÉZÉÉÅÉIISTERI 64E * ' I M ' ' ***'!' *W***"- H :::;:: FORHOLD L YRKESAKTIVE w? %j o.945r...:' ""». "" æ ` Jr BEFOLKNINGSUTVIKLING É O BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING Kommunen har felles bo- og arbedsmarked l<lde:-ssb sammen med Htra. Begge har høy andel arbedsnnvandrng. Gj.reseavstand forå nå Utpendlng 11%» nnpendlng 16% ' Flatanger nnbyggere er 19,1 km* Om 0 Roamamdased Aflofd Kommune Pendlng Htra 354 Trondhem 130 Krstansund 15 Hemne 11 Snllfjord 10 Bjugn 10 Stj rdai 1o En del Interkommunalt Orkdalsregonen samarbed (Htra,Snllfjord, BW wand " " M ' Om Skaun Km, f Tmgvo" tettest mot Htra. 3 Same. T' MM Hemne, Skaun, blateralt {OS Snllfjord Gemnes samarbed Resa Leksvk F Letvanger Meldal, Rennebu, Agdenes, Orkdal og Rndal), men og flest Inderev Smøla K" ansund Halsa Verran R' "a' j sumac.-3l Tettsted Sam Pendlng nn+ut kommunegrense cp 45 mn fra tettsted Klde: SSB, *KMD : Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

7 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Frøya kommune startet sne prosesser med kommunereformen september Kommunestyret valgte da å nedsette en strategsk styrngsgruppe bestående av et utvdet formannskap (utvdet med en representant fra SP og SV, to personer fra admnstrasjonen, hovedtlltsvalgt samt en representant fra Frøya ungdomsråd). I januar 2015 fattet kommunestyre et foreløpg geografsk retnngsvalg for den vdere prosessen. Det ble bedt om å avklare følgende mulge alternatver uprortert rekkefølge: 1) Htra kommune, 2) Fosen kommunene og Htra kommune, 3) Orkdalsregonen,4) Frøya, Htra, Snllfjord og Hemne, 5) Frøya, Halsa, Aure, Hemne, Snllfjord, Htra og Smøla, samt 6) se nærmere på om det kan være potensal knyttet tl allerede etablerte trepartsamarbedet mellom Trondhem, Frøya og Htra. Kommunen gjennomførte 2015 flere sonderngsmøter/drøftnger både mot det nordlgste Møre-kommunene og mot Fosen-kommunene hvor alle partene konkluderte med at det kke var naturlg og heller kke aktuelt med en «storkommune» blant dsse. I jun 2015 vedtok kommunestyre å nngå et samarbed om utrednng av et kunnskapsgrunnlag med Htra og Snllfjord kommune. Samtdg ble det også vedtatt å utrede Frøya som egen kommune fremtden (0-alternatv). Utrednngene ble framlagt for kommunene november 2015 og februar Konklusjonen fra utreder Telemarkforsknng var at de anbefalte kommunene Htra, Snllfjord, og Frøya å jobbe vdere med mulgheten for en sammenslång. Vnteren 2016 ble det derfor gjennomført forhandlnger med Htra og Snllfjord kommune. Det ble også utarbedet et utkast tl mulg ntensjonsavtale. Som følge av at kommunene forhandlngene kke så det mulg å komme tl enghet rundt et framtdg kommunesenter, valgte Frøya kommunestyre 28. aprl 2016 å avslutte vdere prosesser. I vedtaket åpnes det for at det på et senere tdspunkt kan bl aktuelt å starte opp prosesser gjen. INNBYGGERINVOLVERING Frøya kommune har arbed med kommunereformen lagt tl rette for god dalog med sne nnbyggere. Kommune har gjennomført folkemøter, møter med nærngslv, ungdommer, grendalagsråd, samt Sp rreunder5 kel5e gjennomført nnbyggerundersøkelser. Det er også utgtt 2 nformasjonsbrosjyrer om kommunereformen tl alle husstander VETIKKE 5% Kommunes hjemmesde har hele tden bltt benyttet tl a nformere om kommunes arbed med reformen. Medas gode deknng av NEJ kommunereformen har også vært vktg for å øke kjennskapen tl reformen blant nnbyggerne. Kommunen gjennomført en egen JA S nnbyggerundersøkelse jun 2015, og deltok også Fylkesmannens fylkesundesøkelse om kommunestruktursør-trøndelag januar I denne sste undersøkelsen var 53 % prosent negatve tl en kommunesammenslång, mens 42 % svarteja ( 5 % svarte vet kke). VEDTAK Frøya kommunestyre fattet den 21. jun 2016 et flertallsvedtak (14 mot 9 stemmer) hvor bass vedtaket er følgende: 1. Frøya kommunestyre avslutter den vdere prosess med kommunereformen som følge av at forhandlngsutvalget kke kom fram tl enghet om en ntensjonsavtale med Htra og Snllfjord kommune. 2. At det denne omgangen kke var mulg å gå vdere prosess og ende opp med sammenslutnng av Frøya og Htra kommune, betyr kke at det på et senere tdspunkt er uaktuelt. Når Frøya kommune nå vedtar å gå vdere som egen kommune, er det også forvsshet om at v heller kke er et hnder for at våre nabokommuner kan fnne løsnnger sammen. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen vurderer at Frøya kommune har nnhentet et tlstrekkelg kunnskapsgrunnlag, og gjennomført samtaler med en rekke kommuner om mulge retnngsvalg. Det er mdlertd kke mottatt en tlbakemeldng form av en sak der kommunen vurderer seg selv opp mot målene for reformen og krterene for god kommunestruktur. Ut fra anbefalnger utrednngsmateralet synes Fylkesmannen at det var uheldg at forhandlngene med Htra og Snllfjord kommune kke førte fram. Spørsmålet om kommunesenter er utfordrende, men bør kke overskygge de mulge helhetlge løsnnger som fns forhold tl de fremtdge utfordrnger særlg nnen samfunnsutvklng og tjenesteproduksjonl kommunene. Fylkesmannen vurderer at kommunen har hatt en god dalog med sne nnbyggere og overfor nærngslvet kommunen.

8 HEMNE KOMMUNE Hemne er en kyst og fjordkommune Sør- f o;:f relr: Trøndelag med et areal på 670 km. 58% av Tg.},w.M.:hL O JareSVanem befolknngen bor tettstedet Kyrksæterøra. Senterpamet å KommunenermedOrkdalsregonen. g BEFOLKNING Hemne kommune har hatt et stablt BEl:QLKNlNGg5AMMEN5ETNlNG folketall over td. Det forventes en vekst 100 ZOO framover Befolknngstettheten er størst O-Llår kommunesenteret, og lgger ellers mest 1519 år -l-v-l--n-nmtt langs fjordene. Folketall 1. jul 2016: år...m A[DERg Folkemengde 1 7 år -----~... rsuzsm l år gar 2 ' BEFOLKNINGSUTVIKLING 4574 \ K! L 4600 ; of L 4400 t 1\ Åftff Lung: så, få 4200 \ > f /I/ Rd/= z \ "\;. ~" ~ \ d BO- OG ARBEIDSMÅRKED OG PENDLING Kldet-958 Avstander reduseres, men kommunen utgjør pt kke et felles bo- og arbedsmarked med andre kommuner Gj.reseavstand for å nå 5.000nnbyggere er 15,0km* Freya wand Utpendlng 14% nnpendlng Hflfa Bjugn R553 Leksvk Kommune.;.r.>I :: ]H. 1'1.*.,,, j t.,.t Smøla Trondhem 127 Pendlng Aure 124 Skew Rb Orkdal 99 Avelgtansund Hal L Mehus Snllfjord 74 Halsa 22 Tngvoll R'" a' M 'd ' Elde G Skaun 15 pmnes Surnadal Mold Frøya 11 e Rennebu Mtdtre Gauldal Molde 11 f Tettsted.. da' Oppdal Orkdalsregonen består av Frøya, Htra, Snllfjord, Pe"d""9 '" + t Skaun, Meldal, Rennebu, Agdenes, Orkdal og kommunegrense Rndal. Hemne har et nærmere tjenestesamarbed (P 45 mn fra tettsted med Orkdalsregon og Aure/Snllfjord. Klde: SSB, *KMD :Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

9 KOMMUNEREFORMPROSESSEN I september 2014 vedtok Hemne kommunestyre å opprette en prosjektgruppe bestående av formannskap utvdet med representanter fra alle parter. Prosjektgruppens mandatet var å organsere nformasjonsmøter, som skulle drve prosessene fram mot en avklarng av retnngsvalg kommunestyre. Ordføreren tok tdlg ntatv tl et fellesmøte med kommunene Frøya, Htra, Snllfjord, Smøla, Aure, Halsa. Det ble også avholdt et eget møte med Orkdal kommune. Etter hvert meldte også kommunene Smøla, og Krstansund seg på dalogen og deltok flere møter. Kommune takket ne tl en nvtasjon fra Krstansund kommune. Ut fra dsse møtene ble det etter hvert startet formelle forhandlnger med et 4- kommunealternatv mellom Aure, Halsa, Snllfjord og Hemne. Kommune har deltatt utrednnger for å få fram kunnskapsgrunnlag for vdere prosesser samarbed med Nordmøre kommunene og reg av Telemarkforsknng. Kommunen hadde også et ønske om å få tl en utrednng samarbed med kommuner rundt Orkdal, men lyktes kke med dette. Et 0-alternatv hvor Hemne består som dag er bltt utredet av rådmannen. Ut fra de gjennomførte forhandlngene nngkk kommunen februar 2016 en ntensjonsavtale med Snllfjord, Halsa og Aure. Resultatet av folkeavstemmngen Aure kommune mars 2016, medførte at kommunestyret Aure senere fattet vedtak om å bestå som egen kommune. Som følge av dette ble ntensjonsavtalen ma 2016 justert tl å nneholde Snllfjord, Halsa og Hemne kommune. I jun fattet kommunen vedtak om å så seg sammen med Halsa, og hele/deler av Snllfjord kommune. Spørreundersøkelse Hemne kommunen har gjennomført en nnbyggernvolverng gjennom folkemøter alle kretser, dalog med barn og unge ( skole/vgs) og møter med nærngslvet, lag og forennger. Kommunen hjemmesde har aktvt bltt VET IKKE l5% NEI benyttet tl å nformere nnbyggerne gjennom hele prosessen. I februar 2015 JA ble det også gjennomført en nnbygger-undersøkelse hvor nnbyggerne var klart postve tl sammenslång. Denne holdnngen blant nnbyggerne ble også bekreftet fylkesundersøkelsen som Fylkesmann gjennomførte januar En folkeavstemmng om framtdg kommunestruktur ble avholdt aprl 2016, og 85 % av de som stemte sa da ja tl en sammenslång med Hals. Snllfjord og Aure. Valgdeltakelse her var på kun 29 %. Snlljom VEDTAK lntensjonsavtale Hemne kommunestyre fattet den følgende vedtak (enstemmg): 1. Hemne kommune vedtar å slå seg sammen med Halsa kommune, og hele/deler av Snllfjord kommune. Som grunnlag for sammenslången vedtas forelggende ntensjonsavtale datert Hemne kommune regstrerer med beklagelse at det denne omgang ser ut tl å bl vanskelg å realsere 4-kommunealternatvet og ntensjonsavtale mellom Hemne, Aure, Halsa og Snllfjord. Dette med bakgrunn resultatet etter folkeavstemmng Aure. Hemne kommune ser det ønskelg at hele / deler av Aure kommune også blr en del av den nye kommunen. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen mener at kommune har arbedet meget godt med kommunereformen. Kommunen har vurdert seg selv opp mot målene for reformen og krterene for god kommunestruktur. Det ble tdlg fra kommunes sde tatt ntatv både tl dalog med nabokommuner, og med egne nnbyggere. Fylkesmannen ser at det også kunne ha vært ønskelg med et kunnskapsgrunnlag og mer dalog forhold tl Orkdalsalternatvet, men det lot seg kke gjøre. Det er gjennomført utrednnger og nngått ntensjonsavtaler med nabokommuner. Fylkesmannen mener nnbyggerdalogen har vært gjennomført på en meget tlfredsstllende måte (eksemplarsk), hvor de ulke gruppernger kommunen er bltt nkludert gjennom hele prosessen.

10 2 HITRAKOMMUNE Htra er en øykommune med fastlandsforbndelse Ordfører:. et areal på 680 km. 26 % av med åsør-trøndelag Arbederpartet Orkdalsregonen. Ole l-auflts Haugen l befolknnga bor I tettsted. Kommunener med Htra hadde nedgang folketall fram tl ~ F V.N BEF0U<N'NG55AMMEN5ETN'NG tallet. Sste 8 år er veksten på 15% og den er ventet å fortsette. Bosetnngen lgger spredt Å Vs; r}-]'rondo Iag, y 0-4 år e år 5 """ T" *"? " "" 'f" langs kysten. Folketall 1. jul 2016: år, ALDERS' 6064a' YRKESAKTIVE PENSJONISTERI FORHOLDTIL 549 år o år år BEFOLKNlNGSUTVlKLlNG O W 1992 H '< de=55b OG PENDLING BO- OG ARBEIDSMARKED sammen med har felles bo- og arbedsmarked Kommunen ' j Folkemengde Frøya. Begge har høy andel arbedsnnvandrng. Aford Gj.reseavstand for å nå 5.000nnbyggere Bnugn er 22,9 km* mend 13% Utpendlng 18% nnpendlng Rssa Leksvk Kommune Pendlng Frøya 354 Trondhem 154 Snllfjord 86 Orkdal 14 Melhus 11 Mdtre Gauldal 10 Htra har nterkommunalt Orkdalsregonen Meldal, Rennebu, Agdenes, '53 gjennom Hemne, Orkdal Tettest samarbed er det blateralt noe mot Snllfjord. Skaun Km, samarbed (Frøya, Snllfjord, Smala og Skaun, * R'""a' Meldal Pendlng nn+ut kommunegrense Rndal), mot Frøya og Tettsted q? -» Mdtre Gauldal 45 mnfratettsted Rennebu Klde: SSB, * KMD :Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

11 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Prosessene med kommunereformen Htra kommune startet september Kommunestyre fattet da et vedtak på å opprette et arbedsutvalg bestående av formannskapet, en fra oppossjonen, rådmannen og en ekstra fra admnstrasjonen. Utvalget har foretatt nærmere vurdernger av aktuelle kommuner som kommunen kan slå seg sammen med. I februar 2015 fattet kommunestyre et vedtak på at de vlle prortere å utrede en kommunesammenslång med bass kommunene Htra, Frøya, Snllfjord, og Hemne. Sammen med dsse kommunene var det et ønske om å avklare og eventuelt utrede mulghetene for sammenslång med 1) Kommuner på Nordmøre 2)Kommuner på Fosen 3) en kombnasjon av 1 og 2, og 4) Orkdal. Kommunen har hatt drøftnger med Frøya, Hemne, Aure, Halsa, Snllfjord, Ørland, Bjugn, Roan, og Ãfjord. Htra kommune har deltatt utrednnger av 2 alternatv, begge utført av Telemarkforsknng. 1. Htra, Hemne, Halsa, Aure og Smøla, 2. Htra, Snllfjord (hele), og Frøya. I tllegg har Htra også utredet O-alternatvet - Htra alene. Anbefalngen fra utreder var en sammenslång av Frøya, Snllfjord, og Htra. Vnteren 2016 ble det gjennomført forhandlnger med Frøya og Snllfjord kommune, men dsse forhandlnger tok slutt I mars 2016 da Htra kommune fkk meldng fra Frøya kommune om at de vlle avslutte forhandlngene. Bakgrunn var uenghet om valg av framtdg kommunesenter. Kommunen har ettertd fortsatt forhandlngene med Snllfjord kommune, og forslag tl ntensjonsavtale er bltt godkjent begge kommunene I aprl I jun 2016 vedtok kommunestyret å slå seg sammen med deler av Snllfjord kommune. INNBYGGERINVOLVERING Htra kommune har gjennom reformens ulke faser hatt dalog med sne Intensjonsavtale nnbyggere. Kommunes hjemmesde har hele tden bltt benyttet tl å nformere om kommunes arbed med reformen. Medas gode deknng av kommunereformen har også vært vktg for å øke kjennskapen tl reformen blant nnbyggerne. Våren 2015 ble det gjennomført folkemøter alle fem skolekretser. Det er vdere holdt nformasjonsmøter med ungdomsskoleelevene og vderegående skole, og det har gjennom nærngsforenngen bltt arrangert 2 møter med nærngslvet. I forbndelse med dsse møtene er det foretatt nnbyggerundersøkelser. Htra kommune var også deltaker Fylkesmannens nnbygger-undersøkelse om Spørreundersøkelse kommunestruktur Sør-Trøndelag. I denne undersøkelsen var 61 % prosent postv tl en kommunesammenslång, 35 % svarte ne. VET IKKE 4% Snllford NEI VEDTAK JA Htra kommunestyre fattet den følgende enstemmg vedtak: Htra kommune vedtar å slå seg sammen med deler av Snllfjord kommune. Som grunnlag for sammenslången forelgger vedtatt ntensjonsavtale datert Delng av Snllfjord kommune følger í hovedsak dagens skolekretser. Endelg grensesettng forutsettes avklart en dalog med berørte aktører. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen ser at Htra kommunen har kjørt en god prosess hvor kommunen har vurdert seg selv opp mot målene for reformen og krterene for god kommunestruktur. Det ble tdlg nnledet dalog med nabokommuner ulke retnnger, og det er nnhentet nødvendg kunnskapsgrunnlag. Det er nngått ntensjonsavtale med Snllfjord kommune om at deler av Snllfjord kan bl slått sammen med Htra. Fylkesmannen synes mdlertd at er det var uheldg at forhandlngene med Frøya kommune kke førte fram. Spørsmålet om kommunesenter er utfordrende, men bør kke overskygge de mulge helhetlge løsnnger som kunne vært mulg for å møte mulgheter og fremtdge utfordrnger nnen samfunnsutvklng og tjenesteproduksjon I de to kommunene. Fylkesmannen vurderer at kommunen har hatt en god dalog med sne nnbyggere og overfor nærngslvet kommunen.

12 HOLTÅLEN KOMMUNE Holtålen er en kommune Sør-Trøndelag.to - 1 O"df re"3 med et areal på km. 30 % av V t-"» ]. Jan Håvard RGfSGThåS befolknnga bor tettstedet Ålen som er 'f'.f"m" ' ` Senterpartet admnstrasjonssenteret. Kommunen er med ~ ~ ~ --»~~ ~~ - ~ - I Fjellregonen, sammen med Røros og H kommuner Hedmark. Holtålen kommune har hatt en betydelg BEFOLKNlNGSSAMMENSETNlNG nedgang folketall med 17 % sden 1990, O Befolknngsprognosen tlser at folketallet vl 0 4 år stablsere seg. Bosetnngen lgger o hovedsakelg Gaulas med sdedaler fr ALDERS Hessdalen og Aunegrenda. Folketall 1. jul ííägf" PENSJONlSTERl fr FORHOLD TIL /y ly ar ínflíaím l fr 7 Folkemen de l m,,. o.v g f/ år - - å 1 ` 5 í 53$: I B f,?-~.. '.-.g j BEFOLKNINGSUTVIKLING R l Fag' \\ E: \ 2500 l j l. 5. Y /J f' 7; l/ J -; " fv' 0 \,/ BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLlNG KIderSSB Kommunen utgjør et felles bo- og arbedsmarked Agdenes R-ssa sammen med Røros og Os (Hedmark). sword SW, Gj.reseavstand for å nå nnbyggere er 26,1 km* Utpendlng 42% nnpendlng 10% T' Malvk Meraker Kommune l Pendfng Røros 303 Trondhem 83 Mdtre Gauldal 40 Orkdal 11 """- " Melhus 10 Tettsted Holtålen deltar Fjellregonen (Røros, Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal, Rendalen), men har flest og mest samarbed med Røros og Os. í Pendlng nn+ut kommunegrense (:3 45 mn fra tettsted Tynsel Tolga Dovre Folldal Alvdal Engerda Klde: SSB, *KMD : Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

13 KOMMUNEREFORMPROSESSEN I oktober 2014 fattet Holtålen kommunestyre vedtak hvordan prosessene skulle gjennomføres kommunen. Admnstrasjonsutvalget (5 poltsk valgte og 2 representanter valgt av de ansatte) supplert med rådmannen ble utpekt som prosjektgruppe for gjennomførng av kommunereformen. Prosjektgruppa fkk mandat tl å utrede sammenslång sørover med kommunene Røros og Os og nordover med Mdtre Gauldal. Dersom det prosessen skulle oppstå andre konstellasjoner som naturlg hører sammen med prmærvalget, skulle dette også vurderes. Det ble vdere kommunestyret februar 2015 pressert at en kommunesammenslång med hele eller vesentlge deler av Fjellregonen kke var aktuelt for Holtålen. I tllegg var en delng av kommunen kke et alternatv. I prosessen ble det tdlg gjennomført møter med Mdtre Gauldal, Rennebu og Oppdal, samt Røros og Tydal kommune, senere også med Os kommune. Flere møter ble holdt med Mdtre Gauldal, men dalogen ble her avsluttet ford Mdtre Gauldal ønsket å få avklart mulghetsrommet fht Melhus og Skaun. Kommunen valgte derfor å orenterte seg retnngen Røros og Os. Kommunen sa ne tl å delta felles utrednng for Fjellregonen, men ble med på en fellesutrednng for å skaffe tl vee et kunnskapsgrunnlag fht. alternatvet Røros, Os og Holtålen. Denne ble presentert aprl Ut fra dette kunnskapsgrunnlaget ble det senere aprl 2016 nedsatt et eget forhandlngsutvalg for kommunene Røros, Os og Holtålen. Den 18. ma 2016 ble kommunene enge om en ntensjonsavtale samt en alternatv samarbedsavtale for de tre kommunene dersom det kke ble vedtak om sammenslång av kommunene. I jun valgte kommunen å høre sne nnbyggere gjennom en folkeavstemmng. Resultatet var at flertallet av nnbyggerne kke ønsket sammenslång mellom de tre kommunene. Kommunestyret Holtålen valgte derfor senere å fatte vedtak på å s ne tl en sammenslång med Røros og Os, men vedtok at de stedet ønsket den alternatve samarbedsavtalen som var framforhandlet. INNBYGGERINVOLVERING Holtålen kommune har benyttet sn hjemmesde tl å nformere om kommunereformen. I tllegg har medas gode deknng av temaet vært vktg for å øke kjennskapen tl prosessene blant nnbyggerne. Kommune har Spørreundersøkelse gjennom reformens ulke faser hatt bred nvolverng av nnbyggerne, bl.a. med folkemøter og nnbyggerundersøkelser. I en felles nnbyggerundersøkelse VET <KE 11% med Røros og Os kommune ma 2016, var det samlet sett flertall for en NEI sammenslång. Imdlertd var det denne undersøkelsen (kommunevs) et flertall mot en sammenslång Holtålen. Kommunen valgte jun 2016 å gjennomføre en folkeavstemmng. Resultatet av denne vste et klart flertall mot en sammenslång med Røros og Os. 78,4 % av de som deltok sa ne, 21,4 % sa ja, og 0,2 % avga blank stemme. Valgdeltakelsen var her på 67, 9 %. VEDTAK Holtålen kommunestyre fattet den 21. jun 2016 følgende vedtak: 1. l respekt for nnbyggerne og tråd med nnbyggeres tydelge råd, vedtar Holtålen kommune å fortsette som egen kommune. 2. Fremforhandlet samarbedsavtale legges tl grunn vdere arbed med samarbed me//om de tre kommunene. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen vurderer at Holtålen kommunen har vært aktv og åpen stt arbed med kommunereformen, og at kommunen har vurdert seg selv opp mot målene for reformen og krterene for god kommunestruktur. Det ble tdlg nnledet dalog med nabokommuner, og det er nnhentet et nødvendg kunnskapsgrunnlag. Utrednngen for alternatvet Holtålen, Røros og Os forelå først aprl 2016, og kom sent fht. den prosessplan Fylkesmannen og KS hadde anbefalt forut for prosessene. Selv om kunnskapsgrunnlaget forelå sent, har kommunen nngått en ntensjonsavtale og en alternatv samarbedsavtale med nabokommunene Røros og Os. Fylkesmannen vurderer at Holtålen kommune har gjennomført en god nvolverng av sne nnbyggere gjennom hele prosessperoden.

14 ' \ L c KLÆBU KOMMUNE T? M W" "Q ' '. AS Hdf l Klæbu er en kommune Sør-Trøndelag med et l Kl. f». l f.. M of rer' areal på 186 kmz. 74 % av befolknnga bor y è-f ll uh ~.: - Klrstl-l-Ømmervoldl tettstedene Klæbu og Tanem. Kommunen l fl: m' L4. L,AVb9derP3rtet nngårtrondhemsregonen. ` g BEFOLKNING Klaebu har hatten betydelg folketallsvekst BEF ' G55AMMEN5ET 'NG på 39% sden 1990, og det antas å fortsette. Kommunen har en meget ung 0-4 å' l en ' ' ' befolknng sammenlgnet med år l l l 7 gjennomsnttet Norge. Folketall 1. jul år g~=~' :::E:fC:\ STERl : Q de f" FORHOLD TIL 60' f' w" m'»m'*' j;' m YRKESAKTIVE Folkemengde 75'79 a' e åf lå' as æ BEFOLKNINGSUTVIKLING '2 å l l ll 0 ' / 4%. 3;? N BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLlNG Klde=-SSB Kommunen nngår et felles bo- og arbedsmarked sammen med Trondhem, Malvk, Stjørdal, Selbu, Rlssa Leksvuk Mdtre Gauldal, Melhus, Skaun, Leksvk og Rssa. From Le /a"9e' 3"a"" Gj.reseavstand for å nå 5000nnbyggere er 5,9* Agdenes Utpendlng 71% nnpendlng 15% Snmford Kommune Pendlng Trondhem 2321 Melhus 158 Malvk 36 l.. sen, Skaun 26 O K; Stj rdal 21 lllllllal 9/ Orkdal 17 mm. ll Mdtre Gauldal 15 > Tydal f Tettsted Kommunen deltar det nterkommunale Pelldllng lllllflll samarbedet Trondhemsregonen (Trondhem, kommunegrense ' ""' Ga " a' Home Malvk, Stjørdal, Mdtre Gauldal, Melhus, Skaun, Leksvk og Rssa). Klæbu har tettest blateralt G 45 ml" fratettsted samarbed med Trondhem. Oppdal Klde: SSB, *KMD : Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

15 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Klæbu kommunestyre vedtok oktober 2014 sn organserng og mandat for arbed med kommunereformen. Formannskapet ble nedsatt som styrngsgruppe, og arbedsgruppen ble bredt sammensatt av medlemmer fra kommunestyre, admnstrasjon, nærngsforenngen, fagforenng og frvllghetsrådet/drettsrådet/kulturrådet. Kommunestyret Ia senere, vedtak av 22. januar 2015, følgende mulg retnngsvalg tl grunn for vdere arbed. Alternatv 1: Klæbu som egen kommune. Alternatv 2: Klæbu mot Trondhem, Alternatv 3: Klæbu mot Melhus. Kommunen tok tdlg ntatv, og gjennomførte sonderngsmøter med både Melhus og Trondhem kommune. Det har også vært samtaler med Mdtre Gauldal kommune. Våren 2015 ble det etablert et admnstratvt felleskap med Trondhem, Malvk og Skaun. Melhus kommune hadde på det tdspunkt vedtatt at det kke var aktuelt å delta noen utrednng sammen med Trondhem. Arbedsgruppen utredet mulge løsnnger for kommunedelsdemokrat, og laget en vurderng av styrker/ mulgheter og svakheter/ trusler ved en eventuell sammenslått «stor-kommune». Arbedsgruppen utarbedet bl.a. en rapport om kommunedelsdemokrat, basert på erfarnger nnhentet fra et studebesøk Oslo hvor de så på erfarngene med bydelspoltske organer der. I løpet av høsten 2015 ble det gradvs avklart at Skaun og Malvk kke ønsket vdere samtaler med Trondhem. Etter kommunevalget høsten 2015 tok Klæbu kommune kontakt med Trondhem for å avklare om det var et grunnlag for kommunesammenslång. I et felles formannskapsmøte januar 2016 ble det besluttet å sette ned et forhandlngsutvalg. Forhandlngene resulterte at forhandlngs-utvalgene kommunene aprl underskrev en ntensjonsavtale, som fkk tlslutnng begge kommunene. Kommunens ntensjonsavtale med Trondhem ble enstemmg vedtatt Klæbu kommune 12. aprl Både Trondhem og Klæbu fattet senere ( jun 2016) vedtak om sammenslång av de 2 kommunene. INNBYGGERINVOLVERING Klæbu kommune har gjennom reformens ulke faser benyttet ntenej-:-nsa-rta».= kommunens hjemmesde for å nformere om kommunens arbed med reformen. Medas gode deknng av kommunereformen har også vært vktg for å øke kjennskapen tl reformen blant Klæbus nnbyggere. Kommune har gjennomført 2 nnbyggerundersøkelser, tllegg tl Fylkesmannens nnbyggerundersøkelse januar Den sste undersøkelse som omfattet hele 800 personer ble gjennomført aprl Her vste hele 64 % av de spurte at de var for en sammenslång Spgbrreundersgakels med Trondhem. 25 % stemte her ne. Klæbu kommune valgte også å gjennomføre en folkeavstemmng 9. ma Resultatet vste at 67 % VET <KE 11% av de som stemte var for en sammenslång med Trondhem kommune,, mens 30 prosent var mot. Valgdeltakelsen var på 56 %. VEDTAK A Klaebu kommunestyre fattet den enstemmg følgende vedtak: 1. Klæbu kommune vedtar å slå seg sammen med Trondhem kommune. Klæbu kommune ser sammenslången som ønskelg ford den nye kommunen større grad dekker et felles bo- og arbedsmarked og gr grunnlag for mer helhetlg samfunnsutvklng, mer samordnet areal- og transportplanleggng og mer utvklngskraft. Sammenslång baseres på vedtatt Intensjonsavtale. 2. Klæbu kommune er åpen for sammenslång med flere kommuner dersom stortnget vedtar dette. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen vurderer at Klæbu kommune harjobbet aktvt og meget godt med kommunereformen. Det ble tdlg etablert god dalog admnstratvt med Trondhem, Malvk og Skaun, og det ble jobbet godt med målene for reformen og krterene for god kommunestruktur. Ut fra målene reformen, og særlg behovet for helhetlg og samordnet samfunnsplanleggng, mener Fylkesmannen at det hadde vært ønskelg om også Melhus kommune hadde deltatt dalogen. Dette var det mdlertd kke mulg å få tl. Det er bltt utredet et tlstrekkelg kunnskapsgrunnlag for å kunne fatte det endelge vedtak. Kommunen har vært aktv overfor sne nnbyggere gjennom hele prosessen, og Fylkesmannen mener nnbyggerdalogen er bltt avholdt på en meget godt måte. NEI

16 MALVIK KOMMUNE BEFOLKNING MW MW~WW Malvk er en kommune Sør-Trøndelag med et,- Ordfører: l areal på 168 km. 85% av befolknnga bor ngrd Alme tettsted, og kommunens admnstrasjonssenter y Arbederpartet Hommelvk. Kommunen deltar både, ~ Trondhemsregonen og Værnesregonen. f Malvk har hatt en betydelg Øknng BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Srdq-Trøndelag folketallet på 39% sden Veksten ser ut tl å fortsette. Bosetnngen lgger o ar, g hovedsakelg langs fjorden, Jernbanen og o å å T. ^ ar g den tdlgere hovedveen. Folketall 1. jul -*4--»**-- -=--wg: ALDERS å f s-íaf j PENSJONISTER I år ar Swan-Mamman.. yrke5al(tl\/e år år f BEFOLKNINGSUTVIKLING Folkemengde Ia l 1'19 s» L " ~E?(.v æ I céé. c : \ 0 I " \,,/ BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING l<lderssb Kommunen nngår et felles bo- og arbedsmarked Roan Os Namdalsed sammen med Trondhem, Klæbu, Skaun, Stjørdal, f Tettsted Selbu, Mdtre-Gauldal, Melhus, Leksvk og Rssa. pendfng nnwt Sæ- kje, Gj.reseavstand for å nå 5.000nnbyggere er 3,2 km* k "" e9'e e Venan Utpendlng 59% :5"? 45 mn fra tettsted nnpendlng 20% Bjugn á Rss Leksvk Kommune Pendlng Kommune Pendlng ger Ørlarld Trondhem 4839 Rssa 23 ' Stjørdal 887 Skaun 18 Agdenes Melhus 58 Mdtre Gauldal 15 WW T "- V V fx Selbu 55 Orkdal 15 f «a Levanger 55 Meråker 15 Meme Klæbu 36 Verdal 14 " "" Stenkjer 24 Malvk deltar det nterkommunalt samarbedet Trondhemsregonen og Værnesregonen. Mest Medal samarbed på tjenestesden har de med Trondhem, Klæbu, Melhus og Mdtre Gauldal. ryda' Mdtre Gauldal Verdal Klde: SSB, *KMD : Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

17 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Malvk kommune startet sn prosess med kommunereformen september Kommunestyret fattet tdlg vedtak om lokal prosjektorganserng og prosjektplan. Det ble nedsatt e styrngsgruppe bestående av formannskap og gruppeledere de partene som kke var representert, samt 2 tlltsvalgte. I tllegg ble også leder av ungdomsrådet etter hvert nvtert med. Kommune valgte å legge opp stt arbed med et forstude hvor geografske alternatv skulle vurderes, og hvor de ønsket å evaluerte kommunen som tjenesteutøver, samfunnsutvkler, myndghetsutøver, og demokratsk arena. Kommunestyret ønsket at følgende retnngsvalg skulle utredes: 1. Malvk som egen kommune, 2. Malvk sammen med kommuner Værnesregonen, og 3. Malvk sammen med kommuner Trondhemsregonen. I den første fasen ble det gjennomført sonderngssamtaler med Trondhem, Stjørdal og Klæbu både på poltsk og admnstratvt nvå. Våren 2015 ble det etablert et admnstratvt felleskap mellom Trondhem, Klæbu, Malvk og Skaun kommune. Denne arbedsgruppen utredet mulg løsnnger for kommunedelsdemokrat, og gjorde vurdernger av styrker/ mulgheter og svakheter/ trusler ved en eventuell sammenslått «stor-kommune». I oktober 2015 ble forstudet avsluttet, og det nye kommunestyret vedtok at kommunen kke ønsker å gå vdere tl forhandlnger. Fylkesmannen har senere møte med formannskapet og brev oppfordret kommunen tl å jobbe vdere med prosessene rundt kommunereformen. Dette ut fra nye de pågående prosesser øvrge kommuner, vedtak om nytt Trøndelag fra 2018, samt nformasjon om nytt nntektssystem som vl kunne g utfordrnger årene framover. Kommunestyret fattet et vedtak februar 2016 hvor de kke anser at saken er vesentlg endret, og opprettholder stt vedtak av Ordfører fkk vdere oppdrag å ta ntatv tl samtaler med poltsk ledelse Trondhem kommune. Sktemålet er å avklare om det forelgger ny nformasjon. Fylkesmannen kan kke se at kommunen har fattet nye vedtak om kommunereformen etter dette tdspunkt. INNBYGGERINVOLVERING Malvk kommune har fra reformens start benyttet sn hjemmesde tl å nformere om kommunens arbed med reformen. Her har nnbyggerne hatt mulghet tl å abonnere på egne nyhetsbrev. Det har også vært gjennomført Spørreu nderwkelse 2 nnbyggerundersøkelser, og en undersøkelse mot nærngslvet. I sste nnbyggerundersøkelse (januar 2016) var 51 % av nnbyggerne postve tl VETIKKE 7% en sammenslång/delng av kommunen. 42 % ønsket kke dette, og 7 % svarte vet kke. En undersøkelse mot nærngslvet ga tlbakemeldnger på at NE: de kke ønsker en sammenslång. I ma 2016 ble det overlevert en JA underskrftlste fra over 500 personer som ønsket en folkeavstemmng om kommunereformen Malvk. De formelle forhold rundt dette nnbyggerntatvet oppfylte kke krterene for nnbyggerntatv. Kommunen har valgt å kke avholde folkeavstemmng. VEDTAK Malvk kommunestyre fattet følgende vedtak den 26. oktober 2015: 1. Det jobbes vdere med nul/alternatvet. Og det nngås kke forhandlnger om kommunesammenslång på nåværende tdspunkt. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen ser at Malvk kommune jobbet godt nnlednngsvs reformperoden, men har sden oktober 2015 vært mer avventende arbedet. Det ble gjennomført et grundg utrednngsarbed forstudet, men dalogen overfor nabokommuner på poltsk plan har vært begrenset. Fylkesmannen oppfordret februar 2016 Malvk tl å delta samtalene med Trondhem og Klæbu for å få mer kunnskap om kommunesammenslång som alternatv tl å stå alene. Kommunen ønska kke dette og kommunen har dermed ntet framforhandla poltsk grunnlag å ta stllng tl og nvolvere nnbyggerne. Et slkt grunnlag vlle kke ha vært motsetnng tl flertallets syn om å stå alene. Kommunen har nformert godt om reformen på egen hjemmesder (nyhetsbrev), men det kunne vært lagt mer aktvt tl rette for tlbakemeldnger fra egne nnbyggere. Det er kke avholdt folkemøter eller hørnger. Ved sste nnbyggerundersøkelse var det flertall for å endre dagens kommunegrenser.

18 MELDAL KOMMUNE ` Meldal er en kommune Sør-Trøndelag med et.l 'jf Ordfører: areal på 613 km. 57% av befolknnga bor l J, ' - an Are Hustad tettstedene Meldal som er kommunens A 9" Åfbedefpaftlet admnstrasjonssenter, Storås og Løkken. M h» -~~^ ' Kommunen er medorkdalsregonen. ` ' ' í BEFOLKNING Meldal kommune har hatt en nedgang BEF0Ll<NlNG55AMMEN5ETNlNG folketall med 7% sden Det er ventet en moderat vekst framover. Besetnngen er konsentrert og rundt dalførene. Folketall åf år JulI2016:3978 3O34ér :LDERS I sf åf l år FÉÉZJSFÅ Eguemengde S 75595" YRKESAKTIVE ts 90-94år ae h ` f o g l 1446 BEFOLKNINGSUTVIKLING f: so t 4600 l 4400 j) 4200 ä t 4800 M = Z 4000 / L E, 3800 ~ L /\ BO- OG A BEIDSMARKED OG PENDLING I<lde:SSB Kommunen utgjør et felles bo- og arbedsmarked Hm Rm sammen med Snllfjord, Agdenes, og Orkdal. Agdenes Smllfor " *- Gj.reseavstand for å nå nnbyggere er 11,4 km*. Utpendlng 38% l\ Trondh nnpendlng 17% ` Klæbu Kommune Orkdal 567 Trondhem 162 Rennebu 80 Rndal 67 MelhUS Fendlng Sk 15 aun Tettsted \fílmaxfe Gauldal Surnadal 13 Pendlng nn+ut 'f/ 1 - Oppdal O kommunegrense f" Meldal deltar I nterkommunalt samarbed med I G 45 mn fratettsted Á Orkdalsregonen (Frøya, Htra, Snllfjord, Skaun, É Surnadal Hemne, Rennebu, Agdenes, Orkdal og Rndal). F F " Blateralt er det mest samarbed mot Orkdal og Rndal. Klde: SSB, *KMD :Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

19 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Meldal kommune startet arbedet med kommunereformen høsten Kommunestyret valgte da at formannskapet skulle være styrngsgruppe for arbedet. Hovedtlltsvalgt (fagforbudet) fkk møte- og talerett gruppen. Styrngsgruppen fkk ansvar for den overordnete planleggngen for å skre god forankrng og nvolverng prosessene. I februar 2015fattet kommunestyret et foreløpg retnngsvalg, hvor det var ønske om en utrednng rundt en eventuell sammenslång med Ordal kommune og med Orkanger som senter. Det ble også åpnet for andre kommuner med lke tydelge retnngsvalg. Det ble startet en dalog og drøftnger med kommunene Orkdal, Agdenes, Skaun, Snllfjord og etter hvert også Rndal kommune om mulghet for en sammenslång. Gjennom hele 2015 ble det jobbet med å få fram et felles kunnskapsgrunnlag og felles prosessplan. Det ble etablert admnstratve nettverksgrupper kommunene, som fkk ansvar å jobbe frem kunnskapsgrunnlag for de ulke fagområder. Rådmennene fkk ansvar å samordne utrednngsarbedet. Poltsk nvå de ulke kommunene ble orentert underves. Arbedet ble avsluttet november 2015, og det ble arrangert et fellesmøte med poltsk nvå alle kommunene hvor rapporten ble presentert. Parallelt med dette ble det desember 2015 også framlagt en utrednng fra Telemarkforsknng med vurdernger om Meldal sne mulgheter tl å bestå som egen kommune framover (0- alternatvet). I januar 2016 vedtok kommunen å gå vdere med forhandlnger om en ntensjonsavtale, dette som et grunnlag for en eventuell sammenslång. Avtalen ble endelg sgnert 13. ma 2016, og omfattet kommunene Agdenes, Meldal, Orkdal, Rndal, Snllfjord, og Skaun. Den framforhandlede ntensjonsavtalen ble senere benyttet som grunnlag for nnbyggernvolverng sammen med fellesutrednngen «Orkdalsalternatvet» og utrednngen «Meldal som egen kommune. 30 jun 2016 fattet kommunen vedtak om å slå seg sammen med Orkdal, Agdenes, og Snllfjord kommune. Rndal og Skaun fattet vedtak på å bestå som egne kommuner vdere. INNBYGGERINVOLVERING Meldal kommune har gjennom hele prosessen, hatt en aktv nnbyggerdalog. Kommunens hjemmesde er bltt benyttet tl å nformere om bakgrunn for reformen og status for prosessene. I 2015 Intensjonsavtale ble dette tema på en rekke folkemøter gjennom rullerng av Spørreundersøkelse samfunnsdelen kommuneplanen. I 2016 har det bltt holdt folkemøter, og møter/samtaler med Orkladal nærngsforenng, VET'KKE 13% ungdomsråd, eldreråd, og rådet for mennesker med nedsatt NEI» funksjonsevne. En egen nformasjonsbrosjyre om kommunereformen er bltt dstrbuert tl alle husstander. Det ble også åpnet for hørngsuttalelser hvor det kom nn 19 uttalelser fra ulke lag og forennger, og enkeltpersoner. Medas gode deknng av kommunereformen har også vært vktg for å øke kjennskapen tl reformen blant nnbyggerne. Det er gjennomført 2 nnbyggerundersøkelser. Den ene reg av Fylkesmannen januar 2016, samt en egen undersøkelse som ble avholdt ma I den sste undersøkelsen svarte 48 % av nnbyggerne at de ønsket en sammenslång med Orkdal, Agdenes, Snllfjord, Skaun og Rndal. 39 % svarte ne og 13 % vet kke. 4 VEDTAK Meldal kommunestyre fattet den 30. jun 2016 følgende flertallsvedtak (12 mot 7 stemmer): 1. Meldal kommune ønsker å etablere en ny kommune ved sammenslång med Orkdal kommune, Agdenes kommune, og deler av Snllfjord kommune. Ny Intensjonsavtale må vareta de grunnleggende forutsetnnger og må/ tlsvarende ntensjonsavtalen for «Orkda/salternatvet» 2. Kommunestyret tar rede/ggjøre/sen om kommunens nterkommunale avtaler og løsnnger tl orenterng og forutsetter ny gjennomgang basert på reformens resultater når det er kjent. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen vurderer at Meldal kommune harjobbet aktvt med kommunereformen, og har hatt en meget god nvolverng av egne nnbyggere og råd/forennger kommunen gjennom hele reformprosessen. Kommunene har forankret arbedet organsasjonen gjennom etablerngen av egne nettverksgrupper mellom kommunene. Gruppene fkk ansvar for å jobbe fram kunnskapsgrunnlaget. I utrednngen har kommunen vurdert seg selv opp mot målene for reformen og krterene for god kommunestruktur. Dalogen med nabokommunene har vært god gjennom hele prosessen, noe som har vært en svært vktg faktor under utrednngsarbedet og forhandlngene om ntensjonsavtalen.

20 MELHUS KOMMUNE t, Melhus er en kommune Sør-Trøndelag med T Ordfører: et areal på 694 km. 61%av befolknnga bor I GunnarKr0gstad jtettstedene Melhus som er kommunens s? "9 "" Arbederpartet gadmnstrasjonssenter, Kvål, Ler, Lundamo, t t t t t BEFOLKNING.... Hovn, Korsvegen og Storsand. Kommunen "*1 nngår Trondhemsregonen. Melhus har hatt folketallsvekst på 27% Sden BEFOLl(NlNGSSA[\/l[\/lENSETNlNG Dette ventes å fortsette. Bosetnngen er hovedsakelg konsentrert dalen langs 04 år Gaula og skogtraktene vest. Folketall 1. jul 1549 år t år tt' ; ALDERS-. 3 ', ' V PENSJONISTERI Fo%emensde 4549? ' 1 M' FoRHoL0Tu L *0 57' a' YRKESAKTIVE ~79ér år BEFOLKNINGSUTVIKLING "å BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING l<lderssb Kommunen utgjør et felles bo- og arbedsmarked Afmavenan Semtte, sammen med Trondhem, Malvk, Klæbu, Stjørdal, mya Blugn.ndemy Selbu, Mdtre-Gauldal, Skaun, Leksvk og Rssa. øraaa Vetda, Gj.reseavstand for å nå 5.000nnbyggere er 6,0 km* Rm Leksvk Levanger Utpendlng 58% Hm Fm Agdenes nnpendlng2l% smmpra MV) t ma' Kommune Pendlng Kommune Pendlng Aure Hemne Meme. Trondhem 4873 Selbu 13 Halsa Mdtre Gauldal 495 Stenkjer 13 Skaun 289 Molde 12 R-ndal Orkdal 186 Åfjord 12 mm, Tydal Klaebu 158 Røros 12 Malvk 58 Htra 11 " ' Stjørdal 43 Holtålen 10 Meldal 33 Levanger 10 Oppdal 19 Verdal 10 Tettsted """"" Reros Rennebu 13 Pendlng nn+ut Tynset OS Melhus deltar nterkommunalt samarbed kommunegrense Tolga Trondhemsregonen (Trondhem, Malvk, Klaebu, t? 45 mn fra tettsted "Ga, Engerw Stjørdal, Mdtre-Gauldal, Skaun, Leksvk og Rssa). Awaan Blateralt samarbed mest med Mdtre Gauldal. Klde: SSB, *KMD :Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

21 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Kommunestyret Melhus opprettet oktober 2014 en styrngsgruppe for arbedet med kommunereformen. Denne styrngsgruppe bestod av medlemmer av formannskap, en representant for hvert av partene Venstre og SV, samt en representant fra de tlltsvalgte. I februar 2015 fattet kommunen et vedtak om at de kke ønsket å søke om kommunesammenslånger Det ble mdlertd åpnet for utrednnger om mulg sammenslång med Skaun, Mdtre Gauldal og Klæbu kommune. Kommunestyret presserte at det kke var ønskelg med en sammenslång med Trondhem kommune eller gå nn noen form for utrednng her. I jun 2015 ble det holdt et møte mellom Melhus, Skaun, Mdtre Gauldal og Klæbu. Her ble det enghet om at alle kommunene skulle utrede det å bestå som dag nn framtden (O-alternatvet), samt gjennomføre en felles utrednng om mulghetene som lgger kommunereformen. Høsten 2015 ble konsulentselskapet Agenda Kaupang valgt tl å foreta denne jobben, og rapporten fra denne utrednngen ble presentert for felles styrngsgruppemøte de tre kommunene mars Kommunen valgte å takke ne tl en forespørsel fra Mdtre Gauldal om å forhandle om en ntensjonsavtale, men valgte stedet å nngå en ntensjonsavtale med Skaun kommune ma Denne ntensjonsavtalen ble lagt tl grunn for folkeavstemmng ma Kommunestyret fattet jun 2016 vedtak om å bestå som egen kommune framover. INNBYGGERINVOLVERING Melhus kommune har benyttet sn hjemmesde for å nformere om kommunereformen. I tllegg har medas deknng av prosessene også bdratt tl kunnskap rundt temaet og prosessene. Kommunen har gjennomført folkemøter på ulke steder kommunen, og gjennomført en folkeavstemmng. Kommunen deltok også Fylkesmannens Spørreundersøkelse nnbyggerundersøkelse januar Tlbakemeldnger denne undersøkelsen var at 65 % av nnbyggerne var negatve tl en VETIKKE 3% sammenslång/delng av kommunen. Kommunen valgte å gjennomføre en folkeavstemmng jun 2016, hvor 69,5 % stemte ne tl en NE' A á kommunesammenslång med Skaun kommune. 28,6 % stemte ja, og 2 % JA stemte blankt. Valgdeltagelsen denne folkeavstemmngen var lav; kun 24 %. Forut for denne folkeavstemmngen ble det utarbedet en nformasjonsbrosjyre som ble sendt alle husstander med nformasjon om reformen, og den framforhandlede avtalen om mulg sammenslång av Melhus og Skaun kommune. VEDTAK Melhus kommunestyre fattet den 21. jun 2016 følgende flertallsvedtak (27 mot 10 stemmer): Med bakgrunn resultatet fra den avholdte fo/keavstemnngen 13. jun tar kommunestyret tlbakemeldngene fra nnbyggerne tl etterretnng, og vedtar at Melhus kommune skal bestå som egen kommune og at det kke er aktuelt med sammenslutnng med andre kommuner. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Melhus kommune har kke fullt ut fulgt den anbefalte fremdrftsplanen for arbedet fylket som KS og Fylkesmannen hadde skssert forut for prosessene Kommunens utrednng vedrørende mulgheter og konsekvenser ved en sammenslång med Skaun og Mdtre Gauldal ble først ferdgstlt aprl Dette medførte at kommunen fkk begrenset td tl dalog med sne nabokommuner om nnholdet denne utrednngen. Ut fra målene reformen, og særlg fht. behovet for helhetlg og samordnet Samfunnsplanleggng, mener Fylkesmannen at det vlle ha vært naturlg at Melhus kommune tllegg hadde deltatt en dalog med Trondhem kommune. Det påpekes også rapporten fra utreder Agenda Kaupang at Melhus nngår et funksjonelt samfunnsutvklngsområde med Trondhem. Imdlertd ble det tdlg prosessen pressert at det kke var ønskelg med en sammenslång med Trondhem kommune eller gå nn noen form for utrednng her. Selv om kunnskapsgrunnlaget forelå sent, har kommunen lkevel hatt en god dalog med Skaun, med utarbedng av felles ntensjonsavtale. Det ble også et bra offentlg ordskfte om fordeler og ulemper ved denne avtalen.

22 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Ofdføfeff admnstrasjonssenteret. sden er med e Det ventes dalførene. en Iten å, 1. jul 1549 å, Folketall år - ALDERS-! " [60-646" ä, ' agxflfl--t l / '75-79år w.,.sw 2 af 1, ' A....: I f, ~' å f < s? 215 N lk `\ \ v,/ / K 4000 'I [f å / 2000 / O / e BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING Kommunen Klde: SSB utgjør et felles bo- og arbedsmarked sammen med Trondhem, Bjugn Frøya Malvk, Klæbu, Stjørdal, Selbu, Melhus, Skaun, Leksvk og Rssa. 26% nnpendlng 20% wand å nå nnbyggere er 14,8 km* Gj.reseavstand for Utpendlng N e, ' BEFOLKNINGSUTVIKLING år Fo[l:emengde\\ 118' n-íílunvuv-wf c $n'..z JW; FORHOLD TIL YRKESAWVE ; V' Vé,.j&: \\ I K7454 f" fø BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Besetnngen er spredt, og hovedsak -y har hatt et stablt D 1 Kommunen V" «J --e-~--e--~~~` Trondhemsregonen. 2016: % av Senterpartet vekst framover. følger på km. befolknnga bor tettsteder med Støren som Gauldal kommune folketall med en landareal Svert Moen -» Mdtre Mdtre Gauldal er en kommune Sør-Trøndelag \ R553 Hnra Tettsted Stemme, Pendfng nnwt mal kommunegrense C? 45 m" ffa feffsed Aedenes Snmfyord St Aure 1 VI 7h t Kommune Pendlng Kolonne Pendlng Trondhem 590 Skaun 19 Melhus Stjørdal 19 Rennebu Orkdal 16 Røros 49 Malvk 16 Holtålen 40 Klæbu 15 Oppdal 33 Htra 10 Mdtre Gauldal deltar nterkommunalt Trondhemsregonen Stjørdal, Kommunen Melhus, Melhus, har og (Trondhem, Skaun, mest blateralt samarbed helsesamarbed Malvk/Klæbu/Melhus/Trondhem. og Meraker sa '"" ' sumadal samarbed Malvk, Leksvk Hemne Sunndal Klæbu, Tynsel Rssa). med med W Le* Folldal " Os Tolga /Ma. Klde: SSB, *KMD : Forslag tl nytt nntektssystem E"9 ' ' for kommunene

23 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Mdtre Gauldal kommune startet stt arbed med kommunereformen høsten Kommunen valgte å opprette en styrngsgruppe bestående av formannskapet supplert med de parter som kke er representert formannskapet, 2 ansatte representanter og rådmannen. I mars 2015 fattet kommunestyret vedtak vedrørende mulge retnngsvalg, og det ble bestemt å gå vdere med å utrede tre uprorterte alternatver; 1) Nordover avgrenset tl Melhus, 2) Sørover langs E6-aksen, avgrenset tl å omfatte Rennebu, og 3) Sørøstover avgrenset tl Holtålen. Ut fra dsse alternatve retnngsvalg er det, med unntak av alternatv 3 mot Holtålen, bltt gjennomført utrednnger for å skaffe tlvee kunnskapsgrunnlag knyttet tl vdere prosesser. Det ble løpet av 2015/2016 holdt en rekke samtaler med kommunene Rennebu, Oppdal, Holtålen, Melhus, Klæbu, og Skaun. Flere møter ble holdt med Holtålen, men dalogen ble avsluttet ford Mdtre Gauldal ønsket å få avklart mulghetsrommet ft Melhus og Skaun. Som følge av det konsentrerte Holtålen seg retnng Røros og Os. Felles delutrednng knyttet tl en mulg sammenslång av Rennebu og Mdtre Gauldal ble presentert januar I mars kom rapporten fra konsulentfrmaet Agenda Kaupang som beskrev konsekvenser ved ulke sammenslångsalternatv mellom kommunene Mdtre Gauldal, Melhus og Skaun, samt en vurderng av mulgheten tl å bestå som egen kommune (0-alternatvet). Ut fra dette kunnskapsgrunnlaget fattet kommunen aprl 2016 stt sste vedtak knyttet tl kommunereformen hvor de konkluderte på retnngsvalg. Kommunestyret vedtok at de ønsket å gå forhandlnger med Skaun og Melhus kommune for å forhandle fram en ntensjonsavtale om sammenslång av kommunene. Med dette retnngsvalgte avslo kommunen nvtasjonen fra Rennebu kommune om å starte vdere drøftng om en ntensjonsavtale sørover lang E-6 aksen. Rennebu hadde på dette tdspunkt vedtak om å gå prosess med Oppdal, og Oppdal var tydelg på at det var uaktuelt for dem å nnlede arbed om en ntensjonsavtale med Mdtre Gauldal Melhus kommune. Melhus takket ne tl nvtasjonen fra Mdtre Gauldal, og valgte stedet å nngå en ntensjonsavtale med Skaun kommune. Senere fattet både Skaun og Melhus kommune ( jun 2016) endelge vedtak på å bestå som egne kommunerframover. INNBYGGERINVOLVERING Mdtre Gauldal har benyttet sn hjemmesde for å nformere S pørre u n de rsø kelse sne nnbyggere om kommunereformen. Medas deknng av reformen har også bdratt tl å å øke kjennskapen tl temaet. Kommunen gjennomførte 4 folkemøte januar 2015, ett hver av VET (K5 7% bygdene Sngsås, Soknedal, Budal og Støren. Tlbakemeldngene NE' Fylkesmannens nnbyggerundersøkelse januar 2016 var at 55% JA S av nnbyggerne var negatve tl en sammenslång/delng av kommunen. VEDTAK Mdtre Gauldal kommunestyre fattet den 25. aprl 2016 følgende flertallsvedtak (17 mot 16 stemmer): - Mdtre Gauldal kommunestyre vedtar å slutte seg tl vedtak fattet Skaun kommunestyre 21. aprl og ønsker å møte kommunene Skaun og Melhus for å forhandle fram en ntensjonsavtale om sammenslång av kommunene. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen vurderer at Mdtre Gauldal kke kom fullt så langt arbedet med kommunereformen som var mulg. Kommunen ble forsnka ft den anbefalte fremdrftsplanen for arbedet fylket som KS og Fylkesmannen hadde skssert forut for prosessene. Kommunens utrednng vedrørende mulgheter og konsekvenser ved en sammenslång med Skaun og Melhus ble først ferdgstlt aprl Dette medførte at kommunen fkk begrenset td tl dalog med sne nabokommuner nnen Stortngets frst for vedtak kommunene 1. jul Øvrge utrednnger som kommune har gjennomført ble ferdgstlt langt tdlgere. Da kommune fkk ne fra Melhus kommune på forespørsel om mulgheten for vdere forhandlnger om ntensjonsavtale, ble tden kort for andre alternatv. Tdlgere hadde kommunen takket ne tl forhandlnger med Rennebu kommune. Slk Fylkesmannen ser det har kke kommunen fattet et endelg vedtak knyttet tl kommunereformen Mdtre Gauldal, men 0-alternatvet er konsekvensen av status saken. Kommunen har orentert om reformen på sne hjemmesder, og men har hatt begrenset nnbyggerdalog utover folkemøtene januar Det vlle vært rom for flere ntatv, jf. hvordan prosesser er gjennomført andre kommuner.

24 OPPDAL KOMMUNE Oppdal er en kommune í Sør-Trøndelag med et D å g. Ofdføfef lareal på km. 60% av befolknnga bor *'Ã ; Krst Welander ltettstedet og admnstrasjonssenteret Oppdal. s"'f» T" " 9:~» k Arbederpartet Kommunen er kke medlem et regonråd. ' t A BEFOLKNING Oppdal kommune har hatt et Øknng BEFOLKNINGSSAMMENSETNING folketall med 11% de sste 24 årene Bosetnngen lgger langs dalførene. (Må, Folketall 1. jul 2016: år å 4 t* f\ å, ALDERS- /~J4/ \\ 4549 år t "" t I PENSJONISTER I \ o < FORHOLD TIL. «0064 a' -~,,. ~ YRKESAKTIVE \ Kl år V Folkemengde \\ t;, f;~. S:' /90-94ér ~ ~ BEFOLKNINGSUTVIKLING / \ l l 8000 l t t lt V \\//J j 0 \// BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING Klde=-SSB Kommunen utgjør et felles bo- og arbedsmarked sammen med Rennebu. Tettsted Blug" Indervy V d I Ørland E' I ' ' R553 L k k Gj.reIseavstand for a na Innbyggere er 5,5 km* Pendlmg '" + t e sv'fms a Levanger Utpendlng 12% kommunegrense Agdenes nnpendlng 8% CF 45 mn fra tettsted 'd Stjørdal Aure T' ' Mauv.k - Krstansund Hemne orkda' Skau Klæbu Kommune Pendlng Averøy Hatsa z hus Selbu Trondhem 208 Rndal Tngvoll GjêmfleS Surnada] Tydal Sunndal 43 M ' Hulda' Mdtre Gauldal 33 Nesset Røros 29 Melhus 19 Tynset 15 Rauma Dovre 15 Krstansund 10 Lesna Meldal 10., Al dal Kommunen er kke medlem av noen regonrad. SkJak V Kommunen har en rekke blaterale samarbed med Rennebu kommune. Klde: SSB, *KMD : Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene Su Holtalen M eraker

25 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Kommunestyret Oppdal bestemte oktober 2014 hvordan prosessen med kommunereformen skulle organseres, og hvlke kommuner ordføreren skulle føre drøftnger med den første dalogfasen. I kommunestyresaken ble det vedtatt at formannskapet skulle ha det poltske oppfølgngsansvaret og at ordføreren skulle være pådrver for dalog både med Rennebu og Sunndal. I kommunestyrets vedtak januar 2015 ble det bestemt å gå vdere med 4 uprorterte alternatv hvor det var ønske om konsekvensutrednnger: 1) Oppdal- Rennebu, 2) Oppdal - Rennebu - Mdtre Gauldal, 3) Oppdal- Sunndal og 4) Oppdal fortsetter som egen kommune. Med dette utgangspunkt ble det besluttet å laget 4 utrednnger, og dsse ble lagt fram løpet av I kommunestyret januar 2016 ble fattet vedtak om at alternatvet Oppdal - Rennebu var det mest fordelaktge for begge kommunene, og det ble vedtatt å rette en formell henvendelse tl Rennebu kommune om drøftnger. Dersom dette kke vlle føre fram, ble det vedtatt å gå drøftnger med Sunndal kommune om grunnlaget for en kommunesammenslång. Kommunestyret Rennebu tok nvtasjonen opp tl behandlng februar 2016, der ble det besluttet å prortere E-6 aksen, og de nvterte Oppdal og Mdtre- Gauldal tl vdere drøftnger. Et vedtak kommunestyre mars 2015 gjorde det mdlertd klart at Mdtre Gauldal kke ønsket en sammenslång der Oppdal nngår, og møte mellom de tre kommunenes forhandlngsutvalg aprl 2016 ble det konstatert at det heller kke fra Oppdal sn sde var grunnlag for å gå vdere med en slk løsnng. Kommunestyret Rennebu vedtok deretter den 21. aprl å nnlede forhandlnger om en ntensjonsavtale med Oppdal. Forhandlngsutvalgene ferdgstlte denne avtalen 4. ma 2016, og avtalen fkk oppslutnng de to kommunestyrene. I en folkeavstemmng september 2016 valgte mdlertd et flertall av nnbyggerne Rennebu å s ne tl en sammenslång. Rennebu kommune fattet senere (den 22. september) et vedtak hvor de sa ne tl en sammenslång med Oppdal kommune. INNBYGGERINVOLVERING Kommune har gjennom reformens ulke faser benyttet kommunes hjemmesde, og facebook for å nformere om kommunens arbed med reformen. Medas gode deknng av kommunereformen har også vært Spørreundersøkelse vktg for å øke kjennskapen tl reformen blant nnbyggerne. I tllegg er det VET IKKE 3% bltt holdt 2 folkemøter. Kommunen har foretatt 2 nnbyggerundersøkelser (jun 2015, og jun 2016) tllegg tl Fylkesmannens nnbyggerundersøkelse NE; januar I kommunens undersøkelse jun 2015, var 2/3 av de som svarte postve tl en konstellasjon med en eller flere kommuner. 1/3 JA svarer at de ønsket å bestå som dag. Dersom det fattes vedtak om sammenslång, ønsker 54 % en sammenslång med Rennebu kommune. Kun 3 % ønsker en sammenslång mellom Oppdal, Rennebu og Mdtre Gauldal. I undersøkelsen foretatt reg av Fylkesmannen januar 2016 var 65 % av nnbyggerne postve tl en sammenslång/delng av kommunen. I sste undersøkelse av jun 2016, svarte 47 % at de var for en sammenslång med Rennebu, 40 % at de var mot, mens drøye 12 % svarte vet kke. VEDTAK Oppdal kommunestyre fattet den 22.jun 2016 følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at Oppdal slår seg sammen med Rennebu kommune 2. Kommunestyret vser tl fremforhandlet ntensjonsavtale av mellom Oppdal kommune og Rennebu kommune og vedtar avtalen. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen vurderer at Oppdal kommune har jobbet godt med kommunereformen, og har vært møtekommende og åpen overfor sne nabokommuner. Kommunen har fulgt den anbefalte fremdrftsplanen for arbedet fylket som KS og Fylkesmannen sksserte forut for prosessene. Alt nødvendg kunnskapsgrunnlag forhold tl retnngsvalg er utredet. Det er bltt avholdt nabosamtaler med aktuelle kommuner. Fylkesmannen vurderer at kommunen har hatt en god nnbyggerdalog gjennom hele reformprosessen.

26 UORKDAL KOMUNE l 'V af Orkdal er en kommune Sør-Trøndelag med et l Ordfører: l areal på 594 kmz. 70 % av befolknnga bor ' OddbJ rn Bang tettstedene Orkanger, som er kommunens gfyfåfffnmdelaàf r A Senterpartet admnstrasjonssenter, Fannrem og Svorkmo. j] ~-~ ~-~~---~-~~- ~~~-~~~-- - Kommunen nngår Orkdalsregonen. Orkdal har hatt en vekst folketallet på BEFOLKNINGSSAMMENSETNING totalt 16% sden Dette er ventet å fortsette framover. Bosetnngen er så godt 04 år W som sammenhengende fra fjordbotnen og 15495, W Kommunen oppover dalen. Folketall1.jul2016: år.2 ALDERSa PENSJONISTER I ar,, ", 'g, U v 6O64ér.». - FORHOLD TIL å / ' YRKESAKTIVE WW/, år å, 90-94åf ' a xmzgrf gf' BEFOLKNINGSUTVIKLING va ` å, -- Folkemengde E u ' f"f1.1s j a, I IDSMARKED OG PENDLING I<lde:SSB utgjør et felles bo- og arbedsmarked sammen med Snllfjord, Agdenes, og Meldal. f Tettsted Gj.reseavstand for å nå 5.000nnbyggere er 4,5 km* Pendlng flflfllt Verransmnkjer Utpendlng 26% kommunegrense Afl nnpendlng 31% G 45 mn fra tettsted s Høye Ørland Jug mdemy Verdal å å RSS3 Leksvk Kommune Pendllng Kommune Pendllng Hm From Levanger Trondhem 1295 Klæbu 17 smma Meldal 567 Surnadal 16 MM Stm Skaun 510 Mdtre Gauldal 16 A ' ` Meme Melhus 186 Molde 15 AK"5"a"5 d Halsa Selbu verøy Agdenes 172 Ørland 15 Tmgvo" Hemne 99 Malvk 15 Gjemnes Surnadal TYda' - - Snlllfjord - Hltra M 'd Mldt G lal 'e a a Holtalen Rndal 35 Holtålen 11 Rennebu 20 Stenkjer sunnda,. Rauma Oppdag Stjørdal 19 Levanger 10 Norddal Tynset Os Ruros Tolga Orkdal deltar l samarbedet I Orkdasreglonen Lesja Dom Fonda] (Frøya, Htra, Snllfjord, Skaun, Meldal, Rennebu, Agdenes, Meldal og Rndal). Mye blateralt samarbed med Snllfjord, Agdenes og Meldal. Klde: SSB, *KMD : Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

27 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Kommunestyret Orkdal startet arbedet med kommunereformen september Arbedet med reformen har bltt foretatt gjennom den ordnære kommunale organserngen. I sak kommunestyret januar 2015 ble det slått fast at en sammenslång mellom Skaun, Meldal, Agdenes og Snllfjord var det mest naturlge retnngsvalget I vdere prosesser. Kommunen avvste mdlertd kke dalog med eventuelle andre kommuner. Det ble startet dalogen og drøftnger med kommunene Orkdal, Agdenes, Skaun, Snllfjord og etter hvert også Rndal kommune som ønsket å delta prosessen. Gjennom hele 2015 ble det jobbet med å få fram et felles kunnskapsgrunnlag og felles prosessplan. Det ble etablert admnstratve nettverksgrupper kommunene, som fkk ansvar å jobbe frem kunnskapsgrunnlag for de ulke fagområder. Rådmennene fkk ansvar å samordne utrednngsarbedet. Poltsk nvå de ulke kommunene ble orentert underves. Arbedet ble avsluttet november 2015, og det ble arrangert et fellesmøte med poltsk nvå alle kommunene hvor utrednngen ble presentert. ljanuar 2016 vedtok kommunen å gå vdere med forhandlnger om en ntensjonsavtale. Dette som et grunnlag for en eventuell sammenslång. Avtalen ble endelg sgnert 13. ma 2016, og omfattet kommunene Agdenes, Meldal, Orkdal, Rndal, Snllfjord, og Skaun. Under behandlng av endelg vedtak kommunestyrene fattet Rndal og Skaun vedtak om å bestå som egne kommuner. De øvrge kommuner vedtok en sammenslång basert på ntensjonsavtalen. Snllfjord kommunestyre vedtok en delng av kommunene som vl nnebære at ca. 1/3 av kommunen vl slå seg sammen med Orkdal, Agdenes og Meldal kommune. INNBYGGERINVOLVERING Orkdal kommune har benyttet sn hjemmesde for å nformere sne nnbyggere om kommunereformen. Medas deknng av reformen har også vært vktg for å øke å E kjennskapen tl temaet. Kommunestyret valgte at 5P eu d9v5 k '59 ` nnbyggerne skulle få uttale seg om en sammenslång med l ;. nabokommunene gjennom en nnbyggerundersøkelse og en VETIKKE 17% ll' hørng. I tllegg ble det også gjennomført folkemøte. Den NEI A' A vedtatte ntensjonsavtalen mellom Orkdal, Agdenes, Snllfjord, Meldal, Rndal og Skaun ble lagt tl grunn for all JA dalog med nnbyggerne. Gjennom hørngen mottok kommunen 44 nnspll fra ulke lag og forennger og prvat personer. I nnbyggerundersøkelsen ( ma 2016) svarte 62 % Ånhanl than M at de var for en sammenslång, mens 21 % svarte ne, og 17 %vet kke. VEDTAK Orkdal kommunestyre fattet den 22. jun 2016 følgende vedtak: Orkdal kommune vedtar å slå seg sammen de kommuner som det er nngått Intensjonsavtale med og som selv vedtar sammenslång. En sammenslång med Rndal er betnget av at Meldal kommune også er med sammenslången. få-ãé? Intensjonsavtale l «/A-w.34. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen vurderer at Orkdal kommune har jobbet godt med kommunereformen, og har vært møtekommende og åpen overfor sne nabokommuner. Kommunene har forankret arbedet organsasjonen gjennom etablerngen av egne nettverksgrupper som fkk ansvar for å jobbe fram kunnskapsgrunnlaget. I utrednngen har kommunen vurdert seg selv opp mot målene for reformen og krterene for god kommunestruktur. Dalogen med nabokommunene har vært god gjennom hele prosessen, og Orkdal har varetatt sn rolle som senterkommune godt. Dette har vært en svært vktg faktor under utrednngsarbedet og forhandlngene om ntensjonsavtalen. Kommunen har hatt en god nnbyggerdalog gjennom hele reformprosessen.

28 OSEN KOMMUNE s Osen er en kommune Sør-Trøndelag med et b f :;:. Ordf ':er: 3 areal på 387 km. Kommunen har ngen ' «á '., John Emar H V'k tettsteder. Osen ved Stensdalselvas utløp er '.fm" " á Afbeldefpaftlet defnert som kommunesentrum. Kommunen er ` 5 ~ ~ -* ~ ~ ~T-* -T-- " medfosen regonråd. Ø ' Osen har hatt sterk nedgang folketall på BEFOLKNINGSSAMMENSETNING 23% sden Trenden SET Ut å fortsette. Bosetnngen fnns Stensdalen og o4 år langs kysten. Seter nås med båt, men er 1519år langt unna med bl. Folketall 1.jul 30345r -rm---= v»-<-r ALDERS 45 fr D 50 a' """" """"""""""'W "T' år lxmsí-iflxfl- v 90 94ér a fr» BEFOLKNINGSUTVIKLING YRKESAKTIVE m Q 1000! Folkemengde 500 y f* O BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING Kommunen er kke en del av et felles bo og arbedsmarked med andre kommuner. Fosnes '< de=55b " ' Gj.reseavstand for å nå 5.000nnbyggere er 47,8 km* Utpendlng 21% nnpendlng 10% Ovemaua Namsos Kommune Roan 40 Pendlng Ãfjord 27 Slenkyer Trondhem 15 Flatanger 11 Stenkjer 10 Osen deltar det omfattende nterkommunale Vma. samarbed på Fosen (Ørland, Bjugn, Rssa, Leksvk, Ãfjord og Roan), men har også mange og store O Kommunesenter samarbed med kommuner Nord-Trøndelag. ^9 " 5 Pendlng nn+ut Smmprd kommunegrense ' """ Trondh Im Klde: SSB, * KMD :Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene Orkdal ls? 45 ml" fl? Kmnmunesente'

29 KOMMUNEREFORMPROSESSEN I november 2013 nedsatte Osen kommunestyre en arbedsgruppe for å se på framtdg kommunestruktur. Gruppa fkk mandat å utrede nnenfor rammene; 1) fortsette som egen kommune, 2) sammenslång med en eller flere kommuner Nord- eller Sør-Trøndelag, samt se på alternatvet å bl en del av en samkommune en større regon. I kommunestyret september 2014 ble det orentert om kommunereformen, og arbedsgruppen sammensetnng ble endret tl formannskapet. Høsten 2014 ble det gjennomført en utrednng reg av Fosen regonråd, om mulgheter for ny kommunestruktur på Fosen. Utrednngen ble oversendt alle medlemskommunene som grunnlag for vdere arbed med kommunereformen. I januar 2015 vedtok kommunestyret at de vlle utrede alternatvet med å bestå som egen kommune, noe som også ble beskrevet som det prmære ønsket. Kommunestyret ønsket mdlertd også at flere alternatver utredes. Våren 2015 ble det holdt møter med alle kommuner som gjennom prosessene har vært aktuell for utrednng. Kommunen opplyser at følgende alternatver er bltt undersøkt og vurdert; en Fosen-kommune, KystFosen (5 kommuner), Nord-Fosen, Osen/Roan, en Namdalskommune (11 kommuner), Mdtre Namdal/Osen/Flatanger, Flatanger/Osen/Namdalsed, alternatv nn mot Stenkjer med ulke kommuner nvolvert. I tllegg ble det utredet å bestå som egen kommune (0-alternatvet). I kommunestyret jun 2015 ble det fattet et vedtak om at de ønsket å bestå som egen kommune, og valgte å avslutte vdere arbed med kommunereformen. Fylkesmannen har senere møte med kommunestyret og skrftlg pr brev oppfordret kommunen tl å jobbe vdere med prosessene rundt kommunereformen. Dette ble begrunnet ut fra de pågående prosesser øvrge kommuner på Fosen, og vedtak om nytt Trøndelag fra 2018, som vl kunne g mulgheter og utfordrnger årene framover. ljun 2016 fattet kommunen et sluttvedtak hvor de opprettholder tdlgere vedtak fra jun 2015 om å bestå som egen kommune framover. INNBYGGERINVOLVERING Kommune har nvolvert nnbyggerne de ulke grendene, bl.a. gjennom møter kombnert med arbed med kommuneplanens Spørreundersøkelse samfunnsdel og arealplan. I tllegg har medas gode deknng av temaet vært vktg for å øke kjennskapen tl reformen blant nnbyggerne. Det VET (K5 4% er gjennomført 3 nnbyggerundersøkelser. I sste undersøkelse NE; januar 2016 ( Fylkesmannens fylkesundersøkelse) svarte 52 % av de ' spurte at de var negatv tl en kommunesammenslång/delng av kommunen, 44 % svarte ja, mens4% var uskker(vet kke) VEDTAK Osen kommunestyre fattet den 15. jun 2016 følgende vedtak (enstemmg): Kommunestyret vl på bakgrunn av analyser av kommunens styrker og utfordrnger for fremtda kke slå seg sammen med noen annen kommune. Ut fra fremlagt kunnskap om regjerngens forslag tl nye oppgaver tl kommunesektoren, vl kke dette utfordre Osen kommune vesentlg grad som selvstendg kommune. Osen kommune opprettholder stt vedtak fra jun 2015 angående grensejusterng, og er åpne for å forhandle om grensejusterng forhold tl grenda Bessaker Roan kommune stt Ønske om å bl en de/ av Osen. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen ser at Osen kommune arbedet med kommunereformen utgangspunktet har hatt et klart ønske om å bestå som egen kommune. Dette har også kommunen vært åpen på, jf. kommunestyrets vedtak januar Kommunen har hatt samtaler med en rekke kommuner, men avsluttet arbedet med reformen allerede sommeren Ut fra målene reformen skulle Fylkesmannen ønsket at Osen hadde deltatt gjennom hele reformperoden. Dette særlg ut fra behovet for å redusere sårbarheten knyttet tl tjenesteproduksjon, og å skre større helhetsløsnnger rundt regonal samfunnsutvklng kommunen og regonen. Fylkesmannen har også påpekt overfor Osen at det hadde vært ønskelg med et bredere kunnskapsgrunnlag for å belyse fordeler og ulemper. Fylkesmannens vurderng er at nnbyggerne burde bltt gjort bedre kjent med dette kunnskapsgrunnlaget, med et offentlge ordskfte der alternatver ble drøftet. Dette vlle kke vært uforenlg med synet hos flertallet kommunestyret om å bestå som egen kommune.

30 "IHRENNEBU KOMMUNE Rennebu er en kommune Sør-Trøndelag med et ; k' glrdärer: areal på 948 km. 37% av befolknnga bor gégfrènmdgagè a 'e 5 tettstedet og admnstrasjonssenteret Berkåk. " y* Afbeldefpaftlet Kommunen deltarorkdalsregonen. g 1,3 Rennebu kommune har en BEFOLKN'NGSSAMNlENSETNlNG nedgang folketall med 13% sden 1990, og nedgangen ventes å fortsette samtdg med O4 år vekst de eldste årskullene. Folketall 1.jul 1519ér k?.5" g., PENSJONISTER I fg; YRKESAKTIVE år """"""""""`""' ' 9o-94år $3 t» E >:. å 1 F 3000 BEFOLKNINGSUTVIKLING R. Folkemengde år; 2600 [: , 2400 ' \ 'I y ' 29 \ / BO- OG ARBEIDSMAR ED OG PENDLING I<lde=SSB Kommunen utgjør et felles bo- og arbedsmarked Agdenes sammen med Oppdal. smmm, Gj.reseavstand for å nå nnbyggere er 21,5 km* Hemne K' b Utpendlng 23% æ nnpendlng 18% Kommune Pendlng Oppdal 196 Mdtre Gauldal '" * '*'' Trondhem 108 Meldal 80 Orkdal 20 Melhus 13 Tynset 10 Kommunen har flest og tettest samarbed med Oppdal. I tllegg deltar kommunen nterkommunalt samarbed med Orkdalsregonen f Tettsted Rndal j Pendlng nn+ut (Frøya, Htra, Snllfjord, Hemne, Skaun, Meldal, G 45 mn fratettsted Agdenes, Orkdal og Rndal). kommunegrense auldal Tolga Folldal Lesla Klde: SSB, *KMD : Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

31 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Den 30. oktober 2014 fattet Rennebu kommunestyre vedtak om å verksette en prosess nternt kommunen og mot nabokommuner. Det ble besluttet å tlrettelegge nødvendg kunnskapsgrunnlag og gjennomføre en prosess som bredt nvolverte lokale nteresser som nnbyggere, poltkere, nærngslv, lag og forennger og ansatte kommunen. Kommunestyret oppnevnte formannskapet som styrngsgruppe, og det ble opprettet en referansegruppe med de ansattes organsasjon. l januar 2015 fattet kommunestyre vedtak om å prortere utrednnger 2 mulge retnnger; E-6-aksen (Oppdal, Mdtre Gauldal og Rennebu), og Orkdalsretnngen (Orkdal, Meldal, og Rennebu ( fortrnnsvs da også med Oppdal kommune). På denne bakgrunn ble det løpet av 2015 laget utrednnger/faktagrunnlag om dsse alternatver. I kommunestyre 18. februar 2016, ble det fattet vedtak om å prortere E6- alternatvet det vdere arbedet. Det ble satt ned et drøftngsutvalg bestående av formannskap, rådmann og en tlltsvalgt. På bakgrunn av samtaler med de aktuelle kommuner, vedtok kommunestyret den 21. aprl å takke ja tl nvtasjon fra Oppdal kommune om å starte drøftng med skte på en ntensjonsavtale om sammenslång. Kommunestyret Mdtre Gauldal avslo møte 25. aprl 2016 nvtasjonen fra Rennebu kommune om å starte drøftng med skte på en ntensjonsavtale. Etter avklarngen fra Mdtre Gauldal ble det umddelbart startet drøftnger med Oppdal kommune, og den 4. ma 2016 ble Rennebu og Oppdal enge om en ntensjonsavtale. For å skre tlstrekkelg god td tl en god prosess fkk Rennebu kommune en utvdet frst fra Fylkesmannen tl å fatte stt vedtak. Avtalen ble lagt fram for nnbyggerne en folkeavstemmng september Resultatet her var at nnbyggerne sa ne tl en sammenslång. Kommunen fattet stt sluttvedtak om å bestå som egen kommune, den 22. september år. INNBYGGERINVOLVERING Rennebu kommune har gjennom hele prosessen, hatt en aktv nnbyggerdalog. I samråd med de lokale grendelagene ble det tdlg arrangert fem grendemøter. Det er også holdt eget møte reg av ungdomsrådet. Kommunen har gjennom reformens ulke faser benyttet Spørreundersøkelse kommunens hjemmesde, og facebook for a nformere om kommunens arbed med reformen. Medas gode deknng av kommunereformen har VETIKKE 11% også vært vktg for å øke kjennskapen tl reformen blant nnbyggerne. I jun 2016 gjennomførte kommunen en egen nnbyggerundersøkelse og resultatet her var at 58,9% av de spurte sa ne tl å slå seg sammen med Oppdal, 30,3 % ser ja, de resterende 10,8 % svarer vet kke. Etter JA E nngåelse av ntensjonsavtalen ble det gjennomført to godt besøkte folkemøter. Rennebu kommune gjennomførte september 2016 en folkeavstemmng. Resultatet vste at 68 % stemte ne tl en kommunesammenslång med Oppdal, mens 29.9 % stemte ja. Valgdeltakelsen ved denne folkeavstemmngen var på hele 65,8 %. VEDTAK Rennebu kommunestyre fattet den , følgende vedtak med 19 mot 2 stemmer: Rennebu kommune har gjennomført en grundg prosess med utrednng av ulke alternatver. Det er fremforhandlet en ntensjonsavtale og har vært gjennomført flere folkemøter, nnbyggerundersøkelse og folkeavstemnng. Med bakgrunn resultatene fra nnbyggerundersøkelse og folkeavstemnng vedtar kommunestyret Rennebu at v fortsetter å stå som egen kommune også etter FYLKESMANNENS VURDERING AV PRQSESS Fylkesmannen vurderer at Rennebu kommune har hatt en aktv og åpen prosess arbedet med kommunereform. Det ble tdlg nnledet dalog med nabokommuner ulke retnnger, og gjennomført utrednnger for å få på plass det nødvendge kunnskapsgrunnlaget for kommunestyrets vedtak. Kommunen har vurdert seg selv opp mot målene for reformen og krterene for god kommunestruktur. Kommunen fkk en utvdet frst for tlbakemeldng tl Fylkesmannen, ut fra ønsket om å høre sne nnbyggere gjennom en folkeavstemnng om vedtatt ntensjonsavtale med Oppdal kommune. Fylkesmannen mener nnbyggerdalogen har vært gjennomført på en meget god måte, hvor de ulke gruppernger kommunen er bltt nkludert gjennom hele prosessen. NE'

32 RISSA KOMMUNE Rssa er en kommune Sør-Trøndelag med et Ofdføfeff landareal på 616 km. 19% av befolknnga r åäèøndèlag OVE Vollan bor tettstedene Rssa som er kommunens Ö HØYfe admnstrasjonssenter, Kommunen nngår f* Fosen regonråd, og Trondhemsregonen. Rssa kommune har et stablt folketall BEFOLKNINGSSAMMENSETNING sden 1990, men en vekst sste årene o 100 zoo som ser ut tl å vedvare. Bosetnngen 0-4 år ;;;+<w,f,<,.m~,, lgger hovedsakelg langs kysten år Folketall 1.jul2016: ér,,-, ALDER5 Folkemengde 4549 år H A g PENsJoNlsTERl r... -~ FORHOLD TIL - ar "» g j r jmwmg YRKESAKTIVE ' år å BEFOLKNINGSUTVIKLING as m 7500 g v, I 8-19 x K BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING Klde:SSB Kommunen utgjør et felles bo- og arbedsmarked med Roan Namdarsevd Trondhemsregonen. Kort reseavstand og bra samferdselsdeknmg tl/fra Trondhem. J\,"J å OS Gj.reseavstand for å nå nnbyggere er 13,5 km* Utpendlng 24% nnpendlng 13% Verran,/I ~-\/'7. J u; d Kommune Pendlng /AJ W" m* Trondhem 552 A Leksvk 198 av L-,7 Bjugn 82 /f Ørland 78 ' Åfjord 75 Fr s'al"a"" Malvk 23 Verran 10 Agdenes Tettsted Rssa deltar det betydelge nterkommunale - pendfng ;nn+ut samarbedet på Fosen (Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen og Leksvk). Flest og tettest samarbedsrelasjoner fra ) tl Leksvk (sammenslås kommunegrense G 45 mn fra tettsted Klde: SSB, *KMD : Forslag tl nytt nntektssystem lvk Stjørdal for kommunene

33 KOMMUNEREFORMPROSESSEN I Rssa kommune ble det februar 2014 fattet vedtak om en utrednng av sammenslång med Leksvk kommune. Samtdg anmodet også kommunen om at Fosen regonråd skulle starte en utrednng rundt kommunestrukturen på Fosen. Høsten 2014 ble denne utrednngen reg av Fosen regonråd lagt fram. Utrednngen ble desember 2014 oversendt alle medlemskommunene som grunnlag for vdere arbed med kommunereformen. I Rssa ble det nedsatt en styrngsgruppe og prosjektleder for arbedet. I januar 2015 ble det avholdt møter mellom ordfører, rådmann, og prosjektledere Leksvk kommune. Deretter også et felles formannskapsmøte mellom de 2 kommunene hvor det var dalog om mulgheter for sammenslång. I februar ble det avholdt kommunestyremøter hvor kommunene startet prosessen med ntensjonsavtaler og fremdrftsplan. I mars ble den fremforhandlede ntensjonsavtalen vedtatt begge kommunene. I peroden etter dette jobbet kommunene aktvt med å avklare ulke spørsmål som var sentrale, bl.a spørsmål rundt fylkestlhørghet. ljun 2015 bestemte poltkerne å sette ned e fellesnemnd for å styre prosessene vdere arbedet rundt sammenslången av kommunene. I forbndelse med kommune- og fylkestngsvalget september 2015, ble det gjennomført folkeavstemnng begge kommunene. I Rssa kommune ble det flertall for sammenslång, Leksvk var resultatet 50/50. Den 21. desember 2015 vedtok kommunestyrene både Leksvk og Rssa at de skulle slå seg sammen fra , og at de skulle sende søknad om sammenslång tl Kommunal og modernserngsdepartementet. Den fattet Kongen statsråd gjennom en kongelg resolusjon vedtak om sammenslång av kommunene fra 1. januar INNBYGGERINVOLVERING E Intensjonsavtale Rssa kommune har gjennom hele reformen benyttet sn hjemmesde tl a for å nformere om kommunens arbed med reformen. Kommunene ' utarbedet en kommunkasjonsstrateg. Det ble sendt ut brosjyrer tl alle husstander for å nformere om prosessene. Medas gode deknng av... kommunereformen har også vært vktg for å øke kjennskapen tl reformen blant nnbyggerne. Både Rssa og Leksvk har arrangert nnbyggermøter, nnbyggerundersøkelser, og avholdt rådgvende folkeavstemmng sammen ved kommunevalget Ved sste nnbyggerundersøkelse ma 2015 sa 71 % av de spurte Rssa at de ønsket en kommunesammenslång med Leksvk. Spørreundersøkelse Resterende 29 % ønsket kke dette. Ved folkeavstemmngen september 2015 var det 63,3 % som stemte for sammenslång. VET IKKE 0 % NEI JA E Rssa kommunestyre fattet den 21. desember 2016 å søke om sammenslång med Leksvk kommune. Det vedtas å sende søknad om sammenslång av Leksvk og Rssa kommune før Det legges tl grunn for søknaden at en avklarng om fylkessammenslång av Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag forelgger før søknaden behandles kongelg resolusjon. Hvs vedtak om Fylkessammenslång Fylkestngene kke blr vedtatt nnen , skal kke søknaden behandles kongelg resolusjon før kommunestyret Leksvk og Rssa har gjort lkelydende vedtak om fylkestlhørghet. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen vurderer at Rssa kommune har jobbet aktvt med kommunereformen, og har hatt en meget god nvolverng av egne nnbyggere gjennom hele reformprosessen. Kommunen har vært møtekommende og åpen overfor sn nabokommune Leksvk, og har vært den som har drevet prosessene fremover. Kommunen valgte å følge løp l reformen, dvs. å fatte vedtak allerede Kommunene ble deretter vedtatt slått sammen av Kongen statsråd jun Gjennom hele reformprosessen har det bltt jobbet ntensvt både poltsk og admnstratvt for å få avklart sentrale problemstllnger. Dalogen med Leksvk har vært god gjennom hele prosessen, noe som har vært en svært vktg faktor for at kommunene lyktes med en sammenslång. Fylkesmannen mener nnbyggerdalogen har vært gjennomført på en meget tlfredsstllende måte ( eksemplarsk), hvor de ulke gruppernger kommunen er bltt nkludert gjennom hele prosessen.

34 ROAN KOMMUNE A BEFOLKNING Roan er en kommune Sør-Trøndelag med et Ordfører: areal på 375 km. Kommunen har ngen 7- "1; Å, Enar Ean tettsteder. Roan ved Berfjorden er defnert som j.'.'}"mm 'a v?"~. Høyre kommunesentrum. Kommunen er med Fosen a...2 reg o n rå d. Roan har hatt en betydelg nedgang BEFOLKNINGSSAMMENSETNING folketallet på 19% sden 1990.Bosetnngen so go Igger spredt langs kysten og Hofstaddalen. 0-4 år Folketall 1. jul 2016: år år A ALDERS- F 'k9' 9 de.» PENSJONISTER I 1' 3 ar I V 1 M 6064 å' ~. YRKESAKTIVE l 9> 16 år nzrfflnfmunus: en»:-hanan: f år N ED T' O BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING l<lderssb Kommunen utgjør et felles bo- og arbedsmarked sammen med Åfjord. 37% F' 'a"9 ' Namsos Gj.reseavstand for å nå nnbyggere er 51,3 km* Utpendlng 23% npendlng 14% "a" a" " Stenkjer Kommune Pendlng Åfjord 58 V a err 71 Osen 40 Trondhem 35 Roan deltar det omfattende nterkommunale BWG" mdmy samarbedet på Fosen (Ørland, Bjugn, Rssa, O " "e5" Leksvk, Åfjord og Osen), og tllegg en del Pendlng nn+ut blateralt samarbed med Ãfjord. kommunegrense ',ekswk fl 45 mn fr; Kommunesenter Frosta Levanger Agdenes Snllfjord Klde: SSB, *KMD : Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene OMB, T,,,,,d,,e;m Maw Smørdal

35 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Kommunestyret Roan startet arbedet med kommunereformen oktober Arbedet med reformen har bltt organsert va et prosjekt og ledet av formannskapet samt 2 tlltsvalgte. Høsten 2014 ble det gjennomført en utrednng reg av Fosen regonråd, om mulgheter for ny kommunestruktur på Fosen. Denne utrednngen ble oversendt alle medlemskommunene som grunnlag for vdere arbed med kommunereformen. ljanuar 2015 vedtok kommunestyret at de ønsket å prortere en vdere utrednng av kommuner på Nord-Fosen. Senere ble det også vedtatt å utredes et 0-alternatvet med Roan som egen kommune. I mars 2015 vedtok Rssa og Leksvk en ntensjonsavtale med skte på kommunesammenslång av de to kommunene. Alternatvet med én kommune på Fosen ble dermed kke lenger aktuelt. Det ble holdt et møte mellom Ãfjord, Roan, Osen, Bjugn og Ørland kommune, og de bestemte seg for å utrede et kystkommunealternatvet. I møte ma 2015 stlles vdere arbed bero, da flere av kommunene kke ønsker å utrede dette alternatvet vdere. Ãfjord kommune spsset derfor stt vedtak om retnngsvalg jun 2015, hvor de ønsket å gå dalog med Roan og Osen. Kommunestyret Osen kommune fattet så jun 2015 et vedtak om at de ønsker å fortsette som egen kommune. I november 2015 ble det gjennomført felles formannskapsmøte for Roan og Ãfjord kommune, hvor de to kommunene ble enghet om å utarbede en ntensjonsavtale med en felles poltsk plattform, med skte på å slå sammen kommunene tl én kommune. 14. desember 2015 møttes de to formannskapene på ny, der man dskuterte fram endelg forslag tl ntensjonsavtale. Intensjonsavtalen ble vedtatt begge kommunestyrene 28. januar I februar 2016 kommer det et nnbyggerntatv fra Vk/Bessaker som ønsker en grenseendrng slk at de kan bl tlhørende Osen kommune. Innbyggerntatvet blr avvst kommunestyre ma 2016 med 15 mot 2 stemmer. Etter at et flertall av nnbyggerne en folkeavstemmng ma sa ja tl en sammenslång, fattet Roan (og Ãfjord) den 16. jun 2016 et postvt vedtak om sammenslång av kommunene. 22. september 2016 vedtok Bjugn og Ãfjord kommune en ntensjonsavtale om sammenslång. De to kommuner ønsker også at Roan kommune nngår denne sammenslången. INNBYGGERINVOLVERING Roan har gjennom hele reformen benyttet sn hjemmesde tl å for å nformere om kommunens arbed med reformen. Medas gode deknng av kommunereformen har også vært vktg for å øke kjennskapen tl reformen blant nnbyggerne. Det er også I»,., avholdt flere folkemøter, og sendt ut 2 brosjyrer tl alle 5P e de'5 ke'59 husstander. Det er gjennomført 2 nnbyggerundersøkelser. I VETIKKE 2% den sste undersøkelsen januar 2016 svarte 80 % av d nnbyggerne at de var postv tl en sammenslång/delng av NE' L kommunen. Senere ble det hold folkeavstemmng Roan, og med valgdeltakelse på 65,7 % sa 64 % av de som avga stemme ja tl å slå seg sammen med Ãfjord. VEDTAK Roan kommunestyre fattet den 16. jun 2016 følgende flertallsvedtak (15 mot 2 stemmer): 1. Roan kommunestyre vser ntensjonsavtalen med Åfjord kommune vedtatt av kommunestyre som sak KST- 8/2016, om å etablere en ny kommune med utgangspunkt dagens Roan og Åfjord kommuner. Vdere vses det tl nnbyggerundersøkelser, Interne arbedsmøter nnad og mellom kommuner, tl sammen 4 fo/kemøter Roan og Åfjord, samt folkeavstemmng Roan: Ut fra dette ønsker kommunen sammenslång med Åfjord kommune fra Roan tar henvendelsen fra Bjugn kommunestyre 7. jun tl orenterng, men vl på det nåværende tdspunkt kke åpne for endrnger vedtatt prosess/øp, da dette vl kreve ytterlgere utrednnger og nnbyggermedvrknng. (Punkt 2 - vedtatt med 14 mot 3) FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS ^ Intensjonsavtale Fylkesmannen vurderer at Roan kommune har vært møtekommende og åpen overfor sne nabokommuner gjennom hele reformprosessen. Kommunen har fulgt den anbefalte fremdrftsplanen for arbedet som KS og Fylkesmannen sksserte forut for prosessene. I reformperoden fkk kommunen en skolestruktur-debatt og et nnbyggerntatv om grensejusterng som Fylkesmannen ser har vært krevende. Det er bltt lagt tl rette for god dalog med kommunens nnbyggere, som har vst stor nteresse for temaet. Tlbakemeldnger fra nnbyggerundersøkelser og den avholdt folkeavstemnngen gr trygghet for det vedtaket kommunen nå har fattet. Kommunen har nå mottatt en ny nvtasjon fra Ãfjord og Bjugn om mulghet for sammenslång. Fylkesmannen har gtt kommunene utvdet frst tl å fatte vedtak, og prosesser vl pågå her fremover. JA A Ill fjj, å '- Hu å

36 RØROS KOMMUNE ÉjRøros er en kommune Sør-Trøndelag med en.1 'r- (. Ordfører: landareal på kmz. 67 % av befolknnga Ham Vlntewold jbor tettstedet Røros som er kommunens f,» 3?nm la?""\<f Arbedefpartet Sadmnstrasjonssenter. Kommunen deltar V WMM-rm*'~~~~~-'~~J(sammen med Holtålen) Fjellregonen med kommuner Hedmark. RØFOS kommune har hatt en lten BEFoLKNlNG55AMMEN5ETNlNG folketallsøknng sden 1990.Bosetnngen O er spredt, men med konsentrasjon rundt (Mar, Q admnstrasjonssenteret. Folketall 1. jul 1549 år mama»-m""" m-u--n-"""""'-»u~v«" b år ALDER5- J 45% Wm} e WW ~ ÉÉÉÉÉFÅÉ Jr :03; L ' j YRKESAKTIVE ; ljä g /I/ år å = ma o' 31.å j., l g 3,». M,-~;., ',/ BEFOLKNINGSUTVIKLING a? f...» 'å \,` E Folkemengde ' \\A 6000 E: ` ~ X) \ «\`\\ L/»\ LN \\ O \/ BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING l<"de=5sb Kommunen utgjør et felles bo- og arbedsmarked sammen med Holtålen og Os (Hedmark). f Tettsted Pendlng nn+ut Gj.reseavstand for å nå nnbyggere er 9,6 km* Frosta Levanger verda' Utpendlng 13% nnpendlng 26% Kommune Pendlmg " 'a' Os 341 Holtålen 303 Mal Mew Trondhem 153 Tynset 81 kommunegrense cp 45 mn fra tettsted Tolga 54 Rennebu Mdtre Gauldal 49 Oppdal 29 Tydal 13 Melhus 12 PP<'a' Stjørdal 11 Røros deltar nterkommunalt samarbed med Fjellregonen (Holtålen, Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal, Rendalen), men har flest og tyngst F "da' samarbed med Holtålen og Os. Stjørdal Meråker Klde: SSB, *KMD : Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

37 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Røros kommunestyre fattet jun 2014 vedtak om at kommunen ønsket å være aktv kommunereformprosessen, og påpekte behovet for dalog og felles utrednnger den vdere prosessen. I oktober samme år ble det vedtatt å opprettet en styrngsgruppe bestående av formannskapet, representanter fra de partene som kke hadde plass formannskapet, og 2 tlltsvalgte. Rådmannens ledergruppe ble oppnevnt som prosjektgruppe. Ordføreren ble anmodet om å ta kontakt med kommunene; Os, Holtålen, Tydal, Engerdal, og Mdtre Gauldal. I kommunestyret februar 2015 ble det vedtatt et foreløpg retnngsvalg mot kommunene Os og Holtålen. Det ble anmodet om å skaffe tl vee et kunnskapsgrunnlag for de vdere prosessene. Det ble bedt om en utrednng av alternatvet Røros, Os og Holtålen, samt en felles utrednngsprosess for kommuner Fjellregonen. En utrednng knyttet tl kommunereformen for kommuner Fjellregonen ( regonrådet) ble lagt fram ma Senere prosessene ( aprl 2016) kom også en utrednng om hva en sammenslång av Røros, Os og Holtålen kommune vl kunne nnebære. Ut fra dette kunnskapsgrunnlaget ble det aprl 2016 nedsatt et eget forhandlngsutvalg for kommunene Røros, Os og Holtålen. Den 18. ma 2016 ble kommunene enge om en ntensjonsavtale og en alternatv samarbedsavtale for de tre kommunene dersom det kke ble vedtak om sammenslång av kommunene. I jun valgte både Holtålen og Os kommune å høre sne nnbyggere gjennom en folkeavstemmng. Resultatet begge kommuner var at flertallet av nnbyggerne kke ønsket sammenslång mellom de tre kommunene. Røros kommunestyre fattet jun 2016 et vedtak på sammenslång med Holtålen og Os kommune. Kommunestyret Holtålen og Os valgte mdlertd å s ne tl en sammenslång med Røros, men de vedtok stedet at de ønsket den alternatve samarbedsavtalen som var fremforhandlet. INNBYGGERINVOLVERING Røros kommune har benyttet sn hjemmesde tl å nformere om kommunereformen og kommunens arbed med reformen. I tllegg har medas gode deknng av temaet vært vktg for å øke Spørreundersøkelse kjennskapen tl reformen blant nnbyggerne. Kommune har gjennom reformens ulke faser hatt bred nvolverng av VETll(l(E 14% nnbyggerne, bl.a. med folkemøter og nnbyggerundersøkelser. I en felles nnbyggerundersøkelse for kommunene ma 2016, NE' svarte 73 % av de spurte Røros at de var postve tl en JA kommunesammenslång med Os og Holtålen. 27 % svarte at de var mot en sammenslång. Samlet for alle de 3 kommunene var 62 % for sammenslång, 38 % mot sammenslång. VEDTAK Røros kommunestyre fattet den følgende vedtak: 1. Røros kommune vedtar å slå seg sammen med Holtålen og Os kommune basert på nngått Intensjonsavtale. 2. Dersom det kke blr lke vedtak de tre kommunene om å danne ny kommune, vl vedtatte samarbedsavtale verksettes med oppstart FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen vurderer at Røros kommune har jobbet godt med kommunereformen, og vært møtekommende og åpen overfor sne nabokommuner. Det ble tdlg nnledet dalog med nabokommuner, og det er nnhentet nødvendg kunnskapsgrunnlag. Noe av kunnskapsgrunnlaget ble lagt frem allerede våren 2015, mens utrednngen for alternatvet Holtålen, Røros og Os forelå først aprl 2016 ( og avvker fra den den prosessplan Fylkesmannen og KS hadde anbefalt forut for prosessene). Selv om kunnskapsgrunnlaget forelå sent, har kommunen nngått en Intensjonsavtale og en alternatv samarbedsavtale for de tre kommunene dersom det kke ble vedtak om sammenslång. Fylkesmannen mener at Røros kommune har vurdert seg selv opp mot målene for reformen og krterene for god kommunestruktur, og de har varetatt sn rolle som senterkommune på en god måte. Kommunen har vdere gjennomført en god nvolverng av sne nnbyggere gjennom hele prosessen.

38 "M SELBUKOMMUNE IF j Selbu er en kommune Sør-Trøndelag med et wordfører: landareal på km. 27 % av befolknnga bor ~ Ole Morten Balstad tettstedene Arbederpartet og Mebonden er kommunens admnstrasjonssenter. Kommunen deltar ~~~ ~.. ~ l 7 *j 'f"'t' "d ' V s * Værnesregonen. BEFOLKNING Selbu har hatt 1990, med ventet svak lgger I.. et stablt noen svngnnger. vekst vdere.. det Selbusjøen folketall apne og Folketall1.jul Det BEFOLKNINGSSAMMENSETNING er O Bosetnngen lavlandet oppover sden n Neadalen. 3O'34 " < t Hv V pen5jonl5terl FORHOLD TIL Q,. YRKESAKTWE O l \ ' BEFOLKNlNGSUTVlKLlNG \\ 4600 F Folke f v ,.» ä* --. V \\ xxx 0% ~ 300 år \ tfäfáwíjåä l 250 f/á u 0*, I g ar \\ R 200 ALDERS 45:49 g /~/$,r~,»\ ä' rundt Æ engde= 4200 åå ä m m 0 l 1-3 M9 I xx I I \vv/ BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING Kommunen nngår et felles bo- og arbedsmarked sammen med Trondhem, Malvk, Klæbu, Skaun, Stjørdal, Mdtre-Gauldal, Gj. reseavstand Utpendlng nnpendlng -,-, l<lde=ssb '55 Leksvk Vema. Melhus, Leksvk og Rssa. for å nå nnbyggere From Levanger er 15,4 km* 30% 11% f» a' Tron Kommune Pendlng Stjørdal 335 Trondhem 327 Tydal 64 Malvk 55 Melhus 13 Meråker 12 Selbu deltar Værnresregonsamarbedet Stjørdal, Meråker, omfattende samarbed Tydal og helhetlg nnenfor, utvklngsarbed. og Malvk), Meme. Skaun (Frosta, som er et tjenester Tettsted Interkommunalt admnstrasjon, Pendlng nn+ut kommunegrense og 1;? 45 ml" fra tettsted H "3'e" Klde: SSB, *KMD :Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

39 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Selbu kommune startet prosessen med kommunereformen høsten l oktober nedsatte kommunestyret en styrngsgruppe bestående av medlemmer fra formannskap, en representant fra de poltske parter som kke er representert formannskapet og en tlltsvalgt. I kommunestyret januar 2015 ble det første vedtaket om retnngsvalg fattet. l uprortert rekkefølge lød vedtaket slk; 1) Selbu kommune fortsetter med det nterkommunale samarbedet som de har dag, 2) Selbu og Tydal kommune slår seg sammen tl en kommune med nterkommunalt samarbed. 3) Selbu kommune slår seg sammen med hele eller deler av Værnesregonen tl en storkommune. Alternatvet med en sammenslång med Tydal kommune, ble tdlg avvst av Tydal kommunestyre. I den vdere prosessen ble da de 2 øvrge alternatvene utredet. O-alternatvet (det å bestå som egen kommune) ble utarbedet av admnstrasjonen og framlagt mars Utrednngen av Værnesregonen som en kommune, ble framlagt mars Selbu og Tydal som en kommune ble også utredet senere da Selbu kommunen gjen henvendte seg tl Tydal kommune etter sste kommunevalg. Dette alternatvet ble gjen nedstemt Tydal kommunestyre. Med bakgrunn utrednngen om en mulg Værnes kommune, ble det framforhandlet en ntensjonsavtale mellom Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune om en mulg sammenslång tl Værnes kommune. Intensjonsavtalen ble mdlertd bare vedtatt de tre førstnevnte kommunene da Stjørdal kommune stedet valgte å vedta en ntensjonsavtalen sammen med Frosta kommune. I jun 2016 fattet Selbu kommunestyre å bestå som egen kommune. INNBYGGERINVOLVERING Selbu kommune har nvolvert sne nnbyggere hele prosessperoden. Det har vært gjennomført to folkemøter hhv januar 2015 og ma 2016, og oppdatert nformasjon har lgget ute på kommunens hjemmesde. Det har også vært gtt jevnlg nformasjon tl lokalmeda, Nearado, og SPØRREUNDERSØKELSE Selbyggen. Det er bltt gjennomført flere undersøkelser mot nærngslv, ungdom, og mot lag og organsasjoner Selbu. En spørreundersøkelse reg av Fylkesmannen ble gjennomført januar Tlbakemeldngene fra nnbyggerne Selbu var at 54 % mente Selbu skulle bestå som egen VET IKKE 6% kommune, mens 40 % ønsket en kommunesammenslång. Rådgvende JA folkeavstemmng var planlagt gjennomført 23. ma. 2016, men ble avlyst da framforhandlet ntensjonsavtale for Værnesregonen som en kommune kke ble godkjent Stjørdal kommunestyre. NEI VEDTAK Selbu kommunestyre fattet den 27. jun 2016 følgende vedtak: 1. Selbu kommune skal bestå som egen kommune med fortsatt nterkommunal samarbed. 2. Selbu kommune vl jobbe for at samarbedet Værnesregonen styrkes og utvkles. 3. Kommunestyret mener at Selbu som egen kommune med et fortsatt nterkommunalt samarbed kan tlby nnbyggerne gode tjenester, på en god måte vareta de lokalpoltske mål og være en god samfunnsutvkler. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen vurderer at Selbu kommune har vært aktv stt arbed med kommunereformen, og at kommunen har vurdert seg selv opp mot målene for reformen og krterene for god kommunestruktur. Utfordrngene med nterkommunalt samarbed kunne vært belyst noe større grad. Det har bltt avholdt dalog med nabokommuner, og nnhentet nødvendge kunnskapsgrunnlag flere retnnger. Utrednngen for alternatvet Værnesregonen forelå først slutten av februar 2016, og kom derfor forsnket ft. den prosessplan som Fylkesmannen og KS hadde anbefalte forut for prosessene. Sden dette kunnskapsgrunnlaget forelå såpass sent, ble det begrenset td for å få tl enghet om en felles ntensjonsavtale mellom alle kommuner Værnesregonen. Fylkesmannen vurderer at Selbu kommune har gjennomført en meget god nvolverng av sne nnbyggere på ulke måter gjennom hele prosessperoden.

40 SKAUN KOMMUNE j.. BEFOLKNING """ " "'" '"' Skaun er en kommune Sør-Trøndelag med ` Ordfører: et areal på 224 km. 62 % av befolknnga bor ` Ö Jon P. Husby tettstedene Børsa som er kommunens e5f'-'t" ' eg Senterpartet admnstrasjonssenter, Buvka, Vggja og, j...m,..,f Eggkleva. Kommunen nngår både f* - A j Trondhemsregonen og Orkdalsregonen. Skaun har med hele folketan sden BEFOLKNlNGSSAlV \/IENSETNING Veksten antas å fortsette. Bosetnngen lgger hovedsakelg langs fjorden, langs elva O4 år W t Vgda, og rundt nnsjøen Laugen. Folketall år 3 jul år ÉÉ; ALDER5 tzaasm F '' e e"gde 60 å' YRKESAKTIVE år O94. as ar 39 m, C62-106, g ; BEFOLKNINGSUTVIKLING t å :7 rr3 \ 5000.' O.x " 'r BO- OG ARBEIDSMARKED OG PEN DLING Klde= SSB Kommunen utgjør et felles bo- og arbedsmarked ' Verran sammen med Trondhem, Malvk, Klæbu, Stjørdal, Frøya Bwg" Indemy Selbu, Mdtre-Gauldal, Melhus, Leksvk og Rssa. Drland Gj.reseavstand for å nå 5.000nnbyggere er 6,7 km* R553 Leksvk Utpendlng 68% Htra From Lm"9 ' nnpendlng 10% Agde Kommune Pendlng ;\» T ' h Trondhem 2012 ` Orkdal 510 Melhus 289 Klaebu 26 ' Mdtre Gauldal 19 Malvk 18 ma' Stjørdal 16 Sumadal Hemne 15 Mdtre auldal lvleldal 15 Tettsted Rennebu Holtalen Skaun deltar det nterkommunalt samarbedet Pendlng n"+ut Trondhemsregonen. Skaun har blateralt kommunegrense samarbed flere retnnger. Skaun deltar også det a? 45 mn fra tettsted Tynset 05 RMS nterkommunale samarbedet Orkdalsregonen Snllfjo Klde: SSB, *KMD : Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

41 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Skaun kommune startet arbedet med kommunereformen oktober Et utvdet formannskap med representasjon fra alle parter ble oppnevnt som styrngsgruppe. I tllegg ble 2 representanter fra de tlltsvalgte nvtert med. I kommunestyret januar 2015 ble følgende geografske retnngsvalg valgt uprortert rekkefølge: 1: Trondhemsalternatvet (Skaun, Klæbu, Malvk, Melhus og Trondhem), 2: Orkdalsalternatvet (Skaun, Agdenes, Meldal, Orkdal, og Snllfjord), 3: Melhusalternatvet (Skaun, Melhus og eventuelt Mdtre Gauldal). Rådmannen fkk senere oppdrag å utrede et 0-alternatv dvs. hva det vl nnebære å bestå som egen kommune framover. I kommunestyret jun 2016 ble det fattet vedtak om å gå vdere med å utrede både Orkdalsalternatvet, og Melhusalternatvet. Trondhemsalternatvet ble satt bero nntl vdere, og et kommunestyrevedtak I desember 2015 gjorde det senere klart at kommunen kke ønsket vdere utrednnger her. En rapport basert på Orkdalsalternatvet ble lagt fram november 2015, og kommunestyret vedtok deretter januar 2016 å gå vdere med forhandlnger om en mulg ntensjonsavtale. Samtdg ble arbedet med Melhusalternatvet vdereført. I mars 2016 ble det her lagt fram en rapport om mulgheter og konsekvenser ved endret kommunestruktur for Melhus, Skaun, og Mdtre Gauldal. Med bass denne utrednngen ble det nnledet forhandlnger med Melhus kommune. Ordføreren fkk deretter fullmakt tl å sgnere ntensjonsavtaler, og det ble sgnert ntensjonsavtaler med både Orkdalsalternatvet, og et alternatv med sammenslång med Melhus kommune. Kommunen valgte senere å avholde en folkeavstemmng knyttet tl de 2 ntensjonsavtalene og et alternatv om å bestå som egen kommune. Kommunen fattet stt sluttvedtak kommunestyre 21. jun hvor det ble vedtatt å bestå som egen kommune. I forbndelse med dette vedtaket ble det tlføyet en protokolltlførsel ( se under). INNBYGGERINVOLVERING Skaun kommune vedtok januar 2015 en kommunkasjonsplan for nnbyggernvolverng. Kommunes hjemmesde samt medas gode deknng av kommunereformen har vært vktg for å øke kjennskapen tl reformen blant nnbyggerne. Kommunen har gjennom reformens ulke faser holdt flere Intensjonsavtale folkemøter kommunen. Det er holdt særsklte møter med ungdom og Spørreundersøkelse nærngslv. Kommunen gjennomførte en egen nnbyggerundersøkelse aprl.f an: 2015, og deltok tllegg Fylkesmannens fylkesundersøkelse januar VETIKKE 7% " I Kommunen gjennomførte også en folkeavstemmng den 13. jun 2016, med bass de nngåtte ntensjonsavtalene. Resultatet av folkeavstemmngen var at 45,9 % stemte ja tl å bestå som egen kommune som dag, 26,7 % stemte JA på Orkdalsalternatvet og 27 % stemte på Melhusalternatvet. Valgdeltakelse 40 % av de stem meberettgete. VEDTAK Skaun kommunestyre 1. Skaun kommune som dag. fattet den 21. jun 2016 følgende vedtak: 2. Kommunestyret ser at samfunnsutvklngen skjer hurtg og at kommune-norge er utvklng. Samtdg ser v behov for å lære av den prosessen v har hatt. Kommunestyret ønsker derfor å starte et prosjekt form av et poltsk verksted for å skre at v fanger opp nødvendge samarbedsformer og kommuneutvklng fremover. 3. Det ble vedtatt 2 protokolltlførsler fra 10 representanter som mente at resultatet etter folkeavstemmngen vser at det er et flertall for å løse de fremtdge utfordrngene kommunen sammen med våre naboer, og kke alene. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen vurderer at Skaun kommune har jobbet bra med kommunereformen, og har hatt en god nvolverng av egne nnbyggere gjennom hele reformprosessen. Det er gjennomført utrednnger av kunnskapsgrunnlag ut fra de retnngsvalg kommunen valgte nnlednngsvs. Noe av kunnskapsgrunnlaget ble kke klart før aprl 2016, slk at det ble knapp td tl poltske prosesser. Dalogen med nabokommunene lkevel vært god gjennom hele prosessen, noe som har vært en svært vktg faktor under utrednngsarbedet og forhandlngene om ntensjonsavtalen. Ut fra tlbakemeldnger den gjennomførte folkeavstemmngen jun 2016 forelgger det et flertall for delng av kommunen. Dette er også samsvar med tlbakemeldng nnbyggerundersøkelsen januar NEI har

42 SNILLFJORD KOMMUNE ~ Snllfjord er en kommune Sør-Trøndelag med et 'f 16 Ordfører:. areal på 508 km. Kommunen har ngen tettsteder og ' 2: 2 10h Lemes har en sterkt desentralsert struktur. Krokstadøra er f â'lfn'"dølag" ~.f. Arbederpartet defnert som kommunesentrum. Kommunen nngår l 7;}, * * *""* * "*"**-' * Orkdalsregonen. " ' \ H BEFOLKNING ~- Snllfjord gått ned folketall med 16% sden BEFOLKN'NG55AMMEN5ETN'NG 1992, og dette forventes å fortsette Bosetnngen er spredt, og hovedsakelg 0-4 år langs fjordene. Folketall ljul 2016: år 30~34z' r U1 8 ALDER5' ' YRKESAKTIVE år år o BEFOLKNINGSUTVIKLING ä Llkemengde g T 1 3 : o O BO- QG ARBEIDSMARKED OG PENDLING '<"de=5$b Kommunen utgjør et felles bo- og arbedsmarked %32% sammen med Agdenes, Orkdal og Meldal. F B 9" røya Gj.reseavstand for å nå nnbyggere er 31,5 km* Utpendlng 46% Rssa nnpendlng 19% md Kommune Orkdal 87 Htra 86 Hemne 74 Trondhem 35 Pendlng Frøya 10 Mfü å y f\, I; Det er t kommuner Orkdalsregonen: Frøya, O Kommunesenter (f) J* è ~7~ Htra, Hemne, Skaun, Meldal, Rennebu, Agdenes, Pendlng mnwt xv j; Melhus Orkdal og Rndal. Snllfjord har mange blaterale "` samarbedsavtaler med bl.a. Orkdal og Hemne. kommunegrense Mew g 45 mn fr; Kommunesenter Mme Gama. Klde: SSB, *KMD: Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

43 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Kommunestyret Snllfjord startet arbedet med reformen oktober Kommunestyret nedsatte da en styrngsgruppe bestående av utvdet formannskap ( form av representant fra Krf, 1 fra arbedstakerorgansasjonene, og 2 fra admnstrasjonen). Forut for oppstart av dette arbedet forelå det et nnbyggerntatv (fra januar 2014) hvor nnbyggere fra Sundan/Hemskjel hadde fremmet krav for en grensejusterng mot Htra kommune. Fylkesmannen hadde anmodet kommunen om å ta med dette nnspllet nn arbedet med kommunereformen. Det ble tdlg avklart at Snllfjord hadde behov for å prate med naboer 3 retnnger. Med bass dsse samtalene ble det enghet om å gjennomføre utrednnger for å få på plass er et kunnskapsgrunnlag for de vdere prosesser. De utrednnger som ble gjennomført er følgende; 1) Orkdal, Meldal, Agdenes, Rndal, Skaun, og Snllfjord, 2. Hemne, Halsa, Aure og Snllfjord ( Aure trakk seg senere fra denne prosessen), 3 Htra, Frøya og Snllfjord ( Frøya trakk seg senere fra denne prosessen). Det ble også gjennomført en utrednng tl alternatvet å bestå som egen kommune(0-alternatvet), samt laget et notat knyttet tl delng av kommunen. På bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget ble det forhandlet, og senere nngått ntensjonsavtaler alle de tre retnngene. På bakgrunn av kunnskapsgrunnlag, ntensjonsavtaler og nnbyggerundersøkelsene fattet kommunestyre den 30. jun.2016 vedtak om en delng av kommunen tre retnnger. INNBYGGERINVOLVERING Snllfjord kommune har hatt en aktv dalog med sne nnbyggere gjennom hele Intensjonsavtale arbedet med kommunereformen. Informasjon om status prosessene er bltt formdlet va kommunes hjemmesde. Det har bltt gjennomført flere arbeds og nformasjonsmøter (hele 7 stk) med nnbyggerne, både samlet og de ulke å grendene. Rådmannen har holdt nformasjonsmøte med de ansatte. Det ble også åpnet for hørngsnnspll knytte tl de ulke ntensjonsavtalene. Det er gjennomført 2 nnbyggerundersøkelser, den ene va telefonhenvendelser og den andre gjennom et spørreskjema som nnbyggerne kunne besvare elektronsk eller pr brev ( hele 82 % deltok denne undersøkelsen). I tllegg tl dette deltok også kommunen Fylkesmannens nnbygger-undersøkelse januar Spq)rreunders kei5e I denne undersøkelsen sa 81 % ja tl en kommunesammenslång/delng VETIKKE 2% av kommunen, 17 % svarte ne, og 2 % vet kke. NEI VEDTAK JA Snllfjord kommunestyre fattet den 30. jun 2016 følgende flertallsvedtak (12 mot 5 stemmer): Snllfjord kommune ber Fylkesmannen stt vdere arbed se på mulgheten for en større kommune sør-vestre del av Trøndelag. Denne kommunen må mnmum nneholde Snllfjord sne nabokommuner, Orkdal, Htra og Hemne. 1. Snllfjord kommunestyre ser det vanskelg å bestå som egen kommune ut fra det framtdge utfordríngsblde, og vedtar at Snllfjord kommune går nn for å slå seg sammen med andre kommuner. 2. Sammenslången av kommunen gjøres gjennom at Snllfjord kommune deles 3 hvor en del av Snllfjord går mot kommunene Htra, Orkdal med evt. flere og Hemne med evt. flere. 3. Delng av Snllfjord kommune følger hovedsak dagens skolekretser. Det vl bl tatt hensyn tl ntatv gjort prosessen om kommunereform (eks. Vuttudal grunnkrets). Endelg grensesettng forutsettes avklart en dalog med berørte aktører. M-Iln FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen ser at Snllfjord kommune har hatt en meget krevende prosess forhold tl stt arbedet med kommunereformen. Fylkesmannen berømmer kommunen for det arbedet som er bltt gjennomført, hvor kommunen har vurdert seg selv opp mot målene for reformen og krterene for god kommunestruktur. Ut fra tydelge sgnaler fra kommunens egne nnbyggere tdlg prosessen, har kommunestyret kjørt de nødvendge prosesser som var ønskelg overfor de aktuelle nabokommuner. Det er bltt nnhentet gode kunnskapsgrunnlag, forhandlet, og nngått ntensjonsavtaler for de ulke retnngsvalg. Innbyggerdalogen har vært meget god, og den sste nnbyggerundersøkelsen hvor hele 82 % av nnbyggerne ga gtt sne tlbakemeldnger (gjennom et spørreskjema) gr trygghet for det vedtak kommunen nå har fattet.

44 TRONDHEIM KOMMUNE t!! Trondhem utgjør ca 60 % av befolknngen Sør- ' ff, A ~ r ører' atrøndelag, og har et areal på 341 km. 95% av*l re ' l J Rta Ottervk befolknngen bor tettsteder. Kommunen nngår ttsfåffwdåa ft Z Arbederpartet Trondhemsregonen. M Åf v è»- t BEFOLKNING Trondhem kommune opplever en kraftg BEFOLKN'NG55AMMEN5ETN'NG øknng folketall - fra 1992 en vekst på %. Trenden fortsetter. Trondhem er 0-4år tredje største by Norge med år t ALDER5 nnbyggere (per 1. aprl 2016) år PENSJOMSTER I 4549 år FORHOLD TIL Folkemengde L 1-70 = 60-64år 75-79åf -~»~«~ 90-eaår g» BEFoLKNlNGsuTvnu1NG 'mg BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING Kommunen utgjør et felles bo- og arbedsmarked sammen med Rssa, Leksvk, Orkdal, Malvk, Klæbu, Skaun, Melhus, Mdtre Gauldal, og Stjørdal. Pendlngen Tettsted er stor og voksende. Gj.reseavstand for å nå nnbyggere er 1,5km* Utpendlng 6% Roan - - Aaord Verran Pendlmg lnn+ut(>=3o ) kommunegrense cg? 45 mn fra tettsted Indewy - f ~ ~ Ørland Kommune Pendlmg Kommune Pendlmg Russ Melhus 4873 Verdal 331 We Malvk 4839 Selbu 327 Agdenes Stjørdal 3508 Molde 313 Snllfjord Leksvk Namdalsed YRKESAKTIVE Klde:SSB Klæbu 2321 Leksvk 292 Skaun 2012 Ãlesund Meme, Orkdal 1295 Namsos 240 "" 1,, A Levanger 672 Ørland 234 e Mdtre Gauldal 590 Krstansund 231 ' ^ Rssa 552 Oppdal 208 Rndal Me,da, u\ t, Stenkjer 545 I gf* Tydal Trondhemsregonen består av Rssa, Leksvk, Malvk, juléhe *ulda' Home" Klæbu, Skaun, Melhus, Orkdal, Mdtre Gauldal, og Surnadal Stjørdal. Trondhem har et tett tjenestesamarbed med de nærmeste naboene Klde: SSB, *KMD: Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene Rennebu

45 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Formannskapet Trondhem kommunes ga september 2014 rådmannen mandat for arbed med kommunereformen. Bystyret la senere vedtak av 29. januar 2015 to mulg retnngsvalg tl grunn for rådmannens vdere arbed: Alternatv 1: Trondhem går sammen med Malvk, Klæbu, Melhus og Skaun kommune, og alternatv 2: Trondhem går sammen med Malvk og Klæbu. Som følge av dette ble det våren 2015 etablert et admnstratvt felleskap mellom Trondhem og Klæbu, Malvk og Skaun. Melhus kommune hadde på dette tdspunkt vedtatt at det kke var aktuelt å delta noen utrednng sammen med Trondhem. Trondhem kommune og de øvrge tre kommunene utredet mulg løsnnger for kommunedelsdemokrat, og gjorde vurdernger av styrker/ mulgheter og svakheter/ trusler ved en eventuell sammenslått «stor-kommune». Arbedsgruppen fra de 4 kommunene utarbedet en rapport om kommunedelsdemokrat, basert på erfarnger nnhentet fra et studebesøk Oslo hvor de så på erfarngene med bydelspoltske organer der. l løpet av høsten 2015 ble det gradvs avklart at flere av de kommunene som var nevnt bystyrets vedtak kke ønsket vdere samtaler med Trondhem. Etter kommunevalget høsten 2015 tok Klæbu kommune kontakt med Trondhem for å avklare om det var et grunnlag for kommunesammenslång. I et felles formannskapsmøte januar 2016 ble det besluttet å sette ned et forhandlngsutvalg. Forhandlngene resulterte at forhandlngsutvalgene de to kommunene aprl 2016 underskrev en ntensjonsavtale, som fkk tlslutnng begge kommunene. Kommunens ntensjonsavtale med Klæbu ble enstemmg vedtatt begge kommunene 12. aprl INNBYGGERINVOLVERING Trondhem kommune har fra reformens start benyttet sn hjemmesde tl å nformere om kommunens arbed med reformen. Medas deknng av kommunereformen har også vært vktg for å øke kjennskapen tl reformen blant Trondhems nnbyggere. Kommunen gjennomførte ma 2016 en nnbyggerhørng (med bl.a. en hørngskonferanse) hvor nnbyggerne og samfunnsaktørene Trondhem ga sne tlbakemeldnger. Rådmannens medarbedere har for øvrg flere ganger orentert Ungdommens bystyre og flere møter med tlltsvalgte. Trondhem kommune var også deltaker Spørreundersøkelse Fylkesmannens nnbygger-undersøkelse om kommunestruktur Sør- Trøndelag januar Resultatet her var at 46 % svarte at kommunen VEHKKE 13% kke bør slå seg sammen, mens 41 % ønsket dette. Hele 13 % svarte «vet NE' kke», noe som ble forklart med lavere engasjement en by som JA É Trondhem. tok ntatvet. VEDTAK Hele 74 % av de spurte var postve dersom en nabokommune Trondhem bystyre fattet den følgende enstemmg vedtak: 1. Trondhem kommune vedtar å slå seg sammen med Klæbu. Trondhem kommune ser sammenslången som ønskelg ford den nye kommunen større grad dekker et felles bo- og arbedsmarked og gr grunnlag for mer helhetlg samfunnsutvklng, mer samordnet areal- og transportplanleggng og mer utvk/ngskraft. Sammenslång er basert på vedtatt ntensjonsavtale. 2. Trondhem kommune åpner for å slå seg sammen med flere kommuner dersom lokalt forankrede prosesser de aktuelle kommunene konkluderer med at dette er ønskelg. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen vurderer at kommunen har jobbet aktvt og godt med å nnhente et tlstrekkelg kunnskapsgrunnlag for å kunne fatte det endelge vedtak. En god del av kunnskapsgrunnlaget var allerede utredet gjennom analyser foretatt av regonrådet Trondhemsregonen. Det ble tdlg etablert god dalog admnstratvt med Trondhem sne nabokommuner, og det ble jobbet godt med målene for reformen og krterene for god kommunestruktur. Ut fra målene reformen og særlg behovet for helhetlge og samordnet Samfunnsplanleggng, mener Fylkesmannen at det hadde det vært ønskelg om også Melhus kommune (som ett av sne alternatv) hadde deltatt dalogen med Trondhem kommune. Dette ble utelukket fra Melhus sde allerede tdlg prosessen. Mer dalog tdlg prosessen på poltsk nvå overfor nabokommuner kunne ha vært en fordel for å skape fremdrften prosessene. Ã etablere dalog med nnbyggerne på et slkt tema en storby som Trondhem kan være utfordrende, men Fylkesmannen mener nnbyggerdalogen er bltt avholdt på en tlfredsstllende måte. å Intensjonsavtale

46 TYDAL KOMMUNE 3:27 Ofdføfef? Tydal er en nnlandskommune Trøndelag med en Iandareal på '9 Bjame StbY Kommunen har ngen tettsteder. As Senterpartet defnert..1, , nngårværnesregonerl som kommunesentrum. Sørkm. é f, a, f T.g er s?t""" ' 9e~ Kommunen g, >.,- V/r ' l BEFOLKNING Tydal kommune har hatt en betydelg BEFOLKNINGSSAMMENSETNING nedgang folketall på 15% sden 1990, og nedgangen ventes å fortsette. lgger hoveddalføret. 0 Bosetnngen [f / \ an «må I c ( å, lg N. s. PEN5J0N'5TER' FORHOLDTIL YRKESAKTIVE ass r 32 R V BEFOLKNINGSUTVIKLING f 800 \ l a NW 80 g f 90-94ar W. / å, \ I Folkemengde ar 40 6O64år \. ` 20 wnmg å, -\ f T Folketall 1. ul 2016: 854 \ \ 1» O BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING På grunn av avstand nngår kke kommunen bo- og arbedsmarked Gj.reseavstand Utpendlng Klde=-SSB et felles med andre kommuner. for å nå nnbyggere swdal Malvk er 42,2 km* Meraker 25% nnpendlng 10% Melhus Kommune Pendlng Selbu 64 Trondhem 57 Røros 13 Mdlre Gauldal Tydal deltar Værnresregonsamarbedet (Frosta, O Kommunesenter Stjørdal, Meråker, omfattende. samarbed. og nnenfor, utvklngsarbed. Selbu og Malvk), helhetlg.. som er et Interkommunalt admnstrasjon,. tjenester Pendlng H "a' " nn+ut kommunegrense og C? 45 ml" fr; K mm "e5e"te' Tynset s; Røros Os Tolga Klde: SSB, *KMD :Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

47 KOMMUNEREFORMPROSESSEN I oktober 2014 startet Tydal kommune sn prosess knyttet tl kommunereformen med nformasjon kommunestyre. I februar 2015 ble et utvdet formannskap med representasjon fra leder av ungdomsrådet, 2 hovedtlltsvalgte, rådmann og personalkonsulent oppnevnt som styrngsgruppe for arbedet. Kommunestyrets prmære ønske var å fortsettelse som egen kommune med dagens vertskommunesamarbed Værnesregonen. Men kommunestyret ønsket også å utrede å Værnesregonen (dvs. Frosta, Malvk, Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal) som en mulg kommune det vdere arbed. Utrednngen av Værnesregonen som en kommune, ble framlagt mars Tydal og Selbu som en kommune ble også utredet ut fra en henvendelse fra Selbu kommune. Dette alternatvet ble mdlertd nedstemt Tydal kommunestyre. En egen utrednng av alternatvet av å bestå som egen kommune ble lagt fram januar Denne utrednngen slår fast at Tydal er helt og holdent avhengg av det nterkommunale samarbedet gjennom Værnesregonen for å kunne levere de lovpålagte tjenester. Med bakgrunn utrednngen om en mulg Værnes kommune, ble det framforhandlet en ntensjonsavtale mellom Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune om en mulg sammenslång tl Værnes kommune. Intensjonsavtalen ble mdlertd bare vedtatt de tre førstnevnte kommunene da Stjørdal kommune stedet valgte å vedta en ntensjonsavtalen sammen med Frosta kommune. I jun fattet Selbu kommunestyret vedtak om å bestå som egen kommune. INNBYGGERINVOLVERING Kommunen har gjennom reformens ulke faser avholdt folkemøter ulke deler av kommunen. l tllegg er kommunens hjemmesde benyttet for å nformere om kommunens arbed med reformen. Kommunen deltok Fylkesmannens fylkesundersøkelse januar SpØRREUNDERSØKELSE I denne undersøkelsen svarte 69 % av nnbyggerne at de ønsket å bestå som egen kommune som dag, 28 % var postve tl VET IKKE 3% en sammenslång/ delng av kommunen, og 3 % svarte vet kke. NEJ Kommunestyret hadde fattet vedtak om gjennomførng av en V folkeavstemmng ma 2016, om Tydal skulle nngå en større JA E kommune Værnesregonen. Denne avstemmngen ble avlyst som følge av at Stjørdal kommune kke fattet et vedtak som godkjente ntensjonsavtale med øvrge kommuner Værnesregonen. VEDTAK Tydal kommunestyre fattet den 23. jun 2016 følgende vedtak: 1. Tydal kommune skal bestå som egen kommune med nterkommunal samarbed Værnesregonen. 2. Det nterkommunale samarbeídetí Værnesregonen skal styrkes og vdereutvklesvåre naboer, og kke alene. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen vurderer at Tydal kommunen har vært aktv stt arbed med kommunereformen, og at kommunen har vurdert seg selv opp mot målene for reformen og krterene for god kommunestruktur. Utfordrngene med nterkommunalt samarbed kunne vært belyst noe større grad. Det har bltt avholdt dalog med nabokommuner og nnhentet nødvendg kunnskapsgrunnlag flere retnnger. Utrednngen for alternatvet Værnesregonen forelå først slutten av februar 2016, og kom sent fht. den prosessplan som Fylkesmannen og KS hadde anbefalte forut for prosessene. Sden dette kunnskapsgrunnlaget forelå såpass sent, ble det begrenset td for å få tl enghet om en felles ntensjonsavtale mellom alle kommuner Værnesregonen. Fylkesmannen vurderer at Tydal kommune har gjennomført en meget god nvolverng av sne nnbyggere på ulke måter gjennom hele prosessperoden.

48 V l ØRLAND l<olvllvlune, TW WWWII Ørland er en kommune Sør-Trøndelag med et 0"df re"5 areal på 73 km. 59 % av befolknnga bor ' 7 ;,; w."&:'ag, Tom MYrV0ld tettstedene Brekstad som er kommunens Høyre f admnstrasjonssenter, Uthaug, Opphaug og g j Ottersbo. KommunennngérFosen regonråd. ~ t :f Ørland har hatt 7 % øknng folketall sden BEF0LKNlNG55AMMEN5ETNlNG 1990, mndre vekst enn fylket. Det er venta vekst framover bl.a knytta tl 0-4 år kampflybasen. Ørland har en konsentrert 15-19,-gr :f L* *"""- " * ""*" " '* " bosetnng. Folketall 1.jul 2016: , ALDERS f' PENsloNlsTERl 50' a' år l 90-94år o FORHOLD TIL YRKESAKTIVE 8000 BEFOLKNINGSUTVIKLING 6000 Folkemengde ~ O BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING Klde=SSB Kommunen utgjør et felles bo- og arbedsmarked Tettsted sammen med Bjugn, med sma avstander. Pendnng nnwt kommunegrense Gj.reseavstand for å nå nnbyggere er 7,5 km* Utpendlng 21% GI 45 mn fra tettste nnpendlng 25% t 1 \ Q f' Verran Kommune Pendlng / Bjugn 637 & Trondhem 234 ` a Rssa 78 L "5V"< ÃfjOFÖ 42 Hma Agdenes 19 Orkdal 15 Leksvk 15 En god del nterkommunale samarbed gjennom Fosen regonråd (Bjugn, Rssa, Leksvk, Ãfjord, Roan og Osen), men mest samarbed blateralt med Bjugn. Orkdal Malvk Klde: SSB, *KMD :Forslag tl nytt nntektssystem for kommunene

49 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Arbedet med framtdens kommunestruktur har vært et kjent tema for kommunene på Fosen forut for Stortngets vedtak om oppstart av kommunereform jun l 2011 gjennomførte Fosen regonråd en samkommune-utrednng, som ble avvst av flere av kommunene. Et forsøk på å slå sammen Ørland og Bjugn kommune ble avsluttet februar 2014, som følge av at nnbyggerne Bjugn sa ne en rådgvende folkeavstemnng. Høsten 2014 ble det gjennomført en utrednng reg av Fosen regonråd, om en felles kommune på Fosen. Utrednngen ble oversendt alle medlemskommunene som grunnlag for vdere arbed med kommunereformen. I januar 2015 fattet Ørland kommunestyre et nytt vedtak hvor en sammenslång med Bjugn var kommunens første prortet. Andre alternatver uprorterte rekkefølge var; en kommune på Fosen, en kystkommune Ørland, Bjugn, Ãfjord, Roan og Osen, og en sammenslång med Htra/Frøya. Som følge av at Leksvk og Rssa nngkk en ntensjonsavtale om sammenslång mars 2015, ble det avhold et møte mellom de øvrge kommunene på Fosen. Et mulg kystkommunealternatv mellom Osen, Roan, Ãfjord, Bjugn og Ørland ble lansert. Men etter hvert som arbedet med kommunereformen gkk fram, ble det klart at dette alternatvet kke vlle føre fram. Ut fra dette nngkk Ørland og Bjugn deretter en ntensjonsavtale jun 2015 om å arbed vdere med en prosess med mål om sammenslång av kommunene. Høsten 2016 ble det valgt nye kommunestyrer de 2 kommunene, og arbedet med kommunereformen ble vdereført vnteren Det ble holdt en felles todagerssamlng for de 2 kommunestyrene mars 2016, hvor man ble enge om å gå vdere med forhandlnger om en mulg sammenslång. Forhandlngsutvalgene mellom kommunen ble aprl 2016 enge om en framforhandlet avtale, og denne avtalen ble lagt fram for nnbyggerne en folkeavstemmng. Resultatet folkeavstemmngen var at nnbyggerne kke ønsket en sammenslång med Bjugn kommune basert på den framlagte ntensjonsavtalen. Ørland kommunestyre vedtok derfor den 16. jun og avslutte det vdere arbedet. INNBYGGERINVOLVERING Ørland kommune har benyttet sn hjemmesde og Facebook for å nformere sne nnbyggere om kommunereformen. Kommunen har Spørreundersøkelse også holdt folkemøter, og utarbed en nformasjonsbrosjyre som er bltt sendt ut tl alle husstander. Medas deknng av reformen har også vært vktg for å øke kjennskapen tl temaet. I en nnbygger- VET 'KKE 4% undersøkelse januar 2016 ( Fylkesmannens fylkesundersøkelse) svarte NE' 65 % at de var for en sammenslång,/delng av kommunen mens 31 % svarte ne, og 4 % vet kke. Kommunen valgte også å gjennomføre en JA folkeavstemmng ma 2016 om en sammenslång med Bjugn. Her svarte 67 % av de som stemte at de var mot den framforhandlede ntensjonsavtalen og en sammenslång med Bjugn. VEDTAK Ørland kommunestyre fattet den 16. jun 2016 et enstemmg vedtak: 1. Med bakgrunn resultatet fra den avholdte folkeavstemmngen «angående avtalen om sammenslång av kommunene Bjugn og Ørland», tar kommunestyre den tydelge tlbakemeldngen fra nnbyggerne tl etterretnng, og avslutter det vdere arbed med sammenslång av de to kommunene» FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Fylkesmannen ser at kommunene Ørland og Bjugn nok en gang har prøvd å få tl en sammenslång mellom de to kommunene. Kunnskapsgrunnlag med klare anbefalnger om sammenslång har også denne gangen lgget bunn. Fylkesmannen vurderer at Ørland har kjørt en god prosess overfor sne nabokommuner og egne nnbyggere. I nnbyggerundersøkelser januar 2016 sa 65 % av de spurte Ørland at de ønsket en sammenslång med Bjugn, tlsvarende sa 78 % av nnbyggerne Bjugn det samme. Det ble aprl 2016 fremforhandlet en ny ntensjonsavtale som senere ble godkjent begge kommunestyrene. Resultatet av folkeavstemmngen som ble gjennomført ma ble mdlertd motsatt av resultatet ved forrge folkeavstemmng februar Denne gangen var det Ørland som sa ne tl en sammenslång, mens Bjugn sa ja med stor overvekt. Fylkesmannen ser at spørsmålet om kommunesenter har vært det store spørsmål sste fase av reformen og forbndelse med folkeavstemmngen. Spørsmålet kan være utfordrende, men bør kke overskygge fordelene ved helhetlge løsnnger forhold tl de fremtdge utfordrnger begge kommuner står overfor, særlg nnen samfunnsutvklng og tjenesteproduksjon, årene fremover.

50 ÅFJORD KOMMUNE g Ãfjord er en kommune Sør-Trøndelag med et.," I -, :;,5. 3.,. I Vbeke Stem -, J Arb9'derP3rt'et tettstedet 2 o areal pa 955 km.. `. 36 % av befolknnga bor I Arnes som er ' í d, 9,,,,Å*-,,,,,d,,,g< kommunens admnstrasjonssenter. Kommunen ; er med J Fosen regonråd. BEFOLKNING Ãfj0fd kommune folketall framover og har hatt en nedgang l BEFOLKNlNGSSAMMENSETNlNG med 8% sden En vekst ventes pga blant annet vmdkraftsatsmg nærngssatsng knyttet tl havbruk. Folketall 1. jul : o 0-4 åf x>~q><sfsfapn~æawasxaez>éfmfla V år an år ALDER5 PENSJONISTER I FORHOLD TIL 4549 år 40 6% a' WWW 75-79ar år Folkemengde.M Ian ~/. ' YRKESAKTIVE V å ' BEFOLKNINGSUTVIKLING ? V BO- OG ARBEIDSMARKED OG PENDLING l<lde=ssb Namsos Kommunen utgjør et felles bo- og arbedsmarked sammen med Roan. Gj.reseavstand Utpendlng nnpendlng Na d3'5 " for å nå 5.000nnbyggere er 31,4 km* 16% 16% Kommune Sfeflklef Pendlng Trondhem 148 Rssa 75 Roan 58 Bjugn 49 Ørland 42 Osen 27 Melhus 12 Stenkjer 12 Leksvk 10 Verdal Levanger ' Frosta Agdenes sn.ur,.;,rd T' " Malvuk Tettsted Pendlng lnn+ut kommunegrense 45 mn fra tettsted Åfjord deltar et omfattende nterkommunalt Orkdal Skaun samarbed på Fosen (Ørland, Bjugn, Rssa, Leksvk, K'æ Roan og Osen). Har flere blaterale samarbed med Rmda' Roan. Klde: SSB, *KMD Melhus :Forslag tl nytt nntektssystem Selbu for kommunene

51 KOMMUNEREFORMPROSESSEN Åfjord kommunestyret oppnevnte oktober 2014 formannskapet, samt tlltsvalgte for de ansatte som lokal prosjektorgansasjon for kommunereformen. For å skre best mulg poltsk deltakelse og nvolverng, ble det senere vedtatt at også alle parter kommunestyret skulle være representert prosjektorgansasjonen. I januar 2015 ble det fattet et enstemmg vedtak om følgende geografsk retnngsvalg, der det ble anmodet om å utrede følgende; 1) Fosen som en kommune, 2) kystalternatv med kommunene Åfjord, Osen, Roan, Bjugn og Ørland, 3) Nord-Fosen med kommunene Åfjord, Osen og Roan. Etter hvert som arbedet med kommunereformen gkk fram, ble det klart at alternatvet med ett samlet Fosen eller et kystalternatv med Åfjord, Osen, Roan, Bjugn og Ørland kke vlle føre fram. Åfjord kommune spsset derfor stt vedtak (enstemmg) om retnngsvalg jun 2015, hvor de ønsket å gå dalog med Roan og Osen. I møte 24.jun 2015, valgte mdlertd Osen kommune å fatte et vedtak på å fortsette som egen kommune, og Osen ønsket således kke å utrede alternatv med de tre Nord- Fosen kommuner. Etter kommunevalget høsten 2015 tok poltsk ledelse Roan ntatv tl å starte drøftnger med henblkk på sammenslång av Åfjord og Roan. Det ble startet et arbed med utarbedelse av en ntensjonsavtale, og januar 2016 ble denne vedtatt begge kommunestyrene. Senere ble det holdt folkeavstemmng Roan, og med valgdeltakelse på 65,7 % sa 64 % av de som avga stemme ja tl å slå seg sammen med Åfjord. Begge kommuner fattet deretter den 16. jun 2016 vedtak om sammenslång av kommunene. Med bakgrunn en henvendelse fra Bjugn kommune, åpnet Åfjord stt vedtak også for senere å gå dalog med Bjugn kommune om en mulg vdere prosess for sammenslång. Pr september 2016 pågår det en prosess mellom Åfjord-Bjugn. Roan kommune har nntl nå sgnalsert at de kke ønsker dalog. I kommunestyremøte 22. september 2016 vedtok både Åfjord og Bjugn en ntensjonsavtale. Det er søkt Fylkesmannen om en forlenget frst forhold tl endelg vedtak, noe Fylkesmannen har akseptert. INNBYGGERINVOLVERING Åfjord kommune har gjennom hele reformen benyttet sn hjemmesde tl å for å nformere om kommunens arbed med reformen. Medas gode deknng av kommunereformen har også! lntensjonsavtalc vært vktg for å øke kjennskapen tl reformen blant Spørreundersøkelse nnbyggerne. Det er også holdt folkemøter, og sendt ut 2 j I* brosjyrer tl alle husstander. Det er gjennomført 2 VETWKE 3% 'å få nnbyggerundersøkelser. I den sste undersøkelsen januar 2016 NE. h' svarte at 64 % av nnbyggerne at de var postv tl en ` sammenslång/delng av kommunen. 28 % svarte ne. JA VEDTAK Åfjord kommunestyre fattet den 22. september 2016 følgende flertallsvedtak:...bjugn vedtar vedlagte ntensjonsavtale som plattform for etablerng av én ny kommunen med utgangspunkt Bjugn, Åfjord og Roan kommuner. lntensjonsavtalen legges tl grunn for vdere dalog og utrednng, med henblkk på at kommunestyret før ju/ 2016 kan ta endelg stllng tl om Åfjord vl søke sammenslång med Bjugn kommune eller kke. Kommunestyret ber om at admnstrasjonsutvalget tar ntatv tl et samarbed med Roan og Bjugn kommuner for vdere utrednng, nformasjon og nnbyggermedvrknng, for å skaffe tlstrekkelg beslutnngsgrunnlag for å kunne vurdere en eventuell sammenslång av dsse tre kommunene. Åfjord kommunestyre vl understreke at en forutsetnng for vdere utrednng med henblkk på eventuell sammenslång av 3 kommuner er at det kke nvolveres flere kommuner nn prosessen. FYLKESMANNENS VURDERING AV PROSESS Vurderngene er foreløpge, og med at Åfjord fortsatt er en prosess med Bjugn (og ønsker deltakelse også fra Roan). Fylkesmannen vurderer at Åfjord kommune har jobbet godt med kommunereformen, og har vært møtekommende og åpen overfor sne nabokommuner. Kommunen har fulgt den anbefalte fremdrftsplanen for arbedet fylket som KS og Fylkesmannen hadde skssert. Kommunen jobbet meget bra forbndelse med nnbyggerdalogen, særlg etter nngåelse av ntensjonsavtalen og forut for kommunestyrets vedtak jun Kommunen er nå nne en prosess med Bjugn kommune om en mulg sammenslång, hvor det også er ønske om å ha med Roan kommune. Fylkesmannen har gtt kommunene utvdet frst tl å fatte vedtak, og prosesser vl pågå her fremover.