FISKETS GANG. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt.

Transkript

1 FISKETS GANG Utgitt dv fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 0. august 99 Nr. 4 Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. «Fiscets Gang>>s teefon Postgiro nr Teegramadresse: «Fiskenyto>. Fiskerioversikt for uken som endte. august 99 Det var overveiende bra fiskeforhod i uken som endte. august. Finnmark er sei og hyse de dominerende fiskesorter og fisket var forhodsvis godt. For Troms og Vesteråen var fisket noe mindre enn foregående uke, tides grunnet mindre hedige værforhod. Bankbåtene fra Sunnmøre tok gode fangster av rund fisk på Tampen og ved Shetand, hvorfra også Måøy hadde ende tigang på hå. Tigangen på makre og reker i de sydigere distrikter er fortsatt god. Størjefisket var bra og gav størst utbytte i Hordaand. For tiden har Trøndeag det mest omfattende sidefiske. Det er feitsid som bir tatt. Tråsidfisket i Nordsjøen går sin gang, ikeedes sidefisket ved Isand. Fisk m.v. utenom sid og brising. Finnmark: Det fiskes nest sei og hyse, og sei be i siste uke også tatt så angt øst som i Varanger. Fyket:s sanete ukefangst be 988 tonn not 068 tonn tonn uken før. Partiet består av 66, tonn torsk, 84, tonn hyse, 984,4 tonn sei, 0,4 tonn brosme,,6 tonn kveite, 4, tonn fyndre, 8,7 tonn steinbit,,8 tonn uer og, 7 tonn båkveite. Atskiig torsk og sei sates, såedes i uken 77 tonn torsk og 4 tonn sei. Det be hengt henhodsvis og 4 O tonn sant hengt 9 tonn hyse. Leverutbyttet i uken oppgis ti 6 h og tranpartiet ti 79 h. 496 båter ned 8 nann detok. Trorns: Ukefangsten oppgis ti 480 tonn not 67 tonn uken før. Av fisken kan nevnes 87, tonn Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar- august 99 Fiskesort Mengde Ising og frysing Anvendt ti Sating Henging H~f~e, tonn tonn tonn... tonn Skrei tonn Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Reker I at I at pr. 6/ Lever h. Tran 8 86 h. Rogn 49 h, hvorav 84 h satet, 08 h fersk. Rotskjær 89 tonn. Rotskjær 6 tonn. 4 Rotskjær 94 tonn. torsk, 60, tonn sei, 8,4 tonn brosne, 46, tonn hyse,, tonn kvete, 48,6 tonn båkveite, 8, tonn uer,,8 tonn fyndre og,8 tonn reker sant nindre nengder av annen fisk. Vesteråen: Fra Bø frenhodes det, at seifisket synes å ebbe ut. Partiet i siste uke var bare 9 tonn. Det foregår frendees et godt inefiske, som gir størst utbytte av hyse. Været vat ugunstig. 46

2 Nr. 4, 0. august 99 Fisk brakt iand i Troms tiden. januar-. august 99 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke tiden. januar- 8. august 99. Anvendt ti Fiskesort ~eng ~------~------~ de Ising og Sa- Herfrysing ting Hengmg metikk tonn Skrei Annen torsk 6 9 Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite.. 70 tonn Fyndre... Uer.... Steinbit Størje.... Annen tonn tonn tonn Reker I_a_t_..., _,-8-8 : 8-9--:---8-7_0_0-ij--9_8_ Inkuderer Tromsø by. Tran 9 h. Rogn 04 h, herav satet 004 h, fersk 00 h. Levendefisk: Det synes å gå not sutten av seisnurpefisket i Levendefiskagets distrikt, nen rusefisket etter torsk tas nå opp etter hvert. I uken be Trondhein tiført fra Levendefiskagets distrikt 0 tonn ev. snåsei, Bergen 4 7 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sunnnøre og RomJSda tonn ev. småsei, fra Sogn og Fjordane tonn ev. torsk og fra Hordaand tonn ev. fisk av for,skjeig sag. Øre og Romsda: Kris,tiansund N hadde ferskfisktigang siste uke på 44 tonn, hvorav nevnes tonn topsk,,8 tonn sei,, tonn hyse, tonn å, O tonn hå samt noe reker og andre fiskesag. SunnnØre og Romsda hadde betydeig fisketigang ned nange gode fangster fra Tampen og Shetand. Ukefangsten be 0 tonn mot 68 tonn uken før. Herav nevnes tonn torsk, tonn sei, 70 tonn ange, tonn båange, 6 tonn brosme, 6 tonn hyse, 4 tonn kveite, tonn hå og 6 tonn skate. Fjerne farvann: Utenom fisketigangen, som er nevnt oveneor hadde Sunnmøre og Romsda et tartøy fra Isand med 4 tonn tattorsk, kveitebåt fra Stredet og Isand med 0 tonn kveite sant en kutter fra Isand med 6 tonn fersk kveite og 8 tonn satet ange og brosme. Sogn og Fjordane: Det be iandført 6, tonn torsk, tonn sei, 6, tonn ange,,6 tonn brosne,, tonn hyse, 0,4 tonn kveite,,4 tonn hå og 0, tonn fyndre - i at i uken 7,4 tonn mot 4 tonn uken før. 466 Mengde Ising Anvendt ti Fiskesort Sa- Hen-~ Her-~Fi komoi <ogfry-.. me og sing tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange O - Båange Brosme Hyse Kveite " Rødspette... J Marefyndre Å Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann Pigghå VIakrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe I at Herav: Nordmøre J 99-8 Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag og Håbrandfiskernes Sasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 prosent. Lever 0 84 h. Av dette brakt i and i form av satfisk 987 tonn J: 8 tonn råfisk. 4 Av dette brakt i and i form av satfisk 867 tonn J: 49 tonn råfisk. Tran 94 h, rogn h, herav iset 968 h, satet 8 h, ti hermetikk 98 h. H ordaanc: Det nedes om ukefangst på 6, tonn, hvorav tonn ev. fi~sk,, tonn søyd yr, I tonn torsk, 0 tonn ange, tonn brosne, 6 tonn hyse, hyse, 6 tonn hå,, tonn småsei ti for og 4, tonn reker. Rogaand: Det be brakt i and 8 tonn fisk. Skagerahkysten: Utbyttet av vanige fiskesorter be 0 tonn og av å O tonn. Osofjorden: Det be innbrakt 6 tonn fisk og tonn å.!fakrefisket: Det er nindte av notfisk nå. I uken be det tatt i at 400 tonn nakre sammeniknet ned ca. 40 tonn uken før.

3 Nr. 4, 0. august 99 S. august 99 Anvendt ti Fiskesorter Torsk... Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.. Marefyndre Pigghå... Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar Makrestørje.... Hummer.. Reker.... Krabbe.... Annen fisk I at ising og I at. heng-,hermetiskeme tonn R frysing satmg. tkk og Ing dyrefor tonn tonn tonn tonn R7 = Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag tonn Finntnark har det ikke vært drevet rekehske de tre siste uker, tnen driften be gjenopptatt 7. august. Sid og brising. Feit- og snusidf?:sket: Nord-Norge har fretndees ikke noe fiske av større mnfang. I nken be det fisket 970 h mot ]00 h uken før. Av fangsten be 0 h tatt i Trmns, nenig på Usfjord 00 og på K vefjord O h. Nordand hadde 7 O h på Hegebndsfe te ne. Tord- Trrhueag: Dert ne des opptatt i siste uke L0 h feitsid, hvorav ti frysing 00, sating 0 og sidoje 00 h. Buhomsråsa- Stad: :Mesteparten av ukens fiske foregikk i Sør-Trøndeag. Distriktets ukefangst be h feitsid og 0 h snåsid, hvorav henhodsvis satet 76 og, ti hennetikk 9 og 78, sidoje 647 og 688, agn 080 og 76, fersk innenands 0 og 4 h. Størjefisket: Hordaand hadde enkete gode fangstdager, ikedan Sogn og Fjordane. Fisken hoder seg fortsatt s tor. I uken be det tatt tonn størje i Råfiskagets distrikt, 0 tonn i Sogn og Fjordane og 76 tonn i Hordaand. I at er det fisket.0 tonn størje tnot ca. 60 tonn i fjor. I-I å brann: Ukefangsten oppgis ti 0 tonn. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden (Fjordfisk) tonn kokte og tonn rå, Skagerakkysten tonn kokte og 0 tonn rå, Rogaand tonn kokte oa- 0 L ~ b produ.ksjonsrekfr, Hordaand, tonn kokte og ~ tonn rå, Kristiansund 4 kg og Troms 8 kg. I Ma<refis<et. ) Anvendese I tiden I at I at /8-8;8 pr. 8/8 pr. 9/8 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing Sating Hermetikk Fietering Agn Forme Røyking... ~ Diverse I at 0 ) Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L Sør for Stad be eet i dimriktet tnemn Stad og Bergen fisket B8 h stnåsid og nemn Bergen og Sebjørnfjord be det tatt H h stnås;id og 6 h mussa. Osofjorden: I Fjordfisks distrikt be det i uken tatt 00 h fjordsid. itordsjøsidfiszet: Haugesund tneder denne uke mn 7 tråfangster på tisamnen 6, tonn evert ti frysing og 96 h evert av tre båter ti sidoje. Brisingfisket: Fisket på de stengde mnråder av Indre Osofjord be gjenopptatt natt ti 8. august, tnens fisket på s tengte områder i Sunnhordand og Hardanger vi bi satt i gang natt ti. august. Det foreigger eers intet fangstnytt for siste uke. Sicef~sket ved Isand: Det er bitt tatt variabe drivgarnfangster i siste uke. Fangsttnedingene fra vak,tskipet, fregatten «Tro» yder: 0. august: Søndag, tnandag ujvent fiske, tnen tnange gode fangster fra 0, 0, 40, 0, 70 oppti 90 tønner. Sydost bris.. august: To siste døgn ujevnt fiske, nen en de gode fangster fra , 60, 80 oppti 00 tønner. Fint vær. 4. august: Fremdees u jevnt fiske. Enkete bra fangster fra 0, 0, 0, 0, 70 oppti 80 tønner. Fint vær.. august: I natt dårig fiske og dårig vær. Fåten går i havn. Det er nå annedt hjetnført 7 6 h fabrikksid ti Norge. 467

4 Nr. 4, 0. august 99 Mengdeutbyttet av det norske fisket i at pr.. august 99, og i uken som endte. august 99. Tonn. Anvendese Lodde og :!f{~e- Sid Brising Krepsdyr ~~~~ Annet I at Av ut~~e i Jan i 9 Jni ~------~------~----~ =-T------T ~ ~ Fersk Frysing.... Henging Sating Hermetikk Oppmaing Agn fi I at Av dette i uken = ~6-.-8-o-- -~ _, _ Jan.- jui Bygger hovedsakeig på foreøpige ukeoppgaver fra fiskesagsagene. Ettermedinger og korreksjoner bir ikke tatt med i uketaene men kommer bare med i taene for «at». Herav er 84 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i and som satfisk. Dette tisvarer 96 tonn satfisk. Av dette 6 97 tonn sjøtivirket fisk svarende ti 90 tonn tørrfisk. Summary. Saithe and haddock eat c hes in Fin mark tua ters were good this weeh.) and 984 tons of saithe and 84 tons of hacdoch were ancec aong with 90 tons of other white fish. In Troms 480 tons of white fish were anded comjjared wz:th 67 tons ast week. The andings incuce 87 tons of cod) 60 tons of saithe) 46 tons of haddock) and 49 tons of Greenanc haibut may aso be mentioned. At SunnJn(he and Romsda jjorts severa good catches were anded of rounr fish taken in Shetand waters and on TmnjJen Bank. The weeks tota andings were 0 tons comjhtred with 68. tons ast week and incuded 7 tons of ing) 6 tons of tusk, tons of cod, 6 tons of u.tcdock) 4 tons of haibut and 6 tons of skate. In addition the dis tri et as o ha e some dis tant wate andings amoun t ing to 6 tons of haibut and tons of satec fish) nwsty cod. Sogn og Fjordane had andings of 7 tons of fish :ncuding tons of cogfish. 0 The fishing for mackere has been good this season) but is now decreasing. This weeks andings were 400 tons comjjared with 40 tons ast week and 600 tons in the week ending August st. Tuna fishing is better so far than ast year. This week 4 tons were anded and the tota catch now mnounts to 0 tons cojnjjajed with. 60 tons on the corresjjonding date ast year. The sujjjjies of jjrawns are mnjje. The fat herring fishery is sti best in the Buhomsråsa-Stac district) where the andings amo unted to hectoitres fa.t herring. The snut. herring ft:shery z:s insignificant at jjresent. The North Sea herring trawing gare ighter catches than ast week with 6 tons of herring for freezing ancec by 7 trawers and 96 hectoitres for reduction by trawers. The driftnet catches on the hen ing grounds off I ceand were variabe) but jht.rty good. The best catches throu.gh one ight of driftz:ng were about 00 barres. Fetsid- og småsidfisket. januar -. august 99 Finnmark-Buhområsa Buhområsa-:-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 6/ Lodde ti fabrikk h. 468

5 : Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket i apri 99 og januar- apri 98 og 99. OJwntity and Vaue of the Norwegian Fisheries in AjJri 99 and JanuaiJ - AjJri 98 and 99 Av dette ti Of whiczfor Fiskesorter og sagsag Species and saes organiszations Apri bruk frysing henging~ sating meti- maing agn fresh freezing di)ing sating seri~g reduction bait conswnp- canmng tion, Januar-apri is~~;s~g~ her- opp- Januarapri98 000kr. Fiskesorter Species Å Ee :ZO = O Tonn OOOkr. Tonn OOOkr. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Lodde Cape/in... 46: Laks, sjøaure Samon, traut Kveite Haibut :W : O - O ---~ 6 IVIarefyndre J;jitch Rødspette Paice Annen fyndre Fatfish, o/er Båkveite Greenand haibut O - Brosme Cusk !0. 9 Hyse Haddock Torsk iat God tota Av dette Of which: Skrei Spawning cod Loddetorsk Fimnark cod Hvitting f;vhiting Lyr Poack i _ - SeiSaithe : ! Lysing Hake ~ Båange Bue ing : Lange Ling ~H ZS Skreiever Liver, sjjawning cod H 4 - -_, Loddetorskever Liver, Fimnark cod :Z Annen torskeever Liver, otzer cod 4 4 7, Seiever Liver, saithe ! : Skreirogn Roe sjjawning cod Annen torskerogn Roe, otzer cod Vintersid JVinter herring Feitsid Fat herring Småsid Sma herring Fjordsid Fjordherring Tråsid Traw hen ing j _ Isandssid Iceandic herring Brising SjHat Ivfakre.iMackere O 8 HoderHeads Pir Young mackere ~ ~~~~~estørje Tuna ~ ~ ~ ~ ~ = = = = = UerR;dJfsiz :::::::::::::::::: 44-8, ~) - 7 Steinbit J!f!offish ~ O - Horngje Gmfish Breifabb Angejish Pigghå Dotfish L Håbrann Pm beage " Skate, rokke Skate, ray O Krabbe Crab Hummer Lobster... : Sjøkrebs Norwa) obster Reker Deep water prawn Annen fisk Fish, other Annen ever Liver, other Annen rogn Roe, other _ o , I at Tota ITJ !r ! Sagsag Saes organizations [ - Fjordfisk S/L Skagerakfisk S/L j 0-76, " o ~-----~----~ Rogaand Fiskesagsag S/L Hordaand Fiskesasag ~ 4 9 Sogn og Fjordane Fiskesasag Sunnmøre og Romsda Fiskesasag NorgesRåfiskag , Norges Makreag S/L , Håbrandfiskernes Sasag Norges Levendefiskag SjL Noregs Sidesasag Sid- og Brisingsasaget Isandssidfiskernes Forening Feitsidfiskernes Sagsag Omsatt utenom sagsagene I at Tota f7T064rs6-7T i809f6T-674f4T VIedregnet kvanta ti frysmg. Incuding quantities for freezing.

6 .., Nr. 4, 0. august 99 DIAGRAVINIER: Nånedsfangster for en de fiskesorter. :Mengder tonn SILD OG BRISLING TORSK SE -..., /,...,, A : / v ~v~,, ~--... ~ ""-- ~ / / f--~.!/,, p , #",..., ~... J F M A M J J A S O N D HYSE,. t r... : / "....."... K_ ;, -,,..... i.. J! v J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A O N D P66HÅ KVEITE A j, """ ;"" / / -... i " " A ~.... ~ ~ "... - ~ ~~,,,--~~--~;...,J,.. / / F M A M J A S O N O F M A M J J A S O N D RE~ ER UER IOOO !0 IDO 0 V ~/../..., _,.f ".., / /,.... _.", "" ~,_." F M A M J J A S O N D HUMMER..---" /,~>" / " i&... " V ~ ~ ~... J F M A M J A S O N D A V~,... ~-~., ~~,--,"--~ " ",.J-, ~ v"" J F M A M J J A O N D / TOOO 6000 o o o IOOO TOO IOO

7 Nr. 4, 0. august 99 Isands torskefiskerier i føt ste havår. Utandet. Høge teegrafisk underretning fra Fiskifjeag Isands utgjorde utbyttet av Isands torskefiskerier pr. 0. juni 89 tonn sammeniknet med 9 tonn i fjor i samme tidsrom. Av partiet er det eksportert iset 40 tonn (i fjor 604 tonn), fietert 0 09 tonn (i fjor 4,± 98 tonn), ti tørrfisk tonn (i fjor tonn), ti sating 066 tonn (i fjor 6 89 tonn), ti fabrikker 6-. tann (i fjor 67 tonn) og ti andre anvendeser 94 tonn ( i fjor 8 tonn). Vektmengdene er angitt i søyd fisk med hode. Utviding av Indias fiskerier. En måsetting på fangst av to miioner tonn fisk om året innen utgangen av den tredje -årspanen (96-96!)) be vedtatt under et m9jte i New Dehi.-. jui 99 meom sentraregjeringens andbruksdepartement og fiskeridirektører fra ymse destater. Reaiseringen av en sik pan vie i første rekke være avhengig av tistrekkeige bevigninger. Indias fiskep ocuksjon i 97 var, miioner tonn; oppgaver for fangstene i 98 foreigger ikke. Fiskeridirektørene be bedt om å undersøke muighetene for ~kt bruk av rogn og meke i ever og innsjøer. Det var også tae om kekkerier. Under den kommende -årspanen håper myndighetene å få antaet motoriserte båter opp i et anta på 400. De har videre satt seg som må å benytte mer enn acres ( må) som «fiskefanner», 6000 må som evemunnings ynge-prosjekter og 8000 må i sumpand som kekkeriområde. Kooperativer både for fangst og markedsføring ska organiseres. Garnbåter av auminium ti Aaska-aksefisket. «Pacific Fishennan» beretter i sin juiutgave at «ginetters» av auminium i år tas i bruk i Stiehavsfisket og vi ha spesie betydning for økonomisk og effektiv aksefan~st i Aaska etter at «fish traps» er bitt forbudt. Det er bygget 0 av disse båtene i år, samtige «ginetters>>, hver på fot. De er bygget for Kenai Packers av :Marine Construction & Design Co. Byggemateriaet er Kaiser auminium Aoys 08 og 086, som er spesiee motstandsdyktige egeringer overfor satvann og er særskit skikket for sveising. De fremste fordeer med auminium som byggemateriae består i ettheten og ave vedikehocswstnader. På grunn av ettheten oppnås større fart - omtrent knob i disse tifeer og 9)kt astekapasitet. Disse fots båtene vi aste pund i rommet og fremdees ha 8 tommers fribord, hviket er om ag det dobbete av eet en Standard Bristo Bay ginetter rommer. N. ANTHONISEN & CO.. ETABL. 868 BERGEN TLF.07 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. Som nevnt har disse O båter fots engde, bredden er, fot, dyptgående tommer. Skrogene er av modifisert V-fonn, hesveiset og har angskipsspant. Båtene utstyres med Craymarine bensinmotorer på 6 hk ved 400 mncreininger, har ståpropeer 0 ganger 7 tommer og : reduksjonsgir. Aksingen er av Y" rustfritt stå. Manøvrering kan foregå fra tre stander, nemig innvendig fra ugaren forut (den har to køyer), fra dekk bakom overbygningen forut eer fra fiskecockpiten. Seve maskinen er pasert under guvet i ugaren, hvor fjernbare auminiums guvbord. Tigjengeigheten er usedvanig god tatt i betraktning at. fartøyet kun er fot. Pumpeutstyret er rikeig og består av en maskincrevet " Jabsco med ventier, såedes at fiskerommet eer maskinrommet kan pumpes ut separat, ug med nok en venti som forsyner en spyesange for vasking med godt trykk med sjøvann. Disse Kenai-ginetters er utstyrt med maskincrevet garntromme, som rommer hee garnenken. Den er hydrauisk dreven ved hjep av en «Vickers hycrauic power pacb fra hovedmaskinen. Akter på hekken (tverrhekk) befinner seg en vanig frittøpende garnru Bakgrunnen for anskaffesen av de nye mis «ginetters>> finnes i de formodete fiskeforhod i Aaska i år. «Fishtraps» er bitt et forbudt redskap og aksefangsten må skaffes med garn. «Pacific Fisherman>> skriver: «Disse 0 båter fisker på Cook Inet, hvor konkurransen i eet første år uten «fish traps>> kan ventes å bi ike dyster og kod som brevatnet og så fartskrevence og ubarmhjertig som farvannets vodsomme ticevannsstrøm. Opprettese av ~t fiskerforbund for USAs og Canadas Stiehavskyst. IfØge <<Pacific Fisherman>>S juiutgave ska eet i november i år i Seatte sammenkaes et møte meom samtige organirmsjoner for fiskere og tiknyttede arbeidere angs USAs og Canadas Stiehavskyst med henbikk på opprettese av et enket forbund for ae. Forsaget be fremsatt av A. L. G0-con i United Fishermen and Aiec,Vorkers Union. Av andre fagforeninger som har fiskere som medemmer kan nevnes Internationa Longshoremens And Varehousemens Union, Puget Sounc Vesse Owners Iarketting Association, Deep Sea Fishermens Union m. f. «De syv» og dansk fiskerinæring. «Fiskeribadet>>S juiutgave innehoder på ederpass føgende artikke: «Det stående emne i de siste uker har vært Danmarks inntreden i <<de syv>>, hviket vi si en markecsdannese, som ska være en sags motvekt mot Det europeiske Økonomiske Feesskap («de seks>>). Danmarks tisutning ti den nye økonomiske sammensutning synes besuttet, og Romtraktatens 6 and vi deretter være omgitt av et <<ytre>> frihandsområde bestående av Østerrike, Sveits, Portuga, Storbritannia, Norge, Sverige og Danmark. Initiativet ti dannese av dette område er utgått fra Engand, som derved vi skape seg et fritt marked for sin industri, og ideen er av samme grunn bitt grepet med iver av Sverige. At et frihandesområde også skue synes å omfatte andre varer enn nettopp industrivarer, synes man fra engesk (og svensk) side fra først av meget bekvemt å vie ha ovesett, men da Danmark som stor eksportør av evnetsmider naturigvis ikke har kunnet akseptere sådanne vikår, er Storbritannia etter mange og attge forhandinger gått med på å gi eet danske andbruk visse innrømmeser. Etter bokstaven må et frihandesområde jo formodes 47

8 Nr. 4, 0. august 99 å være et onnåde, hvor a innbyrdes to etterhånden forsvinner, som det er tanken med «de seks», men såedes er det ikke med det nye ytre frihandesområde. Storbritannia er gått med på å oppheve toen på bacon, som hitti har beøp seg ti O pst. Om denne opphevese av toen bir ti mest gede for det danske andbruk eer for de engeke forbrukere, synes foreøpig ikke het kart. På fisk, som innføres ti Storbritannia, er det som kjent også en to på O pst., men man ska visst ikke gjøre seg noen forhåpninger om at denne to bir avskaffet. Fra norsk side er det bitt foresått Engand, at frosset fisk skue bi betraktet som en industrivare og derfor burde være tofri, men fra e dansk synspunkt er dette ikke nok, da vår vesenthge fiskeeksport ti Storbritannia består av fersk fise Da denne fisk. enten den everes i britiske havner av danske fiskekuttere eer den sendes iset i kasser ti det britiske marked, praktisk tat he og hodent, everes i konsignasjon og betaes på basis av tibud og etterspørse på det engeske marked, vie en oppheves e av toen på ferskfisk i Engand bety en forde Eor den danske fiskerinæring, som het og hodent har båret denne to, ikke den engeske forbruker. Sevom eet nå ikke er megen utsikt ti at dansk fiskerinæring ved tisutning ti «de syv» får den cadeau, som opphevesen av den engeske fisketo vie v<ere, kan man ve fra dansk fiskerinærings side ikke ha noe imot Danmarks tisutning ti de ytre frihandesområde, hvis det kan skje u ten at det får noen innfytese på vårt forhod ti det europeiske feesmarked. De seks and i Det europeiske Økonomiske Feesskap er jo tisammen en ike stor avtaker av dansk fisk, som de 6 andre and vi bir partnere med i eet ytre frihandesområde. Og iksom fur andbruket er eet også for fiskeriene, særig forhodet ti Tyskand, som spier inn. H voreces Tyskand i eet ange Øp eventuet vi reagere overfor Danmarks medemsskap i en markedsdannese, som ikke kan sies fri for å v<ere dannet bant annet med eet formå å utkonkurrere den tyske industri, kan ingen vite, og eet synes heer ikke å være gjort noe forsøk på å få Isands e<sport av fiskevarer o. a. i tiden januar-mai 98 og januar-mai 99. Kippfisk... Satfisk... Vinger sa tet..... Tørrfisk... Iset fisk... Frossen fisk... Reker og hummer frosset... Rogn frosset..... Hermetikk... Tran... Rogn satet Rogn ti agn, satet Satsid... F rossensid..... Sidoje... Ueroje... Hvaoje.... Fiskeme... Sideme... u erme... H vame... H vakjøtt... A nnen eksport (ikke fiskevarer)... Januar-mai 98 Januar-mai 99 Tonn 000 kr. Tonn 000 kr I at karhet on:r hya Tyskands stiing i fremtiden kunne bi. Når engang toutjevningen innenfor «de seks» er gjennomført, og samtidig den ytre tosats for feesmarkedet er etahert, st;h de danske fiskerier overfor den kjedeige kjensgjerning, at de tyske tosatser vi bi vesentig høyere enn nå, fordi det middet, som de fastsettes etter bant annet innbefatter de høye franske tosatser. Det kan nevnes, at toen for fersk sid i Tyskand ti den tid vi bi 4 pst. imot O i dag. Nå sier Romtraktatens ganske visst, at en medemsstat kan få innrømmet he eer devis tofrihet for visse kontingenter av varer fra tredjeand, som tradisjonet har va~rt everandør ti Tyskand av disse varer. Dette vie jo i høy grad gjede for Danmarks evering av fersksid ti Vest-Tyskand - vår nesten eneste avtaker av denne vare ved siden av Øst-Tyskand. vien kan vi som medem av et annet økonomisk feesskap i tifee forvente denne imøtekommenhet fra vesttysk side? Ingen kan si dette med sikkerhet i dag. Eksporten fra Færøyane i 98. «Fiskeribadet»s juiut.gave innehoder føgende: Færøyanes eksport av satfisk og kippfisk ti Itaia i 9!R utgjorde 7,9 mi. kroner imot, mi. kroner året før. Eksporten ti F<crØyanes normat største marked - Spania - gikk i 9.~8 med, mi. kroner i forhod ti 97 og utgjorde 6,6 mi. kroner uteukkende for kippfisk. Storbritannia har i 98 avtatt fersk og frosset fisk fra F<crøyane for, mi. koner mo bare 6,7 mi. kroner året før. Danmarks innkjøp av kippfisk fra Færøyane synes sterkt på retur og beøp seg ti kr mot kr i 97. Sovjetrussand kjøpte i 99 bare for knapt en hav miion kroner i satsid fra FærØyane mot ca. 9 mi. kroner året før. Eksporten av satsid ti Øst-Tyskand er derimot steget vesentig, nemig fra L,8 mi. kroner i 97 ti 9 mi. kroner i 98. Eksporten av kippfisk ti Sør-Amerika, først og fremst Brasi, utgjorde i 98 0,8 mi. kroner mot 4, mi. kr. året før. Bemerkesesverdig er en nesten het ny eksport ti USA på,6 mi. kroner, som faer så godt som uteukkende på iset og frosset kveite. en samet eksport på kroner i frosne jomfruhummerhaer inngår for øvrig også et beøp for everanser ti USA. Ennå en side ved he<<tråingen. Føgende «News Reease>> er mottatt fra Sea! Pubicity Ltd., London - maritimt nyhetsbyrå: Nesten atid når prosjekter for nye fiskefartøyer diskuteres oppstår spørsmået om hekktråing, og eet er korrekt å si, at den tekniske presse og de tekniske institusjoners saker er fuere av forsag, ja faktisk fuere av avsuttet gjerning på hekktråingens område enn noensinne før. Dens ennå angsomme trykk på skipsbyggeriene, vi sannsynig-vis bi meget bestemmende, og mange mennesker er av den mening, at sicetråingens dager - tross dens mange dyder - nærmer seg en avsutning. En av de nyeste tihengere av hekktråingstanken viste konjmandør J. S. E. Carcoso (Portuguese Nave Constructor Corps) i et foredrag han hodt for Institution of Nava Architects i Lisboa. Han frema ti diskusjon paner ti et fiskeriforskningsfartøy, som inkuderte en øsning av de fiskerimessige operasjoner ved hekktråing. Dette er et av mange samtidige forsag, hvorav et be bredt diskutert på FAOs nyig.avhodt Vorc Fishing Boat Congress i Roma. Prinsippene bakom tanken be vist ved hjep av en mode både eer og i Lisboa. Ideen som igger ti grunn 47

9 Nr. 4, 0. august 99 for det, er et produkt fra Internationa Maccregor Organisation, som går ut på fustendig merkanisering av håndteringen av operasjonene med trånoten ved tipassing av metoden som unde;r sidetråing. Dette er bitt utført ved å sentraisere fiskeredskapets maskineri på skipets akterende -:- anordningen benevnes «the stern trawing unit» eer «S.T.U.», Den har den fo.rde, at den omfatter ting som aerede har stått sin prøve i praksis. Kjernen i det består av en Bipodmast uten stag og to stykker symmetrisk paserte maskinee innretninger for skyting, styring og haing av tråen, hver bestående av en vinsj og en roterende kran. Dette eiminerer gagesystemet med dets tihørende haegatt og ede bokker for varpene. Ytterigere kan ae operasjoner mekanisk kontroeres fra broen. En integrerende de av anordningen som et hee er et stort fodbart, gatt ukedekse i en ramme, som danner en fjærbar rampe, som gjør det muig for fisken å gi gatt ned på tweendekkene uten å bi kemt eer skrapet. Anordningen gir verdifu bonus i fonn av dekkspass, mens konsentreringen av fiskeutstyret akter gir adgang ti en bemerkesesverdig reduksjon av arbeidsdeh:cts engde, som naturigvi,s kan benyttes ti andre formå. Mannskapets abeid bedres under Økte trygghetsforhod og u ~tcn håndteres hurtigere, hvorved utbyttet økes sev med redusert mannskapsta. KonstruktØrenes hensikt var å øke hastigheten under berging av tråfangsten, redusere skade på tråen samt å sikre seg at fangstens kvaitet ikke be forringet og å forbedre mannskapets arbeidsbetingeser. At dette bir disponibet med en skrogform som har avgjorte fordeer fremfor den skrogform som andre hekkfiskende tråere har og som er utstyrt med ramper. Det bør bemerkes at disse hensikter er bitt oppnådd ved bibehod av en norma form akter, ved den vertikae Øfting av tråen og anordningene for å få fangsten ned ti arbeids tweendekkene. Det er resutatet av et nøye samarbeid meom skipskonstruktøren, ingeniørspesiaisten og den praktiske fisker. Den i Lisboa fremviste mode vakte betydeig interesse nettopp p[t et tidspunkt som dette, når fiskerikretser i Portuga har funnet at fremtiden er hekktråingens. Fangsteffektivitet - et probem Nedenstående gjengis fra «Fisheries Counci of Canada Buetin» for 0. jui e. å.: I denne buetin har vi sitert forskere fra FAO son autoriteter bakom påstanden om «at verden kan ernære seg sev>>. Verdens matvareproduksjon på and kunne bi uhyre økt, bir det påstått, gjennom utvidet anvendese av den nåværende viten, ved ytterigere undersøkeser, som vi åpne opp for hitti uberørte områder sådanne som Afrika, og så videre. På grunnag av dette trakk vi en konkusjon - vent ikke en stt akutt knapphet på animask protein som en de mennesker gjerne forutsier - vi bir nødt ti å fortsette på tungtsegende basis i omsetningen av våre produkter, især når det gjeder den store produksjon av torsk på Østkysten. Under «hjemmemøtet» ved St. Andrews. N. B. Bioogica Station of the Fisheries Research Boa:d of Canada den. og 6. juni behandet Dr. J. L. Kask (Chairman of the Research Baard) dette protein-tigjengeighets-spørsmå og trakk frem punkter som gjør visse endringer i våre tanker om saken nødvendig. Han refererte ti den atid-økende fiskeriintensitet som utfodes av mange nasjoner, som et bevis på at verden oppever en knapphet på amiask protein og vender seg ti havet for å finne øsning, Han understøttet argumentasjonen med overbevisende ta som viste det økende anta fartøyer fra fremmede and som kommer ti de nordvestatantiske fiskebanker hvert år, samt paner en de nasjoner har om ytterigere økning av sine flåter. Vi må derfor i en viss grad modifisere våre betraktninger. Mens verden er i stand ti å fø seg sev fra andige kider, bir det innysende, at vi nå trer inn i en periode under hviken nasjonene mener at de kan produsere ekstra animask protein biigere fra havet enn ved den angsommere prosess med utdanning av jordbruksprodusenter, som anvender bedre metoder, og ved hjep av den angsommere og kostbarere metode med åpning av nye områder gjennom utviking ved hjep av undersøkeser av høveige jordbruksmessige programmer for sådanne. Med tiden vi nok dette komme, men i meomtiden er havet en mer fristende kide. Verdens befokning har i Øpet av de siste 0 år Økt med en miiard, men en befokningsøkning på nok en miard kommer ti å bi tiføyet i Øpet av de neste år. Dermed vi havet måtte bære hovedbyrden av søkingen etter ekstra mengder av animask protein for en tid fremover. Fiskeriene utfor våre kyster er for det meste under internasjonae kommisjoners overvåking, og deres oppgave er å oppretthode en maksima avkastning. Men vi det ykkes for disse kommisjoner å påse at maksima avkastning bir oppnådd med et minimum av innsats. Deres evne ti å få regjeringene ti å akseptere anbefainger om begrensning av fangstintensiteten er et meget tvisomt punkt. Fordi fangstintensiteten øker må fangsten pr. enhet, pr. fartøy avta. Og den avtar! Det er denne situasjon som avorig bekymrer kanadiske produsenter av fisk fra det åpne hav. Fremmede nasjoner med store subsidier kan tåe redusert avkastning pr. fartøy bedre og meget engre enn kanadiske fartøyer. Vår utenskjærsfåte på Østkysten hoder på å fae ay konkurransemessig i forhod ti utenandske fåter. Det denne internasjonae tendens innebærer krever den mest omhyggeige omtanke fra ae den berører her i andet. Forskerne ved St. Andrews. som ikefrem er aarmert med hensyn ti fremtiden, har gjort en nyttig gjeming ved å fremheve disse faktorer og ved å skjerpe oppmerksomheten omkring det akutte probem forbundet med fangsteffektiviteten. De uhyre matvareoverskudd som finnes og bir bygget opp her i andet og i USA gjør simpethen hee bidet dobbet forvirrende! Hvordan ska vi avveie disse ageropphopete matvarer ti en verdi av 0 miiarder doars mot andre ands tydeige trang tij å nytte ut havet i stadig økende grad som kide ti animask pr tein? ATLAS EKKOLODD RCA RADAR A ( IIJ ESE L SKA P ET NERA P.B OS LO Tf

10 Nr. 4, 0. august 99 ndustrifisket fra Esbjerg. Det er stadig store tiførser av industrifisk, skrives det i «Fiskeribadet»s juiutgave. Fisket foregår nå nede i nærheten av Borchum, hvor det er funnet store mengder tobis, og båtene kommer inn med store dekksaster etter ti 4 dages fiske. Lastene igger gjennomgående på 40 ti 60 tonn og enkete oppti 7 tonn pr.. tur, så ojefabrikkene går for fut døgnet rundt, men eet ater ti at de kan kare tiførsene. Prisen er nyig satt opp ti 4 øre pr. kg. Det er stor tobis som fanges. Det er mange fiskere, som er høyt oppe i fiskesum eer onusetning aerede. En enket båt har de siste seks uker fisket for kroner, som må kaes godt, Nå kan man ikke regne med, at det atid er ike Ønnsomt. Det er store utgifter med fisket, og når uheet er ute kan en tur koste både og 6000 kroner i ødeagt redska.p. Mange trå settes vekk når fisket drives.som nå, og ae tau og tråbinderier har fut opp å gjøre for tiden med reparasjoner og nytt materie. Det er jo som rege sådan, at de største mengder industrifisk finnes på steder, hvor det er ett å sette fast på havbunnen enten på sten eer vrak, og fiskerne søker så nær ti stimene som de kan komme. De feste båter er også utstyrt med decca, så de setter sjedent fast på samme sted to ganger. De kan navigere så nøyaktig, at de når de har vært fa.st et sted, kan unngå det en annen gang. Skipsverftene har også at de kan overkomme både med reparasjoner og nybygninger. Det er mange på skipstømmennenn, så det er vansker med å overhode everingstidene. Verftene har stadig bestiinger på nybygginger fere år frem i tiden, og ikke bare her i byen. Mange kuttere registreres her, som er bygget andre steder i andet. Det hoandske sidefiske. I hoandske havner be det i uken som endte 8. august iandbrakt tnr. satsid mot 88 tnr. i motsvarende uke i fjor, Siden sesongens begynnese er det innbrakt tnr. matjessid, 6780 tnr. fusic, tnr. runcsatet og 8 tnr. tomsid - i at 04 tnr. mot 67 tnr i fjor. Rikt skotsk sommersidfiske. I «ishing News» for 7. august skrives det, at motordriverne fra NordØst-Skottand tar den rikeste sidehøst de har hatt på mange år på Buchanfetene. Etter fere magre sesonger så å si uten sid på hjemmefetene finner Buchan-fåten nå stimene bare noen få timers gange fra havn. Fraserburgh-båtene hadde så rike fangster i uken pr.. august, at det syntes sannsynig at havnen måtte stenges for en dag. Mot sutten av nevnte uke be de iandbrakte mengder mindre og stengning be ikke aktuet. Fiske eksport fra Danmark for 40 mi. kr. mere enn i første havår ifjor. «Dansk Fiskeritidende» (7. august) oppyscer: Danmarks samete utførse av fisk og fiskevarer i første havår 99 utgjorde 447 tonn ti en verdi av 98,9 mi. kroner, hviket i forhod ti samme periode av 98 representerer stigninger på henhodsvis mi. kg og 40 mi. kroner. I eksporten innbefattes for ca. mi. kr. i ferskfisk (ink. fiskefiet) mot ca. 09 mi. kr. i første havår i fjor. Av tivirket fisk og fiskevarer er det i første havår eksportert for ca. 68 mi. kroner mot 0 mi. kr. i 98. Heri er innbefattet for ca. 44 mi. kroner i fiskeme mot 0 mi. kroner i samme periode av 98 og for ca. 4 mi. mot 0 mi. kroner i fiskekonserves. Utførseen av fiskefiet viste en stigning på nær 9 mi. kroner, idet det be eksportert for ca. 40 mi. kroner i fiskefiet, hvorav ca. 4 mi. kr. fat på frossen fiskefiet. Av sid be det utført for ca. 9 mi. kroner mot 4 mi. kroner i fjor og av damørret for ca. 0 mi. kroner mot 7 mi. kroner. Engand var størst som avtakerand, og kjøpte for ca. 8 mi. :kroner puss for ca. 4, mi. kroner i form av direkte everinger fra fiskefartøyer. UtfØrseen av fiskeme ti Engand steg med 0 mi. kroner ti 0 mi. kroner. USA står som nummer to bant avtakerandene i første havår. Eksporten derti andra ti mi. kroner, hvorav for 7 mi. kroner i fiskefiet,,4 mi. kroner i camørret og ca. mi. kroner i fish soubes. Eksporten i USA steg med 4 mi. kroner sammeniknet med 98. Ek~porten av fiskefiet steg nesten ti eet dobbete. Vest-Tyskand avtok for 9 mi. kroner eer for 7 mi. kroner i fish soubes. Eksporten ti USA steg med 4 mi. krokroner i sid mot 8 mi. kr. i fjor. På gjensidighetsbas~s er det bitt utført for ca. 9,7 mi. kroner i fisk og fiskevarer ti Sverige mot for 4,8 mi. kroner i fjor. Sveits innførse beøper seg ti ca. 0 mi. mot 8 mi. kroner i fjo, mens Itaia kjøpte for mi. kroner i ikhet med i fjor. Beneuxandene kjøpte for ca. 0 mi. kroner, hvorav Hoand for mi. kroner i fiskeme. Frankrike importerte for samme beøp som i første hvår av 98 - mi. kroner - mens Øst-Tyskand avtok for 8 mot 6 mi. kroner. Stigningen faer her hovedsakeig på fiskekonserves. Ser man på eksportens fordeing ti henhodsvis de seks and i eet europeiske feesmarked og ti de syv and, som vi inngå i frihandesområdet, viser det seg, at Danmark i første havår 99 har utført for mi. kroner ti "de syv» og for 4 mi. kroner ti «de seks». Nedgang i de danske direkteeveranser av fisk britiske havner. «Dansk Fiskeriticende» (7. august) siterer den danske fiskeriattache i London, som har påpekt den faende tendens i antaet av danske fiskefartøyers direkte everanser på Engands og Skottands Østkyst. Han skriver at nedgangen kanskje bare er et edd i den bøgebevegese, som er så aminneig innenfor fiskerinæringen. Den kan neppe være forårsaket av mangende etterspørse eer sviktende betjening fra sagsmennenes side. Årsaken er heer, at det danske industrifisket har vært inne i en sterk utviking, og at et betydeig anta fiskere har beskjeftiget seg med dette istedenfor med Engands-fiske. De direkte everanser i de siste 6 år (9 j8) har va:-rt føgende: 9, 88, 94, 886, 867 og 8. De seks år er et kort tidsrom og kan ikke egges ti grunn for en bedømmese av hva fremtiden kan ventes å bringe. Derimot, skriver fiskeriattacheen, er det et annet forhod, som muigens kan gi et fingerpek for fremtiden. Det tenkes på de kontraktkjøp, som enkete store britiske firmaer i fryserisektoren har foretatt hos tråseskapene, hvike de på forhånd forpikter seg ti å avta et nærmere fastsatt kvantum fisk ti fastsatte priser som ikke påvirkes av de svingende priser på fiskeauksjonene. Fisken er sogt på evering ti fast pris. Fisken, som er sogt på kontrakt, kommer sett ikke pft auksjonen, og de mange hundre mindre importører og grossister 474

11 Nr. 4, 0. august 99 ser nii foran seg en utviking, som meget ve gradvis kan føre ti, at det ikke bir fisk nok ti dem ae, fordi de store konser ner kanskje vi ha stadig forøkte kvanta på kontrakt. Dersom dette skjer vi eet sikkerig, skriver fiskeriattacheen, bi sterkt Økt etterspørc etter fisk - både dansk og tråfisk. Grossistene i de store fiskebyer Hu og Grimsby arbeider aerede pft å sutte seg sammen om en sags fees innkjøpsordning, og det vi ikke forbause, dersom eet inn.enfor eet neste have års tid viser seg håndgripeige tegn på at tiden hoder p: å bi moden ti innføringen av nytt system, hvorved fiskeskip peren pr. radioteefon vi kunne motta et fast pristibud på sin fangst ennå mens han befinner seg på fiske i Nordsjøen. Itaias innførse av de viktigste fiskevarer januar-apri 99. Satvannsfisk, kjøet eer frossen fersk. rota Herav: Danmark Norge.. Nederand.. Japan.... Sid, satet, røket, tørket. Tota... Herav: Nederand.. Storbritannia Satfisk (baccaa og ignende). Tota.. Herav: Danmark Frankrike Isand Norge... Tørrfisk. Tota.. Herav: Isand Norge.. Isands inefiske U ! 798 ~8 0!N 6 n 7 I4 8 8,9 069 "! I en meding av ". jui heter det at inefisket i de vestige områder er bra, og inne i fjordene, hvor man ikke har sett fisk i de siste årene, karakteriseres fangsten som god. Det største anta (0-0) båter opererer i Patreksfjordur. I øpet av 4 timer har fangsten pr. båt vært opp ti et tonn, men gjennom snittsfangsten pr. fisketur er 600 kg. Disse fangstene everes ti to fryserier i Patreksfjordur. Det hevdes at utvidesen av fiskerigrensen er iirsaken ti bedringen av fangstresutatene i fjordene. Det skotske sidefiske. Skottand har hatt den beste sommersidsesong på fere ~ir, oppyser <<The Fishing News» den 4. august. Oppgaver fra. apri ti. august viser et sagsbytte for siden, som er L større enn i fjor. På Shetand er det på itt over to måneder iandbrakt crans, verdi L 69 mot 0 crans, verdi [, 69 mot 0 crans, verdi [, 9 7tJ i fjor. Det sates fortsatt på Shetand og saterne betjenes av en oka fåte på drivere. Fraserburgh har pr.. august i at 9 00 crans, verdi [, 960 mot 46 crans og [, i fjor. Peterhead har 0 crans, om ag det dobbete av i fjor. Fiskerne der har hatt sagsinntekter på [, 70 mot i 66 ± fjor. Siden har vært meget fet, men heer noe småfaen. Hermetikkfa.brikantene har et samet avtak på 400 crans mot 800 crans i fjor. Saterne har for første gang på fere år oppfyt kontrakten med Russand og ser seg nå om etter tieggs kontrakt for å få unna resten av det pakkcte kvantu. Sidojefabrikkene avtak utgjør crans sammeniknet med 400 crans i fjor. Sidefisket fra Esbjerg. Esbjergkutternc begynte sidefisket i Nordsjøen omkring midten av jui, meder «Dansk Fiskeritidende», Etterat det første have snes aster var bitt innbrakt be der stor utrykning. En regner med at omkring 00 kuttere hadde reist ut etter siden på fiskepasser 0-0 sjømi vest av Esbjerg. Det britiske fiske i januar-mai 99. I føge oefisiee oppgaver be det i januar-mai 99 brakt i and i Engand og Waes av britiske fiskere i at 6 tonn fisk utenom skadyr. Av dette var tonn tatt i Barentshavet, 76 tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen og 996 tonn ved norskekysten. Ti samme tid i fjor var det tatt tonn i Barentshavet, tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen og tonn ved norskekysten. Av fangstene på de nevnte fet i 99 besto 67 tonn av torsk mot 47 8 tonn ti samme tid i 98, Scandinavian Fz:shing Y eat-book 98/9. Vi har fått tisendt denne årbok og veieder for fiskerinæringen. Den har et titaende utseende, og vi som oppsag:sverk gjøre nytte for seg i fiskerinæringen og bant everandører ti denne. Boken innehoder statistiske oversikter over verdensfangst og i mer detajert fonn statistisk materiae vedk. de europeiske fiskerier. Hvafangsten er behandet både statistisk og i artikkestoff edsaget av fotos. For de skandinaviske and - Danmark, Færøyane, Norge, Sverige, Finnand og Isand - finnes bredere statistiske oppgaver, artiker og temmeig uttømmende og greitt ordnete fortegneser over de mange firmaer innenfor forskjeige grener av fiskeri næringen. Liknende innføringer finnes også for den tyske, hoandske, begiske og britiske fiskerinæring. Andre europeiske and samt oversjøiske and i ae verdensdeer er representert ved firmafortegneser. Registreringsme ker (hjemstavnsmerker) for fiskefartøyer i Nord-Europa inkusive Frankrike finnes i afabetisk rekkeføge. Fortegnese over danske fiskefartøyer over 0 tonn, norske, svenske, finske, isandske, tyske, begiske, hoandske og britiske fiskefartøyer over visse iknende minstestørreser med angivse av registreringmerker, radiokaesigna, navn, tonnasje,byggeår, ma skintype, hestekraftta og ederi vi finnes å være ti stor nytte. Bokens utgiver er: }ør.gen Frimodt, 9-6 Nyhavn, Kjøben havn K, Danmark. Vi anbefaer den. 47

12 Nr. 4, 0. august 99 ~~~~G; ~Ln ~ n ~ nl_ ~.. J ~ ~IJ::: -~N. ~ ~ "" ~IJ=- r ~ : : : : : : :.. ~ ~~- ]> I ,..., ~ ~..". ~ ~ ~~ ~ t ~~ ---- ~ o o o o o o o. o o o o. o.. o o o o.. o o o - o o o o o - - o o o o o o. o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o. o o o ~ o. o o o o o o o o o ~ o o o o o o o o o o o o o Donke-donk, som en bankende pus gjennom havødet, ivøst og kadt, går mot sjøene motorens sang og det ever av svar overat - - donke-donk, donke-donk, donke-donk fra hver øy, fra hver strand, fra hver våg stikker båter og skøyter ti sjøs, går de tusen forventningers tog. Nordah Grieg. BERGENS KREDITBANK KONTORER: BERGEN OG OSLO FILIALER: VESTERÅLENS KREDITBANK -MELBU RANA KREDITBANK - MO I RANA NORDFJORD KREDITBANK -NORDFJORDEID 476

13 Nr. 4, 0. august 99 Utførseen av fisk og fiskeprodukter i apri 99 og januar-apri 99 fordet på and Vare og and Fersk sid og brising Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Andre and.... I at.... Fersk fisk eers Begia-Luxemburg.. Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Andre and.... I at.... Frossen sid og brising, unntatt fieter Begia-Luxemb..... Bugaria.... Nederand.... Poen.... Sovjet-Samvedet.... Storbrit. og N.-Irand Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Østerrike.... Nigeria.... Andre and.... I at.... Frossenfisk eers, unnt. fieter Itaia.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Andre and.... I at.... Frosne fieter av fisk Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at.... Satet sid og brising Danmark.... Frankrike.... Sovjet-Samvedet.... Apri Tonn Jan. apri Tonn o O ~ j Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgaver Vare og and Vest-Tyskand.... Andre and.... I at.... Satet fisk eers Heas.... Itaia.... Vest-Tyskand.... Andre and..,.... I at.... Tønfisk Begia-Luxemb..... Itaia.... Ned erand.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Begisk Kongo.... Fr. Kamerun.... Ghana Liberia.... Nigeria.... Andre and.... I at.... Kippfisk Itaia.... Spania.... Begisk Kongo.... Port. Vest-Afrika.... Port. Øst-Afrika.... Trinidad og Tobago Cuba.... Mexico.... Neder. Vestindia.... Brasi.... Peru.... Venezuea.... Andre and.... I at.... Skadyr, ikke hermetiske Danmark.... Begia-Luxemb..... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Andre and.... I at.... Medisintran Finnand.... Nederand.... Spania.... Tsjekkosovakia.... Tyrkia.... Vest-Tyskand.... Østerrike.... Brasi.... Andre and.... I at.... Tp A ri Jan apn..- onn ~ I ~ Tonn J 7 8 s Vare og and Veterinærtran Danmark.... Finnand.... Begia-Luxemb..... Itaia.... Ned erand.... Storbrit. og N.-Irand Østerrike.... Hong Kong.... Brasi.... New Zeaand.... Andre and.... I at.... Sid- og fiskehermetikk Begia-Luxemb..... Eire.... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Fransk Ekvatoria- Afrika.... Nigeria.... Sør-Afrika-Sambandet Canada.... Austra-Sambandet.. New Zeaand.... Andre and.... I at.... Skadyrhermetikk Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Canada.... Austra-Sambandet.. Andre and.... I at.... Sideme Begia-Luxemb. Itaia.... Ned erand.... Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at.... Annet me av kjøtt, fisk, krepsdyr og bøtdyr; gr akse Danmark.... Begia-Luxemb.... Itaia.... Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Vest-Tyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at.... Apri Tonn :: t:j.:> Jan. apri Tonn i