Min Bank? FISKERNES BANK NATURLIGVIS! .. ; ::: ::. : : SPAREKONTO SJEKKONTO REMBURS REISEVALUTA REGNINGER FORVALTNING

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Min Bank? ::: : : ::. SPAREKONTO REMBURS REISEVALUTA SJEKKONTO REGNINGER FORVALTNING FISKA RSE R VICE TROMSØ TRONDHEIM BERGEN SVOLVÆR HONNINGSVÅG BÅTSFJORD 19. MA ; FISKERNES BANK NATURLIGVIS!..

2 f~ 19. MA ÅRGANG 20 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Rapport om eitetjenesten under sideinnsiget i Vesteråen 1966 Side med M /S «Ståvard» Rapport om M/S «Ståvardns eitetjeneste under vintersidfisket utenfor Kristiansund Rapport vedrørende botnagarnundersøkesene under vårfisket Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 10 Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 15125/82 og /84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassa" kontor. Abonnementsp'risen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 386 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskeri oversikt for uken som endte 14. mai Det var for det meste bra driftsforhod, men en dag eer to med kuing i de feste distrikter. Det går bra med vårfisket i Finnmark, som imidertid var noe ustabit først i uken. Det fiskes mest i Vest og Midtfinnmark. Troms hadde forhodsvis bra fiske. For Osen i Trøndeag og for Nordmøre medes det om bra seifiske med snurpenot, på Nordmøre også med trå. Det!andes bra med bankfisk på Sunnmøre og i Sogn og Fjordane, og enger sør har en meget makre.' Det er nå i gang et mere omfattende sidefiske i Varangerdistriktet. Sør Trøndeag tas det bra med forfangstsid og i Nordsjøen avøstes snurpefisket etter makre med snu rpefangster av sid, som i sutten av uken først og fremst be tatt på Egersundsbanken. Nordpå be det tatt en pen sump odde også denne uke, men nå går~ det tydeigvis sterkt tibake med dette fiske. Fisk m.v. utenom sid, øyepå og odde. Vårfisket i Finnmark beskrives som ujevnt først i uken, senere som jevnt både for juksa og ine, og fortsatt godt med trå. Det er ite fisk i ØstFinnmark. Ukefangsten be tonn fisk og 30,5 tonn reke, atså itt mer enn uken før. I fjor i samme uke be det tatt tonn fisk og 8,5 tonn reke. I ukens fiske detok det 7 54 båter med 4, 823 mann, mot i fjor 716 båter og mann. I båtantaet siste uke inngår 49 tråere, 486 motorfarkoster og 219 åpne båter. Totafangsten fordeer seg på redskapene såedes: Trå ,3 tonn, garn og not 5 348,4 tonn, ine 543,7 tonn og snøre ,6 tonn. Av torsk be det i uken tatt 3 7 O tonn og tota utbyttet av torsk utgjør tonn mot tonn i fjor og tonn i Det er hengt tonn, satet tonn, iset 020 tonn, fietert tonn, produsert av damptran h og satet av rogn 210 h. Ved siden av torsk be det i uken andet 010 tonn hyse, 192,4 tonn sei, 10 tonn brosme, 2,6 tonn kveite, 32,4 tonn steinbit, 42 tonn uer og 5,9 tonn båkveite. T otautbyttet av skrei og Finnmarkstorsk utgjør tonn, hvorav hengt tonn, satet tonn, iset etc tonn, fietert tonn, produsert av damtran h. Det tisvarende ta i fjor var disse: Fisket i Troms: Det medes om ukefangst på 973 tonn fisk og reke mot 404,5 tonn uken før. Det be andet 321,2 tonn torsk, 69,6 tonn sei, 36,9 tonn brosme, 52,2 tonn hyse, 0,9 tonn kveite, 402,9 tonn båkveite, 32,1 tonn uer, 3,9 tonn steinbit, 53,3 tonn reke.

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar14. mai 1966 Fiskesort Meng Herme Oppde Ising og frysing Anvendt ti Rund Fiet Wnn tonn tonn Sating Henging tikk maing tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk. Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk 2 2 I at..., «pr. 15/ In <<pr. 16/564, Lever h. 2 Herav rotskjær av skrei 2 tonn, av oddetorsk 572 tonn av sei 9 tonn 3 Tran 088 h. Rogn 393 h, hvorav satet 253 og fersk 140 h. 4 Tran 7296 h, rogn 210 h, herav satet 209 h, iset h. Vesteråen: Andenes meder at et par rundfisktråere er i drift samt juksabåter og noen garnbåter. Ukefangsten be på ca. 66 tonn, hvorav 40 tonn toi sk, 20 tonn båkveite, 4 tonn uer og en de ange m.m. Fra Bø medes det om ukeparti av sei på 130 tonn. Det be tatt notfangster oppti 26 tonn og juksafangster på 0,6 tonn. SørHegeand og SørTrøndeag: I dette distrikt be det i uken som endte 7. mai andet 259,8 tonn fisk, hvorav 142,6 tonn torsk, 45,4 tonn sei, 1,2 tonn yr, 5,3 tonn ange, 0,9 tonn båange, 44,7 tonn brosme, 10,5 tonn hyse, 4,9 tonn kveite, 2,3 tonn uer og mindre mengder av annen fisk. Om fisket i siste uke medes det om 90 tonn snurpesei i Osen. Den be hengt. Levendefisk: Trondheim hadde ingen tigang på evende fisk fra Levendefiskagets distrikt i siste uke. Bergen mottok fra Sogn og Fjor dane 2 tonn evende torsk og fra Rogaand 15 tonn evende småsei. Hordaand meder at evendefiskutbyttet i fyket utgjorde tonn torsk og 14 tonn småsei i uken. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte 7. mai andet 406,5 tonn ferskfisk, hvorav 44 tonn torsk, 317,1 tonn sei, 1,5 tonn yr, 3 tonn ange, 21,6 tonn brosme, 10,5 tonn hyse, 2,5 tonn Fisk brakt i and Troms i tiden 1. januar14. mai 1966" Fiskesort Skrei.... Annen torsk. Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Kveite. ~.. Båkveite... Fyndre.... Uer.... St(!inbit. ~.. Størje.... Annen.... Reke.... ' Anvendt ti Meng,: de Ising og!rysing Hermetikk : Sating Rund Fiet tonn tonn tonn tonn ~ 620: : , ~: 77~ ~~1 o; ~ 1 = 1 at..., i «pr. 15/5~6sj ; Henging tonn tonn «pr. 16/ :1438 j :,j Damptran h. Lever fersk h. Rogn h., hvorav satet 424 h, iset/hermetikk h. kveite, itt uer, steinbit og hå. Om fisket i beretningsuken medes det at været var bra og at det be tatt pent med notsei. Ukeutbyttet dreiet seg om 8900 tonn, hvorav havparten be evert evende ti frysing, mens resten står åssatt for samme bruk. Det be også tatt en god de sei med trå, som for det meste be hengt. Eers kom en isandsk fiskebåt med 00 tonn satfisk, mest torsk. Sunnmøre og Romsda hadde ukefangst på 060,7 tonn, hvorav 42 tonn torsk, 33 tonn sei, 2 tonn yr, 790 tonn ange, 2 tonn båange, 108 tonn brosme, 33 tonn hyse, 8,5 tonn kveite, 4 tonn skate, 37 tonn hå, 0,5 tonn diverse og 0,2 tonn hummer. Sogn og Fjordane: Ukeutbyttet be på 417,8 tonn, og besto av 27 tonn torsk, 7,8 tonn hyse, 6,8 tonn sei, 3,7 tonn yr, 204,7 tonn ange, 57,9 tonn brosme, 2,1 tonn kveite, O, 7 tonn havå, 3 tonn skate, 15,3 tonn diverse fisk og 85,5 tonn hå. Hor da and: Innbefattet ovenfor omtate evendefisk be ukeutbyttet på 225 tonn. Pigghå fra Shetandsfetet med i at 130 tonn gjorde hovedutsaget. Av annen død fisk hadde en 11 tonn sei og yr, 35 tonn ange og brosme, 9 tonn diverse fisk samt 25 tonn reke. Rogaand: Av fisk be det andet 120 tonn søyd og 15 tonn evende. 387

4 Fisk brakt i and i området SørHegeandSørTrøndeag, i tiden 1. januar7. mai ' Anvendt ti Hermetikk Hen ging Fiskesort Mengde Ising og fryting Sasing Fbkeme! og dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Å... Uer Steinbit Skate og rokke. Håbrann... Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer... Reke... Krabbe... I at I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. 2 Lever 2552 h. Rogn 1535 h. Skagerakkysten: Her be utbyttet av fisk i ukens øp 70 tonn. Makrefisket: Det tas bra fangster av makre med drivgarn. Det be i uken for konsum andet 152 tonn makre, hvorav 1920 tonn snurpemakre, for øvrig garnfisk. Skadyr: Av reke hadde Skagerakkysten 12 tonn og O tonn rå reke fra Revet og 3 tonn rå reke fra Faden. Rogaand hadde 11 tonn kokte og 11 tonn rå reke. Hordaand meder om 25 tonn reke, Troms om 53,3 tonn og Finnmark 30,5 tonn. Rogaand hadde 2 tonn hummer. Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 7. mai Fiskesort Skrei... Annen torsk... Sei... Lyr... Lange... B åange... B ros1ne... Hyse... Kveite... Rødspette... Marefyndre... Å.... Uer... Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... Makrestørje.. Annen fisk... Hummer... Reke... Krabbe... I at.... Herav: Nordmøre... Sunnmøre og Romsda... Mengde tonn Anvendt ti Ising Herog fry Sagmg sing tikk Fbkeme ting ~en~ me og dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn ~ I at 8/ js 828 jn os j «9! ! i å Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 % 2 Lever 1354 h. 3 Herav 172 tonn satfisk :>: 295 tonn råfisk. 4 Herav 516 tonn råfisk :>: 300 tonn satfisk. 5 Damptran 858 h. Rogn 1326 h, hvorav 403 h satet og 923 h fersk. NordTrøndeag: Det be tatt 180 h sid, hvorav 80 h be evert ti me og oje og 100 h ti hermetikk ( /2 cm). Sid, øyepå og odde. Feitsid og småsidfisket: NordNorge: Det foregikk i uken en de sidefiske i Varangerområdet i Finnmark, hvor ukefangsten be h fabrikkvare. For øvrig be det i NordNorge på S j omen, Ofoten tatt 860 h og på Hegeand fisket h småsidbanding, som også be sogt ti me og oje. 388 BuhomsråsaStad: I dette område fiskes det mest i SørTrøndeag, hvor ukeutbyttet be ca h. Det be i at fisket h forfangstsid, hvorav h be evert ti fietering, h ti me og oje, h ti agn og 133 he ti innenandsbruk. Det be også fisket 163 h småsid, hvorav ti hermetikk 916 h, me og oje 231 h og fiskef6r 16 h.

5 fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 7. mai Av dette ti Fiskesort I at Ising og. heng, her oppfrysing satmg ing metikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme ~ Hyse Uer Kveite Rødspette Skate Pigghå Makrestørje AI Hummer Reker... Krabbe... Annen fisk I at... j «pr. 8/ J1159 «pr. 9/ i ~ 1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Sør for Stad var utbyttet av forfangstsid og småsid uvesentig. Fjordsid: Det be fisket 5 tonn Skagerakfisks distrikt. Fisket i Nordsjøen: I begynnesen av uken be det tatt en de snurpefangster av ren sid på havet vest av Marsteinen, og makrefangster, for det meste enger sør. Mot sutten av uken be makreen borte, og det utviket seg et ganske betydeig sidefiske på Egersundsbanken. Sid og Brisingsasaget oppgir utbyttet av sid ti h, hvorav 595 h be frosset, resten evert ti me og oje. Ukens makreutbytte utgjorde nærmere h. Fangstene be tatt med snurpenot og evert ti mefabrikkene. I mai har en hitti tatt ca h snurpemakre, som er bitt omsatt ti me. Øyepå: I distriktet BuhomsråsaStad be det andet 469 h øyepå, som be evert ti me. Sør for Stad be utbyttet h, hvorav h ti me. Loddefisket: Det går tibake med fisket nå. I uken ti 7. mai ga det h, i siste uke h. Totafangsten nådde dermed h. Fisket har vært rekordartet. Summary. The weather conditions were mosty good in the week ending May 14th and the andings considerabe. Finnmark reports of white fisk andings amounting to tons during the week or about 00 tons nwre than the foregoing week. This amount incudes tons of cod and 010 tons of haddock and 1ninor quantities of other fisk species. ncusive of the above mentioned cod andings the tota andings of mature cod and Finnmark cod have reached tons, of which tons have been sod for drying, tons for sating, tons for fresk purposes and tons for fiet freezing. Last year' s corresponding figures were: In Troms 97 3 tons of white fish and deep sea prawn were anded. At present the Troms ongine feet is mosty engaged in fisking Greenand haibut, and anded 403 tons of the kind. Reports te of purse seine catches of about 900 tons in Nordmøre waters and of andings of 061 tons of white fisk in Sunnmøre og Romsda and 418 tons in Sogn og Fjordane. Most of these andings resuted from deep sea ongine fisking and consisted of ing, cusk, dogfish, skate and same haibut. Mackere drifters anded about 150 tons of mackere at parts from Haugesund to Kristiansand. In the North Sea off the Norwegian south west coast the purse seine fishery has, in recent weeks, given catches mosty consisting of mackere, whie the herring catches were sporadic. T owards the end of the week the mackere dissappeared and a good hen ing fishery deveoped. The week's andings amounted to about hectoitres of herring and hectoitres of nwckere. In Finnmark the capein fishery gave hectoitres and the tota andings are now hectoitres. K. & J. SÆTVEIT A.S BERGEN Eksport av ae sorter SILD.. FISK Kjøeagere Teefonsentra Teegramadr. «Kitte» Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i sesongen: Laks og ørret Teefoner: 11192, Teex 2124 Teegr. Hausviko BERGEN 389

6 F T L L V H N s M Distrikt innmark, vinter!. vårfiske roms... ofoten opps.d... ofoten for øvrig.\ esteråen... f egeand, Sa ten. ordtrøndeag... ørtrøndeag... øre og Romsda ti 14 / / / / / / / / / / tiP4f / / / / / f / / / 5.. Rapport nr. 16 om skrei og vårtorskefisket pr. 14. mai Uke Anta Kgfiskpr. Tota Dampfangst Tran fiske Anta fangst h ever prosent fark. mann Anvendese Rogn Heng Sating Fersk ing Fie te tran Lever Sating Fersk tonn tonn tonn tonn tonn tonn h h h h =i ring m.m \ j \ ) \ Vårfisket Finnmark ) ) Herav 49 tråere, 486 motorfarkoster og 219 åpne båter. Det er fremmøtt 106 fiskekjøpere, 7 kjøpefartøyer og i drift 25 trandamperier og meierier. 2 ) Herav ti hermetikk 838 tonn. 3 ) Leverpartiene oppgis å være sogt i fersk stand eer ti hermetikk. 4 ) Herav sukkersatet h, hvorav Lofoten h og Vesteråen 206 h. 5 ) Herav ti hermetikk h, hvorav Lofoten h, Vesteråen h, Vikna 28 h og Møre 284 h. Obs! I taene for tivirking i Lofoten er 10 tonn rotskjær tatt med under hengning, 153 tonn skåret ti fiet under sating. I taet for hengning under vårfisket i Finnmark er inkudert 572 tonn hengt rotskjær. 390

7 F, eitsidfiskernes Sagsag, R arstadkontoret (GrenseJakobsev B uhomsråsa) Feitsid... Småsid... Lodde... Øyepå og annet... fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 9/514/5 og pr. 14/ I uken I at H H , I at p; eitsidfiskernes Sasgsag, Trondheims kontoret. Buhomsråsa Stad) Nordsjøsid... 3 o12 Feitsid i Småsid Øyepå og annet j I at Sid og brisingsasaget. (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid Småsid To bis Øyepå og annet Fersk, ising Eksport Innen. H H 277 = = 1~1 I at I at: Nordsjøsid Feitsid Småsid Vintersid... Isandssid = ~ Fjordsid = Frysing Brukt ti Konsum Agn Sating Herme Dyre og Me og tikk fiskef6r oje H H H H H = = 46~1 H ~~ i ! Sid 1 at Lodde To bis Øyepå og annet I at Brising, skjepper Makre, tonn... = = Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. 2 Røket. Ny skotsk sidemefabrikk på kooperativ basis? «Fishing News» (29. apri) beretter at en ny me og ojefabrikk muigenes bir bygget i Nord vestskottand, som et fiscernes kooperative foretakende. Prosj ektet ska drøftes på et møte meom representanter for fiskerne og Hen ing Industry Baard. En håper på å få fabrikken driftskar ti neste vinters sidesesong på den skotske vestkyst. Om dette ska ykkes beror sevsagt på at de finansiee detaj er kan ordnes på et tidig tidspunkt. Behovet for fabrikkanegg i Skottand har økte i det siste, idet en mener at fangstene vi stige sterkt, og at de nåværende fabrikker i Fraserburgh og Aberdeen vi være ute av stand ti å ta seg av overskuddene. Ross and Cromarty County Counsi overveier å bygge en fabrikk enten i Avoch eer Cromarty, mens det også er krefter i gjerde for å få bygget en fabrikk i Budeiedistriktet. Med innføringen av snurpenot i sommerens skotske sidefiske og utvidet bruk av sidetrå i tiegg ti drivgarn ventes det en betrakteig fangstøkning, hvis da ikke forekomstene skue svikte. De engeske driverne er aerede kommet i gang med vårfiske fra Aberdeen, men hitti har resutatene vært små. Den første driveren, som andet sid denne sesong, var Lowestoftbåten «Harod Cartwright», men den hadde bare en havkasse etter 4 netters arbeide. Fartøyene prøver derfor fet som igger enger nord. «Discovery» prøver navigasjonsutstyr. Utstyr, som kan måe et skips avdrift tiikemed bevegesen forover, har arbeidet «forhodsvis bra» ombord i det kongeige engeske forskningsskip «Discovery». Fut uteksperimentert kan denne og bi en verdifu støtte for naviga 391

8 sjonen. Avdriften ti siden, som gjerne bevirkes av vind og strøm, må ansås på erfaringsbasis, idet ae reevante faktorer tas i betraktning. Det eektromagnetiske utstyr på «Discovery»'s skrog hadde ikke arbeidet het tifredsstiende de par siste dager av turen, uttate Dr. John Swaow, vitenskapeig eder, da fartøyet nyig kom ti Pymouth. «Det har ikke funnet sin endeige form, men vi håper å kunne få det ti å arbeide tifredsstiende.» Ideen var ikke ny, idet utstyret var bitt brukt ti måing av turbuens i mange år, men Dr. Swaow sa: «Jeg tror ikke noen har gjort bruk at det som skipsog.» («Fishing News» 29. apri). Store tråerfangster ti Hu. «Fishing News» (29. apri) beretter at Humarkedet i en ukes tid har vært oversvømmet av fisk. Det hee begynte 21. apri med store andinger, som i øpet av fire døgn beøp seg ti kits. A kvaitetsfisk be sogt, men en de bøt og edre fisk fant ikke kjøpere. Den var bitt fisket i Kvitsjøen. Årsaken ti den store opphopning av fisk var streiken for en tid siden, som bevirket at svært mange tråere a ut på tur på samme tid. Dessuten var fisket i Kvitsjøen og på Norskekysten meget godt og ga kits eer mer gjennomsnittig pr. fartøy. Fisken var dessuten småfa en å noe bøt, formodentig som føge av å ha vært oddesprengt. Grønands fiskeri og fiskeriindstri. På et fiskerimøte nyig i Den Kg. Grønandske Hande fremførte direktør H. C. Christiansen i et foredrag b. a. en de prognoser og paner for fiskeriet ved Grønand og fiskeriindustrien der. Av foredraget som er gjengitt i «Dansk Fiskeritidende» av 22. apri 1966, fremgår det at det finner sted en betydeig utviking, og at den samete fangstverdi er steget fra 19,5 mi. kroner i 1964 ti 21,7 mi. kroner i Av stigningen fat det at vesentige på den private fiskeriindustri i motsetning ti Den Kg. Grønandske Hande. Firmaet Nordafar i Færingehavn hadde såedes en stigning i kjøp av rådvarer fra tonn i 1964 ti tonn i Årsaken ti disse bedre fangstresutater igger i modernisering av fiskerfåten og særig i anskaffesen av de 4 nye inebåter som nå er i drift. To av disse båter drives nå med ren grønandsk besetning. Den Kg. 392 Grønandske Hande er i ferd med å prosjektere en hekktråer. Under forutsetning av at bygningspanene bir fuført vi tråeren kunne tas i bruk i 1967, hvorved det vi kunne avgjøres om tråing eer inefiske er mest produktivt og ønnsomt for fiskeriene ved Grønand. Et spørsmå som har vært sterkt debatert i fagkretser er byggingen av trekuttere på aminert spant i stedet for ekespant. I den forbindese har Den Kg. Grønandske Hande tibudt fiskerne i Grønand en norskbygget kutter på aminert spant, men det har foreøpig ikke medt seg interesserte kjøpere i Grønand ti denne type. Man ønsker derfor at staten overtar eer bygger en kutter av denne type og driver den på forsøksbasis. Fiskeriindustrien på Grønand gjennomgikk i 1965 ikke den utviking man hadde regnet med. På de store anegg i Frederikshåb og i Sydprøven be utvikingen hemmet på grunn av kapitamange. I Sukkertoppen er den i 1964 påbegynte utvidese av fiskerikaien ved fabrikkanegget avsuttet, hviket gjør det muig å motta større inefartøyer. Ti samme formå er det bygget tisvarende anegg ved de game transittpakkhus som nå også er innredet ti redskapsager og agneri for fiskerfåten. I Christianshåp er oppført en ny agerbygning på 200 m 2 for fabrikkferdige varer. Langs kysten har Den Grønandske Hande i 1965 fortsatt byggingen av små fryserier som i første rekke anvendes ti frysning av aks, men som også benyttes ti heefisk og andre produkter. I N anortaik er det i 1965 oppstiet 2 sike barakker, og i Frederikshåb er det nå tisammen 6, Egedeminde og Hosteinsborg og Jakobshavn 3 på hvert sted. Fiskeriindustriens aneggsprogram for 1966 omfatter et større industrianegg i Frederikshåb, som ventes å være driftskart i øpet av sommeren Anegget ska omfatte en mindre fietfabrikk med en kapasitet på 2 tonn rå reker pr. døgn. Fabrikkens fryseager får en kapasitet på 500 tonn frosne produkter. Videre vi det i 1966 bi etabert en mindre rekefabrikk i Sydprøven i Juianehåb med en kapasitet på ca. 2 tonn rå reker pr. døgn. Med hensyn ti utvikingen i de kommende 10 år uttate direktør Christiansen at de paner som er utarbeidet for det grønandske fiskeri omfatter, i tiegg ti ervervsutvikingen, også andre områder for det grønandske samfunn. Det forutsettes i disse paner at det vi finne sted en friviiig konsentrasjon av vesentige grupper innen den grønandske befokning i områdene rundt de 4 byer, Frederikshåb, Godthåb, Sukkertoppen og Hosteinsborg, som har isfrie havner hee året, og hvor betingesene for fiskeriindustrien er bedre enn andre steder på Grønand. Dette vi kunne skape grunnag for heårssyssesetning for befokningen. For seve fiskeriet er det panagt en radika omegging fra de nåværende mindre fartøyer ti fiskeri med store sjøgående inebåter og tråere. Fåten ventes om ca. 10 år å omfatte 12 store inebåter og 5 tråere, og den årige fangst ventes å bi ca tonn fisk, herav ca tonn torsk i de åpne farvann ved disse byer. I takt med fangstens stigning vi fiskerbåthavnene utvides med at det moderne serviceanegg som fiskeriet krever. For fiskeriindustriens vedkommende er man vesentig innstiet på, ved siden av produksjon av frosne fietbokker, forarbeidning ti fish sticks o.., også å fremstie ferdige fish sticks og andre konsumprodukter. I SydGrønand regner man ikke innenfor den kommende 10års periode å foreta større utbygginger, idet man regner med at de større fiskerfartøyer vi bi sjenert av is i disse områder. I forbindese med utvikingspanene reiser spørsmået seg om under hviken form fiskerianeggene ska etaberes og drives. Det er i panene ikke tatt stiing ti hvorvidt de enkete anegg ska bygges og drives av staten eer private, men det er på den annen side tatt hensyn ti begge muigheter. Nytt gresk fiskeriseskap. Iføge en pressemeding har Heenic Industria Deevopment Bank (HIDB) dannet et seskap for fremme av gresk havfiske. Seskapets navn er: Heenic High Seas Fishing Co. S. A., Aten, og dets formå er: organisasjon av fiskeforetakender, bygging, kjøp og drift av havfisketråere, anegg av et senter for mottakese og industrie bearbeidese av fisk, sag av fiskeprodukter og disses biprodukter, etabering av en skoe for oppæring av mannskaper for havfisketråere. Kapitaen er 5 miioner Drachme (kr. 1,25 mi.) og vi bi skaffet ti veie av HIDB i sin hehet. SørAfrikas peagiske fiske i Av «The South African Shipping News and Fishing Industry Review» fremgår det at SørAfrikas peagiske

9 fiskerier oppnådde rekordutbytte i 1965, og at dette skydtes en stigning i fangsten av ansjos (Anchovis). Denne steg fra tonn i 1964 ti tonn i 1965, mens den samete peagiske fangst steg fra tonn ti tonn. Pichardfangsten utfor Kapkysten gikk det imidertid tibake med, nemig fra tonn i 1964 ti tonn i Av peagisk fangst for øvrig er det i taene ovenfor også medregnet tonn piggmakre og tonn makre. Pichardfisket i SørvestAfrika nådde tonn i 1965 mot tonn i Herti kommer 634 tonn ansjos. Det peagiske fiske for Sør og Sørvest Afrika ga i at tonn i 1965 mot tonn i Den produserte fiskememengde i begge områder utgjorde tonn sammenimet med tonn året før. Siste år fat det tonn på Sør Afrika og tonn på Sørvest Afrika. Fiskeojeproduksjonen utgjorde i Sør Afrika gaons. Konservesindustrien tivirket bs. pichards, O bs. hestemakre og bs. makre = tisammen bs. Den nye peagiske sesong begynte i SørAfrika. januar På grunn av dårig vær var andingene vesentig mindre enn i I SørvestAfrika begynte sesongen først ved utgangen av februar, men også her be andingene begrensete. Den for eksport beregnete fiskemeproduksjon oppyses å være forhåndssogt, hvorfor fabrikantene ikke vi bi berørt av svingningene på det internasjonae marked, som fra tid ti annen berøres sterkt av fiskeriutfaet i Peru. Fangstkvoten for de åtte mefabrikkene i SørvestAfrika andrar innti videre ti tonn pr. fabrikk Det foreå ikke noen underretning om pichardkvoten for sesongen kunne ventes forhøyet, men fiskerinæringen håpet på det. Kritikk av arbeidspanene, som russiske fiskefartøyer må føge. I «Leningradskaja Pravda», den 19. mars 1966 skriver journaist Ju. Zubov føgende etter å ha vendt tibake fra studiereise: Bioogien kan ikke svare nøyaktig på spørsmået om hvor meget fisk som fin nes i havet. Vitenskapsmennenes antakeser igger tinærmesesvis meom 300 og 7 50 mi. tonn. Den 'årige fangstmengde i hee verden utgjør ca mi. tonn, fisket på de ca. 78 prosent av havets overfate som egner seg ti fisking. Men det kan gis andre mer eksakte svar. Den store fryseritråeren «Pioner Zapejar» a ut fra Leningrads fiskehavn. I øpet av reisens 17 5 døgn skue tråeren i føge panen skrape bunnen ikke mindre enn 1100 timer, dvs. 14 timer i døgnet utenfor Dakar og 12 timer i døgnet ved Yofisjbukten (Vest og SørvestAfrika). På denne tiden skue det fiskes: 056 tonn hestemakre, 74 tonn makre, 376 tonn karuss, 35,5 tonn sardiner, 156,3 tonn «meruza», 36,2 tonn store enheter, 11,8 tonn øvrige havprodukter, 6 tonn hai og 948,3 tonn fangst som ska gå ti forme. Som man ser, eim ikke bioogene har fu karhet over havets rikdommer, så har paneggerne en fustendig nøyaktig forestiing om dem. Dette er ikke på noen måte ment som noen bebreidese mot havfiskerifåtens Leningradbase (Len BORF). Sike paner er ikke deres skyd, men snarere deres uykke. Man kan finne Annonser 65. ÅRGANG 1. Norsk Fiskaramanakk er den eneste pubikasjon som i samet fremstiing gir ajourførte og systematiserte sammendrag av de mange over og bestemmeser som vedrører fartøyet og fisket. Aktuee data bir hvert år ajourført for amanakken av de institusjoner som stoffet sorterer under. 2. De årige utgaver av «Norsk Fiskaramanakk» anskaffes ti bruk ombord i de feste norske fiskefartøyer over 3540 fot. Amanakkens nautiske tabesystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere. 3. Fra og med 1967 utgaven er oppegg og utstyr sterkt effektivisert. Satsen egges om ti 2spatet, og det medtas fargepansj er. m_norsk WfiSKAR ALMANAKK I1HB71 Annonsebestiinger mottas nå for 1967utgaven. «Norsk Fiskaramanakk» mgis av Seskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Utgaven for 1967 er 65. årgang. Tekniske data og andre oppysninger om annonser fåes ved henvendese ti Deres byrå eer direkte ti Seskabers foregger: A.S NORDANGERBERGEN & PARK FORLAG POSTBOKS 731, BERGEN. TELEFON

10 mange eksemper på sik panegging innenfor hee fiskerifåten. «Zapryb» (Vestfiske) som inngår i LenBORF, er bare et av dem. I Guineabukten møtte vi tunfiskebasen «Sonetsjnyj Lutsj» (Sostråen) fra Kaingrad. Basen hadde en pan: På et strengt fastsatt anta kast skue hvert tunfiskeskip fange 49 tonn tunfisk og 14 tonn sverdfisk, «marin» osv. Hvorfor akkurat 49 og 14 er det ingen som vet. Men dette gjeder for ae typer skip. Hvor tar man disse panene fra? I paneggingsavdeingen ved LenBORF kager man over at der ikke finnes teknisk begrunnete normer pr. fangstdøgn. Men det kan på samme tid heer ikke hevdes at taene i panen bir tatt fra øse uften. De fremkommer som et resutat av en gjennomsnittsberegning av fangstresutatene fra tidigere år. Eer rettere ikke som resutat av hva man fisket, men som resutat av hvike ferdige fiskeprodukter man aget: Frossenfisk, fiet, fiskeme og fett. Som man ser er argumenteringen mer enn soid, idet den bygger på erfaring og statistikk, men den svikter aerede ved at beregningen ikke går ut i fra den nåværende fiskemengde i området eer hva som fiskes der, men fra hva som ages av ferdigprodukter. Erfaringen går sterkt imot sike paneggingsmetoder. Først og fremst fordi sike paner for en stor de overhodet ikke stemmer overens med de virkeige forhod ettersom fiskemengden stadig varierer. Hvorfor setter man så opp sike paner? I den samme paneggingsavdeingen ved LenBORF forkarer man det ganske enket: Man er nødt ti å ha visse panberegninger om enn bare for å finne ut hvike skip som har arbeidet best og hvike dårigst. Og man er sarkastisk av det vitenskapeige forskningsinstitutt for fiskerinæring og oseanografi i Atanterhavet som nyig kom med et nytt forsag ti fangstoppdrag en tykk rapport bestående av mer enn tusen avsnitt paragrafer og rubrikker. Hviken innfytese har denne ueastiske panegging på fiskets gang? Etter.at «Pioner Zapojar'ja» hadde tatt inn sin første fiskeast (ca. 500 tonn) utenfor Dakar, skue den dra sørover og fortsette fisket angs kysten av Sørvest Afrika. Dette var nesten to ukers reise i en retning. Dessuten kom det medinger fra skip som drev fiske der nede at det var dårig med fisk i området. Det var svært vanskeig å overbevise edesen om at det ikke hadde noen hensikt å dra 394 dit, og at det var bedre å bi igjen i Dakar, hvor man ventet en stor makrestim. Dette var vanskeig å bevise, for iføge kystberegningene skue det være motsatt. Det samme gjadt for tunfiskerne fra «Sonetsjnyj Lutsj». Tunfiskestimene som forfytter seg raskt, hadde forengst foratt de fangstsektorer som var tidet basen. Men fangstoppdraget tiot ikke skipet å forate det angitte område. For å oppfye det dagige anta tråetimer hodt ae skip det fittig gående nesten døgnet rundt med bunntråing, men å bunntråe om natten i dette område er erfaringsmessig fustendig unyttig: Fisken går opp ti overfaten. Om natten hadde skipene avvann, og som rege ødea de eer mistet fustendig de kostbare tråene og bare søste bort brense. N attefangsten fra sonedgang ti sooppgang oversteg sjeden 12 tonn småfisk, som bare kunne brukes ti f6rme. Men det måtte tråes for at det ikke skue kunne rettes kage mot dem for at timepanen ikke var bitt overhodt. Fiskerne er bokstaveig tat bundet på hender og føtter av sike bestemmeser, og hver forandring krever ange forhandinger og mye bråk med myndighetene i and. Imens forandrer situasj o nen seg igjen, og eet trenges nye forandringer. En sik panegging av fiskerinæringen kan ikke regnes for norma. Det taes om forandring både i Kaingrac, i Kaipeda og i Leningrad, kanskje også i andre av fiskerifåtens baser. Forsagene går i korthet ut på å bytte ut eet nåværende paneggingssystemet med et som bygger på fire grunnvurderinger: Skipets årige arbeidsforhod, måingen av fangsten og dens verdi i penger, bearbeidingen ti ferdigprodukter og vurdering av skipets utgifter og inntekter. Herved bir hver fangstskute en sevstendig næringsenhet og ikke basene som inngår i fåten. Operativt sett bir fangstskutene underagt sjefen for fisket og ikke basen. Sjefen organiserer fisket, eting etter fisk, utrustning av skipene og transport av fangsten. Økonomene ser videre disse forandringene nøye i forbindese med forandringene i fiskernes betaingsordning, økningen av deres materiee interesse for større fangst og bedring av fangstens kvaitet. Dette vi si direkte akkordsatser for vanig fangst og premier for oppfying og overoppfying av panen, sik som eet var før Ved dette systemet bir ikke fiskerne interessert i den prosentvise oppfying av panen, men i seve fiskingen, og derved også interessert i mer verdifue fiskesorter. Nå er situasjonen den at fiskerne ikke er interessert i å oppfye panen med mer enn 11 O prosent. Grunnen ti dette er at ved oppfying av panen får fiskerne en premie på 20 prosent (regnet av fortjenesten på førstekasses produkter) og ved overoppfying to prosent i tiegg for hver prosent overoppfying. Premien må imidertid ikke overstige 40 prosent. Det er ikke underig at fiskerne ikke er interessert i å overoppfye panen når de bruker masse krefter på å fiske hvert tonn fisk, men ikke får skikkeig materie beønning for strevet. Sik er eet også med prisene på fisk. Prisene på middagsfisk som krever spesie bearbeiding aerede på fangststecet, skier seg ite fra prisene på påeggsfisk, som eet er angt enkere å fiske og bearbeide. Av og ti justeres prisene, men probemet forbir aikeve eet samme. Og hvis man ser dette i forbindese med det hardnakkete forordningssystemet som hersker på fangststedet, bir det kart hvorfor det kommer stadig mindre torsk, steinbit, havkaruss og øvrige verdifue fiskesorter ti våre magasiner ti tross for den aminneige økning i fåten. Det er mye som øyebikkeig må gjøres med organiseringen av fisket på åpent hav. Man må raskere generaisere og gjøre bruk av erfaringene fra prøveturene ti de fangstskuter som har gått over ti sevstendig økonomisk drift og har fått den berømte sevstendighet på fangststedet. I panene må det absoutt tas med sike progressive redskaper og fiskemetoder som trå for forskjeig dybde, sekkenøter og snarer med bruk av eektrisk ys. Da kan fisket virkeig drives døgnet rundt og året rundt, og man kan fiske så mye man trenger av verdifue og nødvendige fiskesorter, dvs. man kan gå øs på å oppfye Partidirektivet for femårspanen. Isands torskefiske. I jan u ar måned i år be det i Isand av torsk andet tonn, hvorav eet be iset for eksport tonn, benyttet ti fiet tonn, hengt 43 7 tonn, satet 602 tonn, evert ti fabrikker 146 tonn og brukt ti andre måter 731 tonn. De tisvarende ta for januar 1965 var føgende: ILS Taene er oppgitt i rund vekt.

11 RAPPORT OM LEITETJENESTEN UNDER SILDEINNSIGET I VESTERÅLEN 1966 MED MjS «STÅLVARD» Av Konsuent VERMUND DAHL Meom ju og nyttår var eiebåten «Nis Lysø» utenfor Andenes og undersøkte området hvor sida var observert i desember. Den 3. januar gikk «] ohan Hjon» nordover for å føge sida innover mot bankene. Etter utført undersøkese i området be det regnet 1ned at sida ikke vie komme inn før i februar måned. Dette var ca. 15. januar og det be bestemt at «Ståvard» skue gå nordover sik at <<]o han Hjort» kunne føge sida inn fra Isand ti Storegga. «Ståvard» var i området utenfor Andenes ørdag 22. januar, en uke etter at «Johan Hjort» var gått sydover. På nordgående be det fra Skomvær og nordover tatt kryss fra eggakanten ti ca. 00 mi av and ti en var NV av Andenes. Derfra be krysset på NV gjennom den katvannsomma som en regnet med sida skue føge innover. Det var bra etevær ti vi kom vestover ti den siste posisjon som <<Johan Hjort» hadde gitt opp N ' og '. Vi hadde ingen registrering ostenfor 0 00' ost, derfra og vestover hadde vi svake sørregistreringer best i området 06 00' og 08 00' ost, fra N ' ti N '. I området var ende små asdickontakter, men sida sto for det meste i prikkregistrering het nedover ti 180 favner. En uke senere den 29. januar hadde vi småkontakter og prikkregistreringer i kadtvannsommen på N ' og meom ' og 12 00'. Inntrykket var as det seg sid østover i retning av Andenes, men i svake registreringer. Vi fant ikeve ut at det var sid som begynte å nærme seg eggakanten i små forekomster. Den første uken av februar undersøkte en først angs eggakanten fra NV av Andenes ti vest av Litøy. Registrerte da meget svake registreringer 2030 mi NV av Anda, og ikeens meget svake forekomster utenfor eggakanten NV av Litøy. Skreifiskerne medte om sid i skreien. En de snurpebåter kom ut og krysset angs eggakanten fra nord av Andenes ti vest av Lofotodden i 2 ti 3 dager uten åf inne brukbare registreringer. Sidefisket utenfor Kristiansund var begynt. og båtene gikk derfor sørover siden sida der nord ot vente på seg. Fra onsdag 2. februar ti ørdag 5. fe bruar krysset vi på nytt området fra eggakanten og vestover fra o ' ti o.16 00'' nordigste bredde N '. Været var bra, og vi konstaterte at det var iten forskje å se i registreringene, fremdees ingen vandrestimer, men prikket sørregistrering. K.om inn ti Harstad ørdag 5. februar k Samtidig som etingen foregikk med MfS «Ståvard» var det angs eggakanten fra Røstbanken ti nord av Svennsgrunnen en stor fåte som fisket skrei. I ytre eggakanten gikk tråerne, deretter kom bruksvaktbåtene og ine, garn og juksabåtene. Samtige brukte sine ekkoodd og på stor styrke på grunn av at de skue registrere skreien ved bunnen. En var derfor ikke redd for at sida i dette området skue komme inn uten at det øyebikkeig be kjent. I Harstad hadde vi samtae med sidekontoret og en de fiskere som var interessert i forhodene ute på havet. Siden det nå under fumåne ikke var bitt innsig av sid i brukbare mengder mente både vi og fiskerne at det ikke vie bi noe før etter nymåne den 20. februar. Vi be enige med fiskerne og sideaget at vi over hegen skue undersøke området fra Andenes og nordover ti Fugøybanken. 11andag morgen 7. februar fikk vi beskjed gjennom sideaget i Harstad om at <<Johan Hjort» var på vei nordover og skue overta undersøkesene og «Ståvard» skue gå ti fetene ved K.ristiansund. Tirsdag 8. februar var <<]o han Hjort» på fetene utenfor V ester åen. Fredag 18. februar var <<]o han Hjort» kommet ti Skinnabanken fra V esteråsområdet der den ikke hadde hatt brukbare registreringer. Lørdag 19. februar passerte «G. O. Sars» Skinna på vei nordover for å undersøke skreiforekomstene fra Lofoten ti Tromsøfaket. Det var med andre ord ikke noe tidspunkt i denne tiden som det ikke var båter i Vesteråsområdet som kunne observere et eventuet sideinnsig. Onsdag 23. februar om kveden fikk vi teegram fra Fiskeridirektøren om å gå ti Lofoten Andenes området. Gikk derfor inn ti Kristiansund for bunkring og proviantering. På veien nordover undersøkte vi Hatenbanken, Skinnabanken tj Træna, derfra i retning Røstban 395

12 ken. Ingen registreringer på Hatenbanken, men tides gode registreringer på Skinnabanken. Her var det samet en stor russisk garnfåte. Fredag 25. februar fikk vi meding fra Fiskeridirektøren at om «G. O. Sars» dagen i forveien hadde regiscrert sid på eggakanten vest av Andenes. På veien nordover krysset vi eggakanten fra vest av Lofotodden. De første registreringer hadde vi NV av Litøy og ørdag k var vi vest av Anda fyr. Samtidig med oss kom to snurpebåter fra Kristiansundsfetene, og disse kastet vest av Anda og fikk i øpet av kveden og natten ca h hver. Vi registrerte sid både på ekkoodd og asdicen. Registreringene var fra vest av Anda ti NV av Andenes fra eggakanten og innover ti Beikdypet. Sida sto hest i sørregistrering med ende kontakter. Kontaktene eer stimene var tettest om kveden i skumringen. Mandag 28. februar undersøkte vi området nordover ti og med Svennsgrunnen og østover ti Senja. I samme området krysset 2 snurpebåter, og ingen av oss hadde brukbare kontakter. I en samtae med snurperen «K vefjord» kunne denne mede at ine og juksabåtene hadde registrert bra med sid på Svennsgrunnen på ørdag. Nordenfor Svennsgrunnen hadde fiskerne ikke registret sid av betydning. Fra dette nordige området undersøkte en sørover og de beste registreringene fant en fra vest av Anda og sørover ti Litøy. I midten av uken registrerte vi sørkanten av sida 20 mi NV av Fakstad. Sida sto det meste av dagen i prikkregistrering og satte seg sammen ti kontakter hest om kveden og om morgenen. Værforhodene var hest dårige og arbeidsforhodene for fiskebåtene var ikke det beste. Sida hadde ikke noe videre trekk innover mot and, den hodt seg hest fra 15 ti 30 mi av and. De fangstene som be tatt var hest om kveden og natten. Det kom etter hvert mange snurpere sørfra, men etter noen dager på fetet gikk mange nordover på odda og en de innover ti Hegeandsfetene fra Træna og sørover ti Skinnabanken. Fra 2. mars ti 5. mars undersøkte en sørover ti Røst, Verøy, Myken, Tennhomen og innover Vestfjorden uten registreringer. På østsiden av Røst og Værøy gode skreiregistreringer på 70 ti 80 favner dyp. Lørdag 5. mars kom vi ti Svovær og fikk ombord 3 mann fra Havforskningsinstituttet med utstyr. Disse skue drive merking av sid og ta bodprøver. Fra mandag 7. mars ti torsdag O. mars undersøkte en igjen området fra vest av Lofotodden og sørover Røstbanken ti Eggakanten og innover ti Skom vær og Røst. Sida trakk sydvestover og det be ved et par anedninger mens været var noenunde brukbart tatt ende fangster ca. 30 mi vest av Værøy og Røst. Onsdag 9. mars observertes en stor russisk garnfåte i området og forhodene be av den grunn ikke bedre for de norske fiskebåtene. Torsdag morgen fikk vi sid ti merking og bodprøver. Sjøen var tung og vinden økte utover dagen og fiskefåten søkte igjen under and. «Ståvard» gikk ti Bodø for å sende bodprøvene ti Bergen. I Bodø gikk Nævda og jeg i and og Sangot og Martinsen overtok. KonkusJon. Sjøtemperaturene var i vinter svært ave og sida var av den grunn sikkert senere gytemoden enn eers. Inn over bankene på innsiden av Røst og Skomvær vie sida ikke trekke, antageig på grunn av de ave temperaturene inne ved and. Temperaturen ute ved eggakanten var ikke vesentig forskjeig fra de temperaturer som var på fetene enger sør på Hegeand og utenfor Kristiansund. Forekomstene på Røstbanken sammenignet med 1964 var av vesentig mindre størrese. Sida hadde i store deer av tiden tendens bare ti å opptre i prikkregistrering, dette både ute på havet og etter at sida var kommet inn ti eggakanten. Asdickontaktene fikk en hest i skumringen og i ysingen. På tross av disse registreringene var det forhodsvis ett å observere sida, men en stor de av døgnet var det ikke brukbare konsentrasjoner for notredskaper. Mitt personige inntrykk var at sida seg sakte innover mot eggakanten i prikkregistrering, og samet seg der etter nymåne den 20. februar og opptrådte da i større konsentrasjoner og kontakter. Det er de som mener at fangstmuighetene be forsømt og kunne vært begynt en uke tidigere, men det hadde sikkert vært ubetydeig. En ska være oppmerksom på at det igger en meget stor fiskefåte som har moderne ekkoodd på hee strekningen fra Skomvær og nordover ti Fugøybanken. Disse båtene bruker sine odd på meget stor styrke og vi derfor hurtig egge merke ti større konsentrasjoner av sid. Det viste seg også da vi kom nordover andre gangen at de da medte om gode registreringer samtidig som «G. O. Sars» registrerte sida. Etter uttaese fra fiskere så hadde de ikke registrert sidestimer i større mengder nord for Svennsgrunnen. Et annet moment er også at jeg tror neppe noen fiskebåt vie gått tidigere fra det sørige fiskefetet så enge der var så gode fangstforhod. 396

13 RAPPORT OM MjS «STÅLVARD'»S LEITETJENETE UNDER VINTERSILDFISKET UTENFOR KRISTIANSUND 1966 Av Konsuent VERMUND DAHL Etter å ha drevet asdicundersøkeser og eitetjeneste på det nordige fet utenfor Andenes fra medio januar satte «Ståvard» tirsdag den 8. februar kursen sydover for å overta eitetjenesten på det sørige :fet. Passerte <<Johan Hjort» på vei nordover ved Kahomene. <<Johan Hjort» hadde ikke hatt noen registreringer fra Brems tein og nordover. De første registreringene hadde en ved Skinnabanken og Nordøyane, videre ende spredte kontakter på strekningen fra Nordøyene ti Kya og Haten. Meget gode kontakter og registreringer fra NV ti VNV av Haten fyr. Fra Finnvær ti Setringen meget gode kontakter og registreringer. Fra vest av Sua ti Settringen be tatt mange gode snurpe:fangster. I en samtae med sagsstyret i sideaget be en bedt om å undersøke områdene sørover ti Storhomen for å se om det der kunne være noen særige fangstmuigheter. Fra Grip undersøkte en på NV ca. 30 mi og registrerte sid fra 15 ti 20 mi av Grip. Likeens registrete en meget gode forekomster fra O mi vest av ysbøyen på Griptarene og på nordsiden av Buagrunn het utover mot Storegga. Sideregistreringene var i det vesentige i områdene der dybden var 00 favner og mer. Det så ut som sida hadde vanskeig for å trekke innover på seve Buagrunn og områdene på sørsiden av grunnen. Fra syd vestsiden av Buagrunn krysset en over Langgrunnsbanken og sørøstover ti 5 mi NV av Rundø. Undersøkte videre Fauskene, Fjærto:ftgrunn, Harøyfaene, Buadjupet, Orskjærene og hadde ingen brukbare registreringer. Lørdag 12. februar registrete en spredte forekomster fra Orskjærene ti Griptarene. Gode registreringer og kontakter fra Sua ti Finnvær. Ved Sua var det mye kasting og fangsting og ende sprenging på grunn av dårig arbeidsvær. Mandag 14. februar registrerte meget gode forekomster fra vest ti nord av ysbøyen på Griptaren, avstand fra 5 ti5 mi. Sida opptrådte i store stimer, og det så ut ti å være et nytt innsig. Dette forårsaket et meget godt fiske både mandag og tirsdag med dagsfangster på ca h. Sev i områder der båtene ikke var i arbeide var det gode stimer. Fra Griptarene krysset en igjen mot Storegga. Det viste seg at F. G. nr, 20, 19. mai 1966 de gode registreringene som en før hegen hadde vestover i det vesentige var trukket østover ti områdene ved Griptarene og var årsaken ti det rike fiske. Onsdag 16. februar undersøktes områdene meom Buagrunn ti Frøyabanken, Skamen og Griptarene. Fremdees gode registreringer, men sida hodt seg hest dypt. Fikk meding fra Fiskeridirektøren om at vi neste dag skue ta med Stortingets Sjøfartb og Fiskerikomite i Kristiansund for å hente komiteens medemmer på fiskefetene og gikk derfor ti Kristiansund. Torsdag 17. februar k kom representantene ombord, og vi gikk ut på fetet. Ca. 5 mi NV av Grip var en i kontakt med fiskefåten. Her fikk Sjøfarts og Fiskerikomiteen se hee hendesesforøpet fra sideregistrering ti kasting, fangsting, håving og bruken av hjepefartøyer. Været var ikke het ideet, det be ende snøbyger, men en hadde inntrykk av at turen hadde svart ti forventningene. Fredag og ørdag be brukt ti undersøkeser nordover fra Grip ti Haten, Nordøyane, Foa og Frohavet. Gode registreringer ved Skamen, Storbåen og fra vest av Sua ti Finnvær. Sida sto om dagen dypt hest fra 90 ti 130 favner. En de gode fangster vest av Sua. Hadde samtae med <<]o han Hjort» som var kommet ti Skinnabanken og registrete bra med sid. «Ståvard» registrerte sidesør i områdene ved K.ya fyr og NV av Nordøyane. På Foa og Frohavet ingen brukbare registreringer. Dårig arbeidsvær for fiskefåten. Fra februar undersøkte en området vest av Bøføingen ti Storegga, Svatungene, Aktivneset, Buagrunn, Buadjupet og området Frøyabanken ti vest av Sua. Fisket var svært godt særig i området ved Bøføingen og vest av Settringen. Registrete videre sid på nordsiden av Buagrunn fra Bøføingen og vestover ti Steinmaren ute på eggakanten. Fra Svatungene ti Aktivneset ingen registreringer. En de russiske tråere arbeidet ute på eggakanten i området ved Steinmaren. I området Frøyabanken, Settringen, Sua registrerte en sid ved bunnen hest fra 80 ti 00 favner. 397

14 Onsdag 23. februar om kveden fikk vi teegram fra Fiskeridirektøren om å gå ti Andenesområdet. Gikk inn og bunkret og provianterte. På veien nordover undersøkte en Hatenbanken uten nevneverdige registreringer. Tides gode registreringer på Skinnabanken. Fra Bremstein og nordover hadde en bare ubetydeige registreringer. Fredag 25. februar fikk vi meding om at «G. O. Sars» registrerte sid ved Andenes. Fra Træna krysset vi over mot Skomvær og fugte eggakanten nordover fra vest av Lofotodden. Konkusjon. Inntrykket fra det sørige området var at det var meget gode forekomster ti stede. Det be påvist registreringer fra Ona i sør ti Træna i nord. Hvis temperaturene hadde vært noe mer gunstige vie det sannsynigvis resutert i enda bedre fiske. Registreringene var uten tvi de beste vi har hatt siden midten av 50årene. Enkete dager var anta fiskebåter på fetene forhodsvis ite på grunn av vanskeige osseforhod i forbindese med det rike fiske. Det synes kanskje noe merkeig at sideforekomstene ved Haten og Skinna be så ite utnyttet. Dette kom sikkert av at det var så rik tigang på sid fra Grip ti Sua. Vi medte tidig om gode forekomster enger nord, men båtene kom ikke enger enn ti Sua før de hadde sid nok ti å arbeide med. Meding ti fiskefåten be sendt 2 ganger dagig ti faste tider. 398

15 RAPPORT VEDRØRENDE BOTNAGARNSUNDERSØKELSENE UNDER VÅRSILDFISKET 1966 Av fiskerikonsuent VERMUND DAHL Ti dette formået be eiet M/S «Sjødis». Båten var ny og meget godt utstyrt. Skipperen har i mange år drevet botnagarnsfiske og var kjent med dette også utenfor Kristiansund. Hensikten med forsøksfisket var å undersøke om det kunne finnes brukbare feter og forekomster enger nord, da særig i områdene fra Smøa ti Haten. Av instruksen gikk det frem at forsøks båten mest muig skue undersøke i nye områder der det ikke foregikk garnfiske og sende medinger ti fiskefåten og ti Fiskeridirektøren. Båten gikk fra Bergen den 14. februar og fikk i oppdrag på veien nordover å undersøke fetene utenfor Åesund. Torsdag 17. februar kom de ti Kristiansund, og hadde da undersøkt Fauskene, Fjærtoftgrunnen, Harøyfaene, Buagrunn og utenfor Orskjærene uten å finne brukbare registreringer for bm nagarn. Resten av uken be brukt ti å undersøke områdene ved Griptarene og Bøføingen. Ved Bøføingen fant de sid, men den sto ikke ved bunn. To prøvesett ga 17 h. Uken fra 21. februar ti 26. februar be områdene fra Grip ti Sua grundig undersøkt, og særig området fra Setringen ti K ya. Det be forsøkt en de prøvesett, men det be svarte garn. Sida vie ikke trekke innover grunnene som var brukbare for botnagarn. Temperaturen ved bunn var 4,5. På Titran hadde de kontakt med fok som var godt kjent i områdene, og undersøkte spesiet de steder der de mente at de beste muighetene var ti stede. Søndag 27. februar var båten i Kristiansund og hadde kontakt med botnagarnsbåtene der. Disse kaget over at sida ikke vie trekke oppover grunnene, men sto dypt, sik at de ikke fikk tak i den med botnagarna. På grunn av de ekstraordinære forhod be det fra fiskerne henstiet om at forsøksbåten måtte undersøke områdene ved Buagrunnen. Mandag 28. februar undersøkte de Griptarene og Bøføingen, en de spredte registreringer. På Buagrunnen hadde de ute prøvesett og fikk h sid. V ed Kar med Hammeren fant de sid, og ga meding ti fiskefåten, som kom og satte nattsett. Tirsdag. mars. Fiskefåten fikk bra med sid i området der eitebåten hadde påvist sid. Fra utkanten av setteriet og SV over registrerte de bra med sid ved bunn og satte 3 settinger og ga meding ti granfåten. Prøvesettene ga 59 h. Etter at prøvesettene var avsuttet undersøkte de siden mot Griptarene og fant bare spredte fore komster. Neste dag be området ved Bøføingen undersøkt uten brukbare registreringer. Resten av uken be brukt ti å undersøke områdene fra Smøa ti Kya. Prøvesett ved Ørekakken be svarte garn. Sida vie ikke trekke innover i de områdene som var brukbare for settegarn. Uken fra 7. mars ti 12. mars var devis værhindret, men de dagene været var brukbart be det foretatt undersøkeser i området fra Grip ti og med Kya. Det be registrert en de sid oppe i sjøen, men ingen ting ved bunn. Botnagarnsfåten suttet av. Søndag 13. mars var det igjen dårige værmedinger og eitebåten gikk sørover og ankon1 ti Bergen den 15. mars og suttet av eitetjenesten. Konkusjon. Det så ut son1 sida ikke vie trekke innover på brukbare settegarnsfeter. Disse bør hest være grunnere enn 50 favner. En hadde inntrykk av at gytingen foregikk på dybder fra 80 favner og nedover. Dette kom sikkert av de ekstraordinære ave temperaturene på grunt vann. Sideforekomstene var store nok ti å gi et godt fiske, men forhodene var svært ugunstige. Resutatene for botnagarnsfiskerne var derfor magert, og varierte fra noen få hundre ti ca. 000 h. 399

16 Unngå ergreserreduser kostnadene Bruk tette, kontroerte SILD T N ER O. C. AXELSENS FABRIKKER A/s FLEKKEFJORD WISNESS & CO. Lm. NEWCASTLEONTYNE Teegramadr.: "Norewis, NewcasteonTyne" Teex: Import av: Ae sorter norsk fisk og sid Kjøe og fryseager Sasorganisasjon for fiskarane i Hordaand Norges Makreag 5 /L Kristiansand S Makrefiskernes sagsorganisasjon Sentrabord Teegramadresse: Norgesmakre Eksport av fersk, frossen og satet makre Dypfrossen makrefiet i protangee Forme og ojefabrikk BONTELABO 2, BERGEN, SENTR. TLF , LAGER NODEST NOTBIT Ti behanding av nøter, garn og tauverk. Et førstekasses midde på asfatbasis. Vi produserer også ae typer impregneringsmider på kutjærebasis. Kontakt oss for nærmere oppysninger. VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A/S Tf Bergen teegr.adr. Destiation TRONDHEIM Ledende megerfirma i fersk fisk Eksport av frossen aks Te ef on er: Sentrabord (41injer) Riksteefon Korsnes boig Lehn boig Teegramadresse: OKEY, Trondheim 400

17 CHR. BJELLAND &t CO.A/s Stavanger Sentrabord Postboks 43 Teegr.adr.: Bjeand Teex: 3005 TEF TEF SILDOLJEFABRIKK Prod.kap h pr. døgn fiskeanterner, kare, grønne, røde med off. sertifikat ringnotsignaer, amber, godkjendt av Sjøfartsdirektoratet Ringnotbinkere. TRANBERGS ELEKTRISKE FORR. A/S Te: STAVANGER Teegr.: Tran berg Sideksportforretning Stavanger FRIONOR Finnmark Fiskeprodusenters Feessag Teegramadresse FELLE SSALG HAMMERFEST Teefon nr Teex nr FRIO OR NORSK FROSSENFISK t FRIONOR NORWEGIAN FROZEN FISH LTD OS L O Eksportorganisasjon for de norske produsenter av dypfrossen fisk, fiskefiet, reker og andre dypfrosne sjøprodukter BERGEN Teefonsentr Teegramadr. «Kitte» Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i fersk og frossen aks ørret 401

18 s A ;n p ::J :'1 IV :::>... :o 3 ~... o o ~ 03 Fredrikstad Fredrikstad... Frossen Frossen = Stat. nr ,459, ~ 221 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr I uken Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar ti 30. apri og uken som endte 30. apri Tonn. Fersk Annen Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsiiå eers i at TOLLSTEDER S<ac n<. S<at. n<.is<ac n<. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen O~ Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at IS I uken MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte vare Iag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. Rund Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torskesid sid aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at eers i at størje fisk hyse eers TOLLSTEDER X 15 x X Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Oso... O 5 O Kristiansand Egersund Stavanger ~ Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy ~ 40 Åesund Mode Kristiansund O Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø _, Andre I at so oo 1 O

19 Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp~ Kipp Røykt Hum Seoje Sid Hai Høgvit. storsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk! Tørrfisk fisk fisk fisk sid mer Reker rå oje, tran hod. og sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers rå tran, oje vårsid i at TOLLSTEDER x1 19 x2 19x3 19x4 19 x5 19x6 19 x7 19x8 20x 20x2 20x3 20X Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , ,402, , , ,204, , Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø ,502, = Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø... = 64 Andre I at I I s4 11 oo I uken Veteri Medisin nærtran tran Stat. nr. Stat. nr o 6 42 TOLLSTEDER Bank og Raff. etc. Herme Herme Annen Middags Annen Fiske Fisk i Spesia <> <å ~ Skadyr Side Fiske Annet Tangog. ~ b.. Tran sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke herme fiske herme hav be ~ ~ 2.z herme me ever fiske tareme m ustn i at og fiske brising småsid herme tikk herme tikk konserv. handet ~ ~ >:: ~ tikk me me tran og ojer røykt tikk tikk i at sid J,j d ~ \I b.tr.avf x X 25 X ~ ~ ~... 25x3 25 x4 25x5 25 x6 25 x7 tr. m. v., en o... St 2 : 05 St t Stj~ 04 nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S<ac "' IStac m. Stat. "' 25 x2 a nr. a nr gjf.~t ~~~~~~ Stat. nr Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. S<at. m.istat. m. Stat. nr Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger... O Kopervik Haugesund 13~ 118~ Bergen Forø :ry.iåøy Aesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø... = Andre : I at j IS I uken Rogn Rå seutjenig skinn ti menneskeføde 25 x9 25 >'8 Stat. nr. Stat. nr :n p :::J :s IV :::> _... :o 3 ~ _... "' <7' <7' A Q w

20 Det bir ju i år også. Med en desemberønning som ikke strekker ti. Gjør avor av å spare i år åpn en "juekonto" i banken ti juegaver, juemat og at det andre. Med den i bakhånd kan De gi av hjertet og feire god ju attpå ti. *) Med regemessig sparin~ bir sev små beøp ti store summer. Banken hjeper Dem med vag av konto~ type og sparemåte. ÅPN EN KONTO*) A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen