AV INNHOLDET l DETTE NR: Melding fra Fiskeridirektøren... Side 266 Rapport om sildeleting under vintersildfisket «269

Transkript

1 FISKET POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto , eer på bankgirokonto 15152/82 og /84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. Nr APRIL AV INNHOLDET DETTE NR: Meding fra Fiskeridirektøren Side 266 Rapport om sideeting under vintersidfisket « Mengde og verdi utbyttet av det norske fisket i januar 1963 og « ÅR GANG Fiskerioversikt for uken som endte 18. apri 1964 Fisket var devis værhindret i Finnmark og angs Vestandet sør for Stad, men eers var forhodene bra. Det går tregt med vårfisket i Finnmark, hvor en merker seg at tråerutbyttet i uken be uvanig ite. Lofotfisket be avsuttet i uken med en de fangst fra Yttersiden hvor det også for Borge foregikk en de drift, ikedan enger nord for Bø samt Øksnes og Langenes. For Møre og Sogn og Fjordane gjør bankfisken seg mere gjedende i forsyningsbidet. Fangstene skidres fra Åesund som gode med høye priser. De første makrefangster be tatt tirsdag 14. apri ca. 14 dager tidigere enn i fjor. Forfangstsidfisket er nå avtakende både i Nordand og for TrøndeagNordmøre. Tråfisket i Nordsjøen etter sid og øyepå be en de hindret av værforhodene. Fisk m.v. utenom sid og øyepå. V å1'jisket i Finnmark var devis vær hindret, og ga overveiende heer små fangster. I ukens øp be det brakt i and tis. 1973,8 tonn fisk, hvorav fra tråere 324,4, garn og notbåter 659,, ine båter 659,3 og snørebåter 330,9 tonn. Utenmn fisk be det dessuten tatt 20,7 tonn reke. Det samete utbyttet av vårfisket har nådd 8223,9 tonn sammeniknet med 7389,6 tonn i fjor. I fisket detok i siste uke 1015 båter (23 tråere, 251 1notorfartøyer og 41 n1indre båter) 1ned i at 3395 mann sammeniknet med 667 båter og 2664 mann i fjor satntidig. I uken be det tatt 1295 tonn torsk 1not 1562 tonn satntne uke i fjor. I at er det tatt 6337 tonn torsk mot 5160 tonn i fjor. Det er hengt 2295, satet 901, iset 216 og f,ietert 2925 tonn. Utenom torsk be det i uken andet 209,1 tonn hyse, 320,8 tonn sei, 32,4 tonn brostne, 5,6 tonn kveite, 57,4 tonn steinbit, 43 tonn uer og 0,5 tonn båkveite. Skreifisket: VesteråenYttersiden: Det be tatt ukefangst i Øksnes og Langenes på 61, Bø 38 og Borge 164 tonn. Distr.iktets samete fangst har dermed nådd tonn mot 9740 tonn i fjor. Det er hengt 2818, satet 5398, iset 971, fietert 1010 tonn. Lofotfisket: Det foregikk en de fiske på Yttersiden og det kan noteres en partiøkning på 2569 tonn. Fisket er denned sutt med utbytte på i at tonn mot tonn i fjor. Andre år med tisvarende ite utbytte, smn i år er: 1957 ==

2 Nr. 17, 23. apri11964 fisk bract i and i Finnmark i tiden 1. januar18. apri1964 Fiskesort Meng Ising og frysing j Anvendt ti Hende Sa Henne Opp tonn Rund j Fiet j ting ging tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk. Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke I at... / / 2 199/11339/1 896 /4127 j <<pr. 20/463 \ / 8 774/1403 /4 501 j 2 «pr. 21/ / 4 575/ 9 922/3 136 /2 767 j j Lever h. 2Damptran 840 h. Rogn 548 h, hvorav satet 192 h, fersk 356 h. 3 Tran 730 h. Rogn 292 h, hvorav satet 137 h, fersk 155 h. 4 Herav 6 tonn rotskjær. tonn, 1919 = tonn, 1918 = tonn og 1904 = tonn. I år har garnfisket vært bra, men det er bitt tatt Lite fisk på ine og juksa. Garn har , ine 4627, juksa 1680, snutevad 1034 og not 419 tonn (2 bruk). Av fisken er tonn hengt, 17 tonn rotskjær, 7104 tonn satet, 1412 tonn iset og 1002 tonn fietert. Da1nptranpartiet utgjør h, ever ti andre anvendeser 831 h, satet av rogn 4539 h, sukkersatet 4106, iset 1121, frosset 1071, hennetisert 4120 h. Ved fiskets avsutning de tok det 486 båter med nann (derav 1270 fra Lofoten) i driften. Hegeand: For det 1neste ved etten:nedinger er kvantumet bitt Økt med 150 ti 450 tonn, hvorav hengt 286, satet 70 og iset 94 tonn. I fjor hadde dette distrikt 540 tonn. Totafangsten av skrei og odde torsk utgjør tonn, hvorav hengt , satet , iset 5881, fietert 9096 tonn, produsert h damptran, satet 6570, sukkersatet 4404 og anneredes benyttet h rogn mot i fjor henhodsvis: I Fisket i Troms: Ukefangsten be på 912,7 tonn mot 480 tonn uken før. I partiet inngår 602,6 tonn torsk, 118,3 tonn sei, 81,3 tonn brosme, 25,6 tonn fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar18. apri11964 Fiskesort Anvendt ti Mengde Ising og frysing Sa. Herme Rund Fiet ting Hengmg tikk tonn tonn tonn J tonn tonn tonn Skrei i Annen torsk. 5134, ss2! Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Størje.... Pigghå... Annen Reke I at... j2 534/ 093/ 5 466/ 3179/ <<pr.20/463j3421j1679/ 5407/ 2901/ <<pr. 21/462 \ / 2 423/ 4145/ 3 517/ ITran 1511 h. Lever 623 h. Rogn 1537 h, hvorav satet 275h fersk 1262 h. hyse, 1,5 tonn kveite, 6,6 tonn båkveite, 17 tonn uer, 18,6 tonn steinbit og 41, tonn reke. A nden,es: Bare 6 garn båter driver nå fiske etter sei og uer fra Andenes og fangstene er små. En de ine båter, so1n fisker fra N ord1n j ee gjør det bra 1ned fangster oppti kg bandingsfisk. I de siste 14 dager har det vært brakt inn 49,8 tonn fisk ti Andenes. Levendefisk: Levendefiskaget 1neddeer at det ikke be noen tigang ti Trondheim på evendefisk i siste uke. Torskesesongen er avsuttet og sei har det ikke vært noe av. Imidertid be den fø"ste asten evende sei ført ti Trondhein 1nandag 20. fra Leines utfor Bodø. På Nordmøre har en ikke hatt sei ennå. Bergen be fra Levendefiskagets distrikt tiført 18 tonn ev. torsk, enn videre tiført fra Sogn og Fjordane 2,5 tonn ev. torsk, fra Hordaand 1,5 tonn torsk, 26,5 tonn småsei og 0,5 tonn diverse ev. fisk sa1nt fra Rogaand tiført 7,5 tonn ev. s1nåsei. 1\øre og R01nsca: På Nordmøre be det i uken ti 11. apri iandbrakt 217 tonn ferskfisk og 157,8 tonn satfisk. Av ferskfisken kan nevnes 83,2 tonn torsk, 47,4 tonn sei, 2,9 tonn yr, 25,2 tonn ange, 27,1 tonn brosme, 16,2 tonn hyse, 2,7 tonn kveite, 6, tonn pigghå. Om fisket i siste uke medes det at et par bankbåter kmn fra Haten med 14 og

3 Nr. 17, 23. apri1964 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 11. apri1964,1 Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa Hen Her~FBk=o og fry.. me og sing tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange... Brosme Hyse Kveite Rødspette... 4 ~ Marefyndre.. Å... ~ Uer... 6 Steinbit... Skate og rokke Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer... = = Reke... Krabbe... I at... ~ Herav: Nordmøre Sunnmøre '1683 og Romsda / 969 I at 13/ o (( (( 14/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 / 0. 2 Lever 1294h. 3 Herav 263 tonn satfisk~: 452 tonn råfisk. 4 Damptran 1173 h, Rogn 2071 h, hvorav satet 910 h, fersk 1161 h. &.Herav ti fiet 5 tonn. onn. Enn videre kom en de båter inn fra kortere turer ti Egga. Noen seisnurping er foreøpig ikke kommet i gang i distriktet. Fra Sunnmøre og Romsda medes det om bra bankfangster fra Shetand, Egga, Tampen og Haten samt dessuten om bra snurrevadfiske. Ukefangsten be på 4 7 4,6 tonn, hvorav 74 tonn torsk, 33 tonn sei, 4 tonn yr, 200 tonn ange, 2 tonn båange, 125 tonn brosme, 57 tonn hyse, 3 tonn kveite, 0,6 tonn skate, 12 tonn hå og 4 tonn diverse fise Det oppyses at prisen på ange var kr. 1,72. Sogn og Fjordane: Ukefangsten oppgis ti 132,8 tonn og besto av 4,9 tonn torsk, 13,3 tonn sei, 13,5 f:isk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 11. apri1964,1 Fiskesort I at Av dette ti Ising og It' heng~herme oppfrysing sa mg ing tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite O Rødspette Skate Pigghå MakreU størje... Hummer.. Reke... Krabbe... Annen fisk. = I at << pr. 13/ (( «14/ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. tonn hyse,,5 tonn ange, 11,8 tonn bros1ne, 0,1 tonn kveite, samt itt yr, skate og uer. Hordaand: Ukefangsten be på 52 tonn, hvorav mntate 28,5 tonn ev. fisk samt av død fisk tonn torsk, 8,5 tonn sei og yr, 5,5 tonn ange og brosme, 0,5 tonn hyse, 4 tonn hå, 2 tonn diverse og 2 tonn reke. Rogaand: Av fisk be det innbrakt 125 tonn, hvorav 25 tonn evende og 100 tonn død konsumfisk. Skagerakkysten: Det be av fisk innbrakt 70 tonn. Osofjorden: Fjordfisk meder mn ukefangst på 5 tonn fisk. Været var dårig. 1\akrefisket: De første drivgarnmakrefangster be andet tirsdag 14. apri og utgjorde 3600 kg. Senere har fisket fortsatt med utseiing fra strekningen RandesundEgersund og ukefangsten be på tisammen 203 tonn. Spesiet var torsdag en bra dag med fangster på oppti 56 pr. driver. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 6,7 tonn kokte og 3,8 tonn rå, Skagerakfisk 18 og 20 tonn, Rogaand Fiskesagsag og 21 tonn. Enn videre hadde Hordaand 2 tonn, Troms 41,1 og Finnmark 20,7 263

4 Nr. 17, 23. apri11964 Fetsid og småsidfisket 1. januar 18. apri FinnmarkBuhområsa 1 Buhområsa Stad StadRogaands Samet fangst Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid. Småsid Feitsid Småsid h h h h h h h h eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn F ersk innenands I at I at pr. 20/ I at pr. 21/ S ' I tieg h odde ti fabrikk og 637 h øyepå ti fabrikk. 2 Herav h ti fiet. 3 pr.. 29/264. tonn. Rogaand meder dessuten om 2,5 tonn hum Summary. mer. Sid og øyepåe Forfangstsidfisket: Det fiskes fortsatt en de forfangstsid på Røstfetet og på Hegeand i Nordand, men fangstenes anta står ikke enger i det rette forhod ti bruksrnengden. En de snurpere har suttet av og tar fatt med oppussing. I uken be det på Røstfetet tatt og for Hegeand tatt h ==.tisammen i Nordand h. NordTrøndeag: I distriktet be det i uken vesentig fra Vikna innbrakt 131 h forfangstsid, hvorav ti frysing (agn) 2980 og fabrikk 8151 h. BuhomsråsaStad: Det be fisket,i SørTrøndeag og for Nordmøre med henhodsvis ca og ca h i utbytte. Ukefangsten be h, hvorav ti fiet 698, agn 588 og fabrikk O 371 h. Fjordsid: Fjordfisk n1eder om tigang i uken på 4, 7 tonn og Skageradisk om 35 tonn. Tråfisket etter sid og øyepå: Været hemmet fisket, som ga heer ite utbytte. Egersund meder at det be tiført O, 7 tonn sid ti bedre anvendese, 30 ks. forfisk, 34 h sid og 1962 h øyepå ti me og oje. Haugesundsområdet hadde tigang på 2488 h sid og 1023 h Øyepå ti me og oje samt dessuten 1863 kasser minkfor. I Bergensområdet everte tråere 927 h sid og 2214 h øyepå ti me og oje og nordenfor Stad be utbyttet ti samme anvendese 2932 h Øyepå. 264 Finnmark and the western districts (south af Stad) had party unfavourabe weather during the week ending Apri 18th. The Finnmark andings amotinted to 1974 tons' of fish) ess than expected. The fish sto eks ar'e~'appdrenty srna at present. In the andings 1295 tons of young cod were incuded. The tota andings of young cod amount to 6337 tons compared with 5160 tons ast year. Landings of spawning cod took jjace at Vesteråen and Lofoten. The Lofoten season has come to an end with tota andings of tons against tons ast year. The ande d quantity is ane of the smaest recorded since the turn of the century. The tota andings of spawning c od and y o ung cod amount to tons og which tons have been sod for drying) tons for sating) tons for fresh purposes and" 9096 (ans for fieting. Last year's corresponding figures. were: _ 6919 ~; , Good deep sea ongine catches) rfrom.: the Shet ands) the Tampen and other grounds) have been anded in the Møre district) and the fishermen have obtained high prices for their andings. The first driftnet mackere catches were anded Apri the 14th) about 14 days earier than ast year. The fishery deveoped satisfactoriy and 203 tons were anded during the week. The hetring eat c hes in Nord and and Trøndeag/Nord møre waters are decining) and severa purse seiners) which have been in activity without break since December) are now aying up for rejjairs etcetera. The week's andings amounted to hectoitres of «forfangstsid)) of which most was sod for reduction. The weather hampered the traw fishing for herring and Norway pout in North Sea waters. The andings amounted to 3449 hectoitres of herring and 8131 hectoitres of Norway pout) sod for reduction.

5 Nr. 17, 23. apri1964 Rapport nr. 12 om skrei og oddetorskfisket pr. 18. apri Distrikt F innmark vinteri.. vårfisket... T roms... L ofotens opps.d... L ofoten for øvrig \ V esteråen... J H egeand, Saten. N ordtrøndeag.. s ørtrøndeag... M øre og Romsda. tonn _ Kg fisk pr. 100 stk. fisk søyd H ever _ / / Ukefangst Tranprosent Anvendese Tota Anta Anta fangst, fiske Heng Sating mann fark. ing frysing tonn tonn tonn tonn ) Lever Rogn Damp ti tran annen Sating tran m.m. h h h h ) ) ) ) ) )10 974, 3 ) År 1964tiJ1 8 / / f / f / / / j / , Finnmark Vinterf.j Vårf. Troms Lofotens opps. d Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk Lofoten for øvrig og Vesteråen Hegeand Saten Nord Trønde OOOstk Sør Trønde Møre og Romsda Anvendese biprodukter Lofoten ::::= b/.) År... +>... ~ b/.)... Detakese p.,,..q b/.) 100 stk. ~.s ~! :a Kg fisk ~~,..q p.,,..q ~ s ~~ ~& ~ V V~.o ~ ~.s ~ s ~ ~~ b/.)''"' søyd pr. h ~b/.) Kjøpe~ Fiske Fisk Tran ro ro t C V ~ o.:!:! o~ ~ t E ro ro o.:!:! fisk veier ever pro Q!: ~ro'""' ~ ~ :r:s ro o ~ro... {/),..q... rn... Cb ~ro V O ~... +> <IA ~~ fart. fark. ere sent Tis Anvendese torsk Henging Sating og frysing tonn / tonn tonn ti"/,, ,10 974! / , o : /400 / ; / "f, ; ' 22 58~ oss, /430 / / ,380/ / / f ! 9121/ ; "/, , , j ' / , : j1o / / stk / / / / / Herav ti fiet tonn, hvorav i Finnmark tonn fra vinterfisket og 2925 tonn fra vår[sket, Troms 659 tonn, Nordand 1010 tonn, Lofoten 1002 tonn, Vikna 39 tonn, Møre 5 tonn, ti hermetikk 795 tonn på Møre, i Vikna 2 tonn. 2Herav sukkersatet 4404 h, hvorav 4106 h i Lofoten og 298 h i VesteråenYttersiden. 3 Herav ti hermetikk 7653 h, hvorav i Lofoten 4120 h, VesteråenYttersiden 2950 h, Vikna 162 h og Møre 421 h. 4 Herav 144 båter med garn, 214 med ine, 80 med juksa, 48 med snurrevad, hvorav ØstLofoten , VestLofoten og Værøy og Røst Det oppgis at everen er anvendt fersk. 6 Herav 20 h ti bruntran, 306 h sogt fersk, 515 h ti hermetikk. 265

6 Nr. 17, 23. apri1964 Meding fra Fiskeridirektøren Fu døgntjeneste ved ]an 1Hayen Radio i den traveste sidesesong. Teegrafstyret meddeer den 11. apri at Meteoroogisk institutt har gått med på etabering av fu døgntjeneste ved Jan Mayen Radio i tiden 10. august ti 15. oktober Det bir også i år bare tae om en prøveordning. Teegrafstyret opptser også at det nå forsøksvis er satt i gang en ordning sik at fartøyer med meombøge teefoni kan føre radiosamtaer med Norge over Jan Mayen Radio. Takstene for, disse samtaer er de samme som for radiosamtaer over SvabaJ:"d Radio, kr. 13,20 for 3 minutter og kr. 4,40 for hve1~t minutt mer. Takstene er uavhengig av hviken takstsone fartøyet befinner seg i. Videre oppyser Teegrafstyret at meon1bøge teefonisenderen ved Jan Mayen Radio er fo rsterket ti 500 wa.tt mot tidigere 200 watt. I ikhet med «Junea» og «Northea» bir det nye skip utrustet som hekktråer og ska fryse fangsten i rund, men søyd og kappet stand. Fietering fo 11egår i and, hvor rederiet har et meget avansert tiningsanegg i Hu. Det kan også oppyses at rederiet J. Marr and Son har kontrahert to 152 fots tråere i Hu hos Chares D. Homes and Co. Hvert av disse fartøyer,får fiskerom med kapasitet på kubikkfot og pass for 20 mann. De to skip som antas å koste tis. :E bygges for tt1åing ba:re fra styrbord side. Et ska everes mot sutten av året og et i apri J. Marr and Son opererer også fra Feetwood. De nye skip er av en hendig størrese for fisket fra Feetwood bant annet på vestkysten av Isand. Isands priser for sid på Sør og Vestandet tiden 1. mars ti 15. juni Prisrådet for fisk har nettopp fastsatt nye priser for sid og odde i tiden. mars15. juni d. å. Prisene er fastsatt ti: Sid ti sating kr. 1,42 pr. kg Sid ti fietering (herunder ti sursid, frysing, sating m. v.) ,12» Sid iset ti eksport i skip.. 1,40 " Sid ti dyrefor......,00 " Det be ikke oppnådd enighet i utvaget om pris er for sid ti hefrysing eer sid og odde ti indn&trien som derfm er henvist ti avgjørese i den s.k. «Overnemnd». Denne fastsatte i går følgende pr.iser fnr de viktigste varegrupper: Japan bygger observasjonsskip for Antarktis. IfØge meddeese fra Tokio er det b1itt besuttet at Japan ska bygge et nytt obs.ervasjomskip for Antai1ktis. Det ska bygges i tiden jui 1964august 1965 og ska koote over 60 mi. kr. Skipet ska være på 8500 tonn, 100 meter angt og 22 meter bredt. Motoren bir på 1200 HK og maksinmmshasti~het 17 mi. Det få11 en astekapasitet på 400 tonn og bir utstyrt med 3 s tore heikopter.e. Det er meningen at skipet Ska kunne forsere 2,8 metet tykk is med en fart av 2 mi pr. time. Utvidete og nye danske sidojefabrikker. De bestående fiskemefabrikker i Skagen og Hirtshas har besuttet å utvide for tisammen 6 miionet ktoner. Likeve omgås Skipperforeningen i Skagen, Frededkshavn, Strandby, Sæby og på Læsø med paner om reising av en het ny fiskemefabrikk. Den ska bygg.es på andesbasis og vi formentig bi agt ti Skagen. Prisen bir 9 mi. kr., oppyser «Dansk Fiskeritidende» (2. apri). En tredje fryseritråer J. Marr and Son. «Fishing News» (10. apri) oppyser at Ha, Russe and Co., Aberdeen, fra J. Marr and Son, Hu, har mottatt ordre på nok en frysetråer med dieseeektrisk maskineri av Juneatypen. Dette fartøy bir en nøyaktig kopi av «Northea» som nå nærmer seg sjøsettingsstadiet. Lengden o.a. bir 245 ft. 6 t. og maskineriet bir dieseeektrisk, eve11t av Engish Eectric Co., Rug by. Sid ti hefrysing (storsid 36 pr. kg) minsjte bukfettinnhod 10 pst. Sid ti industrien.. Lodde ti industrien kr. 1,60 pr. kg 0,67» 0,37 )) Ae priser gjeder evert ved kjøperens mottakerapparat. Sid ti industrien ska evetes ved bedriftens osseinnredning og kjøperen ska betae kr. 0,03 pr. kg. for ossing fra skipssiden. De ovenstående priser er, jfr. 79 A , a.vere enn fjorå:rets priser. Dette skydes den sterke stigning i omkostningene for tivirkerne og eksportprisene. De nye priser tar også hensyn ti at man nå har erfaring for at denne sid har et avere fettinnhod enn antatt. Spørsmået om å subsidiere siden er så vidt en forstår, i ae fa foreøpig, ikke brakt O!>Jp. Fabrikktråer «Longva» i Grimsby. Norges fiskeriråd, herr Oav Grønaas, som nyig besøkte Grimsby for å overvære da hans ands eneste fabrikktråer «Longva» evere sin fangst der, uttate at han håpet at Norge kom ti å ta størr:e de i verdens havfiskerier, oppyser «Fisihing News» den 10. apri. Herr G11ønaas uttate også ti «Fishing News» at «Longva» var det første norske fabrikkskipet som utførte hee tivirkingen om bord. Siden det var så veykket, håpet han at fere sike skip vie føge. Herr Grønaas uttate seg ti reportere under et cocktai party, som F rionor, ti hviket «Longva» er chartret, ot avhode. Kaptein Odin Longva, skipets fører, berettet om turen ti 266

7 Nr. 17, 23. apri1964 GrØnand at det hadde vært så kadt at mange fartøyer måtte stoppe å ~iske. Turen ga 400 tonn fiet. Han uttate at nordmennene ønsket å konkurrere på verdensmarkedene for fisk fra fjerne farvann og at kystfisket angs Norges kys.t ikke enger var i stand ti å dekke etterspørseen. Herr John Longva, skipets reder og direktør for AjS Longva Traa, besvarte spørsmå gjennom en tok. Han uttate at «Longva» hadde vært meget veykket, og at det etten endeig å ha bevist sin verdi ti seskapets tifredshet, sannsynigvis kom ti å bi etterfugt av andre fabrikktråere. Fartøyets fangst, mest to.rskefiet, men også noe uer, steinbit og rund kveite, samt hyse fant viig avsetning i Grimsby. Ross Groups fåte består a.v 61 fartøyer: 17 distant water tråere bygget meom 1956 og 1964, 13 d.w. trnere bygget , 3 d.w. tråere bygget og 28 tråere for near og midde waters. ( «Fishing News»). Utvidet argentinsk fiskerigrense. I henhod ti en meddeese i «Dansk Fiskeritidende» (3. apri) akter den argentinske regjering å utvide andets fiskerigrense ti 200 nautiske mi fra kysten. Argentina føger dermed Chie, Peru, Ecuador og San Savador, som enge har krevet 200 misgrensen ove11hodt av fr.emmede. Ross Group har stigende omsetning og fortjeneste. Den bedring i profittabiititen som Ross Group hadde i regnskapsåret, som be avsuttet 30. sept. 1963, har vært het ut oppretthodt i Øpende 1~egnskapsår, uttate styrets formann, J. Car Ross, i sin årsmppo rt. Dette gjeder uten unntakese ae bedriftens a~færer i havåret frem ti 31. mars I ægnskapsåret som endte 30. sept. steg omsetningen med i 13,7 miioner og nådde et beøp av :E 62 mi. Nedenstående vi vise hviken mangsugen bedrift gmppen er, ikedan i hviken g.rad den beveger seg bort fra avhengighet av fisk aene. Omsetningen i de to siste regnskapsår fordete seg såedes: Fjærkre.... Frosne produkter Fisk engros Kjemisk og andbruksmessig.... Ve1ri av den av gruppens skip iandbrakt fisk.... Motor og transportavd... e matvarer.. Annen virksomhet Gruppens omsetning t :E O Som meddet 22. januar steg fm,tjenesten før skatteereggese fra :E ti.t Dividende utgjør 21,1 prosent. I Øpet av inneværende år vi hovedkontorene fyttes ti nye kontorer i Ross House i Grimsby. Det oppyses at administnerende direktør siden 1945, Mr. Jack Vincent, har besuttet å innskrenke sin deltakese i forretningsdriften og vi trekke seg tibake fra direksjonen 30. sept. i år. SIMRAD EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER Det britiske fiske i januar Iføge offisiee oppgaver brakte britiske fiskere i and tonn fisk utenom skadyr i Engand og waes i januar måned 1964, ( tonn i 1963). Av dette var tonn tatt i Barentshavet, 676 tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen., 2571 tonn ved Norskekysten og 9418 tonn ved Isand. I januar 1963 var det tatt tonn i Barentshavet, 1301 tonn ved Bjørnøya og Spitsbergen, 1222 tonn ved Norskekysten og 8272 tonn ved Isand. Av torsk er det i disse farvann i januar ta.tt tonn sammeniknet med tonn i Utbyggingen av de portugisiske fiskerier påskyndes. I de siste uker har den portugisiske presse dagig beskjeftiget seg med de sviktende forsyninger av kjøtt og fisk. Den oppståtte mange er bitt forsterket gjennom manipuasjoner av meommennene og har fønt ti en fordobing og tredobing av prisene på disse varer. Myndighetene har forsøkt å gripe inn på fotskjeig vis b. a. ved å påskynne hjemføringen av fisk fra fjerne farvann og importere kjøtt. Ti des har de ogs å forsøkt å tvinge prisene på fisk nedover ved å sege store partier utenom kretsen av de 1500 meommenn i fiskebransjen i Lisboa. Denne akutte mange på pro.teiner som nå angsomt 'er i ferd med å avhjepes, er ti des et nonnat vinterfenomen i Portuga, men den skydes også for en de det.særig dårige vintervær som har hindret hjemmefisket, samtidig som knapphet på verdensmarkedet for kjøtt har forsterket virkningen av den str.uktuee skjevhet innen det portugisiske andbruk og har ført ti ekstraordinær stor etterspørse etter fisk. Ser man spesiet på fiskeforsyning1sprobemet som torde ha en viss interesse for oss sev, vi man oppdage at de portugisiske fiskerier befinner seg i en ove11gangstistand som voder særige vanskeigheter. I øpet av de siste 22 år har utbyttet av de portugisiske fiskerier steget fra ti tonn. Dette har medført at kystfisket i seve P~rtuga Sipier en stadig mindre roe i totabidet. De portugisiske fisker.e bir tvunget ti å oppsøke fjernere farvann, en utviking som forutsetter en mer moderne fiskerfåte og en mer fremskreden.fisketeknikk enn den man innti nyig har hatt ti rådighet. Portugiserne fanger nå ikke bare i de tradisjonee farvann ved New Foundand og Grønand og angs Afrikas vestkyst, men har i det siste også fyttet sin virksomhet ti SørAfrikas kyster, ikke minst på grunn av de vanskeigheter som de nye fiskerigrenser voder på de tradisjonee fiskefeter. Fiskeindustrien er av den største betydning for Po11tugas 267

8 N~1~23.aprH 1964 økonomi. Den gir a1;beid ti over fiskere, mannskaper etc. som med famiie når opp ti meom og mennesker som får sitt evebrød fra fiskeriene. Eksporten av fiskekonserver står meget høyt oppe på isten. over Portugas eksportvarer. Og fisk spier en særig stor 11oe for matforsyningen for det portugisiske fok særig de mindre vestående ag idet portugiserne står øverst på isten over fiskespisende fok i verden. Spørsmået om å utbygge de portugisiske fiskerier står derfor høyt på dagsordenen og den siste tids knapphet har bidratt ti å understreke nødvendigheten av å påskynde utvikingen. Det er aerede investert mer enn miiard escudos (250 miioner ktoner) i fiskebåter og instaasjoner på and etc. Under den første utvikingspan be det investert ca. 356 miioner i nye skip og i motorisering og modernisering av game, samt i kjøeanegg, tøiikerie:t, ojeraffinerier etc. Under den annen utvikingspan, som utøper i år, er det investert ca. 602 miioner escudos hvorti kommer utgifter ti vitenskapeige undersøkeser og yrkesjutdannese for fiskerne. Den portugisiske økonomiminister har for noen dager siden uttat at utbyggingen av fiskeriene vi bi påskyndet. Det er bhtt vedtatt et program for på 330 miioner escudos og etter uttaesene å dømme vi man aerede nå begynne å gjennomføre programmet sik at tempoet i utbyggingen av fiskefåten, som viste tegn på å fae av, kan bi økt. Det er om å gjøre for myndighetene å unngå en gjentagese av denne vinters knapphet som har satt prisnivåets iæatiire stabiitet i fa1 e og som samtidig har satt den aminneige manns tåmodighet på en hård prøve. Russands fiskefåter er ikke ønnsomme. «Russands store fiskefåte, som arbeider på ae verdenshav er ikke en Ønnsom 'forretning, men de arbeider for å skaffe dekning av nasjonens nærigsmiddebehov.» Dette be i henhod ti «Fish Trades Gazette» (4. apri) uttat av her A. Fiatov, en av embetsinennene ved Sovjetsamvedets Ambassade i London:, som var gjestende foredraghhoder under en middag som Gdti1sby Rotary Cub og Round Tabe avhodt i Grimsby den 24. mars. Han svarte på et spørsmå fra en av de tistedeværende, herr Tot1y Hudson, som ga uttrykk for en mening, som dees av mange, at den russiske fåte ikke va.r evedyktig i vanig økon0111isk betydning, men at den be drevet av hensyn ti matvarebehovet. Mr. Fiatov sa at Russands befokning var meget stor. Det var deres rett å dra hvor som hest for å fiske og økonomisk var det i orden fo11di en trengte fisken. Associated Fisheries betaer spesie bonusdividende. Ti tross for nedgang i fortjenesten i regnskapsøjret i forhod ti året før har direksjonen i AssosQated FiSJheries Ltd. besuttet utredning. av en spesie_ bonusdividende på 5 pst. + skatt på den ordinære aksjekapita i tiegg ti at den ordinære dividende på 26 pst. oppretthodes. Denne. bonus utredes fra en særskit dividende på.f mottatt fra en bedriftsinvestering som representerer fordeingen av tidigere års for.tjenester. Direksjonen meddeer at fortjenestene i de første seks måneder av inneværende regnskapsår viser markert forbedring og at de ikvide resurser vi være tistrekkeig ti ae anskueige behov. Den håper også å kunne foreta iknende utbetainger i kommende år hvis forretningvirksomheten utviker seg tifredsstiende samt i forventning av tieggsinntekter fra investeringer og kontanter som oppstår fra overdragesen av Eskimo Foods, Ltd. og fra anvendese av andre tigjengeige resurser. For året som endte 30. sept utgjorde gruppens handesprofitt før beskatning.f mot.f året før. Nettofmtjenesten var.f sammeniknet med.f og den overførte baanse be.f mot.f ( «Fish Trades Gazette» 4. apri). Itaiensk innkjøpsorganisasjon for satfisk. «AFZ» (11. apri) meddeer at et ferta av de itaienske kjøpere av satfisk fra no.11deuropeiske havner har suttet seg sammen i en innkjøpsorganisasjon for import fra NordEuropa. Med i organisasjonen er bant andre storimportørene Fish Union i Genua og La Rocca i Roma. Hensikten med sammensutningen er å sikre seg avest muige priser ved importen av satfisk fra nordiske and. I færøyske fiskerikretser bir avsetningsutsiktene ti det itaienske marked bedømt som mindre gunstige, grunnet voksende konkurranse. Utbytte av Nederands fiskerier i Offisiee oppgaver over disse fiskerier viser at årsutbyttet be tonn ti en verdi av 142,5 mi. gyden. I 1962 be fangsten tonn og verdien 162 mi. gyden. Utbyttet fordeer seg såedes (ta for 1962 i parentes): Rundfisk tonn, F ( tonn, F ), fatfisk tonn, F ( tonn, F ), sid og annen peagisk fuk tonn, F ( tonn:, F ), makre I 978 tonn, F ( tonn, F ) rokke, ska.te og hå 538 tonn, F (360 tonn, F, ), skadyr tonn, F ( tonn, F ), Ijssemeerfisket 2385 tonn, F (2745 tonn, F ), diverse annet (ynge og småsid) tonn, F ( tonn, F ). En merker seg at årsfangsten i 1963 be atskiig større enn i 1962, men at førstehåndsrverdien av fangsten ikeve be om ag 20 mi. gyden mindre. Det be fisket mer sid og peagisk fisk enn i 1962, men prisene sviktet betrakteig i forhod ti Dette var tifee både for fersksid og og satsid. Det be innbrakt tonn fersksid, som utgjorde F. 14,7 mi. mot mot tonn og F. 16,5 mi. i Enn videre be det av sjøsate:t sid innbrakt tonn, verdi F. 29,3 mi., mot tonn og F. 33,6 mi. i Øyensynig be prisutvikingen for hoandsk nordsjøsid den samme som hos de øvrige større produsenter. En noterer også en ganske stor verdinedgang for skadyr, som synes å skydes mindre Østerproduksjon og mindre produksjon av båskje. Shrimps fat i pris. Det var også en betiakteig verdinedgang for fatfisk. Isands torskefiske. Fiskifjeag Isands meddeer at utbyttet av torskefisket i januar, 1 n;tåpef:..~e , ~o~n. (~und:.. vekt) 1 hvoæav iset for eksport 3687 tonn, fietert tonn, hengt 1807 tonn, satet 3608 tonn, evert ti fabrikker 235 tonn og ti andre anvendeser 992 tonn. 268

9 RAPPORT om sideetingen under vintersidfisket 1964 Av konsuent Vermund Dah Nr.. 17,.23. apri1964 ':Gi formået var eiet M/S «Sydvest>> og den be overevert i Bergen den 3/2. Etter konferanse med Fiskeridirektøren be det bestemt at båten skue gå sydover ti Skagerak og bistå fiskefåten der ti «Johan Hjort)) medte av når storsiden nærmet seg kysten. Etter at båten var ferdig med utstyr og. proviant g.ikk en fra Bergen og styrte ut ved Marstein Fyr. Den 7/2 k var det meding.fra «Johan Hjort)) om sid på N ' og V. 01 o O'. En fikk ordre fra Fiskeridirektøren over radioen om å trekke nordover. Været var fr,isk nordvestig b11is, noe sjø. Undersøkte angs 01 00' Ost meom 62 00' og 63 00' Nord, ingen registreringer. «Johan Hjort)) hadde da registrert mange mindre stimer angs 02 o 00' Vest meom 62 00' og 63 00' Nord. Den 8;'2 var det nordvest kuing og en undersøkte angs 01 00' Vest, men hadde ingen registreringer. «John Hjort)) medte om meget gode registreringer meom 02 o 00' og 03 o 00 1 Vest og tneom 62 20' og 63 00' Nord, den kurset da mot Storegga for å undersøke der. Vi fortsatte å ete vestover ti den russiske garnfåten som å fra 02 00/ ti 04 o 00' Vest. I dette området var gode registreringer som tjitok vestover ti 04 00' Vest. Den 9/2, aber vest1ig bris, ette i forskjeige retninger. Registreringene var for det meste dype fra 60 ti 120 m. \fandag 0/2 krysset en Østover mot Aktivneset, dårige eteforhod med stiv vestig kuing. Ingen kontakter øst for 0. Kmn inn ti Åesund k Den /2. Skifter Loranmottaker.og reparerer styremaskinen. «Johan Hjort)) meder om sid 124 mi av and. Den 12/2 k ut fra Åesund og styrte ut ved Ona, undersøkte Buadypet vestover og fugte eggakanten ti Storneset. K en de sør i overfaen i rettvisende peiing mi av Svinøy. Natten ti den 13/2 var det stie pent vær, og en registrerte noen mindre Stimer vest av Aktivneset. De første snurpefangster be tatt i dette område og vestover ti 0. K registrerte fere gode stimer i posisjon N ' og O '. Undersøk,te nordvestover ti o Vest enkete dype kontakter. I mørkningen noen fangster :Era 80 ti 00 mi av and. Den 14/2 fint vær og snurpefangster opp ti 3000 h. Undersøkte angs kanten av Storegga. Sida var uroig og snar og vanskeig å fange. Russiske garnbåter å angs hee eggakanten med garna i overfaten. Niange gode kontakter i posisjon N ' og O ', en de kasting og fere gode fangster. Lørdag 15/2, fremdees fint vær. Fangstingen foregikk hest etter mørkets frembrudd. Undersøkte innover angs. 200 m koten, men ingen registrering. inn.over banken.. Meget godt snurpefiske 30 mi vest av Svinøy. Går inn ti MåØy for å hode heg og bunkre. Gikk u fira NiåØy søndag kved, været var N.O. frti.sk br~s ti iten kuing. «Johan Hjort)) gikk ut fra Kristiansund og. undersøkte angs eggakanten og innover mot Svinøy og videre nordover 15 mi av!ind. Fremdees ingen registreringer inne på bankene. En tikk kontakt med de første stimene fra 50 ti 60 mi N.V. av Svinøy. Undersøkte vide(fe angs eggakanten ti Storneset og fant brukbare forekomster. Været bedret seg og fåten begynte å komme ut. Det be ivig kasting med mange gode fangster. Tirsdag 18/2 var en i området nord av Storneset, og hadde fere gode kontakter og snurperne tok gode. fangster. Samtidig fant snurperne sid nordvest av Grip og fåten trakk innov~r. Vinden Økte ti vestig kuing, undersøkte innover mot Ram~Øyfjorden. Onsdag 19/2 var det bra vær igjen, og en fant en de gode kontakter 12 mi NV av Haugjega fyr. Underrettet snurperne som kom ti og det be 1ivig kasting. Undersøkte videre ti N.V. av Finnvær. Fisket foregikk resten av uken fra Griptar~n ti Sua. Registreringene var riktig gode i enkete områder. Sida trakk nordover angs a:p.d i en avs:tand fra 2 ti 10 mi. I sutten av uken var det.meget gode registreringer ved Sua. Lørdag var en meget god.fiskedag med fangstkvantum på h. I uken fra 24. ti 29. februar undersøkte og krysset en hee strekningen fra Buadypet og nordover ti og med SkLim1abanken. Den 27. februar var det fumåne, og en hadde inntrykk av at sida vie 269

10 Nr. 17, 23. apri11964 hode seg dypt. Snurpefisket var best om kvedene i skumringen. Etter at månen kom opp sto sida for dypt. Botnagarnsbåtene hadde gode fangster ved Griptarene, og tråerne fisket godt på hee strekningen fra Griptarene ti Sua. Registreringene strakk seg over hee strekningen fra Buadypet ti Skinnabanken, best fra Griptarene t,i Finnvær. På Skinnabanken var registreringene gode i bankekantene, men det så ut ti å være sterk strøm i området. Iv1andag 2/3 undersøkte en sørover ti Storhomen og registrerte sid ved GYtiptarene, Kroppen og.sørover Buagrunnen, sørigste registreringer var 7 tni vest av Ua. Ingen registreringer derfra og sørover ti Storhomen. På tibaketuren hadde en noen kontakter ved Harøyfaene og på N.V.kanten av Gr,iptarene. Fra Skamen ti Haten var gode registreringer, men sida sto dypt. Den 3/3 undersøkte en området fra Haten ti Skinnabanken. Fere gode registreringer, men sida sto hest dypt. På Sk.innabanken å mange russiske garnbåter og fikk gode fangster,.største fangstene i bankekantene. Snurpefåten begynte å kaste om kveden både på sør og nordsiden av banken, men sida var svært vanskeig å fange og strømmen var svært sjenerende. Registrerte 20 kontakter på nordsiden av banken. Den 4/3 registrerte en mange gode stimer på vestsiden av SkLinnabanken og underrettet snurpefåten, men båtene gikk nordover ti Vestfjorden på grunn av vanskeige fangst,forhod. Den 5/3 undevsøkte en sydvestover ti Hatenbanken og fant sid over et vidt område. En medte fra om sid ti noen snurpebåter som var på vei nordover. En time senere kom de første, men sida gtikk ned etter et par bomkast fortsatte båtene nordover mot Vestfjorden. En undersøkte videre nordover og ette over Trænabanken uten nevneverdige re gis trer,inger. Den 6/3 var en fremme i Vestfjorden og registrerte gode forekomster fra sydvest av Skomvær ti Sørvågen. Sida sto for det meste meom 2 og 4 mi av and. Det var dårig arbeidsvær både fredag og ørdag, en de av båtene kastet, men det be ti des mye notskade. Lørdag 7/3 var sida på vei innover mot Reine. Mandag 9/3 fremdees nordvestig kuing. Mye kasting innunder and og en he de sprengning, østigste registrering 4 mi sydvest av Henningsvær. Resten av uken var det meget bra vær og gode fangstforhod. Registreringene var gode og det meste av fiske foreg;ikk fra Bastad ti midtfjords og utover angs and ti Værøy og Røst. Lørdag 14/3 be det innmedt h ti 8idekontoret i Svovær og det be hest vanskeig med everansen. De største fangstene be dirigert nordover ti Tromsø og sørover ti Lysøy.sund. Fra den 16/3 ti og med 20/3 undersøkte en både på Østsiden og vestsiden av fjorden. På Østsiden undersøkte en ti sør av T:ræna fyr, og på vestsiden ti 30 mi sydvest av Skomvær. Registrer,ingene var best fra Sørvågen ti Værøy. Sida var svært stasjoner, så det var meget enket å føge med for fiskefåten. På østsiden fant en ingen brukbare registreringer. Fra 20 ti 30 mi sydvest av Skomvær å ca. 100 russiske garnbåter.som fikk svært gode fangster. Registreringene var best i det området om natta, og da som søt meom O og 30 favner. Om dagen sto sida ved bunn. Etter samtae med Fiskeridirektoratet den 20/3 begynte en å ete sørover for å undersøke forekomstene enger sør fra Haten ti Grip. «G. O. Sar.s» var igjen i Vestfjorden og tistøtende områder. Sida fyttet seg svært ite, og behovet for eitefavtøy var ubetydelig i øyebikket. En undersøkte angs kursretningen fra Skomvær ti K ya og videre innover på begge sider av Frohavet uten registreringer. Lørdag 21/3 registrerte en sid vest av Haten fyr og vest av Vingeia. Sida var,inne meom grunnene og sto fra O ti 30 favner dypt. Det be utover dagen tatt fere fangster utenfor Vingeia. Videre registrerte en sid i Ramsøyfjorden og utover mot Haugjega. I Rarrusøyfjorden foregikk en ivig kasting, men fangstene var små og det be mye bomkasting. Samme dag medte Noregs Sidesasag om sterk begrenset everanse ti fabrikkene meom Øksfjord og Kristiansund. Fremdees godt fiske i Vestfjorden og fint vær. Fra Storbåen og sørover hadde en ingen registreringer. Styrte inn ved Homegrå. Ankom ti Bergen mandag 23. mars. Under eitetjenesten hadde en regemessige samtaer med «Johan Hjort» og sendte medinger ti fiskefåten ti bestemte tider 2 ganger om dagen. 270

11 . ~ Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i januar 1963 og Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in January 1963 and Av dette ti Of which for ising og Fiskesorter og sagsag Januar Januar fersk her opp Species and saes organizations bruk frysing hengin1 sating meti maing agn Fiskesorter Species tonn fresh freezing drying sating sering reduction ba it consump canning OOOkr. tonn IOOOkr. tonn o tonn tonn tonn tonn ti on tonn= tonn Å Ee... o o Strømsid og stavsid Siver smet Lodde Capein... Laks, sjøaure Samon, trout o Kveite Haibut... ~ Båkveite Greenand haibut O 6 Marefyndre Witch Rødspette Paice o Annen fyndrefisk Faifish, other Brosme Torsk o Hyse Haddock O 7 3 Skrei Spawning cod Loddetorsk Finnmark young cod.. Annen torsk God, other Øyepå Norway pout Hvitting Whiting i o Lyr Poack o o 3 Sei Saithe Lysing Hake o Båange Bue ing o Lange Ling Annen torskefisk Other cod species o 293 Skreiever Liver, spawning cod Loddetorskever Liver, Finm. y.cod Annen torskeever Liver, other cod Seiever Liver, saithe Skreirogn Roe spawning cod Annen torskerogn Roe, other cod o Vintersid Winter herring... Feitsid Fat herring Småsid Sma herring O Fjordsid Fjord herring Nordsjøsid North Sea herring o Isandssid Iceandic hen ing... Brising Sprat Makre Mackere = Pir Young mackere... Makrestørje Tuna... Størjeever Liver, tuna... Tobis Sandee... U er Redjish Steinbit Caifish O o o Horngje Gaifish... Breifabb Monk o Pigghå Dogfish o Håbrann Porbeage Skate, rokke Skate, rcry Krabbe Crab... =' o Hummer Lobster Sjøkreps Norwcry obster... 4 O Reke Deep water prawn Hoder Heads Annen fisk Fish, other o Annen ever Liver, other Annen rogn Roe, other O i 9 I at Tota Sagsag Saes organizations Fjordfisk S/L Skagerakfisk S/L Rogaand Fiskesagsag S/L Hordaand Fiskesasag Sogn og Fjordane Fiskesasag Sunnmøre og Romsda Fiskesasag Norges Råfiskag O Norges Makreag S/L o o o Håbrandfiskernes Sasag Norges Levendefiskag SJL Noregs Sidesasag... Sid og Brisingsasaget Isandssidfiskernes Forening... Feits.fiskernes Sag., Trondheim Feitsidfiskernes Sagsag Harstad o Omsatt utenom sagsagene... [ at Tota " ) Av dette 551 tonn ti dyrefor. Of which 551 tons u sed as anima feedingsttiffs. =

12 ij storsid 1101 vårsid 1102 sid og bris. e.ers 1103 sid og brising i at 11 1 aks 1201 rødkveite spette hyse 1204 torsk 1205 yr og sei 1206 ange 1207 makre makr_e pigghå størje skate og håbrann rokke Kopervik = 22 over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av ved<ommende varegruppe over tostedet Stat.nr Kopervik I uken I at.... 1_ å Annen fersk fisk z... :s,:1 IV!''» "'C... ~ t..0 fisk Frossen Frossen i at storsid vårsid Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.\1 Stat.nr. Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.j Stat.nr. S~~~~~ Stat.nr.,~ 38 Bergen Forø... _ , 4 = = 1 =1 = = = MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for ei ab. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag Rund Rund~ Rund Rund Rund Annen Rund Frossen Frossen Frossen ' Frossen Satet ~rossen ~ro~sen Rund frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei Fr~sse_n Frossen Fr?ssen Fr?ssen fiet torskesid eers sid 1 at frossen kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet fiet fiet fiet fiet stembt uer Sid fiet r k at :599, Egersund Sta vanger ,3374 ~zzs\ ,693 2_ 3 =~~~= =9~ ~1sJZ =!r6,53266/ Fredrikstad _ Oso Kristiansand Egersund _ Stavanger Haugesund Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø i 53 Svovær ' 281' TOLLSTEDER Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar ti 28. mars og uken som endte 28. mars Tonr.. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr Tromsø Hammerfest ~!X:d~:.:::::::: = = 124 I at ?_ j _ SI 676 I uken i \ TOLLSTEDER aks størje fisk hys; eers fiet fiet fiet eers a t S X 15 X X ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ 03 Fredrikstad Oso Kristiansand Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode I Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre ; I _ i' ~1178~= 1224j6I6 1532,3643, 143 TI391