QJ'UlCShHD(inCI W Mm mums»

Transkript

1 fossekallen 9/90 fr" R

2 QJ'UlCShHD(nCI W Mm mums» Kulturendrng el-verkene? Enkelte av de synspunktene jeg her kommer, vl sannsynlgvs falle noen tungt for brystet, men det løser ngen problem å fee vanskene under teppet. Det nye bransjen er det store overskudd av kraft under normale klmaforhold trolg vl vare det meste av 1990-årene. Den nye energloven vl trolg føre tl en vss strukturendrng, er så en utfordrng tl bransjens organer. Vsse tegn tyder foreløpg på at kke alle el-verk organer bransjen fullt ut behersket den nye stuasjonen overskudd av kraft. Det vl s et kjøpers marked. Sett utenfra vrker el-verksbransjen noe lukket, noe konservatv. jeg mener at det enkelte deler av bransjen kan være nødvendg en vss kulturendrng. Det er der kke sagt at det er gjort noe særlg galt bransjen, men den nye stuasjonen krever endrng av holdnngene. Ieg er klar over at noen vl karaktersere dette helt galt. Imdlertd er jeg skker på at det jeg her hevder, er en almnnelg oppfatnng hos mengmann. På den annen sde er det så en vanlg oppfatnng at kraftverksbransjen har utført et meget godt faglg arbed ved oppbyggngen av landets kraftforsynng. Allmennheten er så av den oppfatnng at det faglge nvå bransjen er høyt. Det er kke noen drekte motsetnngsforhold mellom dsse to syn på bransjen. Det ene går på holdnnger, mens det andre går på det faglge nvå. Det har vært, vl fortsatt være ngenørene utgjør den domnerende fagkrets el-verkene, men det er nå nødvendg å styrke så andre fagområder. Jeg tenker da speselt på økonom markedsførng. I en overskuddsstuasjon vl det stlles økende krav tl effektv markedsførng, dette bør føre tl en kompetanseutvklng hos personalet. Økonomkompetansen el-verkene bør så styrkes enkelte verk. Tden kommer, vl stlle økende krav tl den bedrftsøkonomske sde verkene. Nøktern budsjetterng, budsjettdspln kostnadsjakt er nøkkelord drftsplanleggngen. Jeg ser det en fordel at energloven kke forutsetter fylkeskraftverk noe mål, men bygger på at det vdere arbedet mot større enheter skal skje på frvllg grunnlag, unntatt særlge tlfeller. De lokale forhold må være retnngsgvende, kke sentralt utarbedede retnngslnjer. De resultater det sste er fremkommet, vser at fordelngsverk over kunder kke påvselg gr noen rmelgere drft. Ledelsens personalets dyktghet gode vlje har langt større betydnng. V har fulgt utvklngen denne bransjen gjennom lang td, har lagt merke tl at styrene de landfattende bransjeorgansasjonene har hatt, stort sett har, et flertall admnstrerende drektører. For det meste er dette admnstrerende drektører fra de største verkene. Blant dsse «Tordenskolds soldater» hender det at det er ett annet «gssel» fra de mndre verkene. Dette er en altfor gammeldags prakss, vrker delvs uheldg. Menngene fra «grasroten» de mndre verkene kommer kke alltd frem gjennom drektørstyrene tl de of- Gjesteskrbenten vår denne gong er Elert Solhem. Han er en kjent skkkelse nnen energforsynngen. For tden er han blant annet styreformann Vkfall. fentlge myndghetene. ]eg mener at det hadde vært en fordel, helt pakt demokratsk styresett at eerne ved de poltsk valgte representantene hadde vært klart flertall. Når det gjelder stuasjonen for Statkraft, må denne bedrften få en frere stllng. Kanskje bør så forvaltnngssakene sklles klart ut fra den forretnngsmessge del av bedrften. Samarbedet mellom Statkraft Samkjørngen må bl bedre. jakten på makt possjoner tjener kke samfunnet. Bare den går nn for et produktvt samarbed, bør hedres. Tden er nne for poltkerne tl å fnne frem tl samfunnstjenlge samarbedsformer. a.. _. ««{l" Statkraft Fossekallen ees fnanseres av Statskraftverkene. Utgvelsen av tdsskrftet forestås av admnstrerende drektør ~ Gunnar Vatten. Synspunkter artkler nnlegg står for forfatterens egen regnng, representerer kke nødvendgvs etatens syn. 2 FOSSEKALLEN NR. 9-90

3 Busness as usual fossekallen M p 9/90 Postboks 5124 Maj 0302 Oslo 3 Besøksadresse: Slemdalsvn. 37 Telefon: [02] Telefax: (02) årgang f Opplag: Redaksjonsråd For ledelsen: Vdar Bern Kåre Heskestad Olav Molvær For de ansatte: Alf Ivar Bruseth [AF] Edmund Langnes (Arbedsmandsforbundet) Kjell Arne Bursvk [NEKF] Aud Pedersen (NTL) Redaksjon Redaktør: Mette Kjeldsberg Redaksjonssekretær: Aud Berg Utformng: Ingrd Adeler Trykk Haakon Arnesen a.s Redaksjonen avsluttet trsdag 18. september Drekte nnvalg Ingrd Adeler: (02) Aud Berg: [02] Mette Kjeldsberg: [02] Informasjonsavd.: (02) Omslagsblde: Fossekallen besøkte Hokksund-anlegget da de to sste mastene på Hamang-Syllng lednngen ble rest. Kanskje var dette de to sste mastene overhodet for Hokksund. Ordreboken er tom. På forsden: Ger Rekvk ( forgrunnen), Johan Borkholm ( ryggen tl) Håvard Gunnerud. På baksden: Karl Otto Fjeldavld. Foto: Sven Erk Dahl/ Samfoto. Torsdag den 13. september ble regjerngen /statsråd enge om at Statkraft bør noldes samlet. Det betyr at produksjonsbedrften «det nye Statkraft» kke v/ bl splttet opp mndre, regonale selskaper, slk mndretallet Høsveen-utvalget gkk nn for. Regerngen nar dette slått fast vktge prnspper for den forestående omorganserng av Statkraft. Ltt pussg er det kanskje at man allerede nå nar tatt st/lng denne saken, for propossjonen om Statkrafts organsasjon skal jo kke behandles Stortnget før jun neste år. Ofle- energmnster Evnd Reten forklarer mdlertd «fornåndsvedtaket» at regerngen nar Ønsket å dempe uroen omkrng dette spørsmålet. lkke mnst blant de ansatte Statkraft. Det var skkert klokt. Regjerngen nar stt vedtak langt fra elmnert turbulensen vår organsasjon, men den nar kanskje satt sluttstrek for en del unødge spekulasjoner. Der nar v fått noe mer arbedsro, det trenger vl For ved sden av et betydelg organsasjonsmessg arbed drver v faktsk butkk ner gården. En ganske stor butkk så, når sant skal ses. Organsasjonsspøkelset tl tross busness as usual, fastslo vår admnstrerende drektør, Gunnar Vatten, da nan den Zl. september dro tl Arlanda forå underskrve vår første fastkraftavtale utlandet. Det var fastkraft tl Sverge det drede seg om, 2, 4 71/(//7 peroden l995-l 999. lkke bare busness, men bg busness altså. Og en kraftg vtamnnnsprøytnng for oss arbeder Statkraft lnnhold Sparer td, sparer penger - mljø! Long-lne montasje utprøvet ved Hokksund Mye ennå uskkert Synspunkter på Høsveen-utvalgets nnstllng [l tl N tl l rst, Sammen står v sterkere Kulturelt mangfold Statkraft g g Profesjonell L 17. ma-salutt." -""-1 N * *7~9Wb WUSSGDR] 14 FOSSEKALLEN NR

4 X.! f! f

5 a' Y

6 Imotsetnng tl tdlgere operasjonen én mann er det under hvert hele rnasteben så når helkopteret senker sn tunge bare last over mastepunktet. - dyre- nnført kraftlednngsbyggng. Dette ser at det kke skal være folk masta under helkoptermontasje. Men det nye utstyret v har fått de nye metodene v har utvklet, gjør at vedtaket bør endres, slår johnny Skrudalen fast. Han er montør hovedverneombud ved Hokksundanlegget. -Metoden du ser utført her, kaller v long-lne metoden. Den er foreløpg under utprøvng, den forbn- delse har V fått dspensasjon gelverket, kan Skrudalen Prøve-prosjektet mot sn avslutnng, lednngen master nå på altså går har foregått Nore-Dagal, rngene svært postve. fra refortelle. på på Hamang-Syllng. metoden Erfa- så langt er «Det er speselt denne metoden, er du ser bemannngsopplegget. V har en montør hvert masteben en rado-operatør på bakken. Selve monterngsarbedet foregår helkopter, henter ferdge seksjoner et stykke unna her. Montørene står på flyttbare plattnger masta. Når én seksjon er på plass, tar hver montør «stolen sn» opp tl seg neste trnn masta. Verst for ploten Denne arbedsmåten er gjort mulg ved at man er gått over tl å bruke en ny helkoptertype monterngsarbedet. -Tdlgere da v brukte pe Bell 214 tl dsse jobbene, ploten referanser sden. Han kommunsere bare forover flytyhadde tl var da avhengg av å bakken gjennom en co-plot hang ut av en luke på sden av masknen, forklarer Skrudalen. Med flytypen Lama v bruker nå, har ploten referanse drekte tl bakken. Lama er, tl tross for sne kjempekrefter, mndre helkopter enn Bell et mye 214, ploten, er alene masknen, kan ved selvsyn observere aktvteten på bakken. Muntlg kommunkasjon foregår selvsagt gjennom rado - tdlgere. Long-lne montasje mer krevende for ploten 6 NR FOSSEKALLEN er desdert enn vanlg dokkng, får v vte. fdet er kke mange kan eller vl fly på denne måten. For samtdg ten får drekte referanse mster del han ranser. en dalen fast. at plo- tl bakken, av tdlgere Så her trengs ferdgheter særklasse, refe- det evner slår Skru- Dagens selskapet flyver er Vggo Helkopterteneste de beste på markedet. toden er utvklet Erksen fra ~ én av Long-lne gjennom me- et samar- bed mellom Hokksund-montører nettopp flyverne Helkopterteneste. Et samarbed det er grunn tl å berømme, etter hva v forstår.

7 Skåner gen, av dette terrenget mnutter aktv at v ved denne metoden mnmalserer bruken av utstyr. På den måten sparer hetsmessge, metoden kraft ledende v plasserer verden nngsbyggersden. -Det td, -Idet L re, bruken skåner Statpå led- vktgste er sannsynlgvs penger. Og for mljøet ved long-lne montasje mener Skrudalen. r er flytd. Skrudalen legger tl at det kke er gjort forsøk på å maksmere flytden - det vl s tenke økonom. -Her er det foreløpg lagt vekt på det skker- Long-lne av utstyr v terrenget Når metoden er ferdg utprøvet, man ta fatt på maksmerngen. er gevnsten formdabel, blr mndskkerhetsmessg Skkerheten, bllgere Det er kke foretatt nøyaktge økonomske beregnnger, men sannsynlgvs vl man ved long-lne montasje komme under kostnadsnvået for dokkng. -Nødvendge nvesternger for eksempel utstyr, er mnmale ved denne metoden. V bruker et mndre helkopter et mye mndre fuelforbruk, tmeprsen for Lama er derfor betydelg lavere enn for Bell 214. I tllegg blr selve flytden reduford v kke trenger så mye ut- styr. For én mast regner v fre tl seks tmers effektvt arbed sko- fremskrtt ja. Det var vel en grunn tl at man sn td nedla å ha folk masta under forbud mot helkopter- montasje? Hovedverneombudet sn sert kan tlsvarende. Long-lne metoden er derfor skreddersydd ved for eksempel havar av to-tre master på bestående lednnger, terreng der transporten skaper problemer eller terreng speselt skal skånes. Sannsynlgvs det anleggsmessge. uttalelse. er helt klar -Long-lne vurderes Ordreboken er tom Hvlken fremtd long-lne metoden vl få, er foreløpg uskkert. -V har utvklet metoden, v har prøvekjørt den. Nå må det bl opp tl poltkerne v skal økonomene bruke pengene å fnne ut om tl fuel eller tl andre fornuftge samfunnsoppgaver, smler han Johnny. Smle gjør han mdlertd kke når han kommer nn på arbedsstuasjonen for Hokksund-karene. -Statkraft står bedre rustet enn noen gang på lednngsbyggersden, men for Hokksund-anlegget er ordreboken dessverre tom. numplatået Dsse to mastene på Taer kanskje vårt sste oppdrag. V har allerede redusert styrken noe, det er fare for flere skker. V ser på det et stort fremskrtt at kommunkasjon gjen- permtternger -Det er ngen nom tredjemann er elmnert. at ploten kommunserer skjul på at v er oppgtt Altså drekte montørene, kke gjennom sn co-plot. Dessuten har v jobbet mye skkerhet under utvk- lngen av denne metoden, v må s oss godt fornøyd de resultatene v er kommet frem tl så langt. Gjennom en del småfnesser har v faktsk økt skkerheten. Som eksempel kan jeg nevne at når ploten har manøvrert tes denne en seksjon på plass, fes låsespett - ett hvert masteben. Først når dsse er festet montørene har gtt klarsgnal, kan flyveren slppe lasten gå. ut over grunn tl høsten. å legge over stua- sjonen, ser Skrudalen. -Her burde være oppgaver nok å ta fatt på frem- over. jeg tenker da speselt på opp- graderng av eldre lednngsnett. Hvs poltkerne mener alvor når de snakker om ENØK, er dette noe av det første bør gjøres. Økonomske beregnnger vl ganske skkert tls at v bør satse på ENØK gjennom en slk oppgraderng, v står klar tl å gjøre jobben. Men detaljplanene lar altså vente på seg, mellomtden er v ferd å mste verdfull kompetanse bryte opp et godt arbedsmljø. s; De to sste ' M mastene på Homong-Syllng lednngen er på pluss. Blr det de to sste overhodetfor Hokksund- anlegget? Ordreboken er tom, dette bekymrer så vel anleggsleder Ole Vs _ Hyen (th) montør Johan Borkholm. 3» FOSSEKALLEN NR

8 e J Vktge er lagt Rapporten gr mentet senterer holder et godt et høyt faglg nvå grunnlag Stortngets tlpasse oppgaver personellmessge kompetanse dagens Statkraftorgansasjon premsser Statkrafts tl den for departe- arbed å organsasjon effektvserng av kraftmarkedet Energloven har lagt tl rette for. jeg konstaterer tlfredshet at en klargjørng av ansvarsforhold valtnngs- et sklle mellom forretnngsmessge for- oppgaver er en vktg premss for arbedet Statkrafts organserng. Jeg vl kke kommentere gruppens vurdernger av bemannngs kostnadsspørsmål da dsse forhold etter mn vurderng vl fnne sne svar en konsekvens av den endelge organsasjons oppgavestruktur, dels effektv konkurranse andre aktører, dels utøver av naturlge monopolfunksjoner underlagt monopolkontroll. Uansett konklusjoner på dsse områdene, vl den tere være nye etterspurt Når det mulgheter arbeder. gjelder gruppens selskap skal konkurrere prvate entreprenørvrkheter større represen- spennende for den enkelte repre- øvrge forslag, regstrerer jeg en vss uenghet på vktge områder. Når det gjelder spørsmålet om Statkrafts produksjon er jeg prnsppelt eng flertallets konklusjon går på en organserng aksjeselskap etter utbyggngsprosjekter om synes kke lenger naturlg. Denne delen av Statkrafts vrkhet kan derfor fordel selges/avvkles gjennom at kompetanse anleggstutstyr enten danner spesalselskap bass for et nytt eller gjennom nn ekssterende prvat å gå entreprenørfrma. Avslutnngsvs vl jeg lkevel få pressere at det prmære på kort skt aksjeloven. jeg ser vdere postvt på en regonalserng tråd synet tl Fnansdepartementets lemmer, men er åpen for å se nærmere må være å avklare både kan eventuelt tas på et senere tdspunkt. Organsatorske endrnger på flertallets tuelt et tredje delng to forslag even- alternatv en nnproduksjonsselskaper ke oppgavemessge de organsatorskonsekvenser et frere kraftmarked Statkraft. berører Dskusjon mange om vl ha for eerstruktur enkeltmennesker hvorav det ene selskapet (A/S Industrkraft?) får prmæroppgave å levere den løpende kontrakts- kan være en smertefull prosess. I så måte representerer kke Statkraft noe særtlfelle. Men her ellers kraften gjelder rnger Stortnget kraftkrevende det lgge ndustr. speselt deleerskap fra godt har tldelt Her burde tl ndustren, rette for enten det å fokusere på utford mulgheter. Det kan gjøre omstllngen tl en oppgave for tl et problem. Gunnar stedenfatland gjennom drekte eerskap et slkt selskap, eventuelt gjennom oppkjøp av produksjonskapastet. Ellers lgger det premssene for den nye energloven at ndustren selv kan engasjere seg nye utbyggngsprosjekter. jeg ser postvt på utvalgets forslag om et eget nettselskap uten at jeg vl bnde meg opp tl utvalgets konklusjoner når det gjelder Forslaget tl eerstruktur eerstruktur. er mdler- td av flere grunner nærlggende. Utvalgets synspunkter på organserngen av eksport kraft er nteressante være retnngsgvende arbed. Når heten det gjelder så er mtt mport av bør kunne for det vdere utbyggngsvrkprmære syn at denne vrkheten kke lenger bør organseres statlg reg. Produksjonsselskapet (eller selskapene) vl rktgnok fordel kunne beholde en vss kompetanse begrunnet ut fra vedlkehold drft, men et statlg 8 FOSSEKALLEN NR Aud Watnebryn: representant de ansatte Høísveenutvalget. Foto: NTL. for

9 Ã -ndertttelen] r bedre, presentertervlrr, _%de1te,:men::ett:er Mdenest forrge nummer avfossfekal- gjenggeforn. DetteflerslngenlfarVlen. en Vdelsynspunkterpå den. st..sværtmafngepunkter : rapport deftjsåfkalte VV ` ennauavknan.&r rlsrs:e Hnsveeh-utvalgethar lagt. J 1héndeggéspéspropbssjbren V frem når det gjelder Statkrafts om Statmsftsfremtd} mars 9 V V fremtdge organsasjon; Def j nesteér; erdet et meget om, 2.nrosskalnenframéca kommljentaregrrvlhar-mottatt V fattendev-arpea-samle-ska; gm; V f tl dette nummer, narvlvalgt 7fres; VV V åsåsamle under en annenettkett. å f.» f. partementet har tansvasynspunktene på Hølsveen- å %V1%n ste%lnuhmerpresent fremdrftentomqrganse- neteroueenergae~%* V'fl*Vf9fV <'=flvld f am -d: Skreddersydde kan løsnnger bedre enn A/S se, er det uoverensstemmelse mellom dsse to rapportene på av- på at Statkraft fortsatt skal splle en gjørende Fossekallen nr. 7/1990 Høsveenutvalgets rapport uttrykk vktg samfunnspoltsk prnspale standpunkt kke for eksempel tdsperspektvet «tommelen Statkraft så framtden skal bestå en forvaltnngsbedrft. I Her- Tl mn store forundrng jeg opp for Statkraft». de utvalget, beskrves ansattes skulle Hvs representant g mn tlslutnng tl en slk optmstsk holdnng, måtte det bare være forhold tl at Fnansdepartementets syn kke ble flertallets syn. Jeg velger mdlertd å ta utgangs- punkt hva den ekssterende for- mansen-utvalgets rolle. Mtt er derfor at nnstllng [NOU 5/89] ber et enstemmg utvalg om at forvaltnngsbedrftene gs vdere fullmakter skreddersydde løsnnger etter en vurderng av hvlke behov bedrftene har. Når det gjelder Statkrafts behov, valtnngsbedrft står for, speselt forhold tl den postve utvklng vet v at det først fremst gjelder større økonomske frheter tl lå- har skjedd de senere år sterk vrknng fra de ansatte. neopptak, Jeg vl trekke fram en del punkter har vært avgjørende for mn mndretallsmerknad tl hele rappor- ten: ter en endelg nng om at Statkraft poltsk beslutskal være aktør på lk lnje andre, et ledd en markedslberalstsk energpoltkk, bør vårt utgangspunkt være at Statkraft skal vareta være et sektorpoltsk nstrument. Dette gjelder forhold tl sysselsettng dstrktene, prsutjevnng vende ndustr. Høsveen-utvalgets den kraftkredet utgangspunkt flertall har fulgt, synes en konsekvenstolknng av den nylg vedtatte Energlov på punkter hvor lovforarbedene eller stortngsbehandlngen kke anvser retnng for Statkrafts framtd. Jeg vl fremdeles håpe at myndg- hetenes behov for styrngsmulgheter vl prege den fremtdge poltske debatt være avgjørende for den beslutnng skal tas Stortnget tl våren. Mtt håp er den sammenheng at Senterpartet Krstelg Folkepart vl gå seg selv fnne at v kke kan overlate så vktge spørsmål for hele samfunnet tl markedet. I samråd de ansattes organsasjoner er mn konklusjon bygget osv. Dette er en Eller oppfattes for nnsparngene vesentlge? Mn merknad tl Høsveen-utval- gets pkt. 6.4 retter seg både mot de konkrete forslagene mot at man, samtdg bedrften skal frstlles, styrer så drekte fra departementets sde. I forhold tl oppfølgngen av Høsveen-utvalget synes jeg så at departementet demonsterer en arro- ganse overfor bedrften de ansatte. Det å råkjøre forhold tl en akseptabel framdrft, har aldr vært noen god handle nnfallsvnkel vanskelge for saker. å be- Det å uten engasjere Kjell Rmberg, sn td NSB-sjef var omstrdt, er en klar utfordrng overfor ansatte aksjeselskapslovens ansvarsbegrensnng, vl være et alternatv der fortjener anerkjennelse stedet for overkjørng. men, Forholdet tl markedet: Før v st- garanter utvdelse av fullmakter Stortnget må ta stlllng tl. Jeg har mn mndretallsmerknad subsdær løsnng hevdet at statsselskapsfor- punkter. en modernsert 65-lov Stortnget kke vl g tlstrekkelge fullmakter tl Etter mn menng burde Høsveen- utvalget først fremst avstedkom- forvaltnngsbedrften, men samtdg ønsker fortsatt pol- me tsk styrng. styre departementet kan forholde seg tl respekt, uansett Både det nterne Stat- kraft-utvalget andre har hevdet at A/S etter egen lov eller den såkalte Statolmodellen, vl egne seg for Statkraft. Men de klare formulernger lgger Høyres prram om å omdanne forvaltnngsbedrfter tl A/S, for deretter å kunne prvatsere dem, har jeg ngen tro på at noen form for aksjeselskap vl tjene oppnevnng av tlknytnngsforrn(er] et nytt e t ansa e. et framtda, kan legge et godt grunnlag d styre, for Statkraft Aud Watnebryn Mange uløste hverken Statkraft bedrft eller de ansatte. Når det gjelder de ansatte Statkraft, må jeg her få s at jeg er mponert over deres holdnnger spørsmål fremsynthet opp den vdere behandlng av Statkrafts organsasjon vl denne, sammen den nye Energloven, g Statkraft nye mulgheter utford- forbndelse den aktuelle stuasjonen. Jeg kan trygt alle sammenhenger hevde at de ansatte har bedrftens beste tankene når de har ønsker for framtda. For å fortsette der jeg startet det- te nnlegget, vl jeg så uttrykke overraskelse over at man totalt sett prser Høsveen-utvalget samtdg har en optmstsk beskrvelse av Fase 2-utvalgets rapport. Så vdt jeg Der flertallets nnstllng sveen-utvalgets rapport blr Høfulgt rnger. Utvalget foreslår blant annet at dvsjonene Plan Anlegg slås sammen danner et eget datterselskap det nye Statkraft. En slk sammenslång har lenge vært ønsket av Statkraft, men har vært hndret av de påfossekallen NR

10 går bort fra de retnngslnjer, rettgheter avtaleverk v lever etter statsansatte dag. V må over på et nytt for oss ukjent system. det er flere kompetanse grunner Men tl at jeg kke kan godta en oppdelng av Statkraft. Etter mn menng bør kke preduksjon nett/overførng deles. Statkraft har nnarbedet et godt skkert 1 zf // f system for leverng av elekt- rsk energ fra produksjonssted tl kunde (forbruker). Slk det er dag, opprettholdes skkerheten ved at Statkraft har det teknske vedlkehold, drftsteknsk overvåknng koplngsmyndghet for egne lnjer stasjoner. Dette mener jeg må opprettholdes. Opprettelsen av et.4 Ingvald Haga: drektør for Plandvsjonen í Statkraft. eget selskap for nett/overførng ter mn menng overflødg. er et- på utrednngene. í å le mulgheter tl å kunne konkurrere både utad nnad Statkraft. Statkraft er samtdg avhengg av å skre denne kompetanse vklng for sn vdere et ledende ettertd, ved en eventuell omorganserng, kommer prvat ee. For å beholde eernteressene på statens hender, må vår bedrft så Den største uskkerheten nye organserngen reslåtte nye særdeles Men uløste oppgavefordelng Derfor at Statkraft her, v går en tøff td la meg funksjon oppdrag, det står respekt tl å møte fremtden, o ulke å av! V har rygg her nå vl sammen fortsette Statkraft samlet målene fnner det gjelorganse- av at dsse spørs- en løsnng. Den vdere behandlng krafts nye organsasjon selv så langt mulg tdsplanen bdra kan holdes. om oppgaver organsasjon har en negatv løsnng oppgaver, omstendgheter vrknng av dagens så under skal alle legge grunnlaget for Statkrafts fremtdge `k h t. VH e Ingvald Haga Statkraft må holdes Flertallet kluderer kon- en oppdelng av Stat- kraft tre selskaper: ett for produksjon, ett for utbyggng ett for Ved lngen.) Vdere er forslaget rende drft vedlkehold å gjennomføre ser vedrøav nett/ overførng vagt utformet. Her savner jeg en redegjørelse hvor man tenker seg at ansvaret skal lgge. Skal nettselskapet selv utføre slkt arbed? skal så ansvaret for personskkerhet lgge? Forslaget om opprettelse Høsveen-utvalget nett/overførng. rapport ntet om delngspunktet mellom produksjon nett/overførng. [Dette er et vesentlg punkt å få avklart, det burde vært tatt nnstl- Hvor samlet HØsveen-utvalgets utbyggngsselskap har drft av et eget jeg lten tro på. På bakgrunn av den vanskelge stuasjonen anleggsbransjen da særlg nne for tden, vl et slkt - er vannkraftsektoren selskap en slk delng, går man bort fra for- neppe være lv laga. Det vl bl svært valtnngsformen tøft for «vårt» modellen. dette 10 over tl For Statkraft-ansatte få negatve FOSSEKALLEN følger, NR ved A/S- kan at man selskap å kjempe om oppdragene konkurranse de store markedet. V har mdlertd av at v nnstlla oss å slåss for å holde trenger én bedrft. For Statkraft. Sverre tl at denne både løpende V bør samfunnet for de En lengre td uskkerhet på nnsatsvljen SverreLaurítzen: representant ansatte Statkrafts styre (NEKF). av Stater lagt opp en meget stram tdsplan. om det være seg vl være avhengg for få mnne rngen av de øvrge deler av Statkraft når er møte. hovedtlltsvalgt på drften jeg understreke vktgheten kke tar Høsveen-utvalgets lng et endelg resultat. aktører kraftmarkedet der drft av hovednettet. me- på drft eller anlegg, rasjonalserngstltak kostnadsbesparelser er spørsmål mellom tror V har utført hefter ved det fo- det nye selskapets samlet. at v er ansatt Statkraft, httl har stllt oss lojalt overfor bedrften. den Det holdes 900 ansatte ut- nettselskapet. mange omkrng jeg ansatt kraftselskap. ner jeg Statkraft bør opprettholdes forvaltnngsbedrft, men en frere stllng utvdede fullmakter. om vår organ- sasjon. Et datterselskap den omfattende kompetanse Plan Anlegg dag har sammen, bør ha al- området opp gjennom mange tår, v må forhndre at denne folkets eendom fremtden gående dette det er vktg å opprettholde, dette kunne man skre gjennom en vertkalntegrerng av selskapet. Det er slk andre store bedrfter organserer seg dag. Høsveen-utvalget har lagt lten vekt på den samfunnsøkonomske dstrktspoltske betydnng Statkraft har dag. Etter mn menng bør Statkrafts nasjonale poltske rolle kke endres. Det nasjonale eerskap de betydelge ressurser det her er tale om, er bygget Laurtzen En bedrft oppløsnng? Skulle det vse seg at forslaget fra flertallet Høsveen-utvalget blr den endelge løsnngen på organse- Ger Tonje: fellestlltsvalgt (NTL). ~

11 rngen av Statkraft, tror jeg det lgger en storfare for en total oppsmuldrng av bedrften. nr. 7/1990 er det I Fossekallen uttalt av Statkrafts representanter forslag kke at flertallets utvalget fører noen vesentlge endrnger. er langt Dette fra slk oppfatter jeg en nnebærer Forslaget forslaget. av Statkraft. full oppsplttng vl ha to dvsjoner, organsert vært burde jeg mener skapet, det behov for en samkjørng kke lgger tlrette for dag. Dette kan mulgens tlpasses gjennom det vdere arbedet. vl man For utbyggngsselskapet man har nnen den aktvteten dag, sannsynlgvs anleggssektoren gå en rask «død» møte. Kompetansen på dette området kunne man noen grad bevart ved å få en vertalle store seg etter dag. ten hva på lnje kalntegrerng an Høsveen-utvalget Flertallet befaler at det sklles ut et eget statlg et a/s at det etableres nettselskap, for et datterselskap produksjon Etter vår menng plan utbyggng. må drve bare nettselskapet vedmå kjøp salg av kraft. Drft av overførngssystemet lkehold fortsatt skje produksjonsselskapet av den allerede er besttelse nødvendge Det kan k- kompetanse. å bygge opp dette selskap. ke være fornuftg på nytt et annet på at det skjer noe V ser postvt er når premssene Statkraft, for at lagt, vl v være å kjempe Statkraft ut av styrket skal komme omorganserngen rustet tl å møte bedre bl enda framtden. Bakkerud Andreas nærhe- lgger Selv om forslaget nes- organserer konsern 2. 2" legg. nettsel- Produksjonsselskapet sektoren dag, v NIF på det sterkeste mener fortsatt er meget levedyktg. Prmært mener v Statkraft må beholdes mest mulg samlet så framtden for å bevare et slagkraftg for kompetansesenter nasjonalt av utbyggng drft, vedlkehold overførngsanvannkraftanlegg forvente/frykten av det man kunne for å jeg håpet at: behovet te, hadde holde etaten samlet, bevarng av et å ta kompetansesenter sentralt samfunnsøkonomske/dstrktspoltske hensyn skulle bl tllagt større vekt. Man kan jo så håpe på at det poltske «kartet» vl endre seg slk at en del av dsse hensyn blr vektlagt. En tng er at de an- er skkert, vanskelg satte går en spennende td møte. En foreslått reduksjon av (62 på 275 stllnger bemannngen vl kreved Hovedadmnstrasjonen] forståel- smdghet ve samarbed, se fra alle parter. jeg vl sterkt understreke er vktg, er at v kke denne rapporten men fellesskap resultat, et at det ser på «kam- fortsetter en Statkraft Ger Taae pen» for å beholde samlet enhet. ha den mnste skulle skuddet mot øke styrken deretter ved det syvende. Det første skuddet små de tusen v her har Ikke vet v om den hstoren ved Svartsenfått av Idolf Mæland Eller om den anleggene er selvopplevd. er sann. Er den kke det, er det hvert fall godt jug, v sa der jeg vokste opp. Mæland hadde mange hstorer på lager etter hva v forsto. Men denne vår spalte, eksklusve Mæland utfordrer én sjanse. gves bare derfor Edgar Forsberg V for vår nnslag. tl å bdra neste Det del ser frem tl det, men v advarer! skal ltt av en salve tl for å slå denne. Profesjonell 17. ma-salutt Ved ett av våre anlegg ken Framtden uvss fortsatt Fram tl meren arbedstakere uskkerheten Statkrafts hvordan nsasjon rapport år må neste v leve fortsatt spennngen fremtdge om orga- vl bl. Høsveen-utvalgets er kjent kke enstemmg er speselt Fnansdepartementet for å spltte Statkraft opp mange Kort sagt en selskaper. selvstendge mljø av det unke raserng Statkraft representerer nnen energ- er, salutt kl 0700 at de overtok ned på golvet men etter hvert ble så av kombpåvrket gjenstander større Det tyngdekraft. rystelser nasjonene løsrev at lysekroner kulmnerte ble knust. seg fra taket at vndusruter Det var kke bare på gammelhjemmet de trodde kraftg at krg var brutt jordskjelv hjemsøkte ut eller at et Så- stedet. ledes var det en gutt - hvs foreldre var - hadde startet 17. svært tunghørte den 16. fortsatt noen ma-ferngen Selv tung tmer nn nasjonaldagen. momenhan våknet søvn, drømmeløs Ved det andre tant av det første smellet. ut av senga han forskrekket hoppet Idet han soverom. løp mot foreldrenes dette, hørte han faren henvendte ankom da «Du Anna, således: seg tl moren kakka vsst pao dør.» Det var det skkom morgenen salutterngen. er vel kanskje unødvendg å av- slutte at anlegget aldr mer fkk fleom hjelp tl 17. mare henvendelser salutten. 17. var vanlgvs en mann ma. Skytebasen fra bygda, han hadde varetatt denne oppgaven alle fall et par tår. hadde Med alle anleggsfolkene nvadert stedet, mente han det var naturlg hjem, bare at forårsaket falt gpsgjenstander ladnngen et klmaks I trygg forvssng om at han hadde fått profesjohan seg pensjonerte nelle etterfølgere, selv. Det han kke vsste var at hvor enn måtte være, dyktge tunneldrvere er det så at en del av dem har lten erfarng sprengng dagen, slett kke avfyrng av salutt. De utvalgte hadde ngen erfarng så at det første måte. De vsste mdlertd (56) IdolfMæland er avdelngsleder ved Svartsenanleggene. Tl Statkraft kom han nærmere tl Grytbestemt Derten-anlegget. etter ble det 16 år før på Ulla-Førre, han ankom sen SvartFoto: Krsten Selfors. FOSSEKALLEN NR

12 Kulturelt mangfold l Statkraft: Sammen v sterkere står Ved Ger Dyrle nhver bedrft har sn egen kultur. Enten den er svak eller sterk, har den avgjørende nnflytelse på hele organsasjonen. Spørsmålet for Statkraft er derfor kke om v trenger en bedrftskultur, men hvordan den faktsk er, hvordan v ønsker den skal være framtda. Å endre bedrftskulturen vl sannsynlgvs være den vanskelgste delen av den omstllng Statkraft står foran. sste nummer av Fossekallen tar Alf Ivar Bruseth opp Stakrafts proflerng under overskrften: V trenger bedrftskultur! I artkkelen etterlyser han ledelsens aktve bevsste engasjement for å proflere Statkraft mot en framtd et åpent kraftmarked. Det er lett å dele mange av hans synspunkter. Innleggets form er mdlertd mer nteressant enn nnholdet. Det er seg selv et godt eksempel på trekk ved Statkrafts ekssterende bedrftskultur. Med et uttalt ønske om debatt presenteres et nnlegg der slakten er total. Ingen ære levnes noen underves, enten det er Fossekallen, Volt, Fax for Folket eller ledelsen Statkraft. Kanskje er det nettopp denne totalt negatve lett nedlatende belærende formen, artkkelforfatteren slett kke er alene om Statkraft, vanskelggjør en konstruktv debatt på mange vktge områder. Og vdere er det verdt å spørre seg om kke denne formen seg selv skyldes vsse trekk ved vår bedrftskultur v høyeste grad bør være oppmerk på tda framover. Ingen lettvnte løsnnger Forandrngenes llusjon er bltt en vanlg løsnng nærngslvet. Topp- ledelsen grper tak enkelte kulturtrekk nærmest proklamerer at «nå gjør v det slk hos oss». Eksempler på dette kan være nnførng av nye ledelsesprnspper, nye budsjettrutner, vrkhetsplanleggng etc. Men hvor mye vrkelg forandrng skjer det egentlg? Dette betyr kke at slke tltak kke både er rktge nødvendge, men de er seg selv kke nok. De må settes nn en større sammenheng. Det er gjort mange forsøk på å defnere bedrftskultur. jeg tror at v dskusjonen omkrng vår egen kultur bør bruke en vd forståelse av begrepet, nettopp for kke å hoppe på lettvnte overfladske løsnnger. Statkrafts kultur er mer enn hvordan v forholder oss tl hverandre [sosalt klma). En måte å nærme seg bedrftskulturen på, kan være å se på de grunnleggende verder v forfekter, hvordan av hvem dsse målbæres, hvlke rtualer prosedyrer skal vedlkeholde forsterke kulturen. Myter realteter Noen kulturtrekk er lett å dentfsere, andre er det nesten umulg å få øye på. Det blde v har av oss selv hvordan v er, er et sentralt element vår kultur. Men stemmer dette bldet vrkelgheten? jeg tror at en vktg del av dskusjonen omkrng vår kultur, bør være en krtsk gjennomgang av vårt selvblde. Ikke for å ødelegge det, men for å dentfsere de verder kvalteter v bør bygge vdere på. Å avlve noen myter kan være både nødvendg kke mnst behagelg; v slpper å forsvare dem etterpå. Enhver kultur trenger sne forkjempere eller «helter». Hvs myter verder utgjør kulturens sjel, så vser heltene hvordan dsse verdene omsettes handlng. De er kulturens forblder beskyttere, samtdg de er sentrale personer en endrngsprosess. Fnner v dem hos oss? Det blde v har av oss selv hvordan ver, er et sentralt element vår bedrftskultur. Men stemmer dette bldet vrkelgheten? spør rådgver Ger Dyrle Organsasjonsstaben. Foto: Odd Stansen. Gjennom formelle uformelle prosedyrer rtualer styrkes kulturen. Måten V gjør tng på, former våre verder. Hvordan v for eksempel samarbeder, leder, gr anerkjennelse hvordan beslutnnger tas, - dette utgjør hverdagskulturen så hos oss. Ikke én, men mange kulturer Hvordan er så Statkrafts kultur? jeg vl bruke en kjent typol beskrevet Bedrftskultur* for å llustrere noen trekk jeg mener er framtredende Statkraft (fgur). Kulturene klassfseres ut fra hvlken grad arbedsstuasjonen nnebærer beslutnnger stor rsko, hvlken grad vrknngene er merkbare på kort eller lang skt. Det nteressante for oss, er at Statkraft varerer dette sterkt alt etter hvor bedrften v befnner oss. Høy rsko/rask feedback: Den tøffe dynamske kulturen Her er tempoet høyt, man må ta store sjanser vrknngen merkes straks. Skllet mellom suksess fasko kan være hårfnt. Et godt eksempel på denne kulturen er sprengnng av «pluggen» anleggssammenheng. Felberegnes sprengnngen, vl faskoen være fullstendg. Lang tds arbed vl være tl ngen nytte ødeleggelsene store. Men lykkes man, blr man helt. Tøff er yndlngsordet denne kulturen. De kke vl slåss, blr avvst lettvektere. Det er her 1 Deal/Kennedy 1985, Bedrftsøkonomens Forlag 12 FOSSEKALLEN NR. 9-90

13 f'..-f-' l v < l 3 'l l l l Høy rsko/lang feedback: Sats-på-selskapet kulturen Her satses det mlloner av kroner mange årsverk på prosjekter kanskje aldr blr gjennomført. Tålmodghet er vktg. Det tar td å bl stjerne denne kulturen. Umodenhet tolereres kke, e heller lettvnte løsnnger. Sold faglg tyngde opparllfoffffreí LANG- SKHG' w ÉÉ }k - nå-perspektvet råder, problemene skal løses nå! Morgendagens problemer tenker v på morgen. Det er vanlg å vse følelser denne kulturen, men kun aggressve mandge raserutbrudd, berettget harme lgnende. Gråt fortvlelse hører kke hjemme her. Skulle noe bl ltt vanskelg følelsesmessg, blr det hele straks flepet bort. Dette er en verden av ndvdualster der samhørghet lagånd står sterkt; man trenger hverandre. f; bedet gjennom års erfarng er det eneste teller. Det vktgste rtualet denne kulturen er møtet. Innkallngen har gjerne omfattende dokumentasjon tl gjennomlesnng, møtet vl bruke to tmer på å gjennomgå hver sde. )DV8 GE å å Tdsaspektet er underordnet det faglge. Nykommere forventes å gå den tunge ve tl suksess. Heltene har satset enormt vl gjerne nyte helte-.çfmr eaesrzjsg- ; Küftüääw j x De ulke kulturene Statkraft kan klassfseres ut fra hvlken grad arbedsstuasjonen nnebærer beslutnnger stor rsko, hvlken grad vrknngene er merkbare på kort eller lang skt. I Statkraft varerer dette sterkt alt etl ter hvor bedrften v befnner oss. Illustrasjon: Sven Nyhus. ä' l l / «1~ " l på / >' l v FOSSEKALLEN NR

14 statusen lengst mulg. Dyktge arbedere uten speselt godt utvklet tålmodghet ydmykhet, forsvnner før de får en sjanse. I en slk kultur utvkles høy faglg kvaltet, det gjøres vktge vtenskapelge gjennombrudd. Det utvkles så lett en arrant nedlatende holdnng tl andre kulturer. Lten rksko/long feedback: Prosesskulturen Denne kulturen fnnes ofte sterkt regulerte bransjer offentlg vrkhet. Her får arbedere lten eller ngen feedback. Det er hvordan kke hvorfor er avgjørende. Hvs det rosa skjemaet kke er rktg utfylt, stanser hele verden. Den mnste llle begvenhet kan bl gjenstand for et grundg notat, gjerne utfyllende retnngslnjer sendes overalt. Dsse har så en tendens tl å forsvnne det store ntet, tl stor frustrasjon for dem har brukt dager uker på å pønske dem ut. Prosesskulturer tar ttler formalteter uhyre alvorlg. Kontormøbler, antall vnduer på kontoret, høyden på rygglenet på kontorstolen dn, - alt dette skal vse nøyaktg hvor du står hakkeordenen. I slke kulturer er det ofte stllngen lager helten. Gode deer ntroduseres kun gjennom formell myndghet. Prosesskulturer blr ofte syndebukker for alt er galt. Men ofte er sannheten en helt annen; - dsse kulturene utgjør et stablserende element gjør det mulg for andre mer «dynamske» kulturer å fungere uten å kjøre utfor veen den første beste svngen. Lten rsko/rask feedback: Arbed hardt/lek hardt-kulturen Dette er den hyperaktve verden. Tngene skjer rask rekkefølge raskt tempo. Ingen enkeltavgjørelse er katastrofal, men summen av det utføres, er avgjørende. Salg komplsert prosess-styrng vl ofte skape slke kulturer. Suksesskrteret er å være kjapp tanke handlng. Heltene er de «tar tng på strak arm» (tar du den, så tar du den] samtdg tlsynelatende har overskt kontroll. I lkhet den tøffe kulturen blr korttdsperspektvet lett det domnerende. Resultatet er ofte lettvnte kjappe løsnnger er for lte gjennomtenkt. Man blr beruset av dagens suksess, lett kan bl morgendagens fasko. Mer enn noen annen kultur slår denne seg løs energsk «lek». Sosalt samvær, moro en uformell tone, - alt skjer samme energ tempo. Mljøet er deelt for aktve mennesker trves rask konkret feedback. Mennesker fra de andre kulturtypene blr ofte oppfattet <<kjedelge, trege snker». Har Statkraft en samlende bedrftskultur? Dette er kke mer enn en bokstavelg talt frkantet gjennomgang av noen trekk jeg kjenner gjen vår egen bedrftskultur. Bedrftskulturen er selvsagt mer sammensatt kompleks enn dette. Men en slk uhøytdelg gjennomgang kan lede tl en alvorlg konklusjon. jeg tror at det Statkraft fnnes flere høyst ulke kulturer, at dsse har mange lkhetstrekk dem er beskrevet foran. I de fleste større bedrfter vl det være slk. Det avgjørende spørsmålet er om det Statkraft fnnes en kulturell overbygnng vrker samlende, - mulggjør en konstruktv dal gr oss en følelse av samhørghet. Noen skre tegn når det kke er slk: Underkulturene blr selvopptatte, støter sammen åpen konflkt, blr eksklusve setter egne verder foran felles verder. Og dessverre; v kjenner oss så altfor godt gjen! jeg tror nok at Statkraft har en samlende kultur, men den er svak den mangler sne helter eller forkjempere. I en bedrft en sterk samlende kultur skaper kke undergrupper store problemer, de utgjør et nødvendg mangfold. La det være sagt en gang. Å g en stor bedrft en samlende kultur eller profl, er noe av det vanskelgste en toppledelse står overfor. Men det kan nettopp være den faktoren skller mellom suksess fasko. Så så for Statkraft. Statkraft står foran store utfordrnger. Vl denne forestående endrngsprosessen føre tl en styrkng av bedrften, eller vl den utløse en ntern drakamp mellom ulke kulturer nteresser? Vl den samle eller vl den spltte? Toppledelsens evne vlje tl å samle bedrften, g den en profl denttet, vl være avgjørende. Skal v vrkelggjøre de framtdsvsjoner v styret har for et framtdg Statkraft, må topplederne høyere grad enn tl nå frgjøre seg fra sne egne underkulturer stå fram samlngsmerker. De må bl målbærere av en felles Statkraft-kultur. Er det noen føler seg kallet? ocrsonal Gått av pensjon: Erksen, Tore Karlsson, Arvd Rune Myhre, Rgmor Kalvk Verksmester Montasjeleder Drftsarbeder Svartsen-anleggene Rana-verkene Glomfjord-verkene Nytlsatt: Sperstad, Ingeborg Avdng. Teldflaat, Hans Petter Konsulent Vllanger, Hennng Konsulent Walde, Inger Tvedten Bedrftssykepleer Tílsatt ny stllng: Brørvk, Mathas Førstekonsulent äaäg-verkene sluttet: Eskeda}, Tffllld S» Svartsen-anleggene Galland, Ragnhld S. Hansen, Roald B. Iakobsen, Ian Ketl Iulussen, Arnfnn Nor-bom, Kjell DDS Ran, Trond Overngenør Drftsarbeder Avdjng. Overmontør Overmontør Sjefngeníør Avdng. DDT Vestlands-verkene Svartsen-anleggene Innset-verkene Østlands-verkene PP AO-Ø 14 FOSSEKALLEN NR. 9-90

15 I IV A If M,. '1.I 1: ARM f* _6_9Rb Susan srsaxr armvawv TEMA r».d B L O N n.. mm. Fsh 4» ` e; ' _; V 3,5 _ Fmwsx Fan /Awv V EG EN VERT ».rp,q' um» GATE,, /w, /5 l r- 3 SKI/E ~ ',» T GNMMFI. s, En.f KI/HWVC '1 3 - D7 HES-r - - ' MWM smsnzê Mumr HK ' " 4,, /6,»,..MM,- _w, :5*\ f LIÉÉ- V P4.- ac,.5rrea.mum L5-GE _ M/sram: 7-REG ono»/e PLANTE ry.sn.-r VERDE-Y5 q - 1 L :DEL / "004-R FLDDIN m. an-"r To ann? Irwes å L» får fr, 3,5 k;, T ; KoMmu- Fuoasn Fsasxé IVE I H Mano- LAND Q BILA PRo~ f 3 r- EN nu :av I V DJEVEL Æ R E T HE T 7 n c. 4, x.. BE _ SVH R MERKE aaøfl A_,._.\ z f' Sr:/DER.' Mnmv f Sms fl - /2 1, O. ` M K M Y 4mas 2' sf /L R SH/BA'r F _ La LE h ` TREF- ~~ M DT l/:jv -_ FE (W SIKKER DI: LSI: v w* K K. MA v' M IE /5:: W: LIKE 4 : F/SK:- IVE 2)yR sa. T'T5 f, H va, A f A; Å - rå z_. _: S _. I v T RE/srE Mwmvfl EMER I l D øke I L W"- I GIDEIV, Navn Adresse I o l I4 Fc::::;:2.;:~:*sm 2;a::1?!::; gm»._ f á >H E J; É> 3 7- A Z / Frst for nnleverng av kryssord: '- _ _ å l S 5.0kt0beI' PK 9%/11%/r =- frg 1 e n w r _ ` E I? o s F _Gj'-=7fT:TT1 7 U A Vmnere: V 2 - f" ;.::.f 1 Anta Løkkeberg å ` f w r NVE - Trondhem E::;;:; s 'T A1 L P.UR ;er? :":::: '?';,% HE S N A Lv Bert Pedersen v A My N M M f F Statkraft f! Nfläèêfflfs A s A 1.3; dn/fa NMÉ; A 7 E N May-Brtt Aas 3,4 _. De>VE.D*7 >A LU/v/( SJ NVE f» Qk/m * f a=:wz: L T r TjfeArseflrflAflsr FOSSEKALLEN NR

16 Aaars, Øysten r. 220 ekallen oks 5124hdaj Odo3 q I N 2 «, %; ::{.: Æ 1. m, 'w å, kl a om R