Fiskerioversikt for uken som endte 27. november 1954

Transkript

1 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 2. desember 954 Nr. 48 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr.år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor... Fiskets Gang"s teefoner 692, Postgiro nr Teegramadresse:.Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 27. november 954 uken som endte 27. nov. var det stornfue værforhod sør for Stad, bedre nordover og da især i Troms og Finnmark. Småsidfisket fortsatte omtrent i de samme distrikter son før, og nå ned størst tyngde i Trons. Brisingfisket med trå og not østpå be nindre enn uken før. I Finnnark be det tatt gode fangster på bankene både utfor Øst Finnmark og utfor Nordkapp- og Måsøydistriktene. 'I'roms hadde forhodsvis bra fiske. I Vesteråen so seifisket med garn godt ti. Rusefisket etter torsk var fortsatt forhodsvis bra, tnen transporten av fisken devis værhemtnet. Møre og Romsda og Måøy hadde devis bra kystfiske, mens de øvrige distriktene sørover hadde ite og sterkt uværshemmet fiske. Fet- og sjnåsidfisket: Ukefangsten i Nord-Norge utgjorde h not h uken før. Tyngden av fisket foregår nå i Trmns. Finntnark hadde ukefangst på 5550 h, hvorav på Sørøysund 400, Rognsund 50, Korsfjord, Ata 00, Rafsbotn, Ata 2500 og Fraktfjord, Loppa 000 h. Trmns hadde h, hvorav på Kvenangen.850, Nordreisa 50, Rotsund 700, Storfjord, Lyngen 800, Kafjord 8700, Ersfjord, Hiesøy 750, Niaangen 2800, Øyfjord, Senja 4250, Nordfjord, Senja 2050, Torsken, Senja 000, Sifjord, Senja 0.900, Dyrøysund 00, Gratangen 500 og Kvernsund 50 h. Nordand hadde 250 h, hvorav på Børøyfjord, Øksnes 250, Eidsfjord 200, Hegeand 700 h. På Hegeand var det forøvrig tnegen værhindring. Ytterigere kan det oppyses, at det i uken ti 4. desenber har satt inn tned nussafiske på Eidsfjord, Vesteråen. Det everes ti hermetikk. Distriktet Buhohnsråsa-Stac hadde ite fiske på grunn av dårig vær. Ukefangsten be 4 h fetsid og 295 h snåsid, hvorav henhodsvis satet 6 og 4, ti hennetikk 87 og 792, ti fabrikk 88 og 226 satnt ti agn' 87 5 og 6 h. Sør for Stad foregikk det ikke noe fiske. Brising[ is het: Uvær hennet fisket, son ga ukefangst ned not i Indre Osofjord på 76 skjepper og tned trå på de sanne fetene son før 950 skjepper. At be evert ti ansjos. Fisket i Finnmark: Det fiskes godt på bankene utfor Øst-Finnnark, hvor tnesteparten av fangstene everes i Båtsfjord. Eers fiskes det nå også med økende utbytte for Nordkapp og Måsøy. Fykets ukefangst kmn opp i 4 mot 2584 uken. før. Av fisken 575

2 Nr. 48, 2. desember 954. nevnes 2299 torsk, 69 hyse, 5 sei, 26 brostne, 42 kveite,,9 fyndre,,4 båkveite, 9,6 uer og,6 steinbit. Anvendesen be denne: Iset: Torsk 477, hyse 4, sei, brosne og dessuten ae de øvrige fiskesorter i sin hehet. Frosset: Torsk 22, hyse 90.. Fietert: Torsk 40, hyse 08. Satet: Torsk 608. Hengt: Torsk 679, hyse 6, sei 4, brosne 25. Trom.s: Ukefangsten i kystkonnnunene oppgis ti 49 not 5 uken før. Av fisken nevnes 27 torsk, 2 sei, 59 hyse,-40- brosne, 2 kveite, 0 uer og derti var eer nincre tnengder av andre sag. Vesteråen: Seigarnfisket fra Andenes. og Beik teer nå en detagese på 0 båter. Disse hadde fangster på 800/6500 gjennonsnittig kg pr. trekning i forøpne uke, og en sanet ukefangst på godt 00. For Bø har seifisket i Ytteregga forbedret seg ned fangster på oppti 000 kg. Tov båter detar og ukepartiet be 45,7. Lcuendefisk: Av evende ruse torsk be det i uken fra Levendefiskagets distrikt ført ti Troncheitn 22, ti Bergen 8. To båter bestent for Oso 29. og 0. novetnber igger værfaste vest for Lindesnes. Fra agets distrikt be Trondheitn dessuten tiført 5 snåsei, tnens Bergen av denne vare nottok 8 fra Sogn og Fjordane og,2 fra Hordaand, sant dessuten fra Hordaand evende torsk. Bank- og kystfisket: ' Øre og Romsda hadde en ukefangst på 286. Der var forhodsvis bra vær. Av fisken nevnes 2 torsk, 40 sei, 4 7 ange, 44 brosne, 56 hyse, kveite, 26 skate og 22 pigghå. Sogn og Fjordane: \!IåØy og mnegn hadde ukefangst på 46, hvorav 40 pigghå, sei, 2 brostne og hyse. fordaand: Det be iandbrakt fisk, hvorav mntate 4,2 evende fisk, dessuten 2, sei,,2 ange og brosme,,5 pigghå og 2, geir. Hogaand: Ukefangsten be på 20 fise,c..,'hagerahkysten: Her be eet bare fisket,4 fisk, ingen fjordsid. Osofjorden på sin side hadde 6 fisk og 2,5 fjordsid. Håbrann: Ukefangsten nådde opp. Det var variabe fangster, idet fere båter be tvunget nn på grunn av været. Skadyr: Det var smått bevendt tned skadyrfangstene på grunn av uværet. Osofjorden hadde av reker 400 kg kokte og 500 kg rå, Skagerakkysten og Rogaand hadde overhode intet, \!Iøre og Ronsda 700 kg. Av tnnmer hadde sistnevnte fyke 500 kg, Skagerakkysten 000 kg. Iandbrakt fisk i T r om s i tiden. januar ~8. november 954. Fiskesort Anvendese Meng----- de Ising og Saf rysmg t' mg H engmg Her- mett'k~. _ Torsk Skrei ) Sei Brosme.., Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Makr.størje Annen... O 2 Reker I at j ) Tran 29 h. Lever 285 h. Rogn 2208 hvorav iset 974 h, satet 24 h. 576

3 Nr. 48, 2. desember 954. Fetsid- og småsidfisket -27 fi 954. Finnmark-Buhområsa ) Buhområsa-Sitad Stad-Rogaand 2 ) Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk ekbport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at ) Lodde ti fabrikk h, ti agn SO h. 2 ) Pr. 28 / 8 dessuten h tråsid. - Utandet. East Ang iafisket har passert høydepunktet. The Fishing News skriver 9. november bant anne føgende herom: Etter fiskets uhedige forøp i fuhnåneperioden på grunn av uvær var kjøperne svært oppsatte på å få en de gode fangster i uken ti 20. november. De Ønsket dette ikke bare for sin egen de, men også for å bremse på den titagende hjemfart de skotske båtene tok ti med etter det skuffende fiske i uken ti. november. Fangstene mandag og tirsdag 5. og 6. november synes imidertid ikke å skue innfri håpet. Tirsdag kved hadde nesten syvendeparten av den skotske fåte besuttet seg ti å innstie driften. Fangstmengden pr.. november for Yannouth utgjorde crans det på 2568 fangster. Verdien var :E På tisvarende tidspunkt i fjor var det tatt 04 fangster på tisammen crans, verdi :E Også Lovestoft hadde ite fiske i uken pr.. november. Totafangsten er crans, verdi f ~8.6 mot crans, verdi : i fjor. Den samede sesongfangst bir hermed crans mot i fjor crans. Om satingen oppyses det, at produksjonen utgjør hetønner satsid pr.. november mot tønner pr. samme dato i fjor. Rekamefond for sag av tråerfisk i Storbritannia. «The Fishing News» oppyser 9. november at det er oppnådd endeig godkjenning av en utviding av rekamearbeidet som tråerrederne driver i samband med British Trawers Federation. En avgift på en hav penny pr. stone ska innføres på a iandbrakt havfiskfangst. Det ventes at dette vi føre ti tiveibringese av en sum, fra hviken :E kan anvendes ti rekamefonnå. En hovedhensikt med kampanjen, som ska innedes, vi bi å Øke pubikums interesse for torsk. En uttaese, som er offentiggjort, tiskrives en av titakets edende personigheter, og går ut på at fok har fått den misoppfatning, at torsk er en mindre god fisk, og at meget av den derfor ikke har oppnådd sag. «Dette feiaktige syn», sa han, «dees ikke bare av husmødrene, men også av innandsgrossister og fiskestekerier. Stektfiskhandeen vi ikke engang ta torsk i betraktning i sine forretninger, fordi de sier at kundene foranger enten hyse eer skate.» Kampanjen, son ska innedes vi koste dobbet så meget, som det har vært brukt ti formået i noen tidigere. Ny båttype for strandopphaing prøvet ved Exeter. Iføge «The Fishing News» av 9. november har det nyig vært foretatt prøvetur utfor Exmouth med en ny småbåttype (ikke uik en sjekte med krysserfasong) beregnet for krabbefiske og små inefiske. Båten heter «Pandora». Den er 2 fot ang, 9 fot 6 tommer bred og har et dypgående på fot 6% tommer. Den er forhodsvis butt i baugen og har kanoheke Forut er den utstyrt med vindskjerm. Maskinen er en Petter marine diese A. V. 2 mode på O HK med oppti 2000 omdreininger. Haingsutstyr for fiskeredskapene er pasert omag midtskips. FartØyet hører hjemme i Beer, som er en iten andsby på kysten med ang sandstrand. Båten må drages opp på denne når den ikke brukes. Fasongen og det at båten ikke har synbare propeer etter dette strandsettingsprobemet betrakteig. For så vidt er «Pandora>> er fartøy av revousjonerende type. I samarbeide med firmaene Petters Ltd. og Hotchkiss Propeers Ltd. er det bitt instaert en «Cone propeer» bestående av konisk syinder og skover pasert ike bak maskinen og under vanninjen. Deres roterende bevegese suger vannet >(ri_( FISKEREIDSKAP ~... /~ ' Fabrikk: Storsandvik, Averstraumen. Tf. nr. 9. Monterte nøter. garn, tråer og vad. Notin - Garnstrenger - Tauverk - Wre - Barkestoffer. Reparaejon av nøter og garn. Eektrisk barkeri og nothenge. Hovedkontor: Teefon i 224. BRYGGEN 5, BERGEN. Teegr.adr.: «FISI<EREIDSKAP». 577

4 . gmg Nr. 49, 2. desember 954. Fisk brakt i and i M ø r e og R o ms d a fyke tiden. januar november 954. Anvendese Fiskesort Mengde Ising Sa- ~~-~ H.en- Fiske- og.fry- smg tmg tikk me Torsk Sei, Lyr Lange, Båange Brosme Hyse Kveite , Rødspette Marefyndre Uer..., Skate og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje Hummer. ~ Reker Krabbe f Herav ti: I at Åesund Kristiansund N Smøa Bud-Hustad Ona-Bj ørnsund Bremsnes Haram,..., Søre Sunnmøre Grip,.,,.., Kornstad Leverkvantum 95 h. angs båtsidene inn gjennom et gitter, som hindrer tistoppninger. Vannet tvinges dernest ut også gjennom gittere under båten, men foran akterenden. På denne måte unngår man bant annet at propeen raser når akterskipet i dårig vær Øftes kar av vannfaten. På prøven hadde båten en tendens ti kursfravikese utover det ventede, og ystret roret mindre bra under iten fart. På den offisiee hav-mis prøven mot strøm og i meget uroig sjø be hastigheten 5,5 knop og på returen 8,6 knop. Gjennomsnittshastigheten be 7 knop. Motoren be ved anedningen hodt i 275 omdreininger. På grunn av forandringer, som var nødvendige med propeen, kunne ikke den beregnete omdreiningshastighet på 725 pr. minutt oppnås. Farten ved 725 omdreininger vi imidertid ikke bi særig større, men maskinytesen vi bi mere effektiv og påiteig, ikedan fartøyet i seg sev. Fartøyet er meget ett å manøvrere og tørner på omag y 2 gang sin egen engde. Nye prøver vi bi hodt, etter at propeerseksjonen er bitt forandret noe. FartØyet kostet omag :E 000 og et ikedan sjøsettes med eet første i Grimsby. Det hoandske sidefiske. I uken som endte. november be det i hoandske havner innbrakt tønner fiskepakket satsid mot i tisvarende uke i fjor tønner. I sesongens øp er det bitt innbrakt tisammen tønner, hvorav tønner matjessid, tønner fusid, tønner rundsatet vare og tønner tomsid. I fjor i samme tidsrom utgjorde totafangsten tønner. Det oppyses, at det i år er eksportert 28,589 tønner satsid mot tønner i fjor. Det svenske sidefiske. I Sverige be det i uken pr. 6. november iandbrakt 49 tråsid, hvorav 09 nordsjøsid. Totafangsten utgjør nå 09 garnsid og tråsid, som er bitt iandbrakt i fersk tistand. Dessuten er det bitt iandbrakt 585 fiskepakket satsid. Av siden son. be iandført i fersk tistand er eet bitt satet 5756 etter iandbringesen. I fjor var garnsidfangsten på 42, tråsidfangsten og eet fiskepakkede kvantum satsid på 457. Etter iandbringesen var det i fjor av fersksid satet Cuba stier forventninger ti fiskeriene. Nedenstående artikke fra «Foreign Trade>> av 6. oktober er skrevet av Assistant Commercia Seo etary vv. R. Van: På grunn av den nå innskrenkede sukkerproduksjon har den kubanske regjering undersøkt på hvike måter eet ar seg gjøre å suppere de tapte sukkerinntekter, og samtidig overvinne andets store avhengighet av sukkerproduksjonen ved å skape større variasjon i produksjonen og dermed også en mere stabi Økonomi. Lykkes disse anstrengeser vi eet virke arbeidsskapende og dermed etne eet akutte arbeidsøshetsprobem. De muigheter som igger i fiskerinæringen, som fremdees befinner seg på et tidig utvikingstrinn, er gjenstand for nøye studium. Nå ved sutten av den ensidige sukker-era, antar eet omiggende havs uutnyttece rikdommer Økt betydning. I kubanske farvann finnes eet over 450 spiseige fiskesorter, men for tiden benyttes bare noen få av dem - især «snapper>>, «cherna>> og størje (bonito og abacore), samt hummer og Moro-krabbe. Arsfangsten dreier seg om 40 mi. pund ferskfisk, 2,5 mi. pund krabbe og hummer og 2 mi. pund skje, Østers, bekksprut etc. Næringen gir beskjeftigese ti omag 9000 fiskere og ti 6000 personer, som er beskjeftiget med pakning, sag og transport av fangsten. Ennå noen tusen finner detidsbeskjeftigese i støttende virksomhet, som seimakeri, båtbygging etc. Antaet av beskjeftigede er reativt ite sammenignet med sukkerincustrien, som normat beskjeftiger på detidsbasis over en hav miion arbeidere. Havana er hovedsentret for næringen mens Batabano, som igger ca. 25 mies syd for hovedstaden, er nest viktigst. Andre fiskehavner er Caibarien, :Manzanio og Cienfuegos. Fisk i mindre skaa drives også fra de feste andre småhavner. Det antas at båtantaet dreier seg om 2500, hvorav de feste er en manns sei- eer robåter. Hovedfiskefåten med basis i Havana beståt i 57 fartøyer på 00 fot eer mere. Det kan bemerkes at fere av disse er game Nova Scotia-skonnerter. Omag 60 av de større båtene med basis i Havana har utstyr for ising, men resten er av den game tank-typen kjent som «viveros>>. Fisket foregår hovedsakeig med håndsnører, men noen få smågarn og kastenøter er også i bruk. Der finnes ingen snurpenøter eer andre sorter høyproduktive redskaper. 578

5 Nr. 48, 2. desember 954. De kubanske myndigheter er oppmerksomme på behovet for bedre organisasjon i fiskerinæringen og fremsetter forsag ti bedring av stiingen. En organisert næringsvirksomhet vie kunne utrette meget for gravdvis å få ette den store fiskeimport, som nå finner sted ti okat forbruk. Importen av torsk (kippfisk) fra Norge og Canada aene utgjør gjennomsnittig 25 mi. pund om året og koster over 5 mi. pesos (en peso == US doar). En større fiskeproduksjon vie også avhjepe den årige gjenvendende kjøttmange. For tiden er Cubas konsum av kjøtt 60 pund pr. innbygger pr. år, av fisk av egen produksjon 8,62 pund og av importert fisk 7,7 pund. Mange på passende kjøe- og frysemuigheter er en av næringens værste probemer. SkjØnt et par Havanafinnaer har sådanne, er den tigjengeige pass utistrekkeig. Når, som eet hender så ofte, hee Havanafåten kommer inn samtidig, må fangsten forbi ombord innti markedet kan absorbere den. Dette kan ibant ta uker og hee fangsten kan bi Ødeagt. Det nåværende omsetningssystem tenderer ti å skjære ned eet anta fangstturer de enkete båter kan ta om året. De større båtene som fisker i Guf of Mexico og utfor Forida har ofte funnet seg sev i den bakvendte stiing, at de ikke vet hva de kan sege eer hviken pris de vi få ved tibakekomsten. På grunn av fryserisituasjonen kan ferskfisk bare fåes i kystområdene og i enkete tifeer i noen av de større byene inne i andet. Gjennomsnittsprisen i detaj for ferskfisk i Havana er 6702 cents pr. puc, og dette innskrenker automatisk konsumet. Kjøttprisen er fastsatt ti 40 cents pundet for. sort og 0 cents for annen sort. Både norsk og kanadisk kippfisk seges ti under 50 cents pundet. I 950 undersøkte Internationa Bank for Reconstruction and Deveopment i samarbeide med den kubanske regjering de forskjeige faser av det Økonomiske iv inkusive fiskerinæringen. I den Internationae Banks rapport be troen på at fiskerinæringen kunne utvikes bekreftet. Det be anbefat føgende: Identifisering av de forskjeige fiskesortene i kubanske farvann. Iandbrakt fisk ti Må ø y og on.egn i tiden. januar 20. november 954. Fiskesort Mengde Torsk o 249 Sating Anvendese Ising og/ / Henging Fiskeme frysing Sei..., Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette Skate.., Annen fisk, Størje Håbrann Pigghå Hummer Reker..., Krabhe I at Verdien av utførseen av fisk- og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i sept. 954 og januar/september 954. Fisk og fiskeprodukter: Sid og fisk..., Hermetikk.,.... Dyriske f6rstoffer, unntatt hvakjøttme..., Sjødyrever, unntatt hva.. Rå sidoje...,. Tran i at......,.. Poymisert og raffinert sjødyroje ti matbruk (også hva og se).... Sjødyroje, annen.... Maeroje av sjødyroje....! Verdi kr. 000 September Sufonert sjødyroje Fiskeim.... Rogn, satet...,.... Meke, siderisp o. a. prod. Hvafangst: I at Hva- og kobbekjøtt.... Hvakjøttme.... Hvaever...,.... Hva, sperm. og bottenoseoje. rå...,.. Produkter av sperm- og botenoseoje...,.... Herdet fett...,...,..,. Degras...,...,,,.,.. Hvabarder.... A n d e r p r o d. a v fangst: I at Seoje, rå...,.... Skinn av se, kobbe og kappmyss...,...,,... Hu derav hvaross og hvitfisk H varosstenner Verdi kr. 000 I at ~ I at Ved hjep av prøver å bestemme hvor disse fisker var å finne og i hviken utstrekning. Undersøke muige forringeser av bestandene. Undersøke veksthastigheten, gytetiden, gytebankene, ader og størrese ved modenhet og andre karakteristika ved ae betydningsfue fiskearter i kubanske farvann. Fere statsinstitusjoner har tatt fatt med iverksettesen herav. En kubansk administrativ andbruksavdeing kjent under navnet BANFAIC (Banco de Fomento Agricoa e Industria de Cuba) har opprettet et kontor, som ska arbeide med fiskerinæringen og ikedan er det opprettet et Fishery Research Centre. 579

6 ft Nr. 48, 2. desember 954. Iandbrakt fisk ti Andenes. november 954. tiden. januar~ Fiskesort Anvendese Mengde -Īsing og frysing Sating Henging Torsk Sei Lange....' Båange.... f - Brosme o. o o Hyse Kveite Svartkveite Uer Steinbit Pigghå..., Annen fisk at Lever h, tran 60 h, Rogn 74 h, set 42 h, hermet. 7 og satet 25 h.. - Nyig be det fremagt et ovforsag angående oppretting av et nasjona fiskeriinstitutt for reguering av hee næringen. Noen av de forordninger som be brakt i forsag var: A påse at fiskerne fikk en passende Ønn for sitt arbeide og samtidig beskytte kosumentene mot betaing av overdrevne priser for fiskeriprodukter. Oppretting av tistrekkeige kjøe- og frysemuigheter s<-crskit i HaYana, hvor 80 prosent av den hjemige produksjon innøper. Oppretting av et marked i Havana. Stimuering av fiskeomsetningen områder, som tidigere ikke har vært nådd. Kanaisering av fersk og frossen fisk ti sakterforretningcr, kooniaforretninger og andre ignende etabissementer. Disse forsag vi, hvis de gjennomføres, gjøre meget for å fremme veksten i denne enge negisjerte n.æring. Den kanadiske eksport av kippfisk ti Cuba vi antageig ikke bi nevneverdig berørt, ea den opprinneige hensikt med reorganiseringen av næringen var å øke beskjeftigesesgraden tiikemed å øke fiskekonsumet. Man håper å kunne fordobe det nåværende fiskekonsum på ca. 6 pund årig pr. innbygger ved å bringe prisene ned på et nivå som. igger innenfor gjennomsnittskonsumentenes rekkevidde. Kontro med kanadiske fiskefartøyer. Canadas Board of Steamship Inspection oppyser at de vi utarbeide en serie bestemmeser, som uteukkende ska ha med konstruksjon og drift av fiskefartøyer å gjøre «Dette er gode nyheter», skriver Fisheries Counci of Canada Buetin den 29. oktober. Utkastet ti bestemmesene ventes snart og vi bi sirkuert ti næringen for studium og kommentarer. Abonner o pa F'skets Gang". TORLUB HD * Løser opp forbrenningsrester * Beskytter agrene mot tæring (korrosjon) * Hoder motoren ren * En kvaitetsoje som har fugt med i utvikingen

7 Nr. 48, 2. cesember 954. o F S K E F L A T E N Ved sekrefær Sverre f\o/esfad JYI ateriaet. De taiene en her gir for fiskefåten bygger på oppteing av <<Register over merkepiktige norske fiskefarkosten>. Oppteingen er foretatt pr.. jui 954. Tisvarende oppteinger be også foretatt i 952 og 95. Denne oversikten gir bare en de hovedta. I serien <<Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier» vi det senere bi gitt en ;mer utførig beretning om fåtens størrese og sammensetning i 954. Registreringspikten er noe endret siden forrige oppteing. Ved ov av 26. juni 95 be det foretatt endring i ov av 5. desember 97 o;m registrering og merking av fiskefartøyer m. v. Ved denne ovendring, som. trådte i kraft. oktober 95, be ;merkepikten opphevet for <<fartøyer som brukes ti føring fra eer ti fiskepass av utivirket fersk sid og annen fisk samt agm. De farkoster som tidigere var registrert i henhod ti de bestemmeser som er opphevet, er derfor tatt ut av registeret. Ved oppteingen pr.. jui 95 var det registrert 68 transportfarkoster. Noen av disse be imidertid også nyttet ti fiske og er kommet inn i registeret igjen som fiskefarkoster. Dette :må en ta hensyn ti ved sammenigning av anta dekte fiskefarkoster i 954 med tisvarende ta for 95. Når det gjeder farkoster bygd i 954 må en sevsagt være oppmerksom på at oppteingen er foretatt pr.. jui og at eet derfor bare er en de av de nybygde farkostene 9S4 som. er kommet inn i registeret. Dessuten kan det ofte gå en tid fra en farkost er ferdigbygd ti en mottar meding 0.. det ved hovedregisteret. Dette siste kan også i noen grad få betydning for taet på de som er bygd i 95. Oversikt over fiskefåten. I tabe er eet gitt en oversikt over ae registrerte farkoster i 954 fordet på fyker. Som det fremgår av tabeen er farkostene for hvert fyke oppdet i dekte farkoster av tre og av stå, åpne motorfarkoster og farkoster uten ;motor. Denne inndeingen er stort sett nyttet ved hee bearbeidingen av materiaet. I at var det i 954 registrert farkoster mot farkoster foregående år. Det var atså en nedgang i totataet på 520, men tar en hensyn ti at eet gikk ut av registeret 68 transportfarkoster på grunn av den nevnte ovendring, var det ikeve en iten økning. Taet på dekte fiskefat wster av tre økte ;med 4, ståfarkoster med 7 og åpne ;motorfarkoster med 7, mens taet på farkoster uten motor gikk ned med 75 fra 95 ti 954. Taet på farkoster økte en de i Nord-Norge, n.ens det var noen nedgang på Vestandet og Skagerakkysten. Det var særig anta åpne motorfarkoster so;m gikk opp i Nord Norge. Fyke: Tabe. Farkoster i merkeregisteret pr.. jui 954. Anta I at % av tre Dekte farkoster Herav: Åpne motor- Farkoster av stå farkoster uten motor Finnmark ' t Trmns '. ' ' '..86 Nordand ' t 9.2 Nord-Trøndeag , , , , Sør-Trøndeag , Møre og Romsda t 4.0, Sogn og Fjordane... t'.'..' , Bergen Hordaand '.. 58 ' '.70 0, , Rogaand , Vest-Agder. '.'.57 Aust-Agder t 769 Teemark Vestfod , , ], , Buskerud , 5-66 Akershus Oso t 55 0, , Østfod , I at

8 Nr. 48r 2. desember.954. Fig. viser prosentvis endring fra 95 ti 954 av anta farkoster :med maskin i de forskjeige engdegrupper. Figuren viser stort sett samme tendens i utvikingen som også be påvist ved sammenigning av taene for 952 og 95, nemig at det har vært økning i anta farkoster i de mindste engdegruppene (under 25 fot) og i de største gruppene (over 55 fot), mens meomgruppene stort sett viser tibakegang. Ti diagrammet kan en eers bemerke at i de største engdegruppene vi tifedige utsag forhodsvis ett kunne gjøre seg gjedende da det er reativt få farkoster i disse gruppene. En beregning av gjennomsnittsaderen for hver enket engdegruppe av ae fiskefarkoster med maskin viser også at gjennomsnittsaderen er avere for de største og de minste farkostene enn for de andre. En må i denne sammenheng være oppmerksom på at de mindre farkostene stort sett har kortere eveader enn de andre. Gjennomsnittsaderen for ae farkoster med maskin var i 954 8,8 år, det samme som foregående år. Tabe 2. Endring i anta fiskefarkoster /'a 95 ti % 2 i O ()) 0-20' 09' 9' oqmor LenqdP. Åpne Dekte farkoster Byggeår motor Ae farkoster av tre av stå disse Uoppgitt Før O ' ' O I at / + 4 / Fig.. Prosentvis endring fra 95 ti 954 av anta farkoster med maskin i de forskjeige engdegrupper. De åpne motorbåtene er svært små. Hee 27 prosent var under 20 fot ange og omag 68 prosent var meom 20 og 0 fot, mens resten, bare omag 5 prosent, var på :mer enn 0 fot. Gjennomsnittsengen er for 954 bergenet ti 22,5 fot mot 22,7 fot i 95 og 22,8 fot i 952. Av de som var registrert i 954 var 7.74, eer ve en tredjepart bygd etter krigen. Det året etter krigen som har fest nybyggninger er 950 :med.07. I Nord-Norge er nesten 4 prosent av ae åpne motorbåter bygd etter krigen. Gjennomsnittaderen er for hee andet beregnet ti 5,0 år i 954, mens tisvarende beregning ga et gjennomsnitt på 5, år i 95 og 5,7 år i 952. Det har såedes vært noen nedgang i gjennomsnittsaderen. Fykesvis er gjennomsnittsaderen avest i Finnmark og høyest i Sogn og Fjordane, Rogaand, Buskerud og Akershus. I tabe4 er tatt :med gjennomsnittig engde og i tabe 5 gjennomsnittig ader for hvert fyke. Tabe 2 viser netto-forandringen fra 95 ti954 fordet på byggeår. Taet på åpne båter med byggeår før 945 er gått ned med 9 stk., :mens taet på de som er bygd fra 945 ti 954 er gått opp med.6. Dekte farkoster av tre viser nedgang for ae som er bygd før 940, mens anta nyere båter viser økning. A pne nzotorfarkoster. Taet på åpne motorfarkoster i registeret har steget sterkt de senere år. En antar at en stor de av denne oppgangen er et utsag av økt registreringshyppighet, men det har nok også vært en ree økning. Økningen ser imidertid nå ut ti å ha stoppet nesten opp. Oppgangen fra 95 ti 954- var nemig bare 6 og dette utgjør ikke mer enn en hav prosent av det totae anta registrerte farkoster i denne gruppen. 582 Dekte farkoster av tre. Ved oppteingen i 954 var det registrert 2.74 dekte farkoster av tre mot på samme tid året før. Det var atså en økning på 4 farkoster, men som før nevnt kommer en de av denne økningen av at noen av de farkostene so:m tidigere var registrert for transport nå er registrert for fiske. Det er imidertid ikke muig å si hvor stor de av økningen som kan tiskrives dette forhod. Gjennomsnittsengden av farkostene i denne gruppen var i , fot mot 40,2 fot de to foregående år. Det største anta farkoster var i engdegruppene fot som hadde ve 72 prosent av ae. Det var 2.5 farkoster på meom 50 og 00 fot og 8 farkoster på 00 fot og mer. Ovenfor har en pekt på at taet på farkoster i en de av meo:mgruppene er i tibakegang både reativt og absoutt, mens anta farkoster i de minste og de største engdegrupper øker.

9 z :-s.to. SD!' o.. m ( c ti ~ "' VI -!>-- Fyke Lengde i fot: Taheii. Ae 'egist'erte fa'koster med maskin i 954, fordet etter engde for hvert fyke. Under! 20-~ 25-~ 0-~ 5-~ 40-~ 45-~ 50-~ 55-~ 60-~ 70-~ ' 00-~0-' 20-~0-~40-' ~70-~ I at Finnmark Troms Nordand Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag Møre og Romsda O Sogn og Fjordane Bergen Hordaand Rogaand Vest-Agder Aust-Agder Teemark Vestfod Buskerud O Akershus Oso = Østfod I at... _ j e ~

10 Nr~ 48, 2. desember 954. Tabe 4. Gjennomsnittig engde i 954, beregiet fykesvis fo' åpne motorbåter, dekte fa'koster av tre og dekte fm'koster av stå. Finnmark Troms Nordand. Fyke Nord -Trøndeag.. 2,.... 2,. 20,8. 2,9 Åpne Dekte far koster : motor- farkoster av tre av stå fot fot fot,2 4,2 2, 6,9,6 4,4-55,0 Sør-Trøndeag... 2,8 4, 90,0 Møre og ROnsda Sogn og Fjordane Bergen Hordaand 22,9 25,0 44,0 6,7 4,2 87,7. o o. o 26, 72,9 7,9 2, 46,7 02,9 Rogaand... 2,6 46,6 0,6 Vest-Agder Aust-Agder. 22,2. o 2,8 4-, 85,0 6,4 7,5 Teemark ,6,9 - Vestfod Buskerud Akershus Oso 22,. o 2,7 2,. o 2,4-5,0 55,0 5,0-4,6-40,2 76, Østfod... 2+,9 5,2 - Hee andet 954 o 22,5 40, 0, ,8 +0,2 0, 22,7 40,2 0,7 Aderssammensetningen av farkostene i denne gruppen er sv;:prt <mjevm. Dette fremgår av fig. 2 som viser aders- fordeingen av ae dekte farkoster (tre og sta), og av disse utgjør jo trefarkostene hovedmassen. Det er fremdees registrert et stort anta farkoster som be bygd under første verdenskrig. Diagrammet viser videre at det var en topp i sutten av 0-årene, og en topp etter siste krig. Etter krigen er det bygd fest farkoster i 947, 948 og Gjennom.snittsaderen for dekte trefarkoster har steget noe fra foregående år. Såedes er gjennomsnittsaderen for disse beregnet ti 25,0 år i 954 mot 24,6 år i 95 og 24,4 år i 952. I at var.288 farkoster i denne gruppen ombygd. Dette svarer ti over fjerdeparten av ae. Over havparten av disse er ombygd etter krigen. Om en farkost er ombygd fere ganger, er eet bare siste ombyggingsår som bir nyttet her. At en så stor de av fåten er ombygd må sevsagt virke sterkt inn på fåtens <<tekniske gjennomsnittsader». Dette har en ikke tatt hensyn ti ved beregningen av gjennomsnittsaderen. Gjennomsnittig ader og engde fykesvis freingår av tabe 4 og 5. De!?te farkoster av stå. I at var det i 954 registrert 254 farkoster av stå, en økning på 7 fra året før. Gjennomsnittsengcen for ae farkostene i denne gruppen er beregnet ti 0,8 fot i 954 mot 0,7 i 95 og 0, i 952. Det var 7 farkoster på under 00 fot, 8 var på 00 ti 0 fot, mens resten - 45 farkoster - var større. Gjennomsnittsaderen av ståfarkostene er svært høy, men har vist noen nedgang. Den var 7,2 år i 954 mot 7,9 år i 95 og 8,6 år i 952. Hee +O farkoster var bygd før 900. Av ståfarkostene var 2 bygd etter krigen, hvorav 8 i 95 og 8 i 95. I at var 2 ståfarkoster ombygd. Anfa D Åpne motot"jat"kose" Dekte farko5ter Fig. 2. Åpne og dekte fiskefarkoster i 954, fordet etter byggeår, Byggeår 584

11 69 - Nr, 48, 2. desember.954. Tabe 5. Gjennonzsnittig ader i Y 54, beregnet /J'!fesvis for åpne motorbåter, dekte farkostej/ av tre og dekte farkoster av stå. Finnmark TrOJns Fyke ,0. o,0 Åpne Dekte farkoster: farkoster av tre av stå år år år 7,5 7,0 25,0 2,4 Nordand o,0 2,0 8,4 Nord-Trøndeag o o 4,5 24,5 - Sør-Trøndeag...,0 27,5 5'2,0 More og Romsda o o' 7,5 27,0 5, Sogn og Fjordane o 8,0 27,0. 29,2 Bergen o o. 7,0 24,0 0,4 Hordaand o. 6,0 27,0 4, Rogaand ,0,0 4,7 Vest-Agder 7,0 27,0 22,0 Aust-Agder ' o 5,0 25,0,0 Teemark... o 7,5 28,5: - Vestfod t o. o 6,0 4,0 2,0 Buskerud 9,0 8,0 - Akershus... 8,0,0 - Oso Østfod 7,0 26,0 8, o 6,0 27,0 - Hee andet ,0 25,0 7, , 24-,6 7,9-952 Beregning av asje. 5,7 24,4 8,6 Og~å for 95 er asjen av farkoster på 00 fot og n.er opptat etter registeret, mens asjen av mindre farkoster er beregnet. En fykesvis oversikt over asjen av åpne motorfarkoster: og dekte farkoster av tre og stå er gitt i tabe 6. Tabe 6. J-?iswfåtens.asje fykesvis i 954. Fyke Åpne Dekte farkoster: motor- I at farkoster av tre av stå br. br. br. br. Fhi.nmark... ; Troms o Nordand Nord-Trøndeag : Sør-Trøndeag Møre og Romsda: Sogn og Fjordane Bergen ' Hordaand... o o Rogaand Vest-Agder... ' Aust-Agder... : Teemark Vestfod Bskerud Akershus Oso Østfod I at '-: ~.592 Av den samede asje utgjorde åpne motorfarkoster 9,8 prosent, dekte farkoster av tre 65,9 prosent, og dekte farkoster av stå 4, prosent. Gjennomsnittig er ton'nasjen.. av ae åpne motorfarkoster,0 br. pr. farkost, av. dekte farkoster av tre 8,7 br. og av ståfarkostene 94, br. pr. farkost. Tisvarende gjennomsnitt "\~ar i.95,, 8,5 og 92,7 br... F t t _ or se 'd te~ S e :, motor- Fabrika- Tabe 7. otorene -i fiskefåten i 954, fordet etterfabr-ikasjonsår og størrese. Hee andet. Motorens størrese - HK :.. sjonsår U opp-~ -~0-~20-0-~40-~50-! 60-~70-~80-~90-~00-~ ~400-~500-~600 og> I at.. gitt O ~ mere! Uoppgitt o82 Før ± ~ ~ T' =~ -.2S ~ , ± _ LgJ:t. - ~<.; -~:. zj.j~4)4~j+: ~8.~j2-4o.IL.oz5\ j / 2/ 46/ 559/ 62J 7s_. 28/ 2s 22/5 5 ~--~----~~~~--~~~--~_.~~--~--~--~-~--~--~~~--~~--~--~~~--~--~----- ~.. ~ - : i'_, 585

12 \ri co o-- TOLLSTEDER uke~ Fersk å skate!ersk Fersk Fersk størje rogn Annen fersk fisk Fersk fiet i at Stat.nr fisk i at Stat.nr Rundfrossen Rundfrossen makre Rund- Rundfrossen frossen ) Annen aks makrestørje rundfrossen fisk makre Stat.nr Fersk aks Stat.nr T~rrfisk fisk Kipp at i at 9 Stat.nr. Stat.nr ! z :" A $0!V c... ~ n c::r " ""' -.o 0' :!'-- Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. november 954 og uken som endte. november. Fersk Fersk Fersk Fersk F Frossen Frossen Frossen F k ; at storsid vårsid fangst- nord- og. at storsid vårsid fangst- nord- og iat torsk sei hyse kveite fyndre sid Fersk Fersk for- feit- og brising ~ Frossen Frossen for- feit- og brising ~ Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk TOLLSTEDER $id : sjøsid småsid sid sjøsid småsid Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ~ toun Fredrikstad Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ~ ~----~--~----~-----~----~--~ ~----4~,------~ Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode to= 6 Kristiansund N Trondheim ! 8 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest V?.rdø J... ndre I at m ~ =--25! 40 I uken*) \ ) På grunn av korreksjoner og.avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for ti ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. Fersk og rokke pgghå håbrann makre-[ Fersk Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr Fr?Ssen Frossen Frossen Frossen Annen f ~~ t~~!e- seifiet hysefiet ff~::n Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr :t ' _s7 _ 4~~ _4s ~62 _5 _:94 _z9 ~5 _:6o ~79 ~8 _:5s\ ~!i _:s _=7 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr \ ' : : [ : ~ ; ~ , Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at.~

13 Satet z =" ~!V c... ~ C)., C" C)..o av sjø- fett av av sjø kappm.-.oo- In- -!-- TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at~ I uken*~ Sa i S Røykt. tet Satet Satet feitsid S~tet Satet. atet Satet Krydder- Krydder. Satet Satet sid An:ke H~.Sid vårsid storsid og skj_ære- ~o~- is~ds brising ~tet ~~et _fisk ~ fisk Hummer Reker skad ~ Sidmjø at småsid Sd Jøsid sid sid brising at at "fat yr at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Taog mjø 5 ~jinr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.! Stat.nr~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~~ ~ ~ toon " ' ~ r , i' ~~ 75 ~6 ~ = = 287 = = ~ = = ~ = ~----ns "29499 ~7-s ~~--c --=-~ =--u-= =-~-u~ Fiskemjø 58-28: TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at :-_-:-~~ I uken*).. for- og Rå hod. tran, a. e(' i _ Veten- Bank b nk Brun din stoffer bott~- seoje sjød;yr- haitr~, m tr~ n nærtran tran ; tran u-: noseo)e, oje hruo)e an 08 rå Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 08 Stat.nr. 4 H ? I I I 894 I O 2 og oje Stat.nr Po.,raff. Andre Spenn- Høyvit.-~ Håkjt'"r. Damp-. Brun Ean- Avfastran sjødyroje, mat bruk Stat.nr Annen ~- og raff. Sid<_>je, sjødyroje ra Stat.nr Herdet Herdet Oein, Se-, kobbe- spisefett tekn. fettsyre og dyroje sjødyr- dyroje skinn --- oje --- Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. 4 4 Stat.nr ~~--~--~----~~~----~----~------~--~--~----~--~------~ o5c\ 659 \5 766 \ i9z~\ 588-\4 402-\ 5 20 \ 758 \2 285 \ 50 \ 40 ~~~ 6 57 ~~-~679 )s7 os7! ~-~~ I) Stat.nr , , , , , , , 4 04., , O = U'...

14 Nr. 48, 2.. desember i9s4..fmkostenes maskin. Fotts. fra side 585. Ved oppteingen i 954- var det registrert 45 farkoster med dampmaskin og 5.5 farkoster.nec motor. Taet på dam.pfarkoster har gått tibake fra 5 i 95. Ved siste oppteing var dampfarkostene fordet på fyker på føgende n.åte: Finnn.ark.... Trons-.... N orcanc.... Møre og Romsda.... Sogn og Fjord ane.... Bergen.... Hordaand.... Rogaand I at.... Anta farkoster Tabe 7 viser motorene fordet etter fabrikasjonsår og størrese. Tabeen viser bant annet at de feste av de store Inotorene er svært nye. Såedes er over to tredjedeer av ae motorer på 00 HK og n.er bygd etter krigen. Økningen i taet på motorer i de største gruppene er mye større enn eet som skue svare ti tigangen av farkoster i tisvarende størresesgrupper. Dette kommer bant annet av overgang fra damp ti motor, men viser ogsa at det har :foregatt økning -_far kostenes maskinkraft. Av ae motoreie var nesten 88 prosent norske, nens nesten 8 prosent var av svensk fabrikat. De øvrige fordeer seg på en rekke and. Fisk brakt i and Finnmark tiden. januar ti 27. november 954. Fiskesort Mengde Anvendese Ising og Sa Heng- Fiskefrysing ting ing me )20 4 Torsk... Hyse Sei s 97 8 Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer ~000 Steinbit I at Lever h. Utvunnet damptran: 22 5h. Rogn 888 h, set 689 h, satet 99 h. ). Herav rotskjær