Forventet antall leveår i god helse (HLY) Effekten av ulike helsedefinisjoner

Transkript

1 Magnar Lllegård og Jorun Ramm Forventet antall leveår god helse (HLY) Effekten av ulke helsedefnsjoner Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger

2 Notater I denne seren publseres dokumentasjon, metodebeskrvelser, modellbeskrvelser og standarder. Statstsk sentralbyrå, september 200 Ved bruk av materale fra denne publkasjonen skal Statstsk sentralbyrå oppgs som klde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronsk versjon ISSN Emne: Trykk: Statstsk sentralbyrå Standardtegn tabeller Symbol Tall kan kke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpg Tall kan kke offentlggjøres : Null - Mndre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mndre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpg tall * Brudd den loddrette seren Brudd den vannrette seren Desmaltegn,

3 Forventet antall leveår god helse (HLY) Forord Forventet levealder er det klassske målet på helsetlstanden en befolknng. Levealderen øker stadg, og med økt forekomst av kronske sykdommer er det spørsmål om de økte årene er gode år. Det er etablert ulke mål for å forsøke å s noe om kvalteten på leveårene. Healthy Lfe Years (HLY) er et av dsse målene og også et anbefalt mål på leveår god helse nnenfor EU-systemet (jf. Eurostat). Dette notatet vser hvordan valg av ulke helsemål gr seg utslag HLY. Datakldene som blr benyttet denne sammenheng er EU-SILC og Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosal kontakt, Statstsk sentralbyrå. Tanken bak analysene er å øke kunnskapsgrunnlaget og bl stand tl å gjøre kvalfserte valg av helsemål for beregnnger av HLY. Notatet er et første skrtt retnng av å etablere offsell statstkk på leveår god helse Norge. I arbedet med notatet har flere personer vært nvolvert og rådspurt. V takker særlg Bert Otnes, Tor Morten Normann og Gustav Haraldsen Statstsk sentralbyrå for nyttge nnspll. Statstsk sentralbyrå 3

4 Forventet antall leveår god helse (HLY) Notater 32/200 Sammendrag HLY (Healthy Lfe Years) gr et estmat for hvor mange av de forventede leveårene v kan regne med å tlbrnge god helse eller uten nedsatt funksjonsevne. Dette kan være en nyttg ndkator land der den medsnske utvklngen har ført tl at det kke trenger å være en drekte sammenheng mellom befolknngens levealder og helsetlstand. HLY-ndkatoren bruker dødelghetsdata tllegg tl helsedata fra ntervjuundersøkelser, der EU anbefaler EU-SILC som prmærklde. I dette notatet ser v på hvordan ulke helsedata påvrker HLY. Det kan være varasjoner dataklde (Levekårsundersøkelsen eller EU-SILC), spørsmålsformulerng (egenvurdert helse eller grad av begrensnnger hverdagen), hvor man setter grensen for god helse, samt fltrerng av respondentene nn tl det aktuelle helsespørsmålet. For å redusere oppgavebyrden bruker den norske EU-SILC fltrerng nn tl spørsmålet som EU anbefaler brukt beregnngen av HLY. En sammenlgnng av HLY for 2007, 2008 og 2009 gr grunn tl å tro at både spørsmålsformulerngene flteret og hvordan man oversetter det engelske orgnalspørsmålet har betydnng for resultatet. Det helsebegrepet som lgger nærmest EUs anbefalng, dersom v bruker HLY som sammenlgnngsgrunnlag, er spørsmålet om egenvurdert helse fra Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosal kontakt, der v nkluderer svarkategorene meget god og god. Det tlsvarende spørsmålet EU-SILC bruker begrepet «svært» stedet for «meget». Dette fører tl lavere HLY, noe som må bety at dette helsekravet oppfattes som strengere. Gtt kjønn og helsebegrep, så lgger de HLY-tallene v har sett på nnenfor et ntervall på fra to tl sju år for peroden Hvor mye av denne varasjonen som skyldes utvalgsuskkerhet og hva som skyldes endrnger befolknngens helsetlstand er vanskelg å s. Dsse forskjellene blr lkevel små sammenlgnet med det man fnner når man endrer på selve helsebegrepet, noe som vser nødvendgheten av ha en enhetlg defnsjon av god helse for å få sammenlgnbare tall mellom land. 4 Statstsk sentralbyrå

5 Forventet antall leveår god helse (HLY) Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Innhold Bakgrunn Metode HLY for ulke defnsjoner av god helse Levekårsundersøkelsen om helse EU-SILC Om fltrerng og spørsmålsformulerng Oppsummerng... 2 Referanser... 4 Vedlegg A: HLY ved 50 og 65 år... 5 Vedlegg B: Utlednng av HLY (Sullvans metode)... 8 Vedlegg C: Helsespørsmål EU-SILC Fgurregster Tabellregster Statstsk sentralbyrå 5

6 Forventet antall leveår god helse (HLY) Notater 32/200. Bakgrunn Den klassske ndkatoren for helsetlstanden en befolknng er dødelgheten uttrykt som forventet levealder. Denne ser noe om antallet år v forventes å leve, men ford kronsk sykdom, skrøpelghet og nedsatt funksjonsevne jo er utbredt eldre aldersgrupper, så vet v kke hvlken grad dette vl være «gode» år. Speselt land der den medsnske utvklngen har kommet langt vl det kke nødvendgvs være en drekte sammenheng mellom levealder og helse. HLY (Healthy Lfe Years) gr et estmat for hvor mange av de forventede leveårene v kan regne med å tlbrnge god helse eller uten nedsatt funksjonsevne. Dersom HLY øker raskere enn levealderen en befolknng, slk som for eksempel vst av Waaler et al. (2003), betyr det kke bare at folk lever lenger, de lever også en større del av lvet god helse. Indkatoren beregnes med utgangspunkt dødelghetsdata og data om helsetlstanden og blr et supplement tl tradsjonelle levealderberegnnger ved at den ser noe om kvalteten på leveårene. Ideen skrver seg tlbake tl seksttallet da Sanders (964) lanserte konseptet for å etablere et mål for helsetlstanden befolknnger. Han hevdet at det antall år en person kunne forventes å være «produktv» ga et bedre blde på hvor gode helsetjenestene var enn det man fkk ved bare å se på dødelgheten eller forventet levealder. Over td er det utvklet en rekke helsendkatorer som kombnerer dødelghetsdata og helsedata tl talluttrykk for levealder god helse eller levealder justert for tapte leveår på grunn av helseproblemer. I EU-sammenheng nngår ndkatorene flere ndkatorsett for å følge måloppnåelsen nnenfor ulke sektorer. Blant annet nnenfor folkehelse (European Communty Health Indcators), bærekraftg utvklng (The Sustanable Development Strategy) og økonomsk vekst og sysselsettng Lsboa-strategen (European Structural Indcators). WHO (World Health Organsaton) har en årrekke publsert ndkatoren DALY (Burden of dsease n dsablty-adjusted lfe years), se WHO (2000). I DALY bruker man mdlertd et mer sammensatt helsebegrep enn HLY. Man henter data fra mange ulke klder, vekter dsse sammen, og får et «helsetall» som lgger mellom null og én, med andre ord en kontnuerlg helsevarabel. HLY baserer seg på andre grunnlagsdata enn DALY og bruker en metode hvor man kun har en enkel kategorsk helsevarabel. Dette har opplagte fordeler når det gjelder tlgang på data, og man unngår en del vurdernger rundt hvordan man skal vekte ulke helsetlstander. EU, ved Drectorate-General for Health and Consumer Protecton, tok ntatv tl evaluerng av HLY-ndkatoren (Oortwjn et al. 2006). En av konklusjonene fra denne evaluerngen var at det er behov for å standardsere defnsjonene av helsedataene som brukes beregnnger av ndkatoren. I en tdlg fase ble data tl HLY-beregnngene hentet fra Eurobarometeret og det europeske husholdspanelet ECHP (European Communty Household Panel). I dag anbefales EU-SILC (European Survey on Income and Lvng Condtons) og etterhvert EHIS (European Health Intervew Survey) som prmærklder tl data om helsetlstanden. I beregnnger av HLY er det særlg to vurdernger som blr vktge: valg av beregnngsmetode og hvordan man måler helsetlstand. Data om helsetlstanden kommer fra ntervjuundersøkelser, og dette notatet ser nærmere på ntervjudata fra EU-SILC og Levekårsundersøkelsen (LKU) om helse, omsorg og sosal kontakt som «nput» beregnnger av HLY. Ved hjelp av data fra 995 og fram tl dag vl v undersøke hvor senstve eller robuste HLY-estmatene er når v varerer dataklde, spørsmålsformulerng, avgrensnnger etter alvorlghetsgrad, samt fltrerng nn tl spørsmål. 6 Statstsk sentralbyrå

7 Forventet antall leveår god helse (HLY) 2. Metode Metoden som lgger tl grunn for beregnnger av HLY er den såkalte Sullvans metode (Sullvan 97). Den baserer seg på to deler:. Dødelgheten fordelt etter alder. Denne presenteres normalt som en (dødelghets)tabell der man tar utgangspunkt en tenkt kohort på l 0 ndvder, ofte , med alder null, og vser hvor mange av dsse, l, som forventes å være lve ved alder, =, 2,, ω, der ω den høyeste alderen tabellen (Chang 974). Antall som forventes å dø mellom alder og +, l l +, benevnes d. Man har separate tabeller for kvnner og menn. 2. Den emprske fordelngen tl den kategorske helsevarabelen, fordelt etter kjønn og alder. Sannsynlgheten for at en person med alder er kategoren god helse benevnes p. Hva som menes med god helse må defneres ut fra den aktuelle helsevarabelen. Fordelngen tl helsevarabelen estmeres normalt fra spørreundersøkelser, noe som medfører at man kke har tall for personer under 6 år. Man antar derfor at 5-årnger har samme helsefordelng som 6-årnger, mens det aldersgruppen 0-4 år er halvparten så stor andel med dårlg helse som det er for 5-6-årnger. HLY er defnert som forventet antall gjenstående leveår god helse. EU publserer tall for HLY ved fødsel, det samme gjøres de vdere beregnngene notatet (se vedlegg A for beregnnger av HLY ved 50 og 65 år). Sullvans metode bygger på antagelsen om at dødelghet og sannsynlghet for god helse fordelt etter alder kke vl endre seg fremtden, men holde seg på det nvået man har dag. HLY ved fødsel beregnes ved + ω lω ( l0 0,8d 0) p0 ( l 0,5d ) p + pω, l0 = mω der m ω er dødelghetsraten for de som er over ω år, se vedlegg B og Jagger et al. (2006) for flere detaljer rundt beregnng av HLY. En mer generell nnførng HLY-begrepet er gtt av Mathers (2002). En fordel med Sullvans metode er enkelheten, tlgjengelgheten på data, og dens uavhengghet av størrelse og aldersstruktur på populasjonen. Som nevnt over er HLY en kombnasjon av dødelghet og helsetlstand. Ford v her kun er nteressert hvordan helsedefnsjonen påvrker HLY, og kke hvordan den påvrkes av dødelgheten, har v analysene valgt å holde l og d konstante lk det nvået de hadde Det eneste som varerer er med andre ord sannsynlghetene for god helse, p. Hvs ethvert svaralternatv på det aktuelle helsespørsmålet regnes som god helse, vl HLY derfor være dentsk med den forventede levealderen 2003, 77,0 år for menn og 8,9 år for kvnner. Statstsk sentralbyrå 7

8 Forventet antall leveår god helse (HLY) Notater 32/ HLY for ulke defnsjoner av god helse 3.. Levekårsundersøkelsen om helse LKU er en tverrsnttsundersøkelse som gjøres hver høst med vekslende tema (helse, arbedsmljø og boforhold). Helsedelen av LKU erstattet den tdlgere Helseundersøkelsen (HU). Egenvurdert helse Spørsmål 8 HU 995 (Statstsk sentralbyrå 999) og spørsmål H LKU fra 998, 2002, 2005 og 2008 var «Hvordan vurderer du dn egen helse sånn almnnelghet? Vl du s at den er». Meget god 2. God 3. Verken god eller dårlg 4. Dårlg 5. Meget dårlg Tabell vser HLY ved fødsel basert på spørsmålet om egenvurdert helse HU/LKU. Her ser v blant annet at kvnner har en tendens tl å få ltt lavere HLY enn menn dersom v benytter en veldg streng defnsjon av god helse, nemlg at man må vurdere sn egen helse som meget god. Denne forskjellen utlgnes dersom man tllegg tar med kategoren god. Dette tyder på at kvnner har en større tendens tl å svare god der menn kanskje heller svarer meget god. Tabell. HLY ved fødsel etter ulke defnsjoner av god helse basert på vurderng av almnnelg helse. Dødelgheten fordelt etter alder er satt lk nvået 2003 Vurderng av egen helse som Meget god Meget god eller god Meget god, god eller verken god eller dårlg Menn 33,2 64,3 72,6 Kvnner 3,6 65,0 75, Menn 32,5 63,5 72,7 Kvnner 32,7 65,7 76, Menn 3,5 65,3 73,7 Kvnner 30, 64,7 75, Menn 33,3 64,4 73,0 Kvnner 33,3 66,4 77, Menn 33,6 64,9 73,4 Kvnner 32,3 65,8 76,7 Klde: Helseundersøkelsen 995, spørsmål 8. Levekårsundersøkelsene, tema helse, , spørsmål H. Vrknnger av sykdom eller skade Et alternatvt helsebegrep fnner v spørsmål 8a HU 995 og spørsmål H8a LKU 998, 2002, 2005 og 2008, «Dersom sykdom eller funksjonshemmnger: I hvlken grad vrker noen av dsse nn på dn hverdag?» Svaralternatvene var. I høy grad 2. I noen grad 3. I lten grad 4. Ikke det hele tatt Dette spørsmålet var fltrert ved at det kun ble stlt tl personer som hadde oppgtt at de hadde en sykdom eller ldelse av mer varg natur, noen medfødt sykdom eller vrknng av skade tdlgere spørsmål. Det er derfor naturlg å plassere gruppen som svarer ne på nngangsspørsmålet kategor 4 (sykdom/funksjonshemmng påvrker kke hverdagen). Se resultater tabell 2. Alle navn/nummer på varable dette notatet refererer tl datafla. Dette kan noen tlfeller avvke fra nummeret på spørreskjemaet. 8 Statstsk sentralbyrå

9 Forventet antall leveår god helse (HLY) Tabell 2. HLY ved fødsel etter ulke defnsjoner av god helse basert på vrknng av sykdom/funksjonshemmng. Dødelgheten fordelt etter alder er satt lk nvået 2003 Sykdom/funksjonshemmng påvrker hverdagen Ingen grad Ingen eller lten grad Ingen, lten eller noen grad Menn 4,3 55,8 69,5 Kvnner 37, 5,8 70, Menn 44,2 57,7 69,9 Kvnner 40,3 55,4 72, Menn 46,8 59,4 70,8 Kvnner 42,5 56,7 72, Menn 47,0 60,0 70,8 Kvnner 42, 55,9 72, Menn 48, 60,3 70,2 Kvnner 43,8 55,3 70,8 Klde: Helseundersøkelsen 995, spørsmål 8a. Levekårsundersøkelsene, tema helse, , spørsmål H8a. Her observerer v, på samme måte som for egenvurdert helse, at kvnner har lavere HLY enn menn dersom v bruker en streng defnsjon av god helse, nemlg at sykdom/funksjonshemmng påvrker hverdagen ngen, eventuelt ngen eller lten, grad. Det vser seg at mange av dem som vurderer sn egen helse som god eller meget god har en sykdom eller funksjonshemmng som vrker nn på hverdagen, se tabell 3. Man kan med andre ord ha tl dels stor fysske plager, men lkevel oppleve at helsen er god. Det fnnes analyser som vser at egenvurdert helse er en god predktor for dødelghet det den ser noe om personens lvsnnstllng og kke bare fyssk/psyksk helse (Kaplan og Camacho 983). Tabell 3. Egenvurdert helse, etter vrknng av sykdom/skade/funksjonshemmng Sykdom/funksjonshemmng påvrker hverdagen I alt Høy grad Noen grad Lten grad Ingen grad I alt Egenvurdert helse Meget god God Verken god eller dårlg Dårlg Meget dårlg Klde: Helseundersøkelsen 995, spørsmålene 8 og 8a EU-SILC Egenvurdert helse EU-SILC er en kombnert tverrsntts- og panelundersøkelse som går om våren med fast tema. Her fnner v, på samme måte som levekårsundersøkelsen, LKU, et spørsmål om egenvurdert helse (PH00/Hels, se vedlegg C), «Hvordan vurderer du dn egen helse sånn sn almnnelghet. Vl du s at den er». Svært god 2. God 3. Verken god eller dårlg 4. Dårlg 5. Svært dårlg Med andre ord er «meget» byttet ut med «svært» hvs v sammenlgner med spørsmålet om egenvurdert helse HU/LKU. Denne endrngen fører tl at HLY blr lavere, se tabell 4. Terskelen for å s at man har svært god helse er med andre ord høyere enn for å s meget god helse. I lkhet med avgrensnngene referert over scorer kvnner dårlgere på HLY når v benytter den strengeste helsedefnsjonen. Statstsk sentralbyrå 9

10 Forventet antall leveår god helse (HLY) Notater 32/200 Tabell 4. HLY ved fødsel etter ulke defnsjoner av god helse basert på egenvurderng av helse. Dødelgheten fordelt etter alder er satt lk nvået 2003 Vurderng av egen helse som Svært god Svært god eller god Svært god, god eller verken god eller dårlg Menn 29,3 6, 72,3 Kvnner 27,3 60,2 74, Menn 28, 6,8 72,7 Kvnner 25,8 6,3 74, Menn 29,3 6,3 72,2 Kvnner 27,5 60,8 74, Menn 29,3 6,4 72,0 Kvnner 27,7 62, 74, Menn 30,2 62,3 72,2 Kvnner 30,4 63,7 75, Menn 28,8 63,6 73,3 Kvnner 27,6 63,3 75, Menn 3, 63, 72,9 Kvnner 30,0 63,6 76, Klde: EU-SILC , spørsmål PH00/Hels. Begrensnnger daglge aktvteter EU defnerer helse etter hvlken grad man opplever begrensnnger daglge aktvteter, den såkalte General Actvty Lmtaton Indcator. GALI (Oyen et al. 2006). I den norske EU-SILC tlsvarer dette spørsmål PH030/Hels3b (Normann og Rønnng 2008). Man skller mellom kategorene. Store begrensnnger 2. Noen begrensnnger 3. Ingen begrensnnger EU defnerer kategor 3: ngen begrensnnger, som god helse. Alternatvt kunne v her også nkludert kategor 2: noen begrensnnger, ved beregnng av HLY, se tabell 5. I den norske undersøkelsen er spørsmålet PH030/Hels3b fltrert ved at det kun stlles tl de som har svart bekreftende på at de har «langvarg sykdom eller ldelse, noen vrknng av skade eller noen funksjonshemmng» et tdlgere spørsmål. I tllegg kreves det at de aktuelle plagene må medføre begrensnnger daglge aktvteter og at begrensnngene har vart mnst seks måneder. I prakss har derfor spørsmålet kun svaralternatvene : store begrensnnger» og 2: noen begrensnnger, mens de som svarer ne på noen av de foregående spørsmålene plasseres kategor 3, se vedlegg C for detaljer. Tabell 5. HLY ved fødsel etter ulke defnsjoner av god helse basert på vrknng av langvarg sykdom/funksjonshemmng. Dødelgheten fordelt etter alder er satt lk nvået 2003 Begrensnnger på grunn av langvarg sykdom/funksjonshemmng er Ingen Noen eller ngen Menn 66,3 72,6 Kvnner 64,2 75, Menn 66,0 72,5 Kvnner 65,2 75, Menn 65,7 72, Kvnner 63,9 75, Menn 65,2 72, Kvnner 63,2 74, Menn 65,8 72,8 Kvnner 65,7 75, Menn 69,0 73,9 Kvnner 68,2 76, Menn 68,0 73,7 Kvnner 67,2 77,2 Klde: EU-SILC , spørsmål PH030/Hels3b. V legger speselt merke tl en markant øknng HLY fra 2007 tl 2008, se også fgur. Det er nærlggende å se dette sammenheng med at spørreskjemaet ble endret samme tdsrom, særlg ford v også får høye tall for Dette blr nærmere dskutert neste avsntt. 0 Statstsk sentralbyrå

11 Forventet antall leveår god helse (HLY) Fgur. HLY ved fødsel etter EUs defnsjon. Dødelgheten fordelt etter alder er satt lk nvået 2003 HLY ved fødsel Menn Kvnner Klde: EU-SILC , spørsmål PH030/Hels3b. Ved å se på sprednngsområdet for HLY over år, kan v sortere de ulke helsedefnsjonene etter forventet levealder (tabell 6). Da ser v blant annet at EUs defnsjon av god helse (spørsmål PH030, 3) lgner mest på god eller meget god egenvurdert helse (spørsmål 8/h, -2), dersom v bruker HLY som sammenlgnngsgrunnlag. V ser også hvordan kvnner generelt skårer noe dårlgere enn menn dersom v stller strenge krav tl hva v legger begrepet god helse. Tabell 6. Varasjonsområde for HLY ved fødsel, etter ulke defnsjoner av god helse. Dødelgheten fordelt etter alder er satt lk nvået 2003 Spørsmål og kategorer som HLY defnerer god helse Leveår.. Menn Kvnner Spm. PH00,.. svært god helse Spm. 8/H,.. meget god helse Spm. 8a/H8a, 4/uoppg... uten sykdom eller med sykdom som kke påvrker hverdagen. Spm. 8a/H8a, 3-4/uoppg... uten sykdom eller med sykdom som kke, eller lten grad, påvrker hverdagen. Spm. PH00, -2.. svært god eller god helse Spm. 8/H, -2.. meget god eller god helse Spm. PH030, 3.. uten sykdom eller med sykdom som kke begrenser hverdagen. Spm. 8a/H8a, 2-4/uoppg... uten sykdom eller med sykdom som kke, eller lten eller noen grad, påvrker hverdagen. Spm. PH00, -3.. svært god, god eller verken god eller dårlg helse. Spm. PH030, uten sykdom eller med sykdom som kke, eller noen grad, begrenser hverdagen. Spm. 8/H, -3.. meget god, god eller verken god eller dårlg helse. Klde: Helseundersøkelsen 995, spørsmålene 8 og 8a. Levekårsundersøkelsene tema helse, , spørsmålene H og H8a. EU-SILC , spørsmålene PH00/Hels og PH030/Hels3b. Vedlegg A vser HLY ved henholdsvs fylte 50 år og 65 år. Den forventede gjenstående levetden for 50-årnger 2003 var 29,4 år for menn og 33,4 år for kvnner. For 65-årnger var den 6,7 år for menn og 20, år for kvnner. Statstsk sentralbyrå

12 Forventet antall leveår god helse (HLY) Notater 32/ Om fltrerng og spørsmålsformulerng I dag er det spørsmålet EU-SILC om begrensnnger daglge aktvteter (PH030) som gr grunnlag for beregnnger av HLY EU. I den norske EU-SILC fltreres det for om personen har sykdom eller nedsatt funksjonsevne nn tl spørsmålet om de har begrensnnger hverdagen som skyldes helseproblemer, en prakss som er et utslag av grep for å redusere ntervjubyrden på respondentene. Imdlertd er kke denne metodkken tråd med EUs retnngslnjer der man opererer med følgende spørsmål:. Do you have any longstandng llness or longstandng health problem? By longstandng I mean llnesses or health problems whch have lasted or expected to last for 6 months or more. 2. For at least the past 6 months, to what extent have you been lmted because of a health problem n actvtes people usually do. Would you say you have been: Severely lmted, lmted but not severely or not lmted at all? Her vl det være svaret på spørsmål 2 som nngår beregnngen av HLY. Per dag vet v kke hvordan det vl slå ut på de norske HLY-tallene dersom spørsmålet stlles uten flter og man tllegg fnner en god oversettelse. Men det faktum at HLY-tallene endrer seg relatvt mye fra 2007 tl 2008, det samme tdsrommet som man gjorde endrnger på spørreskjemaet (se vedlegg C), antyder at fltrerngen og/eller spørsmålsstllngen kan ha en del å s. Den ene endrngen var at spørsmålet Hels2 ble delt to deler (Hels2a og Hels2b) der hvert spørsmål ble gjort mer spesfkt. Dette førte, som forventet, tl at flere gkk vdere tl neste spørsmål Hels3a (35 prosent 2008 mot 29 prosent 2007). På dette spørsmålet ble så en formulerng endret fra «dne daglge aktvteter» tl «almnnelge hverdagsaktvteter». Motvasjonen for endrngen var at dette skulle lgne mer på EUs «actvtes people usually do», med andre ord det som er normalt for folk flest, og kke det som er normalt for ntervjuobjektet selv. For langvarg syke/funksjonshemmede, som kanskje har redusert sne ambsjoner om hva som er mulg å få gjort hverdagen, tenkte man seg at dette skulle kunne g en økt tendens tl å svare ja på spørsmålet. Men faktsk går forskjellen motsatt retnng, 45 prosent ja 2008 mot 66 prosent 2007, noe som er hovedårsaken tl at HLY øker fra 2007 tl Summen av endrngene på helsespørsmålene EU-SILC er at 4,6 prosent kommer gjennom flteret 2008 (og ender opp med dårlg helse) mot 8,6 prosent 2007, se vedlegg C. Den samme tendensen blr bekreftet av tallene for Grunnen tl forskjellene andel ja på spørsmål Hels3a kan man kun spekulere, men en mulg forklarng er at man med «almnnelge hverdagsaktvteter» tenker på tng som å stå opp, pusse tenner, spse osv., altså enklere handlnger enn det som lgger «dne daglge aktvteter». I tllegg er årsakssammenhengene spørsmålet gjort mer detaljerte slk at ntervjuobjektet blr nødt tl å resonnere rundt svaret. Dermed vl antagelg ja-effekten, altså at spørsmålsformulerngen fører tl for mange ja-svar (Couch og Kennston 960), reduseres. Et annet element som er verd å nevne er nyanseforskjellen begrepsbruk spørsmålene, mellom «medfører» (2007), som gr assosasjoner tl noe som følger med, og «skaper» (2008 og 2009), som kanskje mer ndkerer at helseproblemet er drekte årsak tl begrensnngen. 5. Oppsummerng Som nevnt nnlednngen er det to vurdernger som er vktge beregnngen av HLY: valg av metode og hvordan man måler helsetlstand. Når det gjelder beregnngsmetoden, så vrker det å være generell enghet om å bruke Sullvans metode. Den er matematsk enkel og logsk og er tllegg basert på få dataklder. Dette notatet har derfor konsentrert seg om hvordan ulke defnsjoner av helsebegrepet påvrker HLY. Her har v varasjon dataklder (LKU eller EU- SILC) og spørsmålsformulerng (egenvurdert helse eller vrknng av 2 Statstsk sentralbyrå

13 Forventet antall leveår god helse (HLY) skade/funksjonshemmng), ulke avgrensnnger av hvlke svarkategorer som skal regnes som god helse, tllegg tl grader av fltrerng nn tl spørsmål. EU ønsker god helse defnert som at man de sste seks månedene kke har hatt eventuelle helseproblemer som har ført tl begrensnnger å utføre vanlge hverdagsaktvteter. I den norske versjonen blr det, for å redusere oppgavebyrden, fltrert nn tl det aktuelle spørsmålet. En endrng HLY etter man endret spørreskjemaet mellom 2007 tl 2008 antyder at både måten man fltrerer på og hvordan man oversetter den engelske orgnalversjonen av spørsmålet kan ha ganske mye å s for resultatet av HLY. Hvs v bruker HLY som målestokk, er det spørsmålet om egenvurdert helse fra levekårsundersøkelsen (HU/LKU), der man nkluderer svarkategorene meget god og god, som vl være det nærmeste alternatve helsebegrepet. Her vser det seg at kvnner skårer dårlgere på HLY enn menn hvs v kun nkluderer kategoren meget god helsedefnsjonen. I tllegg vser det seg at spørsmålsformulerngen er vktg; en endrng fra «meget god» HU/LKU tl «svært god» EU-SILC fører tl at HLY blr lavere, noe som må bety at helsekravet da oppfattes som strengere. Dersom man ser på hvordan HLY varerer over år, gtt kjønn og helsebegrep, så lgger gjerne tallene nnenfor et ntervall på maksmalt fem år. Denne varasjonen vl være en kombnasjon av utvalgsuskkerhet og eventuelle endrnger befolknngens helsetlstand eller vurderng av egen helse. De store ulkhetene HLY fås mdlertd dersom man endrer spørsmålsstllng eller ved at man går over tl en annen helsedefnsjon. Dette vser nødvendgheten av ha et mest mulg enhetlg helsebegrep for å få sammenlgnbare tall for HLY over td og mellom land. Statstsk sentralbyrå 3

14 Forventet antall leveår god helse (HLY) Notater 32/200 Referanser Chang, C.L. (984): The Lfe Table and ts Applcatons, Florda: Kreger. Couch, A. og K. Kennston (960): Yeasayers and naysayers: Agreeng response set as a personalty varable, Journal of Abnormal and Socal Psychology 60, Jagger, C., B. Cox, S. Le Roy og the EHEMU team (2006): Health Expectancy Calculaton by the Sullvan Method: A Practcal Gude, EHEMU Techncal Report, 2006/3. Kaplan. G.A. og T. Camacho (983): Perceved health and mortalty: a nne-year follow-up of the human populaton laboratory cohort, Amercan Journal of Epdemology 7, Mathers, C.D. (2002): «Health expectances: an overvew and crtcal apprasal» C.J.L. Murray, J.A. Salomon, C.D. Mathers og A.D. Lopez (red.): Summary Measures of Populaton Health, Geneva: World Health Organsaton, Normann, T.M. og E. Rønnng (2008): EU-SILC (Norge) som klde tl å avgrense gruppen av personer med nedsatt funksjonsevne, Notater 2008/39, Statstsk sentralbyrå. Oortwjn, W.J., J. Mathjssen, M. Lankhuzen og J. Cave (2006): Evaluatng the Uptake of the Healthy Lfe Years Indcator, RAND Europe (TR-453-EC). Oyen H., J. Heyden, R. Perenbom og C. Jagger (2006): Montorng populaton dsablty: evaluaton of a new Global Actvty Lmtaton Indcator (GALI), Socal and Preventve Medcne 5, Sanders, B.S. (964): Measurng Communty Health Levels, Amercan Journal of Publc Health 54, Statstsk sentralbyrå (999): Helseundersøkelsen 995, NOS C 56. Sullvan, D.F. (97): A sngle ndex of mortalty and morbdty, HSMHA Health Reports 86, Waaler, T.H., D. Hofoss og L. Grøtvedt (2003): The ncrease n lfe expectancy n Norway : Good years or bad? Norsk Epdemolog 3, WHO (2000): The World Health Report 2000, Geneva: World Health Organsaton. 4 Statstsk sentralbyrå

15 Forventet antall leveår god helse (HLY) Vedlegg A: HLY ved 50 og 65 år Tabell A. HLY ved 50 år etter ulke defnsjoner av god helse basert på vurderng av almnnelg helse. Dødelgheten fordelt etter alder er satt lk nvået 2003 Vurderng av egen helse som Meget god Meget god eller god Meget god, god eller verken god eller dårlg Menn 6,9 20,3 25,7 Kvnner 6,7 20,6 27, Menn 8, 20,5 26,3 Kvnner 8,3 2,6 29, Menn 7,5 2,5 26,8 Kvnner 6,6 2, 28, Menn 7,7 20,7 26,2 Kvnner 8, 23,0 30, Menn 7,5 2,8 26,9 Kvnner 8, 22,5 29,7 Klde: Helseundersøkelsen 995, spørsmål 8. Levekårsundersøkelsene, tema helse, , spørsmål H. Tabell A2. HLY ved 50 år etter ulke defnsjoner av god helse basert på vrknng av sykdom/funksjonshemmng. Dødelgheten fordelt etter alder er satt lk nvået 2003 Sykdom/funksjonshemmng påvrker hverdagen Ingen grad Ingen eller lten grad Ingen, lten eller noen grad Menn 0,4 7,5 24,2 Kvnner 9,3 6,4 25, Menn,3 7,8 24,9 Kvnner 0,9 7,8 27, Menn 3, 9,3 25,6 Kvnner, 8, 27, Menn,9 8,6 25,0 Kvnner 0,9 7,7 27, Menn 3,3 9,4 24,8 Kvnner 2,2 8,0 26,9 Klde: Helseundersøkelsen 995, spørsmål 8a. Levekårsundersøkelsene, tema helse, , spørsmål H8a. Tabell A3. HLY ved 50 år etter ulke defnsjoner av god helse basert på egenvurderng av helse. Dødelgheten fordelt etter alder er satt lk nvået Vurderng av egen helse som Svært god Svært god eller god Svært god, god eller verken god eller dårlg Menn 5,0 9, 25,7 Kvnner 5, 7,8 27, Menn 4,5 9,3 26,3 Kvnner 4,4 9,3 28, Menn 5,2 9, 25,9 Kvnner 4,8 8,6 27, Menn 5,2 8,9 25,8 Kvnner 4,7 9,4 27, Menn 5,6 9,9 25,9 Kvnner 5,9 20,7 28, Menn 5,0 20,9 26,6 Kvnner 5,6 2,0 28, Menn 5,9 20,4 26,2 Kvnner 6,5 2,2 29,2 Klde: EU-SILC , spørsmål PH00/Hels. Statstsk sentralbyrå 5

16 Forventet antall leveår god helse (HLY) Notater 32/200 Tabell A4. HLY ved 50 år etter ulke defnsjoner av god helse basert på vrknng av langvarg sykdom/funksjonshemmng. Dødelgheten fordelt etter alder er satt lk nvået 2003 Begrensnnger på grunn av langvarg sykdom/funksjonshemmng er Ingen Noen eller ngen Menn 22,6 26, Kvnner 2, 28, Menn 22,0 25,9 Kvnner 2,8 29, Menn 22,0 26,0 Kvnner 2,2 28, Menn 2,7 25,9 Kvnner 20,8 27, Menn 22, 26, Kvnner 22,4 29, Menn 24,3 27, Kvnner 24, 29, Menn 23,5 26,9 Kvnner 23,8 30,2 Klde: EU-SILC , spørsmål PH030/Hels3b. Tabell A5. HLY ved 65 år etter ulke defnsjoner av god helse basert på vurderng av almnnelg helse. Dødelgheten fordelt etter alder er satt lk nvået 2003 Vurderng av egen helse som Meget god Meget god eller god Meget god, god eller verken god eller dårlg Menn 3,4 0,8 4,0 Kvnner 3,2,2 6, Menn 3,8,0 4,5 Kvnner 3,9 2,0 7, Menn 3,7,7 5,2 Kvnner 3,5,6 6, Menn 4,,2 4,6 Kvnner 4,2 3,3 7, Menn 3,8 2, 5, Kvnner 4,2 2,9 7,6 Klde: Helseundersøkelsen 995, spørsmål 8. Levekårsundersøkelsene, tema helse, , spørsmål H. Tabell A6. HLY ved 65 år etter ulke defnsjoner av god helse basert på vrknng av sykdom/funksjonshemmng. Dødelgheten fordelt etter alder er satt lk nvået 2003 Sykdom/funksjonshemmng påvrker hverdagen Ingen grad Ingen eller lten grad Ingen, lten eller noen grad Menn 4,9 8,8 3,2 Kvnner 4,9 7,9 4, Menn 5, 9,0 3,5 Kvnner 5,9 9,9 5, Menn 6,4 0,4 4,7 Kvnner 6,2 0,7 6, Menn 5,8 0,2 4,3 Kvnner 5,6 0,2 6, Menn 6,9 0,8 4,2 Kvnner 7,0 0,5 6,0 Klde: Helseundersøkelsen 995, spørsmål 8a. Levekårsundersøkelsene, tema helse, , spørsmål H8a. 6 Statstsk sentralbyrå

17 Forventet antall leveår god helse (HLY) Tabell A7. HLY ved 65 år etter ulke defnsjoner av god helse basert på egenvurderng av helse. Dødelgheten fordelt etter alder er satt lk nvået 2003 Vurderng av egen helse som Svært god Svært god eller god Svært god, god eller verken god eller dårlg Menn 2,0 0, 3,9 Kvnner 2,5 9,5 6, Menn,9 0,6 4,5 Kvnner 2, 0,7 6, Menn 2, 0,0 4,2 Kvnner 2, 0, 5, Menn 2,3 0,0 4,5 Kvnner 2, 0,6 6, Menn 2,5 0,6 4,5 Kvnner 3,0,6 6, Menn 2,4,6 5,2 Kvnner 2,5,8 6, Menn 2,7 0,9 4,5 Kvnner 3,0 2,0 7,4 Klde: EU-SILC , spørsmål PH00/Hels. Tabell A8. HLY ved 65 år etter ulke defnsjoner av god helse basert på vrknng av langvarg sykdom/funksjonshemmng. Dødelgheten fordelt etter alder er satt lk nvået 2003 Begrensnnger på grunn av langvarg sykdom/funksjonshemmng er Ingen Noen eller ngen Menn 2, 4,5 Kvnner 2,0 6, Menn,9 4,2 Kvnner 2,7 7, Menn 2,2 4,5 Kvnner 2,0 6, Menn,9 4,5 Kvnner,7 6, Menn 2, 4,5 Kvnner 2,9 7, Menn 3,5 5,4 Kvnner 4,2 7, Menn 2,9 4,9 Kvnner 3,6 7,7 Klde: EU-SILC , spørsmål PH030/Hels3b. Statstsk sentralbyrå 7

18 Forventet antall leveår god helse (HLY) Notater 32/200 Vedlegg B: Utlednng av HLY (Sullvans metode) Forventet gjenstående levetd La oss s at en person er bltt x år gammel, og la L være den tden ( antall år) som personen lever mellom fylte og + år, x. Da er den gjenstående levetden T = x = x Fordelngen tl L kan estmeres fra dødelghetstabellen. Hvs l er antall personer kohorten som forventes å være lve ved alder, så får v at P( L = 0 ) = l / l x, P( 0 < L < ) = ( l l+ )/ lx og P( L = ) = l+ / lx. Forventnngen tl L blr dermed E l L. ( L ) = E( L 0 L ). l + < < + x lx lx μ for E ( L 0 L < ) < Hvs v skrver, så er forventet gjenstående levetd ved alder x gtt ved E( Tx ) = E( L ) = [ μl + ( μ ) l+ ] = [ l ( μ ) d ], = x lx = x lx = x hvor d = l l+ er antall som forventes å dø mellom fylte og + år. I prakss vl dødelghetstabellen alltd ha en høyeste alder ω. Hvs L ω er den tden som personen eventuelt lever etter fylte ω år, og v setter μω = E ( Lω Lω > 0), E L = l / l og så har v ( ) x ω μ ω ω E ω = l x = x l l ( T ) [ l ( μ ) d ] + μ l. x ω ω Forventet antall gjenstående leveår god helse La Y være helsetlstanden tl en person med alder. Sannsynlgheten for å være tlstand j, P( Y = j), estmeres fra den observerte helsetlstanden befolknngen. Vdere lar v L j være den tden personen er helsetlstand j mellom fylte og + år, x. Da kan v skrve L j = K j L, hvor K j = hvs personen er helsetlstand j og null ellers. Dermed får v E( Lj ) = E( K j L ) = E( L ) E( K j ) = E( L ) P( Y = j), gtt at K j og L er uavhengge. Forventet antall gjenstående leveår helsetlstand j er da V lar nå = ω ω ( xj ) = E( Lj ) = E( L ) P( Y = j). E T = x = x Y defnere god helse, og skrver P ( Y ) = p E L estmatene som v allerede har funnet for ( ) =. V setter nn de, og kan dermed skrve forventet antall gjenstående leveår god helse ved alder x som ω E( Tx ) = [ l ( μ ) d ] p + μωlω pω. l x = x Sullvans metode bruker μ 0 = 0, 2 og μ = 0, 5 for =,, ω. Vdere nnfører man dødelghetsraten mω = / μω for de som er over ω år. Forventet antall gjenstående leveår god helse ved alder null blr dermed ω l E( T ) = ( l, d ) p + ω ( l 0, 5d ) p + pω, l0 = mω også kjent som ndkatoren HLY. l 8 Statstsk sentralbyrå

19 Forventet antall leveår god helse (HLY) Vedlegg C: Helsespørsmål EU-SILC EU-SILC 2007 Hels Hvordan vurderer du dn egen helse sånn sn almnnelghet. Vl du s den er.... svært god 2. god 3. verken god eller dårlg 4. dårlg 5. svært dårlg *Hels2 Har du noen langvarg sykdom eller ldelse, noen vrknng av skade eller noen funksjonshemmng? SKAL REGNES MED SELV OM DET ER SESONGBETONT ELLER OM DET KOMMER OG GÅR JA/NEI Ja: 29 prosent. Ne: 7 prosent Hvs Hels2 = Ja Hels3a Medfører dette begrensnnger dne daglge aktvteter? JA/NEI Ja: 66 prosent. Ne: 34 prosent Hvs Hels3a = Ja Hels3a2 Har dsse begrensnngene vart seks måneder eller mer? JA/NEI Ja: 95 prosent. Ne: 5 prosent 8,2 prosent kommer gjennom flteret Hels2-Hels3a-Hels3a2 og ender opp med «dårlg helse». Hvs Hels3a2 = ja: Hels3b Vl du s du opplevde store begrensnnger eller noen begrensnnger?. Store begrensnnger 2. Noen begrensnnger Statstsk sentralbyrå 9

20 Forventet antall leveår god helse (HLY) Notater 32/200 EU-SILC 2008 Hels Hvordan vurderer du dn egen helse sånn sn almnnelghet? Vl du s den er svært god god verken god eller dårlg dårlg svært dårlg *Hels2a Har du noen langvarge sykdommer eller helseproblemer? V tenker også på sykdommer eller problemer som er sesongbetonte eller kommer og går. BETINGELSEN ER AT DE HAR VART, ELLER FORVENTES Å VARE I MINST SEKS MÅNEDER. JA/NEI Ja: 3 prosent. Ne: 69 prosent Hels2b Har du funksjonshemmng eller har du plager som følger av skade? V tenker også på plager som kommer og går. JA/NEI Ja: 4 prosent. Ne: 86 prosent Hvs Hels2a = Ja eller Hels2b = Ja Gjelder 35 prosent Hels3a Skaper [Hels2a = Ja: langvarge sykdommer eller helseproblemer / Hels2b = Ja: funksjonshemmnger eller plager / Hvs Hels2a og Hels2b = ja: noe av dette] begrensnnger å utføre almnnelge hverdagsaktvteter? JA/NEI Ja: 45 prosent. Ne: 55 prosent Hvs Hels3a = Ja Hels3a2 Har dsse begrensnngene vart seks måneder eller mer? JA/NEI Ja: 93 prosent. Ne: 7 prosent 4,6 prosent kommer gjennom flteret Hels2a/2b-Hels3a-Hels3a2 og ender opp med «dårlg helse». Hvs Hels3a2 = ja: Hels3b Vl du s du opplevde store begrensnnger eller noen begrensnnger?. Store begrensnnger 2. Noen begrensnnger 20 Statstsk sentralbyrå