Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004"

Transkript

1 Rapporter 42/2010 Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger

2 Rapporter I denne seren publseres analyser og kommenterte statstske resultater fra ulke undersøkelser. Undersøkelser nkluderer både utvalgsundersøkelser, tellnger og regsterbaserte undersøkelser. Statstsk sentralbyrå, oktober 2010 Ved bruk av materale fra denne publkasjonen skal Statstsk sentralbyrå oppgs som klde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronsk versjon ISSN Emne: Trykk: Statstsk sentralbyrå Standardtegn tabeller Symbol Tall kan kke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpg Tall kan kke offentlggjøres : Null - Mndre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mndre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpg tall * Brudd den loddrette seren Brudd den vannrette seren Desmaltegn,

3 Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Forord Dette prosjektet er gjennomført samarbed mellom SSBs Seksjon for mljøstatstkk, Mepex Consult AS og SSBs Seksjon for statstske metoder og standarder. Prosjektgruppen besto av Barbara K. Frøyen (prosjektleder, SSB), Håkon Skullerud (hovedforfatter, SSB) og Olav Skogesal (Mepex Consult AS). De statstske beregnngene ble gjennomført av Anne Vedø (SSB) samråd med Håkon Skullerud. Prosjektet er delfnansert av Mepex Consult AS. Statstsk sentralbyrå 3

4 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/2010 Sammendrag Formål Målet med dette prosjektet har vært å fremskaffe nye nasjonale tall for sammensetnng av totalt avfall og restavfall fra husholdnnger, tl bruk blant annet SSBs avfallsregnskap og som grunnlag ved vurderng av avfallshåndterng nasjonalt og lokalt. Beregnngene har 2004 som telleår. Det er httl benyttet en undersøkelse med telleår 1997 (Hee 1998), kombnert med en undersøkelse av sammensetnngen av grovavfall (SSR 1992). Denne opprnnelge beregnngen bygger mdlertd på et forholdsvs begrenset datagrunnlag, og tllegg kan avfallssammensetnngen ha forandret seg over td. Metode Beregnngene dette prosjektet bygger på 36 sorterngsanalyser fra peroden , fordelt på 25 enheter (kommuner eller avfallsselskap), som er gjennomført lokalt, samt data for mengde restavfall og utsortert husholdnngsavfall rapportert tl SSB va Kostra. I tllegg ble det samlet nn 5 analyser av våtorgansk avfall, som ble brukt tl å tl å estmere andelen matavfall. Utvalget omfatter kun enheter med sorterngsanalyse, og kan være skjevt. Hovedmetoden gkk ut på å beregne gjennomsnttet av materalandelene restavfallet tl enhetene utvalget, og multplsere med restavfallsmengden. Dette gr oss materalmengdene restavfallet utenfor utvalget. Dsse legges sammen med restavfallsmateralene utvalget samt de utsorterte materalene hele populasjonen. Populasjonen var stratfsert etter andel utsortert våtorgansk avfall. Skjevhet med hensyn tl bebyggelse og årstd ble evaluert, og en kontrollberegnng ble utført for å kontrollere for effekten av varerende utsorterng. Resultat Avfallssammensetnngen 2004 var domnert av papr og mat, men også Annet, brennbart (nkl. tre) var en betydelg fraksjon (tabell 5.1). Den estmerte uskkerheten lgger på 3 tl 6 prosent for de aller fleste fraksjoner, men noe høyere for farlg avfall og tekstl. I avfallsregnskapet anses dette som lav uskkerhet. Skjev årstdsfordelng kan ha gtt en vss underestmerng av andelen matavfall, men datagrunnlaget er kke stort nok tl å fastslå dette. Det antas å ha vært en reell utvklng avfallssammensetnngen fra 1997 tl 2004, men park- og hageavfall var samtdg sterkt underestmert undersøkelsen for De nye beregnngene bygger på et større og bredere datagrunnlag, og det er derfor uskkert hvlken av de to beregnngene som best estmerer sammensetnngen Det er vktg å unngå spekulasjoner om utvklngen sammensetnng basert på mangelfullt grunnlag. Den nye undersøkelsen vl derfor erstatte den opprnnelge som datagrunnlag avfallsregnskapet hele tdsseren fra 1995 og fremover, men bør brukes med varsomhet for år utenfor Utsorterngsgraden 2004 varerer sterkt mellom de ulke fraksjonene (tabell 5.2). EE-avfall og farlg avfall, som begge nneholder helse- og mljøfarlge stoffer, har høyest utsorterng på landsbass. Estmert uskkerhet lgger på 3 tl 6 prosent, men noe høyere for farlg avfall og tekstl. Beregnngene gr en god pekepnn på nvået for utsorterng av de ulke fraksjonene, men bør kke brukes tl detaljert vurderng av måloppnåelse for eksempel bransjeavtaler. Det anbefales å gjennomføre undersøkelser basert tlsvarende metode hvert 5. år. Spørsmålsstllngen Kostra bør samtdg endres for å fange opp bruk av standard metodkk de lokale sorterngsanalysene. 4 Statstsk sentralbyrå

5 Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Abstract Background The target of ths project has been to estmate new Norwegan natonal composton data for generated waste and mxed waste from households, for use n amongst others Statstcs Norway s waste account and the evaluaton of waste management locally and natonally. The reference year s There was prevously used a survey wth reference year 1997 (Hee 1998), combned wth an older survey of bulky waste composton (SSR 1992). However, ths orgnal survey buld on scarcer data, and the waste composton may have changed over tme. Method The estmatons buld on 36 charactersaton studes performed from 2002 to 2006, coverng 25 unts (muncpalty or waste company). The estmaton also apples data on the amount of mxed waste and sorted fractons from households, reported to Statstcs Norway through the Kostra reportng system. In addton, 5 charactersaton studes on sorted ktchen waste were used to determne the percentage of food waste. The sample covers unts wth characterzaton studes only, and may be skewed. In the man method the average percentage of each materal n the mxed waste was drawn over the unts n the sample, and multpled by ther mxed waste amount. Ths gves the materal amounts outsde the sample. These are added to the mxed waste materals n the sample and the sorted fractons from the entre populaton. The populaton was stratfed by the share of sorted ktchen waste. The skew by degree of urbanty and samplng season was evaluated, and a control estmaton was done to check the effect of varyng degree of sortng. Results The waste composton n 2004 was domnated by paper and cardboard, food, and Other, combustbles (ncl. wood) (table 5.1). The uncertanty s between 3 and 6 per cent for most fractons, but a lttle hgher for hazardous waste and textles. In the waste account ths s regarded low. Skew accordng to samplng season may have caused a slght underestmaton of food waste, but ths can not be proven due to lmted data bass. It may be assumed that the waste composton developed from 1997 to At the same tme, garden waste was strongly underestmated n the orgnal study. The new estmatons buld on a more comprehensve data bass, and t s uncertan whch of the two estmatons that gves the most accurate composton for It s mportant to avod speculatons about the development n waste composton drawn on an nsuffcent bass. The new estmatons wll therefore replace the orgnal ones as nput data to the waste account for ts entre tme seres, but should be used wth care for years outsde the perod 2002 to The sorted percentage of 2004 vares greatly between the dfferent materals (table 5.2). E-waste and hazardous waste, both contanng harmful substances, have the hghest sortng percentage. The uncertanty s between 3 and 6 per cent, but a lttle hgher for hazardous waste and textles. The estmates ndcate the level of sortng for the dfferent fractons, but should not be used for detaled evaluatons of performance n for nstance return schemes, We recommend that surveys based on a smlar methodology s performed each 5th year, and that the Norwegan Kostra reportng s mproved to reflect the use of standard methods n future characterzaton studes. Statstsk sentralbyrå 5

6 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/2010 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract Innlednng Bakgrunn Formål Gjennomførng Defnsjoner og avgrensnnger Husholdnngsavfall Renovasjonsløsnng Materaltyper Begreper anvendt rapporten Datagrunnlag Sorterngsanalysene Kostra (KOmmune-STat-RApporterngen) Populasjon, utvalg og enhet Metode Overskt Tlpasnng av sorterngsanalysene Stratfserng Beregnnger Resultater Hovedresultater Kontrollberegnnger Valg av metode Sammenlgnng med opprnnelg norsk sorterngsanalyse Internasjonal sammenlgnng Oppsummerng Anbefalnger Referanser Fgurregster Tabellregster Statstsk sentralbyrå

7 Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall Innlednng 1.1. Bakgrunn I 1992 begynte Statstsk sentralbyrå (SSB) å utarbede avfallsstatstkk for deler av avfallet Norge. I 1995 startet arbedet med å utvkle et helhetlg avfallsregnskap for Norge. Før dette ble det kun produsert enkeltstående statstkker på avfallsområdet, og dsse var kke samordnet på en måte som gjorde det mulg å danne seg et blde av den totale avfallsstuasjonen landet. Målet med avfallsregnskapet var derfor å utvkle et statstsk rammeverk som kunne g et helhetlg blde på avfallsstuasjonen, og gjennom dette rammeverket kunne kvantfsere de vktgste avfallsstrømmene landet. En totaloverskt over avfallsmengdene ble av mljømyndghetene ansett som speselt grunnleggende for å blant annet kunne følge opp mljøpoltske målsetnnger og tltak. Avfallsregnskapet skal også kunne benyttes av avfallssektoren for å vurdere tjenestetlbudet og markedsstuasjonen, og tl analyse og forsknng nnen ressursforvaltnng. Avfallsregnskapet beskrver de totale avfallsmengdene ut fra bestemte kjennemerker og kategorer. På grunn av uskkerhet og mangler grunnlagskldene tl avfallsregnskapet havner en del av avfallet kategoren annet eller uspesfsert. Det er et mål å redusere mengden avfall denne kategoren. En stor og vktg avfallsstrøm hvor nnholdet utgangspunktet er ukjent, er restavfall fra husholdnnger. Denne mengden ble 2008 beregnet tl å utgjøre tonn, eller nær halvparten av alt husholdnngsavfall. For å materalfordele denne mengden benyttes sammensetnngsdata fra sorterngsanalyser. Frem tl publserngen av avfallsregnskapet for 2006 ble det benyttet sammensetnngsdata fra en sorterngsanalyse utført av Interconsult for 1997 (Hee 1998). Med dette prosjektet har v fått sammensetnngsdata som er nyere og baserer seg på et bredere datagrunnlag. Avfallsmengden husholdnngene økte fra 1,2 mlloner tonn 1995 tl 2,1 mlloner tonn 2008, dvs. en øknng på 77 prosent. Fra slutten av 1980-årene ble det nnført kldesorterng av husholdnngsavfall Norge. Innførng av kldesorterng har trolg vært hovedårsak tl at mengden restavfall fra norske prvathusholdnnger kun økte med 7 prosent samme perode. Analyser har vst at det fortsatt var en betydelg andel bologsk nedbrytbart avfall og gjenvnnbart avfall restavfallet. For å kunne følge opp det nye deponforbudet for bologsk nedbrytbart avfall fra 1/ er det vktg å kjenne sammensetnngen av avfallet som deponeres. For avfallsbransjen er det nteressant å vte hvor mye gjenvnnbart materale som er gjen restavfallet. Dette prosjektet gr vktg nformasjon tl begge dsse formålene. I arbedet med å følge opp og forbedre renovasjonsordnngene gjennomføres det regelmessge sorterngsanalyser av husholdnngsavfallet mange kommuner. Analysene gjennomføres stort sett etter samme metode, men det forekommer varasjoner metodkken. Utvalget av kommuner som har gjennomført sorterngsanalyser, er etter hvert bltt såpass stort og varert at SSB anser seg stand tl å estmere den nasjonale gjennomsnttlge materalsammensetnngen av restavfall fra husholdnnger basert på dsse. Sorterngsanalysene, nkludert dokumentasjon, er levert frvllg av avfallsselskapene. Dette er nformasjon som de allerede har hatt tlgjengelg. Det har derfor kke vært noen ekstra oppgavebyrde knyttet tl dsse beregnngene, utover å levere nformasjonen tl SSB og svare på enkelte oppklarende spørsmål per telefon Formål Effektmålene for prosjektet var å skaffe: Bedre tall avfallsregnskapet på total mengde avfall og andel utsortert tl gjenvnnng for de enkelte materaltyper. Statstsk sentralbyrå 7

8 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/2010 Bedre balanse avfallsregnskapet, slk at mengde avfall tl annen eller uspesfsert håndterng og annen eller uspesfsert nærng reduseres. Godt funderte tall for mengde matavfall fra husholdnnger. Grunnlag for vurderng av trender avfallssammensetnngen på skt. Henskten med avfallsregnskapet er beskrevet avsntt 1.1. Resultatmålet for prosjektet var å utarbede: Landsrepresentatve tall for materalsammensetnngen av restavfall og totalt avfall fra husholdnger 2004, med en materalnndelng som samsvarer med avfallsregnskapet Gjennomførng I dette prosjektet har v hentet nn og vurdert resultatene av sorterngsanalyser på restavfall fra norske husholdnnger peroden Analyser som oppfylte SSBs kvaltetskrav ble benyttet vdere, kombnasjon med rapporterngen på husholdnngsavfall Kostra, tl å beregne sammensetnngen av totalt husholdnngsavfall og restavfall Sden tlsvarende beregnnger kke tdlgere er gjennomført av SSB, og sden v kke hadde full kontroll over hvordan utvalget ble etablert, ble det lagt stor vekt på å fnne frem tl en beregnngsmetode som på best mulg måte utnyttet det forelggende datamateralet og korrgerte for skjevheter utvalget. Det ble derfor gjennomført to parallelle beregnnger: Én som ble gjennomført drekte på restavfallet (drekte metode), og én som ble gjennomført ndrekte ved å først legge tl de utsorterte materalene, deretter beregne nasjonal gjennomsnttssammensetnng for det totale avfallet og tl slutt trekke fra det utsorterte avfallet (ndrekte metode). Den drekte metoden ble valgt som hovedmetode for beregnngene. De to metodene er nærmere beskrevet kapttel 4, mens bakgrunnen for valg av hovedmetode er beskrevet kapttel 4. 8 Statstsk sentralbyrå

9 Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall Defnsjoner og avgrensnnger 2.1. Husholdnngsavfall Husholdnngsavfall er Forurensnngslovens 27 defnert som «avfall fra prvate husholdnnger, herunder større gjenstander som nventar og lgnende». I denne undersøkelsen er det bare husholdnngsavfall nnsamlet gjennom den ordnære renovasjonen som er omfattet. Blvrak, hjemmekompostert avfall, EE-avfall levert tl forhandler og oppfyrt papr er kke nkludert. Grovavfall og annet som leveres av husholdnngene på gjenvnnngsstasjoner, sorteres av kunden ved leverng og er derfor nkludert de utsorterte fraksjonene som rapporteres va Kostra. Sammensetnngen av husholdnngsavfall kan varere fra kommune tl kommune, ut fra for eksempel andel avsabonnenter, grad av hjemmekomposterng, bosettngsmønster, osv. Den totale sammensetnngen av husholdnngsavfall en kommune vl kunne påvrke restavfallssammensetnngen Renovasjonsløsnng Kommunene har ansvar for nnsamlng av husholdnngsavfallet og myndghet tl å velge løsnng for renovasjonen. Dette fører tl at det fnnes en rekke ulke varanter av hente- og brngeordnnger. Kldesorterngsordnnger var nnført alle norske kommuner 2004, men det var forholdsvs mange ulke løsnnger for hvor mange fraksjoner som skulle kldesorteres og hvordan dsse ble hentet eller levert. Med svært få unntak var det henteordnng for restavfall hos alle norske husholdnnger. I de fleste kommuner ble også papr og våtorgansk avfall hentet hos husholdnngen. For plastavfall forekom det både hente- og brngeordnnger. For glass, metall, klær og farlg avfall var brngeordnnger domnerende undersøkelsesperoden. Renovasjonsløsnngen den enkelte kommune vl ha nnvrknng på sammensetnngen av restavfallet, da servcegraden renovasjonsløsnngen påvrker hvor mye husholdnngene sorterer avfallet. Henteordnnger gr bedre sorterng enn brngeordnnger. Det vl også være noen forskjeller hva som skulle sorteres og kke. I tllegg kan kvalteten på nformasjon om renovasjonsløsnngen, og hvor enkel nnbyggerne opplever at renovasjonsløsnngen er, ha betydd noe. Tl tross for dsse varasjonene antok v at hovedskllet restavfallssammensetnng går mellom kommuner med 3-beholdersystem og kommuner med 2-beholdersystem. Antall beholdere tlsvarer antall fraksjoner det er henteordnng for den aktuelle kommunen, og omfatter de samme fraksjonene nesten alle kommuner: 3-beholdersystem: Papr, våtorgansk avfall og restavfall. 2-beholdersystem. Papr og restavfall Materaltyper Innholdet de 10 hovedfraksjonene som har vært undersøkt prosjektet, er lstet opp nedenfor: 1. Papr, papp, kartong og drkkekartong: a. Emballasje av papr/papp/kartong Drkkeemballasje : juce, melk, fløte, drkkeyoghurt, syltetøy, sauser, puddnger Bølgepapp: brunt bølgepapp som esker, omslag, brune poser etc. Annen papr/kartong: lettkartong, emballasjeesker og plater av papp, pzzaesker, eggekartong, sukker- og melposer etc. b. Annet papp/papr Lesestoff: avs/magasn, avser og trykksaker av avskvaltet, ukeblader, tdsskrfter, brosjyrer, telefonkataloger, bøker. Annet papr/kartong: skrvepapr, kontorpapr, datalster, bøker. Komposterbart papr: tørkepapr og servetter. Statstsk sentralbyrå 9

10 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/ Matavfall: Rester av frukt, grønnsaker, kjøtt, fsk, brød og melprodukter, Eggeskall, ben, teposer og kaffeposer. 3. Park- og hageavfall Blomster, planter og hageavfall 4. Plast: Hardplast Flasker og kanner, for eksempel yoghurtbeger, ketchup- og sennepsflasker, Syltetøyspann, såpe- og hårvaskflasker, plle- og dropsemballasje der plast har største andelen Mykplast Annen plast 5. Glass: Glassemballasje Annet glass 6. Metall: Metallemballasje, hovedsakelg blkk-/alumnumbokser for drkke, matvarer, skrukorker, tuber, spraybokser. Annet metall Gjenstander eller deler av jern- og metaller fra ulke produkter, skruer, spker, jernbter etc. 7. Tekstler: Klær, håndklær, gardner, sengetøy, tepper, ull, bomull, syntetske stoffer etc. 8. EE-avfall: Lyspærer, kabler og lednnger, belysnng, batterer, lommelykter, elektrsk leketøy, telefoner, radoer, hvtevarer, barbermaskner, mm. 9. Farlg avfall: Kjemkaler, syrer og baser, malng, lm og lakk, olje (fller, fltre etc.), plantevernmdler, whte-sprt, spraybokser med rester, mm. 10. Annet brennbart: Sko, gum lær, trevrke, tau, leker av tre, korker, tremateraler. Bleer/bnd nkl. evt. nnhold og omvklet toalettpapr. 11. Annet kke brennbart: Keramkk, porselen, sten/grus, aske, lere, tegl, stenull, betong, etc. Imputerng: Sorterngsanalyse (plukkanalyse): Stratum (strata): Stratfserng: 2.4. Begreper anvendt rapporten Beregnng av tall tl erstatnng for manglende rådata. Estmerng av avfallssammensetnng basert på manuelle sorternger av avfallet. Betegner denne rapporten en samlet analyse for en enhet (kommune eller avfallsselskap). Gruppe(r) av enheter populasjonen, delt nn etter nærmere defnerte stratumsgrenser. Inndelng av populasjonen strata. 10 Statstsk sentralbyrå

11 Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall Datagrunnlag 3.1. Sorterngsanalysene Innsamlng av sorterngsanalyser Beregnngene dette prosjektet er basert på sorterngsanalyser (plukkanalyser) av restavfall fra husholdnnger. Henskten med analysene er å skaffe kunnskap om avfallets sammensetnng. Analysene er gjennomført reg av kommuner eller nterkommunale avfallsselskaper, og samlet nn av SSB. Det er forholdsvs ressurskrevende å gjennomføre en sorterngsanalyse. Selve sorterngen av en tlstrekkelg mengde restavfall krever mnst 50 tmeverk (NRF 2005). I tllegg kommer ressurser tl planleggng, nnhentng av prøver, databearbedng, rapporterng og eventuell sorterng av utsorterte fraksjoner. Sammensetnngsdata for husholdnngsavfall vl derfor kke kunne hentes nn av SSB gjennom en tradsjonell utvalgsundersøkelse. Isteden har SSB sden telleåret 2004, va avfallshåndterngsundersøkelsen, skaffet overskt over hvlke kommuner og avfallsselskap som løpet av sste år har gjennomført sorterngsanalyse. Resultatet av analysene er deretter nnhentet på frvllg bass ved drekte kontakt med kommunene og avfallsselskapene, eller ndrekte va Avfall Norge eller Mepex Consult. I tllegg har Mepex Consult bdratt med enkelte rapporter som SSB kke hadde kjennskap tl. Denne fremgangsmåten antas å ha gtt en god overskt over alle gjennomførte sorterngsanalyser, sden avfallsselskapene har betydelg egennteresse av resultatene fra prosjektet. For å unngå at store målefel analysene skulle påvrke beregnngene, ble det stlt krav om at metodkken var dokumentert og henhold tl etablerte standarder. Det fnnes en nordsk metode (Nordtest Method NT ENVIR 002, Nordtest 1995) som ble brukt alle analysene som nngår beregnngene. Det var lkevel en vss varasjon hvordan analysene ble utført. Dette gjelder blant annet prøvetakngsstrateg, metode for prøveuttak, prøvestørrelse og sorterng av fnstoff. Bransjeorgansasjonen Avfall Norge har nå utarbedet en ny veleder for sorterngsanalyse av husholdnngsavfall (NRF 2005), men denne var kke tatt bruk for de analysene som danner grunnlag for beregnngene denne rapporten. Det ble vdere bestemt at sorterngsanalysene som nngår, kke skal være eldre enn 2002 og kke nyere enn Dette ford avfallssammensetnngen, både totalt og restavfallet, kan endre seg over td. Som følge av dsse kvaltetskravene ble det forkastet 6 sorterngsanalyser for tl sammen 36 kommuner. Av dsse var 2 analyser med tl sammen 3 kommuner dekket av øvrge analyser utvalget, mens de øvrge 4 analysene fra alt 33 kommunene falt helt fra. Datagrunnlaget som ble benyttet beregnngene, består dermed av 46 sorterngsanalyser som dekker tl sammen 52 kommuner, derblant landets 4 største byer Beskrvelse av de enkelte sorterngsanalysene Tabell 3.1 vser en overskt over hvlke kommuner og selskap v har benyttet sorterngsanalyser fra, hvlket år og hvlken årstd de er utført, hvlke kommuner som betjenes av hvert selskap (der dette var nødvendg å vte), hvlke kommuner som er undersøkt sorterngsanalysen fra selskapet, om v har data på selskapsnvå eller kommunenvå, og ev. andre kommentarer. I tllegg vses antall husstander som nngår analysen og hvor mye avfall som er sortert. Tabellen vser at for enkelte avfallsselskap var materalfordelngen beregnet per kommune, mens for andre forelgger kun fordelngen for selskapet som helhet. For selskap der avfallsfordelngen per kommune var tlgjengelg for alle år, ble denne brukt. Ellers ble fordelngen på selskapsnvå brukt. Det vl s at selskapsfordelngen ble brukt for kommunene VESAR, RfD, HRA og NOMIL. Tabellen vser også at de enkelte sorterngsanalysene bygger på avfall fra et stort antall husstander, og de Statstsk sentralbyrå 11

12 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/2010 Tabell 3.1. Enhet fleste tlfeller er det dokumentert en prøvetakngsplan for å oppnå en representatv sammensetnng av prøven. I de andre tlfellene har kommunen nøyd seg med å velge ut en ordnær nnsamlngsrute. Tabell 3.2 vser hvlke sorterngsanalyser som ble forkastet, og årsaken tl at de ble forkastet. Avfall er et nhomogent materale, og det må derfor sorteres en forholdsvs stor mengde avfall for at måleuskkerheten én enkelt sorterngsanalyse skal bl akseptabel. Det er vanlg å sortere prøver på mnst 500 kg, som gr uskkerhet på ± 10 prosent for store fraksjoner som mat og papr (P=0,9). Mndre eller mer bulkvse fraksjoner (for eksempel tre) krever prøver på opptl flere tonn for å oppnå tlsvarende lav måleuskkerhet (Interconsult 2002), noe som er svært arbedskrevende og gjøres sjelden. Ved å kombnere resultatene fra flere sorterngsanalyser kan mdlertd også dsse fraksjonene estmeres med tlfredsstllende uskkerhet. Overskt over benyttede sorterngsanalyser År (årstd) Antall husstander Antall prøver Totalt sortert (kg) Asker 2005 (V) > Bærum 2005 (V) Oslo 2005 (S) Arendal 2003 (H) Brkenes 2003 (H) Evje og Hornnes 2003 (H) Krstansand 2003 (H) Krstansand 2006 (H) Mandal 2003 (H) Mandal 2006 (H) Vennesla 2003 (H) Vennesla 2006 (H) Songdalen 2003 (H) Songdalen 2006 (H) Søgne 2003 (H) Søgne 2006 (H) Stavanger 2002 (S) Ukjent Stavanger 2004 (S) Ukjent 2 1 Ca Hå 2002 (S) Ukjent Klepp 2002 (S) Ukjent Tme 2002 (S) Ukjent Gjesdal 2002 (S) Ukjent Sola 2002 (S) Ukjent Randaberg 2002 (S) Ukjent Rennesøy 2002 (S) Ukjent Bergen 2002 (S) Bergen 2003 (S) Bergen 2005 (S) Kommentar Analysene er gjennomført av Renovasjonsselskapet for Krstansandsregonen (RKR). Analysene er gjennomført av IVAR (Interkommunalt vann-, avløpsog renovasjonsverk). Tekstler, EE-avfall og annet kke brennbart er nkludert annet brennbart. Trondhem 2002 (Vå) > Farlg avfall er nkludert brennbart og kke brennbart. Trondhem 2002 (S) > Renovasjonsselskapet for 2002 (Vå) Drammens-regonen IKS (RfD) Renovasjonsselskapet for Drammensregonen IKS (RfD) Vestfold Avfall og Ressurs AS (VESAR) Vestfold Avfall og Ressurs AS (VESAR) Hadeland og Rngerkes Avfallsselskap (HRA) Nordfjord Mljøverk (NoML) 2006 (Vå) (H) Ukjent (Vå) Ca (V) Ukjent (H) Ukjent Betjener: Drammen, Øvre Eker, Sande, Huru Ler, Modu Nedre Eker, Røyken, Svelvk Samplet 2002: Drammen, Øvre Eker, Sande, Hurum Samplet 2006: Drammen, Nedre Eker, Øvre Eker, Sande, Røyken, Ler Kun totalfordelng benyttet beregnngene. Betjener: Andebu, Horten, Hof, Holmestrand, Larvk, Nøtterøy, Sandefjord, Stokke, Tjøme, Tønsberg, Re Samplet 2002: Re, Nøtterøy, Sandefjord Samplet 2006: Tønsberg, Horten, Holmestrand, Re, Nøtterøy, Andebu Kun totalfordelng benyttet beregnngene. Betjener: Gran, Lunner, Jevnaker, Rngerke, Hole Samplet: Lunner, Rngerke Kun totalfordelng benyttet beregnngene. Betjener: Stryn, Gloppen, Selje, Bremanger, Ed, Hornndal Samplet: Stryn, Gloppen, Selje Kun samplede kommuner nkludert de vdere beregnngene. 1 Husstandene én bolgblokk kommer tllegg. 2 Prøven er samlet fra en rute valgt ut av kommunen med tanke på å g en representatv avfallssammensetnng, og består av avfall fra et større antall husholdnnger avfallsdunker med størrelse på gjennomsntt 200 lter hver. Ruten lgger Hemdal. 4 3 prøver samlet fra hver sne ordnære henteruter, valgt ut for å gjenspele bebyggelsen VESAR-området. 5 2 prøver samlet fra hver sne ordnære henteruter. 6 3 prøver samlet fra hver sne ordnære henteruter. 12 Statstsk sentralbyrå

13 Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Tabell 3.2. Overskt over forkastede sorterngsanalyser Trondhem 2001 Forkastet. For gammel analyse, Hadeland og Rngerkes Avfallsselskap Forkastet. For gammel analyse, (HRA) 1998 Grenland 2002 Forkastet. Uleselg fl. Follo Ren 2003 Forkastet. For mange hovedfraksjoner nkludert annet eller restavfall. Nordhordland og Gulen Interkommunale Forkastet. For mange hovedfraksjoner nkludert annet eller restavfall. Renovasjonsselskap (NGIR) 2003/2004 Nordhordland og Gulen Interkommunale Forkastet. For mange hovedfraksjoner nkludert annet eller restavfall. Renovasjonsselskap (NGIR) 2005 Haugesund 2005 Forkastet. Mangelfull dokumentasjon. IVAR Informasjon mangler Forkastet. Mangelfull dokumentasjon. Indre Østfold Renovasjon (IØR) 1998 Forkastet. For gammel analyse, Oslo 2000 Forkastet. For gammel analyse, Renovasjonsselskapet for Forkastet. For gammel analyse, Krstansandsregonen (RKR) 1999 Renovasjonsselskapet for Forkastet. For gammel analyse, Krstansandsregonen (RKR) 2001 Rsør og Tvedestrand-regonens Forkastet. Mangelfull dokumentasjon. Avfallsselskap AS (RTA) 2002 Sunnfjord Mljøverk Iks (SUM) 1998 Forkastet. For gammel analyse. Retura Mdtre Namdal Avfallsselskap (MNA) 2005 Forkastet. Mangelfull dokumentasjon. Tabell 3.3. Materalfordelngen restavfall data fra sorterngsanalysene. Prosent. 1 Enhet År Selskap Papr Glass Plast Metall EE Mat Park Tekstl Farlg Annet, brennbart Annet, kke brennbart Bærum 2005 Bærum 13,4 3,9 10,1 1,2 0,8 49,2 3,6 3,9 0,3 11,7 1,9 Asker Asker 12,4 3,7 9,3 2,1 0,6 51,5 3,9 4,2 0,3 10,3 1,7 Oslo Oslo 25,1 5,1 12,9 2,9 0,6 30,0 4,1 3,9 0,3 10,4 4,7 Arendal RKR 2 11,7 2,5 19,3 2,5 1,3 22,5 2,1 10,3 0,3 21,0 6,6 Brkenes RKR 13,5 4,6 16,9 4,0 1,7 22,1 1,2 4,2 0,1 23,4 8,4 Evje og Hornnes RKR 17,5 4,6 18,2 2,6 0,7 22,5 0,7 6,6 0,2 20,0 6,4 Krstansand RKR 17,4 6,3 16,9 4,3 3,1 18,7 2,5 6,7 0,3 19,4 4,5 Krstansand RKR 14,3 3,8 26,5 1,9 0,7 28,2 2,0 7,5 0,3 11,8 3,0 Mandal RKR 19,9 3,7 16,1 3,2 1,0 15,8 3,7 9,2 0,0 23,7 3,7 Mandal RKR 20,5 6,5 24,0 4,7 1,7 17,4 0,7 4,5 0,3 18,7 1,0 Vennesla RKR 10,7 4,5 16,6 5,7 1,6 23,2 2,0 4,6 0,1 26,5 4,6 Vennesla RKR 11,6 4,7 27,4 3,6 3,5 21,7 2,8 5,8 0,4 16,6 2,0 Songdalen RKR 13,2 5,7 17,0 4,9 2,4 16,4 3,0 9,9 0,0 19,2 8,3 Songdalen RKR 12,1 5,9 30,7 4,7 1,0 15,3 4,3 8,0 0,3 15,0 2,7 Søgne RKR 14,0 3,2 20,3 5,1 0,8 25,7 1,2 4,9 0,1 21,4 3,4 Søgne RKR 10,9 6,1 29,1 5,2 3,1 16,5 1,9 7,7 0,4 16,3 2,8 Stavanger IVAR 10,2 1,5 17,1 4,3 0,6 22,9 2,1 4,7 0,9 27,2 8,5 Stavanger IVAR 13,2 1,3 28,8 3,6 0,5 9,4 5,0 6,8 0,6 22,0 8,8 Hå 2002 IVAR 7,9 2,4 21,8 3,7 0,5 13,7 0,6 8,3 1,1 30,4 9,6 Klepp IVAR 11,0 1,8 15,9 4,7 4,1 16,6 0,2 6,4 0,3 29,7 9,3 Tme IVAR 6,8 1,9 16,7 3,4 0,5 25,7 2,1 7,7 0,4 26,6 8,2 Gjesdal IVAR 9,3 2,0 18,8 7,3 0,6 17,0 2,5 5,2 0,6 28,0 8,7 Sola IVAR 9,6 3,9 16,3 3,8 0,6 19,2 1,0 7,2 0,3 29,1 9,0 Randaberg IVAR 24,6 2,7 18,5 2,9 1,0 13,6 1,7 4,7 0,6 22,7 7,1 Rennesøy IVAR 13,8 3,1 15,1 5,5 0,9 27,7 6,9 3,6 0,9 17,2 5,3 Bergen Bergen 27,2 4,3 9,6 3,0 1,8 27,6 9,5 3,1 0,7 9,9 3,4 Bergen Bergen 25,4 4,2 8,6 1,8 2,0 29,9 11,7 2,8 0,8 9,4 3,5 Bergen Bergen 29,7 5,5 10,8 1,7 2,3 27,4 7,9 2,8 1,5 7,0 3,6 Trondhem Trondhem 15,7 2,8 14,5 2,6 0,2 40,0 1,6 5,3 0,8 12,4 4,1 Trondhem Trondhem 17,1 1,3 8,8 1,6 0,1 43,5 4,0 4,7 0,8 13,7 4,4 RfD RfD 13,8 4,1 16,0 3,3 0,8 29,8 4,5 6,5 0,4 15,8 5,1 RfD RfD 15,3 2,1 13,0 2,8 0,5 24,9 3,6 3,8 0,1 30,2 3,6 VESAR VESAR 15,0 2,7 20,0 2,8 0,8 31,5 1,0 4,0 0,3 18,0 3,9 VESAR VESAR 17,1 3,0 15,8 3,0 0,6 25,6 2,8 3,9 0,1 25,0 3,1 HRA HRA 14,0 4,2 12,0 7,1 0,9 26,3 2,0 5,9 0,7 23,1 3,7 NOMIL NOMIL 15,8 2,2 11,5 4,0 0,5 51,1 1,4 3,3 0,1 6,9 3,2 1 Tall fet kursv er mputert (drekte metode). 2 Renovasjonsselskapet for Krstansandsregonen AS (RKR). Navnet ble endret tl Avfall Sør AS august Tabell 3.3 vser resultatet av de benyttede sorterngsanalysene. Noen av sorterngsanalysene nneholdt opplysnnger om hvordan det våtorganske avfallet fordeler seg på ulke materaler. Dette ble brukt tl å fordele mengden våtorgansk avfall de øvrge sorterngsanalysene og Kostra-rapporterngen. Dette gjorde det mulg å beregne andelen matavfall. Tabell 3.4 vser resultatet av sorterngsanalysene for våtorgansk avfall: Statstsk sentralbyrå 13

14 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/2010 Tabell 3.4. Kommune/ Selskap Fordelngen av våtorgansk avfall utvalgte sorterngsanalyser, etter materale. Prosent År Papr Mat Park Plast Glass Metall Tekstl EE-avfall Farlg Brennbart Ikke brennbart Arendal ,2 91,6 0,6 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Arendal ,9 88,2 2,1 0,6 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 Brkenes ,5 85,6 3,5 2,0 0,0 0,4 1,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Drammen ,2 73,9 13,0 2,8 0,1 0,7 0,7 0,0 0,0 1,5 5,0 Evje og Hornnes ,5 91,1 0,8 1,0 0,2 0,1 0,3 0,0 0,0 0,1 0,0 Hurum ,3 91,1 3,6 1,4 0,3 0,3 0,0 0,0 0,0 2,1 0,8 Krstansand ,9 84,2 8,3 0,6 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,8 1,0 Krstansand ,4 65,3 27,3 1,2 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,8 0,9 Mandal ,7 88,3 2,3 0,6 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,4 0,3 Mandal ,8 86,9 3,9 1,7 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,3 0,3 Sande ,3 88,5 2,5 2,2 0,0 0,3 0,1 0,0 0,0 4,2 0,9 Songdalen ,7 80,9 14,2 0,8 0,3 0,1 0,5 0,1 0,0 0,3 0,2 Songdalen ,1 82,2 5,8 0,8 0,1 0,1 0,4 0,0 0,0 0,6 0,0 Søgne ,2 85,0 7,2 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,7 Søgne ,1 73,0 13,6 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 Vennesla ,2 70,8 24,1 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 0,6 Vennesla ,6 84,9 2,6 0,4 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,3 0,1 VESAR ,9 93,4 0,7 2,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,6 0,0 Øvre Eker ,2 81,7 9,6 1,6 0,8 0,7 0,9 0,0 0,0 1,6 2,0 For alle dsse enhetene og årene, unntatt Arendal 2006, forelgger også sorterngsanalyser av det totale restavfallet. For kommunene RfD (Drammen, Øvre Eker, Sande og Hurum) manglet fordelng av våtorgansk avfall for 2006, og her ble 2002-data benyttet som estmat. For kommunene VESAR ble fordelngen ble brukt som estmat for Fordelngen av våtorgansk avfall resten av utvalget ble estmert ved hjelp av en fordelngsnøkkel. Denne fordelngsnøkkelen ble laget ved først å beregne gjennomsnttsfordelngen tl enkeltenheter hvor det var utført sorterng av våtorgansk avfall flere telleår. Deretter ble gjennomsnttsfordelngen for alle enheter der denne fordelngen var kjent, beregnet (uvektede gjennomsntt) Kostra (KOmmune-STat-RApporterngen) Kostra er kommunenes årlge rapporterng tl staten. Kostra-rapporterngen omfatter blant annet mengde utsortert husholdnngsavfall per fraksjon og mengde restavfall, som tl sammen også gr tall for total mengde husholdnngsavfall. Kostra-rapporterngen er her benyttet for å fnne sammensetnngen av det utsorterte avfallet, vekte de ulke strataene beregnngen (kapttel 4.3) og estmere uskkerheten tl den beregnede fordelngen. På landsnvå er omtrent halvparten av husholdnngsavfallet restavfall, følge Kostra-rapporterngen (tabell 3.5). Tallene Kostra blr enten rapportert per kommune eller per nterkommunalt avfallsselskap. Tall for nterkommunale avfallsselskaper fordeler SSB per kommune ut fra kommunenes folketall. Kvalteten på Kostra-dataene antas å være god. Kommuner og nterkommunale avfallsselskap har rapportert sne avfallsmengder gjennom Kostra-systemet årlg sden 2001, og tlsvarende data ble rapportert tl SSB en egen undersøkelse også før dette. Rapporterngen er derfor godt kjent for de som rapporterer. Vdere nneholder Kostra-rapporterngen automatske kontroller som gr beskjed, dersom den utfylte avfallsmengden avvker fra forrge års rapporterng eller landsgjennomsntt med mer enn 100 kg per nnbygger (om lag 25 prosent), eller dersom vsse felt skjemaet kke er fylt ut. Avvkene blr fulgt opp ved kontakt med kommunen eller avfallsselskapet, og eventuelle fel blr rettet. I dag brukes også Kostra-tallene mye av kommunene selv, noe som hever kvalteten ytterlgere, men dette var kke lke utbredt I denne analysen er Kostra-rapporterngen antatt å være uten uskkerhet. Det kan lkevel kke utelukkes at fel forekommer, blant annet fel som utgjør mndre enn 14 Statstsk sentralbyrå

15 Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall kg per nnbygger. Beregnet uskkerhet den totale materalsammensetnngen kan derfor være noe underestmert. Erfarngen vser mdlertd at de aller fleste kommuner og avfallsselskap har god overskt over egne avfallsmengder. Dette, sammen med den grundge revsjonen av rapporterte rådata, gjør at felen antas å være lten. Det mangler noen mengder Kostra, og dsse er tolket som 0. Denne analysen deler nn avfallet etter ltt andre fraksjoner enn de som er brukt Kostra (tabell 3.5). Det er ulke årsaker tl det. Treavfall er kke sklt ut som egen fraksjon tlstrekkelg mange av sorterngsanalysene, og kunne derfor kke nngå som egen kategor denne analysen. Imdlertd er treavfall antatt å være hovedkomponenten kategoren annet, brennbart det utsorterte avfallet, og ble derfor satt lk denne. Kategoren annet det utsorterte avfallet (Kostra) antas å nneholde overveende mneralske materaler, og ble derfor satt lk kategoren annet, kke brennbart. V ønsket også bedre tall for mengde matavfall, på grunn av stor etterspørsel fra brukerne av statstkken. V erstattet derfor kategoren våtorgansk avfall med kategoren mat, da sorterngsanalysene ga grunnlag for dette. Våtorgansk avfall nneholder også andre materaler enn mat, først og fremst park- og hageavfall. Derfor måtte mengden utsortert våtorgansk avfall fordeles på de ulke fraksjonene, ved hjelp av egne sorterngsanalyser for våtorgansk avfall (tabell 3.4). I avfallsregnskapet regnes våtorgansk avfall som summen av matavfall (nkludert fra nærngsmddelndustr) og park- og hageavfall. Tabell 3.5. Materalnndelng Kostra og sorterngsanalysene Sorterngsanalyser (etter bearbedng av SSB) Kostra Papr, papp Papr, papp Plast Plast Glass Glass Metall Metall Tekstler Tekstler EE-avfall EE-avfall.. Våtorgansk avfall Mat.. Parkavfall Parkavfall.. Treavfall Annet, brennbart.. Farlg avfall Farlg avfall.. Annet Annet, kke brennbart.. De to parallelle metodene (beskrevet kapttel 4) benytter ltt ulke årganger av Kostra-data. Den drekte metoden brukte kun Kostra-data for Tabell 3.6 vser Kostra-data for 2004 for kommuner og avfallsselskap utvalget, men med våtorgansk avfall fordelt på mat og øvrge fraksjoner. Kostra-data for øvrge enheter fnnes Statstkkbanken (SSB 2009). I den ndrekte metoden ble det brukt Kostra-data fra sorterngsanalysenes telleår. Grunnen er at beregnngene den ndrekte metoden tar utgangspunkt de totale avfallsmengdene, dvs. restavfall pluss utsorterte fraksjoner, og kke kun restavfallet. Restavfallssammensetnngen kan varere over td som følge av nye sorterngsløsnnger eller økt sorterngsnnsats blant nnbyggerne, mens den totale avfallssammensetnngen ble antatt å være mer stabl. Kostra-data for totalmengden husholdnngsavfall hver kommune, for undersøkelsesåret 2004, ble brukt for å vekte avfallssammensetnngen en kontrollberegnng der kommunene ble stratfsert større byer, mndre byer og landkommuner. Også den ndrekte metoden ble det våtorganske avfallet fordelt på mat og andre fraksjoner. Statstsk sentralbyrå 15

16 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/2010 Tabell 3.6. Kostra-data for utsortert avfall og restavfall utvalget Prosent av alt avfall og tonn avfall alt Navn Papr Glass Plast Metall EE Mat Park Tekstl Farlg Brennbart Ikke brennbart Bærum 18,3 2,7 0,1 2,1 0,9 0,0 26,3 1,2 1,0 7,4 0,4 39, Asker... 17,4 3,1 0,9 3,2 1,6 0,0 12,1 0,9 1,5 7,1 0,3 52, Oslo... 18,5 2,1 0,0 2,8 0,7 0,0 4,7 0,8 0,8 4,7 10,1 54, Arendal... 22,5 3,3 2,1 6,4 1,6 16,3 0,9 0,0 1,0 5,8 0,2 40, Brkenes... 15,0 2,5 1,1 3,8 2,4 12,2 4,4 1,1 1,8 10,4 0,5 44, Evje og Hornnes... 12,6 2,1 2,1 3,6 6,6 9,7 5,8 0,0 1,6 4,3 1,3 50, Krstansand... 16,9 2,0 0,6 3,6 1,1 11,8 7,4 0,1 1,5 12,0 2,7 40, Mandal... 17,6 2,9 1,2 3,1 2,7 11,5 3,4 0,0 0,9 8,4 0,0 48, Vennesla... 17,4 2,0 0,5 3,6 1,1 12,1 6,6 0,1 1,6 12,0 2,6 40, Songdalen... 17,3 2,0 0,6 3,6 1,1 12,7 6,1 0,1 1,5 12,0 2,6 40, Søgne... 17,7 2,0 0,6 3,6 1,1 12,3 6,2 0,1 1,6 11,9 2,6 40, Stavanger... 19,2 2,2 1,0 1,4 3,0 22,3 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37, Hå 19,2 2,2 0,9 1,4 3,0 22,4 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37, Klepp... 19,2 2,2 1,0 1,4 3,0 22,3 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37, Tme... 19,2 2,2 0,9 1,4 3,0 22,3 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37, Gjesdal... 19,2 2,2 1,0 1,4 3,0 22,3 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37, Sola... 19,2 2,2 0,9 1,4 3,0 22,3 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37, Randaberg... 19,2 2,2 0,9 1,4 3,0 22,4 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37, Rennesøy... 19,2 2,2 1,0 1,4 3,0 22,4 6,6 1,3 1,0 4,6 0,2 37, Bergen... 14,2 1,6 0,1 3,1 1,3 0,9 2,4 0,0 0,5 8,8 0,3 66, Trondhem... 19,1 3,1 1,9 1,4 1,1 0,0 4,0 0,9 0,5 2,0 1,2 64, HRA... 13,4 1,5 0,3 4,1 2,0 12,1 22,7 0,1 1,0 6,8 0,1 35, NOMIL... 13,3 2,3 0,3 3,6 2,8 0,0 0,0 0,0 1,2 5,7 0,0 70, RID... 16,2 2,4 0,8 3,2 2,1 9,9 8,6 0,7 1,7 9,4 0,6 44, VESAR... 17,0 3,0 0,2 3,3 2,3 8,1 11,3 0,8 1,0 10,7 0,0 42, Rest Tonn avfall 3.3. Populasjon, utvalg og enhet Hovedtrekk Populasjonen undersøkelsen består av alle norske kommuner Utvalget består av enheter (kommuner eller avfallsselskap) som har gjennomført sorterngsanalyse med tlstrekkelg dokumentasjon og kvaltet nnenfor tdsrommet 2002 tl Enheten er norske kommuner, unntatt Svalbard, men med enkelte sammenslånger nnenfor utvalget der sorterngsanalysene er utført samlet for en gruppe av kommuner nnenfor et avfallsselskap. Enhetene utvalget er lstet opp tabell 3.6 og nærmere beskrevet tabell 3.1. Tabell 3.7 vser utvalgsstørrelse og gjennomsnttlg prøvemengde den drekte og den ndrekte metoden Tabell 3.7. Utvalgsstørrelse og prøvemengde den drekte og den ndrekte metoden Drekte metode Indrekte metode Deknngsgrad, restavfall (prosent) Deknngsgrad, utsortert avfall (prosent) Deknngsgrad, totalt avfall (prosent) Antall enheter 1 med sorterngsanalyse Antall sorterte prøver Mengde sortert per prøve (kg) Kommune eller gruppe av kommuner nnenfor et nterkommunalt avfallsselskap dersom tallene sorterngsanalysen kke er brutt ned på den enkelte kommune Skjevhet utvalget Enhetene utvalget, det vl s kommuner eller avfallsselskap med analyser som oppfyller kvaltetskravene, er kke trukket tlfeldg. Utvalget er derfor kke representatvt for landet som helhet, noe som kan føre tl skjevhet beregnngene. Dette er utdypet nedenfor: Den langt største varasjonen restavfallets sammensetnng antar v skyldes grad av kldesorterng de ulke kommunene, som gjen henger sammen med blant annet kommunenes renovasjonsløsnng (kapttel 2.2). Varasjonen vl g statstsk 16 Statstsk sentralbyrå

17 Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 uskkerhet, og kan føre tl betydelg skjevhet beregnngene. V forsøkte to alternatve måter å korrgere for dette på: 1. Stratfserng av kommunene etter renovasjonsløsnng (andel utsortert våtorgansk avfall ble brukt som stratfserngsvarabel), og beregnnger gjennomført på restavfallet. Det utsorterte avfallet legges tl etterpå. Dette kalles her den drekte metoden. 2. Summerng av utsortert materalfraksjon med tlsvarende materale restavfallet for de kommunene hvor det er gjennomført sorterngsanalyse, og beregnnger gjennomført på det totale avfallet. Dette kalles her den ndrekte metoden. Det er også andre klder tl skjevhet utvalget. Sorterngsanalyser er mest vanlg gjennomført blant landets store kommuner og avfallsselskap, mens det er gjennomført relatvt sett færre analyser spredt befolkede kommuner. Enkelte kommuner og avfallsselskap har gjennomført flere analyser løpet av peroden, mens det mangler analyser fra blant annet Nord-Norge. Det er grunn tl å tro at sammensetnngen av avfallet varerer geografsk, som følge av forskjeller bosettngsmønster, alder, nntekt, forbruk, nærngsgrunnlag osv. For å evaluere effekten av dette, ble utvalget stratfsert etter bebyggelsestype (kapttel 4.3.2) og effekten av spredt vs. tett bebyggelse analysert (kapttel 5.2). Sorterngsanalysene er også stor grad gjennomført sommer eller høst, mens få analyser er gjort vår og vnter. Dette skyldes delvs praktske forhold, som at det er ubekvemt å sortere avfall den kalde årstden. En annen grunn kan være at man har søkt å unngå peroder som er atypske for året som helhet. Atypske peroder kan f.eks. være etter høytder, forbndelse med våroppryddng, osv. Datamateralet var for lte tl å gjennomføre statstsk analyse av denne skjevheten, men det ble gjort en enkel sammenlgnng av de forelggende sorterngsanalysene (tabell 5.7). Statstsk sentralbyrå 17

18 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/ Metode Dette kapttelet beskrver metodkken som ble benyttet analysen, og hovedtrekkene beregnngene. En detaljert beskrvelse av beregnngene er gtt av Vedø (2010) Overskt Metoden dette prosjektet gkk ut på å beregne gjennomsnttlg sammensetnng av norsk husholdnngsavfall levert tl ordnær renovasjon 1. Metoden tar utgangspunkt sorterngsanalyser av restavfall utført et utvalg av landets kommuner, kombnert med tall for utsortert avfall rapportert va Kostra. Dette gr tall for sammensetnngen av totalt husholdnngsavfall. De materalkategorene som nngår beregnngene, er oppgtt tabell 3.5, men med følgende tlpasnnger: Kategoren Treavfall Kostra tlsvarer Annet, brennbart sorterngsanalysene. Annet Kostra tlsvarer Annet, kke brennbart sorterngsanalysene. Våtorgansk avfall Kostra er splttet opp på de ulke materalkategorene sorterngsanalysene, nkludert matavfall, ved hjelp av egne sorterngsanalyser for våtorgansk avfall (tabell 3.4). Som beskrevet kapttel 3, fnnes det egnede sorterngsanalyser kun for et begrenset antall kommuner. Dette er sorterngsanalyser som kommuner eller deres avfallsselskap har gjennomført av ren egennteresse. Utvalget er altså kke trukket av SSB, og kan derfor kke antas å være representatvt. Antall kommuner utvalget er kun 52 og dermed relatvt lte. Det omfatter lkevel om lag tonn husholdnngsavfall, tlsvarende 43 prosent av alt husholdnngsavfall Norge dette året. Utvalget har derfor en moderat størrelse, men må lkevel antas å være noe preget av skjevhet, sden det kke er tlfeldg trukket. Det ble derfor lagt vekt på å undersøke og kompensere for skjevhet utvalget. Som nevnt kapttel er ulk grad av kldesorterng den antatt vktgste klden tl skjevhet utvalget, og det er 2 ulke måter å korrgere for dette på: 1) Estmere den nasjonale sammensetnngen av restavfall drekte, basert på en populasjon som er stratfsert etter grad av kldesorterng, og deretter legge tl de utsorterte materalene (drekte metode), eller 2) legge de utsorterte materalene tl materalene restavfallet for de enhetene hvor v har sorterngsanalyse, og deretter estmere den totale avfallssammensetnngen (ndrekte metode). For et gtt materale kan dette forenklet uttrykkes slk: Drekte metode: T = U + Estmert R Indrekte metode: T = Estmert (U + R ) T = totalt avfall, U = utsortert avfall rapportert va Kostra og R = restavfall. Begge dsse metodene er forventnngsrette (Vedø 2010), og det var derfor på forhånd antatt at de vlle g tlnærmet samme avfallssammensetnng. Uskkerheten beregnngene kunne mdlertd være forskjellg. Dette ford den drekte metoden benytter rapporterte tall for utsortert avfall fra hele populasjonen, mens den ndrekte metoden kun benytter rapporterte tall for utsortert avfall fra utvalget. På den annen sde elmnerer den ndrekte metoden uskkerhet som skyldes ulk grad av utsorterng, og gr rom for ytterlgere reduksjon av uskkerheten ved stratfserng etter for eksempel grad av tettbebyggelse. Her vl den drekte metoden tl sammenlgnng kun g en reduksjon uskkerheten knyttet tl ulk grad av utsorterng, ved å stratfsere etter utsorterngsgrad for den materalfraksjonen med størst varasjon, dvs. våtorgansk avfall, og gr kke rom for ytterlgere stratfserng. 1 Dvs. alt husholdnngsavfall unntatt blvrak, hjemmekompostert avfall, EE-avfall levert tl forhandler og oppfyrt papr. 18 Statstsk sentralbyrå

19 Rapporter 42/2010 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 V gjennomførte beregnngene med begge metoder, for å kunne kontrollere for skjevhet utvalget og samtdg utnytte en så stor del av de rapporterte dataene som mulg. Det ble også utført ulke varanter av de to metodene. V valgte tl slutt å basere resultatene på den drekte metoden (se dskusjon kapttel 5.2). En tekstlg overskt over de to metodene er gtt nedenfor. Beregnngene er beskrevet med formler avsntt Drekte metode I den drekte metoden beregnes sammensetnngen av restavfall drekte på bakgrunn av sorterngsanalysene, og de utsorterte fraksjonene legges tl etterpå for å fnne sammensetnngen av totalt husholdnngsavfall. Sammensetnngen av restavfall varerer stor grad med hvlke fraksjoner kommunen tlbyr sorterngsløsnng for. Dette gjelder særlg for våtorgansk avfall. Det var derfor behov for å stratfsere populasjonen som følge av dette (avsntt 4.3). Hovedtrekkene beregnngen er som følger: Trnn 1: Det ble beregnet gjennomsnttlg (uvektet) prosentandel for hvert materale restavfallet tl den enkelte enhet utvalget, basert på alle sorterngsanalysene enheten hadde utført undersøkelsesperoden. Det ble antatt at denne materalfordelngen gjaldt For enheter med kun én sorterngsanalyse ble det antatt at fordelngen sorterngsanalysens telleår var den samme som Trnn 2: Enhetene populasjonen ble delt nn 2 strata, etter andel utsortert våtorgansk avfall. Trnn 3: Materalfordelngen av restavfall for enheter utenfor utvalget ble beregnet som gjennomsnttet av materalfordelngene tl enhetene utvalget nnenfor samme stratum. Det ble benyttet uvektet gjennomsntt. Det betyr at avfallssammensetnngen ble antatt å være lke representatv alle enheter utvalget, og at alle forskjeller skyldes måleuskkerhet. Trnn 4: Den materalfordelte mengden husholdnngsavfall for den enkelte enhet populasjonen ble beregnet ved å multplsere de estmerte materalandelene med den rapporterte mengden restavfall fra enheten, og deretter legge tl utsortert mengde av de samme materalene. Trnn 5: Den nasjonale materalfordelte mengden av totalt husholdnngsavfall ble beregnet ved å summere de materalfordelte totalmengdene for alle enheter populasjonen. Trnn 6: Den nasjonale materalfordelngen av totalt husholdnngsavfall ble beregnet ved å dvdere den nasjonale materalfordelte mengden med nasjonal mengde husholdnngsavfall. Trnn 7: Den nasjonale sammensetnngen av restavfall ble tl slutt beregnet ved å trekke mengden utsortert avfall rapportert va Kostra, fra de nasjonale materalfordelte mengdene totalt husholdnngsavfall (trnn 5), og deretter dvdere på den nasjonale restavfallsmengden. Andel våtorgansk avfall vl fortsatt varere noe nnenfor strataene. Det vl også være varasjon restavfallssammensetnngen knyttet tl andre forhold, som servce-graden renovasjonen (kapttel 2.2), befolknngens sorterngsnnsats og den totale avfallssammensetnngen. Utvalget av kommuner med sorterngsanalyse var lte, og kunne derfor kke stratfseres mer enn én dmensjon. Dette bdrar tl en vss uskkerhet beregnngene. På den annen sde benytter den drekte metoden Kostra-tallene for utsortert avfall hele populasjonen, og kke bare utvalget slk som den ndrekte metoden. Det bdrar tl å redusere den beregnede uskkerheten. Det kan alternatvt beregnes med vektet gjennomsntt trnn 3 og mengde restavfall som vekt. Det antas da at sammensetnngen av restavfallet tl de enkelte enheter nnenfor et stratu systematsk varerer med mengden restavfall nnenfor enheten, og at varasjonen skyldes reelle forhold og kke måleuskkerhet. Statstsk sentralbyrå 19

20 Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Rapporter 42/ Indrekte metoder Det ble som nevnt også utført beregnnger etter den ndrekte metoden, som tar utgangspunkt husholdnngenes totale avfallssammensetnng. Bakgrunnen for metoden var en antagelse om at den totale avfallssammensetnngen var mer stabl fra kommune tl kommune og over td enn restavfallssammensetnngen. I denne metoden bortfaller behovet for å gruppere populasjonen etter type sorterngsløsnng, og populasjonen kunne dermed deles nn enda mer homogene strata. V ønsket å undersøke om dette førte tl lavere uskkerhet beregnngene. I første omgang ble den ndrekte beregnngen utført etter følgende hovedlnjer: Trnn 1: Det ble først beregnet en estmert mengde av de ulke materalene restavfallet for hver enhet for de årene hvor det var utført sorterngsanalyse. Dette ble gjort ved å multplsere andelen av de enkelte materaler sorterngsanalysene for den enkelte enhet med den totale mengden restavfall rapportert for dette året va Kostra. Trnn 2: Materalfordelngen av totalt husholdnngsavfall ble beregnet for hver enhet utvalget, for hvert år det var utført sorterngsanalyse, ved først å legge tl mengden utsorterte materaler rapportert for dette året va Kostra, og deretter dele på total mengde husholdnngsavfall samme år. Trnn 3: Materalfordelngen av totalt husholdnngsavfall for hver enhet utvalget 2004, ble estmert ved å ta gjennomsnttet (uvektet) av prosentandelene tl hvert materale husholdnngsavfallet over alle årene hvor enheten hadde utført sorterngsanalyse. For enheter med kun én sorterngsanalyse ble det antatt at fordelngen analysens telleår var den samme som Trnn 4: Enhetene populasjonen ble delt nn 3 strata etter bebyggelsesmønster: Større byer, mndre byer og landsbygd (avsntt 4.3). Trnn 5: Materalfordelngen av total mengde husholdnngsavfall tl enheter utenfor utvalget ble beregnet for hvert stratum som gjennomsnttet (uvektet) av materalfordelngene tl enhetene utvalget nnenfor samme stratum. Alle forskjeller avfallssammensetnng antas å skyldes måleuskkerhet. Trnn 6: Den nasjonale materalfordelte mengden av totalt husholdnngsavfall ble beregnet ved først å multplsere materalfordelngen med total mengde husholdnngsavfall for hver enhet, og deretter summere alle enhetene. Trnn 7: Den nasjonale materalfordelngen av totalt husholdnngsavfall ble beregnet ved å dvdere den nasjonale materalfordelte mengden med nasjonal mengde husholdnngsavfall. Trnn 8: Den nasjonale sammensetnngen av restavfall ble tl slutt beregnet ved å trekke mengden utsortert avfall rapportert va Kostra, fra de nasjonale materalfordelte mengdene totalt husholdnngsavfall (trnn 6), og deretter dvdere på den nasjonale restavfallsmengden. I en enklere varant av beregnngen ble det benyttet ett stratum som omfatter alle enheter populasjonen (jf. trnn 4). Dette gr enklere uskkerhetsberegnnger, men et noe mer unøyaktg estmat. Det kan alternatvt også beregnes med vektet gjennomsntt trnn 5 og total mengde husholdnngsavfall som vekt. Det antas da at total avfallssammensetnng tl de enkelte enheter nnenfor et stratu systematsk varerer med avfallsmengden tl enheten, og at varasjonen skyldes reelle forhold og kke måleuskkerhet. Tabell 4.1 vser en forenklet sammenlgnng av beregnngene de to metodene: 20 Statstsk sentralbyrå

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Prisindeks for godstransport på vei

Prisindeks for godstransport på vei Notater Documents 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Notater 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder 007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007

Detaljer

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe.

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave I et tlfeldg utvalg på normalvektge personer, og overvektge personer, måles konsentrasjonen av 2 ulke protener blodet.

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991 "k Overvåkng hjortevlt - ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem '. NORSK NSTTUTT FOR NATURFORSKN1NG Overvåkng hjortevlt- ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016 Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y

Detaljer

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen.

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave a) De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Medan og kvartler for

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs

Detaljer

Denne anvisningen er en del av produktet og skal være hos sluttkunden. Bilde 1: Trådløs håndsender dobbel og firedobbel

Denne anvisningen er en del av produktet og skal være hos sluttkunden. Bilde 1: Trådløs håndsender dobbel og firedobbel Radohåndsender 2 kanaler Best.-nr. : 5352 10 Radohåndsender 4 kanaler Best.-nr. : 5354 10 Bruksanvsnng 1 Skkerhetsnformasjon Knappeceller skal oppbevares utlgjengelg for barn! Hvs knappecellene svelges

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON130 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 15.0.015 Sensur kunngjøres senest: 0.07.015 Td for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

Usikkerhet i instrument og målinger. IFEA kurs 13.09.2011 Forfatter: Reidar Sakariassen, MetroPartner AS

Usikkerhet i instrument og målinger. IFEA kurs 13.09.2011 Forfatter: Reidar Sakariassen, MetroPartner AS Uskkerhet nstrument og målnger IFEA kurs 13.09.011 Forfatter: Redar Sakarassen, MetroPartner AS 1 Uskkerhet nstrument og målnger 1. Standarder. Termnolog 3. Årsaker tl måleuskkerheter 4. Defnsjoner av

Detaljer

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen 2006/2 Rapporter Reports Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter Reports I denne seren publseres statstske

Detaljer

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april) HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Notater. Anna-Karin Mevik. Estimering av månedlig omsetning innenfor bergverksdrift og industri 2008/57. Notater

Notater. Anna-Karin Mevik. Estimering av månedlig omsetning innenfor bergverksdrift og industri 2008/57. Notater 008/57 Notater Anna-Karn Mevk Notater Estmerng av månedlg omsetnng nnenfor bergverksdrft og ndustr Stabsavdelngen/Seksjon for statstske metoder og standarder 1. Innlednng.... Omsetnngsstatstkken for ndustren...

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 NA Dok. 5 Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Dokument kategor: Krav Fagområde: Kalbrerngslaboratorer Dette dokumentet er en oversettelse av EA-4/0 European Cooperaton for Accrédtaton of

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON13 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 11.8.16 Sensur kunngjøres senest: 6.8.16 Td for eksamen: kl. 9: 1: Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering Rapport 9 2012 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Veternærnsttuttets

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Oversikt 1. forelesning. ECON240 Statistikk og økonometri. Utdanning og lønn. Forskning. Datainnsamling; utdanning og inntekt

Oversikt 1. forelesning. ECON240 Statistikk og økonometri. Utdanning og lønn. Forskning. Datainnsamling; utdanning og inntekt Overskt. forelesnng ECON40 Statstkk og økonometr Arld Aakvk, professor Insttutt for økonom Hva er statstkk og økonometr? Hvorfor studerer v fagområdet? Statstkk Metoder, teknkker og verktøy tl å produsere

Detaljer

Nytt i konsumprisindeksen

Nytt i konsumprisindeksen Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter

Detaljer

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi Hva er afas? Afas er en språkforstyrrelse som følge av skade hjernen. Afas kommer som oftest som et resultat av hjerneslag. Hvert år rammes en betydelg andel av Norges befolknng av hjerneslag. Mange av

Detaljer

porsche design mobile navigation ß9611

porsche design mobile navigation ß9611 porsche desgn moble navgaton ß9611 [ NO ] Innhold 1 Innlednng ---------------------------------------------------------------------------------------------- 07 1.1 Om denne håndboka ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2 Repetsjon 4 (16.09.06) Regler for oksdasjonstall 1. Oksdasjonstall for alle fre element er 0 (O, N, C 60 ). Oksdasjonstall for enkle monoatomske on er lk ladnngen tl onet (Na + : +1, Cl - : -1, Mg + :

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse) Fyskk / ermodynamkk Våren 2001 5. ermokjem 5.1. ermokjem I termokjemen ser v på de energendrnger som fnner sted kjemske reaksjoner. Hver reaktant og hvert produkt som nngår en kjemsk reaksjon kan beskrves

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statstkk og økonom, våren 7 Oblgatorsk oppgave Løsnngsforslag Oppgave Anta at forbruket av ntrogen norsk landbruk årene 987 99 var følgende målt tonn: 987: 9 87 988: 8 989: 8 99: 8 99: 79 99: 87 99: 9

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

HI-FI KOMPONENTSYSTEM

HI-FI KOMPONENTSYSTEM VENNLIGST MERK: Dne høyttalere (følger kke med) kan være forskjellge fra de som er llustrert dette nstruksjonsheftet. modell RNV70 HI-FI KOMPONENTSYSTEM Vedlkehold og spesfkasjoner Du MÅ lese bruksanvsnngen

Detaljer

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i "Ko M I"?-//E Fylkesmannen Hedmark Tl kommunene Hedmark v/rådmann Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet 5. februar 2016 Strategsk plan 2016-2020 for NAV Hedmark Innlednng: Etter ntatv fra NAV Hedmark besluttet

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrivelse

Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrivelse Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrvelse 2021 nn: > Vedtatt kommunestyret 20. jun 2011 Planbeskrvelse kommuneplan Gjesdal 2009-2021 6 UTBYGGNGSMØNSTER - LANGSKTGE PERSPEKTVER 1.3 Bolgbehov langsktg perspektv

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITESKAP 0/04 Indvduell skrftlg eksamen MAS 40- Statstkk Trsdag 9. oktober 0 kl. 0.00-.00 Hjelpemdler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 9 sder nkludert forsden Sensurfrst: 30. oktober

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

Løsningsforslag for regneøving 2

Løsningsforslag for regneøving 2 TFE4 Dgtalteknkk med kretsteknkk Løsnngsforslag tl regneøng årsemester 8 Løsnngsforslag for regneøng Utleert: fredag 5. februar 8 Oppgae : a b Krets Benytt følgende erder: a A, b A, Ω, Ω, 5Ω a) Fnn spennngene

Detaljer

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch. NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIGE A Hans-Wlhelm Mørch. SANNSYNLIGHETER FOR HVORAN TRUMFEN(ELLER ANRE SORTER) ER FORELT Anta at du mangler n kort trumffargen. Ha er sannsynlgheten for at est har a a dem? La

Detaljer