VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

Transkript

1 o UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN VARE FISKERIER er under omstiing både teknisk, økonomisk og menneskeig. Vår fiskefåte har atid hevdet seg på havet, på nære og fjerne fiskefeter, takket være et førstekasses menneskematerie. Vi vi fortsatt forsvare denne «arbeidspass» med ae våre resurser av menneskeig karakterstyrke, teknisk innsikt og økonomisk vindskibeighet. Vår bank har gjennom årtier fugt med i fiskerinæringens utviking og vi vi fortsatt yte våre tjenester sik at fiskerinæringen fremdees kan bi en hoved næringsveg for kystbefokningen. Vi innbyr ti samarbeid med rederiene, fiskeriorganisasjonene og den enkete fisker. SUNNMØRE KREDITBANK A/S ÅesundVodaØrsta Stranda Fosnavåg Brattvåg LangevågUsteinvik Stryn. FEBRUAR 96

2 Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar 96.. FEBRUAR 96. AR GANG AV INN HOLDET DETTE NR.: Side Fiskeriinspektørenes kvartasberetninger. Skagerakkysten... Fiskeriovgivning. Rettese... Forekomster av matnyttige skje (musinger) i norske kystfarvann (med tiegg om sjøsneger) Utførseen av fisk og fiskeprodukter fordet på and desember og jan.des Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 0 Bergen Teefon: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69, eer på bankgirokonto / og 9/ eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr.,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr.,oo pr. år. Øvrige utand kr.,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Værforhodene var mindre gode i vestige og nordige farvann og i sær var det dårig vær i Møreområdet. Finnmark hadde dårige værforhod og forhodsvis ite fiske. skreidistriktene var det få hee sjøværsdager, men det samete utbytte av skrei og Finnmarkstorsk be adskiig høyere enn i motsvarende uke i fjor. Det er bra med skrei tistede både i Lofoten og andre steder, og tigjengeigheten er god. Det medes om kjøpestopp i Kvasund i Finnmark og devis kjøpestopp i Lofoten. Seifisket med garn på havet utfor Trøndeag og Møre har hitti vært smått, og var i denne uke dessuten sterkt værhindret. For RogaandAgder merker en seg at tigangen på reker ti koking er stigende. Det foregikk i uken intet sidefiske av betydning. På Møre å snurpefåten inne grunnet permanent stormfut vær. Imidertid be det 7. febr. registrert odde på begge sider av Ytre Varangerfjord, og dette fiske er kommet i gang. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Det var som nevnt værhindring og det be andet bare 6 tonn fisk og,6 tonn reke mot uken før 07 tonn fisk. I partiet inngår bant annet tonn torsk, hvorav det siden nyttår er fisket 666 tonn mot 967 tonn i fjor. Av torsken er det hengt 7 tonn, satet 07 tonn, iset m. m. 69 tonn og fietert 9 tonn. Utenom torsk be det andet 7, tonn hyse, 79,7 tonn sei, 9, tonn brosme,,6 tonn kveite, 0,9 tonn steinbit og 9, tonn uer samt 0,9 tonn båkveite. I ukens fiske detok 6 båter, hvorav tråere, 7 motorfartøyer og 6 andre båter med i at 770 mann mot uken før i, at båter med 97 mann. Med trå be det i siste uke fisket 6,7 tonn, med garn og not 67, tonn, ned iner 00 tonn og med snøre 6 tonn. Skrei og annen fisk: Mindre bra vær hemmet skreifisket i Troms, hvor de egentige ukefangster,je disse: Skjervøy tonn, Karsøy tonn, Tromsø 0 tonn, Tromsøysund tonn, ØyfjordHiesøy 7 tonn og Berg og Torsken 6 tonn = 6 tonn. Imidertid var der ettermedinger sik at økningen i forhod ti foregående oppgave be 07 tonn og totafangsten dermed 6 tonn mot tonn i fjor. Det er hengt 9 tonn, satet 9 tonn, iset m. m. 67 tonn samt fietert 7 tonn. Utenom skrei be det i Troms tatt, tonn annen fisk og reke mot 60 tonn uken før. I henhod ti oppgaver fra Fiskeriinspektøren fordeer kvantumet seg sik: Annen F. G. nr.,. februar 96

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 7. februar 96. Fiskesort Meng Ising og frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging Sa Hende Her tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk.. Annen torsk. Hyse Sei Brosme... Kveite Båkveite... Fyndre... Uer Steinbit Reke Annen fisk.. I at s 9o os Is 7 «pr. / «pr. 9/ me tikk Opp rna ing tonn Lever 09 h. Tran h, rogn hvorav satet h og fersk 06 h. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 7. februar 96. Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange... Brosme Hyse Kveite... Båkveite... Fyndre... Uer Steinbit... Annen... Reke I at «pr. / «pr. 9/ j Her Dyre tikk me for tonn tonn Tran 9 h. ever 6 h, rogn 7 h, hvorav satet 69 h, fersk 6 h. torsk,6 tonn, sei 7, tonn, brosme 9 tonn, hyse 0,9 tonn, kveite,6 tonn, båkveite 0, tonn, ange, tonn, reke 0, tonn. VesteråenYttersiden: Her medes det om økninger i uken på 667 tonn for Andøya (ink. ettermeding), 0 tonn på Øksnes og 66 tonn på Borge = tonn, som øker totafangsten ti 6 tonn mot 66 tonn i fjor. Det er bitt hengt tonn, satet tonn, iset m. m. tonn og fietert tonn. Fra Andenes medes det at utbyttet av sei på garnene nå er bagatemessig. U ten skrei hadde stedet i siste uke ca. 9 tonn annen fisk, hvorav,9 tonn sei og, tonn hyse. Lofoten: Mindre bra værforhod og devis kjøpestopp i Østofoten hindret driften meget i siste uke. Fisket var ganske godt fra Stamsund østover ti Kanstadfjorden. En registrerte ti des pent med skrei fra Henningsværstraumen østover mot Risvær og ved Rotvær. Fisken sto fra Egga opp mot and i 00 favners dybde. Ukefangsten i Lofoten be 97 tonn ti sammenikning med tonn samme uke i fjor. I at er det tatt 7 67 tonn mot tonn i fjor og 09 tonn i 966 samtidig. Det er hengt tonn, satet 70 tonn, iset m. m. 609 tonn og fietert F. G. nr.,. februar 96 tonn. Damptranpartiet utgjør 6 h, det er satet h, sukkersatet 6 h og anneredes benyttet 79 h rogn. Skreien i Lofoten veier: Snurrevadfisk, kg, juksafisk,7 kg, inefisk,6 kg og garnfisk, kg, at søyet og kappet. Hegeand: II er økte partiet med tonn ti 9 tonn mot tonn i fjor samtidig. Det er hengt 9 tonn, iset 7 tonn og fietert 69 tonn. Møre: Grunnet de dårige værforhod be ukeutbyttet bare 90 tonn og i at har en nå tonn mot tonn i fjor. Det er satet 0 tonn, iset m. m. tonn. Det samete utbytte av skrei og Finnmarkstorsk har nådd 6 0 tonn mot 06 og 709 tonn i 966 samtidig. Det er hengt 79 tonn, satet 0 tonn, iset m. m. 79 tonn og fietert 6 00 tonn. Damptranpartiet utgjør h og det er satet 6 h, sukkersatet 7 h og anneredes behandet 66 h rogn mot i fjor henhodsvis: SørHegeandSørTrøndeag: I dette distrikt be det i uken som endte. februar andet 66,6 tonn fisk, hvorav 09,9 tonn torsk, 9 tonn sei,, 9

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar. februar 96, Anvendt ti de Sat Heng majimeng Her Opp Fersk Fryst meing ing tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn Uken ti tonn _/ 9_6 ~ 7_0 ~ ~ ~ ~= ~ I at pr. 7/ 96 I at pr. / 96 I at pr. / ' Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær... 0 I 7 76 Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 7/ tonn tørrfisk. pr. / tonn tørrfisk tonn satfisk. tonn yr,, tonn ange,,6 tonn brosme, 7,9 tonn hyse,,6 tonn kveite og, tonn rødspette. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondhein tonn evende torsk. I Rogaand hadde en evendefiskutbytte i uken på tonn. Møre og Romsda: Sunnmøre og Romsda hadde i uken som endte. februar tigang på, tonn fisk, hvorav, tonn torsk, 0, tonn sei, tonn yr, 6, tonn ange,,9 tonn brosme,, tonn hyse,, tonn kveite, tonn uer, tonn hå og mindre mengder av andre sorter. I det siste, da været var dårig, foregikk det ikke noe seifiske. Det medes at en bankbåt kom inn fra Træna og Hatenbankene med 0 tonn brosme og ange. Sunnmøre og Romsda hadde ukefangst utenom skrei på 7, tonn fisk, nemig 0 tonn sei, 0, tonn yr, tonn ange, 0, tonn båange, O tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, 9 tonn hå og tonn diverse fisk. Det var dårig vær og bant annet å seifisket med garn så godt som het nede. Fjerne farvann: En inebåt kom ti Åesund fra VestGrønand med 7 O tonn satet torsk. Sogn og Fjordane: Ukefangsten oppgis ti 67, tonn, som for det neste be andet de to første ukedager. Senere var det uvær. Fangsten besto av 7, tonn torsk,, 7 tonn hyse, 9,9 tonn sei, 9, 7 tonn yr, 6, tonn ange, 9, tonn brosme,, tonn 0 Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar 0. februar 96. Anvendt ti Fiskesort M d Ising Skrei... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Kødspette.... Marefyndre... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.., Annen fisk... tonn I at... 9 «/ «/ og. ry ting, smg eng e f Sa Henging tonn tonn tonn 7 77 ~ Her~ Fiskeme me og tikk dyrefor tonn 9 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever h. tonn kveite,, tonn fyndre, 0, tonn havå,,6 tonn skate, tonn diverse fisk og, tonn pigghå. Rogaand: Her hadde en av død fisk 00 tonn og evende fisk tonn. Skagerakkysten: Det be andet 6 tonn fisk. Osofjorden: Fjordfisk hadde mottak av tonn fisk siste uke. Makre: Det medes om en tråfangst på kg, som be frosset ti agn. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk tonn kokte og tonn rå, Skagerakfisk 6 og 6 tonn, Rogaand Fiskesasag oog tonn. Enn videre meder Troms om 0, tonn og Finnmark om,6 tonn. I Osofjordområdet tar rekefiskerne nå også en de sjøkreps. Ukeutbyttet be tonn kokt kreps og, tonn rå. Sid, brising, øyepå og odde. Feitsid og småsidfisket: I distriktet BuhomsråsaStad be det uken tatt h feitsid ti agn og h småsid ti me og oje. F. G. nr.,. februar 96

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar 0. februar 96. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 0. februar 96. Fiskesort Skrei... Annen torsk... Sei... Lyr... Lange... Båange... Brosme... Hyse... Kveite... Rødspette... Marefyndre... Å Uer... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... Makrestørje... Annen fisk... Hummer... Krabbe... I at... Ising ting Anvendt ti mesing gmg H.en Her Mengde Saog fry tikk tonn tonn tonn tonn tonn ~ Fiskeme og dyrefor tonn To Se i Ly La Br Hy Ue Kv Rø Fiskesort Sk a te Pi M Å H Hu Kr An rsk '... r.. nge... osme... se r... ei te dspette.. gghå.. akrestørje.. avå... mmer... abbe... nen fisk.. I at tonn I at... 6 «pr. /67 «pr. /66 79 Av dette ti. satm... frysmg g mg metikk;mamg tonn tonn tonn tonn tonn ' Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever h. Herav: Nordmøre... Sunnmøre og Romsda... I at / 967 «/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti sød hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 67 h. Rogn h. Herav 7 h satet 77 fersk. Tran 6 h. Herav 0,7 tonn satfisk J: tonn råfisk. Herav tonn satfiskc, : 0 tonn råfisk. Sør for Stad hadde en 0 h småsid ti hermetikk. Fjordsid: Det be tatt tonn i Fjordfisks og 6 tonn i Skagerakfisks distrikt at ti konsum. Vintersid: Gjennom hee uken ti 7. februar å fåten i havn grunnet stadig storm og kuing (fra nordvest) på fetene utfor Møre. Først tirsdag 0. februar be det aminneig utseiing, men ti k. var det ikke medt om fangster og heer ikke om registreringer på de fet hvor en ventet å finne forekomstene. F. G. nr.,. februar 96 Brising: Det medes om tigang på 00 skjepper ti hermetikk og 00 skjepper ti eksport at fra O s of jord området. Øyepå: Nord for Stad be det andet 07 h ti me og oje og sør for Stad andet 6 h, hvorav 07 h ti fabrikk og h ti f6r. Loddefisket: Den 7. februar be det registrert odde på begge sider av Varangerfjord og de første fangster be tatt. Den 0. februar be det medt om fangstutbytte siste døgn fra k. 0 ti 0 på 000 h, dessuten om stor tistrømning av fartøyer. Fisket foregikk i Vadsøområdet. Ising og. heng~ her opp Summary. ~~~"~>'<ti,:nr _. In the week ending February 7th the weather conditions were adverse aong most of the Norwegian coast and particuary bad off Møre and Romsda. The spawning c od fisheries continue and the possibiities are sti prom,ising. The fishing was however hampered by adverse weather during the week. In the Lofoten area the fishing is as o untaied by a price dispute between the processors and

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 0/7 ; og pr. 7/ 96. Feitsidfiskernes Sagsag, u B arstadkontoret (Grense Jakobsev uhomsråsa) Feitsid... Småsid... Lodde... Øyepå... Tobis... I at... j Feitsidjiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... I uken I at Fersk, ising Frysing H H H H Brukt ti S Jf Herme Dyre og Me og Eksport Innen. Konsum Agn a mg tikk fiskef6r oje H H H H H H u 7 99 Feitsid...! Småsid Øyepå To bis ~ I at... / 7 7 Noregs Sidesasag (Sør for Stad)!9 Nordsjøsid Feitsid... 9 Småsid ~ = = ~ Øyepå To bis I at... j I at: Nordsjøsid... IS Feitsid =i Småsid Vintersid ~ = 0 ~~i Isandssid... Fjordsid Sid i at...»» pr. /67 Lodd?... " Øyepa... :... TobS ~ 7~ :tp~. iåiz.:_ ooo, = = = = = = ~ 9 = = = = = = Brising, skjeæper » pr Makre, tonn )) pr. / Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. Pr. 0/. Norges Råfiskag the cooperative first hand fisk saes society. The cod andings increasedwith 6 tons to 60 tons. Last year' s corresponding tota was 06 tons. So far 79 tons have been sod for drying, 0 tons for sating, 79 tons for fresk purposes and 6 00 tons for fieting. The comparabe figures of 967 were: The andings of ofther species were mosty on a ow eve in North Norway as we as aong the west coast. The herring andings have been very sma. The big feet of purse seiners waiting in Møre parts for the appearance of the winter herring schoos has been kept competey ide by continuing stormy weather. In Finnmark, however, schoos of capein were registered by sonar instruments on the 7th of February. During the morning of the 0th about hectoitres kad aready been anded. F. G. nr.,. februar 96

7 Rapport nr.. om skreifisket pr. 7. februar 96. Anta Anvendese Lever Rogn Uke Tota Damp ti Distrikt fangst Kg fisk pr. Tran fiske Anta fangst Heng Sa h ever prosent far kos ing ting ring ter mann Fersk Fi ete tran Sa Fersk annen tran ting m.m. tonn tonn tonn tonn tonn tonn h h h h 9 Finnmark, vinterf Troms Lofoten opps.d Lofoten for øvrig. } V ester åen Hegeand, Saten NordTrøndeag... SørTrøndeag... = Møre og Romsda Sammenikning med tidigere år År Tonn søyd torsk Anvendese torsk Finnmark Lofot~ H~ge Nord Sør Vin Vår Troms Lofotens for øvng d T Romster. opps. d. og Vester S It d deag fiske fiske. a en e ag Møre Henging Sating Fersk Fiet Trønog an røn Tis. er ing a en da tonn tonn tonn tonn 96 ti 7 / ~6 9 6! / / / / / / / / / Det oppgis at everen er sogt fersk eer ti hermetikk. Herav sukkersatet 7h, hvorav i Lofoten 6 h og i Vesteråen 0 h. Herav ti hermetikk 06 h, hvorav Lofoten 900 h, Vesteråen 0 h og Møre 0 h. Herav ti hermetikk 6 tonn. Regueringsbestemmeser for sefangst i 96. I «Fiskets Gang» nr. 6 for. februar d. å. om ovennevnte bestemmeser forekommer dessverre en skrivefei. I bestemmesenes I, siste avsnitt, fjerde inje ska stå 77 og ikke 70. Beretning for. kvarta 967. Fra fiskeriinspektøren på Skagerakkysten, L. E. Buvik. Makrefisket. Sev om værforhodene for det meste var mindre bra i årets tre siste måneder, fortsatte så ve det ordinære kystmakrefiske som ringnotfisket ti havs med særdees gode fangstresutater. Det ordinære kystmakrefiske opphørte i midten av november, mens ringnotfisket først tok sutt omkring midten av desember, des på grunn av værforhodene og des fordi fiskerne dro hjem ti ju. Når det gjeder det ordinære kystmakrefiske var dorge og harpefisket begrenset ti 000 kg pr. mann pr. dag frem ti 7. oktober, men fortsatte deretter i henved en måneds tid uten begrensninger. For så vidt ringnotfisket i Nordsjøen og Skagerak angår måtte det også i dette årets siste kvarta iverksettes begrensninger. I periodene fra og med. oktober ti med 6. oktober, fra og med. oktober ti og med 6. oktober, samt fra og med. november ti og med. november var det tota fangststopp. Dessuten var det ikke anedning ti å evere i and makre ti konsum, eer såkat bedre anvendese, den. november og i tidsrommet. november 9. november. Etter 9. november var det anedning ti å evere tank eer kasseført makre ti konsum i begrensete kvanta etter avtae meom fiskerne på fetet og Norges Makreag SIL. Endeig har det kvantum de enkete ringnotfiskere F. G. nr.,. februar 96

8 har kunnet evere, fra og med 9. september vært redusert etter en kvoteskaa, fastsatt for hvert enket ringnotfartøy, sett i forhod ti vedkommende fartøys asteevne. Tross mange og ti des også reativt ange uværsperioder i øpet av året, og videre tross en he rekke stoppordrer og andre fangstbegrensende titak, be det i året 967 fanget eventyrige rekordkvanta makre. Det ordinære kystmakrefiske nådde et rekordta med 00 tonn fisk ti konsum, mot 000 tonn som høyeste ta i tidigere år. Ringnotfisket ti havs ga et nærmest fantasiiknende suttresutat på ca. 9 / miioner hektoiter som i det at vesentige be sogt ti industriproduksjon. Det ordinære kystmakrefiske ga på første hånd et utbytte av ca., mioner kroner, og ringnotfisket ga en førstehåndsverdi av omkring 90 miioner kroner. Brisingfisket i Osofjorden fortsatte med ganske gode fangster særig i indre Osofjord, men også nedover mot Kragerøavsnittet. Årets totae brisingkvantum be skjepper, hvorav be nedagt som sardiner, resten som ansjos. I tiegg ti brisingen fanget brisingsnurperne også 000 skjepper sid ti hermetikkproduksjon. I at ga disse fangster fiskerne et førstehåndsutbytte av, miioner kroner, et meget godt årsresutat, atskiig bedre enn på mange år. Afs Egersund Fryseri Egersund Fersk og frossen sid og sidefiet Teegr.adr. Fryseriet Teefon 9 Sidefisket i Skagerak var nok bedre enn i fjor, men ga ikke på angt nær fangstutbytter som året derfor igjen. I oktober be det bare tatt noen mindre fangster med ringnot og trå, i november svært ite sid, mens begge redskapsgrupper i desember gjorde det noe bedre, men sidefisket i Skagerak må dog betegnes som reativt ubetydeig i dette kvartaet. F jordsidfisket fortsatte ti henimot ju med fortsatt gode resutater. Ser en på året 967 under ett er fjordsidfisket det fiske på Skagerakkysten som fangstmesseig sett i ikhet med kystmakrefisket viser et yspunkt, idet fjordsidkvantumet i 967 kom opp i over det dobbete av kvantumet i 966. Det tør være vanskeig å avgjøre i hvor stor grad denne økete fangstmengde skydes større tistedeværese av fjordsid, eer at fere og fere notbruk etter hvert anskaffer seg ysutstyr, sik at de får større fangster ved hjep av bruken av ys. Av fjordsiden er hee kvantumet gått ti konsum, en de ti fersk anvendese, men det meste ti sating. Reketråfisket. Rekebestanden synes fortsatt å vise sterk nedgang på Skagerakkysten. Den ie oppgang man har hatt i fangstkvantumet i Osofjorden makter ikke å indikere noe yspunkt i det gjennomgående mørke biede som tegnes opp gjennom svikten for øvrig i rekefisket. Nedgangen i fangstresutatene har også i år fortsatt resutert i synkende detakese. En de fiskere har rett og sett,agt sine båter i oppag og skaffet seg arbeide på andjorden. En ever dog fortsatt i håpet om at rekebestanden i ikke at for fjern fremtid ska ta seg opp igjen. Hummerfisket viser også i år en nedadgående tendens med en fortsatt sterk minskning av årskvantumet, ja i ennå større grad enn i de nærmest tidigere år. Som føge av dette er hummerprisene steget sterkt og igger på et temmeig høyt nivå, så høyt at det er vanskeig for hjemmemarkedet å konkurrere i pris med eksportmarkedene som nå avtar henimot hee hummerkvantumet. De vanige kyst og skjærgårdsfiskerier etter kon EKSPORT AV FROSSEN SILD, FISK, KVALKJØTT. KJØLELAGERISFABRIKKRØKERI STATENS FRYSE AL SU TELEFON TELEGRAM: FROSTPRODUKT F. G. nr.,. februar 96

9 sumfisk såsom torsk, sei, yr, hvitting, fyndre, kveite og å m. v. har med noen variasjoner gjennom kvartaets øp gitt jevne og gode resutater. De fiskesorter som i årets øp viser en viss kvantumsøkning er først og fremst torsk, og dernest sei og brosme. Prisene på de enkete fiskesorter har igget jevnt og stabit an, stort sett med en viss tendens ti stigning over hee injen. Som føge av den store og stadig voksende fåte av ringnotfiskere, som med sin store fangstkapasitet i år har brakt het usannsynig enorme makrekvanta ti and, må det her presiseres at fiskerne i dette distrikt ser med sterk bekymring på den store beskatning av makrebestanden smn har funnet sted i de siste par år og særig nå i Jeg anser det som det aer viktigste punkt nå ved årets sutt å henstie ti Fiskeriadministrasjonen, herunder Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, å gi undersøkeser av makrebestanden den aer høyeste prioritet, sik at der snarest kan tiveiebringes faktiske oppysninger om makrebestandens beskatning. I forbindese med omsetningsforhodene må det anføres at den britiske punddevauering sevsagt har hatt visse virkninger nå ved årets sutt. Devaueringen har hitti kanskje vært mest merkbar når det gjeder eksport av makre fra det ordinære kystfiske ti Storbritannia og Danmark, og videre eksport av reke ti Storbritannia. Fiskerioppsyn på Skagerakkysten. Det be i år stiet ti disposisjon kr. 000 ti ekstraordinær poitikontro med overhodesen av gjedende fiskeribestemmeser på Skagerakkysten. Dette beøp be herfra fordet forhodsmessig på de aktuee poitikamre i distriktet, og av de rapporter som nå ved årets sutt er innøpet fra de forskjeige poitikamre ser det ut som at den iverksatte kontro har hatt positive vircninger og resutater. Når det gjeder okae regueringer av fisket kan anføres at det rådgivende utvag hvori Fiskeriinspektøren sitter som formann i inneværende år har behandet en rekke krav om forbud mot ysing etter sid og fisk i diverse fjorder og sund på Skagerakkysten. Utvaget kom ti den konkusjon at der ikke for noen av kravenes vedkommende foreå så tungtveiende argumenter for å gjennomføre forbudet mot ystfiske at en kunne gi kravene noen tisutning. Fiskeridepartementet har meddet at departementet heer ikke har funnet å kunne imøtekomme de hernevnte krav om forbud mot bruk av ys etter sid og fisk i fjorder og sund på Skagerakkysten, og departementets avgjørese er herfra bitt videre kunngjort for de interesserte parter og distriktets fiskeriorganisasjoner. Overseiing av makredrivgarn. I de to foregående kvartaer innkom i at forskjeige rapporter om overseiinger av makredrivgarnsenker, med krav om skadeserstatning. Ved årets sutt er av disse erstatningssaker ordnet ved forik. De resterende som angår krav mot utenandske marinefartøyer er ennå under behanding. Den nå pågående revisjon av merkeregisteret har krevet betydeig oppmerksomhet fra kontoret side ved sutten av inneværende kvarta. Probemene i den isandske fryseriindustrien. Mottaksstopp. Uenighet om statsstøttens størrese. De isandske fryserier bebudet i begynnesen av november 967 mottaksstopp fra. januar d. å. med mindre det innen den tid var funnet frem ti en tifredsstiende ordning for å sikre driftsgrunnaget for fryseriindustrien. Det be anmodet om devauering eer andre titak som vie gjøre samme nytte for eksportindustrien. Devaueringen be som kjent foretatt i sutten av november, men det F. G.=nr.,. februar 96 synes å være angt fra at den har øst fryseriindustriens probemer. Fryserienes produksjon hitti i år har vært meget beskjeden. Først måtte man vente het ti. januar før de nye fiskepriser be fastsatt, hviket denne gang skjedde uten at det be oppnådd enighet meom noen av partsrepresentantene i prisnevnden. Etter prisfastsettesen vedtok fryseriene å oppretthode sitt tidigere vedtak om mottaksstopp, innti det ved forhandinger med staten var oppnådd enighet om omfanget av den statsstøtte fryseriene måtte ha for å få et tifredsstiende økonomisk driftsgrunnag. Disse forhandinger har hitti ikke ført ti noe resutat pr. sutten av økonomi. No en få vi kunne drive regningssvarende uten statsstøtte, og disse vie få en urimeig fortjeneste hvis man skue basere en udifferensiert statsstøtte som det hitti har vært tae om på hva de dårigst stite bedrifter må ha for å oppretthode driften. En de av de mest urasjonee og dårigst beiggende fryserier vi i dag overhodet ikke kunne drive med baanse, sev med de høyeste tiskudd det vie være muig å gi. Mottaksstoppen, som er iverksatt både av de privateide og de kooperative fryserier, har imidertid ikke vært hundre prosent effektiv, idet noen få fryserier, særig på vestkysten, innti for nyig var i drift. Dessuten har tre store kommunae januar. fryserier, tihørende henhodsvis byene En sterkt kompiserende faktor under Akureyri, Hafnarfjord og Reykjavik, fortforhandingene skue være den store for satt produksjonen, ikedan et i Sigufjord skje meom de enkete fryseriers drifts og et i Kefarvik.

10 Sev om fisket ennå ikke er satt i gang for fut, både på grunn av mottaksstoppen i fryseriene og på grunn av at det fremdees ikke er oppnådd enighet meom fiskerne og rederne om ønnsbetingeser etc., begynner det ikeve å bi store probemer med å finne anvendese for den fisk som iandføres. For torsk er dog situasjonen ikke så prekær, idet den mottas av sateriene, mens hyse og annen fisk stort sett må ises, devis under dårige agringsforhod. De tråfangster som tas bir andet i utandet. Situasjonen har nyig vært kommentert på ederpass i begge regjeringsorganene, det Sociademokratiske «Athydubadid» og Sevstendighetspartiets «Morgunbadid». Førstnevnte skriver den. januar bant annet: «For to måneder siden gjorde de feste seg håp om at devaueringen vie øse hovedprobemene for fiskeriene og fiskeriindustrien. Dessverre har det gått sik at devaueringen har vist seg ikke å være tistrekkeig, og at det må gripes ti andre rådgjerder i tiegg. Dette skydes fere forhod. Devaueringsprosenten be satt ti et minimum av hensyn ti effekten på det innenandske prisnivå og i håp om å skape fred på arbeidsmarkedet. Dernest har prisen på frossenfisk ti SovjetUnionen fat så kraftig i øpet av de siste uker, at det er kommet som et kadt gufs på industrien, og prisene på andre eksportprodukter er ikke steget. Fryse riene er som hehet betraktet en av grunnpiarene i Isands økonomi. Det er derfor nedsående å måtte erkjenne at denne industri strides med store probemer, som rekker angt ut over de aktuee vanskeigheter.» Avisen henviser ti redegjøresen fra den komite som i sin tid be nedsatt for å studere fryseriindustriens probemer. Redegjøresen bygger på grundige gjennomgåeser av driftsresutatene for 6 fryserier. Av disse be 0 funnet å være godt stiet, middes godt og 0 meget dårige. De to førstnevnte grupper vi med en viss støtte og rådstofftigang kunne drive regningssvarende. Det er de 0 sistnevnte fryserier som er kjernen i probemene, og om disse sier avisen: «Ens umiddebare reaksjon er at disse probembedrifter må bi nedagt. Dette er imidertid ettere sagt enn gjort. Det dreier seg nemig her om fryserier som er ene eer hovedgrunnaget for beskjeftigesen for hee bygdesamfunn, og det er av den grunn nødvendig at disse bir hjupet og forsøkt brakt på rett kjø.» «Morgunbadid» for 6. januar er inne på de samme betraktninger som sin koega, som sier b. a.: «Mange spør seg hvike vanskeigheter fryseriene egentig er kommet i, og hvorfor devaueringen ikke med et sag har øst disse vanskeigheter. Dette kan der ikke gis noe amengydig svar på, idet situasjonen for de enkete fryserier er så forskjeig. Generet sett må det imidertid sies at ti tross for devaueringen er det ikke ykkes å skape et tifredsstiende økonomisk driftsgrunnag for fryseriene, sev ikke for de beste bant dem. Omkostningene har steget sterkt, råstoffprisene er forhøyet, det har vært merkbar mange på råstoff, faet i eksportprisene har forårsaket stor inntektssvikt, og enkete steder kjemper to fryserier om råstofftigangen, med den føge at begge taper penger. Det er het kart at ingen titak fra regjeringens side vi kunne øse ae vanskeigheter innen industrien. For en de av fryseriene er vanskeighetene av en sik art at de bare kan øses ved hjep av ny edese og nye arbeidsmetoder.» Årsregnskap fra Associated Fisheries. Associated Fisheries har nå sendt ut foreøpig meding om driftsresutatet i regnskapsåret som øp ut 0. september 967 (jfr. rapport av 6. august 967 samt 0. januar 96 side, og 7). Årsrapporten med detajert oversikt og regnskap kommer først i sutten av denne måned. Av den foreøpige meding gjengitt og kommentert i «Financia Times». februar fremgår imidertid at utbyttet før skatt gikk ned fra, mi. f i 9666 ti f i en reduksjon på No. Dividenden be redusert med 6 /o ti, 0/o (mot 7, Ofo året før). Hvis en imidertid tar hensyn ti at 96667utbyttet før skatt inkuderer en investeringsinntekt på 6 00 f (mot O året før), er utbyttereduksjonen før skatt, 0/o sammeniknet med året før. Markedet var under ingen iusjoner sier avisen når det gjeder verdien på Associateds aksjer, og 6 0/o dividendereduksjon og det skarpe fa i utbyttet ot aksjeprisen stå uforandret på sh. 9// ved dagnes suttnoteringer (siden resutatet be pubisert. februar har imidertid aksjeprisen iføge dagens noteringer fat med / pence ti sh. /9 høyeste notering i siste regnskapsår var sh. /6). Med et utbytte på 6, 0/o og en aksjepris/ fortjeneste ratio på,6 Ofo mot Rossgruppens Ofo og 0, raito, synes markedet å ha større tro på at Ross vi kunne kare opp i sine MidtØstenoperasjoner (rekeforetaket i Den Persiske Guf som ga et tap på over f; jfr. rapport 0. januar side 6) enn ti Associated tråutsikter i fjerne farvann (det vi for øvrig snart bi utnevnt ny adm. dir. for Ross Group Internationa Division, da den nåværende, Mr. W. Phiip Appeyard, har akseptert en stiing i FAO). Der er imidertid håp om at bunnen nå er nådd på denne siden, uttaer avisen videre. Fiskeprisene i USA har strammet seg, og dette har også noen virkning på U.K.prisene. Associated går imidertid fortsatt inn for å redusere sin avhengighet av tråing i fjerne farvann, og avisen refererer ti kjøpet av Carnie and Crean (tråing i nære og midere farvann), samt Mae asgruppen (jfr., pgf. i rapport av 0 januar; det kan for øvrig tiføyes at Associated nyig har søkt om å få bygget om av sine konvensjonee tråere ti mindre frysetråere for bruk i midere farvann, særig Nordsjøen, hvor fisket som kjent har tatt seg godt opp de senere år). Avisens kommentator sutter med å si at sev om der for øyebikket synes ite som kan gi aksjeprisene et øft, så synes den nedadgående trend å være avtakende. ØstTyskandFangst og forbruk av sid og fisk. I de siste år er byggeprogrammet for fiskefåten bitt gjennomført stort sett panmessig, mens fangst og konsum har stagnert. Utbyggingen av fiskefåten befinner seg nå i avsutningsstadiet, og ØstTyskand vi innen 970 disponere føgende fåte, fordet på to fiskekombinater: Fischkombinat Rostock: oggere tråere fangst og fabrikkskip transport og fabrikkskip tibringertråere for fabrikkskipene 9 frysetråere Fischkombinat Sassnitz: mkuttere 0 6mkuttere 6 frysetråere transport og kjøeskip Fåten fanget i tonn og i tonn, mens ta for 967 ikke foreigger ennå. Siste år var preget av meget beskjedne fangstresutater i før 6 F. G. nr.,. februar 96

11 ste havår og et forhodsvis stort utbytte, spesiet av sid fra Georgesbanken, i annet havår, hviket b. a. førte ti forbigående agerprobemer. De østtyske taene viser eers b. a. en konstant årig produksjon av side og fiskefiet på rundt 000 tonn i 96 og 966. Importen av sid og fisk, fersk og sa. tet, viser sterk nedgang i de første årene etter 960 (nærmere 000 tonn), men har i ~idsrommet 96,66 stabiisert seg meom og tonn årig. Det har vært en sterkere nedgang for satet vare, ti rundt tonn årig, mens importtaet for fersk vare i 966 på den annen side igger en god de høyere enn vanig, med rundt tom. En viss kompensasjon for nedgangen i egenfangsten i 966 har her antakeig vist seg nødvendig. Nedgangen i importen av fiskehermetikk har vært jevn i hee tidsrommet og andrar seg ti over 0 Ofo, fra 7 7 tonn ti tonn (966). Utvikingen av side og fiskekonsumet i 960årene har vært skuffende og det bir heer ikke agt skju på dette fra tid ti annen i østtysk presse. Fra 96 er man gått over ti et annet beregningsgrunnag for fiskeforbruket, nemig effektiv varevekt pr. hode, og det oppgis føgende ta: , kg 9,»,» Taet for 967 er ennå ikke kjent, men det er ingen grunn ti å tro at det vi vise noen stigning overfor 966, ikke minst som en føge av de knappe forsyningene i første havår i fjor. Forbruket av ferske og dypfryste produkter av sid og fisk har i årene beveget seg meom 000 og 000 tonn årig. Sev om den østtyske fåten i større grad er gått over ti fangst av fisk, er det fortsatt siden som utgjø:~; den største fangstmengden. Fangstresutatene i 966 viser føgende fordeing for de viktigste artene: Sid.. 79 tonn (, Ofo) Torsk.. 76 >> (,») Uer » (,») Brising.. 66» (,») Det greske fjernfiske i 967. «Ai eia» (januar) oppyser om det greske over~jøiske fiske (med hviket menes fiske utenfor Middehavet) i 967 at totautbyttet be 7 tonn mot 9 tonn i 966. Stigningen be med andre ord 7, prosent, men denne vie ha bitt betydeig mindre, dersom ikke rederiets Frangistis fryseritråer «Amfitriti» i øpet av to turer på fetene utfor SørAfrika hadde andet 00 tonn frossen fisk. Greske tråere har i 967 også arbeidet i Det Indiske Hav og utfor SørAfrika. Kvantiteten som faer på det «kassiske» fet, dvs. ved VestAfrika, utgjorde 779 tonn det på everinger, som gjennomsnittig utgjorde tonn. Året før var gjennomsnittseveransen 7 tonn. På de vestafrikanske fet detok 6 tråere. Pr. skip be gjennomsnittsutbyttet såedes 76 tonn på disse fet, hviket betegner en nedgang. De siste fire år har gjennomsnittsutbyttet vært føgende: 96 = 09 tonn, 96 = 6 tonn, 966 = 00 tonn og 967 = 76 tonn. «Aieia>> gir uttrykk for at nedgangen i utbyttet fra de viktige fet utfor Vest Afrika gir grunn ti pessimisme. Fisket i SørAfrika. I henhod ti de oppgaver som foreigger er fangsten for 967 oppgitt ti, miioner tonn og fordeer seg med tonn i SørAfrika og tonn i SørvestAfrika. Det oppyses at de fytende sidemefabrikker «Wiem Barendsz» og «Suiderkruis» har hatt en god sesong. På fem ekspedisjoner fisket «Wiem Barendsz» tonn, hvorav be fremstit 000 tonn fiskeme og tonn fiskeoje ti en sagsverdi av R, miioner (kr., miioner). Av statistikken fremgår det at verdien av saget av fiskeme så ve ti eksport som ti innenands forbruk utgjør 7, miioner rand i 966. For samme år er saget av hummer oppgitt ti 7, miioner rand, for fiskeme 7 mi. rand og for fiskehermetikk 7, mi. rand. Verdien av fiskemeproduksjonen i 967 er beregnet ti 6 mi. rand, mens det for de øvrige produkter foreøpig ikke foreigger suttoppgaver. Isand fastsetter prisen på odde. I et møte i overprisnevnden for fisk den. februar be minsteprisen for odde i kommende sesong fastsatt ti is. øre pr. kg. Det er ett is. øre mer enn i fjor. Når det tas hensyn ti devaueringen betyr dette at prisen faer fra ca. 6, norske øre i fjor ti ca., norske øre i år. Godtgjørese for transport ti fabrikk er som i fjor is. øre pr. kg. Prisen, som bygger på den forutsetning at det ikke bir oppkrevd eksportavgifter av oddeprodukter, be vedtatt med nevndformannens og kjøpernes stemmer, mens segerne stemte imot. SLFiskernesAgnforsyning Hovedkontor: Tromsø Fryseager for agn: Sentrabord 0 Vadsø. Vardø, Båtsfjord, Berevåg, Mehavn, Kjøefjord, Honningsvåg, Hammerfest, Havøysund, Skjervøy, Tromsø, Møre i Vesteråen, Svovær, Ørnes, Varøy Teex 0 fisker/motoren fremfor noen Riktig drivkraft for norske fiskebåter meom 7 og 0 fot Kunstisanegg: Vardø, Båtsfjord, Kjøefjord, Honningsvåg. Sesiabygde båter for transport av frosne varer Teegr.adr. samtige steder: AGNFORSYNING Damsgård Motorfabrik, Bergen F. G. nr.,. februar 96 7

12 FOREKOMSTER AV MATNYTTIGE SKJELL (MUSLINGER) I NORSKE KYSTFARVANN (MED ET TILLEGG OM SJØSNEGLER) Av KRISTIAN FREDRIK WIBORG og BJØRN BøHLE Fiskeridirektoratets Ha vf orskningsinsti tutt INNLEDNING I 96 begynte Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt å kartegge utbredesen av matnyttige skje i norske kystfarvann med henbikk på kommersie utnyttese. I årene be det foretatt en rekke tokter angs norskekysten fra Haden ti Kirkenes. Strandregionen be best undersøkt, men en har ikke kunnet dekke ae områder ike grundig. På dypere vann var bunnforhodene avgjørende. Bunnen er mange steder så kupert at det er umuig å bruke vanige skraper. En har ti des brukt froskemenn, b. a. under eting etter kamskje og for å fotografere skjeforekomster. Foruten toktene bygger rapporten på undersøkeser av Wiborg i 9 (ikke pubisert), spørreskjemaer besvart av skjegravere, oppysninger fra fiskere og andre interesserte, artiker i Norsk Fiskeritidende (909), nyere undersøkeser (Wiborg 96, 96 og Bøhe 96), samt på en rapport ti Fiskeridirektøren av S. Larsen, Kopervik (96). Rapporten ska først og fremst gi oppysninger om forekomster av matnyttige skje som kan utnyttes i større eer mindre måestokk. Den vi senere bi revidert og suppert med nye data. DE ENKELTE ARTER BLÅSKJELL, Mytius eduis (L.) Skaene er ovae, skjevt tispisset i fm enden (Fig. ). Utsiden av skaet er dekket av en brunig eer båsort overhud som av. og ti sites bort; under er skaet ysebått. Innsiden av skaet er ysebå, nesten hvit mot spissen, mørkere bå bakti og rundt kantene. Skjematen er guhvit eer m angefarget med fioett og frynset kapperand. Båskjeet kan bi 0 cm angt, hos oss sjeden mer enn 6 cm, oftest mindre. Under gunstige forhod kan båskjeet vokse ti 67 cm på P/ år, men trenger som rege minst år. Veksten er best det første året, se~ere angsommere. Skje på 67 cm veier ca. 00 gr. Skjematen utgjør 0 ti 0 /o. Kvaiteten er best i tiden augustapri. Båskjeet finnes angs hee norskekysten på grunt vann, men i varierende mengde og kvaitet. Større forekomster finnes bare i områder som igger reativt METODER Strandregionen er som rege undersøkt ved fjære sjø. Sandskje og hjerteskje er bitt spadet eer hakket opp og teet på en bestemt fateenhet, som rege en kvadratmeter. Båskje er også undersøkt på bratte fjevegger, kaier og iknende. På grunt vann har en studert bunnen med vannkikkert fra småbåt og tatt opp skjeprøver med skjedyper, håndskraper, eer med nindre skraper sept fra båten. Det siste har en også gjort i fjorder med grunt innøp, der en ikke kunne komme inn med større båter. Mer inngående beskriveser og bioogiske oppysninger om artene vi en finne i håndbøker og ærebøker. Fig.. Båskje, Mytius eduis, 6 cm (venstre). Oskje, Modious modious, 0 cm (høyre). F. G. nr.,. februar 96

13 unt ti og har tiøp fra ferskvann, i fjorder, sund, bukter og paer. Tiførse av næringssater og organiske stoffer fra and spier en stor roe. Mange steder er det en sammenhengende skj eibrem i strandbetet. Øverst er skjeene små, mens de som sitter under aveste avvann og har bedre vekstforhod, er større og av bedre kvaitet. Noen steder forsvinner øverste de av skjebremmen om vinteren på grunn av is og kude. Mange faktorer begrenser utbredesen av båskjeene. Bøgesag kan hindre yngeen i å feste seg. Is som beveges av tidevann og strøm kan rive skjeene øs, og frost i forbindese med angvarig avvann kan ødeegge bestanden øverst i fjæren over store områder, sik som det skjedde vinteren 9696 i Osofjorden, på Sørandet, og ti des også på Vestandet. Lav sjøtemperatur i den yse årstid kan forårsake at yngeavsettingen kommer sent eer utebir.. Båskjeet iker seg best ved sathodigheter meom 0 og 0 /oo. Atfor brakt vann, under /oo, gjør at båskjeet ikke trives, mens det kan eve i det sateste vannet vi har ved vår kyst. Av bioogiske faktorer som begrenser utbredesen kan nevnes kon kurranse om maten og passen med andre panter og dyr, f. eks. tang og rur, dernest beiting av fug, (ærfug, kråker og andre), fisk (fyndre, steinbit), krabber, sneger og andre. Sjøstjerner er ve de dyr som gjør størst innhugg i bestanden. Mange på de rette fødeemner, f. eks. spesiee mikroskopiske panktonager, kan også være årsak ti at båskje manger eer trives dårig i noen områder. På steder hvor båskje ikke finnes på bunnen, kan de ofte trives godt på kaistoper, bøyer og annet som henger fritt i sjøen. Da får de være i fred for sjøstjerner og andre bunndyr. Skjeene vokser også atskiig bedre enn når de igger på bunnen. En fortegnese over forekomster av båskje kommer i neste nr. Her ska en bare nevne de steder hvor en har funnet større mengder av båskje. Østandet I Osofjorden og tistøtende områder er det fere ti des store feter, mest innenfor Drøbak (Fig. ). Ved øyene innerst i fjorden er det skje i tykke ag, ikeedes angs N esoddandet og rundt øyene på den andre siden av fjorden. V ed Sætre er der en de store skje, på sørsiden av Hurumandet og i Homestrandsfjorden forekomster på fjegrunn. Også ved Nøtterøy og i Tønsbergfjorden er det gode skjefeter. Sødandet Langs sørandskysten finnes gode feter i bukter og sund, b. a. ved Kragerø og Risør. Meom Lyngør og Arenda er de naturige fetene små, men dyrkningsforsøk har vist at skjeene har gode vekstmuigheter. Det samme gjeder kysten videre ti Kristiansand. I disse farvann kan mye skje bi ødeagt av frost og is om vinteren. Vestagder, Rogaand og Sunnhordand Fra Kristiansand ti Stavanger er det sparsomt med båskje, men meom Stavanger og Haugesund mange og ti des gode forekomster som er bitt kommersiet utnyttet, b. a. i Tyssebotn i Tyssefjorden, Økstraf jorden, Madastøvågen, Skj odastrømmen, Strømmen i Førandsfjorden, Haugevågen på Karmøy, og i indre de av Viksefjorden. I BømoStordområdet er det fere gode feter, b. a. i Heandsfjorden. Fig.. Båskjefeter (skravert) i Osofjorden. F. G. nr.,. februar 96 Etter Bøhe 96. Nordhordand V ed Bergen er N ordåsvannet uten sammenikning det rikeste området. Bestanden varierer en de fra 9

14 0' ringsstoffer fra koakker og dyrket mark og har rik produksjon av de panktonager som skjeene ever av. Andre båskjefeter finnes i Fjespoen på Sotra, særig i innøpene og i den nordige de av poen, i Grinseidpoen, Eidsvågen og Åstveitvågen. Nord for Bergen er det mindre forekomster i bukter og sund. Nord for Masfjorden [sjøkart (Sk) ] er det bra med skje i innøpet ti Risnes, særig under broen, mens bunnen engere inne er dekket med småvokste skje av dårig kvaitet. I Skjesund er det et meterhøyt bete av større skje. ' 0' Fig.. Båskjefeter i Nordåsvannet ved Bergen. år ti år. Vintrene 966 og 9666 ødea det meste av bestanden, men den er nå restituert. De største forekomster finnes ved Sjøvikøy, Sjøviknes og Bønesneset (Fig. ). Skjeene står fra fjæren og ca. / meter nedover. Forskjeen på fo og fjære er bare 0 cm, og skjeene står under vann også ved fjære sjø. Nordåsvannet får atskiig tisig av næ ' Sogn og Fjordane Austgufjorden er rik på skje angs nordsiden ti og med Hantveithomene. Her gjorde Bjerkan (90) dyrkningsforsøk i 909. I Sognefjorden er det meget skje i den midtre deen, særig i området Kvamsøy BaestrandHea (Fig. og ) og ved Kaupanger (Fig. 6). Skjebetet kan være oppti tre meter høyt på kaistopene. I den indre deen av Sognefjorden og sidefjordene er overfatevannet for ferskt ti at båskjeene kan trives, men en finner dem noen steder på itt dypere vann, b. a. i Gudvangen i bukten tvers overfor kaien, to meter under avvann. Skjeene er små, 0 mm, men av god kvaitet. Ved Naustda i Førdefjorden er det en skjebanke på m i utøpet av even. Skjeene har tykt ska og er ti des store (6 cm), men kvaiteten er god. Også i Norddasfjord innenfor Forø finnes båskje i eveutøpene, og de som vokser på kaier og staker viser god vekst. I N ordguen er bassenget innerst ved Svegen forurenset fra Smeteverket og uten skje, men engre ute finnes en skjebrem, 70 cm høy, het tørragt ved ' Fig.. Feter av båskje (prikket) og sandskje (skravert) 0 ved Baestrand og Hea i Sognefjorden. Fig.. Båskjefeter ved Kvamsøy i Sognefjorden. (Foto: K. F. Wiborg). F. G. nr.,. februar 96

15 KAUPANGER Nordand Viknaområdet er ikke undersøkt. En rekke bukter og sund kan etter topografien å dømme ha bestander av båskje eer være skikket for skjekutur. I Lofotenområdet er det meget småskje i innøpet ti Erikstadfjorden og innerst i Øksfjorden. På nordøstsiden av Vestvågøy er det tre sammenhengende poer, Leinstrand, Astad og Steiropoen. Midt i Astadpoen er det spredte forekomster av båskje og innerst i poen er en sandtunge het dekket med ti des store skje. Vatnfjorden ved Gimsøystrømmen er ytterst stengt ved en terske og har ganske meget ferskvann i overfaten. I de trangeste deer av fjorden er det en de skje av brukbar størrese. 7 6 Fig. 6. Feter av båskje (prikket) og sandskje (skravert) ved Kaupanger i Sognefjorden. Troms og Finnmark Her er det få større forekomster. I Kvænangen og Jøkefjord er kaiene godt besatt med skje, og i Repparfjord har samme forhodet vært observert tidigere. I Sytefjord har det vært tatt båskje i sekkevis ti agn, og det samme er tifee med Langfjord ved Kirkenes. fjære sjø. Den går et stykke utover fjorden, men ikke inn i buktene. Skje av matnyttig størrese finnes i de nedre 0 cm. Møre og Romsda I dette område er det sparsomt med større skje, men detajundersøkeser manger i noen av fjordene. På kaistopene ved Åndasnes var det mye ynge i november 96. Utenfor Kristiansund er det båskje i en nedagt østerspo i Strømsvågen og muigheter for skjekutur. Sør og NordTrøndeag På Vestsmøa er det et skjefet ved Hopen. Ved Rissa i den ytre deen av Trondheimsfjorden er bunnen i den ytre deen av sundet dekket av småskje. Meom to broer engre inne i sundet er skj eene større. Dit har fok kommet angveis fra for å hente båskje ti agn. Trondheimsfjorden for øvrig har ite båskje av matnyttig størrese unntatt i Verrafjorden. Innenfor Levanger er det meget småskje i sundet ved Eidsbotn. Kystområdene nord for Trondheimsfjorden har ite båskje. I Vistenfjorden (Sk ) er det på kaien et to meter høyt bete av skje på oppti cm med god vekst. Lengre inne i fjorden er det forekomster ved fere eve og bekkeutøp, men vekst og kvaitet er dårig. F. G. nr.,. februar 96 OSK]ELL, Modious modious (L.) Oskjeet (Fig. ) ikner båskje, men er bredere i spissen. Skaet er brunt eer brunsvart, yngre individer ofte med gue børster. Det ytre hornaktige aget går ofte av når skaet tørker, og under er skaet ysfioett. Innsiden av skaet er hvitaktig ti forskje fra båskje som har bå kant. Skjematen er guaktig (hann) eer rødig (hunn), kapperanden orangefarget. Oskjeet kan bi over 0 cm angt, men vanig størrese er 0 cm. Det vokser angsomt, sjeden Fig. 7. Oskje på tre meters dyp i Frommereidpoen på Askøy. (Foto: P. Svendsen).

16 mer enn 0 mm pr. år, med størst vekst i de første år. Skje av matnyttig størrese er som rege 0 år eer mer. Agnskjegravere regner med at når et skjefet er utgravet, går det omkring 0 år ti fetet igjen kan nyttes. Et oskje på 0 cm veier ca. 0 gr, derav utgjør skjematen ca. 00 /o. Kvaiteten er best i tiden augustapri. Gytningen foregår i øpet av en dags tid eer to, men på dypere vann kan det gå fere år meom hver gyting. Oskjeet er antakeig mer aminneig i norske farvann enn båskje, men da det gjennomgående ever på dypere vann, 90 m, kan det bare taes med spesiee redskaper, stikkert eer skraper med angt skaft, kombinert med vannkikkert, eer med skjepoger som sepes eer varpes inn fra båt eer fra and. Oskjeet kan sitte på forskjeig sags bunn, ofte devis nedgravet i sand eer mudder, fast forankret ti stein eer grus (Fig. 7). En detajert beskrivese av oskj eets bioogi er gitt tidigere (Wiborg 96). Oppysningene om forekomster er for en stor de heritet fra itteraturen og fra innsendte rapporter. Navn på herreder som har evert skje ti agn, er kursivert i teksten. En fortegnese over kjente skjefeter finnes på side ' ' ' ' 0' Fig.. Oskjefeter i Ryfykefjordene. Omarbeidet etter Eriksen og Lieskare (90). Østandet og Sørandet I østandsfjordene kjenner en ikke ti større forekomster. I den smaeste deen av Osofjorden er det itt skje, b. a. ved sydspissen av Furuhomen og ved «Båtmannskaret». På Sørandet finnes oskjeet mest enketvis, men fra Fekkefjorden og vestover begynner det å bi mer aminneig. Fiskere har rapportert om skjefeter på Listafaket og andre banker i Nordsjøen. Rogaand Fra og med Fekkefjorden ti Stavanger er det tidigere kartagt en de feter (Bjerkan 9), og fere av disse er gjenfunnet i de senere år. I Egerøysundet er det en mindre forekomst fra det vestige innøpet ti Asperøy. Bjerkan (9) fant ikke større mengder oskj e sønnenfor Jæren og mente Den batiske strøm var en begrensende faktor. I Hafrsfjorden (Sk 6) er det fere skjefeter. I Ryfykefjordene fant Eriksen og Lieskare (90) skje, ti des i større mengder (Fig. ). Senere er oskje påvist også engre inne i Lysefjorden. Forsand er det sydigste herred som er nevnt i fiskeristatistikken som an dingssted for oskj e. I Karmsundet er der en de mindre feter, ikeedes i Viksefjorden og Mystrevåg (Avadsnes). Hordaand I Heandsstrømmen (Sk 9) er det en de skje. I Hardangerfjorden be det tidigere tatt meget skje, særig i den indre deen (Eidfjord, Uvik, Varadsøy). I Bergensområdet begynte den kommersiee skjegraving i 0årene, og det foreigger fydige oppysninger om skjefeter som ti des også nyttes nå for tiden (Fig. 9). De mange trange og strømrike sund og fjorder skaper gode ivsbetingeser for oskjeene som forekommer fra aveste avvann ned ti 9000 m. Sogn og Fjordane Området som dekkes av Sk har en ite oppysninger om. Det ska være skjefeter ved Byrknesøy. F. G. nr.~s,. februar 96

17 Sør og NordTrøndeag Rundt Hitra og Frøya har det vært gravet meget oskje og fremdees medes om gode skjefeter (Fian, Kvenvær, Sandstad, Sørfrøya, Nordfrøya). Trøndeag og tistøtende fjorder be undersøkt i årene 9090 (Urdah9) (Fig. og side.. ). I mange år be det gravet. skje ti agn under torskefiskeriene på Møre, b. a. i Hevnefjorden, Åstfjorden og ved Hemnskje. I Imsterfjorden finnes skje på 0 m dyp. I Trondheimsfjordområdet finnes de beste fetene i Byfjorden, Åsenfjorden og Beitstadfjorden. Skjørnfjorden er rik på skje, særig den indre deen. Også i Bjugnfjorden og på strekningen StokkøyTarvaStorfosna er det mange oskjefeter. I NordTrøndeag er Fodereidfjorden og Viknaområdet rikt på oskje. I Simebotnet og Kostraumen (Sk ) foregikk meget skjegraving før i tiden, og en hadde ti og med egen tønnemaker som kom fra Teemark. (SørTrøndeag: Agdenes, Bjugn, Bruvik, Heim, Jøssund, Lensvik, Nes, Rissa, Stjørna, Ørand, Å. NordTrøndeag: Fatanger, Fodereid, Fosnes, Kovereid, Namsos, Nær øy, Ottersøy, Vemund vik, Vikna). Fig. 9. Oskjefeter i Bergensområdet. I Sognefjorden ever skjeene ti des på eirbunn på 0 m og kan taes med reativt ette poger, f. eks. ved Leikanger og Norum. Før i tiden kom fok het fra Hardanger for å ta skje, både med pog og dykkere. Det er skjefeter fra ytterst i fjordsystemet (Sound, Kyrkjebø) ti angt inne i fjordarmene, b. a. ved Gudvangen i Nærøyfjorden og Undreda i Aurandsfjorden (Baestrand, Fjaer, Leikanger, Sognda, Vik, Årda). Nordand En har bare detajoppysninger om feter i Astahaugområdet. I Leirfjord, Skjmnen og Øksfjorden i Ofoten, Ingesfjord og Raftsund er der mange gode feter, kjent av den okae befokning (Astahaug, Ankenes, Binda, Bjørnskinn, Bodø, Brønnøysund, Dønnes, Gideskå, Hadse, Hamarøy, Leiranger, Leirfjord, Lurøy, Meøy, Nesna, N onvik, Rødøy, Skjerstad, Stamnes, Steigen, Svovær, Sørfod, Tjøtta, Vega, Vevestad, Vik, Vågan, Øksnes). Troms. i : : ;I Det graves en de oskje i Tromsøområdet, mest i innøpene ti Ytre og Indre Kvænangen. (Berg, Kvæfjord, Leinvik, Maangen, Tromsø, Tromsøysund). Møre og Romsda Smøaområdet er rikt på skje. Det be undersøkt inngående av Lieskare (906), og en har også senere oppysninger (Fig. 0). På Møre finnes oskjeet ti des over aveste avvann (Aure, Tustna, Vasøyfjord). F. G. nr.,. februar 96 Finnmark Det er få detajoppysninger. En de oskje finnes i den indre deen av Porsangerfjorden på 060 m sammen med haneskje. Innerst i Tanafjorden har det vært tatt en de oskje ti agn, ikeså i innøpet ti Kongsfjord og i Bussesundet ved Vardø.

18 Fig. 0. Oskjefeter i Smøaområdet. Dobbetskravert: rikere fet. 6"oo' ~Ooø SAUØY.~fY' 0' 0' g oo 0' 0' 0"oo o' 0' "oo' Fig.. Oskj efeter i SørTrøndeag. 0' Forts. neste nummer F. G. nr.,. februar 96

19 OM TRANSPORT Transport er et edd i den totae distribusjon. Når De ska vege den gunstigste transportmåte ti et gitt distribusjonsoppdrag, har De derfor rett ti å forange at Deres forespørse bir behandet på den bakgrunn. Det gjør vi. Bergenske. Når De spør oss hva transport koster, kan vi ikke bare fortee Dem hva vår de av transporten koster, vi kan også ved hjep av for og etterfrakter fortee Dem hva transporten av Deres varer koster het frem ti bestemmesesstedet. p R V A T B A N K E N Afs AALESUND TELEFON TELEGRAMADR.: PRIVATBANK TELEX AALESUND FILIALER: SYKKYLVEN og SPJELKAVIK ~. ~ BYGGING AV FISKE OG FANGSTFARTØY ALT SKIPSREPARASJONER VRIPROPELLERE FRA HK A.M. ~~E~IN Norges Levendefiskag S/L Trondheim Ti KONTINENTET Ti Hamburg fra Trondheim ukentig. Kjøerom, fryserom, bomøft 0 tonn. Ti Rotterdam fra Bergen ukentig ekspressrute ( døgn), fumekanisert. Kjøerom. Ti Rotterdam og Amsterdam fra Trondheim dagig, fumekanisert. Kjøerom, fryserom, bomøft 0 tonn. Ti Antwerpen fra Trondheimukentig. Kjøerom, fryserom, bomøft tonn. Skip regemessig og direkte meom VestNorge og ae viktige knutepunkt på Kontinentets nordkyst en meget effektiv transportdekning frem ti hjertet av Kontinentets eget veutbygde kommunikasjonsnett. ME RG N KE Finnmark Fiskeprodusenters Teegramadresse FELLES SALG Feessag HAMMERFEST Teefon nr. Teex nr. 79

20 Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter desember 967 og januardesember 967 fordet på and Vare og and Fersk sid og brising. Danmark.... Frankrike.... Storbrit. og N. Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fersk fisk eers Danmark.... Begia, Luxembourg. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and I at... Fryst sid og brising, unntatt fieter. Finand.... Begia, Luxembourg Frankrike.... Nederand.... Storbrit. og N. Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Fryst fisk eers, unntatt fieter Danmark.... Begia, Luxembourg. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Sovjetunionen.... Storbrit. og N. Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Frystefieter av sid ogfisk. Finand.... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Sovjetunionen.... Storbrit. og N. Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Ungarn.... Østerrike.... Israe.... U.S.A.... AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Satet sid og brising. Nederand.... Sovjetunionen.... VestTyskand.... Jan~ Des. des. Tonn Tonn Etter Statististisk Sentrabyrå månedsoppgaver Vare og and Israe.... Canada.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Satet fisk eers. Begia, Luxembourg Heas.... Itaia.... Storbrit. og N. Irand. Jamaica.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Tørrfisk. Finand.... Begia, Luxembourg Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Kamerun.... Liberia.... Nigeria.... Spanske bes. i Afrika. AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Kippfisk. Begia, Luxembourg Itaia.... Portuga.... Spania.... Kongo Dem. rep.... Port. VestAfrika.... Port. ØstAfrika.... Domingorepubikken Mexico.... Trinidad og Tobago U.S.A.... Argentina.... Boivia.... Brasi.... Venezuea.... Andre and.... I at.... Røykt sid og fisk. Itaia.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Kongo Dem. rep.... Liberia.... Britisk Vestindia.... Domingorepubikken Franske Antier.... Jamaica.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Krepsdyr og bøtdyr, ikke hermetiske. Danmark.... Begia, Luxembourg Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Jan~ Des. des. Tonn Tonn u o o Vare og and Medisintran Finand.... Frankrike.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... Tyrkia.... VestTyskand.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Fisk, tiberedt eer konservert, herunder kaviar og kaviaretterikn. i ufttett ukte kar. Finand.... Begia, Luxembourg. Frankrike.... Irand.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... SørAfrika.... Canada.... U.S.A.... Austrasambandet... New Zeaand.... Andre and.... I at.... Krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert. Frankrike.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... SørAfrika.... U.S.A.... Austrasambandet... Andre and.... I at.... Sideme. Danmark.... Begia, Luxembourg. Frankrike.... Heas.... Itaia.... Nederand.... Poen.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Østerrike.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Annet me av kjøtt og fisk. Danmark.... Finand.... Sverige.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... VestTyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at.... Jan. Des. des. Tonn Tonn o o