23. NOV EM BER UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 . NOV EM BER 97 7 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

2 Fiskerioversikt for uken som endte 8. november 97.. NOVEMBER ÅRGANG 7 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. 8 Side oktober Temperaturforhod 'og rekefiske i Skagerak uken som endte 8. november var det bra værforhod og bra fiske i Finnmark og ti des i Troms. Lenger sør var forhodene dårigere og de iand brakte kvantiteter overveiende av mindre omfang. Feitsid og småsidfisket var at i at ite angs hee kysten med en viss unntakese for Hegeand og Rørvikdistriktet. Også fisket i Nordsjøen var ite. Det var værhindret. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Linestubbere fikk bra fangster av torsk og hyse, ikedan tråere. Det detok 7 båter, hvorav 0 motorfarkoster, 7 tråere og 7 åpne båter med besetning på tisammen 7 8 mann, mens det uken før detok 585 båter med i at 7 mann. Ukefangsten nådde opp i 90 tonn fisk og 7, tonn reke mot uken før tonn fisk, ingen reke. Fangsten fordete seg som føger: Torsk 0 tonn, hyse 0 tonn, sei 89 tonn, brosme 5 tonn, kveite, tonn, fyndre, tonn, uer 0, tonn, steinbit,9 tonn og båkveite 0,7 tonn. En hadde 5 h ever og utvant h tran. Ukens fiskeparti fordete seg med 59,5 tonn på trå,, tonn på garn og not, 57 tonn på ine og 8,7 tonn på snøre. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass O Bergen Teefon: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgiro konto 98, eer på bankgirokonto 55/8 og 98/8 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr.,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 8 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Troms: Her hadde en ukeparti på 059 tonn fisk og reke mot 005 tonn uken før. Det be andet 7 tonn torsk, 9 tonn sei, 5 tonn brosme, 50 tonn hyse, 8 tonn kveite, 0 tonn båkveite, 5 tonn uer, tonn steinbit, 5 tonn ange og 7, tonn reke. Vesteråen: Fra Bø medes det om værhindring for seifisket med garn, som ga ukefangst bare på 7,8 tonn. Andenes meder om godt utbytte av fisket med seigarn. En hadde oppti 000 kg på nattstått bruk. Ukefangsten på 8 tonn fordete seg sik: Hyse, tonn, torsk,5 tonn, sei, tonn, uer 5, tonn, brosme, tonn, kveite, tonn, fyndre, tonn og diverse,8 tonn. SørHegeandSørTrøndeag: I dette distrikt be det i uken som endte. november andet 7 tonn fisk, hvorav 5 tonn torsk, 5 tonn sei, tonn yr, tonn ange, tonn båange, tonn brosme, tonn hyse, 0 tonn kveite, tonn rødspette, 8 tonn uer, tonn skate, tonn hå. Levendefisk: Fra Levendefisdagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim tonn evende torsk, ti Bergen 0 tonn, mens en båt be anagt for Østandet/Oso med F. G. nr. 7,. november 97

3 fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 8. november 97. Fiskesort Meng.. IH~I Oppde Ising og frysing Anvendt ti Rund Fiet Satmg J Hengmg tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... SS 777 5S 80 Loddetorsk sso 755 Annen torsk S977 S8 099 Hyse... 9S Sei... S S Brosme Kveite Båkveite S Fyndre... Uer Steipbit... Reke Annen fisk I at Ss 9 S 5 5 «pl9/95 07sz s «pr. 0/59555 S7 9SI 09 z 00! 5 Lever S0 h. Tran 979 h, rogn 9 h, herav satet h og fersk 7 h. Herav rotskjær av oddetorsk 9 tonn av annen torsk 9 tonn, av sei 77 tonn og av hyse tonn. Tran h. Rogn 7 h, herav satet h, fersk h. 5 Ti dyrefor. evering 0.. november. Hordafisk mottok fra Sogn og Fjordane 8 tonn evende småsei og hadde innen Hordaand fyke,5 tonn evende småsei. Rogaand everte 7 tonn evende småsei ti Bergen, og fyket hadde utenom dette 5 tonn evende fisk ti disposisjon. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte. november andet 59 tonn ferskfisk, hvorav 5 tonn torsk, 7 tonn sei, tonn ange, 7 5 tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, tonn uer, tonn skate, tonn hå og itt annen fisk. Om fisket i siste uke medes det at utbyttet var meget smått grunnet stadig dårig vær. Sunnmøre og Romsda meder også om dårige værforhod. Det be andet 05,9 tonn fisk, hvorav 5 tonn torsk, tonn sei, 50, tonn ange, 0 tonn båange,, tonn brosme,,5 tonn hyse, 5 tonn kveite,,8 tonn hå, tonn diverse fisk. Fjerne farvann: I uken kom det en båt fra Newfoundand og Labrador med fangst på 00 tonn satfisk og 5 tonn frossen kveite samt en båt fra F. G. nr. 7,. november november 97. Fiskesort Anvendt ti Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar Mengbing og fry,ing s Her~ Rund/ Fiet de a Hen Dyreting ging rkk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk. 5 5S 9 8S 7 Sei... 77S Lange... S 5 Brosme Hyse Kveite B åkveite Fyndre... s u er Steinbit S A nnen... 9 s Reke I at S 7ss «pr.9 //s 9S/7 SOS 9 77!s S5 77/ «pr.z0/5/ 7Sio 77 7/ 7 55 Damptran SS9 h, ever 77 h. Rogn S h. Herav satet 5 h og fersk 5 h. Isandsfetene med 0 tonn satfisk, begge ti Åesund. Sogn og Fjordane: Ukefangsten nådde opp i 0 tonn fisk, og besto av, tonn torsk, 0,8 tonn hyse, 5, tonn sei,, tonn yr,, tonn ange,,9 tonn brosme, 0,7 tonn kveite, 0, tonn fyndre,,8 tonn skate, tonn pigghå og, tonn diverse fisk. Hordaand: Innbefattet utbyttet av evendefisk be ukefangsten bare 9,5 tonn. Av søyd fisk hadde en tigang på tonn sei og yr, tonn diverse fisk og tonn pigghå. Rogaand: Ukens fiskeutbytte utgjorde av de vanige fiskesorter 00 tonn i død og 5 tonn i evende stand, dessuten 80 tonn pigghå. fisk. Skagerakkysten: En hadde tigang på 90 tonn Osofjorden: Fjordfisk, som hadde fiskemottak på 9,5 tonn, meder om bra fiske. Makre: Værforhodene hemmet snurpefiskets utviking på fetene i Nordsjøen, hvor det bare be et 85

4 Fisk brakt i and i området SørHegeandSørTrøndeag i tiden. januar. november 97. Skrei Fiskesort Mengde Anvendt ti ting ging Ising Saog fry Henme og sing tikk Her Fiskeme dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn o Annen torsk Sei Lyr o o o Lange o o o. 50 ~ 0 Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Uer o o o o Steinbit... Skate og rokke. 5 5 Håbrann Pigghå o Makrestørje.. Annen fisk o o 50 7 I at I IS «/ «/ IS 58 I I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 59 h. Tran 5 h. Rogn 57 h. par devis driftsdøgn. Ti bedre anvendeser be det evert 0 tonn snurpemakre. Dessuten be det evert h snurpemakre ti me og oje. Det totae kvantum makre ti me og oje utgjør dermed h. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk tonn kokte og tonn rå, Skagerakfisk 7 og 8 tonn, Rogaand Fiskesasag og tonn. Enn videre meder Troms om 7, tonn og Finnmark om 7, tonn. Av hummer hadde Fjordfisk tonn, og Sogn og Fjordane kg. Dette fyke hadde dessuten 55 5 stykker krabbe. Herav hadde Sunnmøre, tonn. Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar. november 97. Anvendt ti Uken ti Meng Herde Fersk Fryst Sat Heng ing ing tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn / I at pr. 8/ I at pr. / 97 Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. me Opp ma ing tonn 7 88 Dessuten av sjøtivirket fise pr. 8/0 570 tonn tørrfisk og tonn satfisk, pr. / 575 tonn tørrfisk og tonn satfisk. angen 900 h, Sobergfjord 900 h og Kvefjord 700 h. Nordand hadde 0 h, hvorav 0 h i Saten, 00 h i Steigen, 00 h i Hamarøy, 790 h på Tysfjord/Foa, 000 h i Ofotenområdet og 7 00 h på Hegeand. I sistnevnte distrikt er det i de sydige områder en de tigang på mussa, som har gått ti hermetikk. NordTrøndeag: Det har foregått en de fiske på Namsen og Foa m. f. steder. Ukefangsten be på 8 98 h, hvorav evert ti hermetikk 0 h, ti frysing 57 h og ti me og oje h. BuhomsråsaStad: Av ukefangst på 00 h feitsid og 9 h småsid og mussa be det tatt ca h i Trøndeag. Anvendesen var føgende: Ti me og oje 88 h feitsid og 87 h småsid, ti agn 5 og 7 h. Enn videre be 0 h feitsid satet og 5 h mussa og småsid evert ti hermetikk. Sør for Stad var fisket smått. Det be tatt opp 9 h feitsid og h småsid. Av sistnevnte gikk 9 h ti hermetikk. Sid, brising og øyepå. Feitsid og snåsidfisket: Ukeutbyttet i Nord N orge be på 900 h bandingssid og mussa mot h uken før. Av fangsten be 0 h tatt i Finnmark, nemig på Porsangerfjorden 050 h, Laksefjord 800 h, Øksfjord 0 h og Ata 00 h. I Troms be det tatt 970 h, hvorav på Lyngen 00 h, Katfjord 70 h, Nordreisa 00 h, Ma 8 Fjordsid: Ukefangsten be 7,5 tonn, som at be evert ti ferskbruk innenands. Det be fisket 9,5 tonn i Fjordfisks og 8 tonn i Skagerakfisks distrikt. Brising: I distriktet BuhomsråsaStad be det fisket og evert ti hermetikk 90 h (50 skjepper) brising. Sør for Stad be det tatt noen tråfangster i Indre Hardanger og itt not og tråfangster på F. G. nr.,. november 97

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar. november 97. A d ' Skrei nven t t Fiskesort Mengde Ising Her~. og fry, Sa Hen Fiskeme ting me og sing ging tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn 90 8 Annen torsk Sei Lyr 8 79 Lange... ' Båange... Brosme Hyse Kveite..., Rødspette Marefyndre... Å Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann... Pigghå Makre'tørje.. Annen fisk Hummer Krabbe I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at / , J7 «/ J 589j 85 7! 7 oo Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 0 h. Damptran 0 h. Rogn 807 h~ herav satet 577 h, fersk 0 h. Herav 85 tonn satfisk J: 9 tonn råfisk. 5 Herav 98 tonn satfisk J: 9 tonn råfisk. Indre Osofjord. I uken be det tatt opp 9 0 skjepper, hvorav 00 skjepper ti ansjos. Fisket i Nordsjøen: Dette var hindret av været og ga ukeutbytte på bare ve 500 h sid (satet) og h makre ti me samt 0 h makre ti bedre anvendeser. Øyepå: Nord for Stad be det andet 50 h øyepå!, hvorav 97 h ti me og oje og h ti fr. Sør for Stad var utbyttet h, hvorav 7 h ti dyrefor, 7 h ti me og oje. F. G. nr. 7,. november 97 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar. november 97. Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng~ her oppfrysing sa tmg ing metikk maing tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr 9 Lange Brosme Hyse... ' 5 5 Uer... Kveite... Rødspette Skate 5 5 Pigghå Makrestørje 0 0 Å Havå Hummer Krabbe Annenfisk.. I at... J «pr./ «pr./ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 0 h. Rogn 58 h. Herav 0 tonn satfisk J: 97 tonn råfisk. Herav tonn satfisk J: 7 tonn råfisk. Summary. tonn In the week ending November 8th the northern districts reported of mainy good weather and good fishing, whie the conditions were more and ess adverse further south. Landings amounting to 90 tons, or 0 tons more than ast week, were reported from Finnmark and incude 0 tons of cod, 0 tons of haddock and minor quantities of other species. Troms had andings of 059 tons of wet fish compared with 005 tons in the week ending November th. Andenes in Vesteraaen reports of good catches of saithe by ginets. The catch was tons. Møre and Romsda had same andings of ongine fish and from nearer grounds two vesses arrived at Aaesund from distant waters. A onginer front Newfoundand and Labrador waters had 00 tons of sated cod and 5 tons of haibut. The second vesse c ame from I ceand waters with 0 tons of sat ed c od. 87

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken ;8/ og pr. 8; 97. I uken I at Fersk, ising Frysing Brukt ti S Jf Henne~ Dyre og Me og Eksport Innen. Konsum Agn a mg tikk fiskefr oje Feitsidjiskernes Sagsag, H H H H H H H H H H Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid Småsid Lodde ~ 5 5 Øyepå rrobis... I at soa 5 7 Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid I Småsid ! Øyepå... 5~ 78 = = To bis I at... / Noregs Sidesasag (Sør for Stad) N ordsjøsid Feitsid Småsid... 0 J ~ ~ Øyepå = ~ 0~ Tob~ I at... / obii I at Nordsjøsid : Feitsid... 5! ' Småsid... 7' ~ Vintersid Isandssid Fjordsid Sid i at..»» pr. 9/ 7 57, Lodde = ~ , = = = = 7, Øyepå ~obis... 90! >~Itp;.' i9it _:_. i = ~ = = Brising, skjepper , 5 9» pr. 9/ i Makre, tonn » pr. / Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Herav 85 h ti røking. Pr. f. Herav ti røking 50 h. 000 tønner. Korrigert. Sogn og Fjordane had anding of tons of dogfish and 7 8 tons of other wet fish. About hectoitres of fat hen ing and sma hen ing were anded. Fiskets Gang Ukentig tidsskrift fra Fiskeridirektøren Adverse weather in the North Sea area hampered the purse seine operations. The andings amounted to about hectoitres of nwckere and 500 hectoitres of herring. STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 88 F. G. nr. 7,. november 97

7 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. 8. oktober 97. Distrikter (prissoner) Fersk Råfisk pr. 8/0 97 Råfisk Frys Heng ~at Op~~ I at pr. 9/0 ing mg mg mamg 9 Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Sjøtivirket fisk pr. 0/997 Tonn Tonn Tørrfisk Satfisk Små kva kjøtt Tonn Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fyke (prissone ) Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner ) Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 5) Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 78) Nordmøre (prissone 9) I at pr. 8/ j 0 8j88 87 X I at pr. 9/ J 80 X 9 90J Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt innti aget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. Herav 00 tonn dyrefor. Herav 0 tonn ti hermetikk J Makrefisket. Fabrikkskipene «Fairtry» gått i oppag. Iføge «Fish Trades Gazette». november d. å. er to av de tre fabrikkskipene «Fairtry» tatt ut av drift av Chr. Savesen & Co. Ltd., Leith og Grimsby, på grunn av dårig fiske og uønnsomme fiskeforhod. En tasmann for firmaet sa siste heg at det ene skipet, «Fairtry I», for tiden å i oppag ved Tønsberg, og at det andre «Fairtry I», vie komme ti å gå samme vei etter å ha osset sin fangst i hjembyen Immingham. Han a videre ti at det dessuten er fare for at også «Fairtry» vi gå i oppag. Hvert av disse skipene beskjeftiget ca. 0 mann og Transport and Genera Workers' Union (Transportarbeidernes forening) beskriver hendesen som et sag for næringsgrenen. Kompaniet Savesen var foregangsmennene når det gjadt fabrikktråere for frysing av fietering, og er nå en av de største britiske eiere av kjøeagre. Fairtry's fisk er i de siste år bitt markedsført av Ross Group Ltd. Tasmannen sa videre at skipene vie bi iggende i oppag på ubestemt tid. Anvendese 97 i tiden I at // / tonn tonn Fersk innenands... Fersk eksport Frysing, rund Frysing. fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn Dyre og fiskefr... 9 Røking Diverse... Me og oje I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. Levert ti sidemeindustrien. 7 9 I at pr./ tonn Probemer i fryseriindustrien. Mottaksstopp bebudes fra. jan. Medemmene i de privateide isandske fryseriers sagssentra, Søumidstød Hradfrystihusanna, var kat sammen ti ekstraordinært møte i Reykjavik den. oktober for å drøfte den vanskeige situasjon fryseriindustrien befinner seg i som føge av prisfa og avsetningsprobemer på eksportmarkedene. Møtet vedtok å bemyndige Sentraens F. G. nr. 7,. november 97 styre ti å iverksette mottaksstopp for fisk ti fryseriene fra. januar 98, hvis det ikke innen den tid er funnet frem ti en tifredsstiende ordning for å sikre driftsgrunnaget for fryseriindustrien. Det hensties i denne forbindese ti myndighetene om «ikke enger å utsette en korrekt ansettese av kursen på den isandske krone, eer iverksette andre titak som kan være av samme nytte for eksportindustrien». Med mindre sike ti tak bir gjennomført snarest, vi størsteparten av fryseriene måtte nedegge driften om kort tid. Det be videre vedtatt en henstiing om å avskaffe fryserienes forretningsutgiftsskatt (,5 Ofo av driftsutgiftene) samt om å redusere prisen på eektrisitet. Møtet vagte en seksmanns komite ti å forhande med regjeringen om hvike muigheter som foreigger for å øse de aktuee probemer. 89

8 Urimeige avgifter tvinger tunabåtene vekk fra ecuadorianske farvann. I San Diego, Caif. har edende hod i American Tunaboat Association uttat at stedets tunabåter styrer kar av ecuadorianske farvann på grunn av Ecuadors høye avgifter. August Feando benektet at det var noen som hest sannhet i de ecuadorianske beskydninger om at tunafiskerne boykotter området. «Det er ingen boykott», sa Feando. «Det er bare rett og sett bitt økonomisk umuig for rederne å betae de nye isensavgifter, som Ecuador har innført.» Ecuador forhøyet nyig prisen på en turisens fra $ ti $ 5 pr. tonn regnet etter fiskekapasitet. Landet har også strengt håndhevet sin kontroversiee 00 mis territoriagrense. Det har i år oppbrakt åtte amerikanske fiskehåter innenfor det krevde område og har iagt dem mukter som beøper seg ti over $ Ecuador oppyste at opptrappingen av avgiften for fiskeisensd skue finansiere driften av en patrujebåtfåte ti bedre bevoktning av farvannet mot iegat fiske. («Nationa Fisherman» oktober). Den nye Hansthom havn fikk 75 andinger på 000 tonn fisk sin første måned. «Danmarks Havfiskeri» (. oktober) konstaterer med gede at første måned i Hansthoms historie må betegnes som tifredsstiende i særig grad fordi det må betenkes at havnen bare devis er ferdigbygget, og at det ennå manger industrianegg. Det har vært 7 5 andinger i de fire første uker, og disse andinger utgjorde 00 tonn, som på auksjonen be betat med en hav miion kroner. Det kan se noe merkverdig ut at bare kg stammer fra Thykystens egne fiskere. Disse har gjennom årene ropt høyest på den nye havn. Men forkaringen er at det ved de forskjeige fiskehavner er faciiteter og forbindeser som krever tid ti avviking. Det står etter denne måneds forøp kart for ae, at havnens passering er idee i nærheten av meget gode fiskeområder, som vi friste mange skippere ti å gå 5 timer ti Hansthom og spare ange distanser ti hjemig havn. Det er spennende, skrives det, hvordan de to vestkysthavner Hansthom og Hirtshas, vi bi passert i fremtiden. Her har Hasthom noe å eve opp ti. Det 80 første år i Hirtshas historie var 98, da det be andet 9 kg fisk ti verdi av kr«0 0. I det hitti beste år 95 be det i samme havn andet fisk for 0 mi. kroner. Det hoandske sidefiske. I uken som endte. november be det i hoandske havner andet tønner fiskepakket satet nordsjøsid mot tønner i motsvarende uke i fjor. Under sesongens fiske har det tisammen vært andet 8 5 tønner matjessid, 88 7 tønner fusid, tønner rundsatet sid og tønner tomsid = tisammen 88 tønner sammeniknet med totaproduksjon på samme tid i fjor på 8. 5 tønner. Isands sidefiske på Nord og Østandet og på Sydandet. Fiskifeag Isands meder at det i uken som suttet. november be iandført i at 7 8 tonn sid fra fetene på Nordog Østandet. Den samete fangst hitti i år er dermed kommet opp i 9 58 tonn. Av ukens fangst be satet 8 tønner og frosset 7 tonn. Sesongens fangst er anvendt sik: Ti sating ( 90 opps. tønner). Ti frysing.... Ti industri.... Ti utandet.... Ukjent anvendese 95 tonn 0» » 0» 78» Ti samme tid i fjor var totafangsten tonn, som var anvendt sik: Ti sating tonn (Ca opps. tønner). Ti frysing » Ti industri » Det var i uken mye kuing og storm på fetene. Hovedtyngden av siden be tatt torsdag og fredag i området 7090 sjømi sydøst av Daatanga. Sidefisket på Sydandet ga i uken som suttet I. nov. tonn fra fetene ved Faxafi. Innti nevnte dato var det i at satet 8 5 tønner sydandssid. Totafangsten i år er nå 55 9 tonn, mot 5 tonn ti samme tid i fjor. Det vesttyske oggerfiske. Vesttyske drivgarnsbåter driver i ikhet med de hoandske en betydeig satsidproduksjon under fisket i Nordsjøen. Om deres fangstutbytte i år oppyser «AFZ» (. november) at det i tiden. juni. oktober utgjorde 5 7 tønner fiskepakket satsid. I ukene meom. september og. oktober utgjorde de ukentige andinger 050, 7 7, 578 og 8 7 tønner. Isands sidefiske på Nord og Østandet samt på Sydandet. Fiskifeag Isands meder at det i uken som suttet. november be iandført i at 9 tonn sid fra fetene på Nordog Østandet. Den samete fangst hitti i år er dermed kommet opp i tonn. Av ukens fangst be satet 5 55 tønner og frosset 77 tonn. Sesongens fangst er anvendt sik: Ti sating (0 opps. tønner). Ti frysing,. Ti industri....., Ti utandet Ukjent anvendese tonn 08 >> 75085».0» 78» Ti samme tid i fjor var totafangsten tonn, som var anvendt sik: Ti sating (8 900 opps. tønner). Ti frysing Ti industri tonn 800» 55 5 )) Ukens fangst be hovedsakeig tatt søndag og mandag i området 90 ti 0 sjømi nord for Færøyane. Resten av uken var det iten ti sterk kuing på fetet, og mange båter dro derfor ti Faxafi. Etter at sidefisket på Syd og Vestandet har igget nede siden midten av august, var det fra sutten av oktober tatt en de fangster i J økudjupet ved Faxafi. I uken som suttet. nov. be det iandbrakt 99 tonn fra dette fet. Den samete fangst av syd og vestandssid hitti i år er dermed kommet opp i tonn, mot 5 tonn ti samme tid i fjor. Av ukens fangst be satet 8 tønner. FAO. Statistikk over fiskeriene 9. Iføge en pressemeding fra FAO (ir/press 7/0 FI/) av. nov. oppgikk de totae fiskefangster i 9 ti 5,8 mi. metriske tonn. Dette represenen økning på Ofo i forhod ti 95 (5, mi. m.t.). Det foreigger som vanig ingen sikre F. G. nr. 7,.=november 97

9 oppgaver fra Fokerepubikken China, men FAO regner andet som nr. når det gjeder fiskefangstens størrese. Fangstkvanta fordet på and var: Peru m.tonn Japan » Fokerepubikken China, ca » Sovjetunionen..»» Amerikas Forente» Chie..»»»»» Repubikken SørAfrika ink. SørvestAfrika » Norge India.. Spania.. Canada Isand Stater Storbritannia » Danmark.. Indonesia » » Fabrikktråingen: Pionerene trekkes ut av drift. «Fishing News» (. november) gir føgende redaksjonee kommentarer ti det faktum at Fairtry I og Fairtry I er gått i oppag, og at Fairtry V formodentig kommer ti å ide samme skjebne. Det skrives: «Som vår Grimsbykorrespondent raptorterer vi Chr. Savesen and Co. kanskje snart ha samtige sine tre Fairtryfabrikktråere iggende i oppag og vi derfor trekke seg tibake vi håper midertidig fra den betydningsfue fiskerivirksomhet, som rederiet i sin tid var med på å skape. På en måte er seskapet bitt et offer for den utviking, hvis pioner det var for nesten 0 år siden, da det ot seg overtae av Sir Dennis Burney ti å videreføre hans forsøk på fiskefrysing på havet med det ombyggee krigsfartøy Fairfree. På grunnag av erfaringene fra driften av Fairfree i tre sommersesonger på Newfoundandsbankene be de revousjonerende paner for den første Fairtry virkeiggjort. Dette skip på 05 tonn be bygget i 95 og be utstyrt for produksjon av frossen fiet under seve fisket på havet. Sir Dennis Burney og Savesens Mr. L. M. Harper Gow kunne den gang ikke ha forutsett hvor sterkt dette skip vie komme ti å omforme fåtene og fangstmetodene og tivirkingen innenfor rekken av verdens største fiskerinasjoner. Men Fairtry kom akkurat samtidig med at Sovjetunionen traff besutningen om å søke ti havet etter meget av den protein F. G. nr. 7,. november 97 det russiske fok trengte. Fra grunnpanen ti Fairtry stammer Pushkin, Maiakowsky, Atantic og Tropikdassene av fabrikktråere. Da Fairtry I og Fairtry I be bygget i 959 sonderte Sovjetiske fabrikkskip fiskemuighetene i de fjerneste deer av Atanterhavet og Stiehavet. Også andre and bygget fabrikktråere og fryseritråerens oseanomspennende tidsader var over oss. Sidenhen har denne fåte av fabrikkskip, som økte år for år, føyet sin voksende produksjon ti de andfaste aneggs. Fra et nivå på om ag miioner tonn i 959 har kvantumet av fisk som brukes ti frysing mer enn fordobet seg. En ang tid be denne produksjon absorbert uten større vansker, da markedene i Nord Amerika og Europa ekspanderte i takt med industrien. Under sike betingeser var det muig å hode de tidigbyggete skip i arbeide, skjønt det er tvisomt om Fairtryene noensinne nådde den fortjenesteevne det be håpet på da de be bygget. Veksten i omsetningen er imidertid siden i fjor bitt distansert av frysekapasitetens akseerasjon. Det er overskudd på frossen fisk Prisene har fat og eierne av sev de nyeste, mest økonomiske fabrikkfryseskip finner det vanskeig å finne dekning for hva det koster å hode skipene i drift. Savesenfåten er bitt innfanget av dette sammenbrudd. Seskapet ser seg ikke enger i stand ti å hode sine Fairtryer i drift og bir nødt ti å overveie om det kan fortsette med dette store pionerforetakende på fiskets område. Ross Groups sjef trer tibake. «Fishing News» oppyser at Mr. J. Car Ross, mannen som utbygget Ross Group fra et ite famiieeid foretakende ti et :. 0 miioneres konsern har trukket seg tibake som seskapets administrerende direktør. Han vi fortsette som direksjonsformann. Denne overraskende meding be kjent i Grimsby for kort tid siden. Mr. Ross, som er år gamme, ønsket å ta mindre aktiv de i de dagige forretninger. Hans etterføger som administrerende direktør bir den 50 år game Mr. A. S. Aexander, som kom ti Storbritannia fra Praha i 99, umiddebart før den tyske invasjon. Han studerte medisin ved universitetet i Prag. Mr. Aexander regnes som en av pionerene på området frossen frukt og grønnsaker i Storbritannia, og han har vært en av Ross Groups direktører i år. Samtidig oppyses det at Mr. L. Harper Gow, som i 9 år har vært direksjonsmedem i Ross Groups styre, nå er bitt utnevnt ti visedireksjonsformann. Hekktråer ti Kaksvik, Færøyane. «Dansk Fiskeritidende» (0. november) oppyser at Rickmers W erft i Bremerhaven ska bygge en hekktråer ti Kjøbrokonsernet i Kaksvik. Tråerens engde bir 0 fot og den ska aste 500 tonn satfisk puss 50 tonn frossen fiet. Den får en 0 hk. diesemotor og dessuten en 500 hk. eektromotor. Det anordnes direkte kobing ti prope og båtens fart bir 5 knob. Tråeren ska everes i begynnesen av 99 og prisen dreier seg om mi. kroner. Det oppyses også at et annet Kaksvikrederi bygger to hekktråere i Norge. Færøyane har fra før en hekktråer, som for to år siden be innkjøpt fra Cuxhaven seks år gamme. EastAngiafisket det dårigste på 00 år. Etter en måned med meget dårig vær og nesten ingen sideforekomster å se, er East Angiasesongen så godt som overstått, skriver «Fishing News» (0. november). Hvis det fiskeriet som har funnet sted kan kaes for en sesong, bir den den dårigste på 00 år. Fisket fra Lowestoft titrakk bare 7 drivere fra Skottand og tre fra byen sev, og disse var de eneste gjenværende i denne havn, hvor en svær fåte hodt ti før i tiden. I Y armouth be det i oktober andet 85 fangster på tisammen 58 crans mot 9 crans samme måned i fjor. I Lowestoft hadde det ved utgangen av oktober vært andet 5 fangster på tisammen 87 crans, ti en verdi av i 9. Grønands torskefiske. Iføge «Grønandsposten» (. oktober) beøp det totae kvantum av torskefisket de 9 første månedene seg ti 8 7 tonn. Dette er en tibakegang på 05 tonn i forhod ti samme tidspunkt i fjor. I forhod ti oppfisket kvantum i 9 og i 9 er det en tibakegang på henhodsvis, og, /o. I forhod ti andingene i 95, 9 og 9 er det tae om en fremgang på henhodsvis,, 55,8 og, Ofo. Av de totae andingene for hee Grønnand hadde KGH's inebåter 7, Ofo ( 0 tonn) i 9. Den totae tibakegangen for inebåtenes torskeandinger beøp seg ti 9 tonn eer, Ofo. 8

10 TEMPERATURFORHOLD OG REKEFISKE I SKAGERAK 9 Av BIRGER RASMUSSEN Fiskeridirektoratets Ha vf orskningsinsti tutt Rekefisket i Norge viste en sterk og jevn fremgang i årene etter siste verdenskrig. Det totae oppfiskete kvantum for hee andet økte fra 00 tonn i 95 ti 700 tonn i 9 samtidig som rekefiskets førstehåndsverdi steg fra, ti, mi. kroner. Denne ', gunstige utviking gjorde seg gjedende på ae kyststrøk fra Osofjorden ti Finnmark. Utvikingen av rekefisket i Norge siden 95 vi fremgå av Fig.. I årene etter 9 fikk vi en nedgang i det totat oppfiskete kvantum, hviket skydtes en sterk svikt i rekefisket i SørNorge i dette tidsrom, særig i Osofjorden, Skagerak og Rogaand. Fisket i NordNorge viste en fortsatt fremgang i denne periode. Hvordan rekefisket i SørNorge i store trekk artet seg i årene fra 9 ti 9 vi fremgå av Tabe. Her er også det svenske fiske i Skagerak tatt med. Bant fiskere i Skagerak har det vært diskutert hva som kan være årsaken ti den sterke nedgang i rekefisket i deres distrikt, bant annet har de reist spørsmået om overbeskatning av rekefetene, en muighet som også svenske forskere og fiskere har antydet. I det føgende ska imidertid behandes visse endringer som har funnet sted i rekens mijø, sik som temperaturforhodene i de dypere deer av Sh:tQ""""'ak og en uvanig rik forekomst av maneter. Tabe. Rekefisket i Skagerak og SørNorge. 9, (tonn). :z: :z: o... :z: w VI... :: 0 År Svensk Ytre ISkagerak~R d Hordavestkyst Osofjord kysten oga an and Nedgang fra 9 ti 9 % 7% 7% 55% 8% VARIASJONER I REKEFISKET L ' Fig.. Oppfisket kvantum av reker i Norge fra 95 ti 9. ) Osofjorden og Skagerak. ) Vestandet. ) MøreTrøndeag. ) NordNorge. 5) Tota for Norge. I de første måneder av 9 var det en usedvanig streng isvinter i Skagerak, som særig hindret rekefisket i Ytre Osofjord (Hvaerdistriktet) og på den svenske vestkyst. I 9 hadde årsfangsten på den svenske vestkyst vist en nedgang på ca. /o, mens det norske fiske i Skagerak derimot viste en oppgang fra året før, nemig /o for Ytre Osofjord og Skagerak, 0 /o for Rogaand og 0 /o for Hordaand. I 9 kom et sterkt tibakesag for rekefisket i Ytre Osofjord idet oppfisket kvantum gikk tibake med o sammeniknet med året før. Langs Ska 8 F. G. nr. 7,. november 97

11 gerakkysten eers og i Rogaand var det bare en svak nedgang på henhod vis og o, mens Hordaand viste en fortsatt økning i sitt kvantum med ytterigere 5 /o. I 9 var det fortsatt nedgang i rekefisket utfor den svenske vestkyst. I 95 viste den svenske vestkyst og Ytre Osofjord fortsatt jevn tibakegang. Dette år var det imidertid den norske Skagerakkyst som fikk den kraftigste påkjenning, idet fisket her gikk tibake med 9 o fra året før, mens Rogaands kvantum be redusert med 7 o. Hordaand viste derimot fortsatt itt stigning i utbyttet. Det be imidertid året 9 som be den verste påkjenning for rekefiskerne. På svenskekysten be fisket redusert med o fra året før, i Ytre Osofjord var reduksjonen 5 o, på Skagerakkysten 55 o, i Rogaand 55 o og i Hordaand 5 o. I 9 be det i SørNorge fisket 8 0 tonn reke, i tonn. Dette gir en nedgang på 8 o i disse år. Tibakegangen i rekefisket synes å være begrenset ti SørNorge. På resten av kysten var fisket normat, og NordNorge viste ti og med en økning i utbyttet i 95 og 9. Prisen for reker økte jevnt i denne periode sik at den økonomiske svikt ikke var så markant som svikten i seve fisket. For hee andet var førstehåndsverdien av rekefisket i 9, mi. kroner og i 9 ca.,5 mi. kroner, dvs. en nedgang verdi fra 9 på bare ca. o, mens nedgangen 9 9 ~ 5 9 UKI':RS Pi':RIODI':R Fig.. Rekefiskets struktur i de forskjeige distrikter i Sør Norge i årene 9. Kurvene angir ukers fangst utjevnet. ) Ytre Osofjord. ) Øvrige Skagerak. ) Rogaand. F. G. nr. 7,. november 97 rekekvantumet samtidig var 8 o. Det foreigger ikke verdita for Skagerakområdet i 95, så det kan ikke sies noe om i hviken grad økte priser har gitt kompensasjon for nedgangen i fisket her. For hee andet steg førstehåndsverdien fra kr.,90 pr. kg i 9 ti kr.,00 pr. kg i 9. En må regne med at i SørNorge økte prisene sterkere enn eers i andet på grunn av de små kvanta som be brakt i and. Fig. viser mer detajert strukturen i rekefisket i SørNorge sør for Hordaand. Kurvene viser ukers fangstkvantum i årene 9. Taene er hentet fra de ukentige oppgaver i «Fiskets Gang». I Ytre Osofjord er det hovedsesonger for rekefisket, vanig en vårsesong i februarmai og en høstsesong i augustnovember. I junijui avvikes ferien for fiskerne og for mottakeraneggene, hviket begrenser fisket om sommeren. Det vi fremgå av Fig. at Ytre Osofjord har hatt en jevn tibakegang både i vårfisket iog høstfisket, og reduksjonen i kvantum skydes derfor ikke sesongmessige veksinger i rekens opptreden i disse år. I det øvrige Skagerak faer hovedsesongen i februarjui og uten noen særig markert høstsesong. Nedgangen i fisket i 95 og 9 er jevnt fordet over hee året. Lenger vest, i Rogaand, er det stort sett en sammenhengende sesong fra februar ti oktobernovember med et svakt minimum i fangstene i aprimai. Heer ikke i Rogaand var nedgangen i fisket begrenset ti en viss årstid, men gjorde seg gjedende over hee året. Tibakegangen i rekefisket i Skagerakområdet skjedde ikke samtidig i ae distrikter. Utenfor den svenske Skagerakkyst so fisket fei aerede i 9, med en svikt på 0 o (HøGLUND og DYBERN 9). For det norske fiske er derimot 9 et rikt år, med økte fangster både i Ytre Osofjord og angs kysten nordover ti Hordaand. I Ytre Osofjord begynte nedgangen i fisket det føgende år, i 9. Først i 95 fikk vi en sterk nedgang i fisket på den norske Skagerakkyst, og i 9 be det Rogaands og Hordaands tur ti å bi avorig rammet av rekesvikten. Det vi fremgå av Fig. at nedgangen i rekefisket øyensynig hadde en geografisk progressiv karakter. Samtidig som fisket gikk tibake i indre de av Skagerak skjedde det en midertidig økning i fisket enger vest, dvs. rekene syntes å bi presset vestover mot Rogaand og senere nordover mot Hordaand i denne perioden. Økningen i rekeforekomstene fra indre Skagerak og vestover i 9 og 95 bir også beyst ved en de rekeundersøkeser fra en tysk forsøkstråer (AKER, E., KuHLMORGENHILLE, G. og Tmws, Z. K. 8

12 ., o o '../ / f.. j.. j....,....,. o o.j.. o j....,.. ' ' '. ',... '. 9,..,. Fig.. Rekefisket i de forskjeige distrikter i SørNorge og den svenske Vestkyst i årene 9 angitt som prosentvis avvikese fra «normaåret» 9. ) Hordaand. ) Rogaand. ) Skagerak. ) Den svenske Vestkyst.. 5) Ytre Osofjord. 9). I juiaugust 9 be den gjennomsnittige fangst pr. time i indre Skagerak utenfor Langesund 8, kg, enger vest utenfor Arenda 5,5 kg, og utenfor Lindesnes, kg. Det be videre konstatert at på 0050 meters dyp var fangstene dobbet så store som meom 5000 meter. Samme forsøkstråer fikk i oktober 95 overraskende små fangster (5, kg pr. time) på Revet utenfor Egersund. Disse 8 resutater støtter observasjonen om at tibakegangen i rekefisket hadde en geografisk progressiv karakter. DISKUSJON OG KONKLUSJON Store veksinger i rekefisket i Skagerak har også forekommet tidigere. Som eksempe kan nevnes året 9 7, som hadde en usedvanig kad vinter med store ishindringer i årets første måneder. Rekefisket var dårig denne vinteren devis på grunn av isen, men etterat isen var forsvunnet var rekefisket fortsatt dårig resten av året. En undersøkee av temperaturforhodene viste at i Norskerenna var bunntemperaturen omkring,5 C avere enn året før. Det var sterkt avkjøt bunnvann som fra den sydige de av Nordsjøen hadde trengt nordover og østover i dypet angs Danmarks kyst og senere vestover angs Norskekysten. På rekefetet utenfor Arenda var f. eks. temperaturen i 50 m den. juni 97, C mot 7, C måt i oktober 9. Nedgangen gjorde seg fortsatt gjedende i 98 sev om temperaturforhodene da nærmet seg det normae. Det norske rekefisket i Skagerak ga i tonn, i tonn og i tonn, dvs. en nedgang på 7 /o på år (RASMUSSEN 95). På bakgrunn av tidigere erfaringer og undersøkeser vedrørende rekens bioogi og dens reaksjoner overfor forandringer i mijøet, faer det naturig å se itt på temperaturforhodene i de dypere vannag i Skagerak i nedgangsperioden 9, som en muig årsak ti den samtidige nedgangen i rekefisket. I de senere år har vi hatt to usedvanige kade vintre med ishindringer i Skagerak, nemig i 9 og 9. Utvikingen av temperaturforhodene i sjøen fra 9 ti 9 er vist i Fig., som gir et temperatursnitt fra Hirtshas ti Torungen (LJØEN 95). Høsten 9 hadde bunnvannet i Norskerenna en norma temperatur på 7 C (Fig. A). I øpet av vinteren 9 seg det kadt vann fra den sentrae de av Nordsjøen inn i Skagerak i dypet angs danskekysten (Fig. B). I mai å temperaturen C under normaen i Skagerak med størst nedkjøing i den sydige og østige de, dvs. utfor Danmark og Sverige, mens norskekysten ennå ikke var særig berørt av nedkjøingen i dypvannet (Fig. C). De ave bunntemperaurer hodt seg også utover i 9. Den 5. apri hadde f. eks. bunnvannet utenfor Hirtshas fra 00 meter og nedover temperaturer på C mot normat 8 C, mens det utenfor Norskekysten var over C ned ti ca. 00 m (Fig. D). Resten av året 9 var forhodene mer ensartet på begge sider av Skagerak, men fortsatt med temperaturer ca. C under normaen. Temperaturen hodt seg F. G. nr.~ 7,~. november_97

13 9 ' 5 ' '7 Fig. 5. Temperaturutvikingen i 00, 00 og 00 m dyp på en stasjon i Norskerenna, N 58 0' E 09 ', fra desember 9 ti mars 97. under C i de dypere vannag også i 95 med en tendens ti normaisering mot sutten av året. Men så kom den kade vineren 9, som atter forårsaket et sterkt fa i temperaturen i de dypere vannag før normae forhod var gjenopprettet etter 9avkjøingen (Fig. E). Innsiget av kadt vann i de dypere ag skjedde denne gang øyensynig etter samme mønster som i 9 7 og 9. Ut på høsten 9 var vannagene i 0000 m dyp fortsatt sterkt avkjøt med temperatur,5 C under det normae. I de første måneder av 97 var temperaturen i de dypere vannag fortsat ca. C under normaen med itt gunstigere temperaturforhod i 0000 m dyp utenfor danskekysten (Fig. F). Fig. 5 viser temperaturutvikingen i 00, 00 og 00 m dyp i årene 97 på en stasjon midt i Norskerenna på snittet HirtshasTorungen (SvANS SON 9). Temperaturfaet etter isvinteren 9, tendensen mot normaiering i 95 og det nye tem F. G. nr. 7,. november 97 peraturfa i 9 vi fremgå tydeig. Mot sutten av 97 er tendensen at temperaturforhodene på rekefetene atter nærmer seg normaen. Nedgangen i rekefisket i Skagerakområdet i årene 9 må sannsynigvis først og fremst tiskrives de endrete mijøbetingeser med ave temperaturer. Inntrengingen av kadt bunnvann først angs den danske og svenske kyst og siden angs norskekysten kan også forkare forskyvningen av fisket i samme periode. Kadtvannsfronten har etter som den rykket frem sannsynigvis skjøvet en stor de av rekebestanden foran seg sik at vi får en progressiv nedgang i rekefisket. Tidigere undersøkeser har vist at rekens veksthastighet og formeringsevne i stor utstrekning bir bestemt av temperaturforhodene. Lave temperaturer gir iten vekst og sen kjønnsmodning. Som eksempe kan nevnes Vestfjorden (Lofoten) 9 da en kadtvannsfront dekket rekefetene i engre tid. Rekeårgangen 9 brukte 0 måneder på å nå en størrese av 7 cm mens årgangen 9, som vokste opp under normae temperaturforhod, brukte ca. måneder for å nå samme størrese. Den forsinkete vekst i 9 ga også en reativ iten gyting ti norma tid. Temperaturdifferansen var i dette tifee ca. 0,5 C (RASMUSSEN 9). I Skagerak var temperaturen i 99 minst C under normaen. De ave temperaturer vedvarte i ca. år, og en må regne med at rekens vekst og produksjonsevne har vært sterkt nedsatt i dette tidsrommet. Det er sannsynig at reken har måttet bruke,5,5 år på å bi gytemoden hunreke mens det normae er,5 år. I denne forbindese kan nevnes at rekene i Mistfjorden (NordNorge) hvor bunntemperaturen er ca., C, bruker,5 år for å bi rognbærende hunner (RAs MUSSEN 95). Et annet fenomen gjorde seg gjedende i Skagerak fra sommeren 9 ti begynnesen av 97. Det be da på 0000 m dyp funnet meget store forekomster av en iten manet angs bunnen. Denne manet (Tima bairdii), kan nå en størrese av 80 cm og er utbredt i Nordsjøen og Skagerak hvor den normat forekommer i større mengder i novemberjanuar. I novemberdesember 9 forekom den i enorme mengder i ae dyp ned ti 00 m i Skagerak. Et vanig times rekeha innehodt f. eks. kg reker, kg fisk og 00 kg maneter (DYBERN 97). Grunnen ti masseforekomsten av maneter er ukjent, men det er ikke umuig at den har en viss sammenheng med de ave temperaturer i de dypere vannag. Den roe som maneter spier for panktonforekomster har vært undersøkt av J. H. FRASER (9). Han sier at spesiet maneter med ange fangtråder, 85

14 A D B E Om c F Om o o Fig.. Temperaturforhodene i Skagerak angs et snitt fra Hirtshas (venstre) ti Torungen (høyre) ti forskjeige tidspunkter i perioden 97. A). desember 9, B). apri 9, C). mai 9, D) 5. apri 9, E) 5. mars 9, F) 0. mars F. G. nr. 7,. november 97

15 som f. eks. Tima, som ti tider kan opptre i store mengder, skaper nedgang i forskjeige panktonarter i området. Det har også vist seg at manetsvermer har en avorig innvirkning på overevingen av skadyrarver. RuuD og BEYER (959) er også inne på samme probem når de sier: «På sine steder og ti sine tider fins de (ribbemanetene) i så store mengder at de virkeig er en fare for andre dyr. De gjør rent bord etter seg og tar fiskeegg og unger, rauåte og kri, småmaneter og andre ribbemaneter. Ingen dyr av rimeig størrese er trygge for dem». Det er såedes ikke usannsynig at manetene i en viss utstrekning har redusert mengden av rekeynge, spesiet av årgangen 9. Av det foranstående vi det fremgå at rekefisket i Skagerak hadde gitt et sterkt synkende utbytte gjennom en årsperiode før manetene opptrådte. Det er derfor sannsynig at det er av~jøingen av de dypere vannmasser over en engre periode som har vært den avgjørende faktor for nedgangen i rekefisket. Masseforekomstene av maneter mot sutten av perioden kan ha hatt forbindese med den angvarige avkjøing av dypvannet, og sekundært ha bidratt ti en ytterigere desimering av rekebestanden. Pagen med maneter forsvant fra rekefetene i Skagerak i februar 97. Våre temperaturobservasjoner viser at forhodene i havet normaiserer seg raskt etter den mide vinteren 97. En kan også vente at produksjonen av rekeynge som be kekket i marsapri 97 vi gi et noenunde normat tiskudd ti rekebestanden, hviket skue gi seg utsag i økte rekefangster i 98 og 99, såfremt ikke en ny sterk avkjøing av havet skue inntreffe i Skagerak. SUMMARY. During the period 99 the fishery for deep sea prawns in the Skagerack area showed a marked decine. The catches of deep sea prawns decreased with 557 per cent from 9 to 9. The fishery first faied in the southeastern part of Skagerack in 9, and progressivey decined aong the northern and western part of the Skagerack during the succeeding years (Tabe and Fig. ).. The ear y months of 9 were exceedingy c od with driftice formation in the Skagerack. Cod water from the southern and centra parts of the North Sea penetrated in to Skagerack aong the coast of Denmark. Subsequenty the cod bottom water spread northwards and eastwards aong the Norwegian Skagerack coast. During 9 and 95 the bottom temperatures graduay approached the norma eve, but then in 9 another cod winter caused a drop in the water temperature (Fig. 5).. During the ast part of 9 and the eary months of 97 arge quantities of a medusa (Tima bairdii) were caught in prawn traws in m depth, being for a whie a gr eat nuisance to the fishery.. The author is of the opinion that it is probaby the abnorma cooing of the Skagerack bottom water which is the main factor causing the decine in the prawn fishery. The mass occurence of medusa towards the end of the period is probaby reated to the cod water masses, and may have had an additiona effect upon the decine of the prawn stock. 5. During 9 7 the temperature of the bottom water shows a trend towards the norma. Improved prawn catches may be expected in 98 and 99 provided no abnorma cod water masses again penetrate into the Skagerack. LITTERATUR AKER, E., KuHLMORGENHrLLE, G. og Tmws, Z. K. 9. Experimenta Pandaus fishing in the Skagerack and in the North Sea in 9 and 95. Coun. Meet. int. Coun. Expor Sea 9 (M ). [Mimeo]. DYBERN, B. I. 97. The infuence of the medusa, Tima bairdii, and the deep sea prawn fishery in the Skagerack in 97. Meddeande från H avsfiskeaboratoriet. Lyseki. ():. [Mimeo]. FRASER, ]. H. 9. The roe of Ctenophores and saps in zopankton production and standing crop. RajJjJ. P.v. Reun. Cons. perm. int. ExjJor Me.r. 5, (9):. HøGLUND, H. and DYBERN, B. I. 9. Decreasing catches in the Swedish fishery for Pandaus boreais. Coun. Meet. int. Coun. ExjJor. Sea 9 (M ): 0. [Mimeo]. LJØEN, R. 95. On the exchange of deep waters in the Skagerack. Coun. Meet. int. Coun. Expor. Sea 95 (57): 9. [Mimeo]. RAsMUSSEN, B. 95. On the geographica variation in growth and sexua deveopment of the deep sea prawn. Fis/. Dir. Shr. Ser. Havunders. 0 (): 0. Ruun, JoHAN T. og BEYER, F Dyr som driver i sjøen. Norges D;reiv IV, 588. ]. tu. CajJjJeens Forag. Oso SvANSSON, A. 9. Longterm variations of subsurface temperatures in the Skagerack. Coun. Meet. int. Coun. ExjJor. Sea 9 (N 9):. [Mimeo]. F. G. nr. 7,. november 97 87

16 A.s Finnmark og NordTroms Fiskeindustri FNOTRO kjøper fieter og foreder ae sorter fisk og fiskeprodukter på våre moderne fryseri og fiskeindustrianegg VARDØ BÅTSFJORD BERLEVÅG MEHAMN KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG SKJERVØY Hovedkontor Honningsvåg Tf. * Teegramadresse: Industriseskap TEF TEF fiskeanterner, kare, grønne, røde med off. sertifikat ringnotsignaer, amber, godkjendt av Sjøfartsdirektoratet Ringnotbinkere. TRANBERGS ELEKTRISKE FORR. A/S Te: 9 08 STAVANGER Teegr.: Tran berg Afs Høvik & Øien Trondheim Omsetning av ae typer satet sid, satsidfiet, aks, hundetørrfisk og utfisk Satimport ALT TAUVERK TIL FISKERIBRUK BRANNSLANGER Tef.: 075/8780 Teegr.adr. «Arne» Finnmark Fiskeprodusenters Feessag HAMMERFEST EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER Teegramadresse FELLES SALG Teefon nr. 85 Teex nr. 759 ~[}{);JJ ft!!}jfæ &J&J!t[i)@ [fjj ~ ~~~> SILD OG FISKEKSPORT BERGEN, Norw. Teegramadresse: «Sidøy», Bergen Teex: Teefoner: Kontor Lager... 9 Privat: Havard Lerøy Eias Fjedstad Bank: A.s Bergens Skiingsbank, Bergen 88 F. G. nr. 7,. november 97

17 :n 0 :s ::: ~,: IV!'' ::: o < CD CT CD s....o ~ ~ o TOLLSTEDER 7 Kristiansand.... Egersund.... Mode.... Trondheim 5 Hammerfest Varrø.... Andre.... Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ' ' O I uken TOLLSTEDER Mode.... Trondheim 5 Hammerfest Vardø.... Andre.... I uken e ers a t = S O _ O ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~u~~! Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Fer~k Fer~k si,?.og si~ _og Fersk Fer.sk r"d Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre ~ersk!'ersk skate og Fersk f«:rsk _fisk Fro~en F~os~en storsid vårsd bnsmg bnsmg aks kvete spette hyse torsk og se ange makre størje pgghå habrann rokke å hsk at storsid, Yarstd ' ~IIers i at ' aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at størje Eisk hyse eers ' Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 8. oktober og uken som endte 8. oktober 97. onn. 0 Fredrikstad Oso.... Stavanger Kopervik.... Haugesund Bergen Forø.... Måøy Åesund.... Kristiansund Bodø Svovær Tromsø.... at so I ! 9 MERK: På grunn av avrunding av taene ti n erm~~te hee tonn vi su n.n~n av utførseen over de enke te tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stenne m~ taen~ [or utførseen i at av vekommende varegruppe over tostedet. Rund~ Rund Rund Rund Rund Rund. Annen Rund [ Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet oot. oot. oo. oot. oot. oot. ooo. oo. oot. oo. oot oot. oo. oot. ooi. oot. oo. oot. oo. oo ~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S~i(nnr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Fr~i~en Fr~Wen frossen frossen frossen frossen fro sen frossen rund frossen d. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torskes ~ x 5x x = = = = = : 7 i s7 o s s ~; ' Fredrikstad 0 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger Kopervik.... Haugesund Bergen Forø.... Måøy Åesund.... Kristiansund Bodø Svovær Tromsø.... I at...