Notater. Individbasert statistikk for pleieog omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) Foreløpige resultater fra arbeidet med IPLOS-data for 2007

Transkript

1 2008/42 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Notater Pål Strand Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater fra arbedet med IPLOS-data for 2007 Avdelng for personstatstkk/seksjon for helsestatstkk

2

3 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING HVA SOM SKJER VED OVERGANGEN FRA SUMMARISKE GRUNNLAGSDATA TIL IPLOS DATAKVALITET OG KVALITETSSIKRING Datakvaltet Kvaltetsskrng PRESENTASJON AV MODELL FOR ESTIMERING AV TIDSSERIER Beskrvelse av metode Resultater BEREGNING AV BISTANDSNIVÅENE I TABELLENE (SAMLEMÅL) FORELØPIGE RESULTATER FRA IPLOS-INNSENDINGEN FØRSTE HALVÅR Alder og kjønn: Hver femte mottaker er under femt år, hver tredje mottaker er mann Type husstand: Hver tredje mottaker av hjemmetjenester bor alene Bstandsbehov: Størst blant 90-årngene Type tjeneste: Fre av fem tjenestemottakere får hjelp hjemme Bstandsbehov: Størst blant mottaker av nsttusjonstjenester Brukere av hjemmetjenester: Flere med omfattende bstandsbehov blant de under 67 år Brukere av nsttusjonstjenester: To av tre med langtdsopphold har omfattende bstandsbehov Trygghets- og avlastnngstjenester: Mest utbredt blant brukere over 80 år Støttekontakt og annen aktvserng: Mest vanlg blant unge tjenestemottakere Tmer tldelt den enkelte hjemmetjenestebruker: Yngre og aleneboende får mer ford de trenger mer hjelp Indvduell plan: Mest utbredt blant mottakere med omfattende bstandsbehov...19 REFERANSER...20

4 2 Sammendrag IPLOS (Indvdbasert PLee- og OmsorgsStatstkk) er et pseudonymt ndvdbasert regster over brukere og søkere av plee og omsorgstjenester. IPLOS-regsteret nnholder standardsert nformasjon om brukere og søkere av plee- og omsorgstjenestene. Informasjonen gjelder bl.a. personopplysnnger, bstandsbehov og tjenester. Innførng av IPLOS medfører en stor utvdelse av mulgheter for uttak av statstkk over søkere og mottakere av plee og omsorgstjenester forhold tl tdlgere skjemabaserte summernger gjennom KOSTRA. Opplysnngene IPLOS-regsteret baserer seg på nnsendnger av uttrekk fra lokale fagsystem kommunene tl et sentralt regster som lgger Statstsk sentralbyrå. Tallene som presenteres dette notatet omfatter resultater fra nær 98 prosent av landets kommuner med om lag aktve brukere ved utgangen Dette er første gang det presenteres absolutte tall basert på IPLOS-regsteret. Fremdeles er IPLOS en oppstartsfase der kvalteten på de ulke varabler er varerende.

5 3 1. Innlednng IPLOS (Indvdbasert PLee- og OmsorgsStatstkk) er et pseudonymt ndvdbasert regster over brukere og søkere av plee og omsorgstjenester. Regsteret er hjemlet Helseregsterloven og egen forskrft. Opplysnngene IPLOS-regsteret baserer seg på nnsendnger av uttrekk fra lokale fagsystem kommunene tl et sentralt regster som lgger Statstsk sentralbyrå. At regsteret er pseudonymt nnebærer at fødselsnummer byttes ut med en annen denttet, et pseudonym, slk at fødselsnummeret tl dem som er regstrert kke gjøres kjent for personer som admnstrerer og bruker det sentrale IPLOSregsteret (SSB). Det er et vktg krterum for pseudonyme helseregstre at ngen skal ha samtdg tlgang tl fødselsnummer og helseopplysnnger. For IPLOS-regsteret løses dette ved at adgang tl ulke deler av dataene begrenses for de nvolverte aktører: TPF 1 : Bare tlgang tl avsendernformasjon, fødselsnummer og pseudonym SSB: Bare tlgang tl avsendernformasjon, pseudonym og helseopplysnnger Med avsendernformasjon menes her opplysnnger om kommunen som sender data, kke den enkelte bruker. IPLOS-regsteret nnholder standardsert nformasjon om brukere og søkere av plee og omsorgstjenestene. Informasjonen deles nn seks ulke områder: 1. Personopplysnnger basert på nformasjon som normalt kke endres over td: Pseudonym, kjønn m.m. 2. Personopplysnnger som kan endres over td: Boforhold, svlstand m.m. 3. Bstandsbehov: Opplysnnger om brukers behov for bstand, på 17 ulke områder 4. Tjeneste: Hvlke tjenester den enkelte bruker mottar. Regstrerngene omfatter 21 ulke tjenestetyper 5. Dagnose: Dagnoser klassfsert etter det nternasjonale klassfkasjonen for prmærhelsetjenesten, ICPC 6. Ikke-kommunale døgntlbud: Heldøgnsopphold på nsttusjoner utenfor kommunalt ansvarsområde. Omfatter nsttusjoner nnen spesalsthelsetjenesten For mer nformasjon omkrng IPLOS-regsteret vses det tl Helsedrektoratets hjemmesde for IPLOSregsteret: og tlsvarende hos SSB: IPLOS-tallene som presenteres dette notatet omfatter resultater fra nær 98 prosent av landets kommuner. Dette er første gang det presenteres absolutte tall basert på IPLOS-regsteret. Fremdeles er IPLOS en oppstartsfase der kvalteten på de ulke varabler er varerende. Landets kommuner arbeder fortløpende med kvaltetsforbedrnger av nnholdet lokale fagsystem. SSB vl utover høsten fortsette sn kontakt mot kommuner med mulge fel datagrunnlaget, og tallene må derfor ansees som foreløpge. Erfarngsmessg forbedres datakvalteten vesentlg hver gang nye data sendes Statstsk sentralbyrå. Enkelte regsteruttak som kunne vært ønskelg lar seg kke gjøre nå grunnet svakheter rapporterngene fra en del kommuner. Et vesentlg problem som det kontnuerlg arbedes med er fel eller manglende utfyllng av denttetsnummer (organsasjonsnummer) for nsttusjoner. Dette nnebærer at utvalget av nsttusjonsbeboere avvker noe fra det som tdlgere har vært publsert under KOSTRA. I det vesentlgste tar notatet for seg resultater basert på nye opplysnnger som fremkommer IPLOS. Dsse tallene er kke justert for manglende nnsendnger fra kommunen. Unntaket er tabellen avsntt 4.2 som vser nasjonale tall for enkelte utvalgte ndkatorer. Her er KOSTRA-tall for 2006 lagt nn for kommuner som kke har klart å levere lesbare IPLOS-data tl SSB. I tllegg er det gjort forsøk på å estmere tlbakegående tall for dsse ndkatorene. Estmatene er basert på IPLOS- og KOSTRA-tall for TPF: Forkortelse for Tltrodd Pseudonymforvalter, som er Skattedrektoratet.

6 2. Hva som skjer ved overgangen fra summarske grunnlagsdata tl IPLOS Tdlgere var statstkk over brukere av plee- og omsorgstjenestene basert på summarske oppgaver kommunene sendte nn over KOSTRA systemet. Kommunene var selv ansvarlg for opptellng av brukermasse og at tallene skjema var regnet ut tråd med gjeldende retnngslnjer. Dette gjaldt uansett om tallene ble manuelt telt opp eller om en benyttet seg av elektronske fagsystemer for opptellng av dataene. Ved overgang fra KOSTRA tl IPLOS er overførng av data nå bltt et drekte uttrekk fra kommunale fagsystemet med eksport av opplysnnger om regstrerte brukere. Dermed har ansvaret for opptellngene bltt flyttet fra kommune tl SSB. Kommunene har fortsatt ansvaret for nnholdet de lokale fagsystemene og eksport av data. Rettnger skjer ved at korreksjoner foretas kommunens fagsystem med påfølgende ny nnsendng av data. Slke rettelser av data, sammen med forbedrnger av kommunenes elektronske fagsystemer, er prosesser som pågår hele tden. Sden IPLOS er et relatvt nytt system med mange nvolverte parter, må systemet ennå vurderes tl å være en nnførngsfase. Kommunene har over noen år sendt nn data tl Statstsk sentralbyrå og det har etter hver bltt oppdaget svakheter rapporterngene. Dsse er bltt forsøkt løst fortløpende, men ennå gjenstår enkelte problemer. Lkevel er erfarngene at datagrunnlaget blr bedre hver gang kommunene eksporterer data tl IPLOS regsteret.. Problemene som sksseres avsntt 2 og 3 må derfor karakterseres som nnførngsproblemer, og dsse vl trolg være løst noen år frem td. Ikke mnst vl utarbedelse av ny kravspesfkasjon for IPLOS basert på dagens erfarnger kunne løse mange av de gjenstående problemene. Denne er planlagt ferdgstlt tl bruk ved rapporterng av data for Innførng av et ndvdbasert regster basert på uttrekk fra lokale fagsystem betyr, på skt, effektvserng av eksport av nformasjon fra oppgavegver tl databehandler. Effektvtetsgevnsten lgger at bearbedng tl statstkk skjer hos databehandler, og at mange oppgavegvere behandles samtdg med enhetlge prosedyrer. En tlleggsgevnst er at dette forhndrer mulgheter for ulke tolknnger hos forskjellge oppgavegvere. Sammenlgnbarheten mellom ulke kommuner blr dermed vesentlg bedre. Indvdbaserte data betyr også at nformasjonsstrømmen fra oppgavegver blr større. IPLOS vl derfor etter hvert kunne besvare mange spørsmål som det kke fantes svar på den tradsjonelle summarske statstkken. På skt vl IPLOS kunne g både mer og bedre nformasjon enn de tdlgere summarske skjemaene. IPLOS blr dermed et vktg verktøy for å g samfunnet bedre forståelse og styrngsnformasjon for plee- og omsorgstjenestene. Gjennom dette vl IPLOS bl en vktg del av arbedet med å skre et best mulg tlbud tl mennesker som mottar bstand fra plee- og omsorgstjenestene. Innførng av IPLOS har medført utstrakt bruk av IT-baserte fagsystemer kommunene. Det er store forskjeller mellom kommuner hvlken grad de har forutsetnnger for å kunne håndtere slke omleggnger. Mange kommuner har ennå kke opparbedet seg tlstrekkelg kunnskap om hvordan systemene fungerer. Dette er med på å skape store varasjoner kvalteten på data som kommunene leverer tl SSB. Problemet gjenspeles resultater som fremkommer ved kjørnger på IPLOS data. Å ta bruk slke nye systemer er på mange måter en læreprosess, og det er grunn tl å vente seg forbedrnger resultatene årene som kommer. Underves nnførngsprosessen har det vært oppdaget fel og svakheter ved kommunenes lokale systemer for eksport av IPLOS data. Mange av dsse har bltt ryddet av veen, men ennå oppdages svakheter etter hvert som kommunene blr flnkere tl å gjennomgå analyserapporter de får tlsendt fra SSB. I dag er det flere leverandører som tlbyr fagsystemer tl kommunene. Problemstllnger kan varere fra system tl system, og dette er med på å gjøre det vanskelgere å fnne og få rettet svakheter de enkelte systemer. Dette er også med på å gjøre det vanskelgere å bstå enkeltkommuner dersom de har problemer med resultatene som sendes nn. Rettelser som tdlgere kunne ordnes med enkel kontakt mellom oppgavegver og SSB krever nå ofte kommunkasjon mellom 3 aktører: Kommune, SSB og systemleverandør. Fordelen er at når dette først er korrgert vl rettelsene bl overført tl alle kommuner som er brukere av det samme systemet. Med overgang fra KOSTRA-skjema tl statstkk basert på IPLOS-regsteret, endres klde for statstkken over kommunenes plee og omsorgstjenester. Dette seg selv medfører et brudd SSB sne tdsserer for denne statstkken. Det er åpenbart at bruddet medfører at 2007-statstkken for mange varabler kke uten vdere lar seg sammenlgne med resultater fra tdlgere år. Senere notatet prøver v å estmere tdsserer tlbake td, altså resultater slk de trolg vlle ha vært dersom IPLOS var nnført 4

7 allerede Ettersom IPLOS er en nnførngsfase er det mdlertd tlnærmet umulg å sklle endrnger som følge av bedre tjenester fra endrnger som skyldes kvaltetsproblemer knyttet tl nnførng av et nytt system. Det er dermed stor grad av uskkerhet estmatene som presenteres avsntt 4. Innførng av et nytt statstkksystem nnebærer at det nnføres nye metoder og rutner også for beregnng av tall som tlsynelatende er lke de tall som ble presentert tdlgere årganger. Gjennom IPLOS gs SSB, på en helt annen måte enn før, mulgheter tl å elmnere eller avdekke fel som fantes den tradsjonelle statstkken. Det nye systemet gr blant annet mulghet tl å kunne ta hensyn tl at enkelte tjenester er gjensdg utelukkende og en skrer seg mot at det gjøres tellefel ford oppgavegver msforstår hva det faktsk spørres etter et spørreskjema. Fel knyttet tl at kommunene kan ha brukt ulke metoder for beregnng av tallmateralet fjernes, og det blr lettere å sammenlkne ulke regoner. En ulempe er at nye problemer oppstår over en nnførngsfase. Hvordan dette slår ut for statstkkene avhenger blant annet av hvor store forskjeller det har vært metodene som kommunene har benyttet ved beregnng av tall som rapporteres summarske skjema. Foreløpg er tendensen at statstkk basert på IPLOS lgger lavere enn tlsvarende tall fra KOSTRA. IPLOS systemet betyr noe nytt også for SSB. Nye runer er bltt mplementert og andre skal etableres. Som med alt nytt er det fare for at fel kan skje ulke deler av denne prosessen Datakvaltet og kvaltetsskrng 3.1 Datakvaltet Ved månedsskftet jul/august hadde om lag 98 prosent av landets kommuner levert IPLOS data tl det sentrale IPLOS-regsteret SSB. Av de som har levert er det en lten gruppe kommuner som har levert data med fel som medfører at data kke lar seg lese nn IPLOS-regsteret. For de fleste av dsse kommunene er problemet knyttet tl manglende oppgraderng av kommunens lokale fagsystem. Når resultater fra tjenesterapporterngen IPLOS sammenlgnes med tlsvarende tall fra KOSTRA, vser det seg at det er store forskjeller mellom kommunene hvlken grad dsse resultatene samsvarer. Tallene omfatter alt fra kommuner der resultater fra de to kldene er tlnærmet lke, tl kommuner med svært store avvk. I mange kommunene er det tl dels store nnførngsproblemer knyttet tl IPLOS. Mangel på kunnskap om de mekansmer som ekssterer eget fagsystem og kombnert med høyt arbedspress under førstegangs nnregstrernger av alle kommunens tjenestemottakere, medfører at kvalteten ennå lgger tlbake forhold tl hva en kunne ønske. Dette er nok problemer som en kan vente vl forsvnne om noen år. Det presseres lkevel at KOSTRA kke uten vdere kan legges tl grunn som fast for hvordan statstkken fra IPLOS burde ha sett ut. Trolg fnnes målefel KOSTRArapporterngen akkurat som de fleste andre datannsamlnger. Arbedet med mplementerng av IPLOS har, blant annet, avdekket flere svakheter uttrekk av statstkk tl KOSTRA fra lokale fagsystemer. Mange kommuner har benyttet denne type systemer tl ntern ajourhold av brukere og statstkkuttak lenge før nnsendng av IPLOS-data ble en realtet. Flesteparten av dsse svakhetene har tl felles at de bdrar tl å overestmere antallet brukere som rapporteres over KOSTRA systemet. Dette er tråd med hva som observeres: I de fleste kommunene vser IPLOS lavere tall for antall brukere enn tlsvarende KOSTRA. Lkevel er det slk at stor grad av sammenfall vl styrke antagelser om at resultatene fra begge de to kldene er korrekte for den enkelte kommune. Inspeksjoner av data som sendes nn tl SSB vser at ett og samme fagsystem har kommuner som leverer både svært gode og svært dårlge data. Dette antyder at det er fel rutnene tl kommuner som får dårlge resultater statstkken basert på IPLOS. Inntrykket er at dette ofte skyldes manglende kunnskap kommunene om sammenhengen mellom hva som legges nn fagsystemet og det som kommer ut form av eksport tl SSB. Små fel og forglemmelser kan medføre at opplysnnger om tjenestemottakere kke eksporteres. I statstkken gjenspeles dette ved at tallene på brukergrupper blr lavere enn det kommunen forventer ut fra erfarnger og kunnskap om egne brukermasser. En del kommuner har ved forberedelser tl oppstart av rapporterng av IPLOS-data funnet store hull saksbehandlng knyttet tl tldelng av tjenester. I enkelte av fagsystemene er eksport av IPLOS data uløselg knyttet opp mot saksbehandlng av enkeltvedtak. Kort sagt blr kke en del av regstrerngene

8 eksportert tl SSB dersom kke nødvendg saksbehandlng er gjennomført og regstrert kommunens lokale fagsystem. Dette har vært, og trolg er, klde tl en kke ubetydelg underrapporterng av tjenesteopplysnnger IPLOS-regsteret. Samtdg må det også understrekes at rktg saksbehandlng er et vktg element. Normalt tar kke enkle opptellnger av antall brukere kommunens fagsystem hensyn tl dette på samme måte som IPLOS-uttrekket forutsetter. Samtaler med kommuner og systemleverandører gr grunn tl å tro at det KOSTRA forekommer en del dobbelttellnger av beboere som er nne på korttdsopphold på nsttusjon. Beboere som er nne på slke opphold vl normalt motta tjenester fra den enkelte nsttusjon og kke fra kommunens hjemmetjenester. Lkevel er det slk at dsse brukerne ofte har bltt ført opp både på nsttusjonsopphold og som mottaker av hjemmetjeneste ved rapporterng av KOSTRA. Ved uttak fra IPLOS justeres det for denne type dobbelttellnger. Kontakt med enkeltkommuner har også avdekket tlfeller hvor antallet tjenestemottakere KOSTRA fremkommer ved at kommunen teller populasjonen gjennom et helt år. Dette er fel forhold tl alle defnsjoner og retnngslnjer som legges tl grunn for KOSTRA-rapporterngen. Her forutsettes det tellng av antall mottaker omkrng tdspunktet 31. desember hvert år. Avhengg av gjennomstrømnng tjenesten vl dette kunne g betydelge overvurdernger av antall tjenestemottakere de kommunene som har gjort denne type fel. Ved uttrekk av data fra IPLOS-regsteret trekkes utelukkende stuasjonen pr 31. desember. Mange brukere av kommunens plee- og omsorgstjenester har peroder hvor de kke mottar tjenester. Dette kan skyldes forhold som nnleggelser på sykehus eller fravær grunnet andre opphold utenfor egen kommune. En del kommuner håndterer dette ved bruk av ulke varanter av mdlertdg stopp av tjeneste fagsystemet. Kontakt med systemleverandører har avdekket at dette noen grad behandles annerledes ved enkle statstkkuttak enn ved eksport av data tl IPLOS-regsteret. Ved eksport tl regsteret blr denne opplysnngen tatt hensyn tl, men kke nødvendgvs ved de enkle statstkkuttakene som lgger tl grunn for mange av kommunenes rapporterng av KOSTRA-data. En del kommuner har problemer med å få lagt nn organsasjonsnummer på nsttusjoner. Det er dermed kke mulg å fordele beboere nsttusjoner henhold tl nsttusjonstype, og dette får også konsekvenser for antallet mottakere av hjemmetjenester. 3.2 Kvaltetsskrng En av de største utfordrngene med datannsendngen har vært at enkelte kommuner kke får med alle regstrernger uttrekket som sendes tl SSB. Det største problemet er knyttet tl eksport av regstrernger som tjenester, assstansebehov m.m. Dette er svakheter som er svært vanskelg å håndtere sett fra SSBs ståsted som databehandler. Drekte fel utfyllnger er mye lettere å behandle ford en da kan g presse tlbakemeldnger tl oppgavegver om felene som forekommer. Manglende nnsendnger av regstrernger kan bare sees ved sammenlknng med andre statstkklder. I nnlednngsfasen tl IPLOS har SSB derfor fokusert på å sende tlbakemeldnger tl kommunene med sammenlknng av statstkk fra KOSTRA med resultater fra IPLOS. Dette har avdekket store mangler en del kommuner samt svakheter knyttet tl ulke fagsystem. Arbedet med å rette opp manglene har for svært mange av kommunene gtt store forbedrnger statstkkgrunnlaget. Sammenlknng med andre statstkklder er ett element kvaltetsskrngen av data. En annen vktg oppgave er å avdekke fel gjennom detaljerte kontroller av de nnsendte dataene er første året SSB har sendt ut detaljerte felmeldnger tl kommunene (2007-data). Grunnen tl at dsse kke ble sendt tdlgere var at det peroden ble oppdaget svakheter eksporten fra ulke fagsystemer. Det oppstod dermed uskkerhet om felene kom fra kommunenes regstrernger eller ble generert ved eksport av data. Felmeldnger som sendes kommunene omfatter først og fremst fel regstrernger, logske brudd og kontroll av at nsttusjonene kommunene oppgr faktsk ekssterer og er relevante for fagområdet. Kontrollene omfatter alle regstrernger kommunene gjør gjennom hele foregående år. Sden IPLOS mange kommuner har vært en opptrappngsfase har dette medført at fellstene var svært store for mange av kommune. I tllegg vser det seg at kke alle fagsystemer gr anlednng tl å sklle mellom nye regstrernger og rene rettelser av ekssterende opplysnnger. Dette har vært med på øke omfanget av fel data som rapporteres tl kommunene. Det er grunn tl å tro at datakvalteten fortsatt vl øke etter 6

9 hvert som kommuner sender nn på nytt utover høsten SSB har nntrykk av at kommunene nå prorterer de sste regstrerngene (pr 31/12) og fel på regstrernger som vdereføres nn Dette gjør at deler av felmassen trolg aldr blr rettet 2007data. I de kommende år vl det fortsatt være aktuelt å sammenlgne IPLOS-tall med KOSTRA-tall, men det er klart at jo lenger vekk fra 2006 en kommer (sste år med KOSTRA-data), dess mndre relevant vl sammenlknng mot KOSTRA bl. Sammenstllng er av IPLOS-tall og tall for befolknng, årsverk og utgfter, som sammenlgnes med gjennomsnttverder mot regoner og kommunegrupper, vl dermed bl vktgere. Etter at urevderte IPLOS-data ble publsert første gang mars 2008 er det mange kommuner som har sendt nn data på nytt. I peroden ma tl august 2008 har nær 130 kommuner sendt nn nye data. Bare noen få av dsse var forsnkede førstegangs nnsendnger av IPLOS-data for I tllegg kommer kommuner som har oppdaget fel og mangler, men som kke rekker frst for publserng av foreløpge tall og har meldt tl SSB at de sender nye data senere høst Presentasjon av modell for estmerng av tdsserer På oppdrag fra Helsedrektoratet har SSB forsøkt å estmere tall for hvordan plee og omsorgsstatstkken hadde sett ut dersom IPLOS hadde vært nnført fra Metoden baserer seg på en tlbakeskrvng av IPLOS resultater fra årsskftet med bass resultater fra summarske datannsamlnger. I dette avsnttet presenteres denne modellen. 4.1 Beskrvelse av metode Sprednngsplott av IPLOS-tall for 2006 (y) mot Kostra-tall for 2006 (x) vser en klar lneær sammenheng mellom x og y for alle varabler der v har tlstrekkelg med data. En modell som beskrver dette er y = β x + ε, der = 1, K, K refererer tl kommune. Vdere vser analyser at varansen tl felleddet ε, var( ε ), avhenger av størrelsen på x. Øknng av x fører tl økt varans. Det er derfor 2 γ naturlg å bruke en varansmodell av typen var( y ) = var( ε ) = σ x, γ > 0. Estmater av parametrene β, σ og γ er gtt Tabell 4.1. Tabell 4.1: Parameterestmater som gr sammenhengen mellom IPLOS- (y) og Kostra-tall (x) for γ varable plee- og omsorgsstatstkken. Modell: y = β x + ε, der var( ε ) = σ 2 x Parameterestmater Varabel βˆ σˆ γˆ Mottakere av hjemmetjenester, alt 0,89 0,59 1,51 Mottakere av hjemmesykeplee 0,87 0,84 1,45 Mottakere av praktsk bstand 0,87 0,40 1,68 Mottakere av hjemmetjenester, under 67 år 0,89 1,06 1,43 Mottakere av hjemmetjenester, år 0,78 0,48 1,44 Mottakere av hjemmetjenester, 80 år og over 0,95 0,50 1,46 Mottakere av avlastnng, alt 0,62 0,81 1,45 Mottakere av avlastnng, 0-17 år 0,62 0,82 1,36 Mottakere av avlastnng, år 0, ,28 Mottakere av avlastnng, år 0,40 0,50 1,34 Mottakere av avlastnng, 67 år og over 0,22 0,53 1,55 Mottakere av brukerstyrt personlg assstent 0,85 0,58 1,45 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål 0,93 5,52 0,92 Beboere nsttusjon, alt 0,92 0,28 1,84 Beboere nsttusjon, år 0,78 0,44 1,42 Beboere nsttusjon, 80 år og over 0,96 0,35 1,73 Beboere under 50 år på langtdsopphold nst. 1,90 3,34 1,15

10 Justerngsfaktorer Estmatet for stgnngstallet β, benevnt med βˆ, modellen over, vser gjennomsnttlg forhold mellom IPLOS- og Kostra-tall over alle kommuner. Dette kan mdlertd avvke mye fra det tlsvarende forholdet for enkeltkommuner, noe som blant annet skyldes at kvalteten på kommunenes IPLOS-tall for 2006 vl varere. Å bruke βˆ som en felles justerngsfaktor for å beregne IPLOS-tall basert på Kostra-tall, vl derfor opplagt medføre en del fel. Den andre ytterlgheten valg av metode er å bruke en ndvduell justerngsfaktor for hver kommune, z ˆ = y / x, = 1, K, K. Problemet med dette er at uskkerheten dataene lett medfører at varasjonen faktorene zˆ 1, zˆ 2, K, zˆ K blr større enn hva den faktske forskjellen mellom kommunene skulle tls. Justerngsfaktoren vl bl særlg uskker kommuner der ẑ er basert på små tall. Spjøtvoll og Thomsen (1988) beskrver en metode som trekker de ndvduelle justerngsfaktorene ẑ mot et felles gjennomsntt. Metoden er basert på deen om at det ekssterer noen korrekte, men ukjente, justerngsfaktorer z, z, 1 2 K, z K som er realsasjoner av en tlfeldg varabel Z. De beregnede tallene zˆ 1, zˆ 2, K, zˆ K er da våre anslag på z, z, 1 2 K, z K. Fordelngen tl Z er ukjent, men v antar at tall for forventnngsverden E(Z) og varansen var(z) er tlgjengelge. En korrgert justerngsfaktor for kommune vl da være gtt ved c = a zˆ + (1 a ) E( Z), der var( Z) a =. var( Z) + E var(ˆ z z ) En estmator av typen c kalles blant for en pseudo-bayes-estmator, se for eksempel Bshop et al. (1975, kap. 12). 2 Våre beste estmat for E(Z) og var(z) er henholdsvs βˆ og ˆ σ = ( ˆ ˆ β ) z 8 z /( K 1). Den forventede varansen tl z ˆ = y / x rundt den korrekte faktoren z, E var( zˆ z ), kan mdlertd kke fnnes analytsk dette tlfellet (dette kan for eksempel gjøres bnomsk stuasjon), og v har heller kke tlstrekkelg med data for å estmere den. Det v dermot kan fnne er varansen tl ẑ rundt 2 γ 2 gjennomsnttsfaktoren β. Denne er σ x, noe som følger drekte av modellantagelsen γ var( y ) = σ 2 x. Merk at dette antagelg er en overestmerng av E var( zˆ z ) da det er god grunn tl å tro at varansen tl y rundt z x for en gtt kommune er mndre enn varansen tl y rundt β x over alle kommuner. Estmatet for a blr da ˆ σ a ˆ. 2 = z 2 2 ˆ 2 ˆ σ + ˆ σ γ z x En stor â betyr at korreksjonen av den ndvduelle faktoren ẑ er lten. Såfremt ˆ γ < 2 vl â øke (mndre korreksjon) dersom x øker. Korreksjonen mot gjennomsnttet er altså mnst der ẑ er basert på store Kostra-tall, noe som vl være typsk for store kommuner. Det kan vses, se Spjøtvoll og Thomsen (1988), at den forventede varasjonen blant de korrgerte faktorene c, c, 1 2 K, ck blr mndre enn varasjonen blant de underlggende ndvduelle faktorene z, z, 1 2 K, z K. Korreksjonen mot gjennomsnttet har altså en tendens tl å bl for sterk. En estmator som bevarer både forventnngen E (Z) og varansen var(z) er d = a zˆ + (1 a ) E( Z). Denne gr en noe større vekt tl de ndvduelle faktorene ẑ enn c gjør. Et annet argument for å bruke d stedet for c vårt tlfelle er at â underestmerer a på grunn av overestmerngen av den forventede varansen E var( zˆ z ), noe som ytterlgere forsterker korreksjonen retnng gjennomsnttet. 2

11 V estmerer dermed IPLOS-tall ved å multplsere tlsvarende Kostra-tall med faktoren dˆ ˆ ˆ ( 1 ˆ = a z + a )βˆ, som er vårt estmat for d. Hvs x t er Kostra-tall for kommune, år t, blr det tlhørende IPLOS-tallet altså lk dˆ xt, og IPLOS landstall for år t lk dˆ. Varansberegnnger Uskkerheten beregnngen av IPLOS-tall basert på gamle Kostra-tall lgger faktoren v at varansen tl dˆ er gtt ved var( dˆ ) = E var( dˆ E a aˆ aˆ ) + var E( d x t aˆ ) 2 [ ˆ ˆ ] [ ˆ ˆ var(ˆ z ) + (1 a ) var( ˆ) β + var a E( zˆ ) + (1 a ) E( ˆ) β ] 2 2 var(ˆ z ) + (1 aˆ ) var( ˆ) β + ( zˆ ˆ β ) var( aˆ ). 9 dˆ. Generelt har Ingen av de tre varansene som nngår formelen kan beregnes drekte. En grov tlnærmng er å estmere varansen tl ẑ og varansen tl â over alle kommuner, noe som ganske skkert vl være en overestmerng. Varansen tl βˆ vl vanlgvs være så lten at dette leddet prakss kan neglsjeres. Varasjonskoeffsenten (CV) tl landstallet år t blr da lk var( dˆ ) x dˆ x t 2 t = aˆ var(ˆ z ) + ( zˆ ˆ β ) dˆ x t 2 var( aˆ ) x Beregnnger gr en CV på 1,0 prosent for landstallene tl varabelen «Mottakere av hjemmetjenester, alt», og en CV på 1,8 prosent for landstallene tl varabelen «Beboere nsttusjon, alt».. Det er vktg å være klar over at en varansberegnng av denne typen kun er et anslag på uskkerheten rundt gjennomsnttet av de tallene som er observert, kke uskkerheten rundt de «korrekte» landstallene, som jo er det man egentlg er ute etter. Hvs det skulle fnnes systematske skjevheter landstallene, vl varansen derfor bl for lten. I vårt tlfelle er det grunn tl å tro at IPLOS-tallene for 2006 generelt er noe lave ford kommunenes regstrerngsrutner kke hadde kommet helt på plass på det tdspunktet. Våre CV-tall på 1,0 og 1,8 prosent er derfor antagelg for små tl å vse den faktske uskkerheten landstallene. 4.2 Resultater V må som omtalt forrge avsntt regne med en uskkerhet på mnst 1-2 prosent for Mottakere av hjemmetjenester alt og Beboere nsttusjon alt. For aldersgrupper og øvrge varabler tabellen nedenfor må v regne med langt større uskkerhet, særlg når tallene blr små. 2 t.

12 Tabell 4.2: Estmerte tdsserer for en del sentrale varabler plee- og omsorgstatstkken Mottakere av hjemmetjenester, alt Mottakere av hjemmesykeplee Mottakere av praktsk bstand Mottakere av hjemmetjenester, under 67 år Mottakere av hjemmetjenester, år Mottakere av hjemmetjenester, 80 år og over Mottakere av avlastnng, alt Mottakere av avlastnng, Mottakere av avlastnng, Mottakere av avlastnng, Mottakere av avlastnng, 67 år og over Mottakere av brukerstyrt personlg assstent Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål Beboere nsttusjon alt Beboere nsttusjon år Beboere nsttusjon 80 år og eldre Personer under 50 år på langtds opphold nsttusjon Tabell 4.2: Estmerte tdsserer for en del sentrale varabler plee- og omsorgstatstkken. For kommuner med manglende eller kke godkjent IPLOS-nnsendng 2007 er KOSTRA-tall for brukt. For nsttusjonsbeboere er også barnebolg og avlastnngbolg nkludert. Bass for estmatene ( ) som presenteres under er bruk av KOSTRA og IPLOS tall fra årsskftet 2006/2007. Tallene som presenteres for 2007 er dermot basert på resultater fra IPLOS regsteret, slk dette fremstår ved utgangen av I løpet av året 2007 har mange kommuner arbedet aktv for å forbedre nnhold de lokale fagsystemene. I et regster som er under utvklng vl slke ajourførnger og opprettnger av data kunne ha stor betydnng for resultatene som fremkommer. Endrnger tallene under, fra , må derfor tlskrves to komponenter: 1. Reell endrnger som følger av utvklngen nnen tjenestene. 2. Endrnger som skyldes forbedret datagrunnlag I dette notatet er det kke gjort forsøk på estmere hvlken betydnng de to komponentene vl ha for forholdet mellom tallene som presenteres for 2006 og Endrngene er dermed uttrykk for en kombnasjon av kvaltetsforbedrnger av datagrunnlaget og reelle endrnger tjenestene. Svakheter data ved årsskftet 2006/2007 vl ha betydnng for nvåtallene for hele peroden, Beregnng av bstandsnvåene tabellene (samlemål) I IPLOS-regsteret er tjenestemottakeres behov for bstand beskrevet gjennom 17 forskjellg mål for behov for personbstand knyttet tl ulke aktvteter daglglvet. For å kunne lage håndterbare fremstllnger av sammenheng mellom brukeres bstandsbehov og tjenestemottak er det laget et mål som sammenfatter resultatene fra 13 av dsse aktvtetene. Dette målet refereres tl som samlemål. I dette avsnttet prøver v å gjøre rede for hvordan samlemålet beregnes med bass resultater fra de 15 bstandsbehovene. I flere av tabellene rapporten er tjenestemottakerne fordelt etter de tre bstandsnvåene lte bstandsbehov, mddel tl stort bstandsbehov og omfattende bstandsbehov. Beregnnger er basert på tjenestemottakernes enkeltvarabler for bstandsbehov. Beregnngsprosedyren har 4 trnn. Trnn 1. Bstandsvarablene IPLOS deles nn 5 grupper av varabler De 17 bstandsvarablene IPLOS deles nn 5 grupper. Bare 13 av bstandsvarablene nngår drekte gruppene. De resterende bstandsvarablene holdes utenfor ford effekten måles gjennom varablene

13 som er nkludert gruppene. De 4 bstandsvarablene som er holdt utenfor de 5 gruppene er bevege seg nnendørs, bevege seg utendørs, syn og hørsel. Varabelsammensetnngen og betegnelsen på gruppene vses tabellen under: 11 A. Sosal fungerng B. Ivareta egen helsetlstand C. Husholdsfunksjoner 1. Sosal deltakelse 4. Ivareta egen helse 5. Skaffe seg varer og tjenester 2. Beslutnnger daglglvet 6. Almnnelg husarbed 3. Styre atferd 7. Lage mat D. Egenomsorg E. Kogntv svkt 8. Personlg hygene 12. Hukommelse 9. På- og avklednng 13. Kommunkasjon 10. Spse 11. Toalett Trnn 2. Beregnng av gjennomsnttsverder for de 5 varabelgruppene Hver bstandsvarabel har en skår fra 1 tl 5 (kun heltall). For hvert ndvd beregnes en uvektet gjennomsnttsskår for varablene hver av de 5 varabelgruppene. Trnn 3. Omdannng tl bstandsnvåer for hver av de 5 varabelgruppene Det gjøres så en omdannng av gjennomsnttsverdene for hver av de 5 varabelgruppene ved følgende prosedyre (fortsatt på ndvdnvå): Gjennomsnttsverder mndre eller lk 2,0 tlordnes verden 1,5 (defneres som lte bstandsbehov) større enn 2,0 og mndre eller lk 3,0 tlordnes verden 3,0 (defneres som mddels tl stort bstandsbehov) større enn 3,0 tlordnes verden 4,5 (omfattende bstandsbehov) Trnn 4. Fra overordnet samlemål tl endelge bstandsnvågrupper Det beregnes tl slutt et uved artmetsk gjennomsntt av de 5 gruppene (A, B, C, D og E) med bakgrunn de avledede verdene. Verden tlordnes bstandsnvåene lte bstandsbehov, mddels tl stort bstandsbehov og omfattende bstandsbehov henhold tl trnn 3. 6 Foreløpge resultater fra IPLOS-nnsendngen første halvår 2008 Innførng av IPLOS medfører en stor utvdelse av mulgheter for uttak av statstkk over søkere og mottakere av plee og omsorgstjenester. I motsetnng tl tdlgere kan nå resultater som beskrver forhold omkrng brukermasse, tldelng av tjenester m.m. presenteres som statstkk. I resten av dette avsnttet presenteres noen resultater fra årets nnsendng av IPLOS data. Statstkken omfatter alle som var aktve brukere av plee- og omsorgstjenester ved utgangen av 2007, både de som mottok nsttusjonstjenester, hjemmesykeplee, praktsk bstand og de som bare mottok tjenester som skal bdra tl trygghet for bruker eller g tlbud om avlastnng for pårørende (trygghetsalarm, omsorgslønn, avlastnng utenfor nsttusjon). IPLOS-regsteret omfatter svært mange brukere, om lag aktve brukere ved utgangen Selv om statstkken vser avvk fra KOSTRA er det grunn tl å påpeke at det først og fremst er ved de absolutte tallene og for sammenlknnger mot tdlgere år at kvaltetsproblemene skaper vanskelgheter. Ved bruk av andelstall som for eksempel fordelng på behovsnvåer for tjenester eller gjennomsnttsverder gjelder større utstreknng de store talls lov. Dette betyr slke tall kan forventes å gjenspele stuasjonen slk den faktsk er blant mottakere av plee- og omsorgstjenestene. 6.1 Alder og kjønn: Hver femte mottaker er under femt år, hver tredje mottaker er mann Plee- og omsorgstjenesten er kke lenger en ren eldreomsorg. Nye grupper av mottakere er kommet tl gjennom de sste årene, og ved utgangen av 2007 var hver tredje mottaker under pensjonsalderen.

14 En av fem mottakere var under 50 år, og en av tjue (fem prosent) var under 18 år. Alt alt er det flere kvnner enn menn som mottar tjenester, men det er særlg blant de som er over 67 år at kvnnene er stort flertall. I aldersgruppene fra 18 tl 66 år er det nesten lke mange menn som kvnner blant tjenestemottakerne, og blant barn under 18 år er det flere gutter enn jenter blant mottakerne. Blant tjenestemottakerne over 90 år er nesten 80 prosent kvnner. At kvnnedomnansen øker med alderen skyldes langt på ve at kvnner lever lenger enn menn. Tabell 6.1 Mottakere av alle typer plee- og omsorgstjenester. Alder og kjønn Prosent mottakere I alt Kvnner Menn Uoppgtt I alt , år , år , år , år , år ,0 90 år og eldre ,0 Uoppgtt alder : : : 6.2 Type husstand: Hver tredje mottaker av hjemmetjenester bor alene Blant de hjemmeboende tjenestemottakerne er andelen unge mottakere enda større en av fre av dem er under 50 år. Det mangler opplysnnger om type husstand for 20 prosent av de hjemmeboende mottakerne. Nesten halvparten av dem bor alene (46 prosent), mens en drøy tredjedel (34 prosent) bor sammen med andre. Av de som er under 50 år bor nesten halvparten sammen med andre, og det er flere som bor alene jo eldre aldersgruppe man tlhører. Tabell 6.2. Mottakere av plee- og omsorgstjenester tl hjemmeboende. Alder og husstand Prosent mottakere I alt Bor alene Bor sammen med andre Uoppgtt husstand I alt år år år år år og eldre Uoppgtt alder : : : Inkluderer alle mottakere av tjenester som kke er regstrert på nsttusjon eller nnskrevet på spesalsthelsetjeneste 6. 3 Bstandsbehov: Størst blant 90-årngene Bstandsbehov er et mål for hvlken grad en mottaker er stort sett selvhjulpen (lte bstandsbehov) eller helt avhengg av hjelp på ett eller flere områder (omfattende bstandbehov). Se avsntt 5 for en nærmere beskrvelse. Det mangler opplysnnger om bstandsbehov for nesten 20 prosent av alle tjenestemottakere. Blant mottakerne under 18 år mangler det opplysnnger om dette for nesten 40 prosent. Tallene tabell 6.3 må derfor tolkes med forsktghet. I denne tabellen er alle mottakere av plee- og omsorgstjenester nkludert, også de som oppholder seg nsttusjon. Blant alle dsse brukerne er det helt klart de eldste som har størst bstandsbehov.

15 Tabell 6.3. Mottakere av alle typer plee- og omsorgstjenester. Alder og bstandsbehov Prosent tjenestemottakere I alt Lte bstandsbehov Mddels tl stort bstandsbehov Omfattende bstandsbehov Uoppgtt bstandsbehov I alt år år år år år år og eldre Uoppgtt alder : : : : Type tjeneste: Fre av fem tjenestemottakere får hjelp hjemme I de neste tabellene har v holdt utenfor de som bare får tjenester som skal bdra tl trygghet for bruker eller g tlbud om avlastnng for pårørende. Det er relatvt få tjenestemottakere under 67 år som har langtdsopphold nsttusjon. I aldersgruppen år gjelder dette 2 prosent av tjenestemottakerne 2. I denne aldersgruppen klarer halvparten seg med bare hjemmesykeplee. Blant de som er 90 år og over har nesten 40 prosent langtdsopphold nsttusjon. I denne aldersgruppen er det relatvt få (13 prosent) som klarer seg med bare hjemmesykeplee. Tabell 6.4. Mottakere av hjemmesykeplee, praktsk bstand og nsttusjonstjenester. Alder og type tjeneste Prosent mottakerer alt I alt Bare hjemmesykeplee Bare praktsk bstand Både hjemmesykeplee og praktsk bstand Langtdsopphold nsttusjon Tdsbegren set opphold nsttusjon I alt år år år år år år og eldre Uoppgtt alder : : : : : Bare 4 prosent av mottakerne er regstrert med tdsbegrenset opphold nsttusjon ved utgangen av Blant de yngste brukerne er mdlertd over 40 prosent på et tdsbegrenset opphold. Mange av dsse er avlastnngsnsttusjoner. 6.5 Bstandsbehov: Størst blant mottaker av nsttusjonstjenester Knapt 40 prosent av mottakerne har lte bstandsbehov, mens drøyt 20 prosent av mottakerne har omfattende bstandsbehov. I underkant av 30 prosent av alle mottakere av hjemmesykeplee, praktsk bstand eller nsttusjonstjenester har mddels tl stort bstandsbehov, mens det mangler opplysnnger om bstandsbehov for 12 prosent av mottakerne. Det er en klar sammenheng mellom hvlke typer tjenester mottakerne er tldelt og deres bstandsbehov. To tredeler av alle som har langtdsopphold nsttusjon 2 Grunnet problemet med manglende dentfkasjonsnummer for nsttusjonen, er også beboere avlastnngsbolger og evt. felførte barnebolger med dette tallet.

16 har omfattende hjelpebehov. Blant de som kun får praktsk bstand eller kun hjemmesykeplee er det henholdsvs 6 og 8 prosent som har omfattende bstandsbehov. Mottakere med tdsbegrenset opphold nsttusjon er en mellomstllng vel en tredel av dem har omfattende bstandsbehov Tabell 6.5. Mottakere av hjemmesykeplee, praktsk bstand og nsttusjonstjenester. Bstandsbehov og type tjeneste Prosent mottakere I alt Lte bstandsbehov Mddels tl stort bstandsbehov Omfattende bstandsbehov 14 Uoppgtt bstandsbehov I alt Bare hjemmesykeplee Bare praktsk bstand Både hjemmesykeplee og praktsk bstand Langtdsopphold nsttusjon Tdsbegrenset opphold nsttusjon Brukere av hjemmetjenester: Flere med omfattende bstandsbehov blant de under 67 år Også blant hjemmetjenestemottakerne er hver femte bruker under 50 år. Men svært få, under en prosent, er under 18 år. De yngste mottakerne, som utgjør fem prosent avmottakerne av alle typer pleeog omsorgstjenester, får altså lten grad hjemmesykeplee og praktsk bstand. Det er særlg tlbud som skal g avlastnng for pårørende som er aktuelle for dem. Hovedtyngden av de som får hjemmesykeplee eller praktsk bstand (66 prosent)er over pensjonsalderen. Andelen som har omfattende bstandsbehov er klart større blant yngre brukere av hjemmetjenestene enn blant eldre. Dette har sammenheng med at eldre med omfattende omsorgsbehov ofte får langtdsopphold en nsttusjon, mens det er et mål å unngå langtdsplass nsttusjon for yngre mottakere, og speselt for de som er under 50 år. Tabell 6.6. Mottakere av hjemmetjenester (hjemmesykeplee og praktsk bstand). Alder og bstandsbehov mottakere I alt Lte bstandsbehov Prosent Mddels tl stort Omfattende bstandsbehov bstandsbehov Uoppgtt bstandsbehov I alt år år år år år år og eldre Uoppgtt alder : : : : 6.7 Brukere av nsttusjonstjenester: To av tre med langtdsopphold har omfattende bstandsbehov Blant de som har langtdsopphold nsttusjon har de fleste, to av tre, omfattende bstandsbehov. Dette gjelder nesten uansett alder, selv om de mellom 50 og 79 år ser ut tl å ha ltt flere med omfattende omsorgsbehov enn de som er yngre eller eldre. Under to prosent av beboerne langtdsnsttusjoner er under 50 år.

17 Tdsbegrenset opphold brukes større utstreknng av yngre mottakere. Om lag hver femte mottaker av tdsbegrenset opphold nsttusjon er under 50 år. Alt alt har en av tre av dsse mottakerne omfattende bstandsbehov. Andelen som har omfattende bstandsbehov er klart størst blant mottakere under 50 år det gjelder 50 prosent denne gruppen. Rundt 30 prosent av eldre brukere av tdsbegrenset opphold har omfattende omsorgsbehov. Tabell 6.7. Mottakere av heldøgnsopphold på nsttusjon. Opphold, alder og bstandsbehov Prosent Mddels tl beboere I alt Lte bstandsbehov stort bstandsbehov Omfattende bstandsbehov Uoppgtt bstandsbehov Tdsbegrenset opphold I alt år år år år år og eldre Langtdsopphold I alt år år år år år og eldre Uoppgtt alder : : : : : : 6.8 Trygghets- og avlastnngstjenester: Mest utbredt blant brukere over 80 år Det å motta tjenester som skal bdra tl trygghet for bruker og g tlbud om avlastnng for pårørende er mest utbredt blant de aller yngste mottakerne (under 18 år) og blant de som er 80 år og eldre. Blant tjenestemottakere over 90 år er det hele 64 prosent som mottar trygghets- eller avlastnngstjenester. Blant 90-årnger er det særlg blant de med lte eller mddels bstandsbehov at mange mottar slke tjenester, det gjelder to av tre dsse gruppene, mot 40 prosent av de med omfattende bstandsbehov. Blant barn og unge under 18 år er det flere som mottar trygghets- eller avlastnngstjenester jo større bstandsbehov de har. I aldersgruppene fra 18 tl 79 år ser det kke ut tl å være noen klar sammenheng mellom bstandsbehov og andel som mottar trygghets- eller avlastnngstjenester. 15

18 Tabell 6.8. Andel av hjemmeboende tjenestemottakere som mottar tjenester som skal bdra tl trygghet for bruker og g tlbud om avlastnng for pårørende (trygghetsalarm, omsorgslønn, avlastnng utenfor nsttusjon). Alder og bstandsbehov. Prosent hjemmeboende mottakere alt Prosent av alle hjemmeboende mottakere som har trygghetsalarm, omsorgslønn og/eller avlastnng utenfor nsttusjon Lte Mddels tl bstandsbehov stort Omfattende Uoppgtt I alt bstandsbehov bstandsbehov bstandsbehov I alt år år år år år år og eldre Uoppgtt alder : :. : 6.9 Støttekontakt og annen aktvserng: Mest vanlg blant unge tjenestemottakere Tjenester som støttekontakt, dagsenter, dagopphold eller brukerstyrt personlg assstent er mest utbredt blant unge tjenestemottakere. To av fem (40 prosent) av tjenestemottakerne under 18 år har en eller flere slke tjenester. Det samme gjelder en av tre aldersgruppen år, men bare omkrng en av t av mottakerne som er over pensjonsalderen. Tabell 6.9. Andel hjemmeboende tjenestemottakere som mottar støttekontakt, dagsenter, dagopphold, og/eller brukestyrt personlg assstent. Alder Prosent hjemmeboende mottakere alt I alt Mottar tjeneste 16 Mottar kke tjeneste I alt år år år år år år og eldre Uoppgtt alder : : 6.10 Tmer tldelt den enkelte hjemmetjenestebruker: Yngre og aleneboende får mer ford de trenger mer hjelp V har sett at bstandsbehovet er større blant yngre enn blant eldre mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, ford mange av de eldre med omfattende bstandsbehov får hjelp form av en nsttusjonsplass. At det er de yngre som får tldelt flest tmer per uke med hjelp gjenspeles at de yngre brukerne av hjemmesykeplee og praktsk bstand har størst bstandsbehov. I gjennomsntt får hver bruker om lag 7 tmer per uke. De med lte bstandsbehov får omkrng to tmer per uke, uavhengg av alder. Brukere med mddels tl stort bstandsbehov får rundt fem tmer per uke hvs de er over 67 år, og 8-16 tmer per uke hvs de er under 67 år, med flest tmer tl de som er under 18 år. Blant de med omfattende bstandsbehov er det brukere alderen år som får flest tmer hjelp per uke, over 50 tmer gjennomsntt. Brukere aldersgruppene 0-17 og år med omfattende bstandsbehov får om lag 35 tmer per uke, mens de over 67 år får tmer per uke. Yngre med omfattende bstandsbehov ser ut tl å være mer hjelpetrengende enn eldre med omfattende bstandsbehov, ford de aller mest hjelpetrengende av de eldre vl være nsttusjon.

19 Tabell Gjennomsnttlg tmer uken tl hjemmesykeplee og praktsk bstand henhold tl vedtak, drekte td tl bruker. Alder og bstandsbehov mottakere med oppgtt tmer/uken I alt Lte bstandsbehov Gjennomsnttlg antall tmer Mddels tl stort bstandsbehov Omfattende bstandsbehov 17 Uoppgtt bstandsbehov I alt ,7 2,3 6,8 27,7 5, år ,5 7,4 15,5 33,4 12, år ,8 2,7 11,7 50,9 9, år ,3 2,2 8,4 35,0 6, år ,3 2,1 5,2 15,2 3, år ,9 2,2 5,0 11,9 3,6 90 år og eldre ,7 2,3 5,5 12,6 4,4 Uoppgtt alder 5 : : : : : De som bor alene får noe mer hjelp enn de som bor sammen med andre, henholdsvs 8 og 5 tmer per uke gjennomsntt. Dette gjelder særlg de yngste og de mellom 50 og 66 år. De under 50 år som bor alene får gjennomsntt 20 tmer per uke hjelp fra hjemmetjenesten, mens de som bor sammen med andre får 8 tmer per uke. De mellom 50 og 66 år som bor alene får 12 tmer per uke, mens de som bor sammen med andre får 7 tmer. For de som er eldre er det bare om lag en tmes forskjell hjelpetmer per uke mellom de som bor alene og de som bor sammen med andre. Tabell Gjennomsnttlg tmer uken tl hjemmesykeplee og praktsk bstand henhold tl vedtak, drekte td tl bruker. Alder og husstand Gjennomsnttlg antall tmer mottakere I alt Bor alene Bor sammen med andre Uoppgtt husstand I alt ,7 7,8 5,1 5, år ,9 20,1 8,0 10, år ,3 11,6 6,8 7, år ,3 4,9 3,5 3, år ,9 4,1 3,4 3,9 90 år og eldre ,7 4,8 4,2 4,3 Uoppgtt alder 5 : : : :

20 18 Tabell Fordelng av ressurser på tjenestemottakere nnen hjemmetjenestene. Alder og tmeressurser Prosent mottakere I alt Under 2 tmer uken 2 nntl 10 tmer uken 10 tmer nntl 35,5 tmer/uken Mer enn 35,5 tmer/uken I alt år år år år år og eldre Uoppgtt alder : : : : I alle aldersgrupper unntatt 90-årngene får over halvparten av tjenestemottakerne mndre enn to tmer per uke. I alt er det 87 prosent av brukerne som får under 10 tmer per uke. Bare blant de under 50 år er det færre enn 80 prosent som får mndre enn 10 tmer per uke. Mens prosent aldersgruppene over 67 år får hjelp mer enn 10 tmer per uke, gjelder dette 20 prosent av tjenestemottakerne alderen år, og 25 prosent av mottakerne under 50 år. Tabell Gjennomsnttlg tmer uken tl hjemmesykeplee og praktsk bstand henhold tl vedtak, drekte td tl bruker, og fordelt på bstandsbehov og tlgang prvat hjelp mottakere I alt Ikke tlgang prvat hjelp Tlgang på prvat hjelp Inntl 3 tmer/uke Inntl 9 tmer/uke Over 9 tmer/uke Uoppgtt I alt ,7 8,0 5,0 6,3 7,8 5,0 Lte bstandsbehov ,3 2,3 2,2 2,7 3,2 2,2 Mddels tl stort bstandsbehov ,8 7,8 5,7 5,9 6,8 6,0 Omfattende bstandsbehov ,7 34,2 18,7 18,3 16,5 25,3 Uoppgtt bstandsbehov ,7 7,3 4,7 5,2 8,4 5,0 I IPLOS regstreres også om tjenestemottakerne har tlgang tl prvat hjelp. De som har det, får gjennomsntt tldelt ltt færre tmer per uke hjelp fra hjemmetjenestene (7 mot 8 tmer). Dette slår særlg ut for brukere med omfattende bstandsbehov: De som kke har tlgang tl prvat hjelp får 34 tmer hjelp per uke fra hjemmetjenesten, mens de som har tlgang tl prvat hjelp får tmer per uke fra hjemmetjenesten.