C0 2-avgifter hovedelement i klimautredningen

Transkript

1 1991 Nr. 2 ISSN: NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND sde [ NHO stoppet KFK-forbud sde 3 Norge planter skog, kjøper td sde ( Kola-rensng stadg dyrere sde 8 EF tlpasser seg EFTAkrav? Naturvernforbundet bak nternasjonal forsknng sste sde C0 2-avgfter hovedelement klmautrednngen Hovedelementet den nterdeparteméntale klmautrednngen er en generell CO,-avgft, uten unntak for noen nærnger. Utrednngen vl legge fram «handlngspakkcr> med kombnasjoner av økonomske vrkemdler og enkettltak, fordelt på tre ambsjonsnvåer for reduksjon av klmagasser. Den nterdepartenentale kl mautrednngen blr lagt fram som en NOU-rapport heg n nelsen av februar. I øyeblkket.nr det jobbet pa spreng for a holde den opprnnelge Irsten 1. februar. men trolg blr ut rednngen noen uker forsnket. Klmautrednngen bestar av tre deler; klmavtenskapelge vurdernger, vrknnger av drvhuseffekten. og strateger for å unnga en slk effekt. De to første delene er beskrv en de. mens den sste delen legger grunnlaget for en norsk klma poltkk. Ulke ambsjoner F{ovedelementet strategen for en klmapoltkk er en ge nerell CO-av gft. uten unntak for noen nærnger. 1-lenskten er at CO-av gften sammen med andre Økonomske vrke mdler skal utlse tltak av seg selv. Strategen er lagt opp med forskjellge «handlngs pakker» som kombnerer Øko nomske vrkemdler med kon krete tltak. Tltakene er for det meste tatt fra SEl s «Tl takskatalog for reduksjon av klmagasser Norge». som ble c lagt fram var. To aktuelle tl tak er overgang fra gass tl elektrstet drtten av olje plattormene. og plantng av skog for a bnde CO. Strategen er delt opp for skjellge amhsjonsnv aer. Det første nvaet er stablserng av CO utslppene pa1)81) nv a ar Annet mbsjonsnv er 20 proselt reduksjon nnen tredje nv a er 50 prosent reduk\jon rundt ar Utrednngen legger fram flere handlngspakker for hvert anbsjonsnva. ENOK og blrestrksj on er SI T har gatt gjennom tltak skatalogen fra var, og gjort en grundgere vurderng av kost nadseffektvteten ved de for skjellge tltakene. Gjennom gangen vser at kostnadseffek tvteten for det meste var rktg v urdert tltakskatalo gen. Aktuelle tltak klmaut rednngen er energøkonomse rng for olje og elektrstet sta sjona.rr forbrennng. satsnng pa varnepumper og boenerg. I Nordsjøen er det aktuelt a elektrfsere plattformene og effektvsere gasshruken tur bnene. samt redusere bruken av naturgass taklngen. SFT har forbndelse med kl m utrednngen foresl att økonomske vrkemdler for a regulere hlsmen. kombnert med styrkng av kollektv tra fkken. Det er aktuelt med en av gftspoltkk som stmulerer kjøp av energetlektve pen bler, og en skattepoltkk som gjør frmabler mndre lønn somme. I byene er det vurdert å dfferensere kjøreav gttene og legge restrksjoner pa par kerng. I lakene som er foreslatt av SFT gar tl de berørte fagde prten1entee tor vdere v urde rng. Departementene vl skju le tl nurngsnteressene. og dette kan føre tl at de opprn nelge tltakene blr moderert eller kuttet ut. Det er kke bare LO-lederen som synes at ml jøvern er best sma roser. Det er departementenes endelge vurdernger om vl dommere klmautrednngen. Det tyngste departementet er utvlsomt f nansdepartementet som skal v urdere avgftpoltkken. kjer nen hele klmautrednngen. Det er mulg at SFTs tltaksls te blr tatt med som et selvsten dg bdrag tl klmautrednn gen. Mer om klmapoltkk sde 6-7

2 Det Da Flere Vdere Arbedsplasser NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND Norges Naturvernforbund Telefon: (02) Postboks 2113 GrOnerlØkka Telefax: (02) Oslo 5 Prod.: GPG Sats & Trykk as Bankgro: Annonser: NMR. (02) Postgro: Prod.: GPG Sats & Trykk as, Ansv. red.: Gunnar Bolstad Oslo Norges ansvar I valget mellom pest og forkjølelse, er det forunderlg å se hvordan en rekke poltkere ser ut tl å foretrekke det forste. Stadg flere sår tvl om den norske målsetnngen om stablserng av CO. på 1989-nvå. Sst ute er Carl I. Hagen. Bygg flomvern stedet, mener han. Hagen og andre drvhusskeptkere ser stadg tl den uskkerhe ten som gjør seg gjeldende nnentor forsknngsmljøene. Det er rktg at det er knyttet uskkerhet tl prognosene og at de vser noen grad as varasjon. Det Hagen «glemmer. er at Lskkerhetelt gar begge retnn ger. Det kan sel sagt hende at den glohale opps armngen kke l skje sa raskt som man tror. Men IPCCs rapporter vser at uts kln gen lke gjerne kan bl mye verre enn det man heskrs er. Dette ser klart at v bor skre oss gjennom tltak m. Det er kke rktg at v kan utsette tltakene tl drvhusetkten er over Oss. Norge må som alle andre land gjennom en fase med omstllng for a skape en b:urekrattg utvklng. I denne lasen kan man velge ulke rkemdler. Mljøagtter er ett. forbud et annet. Flere and re tltak lgger pa skalaen mellom. Felles for alle tltakene er Mlj overksted 1991: Ut på øy! Etterhvert som mljøvern blr mer og mer populturt, blr det også flere og flere møter og hotelkonferanser, mer og mer papr og lange utrednnger. Nå går Naturvernforbundet motsatt ve og nvterer rnljøtoppene ut på øy. Praktske og teoretske øvelser mljøvern vl fnne sted naturskjønne omgvelser pâ Uløya Tyrfjorden jun. INGER MARIE HAGEN Nærneslvstopper skal fors re sn gronne kaptalme med en hoggestalhe som tlerstol. Toppoltkere og tagtorenngs folk dskuterer arbedspla ser kontra nljøvern med tlhørere pa lggeunderlag. EF-debatten foregar garantert norske om gvelser. Forskerne kommer med sste n tt om drhuseffek len. drekte under ozonhullet. og lle møter de grasrota. Men kke bare ferske nljo b rakrater og japper skal tl Utova. 1n tasjonen gar selv følgelg ut tl Natur ernforhun (lets og Natur og Ungdom. ak tve. men ogsa mljonteresser te utenlor dsse organsasjo nene kan delta. De praktske () elsene p:i Lto a spenner fra aksjonskurs tl dktstue. F[vor dan bruke kulturvapenet rn jøkampen og hvordan ta laget pene plakater tl standbukken? DessLtten blr det m e mu skk. teltl, uformelle dsku sjoner sommernatta og alt an net som hører trlufts og ml jølvet tl. Folg med Nat urvernforhun dets blader tor pameldngsfrst og nærmere opplvsnnger. Og husk: Ta med klappstol! I, NHO har forsnket forbud mot KFK Et forbud mot bruk av KFK trer kraft 1.jul. Nærngslvets hovedorgansasjon (NHO) har forsnket kraftsettelscn med et halvt år. I fjor sommer ble en avgft på KFK stanset ford SFT fkk falske tall for den norske KFK-mporten. Forbudet mot bruk av KFK er m fastsatt av Mljøverndepar tementet. og forbudet trer kraft 1jul. Renserer og etterfyllng av ekssterende kjølean legg er unntatt fra forbudet. Forskrftene for forbud mot T FK var klart for vedtak,st. slk at et generelt forbud kunne trådt kraft fra 1januar ar. Men regjerngsskftct førte tl at saken ble utsatt. og NI-lO har fått den poltske ledelsen Mljøverndepartementet tl å utsette vedtaket tl na. NHO mot SFT Allerede 1988 varslet Norge at et slkt forbud skulle nnføres fra og flere bedrfter har lagt om tl produksjon uten bruk av KFK. Httl er det de bedrftene som kke har gjort noe for å fase ut KFK som har tjent pa stuasjonen. Statens forurcnsnngstlsyn har hele t- RAGNHILD SVED må være en msforstael se. Jeg er forbauset om v har merket fel, ser Ole Lynes. daglg leder hos mportøren Bostk A/S. pa spørsmal om den vlledende merkngen av varen. Senere kan han fortelle at denne mpregncrngen kke lenger produseres med trkloretan. Men dette stoffet den Ønsket at forskrftene skul le vedtas så raskt som mulg, og at det kan gs dspensasjon for bedrfter som har klare planer om å fase ut KF K. NHO mener at dspensa sjonssøknader er en hyrakra tsk metode. og at en utsettelse av forbudet er en bedre mate å g bedrftene td tl å legge om produksjonen. Den poltske ledelsen Mljøverndeparte mentet har httl lyttet tl NHOs argumentasjon, og KFK-forhudet trer derfor først kraft 1jul. Overngenør Chrstan Dons SFT mener at det er effektvt å vedta forbu det m. vl bedrftene vte hvor lang td de har tl å fase ut KFK. Gjennom dspensasjons søknadene kan SFT kartlegge hvlke bedrfter som far størst problemer med omleggngen. og ga nn med økonomsk støt te tl utvklng av ny teknolog der det er nødvendg, ser Dons. kke ble vurdert som ozonska delg den gang boksen ble mer ket. for ett ars td sden, hev der han. 1,1,1-trkloretan er rktgnok langt mndre ozonnedbrytende enn de sakalte KFK-gassene. Stoffet har tdlgere kke vært med Montreal-protokollen. som omfatter utslpp av en rek ke ozonødeleggende stoffer. Men da protokollen ble refor handlet jun fjor ble også Avgft manpulert I sommer vurderte Fnansde partementet å nnføre en avgft pa KFK for å m målsetnngen om 50 prosent reduksjon for bruket SFT ble bedt om a kartlegge det norske forbru ket av KFK. for å se om avgf ten var nødvendg for å oppna reduksjonen SF1 nnhentet tall for mporten av KFK fra KFK-brukernes fellesutvalg. stftet av NHO. SFT fkk opp gtt at mporten 1989 var pa 940 tonn, som var lavt nok tl a oppfylle den norske malsetnn gen. Dermed falt forslaget om en avgft på KFK. I høst nnhentet SFT selv tal lene fra den enkelte KFK-m portør. Da ble det avslørt at en mportor hadde underslatt 50 tonn KFK statstkken. Det reelle mporttallet for 1989 var 990 tonn KFK. som er for høyt tl a peke mot en reduksjon pa 50 prosent trkloretan tatt med, og malet er at stoffet skal ut av bruk nnen Statens forurensnngstlsyn er m ferd med å undersøke bruken av 1,1.1-trkloretan Norge. med tanke på tltak. Sannsynlgvs blr det laget en forskrft også for denne ozon dreperen. og følge El Vke SF1 vl de norske reglene sann synlgvs bl strengere enn det Montreal-protokollen krever. Velkommen tl Halden Mljøvernere Halden ønsker forbrennngs anlegg for spesalavfall velkommen så fremt mljøkravene skjerpes. KJETIL BRAGLI ALSTADIIEIM Halden er et av de alternatve lokalserngsstedenc for det planlagte norsk-svenske for brennngsanlegget tor spes alavfall. De to andre alternat vene er Broklandshca Aust- Agder og Tverrfjellet pa Dov re. av utslppene fra det prosjekterte anlegget lgger langt over Statens Forurens nngstlsyns foreslatte grenseverder, ser styremedlem 1-lans Jan Bjerkely Halden Natur og Mljø tl Flalden Arbederblad. Bjerkely vser tl at de for ventede utslppene av hydro gensulfd er ganger høy ere enn det SFT har foreslatt som grenseverd. Det er ogsa anslatt at forbrennngsanleg gets utslpp av ntrogenoksder blr 162 tonn pr. ar. Dette er en tredjedel av det Saugbrugsfor enngen har søkt SFT om. er utslppet av svo veldoksyc anslått tl 50 tonn aret. Dette kan kke bagatell seres med tanke på hva det vl g av sur nedbør. mener l3jerkely. Ogsa varaordfører Sven Olaussen la vekt pa at mljøkravene ma bl strengere hvs anlegget skal bygges Halden. Anlegget vl g mellom 80 og 100 arbedsplasser. er vktge. men kan kke være hovedsaken denne sammenhengen. Det vktge ma være at kravene tl rensng følges. slk at befolk nngen kan føle ro og trygghet. Og rammene for rensetltakene er det de sentrale myndghete ne som setter, ser Olaussen.

3 Greenpeace Ifølge Sovjeterne I Det Dette Pa De Under Lten tllt tl sovjetske opplysnnger Det er vanskelg å ha tllt tl de sovjetske forskrngene om at atomavfall kke er dumpet Harentshavet, ser Bjørn økern, daglg leder Greenpeace. økern ser blant annet tl at sovetske malestasjoner kke regstrerte en radoaktv sky som passerte Nordkalotten mens bade norske. ss en ske og fnske stasjoner malte høye verder. kan dessuten dokumentere at en atomreak tor fra en shryter ble dumpet havet Øst for Novaja Sernlja pa slutten av 1960-tallet, ser økern. Opplysnngene om at alle sovjetske fskefartøer har maleutst r tor racloaktvttet ombord henger ogsa darhg sammen med uttalelsene om at slkt materale kke er dumpet. mener han. mne opplsnnger har kke Sovjet dumpet fast. rado aktvt avfall Barentsha et. sa den sovjetske senuljovern mnster Valentn Sokolovskj da den blandede norsk-sovje tske mljøkonmsjonen møttes Oslo lorrge uke. Kllngland mener det er kla re motsetnnger mellom det Sokolvoskj og andre den so, jetske delegasjonen uttalte erkjenner at dc kke hadde noe system for rap porterng om oepsoder. med radoakt t materale pa 195(1 og 60-tallet, kanskje tl og mcd 1970-ara. Man ma huske at for den t pe radoaktvtet det her er snakk on. er 30 ar n- gentng. Materalet er lke far lg dag. Og hs orfor til ver den har russske tralere utst r for malng av radoaktx tet. slk fkk opplyst pa møtet. h s dette omradet er sa usk I dg som Sokolovskj vl ha det tl. ser Kllngland. Han mnner ogsa om at tra lerne har avmerket pa sne kart store omrader som de skal hol de seg unna. møtet mellom kommsjo nen og mljøorgansasjonene ble det snakket mest om de la-. ve straledoser som skal vere malt vann og fsk fra lkrents havet. Men det v lle er mest redde tor er selvfølgelg at det som kan ha bltt dumpet for 20 ar sden plutselg lekker ut. Ingen rapport Kllngland mener norske rnyn dgheter burde gjort langt mer for skaffe opplx snnger fra Sovjet. for de laget rapporten som urderer dumpng-pastan dene. Rapporten. som ble lagt fram tdlgere denne tnaneden. s erken bekrefter eller kref ter pastandene. men konklude rer mcd at man kke kan s bort fra at det er dumpet rad aktvt avfall Barentshavet. dokunentet er ngen rapport. men et arbedsdoku ment som skal danne grunnlag for sojetske mljørnyndghe ters vdere arbed med saken. Uavhengg av den relatvt trege arbedsplanen for komnsjo nen. bør norske m ndgheter jobbe vdere med dette spørs malet. ser Kllngland. FREDI{IK TIIEISEN Uttalelser fra Dounrev-leclel sen om t undertegnelsen s en kontrdkt med Sverge er nurt torestaende har skapt uro fle re nordske land. Naturvern forbundet ber et hre tl den enske mljos ernmnsteren n en Lltalelse som kltrgjør Ss erges holdnng tl eksport av brukt atomhrensel. Bade frakten as høyaktst uranbrensel tl og fra Nord- Skottland og sels e drften as anlegget er en trussel mot ls og mljo \ordsjoen. Skpsas tene med hoyakts uran l ga over Nordsjoens rkeste fskebanker. Det har httl vwrt bred enghet mellom (le nordske landene s net pa Donnreav anlegget. Dette kom blant an net tl uttrykk støtte tl en norsk protest mot Dounreay pa tjorarets Nordsjø-konferanse I-la.g. 1-or Dounret er kontrakter med utenlanske forsknngsre ktorer s gjørende for aleg gets rtntdge drlt. Dette skyldes at lle statlge tlskudd tl drften trekkes fra f)97 Doun ea ser sn rednng et stort nternasjonalt marked som har oppstatt etter at ame rkanske myndgheter stoppet gjenv nnngen as brlkt ton brensel fra utlandet USA pa grunn av farene ed trnspor ten. ResLdttet er akutte lag rngsprohlerner for forsknngs reaktorer os er hele erden. sden dsse har begrenset lag rngskapastet for brukt bren sel. Dounreay har allerede ngatt en kontrakt med det tyske atomskkerhetsnsttuttet. Det te er den første L alt 50 mul ge kontrakter. I desember fjor besøkte re presentnter for Dounre forsknngs reaktorene Ilalden og Studsvk Ss erge tor un dersøke markedet. I Norge av- slo mn raskt tlbudet. Repre sentanter for Dounre anleg get bekreftet mdlertd at undertegnelsen as en kontrakt med Sverge ar nl rt forest ende. Det svenske mljos cm de prtementet har kke mottatt noen hens endelse fra Studs k ledelsen ngaendeastlen. Ren ss enske kernekratt-n speksjonen har pa den annen sde lovt g konsesjon tl lag rng s brukt brensel Studs. k ytterlgere fem ar. I)e ts etydge opplysnngene har skapt uro og uskkerhet de nordske land omkrng Ss e rges holdnng og lrmtdge poltkk nar det gjelder eksport av brukt atomhrensel. Island vurderer en protest p det nordske mljovernmnstermø tel Stockholm 28. januar. mens mljøverndepartementet Norge har bedt nhssaden Stockholm on t undersøke sa ken. NOTISER Den ss enske Rksdage har lagt lokk p debatten om de sven ske tomkrafts erkenes fram td. As hensyn tl ndustrens konkurranseevne skal kraf ts er kene produsere elektrstet»sa lenge (tel kan betale seg». Dette er hovedpunktet en n energpln som det soslde nokratske regjerngspartet er bltt enge med Centerpartet og Folkeprtet om. J\ lljøs ernn nster I3rgttm Dthl ser at tomkraften snn s nlgs s er s s klet nnen ar 2010, men Bengt Westerherg, som leder det lberale Folke partet. mener at (lette neppe er realstsk. Ss enskene har tdlgere vedtatt en folkeavstemnng at atomkraften skal vare avvklet senest Imdlertd har hde lagbevegelse og ndustr lenge presset p lor f vedta ket omgjort. Den brtske atomkraftndustr en mottok mer enn 12 mllar der kroner subsder skrs er avsen The Indepen dent. Egentlg skulle beløpet art ere. men torbruket as fossle brensler, som er subs deklden, ble lavere enn be regnet fjor. Oddmund Graharn. den nors ke lederen den norsk-sojets ke mljøkomrnsjoncn, ser han er svert fornøyd med den sov jetske responsen. vl senere bl urdcrt om problemet med radoaktvt avfall pa Kolahalvçva skal tas opp pa et eget ekspertmote. Forelopg er det kke grunn tl uro serken for helse, mljø el ler fskerres\urser. Men v kan kke utelukke at det kan wre rsk forbundet med den radoaktve vrksomheten omradet. Derfor er det vktg at dette spørsmalet blr vurdert kom msjonen. ser han. I Oslo forrge uke sa den sovjetske vsemljovernmns teren Valentn Sokolovskj at flere hundre tonn flytende ra doaktvt materale lagres md lertdg pa fartøyer pa Kola. men at det kke er malt radoaktv forurensnng vann. jordsmonn eller vegetasjon omradct. Det er lkevel vedtatt at skkerheten ma økes ved at det lages varge lagrngsplasser pa land. sa Sokolosskj. Det arbedes ogsa med pla ner om a bygge et langtdslager for brukt brennstoff fra kjerne fysske reaktorer, sa han, uten ang nar et slkt lager kan sta ferdg. Rskoanal sen er utført as den amerkanske atomkraftn speksjonen. NRC. som mener at en rsko pa 50 ptm er ak septabel. Kendall beskrver denne rskoen som helt uak septahel. tross av 40 ars arbed med å løse problemet med det høyradoaktve as fallet fra atomkraftverkene, har man kke tunnel en tlfredsstllende løsnng. Det er her skoen klemner verst, mener Kendall. sste 15 arene har det kke 5 art noen ny atomkrftut hsggng USA. Det beror først og fremst pa at atomkraften er ulonnsom og kke konkurran sedyktg. De fleste regner med at atomkraftepoken er os er nar reaktorene er utsltt. ser No belprs-s nneren tl Dagens Ny heter. Kendall er en sterk talmnsn for lornybare energklder som sol- og vndkraft. Reagan-tden mstet s flere lorsknngsar for gjøre solkrften konkurransedvktg. Forsknngs nnstsen er for l ten. men teknologutvklngen peker mot gode framskrtt der som man satser for fullt. ser han. l tenr Kendall har mange ar surt leder for Unon of ( on cerned Scentsts. en forskergruppe som drver krtske motstuder tl ndustrens og myndghetenes prosjekter.

4 tlsvarende Tltak NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND Takk for støften! RAUFOSS A/S JOTUN CORRO COAT Norrønafly 1370 Oslo Lufthavn Skedsmo & Sorum EL-FORSYN ING EVONOR Pb 367, 1751 Halden Tf. (09) KONSERNBYGG A/S VERDAL KOMMUNE Internaona Buspness Machnes A/S Storstlt skogplantng mot drvhuseffekten? Skogplantng på flere hundre tusen mål kan bl foreslått som et tltak klmautrednngen. Forskere ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) har regnet ut at plantng og gjødslng vl være bllge tltak for å bremse drvhuseffekten. Strategen er mdlertd bare en utsettelse av problemet. RAGNIIILD SVED Ulke skoglltak kan bdra tl at hele 25 prosent av Norges CO utslpp hndes løpet av en pe rode pa 40 ar, uten særlg kon Ilkt mccl andre mljohensvn. mener forskerne. Da er tltak som skogplantng pa èn mllon mai og gjodslng av tre-fre ml loner mal skog regnet mcd. Men C0 duksjonen v kunstgjødsel er kke med regncstvkket. Aktuelle omrader plante tl er uproduktve jordbruksareal er. krattskog. myrer og vat marker. Sa mye som tn mllon mai kan plantes tl pa Vestlan det og Nord-Norge, uten sto re konflkter, har Insttutt for skogfag ved NUI 1eregnet. 2-utslppene fra pro Det er svært uskkert hvlken rolle klmautrednngen vl få norsk klmapoltkk. Den kan g grunnlaget for at Stortnget år vedtar en aktv og selvstendg poltkk. Men den kan også havne en skuff eller amputeres av nærngsnteresser. Klmautrednngen vl kke g det endelge grunnlaget for ds kusjonen om en norsk klmapoltkk. Mange bdrag som som er under utarhedelse, vl først legges fram etter klm:ut rednngen. Dette nnebærer en fare for at motkrefter tl ml jøvernet l trenere debatten under dekke av at de venter pa mer nformasjon. Klmautred nngen vl trolg gå ut pa en hø rngsrunde. tør Regjerngen legger den fram for Stortnget form av en stortngsmeldng. Denne prosessen gr storndu Totalt kan 1245 mlloner ma en tredel av Nor ges skogareal gjocsles mai nn r kan grottes og plantes tl uten store konflk ter. har forskerne funnet ut. Fra et mljøsvnspunkt er det te trolg tlplantng av n) rer det mest kontroverselle alter natvet. ford man da ødelegger en vktg naturtype. Gjødslng kan ogsa forr)kke den naturl ge halansen skogen, uten at man kjenner konsekvensene a det. Storstlt gran-plantng vl redusere :rtsmangfoldet og ødelegge rekreasjonsverder og kult urla ndskaper. Dersom utrednngen om muldghetene tor a bnde CO: gjennom skogtltak resulterer forslag om slke tltak stor skala. kan man vente en pro stren og de tunge nærngsde partementene store mulgheter tl å amputere utrednngen, ut over det de har klart gjennom selve utrednngsarhedet. I klmadebatten er tre nvaer aktuelle: særnorske tltak, fel les EF/EFTA-tltak og nterna sjonale klnnkonvensjoner. Norge har mulgheten tl a ar bede parallelt med alle tre nvaene, men v ser stadg at nærngslvet presser pa for m droppe det første nvaet. Be grunnelsen er at Norge kan komme carlg ut konkuransen mccl utlandet. og n:erngsl et vl kke se at en klmaennlg teknolog vl g Norge fortrnn teststorm fra naturvernhold. Det er ngen grunn tl å tro at organsasjonene vl godta slke ødeleggelser selv for a mot r ke et sä alvorlg mljøproblen som clrvhuseffekten. Sa lenge skogen vokser bnd er den CO:. og skogplantn vurderes derfor flere land so. et mulg tltak for ä bremse drvhuseffekten. Men skog plantng er lkevel ngen varg løsnng. Nar skogen hogges el ler ratner, frgjeres CO,. skogen kan bare utsette problemene. Men for a g et pusterom kan de være nyt tge. For eksempel kan v mellomtden ha tatt energbæ rere som kke skaper utslpp av clrhusgasser. ser prolessor Brger Solberg ved Insttutt for skogtag. Uskker skjebne for utrednngen nar vare handelspartnere vedtar regler som tvnger deres n dustr tl a følge opp. Hvs Stortnget bøyer av for næ rngsnteressene blr Norge st tende pa gjerdet uten en selv stendg klmapoltkk. I februar reser norske for handlere tl nternasjonale kl maforhandlnger Washngton Da vl forhandlerne utvlsomt ha klmautrednngen med saksrnappen. Dette kan være et postvt bdrag tl en nternasjo nal klnmakonvensjon vedtatt Brasl Men dette er kke noe hnder for at Norge samt dg setter ut let en nasjonal klmapol t kk na GUNNAR BOLSTAD Ogsa de mest progressve lan dene ønsker vse tlhakehol denhet den forste forhand lngsrunden tor kke skape fastlaste fronter allerede nn lednngsfasen. I den neste runden. som tro C Klmaforhandlngene starter forsktg Klmaforhandlngene som starter Washngton 5. februar vl bl konsentrert rundt prosedyreformer og formalteter. Eventuelle avtaleutkast blr lagt skuffen l neste møte ma/jun, etter det N&M Bulletn erfarer., vl tnne sted Geneve eller Narob ma/jun, l man tro lg kunne begynne a se nærme re pa konkrete a taletekster. Innen den td har nok flere enkeltland. eller e entuelt grupper av land, funnet fram avtaleforsagene fra skr e borclsskuffen. Sannsynlgvs vl EF ta om fattende ntat er. og det er ogsa a hape at de nordske lan dene kan splle en vktg rolle pa dette stadet. Etter at Sver ge har gjort en mdlertdg av klarng for atomkraftens fram td, er det mulg at densvenske delegasjonen kan splle frere forhold tl CO:-forplktelser. Metangas.sen som kuer og and re drøtyggende dyr slpper ut bdrar tl drvhuseffekten. Tre forskere fra Washngton State Unversty er bevlget statlge dollar over en trearspe rode for a kartlegge hvor store utslppene faktsk er nar kuene raper. Brasl Etter ma/jun-runden vl det følge ytterlgere to møterunder Utover 1992 vl det bl arrangert sa mange meter det er behov for, før man tar skte pa a undertegne en konvensjon under Brasl-konferansen ju n. Det er ranmekons ensjonen som star pa dagsorden første omgang. Denne konensjonen vl neppe nneholde konkrete forplktelser. Mye taler md lertd for at man underves vl starte arbedet med en CO protokoll første omgang med en stablserngsmalsetnng. Her vl et mer eller mndre samlet Vest-Europa være pa drvere. Effekten a en slk protokoll l mdlertd avhen geav hvorvdt man greer / fa med seg Sojet og kke mnst USA. Det er mulg, men kke sannsynlg, at vesteuropeske land alene vl verksette en slk protokoll Lten amerkansk del takelse. Kuene må rape mndre Hvordan skal v få kuene tl å rape De fleste forskere er enge om at drøvtvggende dyr star for omlag 15 prosent av den to tale metanmengclen som slp pes Lt atmosfæren. En enda større klde er utslpp fra ver dens vatmarker. Måleapparat Kuene som nngar forsknngs prosjektet vl bl utstyrt mccl maleapparater nær munnen for Norge Den norske delegasjonen blr ledet av departernentsrad Ocld mund (raham Mljøvernde partementet med Kare l3ryn Utenrksdepartementet som nestleder. Ogsa ekspedsjons sjef Jan Thompson Mljøvern departementet er medlem av delegasjonen, trolg som sekre taratsleder. Det hersket lenge stor usk kerhet om den norske delega sjonens sammensetnng. I leng re td har det pagatt tautrek nng mellom M) og UD om leclerjohben, og først tolvte t me skar statsmnsterens kon tor gjennom strden. Cr:ham & co. tar skte pa a ha med seg den norske klmautrednngen kofferten tl Wa shngton. Hapet er at den skal gjøre den norske delegasjonen bedre rustet tl a fnne løsnn ger debattene som oppstar. m kartlegge metanutslppene. Tlsvarende malnger den andre enden : kua l kke bl gangsatt. ford man regner med at prompng er en mndre utslmppsklde enn rapng. I løpet av neste ar tar fors kerne skte pa å fnne ut hvor dan man kan redusere kuenes metanutslpp sed ( endre pa cle t ten. Takk for støtten! BARWI LL AGENCIES A/S Postboks 1871, Vka 0124 Oslo 1. TIf. (02)

5 Et Det NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND Takk for støtten! FABRIKKER A.S N 1601 FREDRIKSTAD. NORWAY Arcade Shppng ODDA SMELTEVERK A/S BEo FISKEMATCENTRALEN -4, C]GJENSIDIGE KTRS Konor Rådhuse, 2600 GjøvIk, Tl, Bankglro Posgro Kostbar Kola-rensng Prsen på lnsk-norsk renseteknolog tl nkkelverkene pa Kola er steget tl nærmere 6 mllarder kroner. Sovjetunonen mener at renteutgftene blr for store, tl tross for en nljøstøtte på opp tl 600 mlloner kroner fra Norge og Fnland. Sovjetunonen urderer na en sksse lor 1ma erng a rense teknolog tl nkkeherkene pa Kola. Hvs Sosjetunonen og Norge/Fnland blr enge om en a tale ar, kan teknologen ære ferdg nstallert Forelopg pagar en drakamp om valg av teknolog og tn;n serng mellom partene. Renseteknologen fra Fn land og Norge kan rense 96 prosent av soselutslppene fra verkene. og koster totalt nær mere 0 mllarder kroner. L net blr tlbudt tl en markeds rente t rundt 0 prosent. V semljo ernmnster Sovjet Unonen, Valentn Sokolovskj mener at dette blr veldg kost bart. V ser klart beho et for en effektv rensng av nkkelver kene. Men prsen pa den fnsknorske teknologen har steget kraftg etter l ert som prosjek tet er bltt konkretsert. ser Sokolovskj tl N&M Bulletn. Prsen for den komplette teknologen har gjennom kon kretserngen steget fra 3,6 ml larder kroner tl nærmere 6 mllarder kroner. Dette fører :1 Bestll vår brosjyre «Lufta er for alle»: STATENS TELEFORVALTNING Telefon: (02) TNf US :\S tl flere n l l a rde r kroner N tre ren te utgfter. Strd om tcknoio Sovjetske m ndgheter Lrde rer fre forskjellge komhna SjOler a renseteknolog. 50 proselt a teknologen skal le veres a den fnske bedrlten Outokunpu. og 25 prosent. norske Elkem. Men det strdes om hvem som skal le ere de sste 25 prosellene. So etuno øen l bruke egen teknolog her, men norske myndgheter ønsker a fordele den sste an delen pa sovjetsk, s ensk og annen estelropesk teknolog. So jetuntonen l spare penger pa bruke egen teknolog. Den sovjetske teknologen er regnet som underlegen. og størrelsen pa den drekte ml jostotten fra Norge og Fnland er knttet tl at rensngen blr l3egge landene har sagt seg llge tl å g opp tl 300 mlloner kroner over fem ar tl et sojetsk mljøfond. Landene som le\ erer tekno log m:t skaffe eksporkredtt for l fnansere den andelen as teknolog som de leverer. med staten som garantst. Men Nor ge g de andre landene kreer gjen at Sovjetunonen garante dllekt. rer tor hele lanesummen p 6 mllarder kroner. Norge tta1mod It.de den økonomske og pol tske stus!onen So jetlnon en gjør det s nskelg betjene et sa stort ln. Fnske Outo kumpu har derfor I oresatt à opprette et selskap son tar mot nkkelen Ir Kol. og sel ger dc pa erdensmarkedet tor å skfte penger tl bett lanet. En lknende ordnng h. surdert Norge. Departementsrd Oddmund enter utlmodg pa at So jetunonen skal ta en as gjorelse. alg teknolog m skje sa raskt som mulg. v tror at so jetske mljom ndgheter er enge. for den so jetske be folknngen far dc største de len a svoselnedfallet fra nk kelverkcne. Men rundt 10 pro sent a nedfllet rammer Norge. Epsoder med konsen lert nedlall os er Sor Vranger øker. og dette kan tøe tl sv - GUNNAR skader pa egetasjonen. V er utlmodge. dette er den vk tgste bl terale nljosaken mellom Norge og Sovjetunon en. ser (rahan. Grhm ser at Norge AIS TOMMEN GRAM HONDHEIM SATSF,lANN, tl )5206>>.TELEFAXIO TROMSØ AUST900VGOET, MO IS 9040 FO,I.ALE TELEFON ( AN 0 32 SlO EF satser på enøk EF forbereder et nytt energspareprogram som tar skte pa å redusere energforbruket EF-landene med opp tl 20 prosent nnen Programmet baserer seg på oppmuntrng, overtalelse og tvang, skrker Fnancal Tmes. GUNN AR BOLSTAI) SAVE. som star for.speefte Actons for Vgorous 1.nergx I t1cencv». er foreløpg pa d.st;det. Mc EF-kommsjo nen er allerede ferd med a legge fram drektsær som skal felles nn medlemslandenes erk for å bane veen tor lo > programmet. Dersom drektv ene blr ved - tt. vl bedrfter bl palagt a sette egne energsjeler eller la energtrbruket bl revdert av eksterne energspesalster. l abudet vl neppe møte særlg mye motstand; erfarnger ser BOLSTAD Ved slppe ut en mllon tonn KHK aret. kalkulerer den erkanske forskeren Rohert Zubrn med at sen pa Mars vl smelte og slppe ut nok ned frossen karhondoksd tl at det skapes en atmosfære som Øen nesker kan bevege seg. rktg nok med romdrakter og oksy genmasker. Tl Washngton Post ser Zuhrn at det vl ta 100 ar a skape lv pa Mars. De to forskerne Chrstopher McKay fra NASA og Rohert lavnes fra Unverstetet To ronto. regner med at det vl ta omlag 200 ar a mplantere et okosystem hestaende av enkle organsmer. En annen NASA forsker. Joel Nevne. mener at den enkleste maten å skape c atmosfære slk v har pa var egen klode. er å sette ut kolo ner av mkroorgansmer som lever av karbondoksd og vann at slke tltak Otrer tl store ökononske gevnster for be dr 1 tene. Utleere av bygnnger v l bl plgt å legge fram energbud sjett for b gnngene. Lee take re vl dermed kunne bruke det te som et forbandlngspunkt før (le undertegner kontrakten. For entreprenører og utleere vl det bl lønnsont b gge mer energetfektve hus. M)jømerkng Elektrsk utst r skal energ nerkes. slk det er planer Ofl ogsa Norge. Som Norge skal det settes krav tl energeflekt vtet for varer. og som produserer oksvgen. Etkk rommet Lv kostbudsjettet som n er palagt den aner knske romforsknngen legger en foreløpg clemper pa planene om å olje folke > Mars. I mellomtden morer forskerne seg med den etske sden av saken: Har Mars rettgheter. er sporsmalet Et krtsk punkt blr forslaget om at kraltselskapene skal fremme energellektvserende tltak. land der krltforsv nm gen er dclv s prvtsert. for ek sempel Storbrtnn, er (lette en tom Øyet for ksjeeemne. De tjener penger p kraftsag. kke 1 enøk. Et annet forslag som folkene bk SAVE venter seg mye av er den sakalte «tredje-part-be tlnen». Ideen er at en tredje part kommer nn og.kjoper stromregnngen tl bedrfter. Sn egen fortjeneste skaper de ed a spare strøm vedkom mende bedrft. Når kan v flykte tl Mars? Forskere fra USA og Canada ønsker å ta drvhuseffekten tl hjelp for å skape lv på Mars. Ved å slppe ut store mengder klorfluorkarboner (KFK) på planeten, skal det bl mulg å mplantere mkrorgansmer som kan produsere oksygen. som forskermljoet na stller seg. Den astronomnteresserte flosolen Eugene Hargrov e er skarp sn krtkk: er ar rogant og u;nsv arlg begynne ødeleggelsen av en annen pla net før mm er ferdg med sø ple tl sn egen, ser han tl den brtske av sen The Indepen de n. Takk for støtten! OVAKO STÅL A/S Stranda Kommunale Elektrstesverk SUNNDAL KRAFTFORSYNING Postboks 83, 6601 Sunndalsøra Elkem Saudefaldene VASSKRAF1,zljokraf () Sra-Kvna kraftselskap 4440 Torsad Teefor, 1043) 70 2X Bedrftsrâdgvnng a.s Cb,M,-,.vH..;0Q..- I -,

6 V Det gjen Det at ne. NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND MI LJØI NGENIØR: Har du 9-årg eller vdere gående? Om 3 eller 4 år kan du være mljongenor og bdra tl å forebygge mljøproblemene. Sentrale fagom råder er mljøkjem, VAR teknkk, luftforurensnngs teknkk og oljevern. Arealog områdeplanleggng gs bred plass. Heltdsstudum - velg dtt studested: Bergen, Bodø, Bærum, Drammen, Gol, Gravdal, Hamar, Harstad, Haugesund, Krstansand S, Krstansund N, Lakselv, Mo Rana, Molde, Sortland, Stavanger, Tromsø, Trondhem, Tønsberg. a Rng (02) eller send kupongen dag!- - NKI Ingenorhøgskolen størst og flest faglnjer ja, send meg grats studekatalog Navn Adress Posnr./-sted Endt for 1991/92 TIl. M o 514) )O l VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Sur nedbør er Sørlandets største mljøproblem V er aktvt med bekjempelsen Hlsen Mljøutvalget. P Kan..end s ufrank rt Nor,, NKI IngenørhAgskolen SKI Datahøgskolen SKI Brevskolen SKI Forlaget N K betaler poroerr Svarsendng Avtale /20 lngenørhøgskolen Bekkestua V NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND EF tlpasser seg EFTA-krav? De norske EØS-forhandlerne mener at EF vl tlpasse seg EFTA-landenes standarder for blant annet kjemkaler og leketøy. Dermed nnskes vktge hnder E0S-forhandlngene. KJETIL Ht AGLI ALSTADIIE1M I heg nnelsen e januar sa (le norske lorhndlerne. klare tendenser» retnng a; at l skjerpe sne mljø- og sk kerhetskra for a komme EFTA-landene møte. Dette vl mnske forskjellene mellom EFs og El-TAs standarcler tor bler, lekettv og kjernkaler. Det var pa et mote med Na og Ungdom og Natur cmforbundet forrge uke at han delsmmster Eldrd Nordhø kom Tled de n e opplysnnge ne. Konkret dreer det seg blant annet om at I :1:_kommsjonej har lagt fram et dokument om merkng og klasstserng av kjenkaler. Ilølge kommsjo nen vl (lette redusere forskjel len vesentlg mellom EFs og Fl-TAs regler. Norge og andre EFTA-land har E0S-forhandlngene kre d å fa opprettholde sne strengere regler for kjemkal er. Produktregsteret har be regnet at en tlpasnng tl I :l- s regler vl føre tl at Norge na nedgradere 1750 av de 5000 Generalsekreta.ren Natur ernforbundets sosterforhund Serge, Anders Wjkman. er en av de hcteste kanddatene tl sjefsjohben Natur ardss er ket. som pa norsk sde er be slektet med bade SFT og D rektoratet for Naturforvalt nng. Ogsa den avgatte lederen av Naturskyddsførenngen. Per Wrarnner, blr sett p som en aktuell kanddat. stolt ene v merker dag. Der med l 940 n e stot ter slppes los pa forhru kermarkedet. Idag holdes dsse tlbake blant annet ford (le regnes tor ä vere krettt rernkallende. Norske eksperter studerer 110 det omfattende dokumentet pa 2500 sder. De skal fnne ut 4-orslaget nneholder og hvaff nr langt det gar tlpasnng tl I FTA-reglene. Dokurnen tet er et forslag lra l:f_kon.m sjonen og ma gjennom vanlg behandlng EF for det eventu elt blr vedtatt. Leketøy Wjkman tl Ogsa nar det gjelder leketøy ønsker EF-kommsjonen følge norske forhandlere tlpasse seg EFTA-standarder. EFs standarder for leketøy er dag la ere enn (le norske, For ek sempel nneholder kjemsett EF etsende og allergtremkal lencle vwsker. Noen av dsse stollene er Norge kke engang a E kjøpt for oksne. Dette omfattes antakelgs sav (le nye forslaget om kjemkaler fra EF-kommsjonen. EF har httl kke hatt stan darder for leketo so omfat ter sto\ og allerg. Kommsjo Naturvårdsverket? Den ms wrende sjefen for Naturvardserket. Valfrd Paulsson. slutter februar. Det (l o er med n ansettelse og den grunnen for utsettelsen er en torestaende omorganse rng, ser Per Kagesson. st remedlem Naturvardsverket. nestleder N at urskyddsfdre nngen og sosaldemokrat. Ifølge uoft selle klder er den reelle forklarngen at sos nen vl na loresla a nnpre sl ke standarder. l lavgasser FFs mnsterr,d vedtok rett for jul a nnlore nye agassbeslem nelser fra 1. januar Dette skjer blant annet etter langva rg press Ira et samlet I pa lament. Dermed brnges FFs krav tl utslpp tr bl er opp pa det norske nvaet fra EF har tdlgere avs st a skjerpe dsse kars ene ytterlge re for Men mnsterno tet før jul apnet Er en revsjon allerede 19%. EF I As kra sar re sjon 951%. Ikke mponert er bra hvs EF strekker seg opp tl EFTAs hovere stan darder. Men da ma huske at torskjellene mellom landene vske. ut. og det kke blr noen strekke seg etter. ser fagsjef Tore Kllngland Nor ges Naturvernforbund. ktge spørsnllet na er om de felles EØS-standarde ne blr en last tast. eller om har garanter tor at suverent kan skjerpe vare kras aldemokratene kke regner med å stte regjerng pa flere ar og det lle vwre uredelg a ansette en person som kke har tllt hos en ny borgerlg re gjerng. Derfor er ansettelsen utsatt tl etter det forestaende valget. Ilade \\ jkman og Wramner tlhører den borgerl ge sden, Wjkman er sogar td lgere konservatvt rksdags medlem. Radkale krav tl papr Naturskyddsförcngcn og daglgvarebransjen Sverge fortsetter samarbedet om mljmerkng, ford (le mener at det gàr tregt med den nordske mljømerkngen. De har nylg bltt enge om radkale krav tl mljømerkng av papr. ANI)ERS GJES\ 1K Natursk ddstörenngen (det svenske n t urve mnforlun (le t) har pa flere onrader hatt stor suksess mcd sn mljømerkng a varer, skr er Dagens N he ter. Dette gjelder blant annet koppapr, der hade bedrfter og kommuner har Llgt mljø anbetalngene. Klorhruken svensk paprndustr har sunket kraftg. men m er kra ene yt terlgere skjerpet for bl god kjent mljømerkngen. En grunntanke mljømerkngen er at kracne skjerpes nar det kommer mer mljøvennlge produkter pa markedet. For bl godkjent som «klorfrtt. pa pr ma utslppet vere under 0.1 klo bundet organsk kbm per tonn papr. mot tdlgere 0.5 klo. <Klorlavt krever et ut slpp pa under 0,5 klo kbm per tonn. mot tdlgere klo. Det er bare prosent av svensk koppapm som tlfreds stller de nye kma ene. Svensk paprbransje hens ser tl arbe det med å lage en felles mljo merkng tor Norge. Sserge og Fnland. Men Natursk ddsfø menngen og dc svenske dag lgvarebransjen er enge om at dette arbedet gar for tregt. De anbefaler kundene 0 kjøpe pa pr fra de s enske bedrftene eller utenlandske leverandorer som tlfredsstller dc nye kra e VINSTRA V KRAFTSELSKAP n l0 11

7 Det RETURAI)RESSE: Norges Na(rernforbund, Posthoks 2113 (;rünerlokk., 0505 Oslo 5 Sljeholm på banen gjen: Naturvernforbundet bak nternasjonalt prosj ekt Naturvernforbundet fremmer um et nternasjonalt forsknngsprosjckt som ski ta for seg mljobe egelsdns ulke forslag tl en l)a!rckraftg ut klng nnenfor ndustren. Tdlgere generalsekretær Jorn Sljeholm l bl knyttet tl projcktet som s1)esulra(lgvei. GUNN.R BOLST D Prosjektet l g en grundg økonomsk konsekvcnsnalvse x de ulke forslag tl barekraf tge nclustrtltak som har kommet fram I CI gsantrnen heng (Europa pluss USA og Caad) Forslagene som skal mal seres narmere er lansert \ lnsterdeklarasjonen fra ler genskonferansen. lellesuttalel sen fra mljtorgansasjoner. n dustr og tagbevegelse. og de separate handlngspanene fra ndustr og mljobevegelse som ble lagt fram fr I crglnskon fera n sen Harvard Jçrn Sljeholrn som na tar sn doktorgrad USA. har tatt nt alvet tl prosjektet og skal erc Naturx ernforbundets represet tt st rngsgrupp: 1orsk nngs\ rksonleten skal kon senreres rundt mljøet xed viss,chusetts I nst tute ol leehtologs (MII) og Hars rd. Det xl ogsa bl tatt kontakt med andre torsknngsmljoer. Blant forslagene som kan bl konsekvensvurdert er utlasng ax svtrtelstede gftstol ler. forbud mot ax allsltgrng under has bunnen, global rx Itlnhet for Parskons ensjonen for ut slpp tl havet, ntroduksjon as x ugge tl grav prnsppet n clustrell produljon og Ltfa sng av organo halogener. Tre mlloner er sktg a ha slke anal ser før Brasl-konletansen be g nner. Det vl føre tl at kon leransen kan hygge pa reelle forutsenger n r den (In l ter tltak for en ba rekraftg du strell utx kl ng ser S Ijeholm l rosjektet er kosrnadshereg Het tl tre mlloner kroner som skal nanseres xa sponsng fra regjernger og tndustr Parte ne fra Berensprosessen er mo tvert for følge 01)1) forslagene med forsknng, ser Sljcholm, som haper pa god respons. Naturs ernforbundet l hen vende seg tl Gro 1-larlem lrundthnd for f be 0111 en okonomsk støtte tl prosjekt ser fagsjel Tore Kllngland. Den norske egjerngen har her en Sjal e tl a vse prkss at den slotter den nternsjonle mljohes erelsen. og g den mu lghet tl vdereutvkle de mest radkale forslagene. ser Kllngland. Navn/bedrft: Adresse: Postn r./sted: JA, jeg vl abonnere på N&M Bulletn Naturvernforbundets nyhetsbrev N&M Bulletn kommer annenhver uke. Abonnement gjelder for ett år. Jeg vl abonnere på eksemplar(er) av hvert nummer. Abonnemenstype (sett kryss): Insttusjoner/bedrfter kr. 250, Prvatpersoner (kke-medlemmer) kr. 150, Prvatpersoner (medlemmer) kr. 120, LI TILBUD! 2 måneder GRATIS! Jeg vl bl medlem, kr. 200, I Kan sendes utrankert Norge. Adressaten v betale poroen. SVARSENDING Avtale nr /5 Pb. - Grünerlokka postkontor 0505 OSLO