X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp

Transkript

1 X Bu11tll nr.17,1t.okt rgon utgtt av Norges Naturvernforbund «V erpå jakt etter Petter Smart-ksnnger tradsjonellforstand.» INFORMASJONS5JIF Ov. NARvESIN NSI3 (oiru0iianen Innhhl: Øvre Otta blr flm Thorbjørns testament: Flmregssør Skule Erksen vl moblsere tl kamp for øvre Otta med kortflm på kno. sde 6 Bergen vl ha bedre luft Bergen kommune kommer med egen tltakspan. men føler seg dårlg rustet mot akutt luftforurensng. sde 9 Fugl truet av nnavl Fuglearten dobbetbekkasn mster leveområdene sne og trues tllegg av nnav og klmaendrnger. sde 11 Døde svaner spste bly Undersøkelser Møre og Romsdal vser at svaner dør av blyforurensnng områder med mye sports fske. sde 12 MDs budsjett øker med 21,7 prosent regjerngens forslag for mljofondpå 600 mlloner kroner (Foto: Bård Løken) 600 mlloner tl mljøfond Mndre tl drektoratene Mndre tl organsasjonene Kutt kalkng Bergen kutter C0 2-utslpp Som første kommune landet har Bergen laget en egen energplan. Hvs kommunen følger planen, kan C02-utlppene kuttes med 15 prosent nnen år Planen anbefaler kommunen å være aktv eer Bergen Kommunale Kaftselskap. Øknngen skyldes Statens I forslaget tl statsbudsjett for 1998 gr Thorbjorn Berntsen 600 mll tl et eget mljøtekno logfond. På en rekke andre mljoområder blr bevlgnngene redusert. Budsjettet legger også opp tl okt oljeutvnnng, større nvesternger p norsk sokkel og 10 mlloner mer tl boenerg. sde 4-5 Ve lagt død Thorbjørn Berntsen har bestemt at den omstrdte Åraksbovegen fra Bygland tl Fyresdal kke kan bygges på grunn av mljohensyn. sde 3 sde 7

2 - går Er V 2 Natur & mljø Bulletn nr nr Natur & mljø Bulletn 3 Redaktør (konst.): Jens Petter Toldnæs. Rodaksjon: Sn Lehne Nlsen. Audun Garberg, Krstan Jahre. A*esse: Postboks 6891 St Olavs plass, 0130 Oslo. TIf: Faks: Drekte: (Toldnæs), 72 (Nlsen), 74 (Garberg), 22 (Jahre) E-post: redn@onlne.no Neste utgave: Abonnement: 199/år (prvatpersoner), 500,år (bedrfter) Annonser TIf: Faks: Trykkng: Gan Grafsk. Trykket på 100% resrkulert papr. Norges Naturvernforbund: Samme postadresse som N&M Bulletn. Web: E-post: naturvern(ønaturvern no norsk fagpresse Grønn oljemalng «I okologsk holdbart Norge». l)elte var del aller F rsle påtroppende slatsnnsler Thorbjorn.lagland sa m (len nye regjer gens poltkk lr onl ag et dr s den. I )et sste Jag land har gjort lbr han gr roret tl regjerngen l3ondevk er å legge ham lbrslag tl slalshudstelt Cr I 998. l-lvor økologsk holdharl er så dette budsjettet? Det nye mljøfondet pa 600 mlloner er st avgjort en postv nyskapnng, og det blr nteressant å se hvordan dsse mdlene blr benyttet. hva de skal brukes tl, hvordan de fordeles og hvlke krterer som må oppfylles for at de enkelte proskjekter skal bl veet og thnnet vktge nok. Rskovllghet og gode betngelser ma tl for at tbndet kke skal forveksles med en hvlken som helst bank. Trekker man mljøfondet fra Mljøverndeparmentets budsjett - og det bor man strengt tatt gjøre ettersom det er penger som skal lånes ut tdlgere års tendenser gjen: Mljøverndepartementet taper for hvert år. Dette går ut over drektorater, mljøvernavdelnger, nsttutter og organsasjoner, det vl s de fleste som steller med mljovern her landet. har kke for vane å være fornøyd med bevlgnngene tl Mljøverndepartementet. Det er v kke år heller. V vl lkevel kke kalle det pnlg selv om det har lte med «et økologsk holdbart Norge» å gjøre. Pnlg blr det først når man studerer tallene fra Olje- og energdepartementet. ler er det salt av kke mndre enn 5,4 mllarder kroner tl drekte nvesternger oljevrksomheten. Tl tross for søknader pa boenergprosjekter fbr mange hundre mlloner kroner er det bare satt av 50 mlloner kroner tl slke prosjekter. Som om kke dette var nok; det er satt av syv mlloner kroner tl byggng av vndmoller. Det er nok tl n vndmolle. Mljovern blr en hudsjettvnner, lovet avtroppende fnansmnster Jens Stoltenberg over fre spalter arbeder partorganet Aktuelt Perspektv to dager flr Ibrslaget tl statshudsjett ble lagt fram. Mulg det - da har sa fall Kjell Magne Bondevk og hans regjerng en kjempejohb foran seg. NISK Norsk nsttutt for skogforsknng Norwegan Forest Research Insttute Norsk nsttutt for skogforsknng (NISK) skal være en ledende kunnskapsleverandør for myndghetene, nærngslvet og allmennheten arbedet for en bærekraftg forvaltnng av skogressursene. NISK skal gjennom forsknng og utvklngs arbed styrke det vtenskapelge grunnlaget for forvaltnng av skogressursene, verdskapnng basert på skog og mljønnsats skog. NISK eret forvaltnngsorgan med særsklte full makter under Landbruksdepartementet. Norsk nsttutt for skogforsknng (NISK) HøgskoIeveen 12, 1432 Ås Tl Fax Sjøveen Pr M1jøveQn.... _I_ Ij HAVNEVESENET Oslo kommune MILJØGIFTER V arbeder for utfasng av skadelge stoltgrupper, og for at mljøgfter kke skal slppes ut naturen eller føre tl skader på menneskers helse. Størst gjennomslag har v ved engasjerte medlemmer og faglg dyktghet. Støtt oss arbedet - bl medlem Naturvernforbundet. Rng oss på telefon Bergen først ute med energplan Bergen kommune har laget en energplan som kutte, byens C0 2-utslpp med 15 prosent nnen år AUDLJN GARBERG l3ergen har som tbrste kommune landet laget en plan for stt fremtdge energtbrbruk. Planen tar for seg samlet energforbruk - med unntak av trafkken - kom- Ny energ munen frem tl ar Arlg fbrbruk er dag UWh nar bensn og desel er trukket fra. Her er mulghetene for Bergen kommune tl å frgjøre og produsere mer energ. Dagens forbruk er GWh I året, når bensn og desel er trukket fra. Vannkraft Ved å gjennomføre de ca 30 prosjektene området rundt byen som er åpne for konsesjonsbehandlng kan Bergen få 700 GWh. Bobrensel Potensalet lgger 450 GWh over dagens forbruk og vl øke tl GWh år Naturgass Kan erstatte dagens forbruk av 1 rngsolje og parafn, rundt 550 GWh pr år. Av hensyn tl kommunens C0 2-målsettng anhetåler planen å begrense bruken av naturgass tl GWh. Solstrom Ventes å få økt utbredelse, men kke slkt omfang at det får nnvrknng på energbalansen. Nye energklder Bergen kommune har som ma å redusere utslppene av CO2 med 20 prosent nnen år Solvarme Praktsk potensal på 50 (Wh. Installeres betydelg grad nybygg og ekssterende bygg der forholdene lgger særlg godt tl rette. Vndkraft Praktsk potensal på 500 GWh. Varmepumper Potensal ekssterende bygg 240 GWh netto, og 130 GWh netto nybygg. Energokonomlserlng (enøk) Kan dempe årlg energforbruk med 500 GWh. Med dagens vr kemdler og prakss vl kke mer enn GWh bl utløst. Kde: Bergen kommune, Energmedng , hørngsutkast. Mer forurensnng fra fly C02-utslpp fra flytrafkk Norge har steget med nesten 30 prosent fra 1989 tl 1996, melder bladet Samferdsel. C0 7-utslppene ved å frakte én passasjer én klometer er gjennomsntt dob helt så høye som for personbl og buss. Luftfarsverket regner med at flytrafkken gjennomsntt vl gå opp med 4-5 prosent årlg. Tallene er hentet fra Statstsk sentralbyra. 15 prosent av byens samlede CO2-utslpp kan fjernes nnen år 2015 ved a følge energplanen. Dette kan kommunen oppnå blant annet ved å utnytte energen fra et planlagt soppel lbrbrennngsanlegg, samt utbyg gng av boenerg, naturgass, ny vannkraft og vndkraft. Energokonomserng og energeffktv byutvklng skal «bdra tl at veksten energ tbrhruket blr mnst mulg og kke over 1,3 prosent pr. år». Avhengg av staten Planen anbefaler kommunen å bruke plan- og bygnngsloven og være aktv eer Bergen Kommunale Kraftselskap for å opp1 l1e målene. Kommunen bør også ta bruk og demonstrere nye fornybare energformer egne bygg. Staten og energselskapene spller også en avgjørende rolle. er kke mnst avhengg av staten. h-lvs prsen på energ gar opp blr det lettere å få nn alternatve energklder som ofte har en høyere startprs. Dessuten må energselskapene legge tl rette tbr leverng av energ fra andre klder, ser spesalrådgver Aksel Skjervhem Bergen kommune. Skjervhem har ledet arbedet med energplanen. Prsstgnng eller subsder høyere energprs nød vendgfor a opplle planen? økonomsk stmulerng må tl. Det kan skje på to måter: Enten ved høyere prs, for eksempel ved bruk av mljøavgfter. Eller ved å g større tlskudd tl nye energklder, ser Skjervhem. På grunn av uklar formell status er energplanen lagt frem som en meldng, og er nå ute tl horng. PETRO OIL En trygg og skker behandlng av olje og forurenset vann fra skp Kragerø N:erngspark, 3766 Sanndal. TIt.: Fax:

3 Forventer Den Det Det 4 Natur & mljø Bulletn nr Mndre tl mljømyndghetene Drektoratet for naturforvaltnng, Statens forurensnngstlsyn og Norsk polarnst tutt får mndre å rutte med tl neste år. AUDIJN GARBERG Store kurt neste års budsjett er avskjedsgaven Thorhjørn Berntsen gr tl sne drektorater. Drektoratet for naturforvaltnng (DN), Statens forurensnngs tlsyn (SET) og Norsk polar nsttutt får tlsammen kuttet budsjettene med over 180 mll oner. Bevlgnngene tl Fylkes mennenes mljovernavdelnger blr redusert fra 296 mlloner tl 249 mlloner kroner. Statens naturoppsyn Det nyopprettede Statens natur oppsyn får 61 mlloner kroner. Regjerngen skrver at den avventer nterne drøftnger EU om forholdet mellom engangs emballasje og ombruks emballasje. Avgften økes fra 74 tl 76 øre pr enhet for engangsemballasje. Stortnget stoppet fjor Regjerngens forsøk på å fjerne Statens mljufond skal «stmu lere vrksomheter tl å ta bruk og vdereutvkle ny mljøteknolog». Fondet skal låne ut penger tl prosjekter som ut fra bedr ftsokonomske vurdernger kke får annen fnanserng. De 600 mllonene skal fordeles pa følgende omrader: Naturoppsynet skal overta en del av oppgavene fra DN og Fylkes mennenes mljøvernavdelnger. Det ser ut som et svakere budsjett for 1998, enn hva v har hatt 1997, ser admnstra sjonsdrektør Gsle Skog ved DN. Da N&M I3ulletn gk trykkcn var det for tdlg får Skogmo å s hvlke konsekvenser budsjettet får for drektoratets arbed Men en tng er klart: Oppbyggngen av Statens naturoppsyn vl ta lenger td enn planlagt. dere stolte ovejbrnger fra den lve reg/er ngen? Det er vanskelg a spå Emballasjeavgft: To øre boks Grunnavgften på drkkevareemballasje blr beholdt statsbudsjettet. Oppretter mljøfond grunnavgften og vlle heller vente på EUs nterne avkarnger. V håper Regjerngen bruker tden framover tl å undersøke hvordan ombruk kan fremmes nnenfor EUs regelverk, ser Morten Wasstøl Andreassen Naturvernforbundet. 600 mlloner settes av tl et mljøteknologfond forslaget tl statsbudsjett. Grunnkaptalen er på 100 mlloner og lånerammen på 500 mlloner. Klmaendrnger, reduksjon av ozonlaget og Iuftkvaltet: 450 mlloner Hav- og vannlbrurensnng: 50 mlloner Helse- og mljøfarlge kjemkaler: 50 mlloner Avfall og gjenvnnng: 50 mlloner fremtden, men v ønsker selvtlgelg større bevlgnnger tl naturforvaltnngen. Fornøyd SFT Drektør Havard Holm SFT er stort sett fornøyd med arets budsjett. Alle ønsker mer penger og ressurser, men dette er kke dramatsk. For oss er det vktgst at drften og overvåknng kke er Mljnverndepartementet foreslår a øke støtten tl Mljøhemevernet med 1 mllon kroner Pengene skal blant annet gå tl etablerng av nye servcekontorer for å styrke arbedet med Lokal Agenda 21. Frluftslvets fellesorgansas jon får en halv mllon kroner økt drftsstøtte. De andre frvllge mljø vernorgansasjonene som er oppført med forslag tl drfts tlskudd 1998 må mdlertd klare seg med nøyaktg samme beløp som rørt. V er også svært spent på det nye mljøteknologfondet, ser leolm. han renger med at SFT vl splle en vktg rolle utvelgngen av prosjekter fondet skal støtte. SFTs budsjett blr kuttet med drøyt 53 mlloner. I hovedsak er det bevlgnngene tl kloakk rensng og mljøteknolog som reduseres. Organsasjonene taper Skuffende, ser Naturvernforbundets leder Hed Sørensen om at de frvllge mljøvern organsasjonene stort sett må klare seg med samme støtte som fjor. Naturvernforbundet synes det er skuffende at 19 frvllge mljovernorgansasjoner må dele 24 mlloner kroner over Mljø verndepartementets budsjett, ser Naturvernforbundets leder Hed Sørensen. Naturvernforbundets drftstlskudd på 3,1 mlloner kroner har stått uendret sden Tl sammenlgnng peker Sørensen på at Forsvarsdeparte mentet gr nesten 43 mlloner kroner tl 12 forsvarsorgansa sjoner. I tllegg har Samferdsels departementet fjernet tlskuddet tl frvllge mljø- og trafkk skkerhetsorgansasj oner. I SPAR ENERGI MED EFFEKTIV SOLSKJERM! Reduser bruken av ar-condtonarlegget med GHV KoolShade, et metalnett som tar 80% av solvarmen. Testet av Sntef. Knnakt o.,, v har 25 ar> erfarne effektv soiav.kjermng. GHV montasje as, Kjerrhea KRISTANSAND, Teleafrf , Telefaks Internet: wvw.ehs.no V leverer tl hele landet. nr Natur & mljø Bulletn 5 Mer skogsveer - Landbruksdepartementet foreslår å bruke mer penger på å bygge ut skogsve nettet. Sprøytng er dessuten ført som m Ijøt Itak. Landbruksdepartementet mener det blr bygd vesentlg mndre skogsveer enn det som er nødvendg for a opprettholde en «rasjonell kvaltetsrettet skogskj øtsel». Departementet foreslår derfor a øke tlskudd tl langsktge nvesternger og nærngstltak skogbruket med 17 mlloner kroner. Her lgger bade støtte tl skogsvebyggng, plantng og plee av ungskog nne. offentlge støtten tl skogsvebyggng skal særlg gs tl å vdereutvkle hoved venettet, mens skogeerne Investerngene oljevrksom heten på norsk sokkel vl stge tl nye høyder. dersom forslaget tl statsbudsjett fra Jagland-regjerngen blr vedtatt. Neste år skal staten øke sne drekte nvesternger på norsk mndre oppfordres tl å bruke skogsavgften tl å hygge flere mndre veer, ser seksjonsleder Thor Mdteng Natur vernlbrbundet. Skogsomrader fr lbr veer begynner ffge Mdteng å bl en verdfull mangelvare. Skogsve nettet er sannsynlgvs (len faktor som sterkest grad bdrar tl å redusere arealet av vllmark Norge. Mangfoldet truet Sammenlgna med aktvtet pa slutten av I 980-tallet, er nvesterngene skogsveer nes ten halvert. Naturvernforbundet vl mdlertd ha en generell stopp vebyggngen. Øker oljetempoet - Staténs drekte nvesternger gr oljevrksomheten øker med 5,4 mllarder neste år. Bevlgnngene tl enøk stger med 25 mlloner. Det er også satt av ltt penger tl en vndmølle. AUDUN GARBERG sokkel med 5,4 mllarder kroner, tl 25,1 mllarder. Oljeproduksjonen skal øke med 14 prosent. Mer tl boenerg Bevlgnngene tl boenerg skal økes fra 50 tl 60 mlloner kroner. Norsk boenergforenng (Nol3o) er langt fra fornøyd. De vfmark prvate statsstottede skogsvenettet bdrar tl oppstykk ng av naturen og er så måte uheldg får mange arter og reduserer opplevelseskvalteten. Mange vefre omrader har opparbedet seg betydelge verder lvsmangfold. Flere skogsblveer med påfølgende hogst vl ødelegge mange slke områder. Derfor ønsker v en generell stopp vebyggngen, ser Mdteng. Mer tl mljø? Mljøverndeparlementets (MD) budsjett får 1998 blr på. 2,9 mllarder. Det betyr c øknng pa 21,7 prosent forhold tl nneværende år. Øknngen lgger årets mljø trekkplaster; Statens Inljofond. Om v trekker fra mljofondet, er departementets budsjett nede på 2,3 mlloner kroner. Det er 100 mlloner kroner mndre enn MI) har hatt tl rådghet år. mener bevlgnngene må opp på et langt høyere nvå dersom regjerngen skal klare å opp1 1le stt mål om å øke bruken av boenerg og vannbåren varme med omlag fem TWh løpet av de neste 5-10 årene. Sverge har allerede et etablert boenergmarked og et betydelg høyere avgfsnvå pä bruk av fossle brensler tl oppvarmng. Når de vl bruke mllardbeløp for å fremme en vdere bruk av bobrensler, setter det dagens norske satsng perspekt ser Erk Ed Hohe, styreleder NoBo. Mljø sjaltet ut flagges med mljøbegrepet Landhruksdcparte mentets budsjett. I LeIe kaplelet som nkluderer statsstøtte tl vebyggng, grøftng og sprøy tng, kalles nà «mljø og nærngstltak skogbruket». Dette er kke mljovern. Stats støtte tl vrkelge mljotltak som regstrenng og skrng av nøkkelbotoper, gs det mdler td kke. slar Mdteng låst. I Mndre tl kalkng Kalkng av vassdnag kuttes mcd 33 mlloner forslaget tl budsjett. Årets bevlgnng er pa 117 mlloner. «Reduksjonen vl første rekke nnebære reduserte utredmngs- og overvakngsakt vteter. Det vl ogsa være nødvendg a foreta justernger selve kalkngsvrksomhelen», skrver departementet. I skllemynt tl enøk VelDeKke IB KJØRSVIK 06 EI torkommunalt avfa!sseskag for kommjiono Hemres, Luoy, Nesa Rana. Redey og Tæna. Vndmøller Det er satt av syv mlloner tl nvesterng vndmøller. Dette tlsvarer prsen på én mølle. Tlskuddene tl nformasjon og opplærng energ økonomserng kuttes med seks mlloner. Totalt blr det foreslått 173 mlloner tl posten «energøkonomserng». Det er en øknng pa 25 mlloner kroner fra årets budsjett. Fortsatt lgger bevlgnngene langt under toppåret 1992, da det ble gtt over 515 mlloner kroner tl enøk. I V gratulerer Hed og Frode med bryllupet! I tusen kolcoer NMK

4 Store - Men Flere v 6 Natur & mljø Bulletn nr nr Natur & mljø Bulletn 7 SFT: Norske bedrfter er for dårlge Uforsvarlg lagrng og håndterng av kjemkaler er fortsatt en rsko for helse og mljø vser SFTs kontrollrapport fra N&M_Bulletn Omtrent 15 prosent av de 350 vrksomhetene Statens forurens nngstlsyn (SFT) kontrollerte fjor slapp ut for mye forhold tl utslppstllatelsen sn. Lke mange hadde mangler ved Regssør Skule Erksen lagde sn td også en 30 mnutters dokumentarflm om Altavass draget og utbyggngen der. Altaflmen fkk stor nternasjonal oppmerksomhet og vant to nternasjonale prser. Nå er det øvre Otta som skal føstes tl rullene. Dette blr kke noe søt sukker-aktg nasjonalromatsk klss, lover Erksen. N&M l3ulletn prater med regssøren va mobltelefon. Han er full gang med opptak og speder nedover dalen fra en fjeltopp. Dette er maj estetsk. Naturen har sn sjel, og v prøver å fange yndet yassdraget. Elva har en utrolg ndre kraft og mystkk. Det er et vesentlg verneaspekt som v vl skldre for de som kke selv har vært her og opplevd herlgheten, ser Erksen. Supersvenske øvre Otta-flmen fnanseres av Norsk Flmnsttutt og prvatanalyserng og provetakngen av utslppene. Det er for dårlg. Kon trollene vser også at kjemkaler og spesalavfall fortsatt hand teres og lagres for darlg norske vrksomheter. Kunnskap om kjemkalene kunne absolutt vært bedre. Det er for eksempel lte Øvre Otta blr flm Flmregssor Skule Erksen kaster seg nn kampen for å bevare øvre Otta. Tl våren kommer han med kortflm på knoene Oslo. personer. Flmen lages pa sakalt super 35 mllmeter-flm. Det er følge regssøren noe av det største flmformatet som fnnes. Det er vanskelg å fange opplevelsen med vanlg ty fbrmat. Med det utstyret v har med oss nå, får v flotte blder, ser Erksen. Med seg har han også den svenske flmfotografen Sten Holmberg. Han er en meget dyktg flmfotograf, som jeg har handplukket speselt for dette prosjektet. Elva fortjener det absolutt beste som er å oppdrve, ser Erksen. Supermoblserng Skule Erksen vl ha flmen klar tl våren god td tl Stortngets behandlng av øvre Otta-saken. V tror denne flmen kan være en vktg del av kampen for å bevare øvre Otta. Mljø bevegelsen er nødt tl å komme sammen for å stoppe utbyggngsprosjektet. Flmen vl være et supert utgangspunkt for moblserng, ser Erksen. kunnskap om helse- og mljøfaren ed de stoffene som brukes, ser overngenør Karn Loftsgaard SFTs kontrollavdelng. Fører tl bedre mljø Kontrollene har bestått av omfattende systemrevsj oner, enklere nspeksjoner eller utryknnger. Der kontrollen har avdekket avvk fra regelverket, har SFT krevd forholdet rettet opp eller utstedt bot. Ved ett tlfelle er bedrften anmeldt tl poltet for mljøkrmnaltet. Som følge av våre kon oktober: Sste forhandlngsmøte om ny avtale under klmakonvensjonen, Bonn oktober: Semnar på Unverstetet Oslo: «Producton and trade envronment and developernent». Arr.: Senter for utvklng og mljø, tlf oktober: l3oenerg som lokal energklde. Planleggng og bruk kommuner og fylker. Arr.: Bl.a. Energ gården. tlf november: Kulturkveld med vern av øvre Otta-vassdraget fokus, Oslo. Arr.: Vern øvre Otta, tlf ntcrnher: Fagsem nar om kloakkrensng og slambehandlng Grmstad. Arr.: Høgskolen Agder og Grmstad kommune, tlf november: Boenerg fra skogen. Arr.: Bl.a. Energgården, tf november: Åpen hørng: Bærekraftg landbruk - forskernes rolle. Arr.: Kalrnlerr troller har norsk nærngslv gjen nomført en rekke mljøforbedren de tltak 1996, ser Loftsgaard. Flere nternkontroller SFT er mdlertd fornøyd med at stadg flere bedrfter Norge nnforer nternkontroll. Bedrfter med nternkontroll har et be.sst forhold tl hvordan de skal paføre mljøet mnst mulg skade. De er stort sett flnke tl å etterleve sne rutner. Smä og mellomstore vrk somheter henger etter, men ogsa blant dsse er et en bedrng for hold tl fjor, ser Loftsgaard. De nasjonale forsknngsetske komteer, tlf november: Internatonal Petroleum Tax Conferenee, Oslo. Arr.: Norsk Petroleumsforenng, tlf november Konferanse om lokalt mljø vernarbed (LA 21) Vrådal. Arr.: Kommunenes Sentral forbund Telemark, tlf (1C%e,IIWr: Boenerg fra skogen. Arr: Bl.a. Energgården, tlf noemher: Semnar om sur nedbør Grmstad. Arr.: Tverrfaglg Etats gruppe for Forsurngsspørsmål Agderfylkene, tlf november: Boenerg tl oppvarmng av bolger og yrkesbygg. Arr.: Bl.a. Energgården I. I2. desember: Tredje partskonferanse under klmakonvensjonen, Kyoto. Endelg ved ves ende Mljøvernmnster Thorbjørn Berntsen har bestemt at det kke kan bygges ve fra Bygland Aust-Agder tl Fyresdal Telemàrk. Den omstrdte Åraksbøvegen er dermed lagt død en gang for alle. I 1994 vedtok Fyresdal og l3ygland kommuner å bygge den såkalte Araksbovegen gjennom Setesdal fra Årdalsstøy tl Åraks vadet. Kommunene mente dette kunne bdra tl nærngsutvklng og hndre frafyttng. M lj øve md ep artem e nt et (MD) stoppet veprosjektet ford det vlle ødelegge natur med store nasjonale verder. Fyresdal- og Bygland kom mune ba MD endre avgjørelsen. Det har sden bltt gjort en utrednng av altematver tl vebyggngen. MD fnanserte I løpet av et drøyt år skal 36 skogfunksjonærer Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag gå på skole ved sden av jobben. I høst begynte de på kurset «skog økolog» som tlsvarer et halvt rs heltdsstudum. Utdannelsen løfter kompe tansen enormt. Den gr en kunn skap som skogbruket har hatt lte av tdlgere, ser Jan-Erk Ander sen ved fylkesmannens mljødette og begge de to nvolverte kommunene satt styrngsgruppa. På bakgrunn av utrednngen mener mljovernmnster Thor bjørn Berntsen det kke er grunn tl å endre på vedtaket fra Dermed blr det ngen Åraks bøveg. Unk vllmark deler av heområdet hvor veen var planlagt er lte berørt av teknske nngrep. Slk vllmark er veldg sjelden Sør- Norge, og v må derfor ta vare på det som er gjen. Dessuten har en rekke sårbare arter dette som del av stt område, ser avdelngs drektør Pål Vdar Solle ved vernavdelng Sør-Trøndelag. Høgskolen Nord-Trøndelag arrangerer kurset på oppdrag fra fylkesmannen Sør-Trøndelag. Bør tlbys hele landet I vår tok 40 skogfunksjonærer fra Nord-Trøndelag avsluttende eksamen skogøkolog. Denne høsten gkk altså tlbudet tl kolleger de to nabofylkene. Erfarngene fra første kull har vært svært gode, ser Andersen, som kke nøler med å anbefale at opplegget kjøres MDs avdelng for bologsk mangfold, frluftslv og kultur mnnevern. I tllegg lgger det foreslåtte Kjyddngåsen naturreservat mdt traseen for veen. Lkeledes vlle vassdragene Fyresvatn og Tovdalsvassdraget, som er vernet gjennom henholdsvs verneplan III og IV. bltt berørt av veen. Grundg vurderng Selvsagt er v veldg glade for at Berntsen opprettholdt vedtaket om kke a bygge ve. Lkevel skulle v gjerne ha sluppet denne ekstraomgangen. Det har krevd mye arbed en sak som allerede var avgjort, ser fylkesleder Ger Køen Naturvernforbundet Aust-Agder. nå kan hvertfall ngen påstå at dette kke er bltt gjort etter en grundg vurderng. Tlhengerne av veen har fott rkelg anlednng tl å komme med sne argumenter. Lkevel ble veen avslått en gang for alle, ser Køen. samtlge fylker. uteksamnerte del takerne ser at de nå ser skogen med nye øyne. Permanent tlbud? Toralf Bjelkåsen ved Høgskolen Nord-Trøndelag jobber for at faget skal bl et permanent tlbud tl skogfunksjonærer over hele landet fra høsten -98. Han tvler kke på at behovet er tl stede. Det har skjedd mye de senere årene. For år sden hadde skogbruksutdannelsen lte om økolog og bologsk mang fold. Dette er de to hoveddel ene kurset v nå arrangerer, ser Bjelkåsen. Han mener utdan nngen vl g deltakerne en bedre plattform for å gjøre avvennger mellom bruk og vern. ÅMOT KOMMUNE FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTE AKZO NOBEL Thors Kemske Fabrkker Mtsubsh Motors Co MMC Norg. AS... et solekap Motor Gupp..s Poelbese 43

5 - Det uten Svært Det V - V Skottland Det gjennom Nå Mdlertdg I Whtbread-selasen har Kværner-båten Innovat jon forstått å utnytte vndkraften maksmalt. Nå vl selskapet satse på større utnyttelse av vnden flere sammenhenger. Undersøkelser fra Unverstet Utrecht Nederland vser et potensal for vndkraft Norge på 75 TWh. Tl sammenlgnng er den norske vannkraftproduk sjonenpåll2lwh. Med andre ord er det kke noe å s på mulghetene. I Iva som er mest gunstg økonomsk er en annen sak. Utfordrngene framover blr derlbr å gjøre vndkraft konkurransedyktg med vannkraft også økonomsk, ser drektør Rolf Kvamsdal Kværners avdelng for utvklng av teknolog. Noen år fram td tror han vndkraft blr en betydelg energklde Norge. Allerede er det konkrete prosjekter på gang. Som skrev nummer 15, har landene rundt Nordsjøen bltt enge om at dette området bør bl «spesalsone» med strenge krav tl svovel nnhold skpenes bunkersolje. Forslaget ble lkevel nedstent IMO. Motstanden kom først og fremst fra de såkalte «flaggstatene», som Panama og Lbera. Stemmereglene IMO gr dsse landene uforholds messg stor makt. IMO ble mdlertd eng om at Nord-Trøndelag er ferd med å bygge ut mer vndkraft. Dessuten er flere av de store selskapene, som 1-lydro og Statol på banen. Det er nesten bare å velge på øverste hylle hvor v vl sette gang. Kvamsdal holder kortene tett nn tl brystet og ønsker kke å gå ut med detaljer. Fornyet nteresse Datterselskapet Kværner Turbn har nylg bltt hentet hjem fra Svenge, og Kvamsdal ser de nå er ferd med å bygge opp en organsasjon rundt vndkraft Norge. ser ut som vndkraft har fått tbrnyet nteresse Norge det sste året. Mange av de store på kraftmarkedet har vst nte resse for å nvestere vndkraf, ser Kvamsdal tl. Hva er årsaken tl det? Det er vanskelg å s, men problematkken rundt gasskraft verk kan ha noe å s - at jeg vl gä vdere nn pa det. Dessuten østersjøen skal bl spesalsone. Svovelnnholdet oljen tl skp østersjøen skal kke overstge 1,5 prosent. For resten av verden ble det satt et tak på 4,5 prosent svovel. I prakss blr reduksjonen mn mal, gjennomsnttet dag er 2.8 prosent. Bare 0,02 prosent av bunkersoljen som brukes nneholder mer enn 4,5 prosent svovel, vser en undersøkelse gjort av Det Norske Vertas. er teknologen kraftg forbedret. V mener ogst å se en generell voksende nteresse for mljørktge fornybare energklder, ser Kvamsdal. Interesserte Kola I sommer presenterte Naturvernforbundet en rapport som vste at vndkraft kan erstatte atomkraft på Kolahalvoya. Na har også Kværner sett på rapporten. nteressant, er Kvamsdals umddelbare reak sjon. Ennå har v kke Iùlgt opp prosjektet, men det skal v defntvt gjøre. Det er mulg v kan bruke noen av de kontaktene v allerede har Russland. betyr altså at Kværner kan bygge vndmollerpå Kola? V er som sagt nteresserte. Spørsmålet er hvordan det kån fmanseres. Hvor skal russerne få penger fra? Kanskje det er noen snlle mennesker Vesten som har penger? En mulg løsnng er at vestlge nvestorer går nn som eere, og at russerne betaler tlbake form av for eksempel gass, olje eller fsk. Dette må v mdlertd undersøke nærmere f5r v ser noe eksakt. ser Kvamsdal. Trøbbel gjære for Naturkraft Naturkraft har nok en gang fått avslag pa søknaden om å bygge et gjerde rundt gasskraft-tomta øygarden kommune. 8. oktober sa Hovedutvalg for bygg og anlegg ne tl byggng av et 2,5 meter høyt gjerde. To uker tdlg ere haddenaturkraft fått avslag på søknad om å bygge et 2,9 meter høyt gjerde med pggtråd. I begrunnelsen star det blant annet: «Det lgg kkje føre tlstrekkelg løyve tl byggng av gasskraftverk. Det er dfor kkje noke byggjetomt å skra på no verande tdspunkt. Det er sjølv sagt høve for utbygjar å koma tlbake med ny søknad når løyve tl byggng av gasskraftverk er nnhenta.» Vedtaket kan ankes. Fra vnd tl vann på mølla ngen naturnngrep. ngen forurensnng. I tllegg; usynlg og lydløst. SINTEFs nye undervannsmøller kan bl den mest mljøvennlge energformen verden har sett. JENS P. TOLDNÆS I {ammerfest vl få verdens første tdevannskraftverk. Rktgnok har det vært bygget anlegg som har basert seg på forskjellen mellom flo og fjære tdlgere, men det nye nå er at kraften skal tas ut av turbner som er senket ned sterke havstrømmer langs kysten. De gamle tdevanns anleggene er avhengg av store dammer. DemanIegg om tre år har stor tro på dette og v regner med å ha et demon strasjonsanlegg klart løpet av tre år, ser senorforsker Torkld Carstens tl. Demonstrasj onsanlegget skal bygges Kvalsundet utenfor Hammerfest. Strømmen her har en fart pa fre-fem knop og anlegget vl g GWh. Dette vl dekke forbruksoknngen hammerfest omlag t år framover, følge SINTEF Oljeselskapene vser nteresse har hatt uventet stor nteresse fra oljeselskaper som ser havmøllene som en mulghet tl å forbedre sn mljøprofl, ser Carstens. Norge er godt egnet for havmøller, men dersom krafverket Hammerfest blr en suksess er det mange land som har lgnende forhold. og Kna er eksempler på land som passer ypperlg tl dsse anleggene ser han. SIRI LEHNE NILSEN Luften Bergen er dårlg. Særlg vnterstd. Deler av vnteren er nesten halvparten av betblk nngen utsatt for luftkvaltet som kan medfore helsefåre. Derfor ønsket bystyret tltak for kommende vntersesong. Na er rapporten ferdg. I slutten av oktober blr den behandlet av bystyret. Det kommunen kan gjøre er stort sett å henstlle og stmu lere tl mer mljøvennlg adferd. V har kke myndghet tl a sette gang kraftge tltak, ser de Lange. Ilun mener den enkelte bergenser ma gjøre en nnsats dersom forurensnngen byen skal reduseres. V rnï ta buss stedet Ibr bl, bruke motorvarmer og kutte tomgangskjorng. de Lange poengterer at det vktgste er å gjøre noe med problemene pa lang skt. ler kan kommunen gjøre mye mer mljoven nlg transport-. areal- og energplanleggng, ser de Lange, som mener Bergen er godt gang pa dette omradet. er nange planer om øve vee,; tuneller ogparkerngs plasser og nær Begen. Har kke det motsatt ef/okt? Pendelen må kke svnge helt ut tl den andre sde. V har bruk for bade bler og veer. Nye parkerngsplasser er kke nød vendgvs negatvt. hvs det bygges p-plasser en rng rundt sentrum, kan v tvert mot få bedre luft den hardt belastede bykjernen, mener de Lange. Bergen går fel ve 80 prosent av luftforurensnngen kommer fra bltrafkken. Men rapporten foreslår ngen restrksjoner på bltrafkken eller bedrnger kollektvtlbudet, ser Hlde Kalleklev Bergen Natur og Ungdom. Hun mener kom munen bør presse på overfor stat og fylke for å få kraftg ere tltak har man årter bygd ut venettet, da hjelper det kke å pynte på forhol dene med akutt-tltak. Bergen må få en langsktg plan leggng som er mljøvennhg. Men kommunens lang sktge planer lgger 2000 nye parkerngsplasser og enda te re veer og tunneller, ser Kalleklev. Her fnner du en del av tltakene som er foreslått for å bedre luften Bergen på kort skt. Tomgang Poltet slår oftere ned på tomgangskjørng. Eksos Statens vegvesen gjennomfører flere avgasskontroller. Endret arbedstd Mer fleksbel flekstd hos kommune og nærngslv på Verneplan for barskog skal utvdes, og den forbndelse er nye skogomrader mdlertdg vernet. Eerne får kke hogge dsse omradene for vernestatus er endelg avgjort. Som kompen sasjon kan skogeerne na søke om penger fra staten. vern kan være ganske krtsk for en del skog eere. Utbetalngene er et kon fktdempende tltak, ser Ellen Arneberg Drektoratet for naturforvaltnng (DN). For at en skogeer skal få erstatnng m mnst 25 prosent av den hogstmodne gammel skozen være foreslatt vernet. Fem mlloner er satt av tl erstatnnger, og pengene skal tbrdeles desember. I Ivor mye den enkelte skogeer får, vl dertbr avhenge av hvor mange som søker. hver enkelt drftsenhet kan mdlertd kke få mer enn kroner aret. Skogeere som ønsker erstatnng ma søke f lkesmannen speselt forurensede dager. Lavere el-prs Strømforbrukere som veksler mellom el og olje, og som holder tl de verste områdene, får spesaltlbud fra el-verket på forurensede dager. I tllegg er en del forebyggende tltak foreslått: Kampanje for pggfre vnterdekk, oppfårdrng tl bruk av motorvarmer, enøk-kampanje og tlbud om strømtlførsel for båter ved kaa. senest I. november år, ser Arneberg. lbge Rondebladet er Nls llohn Norges Skogeerforbund uskker pa pa hvordan opplegget vl sin ut. Kanskje blr det bare et lte plaster pa et stort sar, eller mulg ens blr ordnngen brukbar for.de sterkest verneberorte skogeerne, ser han. Skogeerfbrbundet har med vrket arbedet med retnngsln jene, og vl ogsa samarbede med

6 Cuba Det Hver Fuglene I økonomsk LO Natur & mljø Bulletn nr Cuba fullfører atomkraftverk Cuba ser ut tl å være fast bestemt på å fullføre byggngen av atomkraftverket uragua. Som I PS DALIA ACOSTA 15 år etter starten på det Cubas regjerng kalte «århundrets pro sjekt» og fem år etter et opphold byggngen, skal atomreaktoren Juruga gjøres ferdg. Det ser hvert Ihl offselle cubanske klder. Atomreaktoren er basert på sovjettdens teknolog og lgger knappe 250 klometer fra Ilavanna. Arbedet pa reaktoren ble stanset Årsaken var en økonomsk krse som startet 1990 og stort sett har vart sden. En annen årsak tl byggestansen var Sovjetunonens sammen brudd Tl tross for endrede forhold mellom Cuba og det nye Russland, klarte Cuba å AUDUN GARBERG Amerkanske klmaskeptkere slår på stortromma når de beskrver følgene av en nter nasjonal klmaavtale. 94 mll oner kroner bruker en koalsjon av storndustr og fagforbund tl å pavrke opnonen mot at USA skal redusere utslppene av klmagasser. Og det er kke måte gamle dager får Cuba støtte fra Moskva og motstand fra USA. få et lån pa 212 mlloner kroner for å vedlkeholde reaktoren. Erstatter olje trenger alle typer energklder, ser drektøren Informasj onssenteret for atom kraft, Danlo Alonso. V kan kke se at det fnnes noen grunner tl at Cuba skal g opp et såpass rmelg prosjekt som atomkraftverk er. Det er en ypperlg energklde. Atomkraftprogrammet be gynte 70-arene da atomkraft var mndre omstrdt og Cuba hadde solde økonomske hand tl daværende Sovjetunonen. Cuba har få energklder og mporterer det meste av oljen som trengs for å produsere elektrstet og energ tl ndustren. Som et resultat av pa hvlken elendghet som vl ramme amerkanerne dersom landet undertegner en avtale: dyrere mat dyrere energ tvungen bl-delng høyere skatter mndre hus som krever mndre energ dyrere helsestell furre store sedaner osv. den økonomske krsen på øya. har oljemporten sunket tl tre mlloner tonn året, langt under de åtte mlloner tonn som trengs tl et mnmum av elektrsk produksjon. Klder Industr departementet forskrer at atom reaktoren Juragua vl kunne produsere elektrstet tre og et halvt år etter at arbedet tas opp gjen. Atornkraftverket var utgangspunktet beregnet på å erstatte 15 prosent av en arlg oljemport på 13 mlloner tonn pa 50-tallet. USA er bekymret USA er bekymret for alom kr:ftplanene. Den amerkanske IleIms-Burton-loven er ment å ramme selskaper som gjør forretnnger med Cuba. Denne loven slår låst at et atomkraftverk på Cuba er en «aggressv handlng». USA vl derfor straffe land og selskaper som hjelper Cuba med å fullfåre reaktoren. Med Tsjernobyl-ulykken bakhodet frykter ogsa USA eventuelle uhell med reaktoren. Cuba avvser dette, og hevder at Àmerkanske klmaskeptkere: Klmaavtale gr dyrere kno Dyrere knobllett, mndre hus og større restaurant-regnnger. Slk blr lvet for den jevne amerkaner etter at verden mot bedre vtende har underskrevet en nternasjonal klmaavtale. Det meste av elendgheten er rngvrknnger av kraftg økte prser på elektrstet, gass, olje og bensn. Skal v tro på kampanjen må amerkanerne kutte energ forbruket med 20 prosent for å stablsere utslppene av drvhus gasser på 1990-nvå ar Veldg amerkansk. Slk karakterserer drektør Ger Høhye Nærngslvets I loved organsasjon (NIJO) den amer kanske kampanjen. 1Jan forskrer at NIJO kke har planer om floc tlsvarende. I Europa er det et helt annet klma, forklarer H»bye. I de har skkerhetsrutnene og kunnskapen som kreves for å drve et atornkraftverk. Lokale observatorer mener at USAs press på Cuba bare gjør at cubanerne blr enda mer oppsatt på å fullføre atomkraftverket. I Har EU gjort Danmark grønnere? EU har gjort Danmark grønnere, mener mljøvernmnster Svend Auken. Han vser tl at sden 1994 har EU-reglene tvunget Danmark tl å nnføre strengere mljoregler 36 saker. Kun på ett område er FU-nvaet lavere enn Danmark: Regjerngen har brukt mljø garanten for å opprettholde totalforbud mot trebeskyttelses nddelet kreosot, skrver Inlbr maton. vser at det kke er hold påstanden om at EU samarbedet forhndrer Danmark å føre en mer aktv mljøpoltkk, mener Auken. Det Økologske Råd kaller Aukens statstkk for skjønnmalng. Rådet mener Mljø styrelsen sammenlgner store og alvorlge unnlatelsesynder med en lang rekke mndre vktge småsake. gang IU lager en regel om mljomerkng av et produkt, teller det med statstkken, ser Chrstan Ege Det Økologske Råd. Dessuten er det stgende grad gamle kuregler som sammenlgnes med nye EU-regler, sden Danmark kke lager så mange nye mljøregler lenger, mener Ege. 1Jan syns man bor se på vktge områder hvor ku kke gjør noe. For eksempel etterlyser han en felles europesk CO2-skatt. I nr Natur & mljø Bulletn 11 Ikke enkelt for dobbetbekkasn Fuglearten dobbeltbekkasn har gått katastrofalt tlbake gjennom mange år. Arten mster leveområdene sne og trues tllegg av nnavl og klmaendrnger. JENS P. TOLDNÆS Det fnnes mellom fem og fomten tusen dobbetbekkasner Skandnava. F lesteparten av dsse, omlag ått prosent, lever Norge. På tross av at mange fhglearter opptrer lavere antall uten å være truet er dobbelt bekkasnen oppført på llernkon vensjonen lste over truede arter. Dobbeltbekkasn opplever en kraftg tlbakegang som v kke ser slutten på. Dette er årsaken tl at arten, tl tross for antallet, er truet, ser forsker Jan Atle Kålås ved Norsk nsttutt for naturforsknng (NINA), tl N&M Bulletn. Jernbaneverket Fortrengt av jordbruket En rekke særegenheter hos dobbeltbekkasnen har fort tl at hestandstallene har stupt nedover helt sden århundreskftet. må ha nærngsrke omrader med rkt jordsmonn og masse metemark, helst opptl trehundre per kvadratmeter, ser Kalås. Dessverre for arten er det akkurat slke omrader jordbruket vl ha ogsa. Derfor har bestan dene av dobbeltbekcasn etter hvert bltt fortrengt tl fjells. Tl tross for de høye nærngskravene fnnes det enkelte kalkrke fjellområder som tlfredsstller kravene arten stller, følge Kålas. V utvkler det nasjonalejernbane nettet for det 21. århundre og for møvennlg transport Jernbaneverket A/S Norske Shell Mens det tdlgere var jord bruket som fordrev dobbelt bekkasnene, bestar trusselen dag at bestandene blr splttet opp flekkvs som en følge av hyttebyggng, alpnanlegg, skog plantng og andre menneskelge nngrep ftglenes resterende leveområder. los dobbeltbekkasnene er det bare er en lten del av hannene som deltar parrngen. I tllegg er arten så stedhunden at den vanskelg fnner seg nye områder nar bestandene blr splttet opp. Dette gjør arten speselt sårhar for nngrep, og kan mulgens føre tl nnavl hos arten, ser Kålås. Også klma endrnger vl på skt kunne true bekkasnene ved at skoggrensen kan gå høyere opp enn den har gjort så langt. Frednng er kke nok Dobbeltbekkasn er regnet som en kulnarsk delkatesse. Tdlgere fkk jegere (.ççndre dobbelt betalt for en slk fugl forhold tl den noe mndre enkeltbekkasnen, og v antar at det var slk de to artene fkk sne navn, ser Kålås. Jakt har neppe splt noen vktg rolle når det gjelder hestandsnedgangen. I dag er det lkevel ngen som jakter dobbelt bekkasn lenger ettersom arten er fredet Norge. Dette alene er kke nok tl å hjelpe bestanden oppover. Det er fuglenes leveomnråder som trenger vern, kke bare arten, ser Kålas. I En mllon lter døgnet Når Oslo Lufthavn Gardermoen apner neste år vl NSB Gods hver natt frakte en mllon lter drvstolf tl flyplassen med spesaltog, melder bladet Samferdsel. I e. Enøk er sunt og helsemessg. Ønsker du mer nformasjon og gode råd om energøkonomserng, ta kontakt med dn lokale energleverandør. Troms fylkeskommnunes Enok ftmd OO5 Tromsø EØc

7 Både Industren Hvordan Blyforgfnng Relatvt Hvs A-BLAD Ettersendes kke ved varg adresseendrng Returadresse: Natur & mljø Bulletn Boks 6891 St Olavs plass 0130 Oslo 12 Natur & mljø Bulletn nr Bly ble svanens død Døde svaner funnet ved populære fskeplasser Møre og Romsdal har hatt alt for høyt blynnhold. Ellers fylket er svanene bortmot blyfre. I brrge nummer fortalte N&M Bulletn at tgler våtmarks områder kan dø av akutt bly lbrgftng ford de spser sluker og sokker sportsfskere mster og slenger 11a seg. Hverken Statens forurensnngstlsyn eller Drek toratet for naturfurvaltnng kunne s noe om problemet. Naturvernkonsulent Alv Ottar Folkestad Ulsten kommune støtter teoren. 300 svaner undersøkt Folkstad har jobbet som naturvernkonsulent Ulsten kom mune sden For det var han naturvernkonsulent hos Fylkesmannen Møre og Romsdal. Sden 1976 har han samlet nn omlag 300 døde sangsvaner Nordjord og More og Romsdal br å fnne ut hva fuglene dør av pa vnterstd. I hovedsak dør svanene pa grunn av kollsjoner med krall lnjer og sult under tolv.. vnter fv.rhold, ser Folkestad. Han forteller at blynnholdet de døde f.lgene stort sett har vært pa nulnvå. Bortsett fra to steder. Spjelkavkselva og - Lavt prortert hos SFT Oselva har det hele tden vært høy konsentrasjon av bly fuglene. Begge omradene er populære fskeplasser, ser Folkestad. Høy dodelghet I Spjelkavkselva Ålesund har de aller fleste døde fuglene enten hatt akutt eller kronsk blyforgftng. Det betyr enten at fulgen har dodd av blyforurensnng, eller at det er funnet store mengder bly fugl som har dodd av andre årsaker. Folkestad mener ogsa det har vært pafallende høy dodelghet forhold tl antall fugler som overvntrer omradet. Blynnholdet pa fugl funnel rundt Oselva Ld Nordtjord har vært mndre enn Spjelkavk. Lkevel er den markert høyere enn ellers. Det er kke påvst at fuglene har spst bly fra fskeredskaper, men det er vanskelg å forklare blybelastnngen på annen mate. Andre aktuelle forurensnngsklder har v kke funnet, ser Folkestad. Null fskng - null bly Bortsett fra Spjelkavk og Os har blynvaet svanene vært praktsk talt null. er det nedfskng de blyfre områdene? lte. Mange av svanene holder tl vegetasjons rke vann. I de fleste tlfeller fskes det sjelden eller aldr her, ser Folkestad. Veldg nteressant Det er ukjent for oss at bly fra fskeredskaper forgfter fugl, men pà bak grunn av de nye opplysnng ene bør saken på dagsorden, ser Ingar Josten øen ved Norsk Orntologsk Forenng. Overngenør Berryl Nygren SFTs kjemkale og spesalavfallsavdelng har fulgt OECDs arbed for å redusere blant annet blyforurens nng. Bly fskeredskaper er kke prortert. OECD har formulert en veldg generell enghet om at man er bekymret for hly forurensnng, men det har først og fremst bltt fokusert på bensn, malng, glasurer og andre stoffer mennesker er d rekte kontakt med, ser Nygren. Hun forteller at fskered skaper er nevnt, og at mange mener det er mulg å redusere blyforbrket her. Det har md lertd kke bltt gjennomslag for dette nternasjonalt. har vært tungt nne dskusjonene, og det gjør stt tl at det er vanskelg å få noen enghet landene mellom, ser Nygren. Ikke td tl saken I Norge ble blyhagl forbudt for noen år sden for hndre blyforgflng hos fugl. Fskered skaper har såvdt bltt dskutert hos oss, men v har kke satt speselt fokus på saken. Tl det har kke ressursene strukket tl, ser Nygren. 600 tonn Forbruket av bly fskeredskaper Norge lå på omlag 600 tonn Av dette var tre-fre tonn spltthagl som brukes som søkke ved mete fske. Tl sammenlgnng nev ner Berryl Nygren at det brukes omlag 7000 tonn blbatterer. Totalforbruket av bly 1995 var omlag tonn. av ande fugler våtmarksområder er fortsatt et problem. Jeg har nntrykk av at forbudet mot blyhagl kke fungerer lke bra som håpet, og at forurensnngen stort sett kommer herfra. Jeg har regstrert stor skepss mot stålhagl jaktmljøer, ser øen tl. Men han har ngen nnvendnger mot at også fskeredskaper kan bdra tl å forgfte fugl. fugl blr forgftet på grunn av fskeredskaper, bør problemstllngen lanser es også Norge, ser øen.