Plastindustrien med sjarmoffensiv i skolen

Transkript

1 Boka Mljøproblemene Boka Mljølære En Nr. 6 22/ ISSN: UTGITT AV NATURVERNFORBUNDET 0 Televerket dumpet ulovlg sste sde ENØK potensalet 40 TWh sde 3 Grove naturnngrep på Svalbard sde 7 Verden krtserer Norge sde 4 NNV ser ne tl EF? sde 5 Plastndustren med sjarmoffensv skolen Plastndustren vser sne produkter en fargesprakende ny «lærebok» som dsse dager sendes grats tl de vderegående skolene. Naturvernforbundet mener boka er ensdg og karakterser den som et partsnnlegg. Også Norsk Undervsnngsforbund er krtske tl boka. RAGNHILD SVED «Plastenes mangfoldge ver den» heter boka som n dstr bueres eksemplarer tl alle landets vderegaende sko ler. Regnngen betaler Norsk Hydro og Statol. Plastndustr en mener det er mange ms oppfatnnger om plast og ml jq. og det vl de na rette pa. forteller Oscar Ilalvorsen Plast ndustrforhundet. Ensdg er ensdg. Den nne holder mye god nformasjon. men som materell for den v deregaende skole er den et ty psk partsnnlegg. Jeg tror kke den er så nyttg for skolen. Mu lgens kan den være nyttg for plastndustren. og det er selv sagt det som lgger bak. ser Fredrk Thesen Naturvernforbundet. Pa 112 sder med mange vak re fargeblder beskrer boka produksjonen og bruken av plast. plast som avfall og resr kulerng av plast. Men boka utelater vktg nformasjon, og vrker derfor desnformerende. ser Thesen. ved pro duksjon av klorplasten PVC er kke nevnt, problemene ved forbrennng er hagatellsert og problemene PVC skaper ved resrkulerng av plast nevnes heller kke, påpeker han. Bagatellserer vser tl at forsknngs rapporter kke har bekreftet at det dannes doksner ved for brennng av PVC. men under slar at andre rapporter vser det motsatte. Forfatterne har valgt å vse tl de rapporten. som gr lavest utslppstall for doksner, ser Thescn. «Plastenes mangfoldge ver den» er dessuten en oversettel se av en tysk bok, og omtaler forhold som kke umddelbart kan overføres tl Norge. ser han. Tdlgere denne maneden ble boka»offselt» overrakt statssekretær Rand øverland Krke-. utdannngs- og forsk nngsdepartementet, skrver Plastndustrforbundet en pressemeldng, som ledsages av blde der drektpr Tom Fry dendal star for overrekkelsen. Dette gr. nntrykk av at boka er «offselt godkjent>. Det stemmer kke, den er kun a be trakte som supplement under vsnngen, ser øverland. Statssckretæren ser at hun kke har brukt mye td pa å stu dere det faglge nnholdet, men at boka vrker oversktlg og gre. Hun anbefaler den som et supplement. og er skker p at lærerne har gode nok kunnska per om plast og mljø tl å være krtsk tl bokas nnhold. Tvlsom lanserng er et offselt sat sngsomrade for tda. Derfor vrker det betenkelg og tvl somt nàr en nteressepart går ut med en bok om dette temaet og gr den etketten lærebok, ser Anders Folkestad. nestle der Norsk Undervsnngsfor hund (NUFO). Folkestad forteller at NUFO ulke sammenhenger har krt sert at nteressegrupper. særlg nærngslvet, lager materell for skolene. Dette er ofte flott og pakostet materell som lærerne kke kan konkurrere med, men som kommer nn og nærmest erstatter godkjente lærebøker. bok som skal godkjen nes som lærebok mf gjennom en vurderngsprosess og opp fylle strenge krav. Det ser ut som om Plastndustrforbundet blander begrepene markedsn formasjon og lærebok. Det er seg selv svært tvlsomt, ser han. Folkestad understreker at han er postv tl at ulke typer nformasjon kommer tl skole ne. men at man mf sklle mel lom hva som er hva. Når det gjelder boka «Plastenes mang foldge verden» kan det se ut som man kke har vært varsom nok, ser han.

2 bdra tl å mnske bruken av på mnst år. nnspart. Dette er kke aktuelt et nternasjonalt ansvar for å ta C02 Norge våre naboland. men v ønsker kke å ga nn dalsvassclraget er et av de få dals assdratzet. dere n. dag lønnsomt spare mnst 25 som kan brnge oss nn solal gkldene. Regjerngen bør atomkraft og fossle brensler kan utnytte sne samlede ener bruk. anbefaler. deren med satsng pà vedva rende energklder. Derfor er 2000 er kke nok. løsnnger. Brænd. og v skal hjelpe dem. ser nn konseptet. og alle prems åpner for stør arbedet som Amory Lovns og konkurranseevne og at det er LANDSBANKEN A!S Rogaland Konservefabrkk AIS prosent av vårt blant annet at en spart klowatt trengende og mer lønnsomt ten, ser Moen. 6. V støtter også utvklng og llankgro: (151)5 Oslo 5 Posthoks 2113 Grünerløkka Norges Naturvernforbund Telefon: (02) Prod.: GPG Sats & Trykk as lønnsomme ENØK-potensalet tl å være 24.5 T\Vh Sa sent som desember anslo SINTEF det samfunnsølonomsk omlag 10 kraftg opp fra de TWh som tdlgere har vært god latn. Oslo drags- og energverket justerer dermed den gamle prognosen Annonser: NMR. (02) potensalet er på 40 lønnsomme TWh. Den nye kosten vass Og ENØK-sjefen NyE. Jan Moen. følger opp med å s at spare ørtenhundreogfjaksen om hvor lett det egentlg er å spare energ Norge. Energforbruket kan reduseres Neumann, Eckbo & Co. I)enne uka kom rapport nummer med prosent, hevder konsulentfrmaet Aukner, Den er kke falsk! ODDVAR LIND Telefax: (02) Norge. V Prod.: GPG Sats & Trykk as, Postgro: Ansv. red.: Gunnar Bolstad UTG111 AV NATURVERNFORBUNDET Norges Jeger- og Fskerforbund og Naturvernforbundet har sammen laget et energmanfest som et bdrag tl en norsk energpoltkk som tar vare på 2. Norge eksporterer 10 ganger så mye olje og gass tl utlandet 1. Norge sloser med energ. mljøet. Manfestet har følgende hovedpunkter: Sett et globalt perspektv lg ger v sammen med de andre Energmanfest gjelder energforbruk og for TWh. eller 118 av Norges totale ndustrlandene på topp nar det tng av gamle kraftverk gjen nom det såkalte femprosent gene V bør fortsatt som det v selv bruker. 16 TWh energforbruk. og vann tlsvarende 7 TWh elektrsk kraft ble eksportert urensng per nnbygger. V kan elektrstet rant over demnn benytte dette overskuddet av elektrstet tl å utveksle kraft ved dette er at de nordske lan med våre naboland. Fordelen dene gjennom slk samkjørng mer elektrsk kraft. Et slkt gtlganger p:l best mulg måte gasskraftverk vl g det største 4. Vannkraftutbyggng fprer tl enkeltutslppet av klmagassen 3. V går mot a bygge et gasskraftverk som skal g 4 TWH mljøskader enn det CO.-ut personbler. for mljøet. Norge kan dermed vare på den llle delen av norsk slpp fører tl. Norge har dag andre alvorlge og mer lokale 5. Vdere utbyggng må kun gng. - Av de største vassdragene er 2 vassdragsnatur som er urørt. tlsvarende av 3 påvrket av kraftutbyg dvs, den lønnsomme mengden skje når ENØK-potensalet. av energ som kan spares. er Dermot støtter opprus mye kraft som et gasskraftverk programmet. som kan g lke og flere arbedsplasser. bruk av andre energklder som per. Noen av dsse gr negatve hoenerg. solenerg. bølgekraft, vndkraft og varmepum sagt at verden må senke utslpp 7. FNs klmapanel (IPCC) har dusere sne utslpp. Stortngets målsettng om å stablsere sterk teknologsk satsng. redu sert bruk av for eksempel pr av CO.-ekvvalenter med prosent for å hndre at klmaet løper løpsk. Også Norge må re nvå ved forsktg utbyggng og mljøkonsekvenser, men dsse kan holdes på et akseptabelt CO-utslpp på 1989-nvå år vatbl og etterhvert et samfunn 8. V må ut av oljealderen. ken, slk Brundtand-rapporten som reduserer selve energbru gen bruker mer skattepenger atomalderen. V vl nn sola] på atomkraftrelatert forsknng enn på dsse vedvarende ener det et dårlg sgnal at regjern og på Kjeller, og stedet satse stoppe reaktorene ved Halden mangedobbelt p forsknng En slk reduksjon krever sste lten, der avgjørelsene vedtattuendret av Stortnget. har mye stprre sjanse for å bl åpner for poltsk hestehande] vurdernger, ser Brænd. nnstllngene tl verneplanene vern av vassdrag. De tdlgere bygger på alt annet enn faglge senser tl Verneplan IV for en nnstllng med mange ds Mellqust-utvalget har levert sprkende nnstllng mge. En enstemmg nnstllng Men Brænd Ønsker kke en er drekte reaksjonært vannkraft her landet. Loms eller nternasjonalt, for eksem tve sektorer her hjemme. Den og nvestere pengene produk nye energloven åpner for slke enn noensnne. V kan ekspor nom ENØK. mens det koster selges på det norske markedet pel gjennom en energhørs. En gøkonomserng er mer på tere mer kraft tl høyere prser Det betyr at det stlles helt andre krav tl effektvtet og tl nnsparte kraften kan dermed NVE. er kke tvl: Energloven Jan Moen, den nye EN 0K-sjef ENØK. Det koster nå åtte Øre Ener re konkurranse markedet. å spare en klowattme gjen 40 øre for ny vannkraft. Den Den har stort sett vært enstem En særlg på at flere høyst verneverdge vassdrag kke er vur kke : verne dsse unke vass tl a svelge alle forslag fra kraft Det ge v har et stort overskudd av qust-utvalget kke var vllge utbyggerne. Brænd reagerer dragene mot utbyggng. s len vernets representanter Mdl dert nnstllngen. Det gjelder Brehemen-Stryn og Gjenge hver prs. Han forstår at natur speselt Lomsdalsvassclraget, Vassdragene på sørsden er allerede hardt utbygd. ser som lgger en nasjonalpark. nordsden av Jostedalsbreen, Stryn omfatter vassdrag fra fra fjell tl fjord. Brehernen bærer en dramatsk endrng enenstemmg nnstllng for en vassdragene som renner urørt Dramatsk endrng Et land som USA kan for ek påkrevet for å redde mljøet. perter har drevet mange år. andre framtredende energeks der dollar året, mer enn 1200 sjon» og er helt tråd med det dag. Det vl ogsa mnske a aksjer på den nnsparte kraf Hans synspunkter åpner for mllarder kroner, ved å bl lke energeffektvt som Japan er henggheten av G ulf-statene. nye energloven nne Mljkonsekvensene må bakes med garanthevs som tlsvarer De har dokumentert at ENØK er en nkkelfaktor et lands sempel spare mnst 200 mllar sn vrksomhet. De må fnne ut lke mye som en ny klowattme. mc hos forbrukeren skal vee og resurser vees nn. Det betyr planleggng der mljø, økonom er noe helt nytt her hjemme. funnsokonomsk ressurs slk børs kan faktsk operere en norsk «megawatt-revolu som gjerne kalles «ntegrated sene må legges på bordet. E konsept som er tråd med det resource plannng». en sam hvordan de skal tlby energtje nester på best mulg måte. Det vcrkene hår et stort ansvar her, et helt nytt konsept. Det er et at e-verkene må saumfare hele Moe n. rer «balanseprnsppet» som er ergplanleggngen. Den nnfø Flere e-verk har meldt sn n teresse her. Konkret betyr det 40 TWh, trolg mer. V hør utnytte dette potensalet gjennom en bred nasjonal EN0K-potensalet Norge er vesentlg høyere enn 25 TWh. Det er mnst kan spare 40 TWh satsng, slk alle de poltske partene går nn for. Det vl g tusenvs av nye arbedsplasser, og det vl gjøre det helt unødvendg å bygge gasskraftverk ROGALANDSMEIERIET HOVEDKONTOR WILH.WILHELMSEN SEV mljøet vårt strøm forurenset kke! Fjernvarme fra sjovannsbaserte varmepumper er et mljovernhg og energsparende tlbud de sentrale deler av Alesund by. ALESUND OG SULA EVERK Ta vare på Takk for støtten!

3 I Dette De V Fylkesledernes I-lar Jeg Bør Det Takk for støtfen! Internasjonale reaksjoner Naturvernforbundet på gld mot norsk klma-debatt mot ne-standpunkt? NORFOND Tankprodukter Trondhem AIS Statens Vegvesen Møre og Romsdal Tønsberg Godslnjer Den nternasjonal mljøbevegelsen reagerer kraftg på den nye retnngen norsk mljødebatt. I et brev tl statsmnster Gro Harlem Brundtland uttrykker paraplyorgansasjonen Clmate Network Europe sterk bekymrng over faren for at Norge skal droppe stt nasjonale C0 2-mål. RAGNHILI) SVEI) Den norske holdnngen har gtt respekt det nternasjonale samfunnet. selv om flere land har vedtatt mer radkale mm. Dersom Norge gar bort fra stt C0 2-mal, vl det oppmuntre andre land tl å gjøre det sam me, og det vl fjerne presset pa de landene som så langt har unngått å sette mm, heter det brevet fra Clmate Network Eu rope. Klma-nettverket skrver at CITDOËN DlES.EL Velkommen nn tl en demonstrasjon av Ctroéns deselalternatver: Ctrodn BX TZD Turbo med 90 HK turbodesel, fåes som kombkupe eller stasjonsvogn. Ctroën XM Turbo desel med 3 ventler pr. sylnder og hele 110 HKI Denne blen gjør km/t pà 11,1 sekunder, og tlfredstller de nye avgasskravene uten katalysator! Velkommen nn! CITROËN ULSTEIN dette vl bety en kraftg svek kng av Norges stllng som le dende mljøpoltkken. Gro Harlem Brundtland oppfordres tl å droppe planene om et gas skraftverk. speselt lys av Nor ges store kraftoverskudd. Gas sen kan brukes mer effektvt land der den kan erstatte gass og olje som energklder. heter det. «Dårlge nyheter» Frends of the Earth Internato nal har også reagert pa drenn gen den norskec0 2-debatten. NLI- er fryktelg dårlge nyheter. Dersom Norge drop per sn nasjonale malsetnng og dermed bryter rekkene blant de mljøprogressve landene, kan det ødelegge hele den møysom melge prosessen som leder fram tl en nternasjonal klma konvensjon. I tllegg kan en drenng den norske holdnn gen føre tl tlbakeslag flere andre land og gjøre det vanske lg for myndghetene radkale land som Tyskland og Neder land, ser kampanjeleder Fona Wer. Vl du bl med på å løse framtdas mljøproblemer? Aktuelle oppgaver: Grønt bymljø med frske trær Skader av ozon, fluor og klmaendrnger Frukt og grønt uten sprøytemdler Frske planter ved hjelp av boteknolog VI har ledge studleplasserpå Be om studleplan. Søknadsfrster 15. aprl1991. Insttutt for hagebruk. Boks22, 1432As NLH TIf.(09) Fax(09) Spor oss om NSB Kundekort! Gr opptl 50% rabatt pa toget etheltår Rabatten er 50 /o på alle dager unntatt fredag og søndag da får du 30% rabatt. Ta med et passfoto og 350 kr tl en av våre stasjoner så får du dtt eget NSB Kundekort. tllegg får du rabatt på to norske hotellkjeder og du kan på lavtrafkkdager ta med et barn under 12 år grats. For ytterlgere nformasjon ta kontakt med en stasjon eller dtt resebyrå. Det å rese med tog er en mljøvennhg måte å rese på. NSB Ofotbanen 12 av Naturvernforbundets 18 fylkesledere har skrevet under på et opprop som ser ne tl norsk EF-medlemskap og er krtsk tl en E0S-avtale. Naturvernforbundet har ennå kke tatt standpunkt tl EF. Den debatten starter «offselt» først på landsmøtet begynnelsen av jun. RAGNHILD SVED I oppropet heter det at EFs overnasjonaltet utsetter vrke lge løsnnger på mljøkrsen. og fører tl at de globale skade ne øker omfang. Arsakene tl krsen er først og fremst å fnne det vestlge konkurranse-ndustrelle sam funnet, som krever et marked uten grenser og som bygger pa et verdensblde der natur og menneskesamfunnet er mask ner og kke levende organs mer. Det er denne samfunns formen som na søker å befeste sne possjoner, blant annet gjennom nnførngen av det n dre marked EF og opprettel sen av EØS. heter det. Intatvtakere er blant andre økoflosofene Sgmund KvalQy og Arne Næss. Gunnar Album Natur og Ungdom og Gjer mund Andersen Naturvernforbundet Oslo og Akershus. økte bevlgnngene pa 1992-budsjettet skal brukes tl flere stllnger og kompetansebyggng, ser personlg sekre tær Unn Mathsen Mljøvern departementet. Innenfor naturforvaltnngen skal det vurderes hvorvdt kommunene skal overta ansva ret for forvaltnngsplaner. opp synstjeneste og skjøtselstltak. Pa forurensngssdcn skal tl svarende vurdernger skje nar det gjelder avfallsforbrennng og handterng av produksjons Oppropet munner ut et ne tl norsk medlemskap EF, og tl «en E0S-avtale som begren ser Norges mulgheter tl a samarbede nternasjonalt om en grunnleggende kursend rng». trenger nternasjonalt samarbed. men det ma være et samarbed med det hovedmal å løse mljøproblemene. Det ma ogsa være et samarbed som lager felles mnstekrav. og som tllegg oppmuntrer enkeltand tl å ga vdere, heter det opp ropet. Ønsker debatt Dag Harede. generalsekretær Naturvernforbundet. ser han ønsker en skkkelg EF-debatt organsasjonen. tlslutnng tl EF-oppropet er et klart sg nal. Men nar v først tar stand punkt. skal kke det skje gjen nom en gallup blant fylkesle derne. men etter en grundg Mer mljø kommunene og grov avfall. støykrav. uttak av vann tl jordbruksformal. ut vdet ansvar for santæravløp. blvrakplasser, olje- og kjem kaletanker og kontroll av mc rngsmddelndustr. MIK-prosjektet. en prove ordnng som har omfattet 90 kommuner, legges formelt ned, men kommunene blr tl ført mdler tl vdereførng av mljøarbedct. Neste ar far alle kommuner mljøvernpen ger. men det er kke skkert at alle far nok tl å opprette egne debatt. ser han. kke Naturvernforhun det veket unna EF-debatten sa langt? mener v kke er sent gang med debatten. Sden jeg begynte forbundet for vel et halvt ar sden har landsstyret uttalt seg om EF og E0S to ganger. Na vl v at vart høyes te organ skal ta debatten. en organsasjon som N aturvernforbundet ta stand punkt tl EF-medlemskap? far landsmøtet bestem me. Hvs v ser at en sak, enten det gjelder GATT, E0S eller EF-medlemskap, har avgjøren de vrknng pa mljøet bør v s fra om det, selv om mange andre hensyn teller med nar man tar standpunkt. Som lan dets starste mljøorgansasjon har v et vktg ansvar her. Men v ma være nøye med a velge formen pa uttalelsen, sden menngene sprker blant med lemmene, ser Flarede. Mer penger og flere stllnger, samt utvdet overførng av mljøvernoppgaver tl kommunene. Dette er de vktgste stkkordene regjerngens stortngsmeldng om mljøvern kommunene som ble lagt fram forrge uke. stllnger. Men alle far bevlg nnger som vl føre tl større kompetanse. lover Unn Mat h sen. Mljøovervåknng? Takk for støffen! TOTAL SUBSEA Rngerke kommune Gjøvk Elektrstetsverk Tngvoll kommune / YDEBERG KEMPPI Svesemaskner - sett oss på prøve \ l,tr lj-asu pa alle n1jnnln> r o 1(\ nr det beste av utstyr samt tll> en(l >l.tt1> snn$er l «P OSSS as kr> > ode ru> nk >,r5( lata Ssc,,,L,,, 0 (,.>-L-440..>, I>Ill) tlak. Tdt,,, (0>7) (0>7) > S2 4

4 Det Unversetsgt. Krematore utslpp En gjennomsnttlg menneskekropp slpper ut opptl ett gram kvkk sølvdamp og noe mndre blydamp når den blr kremert. To svetsske mljøforskere som har undersøkt krematore utslpp, mener at kvkk sølvdampen kommer fra amalgamfyllnger tennene. Forskerne er mdlertd full stendg llredc når det gjel der utslppdne av bly. Dc har kke gred å oppsore klden hverken menneskekroppen eller annet materale som føl ger med forbrennngsovnen. Undersøkelsen tyder pa at et moderne krematorum som drves pa full kapastet slpper ut klo kvkksølv hvert ar. Denne mengden kan ha vrk nnger pa det lokale mljøet. (New Scentst) KNUT ARE TVEDT Behandlngen av saken har fort tl sterke reaksjoner Dan mark. Tdlgere mljøvernm nster Lone Dvhkjær kaller av talen en kortslutnng av denm kratet. og konstaterer sam tdg at Socaldemokratets taler om nljøvcrn bare er floskler. Lederen for Dan marks Naturfrednngsforneng, Davd Rehlng, hevder at avta len er nngatt for å overlste be folknngene og for å unnga en dskusjon om mljøkonsekven sene. De planene som na er ved tatt nnebærer at det bygges en kombnert bro- og tunnelfor hndelse mellom Københa n og Malmø. I den forbndelse Hemmelg Øresund-vedtak Denne uka skrver danske og svenske myndgheter trolg under avtalen om fastlandsforbndelse gjennom øresund. Det skjer etter at den danske regjerngen har nnått en hemmelg avtale med Socaldemokratet om saken uten at motstanderne har fått komme tl orde. skal det anlegges en kunstg ØY øresund. lke sør for den kjente ç a Saltholm. Den sçtr ge delen av denne øya er fredet som fuglereservat og satt pa I l- s lste over speselt verneverdge omrader. Fra den kunstge øya vl forbndelsen ga lavbro tl Malmo og tun nel tl Tarnhy ved Khenhavn, lke ved Kastrup flyplass. Pa kamnerset er sosalde mokratene og de konservatve m bltt enge om en trasé, den sakalte lncførng 2. som er kommet sent nn dskusjonen og derfor kke er ordentlg ut redet konsekvensrapportene. Denne trasen nnebærer blant annet at det ma gra\ es ut 14.5 mlloner kubkkmeter masse Øresund for å opprettholde vanngjennomstrømmngen tl østersjøen. Ettersom bunnen hestar av kalksten og krtt. frykter mljøvernerne at hele Øresund kommer tl å se ut som en melkesuppe anleggs peroden Danske og svenske mljøn teresser har lenge argumentert mot prosjektet. Saltholm er et vkte omrade for seier oe flere fuglearter. blant annet fnnes Europas største ærfugkolon pa Øya. Den nye danske ml jøvernmnsteren, Per MØler, har den forbndelse kommet med sterke uttalelser: er bare 11 seer pa Salt holm. Dessuten er det bare fre proset av fuglereser atet som herøres av utbyggngen. Ær fuglene har vnger. st de vl kunne fly andre steder, ser Møller. OGSÅ KRAFTUTBYGGERE ER NATURVENNER Svalbard: Planer om ny kuldrft og I store naturnngrep Dersom Store Norske Sptsbergen Kulkompan (SNSK) får gjennomsag for sne planer, står Svalbard overfor det største enkeltstående naturnngrepct httl. Kullgruvedrften på det store Sentralfeltet vl medføre at dem må bygges 80 klometer ve og en lke lang kraftednng det sårbare landskapet. RAGNHILD SVED Sentralfeltet. som lgger mel lom Longyearbyen og Svea. er det rkeste kullfeltet pa Sval bard. Det er beregnet at feltet totalt rommer 40 mlloner tonn kull, hvorav 25 mlloner kan tas ut for salg. Tl sammen lknng har SNSK totalt tatt ut 20 mlloner tonn kull de 70 årene sden selskapet startet vrksomheten. Styret Store Norske skal behandle spørsmålet om drft på Sentralfeltet et møte 13. september. I begynnelsen av november før Nærngsdeparte mentet saken tl behandlng. Dernest blr det opp tl Stortn get å ta stllng tl planene. Trenger ny vrksomhet Kuldrften pa Svalbard går Utrednngsomradet heter rk tgnok kke lenger Barentsha vet Nord. men «nye omrader Barentshavet>, det vl s omra der som kke er apnet for letevrksomhet. Dsse er gjen av grenset tl omradene eller om krng sfylte farvann med havdyhde mndre enn 2000 mcmot slutten, med mndre det apnes nye gruver. Gruve 3 vl være tømt gruve Av poltske grunner har det å opprettholde den norske bosetnngen pa Svalbard høy prortet. og det jobbes derfor med å skaffe ny vrksomhet. Men det er et åpent spørsmål hvor mye penger poltkerne er vllge tl å satse på ny kulldrft som går med underskudd. I fjor var overførngene tl SNSK på nærmere mlloner kroner. Ledelsen selskapet vl foreløpg kke fortelle hvordan de har beregnet lønnsomheten ved drft pa Sentralfeltet. Dersom Sentralfeltet skal åpnes må det bygges ve og kraftednng mellom Longyear byen og Svea. Veen vl samt dg gjøre omradet lett tlgjen gelg for turster, og belastn gen på naturen vl øke. Det er planlagt gruvennslag hade Svea og Rendalen. Store nngrep Det er klart at gruvedrften vl medføre store naturnngrep. ser John Uts. teknsk drektør SNSK. Han forteller at Norsk Polar nsttutt eller SINTEF skal stå for mljøkarteggng og vurdere konsekvensene av vebyggn gen. kraftednngen og for urensnngen fra gruva. Denne rapporten skal etter planen være klar tl styrehehandlngen september. Selv om kull blr en stadg mndre populær energklde på grunn av forurensnngen. me ner Store Norske at det er mar ked for kull fra Sentralfeltet. Sverge. Fnland, Tyskland og Frankrke er de mest nteres sante markedene. ser Uts. Første forsøk Leger forteller legevtser, blnde ler av blnde vtser. Mljøvernere har ngen vtsetradsjon, selv om forholdene nvterer tl atskllg galgenhumor. Bulletn-redaksjonen slår gjerne et slag for humoren, og ønsker oss muntre nnslag. Her er første forsøk: Vårherre: Moses. jeg har vur dert dtt ønske om å flykte fra egypternes forfølgelse og har funnet fram tl en løsnng som nneholder både en god og en dårlg nyhet. Hvlken vl du høre først? Moses: Jeg tar den gode først. Vårherre: Jeg vl først sklle vannet og du og følget dtt kan tørrskodd flykte tl Israel. Når egypterne kommer etter dere, vl jeg la vannet oppsluke dem. Moses: Halleluja! Det lyder flott! Men hva er den dårlge nyheten? Vårherre: Du må først lage en mljøkonsekvensanalyse! V gjør mye for å lege sår: landskapsplee, aronderng, tlsång av tpper, tersker, utsettng av settefsk m.m. FHR Forenngen tl Hallngdalsvassdragets regulerng Boks 2481 Soll, 0202 Oslo 2 TIf. 02/ Oljeborng utredes Barentshavet Nord Olje- og energdepartemenet har startet arbedet med å utrede mljøkonsekvensene av å åpne Barentshavet Nord for oljeborng. Utkastet tl utrednngsprogram er nå sendt på hørng. Selve utrednngen vl først være klar RAGNHILD SVED ter og arktske kyster. «Om døpngen«har poltske arsa ker. De vktgste sporsmal som foreslas utredet er oljens opp førsel. egenskaper og nedbry tng og under s. hvordan ut slpp vl vrke pa de bologske ressursene, oljesøl pa arktske strender og oljevernheredska pens hegrensnnger sfylt om rader. Ogsa samlunnsmessge vrk nnger av oljevrksomhet om radet skal utredes. Konsekvensutrednngen skal kunne g poltkerne svar på om omradet hør apnes for ol jevrksomhet eller kke, hvlke krav som ma stlles tlfelle åp nng og hvlke avhøtende tltak som kan redusere mljøskade ne dersom omradet apnes. RAUFOSS A/S JO ODFJEII Del personlge forretnngshotellet Oslo Oslo TIf. (02) Fax: (02) Hq7 6 7 «,,,, <..:..

5 _ F: vos Rksdagspoltkerne Takk for støtfen! lføfsh. DET NORDENFJELDSKE DAMPSKIBSSELSKAB AS 7I r..,.,,. 417 S2O 15 14A7D %ODD[ Hotell D OSLO LYSVERKER A/S HAV Helmer Staubo & Co WaMo Teknsk Kjemsk A/S Strandgt. 207, 5004 Bergen )Setsaas Fra årsskftet har det ledende London-markedet unntatt atomskade fra sjøforskrngene. Det betyr både Norge og nternasjonalt at forskrngene kke dekker skade som følge av noen form for radoaktvtet. Kostnadene ved en enkelt atomulykke kan overstge kapasteten tl hele verdens samlede forskrngsmarked. Etter Tsjernoby1-ulkken ned satte Thc Internatonal Unon of Marne Insurers en arbeds gruppe for å vurdere mulge skader ved atomkraftulykkcr. En alvorlg atomkraftulykke ved den engelske kanalen vlle ramme hundrevs av skp. og koste over 42 mllarder kro ner. Konklusjonen ble at hele verdens samlede forskrngs marked kke kunne dekke slke summer. London-markedet bestemte derfor å unnta enhver form for skade fra radoaktv tet alle sne forskrnger. Pa lageret Nord-Wales opp hevarer Nuclcar Electrc brukt uranbrensel fra atomreakto ren, før det blr bragt tl Scllaf eld for gjenvnnng. Magne sumbeholderne som omgr Sj oforskrng unntar atomulykker London-markedet gjenfor skrer sjøforskrnger over hele verden. De enkelte forskrngs selskapene har kke kaptal tl å erstatte de største ulykkene. Derfor fører atom-unntaket London-markedet tl at Norge og alle andre land har unntatt atomskade sne sjøforskrn ger. Halden-reaktoren Insttutt for energteknkk tes ter radoaktvt brensel for utenlandsk atomndustr ved sn reaktor Halden. Brenselet er uran. plutonum og thorum. Etter testngen blr det høyak tve brenselet returnert. Det brenselstavene har rustet så mye at det radoaktve metallet er blottlagt. skrver New Scen tst. Hvs det metallske uranet kommer kontakt med vann. kan det utvkles uranhydrd. Dette stoffet kan selvantenne møte mcd luft. Store mengder brennende uranhydrd kan an tenne det metallske uranet. Da vl store mengder radoak tvtet frgjøres fra uranstave ne. og det omstår en alvorlg atomulykke. Regnvann Nuclear Electrc ønsker å over- Det er fullt mulg å redusere svovelutslppene Europa med 80 prosent med den teknolog som fnnes dag. Det vl koste de europeske landene omlag 1.6 prosent av bruttonasjonal produktet å ta bruk denne teknologen. følge det nterna blr kjørt mcd bl fra Halden tl Gøteborg. der det blr fraktet vdere med skp. Den norske stat skrver ut en statsgarant for transportene som dekker eventuelle skader nnen Norge. Men IFE tegner en egen forsk rng gjennom den norske atom forskrngspoolen. som dekker transportene. Den norske atomforskrngspoolen dekker selv skader opp tl 110 mlloner kroner pr. transport. og skader ut over dette blr dekket ved gjenforskrng utlandet. Den ne gjenforskrngen tar kke forbehold mot atomulykker. Brannfare ved atomlager Ved verdens største tørrager for radoaktvt avfall Wales ruster beholderne. Dette kan føre tl en omfattende atomulykke. Metallurgsk Industrs Landsforenng FdrOon Il M,l..II4rg,7I Ind1,7r. Extrudert mljøfôr tl oppdrettsnærngen AQUACU LTU RE føre de rustne beholderne tl gjenvnnng ved Sellafled sà fort som mulg. Men flere av dem er så svekket at de kke taler forflyttngen. og det må utvkles spesalutstyr for trans porten. Problemene ved lageret ble oppdaget sommer. Det ble sagt at skaden skyldtes regnvann som lakk gjennom taket. Ironsk nok ble Nuclcar Elec trcs eneste tørrlager opprettet for å unngå problemene med rust ved den tradsjonelle lagrngen vannavkjølte bassen ger. sjonale forsknngsnsttuttet IIASA. For å få tl dette må man nn føre best tlgjengelg teknolog på alle bler og all ndustr Eu ropa og sørge for en mer effek tv utnyttng av energen. Atomstrd Japan De 40 reaktorene som Japan planlegger å bygge nnen år 2010 står fare for kke å forlate tegnebrettet. Fre atomkraftulykker løpet av mndre enn en måned har skapt kraftge reaksjoner opnonen. GUNNAR BOLSTAD Tre av dc fre ulykkene førte tl radoaktvc lekkasjer. Den al vorlgste nntraff 9. februar Mhama. nordvest for mllonbyen Osaka. Epsoden ble om talt N&M Bulletn februar som en nesten-ulykke. Sden den gang er det altsa bltt klart at den forte tl radoaktv lek kasje tl atmosfæren. 21. februar nntraff den and re ulykken en reaktor 160 klometer nord for Tokyo. Tur bnsystemet svktçt, men ngen radoaktvtet lekket ut. Lekkasjer oppsto mdlertd de to neste dagene fra to reak En av dampgeneratorenc ved Rnghals-reaktoren rustet stykker. Det kostet omlag en mllard kroner å bytte genera toren. og fortsatt fungerer den kke som den skal. To andre generatorer ved Rnghals er modne for utskftnng. Reakto ren ved Oscarshamn trenger ny trykkbeholder. Det vl koste en formue å bytte den. Rksdagen har utsatt vedta ket om å avvkle de to første atomreaktorene Dette tdspunktet ble satt ford reak torene vl gå av for 25-årsgrensen, som er vanlg funksjons td. Atomkraftselskapene ser at n er reaktorene nnkjørte. og bllge å drve. Selskapene hevder at de kan drves lengre torer henholdsvs Senda, 320 klometer nordøst for Tokyo. og Toka Mura, lke nærhe ten av hovedstaden. Svært vanlge Slke ulykker er svært vanl ge, men fører sjelden tl noe særlg publstet, ser Yurka Ayukuwa. som leder et ant atomkrafthyra. tl New Scen tst. Ayukuwa mener at Mha ma-ulykken har ført tl en opp vaknng hos befolknngen. Talsmenn for det poltsk nnflytelsesrke ndustr- og en ergdepartementet MITI hev der at alle ulykkene skjedde under betryggende kontroll. Uoffselt medgr de mdlertd td enn den vanlge funksjons tden. Fjern subsdene Energkonsulent Natur skyddsfdrenngen. Tomas Kå berger. ser at Rksdagen kke har dskutert aldrngsproble met for reaktorene. mener at de har for små kunnskaper tl å krtsere atomkraftselska penes utsagn. Selskapene hev der at de svenske reaktorene er av speselt høy kvaltet. De avvser tdlgere atomulykker med at Harrsburg var kapta lstsk drevet, og Tsjernobyl kommunstsk. Men det vktg ste nà er å stanse nye nveste rnger reaktorene. og la dem ga av for aldersgrensen. Samt dg må de store statlge subsd ene fjernes, ser Kåberger. at de er bekymret for opnonens reaksjon. Etter ulykkene har det vært demonstrasjoner flere steder landet. MITI sat ser nå 130 mlloner kroner aret på en PR-kampanje for atomkraft. Pr. capta Onolag halvparten av Japans elektrstetsforsynng kommer fra atomkraften. Mcd de 40 planlagte reaktorene vl denne andelen komme opp 43 pro sent. Byggngen av dsse reak torene vl etter MITIs oppfat ung gjøre det mulg å overhol de landets CO-malsetnng. en stablserng pr. capta på t990- nvå år Svensk atomkraft foreldes Rksdagen Sverge har utsatt avvklngen av atomkraft, men den har kke forholdt seg tl at reaktorene er ferd med å bl foreldet. Det har allerede kostet rundt mllard kroner bare å bytte èn generator ved en av de 12 atomreaktorene. Den svenske staten betaler ansvarsforskrng for reaktore ne. og avfallsavgften for ato mavfallet dekker kke reelle ut gfter. ser Kaberger. Han vl fjerne subsdene. slk at de vr kelge kostnadene ved atom kraften blr synlg. På papret står fortsatt vedtaket om å av vkle den Sste reaktoren nnen 2010 fast. Da har samtlge svenske atomreaktorer passert aldersgrensen. J O AIS VAFOS BRUG A/S Takk for støtten! CHEMTEAM TANKERS AS ÅRDAL KOMMUNE FREDRIKSTAD KOMMUNE Natur- og mljøvernsektor Glemmengt Ired, kl4tod tef. 09/ NKI Norges Kooperatve Landsforenng,-;7 Ranhem 4 Paprfabrkk as Fred.Olsen &Co. Spesalavfall Rydd kjeller og bl kvtt farlg avfall! BERGEN KOMMUNE Ren hodsverket TIf: SPESIAL. AVFALL Våre bedrfter har lange dustrel le tradsjoner (100 år) for produk. sjon av meget mljøvennlge pro. dukter. Våre enheter er små tre foredlngssammenheng. men samtdg blant de to ledende be drfter nnen.4åre Europeske mor 8

6 V - Årdal Sandnes - Krstansand Avdelngar Varhaug med Byglandstlord Flekkefjord Lyngdal Naturvernforhundet ELEVATOR FRELSES ARMEEN Gjør dn kupphandel elevatorbutkkene Våre avdelnger OLE DEVIKS VEI 20 og ULLE VÅLSVEJEN 12 har utvalg brukte møbler og masser av tekstler. øvrge avdelnger fnner du KIRKEVEIEN 62. ST. OLAVS PLASS 3 og GRIMSTADGT. 23. V har spent fra kl ,30. Lørdager kl Resrkulasjon av brukte tekstler, papr og møbler. Hjertelg velkommen! KROPP OG HELSE Kroppen fungerer bedre ved nntak av rktg mat og ernærng. Deres helsekostfaghandler har et rkholdg utvalg av produkter for alle kategorer og smaksretnnger. V nevner bare: Bratlnge som gr velsmakende og nærende kornkaker helt uten kolesterol. Putt dem langpannen med spaghettoverlag, eller stek dem og tlbered med det de har for hånden. Cous cous for den utenlandskrettede typen. Cous cous gr med sn tlsetnng av grønnsaker og krydder en fn smaksavrun dng for et annerledes måltd. Folg forpaknngen vedrørende tlberednng og bruk hva du har av tllegg. Müsl 3 varanter gr smak for alle og enhver SchIem mere er for den som ønsker en frsk søtaktg smak uten suk kertlsetrtnger.».schlemmer» nneholder korn og mange truktsorter. Nøttemysl er som navnet ser laget på bass av nøtter alle varanter. Brcher er på bass av gammel erfarng fra svets vedrørende korn og frukter som sammensetnng skal g et frskt, nærende og appetttvekkende måltd. Natur-Import A/S Storgt , 0155 OSLO 1. Tf. 02/ eller lax 02/ Hetsekosttorretnnger tl Deres dspossjon Oslo: Natur.Import A/S Storgl OSLO 1. TIl. 02/ Frskus helsekost Karl Johan Arkaden Skppergt OSLO 1. TIl. 02/ Frskus helsekost Stovner Senter Oslo 9 Tl. 02/ Hydro forsnker PVC-poltkk Mljøverndepartementet vl ha en PVC-poltkk som ser produksjon og forbruk sammenheng. Derfor vl Norsk Hydros slurv mcd konsesjonssøknaden for ny PVC-fabrkk forsnke departementets arbed. Men det er mulg at problemet med PVC-emballasje blr sklt ut og behandlet raskere. ønsker en helhetlg PVC poltkk som ser produksjon og forbruk sammenheng. Mljø vernmvnclghetene vl urdere PV( «fra vugge tl grav». Det betyr at hruksmatcn for ulke PVC-produkter. mulgheten for gjenvnnng og avfallsvur derngen er med avgjørelsen om I [ydro skal fa lov tl a utv de PVC-produksjonen. ser un derdrektør Joakm Lystad MD. Det er nkonsekvent hvs myndghetene lar F{ydro utvde PVC-produksjonen. samtdg som de regulerer PVC-forbru ket. Hydro har sendt en konse sjonssøknad om utvdelse av PVC-produksjonen tl SFT. Men søknaden forholder seg bare tl Forurensnngsloven. og kke tl Plan- og bygnngslo ven. Derfor ma søknaden gå en ekstra runde gjennom Kommu naldepartementet for den kan ferdgbehandlesav SFT. Dette kan forsnke saksgangen med OPP tl ett ar. Forsnkelsen vl ogsa ramme utformngen av en norsk PVC-pol tkk. ford MD vl basere seg pa hørngene forbndelse med Hydros sok t ad. Utfasng av emballasjen Det er mulg at MD velger sklle ut problemet med PVC emballasje. og behandle det raskere. Emhallasjebruk er et av (le klareste problemene med PVC. særlg som avfall. Kan skje mljøvernorgansasjonene og emhallasjendustre n kan sette seg sammen og komme med løsnnger som kunne vurdere. foreslar Lystad. I Sverge ble utfasngen a PVC utformet samarbed mel lom M ljøverndepa rtementet og emballasjendustren. Hele ne Bank Naturvernforbundet mener at det beste er om cm ballasjendustren. mljøvern organsasjonene og MD samar beder om en uttasng av PVC. har allerede kontakt med emhalla sjendustren. og v er padrve re og setter premsser for PVC debatten. Men det er MD som har ressurser og tyngde tl å gjennomføre en utfasng av PVC-emballasjen. ser Bank. Lær om vask Vl du vte hvordan de kan redusere utslppcne av mljøfarlge stoffer når du har storvask? Er du uskker på hvlket tøyvaskemddel du skal bruke nå alle er fosfatfre? Eller lurer du på hva «duftstener» skal brukes tl? Svarene fnner du Naturern forbundets nye nfornasjons brosjyre om vaskemdler. I-ler far du nyttge tps og huskereg ler som gjør det lettere a hand le mljørktg hverdagen. Heftet er det fprst en ny se re som heter «Fakta & fps >. beregnet pa mljøbevsste for brukere og de som vl bl det. Heftene vl følge opp tdlgere produktundersøkelser som v ser hva de ulke produktene n neholder og hva du bør se etter når du handler. --4 Appelsn I CHT Har du smakt den nye, sukkerfre leskedrkken FUN Lght fnnes tre smaker: * Brngebær * Sport Stavanger byen I samarbed for et godt mljø Rogalandsbonden har gjennom fornuftg bruk av nnsatsfaktorer vst at han kan drve mljøvennhg landbruk. Vår salgsstatstkk forteller at bruken av fosforgjødsel er redusert med 70% de sste 10 åra. Felleskjøpet setter store krav tl kvaltet og egenskaper tl de drftsmddel v tlbyr - et faglg råd på kjøpet. som satser på moteknolog V dekker alle admnstratve og teknske funksjoner for gjennomførng av store, komplekse ngenøroppdrag KFelleskjopet Rogaland Agder Kværner Engneerng a.s Oslo - Stavanger - Sandeord Hovedkontor STAVANGER - og Illalar: Haugesund - Sanded - - Bryne Mandal - Grmstad - Tvedestrand KVÆRNER Knut Hoem Nls Jocobsen SIVILARKITEKTENE Øvre Holmgt Lous Kloster Helge Schjeldrup Avfall og boss kan du overlate tl oss! tm INV Sys transport as 4006 STAVANGER Rng og bestll en du dg! Tl: t tl Norsk Vftefabrkk /, 11

7 - Nye Potbo Ses..ker MIDTRE NAMDAL AVFALLSSELSKAP ØKOKOMMUNEN Tenke globalt og handle Iokalr har mange år vært slagord. Men hvordan? Her er et konkret forslag Noe av det postve med Myrhaugs bok om okokommunen er at den klart vser at det nytter å arbede på denne maten Per-Asa), Ettresvåg Det er vårt ege nærm:ljo v kan gere tankar om tl handlng. Her kan v realsere drauhane våre. Boka om oko-kornfrnunen lærer oss å forsts korles v gjer poltkk om tl handlng. Arne Fjortoft Som kommunal poltker burde boken om øk okommunen være selv følgelg leseatoff, Troms >- BESTILLING jr, ei,. hr,kcn.0k v,,uv, Tenk globl hvdk.kl. Kr.120. l porto Navn Adrr. Br.Id6r, vd,, VENSTRES OPPLYSNINGSFORHUND Ntkmr 6. C1 Ovlo lt ; 10 Kunnskap danner grunnlaget for gode mljøtltak nnen samferdselsektoren. TOl utfører tjenester for både sentrale og lokale myndgheter transportbrukere og transportutøvere. Sen tra le forsknngsområ der hos oss er blant annet: Trafkk og mljø Transport- og arealp lanleggng Kollektvtrafkk Trafkkskkerhet Trafkkprognoser Transportøkonomsk nsttutt Norsk senter for samferdselsforsknng Postadresse: 6110, Etterstad, 0601 Oslo 6 Kontoradresse: Grensesvngen 7 Oslo telefon: (02) Telefax: (02) I Den mljàsfllle \ - S-GRUPPEN A.S Bergen: R. H. Sandvk A.S. Sandvk Produkson A S Oslo: Halvor sen & Larsen AS. Fredrkstad: Jan Andersen Papr Engros A,S. Stavanger: A.S Paprlager. Tromsø: Brodrene Thyholdt Engros A S MILJØPAKKE KRISTIANSAND VENNESLA Mljøpakke Krstansand Vennesla er et freårg samarbedsprosjekt som satser på enhelhetlg tlnærmng tl ml jøproblemene Krstansand og Vennesla kommuner. Prosjektet er gangsatt av Mljøverndepartementet og det er opprettet eget sekretarat mljøvernavdelngen hos Fylkesmannen Vest-Agder. deen bak mljøpakken er at økt statlg nnsats et område med store mljøutfordrnger, skal få andre tl å bdra med sne ressurser, slk at v sammen skal bdra tl et bedre mljø. Mljopakkearbedet retter seg mot fre nnsatsområder: 1. Rensng av nedre Otra og Byfjorden Det gjennomføres store nvesternger byggng av to store kloakkrenseanlegg og nytt lednngsnett. Industr en gjennomfører også kostbare tltak for å redusere sne utslpp. Målet er at både Otra og Byfjorden skal bl så rene at badng, fske og annet frluftslv kan fore gå uten begrensnnger. 2. Trafkk og luftforurensnng Hovedarbedet er knyttet tl utarbedelsen av trans portplan for Krstansand. Planen vl bl.a. vse hvordan den framtdge trafkkavvklngen området kan gjen nomføres med mnst mulg nega tve mljøvrknnger. I nært sam arbed med NSB er det vurdert å etablere lokaltogforbndelse mel lom Vennesla og Krstansand. Dette vl antakelg bl gangsatt som prøveordnng for skoleskyss Målet er at det skal bl en øknng bruken av kollektve transportmdler og at støy- og Iuftforurensnngsproblemene området skal reduseres. FYLKESMANNEN I VEST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN POSTAOR.: 11NGHUSET KRIS11ANSAND. KONTOR: HOLBERGSGT. 54. RÅDMANNEN I KRISTIANSAND SENTRALBORD(042)28000 KONTORAORCSSn: RÅDHUSGT.20 rostadresse POSTSOKS KRISTIANSAND 5 SENTRALBORD l0421,snoo Mnprs på toget! TELEFAXNR. ( Opplevelsesmulgheter nærmljoene Mljøpakken har bdratt tl å skre og opparbede verdfulle frlufts- og rekreasjonsområcler og hovedturløype nett begge kommunene. I samarbed med velforen nger er det også gjennomført en rekke nærmljøtltak. Mulghetene for fske er forbedret gjennom kalkng av nnsjøer og utsettng av fsk. Målet med nnsatsen er at befolknng området skal få bedre mulgheter for frlufts lv og rekreasjon løpet av mljopakkeperoden. 4. Avfall og gjenvnnng. Mljøpakkemdler er nyttet tl å rydde opp ulovlge fyll plasser. Det er nnført kldesorte rng av husholdnngsavfall begge kommunene. Utplasserng av nye mottaksstasjoner for glass og spes alavfall har også gtt gode resulta ter. Målet er at alt avfall som pro duseres eller mporteres tl områ det skal dsponeres slk at hensyn et tl naturressurser, mljø og helse blr varetatt. l VENNESLA KOMMUNE VENNESLA Telofon Elkem Betal aldr mer enn Ml jørktg papr Fra Technology 450 kroner På alle tog som starter på en av våre lavtrafkk Avd. Energ og Mljø dager kan du rese ekstra bllg med Mnprs. IHIVllIIIËII 1jJ Postboks 40 Vågsbygd, En Mnprs-btett kan kjopes for alle togstrek nnger, og prsen varerer fra 200 tl KRISTIANDSAND S. kroner, HUNBFOB FABRIKKER stteplass nkludert. 4Io0vENNESLA Telefon: , Telefax Halv prs for barn. For å få Mnprs må du bestlle blletten senest TOTALLEVERANDØR AV ROK dagen for avrese. Snakk med oss, eller dtt re- Tf: RENSEANLEGG OG STØV sebyrå. NSB BEHANDLING FOR INDUSTRIEN 12 l -,, v.

8 VI STØTTER MILJØPAKKE ARBEIDET I KRISTIANDSAND OG VENNESLA / III VI STOffER MILJOPAKKEARBEIDET I KRISTIANSAND OG VENNESLA HK SOLBERG TransportSpedIsjonF)yttebyrå Telefon: NARVESEN SøRLNDETS SYLINDER SEFMCE A S NOTEBY NORSIT TEKNISK BYGGE KONTROLL AlT RÅDGIVENDE INGENIØRER - MRIF GEOTEKNIKK, NGENIOBGEOLOGI MILJOGEOLOGI GEOFYSIKK, BETONG OG MATERIALTEKNOLOGI SAMMEN OM ET BEDRE MILJØ a Uh êlgo ag3 EnOan..nd g SUKKER VARER SNACKS SAMMEN OM ET BEDRE MILJØ SEPTIKSEflVICE AIS rtra8( 6PC1_AVFALJ.. nflu5on5erur u.s *_ Tl. (042) Oljeanlogget, Holskogvn. 81.P.adr. Korvettvn. 57, 4624 KFI.SAND ALT RENOVASJON OG CONTAINERUTLEIE Rngknuten Pukkverk AS N-4601 Krvtansaod S Kongsgaard Bukla Postboks 1121 Telf Centrumstasjonen InneN. Olav og Toralv Bransdal TLF. (042) Vennesla :o TEN YEARS n desgn of DRILLING TECHNOLOGY 4À nrc bua NRC s prepared to be your ENGINEERING CONTRAC1OR nto the challengng 90 es. NRC empoys 150 experencod persons and otfers a NETWORK of hghly respected and sklled COOPERATING PARTNERS. norweodn rg CDflSULTDflTS Dvorgsnnn, 4604 K,stunsand. Noroay. Telophor,o Telev Fv VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE F ylkestnget Vest-Agder har vedtatt at fyl keskommunen skal være en pådrver arbe det med å redusere forurensng. Samferdselssektoren står sentralt satsngen. Hovedkonsulent for kjemske kloakkrenseanlegg Krstandsand Bredalsholmen, Vågsbygd pc Odderøya Kr.sund/Vennesla pc VIAK Kartegger nåtd planlegger framtd RÅDGIVENDE INGENIØRER OG ARKITEKTER INFO-KONTORET Krkegt. 22, 4612 Krstansand Tf. 042/27660 V har også vært med på å gjøre kysten vår renere. Hovedentreprenør for Vatne strøm Renseanlegg og Høleen kloakkren sean legg. I. AUTORISERT ENTREPRENØR Total Entreprenøren AS Postboks 1086, 4641 SOGNE tl:

9 V Det Det V V Televerket har ulovlg dumpet havet flere hundre ml med kondemnert sjøkabel. Kablene har nneholdt polyetylen og kobber. Dumpngen er et brudd på Oslokonvensjonen, og SFT vurderer hvlke reaksjoner som skal brukes mot Televerket. ANI)ERS GJESVIK Oslo-konvensjonen om dum png av avfall havet forbyr dumpng av plast og ren kob ber. Polvetylen-plasten blr lg gende p havhunnen uten bl brutt ned. Televerket har fle re ar dumpet kabler med poly etylen og kobber uten tllatel se. vsste kke at det var forbudt å dumpe plast havet, og v trodde at kopperandelen var så lav at det kke gjorde noe. V vl kke dumpe kabler framtda. Men jeg kan kke tenke meg at det er aktuelt å ta opp gjen de dumpede kable ne. ser overngenør Torbjørn Dyh Tcledrektoratet. SFT vl vurdere vdere reak sjoner mot Televerket, og har bedt om overskt over omfan get av dumpngen. er mulg at dumpede kabler ma tas opp gjen. Dun pngen har skjedd uten tllatel se og har vært ulovlg. Det er lte sannsynlg at Televerket vl fa tllatelse tl å fortsette dum pngen hvs det blr sendt søk nad, ser seksjonssjef Jens Hennng Kofoed SFT. Verdløse Pa havbunnen lgger ml p ml med telekabler. Tdlgere be stod kablene av store mengder bly og kopper, og utrangerte kaher var populære hos skrap handlere som gjenvant metal let. Fra slutten av 50-arene er det brukt kabler som er laget av kobber. stal og polyetylen. Nar dsse kablene er bltt kon demnert. har kke skraphand lerne vært nteressert. De nne holder kke verdfult bly. og det er nødvendg å hakke opp et tykt lag med stl for ä kom me tl kopperet. Sden ngen vlle ha kablene. har Telever ket dumpet dem havet. Kab lene er fem centmeter tykke. og nneholder seks volumpro sent kopper og store mengder polyetylen. Plasten blr lggen de på havbunnen uten å brytes ned. Beklager SFT ble oppmerksom pa dum pngen da Bjørgvn Teledstrkt tok kontakt. Her ble det vur dert å dumpe en last med ka bler Hardangerfjorden, men en annonse fra SFT avsen hadde gjort oppmerksom pa bestemmelsene om dumpng. Sjefsngentr Rov Knag Jæger tok kontakt med SFT for å høre om den forestaende dum pngen var ulovlg. Det var den. ma bare beklage at v kke har klart a følge med reg lene. V har dumpet kabler pa denne maten flere ar. Jeg vet kke hvor mye som er dumpet. men det er flere hundre ml med kabel. V ser kke noen umddelbar løsnng pa hva v skal gjøre mcd de kondemner te sjøkablene. V har kontaktet flere skraphandlere Bergen. men ngen vl ha dem, ser Jæ ger. Statkraft dumper kke sne sjøkabler. Her brukes blymant let kobberkahel tl undersjøs ke forbndelser. Skraphandler ne tar mot dsse kablene nar de er kondemnert, og gjcnvn ner metallet. Bedre samordnng av vareleverng Konsulentfrmaet Hartmark-Iras planlegger en utrednng som kan føre tl en større samordnng av vare dstrbusjonen de større norske byene. Resultatet kan bl vesentlg færre vare- og lastebler bytrafkken. GUNNAR BOLSTAD I dag utføres varedstrhusjo nen og omkrng byene ho vedsak av bedrftene selv eller med egne eller nnlede bler og med svært lten utnyttelses grad. Stykkgodssamlasterne prorterer andre markeder og transportsentralene drver stort sett formdlng av bler tl na rngslvet. Konsekvensen er at mange varehler humper halvfulle omkrng sentrum med usystematsert leverng uten samordnng. Bare Oslo er det regstrert over vare- og lastebler som utfører stvkk godstransporter. I tllegg kom mer tunge kjøretøyer fra andre deler av landet. som tldels ut förer dstrbusjon drekte Oslos hygater. Store gevnster lgger store gevnster. bde økonomske og mljomes sge, pa dette omradet. ser prosjektleder Karl Ismar Hartmark-Iras. Halvparten av transportkostnadene vare dstrbusjonen er knyttet tl fraktbrcv og fakturerng. Ved et samordnet transportsystem kan dsse kostnadene reduseres betydelg. I tllegg vl det bl at skllg færre vare- og lastebler trafkken. ser Ismar. Den nye modellen som pro sjektet tar skte pa å. utvkle. forutsetter flere elementer. Hver større by ma ha en auto matsert og godt drnensjonert godstermnal hvor nngaende varer raskt. skkert og tl lav kostnad blr sortert og handert. Det kreves en organsasjon som kan analysere hvordan kundenes lager. transport- og nformasjonsbehov skal dek kes. Vdere er det en forutset nng at transportyrket oppgra deres nar det gjelder kompe tanse og ledelse. F or a skre kvaltet skal nformasjonstek nolog anvendes utstrakt grad. Fraktbrevene elmneres og kontrollrutnene legges over pa da4. Et eget datasystem m utvkles for å styre en mer ef fektv dstrhusjonstjenestc der kommunkasjon mellom kun der og transportleverandører gar drekte pa data. Støtte fra NHO Hartmark-Iras har søkt Sam ferdselsdepartementet om pen ger tl prosjektet og har fatt moralsk støtte fra NHO. I et brev tl departementet skrver NFIO-drektØr Helge Fredrk sen at prosjektet kan føre tl la vere transportkostnader og mndre forurensng byene. Hartmark-Iras har beregnet kostandene tl et forprosjekt tl drøye fem mlloner kroner og et prospekt tl omlag (3 kroner. vurderer søknaden opp mot andre prosjekter. Det erjo et veldg høyt beløp som Hatt mark-iras har søkt om, og det l uansett kke bl aktuelt for departementet å ga nn med en sa stor sum. V vurderer saken sammenheng med andre pro grammer for å se om det kan fnnes samordnngsgevnster. ser hyrasjef Sssel Søvk San ferdselsdepartementet. 16