Eksamensbesvarelsen 2. avdeling høst 98, makro

Transkript

1 Eksamensbesvarelsen 2. avdelng høst 98, makro Karakter 2,3 OPPGAVEN: Nevn ulke typer av sjokk som kan påvrke lkevekten et lands økonom. Redegjør kort for alternatve penge- og valutapoltske regmer. Drøft betydnngen av penge- og valutapoltske regmer for vrknngen av ulke typer av sjokk og egnetheten av alternatve vrkemdler for å stablsere økonomen. Nevn ulke typer sjokk som kan påvrke lkevekten et lands økonom. Sjokk vl jeg defnere som plutselge (og hvert fall delvs uventede endrnger de underlggende faktorer som påvrker økonomen. Jeg vl hovedsak dele sjokkene nn 2 kategorer: 1 Sjokk fra utlandet En åpen, lten økonom (som den norske vl være avhengg av den generelle nternasjonale økonomske stuasjonen. F.eks vl fall utenlandske renter og valutakurser (penge- og valutapoltkk påvrke vår økonom (og det ganske raskt. Fall/endrnger prsene på verdensmarkedet vl få konsekvenser for norske mport- og eksportprser. (For eksempel falt oljeprsen under 10$ fatet går, noe som er av stor betydnng for f.eks oljefondet. Vdere er det generelle nvået på produksjonen utlandet av betydnng, samt etterspørsel etter norske eksportvarer, og gjen alt som kan påvrke dsse faktorene (fnanspoltkk etc.. 2 Innenlandske sjokk Her har v alle mulge endrnger det offentlges poltkk, dvs. endrnger penge-, fnans- og valutapoltkk. I tllegg kan den generelle poltske stuasjon ha noe å s. F.eks vl et avklart statsbudsjett fjerne uskkerhet, mens et plutselg regjerngsskfte g negatve sgnaler. Vdere har v plutselge endrnger etterspørsel etter konsum- og nvesterngsvarer, som gjen kan føre tl prsendrnger (for eksempel på bolger. Tl slutt kan nevnes sjokk fra naturen ; flom, tørke, storm, epdemer etc. samt forhold som krg. Redegjør kort for alternatve penge- og valutapoltske regmer: Valutapoltkk Sentralbanken et land kan velge mellom å holde valutakursen fast (fastkursregme eller la den flyte (flytende kursregme, dvs. la de nternasjonale markedsforholdene bestemme verden på landets valuta. I tllegg er alle mulge mellomtng tenkelge, dvs. at sentalbanken (heretter forkortet tl SB ntervenerer markedet for å påvrke verden av valutaen, uten at det fnnes noen fast vekslngskurs. Et vanlg kursregme (som har vært den offentlge poltkk Norge lang td er et såkalt slangesystem. Dvs. at valutaen skal holdes nnenfor et gtt ntervall mot en annen valuta, eller evnt. mot en kurv av andre valutaer. SB lar valutaen flyte nnenfor ntervallet, men ntervenerer når den begynner å nærme seg ntervall-grensene. Fra og med august år har SB latt kursen flyte frtt, men startet opp med ntervensjoner ca. for en måned sden. Valutakursen Norge måles ofte forhold tl Ecu-ndeksen (evnt. Euro samt forhold tl dollaren. Pengepoltkk SB har hovedsak to nstrumenter de kan bruke for å påvrke økonomen; pengemengden og oblgasjonsmengden. Dsse nstrumentene påvrker økonomen første rekke gjennom renta. I tllegg kan SB påvrke gjennom reservekrav tl bankene. En vanlg økonomsk teor er at pengemengden påvrker renta va alternatv kostnaden tl pengene. Alternatvet tl å oppbevare formuen sn penger (pr. def. kke rentebærende er å oppbevare den rentebærende nstrumenter (oblgasjoner. Tl en gtt pengemengde vl det altså være en gtt rente som gr lkevekt pengemengden,dvs. at publkum vl holde/etterspørre dette kvantumet. Øker kvantumet, må alternatvkostnaden (renta synke for at lkevekten skal gjenopprettes (alt annet lkt. Skal nå se på betydnngen av sjokk under ulke økonomske regmer en modell. Antar at v ser på en (lten, åpen økonom med offentlg sektor, der landet kke har mulghet tl å påvrke nternasjonale forhold. Antar gtt prsnvå og full resursutnyttelse (ngen arbedsledghet. Studerer problemstllngen nnenfor en Mundell-Flemng-Tobn modell: Modellens relasjoner er: (1 =C( d,w p,ρ,ρ* + I(ρ,ρ* + G + X(,*,R (2 d = T - ρ*(vf*/p (3 W p =(VF p0 + M 0 + B 0 /P (4 R =VP*/P (5 ρ = - p e (6 r = - * - v e (V (7 M/P =m(, (8 B/P = W p - m(, - f(r,w p Sde 34

2 (9 VF p /P =f(r,w p (10 F p + F g = - F* Symboler: d = dsponbel nntekt ρ = real-rente ρ* = utenlandsk real-rente X = handelsoverskuddet * = utenlandsk BNP R = realvalutakurs F* = utl. beholdnng av valuta (antas rente bærende = vår utenlandsgjeld W P = prvat formue B = oblgasjonsbeholdnng P* = utenlandsk prsnva P e = forventet nflasjonstakt Resten antar jeg kjent for sensor Om relasjonene: Relasjon (1 er en økosrkrelasjon. Pr.def. er BNP lk konsum+nvesternger+off.sektor+handelsoverskudd. Konsumfunksjonen antas voksende dsponbel nntekt, men konsumtlbøyelgheten antas mndre enn én. Vdere er den voksende formuen, avtakende rentene. Investerngsfunksjonen antas avtakende nnenlandsk og utenlandsk rentenvå. Nvået på offentlg sektor antas eksogent, og handelsoverskuddet antas avtakende nnenlandsk produksjonsnvå og tltakende utenlandsk produksjon samt valutakurs. Dette gr: (1a C/ d <0,1> C/ W p C/ ρ < 0 C/ ρ* < 0 (1b I/ ρ < 0 I/ ρ* < 0 (1c X/ < 0 X/ X/ R Når jeg antar at X/ R går jeg ut fra at Marshall- Lerner betngelsen holder. Dvs. at summen av mportprselaststeten hjemme og ute er større enn én. (2 Defnerer dsponbel nntekt som bruttonntekt mnus skattene (eksogen og uavhengg av nntekt samt overførnger tl utlandet. Antar at utlendnger kke har anlednng tl å holde rentebærende kroner eller NOK. (3 Defnerer prvat (real formue. Antar at formuen kke endrer seg den peroden modellen gjelder for. (4 Defnerer relatv valutakurs (bytteforholdet. (5 Defnerer realrenta. framtden. 2 v e = 0 : forventngsdannelsen uanhengg av nvået på valutakursen. 3 v e : øknng valutakursen dag øker forventnngen om depresserng. Jeg vl anta at v e < 0, selv om dette på ngen måte er selvsagt. Emprsk er det vanskelg å s noe om effekten av valutakursen på forventnngene, og antagelg vl den varere sterkt fra stuasjon tl stuasjon. Ettersom v e mplserer ustable valutamarkeder, vl jeg anta at v e < 0 hvert fall de fleste tlfellene er en rktg antagelse. (7 Pengeetterspørsel. Vanlg pengeetterspørselsfunksjon. Antar at en øknng renta (alternatvkostnaden reduserer etterspørselen, en øknng (ndkator på det generelle økonomske nvået øker etterspørselen (gjennom økt lkvdtetsetterspørsel. (7a m/ < 0 m/ (8 Oblgasjonsetterspørsel. Følger av defnsjonen av offentlg formue. Det som kke plasseres lkvdtet eller utlandet må plasseres nnenlandske oblgasjoner. (9 Etterspørsel etter utenlandsk valuta. Bruker en beholdnngsbasert teor. Antar at det prvate har preferanser over beholdnngen av utenlandsk valuta. Antar at en øknng formuen øker etterspørselen, men at nvestorene kke plasserer hele formuesøknngen utlandet. Antar at en øknng prsen på det utenlandske objektet (V øker reduserer etterspørselen. En øknng prsen øker den relatve (verden av andelen tl utenlandsk valuta porteføljen. Dersom rskobetraktnngene er de samme vl nvestorene ønske å balansere porteføljen og selger dermed valuta og kjøper kroner. Valutakursen opp betyr v e ned, og dermed øker renteavvket. Jo høyere rente hjemme og jo lavere rente ute, jo mer lønnsomt er det å holde NOK forhold tl utenlandsk valuta, og jo lavere blr etterspørselen etter valuta. Har altså: (9a f r < 0 f Wp (10 Lkevektsbetngelsen valutamarkedet. Har nå 10 lknnger tl å bestemme 10 endogene varable. Har uansett regme: Eksogene: ρ*, *, P*, F* (fra utlandet T, G (off.pol.varable F P0, M 0, B 0 (forutbestemt P e, P Endogene: d, W P, R, ρ, r, F P, De tre sste endogene varablene vl avhenge av valutaog pengepoltsk regme. Valutapoltske varable: V, F g Pengepoltske varable: M, B, (6 Defnerer renteavvket tl fordel for den norske renta. v e (V er en adferdsrelasjon som angr forventnnger om framtdg valutakurs. Har 3 mulge måter endrnger valutakursen kan påvrke forventnngsdannelsen: 1 v e < 0 : en øknng valutakursen dag reduserer forventnngene om den Sde 35

3 Valutapoltkk Pengepoltkk Regme eksogen endogen eksogen endogen Fg. 2 V F g M, B V F g B, M V F g M, B v F g V M, B v F g V B, M v F g V M, B Fast kurs Flytende kurs * * Lkevektsbetraktnger regme (-(: FAST KURS. Lkevekt varemarkedet: Fg. 3 (1-(5 defnerer som en entydg funksjon av renta. Dette gr en -kurve med helnng: Dfferenserer (1 * d = C d d + C ρd + X d (1 C d X d = ( C ρ + I ρ d C ρ + I ρ d/d = < 0 1 C d X Pengemarkedet, regme (: F p bestemt fra (9, F g fra (10. bestemmes fra varemarkedet, og det gr M (7, B bestemmes resdualt fra (8. Grafsk fg 1: Ser at (d/d > (d/d ettersom m + f r < m Grafsk fg. 3: Ser på flytende kurs regmer. Varemarkedet: Får fra (3, (6, (9 og (10 at = (V > V = V(. Bruker v dette (1-(5 får v = y(. Setter nn (1 og dfferenserer det v husker på at V = V( * Fg. 1 = d = C d d + X d + C ρd + I ρd + C d (-ρ*f*/pv d + C WP (FP/PV d + X R (P*/PV d (1 - C d - X d = {C ρ + I ρ + [C WP /P + X R (P*/P * - ρ*(f*/p]v }d Regme ( Renta gs som en funkjon av produksjonsnvået pengemarkedet. Tl gtt følger da r, B, F p, og F g. Sammenhengen uttrykkes ved en -kurve med helnng: 0 = m d + m d : d/d = - m /m Grafsk fg 2: Regme ( (8 defnerer som en funksjon av, -kurven. Dfferenserer denne: 0 = m d - m d f r d : d/d = - (m + f r /m d/d= C ρ + I ρ + V 1 - C d - X der V er defnert som nnholdet klammeparantesen over. V fortjener ltt oppmerksomhet. Det første leddet C W /P er postvt for postv utl. formue, og representerer formueseffekten på konsumet av økt verd på utl.formue. Ledd nr.2 representerer effekten på handelsbalansen, dette er postvt. ρ*(f*/p er postvt dersom v har postv utenlandsgjeld. Antar v at de 2 første leddene er sterkest, så vl fortegnet på V avhenge av fortegnet på V. Sde 36

4 Regme (v: Lkevekt varemarkedet gtt ved (7 som regme ( Regme (v og (v: Ekvvalente så lenge SB kke ntervenerer (fr flyt. Dette kan v se ut fra defnsjonen: Fg. 4 Wg = (VF g M B/P = Ved fast kurs mplserer det: FX VdF g dm db = 0 En endrng valutareservene må enten slå ut endret pengebeholdnng eller endret oblgasjonsbeholdnng. I regme ( er M eksogen (og B dermed endogen, den nnenlandske renten skjermes mot påvrknng fra valutamarkedet, og v ser at SB sterlserer. I regme ( er B eksogen og dm endres når det skjer endrnger valutamarkedet. Renta er dermed mye mer sårbar mot sjokk. Ved flytende kurs dermot kan dv slå ut endret formue: (F g = dw g, og renta kan uansett skjermes. Hvordan vet v at regme (v og (v er ekvvalente? Regme (v: Fra : 0 = m d + m d d/d = - m /m Regme (v: (Anta F P = F P0 Fra (9: * Ser nå på sjokk /skft de eksogene parametrene. Sjokk varemarkedet. Ser på alle mulge endrnger som påvrker -kurven (alene postvt, det kan være: Økt konsumtlbøyelghet Økt nvesterngstlbøyelghet Økt off. sektor/reduserte skatter > ekspansv fnanspoltkk Økt utenlandsk aktvtetsnvå Økt utenlandsk eksportetterspørsel (Ensdg redusert norsk mportetterspørsel De to sste punktene kommer tl uttrykk gjennom skft = + f r (d + v e dv + f Wp Fg. 5 f r (d + v e dv + f Wp = 0 Fra (8: 0 = - m d - m d - -f r (d + v e dv + f Wp m d = m d d/d = - m /m X FX FX Hva vet v om fortegnet tl V (? Har fra (3, (6, (9 og (10: (VF P = f(-*-ve(v, (VF P0 + M 0 + B 0 /P (setter F p =F P0 f r dv/d = < 0 /P(1-f WP +f r v e V < 0 Antar at effekten på konsumet og nvesterngene sterkest d/d < 0 Kaller v denne kurven FX, fnner v: d/d > d/d FX Helnngen på -kurven er brattere enn FX-kurven. Grafsk llustrasjon: X-funksjonen. Tl gtt rente er skftet - og FXkurvene lke store. Ser altså at effekten er størst for gtt rente. Effekten er større når SB sterlserer enn når de kke sterlserer. Effekten er større ved fast kurs enn ved flytende kurs. Dette medfører bl.a. at fnanspoltkk er mest effektvt ved faskurspoltkk, men at sjokk fra verdensmarkedet etc. også får store konsekvenser. Tolknngen av denne forskjellen blr at økt etterspørsel øker rentenvået. Ved fast kurs har dette kke noe å s for valutakursen, mens ved flytende kurs medfører det en appreserng. Appreserngen har en kontraktv effekt og dette demper effekten. Når SB sterlserer, skjermer de pengemengden mot påvrknngene (og dermed en kanal som valutamarkedet kan påvrke renta gjennom. Ser på devaluerng. Antar at devaluerng kun er mulg under fastkursregmene. = Sde 37

5 Regme (: fast rente Har at: d = C d (-ρ*f* + C WP +X R (P* + C d d + X d (1 - C d X d = V dv defnerer V = V/V d/dv d/dv Her har jeg tegnet skftene slk at rentenvået synker, uten at jeg har noen bedre begrunnelse enn det rent ntutve for det. Kan kanskje regne det (?. Effekten på produksjonen er alkevel entydg postv (såframt kurven skfter tl høyre da... Regme (: Akkurat samme effekt varemarkedet som over. Pengemarkedet: Renta skjermet, øknng V gr ngen drekte effekt på -kurven, dermot gr V,, y en endrng Fg. 6 Fg. 8 * * * *-* -kurven skfter ut. En devaluerng øker produksjonen. Regme (: Ingen sterlserng. Antar v at df g = 0 df p = 0 Da kan jeg bruke uttrykket jeg har funnet for V (. Dersom V( og (v ekssterer og er nverse funksjoner, har jeg at (v = 1/V ( ergo er d/dv. Får da ved å dfferensere (1; antar = (V. Ltt (kladde regnng gr: 1 d/dv = [ V + (C ρ + I ρ(d/dv] 1 - C d - X Har at V, (C ρ + I ρ(d/dv < 0, (tror jeg vl lkevel anta at den drekte effekten er størst, og at skftet er postvt. Fra oblgasjonsmarkedet fnner v; antar at = (v 0 = m dv m d f r ( dv v e dv f Wp m d = [(1 f Wp (F p0 /p + f r v e (m + f r ]dv oblgasjonsmengden. Får altså økt produksjon ved devaluerng alle regmer. Effekten på renta avhenger av forutsetnnger om og styrken av de forskjellge koeffsentene. Pengepoltkk: Fg. 9 FX Endrng renta: regme ( og (v: Økt rente medfører redusert produksjon, effekten er Fg. 7 Fg. 10 FX X Sde 38

6 størst ved flytende kurs. Endrng pengemengden: regme (, (v og (v: -kurven skfter ut. Fg. 11 Ser at skftet får størst effekt ved flytende kurs. Endrng oblgasjonsmengden, regme (: -kurven skfter ut: Renta reduseres, produksjonen øker. Ser altså generelt at pengepoltkk har størst effekt ved flytende kurs. Konklusjonene om at fnanspoltkk har mest effekt ved fast kurs og pengepoltkk har mest effekt ved flytende, forsterkes når kaptalmoblteten økes. Men ved perfekt kaptalmobltet bryter modellen sammen. Devaluernger fant jeg hadde en entydg postv effekt på produksjonsnvået. NB! Modellens konklusjoner er sterkt avhengg av forutsetnngene, speselt vl jeg påpeke forutsetnngen om konstante prser og full sysselsettng. Forutsetnngen dx/dr kan også dskuteres, hvertfall på kort skt. Forventnngsdannelsen, v e < 0 er også svært avgjørende for konklusjonene. Kommentar tl eksamensbesvarelsen Grunnen tl at dette svaret fekk laud, er at kanddaten vser godt kjennskap tl pensum og kan bruka den sentrale pensummodellen. I forhold tl den tda som er tl dspossjon tl eksamen, har kanddaten også fått sagt relatvt mykje utan å gjera for mange fel. Nokre småfel er det, og de har trekt ned. Den vktgaste grunnen tl at karakteren kkje ble enda betre, er nok lkevel at svaret ltt for lten grad er fokusert forhold tl oppgåva. Det som er tatt med er nok relevant, men det blr ltt for lte drøfta samanheng slk oppgåveteksten ber om. Slk ser det alle fall ut for meg, som hadde permsjon, også frå eksamen, sst haust. Sste ledd oppgåveteksten er tlsynelatande altomfattande: «Drøft betydnngen av penge- og valutapoltske regmer for vrknngen av ulke typer sjokk og egnetheten av alternatve vrkemdler for å stablsere økonomen». Det er mange slags «sjokk», «verkemddel» og «regme», og det er nødvendg å gjera et utval. På en måte er oppgåva lett, for her kan en velja ut det en kan best og skrva om det. Men «drøft» er et alvorleg ord. Det krev mer enn å fastslå fortekn på derverte. I denne oppgåva bør en tenkja på samanlknng av effektar mellom regme, og kva som påverkar samanlknnga. Når vl forskjellen på regma vera stor, når vl den vera lten? Dersom en tar opp for mange enkelttlfelle, blr det for lte td tl sjølvstendg drøftng av temaet. De to første spørsmåla («Nevn...sjokk»; «Redegjør for... regmer» gr kanddaten høve tl å vsa at han eller ho har overskt. Det vlle da vera naturleg å begynna svaret på det sste og mest omfattande spørsmålet med å gjera et bevsst utval av sjokk,, verkemddel og regme for nærmare analyse. To regme er nok (for eksempel et med fast og et med flytande kurs. En sypplerande strateg for å få td tl mer drøftng vlle vera å forenkla modellen, for eksempel ved å konsentrera seg om tlfellet med perfekt kaptalmobltet (eller kanskje lke gjerne om tlfellet med lten kaptalmobltet og full sterlserng ved fast kurs. Poenget er kkje at dette seg sjølv vlle gtt et betre resultat, med det vlle frgjort td som kunne vore brukt tl e mer systematsk samanlknng av de utvalde regma. God fokuserng og e mer djuptgåande drøftng er det som gjerne utmerkar de beste svara. Tl slutt nokre mer spesfkke kommentarar. «Sjokk» er klassfserte etter om de oppstår nnanlands eller utanlands. Alternatve klassfserngar basert på marknaden sjokka oppstår kunne vore nemnt. Der det blr gjort gree for alternatve regme, kunne gjerne tabellen som nå står senare oppgåva vore trekt nn. Bevset for at regma v og v er ekvvalente, er ufullstendg og kanskje kkje så vktg å ha med. Relasjon (1 er ngen økosrkrelasjon, men et lkevektsvlkår for varemarknaden. Nokre små reknefel eller skrvefel er det også her og der. Det skal vera (d/d_ < (dy/d_ og (d/ d_ < (d/d_fx, kkje omvendt. Dette er en vanleg fel, som er lett å gjera farten, ford en ser på dagrammet der aksane er bytta om. Ltt verre er utlenga av skftet -kurva tlknyttng tl fgur 7. Mennga må vel her vera å fnna endrnga for en gtt, og da skulle de ledda som kjem av endrngar kkje vore med. Det er også ltt uklart korfor kanddaten «Antar at effekten på konsumet og nvesterngene er sterkest» drøftnga av valutakurseffektar. Tl slutt: I et oversyn over alternatve pengepoltske regme hausten 1998 hadde kanskje vore på sn plass med et ord eller to om nflasjonsmål. Asbjørn Rødseth Sde 39