NO kapittel 3.5 Næringsstruktur og faktoravlønning, Stolper Samuelson, Rybczynski

Transkript

1 1 Frelesnng 10 NO kapttel 3.5 Nærngsstruktur g faktravlønnng, Stlper Samuelsn, Rybczynsk 3.5 Lang skt Lkevekt arbeds g kaptalmarkeder Relevansen av langtdslkevekt Ikke skkert v får knvergens, en dynamsk prsess med skjær sjøen, regulernger, rammevlkår, endrnger gradvs ver td, men får gså dramatkk ved stre prsendrnger nternasjnalt (ljeprssjkk begge veer), g pltske endrnger (muren, Svjetunnens fall, Kna) Lkevekt sm referanseramme Langsktg lkevekt Relasjnene r r( p1, p2, w) r, 1,2 n pf ( ) w, 1,2 k n1 n2 N k k K 1 2 Løsnnger fr de endgene varable sm funksjner av de eksgene n n( p1, p2, N, K), 1,2 k k( p1, p2, N, K), 1,2 w w( p1, p2, N, K) r r( p, p, N, K), 1,2 1 2 NB! Pga par passu vl faktrprsene w, r bestemmes uavhengg av faktrtlgang, bare avhengg av prduktprsene (BV): p c ( w, r) ; enhetskstnadene lk grensekstnaden; C Cqrx (,, ) cqrx (, ) Endrede prduktprser: Stlper Samulesn teremet Fgur 3.17

2 2 Stlper Samulesn teremet Økt prs på en vare fører tl økt prs på den nnsatsfaktren sm brukes ntensvt prduksjnen av denne varen, g reduset prs på den andre nnstasfaktren. Strukturmstllng kjølvannet av økt prs på en vare. Fgur 3.18 krt g lang skt av vrknng av at p 2 øker, prsen på den arbedsntensve vare Fgur 3.19, prsen p 1 øker på den kaptalntensve vare

3 3 Endret ressurstlgang: Rybczynsk teremet Økt tlgang på en nnsatsfaktr fører tl økt prduksjn av den varen sm er ntensv bruken av vedkmmende faktr, g redusert prduksjn av den andre varen Fgur 3.20 Starter med lkevekt E g med avkastnngskurvene r (.), gtte ttalmengder faktrer N g K Tegner pp faktrstrålene (substtumalene) fr begge sektrer, fnne så frdelngen ved å lage parallellgrammet. Øker så tlgangen på arbedskraft tl N 1. V får da en ny frdelng av arbedskraft g kaptal. NB! Faktrprsene frblr de samme så lenge prduktprsene er faste. Prduksjnen av arbedsntensv vare 2 går pp, kaptalntensv vare 1 ned. NO: hva skjer på krt skt g så på lang skt: først lavere lønn, men da øker kaptalavkastnngen begge sektrer, men mest den arbedsntensve sektr. Men da vl sektrene etterspørre mer kaptal, ttalen er gtt så sektr 2 vl få mer kaptal, sektr 1 mndre, dette presser på krt skt lønnen pp gjen sektr 2, men ender pp ny lkevekt med lk lønn sm før g lk kaptalprs.

4 4 NB! Tlleggsstff m lkevekten på lang skt en lten åpen øknm Kstnadsmnmerng hver sektr med gså kaptal k sm varabel faktr (derfr lang skt) tllegg tl n: Hver sektr tar faktrprser (w, r) g prduktprser (p) sm gtte (frknkurransefrutsetnnger), drpper ftskrft fr sektr. Mnmerng av kstnader fr gtt prduktmengde Mnmer wn rk under bbetngelsene x F( k, n) x Lagrangefunksjnen: L ( wn rk) ( x F( k, n)) De nødvendge førsterdensbetngelser: L w F n 0 n L r F k 0 k V har tre lknnger (de t førsterdensbetngelsene g bbetngelsen m å prdusere x ) de tre endgene varable k, n g λ. V frutsetter at v får entydge løsnnger fr de endgene nnsatsfaktrene sm funksjner av de eksgene varable: n n( w, r, x ) k k( w, r, x ) Kstnadsfunksjnen fremkmmer ved å sette nn dsse løsnngene faktrutlegget: C wn rk rkwrx (,, ) wnwrx (,, ) Cwrx (,, ) Prftten er px C( w, r, x ) Betrakter v en langsktg lkevekt med parametrsk varasjn prduksjnen x slk at v kan drppe tppskrften, må v ha at prftten er null. Vdere har v at når prduktfunksjnen er par passu kan kstnadsfunksjnen skrves 1 Cwrx (,, ) cwrx (, ) Kstnadsfunksjnen er multplkatv separerbar et ledd sm er en funksjn av faktrprsene, g at annet ledd sm er prduktmengden. V ser drekte fra det sste uttrykket fr kstnadsfunksjnen at 1 Se Strøm g Vsle (2008), Øknmsk atferd, beslutnnger g lkevekt, s. 93.

5 5 leddet sm funksjn av faktrprsene kan tlkes sm enhetskstnaden (gjennmsnttskstnaden), g vdere at margnalkstnaden (grensekstnaden) ved å øke prduksjnen er lk enhetskstnaden. V har derfr betngelsen fr langsktg lkevekt fr de t sektrene: p c ( w, r), 1,2 Faktrene er hmgene slk at v frutsetter samme lønn (w) g leeprs fr kaptal (r) fr de t sektrene samsvar med frknkurransefrutsetnngene. Det lkevektsbetngelsene venfr frteller ss er at faktrprsene bare avhenger av de eksgene prduktprser: w w( p1, p2) r r( p, p ) 1 2 Rybczynsk teremet Når v ser på vrknngene på nærngsstrukturen av en endrng tlgangen på en nnsatsfaktr har v fra det sm er utledet venfr, det vktge resultatet når prduktfunksjnen er par passu at faktrprsene er uavhengge av tlgangen på nnsatsfaktrene. Substtumalene er faktrstråler g lgger fast begge sektrer når v ser på en endrng den ttale tlgangen av en faktr. V kan derfr enklest tegne pp vrknngene på nærngsstrukturen en byttebks med sektr 1 nedre venstre hjørne g sektr 2 øvre høyre hjørne. V lar substtumalene sm er faktrstråler starte dsse hjørnene, g måler sektrenes bruk av nnsatsfaktrene henhld tl akserenterngen. Lengde g høyde på byttebksen er de ttale tlganger av arbedskraft g kaptal. La Sektr 1 være den kaptalntensve g sektr 2 være den arbedsntensve. Dette betyr at faktrstrålen (substtumalen) fr sektr 1 må gå nærmere kaptalakse enn faktrstrålen fr sektr 2 g mtsatt mht belggenheten tl arbedskraftaksen. Iskvantkartet er antydet. Der substtumalene skjærer hverandre får v frdelngen av arbedskraft g kaptal, g skvantene sm tangerer hverandre skjærngspunktet gr ss prduksjnen av hver vare. N Sektr 2 K k 2 k 1 K Sektr 1 n 1 n 2 N ΔN

6 6 De heltrukne kurver vser lkevekten ntaltlstanden. Den kaptalntensve sektr har allkerngen n 1, k 1, mens den arbedsntensve sektr har allkerngen n 2, k 2. Så får v en øknng arbedsstyrken med ΔN. Byttebksen utvdes samsvar med øknngen, vst ved de stplede lnjer. Org fr sektr 2 må dermed flyttes tl høyre slk at substtumalen starter fra det nye rg. Dermed får v et nytt skjærngspunkt med substtumalen fr sektr 1. Dette er den nye lkevekten. V ser at sektr 2 har fått mer av begge faktrer, g at prduksjnen sektr 1 går ned mens den går pp sektr 2, alt henhld tl hva Rybczynsk teremet ser.