Masteroppgave for mastergradsstudiet i samfunnsøkonomi. Vietnam og WTO. - noen virkninger ved et WTO-medlemskap. Ragnhild Gunnes.

Transkript

1 Masteroppgave for mastergradsstudet samfunnsøkonom Vetnam og WTO - noen vrknnger ved et WTO-medlemskap Ragnhld Gunnes August 27 Økonomsk nsttutt Unverstetet Oslo

2 Forord Da jeg skulle begynne med masteroppgaven mn var Vetnam den avsluttende fasen av forhandlngene om medlemskap Verdens handelsorgansasjon (WTO). Alle de blaterale avtalene var ferdgforhandlet og undertegnet, og det vrket som om medlemskapet var skte. Dette fkk meg tl å lure på hvlke mplkasjoner et slkt medlemskap vlle få for Vetnam og jeg bestemte meg for at jeg vlle skrve masteroppgaven mn om dette. Jeg vl benytte anlednngen tl å takke velederen mn Carl-Erk Schulz for god hjelp og nsprasjon. Jeg har satt stor prs på raske, ryddge og gode faglge tlbakemeldnger underves. En stor takk går tl famle, kjæreste og venner for støtte og oppmuntrng. Jeg vl også takke værgudene for å ha gjort sommeren 27 tl en fryktelg våt sommer (faktsk har det år vært den våteste julmåneden sden 94). Det hadde vært mye vanskelgere å stte nne og skrve ellers. En særlg takk går tl mn mor for all den tden hun har stlt opp som barnevakt, korrekturleser og kke mnst som den støttepersonen hun alltd har vært. Uten henne hadde jeg neppe vært der jeg er dag. Eventuelle fel og uklarheter tar jeg på mn egen kappe. Blndern, 6. august 27 Ragnhld Gunnes

3 Sammendrag Bakgrunnen for denne oppgaven er Vetnams medlemskap Verdens handelsorgansasjon (WTO) som trådde kraft. januar 27. Dette vl endre Vetnams handelsbetngelser noe som vl få rngvrknnger den vetnamesske økonomen. Jeg vl denne oppgaven se på hvlke mplkasjoner et WTO-medlemskap og de følgende endrngene handelsbetngelsene vl få for Vetnam. Særlg vekt vl bl lagt på endrnger nærngsstrukturen. For å gjøre dette har jeg tatt utgangspunkt økonomsk teor og da særlg handelsteor. For å se hvordan (og om) Vetnam passer nn teoren har jeg supplert med empr. Oppgaven er lke fullt hovedsakelg teoretsk. I kapttel 2 og 3 har jeg brukt klasssk handelsteor for å se på vrknngene av endrede handelsbetngelser. Dsse endrngene tar flere former, hvor jeg har valgt å ta utgangspunk den lavere tollen Vetnams eksportvarer vl stå overfor etter medlemskapsnngåelsen. Dette kan tolkes som at prsen på Vetnams eksportvarer, som er arbedsntensve, vl øke. At prsen på mportvarer Vetnam vl reduseres på grunn av lavere mporttoll trekker samme retnng. Dette forsterker tolknngen av at WTO-medlemskapet gr en økt prs på eksportvarene. I kapttel 2 bruker jeg en Heckscher-Ohln-Samuelson-modell for å se på langtdsvrknngen av WTO-medlemskapet. Her vl prsøknngen på den arbedsntensve varen føre tl at den arbedsntensve sektoren blr større og den kaptalntensve sektoren blr mndre. Reallønnen vl entydg øke og kaptalavkastnngen vl entydg reduseres. I kapttel 3 bruker jeg en Rcardo-Vner-modell for å se på korttdsvrknngen av medlemskapet WTO. På samme måte som HOS-modellen vl økt prs på den arbedsntensve varen føre tl økt produksjon av den arbedsntensve varen og redusert produksjon av den kaptalntensve varen, altså en større arbedsntensv sektor og en mndre kaptalntensv sektor. Kaptaleerne den arbedsntensve sektoren vl få en høyere kaptalavkastnng og kaptaleerne den kaptalntensve sektoren vl få en lavere kaptalavkastnng. Den nomnelle lønnen vl øke, men det er uskkert hvlken ve reallønnen går ford den avhenger av konsumsammensetnngen tl arbederne.

4 Forskjellen mellom HOS-modellen og Rcardo-Vner-modellen lgger tdsaspektet. På kort skt vl kke kaptalen være mobl mellom sektorene slk at det kan være kaptalavkastnngsforskjeller mellom dsse. På lengre skt vl kke kaptalen være sektorspesfkk, men vl flytte seg dt kaptalavkastnngen er størst, noe som gjør at kaptalavkastnngen må være lk mellom sektorene. I denne oppgaven har jeg mest tltro tl langtdsmodellen ford reduksjonen handelshndrnger vl være begrenset på kort skt på grunn av overgangsordnnger og ford det tar td for økonomen å endre seg. Oljenntekter og potensell ressursforbannelse omhandles kapttel 4. Selv om WTOmedlemskapet kke vl få mplkasjoner for oljesektoren, så vl oljenntektene potenselt kunne endre nærngsstrukturen Vetnam. Dette skyldes at den konkurranseutsatte sektoren vl skvses av den skjermede sektoren hvs oljenntektene tas nn landet. Med senere bortfall av oljenntektene vl en hollandsk syke stuasjon følge. Jeg har funnet at Vetnam kke er en potensell hollandsk syke stuasjon nå ford de fortsatt bygger opp oljesektoren. I kapttel 5 bruker jeg nyere handelsteor og ser på kaptaloverførnger form av FDI. Jeg ser på både vertkal og horsontal FDI. Vertkal FDI utføres for å utnytte forskjeller faktorprser mellom land, og sden Vetnam har et lavt lønnsnvå går vertkal FDI hovedsak tl arbedsntensv sektor Vetnam. Mer vertkal FDI gr derfor en større arbedsntensv sektor. Horsontal FDI utføres for å unngå høye handelshndrnger. Ford Vetnam har hatt høy mporttoll på mange kaptalntensve varer har mesteparten av dsse nvesterngene gått tl kaptalntensv sektor. Mer horsontal FDI gr derfor en større kaptalntensv sektor. Sden WTO-medlemskapet gr lavere handelshndrnger vl et medlemskap redusere mengden horsontal FDI og øke mengden vertkal FDI. Et medlemskap WTO vl derfor føre tl en større arbedsntensv sektor og en mndre kaptalntensv sektor. Også vrknngene som går gjennom FDI vl være sterkere på lengre skt enn på kortere skt. Det er vktg å huske at økonomske modeller er grove forenklnger av vrkelgheten. De bygger på sterke forutsetnnger som kke nødvendgvs er nnfrdd. Dette gjelder også de modellene jeg har brukt denne oppgaven. Selv om det selvfølgelg vl være andre tng som spller nn, vl lkevel modellene kunne ang noen av hovedvrknngene av WTOmedlemskapet. De er derfor nyttge hvs man samtdg har mnne at de kke er perfekte.

5 v Innholdsfortegnelse. Innlednng 2. Langtdsvrknnger ved et WTO-medlemskap 4 2. Heckscher-Ohln-Samuelson-modellen Stolper-Samuelson-teoremet 2 3. Korttdsvrknnger ved et WTO-medlemskap 9 3. Rcardo-Vner-modellen 9 4. Oljenntekter og potensell ressursforbannelse Drekte utenlandsnvesternger Vetnam FDI Vetnam Hva skal tl for å få FDI? FDI og handel FDIs effekter på økonomen Hva skjer med FDI ved et WTO-medlemskap? Oppsummerng Tabeller 48 Referanser 49

6 . Innlednng Etter Vetnamkrgen (eller den amerkanske krgen som den kalles Vetnam) ble landet offselt samlet under kommunstsk styre 976 og planøkonom ble nnført. I årene som fulgte fkk Vetnam store problemer med blant annet hungersnød og hypernflasjon. I 986 startet Vetnam med en reformerngsprosess for å gjøre landet tl en markedsøkonom med sosalstsk styre. Dette førte blant annet tl lberalserng av handel, prvatserng av landbruket, samt åpnet for utenlandske nvesternger Vetnam og lovlggjorde prvate bedrfter. Denne reformerngsprosessen kalles do mo, som betyr fornyelse. Reformerngsprosessen har vært gradvs og kke nnebåret en poltsk lberalserng. Som Kna, som startet sne reformer 978, er kommunstpartet fortsatt enerådende. Vetnams utvklng etter do mo har vært mponerende. Det har blant annet vært en høy økonomsk vekst, landet har gått fra hungersnød tl å bl en stor mateksportør, fattgdommen har bltt kraftg redusert og makroøkonomen har kommet under kontroll. Lke fullt er Vetnam fortsatt et lavnntektsland og regnes av de fleste for å være en overgangsøkonom. Den årlge økonomske veksten har vært på gjennomsnttlg 7-8 % og følge Le (27) skyldes den stor grad eksport og drekte utenlandsnvesternger (FDI). Overgangen Vetnam har hatt fra en lukket tl en åpen økonom har mulggjort eksporten og FDI. Jo mer ntegrert et land er den nternasjonale økonomen, jo lettere blr det å handle og motta FDI, og dermed kan man forvente en øknng begge. Medlemskapet Vetnam nå har oppnådd Verdens handelsorgansasjon (WTO), og de endrngene Vetnam har måttet foreta for å bl medlem, mplserer derfor at Vetnam kan forvente en øknng både handelen og FDI. Jeg vl denne oppgaven se på hvordan medlemskapet WTO vl påvrke nærngsstrukturen gjennom dsse endrngene handel og FDI. Verdens handelsorgansasjon (WTO) ble opprettet 995 som en etterfølger av Generalavtalen om tolltarffer og handel (GATT). WTO er en organsasjon som regulerer handel mellom land. Organsasjonens hovedvrke er å være et forum for forhandlnger, gjennomføre og overvåke avtalene som nngås og tlby et tvsteløsnngssystem hvor medlemslandene kan få avgjort sne handelsuengheter av en upartsk part.

7 2 Vetnam søkte om å bl medlem av WTO 995. Etter over år med forberedelser, hvorav åtte år med forhandlnger, ble Vetnam WTOs 5ende medlemsland. januar 27. Dsse forhandlngene nnebar multnasjonale avtaler som avgjorde betngelsene for medlemsopptak. I tllegg har Vetnam måttet nngå blaterale avtaler med alle medlemslandene. De vktgste avtalene WTO er Generalavtalen om tolltarffer og handel (GATT), Generalavtalen om handel med tjenester (GATS) og Avtale om handelsrelaterte sder ved mmaterelle rettgheter (TRIPS). I tllegg kommer enkeltavtaler som tar for seg speselle behov for spesfkke sektorer eller saker. Forplktelsene som følger betngelsene fra forhandlngene nnebærer at Vetnam må gjøre store endrnger både det jurdske og økonomske systemet. Noen av de forplktelsene nnebærer kraftge kutt tollsatsene, fjernng av subsder og kvoteordnnger, ngen toll på nformasjonsteknologske produkter, åpnng av tdlgere lukkede markeder, forbedrnger av patentbeskyttelsen, samt endrnger av lover og praksser. Noen av dsse tltakene er allerede satt gang, mens det har bltt gtt tllatelse tl en mer gradvs nnførng av andre tltak. I følge planen skal alle dsse tltakene være gjennomført nnen 24. Blant annet vl tollsatsene reduseres med gjennomsnttelg 22 % løpet av denne peroden. Tollsatsene vl da være på gjennomsnttelg 3,8 % når alle kuttene er foretatt 24. Et vktg prnspp nnen WTO er bestevlkårsprnsppet (MFN, Most Favoured Natons). Dette skal forhndre dskrmnerng mellom handelspartnere og nnebærer at et medlemsland kke kan behandle et annet medlemsland verre enn andre handelspartnere. Hvs et land for eksempel reduserer tollsatsen på en vare tl et land, må landet også g den samme tollreduksjonen på samme vare tl alle andre medlemsland. Dette gjelder også om det landet som opprnnelg mottar den speselle behandlngen kke er medlem av WTO. Bestevlkårsprnsppet gjør at Vetnam som WTO-medlem vl få de samme handelsbetngelsene som andre medlemsland. Noen unntak fra bestevlkårsprnsppet er mdlertd tllatt. Frhandelsavtaler er et eksempel på et unntak. Bedre handelsvlkår for utvklngsland er et annet. Selv om det er enkelte unntak vl bestevlkårsprnsppet g Vetnam en mnstestandard på handelsbetngelser som er bedre enn de landet sto overfor før medlemskapet. Blant annet vl Vetnam nå stå overfor lavere tollsatser på sne eksportartkler og bl omfattet av kvotefrheten på tekstler og klær. I 25 ble det 3 år gamle systemet for kvoter på tekstler og klær fjernet WTO, og ved medlemskap blr Vetnam også omfattet av

8 3 dette. Også nnenfor andre varegrupper vl det bl mndre bruk av kvoter og dermed lettere markedstlgang for vetnamesske varer. I tllegg kan Vetnam som utvklngsland få bedre betngelser enn bestevlkårsprnsppet tllater ford det va GSP-systemet (Generalsed System of Preferenses) er åpent for at ndustrland kan g utvklngsland tollfordeler. GSPsystemet skal fremme handel fra utvklngsland og nnebærer at varer som er produsert uland kan få preferansetollbehandlng. Et WTO-medlemskap fører altså tl at vetnamesske varer vl stå overfor mndre handelshndrnger enn før et medlemskap. Et annet vktg aspekt med medlemskapet er at Vetnam nå har en klagemulghet om andre medlemsland bryter avtalene og for eksempel nnfører kvoter på vetnamessk skotøy. Det er da mulg å ta saken opp et tvsteløsnngsorgan som vl behandle saken. Her vl saken bl behandlet av et panel bestående av medlemmer valgt samarbed med partene tvsten. Panelets beslutnng kan ankes. Hver etappe prosessen må gjennomføres nnen en vss td, slk at det blr vanskelg for partene å blokkere beslutnnger. Beslutnngen som treffes av panelet eller av ankeorganet, er partene tvsten forplktet tl å følge opp. Om dette kke gjøres kan det bl verksatt handelstltak av andre medlemsland mot dette landet. Vetnam har, som andre overgangsøkonomer, måttet godta å få status som kkemarkedsøkonom en perode. For Vetnams del kan denne statusen vare opp tl 2 år etter at medlemskapet startet. Dette er tre år mndre enn Kna måtte forplkte seg tl da de ble medlem av WTO. Denne statusen som kke-markedsøkonom nnebærer at Vetnam denne peroden stller svakere enn andre medlemsland handelstvster. Dette ford det brukes en spesell metodkk for kke-markedsøkonomer når man skal måle dumpng antdumpngsaker. Dette gjør det lettere å føre slke saker mot Vetnam. Andre medlemsland kan på denne måten tl en vss grad beskytte seg mot Vetnamesske varer. Den manglende statusen som markedsøkonom kan føre tl at vetnamesske varer kke får nevneverdg lettere tlgang tl markedene andre WTO-land og hemmer derfor effekten medlemskapet kan få denne peroden. Når man analyserer vrknngene et medlemskap WTO vl ha for Vetnam vl en langtdsmodell derfor være mer realstsk enn en korttdsmodell.

9 4 2. Langtdsvrknnger ved et WTO-medlemskap WTO er en handelsorgansasjon og for å bl medlem har Vetnam underskrevet handelsavtaler med alle medlemslandene. Det er derfor nærlggende å se på handelsstuasjonen Vetnam. Jeg vl se på hvordan endrngene handelsvlkårene vrker på Vetnam, og da særlg på nærngsstrukturen. Som jeg allerede har påpekt er en langtdsmodell mer realstsk enn en korttdsmodell. Jeg vl derfor bruke en Heckscher- Ohln-Samuelson-modell (HOS), som er en langtdsmodell, dette kapttelet. For å kunne bruke denne modellen for å se på forventede endrnger, må jeg først fnne utgangsstuasjonen. Jeg vl derfor først se på eksport- og mportsammensetnngen Vetnam før WTO-medlemskapet, samt klargjøre hvlken form for handelshndrng jeg vl fokusere på vdere. I det følgende vl jeg se på to sektorer, hvor sektor er arbedsntensv med vareprs p, og sektor 2 er kaptalntensvt med vareprs p 2. Arbedskraft vl bl betegnet med n og kaptal med k. Hvlke varer et land eksporterer og mporterer avgjøres av komparatve fortrnn. Det er derfor vktg å fastslå hva Vetnam har et komparatvt fortrnn. Et land vl ha et komparatvt fortrnn produksjonen av arbedsntensve varer om det antall enheter de må g opp av kaptalntensve varer for å produsere én enhet tl av den arbedsntensve varen er lavere dette landet enn andre land. På samme måte vl landet ha et komparatvt fortrnn produksjonen av kaptalntensve varer om antall enheter de må g opp av arbedsntensve varer for å produsere én enhet tl av den kaptalntensve varen er lavere dette landet enn andre land. Dette realøkonomske bytteforholdet avspeles den relatve autarkprsen. Hvs p den relatve prsen på arbedsntensve varer p 2 er lavere Vetnam andre land, følger det at Vetnam har et komparatvt fortrnn produksjonen av arbedsntensve varer. Det er flere teorer knyttet tl opphavet tl et lands komparatve fortrnn. Jeg fnner det hensktsmessg å bruke Heckscher-Ohln teoren for å få frem langtdsresultater, og dermed

10 5 se på relatv faktortlgang som årsaken tl et lands komparatve fortrnn. En nnsatsfaktor vl være relatvt bllg et land som er relatvt rkelg utstyrt med denne nnsatsfaktoren. Derfor vl også produksjonen av varer som bruker denne nnsatsfaktoren ntensvt produksjonen være relatvt bllgere dette landet forhold tl andre land, noe som gjør at produktprsen vl være relatvt lavere enn andre land. Vetnam er relatvt rkt utrustet med arbedskraft forhold tl OECD, dvs at forholdet mellom arbedskraft og kaptal er større Vetnam enn n OECD, k Vn n > k OECD. Derfor vl lønnsnvået være lavere Vetnam enn andre land autark. Dette betyr at Vetnam kan produsere arbedsntensve varer relatvt bllgere. Som en følge av dette vl den relatve autarkprsen på arbedsntensve varer være lavere Vetnam enn andre land. På denne måten ser man at ford Vetnam er relatvt rk på arbedskraft så har de et komparatvt fortrnn produksjonen av arbedsntensve varer. Ifølge Heckscher-Ohln teoren vl et land eksportere varer som er arbedsntensve produksjonen om landet er relatvt rkelg utrustet med arbedskraft forhold tl kaptal. Landet vl mportere varer som krever ntensv bruk av landets knappe, og dermed dyre, produksjonsfaktor produksjonen. Så for at Vetnam skal eksportere arbedsntensve varer n og mportere kaptalntensve varer må k Vn n > k OECD. Velger å bruke eksportstatstkk fra General Statstcs Offce of Vetnam fra 24 for å vse at Vetnam har et komparatvt fortrnn varer som er arbedsntensve produksjonen. Det er mulg å fnne nyere statstkk, men problemet med dsse er at det for noen varer kun er volumtall tlgjengelg. Fra tabell og fgur ser jeg at Vetnams hovedeksportartkler hovedsakelg består av varer som er arbedsntensve produksjonen, basert på naturressurser og landbruksprodukter. I tabell er det oppgtt grove SITC-grupper (hvor SITC står for the Standard Internatonal Trade Classfcaton). I dsse gruppene kan råolje, kull, klær, skotøy, treprodukter, fsk og landbruksprodukter trekkes frem som de vktgste underkategorene 2. Selv om eksporten er preget av mer enn arbedsntensve varer, vl jeg den følgende analysen velge å se bort fra dsse varene. De er stor grad knyttet tl tlgangen på naturressurser, og et WTOmedlemskap vl kke nødvendgvs utgjøre en sgnfkant forskjell for dsse nærngene. Fgur Hentet fra 4. jul 27 kl 3:4 2 lastet ned 4. jul 27 kl 6:

11 6 2 vser mporten SITC-grupper fra Ser at denne stor grad består av kaptalntensve varer. Fgur : Eksporten 24 nndelt SITC-grupper Klde: GSO (beregnet fra tabell ) Fgur 2: Importen 24 nndelt SITC-grupper Klde: GSO (beregnet fra tabell 2) Et WTO-medlemskap vl føre tl at handelshndrngene reduseres for vetnamesske eksportvarer ( det mnste på lengre skt). Dsse reduserte handelshndrngene kan være form av bedre markedstlgang som følge av mndre bruk av kvoter, lavere tollsatser, styrket jul 27

12 7 mulghet tl å forsvare sne nteresser handelsuengheter osv. I den vdere analysen velger jeg å se på dsse reduserte handelshndrngene kun form av reduserte tollsatser. 2. Heckscher-Ohln-Samuelson-modellen Jeg vl bruke en 2x2x2 Heckscher-Ohln-Samuelson-modell (HOS-modell) for å se på hvlke effekter et medlemskap WTO kan få for Vetnam på lengre skt. I denne modellen ser man på to land, to varer og to nnsatsfaktorer. Jeg vl tolke dsse to landene som Vetnam og OECD-land (defnert som potenselle handelspartnere). Varene mne vl være kaptalntensve varer og arbedsntensve varer. Har altså veldg grovt defnerte varer, og varene vl selvfølgelg nneholde mange underkategorer. De to nnsatsfaktorene vl være arbedskraft og kaptal. HOS-modellen bygger på sterke forutsetnnger. I modellen vl produksjonsteknologen og konsumentenes smak være dentsk begge land. Det er konstant skalautbytte produksjonen. I vare- og faktormarkedet vl det være fullkommen konkurranse, og produksjonsfaktorene vl være moble nasjonalt, men mmoble nternasjonalt. Det vl kke eksstere handelsbarrerer, slk som for eksempel transportkostnader. Antar dessuten at relatv faktortlgang kke er for skjev slk at begge varer produseres. Modelloppsettet jeg bruker stammer fra Karen Helene Ulltvet-Moes forelesnngsnotater Econ445: Internatonal Economcs og Vctor D. Normans bok Nærngsstruktur og utenrkshandel en lten åpen økonom. Fgurene jeg bruker er stort sett basert på fgurer fra samme bok. I det følgende er =,2 hvor varen er arbedsntensv og varen x er kaptalntensv produksjonen, altså er n k n > k x x 2 x 2. Bruker produktfunksjonen x = F k, n ) () (

13 8 som ser at kaptalnnsats, k, og arbedsnnsats, n, brukes som nnsatsfaktorer for å produsere en mengde av varen, x. På grunn av antagelsen om konstant skalautbytte vl produksjonen pr enhet kaptal kun avhenge av arbedsnnsatsen pr kaptalenhet, dvs x k = f n k, noe som gjør at produktfunksjonen kan skrves hvor x = F n n k, n ) = k f = k f ( a ) (2) k ( a = og betegner arbedsnnsatsen pr enhet realkaptal. Grenseproduktet er postvt, k men avtagende for begge nnsatsfaktorene; f ( ) > og f ( ) <. a a aa a Arbedskraftens grenseprodukt blr x n da = k f a ( a ) dn = k f a ( a ) = f a ( a ) (3) k Hvs arbedsnnsatsen økes margnalt så vl produksjonen øke. Denne produksjonsøknngen er lk den produksjonsøknngen pr enhet realkaptal som man får om arbedsnnsatsen pr enhet realkaptal økes margnalt. Kaptalens grenseprodukt: x k = f ( a ) + k f a ( a ) da dk Fra (3) og (4) ser man at det bare er n = f ( a ) + ( ) k f a a 2 k a = f ( a ) f a ( a ) a (4) som har betydnng for de partellderverte. Så lenge a er konstant vl kke arbedskraftens eller kaptalens grenseprodukt endres. Profttfunksjonen er gtt ved π = p x wn rk (5) Her er w lønnsnvået og r kaptalavkastnngen. w og r er altså prsene på nnsatsfaktorene. Prsen på varen, p, er gtt på verdensmarkedet. Dette skyldes at Vetnam er en lten økonom som kke kan påvrke verdensmarkedsprsene og dermed må ta dem som gtt. Profttmaksmerng med hensyn på n gr:

14 9 x p n = w p f a ( a ) = w (6) Uttrykket ser at bedrftene vl tlpasse sn etterspørsel etter arbedskraft slk at verden av arbedskraftens grenseprodukt blr lk lønnssatsen. Profttmaksmerng med hensyn på k gr: x p k = r (7) I (6) og (7) vl de partellderverte være lk realavkastnngen tl hver faktor. Så lenge a er konstant vl dette s at substtumalen vl være en rett lnje gjennom orgo som gs av de gtte produkt- og faktorprsene. Setter nn for x / (7): k p ( f ( a ) ( f ( a ) a ) r (8) a = og så for p f a ) (8): r a ( = p f a ) ( wa (9) Setter (9) på endrngsform: dr = ( p f ( a ) w) da + f ( a ) dp a dw () a Sden bedrftene tlpasser seg slk at det blr lkhet mellom verden av arbedskraftens grenseprodukt og lønnssatsen, så blr første ledd på høyresden lk null. Skrver derfor dr = f ( a ) dp a dw () Sammenhengen mellom produktprs og kaptalavkastnng blr derfor: r p, w) = f ( a ) (2) p ( En øknng prsen gr økt kaptalavkastnng. Sammenhengen mellom lønn og kaptalavkastnng blr: r ( p, w) = (3) w a En øknng lønnen reduserer kaptalavkastnngen.

15 Generell lkevekt mplserer: 2 r ( p, w) = r ( p2, w) (4) a k + a k k ) = n (5) 2 ( Lgnng (4) ser at kaptalavkastnngen må være lk begge sektorer. Hvs kaptalavkastnngen er høyere en sektor, vl kaptaleerne den andre sektoren overføre kaptal tl den mest lønnsomme sektoren. Dette vl de gjøre helt tl avkastnngen er lk. Med full kaptalmobltet vl altså (4) gjelde på lang skt. Lgnng (5) beskrver en stuasjon med full utnyttelse av arbedskraften. Et medlemskap WTO nnebærer at tollsatsene blr redusert slk at Vetnam opplever en høyere prs på sne eksportvarer. Det vl også føre tl at nnenlandske konsumenter og produsenter opplever en lavere prs på mportere varer. Dette vl også endre det relatve prsforholdet, og endrngen vl gå samme retnng. Forenkler derfor og ser kun på en øknng p det følgende. Dette vl endre det relatve prsforholdet som llustrert fgur 3. p p2 prsforholdet Vetnam står overfor før et medlemskap WTO. Hvs Vetnam vl maksmere sn egen velferd, vl de tlpasse sn produksjon der dette relatve prsforholdet tangerer produksjonsmulghetskurven, altså punkt A. Vetnam vl her produsere arbedsntensve varen og x 2 enheter av den enheter av den kaptalntensve varen. Hvs dette hadde vært en autarkstuasjon vlle det nnenlandsk konsumet av de to varene vært det samme som den nnenlandske produksjonen, og ndfferenskurven vlle ha tangert produksjonsmulghetskurven punkt A. Vetnam var kke autark før medlemskapet og hvs jeg forutsetter at både kaptalntensve og arbedsntensve varer er normale goder, så antar x er jeg at ndfferenskurven tangerer p p2 punkt D, som lgger tl høyre for A og tl venstre for C. Vetnam vl da eksportere dfferansen mellom x og konsumet av vare og mportere dfferansen mellom og konsumet av vare 2. x 2 Etter et medlemskap WTO vl Vetnam oppleve at prsen på deres eksportvare øker ford tollsatsen på eksportvarer reduseres. Dette vl føre tl at det relatve prsforholdet vrs tl p. Den nye produksjonstlpasnngen vl være der det nye relatve prsforholdet tangerer p2

16 produksjonsmulghetskurven, altså punkt B. Vetnam vl nå produsere enheter av den arbedsntensve varen og enheter av den kaptalntensve varen. Ser at > og at x 2 x 2 <. Konsumet vl nå bl bestemt av tangerngspunktet tl ndfferenskurven langs x 2 p, som er punkt C. Konsumentene Vetnam vl nå konsumere c enheter av den p2 arbedsntensve varen og c 2 enheter av den kaptalntensve varen. Dfferansen mellom og vl eksporteres og dfferansen mellom og vl mporteres. c x 2 c 2 x x x x Ser altså at når p øker, så endres det relatve prsforholdet. Dette fører tl en endrng nærngsstrukturen. Vetnam vl nå produsere mer av den varen som får økt prs og mndre av den andre varen. Produksjonen av den arbedsntensve varen vl øke og produksjonen av den kaptalntensve varen vl reduseres som en følge av økt opplevd prs på den arbedsntensve varen. Fgur 3: Effektene ved en øknng prsen på arbedsntensv vare

17 2 2.2 Stolper-Samuelson-teoremet Jeg bruker så Stolper-Samuelson-teoremet for å se hvlke effekter endrngen prsen på den arbedsntensve varen får for prsen på nnsatsfaktorene. Stolper-Samuelson-teoremet ser generelt at en øknng prsen på den ene varen vl føre tl at avkastnngen på den nnsatsfaktoren som brukes ntensvt produksjonen av varen vl øke, mens avkastnngen på den andre nnsatsfaktoren vl reduseres. Teoremet ser at øknngen faktorprsen vl prosentvs være større enn den prosentvse øknngen produktprsen. Så ved å bruke Stolper- Samuelson-teoremet kan man forvente at når prsen på den arbedsntensve varen øker, så vl lønnen øke og kaptalavkastnngen reduseres Vetnam. Lønnen øker prosentvs mer enn prsen på den arbedsntensve varen. Reallønnen vl altså øke, mens realavkastnngen på kaptal vl gå ned. Vl det følgende vse dette både matematsk og grafsk. Utleder nå Stolper-Samuelson-teoremet matematsk. Ser her på en langsktg lkevekt. Vet da at kaptalavkastnngen må være den samme begge sektorene, det vl s at 2 r p, w) = r ( p, w) (6) ( 2 Bruker dette for å se hva som skjer med lønnen, w, når prsen på den arbedsntensve varen øker dw dp r p r p k = = 2 r r a + a2 a2 a = (7) w w Dette utrykket er postvt sden a > a 2 gr økt prs på arbedskraft, det vl s økt lønn. x. Ser altså at økt prs på den arbedsntensve varen Jeg setter så kaptalavkastnngen på tlvekstform for å se hva som skjer med denne når prsen på en av varene øker x n dr = rpdp + rwdw = dp dw (8) k k Bruker dette for å se hva som skjer når p øker

18 3 dr dp x = k n k dw dp x = k Dette uttrykket er negatvt sden a a a > a 2 2 x k x = a k x + k redusert prs på kaptal, det vl s redusert kaptalavkastnng. a a a 2 x = k a a a. En økt prs på den arbedsntensve varen gr 2 (9) Har nå vst at en øknng prsen på den arbedsntensve varen gr økt lønn og redusert kaptalavkastnng Vetnam. Vl nå vse at den prosentvse øknngen lønnen er større enn den prosentvse øknngen prsen på den arbedsntensve varen. Bruker (7) og skrver denne på elaststetsform. Dvderer så teller og nevner med kaptalavkastnngen dw dp p w 2 = = (2) wn2 wn wn2 wn k px k k rk 2 px rk rk I modellen er det forutsatt konstant skalautbytte og fullkommen konkurranse vare- og faktormarkedene. Dette mplserer at summen av lønnskostnadene og kaptalkostnadene hver sektor må være lk verden av produksjonen, wn = + rk p x. Lar så α betegne andelen lønnskostnadene utgjør av produksjonsverden sektor. Dette gr at α ) er ( andelen kaptalkostnadene utgjør av produksjonsverden samme sektor. Fra dette følger det at wn = rk dw dp α. Bruker dette for å omskrve (2) α ) ( p α = w α 2 α α α 2 (2) Multplserer så telleren og nevneren med α )( ) og får uttrykket ( α 2 dw dp p w α 2 = α α 2 (22) Ford både lønns- og kaptalkostnadene er postve må α <. Sammen med a > gr a 2 dette at uttrykket over er postvt. Ser også at (22) er større enn ford α < gr at telleren

19 4 er større enn nevneren. Dette betyr at en prsøknng på den arbedsntensve varen gr en lønnsøknng som er prosentvs høyere enn prsøknngen. Reallønnen vl altså gå opp Vetnam som en følge av WTO-medlemskapet. Dette ford medlemskapet nnebærer en forbedrng handelsbetngelsene som kan tolkes som en prsøknng på den arbedsntensve varen. Den arbedsntensve varen vl følge Heckscher-Ohln teoren være eksportvaren for Vetnam ford Vetnam er relatvt godt utrustet med arbedskraft. Stolper-Samuelson-teoremet kan også vses ved hjelp av en fgur. I fgur 4 er kaptalavkastnngskurven for begge sektorene tegnet nn. kaptalavkastnngskurven for den kaptalntensve sektoren. Den vser at kaptalavkastnngen denne sektoren avhenger av prsen på produktet, p, og av lønnsnvået, w. r ( p, ) er den ntale kaptalavkastnngskurven for arbedsntensv sektor. På samme måte som kaptalntensv sektor så avhenger den av prsen på produktet, er, og av lønnsnvået. Helnngen på avkastnngskurvene vl være kaptalnnsats pr enhet arbedskraft. Sden arbedsntensv sektor bruker mndre kaptal pr enhet arbedskraft, vl helnngen på kaptalavkastnngskurven tl arbedsntensv sektor være slakere enn helnngen på avkastnngskurven tl kaptalntensv sektor. I en langsktg lkevekt vl faktorprsene være lke mellom de to sektorene og gs av skjærngspunktet mellom de to kaptalavkastnngskurvene. I fgur 4 er dette punktet merket her være w og det ntale kaptalavkastnngsnvået vl være 2 r (, 2 p2 w) p w E. Det ntale lønnsnvået vl r. Når prsen på den arbedsntensve varen øker fra tl, vl kaptalavkastnngskurven for arbedsntensv sektor skfte utover dagrammet. Den nye kaptalavkastnngskurven for p p arbedsntensv sektor er nå r ( p, w). Den nye lkevekten vl være skjærngspunktet mellom (, r p2 ) og r ( p, ), altså punkt 2 w w E. Dette gr at lønnsnvået vl øke tl w og kaptalavkastnngsnvået vl reduseres tl r. At øknngen lønnsnvået er prosentvs større enn produktprsøknngen ser man ved å trekke en lnje fra orgo gjennom E. Dstansen mellom E og A vl tlsvare den prosentvse øknngen produktprsen på den arbedsntensve varen. For at lønnsnvået skal ha økt prosentvs lke mye som den prosentvse produktprsøknngen, må lønnen ha økt tl fguren. Sden lønnen har økt tl A w, som er større enn w, må den prosentvse øknngen lønnsnvået være større enn den prosentvse øknngen produktprsen. A w

20 5 Fgur 4: Stolper-Samuelson-teoremet For å vse strukturomstllngen som følger av en økt prs på den arbedsntensve varen må fgur 4 utvdes. I fgur 5 er fgur 4 tegnet nn tl høyre og et badekarsdagram med etterspørselskurvene etter arbedskraft de to sektorene tl venstre. Fgur 5: Vrknng av økt prs på den arbedsntensve varen

21 6 Etterspørselen etter arbedskraft arbedsntensv sektor vl være en funksjon av produktprsen på den arbedsntensve varen og lønnsnvået. Bedrftene den arbedsntensve sektoren vl tlpasse seg slk at verden av arbedskraftens grenseprodukt, p f a a ( ), blr lk lønnen, w. På samme måte vl bedrftene den kaptalntensve sektoren tlpasse seg slk at arbedskraftens grenseprodukt, p 2 2 f a ( a 2 ), blr lk lønnsnvået, w. I fgur 5 betegner kurvene merket med A verden av arbedskraftens grenseprodukt den arbedsntensve sektoren, og kurvene merket med B verden av arbedskraftens grenseprodukt den kaptalntensve sektoren. Dette er det samme som at A gr etterspørselen etter arbedskraft arbedsntensv sektor og B etterspørselen etter arbedskraft kaptalntensv sektor. Lkevekt arbedsmarkedet gr at n + n 2 = n, og lkevektslønnen gs av skjærngspunket mellom de to etterspørselskurvene. Sysselsettngen arbedsntensv sektor måles fra venstre tl høyre, og sysselsettngen kaptalntensv sektor fra høyre tl venstre. Intalt vl etterspørselen etter arbedskraft arbedsntensv sektor være etter arbedskraft kaptalntensv sektor A B. Arbedsntensv sektor vl sysselsette og etterspørselen arbedere og kaptalntensv sektor vl sysselsette arbedere. Lønnsnvået vl være w. Dette tlsvarer punktet er n 2 E fgur 4, hvor kaptalavkastnngsnvået tl denne lkevektslønnen r. En øknng produktprsen på den arbedsntensve varen vl g et vertkalt skft etterspørselskurven etter arbedskraft arbedsntensv sektor. Dette skftet vl være prosentvs lk øknngen produktprsen. På kort skt vl altså etterspørselen etter arbedskraft K den arbedsntensve sektoren skrfte fra A tl A, og sektoren vl ønske å sysselsette flere. For at det skal bl overført arbedskraft fra den kaptalntensve sektoren tl den arbedsntensve sektoren må lønnsnvået øke. Det nye lønnsnvået, K w n, blr bestemt av skjærngspunktet mellom etterspørselskurvene K A og B. Her vl n arbedere være sysselsatt arbedsntensv sektor og n 2 arbedere være sysselsatt kaptalntensv sektor. Tl lønnsnvået K w vl kaptalavkastnngsnvået begge sektorene endres. I den arbedsntensve sektoren vl kaptalavkastnngen øke fra kaptalavkastnngen reduseres fra r tl r tl K r 2 K r, og den kaptalntensve sektoren vl. I en langsktg lkevekt kan kke kaptalavkastnngen de to sektorene være forskjellge, og det vl skje en kaptaloverførng

22 7 fra den mndre lønnsomme tl den mer lønnsomme sektoren. Arbedsntensv sektor har høyere kaptalavkastnng enn kaptalntensv sektor, og det vl derfor skje en kaptaloverførng fra kaptalntensv tl arbedsntensv sektor. Dette gr at K etterspørselskurven etter arbedskraft arbedsntensv sektor skfter oppover fra A tl A, og at etterspørselskurven etter arbedskraft kaptalntensv sektor skfter nnover fra B tl B. Skftet for arbedsntensv sektor vl være større enn skftet for kaptalntensv sektor. Dette skyldes at den arbedsntensve sektoren bruker mer arbedskraft pr enhet realkaptal enn den kaptalntensve sektoren. Denne kaptaloverførngen vl presse lønnsnvået ytterlgere oppover, og arbedskraft vl bl overført fra kaptalntensv sektor tl arbedsntensv sektor. Skjærngspunktet mellom A og B vl bl den nye lkevekten hvor kaptalavkastnngen gjen er lk mellom sektorene. Dette kaptalavkastnngsnvået, lavere enn det ntale avkastnngsnvået, r. Det nye lønnsnvået, K både det kortsktge lønnsnvået, w, og det ntale lønnsnvået, w. w r, er, vl være høyere enn Dette vser at det vl bl en langsktg endrng nærngsstrukturen og prsen på nnsatsfaktorene Vetnam ved et medlemskap WTO. På lengre skt kan man forvente at prsendrngen på arbedsntensve varer, som følger redusert toll på eksportvarer, vl føre tl økt produksjon av arbedsntensve varer Vetnam. Det vl også føre tl høyere lønnsnvå og lavere kaptalavkastnng. Sden den prosentvse lønnsøknngen er høyere enn den prosentvse produktprsøknngen, og ford jeg her holder prsen på den andre varen konstant, vl reallønnen øke, og dermed vl de vetnamesske lønnsmottakerne entydg tjene på et medlemskap WTO følge modellen. Jeg har forutsatt balanse utenrkshandelen analysen mn. Dette er en av flere antagelser som kke stemmer vrkelgheten. Vetnam har for tden underskudd handelsbalansen (se fgur, kapttel 4), noe som skyldes at de låner mye utlandet for å bygge opp landet. Hva de gjør på lengre skt er vanskelg å s. Kneserne har kke balanse sn utenrkshandel ford de stopper hjemførngen av eksportnntektene sne. Et alternatv for Vetnam er å eventuelt gjøre som Kna senere, men jeg tvler på at de vl ønske dette, og velger derfor å anta at utenrkshandelen vl være balansert på lang skt. I modellen over har jeg valgt å se på kaptalntensv og arbedsntensv sektor. Et annet alternatv kunne ha vært å se på kaptal og land som nnsatsfaktorer. Vetnam eksporterer

23 8 mye jordbruksprodukter, hvor man kan se på land som en vktg nnsatsfaktor tllegg tl arbedskraft. Grunnen tl at jeg heller velger å se på arbedskraft nnenfor denne modellen er at jeg ønsker å se på effektene som et WTO-medlemskap vl g. På grunn av lavere tollsatser vl prsen på varene produsert av arbedsntensv sektor øke. Innenfor HOS-modellen får man da en entydg effekt som følge av Stolper-Samuelson-teoremet. For landbruksvarer kan kke modellen brukes drekte. Lavere tollsatser vl føre tl forbedret konkurranseevne for landbrukssektoren på samme måte som lavere tollsatser fører tl forbedret konkurranseevne for arbedsntensve ndustrprodukter (som for eksempel tekstler og skotøy). Produsentene av landbruksvarer vl dermed oppleve at de får en høyere prs for varene sne. Samtdg vl et WTO-medlemskap føre tl forplktelser om å kutte landbrukssubsder. Dette gr svekket konkurranseevne. Dette er to motstrdende effekter. Teoretsk sett kan man kke avgjøre hvlken som er sterkest, og dermed kke om prsen på landbruksvarer økes eller reduseres. Det er satt gang en rekke programmer Vetnam for å oppvee effektene kutt subsder vl ha. 4 Hvs dsse er suksessfulle og gjør landbrukssektoren mnst lke konkurransedyktg som før kuttene, så vl man teoren kunne bruke HOS-modellen på samme måte som over. Problemet er at et WTO-medlemskap kke nødvendgvs gr bedre handelsforhold for landbruksprodukter. I de fleste land er man av forskjellge årsaker, hvor sterke nteresseorgansasjoner for landbruksnærngen nok er den vktgste, svært opptatt av å beskytte stt eget landbruk, og det er derfor vanskelg for andre land å få tlgang tl dsse markedene. Det er altså kke skkert at et WTO-medlemskap vl påvrke landbrukssektoren drekte, og jeg holder den derfor utenfor mn analyse. 4 Asa Tmes Onlne lastet ned 3. ma 27 kl 3:

24 9 3. Korttdsvrknnger ved et WTO-medlemskap Heckscher-Ohln-Samuelson og Stolper-Samuelson-teoremet er langtdsresultater. På kort skt er det rmelg å anta at kaptal er mmobl mellom sektorene, altså at kaptal er en sektorspesfkk nnsatsfaktor. For å se hva man kan forvente på kort skt vl jeg derfor bruke en Rcardo-Vner-modell. Hovedmodelloppsettet er hentet fra Norman & Dxt. Jeg har mdlertd gjort noen endrnger for å få en sammenheng mellom denne modellen og den som er beskrevet under Heckscher-Ohln-Samuelson. Det er verdt å legge merke tl at Vetnam kke er anerkjent som en markedsøkonom av de fleste land. Dette har begynt å endre seg, og 3. ma 27 anerkjente de 3 ASEAN-landene Vetnam som en full markedsøkonom. 5 Selv om Vetnam kke nødvendgvs kan regnes som en fullkommen markedsøkonom nå, så beveger landet seg denne retnngen, og nnen 28 vl de oppnå status som markedsøkonom WTO. Sden HOS-modellen er en langtdsmodell, vl man med en antagelse om at Vetnam er på god ve tl å bl en markedsøkonom, kunne se bort fra at de kke er det fullt ut dag. Dette gjør resultatene HOS-modellen gr mer realstske for Vetnam enn resultatene en Rcardo-Vner-modell gr. 3. Rcardo-Vner-modellen Ford realkaptalen nå er sektorspesfkk, og dermed konstant, er produktfunksjonen nå gtt av x = f n ) (23) ( hvor f ( n ) > og f ( n ) <. Dette er det samme som at grenseproduktet er økende, men avtakende. For å løse maksmerngsproblemet r p, n) = maks p f ( n ) ( n (24) gtt n = n =,2 5 Mnstry of Trade =tem&id=28 lastet ned. jun 27 kl 2:37

25 2 setter jeg opp en lagrangefunksjon ( n ) L = p f ( n w n (25) ) Bruker w som lagrangemultplkator ford den er skyggeprsen tl den moble faktoren. Får følgende førsteordensbetngelse p f ( n ) = w for alle (26) Verden av arbedskraftens grenseprodukt vl altså være lk alle sektorene, og vl dessuten være lk dens skyggeprs. Skyggeprsen vl på vanlg måte være lk dens konkurrerende markedsprs. Har her fortsatt antatt frkonkurranse og konstant skalautbytte produksjonen. Avkastnngen tl den spesfkke faktoren vl være π = p x wn = p f ( n ) n f ( n )) (27) ( Antar fortsatt at det er full sysselsettng, altså at n + n 2 = n gjelder. Sden kaptalen nå er sektorspesfkk vl kke kaptaleerne kunne flytte kaptalen fra en sektor tl en annen. Så selv om det er høyere kaptalavkastnng en sektor, vl det kke bl kaptaloverførnger. Dette 2 betyr at r ( p, w) = r ( p2, w) kke lenger vl gjelde. Vl nå se på hva som skjer nnenfor Rcardo-Vner når prsen på den arbedsntensve varen øker, det vl s at p øker. Bruker først fgur 6 for å se på det grafsk. Fgur 6: Korttdsvrknng av økt prs på arbedsntensv vare

26 2 Verden av arbedskraftens grenseprodukt gr etterspørselkurvene etter arbedskraft. Bedrftene vl tlpasse seg der denne er lk lønnssatsen. Før WTO-medlemskapet, og dermed før tollsatsene på eksportvarer reduseres slk at det blr en prsøknng på den arbedsntensve varen, vl lønnen og allokerngen av arbedskraft bl gtt av skjærngspunktet mellom de to etterspørselskurvene. I punkt A vl n arbedere være ansatt arbedsntensv sektor og arbedere være sysselsatt kaptalntensv sektor. Lønnsnvået vl her være. Etter prsøknngen vl etterspørselskurven etter arbedskraft den arbedsntensve sektoren skfte utover. Dstansen mellom A og C delt på dstansen mellom A og ( n, n ) vl være den prosentvse prsøknngen. Det nye skjærngspunktet mellom etterspørselskurvene vl være B. Dette punktet gr at den nye lønnen vl være n, og at arbedsntensv sektor nå vl sysselsette arbedere og kaptalntensv sektor vl sysselsette arbedere. Arbedsntensv sektor vl altså sysselsette flere, mens kaptalntensv sektor vl redusere antall arbedere. Dette vl også s at arbedsntensv sektor vl produsere mer og kaptalntensv sektor vl produsere mndre når Vetnam blr medlem av WTO. Som en følge av den økte etterspørselen etter arbedskraft den arbedsntensve sektoren har lønnen økt. Det er vktg å legge merke tl at denne lønnsøknngen er mndre enn prsøknngen. Dette ser man fra fguren, hvor B lgger lavere vertkalt enn C. w 2 n 2 w n 2 Ønsker også å se hva som skjer med avkastnngen tl den spesfkke faktoren hver sektor når p øker. Dvderer begge sdene (27) med p, og derverer så dette uttrykket ( / p ) π n = n f ( n ) (28) Fra dette uttrykket ser jeg at sden økt fører tl økt n, så vl avkastnngen tl kaptal den arbedsntensve sektoren øke. Sden p øker med mer enn. Økt fører også tl redusert n sden p p 2 π / p som en følge av økt øker, betyr det at n π n + n 2 = n. Fra (28) ser jeg at dette gr redusert π / p, og dermed redusert 2 2 π 2. Effekten på reallønnngen er tvetydg. At den nomnelle lønnen har økt betyr at arbederne kan kjøpe mer av den kaptalntensve varen som har uendret prs. Samtdg så har prsen på den arbedsntensve varen økt mer enn lønnen. Om arbederne kjøper mye av denne varen, så vl reallønnen deres reduseres. Om arbederne kommer bedre eller verre ut avhenger altså av deres relatve konsum av de to varene.

27 22 På kort skt vl altså medlemskap WTO føre tl økt sysselsettng, og dermed høyere produksjon, arbedsntensv sektor, og redusert sysselsettng og produksjon kaptalntensv sektor. Dette vl presse den nomnelle lønnen opp, men lønnsøknngen vl være lavere enn prsøknngen på den arbedsntensve varen. Om arbederne kommer bedre eller verre ut avhenger derfor av deres konsumsammensetnng. Om de konsumerer mye av den kaptalntensve varen vl de på kort skt tjene på et medlemskap WTO. Om de konsumerer mye av den arbedsntensve varen vl de på kort skt tape på et medlemskap WTO. For eerne av kaptalen er det kortsktge resultatet entydg. Eerne av kaptal som er spesfkk for den arbedsntensve sektoren vl tjene og eerne av kaptal som er spesfkk for den kaptalntensve sektoren vl tape på et medlemskap WTO. Dette kan også ses fra fgur 7. På kort skt vl en prsøknng på den arbedsntensve varen føre tl at kaptalavkastnngen den arbedsntensve sektoren øker fra r tl K r, mens kaptalavkastnngen den kaptalntensve sektoren reduseres fra K r tl r 2. Fgur 7: Korttdsvrknng av økt prs på arbedsntensv vare Om man sammenlkner korttdsresultatet fra Rcardo-Vner-modellen og langtdsresultatet fra Heckscher-Ohln-Samuelson-modellen, er det tydelge lkheter og motsetnnger. Begge modellene predkerer at et medlemskap WTO vl føre tl økt produksjon av arbedsntensve varer, redusert produksjon av kaptalntensve varer og økt nomnell lønn Vetnam. På kort skt er det uskkert om reallønnen vl økes eller reduseres, mens det på lang skt er en klar

28 23 øknng reallønnen. Når det gjelder kaptalavkastnng så vl alle eerne av kaptal tape på lang skt ford kaptalavkastnngen vl reduseres. På kort skt vl eerne av kaptalen som er spesfkk for arbedsntensv sektor vnne og eerne av kaptalen som er spesfkk for kaptalntensv sektor tape.

29 24 4. Oljenntekter og potensell ressursforbannelse I 26 eksporterte Vetnam råolje for mer enn 7 mllarder amerkanske dollar. 6 Dette utgjorde over 2,5 % av verden av eksporten. De har også store oljereserver som kke er utnyttet. I følge Internatonal Herald Trbune er det snakk om 3 tl 33 mllarder fat oljereserver 7. Hvs jeg tar utgangspunkt en utvnnng på 4 fat pr dag vl Vetnam kunne produsere olje over 2 år. Vetnam produserte 4 fat pr dag 24. I 24 og 25 falt produksjonen ltt, men Energy Informaton Admnstraton 8 spår at landets utvnnng vl øke tl over 4 fat pr dag 28. Med tanke på at Vetnam søker å utvkle nye felt og øke produksjonskapasteten sn velger jeg å ta utgangspunkt denne mengden mne beregnnger. Det er kke veldg relevant her å fnne et nøyaktg estmat, men heller å fastslå om Vetnams oljeproduksjon vl være langvarg eller kortvarg. Vetnam foretar nvesternger for å øke utvnnngshastgheten, men selv med større produksjonskapastet vl Vetnam kunne utvnne olje lenge. Fra dette er det klart at råolje er og kommer tl å være en svært vktg eksportartkkel, og dermed også nntektsklde, for Vetnam, og at denne nntektsklden vl være langvarg. Denne eksporten kan potenselt få en stor vrknng på nærngsstrukturen landet og er derfor relevant for mn analyse selv om dsse vrknngene er uavhengg av medlemskapet WTO. Jeg vl nå se på vrknngene oljenntekter kan få for nærngsstrukturen over td. Jeg vl se på to sektorer, hvor den ene er konkurranseutsatt og den andre er skjermet. Den konkurranseutsatte varen kan kjøpes og selges på verdensmarkedet tl en prs bestemt på verdensmarkedet, p K. Vetnam er en lten økonom forhold tl verdensmarkedet, og landets kjøp og salg av konkurranseutsatte varer vl derfor kke kunne påvrke verdensmarkedsprsen. Skjermet sektor produserer varer og tjenester som kun kan produseres nnad landet. Prsen på de skjermede varene, nnenlandsk tlbud og etterspørsel. p S, vl derfor bestemmes av 6 lastet ned 4. jul 27 kl 7:7 7 lastet ned 7. jul 27 kl 3:6 8

30 25 Både de konkurranseutsatte varene og de skjermede varene produseres ved hjelp av arbedskraft og kaptal. Sden jeg ser på en lengre tdshorsont vl det være full kapastetsutnyttelse. Dette nnebærer at en økt bruk av nnsatsfaktorer den ene sektoren, og dermed økt produksjon denne sektoren, vl føre tl en redusert bruk av nnsatsfaktorer og redusert produksjon den andre sektoren. Denne sammenhengen er vst ved produksjonsmulghetskurven fgur 8, hvor produksjonsmulghetskurven er den nederste av de to kurvene. Fgur 8: Vrknng av oljenntekt Antar så at uten oljenntekter er Vetnams bruk av konkurranseutsatte varer lk dets produksjon av konkurranseutsatte varer. Da vl x = c, hvor er produksjonen K K x K konkurranseutsatt sektor og c K er konsumet av konkurranseutsatte varer. I skjermet sektor vl produksjonen alltd måtte være lk konsumet, altså vl x = alltd gjelde. er her S c S x S produksjonen av skjermede varer og c S er konsumet av skjermede varer. Uten oljenntekter vl lkevekten bl gtt av punkt A hvor ndfferenskurven tangerer produksjonsmulghetskurven. Her blr det produsert og konsumert av den x K c K

31 26 konkurranseutsatte varen. Produksjonen og konsumet av den skjermede varen vl være x S og c S. Det relatve prsforholdet vl punkt A være p p S K. Med oljenntekter vl konsummulghetene utvdes, og den øverste kurven fgur 8 vser konsummulghetskurven med oljenntekter. Det er nå mulg å konsumere mer av den konkurranseutsatte varen enn man produserer selv. I fguren er størrelsen på oljenntekten z, og den vertkale avstanden mellom ethvert punkt på konsummulghetskurven og produksjonsmulghetskurven vl være z. Konsumet av den konkurranseutsatte varen er nå gtt av c x z, mens lkevektsbetngelsen for skjermet sektor fortsatt er x = c. Den K = K + S S nye lkevekten gs av punkt B, hvor den nye konsumenttlpasnngen blr. Under antagelsen om at begge varer er normale, så vl dette punktet lgge nordøst for A. Dette mplserer at det vl bl konsumert mer av begge varer ford landet har bltt rkere. Det vl her bl konsumert c K konkurranseutsatte varer og c S skjermede varer. Den nye produksjonstlpasnngen gs av punkt C. Sden konsumet må være lk produksjonen skjermet sektor så lgger dette punktet loddrett under B. Når konsumet øker må også produksjonen øke. Dette betyr gjen at produksjonen av den konkurranseutsatte varen må reduseres ford det har bltt overført arbedskraft tl den skjermede sektoren. Det blr punkt B produsert x K av den konkurranseutsatte varen og x S av den skjermede varen. På grunn av valutagaven oljenntekten gr, vl konsumet av den konkurranseutsatte varen være høyere enn produksjonen, c > K x K. Det nye prsforholdet vl nå være p p S K, hvor p p S K p > p S K. Sden p K er gtt fra verdensmarkedet må dette bety at prsen på skjermede produkter har økt, og dermed at realvalutakursen har appresert. Prsøknngen på skjermede varer følger av den økte etterspørselen etter dsse varene. Med økte prser blr det mer lønnsomt å produsere og produsentene vl etterspørre mer arbedskraft. For å få overført arbedskraft fra den konkurranseutsatte sektoren må lønnngene øke, noe som gr lavere lønnsomhet og dårlgere konkurranseevne den konkurranseutsatte sektoren. I skjermet sektor vl de økte lønnsutgftene overføres tl prsen på varen, slk at prsene vl øke mer enn lønnngene. Ser altså at det endrede prsforholdet som følger av oljenntektene er nøkkelen bak den endrede nærngsstrukturen. Valutagaven

32 27 oljenntektene gr vl tllegg tl effektene den gr ndrekte på nærngsstrukturen, g en drekte effekt på handelsbalansen. Hvs økonomen utgangspunktet har en balansert utenrkshandel, vl valutagaven g et overskudd på denne. Dette vses fgur 9. De kombnasjoner av lønnsnvå og etterspørsel som gr balansert utenrkshandel gs av lnjen H og de kombnasjonene av lønnsnvå og etterspørsel som gr full sysselsettng gs av lnjen S. Det vl altså være balanse utenrkshandelen langs H og full sysselsettng langs S. Skjærngspunktet mellom handelsbalansen, H, og full sysselsettngslnjen, S, gr den samlede etterspørselen (som er summen av etterspørselen etter skjermede varer og etterspørselen etter konkurranseutsatte varer), e, og det lønnsnvået, w, man vl få når det både er full sysselsettng og balanse utenrkshandelen. Med oljenntekter vl man få et handelsoverskudd og handelsbalanselnjen vl skfte fra aggregert etterspørsel og høyere lønnsnvå. H tl H. Dette vl føre tl større Fgur 9: Handelsbalanse og sysselsettng Klde: Norman (993) Det er kke gtt at det er negatvt at nærngsstrukturen endrer seg. Selv om det er omstllngskostnader for enkeltndvder (både bedrftseere og arbedstakere) på kort skt, så vl man på grunn av økte konsummulgheter komme bedre ut på lengre skt. Dette ser man tydelg fgur 8 ved at man havner på en ndfferenskurve lenger ut dagrammet med oljenntekter enn uten oljenntekter. Problemene oppstår først når oljenntektene bortfaller. Sden olje er en kke-fornybar ressurs, så vl dette skje før eller sden.